Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

4 Tverrsektorielt samarbeid

4.1 Nærområdene

Utviklingen i de baltiske land

I Østersjøregionen har utfordringen vært å gjenetablere århundrer gamle politiske, økonomiske og kulturelle bånd som ble brutt i begynnelsen av 1940-årene, samt å bidra til de baltiske lands integrasjon i nordiske og europeiske samarbeidsstrukturer.

De baltiske land erkjenner nytten av et tettere samarbeid dem imellom. Samarbeidet utvikles blant annet på felter som handel, konsulære spørsmål, tollspørsmål og grensekontroll. Baltisk Ministerråd ble etablert i 1994 med eget sekretariat. Den baltiske parlamentarikerforsamling, som ble opprettet allerede i 1991, har et permanent sekretariat i Riga.

De baltiske lands forhold til Russland står sentralt. For de nordiske land er det en viktig oppgave å bidra til en fortsatt positiv utvikling i forholdet mellom de tre baltiske landene og Russland gjennom å støtte konkrete samarbeidstiltak.

Den viktigste målsetningen i de baltiske lands utenrikspolitikk er videre integrasjon i europeiske samarbeidsstrukturer. Alle baltiske land er opptatt som medlemmer av Europarådet. De deltar også i samarbeidet innen Partnerskap for Fred. Den 12. juli 1995 undertegnet de baltiske land Europa-avtaler med EU med sikte på medlemskap, og de behandles av EU i overensstemmelse med EUs "pre-accession" strategi. De nordiske land har lagt stor vekt på å støtte de baltiske staters ønske om at alle søkerlandene må få starte forhandlingene med EU samtidig.

De nordiske land støtter sammen med andre land opp om og bidrar til oppbygging av en baltisk fredsbevarende bataljon, en baltisk sjømilitær kapasitet og et regionalt luftovervåkingsprogram, og samordner også arbeidet med forsvarsrelatert bistand til de baltiske land.

Samarbeidet med korresponderende baltiske institusjoner er blitt en integrert del av de nordiske aktiviteter på en rekke områder. Nordiske og baltiske stats-, utenriks- og forsvarsministermøter samt andre fagministermøter i 5+3 rammen er blitt vanligere. De nordiske og baltiske samarbeidsministre møttes senest i mars d.å. i Brussel. De tre baltiske land arbeider også aktivt for å styrke båndene til de nordiske land. Gode forbindelser til Norden spilte en rolle i mellomkrigstiden. Alle tre land legger i dag vekt på forbindelsene til Norden som utgjør et viktig element i deres utenrikspolitikk. De nordiske land støtter på sin side de baltiske lands ønsker om å delta i den europeiske utvikling.

De nordiske og de baltiske land deltar sammen med Russland, Tyskland og Polen i Østersjørådet. I Østersjørådets arbeidsprogram er inkludert flere tiltak som synes sammenfallende med prosjekter i Nordisk Ministerråd. En nærmere koordinering av arbeidet i de to fora er derfor ønskelig. Norge legger vekt på å styrke og effektivisere Østersjøsamarbeidet, og legger særlig vekt på den subregionale og lokale dimensjon. På bakgrunn av erfaringene med et institusjonalisert samarbeid på lokalt nivå i Barentsregionen har Norge tatt et initiativ for å diskutere muligheten for å etablere et regionalt organ med deltakere fra regioner i Baltikum, Russland og Polen i Østersjørådets organer. Etablering av en permanent sekretariatsfunksjon i Østersjørådet er til vurdering. Sverige har ytret ønske om at det blir lagt til Stockholm. Norge mener dette kan være et positivt bidrag til styrking og effektivisering av samarbeidet.

Barentssamarbeidet

Samarbeidet innen Barentsregionen ble etablert ved et utenriksministermøte i Kirkenes den 11. januar 1993 med deltakelse fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, Den russiske føderasjon og EU-kommisjonen. Det var observatører fra USA, Canada, Frankrike, Japan, Polen, Storbritannia og Tyskland.

Barentssamarbeidet har to pilarer, en nasjonal og en regional. Det øverste organ i den nasjonale pilar er Barentsrådet bestående av utenriksministre fra de deltakende land. Rådet møtes en gang i året, mens et utvalg av høyere embetsmenn ivaretar virksomheten mellom Rådets sesjoner. Tidvis møtes også fagministre i Barentsrådet. Formannskapet i Rådet skiftes ut hvert år og ivaretas av de deltakende land etter tur. Den regionale pilar består av de tre nordlige norske fylker, Norrbotten i Sverige, Lappland i Finland og Murmansk og Arkhangelsk fylker, samt Republikken Karelen og Nenets autonome krets i Russland. Dette samarbeid ledes av Regionrådet som består av lederne i de deltakende regioner.

Barentssamarbeidet har som et viktig siktemål å trekke Russland inn i et forpliktende samarbeid vestover. Gjennom prosjektsamarbeid innenfor kultur, almenutdanning, høyere utdanning og forskning, urfolk, landbruk, distriktsutvikling og reindrift, industri og næring, kvinner, miljø, helse, kommunikasjon, informasjon og informasjonsteknologi skapes forutsetningene for tillit og avspenning. Samarbeidet har gitt betydelige resultater på det regionale plan i de direkte forbindelser fra folk til folk.

Miljøvern og bærekraftig utvikling i regionen tillegges stor vekt og gjennomføringen av Barentsrådets handlingsprogram konsentreres nå om følgende tiltaksområder:

  1. Et program for kompetanseutvikling i miljøvernforvaltningen i Murmansk fylke,

  2. utvikling av et samarbeid om vern av det biologiske mangfold og bærekraftig skogbruk i regionen, og

  3. gjennomføring av prioriterte industritiltak som vil redusere radioaktiv og annen forurensning.

Fortsatt savnes stabile lovmessige og finansielle rammebetingelser for private investeringer i Russland, noe som står i økende kontrast til utviklingen i de andre sentral- og østeuropeiske land de siste årene. Muligheten for å gjennomføre miljøtiltak i industri og kommunal sektor i Barentsregionen er imidlertid klart forbedret etter at NEFCOs såkalte mykgjøringsfacilitet ble operativ. Gjennom dette virkemiddelet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant, drifts,- og kredittsubsidier og virker således til støtte for andre økonomiske virkemidler og støttetiltak som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Det er i denne sammenheng også knyttet forventninger til bruk av NIBs miljølåne- og garantiordning (Se kap. 5.4.6.4 om Nordisk investeringsbank). Fra norsk side legges det stor vekt på å få til en samordnet nordisk innsats.

Arktis

Nordisk Råd har vært en pådriver for et forsterket nordisk samarbeid om arktiske spørsmål. De arktiske statene (de nordiske land samt Canada, USA og Russland) har et særlig ansvar for å sikre en forsvarlig høsting av arktiske naturressurser. Det er især viktig at de nordiske land, med sin geografiske nærhet til området og ikke minst i lys av mangeårig forskningsaktivitet og utforskning av Arktis, bidrar til en konstruktiv utvikling av dette samarbeidet. De nordiske land legger stor vekt på å ta hensyn til urbefolkningenes interesser.

I Ministerrådet er det på flere områder samarbeidsaktiviteter som berører det arktiske området. Dels dreier dette seg om en nordisk koordinering av innsatsen i andre internasjonale fora, dels er det tale om selvstendige nordiske prosjekter og programmer. Ministerrådet har ansatt en egen polarrådgiver for bedre å ivareta oppgavene på området.

Norge har siden etableringen spilt en aktiv rolle i Den arktiske miljøvernstrategien - Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS) og overtok i mars 1996 formannskapet. Det fjerde ministermøte i AEPS ble avholdt i Alta juni 1997. Samarbeidet i AEPS har resultert i økt kunnskap og bevissthet om Arktis og gitt vesentlige bidrag i arbeidet for å hindre miljøforringelser i området.

