St.meld. nr. 30 (1997-98)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

7 Tillegg til St meld nr 30 (1997-98) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 1997 - 1. halvår 1998

7.1 Innledning

Nordisk Råd har fra og med 1. januar 1997 fått en organisasjonsstruktur med tre store utvalg (Norden, Europa og Nærområdene) og et presidium som har fått styrket sin ledelsesfunksjon. Det partipolitiske samarbeid i Nordisk Råd er dessuten blitt styrket, bl.a. ved at partigruppene i Nordisk Råd i langt større grad enn tidligere fremmer forslag og forbereder saker før de behandles i Rådets utvalg og presidium.

Nordisk Råds presidium har i vinter foretatt en vurdering av reformprosessen. I vurderingen kom det fram at det å endre Rådets arbeidsformer er en prosess og ikke en engangs foreteelse. For øvrig ble det konstatert at ordningen med tre utvalg inndelt etter geografiske områder fungerer bra. Media oppfatter nå Rådet som både mer aktuell og mer spennende enn tidligere.

Det ble imidlertid konstatert at selv om partigruppenes arbeid har ført til mer livlig debatt i Rådet, er det fortsatt mer å gjøre på dette området. Det gjelder bl.a. å gjøre Rådets virksomhet mer tydelig og skape bånd til de nasjonale parlament. Dette kan for eksempel gjøres ved at partigruppene må ta et større ansvar for å se på mulighetene for å få nasjonale problemstillinger inn i det nordiske systemet, og på den annen side ta vare på de nordiske argumentene ved hjemlige debatter.

Utfordringen blir å sikre at Nordisk Råd ikke blir en institusjon på siden av folks hverdag og de reelle politiske prosesser. Dette krever fleksibilitet både av Rådets organisasjon og av Rådets medlemmer til å følge opp de spørsmål som er viktige i de nordiske parlament eller i den politiske debatten. De endringsprosesser som preger Europa, vil kunne plassere det nordiske samarbeidet i utviklingens brennpunkt.

Nordisk Råd har i de senere år styrket sitt engasjement på det sikkerhetspolitiske området. I august 1997 holdt Rådet sin første sikkerhetspolitiske konferanse med deltakere både fra parlamentsiden og regjeringssiden i Norden, Baltikum og Russland. Samme høst ble også den første forsvarspolitiske redegjørelse gitt på Rådets sesjon. Den sikkerhetspolitiske debatt er nå definitivt trukket inn i Rådets arbeid.

Til EUs toppmøte høsten 1997 presenterte Finlands statsminister sitt initiativ om den «nordlige dimensjon» for å synliggjøre og koordinere EUs engasjement i nordområdene. Dette initiativet passer særdeles godt inn i Nordisk Råds arbeid. Rådet konsoliderte i 1992 det parlamentariske samarbeidet i Østersjøområdet og tok i 1993 initiativ til et parlamentarisk samarbeid i Arktis mellom de nordiske land, Russland, Canada og USA. Dette er et samarbeid på tvers av gamle skillelinjer som utover utveksling av erfaringer og kunnskap, skaper forutsetninger for gjensidig tillit og et troverdig samarbeid.

I lang tid har det vært et tett nordisk samarbeid på Nordkalotten, et samarbeid som er videreført i Barentssamarbeidet hvor også Russland er inkludert. En viktig oppgave i Nordisk Råd vil være å sørge for at EUs engasjement og interesse for nordområdene ikke begrenser seg til Østersjøområdet, men at det blir naturlig å betrakte den «nordlige dimensjon» som et samlet begrep for samarbeidet syd i Østersjøen gjennom Barentsregionen til Arktis. Spørsmålet som kan reises er om også Barentssamarbeidet, i likhet med samarbeidet i Østersjøregionen og i Arktis, skal ha en parlamentarisk dimensjon. For å sørge for at de nordiske land deltar effektivt i samarbeidet på parlamentarisk nivå i disse tre regioner, bør Nordisk Råd ha både en aktiv og koordinerende rolle.

En viktig dimensjon for arbeidet i Nordisk Råd i forhold til nærområdene må være å hindre at det oppstår en velstandskløft mellom de nordiske land og nabolandene. Sosial uro og manglende hensyn til miljøet kan være en alvorlig trussel mot stabilitet og sikkerhet. Derfor er det vesentlig at Nordisk Råd søker å utvikle kontaktene med Russland og styrker samarbeidet med de baltiske land. Dette er en side ved det nordiske samarbeidet som passer godt inn i arbeidet med å gi innhold til begrepet den «nordlige dimensjon». Fra norsk, nordisk og europeisk side bør det ligge en klar målsetting om å bringe Russland nærmere de vestlige samarbeidsordninger.

Nordisk Råd har gjennom de siste årene lagt vekt på utvikle et konkret samarbeid med nærområdene på prioriterte områder. Det er opprettet dialog og kontakt, som er viktige forutsetninger for å oppnå resultater. Nordisk Råd har fokusert på barnas situasjon i nærområdene under de kraftige økonomiske og sosiale omveltninger som skjer der. Dette tema vil også Nordisk Råd behandle på en spesiell konferanse i Stockholm i desember i år. Den negative utvikling i levekårene har også ført med seg en sterk økning i organisert kriminalitet. Nordisk Råd har ved sitt Nærområdeutvalg drøftet denne saken med politiske kollegaer i Baltikum og Russland. Det er stor enighet om å finne frem til samarbeidsmetoder mellom myndighetene i disse landene og i de nordiske land for å komme kriminaliteten til livs.

Norden vil bli viktigere som bindeledd mellom nye og gamle EU-medlemmer. Dette vil også avspeile seg i samarbeidet mellom Nordisk Råd og de baltiske land gjennom Baltisk parlamentarisk forsamling, med Russland og med EU. Nordisk Råd arrangerte våren 1998 en konferanse i København om den kommende utvidelse av EU som Estland og Polen i Nordens nærområder har innledet forhandlinger om. De to andre baltiske land, Litauen og Latvia, regner med å starte forhandlinger noe senere. I dette feltet kan de nordiske land med ulike erfaringer fra et samarbeid med og i EU spille en viktig rolle, som brobygger og bindeledd, men også som katalysator for et økt samarbeid i Østersjøregionen og i Barentsregionen.

Delegasjonsrapporten avgitt 26. juni 1998

Einar Steensnæs

delegasjonsleder

7.2 Rådets organisasjon

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer samt rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av Rådet og fremlegger forslag til beslutninger for Rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning om sin virksomhet og budsjettforslag og virksomhetsplan for det kommende året.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen utgjøres av Rådets 87 valgte medlemmer samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon én gang om året på høsten. Plenarforsamlingen er Rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl.a. Rådets rekommandasjoner og uttalelser og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.

Presidiet

Rådets presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer, som utses av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for Rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Rådet har tre utvalg: Nordenutvalget, Europautvalget og Nærområdeutvalget. Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings-, og ministerrådsforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen - som består av ett medlem fra hvert av landene - har som oppgave å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjettet, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentanter utgjør landets delegasjon i Rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter.

Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 5 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppen, Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i Rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt egen partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvaret for møtene. Norge hadde sist formannskapet i ministerrådet i 1997.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministeren har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hennes sekretariat.

7.3 Delegasjonens sammensetning

Stortinget valgte den 28. oktober 1997 følgende delegasjon til Nordisk Råd:

Stortingsrepresentant Berit Brørby Larsen

Stortingsrepresentant Thorbjørn Jagland

Stortingsrepresentant Erik Dalheim

Stortingsrepresentant Anneliese Dørum

Stortingsrepresentant Rune E. Kristiansen

Stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad

Stortingsrepresentant Marit Nybakk

Stortingsrepresentant Lodve Solholm

Stortingsrepresentant John J. Alvheim

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg

Stortingsrepresentant Einar Steensnæs

Stortingsrepresentant Odd Holten

Stortingsrepresentant Randi Karlstrøm

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli

Stortingsrepresentant Svein Ludvigsen

Stortingsrepresentant Jakobsen, Johan J.

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Harald Hove

Ved delegasjonens konstituering den 29 oktober ble Berit Brørby Larsen og Einar Steensnæs valgt til hhv. leder og nestleder med funksjonstid fram til 31 desember 1997. Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Erik Dalheim, Lodve Solholm, Per-Kristian Foss, Johan J. Jakobsen, Øystein Djupedal og Harald Hove.

Med virkning fra 1 januar 1998 ble Einar Steensnæs valgt til delegasjonens leder og Berit Brørby Larsen til nestleder.

Valg foretatt på Nordisk Råds 49. sesjon

På Rådets 49 sesjon i Helsingfors ble Berit Brørby Larsen valgt til Rådets president med virkning fra 1 januar 1998. Fordeling på presidium, utvalg og komiteer av de norske medlemmene ble som følgende:

Presidiet (13 medlemmer)

Larsen, Berit Brørby (A)

Jakobsen, Johan J. (Sp)

Nordenutvalget (30 medlemmer)

Dørum, Anneliese (A)

Kristiansen, Rune E. (A)

Nistad, Astrid Marie (A)

Alvheim, John (FrP)

Korsberg, Øyvind (Frp)

Holten, Odd (KrF)

Ludvigsen, Svein (H)

Hove, Harald (V)

Europautvalget (22 medlemmer)

Jagland, Thorbjørn (A)

Nybakk, Marit (A)

Solholm, Lodve (FrP)

Steensnæs, Einar (KrF)

Foss, Per-Kristian (H)

Djupedal, Øystein (SV)

Nærområdeutvalget (22 medlemmer)

Dalheim, Erik (A), nestleder

Schjøtt-Pedersen, Karl Eirik (A)

Karlstrøm, Randi (KrF)

Sjøli, Sonja Irene (H)

Kontrollkomiteen (5 medlemmer)

Dalheim, Erik (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Holten, Odd (KrF)

Anders Talleraas er innvalgt i Nordis Investeringsbanks kontrollkomite fram til 30 april 1999. Som nytt varamedlem i styret for Nordisk Kulturfond etter Ragnhild Queseth Haarstad ble valgt Åse Wisløff Nilssen

På grunn av forfall til sesjonen møtte varamedlemmene Ragna Berget Jørgensen og Jan Petersen.

7.4 Nordisk Råds 49. sesjon

7.4.1 Redegjørelser

7.4.1.1 Statsministrenes redegjørelse

Ved åpningen av Nordisk 49. sesjon ga statsminister Göran Persson, i egenskap av formann for de nordiske statsministrene, en redegjørelse for Rådet. Han innledet med å si at Sverige hadde som ambisjon å tydeliggjøre samarbeidets politiske dimensjoner, og trakk fram to saker som skulle gå som en rød tråd gjennom året: Den europeiske dimensjonen og samarbeidet i nærområdene.

Statsminister Persson mente at samarbeidet i nærområdene godt kan beskrives slik den finske statsministeren Paavo Lipponen har gjort, som en nordlig dimensjon innen EU. Han presiserte at dette, i tillegg til Østersjøsamarbeidet, også måtte omfatte Barentssamarbeidet og de arktiske spørsmålene. Fra svensk side vil man flette det nordiske samarbeidet tettere sammen med det enkelte lands politikk i Østersjøregionen, Barentsområdet og Arktis.

Å bidra til sikkerhet, stabilitet og en bra økonomisk og sosial utvikling i nærområdet er et felles nordisk anliggende. Nordisk nærområdesamarbeide skal være en strategisk komponent i Nordens samlede anstrengelser og et konstruktivt komplement til annet regionalt samarbeide med tilknytning til Østersjøregionen, Barentsområdet og Arktis.

Statsminister Persson trakk fram to områder som vil profilere det svenske formannskapet: Norden skal arbeide for å få til en bedre internasjonal politikk for å øke sysselsettingen, og man skal arbeide for å omstille Norden og nærområdene til en økologisk holdbar region. Norden skal gi sysselsettings- og arbeidsmarkedsspørsmålene økt tyngde i EU-arbeidet, ikke minst gjennom å konkretisere intensjonene i det nye kapitlet om sysselsetting i EU-traktaten. Den nordiske modellen for arbeidsmarkedspolitikk er en god plattform i det utviklingsarbeid om sysselsettingspørsmål som pågår innen EU.

Sammen skal også Norden utøve innflytelse på EUs dagsorden i miljøspørsmål. Framtidens velferd kommer til å bygges på en mer effektiv måte å utnytte naturressursene på. Målet er å overlevere til neste generasjon et samfunn der de store miljøproblemene er løst. På dette området kan de nordiske landene vise veien gjennom i fellesskap å drive utviklingen i vår region mot økende miljøtilpassning og økologisk holdbare samfunn.

Sverige vil arbeide for en integrering av de nasjonale energisystemene i Norden og Østersjøregionen. En forbedret infrastruktur på energiområdet vil kunne øke forsyningstryggheten og redusere belastningen på miljøet.

Statsminister Persson lovte å videreføre det arbeidet som Norge hadde initiert i sin formannskapsperiode, ikke minst på IT-området, med henblikk på å opprette et nordisk IT-forum. En rekke viktige samarbeidsspørsmål måtte få en avklaring i 1998, mente Persson og nevnte som eksempel: Tiltak for økt språkforståelse i Norden, en videreføring av det energipolitiske samarbeidet, nordisk samvirke for å analysere og vurdere velferdssamfunnets utvikling og ikke minst en forsterkning av samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

7.4.1.2 Utenriks- og sikkerhetspolitisk redegjørelse

Utenriksminister Knut Vollebæk presenterte utenriksministrenes redegjørelse. Han innledet med en sammenfatning av det europeiske samarbeidet og konstaterte med tilfredshet at de nordiske EU-landene ved Amsterdammøtet hadde fått gjennomslag for prioritering av sysselsetting, miljø og åpenhet. I den nye situasjonen må Norge og Island forhandle frem en ny avtale på grunnlag av sine samarbeidsavtaler med Schengenlandene. I denne sammenheng vil det bli lagt stor vekt på å finne løsninger som bevarer den nordiske passunionen.

Han viste til at den sikkerhetspolitiske situasjon i nærområdene gir grunn til optimisme. De nordiske regjeringene vil både sammen og hver for seg støtte de baltiske lands anstrengelser for å bli integrert i europeiske og transatlantiske strukturer. For de små landene ser overgangen til markedsøkonomi og byggingen av demokratiske institusjoner til å gå lettere enn fryktet. Men man kan ikke se bort fra de nye truslene og risikomomentene som omstillingsprosessene har medført. Foran toppmøtet i Riga i januar 1998 arbeidet regjeringene særlig med å styrke den s.k. myke sikkerhet i nærområdene.

Med interesse fulgte man arbeidet fra finsk side med å få EU til å engasjere seg aktivt i nord ved å etablere en «nordlig dimensjon» i EU. Barentssamarbeidet har bidratt til å inkludere Russland i en større europeisk sammenheng. NATOs samarbeidsavtale med Russland har skapt et godt grunnlag for et bredt sikkerhetspolitisk samarbeid. Vollebæk understreket at fra nordisk side må det sikkerhetspolitiske samarbeid med Russland prioriteres høyt. Det er også grunn til å legge stor vekt på Madrid-toppmøtets uttalelse om at NATOs dør fortsatt står åpen. De nordiske land må stå fast på de baltiske lands rett til selv å velge sin alliansetilknytning. Han tilføyde at de nordiske land også var aktive i arbeidet med å styrke de baltiske lands forsvar og evne til å delta i fredsoperasjoner og krisehåndtering.

Vedrørende OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) konstaterte han at organisasjonen er et av de viktigste instrumenter for å motvirke at latente konflikter bryter åpent ut. Danmark hadde som formannskapsland i OSSE tatt initiativ til å forbedre organisasjonens finanser, og Norge hadde foreslått å opprette et krisefond for operasjoner som må settes inn med kort varsel. Takket være nordisk støtte var forslaget blitt vedtatt. Dessuten hadde Norge satset på å utvikle OSSEs demokratiprogram i Bosnia-Hercegovina som bl.a. tar sikte på å bygge opp frie og uavhengige media og å trene frivillige organisasjoner i grasrotarbeid.

