Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

7 Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 1996 og 1. halvår 1997

Innledning

I 1995 hadde Nordisk Råd to ordinære sesjoner og en ekstraordinær sesjon. Vedtakene på disse møtene resulterte i at Rådet fra og med 1. januar 1997 har fått en organisasjonsstruktur med tre store utvalg (Norden, Europa og Nærområdene) og et presidium som har fått styrket sin ledelsesfunksjon. Det partipolitiske samarbeid i Nordisk Råd er dessuten blitt styrket, bl.a. ved at partigruppene i Nordisk Råd i langt større grad enn tidligere fremmer forslag og forbereder saker før de behandles i Rådets utvalg og presidium. Samtidig ble det besluttet at Rådet skulle ha en årlig sesjon fra og med 1996 i stedet for to som tidligere. Den årlige sesjon er om høsten. Dette førte til at Regjeringen etter samråd med Stortinget besluttet å endre avgivelsestidspunktet for meldingen om nordisk samarbeid. Den vil heretter bli avgitt om høsten. Det samme vil gjelde delegasjonens rapport. Den siste melding fra Regjeringen ble avgitt i januar 1996. Den nordiske samarbeidsminister (Gunnar Berge) ga den 22. oktober 1996 en kompletterende redegjørelse om det nordiske samarbeidet. På grunn av overgang fra gammelt til nytt rapporteringstidspunkt, vil den foreliggende rapport dekke hele året 1996 samt første halvdel av 1997.

I rapporten om "Det nordisk samarbeidet - internasjonalisering og effektivisering" fra 1990 ble det slått til lyd for at det utenrikspolitiske element burde inndras sterkere i Rådets arbeid. Høsten 1992 ble den første utenrikspoltitiske redegjørelse holdt på Rådets sesjon, forøvrig av den norske utenriksminister. I 1993 ble Den nordiske samarbeidsavtalen (Helsingforsavtalen) endret for å inkludere et utenrikspolitisk samarbeid. Nordisk Råd styrket sine kontakter med baltiske parlamentarikere og med parlamentarikere i nord-vestre deler av Russland. Samtidig opprettet Nordisk Ministerråd et arbeidsprogram for Nordens nærområder.

En betydelig del av Rådets arbeid har i 1996 og 1997 vært fokusert på regjeringskonferansen i EU. I mars 1996 ble det holdt en Europakonferanse i København med deltakelse bl.a. av de nordiske lands statsministre. Formålet var å klarlegge de saker som anses være politisk vesentlige i Norden. Hovedsakene som ble tatt opp var sysselsetting, miljø og forbrukerspørsmål, samt spørsmål vedrørende demokrati og åpenhet. De nordiske EU-lands regjeringer ble oppfordret å arbeide aktivt for disse sakene under regjeringskonferansen. I februar 1997 arrangerte Europautvalget en høring for å følge opp regjeringskonferansen med bl.a. deltakelse av forhandlerne for de nordiske medlemsland. Forbrukerspørsmål ble ytterligere drøftet mellom Europautvalget og Kommisjonen i juni. Delegasjonen kan konstatere at Nordisk Råd er en viktig informasjonskilde om den politiske utvikling i EU og et av de få fora hvor norsk politisk syn kan bli gjort gjeldende overfor EU. Delegasjonen vil, med bakgrunn i flere møter, dessuten fremholde at det er et stort behov for å informere om EØS-avtalen.

De utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske aspekt i Nordisk Råds arbeid har fortsatt i 1996 og 1997. Erkjennelsen av at sikkerhet er avhengig av langt flere elementer enn den tradisjonelle militære side, har ført til at det sikkerhetspolitiske begrep etterhvert er blitt utviklet til å omfatte element som sosial utvikling, bevaring av miljøet og en sunn økonomisk utvikling dvs. "myk sikkerhet". I kontakt med Nordens nærområder vil nettopp Nordisk Råd kunne være et viktig instrument i kunnskapsoverføring og demokratibygging. Et eksempel er det arbeid som gjøres i en arbeidsgruppe nedsatt av Nærområdeutvalget og som skal utarbeide en rapport om barns situasjon i Nordens nærområder. Norden vil for sin del kunne dra nytte av det omfattende kulturelle liv disse områder har. På sikt vil samarbeidet kunne skape grunnlaget for økt gjensidig handel og økonomisk samarbeid. Delegasjonen anser at en styrking av samarbeidet mellom Nordisk Råd og nærområdene kan fremme stabilitet både i Østersjøområdet og i Barentsregionen. Delegasjonen vil også innenfor rammen av det etablerte samarbeid mellom Norden og nærområdene fortsette å fremme de bilaterale kontakter for derved å styrke samarbeidet mellom disse områder og Norge.

Nordisk Råd har dessuten deltatt aktivt i arbeidet med å etablere Arktisk Råd som er en paraplyorganisasjon for regjeringssamarbeidet. Arktisk Råd ble dannet i september 1996. Den faste komite med parlamentarikere fra den arktiske region har observatørstatus i Rådet. Den tredje parlamentarikerkonferanse om arktisk samarbeid vil bli holdt i Russland i april 1998.

På grunnlag av to medlemsforslag fra henholdsvis den venstresosialistiske gruppe og den konservative gruppe, besluttet Rådet på sin sesjon i november 1996 etter forslag fra presidiet at det i løpet av 1997 skulle holdes en konferanse om sikkerhet i Norden og Nordens nærområder. Konferansen vil bli holdt i Helsingfors august 1997 med deltakere fra både parlamentsiden og regjeringssiden i Norden, Baltikum og Russland. Konferansen som er den første Rådet arrangerer på dette området, vil markere at det nordiske samarbeidet både omfatter og er en del av det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid. Denne utvikling underbygges også av det faktum at Norge som formannskapsland i Nordisk Ministerråd ønsker å gi en redegjørelse om det nordiske samarbeide om militære fredsoperasjoner på Rådets sesjon høsten 1997. Delegasjonen finner det positivt at det sikkerhetspolitiske område nå kommer med i det nordiske samarbeidet.

Nordisk Råd arrangerte i mars 1997 i Stortinget en temakonferanse om nordisk kultur under internasjonalt press. Konferansen tok bl.a. utgangspunkt i UNESCOs rapport "Vår skapende mangfoldighet" med vekt på at landene utvikler seg til å bli flerkulturelle med de utfordringer som dette medfører. Delegasjonen konstaterer at oppfølgingen av konferansen skjer med sikte på en avsluttende debatt på Rådets sesjon i Oslo høsten 1998.

Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 1997 Berit Brørby Larsen delegasjonsleder

RÅDETS ORGANISASJON

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer, samt rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av Rådet og fremlegger forslag til beslutninger for Rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning om sin virksomhet, og budsjettforslag og virksomhetsplan for det kommende året.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen består av Nordisk Råds 87 valgte medlemmer samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på høsten.

Plenarforsamlingen er Rådets høyeste besluttende organ, og vedtar rekommandasjoner, uttalelser og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.

Presidiet

Nordisk Råds presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer, som utses av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for Rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen, i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Nordisk Råd har tre utvalg: Nordenutvalget, Europautvalget og Nærområdeutvalget. Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings-, og ministerrådsforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjettet, samt saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som Presidiet vedtar på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentanter utgjør landets delegasjon i Nordisk Råd. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter.

Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 5 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppen, Midtengruppen, Den konservative partigruppen og Den venstresosialistiske partigruppen. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i Rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt egen partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvaret for møtene, og i 1997 har Norge formannskapet i Ministerrådet.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministeren har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Grete Knudsen er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og samarbeidsministerens sekretariat.

DELEGASJONENS SAMMENSETNING

Den 24. oktober 1995 valgte Stortinget følgende delegasjon:

  1. Stortingsrepresentant Berit Brørby Larsen

  2. Stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland

  3. Stortingsrepresentant Ranveig Frøiland

  4. Stortingsrepresentant Erik Dalheim

  5. Stortingsrepresentant Karin Lian

  6. Stortingsrepresentant Eirin Faldet

  7. Stortingsrepresentant Anneliese Dørum

  8. Stortingsrepresentant Ulf Guttormsen

  9. Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

  10. Stortingsrepresentant Ragnhild Queseth Haarstad

  11. Stortingsrepresentant Peter Angelsen

  12. Stortingsrepresentant John Dale

  13. Stortingsrepresentant Anders Talleraas

  14. Lagtingspresident Jan P. Syse

  15. Stortingsrepresentant Siri Frost Sterri

  16. Stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde

  17. Stortingsrepresentant Paul Chaffey

  18. Stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik

  19. Stortingsrepresentant Solveig Sollie

  20. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen

Ved delegasjonens konstituering ble Johan J. Jakobsen og Berit Brørby Larsen valgt til henholdsvis leder og nestleder. Til delegasjonens arbeidsutvalg ble for øvrig valgt Kjell Magne Bondevik, Ranveig Frøiland, Carl I. Hagen, Kjellbjørg Lunde og Jan P. Syse.

Ved avslutningen av den 47. sesjon i Kuopio foretok plenarforsamlingen valg av medlemmer til Rådets organer i samsvar med de nye bestemmelsene i Rådets arbeidsordning. Valgene foregikk etter nominering fra de nordiske partigruppene og innstilling fra Rådets valgkomite. De norske medlemmene ble valgt som følger:

Presidiet (13 medlemmer):

Larsen, Berit Brørby, (A)

Lunde, Kjellbjørg, (SV)

Syse, Jan P., (H)

Nordenutvalget (30 medlemmer):

Bondevik, Kjell Magne, (KrF) leder

Dørum, Anneliese, (A)

Guttormsen, Ulf, (A)

Jakobsen, Johan J., (Sp)

Lian, Karin, (A)

Sollie, Solveig, (KrF)

Sterri, Siri Frost, (H)

Europautvalget (22 medlemmer):

Chaffey, Paul, (SV) nestleder

Dale, John, (Sp)

Faldet, Eirin, (A)

Hagen, Carl I., (FrP)

Jagland, Thorbjørn, (A)

Talleraas, Anders, (H)

Nærområdeutvalget (22 medlemmer):

Angelsen, Peter, (Sp)

Dalheim, Erik, (A)

Frøiland, Ranveig, (A) nestleder

Haarstad, Ragnhild Queseth, (Sp)

Kontrollkomiteen (5 medlemmer):

Dalheim ,Erik ( A )

Valgkomiteen (7 medlemmer):

Lunde, Kjellbjørg ( SV)

Sollie, Solveig (KrF)

Talleraas, Anders ( H )

Stortinget valgte den 4. november 1996 følgende delegasjon til Nordisk Råd:

  1. Stortingsrepresentant Berit Brørby Larsen

  2. Stortingsrepresentant Tom Thoresen

  3. Stortingsrepresentant Ranveig Frøiland

  4. Stortingsrepresentant Erik Dalheim

  5. Stortingsrepresentant Karin Lian

  6. Stortingsrepresentant Eirin Faldet

  7. Stortingsrepresentant Anneliese Dørum

  8. Stortingsrepresentant Ulf Guttormsen

  9. Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

  10. Stortingsrepresentant Ragnhild Queseth Haarstad

  11. Stortingsrepresentant Peter Angelsen

  12. Stortingsrepresentant John Dale

  13. Stortingsrepresentant Anders Talleraas

  14. Lagtingspresident Jan P. Syse

  15. Stortingsrepresentant Siri Frost Sterri

  16. Stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde

  17. Stortingsrepresentant Paul Chaffey

  18. Stortingsrepresentant Kjell Magne Bondevik

  19. Stortingsrepresentant Solveig Sollie

  20. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen

Ved delegasjonens konstituering ble Berit Brørby Larsen og Johan J. Jakobsen valgt til henholdsvis leder og nestleder. De øvrige medlemmene i arbeidsutvalget ble gjenvalgt. Tom Thoresen gikk inn i Europautvalget, de andre medlemmene fortsatte som tidligere i sine respektive utvalg.

Ved avslutningen av den 48. sesjon i november 1996 foretok plenarforsamlingen valg til Rådets organer, etter nominering fra de nordiske partigrupper og innstilling fra valgkomiteen. De norske medlemmene fortsatte i sine respektive utvalg. Plenarforsamlingen valgte også medlemmer til Nordisk investeringsbanks kontrollkomite (perioden 1. mai 1997-30. april 1999). Fra Norge ble Anders Talleraas innvalgt. Likeså ble det foretatt valg av medlemmer og varamedlemmer til styret for Nordisk Kulturfond for årene 1997 og 1998. Fra Norge ble Karin Lian valgt som medlem og Ragnhild Queseth Haarstad varamedlem.

På grunn av forfall til 48. sesjon møtte varamedlemmene Ragna Berget Jørgensen (A), Anne Enger Lahnstein (Sp) og Jan Petersen (H).

Den 4. februar 1997 ble det foretatt suppleringsvalg til delegasjonen etter at Ranveig Frøiland gikk inn i regjeringen som olje- og energiminister. Stortingsrepresentant Sigbjørn Johnsen ble valgt inn i delegasjonen og tok plass i Nærområdeutvalget. Erik Dalheim ble valgt inn i delegasjonens arbeidsutvalg og etterfulgte Ranveig Frøiland som nestleder i Nærområdeutvalget.

NORDISK RÅDS 48. SESJON Statsministrenes redegjørelse

Ved åpningen av Nordisk Råds 48. sesjon ga statsminister Thorbjørn Jagland, i egenskap av formann for de nordiske statsministrene, en redegjørelse for Rådet.

Han understreket innledningsvis at Norge vil ta over det nordiske formannskapet i 1997 med den klare overbevisning om at det nordiske fellesskapet er viktigere enn noen gang tidligere. Det norske formannskap vil aktivt følge opp de siste års reformarbeid, og hovedretningslinjen vil være at alle Ministerråd skal arbeide videre med prosjekter som vektlegger nordisk nytte.

Jagland pekte imidlertid på noen hovedområder der Norge mener det er nødvendig med klarere profil og nye initiativ.

Hans første punkt var at vi enda klarere skal holde fram Norden som modell og verksted for samarbeid mellom land i det nye Europa.

Han minnet om at i Bosnia skjer det historiske at en nordisk styrke, med deltakelse fra Polen og med bidrag fra de baltiske stater, deltar i en fredsbevarende operasjon under NATO-kommando. Her har de nordiske land lagt kimen til noe nytt og viktig.

I forhold til Nordens nærområder varslet den norske statsministeren at man ville foreta en særlig gjennomgang av hvordan man kan stimulere de frivillige organisasjonene til å engasjere seg i nettverksbygging, og foreslo at det utarbeides et samarbeidsprogram mellom Ministerrådet og de frivillige organisasjonene, der en særlig fokuserer på denne problemstillingen.

Det neste hovedpunkt i det norske formannskapets arbeid vil være å prioritere en videreutvikling av ungdomssamarbeidet i Norden - og mellom Norden og nærområdene, sa statsminister Jagland og varslet økt innsats på dette feltet i forbindelse med budsjettet for 1998.

Han lovte også å følge opp de forpliktelser de nordisk land hadde gitt på verdenskongressen om seksuell utnytting av barn i Stockholm i august 1996. Han uttalte at man i 1997 vil samle faglig ekspertise på dette området, utveksle erfaringer og søke å samordne nordiske innspill i internasjonal sammenheng.

Samråd om europeiske spørsmål som kommer opp i EU/EØS-sammenheng, og i etterhånd følge dette opp i lovgivningsamarbeid, vil være en prioritert oppgave for det norske formannskapet, uttalte han.

På miljøområdet opplyste Jagland at det vil bli utarbeidet en miljøstrategi med særlig oppmerksomhet omkring miljøskadelige stoffer i produkter og avfall. Fra norsk side ville man i løpet av 1997 ta initiativ til en løpende diskusjon om både energi og miljøspørsmål, ikke minst i forbindelse med de viktige klimaforhandlingene.

Avslutningsvis kom statsminister Jagland inn på den samiske befolkning, som også hører med i den nordiske kretsen og foreslo at de observatør- og konsultasjonsordningene som er etablert blir etterprøvet og at samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge blir sikret nordisk finansiering.

Generaldebatten

Rådets president Knud Enggaard påpekte at reformene i rådets arbeid har brakt større vitalitet og spenstighet inn i det nordiske samarbeide. Mellom de årlige sesjonene økes farten i samarbeidet med blant annet temakonferansene, og Enggaard mente at Europakonferansen våren 1996 viste at arbeidsformen er fruktbar. Enggaard ønsket velkommen statsminister Jaglands budskap om at også Forsvaret tas med i samarbeidet. Han pekte videre på det tette samarbeide mellom de Nordiske land, kulturelt og økonomisk gjennom EU/EØS, og miljøsamarbeidet i Østersjøområdet og Barentsregionen. Han mente at de frivillige organisasjoners rolle må styrkes og koordineres med annen innsats i nærområdene.

Et Norden som samler kreftene blir synlig i de internasjonale organisasjoner - EU, Arktisk Råd, OSSE og FN. Enggaard påpekte til slutt Nordisk Råds rolle som stimulans og inspirasjonskilde i de mange nettverk og mer eller mindre uformelle kontakter som kjennetegner det nordiske samarbeide.

I sitt innlegg nevnte også statsminister Poul Nyrup Rasmussen reformene og mente at blant annet Europakonferansen viste at Nordisk Råd hadde tilpasset seg den nye situasjonen. Han fremhevet det nordiske samarbeidet om IFOR i Bosnia, og talte for en fortsatt innsats her, også etter mandatperioden. Statsminister Nyrup Rasmussen minnet om de forskjellige roller de forskjellige medlemmene av Nordisk Råd har i forhold til NATO, EU osv, og understreket båndene til de land som ikke er med i EU, både de nordiske og de baltiske. Han understreket at når det gjaldt utvidelse av EU og NATO stiller alle land likt, og det er rent objektive kriterier som avgjør utviklingen. Han avsluttet med å peke på at et likeverdig nordisk samarbeid basert på samhold og felles kultur er Nordens sterkeste aktivum i en global og europeisk verden.