Erklæringen om opprettelsen av Arktisk Råd ble undertegnet i Ottawa 19. september 1996 av USA, Canada, Russland og de fem nordiske land. Erklæringen setter fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling. De arktiske statenes siktemål med etableringen er å styrke og utvide det allerede etablerte arktiske samarbeidet i regi av AEPS. Fra norsk side har man vært spesielt opptatt av at de aktiviterer som er igangsatt under AEPS, blir videreført i Arktisk Råd og at miljøarbeidet fortsatt utgjør en bærebjelke i Arktisk Råds aktiviteter.

Arktisk Råd omfatter fem programmer: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Protection of the Arctic Marine Environment (PAME), Emergency, Prevention, Preparedness and Response (EPPR), Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Sustainable Development and Utilization (SDU)

AMAP utarbeidet en omfattende miljøstatusrapport for Arktis som ble presentert for miljøvernministrene i Alta. Rapporten konkluderer med at det arktiske miljøet er relativt sett rent og uberørt av menneskelig aktivitet. På grunn av klimatiske og geografiske forhold er det arktiske miljøet imidlertid svært sårbart og forurensningsnivået og trusselbildet vekker bekymring. Norge vil arbeide aktivt for å sikre at AMAP-rapportens anbefalinger blir fulgt opp både nasjonalt, regionalt og globalt.

Det arbeides med å etablere faste prosedyreregler for Rådet. De Nordiske regjeringene arbeider tett sammen for å sikre effektiv sekretariatstøtte til Rådet bl.a. gjennom forslag om fellesfinansiering av denne type tjenester.

Standing Committee of Parlamentarians of the Arctic Region, etablert av Nordisk Råd i juni 1994 med parlamentarikere fra Norden, Canada, Russland, USA og Europaparlamentet og med en representant for urbefolkningen er invitert til å delta på embetsmøtene som ad-hoc observatør. En konferanse med parlamentarikere fra de arktiske land fant sted i Canada i mars 1996.

Det store antall samarbeidsprosesser og de utfordringer vi står overfor i Arktis tilsier at de nordiske land fortsetter å samarbeide om konkrete tiltak med sikte på å unngå dobbeltarbeid og oppnå en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de ulike samarbeidsfora.

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall.

I en årrekke har nordiske strålevern- og atomsikkerhetsmyndigheter samarbeidet innen "Nordisk kjernesikkerhetsforskning" (NKS). NKS er et forum for forsknings- og utredningsprosjekter innen atomberedskap, radioøkologi, reaktorsikkerhet og avfallsbehandling. Det avholdes også fellesnordiske beredskapsøvelser i NKS-regi. Ved siden av Statens strålevern deltar flere norske forvaltnings- og forskningsmiljøer aktivt i NKS-programmene.

Det er også et utstrakt samarbeid på andre områder mellom de nordiske lands strålevern- og atomsikkerhetsmyndigheter, bl.a. for utveksling av faglig informasjon og hva angår atomsikkerhetssamarbeidet med land i den tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa. Det nordiske samarbeidet og i denne forbindelse også samarbeidet i Barentsregionen, Østersjø-regionen og gjennom Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) er også i utvikling bl.a. ved at NEFCO bidrar til finansieringen av tiltak for å løse strålesikkerhets- og miljøproblem ved den russiske atomisbryterflåtens gamle lagringsfartøy «Lepse» og ved innsats fra flere nordiske land for å bedre sikkerheten ved atomkraftverkene på Kola, ved St. Petersburg og ved Ignalina i Litauen.

4.2 Informasjonsteknologi

4.2.1 Norden i det globale informasjonssamfunnet

De nordiske land går i fremste rekke på veien inn i informasjonssamfunnet. I OECD-sammenheng utmerker Norden seg bl.a. med høy internettutbredelse, høye IT-investeringer pr. innbygger og i forhold til BNP.

Det er store muligheter knyttet til å være i forkant i IT-utviklingen. Samtidig fører det til nye utfordringer for samfunnet. De nordiske land har lange velferdsstatstradisjoner med vekt på egalitære verdier. Av dette følger en sterk oppmerksomhet om at det nordiske informasjonssamfunnet ikke skal være et samfunn med skarpe skiller mellom informasjonsrike og informasjonsfattige. Tvert imot - informasjonssamfunnet skal være for alle, unge og eldre, funksjonsfriske og funksjonshemmede. Alle må få anledning til å utnytte de mulighetene som skapes. Utdanning, livslang læring og kompetanse er derfor nøkkelfaktorer i de nordiske landenes politikk for å møte utfordringene.

Når stadig større mengder informasjon formidles elektronisk på tvers av landegrensene innebærer det en utfordring for de små nordiske språk. Dersom større deler av kommunikasjonen, kulturelle uttrykk og informasjon foregår på engelsk kan de små språkene svekkes. På den annen side innebærer de nye kommunikasjonsmulighetene større muligheter til å finne felles språklige og kulturelle rom i Norden.

Det nordiske forspranget i utbredelse av IT bør utnyttes som et fortrinn for næringslivet. Næringslivet i de nordiske land har en rekke fellestrekk som tilsier at fellesnordiske tiltak for å fremme bruk av IT i næringslivet kan være hensiktsmessig.

4.2.2 Nordisk samarbeid på IT området

Likhetstrekkene mellom de nordiske land, både erfaringene med sterk utbredelse av IT, og erfaringene som ligger i å møte de samme utfordringene, skaper et godt grunnlag for samarbeid og erfaringsutveksling landene imellom. Samtidig er det viktig at dette settes inn i større rammer som det europeiske samarbeidet.

Det nordiske IT-politiske samarbeidet har gjennomgått endringer de seneste årene. I perioden 1991-1994 var det nedsatt en arbeidsgruppe som arbeidet med IT-politiske spørsmål: Nordisk arbeidsgruppe for datapolitikk (AG-DATA). Etter 1994 har IT-politikken blitt behandlet som en integrert del av samarbeidet innen de enkelte sektorene. I hvilken grad et fastere nordisk IT-forum igjen bør etableres, eller om dagens ordning er mest hensiktsmessig, vil bli vurdert i løpet av den norske formannskapsperioden i 1997.

4.2.3 Forskning og utdanning

Alle de nordiske land er nå inne i en aktiv fase med hensyn til å utvikle og gjennomføre strategier for bruk av informasjonsteknologi i utdanning og forskning. Dette skaper et godt grunnlag for samarbeid og erfaringsutveksling landene i mellom. Samtidig kan bruk av IT bedre effekten av allerede igangsatte nordiske tiltak innen utdanning og forskning, ikke minst når det gjelder spredning av informasjon og kontaktskapende tiltak gjennom bruk av elektroniske nettverk.

Norge vil innenfor det nordiske samarbeidet legge vekt på at utvikling av informasjons- og kunnskapsnettverk innenfor utdanning og forskning videreføres. Likeledes er det viktig at IT som pedagogisk verktøy for undervisning og læring på alle nivåer utredes videre på nordisk nivå, bl.a. innenfor et likestillingsperspektiv.

Nordisk samarbeid om policy for IT innen utdanning og forskning

Nordisk Ministerråd nedsatte i 1996 en IT-policygruppe for å følge opp infrastrukturelle satsinger på skoledatanett, nordiske universitets- og høgskolenett og bruk av IT som verktøy for utdanning og læring på alle nivå i utdanningssystemet. Arbeidet i IT-policygruppen videreføres under det norske formannskapet i 1997.

Takket være en fremsynt nordisk satsing på samarbeid om bruk av internett i universitets- og høgskolesektoren - NordUnet - har de nordiske land i flere år ligget langt fremme på dette området. Det internasjonale engasjementet når det gjelder videreutvikling av internett er betydelig, særlig blant fremstående amerikanske universiteter og forskningsinstitusjoner, men også i europeisk sammenheng. Dette nordiske nettsamarbeidet har gitt Norden en fremskutt posisjon i det globale informasjonssamfunnet.

På nordisk hold er det viktig å sikre og utvikle ordninger som imøtekommer de økte behovene for kapasitet på nettet. Samtidig er det behov for forskningsprosjekter som sikrer den nordiske posisjonen når det gjelder kompetanse og utvikling av ny teknologi i internettsammenheng.