Vollebæk berørte også kort situasjonen i Kaliningrad og mente at OSSE hadde vært et stabiliserende element for regionen. Han berørte også de nordiske lands samarbeid i FN bl.a. til støtte for generalsekretærens reformarbeid. For øvrig nevnte han kort situasjonen i Midtøsten, i Algerie og i Sentral-Afrika.

7.4.1.3 Forsvarspolitisk redegjørelse

Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll presenterte forsvarsministrenes redegjørelse som var den første i Rådets historie. Innledningsvis betonet han de nye mulighetene til nordisk samarbeid i sikkerhets- og forsvarspolitikken etter den kalde krigs slutt og gikk deretter over til en gjennomgang av de nordiske innsatsene i internasjonale fredsoperasjoner.

Særskilt viktig i denne sammenhengen er utviklingen i NATO som gjør fredsbevarende operasjoner til et hovedsatsingsområde og ikke minst en konkret ramme for NATOs samarbeid med nye partnere. Delvis henger dette sammen med FNs økonomiske situasjon og begrensede evne til å lede større og kompliserte militære operasjoner, men også med operasjonenes mandat og oppgaver. Kombinasjonen av militære og sivile oppgaver i mange internasjonale fredsoperasjoner stiller helt andre krav enn tidligere til deres politiske overbygning og utforming av mandatet samt til personale og organisasjon.

Etableringen av den nordisk-polske brigaden i IFOR i Bosnia som fortsatte i SFOR er en milepæl i det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeide. Nye milepæler er etableringen av NORDCAPS (Nordic Co-ordinated Arrangement for military Peace Support) og planleggingen av et styrkeregister innen midten av 1998 der de nordiske land skal føre inn ulike enheter som kan settes sammen til en felles nordisk fredsstyrke med ulike sammensetninger etter behov. Gjennom NORDCAPS tilknytningen til det danske SHIRBRIG-initiativet (UN Stand-by Forces High Readiness Brigade) dannes en internasjonal brigade som innen høyst 30 dager skal kunne stilles til FNs disposisjon.

Fjærvoll berørte videre de nordiske lands støtte til de baltiske land på forsvarsområdet, ikke minst arbeidet med å etablere en baltisk fredsbevarende bataljon, BALTBAT, og planer om en egen baltisk marineenhet, et baltisk luftovervåkingssystem og en egen baltisk stabsskole.

Han viste også til den nordiske forsvarsmateriellavtale fra 1994. Dessuten omfatter samarbeidet mellom de nordiske forsvarsdepartementer omfattende forsvarsrelaterte miljøspørsmål og støtte til nærområdene, inkludert Polen og Russland i slike saker. Han imøteså samarbeid ved rydding etter tidligere militære aktiviteter, særskilt minerydding, der både utdannelse av personale og forskning om ny teknologi var nødvendig.

7.4.2 Debatt om den utenrikspolitiske redegjørelse og den forsvarspolitiske redegjørelse

Debatten omfattet også diskusjonen om Medlemsforslag om sikkerhetspolitikk (A 1123/p), Medlemsforslag om sikkerhet i Norden (A 1137/p) og Medlemsforslag om atomsikkerhet i Nordvest-Russland (A 1148/p). (Se presidiets saksområde).

Presidiets talsmann Geir Haarde noterte at fokus i europeisk og nordisk sikkerhetspolitikk hadde flyttet seg fra spørsmål om militær balanse og kjernevåpenavskrekking og at man var på vei mot et bredere sikkerhetsbegrep enn det tradisjonelle. Utfordringene var knyttet til behovet av å skape stabilitet ved å sikre demokrati, forhindre konflikter og integrere landene i Sentral- og Øst-Europa i vestlige samarbeidsstrukturer. Andre utfordringer er miljøtrusler, etniske konflikter og organisert kriminalitet. Han la vekt på at OSSEs rolle burde styrkes, men at denne organisasjonen ikke kunne være noe alternativ til NATO. Verken de nordiske eller de baltiske land har noe behov for en regional sikkerhetsorganisasjon for Østersjøområdet.

Han fremholdt at det Euroatlantiske partnerskapsrådet er et viktig initiativ for et nærmere sikkerhetssamarbeid mellom landene i Europa og Nord-Amerika. Etableringen av det Euroatlantiske samarbeidsrådet burde nå følges opp, slik at det kan styrke de positive resultatene som Partnerskap for fred har ført til. Andre viktige element i sikkerhetsbildet er samarbeidsavtalene som er undertegnet mellom NATO og henholdsvis Russland og Ukraina.

Han konkluderte med at Nordisk Råds presidium anser at Rådet kan spille en viktig rolle i å gi et samordnet nordisk bidrag til oppbyggingen av en ny sikkerhets- og samarbeidsstruktur for hele Europa.

Nils T. Svensson, den sosialdemokratiske gruppes talsmann, anså at man nå kunne se konturene av en alleuropeisk sikkerhetsordning. Drivkraften bak denne forandringen er demokratiseringen i Sentral- og Øst-Europa. Forandringen i de europeiske samarbeidsstrukturene - EU, NATO, OSSE og Europarådet har også bidratt til denne positive utvikling. For å bevare fred og sikkerhet må demokratiet, inkludert menneskelige rettigheter og minoriteters rett fordypes, gjensidig økonomisk utvikling som er sosial og miljømessig holdbar må styrkes og overnasjonale samarbeidsstrukturer må utvikles.

Han viste til at det er på disse tre grunnelement som EU er tuftet på. Disse ideer må de nordiske land føre videre særlig i forhold til Russland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Utvidelsen av EU er i denne sammenheng et viktig instrument for å nå disse målene.

Han sluttet seg til presidiets oppfatning om behovet for en mer åpen debatt om de sikkerhetspolitiske spørsmål. Nordisk Råd har styrket sin sikkerhetspolitiske betydning ved at sikkerhetspolitikken har kommet inn i Rådets arbeid. Men viktigst for utviklingen av demokrati og stabilitet i Europa, er Rådets virksomhet i forhold til og i samarbeid med nærområdene, særlig på områder som sosial utvikling, miljø, næringsliv og demokratiutvikling.

Kent Kirk, den konservative gruppes talsmann, uttrykte tilfredshet over NATOs vedtak om utvidelse og avtalene med henholdsvis Russland og Ukraina. Han så på utvidelsen som en sikkerhetspolitisk utvikling og at det derfor er viktig at ingen land «blir stående igjen på perrongen». Amsterdamtraktatens avsnitt om felles utenriks- og sikkerhetspolitikk løfter opp dette samarbeidet på et effektivt nivå. Hittil hadde Europas sikkerhet vært beroende av USA, men nå må Europa inkludert de nordiske land påta seg et større ansvar og være beredt til å samarbeide om utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Traktaten har også løst problemet med EU-landenes ulike tilknytning til Den Vesteuropeiske Union (VEU) ved at det er etablert et nærmere samarbeid mellom EU og VEU.

Johan J. Jakobsen, Midtengruppens talsmann, viste til at Rådets sikkerhetspolitiske konferanse i Helsingfors i august 1997 særskilt hadde rettet søkelyset mot det utvidete sikkerhetsbegrep. Arbeidet for sikkerhet i Europa må således legge større vekt på de ikke-militære elementene i sikkerhetsbegrepet. Trusselen om miljøkatastrofer og sosial uro fremstår som en betydelig sikkerhetspolitisk utfordring. Dette er i særlig grad aktuelt for de nordiske land, da slike trusler først og fremst kommer fra Nordens nærområder. Samarbeid med Russland og Baltikum for miljøsikkerhet og for å gi bidrag til økonomisk utvikling og demokratibygging samt økt innsats for barn, menneskelige rettigheter og sosial utjevning, har også en sikkerhetspolitisk dimensjon. I denne sammenheng viste han også til uttalelsen fra Ungdommens Nordisk Råd om en «helhetlig sikkerhetspolitikk».

For de nordiske land og særlig de nordiske NATO-landene er det en sentral oppgave å ivareta Baltikums interesser ved NATOs utvidelsesprosess. Jakobsen sluttet seg til den norske forsvarsministerens beskrivelse av den nordisk-polske brigade i Bosnia som «en milepæl i det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeid». Nye milepæler er etableringen av NORDCAPS og panleggingen av et styrkeregister der de nordiske land skal identifisere ulike enheter som kan settes sammen til en felles nordisk fredsstyrke med ulik sammensetning etter behov. NORDCAPS tilknytning til det danske SHIRBRIG-initiativet danner kjernen i hva som kan kalles en nordisk utrykningsstyrke som på kort varsel skal kunne nå ut til konfliktområder der FN har tatt initiativ til å opprettholde eller gjenopprette fredelige forhold.

Jarmo Wahlström, den venstresosialistiske gruppe, anførte at hans gruppe hadde et avvikende standpunkt i forhold til Rådets øvrige partigrupper vedrørende utvidelsen av NATO. Han minnet om at NATOs utvidelse også kunne ses som en risikofaktor i den europeiske sikkerheten, som kan føre til blokktenkning og russiske motreaksjoner. OSSE burde i denne sammenhengen gis en større rolle. Vedrørende presidiets innstilling over de tre medlemsforslag nevnt innledningsvis, anså han at den i hovedsak var bra selv om gruppen ikke kunne støtte forslaget til rekommandasjon.

Utover disse innlegg deltok fra norsk side Øystein Djupedal og Marit Nybakk.

7.4.3 Generaldebatten

Rådets president Olof Salmén innledet generaldebatten med en oversikt over året som var gått og med en redegjørelse av hva man kan vente seg i fremtiden. Han konstaterte at en av målsetningene med reformarbeidet var oppfylt, nemlig en vitalisering av rådets virksomhet også mellom sesjonene. Blant fremtidens utfordringer påpekte han spesielt velferdsmodellen og arbeidsmarkedsspørsmål, den rolle sikkerhetspolitikken har fått i Nordisk Råd, og miljøspørsmål. Han mente nærområdesamarbeidet var området der det nordiske samarbeidet i størst grad ville få økt betydning i tiden fremover.

Berit Brørby Larsen (Den sosialdemokratiske gruppens talskvinne) påpekte Nordisk Råds rolle som et forum som gjennom konkret politisk handling får frem konkrete politiske resultater. Hun etterlyste en debatt der «nordisk livskvalitet» ble satt i sentrum, og mente at Nordisk Råd måtte ta utfordringen som lå i Paavo Lipponens initiativ om utviklingen av den nordeuropeiske regionen.

Knud Enggaard (Midtengruppens talsmann) innledet sitt innlegg med å si at tiden nå var inne til at rådet også diskuterte forsvarssamarbeid, og påpekte at man gjennom den sikkerhetspolitiske konferansen hadde registrert at vår region var sikkerhetspolitisk interessant også utenfor Norden. Han talte også om de viktige spørsmål som gjelder de baltiske lands mulighet for medlemskap i EU, og samarbeidet innen Arktisk råd. Han påpekte skillet mellom «Den nordlige dimensjon» og «Den nordiske dimensjon» og reiste flere spørsmål rundt innholdet i den nordlige dimensjon.

Carl Bildt (Den konservative gruppens talsmann) påpekte de nordiske lands rolle i fredsarbeidet utenfor vår egen region, og også samarbeide og integrasjon som det beste fredsvern i Europa. Han så heller ingen hindre for visjonen om at alle nordiske og baltiske land skulle delta i de viktige europeiske og atlantiske organisasjonene. Han etterlyste også en sterkere satsning på informasjonsteknologi rundt Østersjøen. Til slutt påpekte han at rådet gjennom reformarbeidet har blitt forbedret og vitalisert, blant annet gjennom sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Steingrimur Sigfusson (Den venstresosialistiske gruppens talsmann) hevdet at man ennå ikke kunne se om den nye organisasjon var vellykket, og påpekte det store antall arbeidsgrupper, og at flere saker ville kunne høre under flere utvalg. Han mente også at utvalgene hadde stadig flere møter uten at sakene ble behandlet grundigere. Han istemte at nærområdesamarbeidet burde få økt tyngde, og vektla at også de russiske nærområder måtte trekkes med i sterkere grad. Han påpekte spesielt arbeidet utført av arbeidsgruppen for barn i nærområdene. I sikkerhetspolitikken påpekte han behovet for at ulike synspunkter ble hørt, og åpent diskutert også i Nordisk Råd.

Statsminister Kjell Magne Bondevik mente at det nordiske samarbeidet har greid tilpasningen til den nye situasjonen med tre EU-medlemmer, og minnet i den forbindelse om den felles nordiske tilhørighet og identitet. Han uttrykte støtte til de baltiske lands rett til fritt å velge deltakelse i det europeiske og atlantiske samarbeide, og også Russlands arbeid med økonomiske og politiske reformer. Han mente også at en større andel av ressursene til nærområdene burde gå til de russiske områdene. Han uttrykte Norges støtte til initiativet om EUs nordlige dimensjon, og sa at Norge er rede til å utvide samarbeidet med EU i nord gjennom Interreg. I forbindelse med Norges kommende formannskap i Barentsrådet pekte han på behovet for prosjekter som får Russland til å engasjere seg. Statsministeren påpekte behovet for å bevare passunionen, og sa at Norge trenger drahjelp fra våre nordiske naboer i forbindelse med Schengen-forhandlingene. Han understreket også behovet for samarbeid for å sikre tilfredsstillende veterinær kvalitet på matvarer importert til Norden gjennom EU- og EØS-ordninger. Statsministeren hevdet at den nordiske velferdsmodellen må videreutvikles, og at velferdsspørsmål også må sees i et globalt perspektiv. Han minnet om at de nordiske land må stå i front i kampen for menneskerettighetene, og det felles verdigrunnlag som er vår drivkraft.

Statsminister Paavo Lipponen påpekte at EUs utvidelse østover var komplisert og at det var positivt at EU forhandlet med et av de baltiske land. Han understreket imidlertid at man måtte garantere på en troverdig måte at alle kandidatland er med i prosessen. Angående den nordlige dimensjon påpekte han at denne er viktig for å ivareta et utviklet økonomisk samarbeide, ikke minst med Russland om energipolitikken, og russisk eksport til EU. Han anså Norge og Island som naturlige samarbeidspartnere, men også USA og Canada, når det gjelder arktisk samarbeid og Barentssamarbeidet.

Samarbeidsminister Leif Pagrotsky informerte rådet om en økt satsning på IT, og satsning på kommunikasjon på tvers av landegrensene i Norden. Han påpekte også at man må fjerne hindre for handel med og investeringer i våre baltiske naboland. Han lanserte også en ide om felles nordiske eksportsatsninger på andre markeder.

Olof Salmén (Presidiets talsmann om budsjettet) noterte at grundige overveielser angående budsjettet bare er mulige om underlagsmaterialet er godt nok. Det er også viktig, mente Salmén, at rådets synspunkter følges opp i budsjettarbeidet. Presidiet etterlyste først og fremst økt satsning på nærområdesamarbeid, blant annet kultur- og miljøspørsmål, men også tiltak for barn og unge.

Samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad påpekte Ministerrådets tiltak for å sluttføre intensjonene i den nordiske reformprosessen, og kvalitetssikre det nordiske samarbeidet. Hun uttrykte tilfredshet med den brede dialogen mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om utarbeidelse av budsjettforslaget, og merket seg rådets prioriteringer. Hun påpekte at det internordiske samarbeidet var den dominerende søyle, men også behovet for opptrapping av innsatsen i nærområdene.

Kirke-, utdanning- og forskningsminister Jon Lilletun ga en redegjørelse på vegne av utdannings- og forskningsministrene.

Øystein Djupedal sendte en utfordring til Ministerrådet om å styrke det humanistiske perspektiv i de europeiske forskningsmiljøene, herunder menneskerettighetsforskning.