Statsminister Paavo Lipponen fremhevet den nordiske velferdsmodellen, men påpekte også behovet for likevekt i statshusholdningen. Han betonet det energipolitiske samarbeidet og håpet på et snarlig felles energiprogram. I forhold til nærområdene pekte han på utviklingen med samordning av innsatsene i Østersjøen, Barents og Arktis. EUs innsats i nærområdene, hvis utgangspunkt Lipponen mente stemmer godt overens med vårt eget, burde forsterkes. Han understreket miljøsamarbeidets rolle, både i forhold til nærområdene, internt i Norden og i forhold til Europa. De nye arbeidsformene i rådet medførte ny dynamikk, mente Lipponen og i takt med dette kommer nytt innhold ettersom landene blir vant til å samarbeide innen EU- og EØS-relaterte spørsmål. Han påpekte at EUs utvidelse østover støttes av alle de nordiske land, og uttrykte også et håp om en felles nordisk linje blant EU-medlemmene når det gjelder ØMUs tredje fase.

Utenriksminister Lena Hjelm-Wallén (for statsminister Göran Persson) påpekte også at samarbeidet hadde fått en ny dynamikk. Den nordiske politikken er for Sverige en del av den europeiske helhetspolitikken, og hun påpekte at samarbeidet om Schengenavtalen er et godt eksempel på hva som kan oppnås gjennom nordisk enighet og samarbeid. Hun påpekte de nordiske lands medansvar for stabiliteten, miljøet og den økonomiske og sosiale utviklingen i nærområdet, og at innsatsene i området samordnes. Til avslutning lanserte hun et forslag om en felles analyse av den budsjettsanering som de nordiske land, utenom Norge, har gjennomført, for å finne ut hvordan vi kan unngå en lignende situasjon i framtiden.

Statsminister David Oddsson understreket verdien av at finsk og islandsk språk blir tatt i bruk i større grad i det nordiske samarbeidet, men påpekte likevel viktigheten av å lære nabolandsspråkene. Han uttrykte et ønske om en hurtig oppbygging av det arktiske samarbeidet, slik man hadde sett det når det gjaldt nærområdesamarbeidet. Han påpekte de baltiske lands raske integrasjonsprosess i det internasjonale samfunn, og det er, mente Oddsson, ingen argumenter for at de baltiske lands medlemskap i NATO skulle være en trussel mot stormakten Russland.

Lantrådet Roger Jansson påpekte Østersjøsamarbeidets viktige rolle for å skape en fredelig, stabil og demokratisk utvikling i nærområdet, gjennom å skape forutsetninger for økt grad av fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Spesielt B-7 samarbeidet mellom 7 øysamfunn i Østersjøen var et viktig virkemiddel her, mente Jansson.

Landsstyremedlem Marianne Jensen rettet fokus spesielt mot hvordan det nordiske samarbeidet kan forbedre de økonomiske utviklingsmuligheter i Arktis, og påpekte viktigheten av aksept for bærekraftig utnyttelse av de levende ressurser. Det er av essensiell betydning at landene fulgte de prioriteringer og beslutninger truffet innen det nordiske samarbeidet også når de beveger seg inn i EU.

Lagmand Edmund Joensen påpekte viktigheten av at de selvstyrende områder var representert i fora der saker som angår dem blir behandlet. Han tok opp programmet for det nordiske fiskerisamarbeidet som han mente var svært ambisiøst, og imøteså at det ble tatt høyde for dette ved fremtidige budsjettbehandlinger.

Dorte Bennedsen (den sosialdemokratiske gruppens talsmann) påpekte at Norden ikke er et alternativ til, men en del av Europa, og at det nordiske samarbeidet etter reformene skal fortsette til gavn for borgerne og med henblikk på å påvirke den europeiske utviklingen. Nordisk Råds Europautvalg skal ikke være et organ for forbehandling av EU-saker, men en møteplass for parlamentarikere som kan drøfte felles nordiske politikkformuleringer. Den sosialdemokratiske gruppe har arbeidsløsheten som den fremste prioritet, og selv om ansvaret for å løse dette problemet ligger hos hvert enkelt land, hevdet hun at effekten av innsatsen blir klart større om den koordineres mellom de nordiske land. Hun avsluttet med å påpeke at ansvaret for en videreutvikling og fornyelse av samarbeidet hviler på partigruppene i rådet.

Geir H. Haarde (den konservative gruppens talsmann) fremholdt at organisasjonsendringene hadde medført en bedre politisk effekt av Rådets arbeid, men når det gjaldt raske politiske reaksjoner var det fremdeles behov for forbedring. Han påpekte at det er av avgjørende betydning for den konservative gruppen at endringene i organisasjonen også førte til besparelser.

Olof Johansson (midtengruppens talsmann) påpekte at kultur- og verdifellesskapet i Norden er viktig, og bør bevares og utvikles, blant annet gjennom muligheten til å se nabolandenes fjernsynskanaler, økt folkelig samarbeide mellom frivillige organisasjoner og ikke minst ungdomsorganisasjoner. Han trakk frem flyktningepolitikken som et område der en økt samordning er påkrevet. Johansson mente videre at nærområdesamarbeidet er viktig for økt stabilitet i området, og at samarbeidet med Baltisk Forsamling bør opprettholdes. Han påpekte også det nordiske samarbeidets rolle innen sikkerhets- og forsvarspolitikken når det gjelder lavintensive sikkerhetspolitiske risikoer.

Jarmo Wahlström (den venstresosialistiske gruppens talsmann) advarte mot blokkdannelse som nedprioriterte det nordiske samarbeidet i forhold til EU. Norden kan fungere som et springbrett for at de nordiske verdiene kan spres til EU og internasjonalt. Partigruppen stilte seg positiv til forslaget om å utarbeide en redegjørelse om sysselsettingspolitikken, og Wahlström minnet om at de nordiske lands erfaringer med felles arbeidsmarked er betydelig større enn EUs.

John Dale (Midtengruppen) reagerte på statsminister Jaglands beskrivelse av Schengenavtalen, men var sikker på at de andre nordiske land ikke ville utfordre passfriheten om ikke Norge gikk med. De nordiske velferdsstater var under press, mente Dale og mente det var viktig å beholde styringsredskapene.

Ole Stavad (Den sosialdemokratiske gruppen) påpekte at løftet fra de nordiske EU-medlemmer om å bevare passfriheten innebar å finne en felles løsning for de nordiske land. Denne løsningen var funnet, sa han og nå var det opp til landene å avgjøre om man ønsker å delta.

Kjellbjørg Lunde (Den venstresosialistiske gruppen) uttrykte at det er blitt større forskjeller mellom folk i de nordiske land i de siste år, og pekte på markedstilpassingen som et av vilkårene for dette. Hun rettet også oppmerksomheten mot miljøpolitiske saker, og spesielt de nye direktivene om tilsettingsstoffer og genteknologi i matvarer. Hun påpekte at det var viktig å samarbeide for å påvirke prosessen innen EU for å unngå negative følger av direktiver.

Ragnhild Queseth Haarstad (Midtengruppen) rettet blikket mot Kola og miljøproblemene der, og påpekte at det hastet med å iverksette opprensingstiltakene statsminister Jagland hadde nevnt. Hun uttrykte spesielt bekymring for utbygging av atomkraften på Kola og den dramatiske situasjonen ved Majak-verkene.

Utenriks- og sikkerhetspolitisk redegjørelse og debatt

Den finske utenriksminister Tarja Halonen, innledet den utenriks- og sikkerhetspolitiske debatt med en redegjørelse på vegne av alle de nordiske land. Hun fremholdt at de nordiske lands posisjon i Nord-Europa og rundt Østersjøen gir et godt grunnlag å bygge på. Samarbeidet i EU-spørsmål har utviklet seg positivt. I Brussel skjer det en aktiv utveksling av informasjon mellom de nordiske EU- og EØS-landene, hvori inndras også andre viktige internasjonale spørsmål. Det felles arbeid for å bevare den nordiske passunionen har vært vellykket i forhandlingene om Schengenavtalen.

Hun pekte på at i EUs regjeringskonferanse har åpenhet, likestillingsspørsmål, miljø og sysselsetting blitt ført frem av de nordiske landene. Disse spørsmålene har fått godt fotfeste i konferansen. Andre spørsmål som er blitt tatt opp er bærekraftig utvikling og arbeidsløshetsproblematikken. Vedrørende utenriks- og sikkerhetspolitikken har Finland og Sverige i fellesskap tatt et initiativ der grunntanken er at EU skal få en større kapasitet til krisehåndtering.

Vedrørende EUs utvidelse og de baltiske landene konstaterte Halonen at alle de nordiske EU-landene aktivt har fremholdt at forhandlingene må innledes samtidig med alle søkerlandene, hvilket er spesielt viktig for de baltiske landene og utviklingen i hele Østersjøregionen. Det nordisk-baltiske samarbeid har vært vellykket og har i tillegg hatt en stor betydning i etableringen av samarbeidet mellom de baltiske land.

Russlands situasjon er av avgjørende betydning for stabiliteten i vår verdensdel og landet bør derfor integreres i samarbeidet i Europa. Samarbeidet med Russland bør støttes både i EU, Europarådet og regionale organisasjoner som Østersjørådet og Barentsrådet. Østersjøsamarbeidet holder på å bli viktigere. Statsministermøtet i Visby ga Østersjørådet den høye politiske profil som rådet trenger som et verktøy for opprettholdelsen av sikkerhet og stabilitet i Nord-Europa. Det arktiske samarbeidet har dessuten tatt et stort steg fremover, i og med dannelsen av Arktisk Råd.

Halonen opplyste at Norden har tatt over formannsskapet i bl.a. Barentsrådet, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), hvilket gir økte påvirkningsmuligheter. I 1997 får også Østersjørådet nordisk formannskap.

De nordiske land har konstatert at de er klar til, i fellesskap, å delta i den fredsbevarende operasjonen i Bosnia etter at IFOR-mandatet har løpt ut. I FN har de nordiske land fortsatt å samarbeide nært, slik at Danmark, Finland og Sverige har forsøkt å tilpasse de nordiske synspunktene til den felles EU-koordinering. At Sverige ble innvalgt i FNs Sikkerhetsråd var en stor fremgang for det felles nordiske arbeidet i FN.

Ole Stavad, Den sosialdemokratiske gruppes talsmann, innledet debatten med å vise til Rådets Europakonferanse i mars samme år og at regjeringene hadde fulgt opp de krav Rådet satte med hensyn til å ta opp sysselsetting, miljø, åpenhet og demokrati i EUs regjeringskonferanse. Han antok at de traktatendringsforslag som var fremført av de nordiske EU-land også ville bli synlige i det endelige resultat. Stavad stilte spørsmål om de nordiske lands regjeringer hadde koordinert godt nok sine utspill vedrørende sysselsetting, miljø, åpenhet og demokrati eller var den enkelte regjering mest opptatt med å være først til å lansere et forslag. Hadde dette skjedd til fortrengsel for å sikre en tilstrekkelig nordisk samklang i overensstemmelse med Rådets konferanse? Han berørte også de forbrukerpolitiske problemer som både EU- og EØS-land står overfor ved vedtak etter reglene for det indre marked.

Stavad tok også opp kritikk som var fremmet i Rådets avis "Politikk i Norden" om påstått mangel på koordinering av innsatsene i Østersjøsamarbeidet. Han anså at slike problemer burde tas opp og løses i all vennskapelighet. Derved vil man også kunne nå bedre resultater. Stavad etterlyste også en reaksjon fra de to EØS-land og de selvstyrende områder hvorvidt man følte seg tilstrekkelig inntrukket i koordineringsarbeidet vedrørende EU-saker.

Johan J. Jakobsen, talsmann for Midtengruppen, anså at det er en styrke for det nordiske samarbeidet at Nordisk Råd nå kan drøfte utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Han viste til at de nordiske land har valgt ulike sikkerhetspolitiske løsninger og at landene også har valgt ulike samarbeidsløsninger til EU. Dette viser et stort behov for samarbeid på disse områdene. Bare et tett samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området kan hindre at Norden blir splittet opp.

De nordiske lands ulike tilknytningsformer til EU setter rammer for det nordiske samarbeidet. Men gjennom det nordiske samarbeidet kan de land som står utenfor EU få innblikk i EUs beslutningsprosesser. Tilsvarende kan de nordiske EU-land få frem fellesnordiske synspunkter i internasjonale fora gjennom de land som ikke er EU-medlemmer. Lovgivningssamarbeidet peker seg også ut som et fellesnordisk interessefelt.

Jakobsen understrekte videre at utvidelsen av NATO ikke bare berører de tre NATO-land, men også de to andre nordiske land fordi denne prosessen vil påvirke den sikkerhetspolitiske situasjon i hele Europa. Han fremholdt at Midtengruppen legger vekt på at utvidelse av alliansen østover må bidra til økt stabilitet og sikkerhet i Europa og at nye delelinjer i Europa må unngås. Samarbeid innen rammen for Partnerskap for fred kan bidra til dette. De nordiske land bør dessuten nå, mer samlet enn tidligere, gå inn for å styrke OSSE som et operativt verktøy for avspenning og konfliktløsning, og etablere et tettere samarbeid mellom NATO og OSSE. Han fant det gledelig at på ett viktig område har det nordiske samarbeidet fått en ny giv, nemlig på det forsvarspolitiske område.

Geir Haarde, Den konservative gruppes talsmann, poengterte at Rådet nå ikke bare kan diskutere sikkerhetspolitikk, men Rådet kan fremme sitt syn og komme med konkrete anbefalinger om tiltak til medlemslandenes regjeringer. Rådet bør nå bruke denne muligheten. Den viktigste saken vedrørende sikkerhet i Norden, er utvidelsen av NATO. Han anså at de nordiske NATO-land har et spesielt ansvar for at de nå frie nasjoner i Øst-Europa, herunder de baltiske stater, kan få oppfyllt sitt ønske om medlemskap i NATO. Samtidig må det bli økt samarbeid med Russland på alle områder, og russerne må få forsikringer om at samarbeidet innenfor NATO ikke innebærer noen trussel. Geir Haarde viste til at Den konservative gruppen har fremmet et medlemsforslag om sikkerhetspolitikk.

Paul Chaffey, Venstresosialistiske gruppes talsmann, fant det positivt at Rådet nå ønsker å trekke forsvarsministrene inn i det nordiske samarbeidet samt at Rådet vil arrangere en sikkerhetspolitisk konferanse. Dette er saker som gruppen i en tid har arbeidet for å gjennomføre.

Chaffey stilte seg tvilende til det konservative forslag om sikkerhetspolitikk hvor bl.a. de tre nordiske NATO-land blir oppfordret til arbeide for en utvidelse av NATO mot øst. Det vesentlige etter hans oppfatning, er hvordan man kan integrere Russland i felles løsninger som omfatter alle land. Han satte dessuten et spørsmålstegn ved viljen til å gi reelle sikkerhetsgarantier til de nye landene som skal inn i NATO. Et kompliserende element er NATOs atomvåpenstrategi. En utvidelse av NATO stiller også det spørsmål om hvor Vest-Europas grense egentlig går. Dette kan i seg selv skape komplikasjoner.

Ellers i debatten deltok fra norsk side utenriksminister Bjørn Tore Godal, miljøvernminister Thorbjørn Berntsen, Kjell Magne Bondevik, Ranveig Frøiland, Ragna Berget Jørgensen, Jan Petersen og Jan P. Syse.

PRESIDIET OG UTVALGENES SAKSOMRÅDER

Presidiet

Nordisk Ministerråds beretning om det nordiske samarbeidet samt Nordisk Ministerråds budsjett for 1997 og redegjørelse for planene for det nordiske samarbeidet

Budsjettet for 1997 er på 687,4 millioner DKK. Dette er en minskning av budsjettet på 20 millioner DKK sammenlignet med 1996, og det andre året på rad med reduksjon av Ministerrådets budsjett. Ministerrådets forslag ble overlevert til Rådet i august og ble behandlet av presidiet på grunnlag av uttalelser fra Rådets utvalg. Budsjettarbeidet ble sterkt preget av resultatene av institusjonsgjennomgangen (utredningen om "Nordisk Nytte").

Gjennomgangen resulterte i at Ministerrådet besluttet at 13 institusjoner skulle legges ned, 3 institusjoner skulle få en helt ny virksomhetsprofil og 3 nye institusjoner skulle etableres. Den nye strukturen innebærer at det nordiske samarbeidet blir ytterligere konsentrert og profilert på områder som preges av stor nordisk nytte. Områder som særskilt er prioritert i budsjettet for 1997 er kultur, undervisning og forskning, miljø, nærområdene og det arktiske samarbeidet.

I sin innstilling over budsjettet fremholdt presidiet bl.a. at ytterligere omprioriteringer burde gjøres for å støtte barn og ungdom samt forskning, og for å øke bevilgningen til Nordisk Kulturfond.

Debatten ble innledet av Sten Svensson, presidiets talsmann, som viste til at presidiet hadde avgitt en enig innstilling over beretningen om Ministerrådets virksomhet i 1995, over virksomhetsplan og forslag til Ministerrådets budsjett for 1997. Han understrekte at budsjettet skal være et politisk styringsinstrument og sa seg enig med Ministerrådet om at innsatsene skal konsentreres til de høyest prioriterte saksområdene. Det bærende prinsipp bak virksomheten skal være "nordisk nytte". Svensson etterlyste imidlertid forbedringer fra Ministerrådets side hva gjelder oppsett og presentasjon av budsjettet.

