Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (1996-97)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Statsminister Thorbjørn Jaglands redegjørelse om det kommende norske formannskapet i Nordisk Ministerråd, Nordisk Råds 48. sesjon, København 11.11.96.

President!

La meg først få si: Det er en stor glede at en av mine første offisielle plikter som Norges statsminister er å få møte Nordisk Råd og redegjøre om det kommende norske formannskapet i Nordisk Ministerråd.

Den nordiske tilhørigheten har formet alle nordiske politikere - også meg. Nært samarbeid med nordiske partifeller er en del av den politiske kulturen i alle politiske familier i Norden. Det er en styrke vi må vite å ta vare på.

Det nære samråd i Norden ligger i grenselandet mellom internasjonalt og nasjonalt samarbeid. Internasjonalt fordi det strekker seg over landegrenser og er en av verdens mest avanserte regionale samarbeidsordninger, nasjonalt fordi den politiske kulturarven er så lik og fordi dette er den eneste kretsen av flere land der vi nordboere kan snakke vårt eget språk. Å ta en telefon til en nordisk kollega er som å ringe til en nabo. Å prøve ut idéer i en nordisk krets kan skje like uformelt som på hjemmebane.

De siste ti årene har vi opplevd endringer som kanskje er sterkere enn noen gang tidligere i moderne tid. Det er endringer med drivkrefter langt utenfor det nordiske hjørnet av Europa.

Sovjetunionen gikk i oppløsning, Tyskland er samlet og det er frie valg over hele det europeiske kontinentet. Atomrakettene har ingen mening i dagens Europa, og NATO spiller i dag rollen som freds- og samarbeidsbygger. Vi har fått nye kunnskaper om de store miljøutfordringene, trusselen mot ozonlaget og det globale klima. Vi er blitt klar over at vi må ta nye valg når det gjelder vårt forbruksmønster, vår livsstil og bruk av naturressurser.

Utenfor Europa kommer Asia med sin voksende befolkning og kraftige økonomiske vekst. Teknologien har omformet verdensøkonomien i alle hjørner av kloden. Alt kan produseres hvor som helst og selges hvor som helst.

Og samtidig er det store grupper mennesker som faller utenfor. Det skjer på det afrikanske kontinent, der kriger og konflikter raser og der utviklingen stopper opp eller går i gal retning. Og det skjer - i en annen målestokk - i vår egen del av verden, der grupper i befolkningen ikke får ta del i velstandsutviklingen.

Vi har diskutert dette her i Nordisk Råd ved mange anledninger: Norden er en del av denne nye verdensøkonomien. Norden er en del av det europeiske kretsløpet - økologisk, kulturelt, økonomisk og politisk. Vi kan ikke slå en ring rundt vår egen region og stenge resten av verden ute.

Så har da også de nordiske land tatt viktige steg mot større åpenhet og deltakelse. Vi har fått EØS-avtalen, som omfatter alle land. Sverige og Finland har sluttet seg til Danmark i EU, og vi har tatt vare på den nordiske passfriheten gjennom at vi alle deltar i Schengen-samarbeidet.

Norge vil ta over det nordiske formannskapet med den klare overbervisning at det nordiske fellesskapet er viktigere enn noen gang tidligere.

Den nye norske regjerings tiltredelseserklæring bygger på et samfunnssyn der vi alle er avhengig av hverandre nasjonalt og internasjonalt. Råderett over eget liv får man bare hvis man ser seg selv som en del av et større fellesskap. Det gjelder i hvert enkelt menneskes liv, men det gjelder også i forholdet mellom land.

Min regjering har invitert nordmenn til et bredt rådslag om hvordan vi ønsker det norske samfunnet inn i det neste århundre. Vi har kalt dette prosjektet for Det norske hus - år 2000. Og for å bygge videre på dette bildet: Dette huset skal stå i et nordisk nabolag i en europeisk bydel i den globale landsbyen.