Per-Kristian Foss påpekte de strukturer utenom de politiske som påvirker vår utvikling, og mente det ligger muligheter for å utvikle Norden og nærområdene til et satsningsområde innen informasjonsteknologi. Han hevdet videre at ØMU er et faktum som vil ha effekt for de nordiske land enten de er med i EU eller ikke, og erklærte seg enig med statsminister Lipponen i at man må ta den europeiske veien, eller stå i fare for å bli marginalisert.

Samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad slo fast at den norske sentrumsregjeringen ville legge vekt på det nordiske samarbeidet. Hun understreket betydningen av det folkelige samarbeidet og satsningen på barn og unge, og i forbindelse med dette også satsningen på informasjonsteknologi. Hun uttrykte videre tilfredshet med å kunne konstatere at sametingenes konsultasjonsordninger har fungert etter hensikten og at sametingene er fornøyd med måten Ministerrådet har fulgt regelverket.

Anneliese Dørum påpekte verdien av et felles nordisk arbeidsmarked i en tid der Norge har behov for arbeidskraft, men påpekte at man må sikre at arbeidstagerne er sikret sine trygde- og pensjonsrettigheter.

7.4.4 Presidiets og utvalgenes saksområder

7.4.4.1 Presidiet

Nordisk Ministerråds beretning om det nordiske samarbeidet samt Nordisk Ministerråds budsjett for 1998 og redegjørelse for planene for det nordiske samarbeidet (C1, C2 og B 165/p)

Budsjettet for 1998 er på 695,9 millioner DKK. Dette er en minskning av budsjettet på 6,7 millioner DKK sammenlignet med 1997, og det tredje året på rad med reduksjon av Ministerrådets budsjett. Ministerrådets forslag ble overlevert til Rådet i august og ble behandlet av presidiet på grunnlag av uttalelser fra Rådets utvalg.

Budsjettet var preget av et ønske om å gjøre det nordiske samarbeidet mer dynamisk. De enkelte sektorene ble utsatt for en viss nedskjæring for å skape plass for nye initiativ. De prioriterte tiltakene er i større grad enn tidligere av tverrsektoriell karakter som IT-spørsmål, miljøspørsmål samt mobilitets- og utviklingstiltak. På kultur- og utdannelsesområdene prioriteres innsatser for barn og unge, voksenutdannelse og folkelig kultursamarbeid. Satsingen på miljø fortsetter i likhet med satsingen på det arktiske samarbeidet.

I sin innstilling fremholdt presidiet bl.a. at økte ressurser skal omfordeles til prosjektvirksomhet. Presidiet viste særskilt til interessen for et utvidet samarbeid med Estland, Latvia og Litauen samt med Nordvestre Russland. Flere av disse områdene er høyt prioritert også rent allment i det nordiske samarbeidet. Blant de mest viktige er gjennomføringen av Agenda 21 i hele Østersjøregionen, å styrke demokratiprosessen i nærområdene og å bedre barns og ungdoms situasjon i Baltikum og i Nordvest-Russland. Presidiets konklusjon er at i en situasjon med omtrent uendret budsjettramme, må rom for nye innsatser skapes gjennom strukturtiltak.

Presidiets forslag til rekommandasjon vedrørende Ministerrådets planer og budsjettforslag for 1998 ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 1/1997).

Medlemsforslag om sikkerhetspolitikk (A 1123/p), Medlemsforslag om sikkerhet i Norden (A 1137/p) og Medlemsforslag om atomsikkerhet i Nordvest-Russland (A 1148/p)

Diskusjonen om disse forslagene var inkludert i debatten om den utenrikspolitiske- og forsvarspolitiske debatt.

På grunnlag av de diskusjoner som ble ført under Rådets sikkerhetspolitiske konferanse i august fortsatte presidiet behandlingen av de sikkerhetspolitiske medlemsforslag som tidligere var blitt fremmet i Rådet (A 1123/p fra Den venstresosialistiske gruppe og A 1137/p fra Den konservative gruppe). Presidiet tok også opp til behandling forslaget A 1148/p fremmet av Midtengruppen om atomsikkerhet i Nordvest-Russland. Presidiets innstilling ble forberedt av en særskilt gruppe. Presidiet anførte at utviklingen i etterkrigstiden har resultert i at de nordiske lands forhold til omverdenen nå omfatter de fleste av samfunnslivets områder. Sikkerhetsbegrepet som sådant har fått en delvis ny betydning. I innstillingen behandles den sikkerhetspolitiske utvikling i Norden og Nordens nærområder samt miljøspørsmålene i sikkerhetsarbeidet. Dessuten tas opp synspunkter som berører Norden og utviklingen av NATO. Presidiet konstaterte at hvert land har rett til selv, uten press fra omverdenen, å bestemme sin sikkerhetspolitiske linje. Denne rett må respekteres av alle stater. Alle har også et ansvar for å søke sin egen sikkerhet slik at sikkerheten for hele Europa blir sterkere. Målet er en sikkerhetsordning uten delelinjer for alle Europas land.

Russlands deltakelse i det bredere europeiske og euroatlantiske samarbeidet betraktes som et avgjørende spørsmål for hvorledes den sikkerhetspolitiske situasjon i Norden og nærområdene kommer til å bli utformet. Med den lange samarbeidstradisjon de nordiske land har, anser presidiet at et økt nordisk samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske område både er mulig og ønskelig.

Den venstresosialistiske gruppe reserverte seg mot presidiets innstilling.

Ved votering ble presidiets forslag til rekommandasjon vedtatt med 54 stemmer. Seks stemte i mot, mens to avsto fra å stemme (Rek. nr. 2/1997).

Medlemsforslag om overføring og lagring av dokumentasjon for å forenkle Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds arbeid (A 1142/p)

I sin innstilling gikk presidiet inn for å opprette en særskilt database med informasjon om det nordiske samarbeidet.

Presidiets forslag til rekommandasjon ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 3/1997).

Presidiets forslag til internt vedtak om samme sak ble vedtatt med akklamasjon (Internt vedtak nr. 1/1997).

Medlemsforslag om parlamentarisk forankring og samvirke i Nordisk Råd (A 1151/p)

Forslaget var blitt fremmet av Midtengruppen. Presidiets talsmann, Berit Brørby Larsen, fremholdt at den nasjonale parlamentariske forankring av det nordiske samarbeidet er absolutt avgjørende for å oppnå resultater. Særskilt betonte hun den innsats som enkeltmedlemmer i Rådet kan gjøre for å informere om Nordisk Råds arbeid i sine parlamenter og i sine partigrupper. Hun nevnte også behovet for å utvikle hjemmesider om det nordiske samarbeidet på Internett og å benytte seg av dette verktøyet.

Presidiets forslag til rekommandasjon ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 4/1997).

Presidiets forslag til internt vedtak ble vedtatt med akklamasjon (Internt vedtak nr. 2/1997).

7.4.4.2 Europautvalget

Sysselsettingsdebatten

Bakgrunnen for debatten om sysselsettingspolitikken i Norden var en rekommandasjon fra forrige års sesjon med anmodning om en årlig redegjørelse om sysselsettingspolitikken i Norden. Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer innledet debatten med å minne om den sentrale rolle sysselsettingspolitikken har i alle de nordiske land. Høy sysselsetting og lav ledighet har vært en av grunnpilarene i den økonomiske politikken i Norden. Det trygger det økonomiske grunnlaget for den nordiske velferdsmodellen, fremmer mål knyttet til likestilling og utjevning av økonomiske vilkår i samfunnet.

Den norske ministeren kunne med glede registrere at den negative utviklingen på arbeidsmarkedet hadde snudd, og at utsiktene på arbeidsmarkedet nå ser lysere ut i alle de nordiske landene. Den aktive nordiske arbeidsmarkedspolitikken har gitt gode resultater, og det viser oss at arbeidsledigheten kan bekjempes, sa Løwer. Hun understreket at mye av suksessen på arbeidsmarkedet kan tilskrives at myndighetene og partene i arbeidslivet har samarbeidet om løsninger for å få ned ledigheten og å få vekst i sysselsettingen.

Hun tok også for seg utdanningenes sentrale plass i arbeidet med å skape et godt fungerende arbeidsmarked, og arbeidet med å få til en vridning av skatt bort fra arbeid og over på miljøskadelige utslipp for å få til et bedre miljø og økt sysselsetting.

Den nordiske linjen har hatt god gjennomslagskraft i internasjonale fora, mente arbeidsministeren og viste til OECDs sysselsettingsrapport og revisjon av EUs traktat i Amsterdam.

Europautvalgets talsmann, Ole Stavad (D) måtte dessverre konstatere at ministerrådets redegjørelse var lite konkret, både i forhold til de initiativer som var tatt, og hvordan disse hadde virket. Han mente redegjørelsen manglet visjoner og ikke hadde klare politiske budskaper.

Øystein Djupedal tok i debatten opp perspektivet om deling av arbeid/kortere arbeidstid som en del av løsningene for å løse sysselsettingsproblemene i Norden og Europa. Han mente at den økonomiske veksten ikke kunne løse arbeidsledighetsproblemet. Vi vil få økonomisk vekst uten at det skapes tilstrekkelig mange nye arbeidsplasser, såkalt «jobless growth». Han understreket at i denne debatten om deling av arbeid må man ikke skape et kunstig skille mellom kollektive og individuelle ordninger. Fleksible løsninger står ikke i motsetning til at man generelt går inn og ønsker kortere arbeidstid for alle.

Svein Ludvigsen påpekte at nøkkelen til økt sysselsetting passer best til dører i de små og mellomstore bedriftene, hvor omstillingsevne og høyt innslag av kompetanse som innsatsfaktorer i produksjon inngår som konkurransefaktorer. Han syntes Nordisk Råd burde drøfte sysselsettingspolitikken med en tilnærming basert på en bedre næringspolitikk. En bedre harmonisering i Norden av næringslivets rammevilkår - det være seg lovgivning, arbeidstakerrettigheter, skatter og avgifter, standarder og kompetanse - er helt nødvendige virkemidler i en vellykket sysselsettingspolitikk i Norden.

Rune Kristiansen mente at hovedgrunnen til at man har klart å bekjempe ledigheten er det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. I forhold til debatten om kortere arbeidstid er nøkkelen den nødvendige kontakt med arbeidslivets parter for å få til ordninger som fungerer. I tillegg til det inntektspolitiske samarbeidet var det viktigste instrumentet for en vellykket sysselsettingspolitikk en målstyrt arbeidsmarkedspolitikk som fanger opp de unge som er arbeidsledige og de som er langtidsledige. Et tredje moment er etterutdanning av voksne som vil være nødvendig skal de ledige komme inn i de nye jobbene som krever en annen utdanning og kompetanse enn de jobbene de hadde tidligere.

Medlemsforslag om en bedre samordning omkring implementeringen av EU-direktiver

Samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad opplyste at Nordisk Ministerråd i sitt EU/EØS-arbeid har prioritert etablering av hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker og fått gjennomslag for at det på alle møter mellom nordiske ministre og i møtene i embetsmannskomiteene skal behandlingen av relevante EU/EØS-saker være et permanent punkt på dagsordenen. Et annet prioritert område er behovet for en nordisk samordning av de EU-rettsakter som forplikter både de nordiske EU- og EØS-land. Det er tatt initiativ overfor alle nordiske fagministerråd for å rette oppmerksomheten mot dette behov. Den norske samarbeidsministeren viste også til at den norske regjering har tatt til orde for et nordisk «tidlig varslingssystem» for konkrete EU/EØS-spørsmål. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning på et tidlig stadium drøftes i en nordisk ramme - ikke bare for å identifisere fellesinteresser, men like viktig for å rette oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser.

Europautvalget understreket i sin innstilling at koordinering av de nordiske lands regjeringers innsats i EU/EØS er meget viktig - dels for at de nordiske synspunkter kan få større vekt, og dels for at de nordiske ikke-EU lands synspunkter kan tas med. På denne bakgrunn foreslo Europautvalget at Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd å fortsette den i 1997 iverksatte praksis med årlig å oversende statusrapport om samarbeidet med Europaspørsmål. Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr.30/1997).

Plenarforsamlingen vedtok å legge ministerrådets statusrapport om arbeidet med Europaspørsmål til protokollen.

Næringsmiddel- og forbrukerspørsmål

Under dette tema var det lagt fram et ministerrådsforslag om nordisk oppfølging av toppmøtet om matvaresikkerhet og et medlemsforslag om å styrke den nordiske innsats for å skape større matvaresikkerhet. Landbruksminister Kåre Gjønnes, som presenterte forslaget på vegne av ministerrådet, uttalte at det var en uttrykt vilje hos de nordiske jord- og skogsbruksministrene til å analysere industrilandenes ansvar for eget jordbruk og hvilken betydning dette har for den globale matvaresikkerheten. Ministerrådsforslaget innebærer en nordisk handlingsplan som er konsentrert om fem prioriterte satsingsområder: Bærekraftig landbruk, genetiske ressurser, biodiversitet, sikker mat og Nordens nærområder med særlig vekt på kompetanseoverføring mellom frivillige organisasjoner i Norden og Baltikum.

I debatten deltok fra norsk side Sonja Irene Sjøli, som uttalte viktigheten av å sette forbrukerinteressen vedrørende mat høyt på den nordiske og den europeiske dagsorden, særlig spørsmål knyttet til genetikk, antibiotika, tilsettingsstoffer og merking av matvarer. Hun opplyste at Norge høsten 1997 innførte en godkjenningsordning for genmodifisert mat. Uenigheten blant fagfolk, politikere og myndigheter om fordeler og farer ved å spise genmodifisert mat, måtte føre til at forsiktighetsprinsippet måtte gjelde med full tyngde her, var hennes konklusjon.

Europautvalgets forslag til rekommandasjoner ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 31/1997 og 32/1997).

7.4.4.3 Nordenutvalget

Den nordiske modell

Nordenutvalgets debatt åpnet med diskusjon omkring medlemsforslag A 1126/nord om « den nordiske modell»- et forskningsprosjekt. Nordenutvalget foreslår at Nordisk Ministerråd igangsetter et forskningsprosjekt 1998-1999, med det formål å gi bakgrunn for initiativer til å unngå sosial utstøting.

Nordenutvalgets talsmann Elver Jonsson åpnet debatten med å vise til Nordenutvalgets arbeidsgruppe omkring velferdsspørsmål og den rapporten som til slutt ble lagt frem. Jonsson viste i sitt innlegg til en rekke av de utfordringer de nordiske land står overfor når det gjelder velferdspolitikken, og til kommende møter i Nordisk Råd hvor disse spørsmål ville bli belyst og diskutert.

Olof Erland redegjorde for arbeidsgruppens rapport, og det arbeidet sosialdemokratene har bidratt med i denne forbindelse. Erland sa at utvalget har fremmet et omfattende forslag, men at det er viktig å prioritere den delen som går på å finne løsninger som hindrer sosial utstøtning. Erland avsluttet med å si at velferdsdiskusjonen handler om vår nordiske samfunnsform, og diskusjonen omkring disse spørsmål som vil forsette i Nordisk Råd, Nordenutvalget og i andre utvalg, også i Ministerrådet.

Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa påpekte i sitt innlegg viktigheten av at de nordiske politikere tar opp de velferdspolitiske problemer og utfordringer Norden står overfor. Statsråden trakk frem flere eksempler på slike utfordringer, deriblant arbeidsløsheten og økte inntektsforskjeller. Hun viste også til den norske regjerings satsing for verdimessig og samfunnsetisk mobilisering, og inviterte de frivillige organisasjonene til et sterkere samspill for å styrke de sosiale nettverkene. Meltveit Kleppa henviste til Nordisk Ministerråds rapporter «Det nordiske velfærdssamfunn» og «Budsjettkonsolidering i de nordiske land», og understreket deres viktige bidrag til debatten og det videre arbeid med velferdsordningene i de nordiske land. Statsråden avsluttet sitt innlegg med å oppfordre politikerne på tvers av parti og land, til å slå ring om den nordiske velferdsmodellen.