Samarbeidsminister Ole Norrback, Ministerrådets talsmann, mente at den besparing som var gjort, ville gi et nordisk samarbeid som kan forsvares godt overfor skattebetalerne. Minskningen i volum er vunnet tilbake i form av troverdighet og legitimitet. Derimot understrekte han at ytterligere nedskjæringer ville ramme aktiviteter som få ønsker å fjerne. Allerede er hele sektorer, som trafikksektoren, nesten helt opphørt. Et minskende samarbeidsområde innebærer samtidig at en krympende andel av den nasjonale forvaltning involveres i et organisert nordisk samarbeid. Hele departement kan miste sin interesse for det nordiske samarbeidet, og det burde ikke skje.

Norrback viste til at Ministerrådet hadde hatt visse problemer med å forberede nærområdesatsningene for 1997, men en formildende omstendighet er at også en nærområdestrategi er utarbeidet. En motsvarende koordinerings- og arbeidsfordelingsprosess er så vidt igangsatt for samarbeidet i Barentsområdet i og med at Sverige har overtatt formannskapet og kan dra nytte av de erfaringer som er vunnet i Østersjøsamarbeidet. En koordinering av arbeidet er også nødvendig hva gjelder forholdet mellom Barentsrådet og Arktisk Råd.

Vedrørende samarbeidet med Russland opplyste Norrback at Russland var svært interessert i aktivitetene til Nordisk Investeringsbank. Derimot var situasjonen for Nordisk informasjonskontor i St. Petersburg ennå ikke avklart med russiske myndigheter. Dette forhold kan også få innvirkninger på disponeringen av midlene til nærområdene.

Avslutningsvis delte Norrback presidiets oppfatning hva gjelder forskningssamarbeidet. Reformprosessen kan ikke avsluttes før en forskningspolitisk strategi er blitt behandlet og godkjent. Han minnet om at det finske formannsskapet har innledet arbeidet med en slik ny strategi.

Per Olof Håkansson, Sosialdemokratiske gruppes talsmann, beklaget at Ministerrådet ikke hadde fremlagt noe regnskap for 1995. Han anførte at et budsjett har tre oppgaver: en regnskapsmessig funksjon, en politisk funksjon og en informasjonsfunksjon. Håkansson anså at særlig hva gjelder den politiske funksjon var det betydelige mangler og håpet at Ministerrådet i fremtiden var beredt til å stille de nødvendige relevante budsjettdokument til Rådets disposisjon.

Valgerður Sverrisdóttir, Midtengruppens talskvinne, advarte mot ytterligere nedskjæringer i det nordiske budsjett. Det ville i så fall ramme nordiske samarbeidstiltak som få ønsker å skjære ned. Hun stilte seg positivt til at nærområdene og miljø var prioritert i budsjettet samt at det var skjedd en økning til det arktiske samarbeid. Hun anså at institusjonsgjennomgangen ikke kunne betraktes som avsluttet, da de fleste av forskningsinstitusjonene ikke er berørt. De tas opp i den kommende forskningsstrategi. Disse institusjoner disponerer til sammen ca. 100 millioner DKK, og noe av hensikten med institusjonsgjennomgangen var å frigjøre midler til prioriterte innsatsområder. Ministerrådet må snarest fremlegge en slik strategi.

Hun pekte videre på at i budsjettet bør det gjøres en sterkere innsats for barn og unge enn hva Ministerrådet legger opp til. Det samme gjelder samarbeidet innen for alkohol- og narkotikaspørsmål. Finansiering kan skje ved reduksjon av Bygg- og boligsektoren. Hun fremholdt at felles innsats på kulturområdet fremstår som et av de viktigste tiltak både for å styrke samholdet og selvfølelsen i Norden, samt for å markere nordisk identitet i Europa og for å fremme internasjonal forståelse.

Kimmo Sasi, Den konservative gruppes talsmann, anså at med de store økonomiske problemer flere nordiske land har, er det riktig også å redusere omfanget av det nordiske budsjett. Ved å effektivisere arbeidet vil reduksjonen kunne bli kompensert. Gjennomgangen av de nordiske institusjoner hadde vært relativt bra. Nå gjaldt det å se på andre sektorer, f.eks. nærområdesamarbeidet. Sasi pekte på at ved å koordinere landenes bilaterale innsatser, ville effekten bli langt større enn hva den er i dag. Han håpet også på at forholdet til de russiske myndigheter hva gjelder informasjonskontoret i St. Petersburg kan bli ordnet.

Sasi kritiserte Ministerådets presentasjon av budsjettet. Budsjettet burde følge samme oppdeling som Rådet har gjort for sine utvalg. Dessuten bør budsjettet presenteres på en mer enkel og lettforståelig måte. Regnskap for foregående år bør følge med. Han anså at kulturens og utdannelsens betydelse er så vesentlig for det nordiske samarbeidet, at dennes andel av budsjettet kan økes. Kultur og utdannelse styrker den nordiske identitet. Derimot hadde han ingen innvendinger til at budsjettet til Bygg- og boligsektoren reduseres. I kommende presentasjon av budsjett og fremtidige planer, bør det også informeres om kommende handlingsplaner.

Kjellbjørg Lunde, Venstresosialistiske gruppes talskvinne, pekte på at med en ny struktur av det nordiske samarbeidet er det nødvendig med en viss størrelse på grunnfinansieringen og en mer langsiktig strategi for å kunne følge opp de ulike områdene. Hun uttalte bekymring over de gjentatte nedskjæringer av budsjettet som hun hadde oppfattet som et resultat av svensk veto. Det er ikke akseptabelt å fortsette på denne veien, ikke minst da det i Rådet er flertall for ikke å minske budsjettet. Hun sluttet seg til de andres taleres ønske om en bedre og mer oversiktlig presentasjon av Ministerrådets budsjett i fremtiden.

Utover disse innleggene deltok fra norsk side samarbeidsminister Grete Knudsen, Anneliese Dørum og Jan P. Syse.

Presidiets forslag til rekommandasjon vedrørende Ministerrådets planer og budsjettforslag for 1997 ble vedtatt med akklamasjon. Presidiet forslag til uttalelse om budsjettets utforming ble også vedtatt med akklamasjon. (Rek. nr. 10/1996 og Uttalelse nr. 1/1996).

Presidieforslag om å arrangere en temakonferanse om sikkerhet i Norden og Nordens nærområder samt medlemsforslag om sikkerhetspolitikk

Den venstresosialistiske gruppe foreslår i et medlemsforslag (A 1123/p) en rekke tiltak hva gjelder interne organisatoriske spørsmål, sikkerhetspolitiske spørsmål samt spørsmål som berører miljø og sikkerhet. Rent konkret foreslås en temasesjon om sikkerhetspolitikk samt opprettelse av et sikkerhetspolitisk utvalg.

Den konservative gruppe foreslår i et medlemsforslag (A 1137/p) at Rådet bør rekommandere regjeringene i Danmark, Island og Norge til aktivt å støtte utvidelsen av NATO østover og virke for at alle demokratiske land som søker om medlemskap skulle kunne delta i prosessen. Særskilt etterlyses en aktiv virksomhet for at de tre baltiske land skal bli medlemmer av NATO. Det foreslås videre at Sveriges og Finlands regjeringer bør analysere hvilken betydning et NATO-medlemskap for de baltiske landene har for sikkerheten i Finland og Sverige. Det foreslås også at Ministerrådet får i oppdrag å arrangere en temakonferanse om den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Norden.

For å gi tid til en grundig debatt av begge forslag, besluttet presidiet å fremme et forslag om å holde en temakonferanse om sikkerhetspolitikk i Norden i 1997 samt meddele at behandlingen av de to medlemsforslag fortsetter (A 1141/p).

Knud Enggaard, presidiets talsmann, viste til de to forslag som var fremmet av henholdsvis den venstresosialistiske gruppe og konservative gruppe. I tillegg hadde midtengruppen innbrakt en rekke synspunkter om den sikkerhetspolitiske situasjon i Østersjøregionen. Presidiet foreslår derfor enstemmig å holde en temakonferanse om sikkerhetspolitikk som et ledd i behandlingen av de to forslag.

Presidiets forslag om et internt vedtak om holde en sikkerhetspolitisk konferanse ble vedtatt med akklamasjon. (Internt vedtak nr. 1/1996).

Presidieforslag om ny arbeidsordning for Nordisk Råd

På grunnlag av de avtaleendringer som er blitt foretatt i den nordiske samarbeidsavtalen samt de øvrige vedtak som er gjort angående forandringer i Nordisk Råds virksomhet, fremmet presidiet et forslag om ny arbeidsordning for Nordisk Råd. Forslaget var opprinnelig utarbeidet av en gruppe nedsatt av presidiet og drøftet i partigruppene.

Presidiets forslag om en ny arbeidsordning for Nordisk Råd ble vedtatt med akklamasjon. (Internt vedtak nr. 2/1996).

Europautvalget

Medlemsforslag om en koordinert nordisk sysselsettingsstrategi (A 1127/euro) og medlemsforslag om tiltak mot arbeidsløsheten (A 1136/euro)

I arbeidet med å utforme en innstilling til de framsatte medlemsforslag hadde utvalget forsøkt å samle opp de rekommandasjoner om arbeids- og sysselsettingsspørsmål som var vedtatt på tidligere sesjoner. Utvalgets innstilling munnet ut i en konklusjon som ba Ministerrådet utarbeide en årlig redegjørelse om sysselsettingspolitikken, som igjen skal danne basis for en årlig sysselsettingsdebatt på Nordisk råds sesjoner.

Eirin Faldet påpekte i debatten at ny teknologi og en stadig mer internasjonal økonomi stilte de nordiske land overfor to hovedutfordringer: avhengigheten av et tettere politisk samarbeid over landegrensene og nødvendigheten av å investere i menneskelige ressurser, utdanning og kompetanse. Hun var ellers overbevist om at det bare er gjennom samarbeid med arbeidsmarkedets parter at man kan komme arbeidsledigheten til livs.

John Dale støttet innstillingen fordi sysselsettingsproblemene i høy grad er politiske, og han syntes det var svært bra at Europautvalget hadde klare oppfatninger av hva slags innhold de årlige sysselsettingsrapportene skulle ha.

Anders Talleraas mente at den foreliggende innstilling burde føre til at sosialdemokratene nå kunne avslutte sin hyppige forslagsvirksomhet om felles nordisk beskjeftigelsesstrategier og konsentrere seg om Ministerrådets redegjørelser.

Økonomiminister og nordisk samarbeidsminister, Marianne Jelved (D), understreket at de nordiske EU-landene legger vekt på at sysselsettingen får en sentral plassering i EU-samarbeidet. De flerårige nasjonale beskjeftigelsesstrategier, som løpende oppdateres, bidrar til å sikre at sysselsettingens høye prioritet avspeiles i de overordnede retningslinjer for den økonomiske politikk i EU.

Til innstillingen forelå det en reservasjon fra Carl I. Hagen, som mente det var helt unødvendig med en rekommandasjon på sysselsettingsområdet.

Ved voteringen ble reservasjonen forkastet og utvalgets forslag til rekommandasjon ble vedtatt med 64 stemmer, ingen stemte imot. (Rek. nr. 9/1996.

Nordenutvalget

Lederen i Nordenutvalget, Kjell Magne Bondevik, åpnet den allmenne debatten med å referere til omorganiseringen i Nordisk Råd, og de positive erfaringer som var gjort med den nye strukturen. Bondevik viste til rapportørordningen og opprettelsen av tidsbegrensede arbeidsgrupper under Nordenutvalget. Frem til den 48. sesjonen hadde følgende fire arbeidsgrupper vært i funksjon: Nysatsing for kunst og kultur, nysatsing for utdannelse og forskning, barn og ungdomsspørsmål, og den nordiske velferdsmodellen.

Kjell Magne Bondevik ga også uttrykk for positive forventninger til den kommende temakonferansen "Nordisk kultur under internasjonalt press", våren 1997.

Tiltak for å styrke og markere den nordiske identiteten, det folkelige kultursamarbeidet og språksamarbeidet samt muligheten til å se nabolandenes TV-programmer, var andre saker som ble belyst av Bondevik.

Bondevik viste til høringen om seksuelt misbruk av barn som ble arrangert i september, og viste til Nordenutvalgets oppfølging av denne saken med bl.a. et utvalgsforslag som skulle fremmes under sesjonen.

Europaminister og nordisk samarbeidsminister Ole Norrback orienterte om de nysatsinger Nordisk Ministerråd har satt i verk på undervisnings- og forskningsområdet, og på kulturområdet. Norrback viste blant annet til handlingsplanen "Ett kommande Norden - en handlingsplan för nordiskt barn- og ungdomskulturarbete 1996-2000", og hovedformålet med denne.

Karin Lian (A), innledet sitt innlegg med å vise til Nordisk Ministerråds handlingsplan for barne- og ungdomskultur, og de positive effektene av nysatsingene som bl.a. "Ett mangkulturelt Norden" har gitt. Lian var derimot misfornøyd med at kun en liten del av nysatsingene omfattet språksamarbeidet, og at styringsgruppen som Ministerrådet hadde nedsatt for å arbeide med handlingsplanen kom sent i gang med sitt arbeid. Lian mente også det ville være naturlig at Nordisk Ungdomskomite, som den eneste mottakeren av støtte til barn og unge under nysatsingene, fikk en viss medinnflytelse i den nye styringsgruppen. Karin Lian avsluttet med en rekke forslag til fremtidige prioriteringer og prosjekter på vegne av Nordenutvalget, bl.a. å fremme den nordiske kulturidentiteten ved at museene får større formidlingsansvar overfor barn og unge.

Undervisningsminister Ole Vig Jensen orienterte på vegne av Ministerrådet om de siste tre års nysatsinger på undervisnings- og forskningsområdet.

Ett av de overordnede mål på dette området har vært å utvikle og å styrke det nordiske utdannings- og forskningsfelleskapet. VigJensen opplyste at de målrettede tiltakene blant annet har vært å utvikle og å styrke mobilitetsprogrammene på alle nivåer innen for utdannelses -og forskningsverden, samt å utvikle og å styrke det nordiske språk- og kultursamarbeidet innen for utdannelsesområdet, og ikke minst har prioritering av vestnordensamarbeidet stått sentralt.

Vig Jensen viste til Ministerrådets fremtidige handlingsplaner, blant annet "Nordisk Skolesamarbeid 1997-1999", og tilsvarende handlingsplan for "Nordisk samarbeid innen for Folkeopplysning og Voksenundervisning" i samme tidsintervall. VigJensen opplyste at Ministerrådet har nedsatt en særlig IT-policygruppe, hvis oppgave skal være å skape et samlet overblikk over den prosjektvirksomhet som finnes både på nordisk og nasjonalt nivå. Gruppen skal også følge EU-samarbeidet på området, være rådgivere for Ministerrådet samt være en fellesnordisk visjonsgruppe.

Siri Frost Sterri (H) ga en orientering om arbeidet som var gjort i Nordenutvalgets arbeidsgruppe for nysatsinger innen forskning og utdanning, som hun også hadde vært leder for. Sterri etterlyste bedre samordning av nordiske lærerplaner, og viste til en tidligere rekommandasjon på området. Sterri foreslo en utvidelse av de eksisterende mobilitetesprogrammene for ungdom, med tanke på økt samarbeid mellom Østersjøregionen og Nordvest-Russland. Hun ønsket også at man undersøker mulighetene for at det nordiske skoledatanettverket, ODIN, kan bli introdusert i nærområdene. Med tanke på NorFAs fremtidige satsinger, ba Sterri, på vegne av Nordenutvalget, Ministerrådet vurdere om det kan iverksettes et forskerutdanningsprogram for nordiske kvinnelige forskere.

Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram og handlingsplan for det nordiske lovgivningssamarbeidet.

Nordenutvalget anbefalte Rådet å gi sin tilslutning til Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram og handlingsplan for det nordiske lovgivningssamarbeidet, og at den årlige handlingsplanen for det nordiske lovgivningssamarbeidet blir lagt frem for Nordisk Råd i forbindelse med Rådets sesjon hvert år. Justisminister og Ministerrådets talsmann Bjørn Westh sa i denne forbindelse at de nordiske land har en lang tradisjon med tett lovgivningssamarbeid, og at dette har vært med på å skape tette bånd mellom de nordiske landene. Westh opplyste videre om aktuelle samarbeidspunkter, bl.a. innsatsen mot organisert kriminalitet, Schengensamarbeidet og registerlovgivningssamarbeidet.

Johan J. Jakobsen poengterte viktigheten av at man søker å bevare den rettslikhet som er oppnådd gjennom det nordiske samarbeidet, også på områder der den Europeiske Union utøver sin lovkompetanse. Han sa videre at det er viktig at de nordiske land har prosedyrer som sikrer en nordisk samordning både i forberedelsen og i implementeringen av EUs direktiver. Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek.nr. 11/1996).

Ministerrådsforslag om Vestnordenfondets fremtid

Nordenutvalget anbefaler at Nordisk Råd gir Nordisk Ministerråd sitt samtykke om å gjennomføre de foreslåtte endringer i Vestnordenfondets vedtekter hva angår reform av fondets virksomhet, men at det ikke overføres midler fra fondets forrentning til Komiteen for Nordisk Atlantsamarbeide.

Ministerrådets talsmann og landstyremann for undervisning, miljø, kommunalpolitikk, energi og nordisk samarbeid, Eilif Samuelson, viste i sitt innlegg til de endringer Ministerrådet ønsker gjennomført slik at Vestnordenfondet oppfyller sine opprinnelige målsetninger, dvs. være et nordisk finansielt instrument for næringsutvikling i Vestnorden og ha størst mulig nordisk nytte. Jørgen Niclasen ga sitt samtykke i at Komiteen for Nordisk Atlantsamarbeid burde få flere midler, men var uenig i at midlene skulle tas fra Vestnordenfondets overskudd. I følge Niclasen kan Komiteen for Nordisk Atlantsamarbeid på lik linje med andre søke midler fra Vestnordenfondet om lån eller tilskudd. Forslaget ble vedtatt med akklamasjon. (Rek.nr. 12/1996)

Medlemsforlag om utbygging av informasjonsteknologisk kompetanse innen mediaområdet

Nordenutvalget foreslo att Rådet ikke foretar seg noe, noe plenarforsamlingen sluttet seg til.