I dette perspektivet har Norden en spesiell plass for våre land. Norden er alle nordiske lands nærmeste nabolag. Her har vi våre nærmeste venner. Her kan vi dele våre erfaringer. Vi kan samle krefter der vi har felles interesser, og vi kan lære å leve med hverandre der vi har ulike syn. Vi kan sammen prøve ut nye ordninger for styre, stell og demokratisk deltakelse. Vi kan bygge videre et samråd som gjør oss alle sterkere når vi hver for oss og samlet deltar i det bredere samarbeidet i Europa og internasjonalt.

Vårt formannskap vi følge aktivt opp det de siste års reformarbeid har trukket opp. Jeg tenker særlig på samarbeidet innen de tre hovedområdene: Det felles nordiske, det europeiske og i forhold til Nærområdene. Vår retningslinje vil være at alle Ministerråd skal arbeide videre med prosjekter som vektlegger nordisk nytte.

Vi vil videreføre arbeidet med å sikre et effektivt nordisk samarbeid der vi får mest mulig ut av hver krone vi bruker. Det nordiske samarbeidet er ikke dyrt. Det koster hver nordbo langt mindre i året enn en kinobillett. Det har vi råd til alle sammen. Videre vil vi fra norsk side legge vekt på noen hovedområder der vi mener det er nødvendig med klarere profil og nye initiativ.

Mitt første punkt er at vi enda klarere skal holde fram Norden som modell og verksted for samarbeid mellom land i det nye Europa. For hva vil være Nordens situasjon i årene som kommer?

I Norden vil man finne et mangfold i tilknytning til ulike europeiske samarbeidsordninger. Alle land er med i OSSE og Europarådet. Tre land er EU-medlemmer, to deltar i EØS gjennom EFTA. Tre land er NATO-medlemmer, to land deltar i samarbeid med NATO gjennom Partnerskap for fred, og samtlige er en del av det indre marked.

Om noen år vil vi kunne anvende de samme begrepene og beskrive det samme mangfoldet for gruppen av sentraleuropeiske land, og det er poenget. Noe vil de ha felles, noe vil de ha hver for seg. Vår viktigste oppgave er at disse forskjellene ikke skaper nye skillelinjer som svekker Europas evne til å ta fatt på alle utfordringene som ligger foran oss.

Til tross for mangfoldet er forholdet mellom de nordiske land inkluderende, ikke ekskluderende. Det genuint nordiske samarbeidet - det mellomfolkelige og grenseregionale samarbeidet - nettverket mellom bedrifter, mennesker og organisasjoner - alt dette er i stadig utvikling. Vi har også den spesielle konstruksjonen med selvstyrende områder. Som Ålands landtråd sa i Kuopio i fjor - kanskje kan dette være en interessant modell for å løse minoritetsproblemer flere steder i Europa.

Vi har en dialog om europeiske samarbeidsspørsmål. Regjeringene har stadig bredere dialog og samarbeid om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål og bygger bro mellom dem som er med og dem som står utenfor NATO.

Ved inngangen til 1990-tallet kunne vi ikke diskutere sikkerhetspolitikk i formelle nordiske fora. Først i 1992 fikk vi den første utenrikspolitiske redegjørelse for denne forsamlingen. Siden den gang har også de nordiske forsvarsministrene videreutviklet sitt samarbeid. Dette er ikke et område som faller naturlig innenfor de tre hovedområdene for det formelle samarbeidet, men det er et viktig felles anliggende - og derfor hører det hjemme i vårt nære samråd.

I Bosnia skjer det historiske at en nordisk styrke, med deltakelse fra Polen og med bidrag fra de baltiske stater deltar i en fredsbevarende operasjon under NATO-kommando.

I mai neste år avholdes øvelse Nordic Peace i Troms. Øvelsen har til hensikt å samøve de ulike nordiske styrker innen fredsbevarende disipliner. Andre Parnerskap for fred-land, inklusive Russland, vil bli invitert til å delta som observatører under øvelsen. Her har vi lagt kimen til noe nytt og viktig. Operasjonen i Bosnia er Partnerskap for fred i praksis. Nå drøfter forsvarsmyndighetene hvordan den nordisk-baltisk-polske rollen skal være i en eventuell oppfølging av IFOR.

