Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

5 Sektorsamarbeidet

5.1 Kultur

5.1.1 Innledning

Samarbeidet i Norden blir i rapporten "Nordiskt samarbete i en ny tid" karakterisert som bl.a. det samarbeid som bygger på og utvikler det verdifellesskapet som finnes mellom alle de nordiske folk og som har sitt fremste uttrykk i det kulturelle og språklige fellesskapet. Nordisk kultur og kultursamarbeid kjennetegnes ved sin overgripende karakter og konsentrasjon til grunnleggende verdier i de nordiske samfunn. Kulturen utgjør fundamentet og den sentrale forutsetningen for nordisk samhold og samarbeid i de fleste sammenhenger. Disse forhold gjør at kultursamarbeidet med sin Norden-dimensjon på en naturlig måte utgjør et tyngdepunkt innenfor den søylen som betegnes samarbeid i Norden.

De nordiske lands tilknytning til Europa og reformprosessen i det nordiske samarbeidet har aktualisert et sterkere fellesnordisk engasjement når det gjelder EU og det europeiske kultursamarbeidet. I MR-K har den nye strukturen i det nordiske samarbeidet, med Norden og Europa som et hovedområde, i en første fase resultert i informasjonsutveksling og drøftelser av samarbeidsrutiner, med sikte på arbeidsmåter som både er hensiktsmessige og realistiske i forhold til landenes behov. Behovet for nordisk samordning på kulturområdet har i den siste tid fått større aktualitet, først og fremst som resultat av EØS-avtalens utvidelse og dermed alle de nordiske lands deltakelse i EUs kulturprogrammer.

I henhold til den nye strukturen for det nordiske samarbeidet er kulturministrene opptatt av å utvikle et kultursamarbeid med Nordens nærområder. En arbeidsgruppe i MR-Ks regi med representanter fra de nordiske kulturministeriene ble nedsatt i begynnelsen av året med oppgave å utarbeide en kulturplan og komme med forslag til et kultursamarbeid med Baltikum og det nordvestlige Russland. Gruppens endelige rapport "Kulturens tredje pelare" ble avgitt i begynnelsen av 1997. MR-K har foretatt en første behandling av rapporten og bl.a. besluttet at det i samarbeid med kultursektorens organer og relevante instanser i Nærområdene skal koordineres en plan for de nærmeste årene for kultursamarbeid med Nærområdene. For å understøtte dette planarbeidet vil en større nordisk konferanse med deltakelse fra Nærområdene bli avholdt høsten 1997. Fra norsk side legger man betydelig vekt på at det utvikles et kultursamarbeid i forhold til Nordens alle nærområder, fortrinnsvis med en viss prioritering av Barentsregionen, i den nærmeste framtid.

Fra norsk side vil man i denne situasjon arbeide for at det legges til rette for at Ministerrådet kan spille en aktiv rolle når det gjelder det europeiske kultursamarbeidet, i første rekke samarbeidet i EU/EØS, og så snart som mulig ta initiativ til rutiner og arbeidsmåter i Ministerrådets organer og også direkte mellom landene, som på en hensiktsmessig måte kan sikre den nødvendige samordning og dermed økt nordisk innflytelse i det europeiske kultursamarbeidet.

5.1.2 Kultursamarbeid

Kultursamarbeidet er videreført i 1996-97 i henhold til vedtatte budsjettrammer og den reformprossess som er gjennomført i det nordiske samarbeidet. En nysatsning på kultur, utdanning og forskning ble gjennomført i perioden 1994-96. En gjennomgang av nysatsningen foretatt i 1996 viser at kultursamarbeidet i denne perioden i tilfredsstillende grad er gjennomført i henhold til de prinsipper og de målsettinger som ble fastlagt i ministerrådsforslaget fra 1993. Samarbeidet preges av definerte mål som styrking av nordisk identitet, synliggjøring av kulturell og språklig fellesskap, kvalitet og mangfold på det kunstneriske området, profilering av nordisk kultur i Norden og i internasjonal sammenheng. Det er lagt vekt på større konsentrasjon av virksomheten til prioriterte områder og det er lagt til grunn en sterkere politisk styring, bl.a. gjennom det aktive formannskap. Nysatsningen har involvert nye målgrupper, som bl.a. unge kunstnere og barn og unge. Nysatsningen har også fått preg av nyorientering gjennom den tilpasning til den nye struktur for det nordiske samarbeidet som er utformet i rapporten "Nordiskt samarbete i en ny tid". Dette kommer klarest til uttrykk gjennom intiativer i forhold til Nordens nærområder, men også gjennom drøftelser av kulturens rolle og samarbeidsrutiner i MR-K i forhold til Europa/EU.

Generelt kan det sies at kultursamarbeidet i denne tre-års perioden har utviklet seg med røtter i tradisjonelle mål og retningslinjer. Den nye strukturen kan ikke sies i særlig grad å ha preget kultursamarbeidet og nyttebegrepet ikke å ha endret mål og innhold i påtakelig grad. Reformprossessen vil på kulturområdet trenge noe mer tid til å virke, ikke minst når det gjelder samarbeidets europeiske dimensjon.

Det norske formannskapets programerklæring for 1997 legger til grunn både de tradisjonelle mål og virkemidler og reformprossessens nye ideer og struktur. Det er en hovedoppfatningen at kultur også i fortsettelsen i hovedsak vil være et Norden-samarbeid. Samtidig legger programmet til rette for en utvidelse og fornyelse av samarbeidet. Det legges således vekt på å utvikle et realistisk samarbeid i forhold til Nærområdene, basert på grundige analyser av behov og muligheter, og det tas til orde for nærmere drøftelser av kulturens og Ministerrådets rolle i forhold til EU og europeisk kultursamarbeid.

De nordiske kulturministrene har i 1996 vært opptatt av å konsolidere og styrke samarbeidet innenfor tradisjonelt sentrale områder, med utgangspunkt i tidligere nordiske prioriteringer og også med vekt på den nasjonale kulturpolitikken. I den norske programerklæring for 1997 legges det til grunn som en generell målsetting at kultur må fastholdes som et tyngdepunkt innenfor Norden-samarbeidet, og at nasjonal forankring av virksomheten bør være en ledetråd i det framtidige kultursamarbeidet.

MR-K har i 1996 lagt vekt på arbeidet med å styrke og fornye kunstsamarbeidet, bl.a. med utgangspunkt i evalueringen av Nordisk kunstsenter og rapporten "Nordisk nytte". Nordisk kunstsenter på Sveaborg er nedlagt og erstattet av en ny institusjon "Nordisk institutt for samtidskunst", som ble opprettet med virkning fra 1. mars 1997 med sete i Finland. Den nye institusjonen skal sørge for den overordnede samordning av nordisk billedkunstsamarbeid, med formidling av nordisk kunst gjennom initiering og koordinering av utstillingsvirksomhet som en hovedoppgave.

En målsetting for det kunstneriske samarbeidet er å trekke unge kunstnere inn i samarbeidet og øke deres mobilitet i Norden.

Konkrete intiativer i så måte er støtteordningen for unge kunstnere "Sleipnir" og det nordiske ungdomssymfoniorkester "Orkester Norden". Begge disse tiltakene er forsøksordninger som er under evaluering.

Med bakgrunn i målsettingen om økt nordisk identitet og nordisk språkforståelse har man i den senere tid vært opptatt av mulighetene for å styrke litteratursamarbeidet i Norden. En utredning om litteratursamarbeidet er gjennomført. Utredningen ser nærmere på spørsmål som distribusjon, oversettelse og informasjon, samt vurderer tiltak med sikte på et fritt nordisk hjemmemarked på litteraturområdet. Kulturministrene har i sin hittidige behandling av utredningen blitt enige om som et første skritt å prioritere økte midler til oversettelse av nabolandslitteratur, og vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet for 1998. Når det gjelder språkforståelse, er det nedsatt en særskilt arbeidsgruppe som skal vurdere det framtidige språksamarbeidet i Norden.

Nordisk kunstnarsenter, Dalsåsen, er ferdig utbygget i henhold til tidligere planer og vil være i full drift som nordisk institusjon fra sommeren 1997. Sentret innebærer en betraktelig styrking av den nordiske gjesteatelierordningen.

Barn og unge har vært en høyt prioritert målgruppe også i 1996. Med bakgrunn i handlingsplanen "Et kommende Norden", som gjelder for perioden 1996-2000, er det opprettet en egen styringskomite for nordisk barne-og ungdomskultursamarbeid. Styringskomiteen er ministerielt forankret og har som sin sentrale oppgave å iverksette handlingsplanen, samt være Nordisk Ministerråds rådgivende, koordinerende og initierende organ i nordiske og internasjonale barne-og ungdomskulturelle spørsmål. Komiteen fordeler de midler som årlig avsettes til kultursamarbeid for barn og unge i Norden. I tiden som kommer vil det bli lagt vekt på å trekke Nærområdene med i dette samarbeidet.

Fra norsk side blir barne-og ungdomskultur sett på som et svært aktuelt samarbeidsområde med tanke på å styrke det fremtidige nordiske kulturfellesskapet. Barn og unge framstår som et satsningsområde i landenes kulturpolitikk, og et nordisk samarbeid bør kunne skje med utgangspunkt i nasjonale prioriteringer. Det vil bli lagt vekt på å utvikle et samarbeid av tverrfaglig karakter med bred nasjonal forankring. På norsk initiativ i MR-K arbeides det med å utvikle prosjektplaner med hensyn til en større satsning for barn og unge fram mot tusenårskiftet. Dette er tenkt å skulle skje i samarbeid mellom museer og barne-og ungdomsorganisasjoner i Norden.

Nordisk museumskomite, som ble opprettet som et 3-årig prosjekt for perioden 1994-96, har fått forlenget sin mandatperiode fram til år 2000. Kulturministrene legger stor vekt på å utvikle et nettverksamarbeid og en godt fungerende nettverkstruktur på museumsområdet. Det blir understreket at kunst-og kulturhistoriske museer har et stort potensiale når det gjelder å aktualisere og formidle kunnskaper om vår historie, tradisjoner og kulturelle uttrykksformer.

Et område som er viet betydelig oppmerksomhet, er det flerkulturelle samfunn i Norden. Et arbeid på dette området er videreført i 1996 og 1997, bl.a. med gjennomføringen av en kartlegging av situasjonen i de enkelte land når det gjelder kulturens rolle i bekjempelsen av rasisme og fremmedfrykt. Fra norsk side ønsker man i formannskapsperioden å intensivere dette arbeidet, og det er nedsatt en nordisk arbeidsgruppe med oppgave å fremme forslag til nordisk samarbeid og utvikle prosjektplaner på dette området. Innenfor de ulike fagkomiteer og styringskomiteer er man likeledes opptatt av rasisme og fremmedfrykt som tema, og det arbeides aktivt med tiltak og strategier for et samarbeid på dette området.

Utviklingen innenfor informasjonsteknologien er gjenstand for stor interesse i det nordiske kultursamarbeidet. Bakgrunnen er at det i alle de nordiske land arbeides med å etablere nasjonale kulturnett. Det vises til nærmere omtale av dette arbeidet under punkt 4.2.4 Informasjonsteknologi - kultur. De nordiske kulturministrene er innstilt på å ta den nye teknologien i bruk først og fremst når det gjelder formidlingen av nordisk kunst og kultur. En arbeidsgruppe har vurdert muligheter og hensiktsmessighet og et nordisk møte mellom institusjoner og personer som arbeider nasjonalt med kulturnettspørsmål har nærmere vurdert status for virksomheten og hvordan det kan skapes et nordisk kulturnett på basis av og i forlengelsen av de nasjonale kulturnett. Målsettingen med det videre arbeid i Ministerrådet er å sikre at de nasjonale nettene kan kommunisere med hverandre, slik at informasjonen i et nasjonalt nett også er tilgjengelig i de øvrige nordiske land. De nordiske språks situasjon i forhold til ny informasjonsteknologi vil bli vurdert nærmere som ledd i det språklige samarbeidet.

Det mediepolitiske samarbeidet tillegges stor betydning. Det særskilte samarbeidsorgan på dette området, styringsgruppen for kultur og massemediesamarbeid, har i 1996 gjennomført et utredningsarbeid når det gjelder digitalt fjernsyn. Utredningen ble fremlagt i januar 1997 og drøfter ulike aspekter ved digitale fjernsynssendinger, bl.a. problematiseres spørsmålet om slike sendinger bør skje ved hjelp av et bakkebasert sendernett eller via satelitt. Utredningen vil bli fulgt opp bl.a. gjennom en bredt anlagt konferanse høsten 1997.

Gruppen har videre satt i gang en utredning av spørsmålet om de vesentlige aspekter, bl.a. kulturelle dimensjoner, ansvarsforhold og ytringsfrihet, ved tendensene til konvergens mellom de ulike overføringsmedier i en digitalisert verden.

Gruppen har tatt initiativ til å arrangere en nordisk konferanse om innholdsproduksjon i digitale medier, som planlegges avholdt høsten 1997. Den har dessuten bevilget ca. 1 mill. DKK til produksjon av en CD-ROM om de grunnleggende menneskerettigheter i de nordiske land.

De nordiske embets-og tjenestemenn med ansvar for idrett har et løpende og nært samarbeid, med bl.a. to årvise møter. Dette innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også diskusjon om eventuelle felles-nordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål. En styrking av den nordiske dimensjonen vektlegges, gjennom aktivt å delta i utviklingen av den internasjonale idrettspolitikken slik at den leder hen mot målet om idrett for alle, med vektlegging av etiske grunnprinsipper innenfor idretten, og borgernes rett til fritt å delta ut fra hvert individs forutsetninger. Det mellomstatlige samarbeidet understrekes som en viktig del av det internasjonale idrettsamarbeid, hvis omfang og betydning er stadig voksende. Idrettssamarbeid er godt egnet til å fremheve de spesielle og felles trekk i de nordiske lands samfunnsliv, tradisjoner og kultur.

Nordisk kulturfond spiller en viktig rolle som den største enkeltstående finansieringskilde i det nordiske kultursamarbeidet. I forbindelse med nysatsningen og tilførselen av økte midler har fondet revidert sine prioriteringer og fordelingsprinsipper slik at de nå er mer i overensstemmelse med de overgripende retningslinjene for nordisk samarbeid. En evaluering av fondets virksomhet er gjennomført og rapport ble avgitt i mars 1996. Rapporten belyser fondets situasjon, rolle og funksjon som implementeringsorgan for den fellesnordiske kulturpolitikken. Det framgår at Ministerrådets retningslinjer gjelder for fondets arbeid og at vekten er lagt på mer langsiktig virksomhet og målrettede tiltak innenfor prioriterte satsningsområder. Nordisk kulturfond framstår gjennom sin frittstående stilling som en støtteordning med et særlig ansvar for bredde og fornyelse i det nordiske kulturlivet. Gjennom sitt omfattende mandat har fondet et særlig ansvar for tverrgående prosjekter på kulturområdet og tar sikte på å støtte slik tverrsektoriell virksomhet gjennom særskilte satsninger. Kulturfondet har innledet et utviklingsprosjekt med sikte på å modernisere fondets virksomhet, hvor man bl.a. er opptatt av å styrke informasjons- og evalueringsfunksjonen, samt utvikle fondets arbeidsmetoder.

5.2 Utdanning og forskning

5.2.1 Innledning

Samarbeidet i Norden

Hovedtyngen av samarbeidet på utdannings- og forskningsområdet er rettet mot denne søylen. Samarbeidet i Norden innen utdanning og opplæring tar utgangspunkt i de fellesverdier som binder de nordiske land sammen, og som det er ønskelig å styrke og opprettholde i en tid preget av økende internasjonalisering: Den nordiske kulturarven i vid forstand, språkfellesskapet, nordisk identitet og samhørighet, et bredt folkelig engasjement i skole og opplæring gjennom en lang rekke frivillige organisasjoner.

Samarbeidet om utdanning og forskning har som overordnet målsetting å skape et vel fungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. Det skal være like lett å etablere kontakter, utveksle ideer og å få adgang til utdannings- og forskningsmiljøer innen Norden som det er i hjemlandet. Overenskomsten om adgang til høgre utdanning i Norden, som ble undertegnet av de nordiske utdanningsministre høsten 1996, og som trådte i kraft i år, er et konkret uttrykk for dette.

Mobilitetsprogrammene innen utdanning og forskning (NORDPLUS, NORDPLUS-jr, og støtteordningen for nordisk voksenopplæring og folkeopplysning på utdanningsområdet, og NorFA på forskningsområdet) er også viktige virkemidler i arbeidet for å realisere et vel fungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden. Flere av disse programmene har nylig vært gjenstand for evaluering med gjennomgående svært positive resultater, og ordningene har høy prioritet i samarbeidet. Et fellestrekk ved programmene er at søknadene om støtte til nettverksbygging og mobilitetsstipend er langt større enn de disponible midler.

NORDLIV-prosjektet og NORDMÅL-programmet er eksempler på samarbeidstiltak som i særlig grad søker å bygger opp under nordisk identitet og samhørighet. NORDLIV-prosjektet, som finansieres i fellesskap av utdannings- og kulturministrene, med Foreningene Norden som hovedaktør, har som formål å formidle kunnskap om nordisk historie og samfunnsliv, i fortid, nåtid og framtid, og retter seg bl.a. mot historielærere og historiestudenter. Kampanjen kulminerer i 1997 i tilknytning til Kalmarunionens jubileum. NORDMÅL-programmet (1996-2000) har som formål å styrke det nordiske språkfellesskapet gjennom en lang rekke tiltak som kursvirksomhet, læremiddelproduksjon, utvikling av ordbøker, forskning, informasjon m.m.

Norden og Europa

Utdannings- og forskningsministrene søker å bruke det nordiske samarbeidet aktivt som plattform for utveksling av synspunkter og om mulig for utforming av omforente standpunkter i forhold til langsiktige EU-spørsmål, f.eks. når det gjelder EUs utdanningsprogrammer og rammeprogrammet for forskning. Det har i denne sammenheng i praksis vist seg hensiktsmessig å bruke uformelle nordiske kanaler og kontakter som supplement til det mer formaliserte nordiske samarbeidet. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at det på forskningsområdet holdes nordiske møter i forkant av ulike møter, som EUs vitenskapskomite CREST.

Samtidig har en søkt å innarbeide relevante EU-spørsmål som et fast og høyt prioritert punkt på dagsorden for samtlige møter i Ministerrådet og underliggende organer, enndog som hovedtema for enkeltmøter, dels med tanke på nordisk samråd i forkant av EU-beslutninger, og dels for oppfølging og samråd om implementering av vedtatte programmer. De nordiske forskningsministrene drøftet f.eks. på et særskilt møte i september 1996 spørsmål i tilknytning til EUs 5. rammeprogram for forskning. Drøftingene viste at de nordiske land har en rekke sammenfallende interesser, men også ulike prioriteringer i forhold til dette rammeprogrammet.

I november 1996 arrangerte Ministerrådet bl.a. med støtte fra EU-kommisjonen en internasjonal konferanse i København over temaet Livslang læring - fra idé til realitet.Konferansen samlet deltakere fra 18 land. Konferanserapporten inngår som et viktig grunnlagsdokument i Ministerrådets videre arbeid med utvikling av nordiske modeller for livslang læring.

Forskningsprogrammet Norden og Europa er igangsatt i 1996, og en lang rekke forskningsinstitusjoner i Norden har meldt interesse for å delta i programmet.

Norden og Nærområdene

En betydelig del av bevilgningen til nærområdesamarbeidet i 1996 har gått til utdannings- og forskningsformål, herunder til den nordiske stipendordningen for Baltikum og det nordvestlige Russland som omfatter stipendier til forskere, lærere og studenter samt en utvekslingsordning for embetsmenn. Stipendordningen er for tiden gjenstand for evaluering, og resultatet av denne ventes å foreligge høsten 1997. Fra norsk side har en sett utbygging av utdannings- og forskningsnettverk mellom Norden og Nærområdene som positivt, fordi de indirekte fungerer som et viktig instrument i den pågående omformings- og demokratiseringsprosessen i de berørte land, og fordi de kan bidra til å bremse opp mot tendenser til kunnskapsmessig «brain-drain». I tillegg til stipendprogrammet er det åpnet for deltakelse av studenter/forskere fra Nærområdene i prosjekter under NORDPLUS og NorFA.

Fra norsk side har en lagt vekt på at utdanningssamarbeidet med Nærområdene utformes i nær kontakt med de respektive lands myndigheter. Dette har en søkt å ivareta gjennom en nordisk-baltisk koordineringsgruppe med særskilt ansvar for gjennomføring av Ministerrådets handlingsplan for lærerutdanning i de baltiske land. Handlingsplanen har 5 innsatsområder: Utdanning med sikte på demokratisk lederskap i skolen, språk- og yrkeslærerutdanning, læreplanutvikling samt bruk av informasjonsteknologi.

I 1996 har kursene Baltic Adult Teacher Training Course samlet 60 nøkkelpersoner innenfor folkeopplysning og voksenopplæringsområdet i Baltikum. Innenfor voksenopplæringen er det også satt i gang et utdanningsprogram for ledere i frivillige organisasjoner og NGO-nettverk. Det vil bli etablert et nordisk-baltisk nettverk for folkeopplysning/voksenopplæring. Det er tatt initiativ for å vurdere behovet for å et styrket samarbeid med Nordvest-Russland.

BALTnet-programmet har i løpet av perioden 1993-96 hatt som formål å bistå utdannings- og forskningssektoren i de nordiske land med å bygge opp datakommunikasjonsnettverk på universitetsnivå, på linje med NORDUnet-programmet i de nordiske land. Gjennom NORDUnet er BALTnet sikret adgang til kommunikasjon med internasjonale nettverk.

Utdannings- og forskningsministrene har ønsket å videreføre en dialog med sine baltiske kolleger om policy og prioriteringer for et fortsatt nordisk-baltisk utdanningssamarbeid, og tar i den anledning sikte på å invitere de baltiske utdanningsministrene til et møte høsten 1997. Balterne har på sin side allerede i et møte med de nordiske samarbeidsministre i Brussel i mars 1997 framhevet utdanning, opplæring og forskning som sitt høyest prioriterte samarbeidsfelt. Mer konkret er det anført ønsker om fortsatt samarbeid om fremmedspråkundervisning, lærerutdanning, omstrukturering av fagopplæring og voksenopplæring, samt videreføring av den baltisk-nordiske stipendordningen.

Som del av norske formannskapsprogrammet for 1997 har det vært fremmet forslag om etablering av et kontakt- og utvekslingsprogram for ungdom i Norden og Nærområdene. Forslaget har vært gjenstand for drøftinger i Styringsgruppen for nordisk skolesamarbeid, og har også vært luftet overfor representanter for de baltiske land, med sikte på mulig innpassing i det nordiske nærområdeprogrammet, avhengig av størrelsen av de midler som kan bli stilt til rådighet til dette formål i budsjettet for 1998.

5.2.2 Utdanning og forskning - sektorsamarbeidet

Utdanning og forskning utgjør en av hjørnesteinene i det nordiske samarbeidet, og legger derved beslag på en betydelig del av Ministerrådets samlede budsjett. Som prioritert samarbeidsområde har utdannings- og forskningssektoren gjennom flere år blitt tilført økte ressurser, med 1995 som et foreløpig høydepunkt. Som ledd i en generell budsjettreduksjon har også utdannings- og forskningssektoren fra og med 1996 måttet finne seg i en viss tilbakegang.