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland trakk i sitt innlegg frem foreldrenes rolle i velferdssamfunnet, og viktigheten av en god familiepolitikk. Statsråden understreket at trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge er det beste økonomiske fundamentet i samfunnet. Svarstad Haugland trakk også frem forbrukerpolitikken og miljøpolitikken som integrerte og viktige deler av velferds- og fordelingspolitikken.

Rune E. Kristiansen henviste i sitt innlegg til sammenhengen mellom rasisme og fremmedfrykt og arbeidsløshet under debatten om det nordiske velferdssamfunnet. Kristiansen utrykte ønske om at Nordisk Råd under kommende sesjoner diskuterer temaer hvor det er naturlig at rasisme og fremmedfrykt hører hjemme.

Forslaget ble etter debatten vedtatt med akklamasjon ( Rek. nr. 10/1997)

Barn og unge

A 1153/nord Medlemsforslag om Nordplus-mini

A 1160/nord Utvalgsforslag om styrking av barn og unges rettigheter ved flytting innenfor Norden

Presidenten ba, på vegne av Nordenutvalget, om en særskilt redegjørelse med henblikk på rekommandasjon 18/1996/nord om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn, før medlemsforlag A 1153/nord og A 1160 /nord ble behandlet.

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland åpnet sitt innlegg med å vise til Nordisk Råds rekommandasjon nr. 9/1994 om tiltak mot barnepornografi og nr. 18/1996/nord om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn. Statsråden redegjorde for de nordiske regjeringers oppfølging av rekommandasjonene, blant annet lovendringer for å verne barn mot seksuell utnytting og økt politisamarbeid i og utenfor Norden for å bekjempe barnesexturisme. Svarstad Haugland sa i sitt innlegg at Nordisk Ministerråd vil ta initiativ til en ekspertkonferanse i 1998, med den seksuelle overgriperen som tema.

Anneliese Dørum ba i sitt innlegg om Rådets oppslutning om medlemsforslaget om Nordplus-mini. Dørum viste til god oppslutning omkring forslaget, både fra Foreningen Norden og fra de nordiske lærerorganisasjonene. Hun mente også at Nordplus-mini burde bli tilgjengelig for barn og unge i nærområdene.

Medlemsforslag A 1153 / nord ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 11/1997)

Medlemsforslag om styrking av barn og unges rettigheter ved flytting innenfor Norden

Nordisk Råd ber om at Nordisk Ministerråd ser til at avtalen om utdanningsfelleskapet på gymnasnivå overholdes, når det gjelder gjensidig godkjennelse av gymnasutdanning.

Nordisk Råd ber Nordisk Ministerråd innlede et samarbeid angående barnehager og tilsynsordninger med sikte på å opprette et felles nordisk daginstitusjonsmarked.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon, (Rek. nr. 13/1997)

B 169/nord Ministerrådsforslag om handlingsplan for menn og likestilling

Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland orienterte om Nordisk Ministerråds forslag til en handlingsplan for menn og likestilling, som er utarbeidet av fem menn fra de nordiske land. Handlingsplanen inneholder forslag til felles nordiske prosjekter og tiltak for menn og likestilling. Statsråden la vekt på at det har skjedd en endring i mannsrollen, og at forskning omkring dette emnet er viktig. Svarstad Haugland støttet derfor opp om ideen om en ny koordinatorstilling ved NIKK, Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning.

Astrid Marie Nistad ga utrykk for enighet om en handlingsplan for menn og likestilling i de nordiske land. Handlingsplanen er etter Nistads mening et nyttig, tidsriktig og nødvendig bidrag i arbeidet med å forme en moderne familie- og likestillingspolitikk. Nistad la vekt på at den handlingsplanen tar vare på den nordiske livskvaliteten og blir en samlet plan for nordisk likestilling.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon ( Rek. nr. 14/1997)

Medlemsforslag om kvinneorganisasjonenes medvirkning i det nordiske likestillingssamarbeidet

Nordenutvalgets forslag om at Rådet ikke skulle foreta seg noe i anledning av medlemsforslaget ble vedtatt med akklamasjon

Utvalgsforslag om anerkjennelse av nye, respektive utradisjonelle utdannelser

Nordenutvalget ber Rådet anbefale Nordisk Ministerråd om å snarest mulig gjennomføre innsatser for å fremme anerkjennelse av utradisjonelle utdannelser, og å utrede mulighetene for å fremme gjensidig godkjennelse av nye utdannelser i Norden.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon ( Rek. nr. 15/1997)

Juridisk samarbeid

Ministerrådsforslag til handlingsplan for det nordiske lovgivningssamarbeidet på justissektoren 1998-1999.

Nordisk Råd anbefaler Nordisk Ministerråd å vedta handlingsplanen for lovgivningssamarbeid på justissektoren 1998-1999

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 16/1997)

Utvalgsforslag om nordisk lovgivningssamarbeid om genteknologi og kloning

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd å innlede et nordisk lovgivningssamarbeid om genteknologi og kloning med henblikk på å oppnå en ensartet lovgivning på området.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 17/1997)

Medlemsforslag om flyktningepolitikk

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å bidra til en mer human og helhetsorientert flyktningepolitikk i Norden og Europa. Og at Nordisk Ministerråd arbeider for å opprette en europeisk ordning basert på rimelig ansvarsfordeling mellom EØS-landene, for å beskytte de personer/grupper som er drevet på flukt på grunn av væpnet konflikt og krenkelser av menneskerettigheter, og som ikke omfattes av FNs flyktningekonvensjon. Ordningen bør også omfatte forebyggende innsatser samt prioritere hjelp i nærområdene.

Videre at Nordisk Ministerråd i internasjonale fora (EU, Europarådet og FN) er med på å skape enighet om når tilfeldige flyktninger kan anses å være permanente flyktninger, når det oppstår konflikter.

Likeledes at Nordisk Ministerråd arbeider aktivt for ytterligere samordninger av regelverk og asylpraksis, for å få en bedre ansvarsfordeling av flyktninger i Norden.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 18/1997)

Kultur og mediaspørsmålMedlemsforslag om Nordisk Råds musikkpris

Nordenutvalget foreslår at Nordisk Råd ikke foretar seg noe i anledning av medlemsforslaget. Medlemsforslaget anbefales sendt tilbake til Nordenutvalget for en ny behandling, hvor forslaget også sendes på høring til NOMUS.

Forslaget og innstilling ble sendt tilbake til Nordenutvalget for ny behandling.

Medlemsforslag om det finske språkets stilling i Sverige

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale Sveriges regjering å undertegne Europarådets konvensjon om regionale språk og minoritetsspråk, og garantere det finske språket en status som minoritetsspråk i hele landet.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 19/1997)

Medlemsforslag om økt TV-samarbeid i Norden

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale de nordiske regjeringer om å avsette midler for å forsterke et økt nordisk TV-samarbeid, med den hensikt å gjøre det mulig å se nabolands TV og at støtte til nordiske samproduksjoner økes kraftig.

Videre at regjeringene i Norden i sine kontakter med de nordiske public service selskapene og de nordiske distribusjons/TV-selskaper fremmer initiativ for å fremme felles nordiske, eller nasjonale, tekniske løsninger som er konkurransedyktige i hele Norden.

Nordenutvalget ber også Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å se til at ambisjonene i kulturministrenes uttalelser om public service den 13 juni 1997 etterfølges.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 20/1997)

Utvalgsforslag angående nordiske initiativ på multimediaområdet

Nordenutvalget foreslår at Nordisk Råd ber de nordiske lands regjeringer om i den pågående behandlingen av MEDIA III programmets utforming bidra til at programmet inkluderer de små lands og de små språks spesielle behov, og at MEDIA III programmet i større grad enn tidligere programmer, tar hensyn til barn og unges behov.

Videre at Nordisk Råd ber Ministerrådet undersøke forutsetningene for at Norden etablerer en støttefunksjon for multimediaproduksjon med utgangspunkt i/på det kulturelle planet. Støttefunksjonen bør ha mange fasetter, og kunne gi både råd og informasjon til en bred krets om både det nordiske og det internasjonale multimediaområdet.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon ( Rek. nr. 22/1997)

Utvalgsforslag angående kunstnerisk utforming på CD-ROM

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale de nordiske lands regjeringer om å møte den konkurranse som foregår på CD-ROM området ved å mobilisere en skapende initiativkraft, og konsentrere innsatsene til innholdskvalitet gjennom å øke støtten til kunstnerisk produksjon, samt å oppmuntre de unges kreativitet.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 24/1997)

Utvalgsforslag om CD-ROM Produksjon

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å

  • undersøke mulighetene for at de nordiske folkebibliotekene kan distribuere de nordiske CD-ROM produksjonene på samme vilkår som for bøker.

  • at de i samråd med undervisningssektoren undersøker mulighetene for utvikling av lek og spill i undervisningssammenheng, og at Nordisk Ministerråd fortsatt tar initiativ til CD-ROM produksjoner med nordisk innhold.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon (Rek. nr. 25/1997)

Utvalgsforslag angående økt nordisk profilering og opprettelse av et nordisk kulturnett på Internett.

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd, med utgangspunkt i det nasjonale elektroniske kulturnettet og deres erfaringer, undersøke muligheten for å bygge opp en nordisk kulturnettstruktur på Internett,

  • og om det i ministerrådets organisasjon finnes forutsetninger for å opprettholde en fungerende hjemmeside. Nordenutvalget ber Nordisk Råd gi Presidiet i oppgave å finne ut om det i Rådets organisasjon finnes forutsetninger for å opprettholde en fungerende hjemmeside.

Forslaget, samt forslag til intern beslutning, ble vedtatt med akklamasjon. (Rek. nr. 26/1997)

Medlemsforslag om artistisk og kulturell profilering på internett

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale de nordiske lands regjeringer om å bidra

med innsatser for økt artistisk og kulturelt tilbud, med den hensikt å øke de nordiske lands og den nordiske kulturens profilering på Internett.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon, ( Rek. nr. 27/1997)

Utvalgsforslag angående nye initiativ på filmområdet

Nordenutvalget foreslår for Nordisk Råd å anbefale de nordiske lands regjeringer om å ytterligere forsterke produksjonsstøtten til filmområdet i de nordiske land, med den hensikt å høyne kvaliteten og etterspørselen i programproduksjonen i nabolandene,

  • og i enda større grad enn hittil, satse på samproduksjon av nordisk film og nordisk TV-film.

  • og å bidra til ordninger som kan fremme den ikkekommersielle distribusjonen av nordisk film, med vekt på å forbedre forutsetninger for visning av nordisk film på de steder som ligger utenfor hovedstedene.

  • og i EU-sammenheng spesielt fremheve de nordiske lands særegenheter og skape forutsetninger som sikrer at europeiske tiltak også tar vare på de små lands og de små språkområdenes spesielle behov.

  • og sammen med TV- og filmbransjen undersøke mulighetene for å etablere en nordisk filmpris.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon. (Rek. nr. 28/1997)

Utvalgsforslag angående mobilitetsordning for lærere og elever ved de nordiske lands filminstitutter, samt nye initiativ for den nordiske filmen

Nordenutvalget ber Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å undersøke mulighetene for å etablere en nordisk mobilitetsordning for lærere og elever ved de nordiske filminstituttene, med den hensikt å utveksle erfaringer og kunnskap som finnes i landene og ved de nasjonale filminstituttene på filmområdet, og i arbeidet med de oppdrag på mediaområdet som ble besluttet av kulturministrene på møte den 13. juni 1997, spesielt se på tiltak som

  • sikrer de nordiske uavhengige produksjonsmiljøene på filmområdet, og stimulerer de kreative innsatsene for film,

  • fremmer kvalitetshøyning i nordiske film- og mediaproduksjoner,

  • bidrar til et kraftfullt samproduksjonsarbeid mellom de nordiske land for blant annet å skape bærekraftige nordiske vilkår for nordisk film- og mediaproduksjoner,

  • langsiktig arbeid for å oppnå målet om et filmmarked som er større enn hjemmemarkedet,

  • skaper en forankring i europeisk sammenheng for de nordiske lands særskilte utgangspunkter som små markeder, små nasjoner og små språkområder,

  • bidrar til løsninger av ømfintlige opphavsrettslige spørsmål på mediamarkedet, samt vedta tiltak for å minimere de opphavsrettslige spørsmål som skapes i den digitale medieutviklingen.

Forslaget ble vedtatt med akklamasjon. (Rek. nr. 29/1997)

7.4.4.4 Nærområdeutvalgets saker

Kimmo Sasi (nærområdeutvalgets talsmann) innledet en almen debatt på utvalgets saksområde ved å gjøre rede for arbeidet i året som var gått. Flere andre medlemmer og ministre tok ordet til almen debatt.

A 1164/nær Utvalgsforslag om miljøregnskaper for energi

Erik Dalheim (Nærområdeutvalgets talsmann) påpekte betydningen av forpliktende samarbeide på tvers av de nasjonale grenser i Norden for å nå de nødvendige mål for forbedring av miljøet. Han påpekte den store veksten i elektrisitetsforbruket, og de store miljøgevinster som kan oppnås ved å bruke forskjellige energibærere riktig. Et nordisk miljøregnskap for energi skal være et instrument for å oppnå miljøgevinster, ved å styre tiltak, og ikke noe hinder for et nordisk elmarked.

Chris Heister (Den konservative gruppens talsmann) advarte mot plantenking og detaljstyring, og mente at miljøtilpasning best kan gjennomføres gjennom langsiktig stabile forutsetninger for kraftbransjen. Hun påpekte at miljøstyrende skatter på elektrisitetsproduksjonen bør harmoniseres og at de bør tas ut i produksjonsleddet.

Jette Godtlieb (Den venstresosialistiske gruppens talsmann) påpekte at det er viktig å fjerne subsidiene på ikke vedvarende energikilder, og også at det er store forskjeller på energiforbruket pr innbygger i de nordiske land.

Svein Ludvigsen påpekte at gasskraftverk, til erstatning for kullkraftverk ville medføre miljøgevinst, innen et liberalisert kraftmarked.

Statsråd Marit Arnstad påpekte at et miljøregnskap kunne være et viktig virkemiddel for å oppnå et bedre samspill mellom forskjellige energibærere, og nevnte også Bergenserklæringen av 27 juni 1997 om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen.

Rådet bifalt utvalgets forslag til rekommandasjon (Rek. nr. 6/1997).

A 1163/nær om barns situasjon i Nordens nærområder

Margareta Israelsson (Nærområdeutvalgets talsmann) gjorde rede for arbeidet i arbeidsgruppen for barn i nærområdene, og rapporten fra dette arbeidet.

Mari Kiviniemi (Midtengruppens talsmann) sa at for å forbedre barns vilkår kreves en ansvarsfølelse blant politikerne i nærområdene, og at de nordiske frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Inger Koch (Den konservative gruppens talsmann) la vekt på behovet for å styrke familien, i landene der institusjoner tidligere var en altfor vanlig løsning.

Sonja Irene Sjøli påpekte at familiene, kvinnene og barna betalte den høyeste prisen for omveltningene i våre naboland. Hun mente også at en del av den økonomiske hjelpen til nærområdene burde øremerkes barn som lever under vanskelige forhold, og som har helseproblemer som følger av et dårlig miljø.

Gunnar Breimo viste til likestillingsperspektivet, og de positive ringvirkninger som følger av kvinners mulighet til å delta i politisk arbeid og i arbeidslivet.

Rådet bifalt utvalgets forslag og vedtok utvalgets forslag til rekommandasjon og intern beslutning ved akklamasjon (Rek. nr. 7/1997 og 8/1997)

A1152/nær om nordisk skogssertifisering

Jord- og skogbruksminister Hemilä påpekte at det nordiske skogbruket, slik forslagsstillerne fremholdt, var viktig i et internasjonalt perspektiv. Han uttalte videre at det fantes forskjeller i synet på hvordan slik sertifisering skulle gjennomføres. Ingen av landene hadde imidlertid funnet en ferdig løsning på spørsmålet, sa Hemilä, og la til at det fortsatt fantes rom for nordisk samarbeid på området.