Men vi ser også videre - mot hvordan vi kan sikre et mer permanent nordisk arrangement for fredsbevarende operasjoner. Dette har viktige perspektiver for hvordan land med ulik alliansetilknytning kan arbeide sammen. Vi vil arbeide for å bedre de nordiske lands evne til felles innsats i internasjonale fredsoperasjoner. Målsettingen bør være at vi i framtiden kan ha pekt ut enheter som kan settes sammen til en felles nordisk fredsstyrke av ulik størrelse og art - alt etter behov.

Relevante utvalg i Nordisk Råd bør kjenne de viktige sidene av utviklingen på dette området. Vi vil derfor gå inn for at den norske forsvarsministeren i løpet av 1997 møter i Nordisk Råd for å orientere om utviklingen av det nordiske samarbeidet på det fredsbevarende området.

Vi kan ikke vente at landene i Europa får et like nært og fortrolig forhold seg imellom som det vi kjenner i Norden. Vi kan heller ikke vente at det vokser fram regionale samarbeidsordninger lik dem vi ser i Nordisk Råd, med sin spesielle historiske forankring.

Men vi kan mer aktivt vise fram hvordan det nordiske samarbeidet virker og hvordan det er bygd opp. Det kan være en kilde til inspirasjon i de regioner av Europa som nå kan ta fatt på utvikling til beste for mennesker og miljø.

Derfor skal vi også ta med oss våre nordiske erfaringer når vi i 1997 - på hver vår kant - skal begynne arbeidet med utvidelse av NATO og EU. Det norske formannskapet vil videreføre den nærområdestrategi som samarbeidsministrene har vedtatt og som er oversendt Rådet. Vi vil videre legge opp til en utvidet kontakt mellom alle samarbeidsområder og myndigheter i Nærområdene. Det vil handle om sentrale og lokale myndigheter på russisk side og nasjonale myndigheter i de baltiske land. Formålet ved slike invitasjoner vil være å få en direkte diskusjon om de felles prosjekter som de nordiske land gjennomfører i nærområdene. Men målet går videre: Vi ønsker å skape nye kontaktflater mellom lokale og nasjonale myndigheter - ikke som permanente ordninger, men som et bidrag til å bygge nye nettverk. Det er det samme målet vi etterstreber i Barentssamarbeidet og Østersjøsamarbeidet. Men i nordisk samarbeid har vi erfaringer fra egne samarbeidsordninger som våre naboer kan ha interesse og nytte av.

Nærområdestrategien trekker opp linjer for vår felles innsats overfor våre naboområder. I tillegg kommer hvert lands egen innsats. Vi bidrar alle med kompetanse og økonomisk støtte. Vi vil invitere dem som er ansvarlig for nasjonal støtte for å utveksle erfaringer fra den nasjonale virkemiddelbruken. Vi har alle interesse av økt kontakt og informasjonsutveksling mellom dem som har det løpende ansvaret for samarbeidet østover.

En nordisk politikk for nærområdene kan ikke vedtas en gang for alle. Den må legges opp som en prosess der bredere miljøer trekkes med og der vi fortløpende kan vurdere erfaringer og nye idéer.

Fra norsk side vil vi foreslå en særlig gjennomgang av hvordan vi kan stimulere de frivillige organisasjonene til å engasjere seg i nettverksbygging med Nærområdene. Disse organisasjonene er en nordisk ressurs - de utgjør en av bærebjelkene i utviklingen av det nordiske demokratiet. Et viktig håndslag østover vil være å bidra til at det sivile samfund utvikler mangfold. Da kan våre frivillige organisasjoner spille en viktig rolle. Vi vil i denne sammenheng foreslå at det utarbeides et samarbeidsprogram mellom Ministerrådet og de frivillige organisasjonene.