1996 og 1997 har vært preget av oppfølgingen av rapporten «Nordisk nytte», som på utdannings- og forskningssektoren bl.a. har medført en omstrukturering av det nordiske språksamarbeidet. Nordisk språksekretariat i Oslo og Nordisk språk- og informasjonssenter i Helsingfors er blitt nedlagt, samtidig som det er etablert et nytt Nordens institutt i Helsingfors, med oppgaver på bl.a. språkområdet. Samarbeidet mellom de nordiske språknemndene er videreført ved egen bevilgning, og vil fra og med 1997 bli administrert på rundgang av de ulike nordiske språknemnder. Institutt for folkediktning i Åbo er nedlagt som selvstendig institusjon, men det nordiske samarbeidet innen folkloristikken vil i en overgangsperiode bli videreført i regi av Universitetet i Bergen og Åbo akademi, og ved en særskilt prosjektbevilgning. Nordisk samisk institutt i Kautokeino er omorganisert i første rekke på det administrative området, samtidig som instituttet har fått nye statutter pr. 1.1.1997 med styrket forskningsprofil. Nordisk institutt for samfunnsplanlegging (NORDPLAN) er nedlagt, og samarbeidet er videreført i en ny institusjon - NORDREGIO.

På forskningsområdet har Nordisk forskningspolitisk råd, på oppdrag fra Ministerrådet, i løpet av 1996 arbeidet fram et forslag til et samlet nordisk forskningspolitisk program. Forslaget innebar at samtlige midler til FoU-samarbeid på Ministerrådets budsjett skulle samles innenfor rammen av et sektorovergripende forskningsprogram. Utdannings- og forskningsministrene har for sin del stilt seg bak forslaget. Det er imidlertid på det rene at de øvrige sektorer ikke uten videre vil støtte forslaget, og det er derfor ikke avsatt midler til implementering av programmet på Ministerrådets budsjett for 1998. Forskningsministrene vil i løpet av 1997 drøfte muligheten for justeringer i forslaget, for å kunne imøtekomme noen av de innvendinger som er reist fra de øvrige sektorer.

På initiativ fra Nordisk forskningspolitisk råd er Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFA) blitt evaluert. Oppfølgingen av evalueringen vil finne sted i 1997.

Under det norske formannskapet i Ministerrådet i 1997 vil man innen utdannings- og forskningssektoren bygge videre på det mangesidige arbeidet som finner sted i Ministerrådets ulike organer, gjennom konsolidering og videreføring av igangværende prosjekter og aktiviteter som har vist seg bærekraftige. Dette gjelder f.eks. eksisterende mobilitets- og utvekslingsprogrammer som NORDPLUS, NORDPLUS-jr, og NorFA, samt pågående prosjekter og aktiviteter innenfor skole, folkeopplysning, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning, i samsvar med handlingsplaner fastsatt av Ministerrådet. Fra norsk side har man også søkt å profilere samarbeidet under formannskapsperioden gjennom nye initiativ. Samarbeidet har vært innrettet mot de satsingsområder som er identifisert for det norske formannskapet generelt. Det igangværende nordiske samarbeidet på utdannings- og forskningssektoren omfatter imidlertid en rekke prosjekter, programmer og aktiviteter innenfor skole, voksenopplæring, høyere utdanning og forskning som ikke uten videre har kunnet innpasses i disse satsingsområdene.

Det viktigste initiativ fra norsk side på utdannings- og forskningsområdet i 1997 er planlegging og gjennomføring av et tverrgående prosjekt og en temakonferanse høsten 1997 om rekrutteringen av unge til naturvitenskapelige, matematiske og teknologiske studieretninger, og av yngre forskere til tilsvarende forskningsområder. Forslaget om å sette denne problemstilling i fokus tar utgangspunkt i det forhold at de unge i dag i stor grad velger bort naturvitenskapelige og teknologiske fag i skole og høgre utdanning. Denne trend slår noe forskjellig ut i de nordiske land, og dette vil bli belyst gjennom temakonferansen, forhåpentligvis med sikte på et mer permanent prosjekt.

Det nordiske utdanningssamarbeidet ledes av styringsgrupper oppnevnt av Ministerrådet, én for skolesamarbeidet (NSS), én for voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) og én for høgre utdanning (HØGUT).

Utdanningsministrene har i 1996 fastsatt nye handlingsplaner for henholdsvis skolesamarbeidet og samarbeidet om voksenopplæring og folkeopplysning for perioden 1997-2000. Begge disse handlingsplaner tar utgangspunkt i viktige politiske styringsdokumenter for det nordiske skolesamarbeidet, bl.a. reformrapporten «Nordisk samarbeid i en ny tid» og rapporten «Nordisk nytte».

Handlingsplanen for skolesamarbeidet gjør rede for viktige utfordringer og prioriterte arbeidsområder i tiden framover, og legger bl.a. vekt på videre utbygging av mobilitetsordningene NORDPLUS-jr, og elevutvekslingsprogrammet mellom Vest-Norden og det øvrige Norden. Et annet virkemiddel i det nordiske skolesamarbeidet er oppbygging og oppfølging av infrastruktur og avtaler. NORDMÅL-programmet og IDUN-prosjektet er eksempler på prioritert prosjektvirksomhet under det nordiske skolesamarbeidet. I 1997 har NSS også på oppdrag fra Ministerrådet igangsatt et nytt prosjekt om kvalitetsutvikling og evaluering på skoleområdet. Handlingsplanen redegjør også for nye initiativ NSS tar sikte på å utvikle i perioden 1997-2000, bl.a et prosjekt om den nye lærerrollen i et utviklingsperspektiv, og prosjektvirksomhet med sikte på oppfølging av Ministerrådets temakonferanse om naturvitenskap, matematikk og teknologi høsten 1997.

Handlingsplanen for voksenopplæring og folkeopplysning viderefører tanker i Nordisk tenketanks sluttrapport «Gulltavler i gresset», som konstaterer at framtidens krav til brede kvalifikasjoner må ses i et livslangt læringsperspektiv. En tydeliggjøring og profilering av det spesielle i nordisk folkeopplysning og voksenopplæring - frivillighet, demokratisk styring og erfaringsbasert læring - er ifølge handlingsplanen viktig for utviklingen i Norden, men også for innflytelse på den europeiske tenking om livslang læring. Styringsgruppen for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring (FOVU) legger vekt på et konstruktiv samarbeid med det mangfold av aktører og miljøer som virker på voksenopplæringsområdet, bl.a. gjennom støtteordningen for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring. Med bakgrunn i tenketankens rapport har FOVU igangsatt forskningsprogrammet «Arbeidsliv og folkeopplysning» som vil belyse problemstillinger knyttet til at en vesentlig del av voksnes læring foregår i arbeidslivet.

Det er videre tatt initiativ til utarbeiding av en handlingsplan for samarbeidet om høyere utdanning. En særskilt arbeidsgruppe under HØGUT har fått i oppdrag å se på styringsgruppens framtidige rolle og virksomhet (HØGUTs vedtekter ble sist gang fastsatt i 1993). Dette på bakgrunn av at NORDPLUS-progammet er vel etablert, og at utviklingen innen høyere utdanning i Norden har ført til nye strukturer og samarbeidsmønstre. De seneste år har høyere utdanning i alle de nordiske land vært preget av desentralisering, utvikling av mål- og rammestyring av institusjonene, styrket internasjonalisering og utvikling av nye samarbeidsorganer (NUAS for nordiske universitetsadministratorer og NUS for nordiske universitetsrektorer).

Arbeidsgruppen hadde sitt første møte i januar 1997 og har i løpet av våren hatt møter både med representanter for utdanningsdepartementene og med sentrale nordiske samarbeidsorganer innenfor høyere utdanning (NUAS og NUS), for å innhente synspunkter om HØGUTs framtidige rolle og virksomhet, med sikte på revisjon av HØGUTs vedtekter. Møtene har bl.a. drøftet utdanningspolitiske problemstillinger, mobilitet og harmonisering innen høyere utdanning samt HØGUTs forvaltningsoppgaver. Arbeidsgruppen tar sikte på å levere sin rapport høsten 1997.

HØGUTs virksomhet har gjennom de senere år hatt sin forankring i utviklingen og administrasjonen av NORDPLUS-programmet. Samtidig har HØGUT selv tatt, og støttet, en rekke enkeltinitiativ innen høyere utdanning.

Gjennom NORDPLUS-programmet er det gitt støtte til nettverksbygging mellom nordiske universiteter og høgskoler med omkring 30 mill. danske kroner på årsbasis. Det er etablert 36 nordiske nettverk som arbeider aktivt med utveksling og annet samarbeid mellom nordiske universiteter og høgskoler. Programmet involverer 5000 NORDPLUS-studenter og lærere årlig og har dermed fått en bred forankring i sentrale fagmiljøer innen høyere utdanning i Norden. NORDPLUS-programmet har vist seg å være svært attraktivt, og er nå inne i en periode hvor etterspørselen langt overstiger de midler som står til rådighet. I de siste søknadsrundene har tilslagsprosenten for prosjekter vært vel 20, slik at det blir få stipendier pr. nettverk. Det er på denne bakgrunn tatt initiativ til en gjennomgang av retningslinjene for programmet, med tanke på å finne nye muligheter for å initiere og støtte nordisk nettverksbygging innen ordningen. Det planlegges en stor konferanse for alle NORDPLUS-nettverkene i august 1997, for å drøfte eventuelle endringer i retningslinjene. Videre vurderes mulighetene for å samordne NORDPLUS og den nordiske stipendordningen for Baltikum og Nordvest-Russland.

Avtalen om adgang til høyere utdanning ble undertegnet i København 3. september 1996, som et viktig skritt i retning av å etablere et felles nordisk utdanningsmarked. Avtalen innebærer at nordiske søkere skal behandles på lik linje med egne lands søkere ved opptak til høyere utdanning. Avtalen er basert på en betalingsordning, hvor studentens hjemland dekker en del av utgiftene som er forbundet med studieplassen ved vertslandets universitet/høyskole. Avtalen trådte i kraft 9. mai 1997. Fra dansk side hevdes det at avtalen har ført til at et stort antall norske studenter har søkt om opptak til studier i Danmark, især til ulike helsefaglige utdanninger. På grunn av det sene ikrafttredelsestidspunktet har Danmark ment at avtalen ikke er bindende for årets opptak. Danmark har derfor vedtatt å begrense opptaket av norske studenter til medisin-, tannlege- og veterinærstudiet i 1997. Det er nedsatt en arbeidsgruppe under HØGUT som skal følge ordningen. Det kan bli aktuelt å foreta visse endringer i avtalen på bakgrunn av erfaringene fra årets opptak.

Etter forslag fra det finske formannskapet i 1996 er det tatt initiativ til etablering av en særskilt policy-gruppe for IT-spørsmål i relasjon til utdanning. Arbeidet i gruppen som er videreført under det norske formannskap, er gitt ansvar for å følge opp infrastrukturelle satsinger på skoledatanett, nordiske universitets- og høyskolenett og bruk av IT som verktøy for utdanning og læring på alle nivåer i utdanningssystemet. Det finske formannskap sto også som arrangør av årets nordiske temakonferanse om Utdanning for entreprenørskap, og denne er blitt fulgt opp av Styringsgruppen for skolesamarbeidet.

Det nordiske språksamarbeidet er omtalt tidligere i denne framstilling i tilknytning til oppfølgingen av rapporten «Nordisk nytte». Språksamarbeidet har også vært i fokus som ledd i oppfølgingen av rapporten «Det umistelige», som ble framlagt våren 1996 av en arbeidsgruppe oppnevnt av samarbeidsministrene. Rapporten som i tillegg til utdanningsministrene også berører kulturministrene og justisministrene, har på utdanningssiden vært fulgt opp gjennom en rekke tiltak. Utdanningsministrene har også oppnevnt en særskilt policy-gruppe som skal komme med forslag til en overordnet policy for det nordiske språksamarbeidet.

5.3 Miljø

5.3.1 Innledning

Den nordiske miljøstrategi 1996-2000 og norsk formannskap 1997

Det nordiske samarbeidet på miljøområdet tar utgangspunkt i den nordiske miljøstrategi for 1996-2000 som prioriterer miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, samarbeid med andre sektorer (se kap. 4.6), miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis, EUs miljøarbeid og samordning av posisjoner i internasjonale prosesser. Til grunn for det nordiske miljøsamarbeidet ligger generelle prinsipper for natur- og miljøvern som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, slik som bærekraftig utvikling, miljøtilpasset samfunnsutvikling med tanke på å forebygge miljøproblemer, sektoransvar, vugge til grav-prinsippet, prinsippet om at forurenseren betaler, samt føre var-prinsippet.

Det norske formannskapsprogrammet for 1997 legger spesiell vekt på arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk, naturvern og kulturminner, integrasjon av miljøhensyn i sektorsamarbeidet (Se kap. 4.6), samt miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis. Norge vektlegger dessuten nordisk samråd om EU/EØS relaterte miljøspørsmål samt i forbindelse med pågående internasjonale prosesser.

Miljøområdet er et prioritert område innen Nordisk Ministerråds virksomhet, og miljøsektoren har et bredt spekter av formalisert arbeid i 5 faste og 2 ad-hoc-grupper, i tillegg til de tverrsektorielle arbeidsgrupper nevnt i kap. 4.6. Det nordiske samarbeidet på miljøområdet blir prioritert høyt av samtlige nordiske land.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd, er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsorden i alle fora.

Dagsorden for forestående EU miljørådsmøter diskuteres jevnlig på de nordiske miljøministres møter og på møter i embetsmannskomitéen for miljø. Videre har man i det siste året lagt vekt på å gå nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i enkeltsaker som ligger i Rådsfasen eller Kommisjonsfasen i EU, og hvor de nordiske land har eller kan ha sammenfallende interesser og synspunkter. EUs planer om utvidelse østover og revisjonen av EUs 5. miljøhandlingsprogram har vært sentrale temaer, i tillegg til utveksling av synspunkter om en rekke enkeltdirektiver og handlingsplaner.

I de nordiske ekspertgruppene er også EU-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og implementering, og spesielt fruktbart er det at det ofte er samme eksperter som møter både i EUs ekspertgrupper og de nordiske ekspertgrupper.

Forut for EU-miljørådsmøtene arrangeres det uformelle nordiske frokostmøter for å gjennomgå posisjoner på de enkelte dagsordenpunkt. Miljøvernministeren forbereder seg til disse møtene som om han skulle delta på EUs rådsmøter. Norske posisjoner er utarbeidet til alle punktene på dagsorden i tråd med Regjeringens rutiner for EU/EØS-arbeid, som forutsetter at det gjennom interdepartementale møter skal utarbeides norske posisjoner på alle rettsakter som er under utarbeidelse i Kommisjonen eller som ligger i Rådsfasen.

Det gjennomføres også halvårlige bilaterale kontaktmøter med Sverige hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsorden i tillegg til andre internasjonale saker.

"Stockholmskanalen" er et svært verdifullt samarbeid som ble inngått med Sverige i i 1996. Dette er en ordning som går ut på at en tjenestemann i det norske Miljøverndepartement er utplassert i det svenske Miljödepartementets internasjonale avdeling. Ordningen gir oss innsyn og innsikt i EUs prosesser fra et svensk ståsted, og gir oss en unik mulighet til å følge enkeltsakenes gang i den politiske fasen i EU. Ordningen skal etter planen videreføres også i 1997/98 i samråd med Sverige.

Norden og Nærområdene

Det nordiske samarbeidet om miljøproblemene i Nærområdene har fått økt prioritet i alle de nordiske land. En rekke nye økonomiske virkemidler som er avgjørende for iverksetting av tiltak er etablert eller under utforming. Norge deltar aktivt i samarbeidet med de øvrige nordiske land både i Østersjøregionen og i Barentsregionen. Dette samarbeidet har i stor grad preg av samordning av bilaterale tiltak. Det er derfor opprettet en nordisk samordningsgruppe på embetsnivå hvor partene holder hverandre orientert om sine samarbeidsforhold, og hvor en utveksler og drøfter erfaringer fra samarbeidet med øst-europeiske land, og eventuelle samarbeidsprosjekter. Et annet perspektiv som blir ivaretatt i denne gruppen er samordningen i forhold til det arktiske samarbeid, hvor særlig tiltak i Barentsregionen har stor betydning som nordisk bidrag.

Nordisk samråd i andre internasjonale fora

Internasjonale saker er et fast punkt på dagsorden på miljøvernminister- og embetsmannskomitémøtene, og det foregår nordisk samråd i viktige saker. Det er i tillegg et utstrakt uformelt nordisk samarbeid bl.a. i forhold til samarbeidet med Sentral- og Øst-Europa og de ulike FN-fora på miljøområdet. Norge har, som følge av formannskapet i Nordisk Ministerråd i 1997, i stor grad hatt ansvar for møteinnkalling og ledelse av nordiske møter og konsultasjoner i forbindelse med arbeidet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) og FNs miljøprogram UNEP.

Norge hadde en tilsvarende funksjon under spesialsesjonen i FNs generalforsamling (UNGASS) som ble avholdt i juni 1997 for å evaluere oppfølgingen av Rio-konferansen om miljø og utvikling (UNCED, 1992).

5.3.2 Arbeidsgruppene

Den nordiske miljøstrategien utgjør basis for de nordiske arbeidsgruppene. Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeide, som samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder.

Nordisk gruppe for renere teknologi (RT)

RT-gruppens vektlegging av nordisk samarbeid i relasjon til de ulike stadier i EUs lovgivningsprosess har i året som gikk vist svært positive resultater. På forberedelsesstadiet av regelverksutformingen i EU har det nordiske samarbeidet vedrørende avfall fra elektriske og elektroniske produkter resultert i at nordiske kartleggingsrapporter og virkemiddelforslag er oversatt til engelsk og nå inngår i Kommisjonens grunnlag for forberedelser av kommende regelverk på dette området. Videre har samarbeid om implementering av EUs liste over farlig avfall resultert i felles nordisk forståelse for, og gjennomføring av dette regelverket, samt flere felles nordiske tillegg til EUs regelverk.

I det kommende året vil Renere teknologi-gruppen (RT) særlig prioritere en videreutvikling av satsingen på å fremme bærekraftig produksjon og forbruk. Orienteringen mot en produktorientert miljøinnsats, der siktemålet er å redusere miljøkonsekvenser av produkter i hele livsløpet med spesielt henblikk på reduksjon av skadelige stoffer i produkter og avfall, vil bli tillagt særlig vekt. Dette området vil også bli prioritert for tverrsektorielt samarbeid med nærings- og konsumentsektoren. Det vil bl.a. høsten 1997 bli avholdt et felles nordisk seminar i regi av de tre berørte sektorer om produktorientert miljøstrategi. Også samarbeidet i forhold til ulike prosesser i EU og gjennomføring av produsentansvar, samt videreføring av arbeidet med miljøhandlingsplaner vedrørende avfallsproblemer for de nordiske små- og øysamfunn, vil bli prioritert.

Norge har i 1996-97 formannsvervet i RT-gruppen.

Natur- og friluftslivsgruppen (NFG)

Det er utarbeidet et plandokument for arbeidsgruppen basert på oppfølgingen av den Nordiske Miljøstrategi 1996-2000 som er førende for prioriteringene i samme periode. Mandatet dekker biologisk mangfold, landskapsbeskyttelse, kulturmiljø, friluftsliv, sektorsamarbeid, EU/EØS, Nordområdene og Arktis. For perioden 1995-97 har arbeidsgruppen for Natur- og Friluftsliv norsk formann.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Arbeidsgruppen for hav- og luftforurensninger vil i 1998 fokusere på forhandlingene under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP) om en ny protokoll rettet mot forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon. Arbeidsgruppen vil gjennomføre flere prosjekter/aktiviteter for å ta fram underlagsmateriale som kan styrke nordiske interesser i disse forhandlingene, samt gjennom møter og workshops understøtte utviklingen av felles nordiske posisjoner. Deler av denne innsatsen har også overføringsverdi i forhold til EUs utarbeiding av henholdsvis en forsurings- og en oksidantstrategi.

Hav- og luftgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi for havforurensningsområdet. Gruppen legger opp til å bruke en større andel av sine ressurser de kommende årene på utvikling av grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Dette arbeidet vil primært rette seg mot Nordsjøkonferansen, HELCOM og PARCOM/OSPARCOM. I forhold til EU er implementeringen av et nytt rammedirektiv for vann et mulig tema i 1998.

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)

Den nordiske kjemikaliegruppa retter i stor grad sitt arbeid mot det internasjonale arbeidet og særlig Europakommisjonens arbeid på kjemikalieområdet. Gjennom arbeid i prosjektgrupper under NKG forbereder de nordiske landene sine faglige innspill til EUs ulike arbeidsgrupper. Dette gjelder spesielt arbeidet med klassifisering og merking av kjemikalier og risikovurderinger av prioriterte kjemikalier og plantevernmidler. Nordisk samarbeid gjør det derved mulig å fordele arbeidsbyrdene slik at en samlet oppnår betydelig mer enn enkeltlandene alene ville kunne klare. Gjennom aktiv deltakelse i det nordiske samarbeidet på kjemikalieområdet oppnår Norge derved en vesentlig økt faglig innflytelse på EUs kjemikaliearbeid. Dette samarbeidet vil Norge derfor søke å beholde og om mulig styrke i tiden framover.

Det startes nå et nordisk samarbeid om utvikling av kriterier for prioritering av arbeid med farlige kjemikalier særlig rettet mot arbeidet med operasjonalisering av Esbjergdeklarasjonens (Nordsjøavtalen) overordnede målsetning for miljøgifter. Prosjektet vil også vurdere innspill til tilsvarende arbeid innen andre viktige internasjonale organer. Gjennom et godt samarbeid i tiden framover vil Norge og de andre nordiske landene gjennom dette arbeidet kunne øke sin påvirkning i det internasjonale arbeidet med risikoreduksjon på miljøgiftområdet. Arbeid med biocider, bruk og utvikling av toksisitetstester og utfasing av ozonreduserende stoffer er også sentrale arbeidsoppgaver der det fortsatt er viktig med innsats framover.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Finlands og Sveriges inntreden i EU har påvirket samarbeidet i økende grad, vesentlig ved at den europeiske arenaen etter hvert krever mer tid. Både Island og Norge deltar for øvrig aktivt i European Environment Agency (EEA), og samarbeidet med de øvrige nordiske landene fungerer i denne sammenhengen bra.

NMD har gjennom arbeidsprogrammet lagt planer som gjenspeiler landenes prioriteringer og som skal sikre kontinuitet i arbeidet. De prioriteringer som kommer til uttrykk i arbeidsprogrammet, reflekterer norske prioriteringer godt.

Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og med rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og vil gi resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land. Flere av de omtalte prosjektene nedenfor omfatter også de nordiske Nærområdene. I tillegg administrerer gruppen 5 prosjekter som gir direkte bistand til Nærområdene.

Prosjekter som tar opp overvåkingen av nordiske naturtyper skal bidra til en samlet nordisk oppfølging av biodiversitetskonvensjonen. Hovedprosjektet gjelder terrestrisk (landøkologisk) overvåking, de to øvrige tar for seg marine områder og ferskvann. Gruppen samarbeider med den nordiske Natur-og friluftslivsgruppen på dette området.