Olof Erland påpekte det manglende nordiske samarbeidet på området, og mente ministerrådet burde øke sin aktivitet.

Rådet bifalt utvalgets forslag til beslutning, og vedtok utvalgets forslag til rekommandasjon ved akklamasjon (Rek. nr. 9/1997).

7.4.4.5 Kontrollkomiteen

Erik Dalheim var komiteens talsmann da plenarforsamlingen behandlet riksrevisjonens beretninger om Nordisk Ministerråds sekretariat, Nordisk Råds sekretariat og Nordisk kulturfonds revisjonsberetning. Han uttrykte forundring over at revisjonsmyndigheten så seg nødt til å måtte gjenta tidligere års kritikk noe som tydet på at noen ikke gjorde jobben sin slik de burde.

Kontrollarbeidet for 1997 var en undersøkelse av hvorledes Nordisk Råds rekommandasjoner til Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer var blitt fulgt opp. Komiteen hadde valgt å se på tre områder: Nordisk Nytte-utredningen, språksamarbeidet og barn- og ungdomsspørsmål. Kontrollkomiteen uttrykte bekymring for at det kan rettes kritikk mot ministerrådets innsats eller mangel på innsats for å tilgodese Nordisk Råds rekommandasjoner og andre ønsker om foranstaltninger.

Rådsforsamlingen vedtok Kontrollkomiteens forslag til rekommandasjon til ministerrådet om gjennomføringene av Rådets rekommandasjoner (Rek. nr. 5/1997).

Likeså godkjente Rådsforsamlingen revisjonsberetningene og vedtok å vedlegge dem protokollen, vedtok komiteens forslag til intern beslutning og to uttalelser til ministerrådet. (Intern beslutning nr 3, og uttalelse nr. 1 og 2)

7.4.5 Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne.

John Alvheim spurte den svenske samarbeidsminister om gjensidighet i forhold til trygderettigheter. Han mente Sverige bryter EØS-reglene når man stanser utbetalingen til en norsk statsborger som er langtidssykmeldt i Sverige, men som i sykeperioden bor i Norge. Den svenske samarbeidsministeren var enig om at det ikke burde være slik, og lovte å undersøke saken.

Anneliese Dørum spurte den danske samarbeidsminister angående trygghet for nordiske borgeres pensjonsrettigheter. Bakgrunnen var en norsk kvinne som hadde arbeidet mange år i Danmark til hun ble syk. Hun reiste hjem til Norge og ble uførepensjonert. De danske myndigheter godtar ikke det norske vedtaket som gjør denne personen uføretrygdet, og nekter å gi henne uførepensjon fra Danmark. Den danske samarbeidsminister uttalte at siden man har et felles arbeidsmarked i Norden vil det være en fordel med like vurderinger, slik at man slapp å komme i slike situasjoner som spørreren beskrev.

Harald Hove spurte om mulighetene for å styrke virksomheten til Ungdommens Nordiske Råd. Samarbeidsminister Ragnhild Queseth Haarstad sa at samarbeidsministrene vil prøve å følge opp spørsmålet enten med en direkte dialog med Ungdommens Nordiske Råd eller på en annen måte imøtekomme de behov de selv mener de har. Den norske samarbeidsministeren svarte også på spørsmål fra Mats Nyby, Finland, angående manglende nordisk koordinering i forbindelse med verdensutstillingen Expo 2000, fra Ole Stavad, Danmark, angående manglende kapasitet i utdanningen for helsepersonale i Norge, fra Elver Jonsson, Sverige og Svend Erik Hovman, Danmark, om integrering av flyktninger i Norden.

7.5 Nordisk Råds priser

I forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i 1997 ble Nordisk Råds mijløpris utdelt. Prisen gikk til Institutt for Produktutvikling fra Danmark for deres ledende rolle i utvikling av miljøvennlige industriprodukter.

Under Nordisk Råds temakonferanse om miljø i Gøteborg 26. februar 1998 ble Nordisk Råds litteratur- og musikkpris for 1998 utdelt. Musikkprisen gikk til komponisten Rolf Wallin fra Norge, for hans konsert for klarinett og orkester fra 1995/96. Litteraturprisen gikk til den finske forfatteren Tua Forström, for diktsamlingen «Efter att ha tillbringat en natt bland hästar».

7.6 Øvrig virksomhet 2. halvår 1997 - 1. halvår 1998

7.6.1 Nordisk Råds temakonferanser

Den sikkerhetspolitiske konferansen

Nordisk Råds konferanse om «Sikkerhet i Norden og Nordens nærområder» ble arrangert 25-26 august 1997 i Helsingfors. Dette var Rådets første sikkerhetspolitiske konferanse. Konferansen var et resultat av initiativ tatt av partigrupper i Nordisk Råd og deretter fremlagt som et presidieforslag i Rådet. Formålet med konferansen var å få en debatt om den nye sikkerhetspolitiske situasjon i regionen etter at NATO på sitt toppmøte i Madrid i prinsippet hadde akseptert tre nye medlemsland, samtidig som at flere andre land, deriblant de baltiske land, ønsker å bli medlemmer av NATO. Samtidig ønsket Rådet å fokusere på de aktiviteter det nordiske samarbeidet har i forhold til nærområdene i form av samarbeid om miljøspørsmål, om sosiale prosjekt og om demokratibygging, dvs. styrking av den «myke» sikkerhet.

Konferansen samlet i alt ca. 400 deltakere fra parlament i de nordiske land, baltiske land, Polen, Tyskland og Russland, regjeringer, forskningsinstitusjoner, organisasjoner og embetsverk.

Finlands statsminister Paavo Lipponen fremholdt i sitt innledningsinnlegg at landene omkring Østersjøen må ha et omfattende og fordomsfritt samarbeid for å kunne tilpasse seg til utvidelsen av NATO og konsekvensene av den. De nordiske land må ta initiativ til å styrke tilliten og stabiliteten i regionen samt skape gode forbindelser i regionen og med omverdenen. Vedrørende problemene mellom de baltiske land og Russland anså Lipponen at disse måtte løses innen rammen for OSSE og Europarådet.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal anså at samarbeidet i Barentsregionen kunne være et godt mønster for samarbeidet i Østersjøområdet. Han la også stor vekt på det etablerte NATO-Russland rådet. Imidlertid konkluderte han med at økonomisk fremgang og sosial stabilitet er en forutsetning for varig sikkerhet i nærområdene.

Latvias utenriksminister Valdis Birkavs poengterte at medlemskap i NATO er målet for alle de baltiske land, men i mellomtiden må landene søke å finne sin plass i sonen av Euro-atlantisk stabilitet.

Sveriges forsvarsminister Bjørn von Sydow la vekt på at selv om man ser på økt regionalt samarbeid som en forutsetning for sikkerheten i Østersjøregionen, er den militære sikkerhet avhengig av en bredere vesteuropeisk og amerikansk deltakelse.

Russlands viseutenriksminister Alexander Avdejev advarte mot å la NATO dominere samarbeidet omkring Østersjøen. Han la vekt på å få etablert et europeisk sikkerhetssystem innen OSSE.

NATOs assisterende generalsekretær Norman Ray sa at utvidelsen av NATO bare har begynt og understreket at NATO nå er noe helt annet enn hva den var tidligere. Han hadde store forhåpninger til det felles råd som NATO og Russland har etablert. Islands utenriksminister Halldór Ásgrímsson berørte spørsmålet om menneskelige rettigheter. Danmarks forsvarsminister Hans Hækkerup tok opp det fredsbevarende samarbeid mellom landene i regionen i NATO og i FN. Det ble også holdt forberedte innlegg fra de fire partigrupper i Nordisk Råd.

Miljøkonferansen

Nordisk Råd arrangerte 26-27 februar 1998 en temakonferanse om miljø, med tittelen: «Norden - bærekraftig region innen 2000-tallet: Vi kan - vil vi?", i Svenska Mässan, Gøteborg. I tillegg til rådets medlemmer deltok flere ministre, representanter fra Baltisk Forsamling, de nordiske parlamentene, Europaparlamentet og Østersjøstatenes parlamenter, flere regionale organisasjoner, nordiske finansinstitusjoner, Helsingforskommisjonen og miljøorganisasjoner.

Konferansen ble innledet av «Liv och fred", en musikal om miljøspørsmål, fremført av barn fra Gøteborg. I sin åpningstale la Nordisk Råds president Berit Brørby Larsen vekt på Nordens og de nordiske landenes doble ansvar for å følge opp Kyoto-avtalen. Landene kan ikke kreve av andre noe de ikke gjør selv. Det finnes også en historisk samarbeidstradisjon og en tro på felles løsninger, fremholdt Berit Brørby Larsen. Hun mente at Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd tilbyr det nødvendige apparat for samordning av nordiske miljømålsetninger, og etterlyste et miljøregnskap når det gjelder utslipp og miljøavgifter.

Latvias miljøminister Indulis Emsis påpekte i sin oversikt over positive og negative trender i Østersjøområdet at folkene i den baltiske regionen lever i en dynamisk tid der drømmer er blitt virkelighet. Han så betydningsfulle resultater innen rammen av Helcom-konvensjonen og Østersjøkonferansenes aksjonsprogram. Han påpekte videre at den nye industrien som i rask takt overtar i de tidligere østblokklandene tar hensyn til miljøet. Han sa at store utfordringer i de baltiske land knytter seg til energi- og transportsektoren. Omstillingen til markedsøkonomi møtes av store vanskeligheter knyttet til sosial spenning og en nostalgisk innstilling. Det er behov for store ressurser og Emsis mente de nye finansieringsformene i NIB og NEFCO var gode.

Domingo Jiménez-Beltrán, Exec. Director, Det europeiske miljøagenturet, ga en analyse av hvordan miljøtiltak gis gjennomslagskraft gjennom samordning og integrering med den økonomiske politikken og andre tiltak på europeisk plan. De beste resultatene for miljøet vil ikke nås gjennom miljøpolitikk, men gjennom økonomisk politikk. Jiménez-Beltrán mente EU kunne brukes til å bygge en økologisk union, og han hevdet at når det gjelder miljø fungerte alle land i EU langt bedre enn de ville fungert uten. Han påpekte likevel at det hittil hadde vært vanskelig å gjøre tilstrekkelig innen EU.

Elisabeth Dowdeswell, tidl Exec. Director, UNEP påpekte at menneskeheten i dag forbruker og ødelegger vitale ressurser raskere enn de kan regenereres. Hun hevdet videre at den økte frihandelen i verden minsket mulighetene til å endre denne trenden. Hun uttrykte håp om at de nordiske regjeringene og borgerne skulle følge sin tradisjon og gå i spissen for en human utvikling for det beste innen globalisering.

Statsminister Göran Persson påpekte at de nordiske land hadde gode forutsetninger for å spille en ledende rolle når det gjelder å styre samfunnene i økologisk retning. Han mente at det viktige var en bevisst befolkning, avansert industriteknikk og demokratisk tradisjon med folkelig deltagelse. Han påpekte videre at kjernekraft ikke er fremtidsrettet og at den må avvikles over tid. Han etterlyste bred satsing på bærekraftige energikilder, energiøkonomisering og intelligente løsninger.

Amory B. Lovins, visepresident for Rocky Mountain Institute foredrog over faktor fire og faktor ti, og påpekte hvordan energiøkonomisering er lønnsomt. En radikalt forbedret ressurseffektivitet vil minske tre former for sløsing, nemlig med ressurser, penger og mennesker. Slik vil vi kunne kvitte oss med uproduktive tonn, liter og kilowattimer, og fortsatt beholde de ansatte.

Miljøkonferansen inneholdt fire parallelle delkonferanser:

  1. Europa og det globale nivået

  2. Østersjøregionen

  3. På nordisk nivå

  4. En bærekraftig livsstil, forbrukeren som utviklingskraft

I delkonferansen «Europa og det globale nivået» ble det påpekt at resultatene fra Kyoto var bra, men ikke tilstrekkelige. Det er også viktig å begrense handelen med utslippskvoter for å unngå at det blir et smutthull for rike land. Islands utenriksminister Halldór Ásgrímssons krav på særbehandling av små økonomier, var omstridt. Han påpekte mangelen på kunnskap om utslipp i nordlige områder, og mente også at man burde se på mengden utslipp, i tillegg til utslippskildene. Miljøvernminister Guro Fjellanger fastslo at avtalen er unik, og langt bedre enn ventet, og et godt utgangspunkt for strengere bestemmelser. Planleggingssjef Hans Carl Nilsen fra det danske trafikkministeriet påpekte behovet for konsekvensutredninger før investeringsbeslutninger fattes. Forbrukerne velger rasjonelt, så man må påvirke premissene.

Lovgivning og offentlige innkjøp ble anført som sentrale miljøpolitiske elementer under delkonferansen om Østersjøregionen. Miljøminister Anna Lindh sa at Agenda 21-arbeidet lokalt fungerer godt, og arbeidet i Østersjøregionen kan stå internasjonalt som et forbilde. Miljøtiltak, økonomisk utvikling og velferd må sees helhetlig, og hver sektor, og alle ministre må kjenne ansvar for miljøet. Tapani Kohonen viste til behovet for tiltak på høyt politisk nivå, og minnet om at Østersjøens tilrenningsområde når til Tsjekkia, Slovakia og Ukraina. Også naturlige årsaker har medvirket til miljøproblemene i Østersjøen, så tiltak er enn mer påtrengende. Likevel er det positiv utvikling, blant annet hos flere av de 132 «hot spots».

Under delkonferansen om nordisk energisamarbeid kom store vanskeligheter til syne, i klare motsetninger om elektrisitetsforbruk, kjernekraft og et eventuelt gassnettverk. Erik Dalheim sa at det er en sterk økning i elektrisitetsforbruket, og påpekte behov for energiøkonomisering. Det ble noe debatt rundt den reelle utviklingen, og det ble også hevdet at markedet kunne regulere forbruket gjennom prisen. Mot dette ble det hevdet at markedet ikke tok hensyn til miljøbelastningen. Ingen stilte spørsmålstegn ved behovet for avgiftsharmonisering, men det kom heller ikke konkrete forslag til hvordan dette kunne gjøres. Finlands handels- og industriminister Antti Kalliomäki påpekte behovet for samarbeid både blant forskere som blant beslutningstagere. Erik Dalheim og andre hevdet at det burde være mulig å ha en nordisk CO2-boble, ved siden av EUs.

Forbrukeren som utviklingskraft var tema for delkonferansen som bygget opp bak Sveriges statsminister Göran Perssons prosjekt, «ett grönt folkhem". Sveriges forbrukerminister Leif Blomberg lovet en handlingsplan om bærekraftig forbrukerpolitikk, men påpekte at temaet berøres av flere departementer. Forbrukernes handlemønster styres av den informasjonen vi får, og miljøaspektet må i større grad inn i markedsføringen. Mye av forbrukerpolitikken i de nordiske land handler om små endringer i forhold til de store utfordringene. Alan Thein Durning, Exec. Director, Northwest Environment Watch pekte på problemstillingen om vi kan løse utfordringen knyttet til arbeidsløsheten og samtidig redusere forbruket, og mente at vridningen fra ren produksjon til service kunne være i løsningen.

I sin oppsummering av konferansen pekte Olof Johanson, leder i arbeidsgruppen for miljøkonferansen, på Agenda 21-arbeide på alle nivåer og utvidelse av det nordiske elektrisitetsmarkedet til et fungerende samarbeide som sentrale områder. Han påpekte at våre land må prioritere det nordiske og stå sammen for å bli en faktor som blir regnet med. Politikerne trenger hjelp av borgerne, og forbrukerne må gis informasjon for å kunne handle miljøvennlig. Johanson påpekte markedets effektivitet og de muligheter dette gir, men påpekte også at styring kan skje med det gode, men at det også av og til trengs trusler. Olof Johanson avsluttet miljøkonferansen med å hevde at parlamentarikere ofte ønsker å sette press på regjeringene, men dette kan av ministre oppfattes som trusler.

