Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

2 Nordisk samarbeid i en ny tid

2.1 Samarbeidet i Norden.

Norge har aktivt fulgt opp gjennomføringen av reformene i Ministerrådet for å oppnå en tydeligere og sterkere politisk plattform og et målrettet, effektivt og nyttig nordisk samarbeid. Det ble foretatt en inngående gjennomgang av de omtrent 50 nordiske institusjoner underlagt Nordisk Ministerråds budsjett for å vurdere deres nordiske nytte og foreslå endringstiltak. Nordisk Råd deltok aktivt i denne prosessen. På dette grunnlag besluttet samarbeidsministrene i april 1996 at 13 institusjoner skulle nedlegges, 3 omstruktureres, og 3 nye etableres. Av disse ble 11 nedlagt og en del restrukturert i 1996, mens de 3 nye skal dannes i 1997. Det ble også foretatt en bred gjennomgang av nordisk språkforståelse i 1996, og dette danner grunnlaget for et økende arbeid for å bevare språkfelleskapet som en basis for det nordiske samarbeidet. Det totale reformarbeidet fortsatte for fullt i 1996, og resultatet av reformprosessen er kommet sterkere til uttrykk i det norske formannskapsåret 1997.

Det inter-nordiske samarbeidet er tuftet på de nordiske folks verdifelleskap, og har en bred folkelig forankring. Dette vil bli ytterligere forsterket ved utarbeidelsen av et samarbeidsprogram mellom Nordisk Ministeråd og frivillige organisasjoner som et ledd i det norske formannskapet i 1997. Det er ellers bred enighet om at inter-nordisk samarbeid fortsatt skal prioritere økonomisk samarbeid, miljø, borgernes rettigheter, kultur, utdanning og forskning.

Det norske formannskapsprogrammet for 1997 ble utarbeidet etter en omfattende dialog med departementene, og det er utarbeidet konkrete sektorprogram på de ulike fagområder. Regjeringen legger stor vekt på formannskapsprogrammets budsjettmessige og substansielle oppfølging. I det inter-nordiske samarbeidet vil det være spesielt viktig å følge opp arbeidet vedrørende frivillige organisasjoner, samarbeidet innen informasjonsteknologi og kontakt- og utvekslingsordninger for barn og ungdom.

Det tverrsektorielle samarbeidet i Ministerrådet tillegges stadig større vekt ettersom mange sentrale spørsmåls tverrsektorielle karakter tiltar i styrke og omfang. Eksempler på slike meget høyt prioriterte spørsmål er miljø, likestilling, informasjonsteknologi, velferd, frivillige organisasjoner og barn og ungdom. Det stiller ekstra store krav til Ministerrådets sektorpregede organisering å håndtere tverrsektorielle saker på en tilfredsstillende måte.

Innen miljøområdet har regjeringen lagt vekt på Ministerrådets integrering av miljøhensyn i andre sektorer. Miljøsidens tverrsektorielle samarbeid har økt betydelig. Det ble i 1996 vedtatt en handlingsplan for å bevare kulturmiljøer i landskapet og arbeidet med å påvirke det nordiske produksjons- og forbruksmønsteret ble høyt prioritert. Også i økonomi- og næringssektoren ble det tverrsektorielle samarbeidet styrket. Det ble fremlagt en energipolitisk redegjørelse på Nordisk Råds sesjon i november 1996 med vekt på utvikling av det nordiske elmarkedet og energieffektivisering. Innen regionalutvikling ble det i 1996 besluttet å opprette et Nordisk senter for regionalutvikling og planlegging (NORDREGIO). Ministerrådet nedsatte dessuten - etter en tverrsektoriell konferanse i 1996 om "morgendagens velferdssamfunn" - en arbeidsgruppe som skal vurdere de utfordringer Norden står overfor når det gjelder bevaring og videreutvikling av velferdssamfunnet. I sektorene om borgernes rettigheter ble det fokusert spesielt på tverrsektoriell integrering av likestillingsaspektet i Ministerrådet, arbeidsmarkedssektoren, reorganisering av arbeidet om narkotikaspørsmål ved opprettelse av en egen embetsmannskomité, samt omorganisering av handikappsamarbeidet.