Integrert overvåking av arktisk miljø og Nordatlanteren har en sentral plass i gruppens arbeid.

Rapportering av miljøtilstanden er et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger.

Nordisk indikatorgruppe presenterte i 1997 sin første ordinære rapport i en serie der Nordens miljøtilstand blir presentert ved hjelp av miljøindikatorer. Rapporten vil heretter bli gitt ut hvert annet år. Norge spiller en aktiv rolle i dette arbeidet.

Ca. hvert fjerde år utgis rapporter om tema som berører Nordens miljøtilstand. I 1996 omhandlet den miljøtilstanden i Arktis, og arbeidet med neste rapport, som vil omhandle biologisk mangfold, er i gang.

Under det arktiske miljøsamarbeidet la AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) fram sin rapport om miljøtilstanden i det arktiske området i juni 1997. AMAPs arbeid vil nå bli videreført, og et samarbeid mellom NMD og AMAP bør i denne sammenheng vurderes.

Adhoc-gruppen for miljøkonsekvensbeskrivelser (MKB)

Mandatet for ad hoc-gruppen for Miljøkonsekvensbeskrivelser går ut i 1998. Gruppen skal i 1997-98 arbeide med følgende:

  • Bidra til felles nordisk forståelse og grunnlag for implementering av nytt rådsdirektiv om miljøutredninger for visse offentlige og private prosjekter.

  • Gi grunnlag for nordiske innspill i utvikling av rådsdirektiv om miljøutredninger for planer og programmer som nå behandles i Europakommisjonen.

  • Gi grunnlag for prinsipper for nordisk samarbeid med grenseoverskridende virkninger, jf. Konvensjonen om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende virkninger (ESPOO-konvensjonen).

  • Styrke det faglige og forvaltningsmessige nettverket og gi grunnlag for en videreføring av arbeidsfeltet etter 1998.

I årene fremover vil det være viktig å videreutvikle det nordiske samarbeidet med ESPOO-konvensjonen. MKB regnes internasjonalt som et meget sentralt verktøy for å nå en bærekraftig utvikling. MKB vil også stå sentralt i videre arbeid med Lokal Agenda 21. Videreføring av Nordisk Ministerråds arbeid med MKB er viktig.

5.3.3 Forskning

Det nordiske miljøvernforskningsprogrammet er femårig (1993 - 1997) med en -rlig budsjettramme på omlag DKK 25 mill. Programmet er delt i tre delprogrammer:

  • Forskning om klimaendringer.

  • Miljøvernforskningssamarbeid i Østersjøområdet.

  • Forskning om miljøpolitikkens samfunnsmessige forutsetninger.

Erfaringene med programmene er positive. Man har etablert nordiske nettverk for forskerne og bidratt til utdanning av doktorgradsstudenter. Fokus har vært satt på nordiske og arktiske områder. Det er fortsatt et stort behov for en fellesnordisk satsning innen miljøvernforskning etter 1997.

Nordisk Ministerråd har utarbeidet et forslag til et nytt nordisk forskningspolitisk program. Bedre samordning av forskningsaktivitetene foreslås ved å legge all forskningsaktivitet til et rammeprogram med delprogrammer etter mønster av EUs rammeprogrammer for forskning. Fra miljøvernsektoren er det uttrykt skepsis til å overføre samtlige midler til FoU-samarbeid på Ministerrådets budsjett til denne satsningen. En videreføring av det nordiske miljøvernforskningsprogrammet som avsluttes i 1997 bør inn i den nye fellessatsningen. Temaene for den nye nordiske satsningen er ennå ikke fastlagt. De vil utvelges gjennom en grundig prosess som i seg selv vil være en viktig del av det nordiske samarbeidet. Den nye satsningen ses i nær sammenheng med utformingen av EUs femte rammeprogram for forskning. Det uformelle nordiske nettverket som er etablert for samordning av nordiske synspunkter til møtene i forvaltningskomitéen for miljø- og klimaprogrammet under EUs fjerde rammeprogram for forskning er viktig i denne sammenheng.

Norge legger vekt på å sikre at relevante miljøtema blir synliggjort og prioritert både som en særskilt satsning i et nytt nordisk miljøvernforskningsprogram og som en integrert del i det nye samlede nordiske forskningsprogrammet. De miljøpolitiske prioriteringene som er nedfelt i den nordiske miljøstrategien (1996-2000) bør gjenspeiles i forskningsprogrammet med temaer som biologisk mangfold, klimaendringer, miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. Den store likheten i de nordiske samfunnssystemene og den store betydningen av samfunnsstrukturene for utforming av miljøpolitikken gjør miljørettet samfunnsforskning til et særlig velegnet tema for nordisk miljøvernforskningssamarbeid. Den nordiske miljøvernforskningssatsningen bør fokusere på nærområdene, som Nordsjøen, Østersjøen, Barentsregionen og Arktis.

Norden har felles interesser og dermed felles ansvar for å beskytte det sårbare miljøet i Arktis. Det bør arbeides for en større nordisk satsing på forskning knyttet til de store miljøutfordringene, klima, miljøgifter, biodiversitet og ny økonomisk utvikling i Arktis, gjerne gjennom egne nordisk program. Det er høstet meget gode erfaringer med felles nordiske ekspedisjoner til Antarktis både når det gjelder faglig utbytte og kostnadseffektivitet. Sett på denne bakgrunn er det et mål å oppnå bedre samordnet nordisk polarforskning også i Arktis, herunder god arbeidsdeling mellom - og utnyttelse av fasilitetene på Svalbard, i Kiruna, Grønland, Rovaniemi etc. Det skal videre legges større vekt på samordnede felles nordiske innspill til EUs rammeprogrammer, og bedre nordisk utnyttelse av IASC (International Arctic Science Comittee) og European Polar Board.

5.4 Økonomi og næring

5.4.1 Energipolitikk

Utviklingen innen energiområdet i de nordiske landene og internasjonalt har medført ett økt behov for nordisk samarbeide i energispørsmål.

I 1996 ble det fra Ministerrådets side nedlagt et vesentlig arbeid i å utarbeide en energipolitisk redegjørelse for det nordiske samarbeidet på energiområdet. Denne redegjørelsen ble vedtatt av energiministrene i september 1996 og lagt frem for Nordisk Råd i november samme år ved Nordisk Råds 48. sesjon. Redegjørelsen beskriver status for det nordiske samarbeid og peker på de viktigste utfordringer det nordiske energisamarbeidet står overfor.

Det nordiske samarbeidet på energiområdet har i 1996 vært fokusert på elektrisitetsmarkedet, gassmarkedsspørsmål, energi og miljøspørsmål, Nærområdene, EU/EØS-spørsmål samt energiforskning.

Under året har tilsammen 10.206 MDKK blitt disponert etter en fordeling der den nordiske virksomheten har mottatt 48%, Nærområdet 47% og Europarelaterte prosjekter 5%.

Samarbeidet innen Norden

På energiministermøtet i Tylösand i juni 1996 konstaterte ministrene at utviklingen på den nordiske elmarkedet skjer i samsvar med de prinsipper som ble beskrevet i Louisiana-kommuniket av juni 1995. I Nordisk Ministerråds regi ser man særlig på hvordan el-beskatningen påvirker kraftutvekslingen, investeringer og miljøet. Det er tidligere nedsatt en ad hoc-gruppe som skal utrede mulighetene til å få til økt samordning av energibeskatningen på elområdet. I begynnelsen av 1997 ble det holdt en workshop om energibeskatningen. Resultatene av arbeidet skal legges frem for energiministermøtet i august 1997. Videre er det nedsatt en ad hoc-gruppe som skal belyse hvordan enøkpolitikken kan utformes i et deregulert elmarked. Det skal utarbeides en statusrapport for energiministermøtet i august 1997.

En utvikling og sammenkopling av de nordiske naturgassnett krever store investeringer og økt anvendelse av naturgass spesielt i Sverige og Finland. På EU-nivå drøftes for tiden et nordisk gass-nettverk som et transeuropeisk energiprosjekt (TEN). Videre drøftes også et forslag til direktiv om felles regler for det europeiske gassmarked. Drøftelsene om naturgassen muligheter på nordisk nivå skjer blant annet gjennom gass-informasjonsgruppen som består av representanter fra myndigheter og gass-selskap i Norden. Nordisk Ministerråd har slått fast at naturgass kan bidra til å redusere de totale miljøutslipp. Nordisk Ministerråd har nedsatt en ad hoc-gruppe bestående av representanter fra de nordiske land som skal vurdere naturgassens muligheter til å bidra til å redusere de totale miljøutslipp i Norden. Det skal foreligge en delrapport til energiministermøtet i august 1997.

I Norden har miljøhensyn fått større betydning i energipolitikken. Nordisk Ministerråd har i lengre tid vært opptatt med spørsmål i tilknytning til energidimensjonen ved klimapolitikken. En ad hoc-gruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd har fortsatt arbeidet med å utrede disse spørsmål. Særlig har man konsentrert seg om spørsmål vedrørende felles gjennomføring og fordeling av kostnader ved å oppnå klimapolitiske mål (byrdefordeling). I mars 1996 arrangerte gruppen en workshop med 37 deltakere fra de nordiske land for å samle erfaringer med felles gjennomføring. Det er lagt opp til et samarbeid med miljøsektoren under Nordisk Ministerråd. Nordisk Ministerråd har gitt økonomisk støtte til International Energy Agency (IEA) for arbeid med felles gjennomføring "Activities Implemented Jointly" i klimapolitikken.

Det nordiske energiforskningssamarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd er organisert i form av 3-4 års forskningsprogrammer. Det pågående programmet startet opp i 1995 og løper frem til 1998. Programmet finansieres hovedsaklig av nasjonale midler. Budsjettet for 1996 er på 25 millioner NOK. Det vil i 1997 bli foretatt en midtveisevaluering av programmet med henblikk på en fortsettelse av programmet etter 1998. På basis av evalueringen legges det opp til at energiministrene på møtet i august 1997 skal beslutte om programmet skal videreføres i en ny programperiode og hvordan et eventuelt nytt program skal legges opp.

Norden og EU/EØS

Energisaker på dagsorden i EU/EØS har vært en innarbeidet del av dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Dette gjelder spesielt de saker som gjelder det indre marked og energi/miljøfeltet. Forutfor rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling.

Under året har man bl. a. diskutert gassmarkedsdirektivet, oppfølgning av elmarkedsdirektivet, fornybar energi, energipolitikken i Middelhavsområdet, de transeuropeiske energinettene, situasjonen innen oljeindustrien, Joule-Thermie, Save II og Altener-programmene.

Ministerrådet kommer til å fortsette informasjonsutvekslingen og diskusjonene om aktuelle energipolitiske aktiviteter innen EU/EØS.

Norden og nærområdene

Det er en felles utfordring for de nordiske land å bidra til at det utvikles et miljøvennlig energisystem i de baltiske land og nærområdene. Hoveddrivkraften bak en slik utvikling vil imidlertid være nasjonale energipolitiske og kommersielle beslutninger i de enkelte land.

Nordisk Ministerråd har prioritert en aktiv innsats for en miljøvennlig energiforsyning i Østersjø- og Barentsområdet. Et kompetanseoppbyggende prosjekt for energieksperter i Baltikum har i løpet av året vært under planlegging og starter opp i 1997. Det er avsatt 3.8 MDKK til prosjektet. Prosjektet vil bli gjennomført i 1997-98.

Videre er det som en oppfølgning av den energipolitiske redegjørelsen besluttet å gjennomføre en perspektivstudie av energisystemene i Østersjøregionen. Det er avsatt 950 000 DKK til studiet som vil bli lagt ut på anbud i løpet av 1997. Prosjektet som planlegges gjennomført i 1997-98 vil skissere status og fremtidsperspektiver for energiforsyningen i Østersjøregionen med utgangspunkt i en utvikling mot et tettere samarbeide mellom Norden og de baltiske land samt Østeuropa og en forventet fortsatt åpning av energimarkedene i regionen.

5.4.2 Næringspolitikk

Det nordiske næringspolitiske samarbeidet var i 1996 konsentrert om 3 hovedområder: Konkurranseevnespørsmål, EØS/EU-spørsmål og fremme av integrasjonen mellom Norden og Nærområdene. Man har også søkt å styrke Ministerrådets rolle som forum for næringspolitisk erfaringsutveksling og diskusjon.

Risikokapitaltilgang til små og mellomstore bedrifter.

Det flerårige utredningsarbeidet i ad hoc gruppen for risikokapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter ble avsluttet i 1996. I løpet av 1996 ble det på basis av utredningene avholdt tre seminarer om temaet, herunder et i Helsingfors om viktige faktorer knyttet til risikokapitalforsyning i SMB og bruk av skatteincentiver i denne sammenheng. Seminaret hadde deltakere fra embetsmannskomiteen, nasjonale eksperter, EU og OECD. Generelt var ingen av de nordiske landene, med unntak av Sverige, positive til bruk av skatteincentiver for å fremme risikokapitalforsyningen i SMB. Ingen felles nordiske løsninger ble anbefalt, men seminaret bidro til nyttig diskusjon og klargjøring av viktige sider ved myndighetenes rolle og virksomhet på området.

Nyetableringer innen tjenestesektoren.

Ad hoc gruppen for nyetableringer innen tjenestesektorene avsluttet sitt arbeid i 1996, og ga ut rapporten "Iverksætterordninger i servicesektoren" (Nord 1996: 011). Rapporten dannet grunnlag for avholdelse av "idékonferansen for kvinnelige nyetablerere" høsten 1996, med bred deltakelse fra berørte myndighetsnivå i de nordiske land. Idékonferansen resulterte i en rekke anbefalinger, som vil bli fulgt opp gjennom integrering i øvrig arbeid i Nordisk Ministerråd regi. (bl.a. overfor Nærområdene).

Næringspolitikk, regionalpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk

I 1996 ble det nedsatt en ad hoc gruppe for tverrsektorielt samarbeid mellom næringssektoren og arbeidsmarkeds- og regionalsektoren. Gruppen har utredet om og hvordan bedret samarbeid på disse politikkområdene kan bedre effekten av offentlig innsats når det gjelder sysselsetting og verdiskapning. Gruppen avga sin rapport i mars 1997. Rapporten gjennomgår erfaringer fra dette politikkområdet i de ulike nordiske land og gir anbefalinger i form av analyser av " best praksis". Resultatet fra undersøkelsen viser at det kan være effektivitetsgevinster ved slikt samarbeid. Anbefalingene fra gruppen fokuserer på suksessfaktorer for organiseringen av slikt samarbeid mellom utøvende offentlige myndigheter på lokalt og regionalt plan. Gruppens arbeid vil bli behandlet videre på seminarer og i Ministerrådet i 1997.

Næringspolitikk og miljøpolitikk.

Mange miljøpolitiske tiltak utgjør viktige rammebetingelser for næringslivet. På denne bakgrunn tok næringssektoren i 1996 initiativ overfor miljøsektoren til etablering av en ad hoc gruppe for samarbeide om nærings- og miljøpolitiske spørsmål. Gruppen har representanter fra landenes næringsdepartementer og miljøverndepartementer. Gruppen planlegger et seminar høsten 1997 om produktrettede miljøstrategier.

EU/EØS- spørsmål

Utveksling av erfaringer, informasjon og synspunkter om EØS/EU-spørsmål er fast punkt på dagsorden for møter i embetsmannskomiteen og på ministermøtene. Formannskapet har et særlig ansvar for å ta opp saker. På det næringspolitiske områder har man drøftet saker med utgangspunkt i bl.a. EUs Industriråd og Indre markedsrådet, Kommisjonens arbeidsprogram og aktuelle EØS- saker. Fra norsk side har saker vært forberedt i samarbeid med næringsråden i Brussel. Samarbeidet har funnet en form som synes å være nyttig både for de nordiske EU-landene og øvrige nordiske land. For Norge gir samarbeidet en anledning til å diskutere mer policy-pregede spørsmål i tidligere faser av beslutningsprosessen i EU enn det EØS-avtalen gir anledning til.

Nærområdene

Koordineringsgruppen for næringssektorens nærområdesatsing faset ut sitt arbeid i 1996 som planlagt. Det løpende arbeidet i forhold til nærområdespørsmål drives nå av embetsmannskomiteen. En ad hoc gruppe for nærområdespørsmål ble nedsatt for å utarbeide en strategi for næringssektorens videre aktivitet på området. Strategien, som ble vedtatt på ministermøtet i februar 1997, legger vekt på næringspolitisk samarbeid i form av erfaringsutveksling gjennom besøksutveksling, seminarer på høyt embetsplan, samarbeid med OECD (handel og investeringer) o.l. Målene er som tidligere kompetanseoverføring og nettverksbygging i forhold til de baltiske landene, Nordvest-Russland og St. Petersburg-området. I 1996 ble det avholdt et seminar i Riga om næringspolitiske utfordringer, med deltagere på embetsplan fra de baltiske land, Norden og EU. Øvrig prosjektvirksomhet er avviklet pr. 1.1.97 så nær som ett (Nordpraktik). Dette er i tråd med nedprioriteringene av det næringspolitiske samarbeidet med Nærområdene i det nye nordiske nærområdeprogrammet samt tilhørende nedskjæringer i budsjettet for dette i Nordisk Ministerråd. Virksomheten i 1997 finansieres av ordinære prosjektmidlene for EK-Næring.

Nordpraktik er en ordning for praktikantopphold i bedrifter i Norden for unge ansatte i næringslivet i de baltiske land og i Nordvest-Russland. Nordpraktik hadde i 1996 en bevilging på 3,5 MDKK fra nærområdebudsjettet. Siden 1992 har over 4000 unge deltatt i programmet. I 1996 deltok 115 praktikanter i utvekslingsopphold.

Virksomheten innen de nordiske samarbeidsinstitusjonene

Nordisk Industrifond

Fondet har som formål å fremme nordisk industrielt samarbeid gjennom FoU. Fondet gir støtte i form av bidrag til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere av de nordiske land. Ministerrådet bevilget i 1996 65,1 MNOK til Nordisk Industrifond. Disse pengene har vært fordelt på følgende områder:

Tabell 1.1 

MNOK %
Næringsmiddelsektoren 19,0 29
Papir- og tremasseindustrien 6,4 10
Treindustrien 8,0 12
Lette konstruksjoner 15,3 23
Annet 16,8 26
Totalt 65,5 100

68 prosent av midlene ble tildelt industri og bransjeinstitutter, mens 32 prosent ble tildelt universitet og høyskoler. Den nordisk fordelingsnøkkelen for 1996 var:

Tabell 1.2 

Danmark 24,0 %
Finland 6,6 %
Island 1,1 %
Norge 19,5 %
Sverige 38,8 %

Det samlede omfanget av fondets prosjekter var i 1996 på 188 MNOK. Fondets finansieringsandel i prosjektene var i gjennomsnitt 34 prosent. Industriens andel var 46 prosent og nasjonale forskningsfinansierte organers finansiering var i gjennomsnitt 20 prosent.

Industrifondet arbeider ut fra en treårig mål- og rammestyringskontrakt for perioden 1995-97. Kontrakten innebærer en samlet bevilgning på 199,4 MNOK.

Som oppfølging av beslutninger i forbindelse med Intitusjonsrapporten "Nordisk nytte" fra 1995 ble det gjennomført en evaluering av Nordisk Industrifond i 1996. I tråd med evalueringen har fondet utarbeidet forslag til en refokusert strategi som vektlegger fondets rolle når det gjelder å styrke det nordiske innovasjonssystemet på områder av særlig nordisk nytte, og som ikke dekkes tilstrekkelig i andre internasjonale samarbeidsfora. Den refokuserte strategien vil ligge til grunn for inngåelse av ny treårig budsjettavtale f.o.m. 1998, samt nødvendige justeringer av vedtekter.

Nordtest

Nordtest er et nordisk organ som har til oppgave å fremme utvikling av nye fellesnordiske testmetoder. I 1996 hadde Nordtest et budsjett på 11,5 MDKK, hvorav ca. 80% er brukt til prosjektvirksomhet.

Nordtest har de siste årene lagt økt vekt på å påvirke det europeiske arbeidet gjennom prosjekter for frambringelse av nordisk underlagsmateriale samt gjennom økt støtte til nordisk deltakelse i det vesteuropeiske samarbeidet. Samarbeidet innen byggområdet med de baltiske land har medført at laboratorier i disse land etter hvert har tatt i bruk europeiske prinsipper innen akkreditering og sertifisering.

I 1996 ble Nordtest's strategi og vedtekter gjennomgått. MR-Næring vedtok i februar 1997 revidert strategi og vedtekter.

5.4.3 Regionalpolitikk

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bygger på det nordiske regionalpolitiske samarbeidsprogrammet for perioden 1995-2000. Programmet fokuserer på følgende områder:

  • Forsknings- og utredningssamarbeid, kunnskaps- og erfaringsutveksling.

  • Samarbeid mellom regioner.

  • Sektorsamarbeid.

  • Felles støtteformer.

Samarbeidsprogrammet er senere komplettert med prinsipper for samarbeid om EU-spørsmål. De tre søylene for det nordiske samarbeidet; Norden, Europa og Nærområdene, er sentrale i oppfølgingen av det regionalpolitiske samarbeidsprogrammet. Samarbeidet koordineres av den nordiske embetsmannskomiteen for regionalpolitikk (NERP). Etter forslag fra det norske formannskapet har NERP for 1997 prioritert følgende satsinger i oppfølgingen av samarbeidsprogrammet:

  1. å få en god tilrettelegging for at det nye instituttet for regional utvikling og planlegging, NordREGIO, som etableres 1. juli 1997, skal bli et av de ledende forskningsinstitutt på det regionalpolitiske området i Europa. Ministerrådet vedtok i 1996 å legge ned de tre enhetene Nordisk institutt for regionalpolitisk forskning (NordREFO), Nordiska institutet för samhälls-planering (NordPLAN) og Nordisk gruppe for regional analyse (NOGRAN) og opprettet samtidig en ny institusjon NORDREGIO for å arbeide med forskning, undervisning og overvåking på områdene regional utvikling, regionalpolitikk og planlegging. Den nye institusjonen vil være i funksjon fra 1. juli 1997. Lokaliseringen vil være i Stockholm hvor både NordPLAN og NordREFO tidligere var lokalisert. Det er et viktig formål å få en fruktbar kobling mellom de tre faglige ansvarsområdene til NORDREGIO. Det legges opp til at tidsskriftet NordREVY, som har vært gitt ut av NordREFO, vil bli videreført av det nye instituttet.

  2. å skape en god synergi mellom det eksisterende nordiske grenseregionale samarbeidet og det europeisk initierte INTERREG-samarbeidet. Grenseregionalt samarbeid har i flere tiår vært en tung satsing innen det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Dette gir de nordiske grenseregionene gode forutsetninger for å få utbytte av satsingen på grenseregionalt samarbeid i EUs INTERREG-program. Det er stor grad av sammenfall mellom de etablerte nordiske grenseregionale samarbeidsområdene og INTERREG-områdene i Norden. Midler fra Ministerrådet til det grenseregionale samarbeidet brukes til samfinansiering med midler fra EU og nasjonale midler. Denne felles satsingen har derfor gitt fornyet styrke til det grenseregionale samarbeidet i Norden. Det er en prioritert oppgave for NERP å profesjonalisere samarbeidet og sikre god erfaringsutveksling. I dette ligger forsterket arbeid med å definere klarere mål og strategier, bedre prosjektledelse, gode rapporteringsrutiner, dokumentasjon av resultater og systematisk erfaringsoverføring. Nordisk Ministerråd deltar i AEBR (Association for European Border Regions) som er en nettverksorganisasjon for europeiske grenseregioner. Dette er et forum der Ministerrådet kan fremme felles nordisk syn og koordinere nordiske interesser overfor EU.