Medlemsforslag om nordisk samarbeid om en anvendelig informasjonsteknologi

Nordenutvalget ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd å utarbeide et utviklingsprosjekt med informasjonsteknologi for å øke medborgernes kunnskaper om informasjonsteknologien, og som konkret prosjektsatsing bidra til at hvert folkebibliotek i Norden gis tilgang til utdanningsnettverkene.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon. (Rek.nr. 13/1996)

Medlemsforslag om tiltak for vern av den nordiske fjellheimen

Nordenutvalgets forslag om at Rådet ikke skulle foreta seg noe i saken, ble vedtatt med akklamasjon.

Medlemsforslag om økt forskning og utdanning i reumatologi i Norden

Nordenutvalget foreslo at Nordisk Råd ber Nordisk Ministerråd å oppfordre de enkelte nordiske land om å vurdere behovet for spesialister i reumatologi, og eventuelt sette i verk tiltak for økt utdanning på området. Nordisk Ministerråd blir i tillegg bedt om at de nordiske land forbedrer kvaliteten på grunnkunnskapen i reumatologi hos helsepersonell. Nordisk Råd anbefaler Ministerrådet også å nedsette en arbeidsgruppe bestående av forskere, representanter for reumatikerforeninger og politikere med oppdrag å lage et forskningsprogram i klinisk reumatologi, som omfatter biomedisin og legemiddelforsøk, samt initierer forskningsprosjekt med tanke på en kostnads- og nytteanalyse av rehabiliteringstiltak som innbefatter tekniske hjelpemidler.

Nordenutvalgets talsmann, Pehr Löv, viste til det nordiske reumatikeråret 1992 som ble gjennomført av Nordisk Ministerråd som følge av anbefaling fra Nordisk Råd. Löv mente tiltakene som ble satt i verk i denne forbindelse var gode, men at mer kan gjøres, spesielt innen forskning og utdannelse på området.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek.nr 14/1996)

Medlemsforlag om grunntrygghet for nordiske transportarbeidere innen den grenseoverskridende trafikken

Nordenutvalget anbefaler Nordisk Råd å be de nordiske lands regjeringer sette i verk tiltak for å skape en grunntrygghet for nordiske transportarbeidere innen den grenseoverskridende trafikken.

Nordenutvalgets talsmann, Håkan Strömberg, viste i denne forbindelse til problemer transportarbeidere kommer ut for f.eks ved trafikkulykker i andre nordiske land enn sine hjemland med tanke på ansvarsfordelinger og erstatninger.

Rekommandasjonen ble vedtatt med akklamasjon (Rek.nr. 15/1996).

Medlemsforlag om det fremtidige samarbeidet mellom nordiske frivillige organisasjoner og de offisielle nordiske samarbeidsorgan

Nordenutvalget anbefalte Rådet å vedta følgende:

At Nordens Folklige Forsamling skal videreføres som et sentralt forum for dialog og samarbeid mellom Nordisk Råd og de frivillige organisasjonene i Norden, og at det etter NFF 1998, skal gjennomføres en evaluering av arrangementet, som grunnlag for en nyvurdering av NFF som møtested for dialog og samarbeid. En slik evaluering skal omfatte både omfang, form og innhold.

Videre skal Nordisk Råd sørge for at NFF - eller et tilsvarende arrangement - blir gitt økonomisk støtte over de nordiske budsjetter, som gjør det mulig å videreføre tradisjonene fra Hvidovre og Vasa. Nordisk Råd skal arrangere temakonferanser eller høringer mellom Rådet og de frivillige organisasjonene når det foreligger behov for dette. Initiativ til slike arrangementer kan komme både fra organisasjonene og fra Nordisk Råd. Nordisk Råd er med på å arrangere forberedende møter mellom organisasjonene og Nordisk Råds Presidium, i mellomårene mellom møtene i Nordens Folkelige Forsamling.

Nordisk Råds ulike utvalg og arbeidsgrupper skal oppmuntres til å etablere kontakt med grupper av nordiske organisasjoner som dekker tilsvarende områder. De nasjonale delegasjonene oppfordres til å etablere regelmessige kontaktmøter med de frivillige organisasjonene, og de frivillige organisasjonene stimuleres til å engasjere seg i nettverksbygging med nærområdene.

Nordenutvalgets talsmann Johan J. Jakobsen, sa i sitt innlegg at det er viktig for Nordisk Råd å stimulere til et nærmere samarbeid med de frivillige organisasjonene. At det nordiske samarbeidet har en så sterk forankring i Nordens folk, skyldes i følge Jakobsen, ikke minst det faktum at så mange av Nordens innbyggere er engasjert i organisasjonsarbeid med andre nordiske land.

Anneliese Dørum viste til statsminister Thorbjørn Jaglands redegjørelse for det kommende formannskap i Nordisk Ministerråd, og understreket i likhet med Jagland hvilken ressurs de frivillige organisasjonene er for det nordiske samarbeidet, og at Nordisk Råd har en plikt til å styrke samarbeidet med "den tredje sektor". Utvalgsforslaget til intern beslutning ble vedtatt med akklamasjon (Intern beslutning nr. 4 og 5/1996)

Medlemsforslag om et felles nordisk system for overføring av sykejournalopplysninger mellom de nordiske land

Nordenutvalget foreslo for Rådet å be Nordisk Ministerråd å utrede forutsetningene for et felles nordisk system for overføring av sykejournalopplysninger mellom landene. Nordenutvalgets talskvinne Marjatta Vehkaoja, viste til høringsrunden og de svarene som var kommet inn i denne forbindelse. Siden høringssvarene var så motstridige var det vanskelig å ta en avgjørende stilling til medlemsforslaget. Likevel mente hun at saken bør utredes, med tanke på å finne en fellesnordisk løsning på dette viktige spørsmålet.

Olof Erland, som var en av forslagsstillerne, sa i sitt innlegg at han så frem til Ministerrådets fortsatte behandling av forslaget, og konkrete gjennomførbare tiltak hvor helsekvalitet og pasientens beste står i sentrum.

Rekommandasjonen ble vedtatt med akklamasjon (Rek.nr.16/1996).

Medlemsforslag om samarbeidet i Norden om behandling av små diagnosegrupper

Nordenutvalget foreslo for Rådet å be Nordisk Ministerråd iverksette en utvidet kartlegging av behovet for felles nordisk samarbeid om behandlingen av små diagnosegrupper, samt ta ytterligere initiativer for å fremme samarbeidet om behandlingen av små diagnosegrupper.

Nordenutvalgets talsmann, Pehr Löv, sa i sitt innlegg at ved å støtte dette medlemsforslaget, vil Nordenutvalget bidra til å gi større tynge til arbeidet med å spre ekspertkunnskap som igjen vil gi store synergieffekter i Norden.

Rekommandasjonen ble vedtatt med akklamasjon (Rek.nr.17/1996).

Utvalgsforslag om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn

Nordenutvalget foreslo for Rådet å be Nordisk Ministerråd å prioritere bekjempelse av seksuelt misbruk av barn, samt gjennomføre nødvendige foranstaltninger. Dette kan gjøres ved å gjennomgå lovverket i de respektive nordiske land, med det formål å gjennomføre endringer som kan bidra til å bekjempe seksuelt misbruk av barn, herunder også bekjempelse av barnepornografi. Videre å vurdere behandling som tillegg til straff for dem som har begått seksuelle overgrep mot barn, sørge for å spre kunnskap og informasjon om seksuelt misbruk av barn til dem som arbeider med barn, herunder helsepersonale, lærere og pedagoger, sørge for å spre kunnskap og informasjon til barn om faren for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Nordisk Ministerråd bes om å bekjempe sexturisme ved å forsterke politisamarbeidet både innen og utenfor Norden, ved å ansette flere nordiske forbindelsesoffiserer, samt gjøre reisebyråene oppmerksomme på deres ansvar. Og til sist sørge for å samarbeidet med organisasjoner, bl.a. UNICEF og Redd Barna, ved å igangsette en målrettet opplysningskampanje for å øke forståelsen for, hvilket alvorlig overgrep seksuelt misbruk av barn er.

Nordenutvalgets talskvinne, Karin Lian, viste i sitt innlegg til Nordenutvalgets høring om seksuell utnyttelse av barn, hvor det blant annet ble diskutert hva nordiske myndigheter kan gjøre for å bekjempe problemet. Lian understreket viktigheten av at de nordiske land går i spissen for å gi barn den beskyttelse de behøver og er berettiget til.

Jonna Grønver ga i sitt innlegg uttrykk for bekymring for den økende utviklingen av barneprostitusjon som man ser spesielt i sentral og østeuropeiske land. Grønver sa at blant annet reisebyråene har et spesielt ansvar for å motvirke denne utviklingen, og at samarbeid med byråene bør komme i stand for å begrense sexturismen.

Rekommandasjonen ble vedtatt med akklamasjon (Rek.nr. 18/1996).

Nærområdeutvalget

Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram for det nordiske fiskerisamarbeidet 1997 til 2000.

Landskapstyrelsesledamot Anders Eriksson gjorde rede for programmet som er inndelt i tre innsatsområder: Forvaltningssamarbeide, organisasjons- og tverrsektorielt samarbeide og forsknings- og utviklingssamarbeid. Ministerrådet ville fortsette samarbeidet innen BAFICO og undersøke mulighetene til å utvide samarbeidet til andre nærområder enn Østersjøen, Barents- og Arktisregionen. Eriksson mente programmet var ambisiøst, og forutsetter økt aktivitet og økte ressurser. Nærområdeutvalgets talsmann Kaj Larsson mente at samarbeidet med fordel kunne forbedres når det gjaldt beskatning, og påpekte behovet for utdanning av de som arbeider i fisket. Også innen akvakultur så man mulighet for økt samarbeide. Nærområdeutvalget hadde ellers ingen forslag til endringer i programmet. Olof Erland (Midtengruppen) mente de nordiske land burde gå sammen om få i stand økt tilpasning av EUs fiskeripolitikk til nordiske forhold. Sturla Boðvarsson (Den konservative gruppen) ga uttrykk for skuffelse over at Island og andre nordiske land hadde vært i konflikt angående fiskerier. Han mente det nordiske forum burde kunne brukes for å nå enighet og løse konflikter. Han uttrykte tilfredshet med det nye handlingsprogrammet. Rådet bifalt utvalgets forslag til rekommandasjon (Rek. nr. 4/1996)

Medlemsforslag om baltisk-nordisk forum i et av de baltiske landene.

Nærområdeutvalget hadde konstatert at Ministerrådet allerede hadde besluttet å arrangere en likestillingskonferanse i Latvia i august 1997, og at det derfor ikke fantes behov for at Rådet skulle foreta seg noe i anledning forslaget. Rådet bifalt utvalgets forslag.

Medlemsforslag om en folkeopplysningskampanje i Norden om landene i nærområdene

Nærområdeutvalgets forslag til rekommandasjon ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 5/1996/).

Medlemsforslag om forskning og utvikling av nye og fornybare energikilder, Ministerrådets redegjørelse for det nordiske energipolitiske samarbeidet og avskrivning av rekommandasjoner 47/1992, 10/1993, 29/1993 og 30/1995

Nærområdeutvalgets talsmann Olof Salmén, påpekte at CO2-utslippene må ned, og at nye fornybare energikilder må finnes for å oppnå dette. Hver energikilde må i fremtiden bære sine egne samfunnskostnader. Energipolitiske strategier må styre forbruket mot bærekraftige energikilder og de fossile brensler som innebærer minst forurensning. Ministerrådets talsmann, Handels- og industriminister Kalliomäki, påpekte risikoen for å beskatte industrien for kraftig. Nærings- og energiminister Grete Faremo påpekte at bruk av naturgass kunne redusere utslipp i Norden. Utvalgets forslag til rekommandasjoner ble antatt med akklamasjon (Rek. nr. 6,7 og 8/1996).

Kontrollkomiteen

Komiteens redegjørelse for arbeidet i 1996

Komiteens leder, Anita Johansson, viste til at Kontrollkomiteen ved årets begynnelse hadde overtatt Budsjettutvalgets kontrolloppgaver. Komiteens hovedoppgave vil være å kontrollere Nordisk Ministerråd samt føre en effektivitetskontroll av Nordisk Råd. Komiteen har gransket og vil fortsette å granske nordiske institusjoner.

Komiteen har avgitt en innstilling over rapporten fra Nordisk Kulturfond, inklusiv revisjonsberetning for 1995 (C 5/k). Rådet sluttet seg til komiteens forslag (Uttalelse nr. 2/1996).

Komiteen har avgitt en innstilling over rapporten Nordisk Råds regnskap og revisjonsberetning for 1995 (C 9/k) samt Dokument 1, Rapport fra Nordisk Råds presidium, inklusiv vedlegg med presidiets meldinger om interne vedtak. Rådet sluttet seg til komiteens forslag (Intern beslutning nr. 3/1996).

Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne. Leder av Nordenutvalget, Kjell Magne Bondevik spurte samarbeidsministrene om muligheten for et bedre samarbeid mellom jernbaneselskapene i Norden for å styrke jernbanen som transportmiddel i Norden, Kjellbjørg Lunde stilte spørsmål om oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjon om Norden som atomvåpenfri sone, Karin Lian om Ministerrådet ville sette inn tilstrekkelige med ressurser for å bekjempe seksuelt misbruk av barn og John Dale om Ministerrådet kunne planlegge innsatsen og pengebruken i nærområdene i et lenger tidsperspektiv, f.eks. over en treårs periode. Fra norsk side var samarbeidsministrene representert ved Grete Knudsen. Hun svarte bl.a. på spørsmål om leteboring i Skagerrak, om atomvåpenfrie soner, om samarbeidet mellom de nordiske jernbaneselskapene, om økt satsing på informasjonsteknologi, om samarbeid med nærområdene og om følgende av en eventuell manglende ratifisering av Schengenavtalen i de respektive nordiske parlamentene.

NORDISKE RÅDS PRISER

Nordisk Råd utdeler årlig tre priser: en litteraturpris, en musikkpris og en natur- og miljøpris. Alle priser er på 350 000 danske kroner.

I forbindelse med Nordisk Råds Europakonferanse i København 4.-5. mars 1996 ble litteratur- og musikkprisen for 1996 utdelt.

Litteraturprisen for 1996 gikk til den norske forfatteren Øystein Lønn for sin novellesamling "Hva skal vi gjøre i dag?"

Musikkprisen for 1996 ble tildelt den danske komponisten Bent Sörensen for sin fiolinkonsert " Sterbende Gärten".

Natur- og miljøprisen for 1996 gikk til den grønlandske miljøorganisasjonen Inuit Circumpolar Conference (ICC) for sin enestående innsats for å bedre urbefolkningens situasjon og livsvilkår.

I forbindelse med Nordisk Råds temakonferanse "Nordisk kultur under internasjonalt press" i Oslo 3.-4. mars 1997 ble litteratur- og musikkprisen for 1997 utdelt.

Litteraturprisen for 1997 gikk til den danske forfatteren Dorrit Willumsen for romanen "Bang".

Musikkprisen for 1997 ble tildelt den islandske artisten Bjørk.

Natur- og miljøprisen for 1997 vil bli utdelt på Nordisk Råds sesjon i november 1997.

ØVRIG VIRKSOMHET I 1996

- 1. HALVÅR 1997

Nordisk Råds Temakonferanser

Nordisk Råds Europakonferanse

Den 4.-5. mars 1996 gjennomførte Nordisk Råd en Europakonferanse i København. Det var det første store arrangementet for Rådet etter beslutningen om en reformering av arbeidet og arbeidsformene. Hensikten var å føre sammen de nordiske regjeringsrepresentantene og parlamentarikerne som arbeider med EU-spørsmål for å fokusere på noen sentrale temaer som er politisk vesentlig for Norden, særlig sett i lys av EUs regjeringskonferanse. Hovedspørsmålene under konferansen var sysselsetting, miljø, forbrukerpolitikk samt spørsmål som gjelder åpenhet og demokrati. Konferansen fikk en bred deltakelse med 33 ministre med statsministrene i spissen, alle Rådets medlemmer, 25 medlemmer fra Europaparlamentet og 18 medlemmer fra de nasjonale parlamentenes utenrikskomiteer/europakomiteer. Foruten statsminister Gro HarlemBrundtland som talte om de nordiske lands krav og forventninger til EUs regjeringskonferanse, talte fylkesmann Kåre Willoch om åpenhet og demokrati i Den europeiske union. Debatten om sysselsettingsproblemene ble innledet av tidligere kommisjonspresident Jacques Delors. Konferansen bekreftet at det i stor utstrekning finnes en enighet om de grunnleggende verdiene, velferdssamfunnet og demokratiet. Fra statsministrene side ble det gjort mange henvisninger til felles nordiske interesser, særskilt i forhold til miljøpolitikken, sysselsettingen og spørsmålet om åpenhet og demokrati.

Den 6. februar 1997 holdt Europautvalget en oppfølgingskonferanse som særlig fokuserte på nordiske interesser i EUs regjeringskonferanse. Det fremgikk at de nordiske EU-land hadde framsatt forslag som nok kunne synes forskjellig, men som i hovedsak trakk i samme retning.

Det ble påpekt at de nordiske lands EU-interesser divergerer på en rekke konkrete områder, f.eks når det gjelder næringspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Men det ble også understreket at landene hadde felles interesser i å gjøre EU mere nordisk. Dette gir seg uttrykk i støtten til utvidelsen østover og i ønsket om å prege EU med velferdsmessige, demokratiske og ikke-materielle verdier. I tillegg synes det å være en felles nordisk interesse i å bremse Unionens utvikling i føderal, overnasjonal retning.