Når det gjelder sektorene for øvrig i det inter-nordiske samarbeidet avsluttet kultursektoren en treårig forsøksperiode med strukturelle nysatsinger. Det ble lagt særlig vekt på Nordisk kulturfond hvor bl.a en evaluering fra 1995 medførte satsing på et styrket samarbeid med kultursektorens fagorganer, på tydeliggjøring av kulturfondets funksjoner og økt vekt på egne initiativ og spesialinnsatser. I språksamarbeidet vedtok Ministerrådet i 1996 en handlingsplan for barne- og ungdomskultur som skal gjennomføres av Nordisk ungdomskomité sammen med en nyoppnevnt styringsgruppe for nordisk barne- og ungdomskultur. I utdannings- og forskningssektoren ble det i 1996 besluttet å utarbeide et forslag til en overgripende strategi for det nordiske språksamarbeidet. Sektoren har også vedtatt nye handlingsplaner for skoleområdet, folkeopplysning og voksenopplæring. Avtalen om adgang til høyere utdannelse i Norden ble undertegnet. Dessuten har en strategigruppe fått i oppdrag å komme med anbefalinger for utdannings- og forskningssektorens informasjonsteknologiske utvikling de neste 3-5 årene.

2.2 Norden og Europa

Omveltningene i Europa har endret vilkårene for det nordiske samarbeidet og gjort det langt mer konkret og målrettet. Det nordiske samarbeidet er i større grad enn tidligere blitt en del av et bredere europeisk samarbeid. Nordisk samarbeid er nå formelt blitt utvidet til også å omfatte Nordens forhold til Europa og til Nærområdene, ikke minst de baltiske land. Etter Sveriges og Finlands medlemskap i EU har det nordiske samarbeidet fått en ny dimensjon. EUs utvikling både når det gjelder den videre fordypelse av samarbeidet og kommende utvidelse, påvirker de politiske forutsetningene for det nordiske samarbeidet. For de nordiske land er det derfor i dagens situasjon nødvendig å samarbeide om EU-saker.

Den nordiske dialogen om hovedspørsmål på regjeringskonferansen som ble avsluttet på EUs toppmøte i Amsterdam i juni, har vært viktig for Norge. Nordiske verdier som sysselsetting, miljø, likestilling, demokrati og åpenhet har stått sentralt under regjeringskonferansen og blir nå reflektert i den nye EU-traktat. Dette må imidlertid følges opp med et så effektivt og konkret samarbeid som mulig.

Drøftelser i EUs regjeringskonferanse har avspeilet de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring. Men utviklingen i Europa og våre nærområder har gitt oss nye muligheter til drøfting av europeiske sikkerhetsspørsmål i en nordisk ramme. De nordiske land har et felles perspektiv på løsninger av de sikkerhetspolitiske utfordringene i Europa. Det er bred enighet om behovet for økt europeisk evne til krisehåndtering og konfliktforebygging. Det er også bred enighet blant de nordiske land om at det mellomstatlige samarbeidet for å bekjempe kriminalitet bør styrkes og effektiviseres selv om det gjør seg ulike oppfatninger gjeldende om hvor langt man skal gå i overnasjonal retning.

Da spørsmålet om de nordiske EU-lands tilknytning til Schengen-samarbeidet ble satt på dagsordenen, viste styrken i den nordiske solidariteten seg. En sentral del av det etablerte nordiske samarbeidet sto i fare, nemlig passunionen. Det ble tatt initiativ for å sikre en felles nordisk tilnærming og koordinering som resulterte i en løsning som var hensiktsmessig for alle. Som et resultat av EUs regjeringskonferanse vil Schengen-samarbeidet bli integrert i EUs rammeverk. Dette medfører at Norge og Island må forhandle fram folkerettslige avtaler med EU om modalitetene for deltakelse i Schengen-samarbeidet. EU har signalisert at den foreliggende samarbeidsavtale vil bli lagt til grunn for forhandlingene. I disse forhandlinger er fortsatt nordisk støtte av stor betydning.