  3. å følge opp det Nordiske Atlantsamarbeidet (NORA) spesielt slik at det får rammebetingelser og en innretning som sikrer en målrettet innsats og tydelige konkrete resultater. I det Nordiske Atlantsamarbeidet deltar Grønland, Færøyene, Island og Norge (de vest- og nord-norske fylkene er direkte representert). Dette området er det eneste av de nordiske grenseregionale samarbeidsområdene som ligger helt utenfor INTERREG-området. Det er videre et samarbeid der det i stor grad er hele nasjoner, og ikke regioner, som deltar, samtidig som området er preget av store avstander, vanskelige kommunikasjoner, vanskelige klimatiske forhold og stor avhengighet av primærnæringer. Dette gir grunnlag for en særlig oppfølging fra NERP.

  4. å videreføre det faglige samarbeidet i europeiske regionalpolitiske spørsmål. Det pågår arbeid med revisjon av EUs regionalpolitikk med virkning fra utløpet av 1999. De nordiske land har felles interesser i at de særlige forhold i Norden - lav befolkningstetthet, store avstander, vanskelige klimatiske forhold, - blir tatt hensyn til i regionalpolitikken i EU. Det er derfor lagt opp til en tett kontakt både på politisk og på embedsmannsnivå mellom de nordiske landene i arbeidet med revisjonen av EUs regionalpolitikk. For å gi et best mulig grunnlag for de nordiske argumentene er det satt i gang forsknings- og utredningsprosjekter for å øke kunnskapen om hvordan disse særlige forholdene påvirker den regionale utviklingen. Den nye institusjonen NordREGIO vil få en viktig oppgave i dette arbeidet. Denne institusjonen vil innenfor sitt kompetanseområde ivareta og videreutvikle den viktige koplingen mellom regional planlegging og regionalpolitikk, dvs. koplingen mellom plan-og virkemiddelbruk. Denne koplingen tillegges stadig større vekt såvel i EU som i det enkelte nordiske land.

  5. å følge opp samarbeidet mellom Norden og Skottland. I 1994 ble det startet et regionalpolitisk samarbeid mellom Skottland og de nordiske land om næringsutvikling i utkantområdene. I 1997 er det utarbeidet et prosjekt innenfor rammene av EUs regionalpolitiske pilotprosjekter («artikkel 10») som omfatter de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Skottland. I dette prosjektet bygger man videre på erfaringer fra det skotsk-nordiske samarbeidet, og sekretariatet i Nordisk Ministerråd har bistått i arbeidet med å utvikle prosjektet. Målet er gjennom ulike forsøksprosjekter å utvikle og dokumentere gode eksempler og modeller for hvordan en kan holde oppe og styrke og effektivisere lokal service i mindre lokalsamfunn. Prosjektet vil bli finansiert av EUs strukturfond og fra Norge, foruten regionale midler.

5.4.4 Fiskeri

Nordisk Ministerråd ved fiskeriministrene vedtok den 20. august 1996 et samarbeidsprogram for Nordisk fiskerisamarbeid 1997-2000. Programmet bygger videre på samarbeidsprogrammet for 1993-1996 og er justert i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid. Programmet fastlegger de overordnede rammer for fiskerisamarbeidet frem til årtusenskiftet. Hovedmålsettingen med samarbeidsprogrammet er at det nordiske fiskerisamarbeidet skal bidra til å fremme landenes overordnede fiskeripolitiske målsettinger. De nordiske fiskeriministre fastlegger årlig en handlingsplan for hvordan arbeidet med å oppfylle samarbeidsprogrammets målsetninger skal tilrettelegges. Det norske formannskapets handlingsplan for 1997 ble vedtatt i januar 1997. Handlingsplanen deler samarbeidet opp i tre områder: Samarbeid innen Norden, samarbeid mellom Norden og EU/EØS og nordisk regionalt samarbeid inklusive samarbeid med Nordens nærområder.

I mars 1995 ble nordisk miljø- og fiskeristrategi, som er en strategi for det tverrgående samarbeidet om fiskeri- og miljøspørsmål i perioden 1995-98, vedtatt av de nordiske miljø- og fiskeriministre. Strategiens formål er å integrere miljøhensyn i fiskerisektoren, og å sikre et godt havmiljø som basis for en bæredyktig fiskeri-, fangst- og havbruksnæring. Det er ikke tatt stilling til en videreføring av strategien etter 1998, men erfaringene sålangt viser at strategien tjener til å oppfylle målsetningen om integrering av miljøhensyn i fiskerisektoren. Det vil derfor bli drøftet å videreføre strategien.

Budsjettrammen for fiskerisektoren for 1996 var på 7,3 millioner DKK hvorav 1,0 millioner ble reservert til aktiviteter under nordisk miljø- og fiskeristrategi.

5.4.5 Jord- og skogbruk

5.4.5.1 Innledning

Hovedretningen og hovedinnholdet i det nordiske samarbeidet innenfor jord- og skogbrukssektoren er lagt gjennom handlingsprogrammet. Fra norsk side ønsker vi å bygge videre på det mangesidige samarbeidet som skjer i sektorens institusjoner og gjennom samarbeidet mellom Embetsmannskomiteen for jord- og skogbruksspørsmål (NEJS) og andre embetsmannskomiteer. Total budsjettramme for sektoren var i 1997 19.6 MDKK, hvorav 36% ble fordelt til prosjekter via NEJS og 64% via sektorens institusjoner. For 1998 er sektorens budsjett vedtatt økt til 22.1 MDKK.

5.4.5.2 Møtevirksomhet

I løpet av 1997 er det avholdt to ministerrådsmøter og tre møter i embetsmannskomiteen for jord- og skogbrukssektoren. Møtene er blant annet nyttet til å drøfte internasjonale avtaler og prosesser av betydning for jord- og skogbrukssektoren i Norden.

Nordisk kontaktorgan for jord- og skogbruksspørsmål (det såkalte "sommermøtet") ble i 1996 avholdt på Island og i 1997 i Danmark. Kontaktorganet fungerer først og fremst som et organ for utveksling av informasjon av felles nordisk interesse og drøfting av dagsaktuelle problemstillinger. Deltakerne inkluderer både representanter for myndighetene i de nordiske landene, samt representanter for ulike interesse- og næringslivsorganisasjoner innen jord- og skogbruket. Blant de viktigste temaene på fjorårets møte, var Verdens handelsorganisasjons (WTO) relevans for det nordiske landbruket og nordisk skogforskning i forhold til EUs femte rammeprogram for forskning. Årets møte hadde to hovedtema, matvarekvalitet, hvor Norge bl.a. presenterte St meld nr. 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet, og merking av skogprodukter. Det var også en diskusjon omkring en mulig skogstrategi i EU.

5.4.5.3 Samarbeidet i Norden

De overordnede prioriteringer for jord- og skogbrukssamarbeidet er nedfelt i handlingsprogrammet som gjelder for perioden 1996-2000. I det siste året er det lagt stor vekt på å analysere aktivitetene ut i fra begrepet nordisk nytte. Samarbeidet er konsentrert om samarbeidsområder somhar en åpenbar nordisk nytte, som er basert på nasjonale prioriteringer og som faller naturlig inn under de tre sentrale hovedområder for nordisk samarbeid generelt. Norges prioriteringer for formannsskapet er drøftet og vedtatt av NEJS. Fra norsk side vil vi spesielt fremheve innsatsen på biologisk mangfold og bevaring av genetiske ressurser gjennom et eget handlingsprogram for genressurser, det institusjonelle samarbeidet i Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og Nordisk genbank for husdyr (NGH).

Samarbeidet innenfor de overordnede prioriteringer i handlingsprogrammet er konsentrert om fire innsatsområder:

  • Kvalitetsproduksjon i jordbruket, med spesiell vekt på miljø.

  • Forvaltning av genetiske ressurser.

  • Utvikling i jord- og skogbruksavhengige regioner.

  • Bærekraftig skogbruk.

Handlingsprogrammet og genressursprogrammet følges opp av NEJS dels gjennom prosjektvirksomhet og dels via sektorens to institusjoner: Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og Samnordisk skogforskning (SNS).

Prosjektvirksomheten på jordbrukssiden er fokusert på minsket bruk av pesticider. Innen skogsektoren kan fremheves et langsiktig prosjekt (start i 1993) som analyserer effekten av økt CO 2-innhold og økt temperatur (drivhuseffekten) på den nordiske skogproduksjonen. De nordiske jord- og skogbruksministrene er enige om at det er viktig å stimulere til en positiv utvikling av økologisk jordbruksproduksjon i de nordiske landene gjennom bl.a. et nært samarbeid mellom myndighetene og produsentene. Norge vil følge opp deklarasjonen fra Ministerrådet om å videreføre og styrke det nordiske samarbeidet med informasjonsutveksling om økologiske dyrkingsmetoder og politiske virkemidler.

Genressurser

Arbeidet på dette området har siden 1993 blitt koordinert som et felles innsatsområde for NEJS og embetsmannskomiteen for miljøsektoren (se eget punkt om tverrsektorielt samarbeid). To lektorater for respektive vekst- og husdyrgenetiske ressurser har blitt besatt i løpet av 1996. Det innebærer en styrking på et område som blir stadig viktigere både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Den nordiske genbanken for jord- og hagebruksvekster (NGB) utgjør et sterkt regionalt sentrum for arbeidet med bevaring av genressurser, et arbeid som man fra norsk side vurderer som både nyttig og relevant for det nordiske samarbeidet. De nordiske land har i stor grad et felles genmateriale og like vekst- og klimaforhold. Dette tilsier at landene vil ha stor nytte av en felles strategi på området. Norge vil, som formannskapsland, legge spesiell vekt på det institusjonelle samarbeidet omkring genressurser, også gjennom Nordisk genbank for husdyr (NGH). I 1997 skal det vedtas en ny strategi for NGH hvor målet er å få et økt ambisjonsnivå for felles nordiske genbevarende tiltak for husdyr.

Samnordisk skogforskning (SNS)

SNS fremste oppgave er å koordinere nordisk skogforskning, prioritere og støtte slik forskning, samt legge til rette for den nordiske forskerutdanningen innen skogbruk. Gjeldende strategiplan for SNS går fra 1992-1997. Fra og med 1996 er SNS et rent forskningsorgan som innstiller og gir støtte til nordiske samarbeidsprosjekt innen skogforskning. Prosjektene er overveiende nasjonalt finansiert (75%). SNS spiller videre en viktig rådgivende rolle i forhold til EU-spørsmål. Norge anser SNS som en svært viktig brikke i det nordiske arbeidet inn mot EUs forskningspolitikk.

Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ)

Etter anbefaling fra NKJ ble 17 nordiske prosjekt gjennomført i 1996. De nasjonale bidragene til disse prosjektene utgjorde totalt 16 MDKK. Den relativt beskjedne bevilgningen til NKJ over sektorens budsjett har således hatt en initierende funksjon og lagt grunnlaget for en anselig del av sektorens totale prosjektvirksomhet. I det siste året har NKJ særlig prioritert dels bærekraftig produksjon med fokus på jorden som et biologisk økosystem og dels vekster som har andre formål enn rent ernæringsmessige.

I 1996 ble det utarbeidet en ny virksomhetsstrategi for NKJ, med basis i medlemslandenes nasjonale strategier, Handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren og EUs forskningsprogram. I perioden 1997-2000 vil NKJ prioritere matvarekvalitet og -sikkerhet, bærekraftig, mijøvennlig og økologisk jordbruksproduksjon, husdyrhelse, -velferd og -etikk, utviklingen på landsbygda, samt nærområdene i nord.

Tverrsektorielt samarbeid

Med miljøsektoren gjennom embetsmannskomiteen for miljøspørsmål (EK-Miljø):

Landbruksmiljø vil fortsatt stå helt sentralt i samarbeidet innen jord- og skogbrukssektoren. Fra 1993 ble samarbeidet med miljøsektoren mer formalisert gjennom et felles handlingsprogram. I 1996 ble det utarbeidet et nytt program for samarbeidet mellom NEJS og EK-Miljø. Det nye programmet er konsentrert om følgende hovedinnsatsområder: 1) Internasjonalt samarbeid, 2) natur- og miljøvennlige driftsformer i jord- og skogbruk, 3) biodiversitet (herunder genressurser) og 4) forbedring av forvaltningssystemer for miljøressurser. Fra norsk side legger en spesielt stor vekt på punktene 1 (fordi en felles nordisk plattform gir økt tyngde internasjonalt) og 3 (fordi det etablerte nordiske samarbeidet fungerer godt og utgjør et godt utgangspunkt for å fange opp nye utfordringer vedrørende biodiversitet). Norge vil arbeide for en videreføring og videreutvikling av samarbeidet med miljøsektoren ut fra prinsippet om integrering av miljøarbeidet i sektorpolitikken.

Med regionalsektoren gjennom embetsmannskomiteen for regionalpolitikk (NERP):

Samarbeidet mellom NEJS og NERP har vært koordinert gjennom en felles styringsgruppe. I løpet av 1997 har det blitt utarbeidet en rapport som gir en oversikt over bygdeturismen i det enkelte nordiske land. I videreføringen av programmet for 1997/98 er det fordelt 1 MDKK på 5 nordiske bygdeturismeprosjekter. Videre har man formulert et forprosjekt som sikter mot sammenligning av løsninger for å opprettholde servicenivået i utkantkommuner. Det har også blitt jobbet frem et delprosjekt for informasjonsformidling om småskala næringsmiddelindustri hvor det foreløpig er planlagt en teknikk-katalog og opprettelse av en database. I fremtiden kan det være ønskelig å se samarbeidet med NERP i en videre sammenheng, som for eksempel den felles nordiske oppfølgingen av toppmøtet om matvaresikkerhet. Bygdeutvikling er en viktig og integrert del av handlingsplanen fra dette toppmøtet, noe som kan gi det fremtidige samarbeidet mer retning og fruktbart innhold.

5.4.5.4 Samarbeid om EU/EØS/andre internasjonale spørsmål

EU/EØS-saker med nordisk relevans inngår som et fast dagsordenspunkt på alle møtene i Ministerrådet og NEJS. Dette kan ta form av ren informasjonsutveksling fra EU-medlemmene til de andre nordiske landene. Man har ellers diskusjoner omkring tema av spesiell nordisk interesse i forhold til EU. Fra norsk side har vi ønsket å finne hensiktsmessige måter for oppfølging av de retningslinjer samarbeidsministrene har gitt for behandlingen av europeiske spørsmål i nordiske fora.

Handelspolitiske spørsmål

De nordiske jordbruksdepartementene har tidligere, før Sverige og Finland ble medlemmer i EU, hatt nær kontakt for drøfting av spørsmål knyttet til internasjonal handel med jordbruksvarer. På initiativ fra det norske formannskapet har NEJS gått inn for å åpne for et uformelt nordisk samarbeid vedrørende handel med jordbruksvarer gjennom regelmessige møter mellom de nordiske jordbruksdepartement. Selv om landene har ulike interesser og forpliktelser kan det være nyttig med en viss kontakt vedrørende internasjonale handelspolitiske rammevilkår.

Skogspørsmål

De nordiske landbruksministrene har vist et sterkt engasjement for å opprioritere samarbeidet om skogspørsmål. Dette må ses på bakgrunn av at skogbruksområdet i EU-sammenheng har blitt særdeles viktig etter at Finland og Sverige ble medlemmer av EU. Norden har store felles interesser i forhold til Europa i spørsmål knyttet til bærekraftig skogbruk. Nordisk samarbeid på dette området vil være viktig for å kunne påvirke en utvikling som vil få store konsekvenser for nordisk skogbruk og industri. Norsk skogbruk står samlet sett overfor store utfordringer som kan løses mer effektivt gjennom nordisk samarbeid enn på nasjonal basis.

De siste årene har det vært utstrakt nordisk samordning av arbeidet innenfor Kommisjonen for bærekraftig utviklings (CSDs) skogpanel gjennom en kontaktgruppe nedsatt av NEJS 8. juli 1995. CSD behandlet i april 1997 Skogpanelets anbefalinger. FNs generalforsamlings spesialsesjon om miljø og utvikling i juni 1997 vedtok å videreføre skogdialogen i FN gjennom et mellomstatlig skogforum som bl.a. skal se på oppfølging av Skogpanelets anbefalinger og behovet for en eventuell skogkonvensjon. NEJS har bedt Kontaktgruppen om å fortsette sitt arbeid for å legge grunnlaget for fortsatt nordisk oppfølging av disse spørsmål, og Norge vil ta initiativ til en drøfting av hvordan det videre nordiske samarbeidet på området skal skje.

Matvaresikkerhet og matkvalitet

Fra norsk side ønsker vi å øke oppmerksomheten omkring fagpolitiske spørsmål knyttet til matvaresikkerhet og matvarekvalitet. FNs matvare- og jordbruksorganisasjon FAO organiserte i november 1996 toppmøtet om matvaresikkerhet i Roma (World Food Summit - WFS). På toppmøtet ble det vedtatt en handlingsplan hvor hovedmålet er å halvere antall sultne og underernærte i verden innen 2015. De nordiske ministrene har besluttet å utrede mulighetene for nordisk oppfølging av handlingsplanen på enkelte områder.

Norge leder en adhoc arbeidsgruppe under NEJS som skal utarbeide mer konkrete forslag til områder hvor en nordisk samordning av oppfølgingen er ønskelig og mulig. Man har søkt å identifisere områder i WFS-handlingsplan som kan knyttes an til spesifikke satsningsområder i handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren. Arbeidet skal munne ut i en redegjørelse for Nordisk Råd på sesjonen høsten 1997.

Etter Ministerrådets oppfatning vil veterinære spørsmål i de kommende år få økt betydning i det nordiske og internasjonale samarbeidet. Revisjonen av EØS-avtalen på veterinærsektoren innebærer dessuten at Norge overtar EUs kontrollregler for handel med dyr og dyreprodukter. Fra norsk side ønsker en blant annet av den grunn å videreutvikle og så langt mulig styrke det nordiske samarbeidet omkring dyrehelsespørsmål. NEJS har også vedtatt å arbeide for å få etablert en tettere kontakt mellom de nordiske land på dette området, blant annet sett i sammenheng med organiseringen av det nordiske samarbeidet innen næringsmiddelsektoren.

5.4.5.5 Norden og Nærområdene

Utviklingen av primærnæringene er av vesentlig betydning for Nærområdenes økonomiske utvikling, og dermed et bidrag til politisk stabilitet. Norden og Nærområdene har store felles interesser, særlig når det gjelder miljørelaterte innsatser. Det er behov for å se bilaterale og samnordiske innsatser i sammenheng, slik at unødig dobbeltarbeid unngås. Det norske formannskapet vil vurdere bruken av midler fra sektorbudsjettet kritisk og se det i sammenheng med de generelle nordiske prioriteringer som fremkommer i nærområdeprogrammet.

For 1997 er det avsatt 1,2 MDKK over det felles nordiske nærområdeprogrammet til jord- og skogbruksprosjekter. Fra sektorens budsjett er det i tillegg bevilget 1,7 MDKK (herav 0,7 MDKK over landbruksmiljøprogrammet) til samarbeid i nærområdene for 1997. For 1998 er bevilgningen over nærområdeprogrammet økt til 2 MDKK.

Det har i det siste året vært ført en strategidiskusjon omkring prioriteringene innen det overordnede nærområdeprogrammet. NEJS har vurdert innsatsen hittil og på den bakgrunn vedtatt følgende retningslinjer for den fremtidige satsingen på området :

  1. Innsatsen bør ligge på minimum nåværende nivå.

  2. Det skal legges større vekt på å finne alternative finansieringskilder.

  3. Innsatsområdene avgrenses og følgende områder prioriteres: utdanning på alle nivå, forskning, samt miljøaspekter knyttet til jord- og skogbrukssektoren.

  4. I Nordvest- Russland prioriteres bærekraftig skogbruk.

  5. Sambaltiske prosjekt skal prioriteres.

  6. Det skal satses mer på kunnskapsformidling og evaluering.

5.4.6 Økonomi- og finanspolitikk

5.4.6.1 Norden

Økonomisk politikk

Den økonomiske veksten i Norden avtok noe i 1996 etter å ha vært høy i de to foregående årene. BNP-veksten for området sett under ett ble på om lag 21/2 pst., ned fra 31/2 pst. i 1995. Veksten var med det om lag på nivå med den gjennomsnittlige veksten i OECD-området. Utviklingen i de respektive landene var imidlertid forskjellig. Sverige opplevde en særlig svak utvikling, mens både Island og Norge hadde vekstrater på over 5 pst. Utsiktene for 1997 peker i retning av mindre forskjeller mellom landene, og for området sett under ett ventes høyere vekst. Både i Sverige, Danmark og Finland ventes den økonomiske aktiviteten å ta seg markert opp i 1997. Inflasjonstakten er på et historisk sett meget lavt nivå, og ventes bare å øke moderat fra 1996 til 1997.

De senere årene har den økonomiske politikken i mange land vært rettet inn mot reduksjon av underskuddene på offentlige budsjetter. Særlig i de nordiske landene som er medlemmer av EU har innsatsen på dette området vært betydelig. I Sverige hadde en store underskudd på offentlige budsjetter så sent som i 1995, men fra og med 1998 regner en med å ha snudd dette til overskudd. I år vil trolig både Sverige, Danmark og Finland oppfylle kriteriene til deltakelse i EUs økonomiske og monetære union. Konsolideringen av offentlige budsjetter har medført en relativt stram finanspolitikk i de fleste nordiske land de siste par årene. Betydelige lettelser i pengepolitikken har bidratt til at dette har vært mulig uten at en har fått nye alvorlige økonomiske tilbakeslag.

Den høye arbeidsledigheten representerer fremdeles hovedutfordringen i den økonomiske politikken i de fleste nordiske landene. I Sverige og Finland har den dramatiske ledighetsøkningen fra begynnelsen av 1990-tallet vist seg vanskelig å reversere. I Finland har imidlertid utviklingen vært positiv den senere tiden. Den solide BNP-veksten bidrar til at ledigheten er ventet å komme ned mot 14 pst. i løpet av 1997, fra om lag 18 pst. i 1994, men nivået er fortsatt det høyeste i Norden. Også i Danmark synes den økonomiske oppgangen å bidra til at arbeidsledigheten reduseres raskere enn tidligere antatt. Island og Norge er de eneste landene i Norden der de arbeidsledige utgjør mindre enn 5 pst. av arbeidsstyrken.