Nordisk Råds kulturkonferanse om "Nordisk kultur under internasjonalt press"

Nordisk Råds konferanse om "Nordisk kultur under internasjonalt press" ble holdt i Stortinget 3-4 mars 1997. I konferansen deltok parlamentarikere, ministrer, forskere og kulturarbeidere. Konferansen ble åpnet av Kjell Magne Bondevik og statsminister Thorbjørn Jagland som innledningsvis fastslo at kultur ikke bare er kunst, musikk, litteratur og kulturminnesmerker. Det handler også om vurderinger, identitet og trygghet. Derfor er kulturen et viktig element i kampen for toleranse, solidaritet, humanisme og demokrati.

En levende kultur bygger på åpenhet og en utveksling av ideer og inntrykk over grensene. Den raske globalisering innebærer at den nordiske kulturkretsen settes under et internasjonalt press. Den anglo-amerikanske innflytelse er påtakelig. Utviklingen av informasjonsteknologien vil påvirke kulturen. Innvandringen til de nordiske land stiller krav på hvorledes integrasjon og kryssbefruktning mellom kulturene skal stimuleres. Dette er problemer som også UNESCOs rapport "Vårt skapende mangefold" tar opp.

UNESCOs generaldirektør Federico Mayor betonte at ikke bare monumenter, men også den åndelig kulturarv må vernes. Det viktige er å beholde det kulturelle mangfold i fremtiden. De enkelte kulturer kan oppvise en stor fleksibilitet og evne til å integrere nye tanker, men denne evne må være dypere enn bare å godta hurtigmat og blekede jeans. Mangfoldet er i seg selv en ressurs og må tas vare på. Hvert språk og hver kultur utgjør en spesiell måte på å tolke og forholde seg til den verden som nå er blitt så komplisert. Eneste mulighet for å lære å kjenne denne verden er å nærme seg den fra så mange perspektiv som mulig.

Temaet Nordiske språk under internasjonalt press ble eksemplifisert ved alle de utenlandske termer som anvendes ved bruk av datamaskiner og på Internet. Det er viktig at de små språkene blir vernet. Både på universitet og i de videregående skoler er det en tendens til at man går over til engelsk i visse fag, bl.a. for å stimulere språkopplæringen. Det ble også understreket at vern av landets eget språk er en forutsetning for at den egne kultur skal overleve. Dermed ikke sagt at kvotering av det egne språk i massemedia osv. er den riktige veien å gå.

Kulturen i informasjonssamfunnet ble berørt i en egen sekvens. Det ble fremholdt at det er kulturen som er drivkraften til forandring, IT er bare midlet. Dette er noe som de unge til forskjell fra de eldre, allerede har innsett. Professor Jon Bing viste til problemene med å håndheve opphavsretten f.eks. via Internet. En mulig løsning kunne være en form for et elektronisk "vannmerke", som viser hvem som har opphavsretten. Via Internet kan en skole på landet ha nesten like stor tilgang til litteratur som et prestisjeuniversitet. Men dette kan innebære en risiko for de nordiske språk, da det meste av materialet er på engelsk. Sveriges kulturminister Marita Ulvskog betonte at lesning og bibliotek kommer til å stå i sentrum også i fremtidens kulturpolitikk. I fremtiden må også IT kunne benyttes via bibliotekene. Hun gikk inn for økt programutveksling mellom de nordiske land, men hun avviste kvotering som metode til å motvirke den anglo-amerikanske innflytelse.

Kulturminister Turid Birkeland konstaterte at Nordens kultur alltid har vært åpen for ideer utenfra, da hun innledet debatten om Norden i den flerkulturelle verden. Det har også tidligere eksistert minoritetsgrupper, subkulturer og generasjonsmotsetninger. Kulturen bør fungere som en møteplass mellom de ulike kulturer. Dette er ikke tilfellet i dag. Mange innvandrere har aldri vært på teater eller på museum i det nye hjemlandet. Integrasjon handler ikke bare om at innvandrerne skal tilpasse seg, men også at det må finnes en forståelse og respekt for minoritetskulturene. Professor Ole Henrik Magga anførte at majoritetskulturen har en tilbøyelighet til å stemple minoritetskulturene som "etniske" og dermed som avvikende. Han anså at det er langt frem til en reell kulturpluralisme i Norden. Den danske kulturminister Ebbe Lundgaard understreket at innvandrere må gis mulighet til å utvikle sin egen kultur samt få adgang til kulturlivet. Derimot anså han at positiv særbehandling ville gjøre innvandrerne en bjørnetjeneste. Det viktige er å respektere de fremmede kulturers selvstendighet.

Temaet Individenes muligheter og nasjonens interesse ble introdusert av tidligere president Vigdis Finnbogadottir. Hun poengterte at nordisk kultur alltid har vært åpen utad. Men det er viktig å være bevisst på sin nordiske identitet i vekselvirkning med andre kulturer. Den finske kulturminister Claes Andersson understreket at det er den lokale forankring som gir kulturen styrke og evne til å nå frem. Det er det dypest personlige som har den største universelle gyldighet. Han pekte på vanskeligheten med å beregne maksimal effekt på investerte penger på kulturens område. Det gjelder å våge å slippe frem unge og grenseoverskridende mennesker.

Under overskriften Den kulturelle arv presenterte miljøvernminister Thorbjørn Berntsen den nordiske handlingsplanen "Kulturmiljøet i landskapet". Han la vekt på at kulturmiljøene, og ikke bare de enkelte kulturminnesmerkene, er en del av den kulturarv som gir oss identitet. Professor Henrik Lilius fra Finland var kritisk mot konferansens sterke vekt på den åndelige kulturarv og så en risiko for at det skjedde på bekostning av den fysiske kulturarv. Uten en mulighet til kulturell og historisk identifisering har ikke menneskene det bra, advarte han. Kunnskap om kulturarven er derfor en demokratisk rett. Rådets president Olof Salmén avsluttet konferansen og pekte på at denne ville bli fulgt opp både nasjonalt og nordisk bl.a. ved kommende sesjoner og ved UNESCOs verdenskonferanse for kulturministrer i Sverige i 1998.

Presidiet

I 1996 har arbeidet i Nordisk Råds organ blitt lagt om ifølge de vedtak som ble gjort i 1995. Presidiet har stått for implementeringen av vedtakene. Det praktiske arbeidet har fremfor alt vært konsentrert om flyttingen av Nordisk Råds presidiesekretariat fra Stockholm til København og arbeidet med en totalrevisjon av Nordisk Råds arbeidsordning. Samtidig har presidiet fulgt med utformingen av arbeidet i de nye utvalgene og har hatt ansvaret for koordineringen mellom dem. Presidiets eget arbeid har blitt mest forandret idet presidiet har fått ansvaret for behandlingen av Nordisk Ministerråds budsjettforslag (Budsjettutvalget nedlagt 1. januar 1996). Presidiet har dessuten behandlet de generelle utenriks- og sikkerhetspolitiske saker.

Presidiet har siden 1. januar 1996 bestått av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. Norge har vært representert ved Berit Brørby Larsen, Kjellbjørg Lunde og Jan P. Syse. Ved Rådets sesjon i Kuopio, november 1995, ble Knud Enggaard, Danmark valgt til Rådets president for kalenderåret 1996. Ved Rådets sesjon i København, november 1996, ble Olof Salmén, Åland og Finland valgt til president for 1997. Presidiet har i 1996 hatt 12 møter. I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre. Hovedsakene ved dette møtet var nærområdesamarbeidet og det nordiske samarbeidet i EU. Presidiet og samarbeidsministrene har gjennomført en felles drøftelse av følgende saker: Rådets kommende sesjon (1996), Ministerrådets nærområdestrategi samt EU-samarbeidet. Presidiet avga i januar 1996 en fremstilling over Ministerrådets forslag om en nordisk miljøstrategi 1996-2000. Likeledes avga presidiet en uttalelse om Ministerrådets vurdering av de nordiske institusjoner på bakgrunn av "Nordisk Nytte"-rapporten og den tilhørende høringsrunde. Presidiet avga i mai fremstilling over Ministerrådets forslag om økning av Nordisk utviklingsfonds grunnkapital samt over Ministerrådets forslag om en nordisk handlingsplan for konsumentsundervisning i skolen 1996-99. (Fremstillingene 1-3/1996).

I første halvår 1997 har presidiet holdt fem møter. Ved presidiets møte 4. mars deltok også samarbeidsminister Grete Knudsen når presidiet drøftet Rådets ønsker og prioriteringer til Nordisk Ministerråds budsjett for 1998. På møtet 10. juni avga presidiet en uttalelse til Nordisk Ministerråd på bakgrunn av den økende vold utøvet av MC-gjenger i de nordiske land. Presidiet anmodet på sitt møte 26. juni Nordisk Ministerråd om å gjøre en analyse av konsekvensene ved avskaffelse av toll- og avgiftsfri handel ved reiser med fly og ferger.

I likhet med hva som er gjennomført på regjeringssiden er det også i Presidiet innført aktivt formannskap. Dette har gitt seg uttrykk i at Rådets president har hatt møter med den finske samarbeidsminister (Finland hadde formannskapet i 1996) og med den norske samarbeidsminister (Norge har formannskapet i 1997). Presidenten har hatt hyppige møter/kontakter med lederne for partigruppene i Nordisk Råd. Presidiet har også styrket sin ledelsesfunksjon i Rådet ved bl.a. å holde regelmessige møter med formannskapene i Rådets utvalg. I januar (1996) hadde presidiet et eget møte med Kontrollkomiteen.

Presidiet nedsatte i november 1995 en arbeidsgruppe til å gjennomgå Rådets arbeidsordning. I gruppen deltok fra norsk side Anders Talleraas (Den konservative gruppe) og Kjellbjørg Lunde (Den venstresosialistiske gruppe). Arbeidsordningen ble vedtatt på sesjonen i København. Dette innebar også at Rådets presidiesekretariat ble flyttet fra Stockholm til København og samlokalisert med Nordisk Ministerråds sekretariat. Rådets serketariat startet sitt arbeid i København 1. august 1996. Presidiet hadde i mai ansatt som Rådsdirektør Berglind Ásgeirsdóttir som avløste Anders Wenström i stillingen. Hensikten er at samlokaliseringen skal medføre en rasjonalisering av sekretariatsorganisasjonen, større samvirke mellom de to sekretariatene og et klarere bilde utad av det nordiske samarbeidet.

Presidiet har i 1996 og i første halvår nedsatt flere arbeidsgrupper. I mars 1996 ble Informasjonsgruppen nedsatt. Den har 5 medlemmer og skal vurdere informasjonstiltak for Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Fra norsk side deltar Anneliese Dørum. I juni ble det opprettet en arbeidsgruppe for revidering av samarbeidsavatalen mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling. Gruppen har fem medlemmer. Fra norsk side deltar Erik Dalheim. I november opprettet presidiet en arbeidsgruppe på fire medlemmer for å forberede den sikkerhetspolitiske konferanse i Helsingfors. Det var ingen norske medlemmer i denne gruppen. I januar 1997 nedsatte presidiet en budsjettgruppe bestående av fire medlemmer. Gruppen skulle følge prosessen med Ministerrådets budsjett for 1998 i dialog med Ministerrådet. Fra norsk side deltok Kjellbjørg Lunde. Presidiet opprettet i mars en arbeidsgruppe som skulle gjennomtenke sesjonens form og innhold. Gruppen hadde fire medlemmer og fra norsk side deltok Kjellbjørg Lunde. I april opprettet presidiet en arbeidsgruppe bestående av Nærområdeutvalgets formannskap samt leder og nestleder for den svenske delegasjon til å planlegge Rådets temakonferanse om miljø i 1998.

Presidiet har til behandling to medlemsforslag om sikkerhetspolitikk, et fremmet av den venstresosialistiske gruppe og et fremmet av den konservative gruppe. Forslagene vil bli ferdig behandlet av presidiet etter at Rådet har holdt sin sikkerhetpolitiske konferanse.

Presidiet har besluttet å holde en konferanse om "Sikkerhet i Norden og Nordens nærområder" 25. og 26. august 1997 i Helsingfors.

Presidiet har besluttet å holde en konferanse om "Nærområdene og miljøet" 26. og 27. februar 1998 i Göteborg.

Presidiet besluttet vinteren 1996 å nedlegge tidsskriftet "Nordisk Kontakt". Siste nummer utkom sommeren 1996. Til erstatning for dette ble det besluttet at Rådet i samråd med Nordisk Ministerråd skulle utgi en tabloidavis med navnet "Politikk i Norden". Et prøvenummer ble utgitt høsten 1996. Ordinær utgivelse startet i 1997. Avisen er blitt komplettert med en ukentlig nyhetsfaks samt at opplysninger om det nordiske samarbeid legges inn på Internet.

Nærområdene

Presidiet var representert på Samerådets konferanse i Murmansk i oktober ved Peter Angelsen.

Presidiet har videreført det parlamentariske stipendprogram med Baltikum og Russland. Formålet er utvikling av det parlamentariske samarbeid i regionen samt opplæring i demokratiske prosesser. Ministerrådet har bevilget for henholdsvis 1996 og 1997 DKK 500 000 til tiltaket.

Den 14.-16. april 1996 i Vilnius, Litauen, ble det første fellesmøtet mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling holdt. Fra Rådets side deltok Presidiet og Nærområdeutvalget samt flere representanter for Nordenutvalget og Europautvalgets formannskap. Ministrer fra Nordisk Ministerråd og Baltisk Råd deltok også på møtet. Hovedtemaene på møtet var Europeisk samarbeid og nye begrep for stabilitet og sikkerhet i Europa; Nordiske/baltiske forventninger foran EUs regjeringskonferanse, Økonomisk utvikling samt energi- og miljøpolitikk og Kultur, utdannelse og forskning. Sluttdokumentet fra møtet er vedlagt.

Presidiet var representert ved Baltisk Forsamlings niende møte i Riga 4.-6. oktober 1996. På møtet deltok bl.a. Ragna Berget Jørgensen.

Presidiet var også representert ved Baltisk Forsamlings tiende møte i Pärnu, Estland, 25.-27. april 1997. På møtet deltok bl.a. Erik Dalheim.

Rådets president avla i april 1997 et uformelt besøk ved Russlands parlament. Presidiet var representert ved "The Petersburg Economic Forum" 17.-21. juni 1997.

På Rådets sesjon og konferanser deltok representanter fra Baltisk Forsamling. Dessuten har det vært flere kontakter mellom Rådets utvalg og Baltisk Forsamling.

Rådet var representert på den 5. parlamentariske Østersjøkonferanse som fant sted i Riga 9.-11. september 1996. Fra norsk side deltok Berit Brørby Larsen, Jan P. Syse, Ragnhild Queseth Haarstad, Lars Gunnar Lie, Ranveig Frøiland og Paul Chaffey. På konferansen var det redegjørelser fra utenriksminister Valdis Birkavs, Latvia, i egenskap av leder for regjeringenes Råd for Østersjøstater og fra Juris Sinka, Latvia, om utviklingen i området siden konferansen i Rønne i 1995. Dessuten ga en representant for Europakommisjonen en rapport over EUs bidrag til utviklingen av Østersjøområdet. Den parlamentariske referansegruppe som ble opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Rådet og de nordiske lands parlament er representert i gruppen ved folketingsmedlem Dorte Bennedsen. Konferansens sluttdokument er vedlagt.

Arktisk samarbeid

Den parlamentariske arktiske samarbeidskomiteen har fortsatt sitt arbeid i 1996 og i 1997. Komiteen består av representanter for Nordisk Råd samt fra parlamentene i Kanada, Russland, USA og Europa Parlamentet. Fra norsk side deltar Jan P. Syse. Den 13.-14. mars arrangerte komiteen i samarbeid med Canadas parlament den andre parlamentarikerkonferanse om arktisk samarbeid i Yellowknife. Hovedsakene på konferansen var bærekraftig utvikling i det arktiske området, miljøforurensning, en utvikling av den arktiske samarbeidsorganisasjon og sikkerhetspolitiske spørsmål. I konferansen deltok ca. 100 personer. Fra norsk side deltok Jan P. Syse, Erik Dalheim, Eirin Faldet, Johanne Gaup, Reidar Johansen og Lars Gunnar Lie.

Et viktig formål med konferansen var å oppfordre de åtte arktiske lands regjeringer til å etablere Arktisk Råd (etablert i september 1996). I fremtiden vil Den parlamentariske komiteen delta som observatør i Arktisk Råd. Komiteen vil også fortsette å følge med arbeidet i den s.k. Rovaniemiprosessen (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS). På konferansen i Canada ble det godkjent et sluttdokument med forslag rettet til de arktiske lands regjeringer, se bilag 2.

Komiteen har i første halvår av 1997 holdt to møter. På det siste møtet, 14. juni i Oslo, ble det besluttet at neste parlamentarikerkonferanse om arktisk samarbeid skal finne sted 23. og 24. april 1998 i Salekhard, Sibir.

Europautvalget

I løpet av 1996 og 1. halvår 1997 har Europautvalget hatt 9 møter.

Ved utvalgets møte i juni 1996 redegjorde statssekretær Gunnar Lund (S) for arbeidet så langt i EUs regjeringskonferanse. Han gjennomgikk bl.a. hvilke prioriteringer som gjøres fra svensk, og fra nordisk side og hvilke samarbeidsmønster de tre nordiske EU-regjeringer benytter. I samme møte redegjorde stortingsrepresentant Anders Talleraas om innholdet i EØS-samarbeidet og utviklingen av dette sett med EFTA-landenes øyne.

På møtet i august 1996 ga den islandske finansminister Friðrik Sophusson en redegjørelse om Islands økonomiske situasjon.