Dette bringer meg til neste hovedpunkt i det norske formannskapets arbeid. Vi vil prioritere en videreutvikling av ungdomssamarbeidet i Norden og mellom Norden og Nærområdene.

De fleste nordboere opplevde sitt første utenlandsopphold i et annet nordisk land. Mange opplevde det i ungdomstiden. De nettverk som bygges i unge år, får varig betydning. Det gir utgangspunkt for fortsatt vennskap og kontakter og det sprer forståelse for nasjonale særtrekk.

Alle våre land er engasjert i en rekke studentutvekslingsprogrammer i EU- og EØS-sammenheng og internt i Norden gjennom Nordplus. Sverige arbeider med et spennende prosjekt for studentutveksling rundt Østersjøen, slik Visby-toppmøtet legger opp til.

Vi vil vurdere muligheten for en opptrapping av utvekslingen mellom ungdom før studiealder. Sammen med sekretariatet vil vi gjennomgå eksisterende ordninger, og vi vil fremme forslag til økt innsats i forbindelse med budsjettet for 1998. Dette er ikke kostbart. Utveksling av skoleklasser - videreutvikling av brevvekslingssamarbeidet og økt utveksling mellom frivillige organisasjoner koster lite, men er av verdi for dem som deltar, og bidrar til å styrke og bygge opp det nordiske fellesskapet.

Også i den rene nordiske sammenheng vil vi sette barn og unge i fokus - fra flere innfallsvinkler. I alle våre land er det blitt rettet et særlig søkelys mot seksuell utnytting av barn. Under Verdenskongressen i Stockholm i august forpliktet de nordiske land seg til å sette dette tema på dagsordenen nasjonalt og i regionale og internasjonale fora. Arbeid pågår i Europarådets regi, og dette er også en sak som Norden-utvalget i Nordisk Råd har gitt prioritet.

Alle våre land arbeider nå med nasjonale handlingsplaner på dette viktige området. Vi bør se disse i sammenheng. Vi vil i løpet av 1997 samle faglig ekspertise på dette området, utveksle erfaringer og søke å samordne nordiske innspill i internasjonal sammenheng slik at vi med størst mulig tyngde kan følge opp aksjonsplanen.

Konferansen "Morgendagens Velferdssamfunn" tidligere i år viste at vi har stor nytte av å utveksle kunnskap og erfaring på det sosiale og kulturelle området. Vi vil ta dette med oss og rette særlig oppmerksomhet mot de vilkår utsatte grupper av barn og unge har i Norden. Også i denne sammenheng må vi legge vekt på å trekke med de frivillige organisasjonene, som ofte gjør en avgjørende innsats i det daglige arbeidet.

Vi vil også videreføre den nære kontakten om den økonomiske politikken. Norden har vært nytenkende i den europeiske kampen mot arbeidsledigheten. Fra norsk side støtter vi de nordiske EU-landenes arbeid med å få sysselsetting høyere opp på EUs dagsorden. I lys av forberedelsene til den økonomiske og monetære union er det grunn til å studere nærmere hvordan det vil virke inn på nordiske forhold når noen går med og noen blir stående utenfor en felles europeisk valuta.

Vi trenger også en felles nordisk refleksjon om hvordan velferdssamfunnet skal møte sine utfordringer inn i et nytt århundre. Arbeid til alle i en tid med store teknologiske endringer - velferd til alle i en tid med flere eldre - og livslang læring til alle i en framtid der kunnskap er nøkkelen til utvikling for både mennesker og samfunn.

Samråd om europeiske spørsmål vil være en prioritert oppgave for det norske formannskapet. Her vil vi følge opp den nyttige innretningen samarbeidet har fått siden folkeavstemningene i 1994. Målet er klart: Sikre samråd om viktige europeiske spørsmål som kommer opp i EU- og EØS-sammenheng. Mange av de sakene som tidligere stod på den nordiske dagsordenen sorterer nå under EU/EØS-paraplyen. Vi vil arbeide for å vedlikeholde - og der det er i felles interesse - styrke kontakten på politisk og faglig nivå.