De nordiske land spiller en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet for økt sysselsetting, bl.a. gjennom deltakelse i OECD. Implementeringen i det enkelte medlemsland av OECDs tilrådinger i den såkalte "Jobs Strategy" er et sentralt punkt i dette arbeidet. En rapport om medlemslandenes oppfølging ble lagt fram for OECDs ministerrådsmøte 26.-27. mai 1997. En ny oppfølgingsrapportering vil finne sted i 1999. I tillegg avholdes det årlige fellesmøter om sysselsetting mellom finansministrene fra EU- og EFTA-landene. I forrige møte, som ble holdt 14. oktober 1996, ble hovedvekten lagt på hvordan finanspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og strukturpolitikken på tjeneste- og produktmarkedene kan bidra til å styrke sysselsettingen i Europa. Det er enighet om et nytt fellesmøte høsten 1997. De nordiske EU-medlemmene har videre vært pådrivere for at sysselsetting skal være et viktig tema under EUs pågående traktatkonferanse.

Miljø og økonomi

Den nordiske miljø- og økonomigruppen, med deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans-/økonomidepartementene, bidrar til en løpende informasjonsutveksling landene i mellom. Gruppen behandler bl.a. spørsmål om økonomiske styringsmidler i miljøpolitikken i nordisk og internasjonalt perspektiv. Arbeidsprogrammet for den nordiske miljø- og økonomigruppen tar utgangspunkt i den nordiske miljøstrategi 1996-2000 som inneholder hovedretningslinjene for det nordiske samarbeidet på miljøområdet. Hovedtema for gruppen vil være miljø og sysselsetting, miljø og transport og finansiering av miljøfremmende investeringer i Nordens nærområder. I 1996 la Nordisk Ministerråd fram to rapporter, «The use of Economic Instruments in Nordic Enviromental Policy» og «Enviromental Protection and Employment in Nordic Countries».

5.4.6.2 Nærområdene

Det baltiske investeringsprogrammet (BIP).

Det baltiske investeringsprogrammet som tar sikte på å fremme investeringer i små og mellomstore bedrifter i de baltiske land og som ble vedtatt av Ministerrådet i 1992 for perioden 1992-1995, er blitt evaluert i 1995 og det er dokumentert at programmet har gitt en rekke positive resultater og som helhet vært fremgangsrikt. Nordisk Ministerråd har derfor etter samråd med de baltiske land besluttet å videreføre og videreutvikle de aktiviteter som programmet omfatter for perioden 1996-1999.

Miljølåneordning.

I august 1996 besluttet de nordiske statsministrene å etablere en ny miljølåneordning (MIL) på 100 mill. ECU til lån som skal finansiere miljøinvesteringer i Nordens nærområder. MIL garanteres av de nordiske land. Låneordningen skal bidra til å redusere grenseoverskridende forurensninger og miljøbelastninger i Østersjøområdet, Nordvest-Russland og dermed Barentsregionen. Ordningen administreres av NIB og de første lånene vil bli innvilget i løpet av 1997.

5.4.6.3 EU/EØS

Under møtene i Nordisk Ministerråd og embetsmannskomiteen for økonomi- og finanspolitikk utveksles informasjon og drøftes en rekke EU-relaterte spørsmål. Av emner som har vært tatt opp kan nevnes vekst og sysselsetting, finansielle spørsmål i tilknytting til utviklingen av det felles marked i EU, situasjonen i de nordiske landene i forbindelse med innføringen av økonomisk og monetær union (ØMU), arbeidet med å forberede EUs regjeringskonferanse mv.

5.4.6.4 Den nordiske investeringsbank

Den nordiske investeringsbank, NIB, ble opprettet i desember 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land, og virksomheten startet i august 1976. Bankens oppgave er å gi lån og å stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø og infrastruktur investeringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitutter, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral og Øst-Europa og baltiske investeringslån. NIBs målsetting er og har alltid vært å være en kompletterende finansinstitusjon.

Den positive utviklingen i NIBs virksomhet fortsatte i 1996 og banken hadde et overskudd på ECU 114 mill. Rentenettoen var noe høyere en foregående år, ECU 123 mill. mot ECU 119 mill i 1995. Banken har ikke konstatert noen tap på utlån i 1996 og har en fortsatt høy kvalitet på sin utlånsportefølje.

Bankens egenkapital var ved årsskiftet ECU 980 mill. mot ECU 896 mill. i 1995. Bankens grunnkapital er ECU 2809 mill. og den innbetalte grunnkapital beløper seg til ECU 340 mill. (resten utgjøres av garantikapital). Dette gir banken en utlånsramme på ECU 7021 mill. for den ordinære utlånsvirksomheten. Dette tilsvarer 2,5 ganger grunnkapitalen. I tillegg kommer separate rammer for prosjektinvesteringslån på ECU 2000 mill. og de baltiske investeringslånene på ECU 60 mill. Det er utbetalt ECU 30 mill til eierne av overskuddet i regnskapsåret 1995. Forvaltningskapitalen var pr. 31.12.96 ECU 8753 mill. sammenlignet med ECU 8078 mill. ved slutten av 1995.

Normalt kan NIB yte lån til prosjekter som gjennomføres i samarbeid mellom virksomheter eller institusjoner fra minst to nordiske land. I 1993 fikk NIB på initiativ av de nordiske finans og økonomiministrene økte muligheter til å finansiere infrastrukturprosjekter selv om de direkte berører kun ett nordisk land, om investeringen kan sies å være et ledd i oppbyggingen av den nordiske infrastrukturen og dermed av nordisk interesse. Det har allerede i flere år vært gjort en tilsvarende tolkning i forbindelse med finansiering av FoU, energi og miljøinvesteringer og regionallån. I 1996 bekreftet Nordisk Ministerråd en ytterligere revidert tolkning av begrepet nordisk interesse. I denne tolkning framgår bl.a. at et prosjekt også kan være av nordisk interesse om det har positive effekter på sysselsetting og næringsliv i Norden og gjennomføres i et nordisk land med medvirkning fra dette og et ikke-nordisk land.

Den fortsatt relativt høye investeringstakten i Norden ligger bak en kraftig økning i bankens lånetilsagn og utbetalinger. Utbetalingene og utstedte garantier økte i 1996 til ECU 1090 mill. tilsvarende ca. NOK 8794 mill. Dette er en økning på 22% i forhold til 1995 da utbetalingene og garantiene var ECU 892 mill. Av utbetalingene har ca. 40% gått til Sverige, ca. 37% til Finland, ca. 9% til både Danmark og Norge og ca. 5% til Island.

Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte ved utgangen av 1996 ca. ECU 4820 mill., tilsvarende nærmere NOK 38.888 mill. Norges andel av utestående lån utgjør 13%, mens Sverige har 37%, Finland 32%, Danmark 10% og Island 8%. Denne statistikken tar utgangspunkt i debitors morselskaps geografiske plassering slik at et lån til investeringer i et svensk datterselskap i Norge i denne sammenheng er klassifisert som svensk.

Av utbetalte nordiske lån i 1996 gikk 57% til industrien der, liksom tidligere år, cellulose- og papirindustrien dominerte. Banken har bl.a. deltatt i et prosjekt der den norske bedriften Nortimber har bygget et sagbruk i Øst-Finland. I et lignende prosjekt har banken deltatt i finansieringen av Franzefoss Bruks kjøp av det danskeide Norsk Hyperit i Kragerø og De judske Kalkværkers stenaktiviteter på Jylland. Utbetalingene til infrastrukturprosjekter som inkluderer samferdsel og telekommunikasjon samt energi og vannforsyningssektoren utgjør 28% av totale utbetalinger. Som eksempel på slike prosjekter i Norge kan nevnes et lån til Oslo Energi for finansiering av investeringer i kraftdistribusjon og i produksjonen. Utbetalingene til prosjekter som har klare miljøkomponenter utgjorde 20% av de totale utbetalingene. Banken har bl.a. utbetalt et lån til Tomra Systems til forskning og utvikling av automater for retur og engangs- og gjenvinningsemballasje for drikkevarer.

De grenseoverskridende investeringene i Norden økte i 1996 sin andel av de totale utbetalingene fra 14% til 28%. Typiske grenseoverskridende investeringer er bedriftsoppkjøp og nyetableringer i et annet nordisk land. Bankens første lån til mediabransjen som gikk til den norske bedriften Schibsted for kjøp av bl.a. en aksjepost i det svenske Aftonbladet, er et eksempel på en slik grenseoverskridende investering.

Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa. Det ble inngått nye avtaler for totalt ECU 242 mill. (ECU 287 mill. i 1995). Rammen for PIL lånene er ECU 2000 mill. I henhold til en særskilt avtale dekker medlemslandenes garantier 90% av kredittrisikoen ved PIL. Banken har siden PIL-ordningen ble etablert i 1982 ikke behøvd å utnytte medlemslandenes garantier.

De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia. I 1996 er det utbetalt lån under PIL-programmet tilsvarende ECU 207 mill. (ECU 202 mill. i 1995). PIL-lån er bl.a. utbetalt til India, Indonesia, Polen, Ungarn og Botswana. Nye låntakerland for PIL-lånene er Laos og Vietnam.

Den utestående internasjonale låneporteføljen inklusive garantier var per. 31.12.1996 på ECU 1009 mill. Av PIL-rammen på ECU 2000 mill. var 73% kommitert eller utbetalt.

NIB deltar på forskjellige måter i utviklingen av de tre baltiske økonomier. For det første skjer dette ved deltagelse i internasjonale prosjekter. Som et eksempel kan det nevnes at NIB gjennom lån til Litauen og Polen er med på å finansiere moderniseringen av transportkorridoren Via Baltica. For det andre deltar NIB i oppbyggingen av privatsektoren i Baltikum innenfor rammen av Det baltiske investeringsprogrammet (BIP). Dette investeringsprogrammet er den største samnordiske satsningen på Estland, Latvia og Litauen. BIP har som målsetting å fremme investeringer i små og mellomstore bedrifter gjennom å utvikle finanssektoren i de tre baltiske land. Programmet ble forlenget i 1996. NIBs medvirkning i BIP har tre tyngdepunkter: Et låneprogram på ECU 60 mill. som garanteres av de nordiske land, et fond for teknisk bistand på ECU 3,25 mill. og et spesialfond på ECU 7,5 mill. som NIB kan anvende til aksjekapitalinvesteringer i de nasjonale investeringsbankene. Lån under BIP-programmet er til små og middelstore prosjekter med nordisk interesse i de tre baltiske landene. Låneordningen garanteres 100% av NIBs medlemsland.

I august 1996 besluttet de nordiske statsministrene å etablere en ny miljøordning (MIL) på ECU 100 mill. til lån som skal finansiere miljøinvesteringer i Nordens nærområder. MIL garanteres av de nordiske land. Låneordningen skal bidra til en minskning av de grenseoverskridende forurensningene og miljøbelastningen i Østersjøområdet og nord-vestre Russland og dermed Barentsregionen.

Av bankens opplåning er ECU 2021 mill. lån opp i form av 44 transaksjoner i 16 ulike valutaer. Utestående innlån var pr. 31.12.96 ECU 6772 mill. mot ECU 6086 mill. året før. Etterspørselen etter nordiske lån har fortsatt å øke. De nordiske valutaenes andel av låneutbetalingene i Norden utgjorde 71% sammenlignet med 56% året før.

For å muliggjøre styringen av bankens aktiviteter som en samlet portefølje er det blitt tatt i bruk nye metoder for risikoklassifikasjon, kontroll og rapportering av kreditt- og markedsrisiko. Disse nye metodene kompletterer de metoder banken tidligere har anvendt.

5.4.7 Samferdsel

Som tidligere år er samarbeidet på transportområdet konsentrert om EU/EØS-relaterte spørsmål, utviklingen av infrastrukturen i Norden og mellom Norden og Nærområdene, transport og miljø samt trafikksikkerhet. Fra norsk side vil en fortsatt prioritere disse områdene i de kommende år.

Informasjonsteknologi vil i stadig større grad bli tatt i bruk innen transportsektoren. Denne utviklingen reiser en rekke spørsmål knyttet til tekniske standarder, det offentliges engasjement, personvernhensyn, behov for internasjonal harmonisering, effekter av bruk av informasjonsteknologi på ulike områder m.m. Fra norsk side legger en opp til å drøfte en nærmere konkretisering av et nordisk samarbeid på dette feltet. Ministerrådet bør kunne spille en rolle når det gjelder erfaringsutveksling mellom de nordiske land og i spørsmål knyttet til behov for internasjonal harmonisering.

Samarbeidet har siden siste melding vært konsentrert om følgende saker:

Rapport om den nordiske infrastruktur

Ministerrådet besluttet 14. november 1995 å nedsette en arbeidsgruppe for å oppdatere rapporten «Nordisk infrastrukturprosjekt». Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i april 1997 og rapporten er publisert i TemaNord-serien 1997:528 «Nordisk Infrastruktur». Rapporten beskriver og analyserer de viktigste transportkorridorer på vei, jernbane og sjø, i og mellom de nordiske land, samt Nærområdene. Rapporten omfatter også EUs planer og retningslinjer for de transeuropeiske nettverk (TEN).

Transport og miljø

Samarbeidet om transportens miljøproblemer er videreført i en ad hoc gruppe med norsk formannskap. Gruppen prioriterer faglig samarbeid og informasjonsutveksling mellom landene, bl. a. gjennom nordiske seminarer. Dette kan være med på å forbedre grunnlaget for landenes arbeid i andre internasjonale fora. Gruppen har dessuten satt i gang et arbeid for å vurdere mulighetene for en mer samordnet nordisk statistikk om transport og miljø.

Oppfølging av den russiske oversettelsen av trafikksikkerhetshåndboka

Det er avholdt et trafikksikkerhetsseminar i Kaunas i Litauen 4.-6. mars 1997 med deltakelse fra Baltikum og Norden. Den russiske utgaven av trafikksikkerhetshåndboka distribueres i forbindelse med et trafikksikkerhetsseminar i nordens nærområder i Russland, tidligst høsten 1997. Det vil også bli vurdert å legge den russiske utgaven av ts-håndboka ut på internett.

Trafikksikkerhet

For å effektivisere trafikksikkerhetsarbeidet er dette arbeidet fra 1.1.1997 lagt direkte til Ministerrådet. I samband med at styringsgruppen for nordisk trafikksikkerhet har avviklet sin virksomhet i nåværende organisasjonsform fra samme dato, er det vedtatt å videreføre trafikksikkerhetssamarbeidet i en ad hoc gruppe med dansk formannskap som foreløpig er oppnevnt for ett år for å avvikle de nordiske trafikksikkerhetsdagene. Fra norsk side ønskes en ny vurdering av trafikksikkerhetssamarbeidet etter 1997.

5.4.8 Bolig og bygg

Det nordiske samarbeidet på bolig- og byggsektoren baserte seg fram til 1996 på et 5-årig samarbeidsprogram. Reduksjon i ressurser har gitt behov for en styrket prioritering av det fremtidige nordiske samarbeidet på sektoren. For perioden 1998-2001 vil aktivitene konsentreres om områder som er spesielt viktige for samarbeid. Følgende områder er angitt som sentrale: 1) Det boligsosiale området. 2) Bærekraftig utvikling av bygge- og boligsektoren. 3) Samarbeidet med Nordens nærområder.

Arbeidet koordineres av embetsmannskomiteen for byggesektoren (EK-bygg) og består av generell informasjonsutveksling og konkret utrednings- og prosjektvirksomhet. Under embetsmannskomiteen ligger organet Styringsgruppe for nordiske boligprosjekter (BOPOL). Nordisk komite for byggebestemmelser (NKB) ble nedlagt i 1997.

Samarbeidstema og prosjekter innenfor områdene boligpolitikk og det bygde miljø drøftes og koordineres i BOPOL der fagdepartementene og de utøvende statlige organer er representert. Samarbeidet gjennomføres gjennom utredningsarbeider og inter-nordiske seminarer over utvalgte, prioriterte emner av felles interesse der også ikke-statlige aktører i boligpolitikken trekkes inn. Erfaringene fra dette arbeidet og en mer overordnet gjennomgang av den boligpolitiske utviklingen gjennomgås og drøftes i det årlige nordiske boligadministrative møtet der representanter fra de sentrale myndigheter deltar.

I 1995-96 har samarbeidstema særlig vært knyttet til aktuelle utfordringer i boligpolitikken som segregasjon, kostnadsutvikling for boliger, levekårsproblematikk og økologisk riktig boligbygging. I perioden fremover fortsetter arbeidet på det boligsosiale området bl.a. med analyse av tiltak mot segregasjon. I tillegg skal boligsituasjonen for eldre analyseres nærmere. Etter oppdrag fra Nordisk Ministerråd er det utarbeidet en komparativ beskrivelse av boliglovgivningen i de nordiske land. Arbeidet er utført av en nordisk ekspertgruppe ledet av professor Kåre Lilleholt ved Norges handelshøyskole.

De nordiske bygningsmyndigheter tar sikte på å videreføre et samarbeid selv om NKB er nedlagt. Det er viktig å opprettholde kontaktnettet og det faglige utviklingsarbeidet som er etablert, i sær med tanke på samarbeidet om gjennomføring av EUs regelverk og den videre utvikling på det mer byggetekniske feltet.

EK-Bygg tar sikte på å etablere et samarbeid mellom de sentrale bygningsmyndigheter. Formålet skal være å utbygge kontakten for å utvikle dialogen om mer prinsipielle problemstillinger som de sentrale bygningsmyndigheter må ta stilling til i forbindelse med forvaltningen og utviklingen av bygningslovgivningen. Det ønskes en konkretisering av bærekraftig bypolitikk, der bl.a. tiltak i forhold til bestående byggverk og nye prinsipper for å sikre kvalitet i byggeprosessene er sentrale. Dette er også materiale som er av stor interesse for Nordens nærområde. Det tas sikte på å avholde et seminar i løpet av 1997.

Oppfølgingen av HABITAT II, - FNs konferanse om bosettingsspørsmål, 1996 -, skal også samordnes for bolig- og byggsektoren.

5.5 Borgernes rettigheter

5.5.1 Narkotikapolitikk

Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer.

Det nordiske kontaktmannsorgan for narkotikaproblemer har siden 1970 vært et tverretatlig organ for helse-, sosial-, politi- og tollmyndighetene under Nordisk Ministerråd. Organet har gjennomført flere fellesnordiske handlingsplaner mot narkotika. Den siste planen gjaldt perioden 1995-97. Samarbeidsministrene besluttet 10. april 1996 at kontaktmannsorganet skulle nedlegges som institusjon fra 1. januar 1997.

Embetsmannskomiteen for narkotikasamarbeid (EK-NARK)

Det nordiske samarbeidet på narkotika-området videreføres etter nedleggelsen av kontaktmannorganet i en tverrsektoriell embetsmannskomite, EK-NARK. Komiteen er direkte underlagt Ministerrådet, landenes narkotika-ansvarlige ministre. Komiteens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i internasjonalt narkotikasamarbeid. Det kan bevilges midler til politisk høyt prioriterte prosjekter.

Sektorprogrammet for det nordiske narkotikasamarbeidet i 1997 tar utgangspunkt i de satsingsområdene som gjelder generelt for det nordiske samarbeidet. Samarbeidet på narkotika-området vil særlig være aktuelt innenfor områdene europeiske og andre internasjonale spørsmål med koordinering av landenes synspunkter og innsatser på narkotika-området, Nordens nærområder med bl.a. kompetanseoppbygging på rusmiddelfeltet, barn og ungdom om forebyggende tiltak og velferdssamfunnets utfordringer.

Det tas i løpet av 1997 sikte på å avholde et ministermøte for de narkotika-ansvarlige ministre.

Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD)

NAD er i hovedsak innrettet mot den samfunnsvitenskapelige delen av forskningen. NAD spiller en betydelig rolle for kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddelfeltet og bidrar til verdifull kontakt mellom praktikere og beslutningstakere på feltet. Nemnda driver utstrakt publiseringsvirksomhet. NAD skal i henhold til vedtektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol- og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, arrangere nordiske forskerkonferanser og bidra til utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i Norden.

I evalueringsrapporten «Nordisk nytte» fra 1995, ble NAD fremhevet som en institusjon med stor nordisk nytte ut fra de gitte målekriterier.

5.5.2 Sosial- og helsepolitikk

5.5.2.1 Innledning

Samarbeidet i Norden

Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og til tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.

En arbeidsgruppe (Lindroos-gruppen) har evaluert det nordiske samarbeidet innen sosial- og helsesektoren, institusjonene på området, prosjektene, informasjonen og beslutningsprosessene. Gruppen leverte sin rapport i mars 1996.

Norge har i formannskapsåret 1997 vektlagt gjennomføring av vedtatte planer og tiltak og videreført reformarbeidet i sektoren slik Lindroos-gruppen har foreslått. Det nordiske samarbeidet skal gi en merverdi i forhold til rent nasjonale løsninger («nordisk nytte») og profilere Norden i det bredere internasjonale samarbeidet. Formannskapet legger på helse- og sosialsektorens område særlig vekt på å utvikle samarbeidet om velferdssamfunnets utfordringer, levekår for barn og ungdom, sammenlignende analyser og erfaringsutveksling, informasjon og samråd om EU/EØS-saker av felles interesse og utvikling av Nærområdene.

Norden og Europa

Også behandlingen av sosial- og helsesektorens EU/EØS-saker har vært utredet av Lindroos-gruppen. Gruppens forslag var for det første at det aktive nordiske formannskap skal sørge for at aktuelle Europa-spørsmål tas opp til drøftelse på ministermøter (MR-S) og i embetsmannskomiteen (EK-S).

Videre ble det foreslått å opprette et kontaktorgan for trygdespørsmål på departementsnivå. Kontaktorganet ble oppnevnt sommeren 1996 og har som oppgave å ta opp spørsmål som gjelder forholdet mellom Norden og EU, særlig den videre utvikling av regelverket. Gruppen holdt et møte i september 1996, der en bl.a. tok opp spørsmål om grunnpensjon, bostedbaserte ytelser og studenters trygderettigheter. Under det norske formannskapet er det i mai 1997 holdt et seminar der bl.a. sykehjelpsreglene i trygde-forordningen og individbasering av ytelser, er drøftet.

Fra norsk formannskaps side er det lagt opp til at islandske og norske fagministre skal ha anledning til å drøfte med sine andre nordiske kolleger spørsmål av spesiell interesse som skal opp på EUs ministerrådsmøter. Likedan er det foreslått at det på embetsplan etableres tilsvarende ordninger for kontakter og drøftelser.

Norden og Nærområdene

Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen gir større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i 1997 på 3.3 mill. DK. Prioriterte områder er utdannelse innen ledelse og organisasjon innenfor sektoren, forebyggende- og helsefremmende arbeid, legemiddelsamarbeid, sosial- og helsestatistikk og handicap-samarbeid. Det legges vekt på å utvikle et samarbeid med interesseorganisasjoner. Aktiviteter som bidrar til å nå de overordnede mål for nærområdesamarbeidet - å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling av sosial trygghet - blir prioritert.

Det norske formannskap har tatt initiativ til et smittevernprosjekt for Nordens nærområder. Etter oppfordring har Statens intitutt for folkehelse utarbeidet en prosjektskisse. Det tas sikte på et tett samarbeid med søster-institutter i andre nordiske land. Kontakter mellom instituttene viser at det er stor grad av enighet på nordisk side og blant samarbeidspartene i Nærområdene om det faglige opplegget for prosjektet.