7.6.2 Presidiet og utvalgene

7.6.2.1 Presidiet

Presidiet har ansvaret for behandlingen av Nordisk Ministerråds budsjettforslag og for behandlingen av generelle utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. Presidiet har også ansvaret for koordineringen av arbeidet mellom utvalgene. Presidiet behandler også administrative saker samt opprettholder kontakten med internasjonale organisasjoner.

Presidiet har siden 1. januar 1996 bestått av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. I 1997 frem til 1. oktober har Norge vært representert ved Berit Brørby Larsen, Kjellbjørg Lunde og Jan P. Syse. For perioden 1. oktober og ut året, var Norge representert ved Berit Brørby Larsen. Ved Rådets sesjon i København, november 1996, ble Olof Salmén, Åland og Finland valgt til president for 1997.

I andre halvår 1997 har presidiet holdt fem møter. I tilknytning til sesjonen i Helsingfors hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre. Hovedsakene ved møtet var nærområdesamarbeidet, det nordiske samarbeid i EU og det svenske formannskapsprogrammet for 1998. Presidiet hadde i desember et møte med samarbeidsministrene hvor bl.a. ble drøftet den nordiske budsjettprosedyren og oppfølgingen av resultatene fra Rådets sesjon i november. Etter anmodning fra presidiet, redegjorde Ministerrådet på sesjonen for situasjonen i Kaliningrad.

Presidiets informasjonsgruppe som ble nedsatt i mars 1996, fortsatte sin virksomhet. Gruppen har 5 medlemmer. Fra norsk side deltar Anneliese Dørum.

Budsjettet for Rådets presidium i 1998 er på ca. 31 mill DKK. Rådets felles sekretariat er i København og har for tiden nitten ansatte. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekt. Ifølge fordelingsnøkkelen for 1998 er Norges andel 21.7%.

I første halvår 1998 har presidiet holdt fem møter. På sesjonen i Helsingfors november 1997, ble Berit Brørby Larsen valgt som president for Nordisk Råd i 1998. Likeledes ble fra Norge Johan J. Jakobsen innvalgt i presidiet. I januar hadde presidiet møte med Europarådets presidium i Strasbourg. På møtet ble bl.a. drøftet utvidelsen av EU, barns situasjon i nærområdene, tiltak mot rasisme og miljøspørsmål. Presidiet var ansvarlig for Rådets miljøkonferanse som ble holdt i Göteborg i februar. I sitt møte hadde presidiet en sikkerhetspolitisk diskusjon med innledninger av professor Rutger Lindahl og Haakon Blankenborg, leder for Utenrikskomiteen. I tilknytning til konferansen hadde presidiet møte med Baltisk Forsamlings presidium. Presidiet hadde dessuten et møte med presidiet i Foreningene Nordens Forbund. På dette møtet ble det bl.a. diskutert hvorledes Nordplus-mini kan gjennomføres, de frivillige organisasjonene og det nordiske samarbeidet, Nordens folkelige forsamling som skal holdes i Kristiansand 1998 samt det nordiske biblioteksprosjekt.

Presidiet holdt også et møte med Ministerrådets formann hvor opplegget for Ministerrådets budsjett for 1999 ble diskutert samtidig som også Rådets anbefalinger hva gjelder budsjettet for 1998 ble gjennomgått. I april hadde presidiet møte med lederen for den Nordiske samarbeidskomiteen for ytterligere diskusjoner om budsjettopplegget for 1999. Presidiet nedsatte en særskilt arbeidsgruppe med representanter fra de fire nordiske partigrupper som for Rådets del skal forberede budsjettarbeidet. I denne gruppen inngår Johan J. Jakobsen for Midtengruppen. Det var i juni kontakt mellom gruppen og samarbeidsministrenes formann.

På presidiets møte i Helsingfors i mars ble det fra det finske utenriksdepartement gitt en presentasjon av det finske initiativet om den nordlige dimensjon i EU. Ved samme anledning hadde presidiet et internt seminar om status av reformarbeidet vedrørende Nordisk Råd.

Presidiet arrangerte i juni i Stortinget et seminar om «Den økonomiske og monetære unions betydning for Norden». Om lag 80 personer deltok. Temaer som ble belyst var gjennomføring av ØMU, små åpne økonomier overfor et stort felles økonomisk område og de pengepolitiske konsekvenser for de nordiske land, handelsmessige konsekvenser for det nordiske næringsliv som har aktiviteter i Norden, EU og internasjonalt, samt de sysselsettingsmessige konsekvenser for de nordiske land ved gjennomføringen av ØMU.

Presidiet og Rådets utvalg hadde i juni et møte med EU-kommissær Anita Gradin. Temaene som ble drøftet var Schengen og den nordiske passfrihet, EUs utvidelse østover, den nordlige dimensjon i EU og kriminalitetsbekjempelsen i det nye Europa. Presidiet hadde dessuten et møte med presidiet for Vestnordisk Råd. Dette møte var en oppfølging av et tilsvarende møte ved sesjonen i Helsingfors 1997. Presidiet stilte seg positivt til Stortingets invitasjon om i fellesskap å arrangere et parlamentarikermøte for Barentsregionen i Nord-Norge i 1999.

Presidiet har nedsatt en konsultasjonsgruppe bestående av presidenten og en representant fra hver av partigruppene. Gruppen skal søke å forberede vanskelige politiske saker før disse kommer til behandling i presidiet.

Presidiet har i løpet av første halvår 1998 avgitt uttalelser om barnas situasjon i Nordens nærområder, om Sellafield saken, om den nordlige dimensjon i EU og om Schengen samarbeidet og den nordiske passfrihet.

Nærområdene

Presidiet har videreført det parlamentariske stipendprogram, opprettet i 1992, med Baltikum og Russland. Formålet er utvikling av det parlamentariske samarbeid i regionen samt opplæring i demokratiske prosesser. Ministerrådet har bevilget for henholdsvis 1997 og 1998 DKK 500 000 til tiltaket.

Presidiet var representert ved Baltisk Forsamlings 11. sesjon i Vilnius 7-8 november 1997. På møtet deltok bl.a. Erik Dalheim.

På Baltisk Forsamlings 12. sesjon i Ventspils, Latvia 8-9 mai 1998 var presidiet representert ved Rådets president, Berit Brørby Larsen.

På Rådets sesjon og konferanser deltok representanter fra Baltisk Forsamling. Dessuten har det vært flere kontakter mellom Rådets utvalg og Baltisk Forsamling. Nordisk Råds presidium hadde møte med Baltisk Forsamlings presidium i februar 1998 i Göteborg. På møtet ble det bl.a. drøftet samarbeid vedrørende demokratisering, bekjempelse av kriminalitet, energi- og miljøspørsmål og om utvidelsen av EU. Det ble for øvrig besluttet at det neste fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk Forsamling skal finne sted i Helsingfors 8-9 februar 1999.

I september 1998 ble det i Kalmar undertegnet en rammeavtale for samarbeidet mellom Baltisk Forsamling og Nordisk Råd. Avtalen er vedlagt. Den første avtalen ble undertegnet allerede i 1992.

Presidiet var representert på «Barents parlamentarikerforum» i Kirkenes 24-25 november 1997 ved bl.a. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Rådets president hadde den 14. mai 1998 i Oslo et møte med presidenten for Russlands Føderasjonsråd, J. Strojev.

Rådet var representert på den 6. parlamentariske Østersjøkonferanse som fant sted i Gdansk 15-16 september 1997. Fra norsk side deltok Peter Angelsen, Lisbeth Holand, Tore Liltved og Solveig Sollie. Konferansen omhandlet tre tema: Samarbeid i Østersjøregionen, Sikkerhet og tillitsskapende tiltak i Østersjøregionen og Samarbeid om å bekjempe organisert kriminalitet i Østersjøregionen. På konferansen var det bl.a. en redegjørelse fra utenriksminister Niels Helveg Petersen i egenskap av leder for regjeringenes Østersjøråd. Den parlamentariske referansegruppe som ble opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Rådet og de nordiske lands parlament er representert i gruppen ved folketingsmedlem Dorte Bennedsen. Konferansens sluttdokument er vedlagt.

Arktisk samarbeid

Den parlamentariske arktiske samarbeidskomiteen har fortsatt sitt arbeid i 1997 og i 1998. Komiteen har bestått av representanter for Nordisk Råd samt fra parlamentene i Canada, Russland, USA og Europaparlamentet. Urbefolkningen er også representert i komiteen.

Etter konferansen i Salekhard, Sibir i april 1998, består komiteen av representanter fra de deltakende lands parlament, og urbefolkningen er blitt sterkere representert. I størst mulig grad vil representasjonen i komiteen reflektere sammensetningen av regjeringenes Arktisk Råd som ble opprettet i september 1996. Fra norsk side deltar Erik Dalheim i komiteen.

Komiteen har i andre halvår 1997 holdt ett møte, mens det i første halvår 1998 har vært holdt to møter.

Den 22-24 april 1998 arrangerte komiteen i samarbeid med Føderasjonsrådet i Russland og administrasjonen i Yamal-Nenets den 3. konferanse for parlamentarikere fra den arktiske region i Salekhard, Sibir. Hovedtemaene for konferansen var internasjonalt samarbeid i den arktiske region, økonomisk samarbeid og bærekraftig utvikling i den arktiske regionen samt sosiale og kulturelle spørsmål. I konferansen deltok ca. 130 personer. Fra norsk side deltok Erik Dalheim, Bent Hegna, Gunnar Halvorsen, Øyvind Korsberg, Ingebrigt S. Sørfonn, Svein Ludvigsen og John Dale. Sametinget var representert ved sin president Sven-Roald Nystø.

I sluttdokumentet fra konferansen anbefales en aktiv tilrettelegging for dialog og samarbeid mellom en rekke internasjonale organisasjoner, deriblant Nordisk Råd og Barentsrådet for å nå målene for det arktiske samarbeid. Konferansen konkretiserte sine anbefalinger i fire punkter rettet til Arktisk Råd og fire punkter rettet til regjeringene. Sluttdokumentet er vedlagt. Den neste konferanse finner sted i Finland i år 2000.

7.6.2.2 Europautvalget

I løpet av 2. halvår 1997 og 1. halvår 1998 har Europautvalget hatt 5 møter.

Et omfattende program lå til grunn for utvalgets tur til Grønland 15.- 22. august 1997. Tidligere generalsekretær for EUs ministerråd og dansk sjefsforhandler under EUs regjeringskonferanse Niels Ersbøll holdt en rekke foredrag og innledet til diskusjoner om bl.a. konsekvenser av regjeringskonferansen og mulige avledede effekter for det nordiske samarbeidet, Schengen-samarbeidet og Grønland og EU. Norden og ØMU var et annet tema, der representanter fra partene i arbeidslivet innledet og der utvalgsmedlemmene redegjorde for de enkelte lands holdninger til ØMU. Anders Talleraas holdt et innlegg om Norge og ØMU. EUs utvidelse mot øst var det tredje tema og en forsker fra Dansk utenrikspolitisk institutt redegjorde for søkerlandenes situasjon og forberedelser, EUs forberedelser og antydet en mulig nordisk strategi i utvidelsesprosessen. I tillegg var det selvsagt møter med Grønlands hjemmestyre og Landstinget, der fokus var lagt på næringsliv og utviklingsmuligheter, hjemmestyreordningen og Landstingets nye rolle.

Under nordisk Råds sesjon i Helsingfors 10.-13. november 1997 hadde utvalget møte med formann for OSSE, den danske utenriksminister Niels Helveg Pedersen og med rekke viktige nordiske institusjoner som er plassert i Helsingfors: Nordisk Investeringsbank, Nordisk Utviklingsfond, Nordisk Prosjekteksportfond og Nordisk Miljøfinansieringsselskap. Utvalget besluttet også å nedsette en arbeidsgruppe med deltakere fra hver partigruppe som skulle se nærmere på virksomheten til Nordisk Industrifond, for å gi et bedre grunnlag for neste års budsjettdiskusjon. Den konservative partigruppens representant er Svein Ludvigsen.

Ved møtet i Gøteborg 25. februar 1998 møtte utvalget de nordiske arbeidsministrene der ministerrådets sysselsettingsredegjørelse var tema. Bakgrunnen for møtet var Europautvalgets kritikk av redegjørelsen på 49. sesjon og ministrenes tilsagn om en dialog for å bedre redegjørelsen til 50. sesjon.

Den 16. april arrangerte Europautvalget en konferanse med tittel «Konsekvenser av EUs utvidelse for de nordiske land». Første del av konferansen omhandlet søkerlandenes forventninger til EU-medlemskap, der innlederne bl.a. var Polens europaminister Ryzard Czarnecki og utenriksminister Valdis Birkavs fra Latvia. Det ble særlig lagt vekt på landenes europaavtale med EU, den aktuelle situasjon, perspektiver på oppfyllelsen av Agenda 2000 kravene og forventede konsekvenser av et medlemskap. Andre del av konferansen omhandlet EUs tilpasning til utvidelse og konsekvenser av utvidelse for de nordiske land. Det ble holdt innlegg av kommissær Erkki Liikanen om EUs tilpasninger til utvidelsen, bl. a. om institusjonene, struktur- og regionalstøtteordningene og landbrukspolitikken. Statssekretær Harriet Berg redegjorde for mulige konsekvenser for de nordiske EØS-landene, mens Finlands europaminister og nordisk samarbeidsminister Olle Norrback tok for seg konsekvensene for de nordiske EU-landene av utvidelse og innholdet i begrepet «den nordlige dimensjon».

Når det gjelder Europautvalgets og Presidiets konferanse om Den økonomiske og monetære union og de nordiske land, som fant sted 2. juni 1998 i Oslo, vises til omtalen under avsnittet om Presidiets virksomhet.

På Europautvalgets dagsorden på møte på Færøyene 25.- 27. juni stod til behandling bl.a. 5 medlemsforslag og ministerrådets budsjettforslag for 1999. Det var dessuten lagt opp til et fellesmøte for alle rådsmedlemmene med kommissær Anita Gradin, som har ansvar for bl. a. rettslige og indre anliggender i EU. Dessuten fikk utvalget en orientering om Færøyenes hjemmestyreordning og forbindelsene til EU og om bæredyktig utnyttelse av havressursene og EUs fiskeripolitikk. Til slutt hadde Europautvalget en temadiskusjon om skatte- og momsharmonisering og det indre marked etter en innledning fra en representant fra skattedepartementet i Sverige.

7.6.2.3 Nordenutvalget

I andre halvår 1997 hadde Nordenutvalget i alt fire møter, herunder sommermøte i Trondheim. Nordenutvalgets arbeidsgruppe for Film og Media, hvor Anneliese Dørum deltok, avsluttet sitt arbeide i forkant av sesjonen i Helsingfors i november. Arbeidet resulterte i en rekke utvalgsforslag som ble fremmet under sesjonen.

I første halvår 1998 har Nordenutvalget hatt fire møter. I forbindelse med utvalgsmøtet i Oslo i januar, besøkte medlemmene tre nordiske institusjoner ; NIKK - Nordisk institusjon for Kvinne- og kjønnsforskning, Nordisk Institutt for Sjørett ved Universitetet i Oslo, samt NorFa. Under utvalgsmøtet i Stockholm i april, deltok Astrid Marie Nistad i et TV- opptak hvor temaet var Nordisk Kultur. Programmet ble sendt i Svensk TV samme måned.

Svein Ludvigsen ble under sommermøtet på Færøyene valgt til nestleder i Nordenutvalgets formannskap.