Vi vil legge særlig vekt på å følge opp lovgivningssamarbeidet. Enten det skjer gjennom EU eller EØS, vedtar våre land de samme rettsaktene hva gjelder det indre marked. Denne sesjonen har til behandling et nytt samarbeidsprogram på dette området. Vi vil sikre at vi kan holde fast ved målet, som er størst mulig likhet i utforming av nasjonale lover og regler. Det gjør det enklere å ta seg fram for nordiske borgere, og det gjør Norden mer attraktivt som et felles hjemmemarked for våre bedrifter.

Vi skal også legge vekt på oppfølgingen av det nordiske samarbeid om pass- og reisefrihetsordninger når alle land nå er observatører i Schengen-samarbeidet. Med Norges og Islands samarbeidssamtaler har vi hindret at det kommer en passgrense tvers gjennom Norden. Vi har også styrket muligheten for et sterkere og bredere europeisk samarbeid mot organisert kriminalitet. Det er viktig at vi viderefører en felles nordisk profil i Schengen-samarbeidet. Passfriheten var det faktisk vi i Norden som fant på - alt på 1950-tallet.

Miljø er - og vil alltid måtte være - en hovedoppgave i det nordiske samarbeidet. Resten av verden ser mot Norden som en region som tar miljø og økologi på alvor. Det forplikter.

Den nordiske miljøstrategien for årene 1996-2000 legger grunnlaget for det norske formannskapets prioriteringer. I 1997 vil vi legge særlig vekt på arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk. Vi vil utvikle en miljøstrategi med særlig oppmerksomhet omkring miljøskadelige stoffer i produkter og avfall.

Vi trenger å konsentrere oss om de verdivalg og samfunnsmessige drivkrefter som legger rammene for miljøpolitikken. Mange av miljøproblemene i Norden er knyttet til virksomhet som spenner over flere sektorer. Dette gjelder ikke minst i arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet i Norden og i Nærområdene, som oppfølging av Rio-konvensjonen. Derfor trenger vi bedre samarbeid mellom sektorene. Vi har allerede kommet et stykke på vei på områder som jordbruk-, skogbruk-, fiskeri-, energi- og finanssektorene. I 1997 vil vi ta nye initiativ overfor konsument-, nærings- og kultursektorene. Samarbeidet med energisektoren vil naturlig nok stå sentralt i klimaforhandlingene fram mot desember neste år.

Fra norsk side vil vi særlig ha atomavfallsproblemene på Kola-halvøya i fokus. Vi skal ikke svartmale situasjonen. Men vi bør ta på alvor det som skjer og det som er situasjonen på Kola-halvøya. Befolkningen i den nordlige regionen er avhengig av at vi finner løsninger, og løsninger finnes. Det finnes teknologi, og vi har etter hvert fått praktiske opplegg for hvordan vi kan nå fram. Men det mangler ressurser. Vi vil trenge aktiv medvirkning fra Russland, fra de nordiske land og fra europeiske og internasjonale finansinstitusjoner. Mye vil være lettere om Norden sammen fronter denne saken utad.

De alvorligste miljøproblemene for Norden finner vi nemlig i våre nærområder. Tidligere i år ble vi enige om å opprette en ny miljølåneordning under den Nordiske Investeringsbanken. Vi vil arbeide for at den blir operativ snarest mulig. Ordningen vil gi et viktig bidrag til tiltak i Nærområdene. Det mangler ikke prosjekter verken i Nordvest-Russland eller i Baltikum.

Energi er en gjenganger på den nordiske dagsordenen, og det er ikke unaturlig at vi ser dette feltet også i en miljøsammenheng. Hvert nordisk land avgjør sin energipolitikk på selvstendig grunnlag. Det er det ikke tvil om. Å sikre forutsigbar tilgang på elektrisitet er en hovedopphave for hvert lands regjering. Likevel er dette en del av samfunnsstyringen som innbyr til å se på tvers av landegrensene.