Bruken av digitalt materiale generelt og internett spesielt i utdanningen stiller nye krav til regelverk og avtaler når det gjelder opphavsrett. Forholdene burde ligge vel til rette for at de nordiske land samarbeider om en gjennomgang av dagens regelverk og vurderer forslag til eventuelle endringer og videreutvikling på dette området.

Det arbeides i nordisk sammenheng for å stimulere til videre utvikling av voksenopplæring og fjernundervisning ved bruk av IT.

Nordisk skoledatanett

De nordiske land var meget tidlig ute med etablering av ulike former for innholdsproduksjon på internett. Gjennom flere år er det utviklet felles tilnærming til bruk av internett når det gjelder studieinformasjon, yrkespedagogisk FoU-samarbeid og det generelle skolesamarbeidet. Det nordiske skoledatanettet - ODIN - er et eksempel på dette.

I dag ser vi hvordan ulike grupper av land samarbeider om å utvikle innhold på internett. Det siste, store initiativet på dette området er Sveriges forslag om å etablere et europeisk skolenett etter modell av det nordiske. I denne sammenhengen bør det derfor tas initiativ til å videreutvikle det nordiske skoledatanettet, både som eget tiltak og som del av det europeiske skolenettet.

Annet nordisk samarbeid om IT, utdanning og forskning

IDUN et nordisk prosjektsamarbeid om informasjonsteknologi i utdanningen, som løper i perioden 1995-98. Dette samarbeidet bidrar bl.a. til erfaringsutveksling knyttet til forsøk og utvikling av bruk av IT i utdanningen. Ordningen med utveksling av pedagogisk programvare mellom de nordiske land er organisert som en del av IDUN-prosjektet.

IT og utdanning som forskningsfelt er et naturlig område for det nordiske forskningsfellesskapet, særlig knyttet til områder hvor det enkelte land har et for begrenset fagmiljø til å kunne oppnå viktige resultater. Forskning og dokumentasjon knyttet til sider ved bruk av IT i utdanningen hvor nordiske land er langt fremme vil også være interessante tema for nordisk samarbeid.

4.2.4 Kultur

En overordnet målsetting for det nordiske samarbeidet er å ta vare på nordisk særpreg, språk og kultur. I alle de nordiske land er det en sentral målsetting at IT skal styrke det lokale kulturlivet og følelsen av å tilhøre et miljø. Samtidig innebærer IT-utviklingen at de nordiske språk og lokale kulturelle uttrykk utfordres av globale medier og at engelsk språk vinner stadig større plass som kommunikasjonsspråk.

For å bruke IT til å styrke lokalt og nasjonalt kulturliv arbeides det i samtlige nordiske land for å etablere nasjonale kulturnett. Kulturnett Norge skal gi en helhetlig IT-løsning for kunnskaps- og kultursektoren og gi en felles inngang på Internett til norske digitale kulturtilbud. Gjennom kulturnettet skal samarbeidet styrkes mellom bibliotek, arkiv, museumssektoren og de skapende og utøvende kunstfagene. Kulturnettet tenkes realisert som et «stjernenett» ved å integrere fagsektorielle nett og et stort antall enkelt-tilbydere av kulturtjenester. Kulturnet Danmark har i en enkel form vært i drift siden 1995. I Sverige vil en prøvedrift av Kulturnät Sverige starte i år. Også i Finland, på Island, Grønland, Færøyane og Åland arbeides det med planer om å etablere kulturnett eller andre former for nasjonale knutepunkter for digitale kulturtilbud.

Gjennom disse nasjonale kulturnettene kan IT brukes til å gi nasjonal og lokal kultur nye uttrykksmuligheter og større utbredelse. Gjennom en nordisk fellessatsing der de nasjonale kulturnettene knyttes sammen, kan IT også bidra til å styrke nordiske språk og nordisk kultur. Det er enighet om å etablere et slikt nordisk kulturnett. Dette vil skape et felles nordisk rom for kunst- og kulturopplevelser og debatt, samtidig som det vil være et viktig bidrag til å styrke de nordiske språks stilling i digitale medier.

4.2.5 Næringspolitikk

Det er viktig at myndighetene har kunnskaper om hvordan IT-utviklingen kan nyttiggjøres på en positiv måte, og at de legger rammer for bruk av IT som sikrer en optimal tilpasning for næringslivet. Næringslivet i de nordiske landene har en rekke likhetstrekk som tilsier at det kan være gunstig med fellesnordiske tiltak for å fremme bruk av IT i næringslivet, og særlig i små og mellomstore bedrifter (SMB). Fellestrekkene omfatter bl.a. høye IT-investeringer, relativt små hjemmemarkeder, store avstander til eksportmarkedene, og språk.

For å identifisere eventuelle nordiske samarbeidsområder innen IT og SMB har nordisk embetsmannskomité for næringspolitikk igangsatt en felles nordisk IT-utredning. ECON, senter for økonomisk analyse, er prosjektansvarlig. De vil samarbeide nært med andre nordiske forskningsinstitusjoner som har kompetanse innen IT-området. Utredningen har en ramme på 400.000 danske kroner. Den skal ta utgangspunkt i og bygge på eksisterende IT-prosjekter og -rapporter i de nordiske landene. Utredningens mandat er utarbeidet av en nordisk ad-hoc gruppe for IT-spørsmål, som er etablert av den nordiske embetsmannskomitéen for næringspolitikk. Hovedmålet med prosjektet er å identifisere eventuelle nordiske samarbeidsområder innen IT og SMB. Fokus skal være på bruk av IT, og ikke IT-næringen.

I henhold til mandatet skal utredningsprosjektet avsluttes innen 1. desember 1997 og omfatte følgende momenter:

  • Vurdere utfordringer og muligheter for næringslivet når det gjelder bruk av IT, særlig for SMB.

  • Drøfte de viktigste bedriftsinterne og eksterne hindringene for at næringslivet kan ta i bruk IT på en effektiv måte.

  • Beskrive og sammenligne de nordiske lands eksisterende statistikk og behovet for ny statistikk både når det gjelder næringslivets bruk av og investeringer i IT, og når det gjelder IT-industrien. Det bør vurderes hvordan dette kan knyttes til annet internasjonalt samarbeid på området, bl.a. i OECD og EU.

  • Drøfte næringspolitiske utfordringer på bakgrunn av de muligheter, utfordringer og eventuelle hindringer som næringslivet møter ved en økt satsning på IT.

  • Beskrive og sammenligne eksisterende tiltak i de nordiske landene for å fremme økt bruk av IT i næringslivet.

  • Vurdere behovet for eventuelt å konkretisere forslag til tiltak av fellesnordisk karakter, også om det er IT-relaterte områder som er gjenstand for internasjonalt samarbeid.

4.2.6 IT i forvaltning

IT er et redskap for å gjøre forvaltningene i de nordiske land mer effektive og brukerrettede. Økt bruk av IT i forvaltningen reiser imidlertid en rekke utfordringer av organisatorisk, juridisk og teknisk art. Rettssikkerhet og personvern må ivaretas i forhold til elektronisk lagrede data, effektivisering av forvaltningen skal gjøre den mer brukerorientert, ikke vanskeligere tilgjengelig, og IT brukes for å styrke demokratiet og åpne forvaltningen. Slike problemstillinger står sentralt i samtlige nordiske land. Om problemstillingene er like vil imidlertid strategiene og tilnærmingene de møtes med være noe ulike. Nordisk erfaringsutveksling vil derfor gi nyttig informasjon for landene.

Spørsmål knytta til bruk av IT i forvaltningen er også tatt opp i det nordiske samarbeidet gjennom nordiske ADB-konferanser (ADB=administrativ databehandling). Dette har også vært tema for et seminar mellom forvaltningsutviklingsinstitusjonene (RAKO).