I forbindelse med Rådets 48. sesjon i november 1996 holdt Europautvalget en høring av de nordiske lands utenriksministre/europaministre. Det var særlig to problemstillinger utvalget ønsket å belyse: For det første om regjeringene kan og vil forhindre at de nordiske lands forskjellige tilknytninger til EU er til hinder for en kraftfull fortsettelse av det internordiske samarbeidet. For det andre ville man vite hvordan regjeringen ville forhindre at den forskjellige tilknytning til EU motarbeider det fortsatte nordiske samarbeidet og samhold på globale utenrikspolitiske områder, f.eks. i FN og på bistandsområdet. Det ble stilt en rekke spørsmål fra Europautvalgets medlemmer og lederne fra landenes utenrikskomiteer, bl.a. fra Haakon Blankenborg, Paul Chaffey, Carl I. Hagen og Anders Talleraas. Fra norsk side ble spørsmålene besvart av utenriksminister Bjørn Tore Godal.

På Europautvalgets møte i januar 1997 var ett av temaene EUs forbrukerpolitikk og man hadde invitert representanter fra forbrukerorganisasjonene i de nordiske land til framføre synspunkter sett fra organisasjonenes side.

Under det etterfølgende møte i mars 1997 innledet den svenske forbrukerminister Leif Blomberg om EUs forbrukerpolitikk i relasjon til det indre marked.

Den 23.-25. juni 1997 gjennomførte Europautvalget en studietur til Brussel der tema i første rekke var EUs forbrukerpolitikk. Det ble gjennomført møter med bl.a. forbrukerkommisær Emma Bonino og Europaparlamentets komite for miljø-, forbruker- og sunnhetsspørsmål. Et annet tema var nordisk koordinering i EU, og man hadde møter med de nordiske lands EUs ambassadører i Brussel.

På Europautvalgets møte i juni 1997 hadde man særskilte orienteringer om europeisk sikkerhetspolitikk sett i lyset av Nato-utvidelsen.

Nordenutvalget

Nordenutvalget hadde i alt seks utvalgsmøter i 1996, hvorav tre med fagministre til stede. I Stockholm den 25. juni hadde Nordenutvalget møte med asyl- og flyktningeministrene. Nordenutvalgets arrangerte under møtet i Oslo den 27. september en høring om seksuelle overgrep mot barn, hvor blant andre Barne -og familieminister Grete Berget deltok, sammen med representanter for INTERPOL, UNICEF, Redd Barna m.fl. Høringen var åpen for pressen.

Ved Nordisk Råds 48. sesjon i København den 10.-11. november, hadde Nordenutvalget først møte med de nordiske justisministre om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn, som en oppfølging av høringen i september. Utvalget hadde deretter møte med de nordiske kulturministrene vedrørende nordiske TV-spørsmål.

Av saker som har vært gjenstand for særlig oppmerksomhet og diskusjon kan nevnes seksuelle overgrep mot barn. På bakgrunn av høringen i september ble utarbeidet en egen rapport "Pass på barnet ". Nordenutvalgets leder, Kjell Magne Bondevik, skrev forordet til rapporten, som ble utgitt av Rådssekretariatet i København.

Som en følge av den nye arbeidsordningen og utvalgsstrukturen i Nordisk Råd, har Nordenutvalget opprettet tidsbegrensede arbeidsgrupper etter behov.

Arbeidsgruppene har blant annet beskjeftiget seg med Ministerrådets handlingsplaner og rapporter. Gruppene har hatt jevnlige møter i løpet av 1996 og rapportert til Nordenutvalget.

Nordenutvalget har hatt tre møter i 1997. I forbindelse med temakonferansen "Nordisk kultur under internasjonalt press" i Oslo den 3.-4. mars, hadde Nordenutvalget møte med de nordiske kulturministrene om blant annet oppfølging av temakonferansen. I forbindelse med møtet i Island 26.-27. juni besluttet Nordenutvalget å sende en henvendelse til den danske og norske regjering der det henstilles om å finne en rimelig løsning vedrørende praktiseringen av den nordiske utdanningsavtalen sett i lys av antall norske studenter i Danmark. Den 27. juni arrangerte utvalget "Nordisk språktorg" der det nordiske språksamarbeidet var tema. Diskusjonen dreide seg bl.a. om de nordiske språkenes framtidige status i Vestnorden, oversetting og utgivelse av nabolandslitteratur og medias innflytelse på språket.

Nordenutvalget har nedsatt to arbeidsgrupper, "Den nordiske velferdsmodell", og "Film og media", der Anneliese Dørum deltar i sistnevnte.

Anneliese Dørum deltok på vegne av Nordenutvalget ved en interparlamentarisk konferanse for parlamentariske komiteer med ansvar for likestilling i Brussel 23. mai 1997.

Nærområdeutvalget

Møter med Ministerrådet

I forbindelse med møtene under sesjonen møtte utvalget både samarbeidsministrene og miljøministrene. På møtet med samarbeidsministrene ble blant annet nærområdestrategien, visumspørsmål i nærområdene og Østersjøkonferansen tatt opp. Under møtet med miljøministrene ble blant annet miljøfinansieringsseminaret i Helsingfors i mai diskutert.

I forbindelse med utvalgsmøtet i Oslo 3.-4. mars 1997 hadde utvalget et møtet med Grethe Knudsen, ordfører for samarbeidsministrene, der blant annet planene for Ministerrådets arbeid i 1997 og informasjonskontorene i Nærområdene ble diskutert.

Annen aktivitet.

I 1996 hadde utvalget fem møter, og første halvår 1997 ble det holdt tre møter, og dessuten et seminar om finansieringen av miljøtiltak i Østersjøområdet.

Utvalgets leder representerte Nordisk Råd ved SUS-landenes parlamentariske forsamling i St. Petersburg, februar 1996. Det første felles møtet mellom Baltisk Forsamling og Nordisk Råd fant sted i april 1996 i Vilnius. Nærområdeutvalget, Presidiet, representanter for Nordenutvalget og formannskapet i Europautvalget deltok. På møtet ble blant annet det europeiske samarbeide og sikkerheten i nærområdene, den økonomiske utviklingen og miljø- og energispørsmål diskutert. Utvalgets formannskap var representert ved en konferanse i St. Petersburg med tittelen "St. Petersburg, Østersjøen og sikkerheten i Europa". Utvalgets formannskap var representert ved Baltisk Forsamlings sesjoner både i Riga i september 1996 og i Pärnu i april 1997. Videre deltok formannskapet ved Europautvalgets seminar for baltiske parlamentarikere om EU-spørsmål i Riga i februar 1997. Nærområdeutvalget arrangerte 21. mai 1997 et seminar under tittelen "Nya vägar för fullföljande av miljöprojekt i Östersjöområdet", der alle utvalgets norske medlemmer deltok, foruten medlemmer av energi- og miljøkomiteen.

I løpet av våren 1997 har utvalget satt ned to arbeidsgrupper, "Arbeidsgruppe angående nordiske miljøregnskaper innen energiområdet", ledet av Erik Dalheim og "Barnas situasjon i Nordens nærområder".

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen består av fem medlemmer, en representant fra hvert land. Komiteen ble opprettet 1. januar 1996. Norsk medlem i komiteen er Erik Dalheim. Leder for komiteen er Anita Johansson fra Sverige. Komiteen har i 1996 hatt i alt syv møter. Ved møtet i Oslo i april 1996 hadde komiteen møter med representanter for nordiske institusjoner i Oslo: Nordisk Industrifond, Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, Nordisk Forskerutdanningsakademi, Nordisk institutt for sjørett, Nordisk språksekretariat (nedlagt i 1997) og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. I første halvår av 1997 har komiteen hatt to møter.

Komiteen har i 1996 arbeidet med å bygge opp sin egen virksomhet, men den har også gransket nordiske institusjoner. Komiteens hovedoppgave er å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Nordisk Ministerråds budsjett, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsregnskap og revisjonsberetninger innen Ministerrådets virksomhetsområde samt gå igjennom Rådets regnskap og revisjonsberetning.

Komiteen har i første halvår av 1997 særlig tatt sikte på å granske den "nordiske nytte"-prosessen. Nytte-prosessen er kjennetegnet ved at den primært handler om hva det nordiske samarbeide skal konsentrere sitt arbeide om. Komiteen vil også i sine kontrolloppgaver se nærmere om det nordiske språksamarbeid drives slik som forutsatt av Ministerrådet. Videre vil komiteen vurdere Ministerrådets innsatser i forhold til barn og unge.

Komiteen vil også se på Rådets egne dokumenter og behandlingen av disse og sammenholde Rådets måte å arbeide på mot de nasjonale parlaments interne prosedyrer. Formålet med undersøkelsen er å gjøre Rådets arbeid mer effektivt.

NORDISKE SAKER I STORTINGET 1. Debatt om St. meld. nr. 30 (1995-96) Om nordisk samarbeid

Den 29. februar 1996 diskuterte Stortinget innstillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst. S. nr. 129, jfr. St. meld. nr. 30).

2. Det nordiske utviklingsfondet

Den 18. juni 1996 ga Stortinget samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Det nordiske utviklingsfondet.

3. Redegjørelse om nordisk samarbeid

Den 22. oktober 1996 ga den nordiske samarbeidsministeren, kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge en redegjørelse om nordisk samarbeid. Debatten fant sted den 29. oktober 1996.

4. Kvensk-finske skolespørsmål

Den 18. november 1996 behandlet Stortinget et forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om oppretting av et sekretariat for kvensk-finske skolespørsmål

5. Overenskomst om unngåelse av dobbeltbeskatning

Den 26. november 1996 ga Stortinget sitt samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom de nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Helsingfors den 23. september 1996.

6. Nordisk avtale om felles utdanningsmarked

Den 28. november 1996 ga Stortinget sitt samtykke til godkjenning av en avtale av 3. september 1996 mellom de nordiske land om tilgang til høyere utdanning.

7. Bekjempelse av kriminalitet i MC-miljøene

I en interpellasjon fra Olav Akselsen den 6. desember 1996 om å sikre at norsk politi får høve til å nedkjempe kriminalitet knyttet til MC-miljøene på en effektiv måte ble det nordiske samarbeidet på justis- og politiområdet et sentralt tema.

8. Spørsmål

Spørsmål fra Morten Lund til kommunal- og arbeidsministeren om autorisasjon i Norge av en svensk elektroinstallatør.

Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til finansministeren om norsk avgiftspolitikk og handelslekkasje til Sverige.

Spørsmål fra Magnar Sortåsløkken til helseministeren om operasjoner av norske ventelistepasienter i Sverige.

Spørsmål fra Kjell Magne Bondevik til justisministeren om den nordiske passfriheten hvis Schengen-samarbeidet blir en del av EU.

Spørsmål fra Kristin Halvorsen til statsministeren om eventuelle avtaler med de nordiske land for salg av kraft fra de planlagte gasskraftverkene på Vestlandet.

Delegasjonens arbeid forøvrig 1. Møter i delegasjonen

Det har i 1996 vært holdt ett delegasjonsmøte og 6 møter i arbeidsutvalget. På møtet i Arbeidsutvalget 21. mars orienterte samarbeidsminister Gunnar Berge om institusjonsgjennomgangen og Ministerrådets budsjettarbeid for 1997. Delegasjonen hadde den 15. mai møte med den svenske samarbeidsminister Margareta Winberg. På møtet ble Ministerrådets budsjett drøftet, dessuten nordisk samarbeid og EU, grenseregionalt samarbeid og økt språkforståelse i Norden. Den 19. juni hadde delegasjonens leder et møte med kulturminister Åse Kleveland m.fl. for å forberede Rådets kulturkonferanse i mars 1997 i Oslo.

Delegasjonen gjorde 20. juni en henvendelse til samarbeidsminister Gunnar Berge hvor delegasjonen uttrykker bekymring om det fremtidige nordiske språksamarbeidet. I brev av 28. juni bekrefter Berge at Ministerrådet ønsker å bidra til at samarbeidet mellom de nordiske språknemndene kan fortsette selv om Nordisk Språksekretariat blir nedlagt.

Delegasjonen anmodet i september regjeringen å gi en redegjørelse om det nordiske samarbeidet i løpet av høsten, slik at de nordiske saker kunne bli drøftet i Stortinget før Rådets sesjon i København. Redegjørelsen fant sted 22. oktober 1996.

Delegasjonen arrangerte sammen med Foreningen Norden 26. april seminaret "EUs regjeringskonferanse, Norge og Norden".

Delegasjonen var representert på Nordkalott-konferansen i Rovaniemi den 30. august-1. september.

Delegasjonen holdt den 20. februar 1996 et seminar i Stortinget om det nordiske samarbeidets forankring i de nordiske parlamentene. Bakgrunnen for seminaret var at Rådets Budsjettutvalg høsten 1995 hadde gjennomført en kartlegging om hvorledes det nordiske samarbeidet reflekteres i det nasjonale parlamentariske arbeid.

Delegasjonen var vertskap for Rådets møter 26.-27. september som ble holdt i Stortinget.

Delegasjonen hadde den 21. oktober et møte med representanter for mer enn 30 frivillige organisasjoner. På møtet ble berørt bl.a. samarbeidsformer og samarbeidsområder mellom de frivillige organisasjoner og offisielle nordiske organ.

Det har i 1. halvår av 1997 vært holdt tre møter i Arbeidsutvalget. På møtet den 14. januar orienterte Grete Knudsen om de planer som Norge som formannskapsland i Nordisk Ministerråd i 1997 har lagt opp til samt om budsjettet for 1997 og revisjon av nordiske institusjoner. Samarbeidsminister Grete Knudsen deltok også på møtet den 3. juni og redegjorde for arbeidet med Ministerrådets budsjett for 1998, gjennomføringen av formannskapslandets (Norge) planer og kommenterte den kritikk som hadde blitt fremført på dansk hold mot den nordiske utdannelsesavtale.

Delegasjonen holdt den 5. februar i Stortinget et informasjonsseminar om "Kultur i et helsepolitisk perspektiv".

I forbindelse med Nordisk Råds konferanse "Nordisk kultur under internasjonalt press" 3.-4. mars som ble holdt i Stortinget, arrangerte delegasjonen en rekke kulturelle kringaktiviteter. Sammen med Kulturdepartementet og med midler fra Nordisk Ministerråd ble det i tidsrommet 1.-9. mars arrangert festivalen "Vi i Norden". I denne tiden ble det rundt omkring i Oslo holdt en rekke kulturarrangement. I forbindelse med selve konferansen ble det også i Stortinget arrangert en rekke musikalske innslag fra Norge og land utenfor Europa. Foreningen Norden, med støtte fra delegasjonen, arrangerte en matiné "Mot fremmedfrykt og rasisme" samt hadde hver dag i denne perioden "Nordisk lunch og lyrikk" i Det Norske Teatret. Delegasjonen sto den 3. mars som vertskap for utdelingen av Nordisk Råds litteraturpris og musikkpris.

Delegasjonen muliggjorde også visningen av utstillingen "Se dig selv i øjnene" i Alta. Denne utstillingen er finansiert av Nordisk Ministerråd og er laget av barn for barn.

Delegasjonens sekretariat vil fra og med 1. juli 1997 utgjøre en seksjon av en nyopprettet Internasjonal avdeling i Stortinget.

2. Informasjonsarbeid

Det er i løpet av perioden sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriale samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har vært rettet mot barn og ungdom. Delegasjonen har deltatt med egen stand på flere messer: "Ungdom og utdanning" i Oslo, "Yrkesmessen-96" i Stavanger, "Utdanning og yrke" i Trondheim og "Utdanning-96" i Bergen. Dessuten har delegasjonen deltatt på enkelte lærerstevner.

I samarbeid med Bekkestua Bibliotek arrangerte delegasjonen et møte i januar 1996 hvor de nordiske kandidatene til Nordisk Råds litteraturpris ble presentert. Anneliese Dørum sto for presentasjonen av de nominerte norske forfatterne Øystein Lønn (som senere mottok prisen for 1996) og Lars A. Vaage.

Ved et tilsvarende arrangement i januar 1997 sto Anne Enger Lahnstein for presentasjonen av de nominerte norske forfatterne Eldrid Lunden og Per Pettersson.

Nordisk Råd deler ut hvert år stipendier til journalister i hvert av de nordiske land. De norske journalister som fikk stipendier i 1996 var Kari Kløvstad, Liv Inger Somby og Arve Øverby. I 1997 gikk stipendiene til Kjell Terje Barøy, Hans Rossiné og Ragnhild Enoksen.

Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk informasjonskontor i Alta og i Arendal med henholdsvis Ragna Berget Jørgensen og Tore Liltved.

3. Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere

I 1996 har delegasjonen organisert besøk for 11 parlamentarikere. De har kommet i to puljer med varighet på omlag 3-4 dager. I mai kom en gruppe på 5 parlamentarikere fra de baltiske land (Estland 1, Latvia 2 og Litauen 2). I oktober kom en gruppe på 6 parlamentarikere fra Russland, to fra hvert av de regionale parlament i Murmansk, Karelen og St. Petersburg. Programmenes innhold var konsentrert om lokalt selvstyre, økonomiske spørsmål samt om hvordan arbeidet i Stortinget fungerer.

I mai 1997 var delegasjonen vertskap for 7 parlamentarikere fra de baltiske land (Estland 2, Latvia 3 og Litauen 2). Oppholdet varte i 4 dager. Programmets innhold var økonomiske spørsmål, energi og miljø samt organiseringen av Stortingets arbeid.

4. Delegasjonens øvrige kontakter med nærområdene

Utover deltakelse på fellesmøtet mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling i Vilnius april 1996 samt på møter i Baltisk Forsamling i oktober 1996 i Riga og i april 1997 i Pärnu, har delegasjonens medlemmer deltatt i flere arrangement i de baltiske land.