Vi har langt på vei et felles elektrisitetsmarked i Norden. Forbruket av elektrisitet har vokst med 1 1/2 pst. årlig de siste årene. Dette er en utfordring for alle nordiske land - og det er en utfordring for miljøet. Vi må utvikle alternative energikilder som kan gi oss ny elektrisitet med begrenset utslipp av klimagasser. Vi må legge til rette for avvikling av de mest skadelige energikildene, som kull. Vi må være i stand til å erstatte den kraftmengden som i dag produseres av kjernekraft den dagen de svenske kjernekraftverkene fases ut.

Disse spørsmålene og disse utfordringene må vi se i sammenheng. Bygging av to mindre gasskraftverk i Norge vil bare utgjøre antatt vekst i elektrisitetsforbruket. Det vil øke utslippene av CO2 fra Norge, men det vil bidra til å stabilisere eller redusere utslippene fra Norden som region, på samme måte som eksport av gass til Europa for øvrig i stor skala bidrar til å begrense bruken av kull.

Det har - og mange vil beklage det - ikke vært noe klart grunnlag for å diskutere dette i den nordiske kretsen. Vi vil derfor i året som kommer, ta initiativ til en løpende diskusjon om både energi- og miljøspørsmål som her er reist. Dette vil ikke minst være aktuelt i forbindelse med de viktige klimaforhandlingene.

Kultur og undervisning har vært et satsingsområde de siste årene og utgjør nå om lag halvparten av det felles nordiske budsjettet. Vi vil legge spesiell vekt på barne- og ungdomsarbeidet. Her finner vi, som jeg sa tidligere, grobunnen for det nordiske kulturfellesskapet. Nordisk satsing kan skje med utgangspunkt i nasjonale prioriteringer, men vi kan trekke prosjekter og nasjonal satsing sammen på nordisk nivå.

I tillegg til økt satsing på utveksling vil vi være spesielt opptatt av hvordan et nordisk samarbeid om informasjonsteknologi kan utnyttes for å skape nye nordiske møteplasser for barn og unge i Norden.

Mot slutten av året kan vi vente konklusjonene fra det forskningspolitiske råd som har en ny nordisk forskningspolitisk strategi. Dette vil vi forelegge for Nordisk Råd og aktivt arbeide for å få gjennomført en strategi der vi best mulig målretter våre felles ressurser på forskningsområdet.

I europeisk sammenheng er Norden preget av kulturell homogenitet. Men også våre samfunn er i dag flerkulturelle. Det er en kilde til berikelse for våre samfunn. Samtidig møter vi utfordringer knyttet til integrasjon, toleranse og samarbeid mellom grupper i våre land. Vi vil ta initiativ til at kulturministrene vurderer hvordan kultursatsing kan bidra til å bekjempe rasisme og fremmedfrykt. Dette er ennå ny mark for våre forskningsmiljøer. Det kan være mye å hente i å sette i gang felles nordiske prosjekter som kan trekke på kompetanse og erfaring fra alle land.

Under forberedelsen av denne redegjørelsen kom det innspill fra mange hold om å vektlegge samarbeid på informasjonsteknologiområdet. Det har vært nevnt i forhold til barn og ungdom og i forhold til utdanning og forskning. Informasjonsteknologi er i sin natur tverrfaglig, og anvendelsen går på tvers av sektorer i samfunnet. Jeg tror likevel det kan være grunn til å fokusere nærmere på nordiske særpreg, språk og kultur i informasjonssamfunnet.

Dette vil også være et tema for Nordisk Råds kultursesjon i Oslo i mars. Men vi trenger nye nordiske nettverk av de fagmiljøer som utvikler informasjonsteknologien til nye områder. Vi bør vurdere hvordan vi kan utvikle løsninger for at nyttig informasjon kan tilrettelegges på nordiske språk og gjøres tilgjengelig i hele Norden.