I forbindelse med EU-programmet IDA er det også et løpende nordisk samarbeid. IDA er et program for elektronisk datautveksling mellom administrasjoner. Norge forhandler om medlemsskap i IDA og deltar på samtlige møter. Før disse holdes det nordiske formøter. Disse møtene fungerer godt og gir mulighet for påvirkning.

4.2.7 Regionalt samarbeid

Innenfor det regionalpolitiske nordiske samarbeidet er det gjennomført flere prosjekter og tiltak på området informasjonsteknologi. Innen det skotsk-nordiske samarbeidet er det en egen gruppe som arbeider med informasjonsteknologi. Det er her gjennomført en kartlegging av mulige samarbeidsområder, og det foreligger en rekke prosjektidéer som nå er i ferd med å bli konkretisert. I et NordREFO-prosjekt om «Privatisering og omorganiseringer i den statlige virksomheten i Norden: regionale konsekvenser» belyses blant annet regionale konsekvenser for tilbudet av teletjenester som følge av den teknologiske utvikling og liberalisering av teletjenester. Rapport vil foreligge i mai/juni. I grenseregionene blir det gjennomført en rekke ulike forsøks- og utviklingsprosjekter innenfor IT-området.

4.3 Barn og ungdom

4.3.1 Innledning

Samarbeid i Norden

Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ungdomskomite sin virksomhet kommer særlig tydelig fram i de nye retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter og tiltak. Større åpenhet for bredde i aktuelle søkerinstanser til lokale prosjekter, økte krav til antall land som samarbeider i ett tiltak og presisering av det nordiske perspektivet, tydeliggjør ønsket om et bredt ungdomssamarbeid i Norden. Antall søknader er færre enn i 1995. Det er bevilget midler til færre prosjekter, men med større beløp til det enkelte prosjekt. Denne profilen på stønadsfordeling vil komiteen utvikle videre. Vestnorden og selvstyreområdene er medlemmer i komiteen, men det er likevel en utfordring å sikre deltakelse og medvirkning fra disse områdene på vilkår som er tilnærmet likeverdige.

Norden og Europa

Nordisk ungdomskomite har i sitt mandat et særlig ansvar for å ivareta den nordiske koordineringen av europeisk samarbeid på ungdomsområdet. Komiteen arrangerte et møte med nordiske medlemmer i europeiske samarbeidsorgan for å drøfte ulike spørsmål innen det europeiske ungdomssamarbeidet med formål å styrke koordineringen av nordiske interesser og standpunkt i spørsmål som er til behandling i Europarådet og EU. Landenes ulike posisjon i forhold til EU er med å forsterke behovet for samarbeid og koordinering. Komiteen ser det som viktig framover å kunne prioritere støtte og utvikling av det nordiske internasjonale samarbeidet både i forhold til myndighetene og organisasjonene. Oppfølging gjennom Europamøter vil fortsette i 1997.

Norden og Nærområdene

En rekke av prosjektene som tildeles midler inkluderer representanter fra organisasjoner og institusjoner i de Baltiske landene. Det oppleves som et problem at stønadsordningene ikke er lagt til rette for utvidelse eller inkluderer representanter fra disse landene. En annen konsekvens av et utvidet samarbeid er spørsmålet om det nordiske språket og hvordan dette skal håndteres framover.

I samarbeid med det finske undervisningsdepartementet og EU arrangerer ungdomskomiteen en Østersjøkonferanse i mai 1997. Formålet er å drøfte og komme fram til forslag av strukturell karakter og mht innholdet i et samarbeid. Ungdomsutveksling og mobilitet og ungdomsinformasjon er sentrale tema.

4.3.2 Sektorsamarbeidet

Barn og ungdom er blinket ut som en høyt prioritert målgruppe for det nordiske samarbeidet under det norske formannskapet. Det har fra norsk side vært signalisert et ønske om å trappe opp utvekslingsordningene for ungdom, og man har i budsjettarbeidet for 1998 søkt å få gjennomslag for en slik opptrapping. Begrunnelsen for dette er åpenbar, de kontakter som skapes i unge år er av vital betydning. De danner utgangspunkt for varige vennskap, og bidrar til å skape forståelse både for nasjonalt særpreg og de nordiske fellesverdier. Problemet er her at målgruppen er så stor, og at midlene er knappe. Utfordringen består med andre ord i å finne fram til virkemidler som når flest mulig, uten å koste store summer. Gjennom utvekslingsprogrammet NORDPLUS-jr. har man i 1996 kunnet dele ut 1355 elev/lærerstipend, hvilket tilsvarer om lag halvparten av søkermassen. Ved bruk av informasjonsteknologi kan man nå langt flere. På skoleområdet har således det nordiske skoledatanettet - ODIN - bidratt til kontakt og samarbeid mellom en lang rekke skoler i Norden. Det rapporteres f.eks. at ODIN bare i løpet av november 1996 hadde mer enn 10.000 «besøkende».

Nordisk ungdomskomite er Ministerrådets rådgivende organ i spørsmål som gjelder barne- og ungdomspolitikk, og har ansvar for å utvikle nordisk samarbeid på dette området. Komiteen gjennomgikk en evaluering i 1995 og komiteens vedtekter er revidert. Også retningslinjene for fordeling av midler er endret siste året for å nå bredere deler av ungdomsgrupper lokalt. Dette setter større krav til informasjon om retningslinjene og veiledning til søkere. Tilrettelegging på flere språk og nasjonal innsats er nødvendig for å gi potensielle søkere likeverdige muligheter. Innhenting av erfaringer med de nye retningslinjene og videreutvikling av disse, er viktig. Komiteens koordinerende rolle er en vanskelig oppgave å innfri.

Et viktig grunnlag for samarbeid med ulike sektorer om ungdomsspørsmål, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomiteen har derfor satset på å styrke og utvikle samarbeidet om ungdomsforskning i Norden blant annet gjennom ansettelse av en forskningskoordinator. Prosjektet går over tre år. Erfaringene skal vurderes i løpet av 1997. Komiteen vil i løpet av 1997 utrede forslag om et nordisk ungdomsforskningsprogram for perioden 1998-2003. Det er tatt initiativ til møte mellom de ulike sektorene innen Ministerrådet for drøfting av det tverrsektorielle samarbeidet. Arbeidet vil bli fulgt opp blant annet med forslag til workshops over fastlagte tema.

Med bakgrunn i handlingsplanen "Et kommende Norden", som gjelder for perioden 1996-2000, er det opprettet en egen styringskomite for nordisk barne- og ungdomskultursamarbeid. Styringskomiteen er ministerielt forankret og har som sin sentrale oppgave å iverksette handlingsplanen, samt være Nordisk Ministerråds rådgivende, koordinerende og initierende organ i nordiske og internasjonale barne-og ungdomskulturelle spørsmål. Komiteen fordeler de midler som årlig avsettes til kultursamarbeid for barn og unge i Norden. I tiden som kommer vil det bli lagt vekt på å trekke de nordiske nærområdene med i dette samarbeidet.

De to komiteene er forskjellige i sammensetning og mandat, men har overlappende interesser når det gjelder kultursektorens arbeid for og med barn og ungdom. Utvikling av samarbeidet med nærområdene vil starte som et felles initiativ i 1997.

Demokratiutvikling og reell medbestemmelse fra barn og ungdom er satt på dagsorden siste året og er et av innsatsområdene framover. Med bakgrunn i erfaringene fra ungdomskomiteens seminar våren 1997, hvor deltakerne er ungdom fra ulike medbestemmelsesprosjekter, vil komiteen i 1997 bidra til at dette området utvikles videre blant annet gjennom nettverk mellom ungdom i Norden.

Fra norsk side blir barne- og ungdomskultur sett på som et svært aktuelt samarbeidsområde med tanke på å styrke det fremtidige nordiske kulturfellesskapet. Barn og unge framstår som et satsningsområde i landenes kulturpolitikk og et nordisk samarbeid bør kunne skje med utgangspunkt i nasjonale prioriteringer. Det vil bli lagt vekt på å utvikle et samarbeid av tverrfaglig karakter med bred nasjonal forankring. På norsk initiativ i MR-K arbeides det med å utvikle prosjektplaner med hensyn til en større satsning for barn og unge fram mot tusenårsskiftet, som er tenkt å skulle skje i samarbeid mellom museer og barne- og ungdomsorganisasjoner i Norden.