Rita Tveiten deltok i januar 1996 i Helsingfors på et felles baltisk-nordisk seminar om migrasjon rundt Østersjøen. Ved den andre nordisk-baltiske kongress om infeksjonssykdommer som fant sted i Riga 2.-3. mai, deltok Are Næss. I november 1996 deltok Anneliese Dørum i Riga, Latvia, på to konferanser om kulturpolitikk, og holdt et innlegg om finansiering av kulturlivet i Norge og Norden. I forbindelse med den baltisk-nordiske likestillingskonferansen som holdes i Valmiera, Latvia i august 1997, har Stortinget deltatt på to forhåndskonferanser. I Tallinn, Estland i april 1997 deltok fra norsk side Ragnhild Queseth Haarstad og Gunnar Mathisen, og i Druskininkai, Litauen mai/juni 1997 deltok Bjørg Galtung Hope og Gunnar Halvorsen.

I forbindelse med arrangementet Norgesdager i Karelen 28. mai til 1. juni 1997 som ble koordinert av Troms Fylkeskommune og som ble holdt i Petrozavodsk, var delegasjonen representert ved Ragna Berget Jørgensen og Anders Talleraas.

1 Rekommandasjoner, uttalelser og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 48. sesjon i København, samt framstillinger vedtatt av Presidiet tidligere i 1996

FRAMSTLLINGER

Nr. 1 Nordisk miljöstrategi 1996 - 2000 (B 158/m)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att fastställa den nordiska miljöstrategin 1996-2000 i enlighet med ministerrådsförslag B 158/m och med beaktande av de synpunkter som framförts av miljöutskottet.

Nr. 2 Höjning av Nordiska utvecklingsfondens grundkapital (B 160/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

å gjennomføre en økning av Nordisk Utviklingsfonds grunnkapital fra SDR 250 millioner til SDR 515 millioner etter de retningslinjer som er angitt i ministerrådsforslag B 160/euro.

Nr. 3 Nordisk handlingsplan för konsumentundervisning i skolan 1996 - 1999 (B 159/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at vedtage Nordisk handlingsplan för konsumentundervisning i skolan 1996-1999.

REKOMMANDASJONER

Nr. 4 Samarbetsprogram för det nordiska fiskerisamarbetet 1997-2000 (B 163/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att fastställa samarbetsprogrammet för det nordiska fiskerisamarbetet 1997-2000 i enlighet med ministerrådsförslag B 163/när och med beaktande av de synpunkter som framförts av närområdesutskottet.

Nr. 5 Folkupplysningskampanj i Norden om länderna i närområdet (A 1133/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att ministerrådet undersöker möjligheten att via de folkliga rörelserna på olika sätt öka kunskapen om närområdena och även att stödja utbytet mellan medborgarna.

Nr. 6 Harmonisering av energibeskattningen (A 1135/när)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att det görs en grundläggande analys av möjligheterna till och effekterna av en harmonisering av energibeskattningen i de nordiska länderna, med målsättningen att den nordiska marknadens pris på elektricitet återspeglar de olika energislagens miljökostnader.

Nr. 7 Forskning, utveckling samt ökad industrialisering av teknologi angående förnybara energikällor (A1135/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att samarbetet angående forskning och utveckling av teknologi inom nya och förnybara energikällor förstärks, med målsättningen att fördela FoU-insatsen så att mångfalden i de nordiska institutionerna tillgodogörs i högre grad och att det vid behov för målriktade informations- och demonstrationsprojekt upprättas nordiska demonstrationsanläggningar för nya och förnybara energikällor och teknologi;

att det etableras ett samarbete som kan bidra till ökad industrialisering av teknologi inom nya och förnybara energikällor, bland annat genom att undersöka insatser som kan göra det möjligt att utnyttja hela Norden som marknad för konkreta förnybara energianläggningar. Information, koordination och samarbete om ordningar för konkret marknadsstöd i de nordiska länderna kommer att ha stor betydelse för att synliggöra både marknader och produkter.

Nr. 8 Åtgärder för ökad kärnsäkerhet (A 1135/ när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att följa upp och koordinera nordisk aktivitet och nya initiativ vad gäller kärnsäkerhet inom ramen för internationellt pågående samarbete;

att fortsätta ansträngningarna att förbättra kärnsäkerheten i Nordens närområden och Arktis samt att få till stånd bindande internationella avtal om strikt kontroll av all civil och militär kärnteknisk verksamhet, inklusive slutförvaring av använt kärnbränsle m.m.;

att fortsätta arbetet med att minska riskerna från atomdrivna fartyg, på fartyg lagrat material samt dumpat material i Ishavet;

att snarast ta initiativ till stöd i lämpliga former i syfte att förbättra den energirelaterade miljösituationen i Norden-Östersjö-Nordkalottområdet;

att för att förhindra att kunskap om kärnvapenproduktion sprids, stödja pågående projekt med uppbyggande av forskningscentra där forskare i Ryssland, vilka tidigare sysslat med utvecling och produktion av kärnvapen, kan ges alternativa arbetsuppgifter, att stödja omställningsprojekt och att ta initiativ för att underlätta övergången från kärnvapenproduktion till civil produktion;

samt

att stödja utvecklandet av säkra metoder för destruktion av kärnvapen.

Nr. 9 Årlig redogörelse om sysselsättningspolitiken (A 1127/euro; A 1136/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

at udarbejde en årlig redegørelse om beskæftigelsespolitikken i overensstemmelse med de af Europaudvalget fremførte ønsker i nærværende betænkning, redegørelsen skal danne grundlag for en årlig beskæftigelsesdebat på Nordisk Råds session og foreligge senest 1 uge forud for Nordisk Råd årlige septembermøder.

Nr. 10 Plan och budget för det nordiska samarbetet 1997 (B 161/p; C2; C1)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

Fullföljande av reformprocessen

att fullfölja reformprocessen "Nordiskt samarbete i en ny tid" på det sätt som Nordiska rådet betonade i betänkandet B 151/b och därvid särskilt notera

att presidiet och de nya rådsutskotten skall ges möjlighet att vidare diskutera prioriteringar i dialog med ministerrådet, och att därvid rapporten "Nordisk nytte" skall utgöra del av underlaget för diskussionen;

att beakta att rådet och dess organ bör ges möjlighet att på ett principiellt plan, i ett tidigt och påverkbart skede, ha en diskussion om planer, prioriteringar och budgetmässiga konsekvenser;

att beakta att ministerrådet under verksamhetsåret skall hålla rådet ajour, utan fördröjning, om föregående års bokslut, överförande av projektmedel och bokslutsprognoser, m.m.;

att de politiska styrinstrumenten i form av plan/budget förändras till såväl innehåll som form för att bättre tillgodose kraven på överskådlighet och därmed underlätta det fortsatta reformarbetet. Budgetens roll som styrinstrument är att fastställa inriktningen på verksamheten, ange de behov som skall tillgodoses och ange servicenivån.

Bland framtida insatser inom satsningsområdena vill Nordiska rådet särskilt framhålla följande:

utökad bevillning till Nordiska kulturfonden,

barn och ungdom,

folkbildning- och vuxenutbildning,

folkligt kultursamarbete,

IT-området,

demokrati- och folkrörelseutvecklande insatser i Nordens närområden,

bärkraftig utveckling i Nordens närområden, inklusive Arktis.

Presidiets förslag till plenarförsamlingens beslut om ändringar i budgeten för 1997 jämfört med ministerrådsförslaget innebär följande:

att "bygg- och boligsektorn" inte ges budgetmedel 1997. De därigenom frigjorda medlen överförs till följande budgetposter: Nordisk ungdomskommitté 150 TDKK, Elevutväxling mellan Västnorden och det övriga Norden samt inom Västnorden 250 TDKK samt till insatser rörande rekommendation nr 8/1994/nord om handlingsplan mot narkotikamissbruk i Norden och dess närområden, 600 TDKK.

att 500 TDKK överförs från medlen till Nordiska forskningspolitiska rådet till Forskningsprogrammet Norden och Europa.

att 400 TDKK överförs från ministerrådsreserven till stödordningen för nordisk folkupplysning och vuxenstudier.

att ministerrådet inom budgetavsnitt VI, samarbete med Nordens närområden, genom lämplig omdisponering - dock ej så att medel till projektet Nordpraktik minskar - ökar medlen för miljösamarbetet med 1 200 TDKK.

att överblivna medel 1995, enligt ministerrådet 2 500 TDKK, avsätts till Nordiska kulturfonden.

Nr. 11 Samarbetsprogram och handlingsplan för det nordiska lagstiftningssamarbetet (B 162/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at vedtage Samarbejdsprogram og handlingsplan for det nordiske lovgivningssamarbejde;

at den årlige handlingsplan for det nordiske lovgivningssamarbejde bliver fremlagt for Nordisk Råd i forbindelse med rådets session hvert år.

Nr. 12 Västnordenfonden (B 164/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at gennemføre foreslåede forandringer i Vestnordenfondens vedtægter hvad gælder reform af fondens virksomhed;

at der ikke anvendes midler fra fondens forrentning til forhøjelse af kapitalen for Komittén for Nordisk Atlantsamarbejde.

Nr. 13 Nordisk samverkan om en användbar informationsteknologi (A 1125/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att utarbeta utvecklingsprojekt med informationsteknologin som instrument för att öka medborgarnas kunskaper om informationsteknologin och som konkret projektsatsning genomföra att varje folkbibliotek i Norden ges tillgång till utbildningsnätverken.

Nr. 14 Ökad forskning och utbildning i reumatologi i Norden (A 1128/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att uppmana de enskilda länderna att noggrant utvärdera behovet av specialister i reumatologi och vidta åtgärder för eventuellt ökad utbildning;

att länderna speciellt ser till att förbättra kvaliteten på grundkunskaperna i reumatologi för primärvärdens personal;

att tillsätta en arbetsgrupp bestående av kliniker, forskare, representanter för reumaförbunden och en till två politiker med uppdrag att utarbeta ett nordiskt forskningsprogram i klinisk reumatologi, omfattande biomedicin och läkemedelsprövning samt att initiera forskningsprojekt med tanke på en kostnadsnyttoanalys av rehabiliteringsåtgärder, innefattande tekniska hjälpmedel.

Nr. 15 Grundtrygghet för nordiska transportarbetare (A 1129/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att vidta åtgärder för att skapa en grundtrygghet för nordiska transportarbetare inom den gränsöverskridande trafiken.

Nr. 16 Överföring av sjukjournaluppgifter mellan de nordiska länderna(A 1131/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att utreda förutsättningarna för ett gemensamt nordiskt system för överföring av sjukjournaluppgifter mellan länderna.

Nr. 17 Samarbete i Norden om behandling av små diagnosgrupper (A 1132/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at iværksætte en udvidet kortlægning af behovet for fælles nordisk samarbejde om behandlingen af små diagnosegrupper;

at sætte yderligere initiativer i gang der skal fremme samarbejde om behandlingen af små diagnosegrupper.

Nr. 18 Bekämpning av sexuellt missbruk av barn (A 1140/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at prioritere bekæmpelse af sexuelt misbrug af børn og gennemføre nødvendige foranstaltninger for dette ved at

- gennemgå love i de respektive nordiske lande, med det formål at gennemføre ændringer som kan bidrage til bekæmpelsen af sexuelt misbrug af børn, herunder også bekæmpelsen af børnepornografi;

- vurdere behandling som tillæg til straf for dem som har begået sexuelle overgreb mod børn;

- sørge for at sprede kundskab og information om sexuelt misbrug af børn til dem, der arbejder med børn, f.eks. sundhedspersonale, lærere og pædagoger;

- sørge for at sprede kundskab og information til børn om faren for at blive udsat for sexuelle overgreb;

- sørge for nødvendig hjælp til børn, som er blevet ofre for sexuelle overgreb.

at bekæmpe sexturisme ved at

- forstærke politisamarbejdet både inden og uden for Norden, herunder ansættelse af flere nordiske forbindelsesofficerer;

- gøre rejsebureauer opmærksomme på deres ansvar.

at i samarbejde med engagerede organisationer, bl.a. UNICEF og Red Barnet, igangsætte en målrettet oplysningskampagne for at øge forståelsen for, hvilket alvorligt overgreb sexuelt misbrug af børn er.

UTTALELSER

Nr. 1 Budgetens utformning och den fortsatta reformprocessen (B 161/p; C2)

I fråga om budgetens utformning och den fortsatta reformprocessen hänvisar Nordiska rådet till tidigare lämnade besked och beslut, med begäran om särskild uppmärksamhet på rådets beslut vid den 47:e sessionen med anledning av budgetutskottets förslag till plenarförsamlingen (C2; B 151/b) under punkterna 1 och 3.

Nr. 2 Nordiska kulturfondens projektadministration (C 5/k)

Nordiska rådet begär att Nordiska ministerrådet ombesörjer att de av Rigsrevisionen påtalade bristerna i fondens projektadministration åtgärdas.

INTERNE BESLUTNINGER

Nr. 1 Anordnande av temakonferens om säkerhet (A 1141/p)

Nordisk Råd godkender Præsidiets forslag om at afholde en temakonference om sikkerhed i Norden og Nordens nærområder inden udgangen af 1997.

Nr. 2 Ny arbetsordning för Nordiska rådet (A 1139/p)

Nordisk Råd godkender Præsidiets forslag til ny forretningsorden for Nordisk Råd og godkender at forretningsordenen træder i kraft den 1. januar 1997, bortset fra kapitel 7: Valg, der træder ikraft omgående.

Nr. 3 Uppföljning av revisionen av Nordiska rådets verksamhet (C 9/k)

Nordiska rådet begär att de av revisionen påtalade bristerna i styrningen av rådets verksamhet åtgärdas.

Nr. 4 Nordens folkliga församling (A 1130/nord)

Nordiska rådet anser

at Nordens Folkelige Forsamling videreføres som et sentralt forum for dialog og samarbeid mellom Nordisk Råd og de frivillige organisasjonene i Norden;

at det etter NFF 1998 gjennomføres en evaluering av arrangementet, som grunnlag for en nyvurdering av NFF som møtested for dialog og samarbeid. En slik evaluering skal omfatte både omfang, form og innhold;

at Nordisk Råd sørger for at NFF - eller et tilsvarende arrangement - blir gitt endog økonomisk støtte over de nordiske budsjetter, som gjør det mulig å videreføre tradisjonene fra Hvidovre og Vasa.

Nr. 5 Nordiska rådets kontakter med frivilligorganisationerna (A 1130/nord)

Nordiska rådet anser

at Nordisk Råd arrangerer temakonferanser eller høringer mellom Rådet og de frivillige organisasjonene når det foreligger behov for dette. Initiativ til slike arrangementer kan komme både fra organisasjonene og fra Nordisk Råd;

at Nordisk Råd er med på å arrangere forberedende møter mellom organisasjonene og Nordisk Råds Presidium, i mellomårene mellom møtene i Nordens Folklige Forsamling;

at Nordisk Råds ulike utvalg og arbeidsgrupper oppmuntres til å etablere kontakt med grupper av nordiske organisasjoner som dekker et tilsvarende område;

at de nasjonale delegasjonene oppfordres til å etablere regelmessige kontaktmøter med de frivillige organisasjonene;

at de frivillige organisasjonerne stimuleres til å engasjere seg i nettverksbygging med nærområderne.

2 Second Conference of Parliamentarians of the Arctic Region

Conference Statement

We, elected representatives of the Canadian, Danish and Greenlandic, Finnish, lcelandic, Norwegian, Russian and Swedish Parliaments, of the Sami Parliaments, the Nordic Council, the West Nordic Parliamentary Council and of the International Arctic Indigenous Peoples' Organizations, meeting in Yellowknife, Northwest Territories, Canada, on 12-14 March 1996,

Recalling

- the statement of conclusion (Final Document) from the International Parliamentary Conference of the Arctic, held in Reykjavik in August 1993; and

Noting

- that the Arctic region is important not only to residents of the Arctic areas and to the social, economic and spiritual well-being and political development of all northern countries, but also to international relations throughout the world, and to the regional and global environment;

- the need to achieve sustainable or long-term economic and cultural vigour in all Arctic areas, based to the optimum extent on local or regional resources, conditions, skills, and values; and taking into account the special and diverse interests and contributions of Arctic indigenous peoples;

- the need to ensure that resources of the Arctic regions are used and conserned in such a way that they provide optimum benefit both to the residents of the Arctic and northem regions in which they are found and to the countries in which they occur;

- the sensitivities and vulnerabilities of Arctic and northern terrestrial and marine ecosystems to chemical contaminants from both near and distant sources; the threats presented by such contaminants to the health of present and future generations, and the extreme difficulry, imposed by Arctic environmental conditions and biological processes, of removing such contamination or counteracting its effects once it has become dispersed in Arctic regions;

- that these sensitivities and vulnerabilities, and the challenges and opportunities presented by Arctic resources of many kinds, emphasize the continued need for protection of the environment and preservation of biological diversity in the Arctic region, and for respect for the principles of sustainable and responsible development in the utilization of its natural resources;

Noting also

- the need for enhancing through legislative activities parliamentary influence on the overall development and protection of the Arctic region, and the need for active dialogues between governments and parliaments on Arctic issues;

Recognizing

- that notwithstanding the wide diversity and variety of geographical, demographic, cultural, historical, and political characteristics of different Arctic and northern areas, there are common or shared problems, and opportunities for regional and circumpolar action that can be of mutual benefit to all Arctic states and peoples;

- the responsibilities incumbent upon the elected representatives of Arctic regions to protect the Arctic region and its peoples against environmental threats, unwise or wasteful use of its resources, and destruction of its cultures;

- the essential contribution that the accumulated knowledge of Indigenous peoples can make in addressing the present and future problems of the Arctic regions and in implementing solutions;

- the need for improved scientific knowledge and development of appropriate technologies to address satisfactorily the increasingly serious environmental, resource-use, economic, and potential health problems of the Arctic regions;