7.6.2.4 Nærområdeutvalget

I arbeidsprogrammet for 1997 ble det lagt vekt på samarbeidet med Baltikum og de arktiske områdene, og spesielt på betydningen av å øke kontaktene med Nordvest Russland. I tråd med dette la utvalget sin sommerreise i august 1997 til Murmansk-området, der utvalget blant annet besøkte industribedrifter, miljøinstitusjoner og sosiale institusjoner foruten å ha møter med lokale politikere. Inkludert dette møtet hadde utvalget tre møter i løpet av annet halvår 1997 og to møter i løpet av første halvår 1998. I forbindelse med at utvalget har møtt noe sjeldnere enn tidligere har utvalgets formannskap i løpet av første halvår 1998 hatt tre møter i forbindelse med andre arrangementer i Nordisk Råd, og et telefonmøte.

Til sesjonen i Helsingfors 1997 presenterte utvalget resultatet av to arbeidsgruppers arbeide, nemlig en rapport om barnas levevilkår i Nordens nærområder, og en rapport om nordiske miljøregnskaper på energiområdet. Arbeidet i disse arbeidsgruppene er senere videreført av rapportører. Margareta Israelsson (s) har fulgt opp rapporten om barns levevilkår, og Erik Dalheim (A) har fulgt opp arbeidet om miljøregnskaper. På utvalgets møte i forbindelse med sesjonen i Helsingfors ble det også vedtatt å opprette en arbeidsgruppe om kriminalitet i Nordens nærområder. Arbeidsgruppen fikk ingen norske medlemmer, men Randi Karlstrøm (KrF) ble utpekt til varamedlem i arbeidsgruppen, og Gunnar Halvorsen (A) møtte ved et av arbeidsgruppens møter. Hannes Manninen (Cent) ble utpekt til rapportør med ansvar for å følge opp og konkretisere utvalgets arbeide i forhold til Murmansk-regionen. Arbeidsgruppen om kriminalitet presenterte sin rapport ved utvalgets møter på Færøyene i juni 1998.

Utvalget har videre deltatt ved flere seminarer og konferanser i regi av Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Erik Dalheim deltok som viseformann i utvalget ved Europautvalgets utvidelsesseminar i København i april 1998, og Presidiets ØMU-seminar i Oslo juni 1998.

Nærområdeutvalget har videre vært representert ved Baltisk forsamlings sesjoner, i Vilnius høsten 1997 av Erik Dalheim, som viseformann i utvalget. Utvalget har videre vært representert ved flere seminarer og konferanser i nærområdene.

7.6.2.5 Kontrollkomiteen

Komiteen har i perioden 1. juli 1997 - 30. juni 1998 avholdt 7 møter. Sentrale punkter på dagsordenen for komiteens møter har vært kontrollarbeidet for 1997 - om hvorledes ministerrådet har oppfylt sine forpliktelser vedrørende enkelte av Rådets prioriterte områder - og revisjonsberetningene for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd.

Kontrolloppgaven for 1998 er Nordisk Ministerråds tiltak for koordinering av de nordiske lands bistand til landene i Nordens nærområder.

Kontrollkomiteens utøvelse av den parlamentariske kontrollen av ministerrådets virksomhet innbefatter bl.a. granskning av nordiske institusjoner. I samsvar med dette besøkte komiteen Nordens Hus på Færøyene og sekretariatet for Nordatlantisk samarbeid i forbindelse med sitt møte i august 1997. Den 21. januar 1998 hadde komiteen møte med medlemmer av styret og revisorer i Nordisk kulturfond. Komiteen fikk en grundig gjennomgang av de tiltak som Kulturfondet hadde igangsatt for å få en avslutning av de mange uoppgjorte sakene, som følge av at bevilgede midler ikke var brukt i henhold til søknad eller retningslinjer fra Fondet.

Den 18. mai 1998 møtte komiteen de nordiske riksrevisjonenes arbeidsgruppe for nytt revisjonsreglement for samnordiske institusjoner. Arbeidsgruppen presenterte kort sin rapport, men presiserte at den ennå ikke var godkjent av de nordiske riksrevisorene. Det var forutsatt i rapporten at forslaget til nytt revisjonsreglement skal forelegges for Rådet ved sesjonen i november 1998, noe Kontrollkomiteens medlemmer sa seg fornøyd med.

7.7 Nordiske saker i stortinget

7.7.1 Debatt om St. meld. nr. 30 (1996-97) Nordisk samarbeid

Den 6. november 1997 diskuterte Stortinget innstillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst. S. nr. 15 (1997-98), jf. St. meld. nr. 30 (1996-97). Saksordfører var Johan J. Jakobsen.

Under debatten ble det bl.a. gitt sterk støtte til arbeidet med å styrke den frivillige sektor som en ressurs i det nordiske samarbeidet, og det ble forventet at det varslede ministerrådsforslag om et nærmere samarbeid mellom de frivillige organisasjonene og Nordisk Ministerråd snart blir lagt fram for Rådet.

I tilknytning til samarbeidet mot nærområdene ble begrepet «myk sikkerhet» nevnt. At det tradisjonelle sikkerhetsbegrepet utvides til også å omfatte miljø, konfliktforebygging, likhet, demokratisering og menneskerettigheter ble hilst velkommen. Det ble hevdet at det var på disse områder at Nordisk Råd kunne gjøre den sterkeste innsatsen.

Overenskomsten om adgang til høyere utdanning i Norden som nylig hadde trådt i kraft ville stimulere til en enda videre og forhåpentligvis gjensidig utveksling av studenter ble det sagt. Overenskomsten fikk som følge at mange nordmenn søkte seg til helsefaglige studieretninger i Danmark, og det ble gitt uttrykk for forståelse for at adgangen fra dansk side måtte begrenses.

7.7.2 Spørsmål

Spørsmål fra Kristin Halvorsen til statsministeren om den danske statsministers beskrivelse av norsk europapolitikk. (4. november 1997)

Spørsmål fra Kristin Halvorsen til miljøvernministeren om en felles nordisk henvendelse til den britiske regjeringen med sikte på å få stoppet de radioaktive utslippene fra Sellafield. (14. januar 1998)

Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til finansministeren om tollregler (bilavgifter) for svenske ukependlere som arbeider i Norge. (28. januar 1998)

Spørsmål fra Bendiks Arnesen til sosialministeren om opptjente trygderettigheter i Sverige som stanses ved flytting til Norge.(11. februar 1998)

Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til finansministeren om innføring av veibruksavgift i Sverige og norsk lastebilnærings konkurranseevne. (11. mars 1998)

Spørsmål fra Bjørn Hernæs til finansministeren om utviklingen i grensehandelen mellom Norge og Sverige og avgiftspolitikken. (22. april 1998)

Spørsmål fra Inge Myrvoll til statsministeren om Statskrafts virksomhet som medeier i Sydkraft og spørsmålet om nedbygging av kjernekraften i Sverige. (20. mai 1998)

Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til finansministeren om tollfri innførsel av bil fra Sverige. (3. juni 1998)

7.7.3 Redegjørelse om nærområdepolitikken

Utenriksminister Knut Vollebæk holdt 15. mai 1998 en redegjørelse om nærområdepolitikken. Han påpekte at det nordiske samarbeidet var en av bunnplankene i Norges nærområdepolitikk. Det faktum at tre nordiske land nå er EU-medlemmer åpner for en ny generasjon nordisk samarbeid. Vi må utnytte potensialet som ligger i at tradisjonelle nordiske verdier kan fremmes direkte inn i EU-systemet, uttalte utenriksministeren.

Stortinget debatterte redegjørelsen den 5. juni og fra delegasjonen deltok følgende i debatten:

Einar Steensnæs, Johan J. Jakobsen, Harald Hove, Marit Nybakk, Berit Brørby Larsen, Erik Dalheim, Randi Karlstrøm og Svein Ludvigsen.

7.8 Delegasjonens arbeid for øvrig

7.8.1 Møter i delegasjonen

I 2. halvår 1997 - 1. halvår 1998 har delegasjonen holdt 3 møter. På delegasjonens møte forut for Nordisk Råds sesjon i 1997 redegjorde den norske samarbeidsministeren for noen av de viktigste sakene som ble framlagt fra ministerrådets side.

Delegasjonen arrangerte i november et seminar om det nordiske samarbeidet og arbeidsmåten i Nordisk Råd for de nyvalgte medlemmer i delegasjonen.

Den 6.desember 1998 holdt Johan J. Jakobsen innledning på Foreningen Nordens representantskapsmøte om resultatene fra den 49.sesjon og den aktuelle situasjonen i Nordisk Råd.

Delegasjonen rettet den 12. desember 1997 en henvendelse til den norske samarbeidsministeren og ba om at det forut for Nordisk Råds miljøkonferanse i Gøteborg 26.-27. februar ble gitt en orientering om hvordan regjeringen har fulgt opp erklæringen fra den 2. parlamentarikerkonferansen om Arktis.

Den 3. april 1998 anmodet delegasjonen utenriksministeren om at han i den varslede redegjørelse for Stortinget om nærområdepolitikken inkluderte en omtale av det arktiske samarbeidet.

Etter en invitasjon fra delegasjonen deltok vinneren av Nordisk råds musikkpris, Rolf Wallin, i en lunch i Stortinget den 19 februar, sammen med Berit Brørby Larsen og Einar Steensnæs..

Rådets president, Berit Brørby Larsen, talte ved UNESCOs kulturkonferanse i Stockholm 31. mars, og under Kieler-Woche 22. juni 1998.

Delegasjonen var sammen med Norsk Kulturråd arrangør av den nordiske konferansen «Kultur gir helse» i Førde 4-6 juni 1998. Lodve Solholm og Astrid Marie Nistad representerte delegasjonen på konferansen.

Delegasjonen var representert ved Svein Ludvigsen på årsmøtet i Vest-Nordisk Råd den 9.-13.juni 1998, i Ilulissat, Grønland.

7.8.2 Møte med de frivillige organisasjonene

På sitt møte 13. januar 1998 besluttet delegasjonen å holde et møte med de frivillige organisasjonene. Et slikt møte ble holdt 16. februar, og representanter fra om lag 25 organisasjoner deltok. Møtet ble ledet av Johan J. Jakobsen og delegasjonens leder Einar Steensnæs redegjorde for den aktuelle situasjonen i Nordisk Råd. Ellers var tema for møtet regjeringenes og parlamentarikernes samarbeid med de frivillige organisasjonene og sentralt i diskusjonen var ministerrådets rapport «Nordisk Ministerråd og den ideelle sektoren».

7.8.3 Kontakter med ungdomsorganisasjoner

Den 10. desember 1997 hadde Berit Brørby Larsen møte med generalsekretærene i «Youth for Understanding».

Delegasjonen møtte den 23. april 1998 om lag 30 nordiske ungdomsledere, og informerte om arbeidet i Nordisk Råd. Delegasjonens leder Einar Steensnæs omtalte de siste års resultater, mens Johan J. Jakobsen redegjorde for de initiativ som var tatt for å bedre samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

Per-Kristian Foss orienterte om Nordisk samarbeid på en konferanse arrangert av Europeisk Ungdom 21. juni 1998.

7.8.4 Informasjonsarbeid

Det er i løpet av året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, og besvart muntlige og skriftlige forespørsler. En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har vært rettet mot barn og ungdom. Delegasjonen har deltatt med egen stand på flere utdannings- og ungdomsmesser.

Sonja I. Sjøli representerte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 24 januar, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris, Hans Herbjørnsrud og Bjørn Aamodt, ble presentert.

Erik Dalheim orienterte pressen om Nordisk Råds temakonferanse om miljø, under en pressebriefing i Stortinget den 23 februar.

Nordisk Råd deler hvert år ut stipendier til journalister i hvert av de nordiske land. De norske journalistene som fikk stipendier i 1998 var Hans Petter Strifeldt, Arne Danielsen og Birgitte Kjos Fonn.

Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Randi Karlstrøm og Gunnar Halvorsen

7.8.5 Delegasjonens kontakter med nærområdene

Utover deltakelse på møtene i Baltisk Forsamling i Vilnius november 1997 og i Ventspils mai 1998, har delegasjonens medlemmer deltatt i flere arrangement i de baltiske land.

Karin Lian deltok på Baltisk forsamlings seminar «Language and Culture in the Service of the Baltic Countries» 4-6. juli 1997, Lahemaa nasjonalpark, Estland. Ved den baltisk-nordiske likestillingskonferansen i Valmiera, Latvia, 7-10 august 1997, deltok Ragnhild QuesethHaarstad og Gunnar Halvorsen på vegne av delegasjonen. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen representerte delegasjonen ved Barents Parlamentarikerforum i Kirkenes i november 1997. Svein Ludvigsen deltok ved Baltisk Forsamlings seminar om språk og kulturell identitet i Juodkrante, Litauen i mai 1998.

Som følge av en henvendelse fra Baltisk Forsamlings samferdselsutvalg, arrangerte delegasjonen, i samarbeide med Baltisk Forsamling og Den norske ambassade i Riga, en workshop om trafikksikkerhet i Riga 20 februar 1998. Ved workshopen deltok Baltisk Forsamlings samferdselsutvalg, Anneliese Dørum for den norske delegasjonen, flere eksperter fra Norge og de baltiske land og ambassadør Knut Tøraasen.

7.8.6 Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere

Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere har som overordnet mål å fremme demokratiutvikling og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene.

Delegasjonen var 6 -8 oktober 1997 vertskap for en gruppe på 8 russiske parlamentarikere fra de regionale parlamentene i nærområdene i rammen av Nordisk Råds stipendiatprogram for parlamentarikere fra nærområdene. Programmet dreide seg først og fremst om lokal og regional administrasjon og finans- og skattepolitikk, og gruppen møtte lokalpolitikere, eksperter i departementer foruten flere stortingsrepresentanter.

I dagene 13-17 mai 1998 var delegasjonen vertskap for en gruppe på 14 parlamentarikere fra de tre baltiske land, hvorav 5 fra Estland, 4 fra Latvia og 5 fra Litauen. Tema for besøket var først og fremst miljøpolitikk og kommunalpolitikk, og gruppen hadde møter i flere departementer, med organisasjoner i tillegg til flere møter med stortingsrepresentanter.

1 Rekommandasjoner, uttalelser og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 49. sesjon

Rekommandasjoner

Nr 1/1997 Budgeten för det nordiska samarbetet 1998 (C 1; C 2; B 165/p)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att fullfölja reformprocessen «Nordiskt samarbete i en ny tid» på det sätt som Nordiska rådet angivit i sina betänkanden B 151/p och B 161/p

att snarast slutföra arbetet på ett förslag till program för forskningsområdet, och överlämna detta för Nordiska rådets behandling

att genom besparingar exempelvis inom sektorn «ekonomi och näring» söka frigöra medel i storleksordningen 10 miljoner DKK för samarbetsprojekt med Nordens närområden, speciellt med inriktning på demokratifrågor, kultur, utbildning och frivilligorganisationer, på sociala problem relaterade framför allt till barns och ungdomars situation, samt på miljösamarbete

att i förslaget till budget för 1999 redovisa hur anslagen över den nordiska budgeten till Nordiska Industrifonden samt till NIAS, NORDITA, Nordisk institutt for sjörett och NORDVOLC, kan dras ned eller fasas ut ur den nordiska budgeten, eventuellt genom alternativ finansiering, samt belysa förutsättningarna för och konsekvenserna av detta

att i arbetet med budgetförslaget för år 1999 - i första hand inom de ramar som frigörs - prioritera ytterligare insatser på områdena

  • utökad bevillning till Nordiska kulturfonden

  • barn och ungdom

  • samarbete för kulturell mångfald och mot etnisk diskriminering och segregation

  • folkligt kultursamarbete, folkbildning och vuxenutbildning

  • film och media samt annat språksamarbete

  • IT-samhället och medborgarna

  • insatser i Nordens närområden

  • bärkraftig utveckling i Norden och Nordens närområden, inklusive Arktis

  • livsmedels- och konsumentpolitiska frågor

Plenarförsamlingens beslut om ändringar i budgeten för år 1998 (jämfört med Ministerrådets förslag av den 25 juni 1997):

  • budgetposten Övrigt sektorssamarbete under ekonomi (4.6.1) minskas med 422 000 DKK till 1 224 000 DKK, dvs. samma belopp som för år 1997. För samarbete om Bygg- och bostadspolitik anslås således inga medel i budgeten för år 1998.