Barn, ungdom og familieområdet er også knyttet til det sosialpolitiske arbeidet i den nordiske strukturen. Etter en omfattende gjennomgang av organisasjonsstrukturen, er det ikke lenger særskilte arbeidsgrupper knyttet til ministerrådet for sosialpolitikk eller embetsmannskomiteens ulike arbeids- og interesseområder.

I det formelle samarbeidet under embetsmannskomiteen for sosialpolitikk er det områder som ikke er tilstrekkelig ivaretatt og således bør få økt fokus. Utformingen av familie- og barne- og ungdomspolitikken i Norden har funnet sin form bl.a. gjennom drøfting av ideer og utveksling av erfaringer på tvers av landegrensene. Flere land ser til Skandinavia når de skal tenke nytt på det familiepolitiske området: den nordiske familie- og likestillingsmodellen vekker oppsikt internasjonalt. Høy kvinnelig yrkesaktivitet og høy fertilitet går sammen i de nordiske land. Det er få, om noen, andre land som kan vise til et slikt fenomen. I arbeidet med videreutvikling av ordningene vil landene høste frukter av et fortsatt samarbeid. Norge vil arbeide for å styrke dette samarbeidet.

Barn, ungdom og familiespørsmål har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske samarbeidet. Dette kommer til uttrykk gjennom landenes ønsker om prioriteringer av sektorens prosjektmidler. I forbindelse med norsk formannskap er området ytterligere forsterket og tatt inn i sektorens arbeidsprogram. Det er særlig tre tiltak det vil bli lagt vekt på i 1997. Det ene er at temadagen i tilknytning til embetsmannskomiteens høstmøte vil bli viet familiepolitikk, hvor blant annet barnehagespørsmål, tidskontoordninger for foreldre og foreldreveiledning kan være aktuelle tema.

Videre vil det bli arrangert en nordisk konferanse som retter fokus mot barns og ungdoms egne initiativ for å bekjempe og forebygge kriminalitet, rusmisbruk, vold, mobbing og rasisme. Det er ungdommens egne løsninger som skal stå i fokus, presentert av de unge selv innenfor rammen av nyere kunnskap og forskning. I forkant av seminaret vil det bli utarbeidet et utkast til et "sluttdokument" med forslag om en nordisk tiltaksplan for erfaringsspredning og videre utvikling av kunnskap og erfaringer om unges egne, forebyggende tiltak.

Nordisk Råds rekommandasjon om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn vil bli prioritert, og nordiske innspill i forbindelse med anbefalingene fra Verdenskongressen i Stockholm i 1996 vil bli fulgt opp. Anbefalingene fra Verdenskongressen følges opp av Justisdepartementet og BFD, og det vil ivareta deler av oppfølgingen av den nordiske rekommandasjonen. Videre er det under planlegging en nordisk konferanse som blant annet vil ta opp problemstillinger knyttet til seksuell utnytting av barn og behandling og straff av overgripere.

Det er avholdt et nordisk seminar i forbindelse med avslutning av det nordiske prosjektet "Oppvekstnettverk - utsatte barn og unge". Seminaret ble avholdt i slutten av mai 1997 i København for forskere og andre eksperter. Seminarets innlegg og resultater vil bli innarbeidet i sluttrapporten som legges fram for embetsmannskomiteen for sosialpolitikk høsten 1997

UD har et samordningsansvar for barn i norsk bistand. På dette området er det et visst nordisk samarbeid knyttet til støtte gjennom multilaterale organisasjoner. Det er lite utviklingshjelp rettet spesielt mot ungdom, og det er ikke noe nordisk samarbeid omkring slike spørsmål.

Arbeidet for å fremme barns utvikling og barns rettigheter er et sentralt mål i norsk utviklingshjelp. Dette arbeidet skjer delvis gjennom multilaterale organisasjoner. Det er et tett nordisk samarbeid overfor FNs barnefond UNICEF og det har også vært nordisk samråd når det gjelder FNs barnekomite, som spesielt arbeider med barns rettigheter og oppfølging av FNs barnekonvensjon.

4.4 Den frivillige sektor

Den frivillige sektor har vært og er en sentral kraft i det nordiske samarbeidet. I den norske programerklæring heter det at "De frivillige organisasjoner er en nordisk ressurs og en av bærebjelkene i det nordiske demokratiet". Den frivillige sektor har i første rekke preget samarbeidet på områder som allmennkultur, barn og ungdom og folkeopplysning og voksenopplæring, hvor bredde og folkelig forankring i særlig grad kjennetegner den nordiske virksomheten. Idrett skal nevnes som et sentralt område innenfor denne sektor, men ligger i alt vesentlig utenfor ministerrådsstrukturen.

De nordiske myndigheter har vært opptatt av å styrke de muligheter denne ressurs utgjør i det nordiske samarbeidet. Dette har primært skjedd gjennom nordiske støtteordninger, med Nordisk kulturfond, de nordiske ungdomsmidlene og støtteordningen for nordisk folkeopplysnings- og voksenopplæringssamarbeid som de mest betydningsfulle.

Nordisk kulturfond er en hovedfinansieringskilde i det nordiske kultursamarbeidet, med et særlig ansvar for bredde og fornyelse i det nordiske kulturlivet gjennom støtte til det frie kulturliv og organisasjoners og gruppers nordiske samarbeidsinitiativ. Fondet har høy prioritet i det offisielle samarbeidet og har fått vesentlige økte midler gjennom de siste årene.

De nordiske ungdomsmidlene, som forvaltes av Nordisk ungdomskomité, har som sin viktigste oppgave å fremme samarbeid mellom frivillige nordiske ungdomsorganisasjoner. Som et resultat av handlingsplanen "Et kommende Norden" er særskilte midler avsatt til ungdoms- og barnekultursamarbeid. En egen styringsgruppe er tillagt ansvaret for denne delen av det nordiske barne- og ungdomssamarbeidet.

Støtteordningen for nordisk folkeopplysnings- og voksenopplæringssamarbeid har som mål å bidra til videreutvikling og fornyelse av samarbeidet mellom de frivillige opplysningsorganisasjonene, med vekt på særtrekk som frivillighet, demokratisk styring og erfaringsbasert læring. En egen styringsgruppe har ansvaret for støtteordningen, som har fått nye retningslinjer fra 1996.

Fra norsk side vil man i Ministerrådets organer arbeide for å styrke den frivillige sektor som ressurs i det nordiske samarbeidet. Med utgangspunkt i den norske programerklæring for 1997 har Ministerrådet nedsatt en arbeidsgruppe med oppgave å foreta en analyse av situasjonen når det gjelder nordisk samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norden, forholdet mellom Nordisk Ministerråd og den frivillige sektoren, samt den rolle organisasjonene kan spille i samarbeidet med Nordens nærområder. Det skal videre utarbeides forslag til en ministerrådsstrategi for den frivillige sektor på nevnte områder, samt konkrete forslag til tiltak. Det er meningen å fremme rapporten som et ministerrådsforslag til Nordisk Råds sesjon i november 1997.

4.5 Velferdssamfunnets utfordringer

4.5.1 "Morgendagens Velferdssamfunn"

Det er nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe for oppfølging og videreføring av debatten og initiativene på Ministerrådskonferansen i Reykjavik i juni 1996. Konferansen involverte både sosial-, helse-, arbeidsmarkeds-, likestillings- og forbrukersektoren. Arbeidsgruppen er sammensatt av fem representanter, en fra hvert av de nordiske landene, og hadde sitt første møte i april 1997. Den har som oppgave å definere områder som kan være egnede satsningsområder i det nordiske velferdssamfunn framover. Videre skal den fremme forslag om initiativ for å fremme satsningen. En del av de konkrete temaer som ble reist under konferansen har tilknytning til arbeidsmarkedspolitikken, f.eks permisjonsordninger, den frivillige sektors deltakelse i omsorgsoppgaver, innvandrere og velferdspolitikken m.v. Arbeidsmarkedssektoren er således innstilt på å delta aktivt i oppfølgingen av disse sakene på nordisk plan. Den norske representanten fra Barne- og familiedepartementet skal dekke områdene barn, unge og familie samt forbrukersiden. Arbeidsgruppen skal legge fram resultatene på Nordisk Ministerrådsmøte i november 1997.