5.5.2.2 Sektorsamarbeidet

Allment

Viktige utvekslingstrekk i samarbeidet på dette området er fra en norsk synsvinkel:

  • Nordisk debatt og erfaringsutveksling om sentrale temaer på det sosial- og helsepolitiske område videreføres i ulike fora og på ulike nivå.

  • En evaluering av arbeidsformer, institusjoner og permanente komiteer på sosial- og helsesektoren ble avsluttet våren 1996, og anbefalingene følges opp.

  • Arbeidet med en mer effektiv styring av institusjonene gjennom budsjettkontrakter videreføres.

  • Samarbeidet med og støtten til Nordens nærområder på sosial- og helsesektoren videreføres.

  • Det nordiske samarbeid om EU/EØS-spørsmål vektlegges.

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk komite (EK-S) vår og høst utveksler landene informasjon om viktige utvekslingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger. På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialsiden tatt opp til diskusjon.

I tillegg til de faste møtene arrangeres det temakonferanser, til dels i tilknytning til de faste møtene. Høsten 1997 arrangerer Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet en konferanse som skal belyse barns og unges initiativ for å bekjempe og forebygge kriminalitet, rusmisbruk, vold og mobbing og stimulere til nettverksbygging mellom unge.

Samarbeidstiltakene kan inndeles i tre grupper:

  • Konvensjoner og overenskomster.

  • Institusjoner og komiteer av mer varig karakter.

  • Tidsavgrensede prosjekter og andre samarbeidstiltak.

Konvensjoner og overenskomster

Konvensjonen om sosialhjelp og sosiale tjenester ble undertegnet i 1994 og trådte i kraft i 1996. Konvensjonen gjelder lovgivningen om sosialhjelp og sosiale tjenester i de nordiske landene og enkelte andre sosiale økonomiske ytelser som ikke omfattes av den nordiske konvensjonen om trygd, f.eks. bidragsforskudd. Konvensjonen supplerer EØS-avtalens regler om sosiale rettigheter.

Institusjoner

Etter en omfattende og detaljert vurdering av Nordisk institutt for odontologisk materialprøvnings (NIOMs) oppgaver og finansiering høsten 1996, ble det bestemt at Nordisk Ministerråds driftstilskudd i neste tre-års periode (1997-1999) skal finansiere NIOMs oppgaver innen anvendt forskning, informasjon og administrasjon. Et viktig moment er at gjesteforskerstillingene skal bevares. Øvrige oppgaver skal finansieres på annen måte gjennom salg av kursvirksomhet, laboratorieprøvinger og sertifiseringsoppdrag.

NIOMs ansatte er engasjert i flere komiteer, den internasjonale og den europeiske standardiseringsorganisasjon og har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle standarder innen feltet.

NIOM ble utpekt som teknisk kontrollorgan av Sosial- og helsedepartementet 30. januar 1995 under EØS-avtalens direktiv nr 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området.

I 1996 har arbeidet med omstrukturering av Nordiska Hälsovårdshögskolans (NHVs) utdanningstilbud og ny organisasjonsmodell blitt videreført. Kurstilbudet har stort sett vært det samme som i 1995, dvs:

  • Folkehelsevitenskap.

  • Helse, miljø og samfunn.

  • Barn, familie og samfunn.

  • Helsepolitikk, ledelse og ressurser.

  • Omsorg og etikk i samfunnet.

NHV har som følge av nye utdanningsretninger og institusjoner for folkehelsevitenskap i Norden blitt mer konkurranseutsatt. Skolen har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse for å kartlegge studentmarkedet og gi grunnlagsmateriale for ytterligere forandringer i NHVs utdanningsmodell.

En diskusjon om NHVs utdanningsprogram og eksamensstruktur pågår der spesielt eksamensarbeidets omfang i forbindelse med «Master of Public Health»-graden (MPH) blir diskutert. Endringer ventes å komme i 1997/1998.

I løpet av 1996 har det også blitt ført diskusjoner om NHVs regionale og internasjonale engasjement. Internasjonalt er NHV involvert i flere prosjekter, bl.a. Brimhealth (videreutdanningsprogram i folkehelsevitenskap) i Baltikum og MPH (Master of Public Health) i Afrika. Et uttalt krav i den forbindelse er at NHV beholder og styrker sin nordiske profil.

Nordisk Legemiddelnemnd (NLN) har vært i virksomhet i 22 år og dens virksomhet er nylig evaluert. Nemnden har i stor grad bidratt til harmonisering av legemiddelpolitikken i de nordiske land. Ved at 3 av de nordiske land er medlemmer i EU, er mye av de kvalitetssikringstiltak som er oppnådd i Norden nå ført over i EU-samarbeidet. Det gjelder på områder som evaluering av nye legemidler, klassifisering, statistikk, klinisk utprøving og økonomisk evaluering av legemidler.

NLN har fått nye vedtekter med tre klare formål om nordisk nytte, nytte for de nordiske lands samarbeid i EU og nytte for samarbeidet med de baltiske stater og St. Petersburg-området. I tråd med de nye målsettingene har NLN nå en rekke aktiviteter gående, bl.a.:

  • Trening av personell og kvalitetssikring av fabrikkinspeksjoner inkl. fabrikker for blodprodukter.

  • Utvikling av standarder for myndighetenes inspeksjoner av kliniske utprøvinger.

  • Forbedring av offentlig legemiddelinformasjon.

  • Utvikling av klassifiseringssystem og statistikk for veterinære legemidler.

  • Juridiske utredninger av forhold som angår samarbeidet med EU.

  • Direkte utviklingsprogram for de baltiske staters legemiddelkontrollorgan.

NLN planlegger aktiviteter for å utvikle nordiske idéer og for å være nyskapende på områder som kan forbedre bruken av legemidler. NLN har praktisk samarbeid med EUs legemiddelkontor i London og med WHOs regionkontor i København.

NLN ivaretar også industriens behov og inviterer jevnlig industrien til å delta i det legemiddelfaglige utviklingsarbeid.

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitusjon under Nordisk Ministerråd som ble etablert som permanent virksomhet i 1992. Organisasjonen gir tilbud om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i sosialtjenestene i de nordiske landene. Institusjonen har etterhvert fått god søkning, og utdanningstilbudene blir vurdert som meget gode av deltakerne.

I evalueringsrapporten «Nordisk nytte» fra 1995 ble det konkludert med at det var for tidlig å vurdere institusjonenes berettigelse. På denne bakgrunn besluttet Nordisk Ministerråd at institusjonen skal evalueres på ny før beslutning om permanent drift tas i 1998.

Nordisk nemnd for handikappspørsmål (NNH) inngikk en kontrakt for mål-og rammestyring med Ministerrådet for perioden 1995-97 med satsingsområder om nordisk handikappolitikk/informasjon, likestilling, samfunnets tilgjengelighet, hjelpemidler og ny teknologi og europeisk og annet internasjonalt samarbeid.

I oppfølgingen av innstillingen om «Nordisk nytte» ble det bestemt at NHH skulle omorganiseres, samtidig som en ønsket å styrke området ved å opprette et tverrsektorielt rådgivende organ i handikapspørsmål. I 1997 vil NNH omdannes til «Nordiska samarbetsorganet för handikapfrågor». Organet skal virke først og fremst innen sosial- og helseministerienes ansvarsområde og fremme nordisk samarbeid i gjennomføringen av målet om full deltaking og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet.

Samarbeidsorganet vil også dekke sekretariatsfunksjonen for det nyopprettede « Nordiska handikappolitiska rådet» (NHR).NHR skal være et rådgivende og policyskapende organ for Nordisk Ministerråd og dets samarbeidsorganer og institusjoner. Rådet vil være tverrsektorielt sammensatt med sterk brukermedvirkning og skal fremme nordisk samarbeid i handikapspørsmål på alle relevante samfunnsområder.

Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale (NUD) inngikk som NNH en budsjettkontrakt med Ministerrådet for perioden 1995-97. Foruten utdanning skal senteret drive systematisk samling og formidling av informasjon og kunnskap på døvblindeområdet. Institusjonen deltar også i aktiviteter i forhold til Baltikum og annet internasjonalt samarbeid.

Fra 1. januar 1997 vil institusjonen ha et eget styre. På grunn av driftsunderskudd i 1995 og 1996 vil virksomheten i 1997 være redusert for å dekke inn underskuddet, med sikte på normal drift i 1998.

Nordisk utviklingssenter for handikaphjelpemidler (NUH) startet som et forsøksprosjekt knyttet til NNH i perioden 1990-94. En evaluering i 1993 konkluderte med at NUH styrket erfaringsutvekslingen og bidro til en nettverksdannelse til fremme av en samnordisk utvikling av høyteknologibaserte handikaphjelpemidler. Ministerrådet inngikk derfor en kontrakt for mål og rammestyring med NUH for perioden 1995-97.

Permanente komiteer

Nordisk medisinalstatistisk komite (NOMESKO) har til formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer. NOMESKO samarbeider i denne forbindelse med Nordisk WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer.

NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». I tillegg behandles et særskilt tema, som i 1997 er «Fødsler og barnedødelighet».

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.

Det vil bli lagt vekt på å utvikle sammenlignbar statistikk for å følge opp effekten av ulike reformtiltak i helsetjenesten, slik som stykkprisfinansiering versus rammefinansiering, og virkningen disse reformene har bl. a. på tilgjengelighet, produktivitet og kvalitet. Det vil også bli tatt initiativ til en sammenlignende undersøkelse innenfor legemiddelbruk.

Nordisk sosialstatistisk komite (NOSOSKO)har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenliknbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbare utgiftsdata for statistikkåret 1995 vil foreligge høsten 1997.

Arbeidet med å gjennomgå klassifikasjonen for sosiale utgifter og tilpasse denne til klassifikasjonen som nyttes innenfor EUs statistikksamarbeid - ESSPROS - er avsluttet, og 1995-publikasjonen vil følge denne nye klassifikasjonen av sosiale utgifter. Dette vil tilrettelegge for et bedre grunnlag for sammenlikninger mellom de nordiske land og øvrige europeiske land. NOSOSKO samarbeider med NOMESKO om å utvikle og forbedre rutinene for levering av data til ulike internasjonale databaser, med sikte på en bedre samordning og dermed forenkling av denne rapporteringen.

NOSOSKO samarbeider med de baltiske land når det gjelder bistand til deres arbeid med å utvikle sine statistikk- og informasjonssystemer.

I programmet for nordisk sosial- og helsesamarbeid i 1995-2000 har Nordisk Ministerråd slått fast at det sosial- og helsepolitiske samarbeidet som er bygget opp av NOMESKO og NOSOSKO skal fortsette.

Prosjekter og andre samarbeidstiltak

Ministerrådet har nedsatt en nordisk styringsgruppe for samordning og finansiell støtte til den nordiske innsatsen i det europeiske standardiseringsarbeidet. I mai 1997 er prosjekter på gang på følgende områder:

  • Mikrobiologisk renhet.

  • Kirurgisk implantat.

  • Biokompatibilitet.

  • Dekontaminatorer.

  • Medisinsk informatikk.

  • Medisinske hansker.

  • Dentalmaterialer.

  • Operasjonstekstiler.

  • Handikaphjelpemidler.

  • In vitro diagnostica.

  • Animalsk vev.

  • Nomenklatur.

Scandiatransplant er en virksomhet som har til formål å formidle utveksling av menneskelige organer og vev til bruk ved transplantasjoner. Scandiatransplant står også for en vesentlig del av kontakten mellom de nordiske land og tilsvarende samarbeidsorganisasjoner ellers i Europa. Siden 1995 har det vært samarbeid med de baltiske land. Det drives også et dataregister med tilgjengelighet for alle nordiske transplantasjonssentra. Fra Norge deltar representanter fra Rikshospitalet i representantskap og styre.

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer er fra og med 1995 finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk, utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret vil være å fortsette arbeidet med å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer og forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikap, ICIDH. Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingsarbeidet (Diagnoserelaterte grupper), og evt. anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m., hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammensetning.

Strålevernmyndighetene i de fem nordiske landene etablerte i 1969 et nært samarbeid for å harmonisere nordiske strålevernforskrifter med basis i internasjonale rekommendasjoner. Samarbeidet pågår fortsatt og de såkalte nordiske «sjefsmøter» avholdes 2 ganger i året. Arbeidsgrupper forbereder sakene for sjefsmøtet. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomite, selv om dette fagområdet aldri er blitt formalisert i regi av Nordisk Ministerråd.

Strålevernmyndighetene i Norden finansierer sammen med atomsikkerhetsmyndighetene og myndigheter med beredskapsansvar ved atomulykker et omfattende FoU-program; «Nordisk kjernesikkerhetsforskning». Programmet for inneværende periode (1994-97) omfatter reaktorsikkerhet, avfall, miljøeffekter og beredskap. Programmet gir myndighetene innspill som er svært viktige for utviklingen av strålevern, atomsikkerhet og beredskap i Norden.

For øvrig finansieres følgende tiltak under Nordisk Ministerråds prosjektbudsjett for 1997:

  • Prosjekt Oppvekstnettverk (utsatte barn).

  • Det nordiske Cochrane samarbeidet (klinisk datagrunnlag for bedre kvalitet i helsetjenesten).

5.5.3 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø

5.5.3.1 Arbeidsmarked

EK-A har fra 1. januar i år gjennomført endringer i utvalgsstrukturen. Det tidligere arbeidsmarkedsutvalget og arbeidsmarkedsforskningsutvalget under EK-A er slått sammen til ett utvalg. Det nye utvalget, arbeidsmarkedsutvalget, sitt mandat omfatter sysselsettingspolitiske spørsmål, arbeidsmarkedspolitikken generelt og arbeidsmarkedsforskningen. Utvalget skal ivareta det løpende samarbeidet mellom de nordiske landene på utvalgets områder.

I Arbeidsmarkedsutvalgets arbeid vil den nordiske nytte av ulike prosjekt stå enda mer sentralt enn tidligere. Det skal legges mer vekt på erfaringsutveksling gjennom temaseminarer fremfor langsiktige forskningsprosjekt. Operative spørsmål, det vil si spørsmål knyttet til landenes arbeidsmarkedsetater, vil i første rekke bli dekket av en nyopprettet kontaktgruppe. Gruppen forutsettes særlig å arbeide med praktiske samarbeidsoppgaver som formidlingssamarbeid, opplæringsspørsmål, informasjon til arbeidssøkere m.v. Gruppen har representanter fra det operative ledd - direktorater/styrelser i de nordiske land.

Prosjektvirksomheten på arbeidsmarkedsområdet har de senere årene fokusert mye på ungdommens situasjon på arbeidsmarkedet. Flere nordiske erfaringskonferanser har vært holdt og ulike forskningsprosjekter er gjennomført eller i gang. Hensikten har dels vært å få en forskningsmessig oppdatering, dels å spre kunnskap om vellykkede tiltak i de nordiske landene for å dempe og forebygge ledighet blant ungdom. Ved utgivelse av årbøker vedrørende nordisk arbeidsmarkedsforskning bidrar en til at alle større forskningsprosjekter på arbeidsmarkedsfeltet blir lett tilgjengelig for bl.a. de som arbeider med arbeidsmarkedspolitiske problemstillinger.

I dagens arbeidsmarked med betydelig vekst i sysselsettingen, særlig i Danmark og Norge, er det økt fokus på mulige flaskehalser i arbeidsmarkedet. Ulike former for fleksibilitet på arbeidsmarkedet er derfor viktig, både innen bedrifter og mellom bedrifter. På dette området drar vi nytte av fordeler av ett felles nordisk samarbeide. Gjennom EURES er alle de nordiske land med i et arbeidsformidlingssamarbeid både innen Norden og ut til hele EU/EØS-området. Dette har i stor grad avløst det tidligere nordiske formidlingssamarbeidet.

Håndteringen av utfordringer på arbeidsmarkedet og løsningen av problemer knyttet til arbeidsmarkedet er i stor grad avhengig av samarbeid mellom ulike sektorer. Det nordiske samarbeidet kan bidra til en fruktbar utveksling av erfaringer mellom landene når det gjelder samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og andre institusjoner for å oppnå et godt fungerende arbeidsmarked og i kampen mot arbeidsledighet. Som eksempel på slik informasjonsutveksling, kan nevnes utredningen om sektorsamarbeid mellom nærings-, regional- og arbeidsmarkedspolitikk. Utredningen som er gjennomført i regi av EK-næring, har til formål å gjennomgå eksempler på positivt sektorsamarbeid som har funnet sted i landene, og belyse hvorledes sektorsamarbeid kan bidra til å bedre måloppnåelsen for de ulike politikkområder.

Nordjobb, programmet for utveksling av ungdom til sommerjobber innenfor Norden, administreres av Foreningene Nordens Forbund. Etter en forsøksperiode fram til 1994 har programmet fått nordisk finansiering over en fireårs periode med 2,5 mill DK pr. år. Gjennom programmet har årlig de senere år om lag 750 ungdommer deltatt i utvekslingen. MR-A har på sitt møte i mai 1997 vedtatt å videreføre programmet i årene framover, samt å utvide programmet til også å omfatte ungdom fra Baltikum.

Nordisk Råd har bedt om en nordisk redegjørelse om sysselsettingspolitikken. Denne skal danne grunnlag for en sysselsettingsdebatt på Nordisk Råds sesjon høsten 1997. Denne redegjørelsen vil bli tredelt. Første del skal inneholde en beskrivelse av sysselsettingssituasjonen, arbeidsstyrken og ledigheten. Andre del skal inneholde en status over hva regjeringen har gjort for å fremme sysselsettingen og siste del skal rette blikket mot nye initiativ. Redegjørelsen skal også gi status og omtale eventuelle initiativ innenfor ulike fagområder med betydelig sysselsettingskonsekvenser mellom de ulike nordiske landene og i forhold til EU og andre internasjonale fora.

EU-koordineringsgruppen er en arbeidsgruppe under embedsmannskomiteen. Gruppen behandler både spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø. Den ble opprettet som en midlertidig gruppe i 1995 som en følge av at Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Foreløpig er den i funksjon ut 1997. Gruppen holder møter ca. 3 uker i forkant av EUs Rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å diskutere og informere om landenes holdninger til dagsorden for Rådsmøtet, avklare eventuelle uklarheter og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tas det opp problemstillinger i forhold til dagsordenpunktene som kan være felles for de nordiske landene, som f.eks regelverksutforming og «den nordiske modell» i forhold til arbeidslivets parter.

Norge og Island deltar på disse møtene og fra norsk side er vi av den oppfatning at dette er et svært nyttig forum, både når det gjelder informasjon og våre muligheter til å komme med synspunkter.

Etter beslutning i embetsmannskomiteen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) er det foretatt en utredning vedrørende reglene i overenskomsten om det felles arbeidsmarkedet i Norden. Gjennomgangen har sin bakgrunn i EU-retten, EØS-avtalen og EURES-systemet (EU/EØS-arbeidsformidlingssystem). Det er stor grad av samsvar mellom det nordiske regelverket og EU-reglene. Men det forekommer enkelte uoverensstemmelser. Konklusjonen i utredningen er at de nordiske reglene forenkles ved at de deler som ikke er helt forenlig med EU-retten tas ut, og at resten beholdes saksmessig uforandret. Som oppfølging av utredningen er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra alle nordiske land som har fått i oppdrag å undersøke mulighetene for å modernisere overenskomsten. Gruppens arbeid vil i hovedsak være av juridisk/teknisk art, og inneholde en analyse av hvilke rettslige muligheter som finnes i lys av EU- og EØS-retten til å endre/modernisere innholdet i gjeldende overenskomst og hvilke tekniske alternativer som er til stede for å gjennomføre dette. Den endelige beslutning om endring/modernisering av overenskomsten blir fattet av MR-A.

En av de tre søyler i det nordiske samarbeidet er en felles strategi for samarbeid med Nordens nærområder. Norge vil arbeide for en nærmere nordisk koordinering vedrørende eksport av arbeidsmarkedssystemer i Nærområdene, spesielt i Baltikum og Nordvest-Russland. Behov for bistand til Nærområdene, herunder behov for nærmere nordisk koordinering, skal kartlegges og drøftes i erfarings- og idékonferanse både hva gjelder arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøsektoren. Finland har påtatt seg et særlig ansvar for å utarbeide et prosjektforslag for det nordiske nærområdearbeidet på arbeidsmarkedssiden i 1997.

5.5.3.2 Arbeidsmiljø

Det har i mer enn 60 år eksistert et samarbeid mellom de nordiske arbeidsmiljømyndighetene. På arbeidsmiljøområdet er det under EK-A opprettet tre arbeidsgrupper: Nordisk arbeidsmiljøutvalg, Arbeidsgruppe for arbeidsmiljøforskning og Utvalg for arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmål.

Nordisk arbeidsmiljøutvalg

Det nordiske samarbeid for et sunt og sikkert arbeidsmiljø er basert på prinsippene i den nordiske arbeidsmiljøkonvensjon av 29. juni 1989 og på program for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 1995 - 2000. Arbeidsmiljøutvalgets overordnede mål er å medvirke til å realisere konvensjonen, samarbeidsprogrammet og formannskapets prioriteringer.

Utvalget søker å fremme det nordiske samarbeid om utvikling av landenes arbeidsmiljø gjennom møter, seminarer og prosjekter. Resultatene av disse aktivitetene formidles ved distribusjon av rapporter trykt i TemaNord eller Nord. Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, bl.a. regelverksutvikling, tilsynsmetoder, virkemiddelbruk, årsak/virknings forhold.

Utvalget søker å fremme nordiske analyse- og samordningsaktiviteter med tanke på en videreutvikling av arbeidsmiljøet i Norden. Hovedkriteriet for iverksetting av utvalgets aktiviteter er at aktivitetene skal støtte opp under målsettingene og spesielt at de skal gi en mereffekt nettopp på grunn av det nordiske samarbeid. Utvalget har i de siste årene bygget samarbeidet på to hovedpilarer:

  • Prosjektvirksomhet med den hensikt enten å utvikle felles "verktøy" for tilsynsvirksomheten og arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet eller å danne grunnlag for kunnskapsutvikling på arbeidsmiljøområdet.

  • Temarettede diskusjoner i utvalgets egne møter og ikke minst i seminarer med en videre deltakelse. Slike drøftelser finner også sted i de såkalt nordiske samordningsmøter om f.eks. standardisering, utvikling av forskrifter og tilsynsmetoder.

    Utvalget er av den oppfatning at denne arbeidsform tjener det nordiske samarbeid og bidrar til å forbedre arbeidsmiljøet i nordiske virksomheter samtidig som tilsynet blir mer effektivt. Prosjektvirksomhet og debattorientert virksomhet må sees i sammenheng. På den ene side understøtter prosjektene svært ofte debattene og på den andre siden fører ofte debattene til at det settes i gang prosjekter.

    Innenfor de gitte rammer og utvalgets mandat har utvalget særlig konsentrert virksomheten om følgende arbeidsområder:

  • Sikre løpende informasjon og gjensidig meningsutveksling om EU-aktiviteter, spesielt i sammenheng med EU-direktivene på arbeidsmiljøområdet med henblikk på å fremme koordineringen av felles nordiske interesser. Utvalget har hatt og vil fortsette med å ha drøftinger omkring aktivitetene til EU-organer som det rådgivende utvalg for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, Senior Labour Inspectors Committee (SLIC) og det europeiske arbeidsmiljøagentur i Bilbao.