Vi har også noe å hente i å utveksle erfaringer for hvordan den nye teknologien kan anvendes i nasjonal forvaltning. Det blir voksende behov for arbeidskraft i tjenesteytende næringer - og mindre behov for arbeidskraft i offentlig byråkrati. Den nye teknologien kan være broen mellom de to sektorene. Vi vil derfor ta initiativ til en felles nordisk konferanse for å få fram sammenliknende kunnskap, erfaringer og analyser.

Vi skal ta vare på det nordiske mangfoldet og la det få komme til uttrykk. Jeg har nevnt den vekt vi vil tillegge de frivillige organisasjonene. Jeg har nevnt de selvstyrende områdene og den viktige rollen som Færøyene, Grønland og Åland spiller i den nordiske familie. Vi har Vest-Norden, som er utviklet til et Nordisk Atlantsamarbeid der også Norge er med. Vi har det arktiske samarbeidet som nå tar form. Og vi har den samiske befolkning, som hører med i den nordiske kretsen. Vi vil foreslå at de observatør- og konsultasjonsordningene som er etablert blir etterprøvd, og at samarbeidet mellom sametingene i Finland, Sverige og Norge blir sikret nordisk finansiering.

Norden mot år 2000 vil se annerledes ut enn Norden ved inngangen til 1990-tallet. Landene har valgt ulikt i forhold til Europa. Men likevel har de nordiske land aldri vært så nært knyttet sammen som i dag. Vi er små hver for oss. Sammen er vi en gruppe som blir regnet med. Verden regner med Norden. Innbyggerne i de nordiske land regner med Norden. Samarbeidsformen i FN er endret. Men vi har fortsatt mye å gi under den nordiske fellesnevneren, ikke minst når det gjelder det løpende nordiske samarbeidet med FN-reformene.

Det norske formannskapet vil legge opp til nær og løpende kontakt med Nordisk Råd og Rådets utvalg. Vi vil arbeide for at regjeringssiden deltar og bidrar til konferanser og samlinger i Rådets regi. Vi vil legge til rette for et aktivt og målrettet arbeid i ministerrådene.

Statsministrene vil fortsette sine regelmessige møter. Til neste års sommermøte inviterer jeg mine kolleger til uprøvd mark for politiske samlinger i Norden - til Trollplattformen i Nordsjøen. Det kan markere nok en dimensjon i det nordiske mangfoldet.

Jeg tror på Norden. Vi har noe å tilby Europa når det gjelder den nordiske velferdsmodellen. Men vi kan også vise vei, som jeg har vært inne på, når det gjelder å skape en europeisk sikkerhets- og samarbeidsstruktur bygd på mangfold. Norden har nemlig dette mangfoldet, som jeg redegjorde for. Hvis vi på dette grunnlaget klarer å bygge et permanent samarbeid når det gjelder fredsbevarende operasjoner, kan dette være en modell for resten av Europa som må bygge på det samme mangfoldet som det vi gjør i Norden. Og endelig vil jeg nevne at vi har en erfaring med å bygge nettverk nedenfra. Vi har alltid villet bygge et folkelig Norden. Det kan være en modell for et folkelig Europa. Skal Norden fortsatt kunne utvikles, må vi bygge på nettverk. Jeg vil be Rådet se for seg tre nettverk som vi kan videreutvikle:

- energinettverk, som gjør Norden til ett energiområde,

- informasjonskabler som kan knytte universiteter og høyskoler, og kanskje folkebibliotekene i Norden, sammen, og gjøre Norden til ett kunnskapsområde,

- nettverk av ungdom og folkeorganisasjoner som kan befeste Norden som et folkelig Norden, et folkelig Norden som også kan sette Norden i stand til å være en fredsbevarende faktor gjennom det samarbeidet på det forsvarspolitiske området som jeg foreslår.

President, jeg tror på Norden!

Til toppen
Til dokumentets forside