4.5.2 Arbeidsledighet og dagpengeordninger

De nordiske land har de siste årene gjennomført omfattende endringer i reglene for mottakelse av dagpenger under arbeidsløshet. I forkant og i forlengelsen av disse endringene har det foregått diskusjoner om hvordan dagpengeregelverket bør være innrettet. Dagpenger under arbeidsløshet har to hovedformål. Det ene er velferdsaspektet, det vil si at ordningen skal ivareta den arbeidslediges økonomiske evne ved ufrivillig arbeidsløshet. Det andre hovedmålet er at ordningen skal motivere til aktiv jobbsøking og overgang til ordinært arbeid.

Arbeidsmarkedsutvalget vil følge opp dette med en nordisk undersøkelse av de ulike dagpengesystemene i Norden. Ved å sammenligne de ulike lands systemer kan landene lære av hverandres ordninger.

4.5.3 Etter- og videreutdanning.

Under EK-A har det vært gjennomført et flerårig prosjekt som ble avsluttet i 1996 om etter- og videreutdanning innenfor arbeidsmarkedspolitikken basert på en rekke nasjonalt prioriterte prosjekter. En sentral konklusjon fra programmet er at utveksling av erfaringer mellom landene på området kan åpne for felles erkjennelser. Erfaringene fra dette prosjektet sammen med erfaringer fra nasjonale prosjekt i Norden, f.eks den norske etter- og videreutdanningsutredningen, vil bli benyttet som grunnlag for erfaringskonferanser, nettverksbygging og praktisk erfaringsutveksling. Målet med dette er å få bidrag til debatten om livslang læring.

4.6 Tverrsektorielt miljøsamarbeid

4.6.1 Innledning

Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet i den nordiske miljøstrategien 1996-2000 idet det fremkommer at «Nordisk Ministerråd skal utnyttes som et forum som skal fremme sektorintegrasjon med henblikk på å øke bevisstheten om at ansvaret for miljøvernspørsmål påhviler alle sektorer». Det norske formannskapsprogrammet for 1997 legger likeledes vekt på de samfunnsmessige drivkrefter som legger rammer for miljøvernpolitikken og ønsker dermed å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet. Nye initiativ omfatter arbeidet med klimarelaterte energispørsmål og samarbeid med energisektoren, produktorientert miljøinnsats og miljømerking og samarbeid med konsument- og næringssektoren, samt samarbeidet med kultursektoren i bl.a. handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet.

4.6.2 Samarbeid med landbrukssektoren

Styringsgruppen for miljøstrategien for jord- og skogbruk

Det er utarbeidet en nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk for perioden 1996 til 1999. En styringsgruppe med representanter fra miljø- og landbrukssiden har som oppgave å fremme prosjekter og aktiviteter for å få gjennomført denne miljøstrategien. Målet med miljøstrategien er å styrke integreringen av miljø i næringen (jord-, skogbruk og reindrift) og å legge til rette for et omfattende og rasjonelt samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren under Nordisk Ministerråd. Prioriterte satsingsområder for 1997/98 er kulturlandskap, bærekraftig produksjon, allsidig skogbruk og reindrift. I 1997 er det gitt økonomisk støtte til ti nordiske samarbeidsprosjekter innenfor de prioriterte områdene. Planer for 1998 er å følge opp de allerede igangsatte prosjektene.

Nordisk Ministerråds strategigruppe for genetiske ressurser

Nordisk Ministerråd oppnevnte i 1994 en strategigruppe for genetiske ressurser. Hensikten var å drøfte spørsmål vedrørende genressurser innenfor biodiversitetskonvensjonens område både ut fra en verne- og brukssynsvinkel. Gruppens mandat inneholdt bl.a. å løpende vurdere og legge fram forslag til policy, konkrete tiltak, eventuelle endringer, prioriteringer og tidsrammer angående genressursspørsmål innenfor Nordisk Ministerråds ansvarsområde. Gruppen rapporterer direkte til Nordisk Ministerråd, og informerer norske myndigheter.

I den første virksomhetsperioden har strategigruppen behandlet spesielt utdannelsesspørsmål, de to nordiske genbankenes rolle både i nordisk og internasjonal sammenheng, informasjonsspørsmål og konvensjonen om biologisk mangfold og konvensjonens innvirkning på det nordiske samarbeidet. Gruppen har også gått igjennom og analysert Nordisk Ministerråds seneste års publikasjoner på genressursområdet. Gruppen er oppnevnt for en ny 3-års periode, og har fått et revidert mandat. Formannskapet i gruppen følger formannskapet i Nordisk Ministerråd og innehas for 1997 av Norge.

4.6.3 Styringsgruppen for miljø- og fiskeristrategien

En nordisk miljø- og fiskeristrategi for 1995-98 ble vedtatt av Nordisk Ministerråd ved miljøministrene og fiskeriministrene den 28. februar 1995. Det overordnede formål med strategien er å integrere miljøhensyn i fiskerisektoren, og sikre et godt havmiljø som basis for biologisk mangfold og derigjennom for bærekraftige fiske-, fangst- og havbruksnæringer. Det er nedsatt en styringsgruppe for strategien med bred representasjon fra de ulike lands og områders miljø- og fiskeriforvaltning. Strategien inneholder 14 ulike innsatsområder under temaene internasjonalt samarbeid, bærekraftig ressursforvaltning, havmiljø og forvaltning av kyst- og havområder. På grunnlag av erfaringene fra de første to år har styringsgruppen i 1997 lagt frem et revidert forslag til prioriteringer for perioden 1997-98. Innsatsen foreslås her konsentrert til syv av områdene, samtidig som prosjektene gjøres mer operative. De syv prioriterte innsatsområdene er samarbeid i forhold til internasjonale prosesser, operative kriterier for bærekraftig utvikling, oppfølging av biodiversitetskonvensjonen, bioteknologi og genmodifiserte organismer, fiskeredskapers effekt på havbunnen, bifangstproblemer i fiskeriene og miljøgifter.

En av aktivitene som har vakt oppmerksomhet under strategien er miljømerking av fisk. Basert bl.a. på fiskerinæringens tilkjennegivelser i Nordisk Kontaktutvalg for fiskeri, besluttet fiskeriministrene å iverksette et nordisk prosjekt som hadde til formål å undersøke om og i hvilket omfang det burde samarbeides om utarbeiding av et felles nordisk miljømerke for fisk. Prosjektet ledes fra Fiskeridepartementet i Norge. En forprosjektrapport ble lagt frem for fiskeriministrene på deres møte i Bergen 13. mars 1997. Det ble besluttet å videreføre prosjektet i 1997, herunder å følge et islandsk initiativ om et nordatlantisk økomerke for fisk. Initiativet vil eventuelt støttes av Nordisk Ministerråd gjennom NORA (Nordatlantisk Regionalt samarbeid).

4.6.4 Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske vurderinger på områder som er av felles nordisk interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler, kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer og finansiering. Gruppen skal være et forum for faglige diskusjoner og forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe ENVECO. Den skal også utgi en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske land hvert annet år.

Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på ovennevte områder er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. ett viktig ledd i prosessen for i større grad å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv miljøpolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder anvendelse av nye virkemidler og det er stor interesse internasjonalt for de nordiske erfaringene. I denne sammenheng representerer gruppas rapport om bruk av økonomiske virkemidler i de nordiske land en viktig informasjonskilde.