  • Standardiseringsarbeid. Utvalget har siden 1989 administrert den praktiske gjennomføring av den felles nordiske virksomhet som tar sikte på å påvirke det europeiske standardiseringsarbeid på arbeidsmiljøområdet og dermed sikre at nordiske krav om sikkerhet og helse får innflytelse på utformingen av standardene. For å effektivisere samarbeidet ytterligere, har utvalget nå endret arbeidsformen på dette området.

  • Nordiske samordningsmøter. Hensikten med slike møter er å komme fram til mulig samordning og harmonisering av ulike aktiviteter i de nordiske land. Eksempler på slike møter eller seminarer er metoder for systemrevisjoner og internkontroll, markedskontroll, grenseverdier for kjemiske stoffer og seminar om EU.

  • Prosjektvirksomhet. Hensikten med prosjektene er bl.a. å utvikle metoder, analysere virkemiddelbruk, analysere arbeidsmiljøsituasjonen i Norden og kostnadene forbundet med yrkesrelaterte skader og sykdommer. Eksempler på prosjekter som er, og blir gjennomført, er:

    • risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring,

    • belysning, utvikling og effektivisering av konseptet for virksomhetens "Risk Assesment",

    • kost-nytte analyser,

    • effektivisere tilsynsinnsatser for å forebygge belastningsskader,

    • arbeidsmiljø i fiskeindustrien,

    • beskyttelse av barn og unge i lønnet arbeid,

    • markedskontroll av maskiner og personlig verneutstyr.

  • Samarbeid med Nordens nærområder. Nordisk innsats overfor Baltikum har vært å opprettholde forbindelsen med de baltiske arbeidsmiljømyndighetene. Det nordiske arbeidsmiljøutvalg har siden 1993 også prioritert arbeidet mot de baltiske land og har hatt en særbevilgning til dette formål. Det ble avholdt Nordisk-Baltiske konferanser i Stockholm i 1993, i Tallinn i 1993, i Vilnius i november 1994 og i Riga i september 1996. Konferansen i Riga dreide seg i hovedsak om implementering av EU-direktiver. Utvalget planlegger å arrangere et seminar i 1997 om arbeidsmiljøet i fiskeindustrien i Estland. Det vil også bli bevilget penger til en jubileumskonferanse i forbindelse med at arbeidstilsynet i Latvia feirer 75 års jubileum i 1997. Norden har tidligere bidratt i forbindelse med tilsvarende jubileer i Estland og Litauen. Fra Litauen og Estland søkes det om bistand fra Norden til oversettelse av nordisk arbeidsmiljølitteratur.

Nordisk utvalg for arbeidsmiljøforskning

Utvalget har bl.a. som oppgave å:

  • Utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område innenfor rammen av Nordisk Ministerråds virksomhetsområde.

  • Ta initiativ til og utarbeide forslag til oppgaver som skal utføres i embetsmannskomiteens regi.

  • Behandle prosjektforslag innenfor rammen av sitt ansvarsområde og stå for oppfølgingen av prosjektene.

Nordisk samarbeidsstrategi for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskningen

Det er utviklet en ny utgave av den nordiske samarbeidsstrategien for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskningen. Dokumentet påpeker som tidligere de spesielle forholdene ved klima, populasjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakers interesse for et godt arbeidsmiljø som legger forholdene spesielt godt til rette for nordisk forskningssamarbeid innenfor arbeidsmiljøsektoren.

På tross av sparsomme ressurser til dette arbeidet har det alltid vært 10-15 aktive prosjekter i gang. Enkelte viktige produkter kan nevnes:

  • Dokumentasjonsmateriale for administrative normer for omkring 120 stoffer. Materialet benyttes også i EU.

  • Utarbeidelse av standardiserte spørreskjema for muskel-skjelett-plager og for psykiske belastninger i arbeidslivet.

  • Langtidsrelasjoner mellom kromosomskader og kreft.

  • Eldre arbeidstakere, arbeidstakere i pleiesektoren.

  • Bidrag til årlige nordiske arbeidsmiljømøter med 150-200 deltagere.

Målet for det nordiske forskningssamarbeidet er å øke den nordiske nytten ved å forbedre forskningen der dette er mulig ved å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til den nordiske samarbeidspolitikk innenfor arbeidsmiljø og arbeidsliv. Dessuten skal det gjennomføres formidlingsaktiviteter og forskerutdannelse (NIVA). Det er utviklet en nærmere strategi for å nå disse mål. Strategien bygger først og fremst på at det finnes sterke arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskningsinstitutter i et flertall av de nordiske land (Island unntatt). Men det pekes også på at de ressurser som stilles til rådighet for dette samarbeid er meget begrenset og endog avtagende.

Prosjektsøknader for 1997 ble behandlet på møte den 30.08 1996. Det var kommet inn søknader for 3.791.000 DKK, budsjettrammen var 1,7 mill. DKK og 1,4 mill. DKK ble foreløpig delt ut. De største summer ble bevilget til prosjekter om henholdsvis kjemiske stoffer og fysiske belastninger samt til utvurdering av psykiske belastninger i arbeidslivet.

NIVA - Nordisk arbeidsmiljøutdannelse

NIVA har siden 1993 vært en separat institusjon innenfor Ministerrådet. NIVAs oppgave er å organisere videreutdannelse av eksperter innenfor arbeidsmiljøområdet i Norden. Gjennom kurs og seminarvirksomhet bidrar NIVA til å forsterke det nordiske nettverket samt også å knytte kontakter til ikke-nordiske eksperter. NIVA organiserer spesielle "Baltikum-kurs" og har spesielle stipend for deltakere fra de baltiske land.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU)

NAU ivaretar samarbeidet vedrørende arbeidsliv- og arbeidsrett i Nordisk Ministerråd. Aktivitetene rettes mot et samarbeid om den aktuelle utvikling på arbeidsmarkedet i Norden og den stigende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmål i Norden. Dette område kan f.eks. omfatte emner som gis i oppdrag av Nordisk Ministerråd eller som tas opp av utvalget på eget initiativ, fordi det er interesse for dette på arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet.

Til området for arbeidsliv- og arbeidsrett kan regnes spørsmål om rettslige og andre vilkår i forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett og arbeidsvilkår, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomheten, arbeidstidens tilretteleggelse, adgang til faglig og personlig utvikling som ledd i arbeidsforhold, sosial sikring om ledd i arbeidsforhold samt likebehandling i arbeidslivet med hensyn til kjønn, rase, etnisk, religiøs eller regional tilhørighet mv.

NAUs formål er først og fremst å utgjøre et forum for en løpende orientering, diskusjon og koordinering av nordiske synspunkter og emner innenfor arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet på såvel nordisk som på europeisk plan.

Med hovedparten av de nordiske lands medlemsskap i EU og 2 medlemmer i EØS er det behov for en øket utvikling og koordinering av synspunkter mellom de nordiske land for å oppnå innflytelse på utviklingen av det fremtidige Europa.

NAU fungerer som et rådgivnings- og konsultasjonsorgan, hvor det skjer en utveksling av synspunkter, således at de nasjonale ministre hele tiden er sikret en optimal rådgivning og informasjon om synspunkter og spørsmål vedrørende arbeidsliv og arbeidsrett i Norden og i Europa. Utover dette kan NAU iverksette konkrete initiativ med henblikk på å påvirke den europeiske utvikling ut fra nordiske holdninger og interesser.

Til bruk for NAUs arbeid prøver utvalget å initiere møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor området av fellesnordisk interesse og legger vekt på at disse aktiviteter samtidig berører den internasjonale dimensjon.

Alle nye prosjekter vurderes nøye ut fra begrepet Nordisk Nytte for å sikre tilstrekkelig høye kvalitetskrav. Ved vurderingen inngår emnets aktualitet, emnets fremtidige betydning, vitenskapelig kvalitet og politisk prioritet som kriterier.

NAU har for 1997 følgende prioriteringer:

  • Koordinere nordiske synspunkter for å fremme den nordiske modell for regulering av arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet på europeisk plan. Det bemerkes, at initiativer fra EU drøftes på et så tidlig tidspunkt som mulig.

  • Fortsette samarbeidet med arbeidsmarkedets parter i Norden ved å invitere representanter til utvalgte drøftelser i NAU.

  • Styrke samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner, særlig EUs Dublininstitutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkårene samt the International Labour Organisation (ILO), blant annet ved å spre kjennskapet til utvalgets prosjektarbeid.

  • Spre kjennskapet til aktuelle emner om arbeidsliv- og arbeidsrett ved å avholde nordisk trepartsseminar.

Brann- og eksplosjonsvernområdet

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har siden 1985 deltatt i Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker .Styringsgruppen initierer og finansierer/delfinansierer nasjonale og nordiske FOU-prosjekter på dette området gjennom midler som stilles til rådighet via Nordisk Ministerråd. Styringsgruppen er forum for samordning av nordiske holdninger til internasjonalt samarbeid i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot kjemikalieulykker.

Oppfølging av Nordisk redningsavtale og gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjenestekonferanse arrangeres hvert annet år, avholdt i Kuopio i Finland 1996. Justisdepartementet koordinerer arbeidet fra norsk side.

De nordiske møtene for branndirektører og sivilforsvarsdirektører er samordnet fra 1994. Grunnen til dette er at Sverige, Finland og Danmark har samordnet sin fredstids- og krigstidsberedskap. Sentrale temaer er nordiske interesser i EØS-samarbeidet innen Civil Protection, innsats i utlandet, spesielt i de baltiske land og innen Partnerskap for fred.

NORDEX er samarbeidsorgan for de nordiske offentlige tilsynsmyndigheter som forvalter lovgivningen om brannfarlige og eksplosive varer. Orientering om regelverksarbeidet står sentralt, med spesiell vekt på implementering av EU- direktivtekster i de enkelte lands regelverk.

Nordisk kontaktutvalg for transport av farlig gods behandler transportspørsmål og fremmer fellesnordiske interesser vedrørende ADR-regelverket (i FN-systemet). EU refererer til ADR-reglene i direktiv 94/55. DBE overtok 1. juli 1996 forvaltningsansvaret for landtransport av farlig gods. Dette er et viktig ledd i å gjøre forvaltningen av regelverket om farlig gods mer oversiktlig.

SAMGAS er nordisk samarbeidsorgan for offentlige myndigheter og prøvelaboratorier innen fagområdet gass. Det er et viktig forum i arbeidet med EØS-direktivet om gassapparater samt forum for informasjon og markedskontroll.

Elektrisitetssikkerhet

Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) har siden starten i 1964 deltatt i Nordisk komite for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS) som er hjemlet i Nordisk Råds rekommandasjoner nr 2/1963 og nr 7/1971. Norge har hatt sekretariatet siden 1990. Komiteen har som oppgave å fjerne tekniske handelshindringer for varer og tjenester som beror på forskjeller i forskrifter og tekniske krav innen elsikkerhetsområdet. Videre å fremme effektiviteten i elsikkerhetsarbeidet og bidra til økt elsikkerhet i de nordiske land.

Det legges vekt på samarbeid og generell erfaringsutveksling innen tilsyn, brann og ulykker, problemstillinger knyttet til elektromagnetisk forenlighet mellom ulike typer elektrisk utstyr, informasjon og markedskontroll. Det er nedsatt en egen gruppe som arbeider for større effektivitet med markedskontroll av elektriske produkter. Videre behandles problemstillinger knyttet til elektriske anlegg, bl.a. spørsmål knyttet til elektromagnetiske felt.

5.5.4 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er, som omtalt i tidligere meldinger, «Handlings-program for det nordiske konsumentsamarbeidet i perioden 1994-98».

Status

Forbrukersektoren kjennetegnes ved et bredt samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Embetsmannskomiteen og de tilknyttede styringsgruppene drøfter hvordan handlingsprogrammet skal konkretiseres, og de ulike organisasjonenes rolle diskuteres kontinuerlig.

Det operative arbeidet under styringsgruppene drives som prosjekter i form av utredninger, forskning, seminarer og nettverk. På nasjonalt plan utnyttes resultatene i forbrukermyndighetenes og forbrukerorganisasjonenes daglige arbeid og i nasjonal og nordisk sammenheng for å påvirke den europeiske og internasjonale forbrukerpolitiske utviklingen.

Prioriteringer 1997

Handlingsprogrammet fastsetter følgende overgripende mål for det nordiske forbruker-samarbeidet i perioden 1994-98:

  • Forbedre forbrukernes rettslige og økonomiske stilling samt deres helse og sikkerhet.

  • Fremme forbrukernes krav til miljøhensyn.

  • Utvide og videreutvikle forbruksforskningen.

  • Delta i og påvirke den europeiske utviklingen på forbrukerområdet.

Forbrukerutdanning og informasjon

En nordisk handlingsplan for konsumentundervisning i skolen (1996-99) ble vedtatt av forbrukerministrene i januar 1996. Arbeidet rettet mot skolen har i 1996 fokusert på hhv. bruk av moderne informasjonsteknologi og på lærerutdanning, og det er satt i gang en undersøkelse av norske og svenske gymnasiasters kunnskap om forbrukerspørsmål. Videre er det opprettet kontakt med EU-kommisjonen når det gjelder samarbeid om - og samfinansiering av nettverket «European Network of Consumer Educators» og tilhørende nyhetsbrevet «NICE-Mail».

Det ble i 1996 utgitt en rapport om konsentrasjonen i dagligvarehandelen i Norden og det er satt igang et prosjekt for å kartlegge handelsnæringens bruk og konsekvensen for forbrukerne - av såkalte lojalitetskort eller bonuskort. Et prosjekt om «enhetspriser» (sammenlignbare priser) ble avsluttet i 1996.

På det finansielle området er det arbeidet bl.a. med en sammenligning mellom forsikringstjenester til forbrukere i de nordiske land. Videre har det europeiske nettverk for privatøkonomisk rådgivning, «The Consumer DebtNet» - som har utspring i samarbeidet under Nordisk Ministerråd, arrangert en større konferanse om gjeldsofres rettigheter, og det er utgitt fire nummer av nettverkets nyhetsbrev «Money Matters».

Forbrukerrett

Også i 1997 vil styringsgruppen for juridiske spørsmål prioritere det nordiske samarbeidet i gjennomføringen av EU-direktiver. Arbeidet tar sikte på både å få en felles tolkning og forståelse av innholdene i direktivene og søke å få til felles regler der landene ønsker å høyne nivået i forbrukerbeskyttelse. I det kommende året vil arbeidet med gjennomføring av fjernsalgdirektivet stå sentralt. Dette direktivet reiser særlige problemer ved handel via Internet. Forbrukerrettslige spørsmål knyttet til handel og markedsføring via Internet og overføringer av data i elektroniske systemer vil bli høyt prioritert det kommende året.

Styringsgruppen for produktspørsmål

I 1996 ble arbeidet med produktspørsmål orientert om markedsovervåking av produkters sikkerhet, forbrukerinnflytelse på standardisering, system for informasjon om farlige produkter på markedet (jfr. EUs RAPEX), samordning av skaderapporteringssystemene i de nordiske landene (jfr. EUs EHLASS), forbrukervennlig teknologi, samt forbruk og miljø. Det er særlig verdt å trekke fram det omfattende samarbeidet mht. forbrukerinnflytelse på standardiseringsarbeidet i Europa. Norske forbrukerinteresser har sett stor nytte av å samordne standpunktene på nordisk nivå, for videre å kunne stille med større tyngde i det europeiske standardiseringsarbeidet, der næringsinteressene tradisjonelt har stått sterkt.

I tråd med handlingsprogrammet for det nordiske samarbeidet på forbrukersektoren for perioden 1994-98, vil området for produktspørsmål bl.a. prioritere utvikling av forbrukerinnflytelse, kvalitet og varedeklarasjoner på «nødvendighetstjenester». Her defineres dette som tjenester forbrukere har behov for i hverdagen så som vann, strøm, avfallshåndtering mm. Disse tjenestene har i de siste årene blitt demonopolisert i de nordiske landene, og det anses derfor som vesentlig at man kartlegger kvalitetskrav på slike tjenester for å styrke forbrukernes posisjon i dette nye markedet. For øvrig videreføres Samarbeidsforum for produktsikkerhet - der tilsynsmyndighetene i Norden møtes for å samordne aktivitetene på feltet -, forbedret håndterbarhet av elektronikkprodukter, samt deltakelse i nærområdeprosjektet. Fra og med 1997 vil også forbrukerinteresser vedrørende mat i et nordisk perspektiv komme på dagsorden, herunder produktrelaterte spørsmål knyttet til eks. genteknikk, antibiotika, tilsetningsstoffer og merking. Det legges opp til et samarbeid mellom EK-Konsument og EK-Livsmedel, med bl.a. workshop om markedsføring og merking av mat. Dette skal også danne grunnlaget for videre samarbeid om temaet.

Miljømerking

Den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer ble etablert gjennom en beslutning av forbrukermininstrene i 1988. Foruten Norge har Sverige, Finland og Island deltatt siden starten, mens Danmark i 1996 besluttet å gå med i den nordiske ordningen.

I april 1997 foreligger miljømerkingskriterier for 46 produktgrupper, noe som innebærer en økning med ca. 10 kriteriesett i løpet av det siste året. Antall tildelte lisenser for bruk av svanemerket er samtidig oppe i 363 (mot 254 i oktober -95). Det registreres økende pågang fra næringsdrivende om bruk av merket - også fra næringsdrivende utenfor Norden.

Svanemerket er etablert som standard for miljøvurdering av papir til kopiering og trykking, samt skriveblokker, og det har oppnådd en solid posisjon innenfor varegruppene tekstilvaskemidler, rengjøringsmidler og bilpleieprodukter.

På bakgrunn av en evaluering av ordningen som ble gjennomført i 1994/95 vedtok forbruker-ministrene i januar 1996 reviderte mål og prinsipper for den nordiske merkeordningen, med sikte på å gjøre systemet mer målrettet og effektivt.

Med bakgrunn bl.a. i at den nordiske miljømerkeordningen ligger flere år foran den tilsvarende merkeordningen i EU, synes de nordiske lands ulike EU-tilknytning ikke å innvirke negativt på prioriteringen av det nordiske miljømerkings-samarbeidet. Barne- og familiedepartementet har siden 1995 hatt en avtale med Stiftelsen Miljømerking om at stiftelsen skal være "COMPETENT BODY" når det gjelder forvaltning av EUs miljømerkeordning i Norge, under EØS-avtalen.

Det er et uttalt mål for Nordisk Ministerråd å få til en best mulig samordning mellom de to merkesystemene. Forutsetningene for en slik samordning skulle være styrket i og med at også Sverige og Finland har lagt den nasjonale forvaltningen av EU-merket til samme organ som administrerer det nordiske merket. EUs merkeordning er for tiden under revisjon, og det deltas aktivt fra norsk side i dette arbeidet, både i en arbeidsgruppe under Kommisjonen og på nordisk nivå for å samordne synspunkter.

5.5.5 Næringsmiddel- og ernæring

Generelt

Det nordiske samarbeidet ledes av embetsmannskomiteen for næringsmiddelspørsmål (EK-livs) og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. Under EK-livs er det etablert arbeidsgrupper som arbeider med viktige og avgrensede prosjekter for å samordne de nordiske lands tolkning av regelverk og på det å spre informasjon om nordiske lands holdninger til utvalgte emner, eksempelvis merking av allergifremkallende stoffer i mat.

Arbeidsgrupper er nedsatt innen mikrobiologi og risikovurdering, kosthold og ernæring, toksikologi og risikovurdering og næringsmiddelkontroll og næringsmiddellovgivning. Tidligere forelå det også en arbeidsgruppe for drikkevann. Denne arbeidsgruppen er nå nedlagt, og erstattet av et nettverk som i hovedsak skal videreføre gruppens prosjekter.

Nordisk metodikkomite for levnedsmidler (NMKL) er et permanent nordisk samarbeidsorgan som bistår embetsmannskomiteen med vurdering og utarbeidelse av analysemetoder for næringsmidler. NMKL representerer Norden i et bredt internasjonalt kontaktnett og samarbeid.

Stadig flere mat- og vannbårne sykdommer skyldes mikrobiologiske årsaker. Disse dukker opp på verdensbasis og utøver et press på nordiske markeder. Dette gjelder både bakterier, virus, sopp og parasitter. Det ble i 1997 opprettet en gruppe som skal medvirke til å fremme bedre vitenskapelig dokumentasjon for administrative beslutninger. Gruppen skal også bidra til å bedre informasjonen mht. mikrobiologisk risikovurdering i næringsmidler. Andre satsingsområder er blant annet epidemiologi, metoder for påvisning av mikrober, mikrobiell økologi, mikrobiologiske grunnverdier og administrative tiltak.

Kosthold og ernæring

Hyppige endringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, samt ved tilbud og forbruk av matvarer fører til økt behov for overvåking av matvarer, kosthold og kostholdsrelaterte helseproblemer. Samarbeidsprosjekter om utvikling av opplysningsstrategier og -metoder, samt spørsmål vedrørende beriking og merking av matvarer er derfor av særlig betydning. Det er klare fordeler knyttet til en drøftelse av mat- og ernæringspolitiske strategier i et nordisk, europeisk og internasjonalt perspektiv.

Toksikologi og risikovurdering

Den generelle utviklingen medfører stadig nye behov for helhetlig viten og risikovurderinger som grunnlag for myndighetenes beslutninger - nasjonalt og internasjonalt - om potensielt skadelige stoffer i matvarer. Et tyngdepunkt i arbeidet er her utvikling av prinsipper og metoder for risikovurdering. Kriterier for bedømmelse av nye matvarer (Nóvel foods) og testing av kombinasjonseffekter ved forekomst av flere stoffer samtidig er prioriterte områder. Samtidig gjennomføres konkrete risikovurderinger av miljøgifter, komponenter i emballasje og av naturlig forekommende stoffer som plantegifter og mugg-gifter. Disse stoffene som både kan ha gunstige og/eller helseskadelige effekter, avhengig av konsentrasjoner i maten, er viktige samarbeidsområder hvor ernæringsekspertene trekkes inn i arbeidet. Innen metodeutvikling er inntaksberegninger av fremmedstoffer et prioritert samarbeidsområde mellom toksikologer og kostholdsforskere.

Drikkevann

En omfattende rapport med oversikt over sykdomsutbrudd som skyldes drikkevann og de allmenne problemer forårsaket av mikroorganismers tilvekst i vannledningssystemer, viser at kvaliteten på drikkevann ikke er tilfredsstillende mange steder i Norden. For å forbedre kvaliteten på drikkevann til forbruker og næringsmiddelindustri arbeides det med innføring av internkontroll ved vannverk. De nordiske land ønsker i regi av Nordisk Ministerråd, og i samarbeid med EU-kommisjonen, å fremme de nordiske lands synspunkter overfor CEN (den europeiske standardiseringskomiteen) på områder der CENs standarder eventuelt ikke er tilpasset de forskjellige vanntyper, materialer, hjelpestoffer m.m.

Næringsmiddellovgivning

Samarbeidet mht. næringsmiddellovgivningen er blitt aktualisert ved at alle de nordiske land arbeider med inkorporering av EU/EØS lovgivning. Det er derfor hensiktsmessig å samarbeide om en nordisk forståelse og tolking av EU/EØS-regelverket. I denne forbindelse er det opprettet nettverksgrupper på enkelte områder, f.eks. når det gjelder næringsmidler for spesielle formål, kontaminanter, merking, genmodifiserte matvarer, samt for vin og sprit. Det er i denne sammenheng utarbeidet en problemrapport som belyser merking av næringsmidler fra mange synsvinkler.