Det faktum at det lyktes EU-landene å avslutte Regjeringskonferansen i tråd med den timeplan som var lagt gjør at utvidelsesprosessen mot øst og sør kan innledes. Utvidelsen er en historisk mulighet til å skape det bredere europeiske fellesskap som alle vet, uansett forhold til EU, vil være et vesentlig bidrag til fred, demokrati og stabilitet i vår verdensdel. Norden står samlet om at de baltiske land må stille på startstreken i første runde på lik linje med andre søkerland. Kommisjonen har anbefalt at Estland kommer med i første utvidelsesrunde. Endelig vedtak vil bli fattet på det europeiske toppmøte i desember i Luxembourg.

Gjennom de tre nordiske lands EU-medlemskap er også det europeiske samarbeidet blitt tilført en forsterket nordisk dimensjon. De nordiske land har en felles interesse av at EUs politikk overfor de nordligste deler av Europa utvikles videre og befester grunnlaget for stabilitet og sikkerhet i disse områdene. Med tre nordiske medlemsland, og for første gang felles grense mellom EU og Russland, har EUs oppmerksomhet overfor disse områdene økt. Det forventes at det svenske formannskapet i Barentsrådet i 1997 bidrar til å øke EUs engasjement i nord.

Norden og EØS

EØS-avtalen fungerer i dag tilfredsstillende. Det er en styrke for EØS at de tidligere EFTA-landene Sverige, Finland og Østerrike sikrer en høyere bevissthet om EØS-samarbeidet i EU enn hva som ellers kunne vært tilfellet. Selv om EØS-samarbeidet fungerer godt, står man overfor nye utfordringer. Norge må være pådriver for å forberede EFTA-synspunkter og sikre at EØS-avtalens mekanismer fungerer.

For Norge er det viktig å sikre en enhetlig regelutvikling i EØS-området. Bred norsk deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper på ekspertnivå under Europakommisjonen for å øve innflytelse er viktig i denne sammenheng. I dette arbeidet søker Norge støtte ikke minst fra nordiske EU-medlemmer. Vi er alle interessert i og opptatt av at vi får et homogent marked innenfor EØS og dermed i Norden.

I EØS-samarbeidet fremmer Norge sine synspunkter på fremtidig EU- og EØS-regelverk gjennom EØS-organene og overfor Europakommisjonen og EU-landene. Vi er imidlertid ikke med i den avgjørende beslutningsfasen i EUs råd. I langt de fleste saker har imidlertid Norge sammenfallende syn med de nordiske land. Mange av de norske synspunkter vil dermed være ivaretatt i EUs vurderinger, som en følge av svensk og finsk medlemskap i tillegg til det danske. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som vil komme til behandling i EØS, er det idag nær kontakt mellom de nordiske hovedstedene og de nordiske delegasjoner/representasjoner i Brussel foran møter i EU.

Det er viktig at vedtatte EU-regler blir implementert på EFTA-siden i rett tid for å sikre enhetlig regelverk i hele EØS. Dette er avhengig av at EØS-vedtak treffes så raskt som mulig etter at regelverket er vedtatt i EU. Både i Norge og Island må man deretter påse at regelverk innføres i nasjonal rett og forskrifter slik avtalen foreskriver.

EU-medlemsskapet har gitt de nordiske EU-landene økt styrke i det internasjonale samarbeid da det er tradisjon for at EU står samlet bak et medlemsland i utestående spørsmål overfor tredjeland. Enkelte saker viser at Norge kan være mer sårbar enn tidligere når det oppstår interessekonflikter med EU-land, herunder de nordiske EU-land. Dette gjelder også om saken ikke faller direkte inn under EØS-avtalens virkefelt.

Etablering av pålitelige og hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker er en prioritert arbeidsoppgave under det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 1997. På alle møter mellom nordiske ministre og embetsmenn skal nå relevante EU/EØS-saker kunne drøftes. På norsk side har Regjeringen tatt til orde for et nordisk «tidlig varsling-system" for konkrete EU/EØS-spørsmål. Slik kan vi i den nordiske kretsen på et tidlig stadium identifisere EU/EØS-saker som kan være politisk kontroversielle med sikte på å forhindre unødvendige motsetninger mellom de nordiske land. Samtidig vil dette sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme.

Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd brukes nå også til samråd og utdyping av felles nordiske interesser i en EU/EØS-ramme. Sentrale spørsmål vil f.eks. være sysselsetting og arbeidet med EUs utvidelse, tilsettingsstoffer i matvarer, likestillingsspørsmål, åpenhet i EUs beslutningsprosess. Men nordisk samråd er ikke mindre viktig der landene i utgangspunktet ikke har sammenfallende syn. Tidlig kontakt vil her kunne ha en særlig viktig funksjon, ikke minst i håndtering av enkeltsaker av bilateral karakter.

2.3 Norden og Nærområdene

Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd er meget engasjert i samarbeidet med Nærområdene. Gjennom å bygge opp samarbeids- og sikkerhetsstrukturer basert på mangfold kan Norden bidra til å rive ned skiller og forhindre at nye oppstår og derved bidra til stabilitet, demokrati og en bærekraftig utvikling i Barents- og Østersjøområdet.

De nordiske samarbeidsministre vedtok i 1996 en strategi for samarbeidet med Nærområdene. Målsettingen bak strategien er at samarbeidstiltak skal konsentreres til områder som gir en nordisk merverdi, og at programmer og prosjekter av en viss størrelsesorden skal prioriteres. I tråd med den nordiske samfunnsmodell er følgende områder gitt prioritet: Demokrati, rettsstatsprinsipper, faglige rettigheter, styrking av de frivillige organisasjoner, likestilling, barn og ungdom, minoritetsinteresser og de nordiske språk. Det norske formannskap har arbeidet aktivt for bl.a. etablering av et kontakt- og utvekslingsprogram for ungdom i Norden og Nærområdene og en styrking av de frivillige organisasjoner og kontaktene dem i mellom både innen Norden og Nærområdene.

For 1997 har Nordisk Ministerråd avsatt vel 50 MDKK for samarbeidet med Nærområdene. I tillegg kommer mulighetene for finansieringen innen en del sektorer gjennom nordiske finansieringsinstitusjoner. Det legges vekt på at innsatsene fra Nordisk Ministerråd i Nærområdene skal avgrenses i forhold til bilaterale samarbeidsprogrammer og andre regionale og mellomstatlige initiativer i området. Erfaringene har vist at det er et sterkt behov for å få en bedre oversikt og koordinering av innsatsen i Nærområdene. Nordisk Ministerråd vil styrke sin innsats for en bedre ko-ordinering og påse at tiltakene fra Nordisk Ministerråds side skal være av genuin nordisk interesse og konsentreres om spørsmål som det nordiske samarbeidet og de nordiske institusjonene er spesielt egnet til å ta hånd om. I dette arbeidet spiller de nordiske institusjonene som NIB og NEFCO og de nordiske informasjonskontorer i de baltiske land en viktig rolle. Planlegging og gjennomføring av program og prosjekter skal baseres på et likeverdig samarbeid mellom bidrags- og mottakerlandene. De juridiske formaliteter rundt det nordiske informasjonskontor i St. Petersburg er nå brakt i orden og kontoret vil derved ytterligere kunne aktivisere sin innsats i Nordvest-Russland. Kulturen spiller en sentral rolle i samarbeidet med nærområdene. Den største nordiske kulturmanifestasjon hittil ble avholdt i de baltiske land i april 1997. Det største enkeltarrangement var oppsetningen av "Peer Gynt" som rockeopera. Åpningen fant sted i operaen i Vilnius.

Det norske formannskap har arbeidet for at tiltak i Barents- og Østersjøområdet i større grad skal sees under ett og har følt et viktig ansvar for at det i nordisk sammenheng også legges vekt på spørsmål knyttet til Arktis. Det ble i 1997 vedtatt en handlingsplan for Arktis som skal bidra til å ta vare på det enestående miljøet og urbefolkningenes interesser i området. Dette må også sees i sammenheng med arbeidet i Arktisk råd. Nordisk Ministerråd har intensivert sitt arbeid med arktiske spørsmål.

Til toppen
Til dokumentets forside