4.6.5 Styringsgruppen for energi og miljø

I 1996 besluttet embetsmannskomitéene på energi- og miljøsiden (EK-E og EK-M) å nedsette en styringsgruppe for å fremme samarbeidet på tvers av sektorene. Gruppen arrangerte en internasjonal konferanse om differensierte utslippsforpliktelser og fleksible gjennomføringsmekanismer i Oslo i mai 1997 med representanter fra forskning, forvaltning og internasjonale institusjoner, først og fremst fra Norden og nærområdene. Videre ble gruppen tildelt omlag 1,6 mill NOK til felles utredningsprosjekter for å fremme kunnskap om tverrsektorielle problemer.

Etablering av kvantitativt bindende utslippsforpliktelser i en protokoll eller annet legalt instrument under Klimakonvensjonen på det tredje partsmøtet i Kyoto i desember 1997 vil kunne stille de nordiske landene overfor nye utfordringer på energi- og miljøsiden. Det er behov for en beredskap for å møte eventuelle nye utslippsforpliktelser på en offensiv måte.

Det er videre behov for en videreføring og styrking av samarbeidet på energi- og miljøfeltet for å fremme energieffektivisering og forskningsutvikling og bruk av fornybare energikilder i et deregulert nordisk marked. Politisk styring gjennom utforming av miljømessige rammebetingelser (herunder forpliktelser, avgifter, fleksible gjennomføringsmekanismer) for energimarkedet vil være en forutsetning for en bærekraftig utvikling i energisektoren der den store andelen av bl.a. kull og olje reduseres til fordel for mindre CO2-intensive brensler og fornybare energikilder.

4.6.6 Samarbeidet med konsument- og næringsssektoren

Tverrsektoriell gruppe mellom miljø- og konsumentsektoren

Det ble på fellesmøte i den nordiske embetsmannskomiteen for miljøspørsmål (EK-Miljø) og den nordiske embetsmannskomiteen for konsumentspørsmål (EK-Konsument) medio februar 1997 besluttet å nedsette en tverrsektoriell gruppe mellom de to sektorene. Det er under utarbeidelse et mandat for den tverrsektorielle gruppen som så skal vedtas av EK-Miljø og EK-Konsument før sommeren 1997. Gruppens viktigste arbeidsområder er foreslått bl.a. å være:

  • Positiv miljømerking.

  • Initiativ til hvordan de visjoner og konklusjoner som gjøres på seminaret om produktinnrettet miljøstrategi høsten 1997 skal følges opp i et framtidig samarbeide mellom miljø- og konsumentsektoren.

  • Internasjonale spørsmål vedrørende ovennevnte, bl.a. spørsmål innenfor EU og andre internasjonale organisasjoner som WTO og OECD.

4.6.7 Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet

Målet med handlingsplanen "Kulturmiljøer i landskapet" er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Handlingsplanen er igangsatt pr. årsskiftet 1996/97 og er knyttet til åtte ulike innsatsområder: Kystkultur, kulturmiljøet i sektoransvaret, jordbrukets kulturmiljøer, reiselivsnæringen og kulturmiljøet, kulturmiljøet i planleggingen, konsekvensutredningsarbeidet, transnasjonal planlegging og videreutdanning av «kulturmiljøforvaltere». Handlingsplanen følges opp med fire prioriterte prosjekter:

  • Den nordiske kystkulturs særart og livskraft.

  • Jordbrukslandskapets kulturverdier.

  • Metoder for miljøkonsekvensvurderinger.

  • Nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere.

    Oppfølging av handlingsplanen har høy prioritet og er et område hvor flere andre områder innen Nordisk Ministerråd deltar med finansiering. Handlingsplanen gjelder fram til år 2000.

Kulturminneforvaltning

Kulturminneforvaltning utgjør ikke noe eget ansvarsområde i Nordisk Ministerråd og ansvaret fordeler seg derfor på flere embetsmannskomitéer. I 1993 kom kulturminnesektoren direkte inn i mandatet til arbeidsgruppen for naturvern og friluftsliv. Dette førte til at fagfeltet kom inn i den nordiske miljøstrategien 1996-2000. I tillegg er kulturminneforvaltningen under Embetsmannskomiteen for kultur, i museumskomitéen hvor det er etablert et treårig utviklingsprosjekt om nordisk museumssamarbeid.I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Dette utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. I 1997 skal møtet avholdes i Norge. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Kulturminneforvaltning under embetsmannskomitéen for kultur

Museumskomiteen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning. Det var her enighet om at det var viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå, fordi dette er politisk forankret. Komiteen besluttet blant annet "att rekommendera att samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat".

Museumskomiteens mandatsperiode utløper våren 1997, men NMR har besluttet å videreføre arbeidet. Det skal derfor oppnevnes en ny komite. Ansvaret for "att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljøvård" vil sannsynligvis også framover være ett arbeidsfelt for denne komiteen.

4.7 Annet tverrsektorielt samarbeid

4.7.1 Samiske spørsmål

Innledning

Det samiske folk bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. For at forholdene skal legges til rette for at det samiske folk skal kunne styrke og utvikle en felles identitet på tvers av landegrensene er det viktig at de respektive lands myndigheter samarbeider om å utvikle en samordnet samepolitikk.

Det er videre viktig å understreke at regjeringene i Norge, Sverige og Finland har et felles ansvar for å legge forholdene til rette for bevaringen og utviklingen av samisk kultur i fremtiden. På denne bakgrunn er samarbeidet med regjeringen i Sverige og Finland i felles samepolitiske spørsmål høyt prioritert fra Regjeringens side. Gjennom Barentssamarbeidet søker Regjeringen å utvikle samarbeidet med russiske myndigheter om samiske spørsmål.

Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål

Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet etter Nordisk Råds rekommandasjon den 22. mars 1962 (13/62) for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. Nye retningslinjer for organet ble fastsatt den 12. november 1991.

Samarbeidsorganet består av representanter fra regjeringene i Norge, Sverige og Finland. Det er lagt opp til en fast ordning med regelmessige møter mellom Samerådet og Samarbeidsorganet for informasjon og drøfting av felles nordiske samespørsmål. Samarbeidsorganet skal være et kontaktorgan mellom de tre lands regjeringer for informasjon og diskusjon av felles reindriftsspørsmål og samiske spørsmål generelt. Organet skal avgi forslag og uttalelser til de respektive lands regjeringer.

Samarbeidsorganet har de siste årene hatt som oppgave å forberede igangsetting av arbeidet med en nordisk samekonvensjon. På grunnlag av et dokument utarbeidet av Samarbeidsorganet besluttet ministre fra Norge, Sverige og Finland den 28.02.1995 å sette igang et samarbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon. Dette arbeidet er nå overført til en felles norsk-svensk-finsk arbeidsgruppe (se omtalen under).

Samarbeidsorganet har siden opprettelsen av Sametinget i Sverige og Finland diskutert hvorvidt samarbeidet med den samiske siden skal skje med samerådet eller med de tre lands Sameting. Dette er blitt spesielt aktuelt etter at de tre lands Sameting i juni 1996 besluttet å inngå en avtale om et parlamentarisk samarbeid gjennom etableringen av Samisk parlamentarisk råd. Saken vil bli tatt opp til drøfting mellom de berørte parter i løpet av 1997.

Arbeidet med en nordisk samekonvensjon.

Som ledd i utviklingen av det nordiske samiske samarbeidet, har Regjeringen lagt til grunn at det er behov for en stor grad av samordning i lovgivning og politiske tiltak som retter seg mot den samiske befolkning i de nordiske land. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en nordisk samekonvensjon.

Gjennom en avtale mellom samarbeidsministrene fra Finland, Sverige og Norge underskrevet i februar 1995, besluttet de tre stater å inngå et samarbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon. Det forberedende arbeidet er igangsatt. En egen nordisk arbeidsgruppe bestående av representanter for de tre staters regjering og sametingene vil utrede behovet og grunnlaget for en slik konvensjon. Denne arbeidsgruppen startet sitt arbeid i desember 1996. Kommunal- og arbeidsdepartementet har et eget toårig prosjekt i forbindelse med konvensjonsarbeidet som dekker sekretæransvaret nasjonalt og nordisk.