Nordisk-baltisk samarbeidsgruppe for næringsmiddellovgivning og kontroll

Samarbeidsgruppen ble etablert høsten 1995. Målsettingen for prosjektet er å trekke de baltiske land inn i en aktiv deltagelse innenfor relevante deler av det nordiske samarbeid på næringsmiddelområdet og slik legge grunnlaget for et fremtidig nettverk til gjensidig nytte for de baltiske og de nordiske land. Eksempler på samarbeidet er møter og seminarer om import/eksport av næringsmidler, forholdet mellom nordisk og baltisk næringsmiddellovgivning, internasjonalt regelverk, samt om sikkerhet for forbrukerne i forhold til næringsmidler, og da særlig ved handel mellom de nordiske og baltiske land.

5.5.6 Likestilling

5.5.6.1 Innledning

Samarbeid i Norden

Likestilling har en viktig plass innenfor Nordisk Ministerråds arbeid. Likestillingsarbeidet har lange tradisjoner og startet i 1974. Grunnlaget for det nære samarbeidet på likestillingsområdet er landenes felles kultur og historie, demokratiske tradisjoner og beslektede språk. Begrepet «den nordiske likestillingsmodellen» ligger til grunn for samarbeidet og innebærer at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, forpliktelser og muligheter innenfor alle områder av livet.

På likestillingsområdet har man også lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid og nettverksarbeid. Samarbeidet ut over Nordens grenser har utgjort en økende del av arbeidet. Samarbeidet konsentrerer seg særlig om de tre søylene; Europa, samarbeidet med Nærområdene og det genuint nordiske samarbeidet. På likestillingsområdet gir fortsatt det genuint nordiske arbeidet viktige impulser til det arbeidet som drives nasjonalt.

På likestillingsområdet vil man legge vekt på at arbeidet bidrar til nordisk nytteverdi. Det felles grunnlaget i arbeidsmetoder, kunnskaper og nye og gamle nettverk må være basis i arbeidet, og danne grunnlaget for en profilering av Norden i det internasjonale arbeidet.

Norden og Europa

Likestillingsområdet er et område der internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller en helt sentral rolle. Kvinners og menns roller står sentralt i spørsmålet om en demokratisk utvikling av samfunnet. Mye av arbeidet på likestillingsområdet dreier seg om å fremskaffe og formidle informasjon og å drive nettverksarbeid. Både arbeidsmetoder, kunnskaper og kontakter er derfor sterkt etterspurt internasjonalt, bl.a. fra EU landene og fra Nærområdene.

Flere prosjekter på likestillingsområdet har en europeisk dimensjon. Et nyhetsbrev som forsøksvis er startet opp oversettes til engelsk og spres både innen EU og i nærområdene. En stor del av arbeidet som gjøres ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) har en internasjonal dimensjon. Særlig viktig er spredningen av materiell på engelsk. NIKK har også hatt en pådriverrolle i forhold til flere av EUs programmer på forsknings- og utdanningsområdet. NIKK representerte også Norden i styret for Womens Studies International Europe (WISE) i 1995 og 1996, og har deltatt i arbeidet i flere andre europeiske forskningsnettverk.

Det er et sterkt ønske fra nordisk side om å ligge i forkant av utviklingen i Europa. En felles nordisk politikk på likestillingsområdet og et godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse. Felles nordisk innflytelse i forhold til dagsordensfunksjonen i EU vil særlig kunne realiseres under nordiske lands formannskap. Strategier for felles nordisk innsats på likestillingsområdet innen EU blir utredet. Primært er likevel Ministerrådets rolle viktig for å lette informasjonsutveksling og felles forståelse i spørsmål av betydning for likestillingsområdet.

Norden og Nærområdene

Den store kvinnemønstringen «Nordisk Forum» i Åbo i 1994, med bl. a. deltakelse fra Nærområdene, har gitt inspirasjon til en større konferanse som fant sted i Valmiera i Latvia i august 1997. Konferansen samlet et bredt spekter av organisasjoner, politikere og også embetsmenn, og vil forhåpentlig bidra til å utvikle demokratiske rettigheter og styrke myndighetenes ansvar for likestilling i samfunnet. Fra norsk side er det bevilget særlige midler til norske organisasjoner som ønsker å utvikle samarbeidsprosjekter som en oppfølging av konferansen.

Det internasjonalt rettede arbeidet ved NIKK kommer også de baltiske landene til gode. Baltiske forskere har hospitert ved NIKK. NIKK bidrar også til egne særlige arrangementer overfor russiske og baltiske land, bl.a. ved forskningskonferansen «Frø og frukter» høsten 1996. Det samme gjelder i tilknytning til likestillingskonferansen i Valmiera i Latvia i august 1997 og i de to forberedende konferansene i Estland og Lettland.

5.5.6.2 Sektorsamarbeidet

På likestillingsområdet vil det bli lagt vekt på å gjennomføre vedtatte samarbeids- og handlingsplaner på området. Innenfor de temaer som Norge vil prioritere i 1997, vil likestillingssektoren særlig konsentrere seg om:

  • Utviklingen i Nærområdene.

  • Barn og ungdom.

  • Den frivillige sektor.

  • Velferdsstatens utfordringer.

  • Europeiske og internasjonale spørsmål.

Øvrige sektorer vil alle ha et ansvar for at det ivaretas et likestillingsperspektiv i tråd med felles nordisk og nasjonal politikk på området.

Rammen om det nordiske likestillingssamarbeidet er «Program for det nordiske likestillingssamarbeidet 1995 - 2000» (Ref: Tema Nord 1996:502). Overordnet mål for programmet er å utvikle en felles nordisk plattform, berike det nasjonale arbeidet og å arbeide for å integrere likestillingsperspektivet i ulike politikkområder og spesielt innenfor Ministerrådets virksomhet.

De prioriterte områdene i femårsperioden er:

  • Kvinners og menns like adgang til politiske og økonomiske beslutningsprosesser.

  • Kvinners økonomiske stilling og innflytelse.

  • Et likestilt arbeidsliv.

  • Bedre muligheter til å kombinere omsorg og inntektsgivende arbeid.

  • Den internasjonale utviklingen på området.

Fra norsk side vil det bli lagt vekt på å komme lenger når det gjelder å få likestillingsaspektet til å gjennomsyre Ministerrådets egen virksomhet. Det er et mål at dette også skal prege samarbeidet innen nærområdet og i forhold til EU.

Som et ledd i dette arbeidet vil det bli arbeidet med utvikling av metoder for å integrere likestilling på alle politikkområder. Et eget prosjekt har startet opp i 1997 som i første omgang vil rette seg mot områdene ungdom og arbeid.

Kvinners posisjon i arbeidslivet og rolle i næringsliv, økonomi og politikk er sentrale områder for innsats. Et nordisk likelønnsprosjekt har bidratt til å øke nordisk kunnskap om lønnsforskjellene, mobilisere fagbevegelsen og å høyne dagsordensfunksjonen. I oppfølgingen vil det bli fokusert noe bredere på kvinners helhetlige økonomiske situasjon. En konferanse om kvinner og økonomi i Island våren 1997 var et ledd i dette arbeidet.

Norden har en ledende rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet til menns roller. En større konferanse i 1995 i Stockholm ble en oppstart. Et forslag til handlingsplan i Ministerrådets regi som er utarbeidet av en nordisk mannsgruppe, vil bli vedtatt i løpet av høsten. Gjennomføring av planen bør gi økt oppmerksomhet rundt mannsrollen i Norden.

I 1995 opprettet Ministerrådet «Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning» - NIKK - i Oslo. Instituttet har som formål å fremme og samordne forskning og studier med kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiv i Norden, formidle informasjon og stimulere til kontakt mellom forskere og brukere. Instituttet har fire stillinger.

Arbeidet som foregår ved NIKK er unikt både i Europa og verden for øvrig. Etterspørselen etter NIKKs kompetanse er stor. Mye kan oppnås ved databaserte informasjonsnettverk, databaser, informasjonsskriv, møter, konferanser og vegledning. Fra norsk side vil vi i 1997 søke å bidra til at NIKK som institutt får styrket sin stilling.

5.5.7 Samarbeid på justissektoren

Den nordiske passunionen og Schengen

19. desember 1996 undertegnet Finland, Sverige og Danmark avtaler om medlemsskap i Schengen-samarbeidet, mens Norge og Island undertegnet en samarbeidsavtale med Schengen-landene. I Norge som i de andre nordiske landene rettet arbeidet i 1997 seg mot ratifikasjonsprosessen og forberedelse av nødvendige lovendringer.

Det vil fortsatt være en tett nordisk kontakt i Schengen-arbeidet.

Lovgivningssamarbeidet

Det nordiske lovsamarbeidet har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene. Det pågår kontinuerlig arbeid med tilpasning eller revisjon, og det utveksles løpende informasjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom landene. Samarbeidet tar også sikte på å bidra til at nordiske løsninger kan bli lagt til grunn ved forberedelsen av nytt regelverk i EU.

Som oppfølging av reformprosessen i det nordiske samarbeidet utarbeidet justisministrene i 1996 et nytt samarbeidsprogram for det nordiske lovgivningssamarbeidet på justisministrenes område. Ved utformingen av samarbeidsprogrammet var det et hovedformål å legge større vekt på retningslinjer for samarbeidsformene og samarbeidsprosedyrene enn tidligere. Man utarbeidet derfor et generelt program der strukturen for samarbeidet skisseres. Som et vedlegg til dette samarbeidsprogrammet utformes årlige handlingsplaner der man kort lister opp prioriterte samarbeidsområder/prosjekter for det kommende året. Denne planleggingsformen åpner for en fleksibilitet som er viktig, ikke minst med tanke på EU-relaterte spørsmål der det på kort varsel kan dukke opp spørsmål som nødvendiggjør lovgivningssamarbeid. Det nye samarbeidsprogrammet ble godkjent av Nordisk Råd under sesjonen i november 1996.

Det nordiske lovsamarbeidet på justissektorens område er først og fremst knyttet til det nye samarbeidsprogrammet som ble vedtatt i 1996, og til den handlingsplanen som ble utarbeidet som et vedlegg til programmet.

I tråd med handlingsplanen har man også i 1996 videreført det tradisjonelle internordiske lovgivningssamarbeidet blant annet på formuerettens og sjørettens område. Det har f.eks. vært holdt drøftelser på departementsnivå om gjennomføringen av HNS-konvensjonen om ansvar for transport av farlige og giftige stoffer. Dette arbeidet vil bli videreført, samtidig som man også vil samarbeide om spørsmål knyttet til mulig ratifikasjon og gjennomføring av 1996-protokollen til konvensjonen om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav.

På det formuerettslige feltet har det vært holdt innledende drøftelser om samarbeid i anledning EUs direktivforslag om forbrukerkjøp og garantier. Samarbeidet vil både ha som formål å koordinere nordiske synspunkter på direktivforslaget og å forberede harmoniseringen av direktivets bestemmelser med gjeldende nordiske lover på forbrukerkjøpsområdet.

På det strafferettslige feltet har det vært opprettet en egen arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapport om de nordiske landenes lovgivning m.v. for bekjempelse av mc-kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. I rapporten signaliseres behovet for samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling på ulike punkter. Bekjempelse av kommersiell seksuell utnytting av barn er et annet alvorlig problem som man har tatt opp til diskusjon og hvor en koordinert nordisk innsats er høyt prioritert. Det vil bli arbeidet videre med disse spørsmålene for blant annet å følge opp rekommandasjonen fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn (rek 11/1996/nord).

Det har vært holdt faglige drøftelser på departementsnivå om arbeidet i EUs tredje søyle om strafferettslige spørsmål og betydningen for de nordiske land. På disse møtene har man samtidig diskutert arbeidet med internasjonale strafferettslige spørsmål i Europarådet og FN. Møtene skal avholdes jevnlig og vil også være et forum for informasjonsutveksling og oppdatering mer generelt på det strafferettslige området.

Dessuten representerer Norge Norden i ekspertkomiteen (CJ-EJ) som skal arbeide for å bedre effektiviteten i rettspleien.

På departementsnivå har det vært avholdt drøftelser blant annet om offentlighetslovgivning og praktisering av offentlighetsprinsippet. Også dette er diskusjoner som det vil være naturlig å videreføre.

Behandling av EU-spørsmål og implementering av EU-direktiver har vært diskutert både generelt og konkret i tilknytning til ulike direktiver og direktivforslag. Det ble tidlig i 1996 avholdt et seminar der man på generelt plan tok opp spørsmål som reiser seg ved implementering av EU-regler.

Etter at institusjonen Nordisk råd for forskning i europeisk integrasjonsrett (NORFEIR) ble nedlagt, har man arbeidet med å opprette et nytt nordisk kontaktnett som innenfor rammen av handlingsplanen for samarbeidet på justissektoren skal legge frem forslag om seminarer og forskningsprosjekter på den europeiske integrasjonsrettens område.

I EU arbeider man med å endre Brusselkonvensjonen om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile saker. I den forbindelse vurderer Lugano-statene å endre Luganokonvensjonen. Det er innledet et samarbeid mellom de nordiske landene med sikte på å samordne bidragene til revisjonsarbeidet.

I de nordiske landene har det vært nedsatt utvalg som har vurdert behovet for endringer i personregisterlovgivningen som følge av det EØS-relevante EU-direktivet om individers beskyttelse ved behandling av personopplysninger. Det har vært nær kontakt mellom utvalgene underveis i utredningsarbeidet. Det vil være naturlig å opprettholde det nære samarbeidet også i det videre oppfølgingsarbeidet på departementsnivå.

På det familierettslige området vil samarbeidet om revisjon av de nordiske reglene om interlegal familierett fortsette. Det er også besluttet å avholde et seminar om et bredere nordisk samarbeid innenfor den nasjonale familierettslovgivningen.

Norge deltar i et nordisk samarbeid om lotterilovgivningen. Det ble avholdt et møte over temaet i Oslo i mai 1997.

Politisamarbeidet

Det nordiske politisamarbeidet videreføres innenfor det nordiske politi- og tollsamarbeidet (PTN). Samarbeidet er gjenstand for en kontinuerlig utvikling. Spesielle saksområder er felles nordisk utnyttelse av ressursene og stadfesting av ansvarsområder for politi og toll. Samarbeidet er hovedsaklig konsentrert om bekjempelse av narkotikasmugling.

Sambandsmannsordningen er en viktig del av PTN samarbeidet. Norge har utplassert 9 nordiske sambandsmenn fra politi og toll. De beskjeftiger seg med alle typer for kriminalitet, men har vektlagt alvorligkriminalitet. I april 1997 ble det utplassert en sambandsmann i Murmansk, Russland. Sambandsmennene har tosidige oppgaver, foruten å representere Norden, formidler de forespørsler fra vertslandet til nordiske land.

På nordisk plan er det en høy grad av overensstemmelse både metodisk og innholdsmessig i arbeidet for forebygging av kriminalitet. En gjennomgående idé i de nordiske landene er at man har tro på og satser på forebygging som et viktig redskap for å bekjempe kriminalitet. I mange sammenhenger snakker man om den nordiske modell.

Det er i særlig grad de kriminalitetsforebyggende råd i landene som har ivaretatt forskning, idéutveksling, samarbeidstiltak og andre former for samordning av kriminalitetforebygging på nordisk plan. I kjølvannet av en nordisk konferanse om kriminalitetsforebygging i 1996 har de nordiske kriminalitetsforebyggende rådene besluttet å innlede et nærmere samarbeid om blant annet forskning, internasjonalt arbeid og sekretariatsfunksjoner. Rådene har hatt oppfølgingsmøter der de har drøftet ulike samarbeidsformer nærmere. Det ligger store muligheter for videreutvikling av det forebyggende arbeidet ved et tettere og mer formalisert samarbeid mellom de nordiske kriminalitetsforebyggende rådene.

På nordisk plan har det vært samarbeidet for å styrke stillingen for kriminalitetsofrene. Dette samarbeidet gjelder både mellom myndigheter og frivillige organisasjoner, med sikte på å utveksle erfaring om og en samordning av tiltakene som gjelder direkte bistand og veiledning til kriminalitetsofrene.

Når det gjelder trafikkspørsmål, er det et aktivt politisamarbeid i Norden. Justisdepartementet samarbeider gjennom Samarbeidsorgan angående nordiske trafikkspørsmål (SANT) med representanter for justismyndighetene i de andre nordiske land. Dessuten er det samarbeid i Norden bl.a. om bruk av laser og video ved fartskontroller og instrument for utåndingsprøver ved mistanke om promillekjøring med motorvogn.

Redningstjenestearbeid

Norge innehar for perioden 1996-98 formannskapet i det nordiske redningstjenestesamarbeidet, NORDRED. NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Island kan i henhold til avtaleteksten tiltre avtalen. Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok og arrangert alarmøvelser, og det er kommet i gang grensekommunalt og -lokalt samarbeid på grunnlag av avtalen.

Norge samarbeider ikke bare europeisk, men også internasjonalt innenfor rammen av den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) om sjøredning og kommunikasjonssystemer for dette formålet, dvs. Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS), herunder satelittsystemet INMARSAT.

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall, etc.

Annet samarbeid

Nordisk domssamling inneholder dommer fra Høyesterett fra de nordiske land. Samlingen utgis i Norge.

Samarbeidsorganet for etterutdanning av nordens dommere (SEND) er en nordisk organisasjon ledet fra Domstolsverket i Sverige. Organisasjonen arrangerer faglige seminarer for nordiske dommere.

Norge er også representert i en europeisk ekspertkomite (PC-MP/Europarådet) som skal utarbeide en anbefaling om megling i straffesaker. Dette prosjektet skal pågå til utgangen av 1998.

De nordiske land har engasjert seg i ulike hjelpetiltak når det gjelder fengselssituasjonen i de baltiske land. Alle tiltak koordineres fra Europarådet gjennom Nord-Balt Prison Project.

Fra norsk side har man med støtte fra UD bl.a. etablert en ordning med såkalte fadderfengsler. Norge samarbeider med tre fengsler i Latvia som tilsammen har 2700 fanger.

Med utgangspunkt i De europeiske fengselsregler Rekommandasjon nr. R (87) 3 foregår det en kontinuerlig opplæring av ansatte på en rekke fengselsfaglige områder. Annen bistand har vært matvarer, klær, møbler, maskiner og utstyr m.v.

5.5.8 Flyktninge- og migrasjonsspørsmål

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningespørsmål (NSHF)

NSHF drøfter aktuelle asyl- og flyktningespørsmål og har som formål å legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet og sekretariatsfunksjonen roterer mellom de nordiske land. Finland hadde formannskapet i 1996, mens Sverige innehar formannskapet i 1997.

Utviklingen i Det tidligere Jugoslavia og i Baltikum har vært fremtredende temaer på NSHFs møter. De nordiske land samordner sin bistand til de baltiske land på asyl- og migrasjonsområdet gjennom NSHFs Baltikum-koordineringsgruppe. Dessuten utreder egne arbeidsgrupper særskilte spørsmål, som EU-relaterte problemstillinger og tilbakevendingsproblematikken. Nordiske og baltiske ministre med ansvar for asyl- og migrasjonsspørsmål møttes for første gang i Sverige i april 1997. Spørsmål vedrørende viseringsfrihet og asyl- og migrasjonspolitisk samarbeid sto på agendaen.

Under et møte i Helsinki i desember 1996 besluttet ministrene med ansvar for asyl og innvandring bl.a. en ordning for samarbeid om delegasjonsreiser og utlendingsattachéer. Ministrene besluttet videre å ta imot 108 av de flyktninger som i nesten to år hadde befunnet seg i Olaine-fengselet i Latvia.

NSHFs arbeid vil bli videreført i 1997, og arbeidet vil særlig konsentrere seg om utviklingen i Baltikum og tilbakevendingsproblematikken.

Nordisk utlendingsutvalg

Utvalgets mandat er å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land, og for øvrig å drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. Nordisk utlendingsutvalg har i 1996 bl.a. diskutert spørsmål knyttet til viseringsforhold til tredjeland, grensekontroll og reisedokumenter. Egne undergrupper behandler bl.a. immigrasjonskontroll, EØS-spørsmål og utlendingsattachéer. Arbeidet i innværende år vil i hovedsak omfatte samme spørsmål.

Nordisk migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget skal formidle informasjon om landenes politikk når det gjelder integrering av innvandrere og flyktninger. Dette gjøres hovedsakelig ved gjennomføring av sammenlignende nordiske prosjekter og konferanser. Materialet fungerer som underlag for politikkutvikling, og kompetanseoppbygging i landenes fagmiljøer. Migrasjonsutvalget hadde i 1996 600 000 DKK til disposisjon. Temaer har vært Baltikum, rekruttering av innvandrere til offentlig sektor og språklig service til innvandrere og flyktninger.

I 1997 vil migrasjonsutvalget videreføre virksomheten med sammenlignende studier av effekten av integreringspolitkken i et flerkulturelt samfunn. Det vil også bli startet opp virksomhet som berører situasjonen til barn og unge med innvandrerbakgrunn.

5.5.9 Nordisk Språkkonvensjon

Den nordiske språkkonvensjonen trådte i kraft i 1987. Dette innebærer at nordiske borgere skal kunne anvende sitt eget språk i kontakt med offentlige myndigheter i et annet nordisk land, d.v.s. dansk, finsk, islandsk eller svensk i Norge. Ved siden av domstolene gjelder dette særlig i forhold til offentlige organer som helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds-, skatte-, politi- og skolemyndigheter. I Norge er Utlendingsdirektoratet oppfølgingsmyndighet for håndheving av konvensjonen. Utlendingsdirektoratet har, i tråd med artikkel 5 i konvensjonen, også i 1996 gitt økonomisk bistand til drift av Norsk-finsk info- og språksenter i Vadsø. Dette er gjort for å lette tilgangen til kvalifiserte tolke- og oversettertjenester. Info- og språksenteret i Vadsø er et offentlig organ for språktjenester, primært et kompetansesenter i Finmark fylke, men senteret tar oppdrag fra hele Norge. Direktoratet har i samarbeid med høgskolen i Finmark arrangert utdanning i tolking, hvor finsk har vært et av språkene. Intensjonen er at tolkestudiet enkelte år vil inngå i høyskolens studietilbud i finsk. Nordisk språk- og informasjonssenter i Helsingfors arrangerte et nordisk seminar i Norge våren 1996 om autorisasjon av tolker og oversettere i Norden. Det nordiske seminaret ble arrangert for å sette søkelyset på kvaliteten på tolke- og oversettertjenestene. Direktoratet har dessuten samarbeidet med senteret om utarbeidelse og distribusjon av informasjonsmateriale om konvensjonen i Norge.

Nordisk språk- og informasjonssenter ble nedlagt i november 1996. Samarbeidet om språktjenestene vil bli overtatt av en ny nordisk institusjon for språk og kultur, "Nordens institut i Finland", som er under oppretting i Helsingfors. Oppfølgingsmyndighetene i de nordiske land møtes hvert år til konferanse. I 1997 er Danmark vertskap.

Til toppen
Til dokumentets forside