- the report and recommendations on a programme of co-operation in the Arctic Region, adopted by the Nordic Council of Ministers, February 1996, which emphasizes the need for closer co-operation and coordination in Arctic activities and policies to avoid duplication of effort or inconsistencies and to achieve an optimum balance between regional, national, and circumpolar efforts and policies concerned with the Arctic;

- that the process of establishing an Arctic Council as an intergovernmental institutional framework to promote cooperation for environmental protection and sustainable development of the Arctic region appears to be coming to a conclusion;

Recognizing also

- that the expression of coordinated concerns and discussions from parliamentarians in many northern countries will facilitate the work of addressing the complex and shared issues of the Arctic region;

Determined to

- seize this moment in the political and environmental history of the world, when all Arctic nations in concert and the circumpolar peoples in particular, have an opportunity to turn the course of regional and international events from patterns of exclusiveness and confrontation toward a vision of circumpolar co-operation, collective environmental and social security, and shared responsibility for our common high-latitude home;

- protect and defend the Arctic against environmental threats arising from outside the region and from unsustainable activities within the Arctic;

- work toward establishment of collective or shared international responsibilities and mechanisms involving all the Arctic nations, to ensure environmental and political security for the whole of the Arctic region, acknowledging the responsibility of each northern country and the international community to relieve the Arctic region of environmental threats, including radioactive and other hazardous wastes which have been dumped or discharged on land or at sea, or which may be carried to Arctic regions by atmospheric and ocean currents;

Therefore recommend

- the establishment of an Arctic Council that will enhance international coordination and co-operation on issues of Arctic policy, environmental protection, sustainable economic development, and cultural diversity;

- support for the development and implementation in the Arctic regions, where appropriate, of international and national activities arising out of Agenda 21 of the UNClED, in particular Chapter 26 regarding indigenous peoples, the Convention on Biological Diversity, and Principle 21 of the Rio Declaration;

- the careful development of national economic and health policies of all northern countries that will recognize the special needs and conditions of Arctic regions;

-the promotion of co-operation between intergovernmental bodies and non-Arctic states that have an interest in, or whose policies may have an effect upon, Arctic regions, such as the European Union and the Nordic Council of Ministers;

- the adoption of national policies and international arrangements that broaden Arctic security issues from a predominantly military focus to the development of collective environmental security that includes the values, life styles, and cultural identity of indigenous northern societies;

- the continuation and widening of the practice of including representatives of Arctic peoples in national delegations in international negotiations and decisions which affect Arctic communities, resources, and ecosystems;

- the sustainable and rational utilization of the living resources of the sea, including marine mammals;

- intensified intergovernmental co-operation in the development of communications, transportation systems, and commerce throughout the Arctic region, consistent with environmental protection and cultural identities;

And ask our respective governments to

- establish the intergovernmental Arctic Council as soon as possible, and ensure that national authorities work toward the implementation of the recommendations and activities of the Council;

- include the Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region as a component of the structure for international co-operation within the Arctic Council, and to express the desirability of a close dialogue between the Arctic Council and the Standing Committee;

- under the aegis of the proposed Arctic Council, continue vigorously to implement, with adequate resources and policy support, the Arctic Environmental Protection Strategy and its sub-programmes;

- work assiduously toward the achievement of international agreements and operational protocols for the reduction of greenhouse gases and the control of the release of toxic materials, stressing their particular effect on the long-term environment of the Arctic regions and the well-being of its peoples;

- set in place practices whereby all policies at all levels, including all international agreements to which the state is a party, are examined for their potential effect on Arctic regions and Arctic peoples, with provisions made if necessary to ´ensure that their implementation is appropriate to Arctic conditions;

- support increased national and international scientific research and environmental monitoring of sub-Arctic and Arctic areas, including where relevant: the research priorities identified by the International Conference for Arctic Research Planning organized by the International Arctic Science Committee; the activities of the UNESCO Northern Sciences Network; and other internationally coordinated national scientific activities related to polar regions;

- ensure that at an early stage, formal environmental assessment, with adequate input from resident indigenous peoples, is included in all plans and decisions that could have impact on Arctic landscapes or waters;

- in collaboration with indigenous people from different parts of the Arctic, develop coordinated and cooperative programmes and activities to give expression to the cultures and histories, recognize the rights, spiritual and human values and teachings, and improve the social and economic circumstances of indigenous peoples throughout the region, recognizing the particular role and contribution of women;

- set in place and strengthen policies and programmes to encourage and facilitate the active participation or leadership by indigenous Arctic peoples in scientific activities in Arctic regions, especially on those subjects that are identified by northern residents themselves to be important to their social and economic prosperity and their culture;

- join with other countries in establishing and supporting a scientifically valid, operationally practical means of preventing and controlling deleterious effects on the Arctic marine and coastal environment from waste radioactive substances presently deposited in Arctic areas or watersheds;

- maintain and improve the circumpolar network of environmental observation and monitoring systems, including especially meteorological and upper atmosphere observations, monitoring of chemicals of concern, and radioactivity;

- support efforts to create a ban on nuclear weapons tests and to put all other civilian and military use of nuclear technology and nuclear material, including management of radioactive wastes, under international surveillance and control;

- develop and implement opportunities for Arctic-related measures of international confidence-building, arms control, and disarmament;

- prepare an inventory of Arctic-related work undertaken in the subjects identified in this Statement, including studies of indigenous cultures, languages and histories, and present results to the next Parliamentary Conference;

Furthermore

- the Conference gratefully accepts the kind invitation of Russia to host in Salekhard, no later than 1998, the next Conference of Parliamentarians;

- the Conference asks the Standing Committee of Parliamentarians of the Arctic Region to continue its work, in which the major tasks will be: (t) to follow up the implementation of the recommendations and requests from this conference to governments and international bodies; (2) to follow closely the establishment of the Arctic Council, and ensure the future role and recognition of parliamentarians in facilitating the work of the Council; (3) to study alternatives for future arrangements for inter-parliamentary co-operation between the Arctic countries and to report to the next Conference of Parliamentarians; and (4) to prepare, in co-operation with the host country, the next Conference of Arctic Parliamentarians;

- the Conference asks the Nordic Council to take continued responsibility for the Committee's secretariat, in cooperation with the host country for the next conference.

3 Uttalelse fra Baltisk forsamlings og Nordisk Råds presidier i forbindelse med fellesmøtet i Vilnius 15.-16. april 1996

Inledning

Baltiska församlingen med representanter från de estniska, lettiska och litauiska parlamenten och medlemmar av Nordiska rådet från de danska, finska, isländska, norska och svenska parlamenten samt representanter från parlamenten i de självstyrande områdena Åland, Grönland och Färöarna möttes i Vilnius, Litauen 15 - 16 april 1996 för att stärka det pågående samarbetet mellan de två organisationerna, och för att diskutera frågor av centralt ömsesidigt intresse.

Relationerna mellan de baltiska och de nordiska länderna

Vi, parlamentariker från den Baltiska församlingen och Nordiska rådet, deklarerar vårt engagemang för att bidra till att befrämja säkerhet, stabilitet och välstånd i regionen och till allt närmare kulturella band mellan våra länder, och till att utveckla samarbete på alla nivåer på grundval av gemensamt arv och gemensamma demokratiska värden.

Vi uttrycker vår djupaste tillfredställelse över den ram för samarbete som finns mellan Baltiska församlingen och Nordiska rådet och som manifesterats i avtalet från 1992 om parlamentariskt samarbete mellan våra två organisationer.

Samarbetsavtalet skall ses över under år 1996 för att garantera att det tjänar våra gemensamma politiska ambitioner på bästa sätt. Nordiska rådet kommer att fortsätta sitt stipendieprogram för parlamentariker från de baltiska länderna, med inriktning på att utvidga, så långt möjligt, detta till att omfatta tjänstemän från de tre parlamenten.

Vi noterar också med tillfredsställelse det pågående samarbetet mellan regeringarna i de baltiska och nordiska länderna, på både bilateral och multilateral nivå, genom Baltiska ministerrådet och Nordiska ministerrådet.

Regionala dimensioner av samarbetet mellan de baltiska och nordiska länderna

Vi, parlamentariker i Baltiska församlingen och Nordiska rådet, noterar den fundamentala betydelsen av regionalt interlamentariskt samarbete som ett bidrag till stabilitet, säkerhet och social och ekonomisk utveckling i det baltiska området. Vi understryker den politiska betydelsen av de parlamentariska Östersjö-konferenserna och de dokument som konferenserna antagit. Vi välkomnar Europa-kommissionens initiativ gällande regionalt samarbete i Östersjö-området.

Vi anmodar såväl regeringarna i de baltiska och de nordiska länderna som Baltiska och Nordiska ministerråden att göra sitt yttersta för att befrämja och utveckla nuvarande samarbete, särskilt på områden som är centrala för den baltiska regionens välstånd, såsom skydd för miljön, gemensamma energiprojekt, infrastruktur för information och gemensamma transportprojekt, och därmed väsentliga för goda livsbetingelser för folken i våra länder. Detta samarbete skall, bland annat, omfatta att uppmuntra baltiska, nordiska och europeiska finansinstitutioner att koordinera sina aktiviteter i de baltiska länderna för att påskynda en bärkraftig utveckling.

Vidare efterfrågar vi en förstärkning av de samlade och samordnade insatserna från regeringarnas sida i syfte att säkra en bärkraftig utveckling och att motverka effekterna av miljöfaror inKlusive kärnkraftsrelaterade olyckor och avfall. Vi uppmanar också parlamenten och regeringarna att nära samarbeta om att motarbeta smuggling av narkotika och dopingpreparat och andra former av organiserad brottslighet.

På samma sätt uppmanar vi regeringarna att, inom ramen för internationellt samarbete, vidta samlade åtgärder för att motverka oreglerad migration, samtidigt som man slår vakt om individers behov av internationellt rättsligt skydd och värdet av att underlätta inomregionala kontakter mellan människor, t.ex. genom undantag från och/eller harmonisering av visumkrav, särskilt upprättande och utvidgning av visumfrihet mellan de baltiska och de nordiska länderna för ländernas medborgare, när förutsättningarna härför föreligger.

Vi menar att framgångsrik integration av alla befolkningsgrupper i sina samhällen bidrar till stabilitet i hela regionen. Fullvärdiga samhälleliga rättigheter för alla invånare stärker deras lojalitet med de länder där de bor.

Inför toppmötet mellan Östersjö-staterna i Visby den 3-4 maj 1996 uppmanar vi de deltagande regeringscheferna att inse nödvändigheten av att basera gemensamma insatser på brett folkligt stöd.

Det baltiskt-nordiska samarbetets europeiska dimension

Såsom uttryckts av baltiska och nordiska regeringsrepresentanter utgör en utvidgning av den europeiska unionen (EU) en historisk möjlighet, och denna utvidgning kommer att befrämja fred, frihet, stabilitet och ekonomlskt välstånd i hela Europa.Vi har med tillfredsställelse noterat stödet från nordiska länder för en utvidningsprocess inom EU som omfattar de tre baltiska länderna på samma villkor som andra länder som träffat Europa-avtal med EL och/eller ansökt om nledlernsskap i unionen. Medlemsskapsförhandlingar förutsätts inledas samtidigt med alla ansökarländer senast sex månader efter det att EV:s regeringskonfercns avslutats.

Vi uppmanar de nordiska parlamenten och regeringarna att erbjuda sitt stöd till de tre baltiska ländernas egna förberedelser för medlemsskap i EU, t.ex. genom rådgivning angående anpassning av nationell lagstiftning till EU:s regelverk, och att på lämpligt sätt till baltiska kollegor dela med sig av de erfarenheter man vinner under EU:s regeringskonferens.

Vi noterar med uppskattning det baltiska deltagandet i den nordiska bataljon som bidrar till IFOR:s fredsskapande uppdrag i Bosnien-Hercegovina som ett konkret uttryck för gemensamma värderingar och ett betydande bidrag till ansträngningarna att skapa fred och säkerhet i Bosnien och hela Europa.

Framtida samarbete

Vi ser fram emot fortsatt inomregionalt samarbete mellan de baltiska staterma och de nordiska länderna, omfattande både parlament och regeringar, enligt formeln "fem-plus-tre", samtidigt som vissa utmaningar för våra samhällen kan kräva internationella lösningar på en bredare bas.

Vi förpliktar oss att fortsätta regionalt parlamentariskt samarbete och att hålla, vid lämpligt tillfälle, ytterligare gemensamma möten mellan Baltiska församlingen och Nordiska rådet.

4 5th parliamentary conference on co-operation in the Baltic Sea Area

Riga 10 - 11 september 1996

Resolution

Acting on the mandate for Parliamentary Conferences on Cooperation in the Baltic Sea Area, Members of the Parliaments of Aland, Bremen, Denmark, Estonia, the Federal Republic of Germany, Finland, Greenland, Hamburg, Iceland, Karelia, Latvia, Lithuania, Mecklenburg-Vorpommern, Norway, Poland, the Russian Federation, Schleswig-Holstein, Sweden, as well as of the Baltic Assembly, the Nordic Council, and the European Parliament, met in Riga on 10-11 September 1996, to continue to develop the existing cooperation between representative institutions of the Baltic Sea area, and to discuss major regionalissues.

The Participants of the Conference

noting

the number of positive political developments contributing to stability and security in the Baltic Sea area,

the constructive process leading up×to the Visby Summit in May 1996, and the comprehensive Presidency conclusions agreed upon at that meeting,

the action programmes of the Baltic Sea States Cooperation adopted at the Kalmar meeting of the CBSS in July 1996,

a number of national and international initiatives to speed up sustainable growth and economic development in the region,

the important work of the CBSS Commissioner on Democratic Institutions and Human Rights, including the Rights of Persons belonging to the Minorities,

various cooperation schemes launched by regional, local, and private organizations,

the intertwining of economic, social, cultural, environmental, and political problems and challenges in the region,

taking into account

the importance of an irreversible democratic evolution through the intensification of interparliamentary cooperation,

the inviolability of internationally recognized state borders and the safeguarding of human rights and equitable treatment of minorities,

common historical experience and similarity in cultural background of the peoples living in the region,

the permanent and urgent need for close monitoring and resolute cooperative efforts to solve the salient environmental challenges of the area,

the importance of intensified cooperation with and among the sub-regions around the Baltic Sea as a basis for a growing regional identity, the development of local democracy and self-government, and sustainable economic growth,

the initiatives of the Council of the Baltic Sea States to coordinate regional policies, and to define priorities in the Baltic Sea area,

the European Union's "Baltic Sea Region Initiative" prepared by the EU Commission and presented at the Visby Summit,

have agreed to

further regional economic cooperation, give full national support through the law-making, budgeting, and ratification processes for cooperation programmes in the field of environmental protection and sustainable economic growth and development, encourage regional, local, and private cooperation schemes conducive to the further democratic and socio-economic development in the area,

support the free flow and exchange of information on social and environmental issues, fight against organized crime,

help fighting chauvinism, racism, and xenophobia on all political levels,

facilitate the free movement of persons, goods, services, and capital amongst the countries as a means for a balanced and equitable economic development in the countries,

support within the framework of Parliamentary Conferences the holding ofseminars and other similar parliamentary activities at various levels;

call on the Governments of the participating countries to

deepen the constructive dialogue between the Parliamentary Conferences and the Council of the Baltic Sea States (CBSS),

act resolutely and without delay implement the conclusions of the Visby Summit and the Kalmar meeting,

give priority to the fight against organized crime by every acceptable means and facilitate the cooperation between national administrations and police authorities to counter the threat of trans-boundary criminal activities and establish close and operative common action programmes giving special attention to trafficking in drugs and people,

manifest political willingness to stimulate regional, sub-regional, and local cooperation within the Baltic Sea area,create conditions for lifting visa requirements as soon as possible,

refrain from the use of force and any other form of threat in their relations, and to encourage collective security and further arms control in the region,

safeguard a stable and secure political, economic, legal, social and ecological development in the region, and make sure that in this process sound and equitable minority rights are guaranteed,

improve the conditions for mutual and free exchange of cultural, educational, and scientific cooperation projects,

support activities and cooperation of national and transnational non-governmental organizations in the region,

make sure that national, regional and local development plans are conducive to sustainable economic growth and development schemes,

take effective measures to reduce the danger of breakdowns of nuclear power plants and nuclear powered vessels and of the hazards of nuclear waste deposits,take effective measures to reduce the emissions and discharges of hazardous waste in the Baltic Sea area with the target to secure the cessation of such discharges and emissions in cooperation with HELCOM,

show solidarity in the energy field in the short term by facilitating the establishment of a functional power grid for the entire region, and by supporting the commercial use of renewable energy resources,

prepare step by step a full-fledged free trade area in the region,

including all finished and semi-finished goods, raw materials, energy, and foodstuffs, and facilitate business cooperation by ensuring transparency in business laws,

strengthen cooperation for an effective and responsible regime for sustainable fisheries in the Baltic Sea,

encourage close cooperation of research institutes in the region in order to ensure a comprehensive data base and the availability of a strategic research and planning facility for the further development of the region;

have decided to

ask the CBSS to present by the end of June each year a written report on its annual action programmes to the participating parliaments and to discuss it with the members of the Parliamentary Conferences at their annual meetings,

ask the CBSS to consider setting up a joint Baltic Sea Region training facility for civil servants from state, regional, and local level in order to prepare for a greater regional as well as European involvement,

let the interparliamentary working group preparing this 5th Conference continue its work as a standing committee for the parliamentary cooperation, and serve as a link to the CBSS,

ensure the continuous and smooth functioning of the annual parliamentary conferences by allocating adequate economic and personnel resources for this task,

express deep appreciation to the Latvian Parliament for the organization and hospitality extended to the 5th Parliamentary Conference on Cooperation in the Baltic Sea Area, and

accept with gratitude the invitation of the Polish Parliament to hold the 6th Parliamentary Conference on Cooperation in the Baltic Sea Area in Gdansk on 15-16 September, 1997.

Til toppen
Til dokumentets forside