Samenes rolle i Nordisk råd og Nordisk Ministerråd.

I 1994 ble sametingene innvilget observatørstatus til Nordisk Råd. Dette gir en representant fra sametingene anledning til å holde innlegg under generaldebatten under Nordisk Råds sesjoner. På samme tid ble det etablert en konsultasjonsordning i forhold til Nordisk Ministerråd. Samarbeidsministrene vedtok i denne forbindelse særskilte retningslinjer for behandling av samiske saker.

Under sesjonen i Nordisk Råd i København november 1996 foreslo statsminister Torbjørn Jagland at de observatør- og konsultasjonsordningene som er etablert for samene skal bli etterprøvd, og at samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge blir sikret nordisk finansiering.

Samisk parlamentarisk samarbeid.

I et fellesmøte mellom de tre lands sameting 06.02.1997 underskrev sametingspresidentene avtale om samarbeid mellom sametingene gjennom Samisk parlamentarisk råd. Samisk parlamentarisk råd skal utnevnes av sametingene. I avtalens artikkel 4 er rådets oppgaver skissert slik:

«Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning av den samepolitiske behandlingen av saker som berører samer eller kan berøre samer i flere stater eller samene som et folk. Rådet skal likeså bidra til utviklingen av andre praktiske samarbeidsformer mellom sametingene. Rådet skal representere samene i Norge, Sverige og Finland i nordiske og andre internasjonale sammenhenger, og ellers i andre sammenhenger hvor man finner det nødvendig.»

4.7.2 Jordbruksavhengige regioner

Samarbeidet mellom jord- og skogbrukssektoren og regionalsektoren med tanke på styrking av jordbruksavhengige regioner, har blitt videreført i 1996. Dette samarbeidet kan bli svært viktig fremover ettersom EUs landbrukspolitikk (CAP) blir reformert. EUs konferanse om regionalutvikling tyder på at det for fremtiden vil være en tettere kobling mellom landbruks- og regionalpolitikken enn det som tidligere har vært tilfelle. De nordiske erfaringene med tett kobling mellom landbruks- og regionalpolitikk kan bli svært interessant i denne sammenhengen. Det tverrsektorielle samarbeidet på området bør derfor videreføres.

4.7.3 Administrativt samarbeid

Den nordiske tjenestemannsutvekslingen ble etablert av Nordisk Ministerråd i 1978. Ordningen omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske landene. Stipendmidlene i forbindelse med tjenesteutvekslingen bevilges hvert år av Nordisk Ministerråd, mens ordningen administreres av et kontaktutvalg med representanter fra hvert av de nordiske landene. Erfaringer med ordningen tyder på at den har fungert meget tilfredsstillende. Antall søkere har økt i alle de nordiske landene. Det ser ut til at Danmarks, Finlands og Sveriges EU-tilslutning ikke har ført til noen nedgang i søkerantallet i disse landene.

Når det gjelder stipendiatenes bakgrunn er det god spredning over de forskjellige statlige sektorer. De fleste nivåer i statsadministrasjonen er representert. I dag er det omtrent like mange kvinner og menn både blant søkerne og de som får tildelt stipend. Norske søkere/stipendiater ønsker ofte tjenesteutvekslingsopphold i Danmark og Sverige, men det er også en del som søker opphold i Finland og i de mindre nordiske landene. I de siste årene har det vært et økende innslag av søkere som deltar i internordiske samarbeidsgrupper, f.eks. Barentssamarbeidet, Nordkalottsamarbeidet og andre typer internordisk regionalt samarbeid.

Ansatte i Nordisk Ministerråd kan nå søke om tjenesteutveksling til nordiske land. Det er også gitt stipend til tjenesteopphold ved Nordisk Ministerråd i København.

Ifølge de rapporter som skal utarbeides etter avsluttet tjenesteopphold og andre tilbakemeldinger har tjenestegjøringen i andre nordiske land gitt verdifulle erfaringer og impulser til nytte både for den enkelte og de statlige virksomhetene. Det er i dag langt flere søkere til tjenesteutvekslingsordningen enn det de bevilgede stipendmidlene kan dekke.

4.7.4 Forvaltningsutvikling og forvaltningspolitisk samarbeid

Opplæring

De sentrale opplæringsinstitusjoner i Norden har gjennom en årrekke samarbeidet om opplæring for statsansatte. Annethvert år arrangeres det en konferanse hvor spørsmål om opplæringsbehov som følge av den forvaltningspolitiske utvikling blir drøftet. Etter behov (stort sett årlig) arrangeres det et nordisk møte om opplæring i internasjonale emner med vekt på den europeiske integrasjonsprosessen. Det arrangeres hvert år språkopplæring i England for nordiske tjenestemenn. I 1997 vil det bli arrangert ca 15 kurs av et britisk språkinstitutt etter oppdrag fra de nordiske land. Når det gjelder nye samarbeidsprosjekter er det internasjonale lederutviklingsprogrammet for kvinner, «Crossing the Boundaries» godt igang.

RAKO

RAKO er samarbeidsorgan for forvaltningsutviklingsinstitusjoner i Sverige, Danmark, Finland og Norge. Ledermøte i RAKO avholdes hvert år på omgang mellom landene. Fagseminar om utvalgte tema avholdes 1-2 ganger årlig.

4.7.5 Konkurransepolitisk samarbeid

De nordiske konkurransemyndighetene har i en rekke år samarbeidet nært både i forbindelse med regelmessige møter og i det daglige arbeidet i myndighetene.

Det arrangeres regelmessig to typer møter i rammen av det nordiske samarbeidet. Et nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island og Sverige. I tillegg til deltakere fra konkurransemyndighetene er også overordnede departement, råd m.v. representert. Hovedtema på møtet i 1996 var strategiske allianser mellom aktører i legemiddelmarkedet og innen luftfart, samt konkurransemyndighetenes muligheter til å gi tredjeparter adgang til infrastruktur underlagt monopol - såkalte "nødvendige fasiliteter". Dessuten ble det orientert om konkurranseforholdene i mediemarkedet og om utvikling av konkurranselovgivning, konkurransepolitikk og endringer i konkurransemyndighetenes organisasjon i de respektive land.

Den andre typen møter er ledelsesmøter, som arrangeres hver vår. Bare de utøvende organer for konkurransepolitikken er representert, for Norges del Konkurransetilsynet, normalt ved konkurransedirektøren og nordisk kontaktperson. Fra enkelte land møter i tillegg én eller to direktører. På disse møtene trekkes linjene for det nordiske samarbeidet opp. Foruten faglige spørsmål tas det opp ledelsesspørsmål og andre temaer av felles interesse for konkurransemyndighetenes ledelse.

Også utover dette er det nær kontakt mellom konkurransemyndighetene, særlig om den nasjonale konkurransepolitikken, men også i en viss grad om gjennomføring og utvikling av konkurransereglene i EU og EØS-avtalen. På områder hvor konkurransemyndighetene i et av de nordiske land har mer erfaring, er det vanlig å samarbeide om å spre slik erfaring til de andre nordiske landene. Det gjøres bl.a. ved studiebesøk.

Fra tid til annen er det også en viss kontakt mellom konkurranse- og forbrukermyndigheter på nordisk plan. Således presenterte Nordisk Ministerråds embetsmannskomité høsten 1996 i rapporten, "Jamförpris på non-food varor" TemaNord 1996:625, et prosjektarbeid fra representanter for konkurransemyndighetene i Norge og Island, og forbrukermyndighetene i Sverige, Finland og Danmark. Den nordiske prosjektgruppen ble etablert etter bevilgning fra embetsmannskomitéen. Utredningen gjelder mulighetene for og eventuelle gevinster ved enhetsprismerking av forbrukervarer som ikke er næringsmidler, og prosjektet må ses i sammenheng med pågående arbeid med revisjon av EU/EØS direktivene om forbrukervern ved prisopplysning for varer til forbruker.

Til toppen
Til dokumentets forside