  • budgetposten Nordens institut på Grönland (1.7.4) ökas med 89 000 DKK till 3 939 000 DKK, dvs. samma belopp som för år 1997

  • budgetposten Livsmedel (5.3) ökas med 1 000 000 DKK, dvs till totalt 4 145 000 DKK

  • budgetposten Konsument (5.4) ökas med 189 000 DKK till totalt 5 508 000 DKK, dvs.samma belopp som för år 1997

  • ökningarna av anslagen till livsmedels- och konsumentpolitik enligt ovan finansieras genom att anslaget till Forskningsprogrammet Norden och Europa (2.3.1.3) minskas med 1 189 000 DKK, dvs. anslaget sätts till 6 811 000 DKK för år 1998

  • Till budgetposten Informationsverksamhet (7.1.5) anslås 2 600 000 DKK, dvs. 2 000 000 DKK mindre än enligt Ministerrådets förslag

  • Denna summa, 2 000 000 DKK, anslås till en separat budgtpost för «Informationsaktiviteter utanför Norden»

  • Ministerrådets reserv (7.1.10) tillförs ytterligare 333 000 DKK, dvs. anslaget blir totalt 7 333 000 DKK

att ministerrådets årsberättelse för år 1996, C 1, samt ministerrådets redogörelse för planerna för det nordiska samarbetet, C 2, läggs till handlingarna

att i fråga om budgetens utformning ånyo hänvisa till tidigare lämnade besked och beslut, med begäran om särskild uppmärksamhet på rådets beslut vid den 47:e sessionen med anledning av budgetutskottets förslag (C 2; B151/b) under punktrna 1 och 3

att i övrigt instämma i vad presidiet anför i detta betänkande.

Nr 2/1997 Säkerhetspolitik (A 1123/p, A 1137/p, A 1148/p)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att ge säkerhetspolitiska frågor hög prioritet i det nordiska samarbetetet

att utgångspunkten är, att varje land har rätt att självt, utan påtryckningar utifrån, bestämma sin säkerhetspolitiska linje, att detta självfallet gäller även Estland, Lettland, Litauen och Polen, att denna rätt måste respekteras av alla stater, samt att alla också har ett ansvar att söka sin egen säkerhet så, att säkerheten för hela Europa stärks. Målet är en säkerhetsordning utan skiljelinjer för alla Europas länder,

att arbeta för upprättandet av en gemensam nordisk miljöberedskap, samt att delta aktivt i det pågående arbetet för att kartlägga miljöhoten i det arktiska området

att skapa klarhet i hur långt det konkreta samarbetet mot atomföroreningarna i Nordväst-Ryssland har kommit, samt att arbeta aktivt för att öka det internationella engagemanget för att möta problemen med atomföroreningar i Nordväst-Ryssland, och för mer aktiva politiska och ekonomiska insatser från EU i detta arbete.

att delta aktivt i de politiska konsultationerna och i fredsbevarande, fredsfrämjande och humanitära insatser inom ramen för OSCE, det Euro-Atlantiska Partnerskapsrådet och Partnerskap för fred, och samarbeta för att bidra till att alla stater i Nordens närområde deltar aktivt i dessa samarbetsstrukturer

att stimulera till en bred offentlig och nordisk debatt om säkerhetspolitiska frågor, i ljuset av de nya säkerhets- och samarbetsstrukturer som är under utveckling

Rek. 3/1997 NORD-LEX databas (A 1142/p)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att i samarbete med Nordiska rådet etablera en gemensam databas med utgångspunkt i vad som anges i medlemsförslaget A 1142/p.

Rek. 4/1997 Internet samt Europafrågor (A 1151/p)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at efter behov opprette debatfora i forbindelse med den nordiske hjemmeside på Internet om aktuelle nordiske, politiske spørgsmål

at den årlige redegørelse om Ministerrådets sektorarbejde med Europaspørgsmål vedlægges Ministerrådets årsberetning

Rek. 5/1997 Rapportering om genomförande av rekommendationer (A 1165/k)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att förbättra uppläggningen, rutinerna och formerna för rapporteringen av vidtagna åtgärder med anledning av Nordiska rådets rekommendationer, beslut eller övriga synpunkter och därvid sträva efter att åstadkomma en bättre koppling mellan rekommendationers syfte och ministerrådets insatser.

Rek. 6/1997 Miljöräkenskap, eneregi samt miljöskatter (A 1164/när)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att etablera en nordisk miljöräkenskap för energi som ett instrument för att uppnå miljövinster genom ett optimalt utnyttjande av ländernas energikällor i syfte att minska miljöskadliga utsläpp,

att utvidga satsningen på förnybara energikällor och att understödja övergången till bärkraftiga energikällor, bland annat genom att utreda åtgärder för att reducera subsidier och andra regler som favoriserar bruk av icke förnybara och förorenande energikällor, samt

att skyndsamt utreda möjligheterna att införa ett enhetligt miljöskattesystem i Norden som syftar till att minimera koldioxidutsläpp.

Rek. 7/1997 UNICEF:S insatser för barn och mödrar i Nordens närområden (A 1163/när)

Nordiska rådeet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att verka för att UNICEF söker nya vägar till effektivisering av sitt operativa arbete för att kunna öka sina insatser i Nordens närområden och bistå länderna i att bygga upp och utveckla verksamheten på områdena sociala åtgärder för barn, barn- och mödrahälsovård, upplysningsarbete gällande immunisering samt amningsfrämjande insatser (BFHI).

Rek. 8/1997 Barn i Nordens närområden (A 1163/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att framlägga en översiktsrapport till sessionen 1998 om i vilken omfattning de nordiska ländernas bi- och multilaterala bistånd till närområdena stöder social utveckling och särskilt synliggöra på vilket sätt detta kommer barn (även i ett gender-perspektiv) till godo samt att komma med förslag till hur insatserna ytterligare kan utökas och samordnas mellan de nordiska länderna

att under 1998 utarbeta en tvärsektoriell barn- och ungdomshandlingsplan för närområdet där

  • insatser på social- och hälsoområdet är i fokus

  • barnkultur används som ett verktyg mot utslagning

  • utbytet av nordisk/baltisk/ryska erfarenheter och förmedling av kontakter i relation till barnfrågor mellan myndigheter, institutioner och frivilligorganisationer intar en central roll,

  • de nordiska informationskontorens potential utnyttjas

  • ministerrådets stipendieordning för tjänstemän tydligt beaktar barnfrågor

  • insatser mellan myndigheter, institutioner och frivilligorganisationer mellan vänorter i Norden och närområdet uppmuntras.

Rek. 9/1997 Samnordisk skogscertifiering (A 1152/när)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att på principiell nivå klarlägga grunder för och möjligheter till en samnordisk skogscertifiering samt när ett eventuellt införande av ett sådant system kan ske.

Rek. 10/1997 Forskningsprojekt i anknytning till den nordiska välfärdsmodellen (A 1126/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at igangsætte et forskningsprojekt 1998-1999 med det formål, at give baggrund for initiativer til at undgå social udstødelse.

Rek. 11/1997 Nordplus-mini (A 1153/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att Nordiska ministerrådet i sina planer kring budgetåret 1999 reserverar medel för att upprätta en egen stödordning för grundskoleelever (7-16 år) under en femårsperiod 1999-2003; Nordplus-mini,

att under 1998, i dialog med nordiska och nationella parter, utreda möjligheter till en ytterligare finansiering av programmet,

att undersöka förutsättningarna för att ge närområdena tillgång till programmet,

att få till stånd ett brett samarbete om genomförandet och upprättande av programmet med kommuner, skolor, lärare och elever, Föreningarna Norden samt berörda frivilligorganisationer,

att barn och unga ges fullt utrymme i att medverka i genomförandet och upprättandet av programmet.

Rek. 12/1997 Barn och ungas rättigheter vid flyttning inom Norden (A 1160/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at påse, at aftalen om Utbildningsgemenskap på gymnasial nivå overholdes, når det gælder gensidig godkendelse af gymnasieuddannelse.

Rek. 13/1997 Barn och ungas rättigheter vid flyttning inom Norden (A 1160/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd og de nordiske regeringer

at indlede et samarbejde og samråd angående børnehaver og pasningsordninger med sigte på at opprette ett fælles nordisk daginstitutionsmarked.

Rek. 14/1997 Handlingsplan för män och jämställdhet (B 169/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at vedtage Handlingsplan for menn og likestilling.

Rek. 15/1997 Erkännande av nya respektive otraditionella utbildningar (A 1162/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at hurtigst muligt gennemføre indsatser for at fremme anerkendelsen af utraditionel uddannelse;

at udrede mulighederne for at fremme gensidig godkendelse af nye uddannelser i Norden.

Rek. 16/1997 Handlingsplan om det nordiske lovgivningssamarbeidet på justissektoren 1997-1998 (B 168/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at vedtage Handlingsplan om det nordisk lovgivningssamarbeidet på justissektoren 1997-1998.

Rek. 17/1997 Genteknologi och kloning (A 1161/nord)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at indlede et nordisk lovgivningssamarbejde om genteknologi og kloning med henblik på at opnå en ensartet lovgivning på området.

Rek. 18/1997 Flyktingpolitik i Norden och Europa (A 1134/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska regeringarna

att verka för en mer human helhetsorienterad flyktingpolitik i Norden och Europa

att verka för inrättandet av en europeisk ordning baserad på en rimlig ansvarsfördelning mellan EES-länderna till skydd för de personer/grupper som fördrivits på grund av väpnad konflikt eller kränkningar av mänskliga rättigheter och som inte omfattas av FN:s flyktingkonvention. Ordningen bör även omfatta förebyggande insatser samt prioritera hjälp i närområdet,

att i internationella fora (EU, Europarådet och FN) verka för att i varje enskild konflikt uppnå enighet om när tillfälliga flyktingar kan anses vara permanenta,

att aktivt verka för ytterligare samordning av regelverk och asylpraxis i syfte att få en bättre ansvarsfördelning av flyktingar i Norden.

Rek. 19/1997 Europarådets konvention om regionala språk och minoritetsspråk (A 1150/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Sveriges regering

att underteckna Europarådets konvention om regionala språk och minoritetsspråk och garantera bland annat det finska språket en status som minoritetsspråk.

Rek. 20/1997 Utökat TV-samarbete (A 1138/nord)

Nordiska rådet rekommenderar regeringarna i Norden

att avsätta medel för att förstärka ett utökat nordiskt TV-samarbete i syfte att göra det möjligt att se grannlands-TV och att stödet till nordiska samproduktioner kraftigt ökas,

att regeringarna i Norden i sina kontakter med de nordiska public service bolagen och de nordiska distributions-/telebolagen främjar initiativ om att hitta gemensamma nordiska, eller nationella, tekniska lösningar som är kompatibla i hela Norden.

Rek. 21/1997 Public service TV-bolagen (A 1138/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att se till att ambitionerna i kulturministrarnas uttalande om public service den 13 juni 1997 efterföljs.

Rek. 22/1997 EU:s medieprogram MEDIA III (A 1156/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att i de pågående förhandlingarna om det kommande MEDIA III programmets utformning bidra till att programmet inkluderar de små ländernas och de små språkområdenas särskilda behov samt att MEDIA III programmet mer än dess föregångare ser till barns och ungas behov.

Rek. 23/1997 Stödfunktion för multimedieproduktion (A 1156/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att undersöka förutsättningarna för att i Norden etablera en stödfunktion för multimediaproduktion med utgångspunkt i/på det kulturella planet. Stödfunktionen bör vara mångfacetterad och kunna ge både råd och information till en bred krets om både det nordiska och det internationella multimedieområdet.

Rek. 24/1997 Stöd till konstnärlig utformning på CD-TOM (A 1157/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att i de nordiska länderna bemöta den konkurrens som råder på CD-ROM området genom att mobilisera en skapande initiativkraft och koncentrera insatserna till innehållskvalitet, genom att öka stödet till konstnärlig produktion samt genom att uppmuntra de ungas kreativitet.

Rek. 25/1997 CD-ROM produktion (A 1157/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att undersöka möjligheterna för att de nordiska folkbiblioteken kan distribuera de nordiska CD-ROM produktionerna på samma villkor som boken,

att i samråd med undervisningssektorn undersöka möjligheterna till utvecklande av lek och lär spel i undervisningssyfte,

att fortsatt ta initiativ till CD-ROM produktioner med nordiskt innehåll.

Rek. 26/1997 Samnordisk kulturnätstruktur på internettet (A 1158/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att med utgångspunkt i de nationella elektroniska kulturnäten och deras erfarenheter undersöka möjligheten för att bygga upp en samnordisk kulturnätstruktur på Internettet,

att det i ministerrådets organisation finns förutsättningar för att upprätthålla en fungerande hemsida.

Rek. 27/1997 Artistisk och kulturell profilering på internettet (A 1158/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att med insatser för ökat artistiskt och kulturellt utbud öka de nordiska ländernas och den nordiska kulturens profilering på internettet

Rek. 28/1997 Nya initiativ på film- och mediaområdet (A 1159/nord)

Nordiska rådet rekommenderar de nordiska ländernas regeringar

att ytterligare förstärka produktionsstödet på filmområdet i de nordiska länderna i syfte att förhöja kvaliteten och efterfrågan i programproduktionen i grannländerna,

att i ännu högre grad än hittills satsa på samproduktion av nordisk film och nordisk TV-film,

att bidra till ordningar som kan främja den icke kommersiella distributionen av nordisk film, med tonvikt på att förbättra förutsättningarna för visningar av nordisk film på de orter som ligger utanför huvudstäderna,

att i EU-sammanhang särskilt framhålla de nordiska ländernas särart och skapa förutsättningar som betryggar att de europeiska åtgärderna även är anpassade till de små ländernas och de små språkområdenas särskilda behov,

att tillsammans med TV- och filmbranschen undersöka möjligheterna för att etablera ett nordiskt filmpris.

Rek. 29/1997 Mobilitetsordning för lärare och elever vid de nordiska filminstituten samt nya initiativ för den nordiska filmen (A 1159/nord)

Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet

att underska möjligheterna för att etablera en nordisk mobilitetsordning för lärare och elever vid de nordiska filminstituten i syfte att utbyta de erfarenheter och kunskap som finns i länderna och vid de nationella filminstituten på filmområdet,

att i arbetet med de uppdrag enligt kulturministrarnas beslut på medieområdet den 13 juni 1997 särskilt beakta åtgärder som

  • säkrar de nordiska oavhängiga produktionsmiljöerna på filmområdet och stimulerar de kreativa insatserna för filmen,

  • främjar kvalitetshöjning i nordiska film- och medieproduktioner,

  • bidrar till ett kraftfullt samproduktionsarbete mellan de nordiska länderna bl.a. i syfte att skapa bärkraftiga nordiska villkor för nordiska film- och medieproduktioner,

  • långsiktigt arbetar för att uppnå målet om en filmmarknad som är större än hemmamarknaden,

  • försäkrar en förankring i europeiska sammanhang av de nordiska ländernas särskilda utgångslägen som små marknader, små nationer och små språkområden; bidrar till lösningar av befintliga upphovsrättsliga spörsmål på mediemarknaden samt vidta åtgärder för att minimera de upphovsrättsliga frågeställningar som skapas i den digitala medieutvecklingen.

Rek. 30/1997 Sektorarbete om Europafrågor (A 1149/euro)

Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd

at fortsætte den i 1997 iværksatte praksis med årligt at oversende statusrapport om sektorarbejde om Europa-spørgsmål under hensyn tagen til de ovennævnte bemærkinger, således at denne kan diskuteres på den årlige session.

Rek. 31/1997 Handlingsplan för livsmedelssäkerhet (B 167/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

at vedtage handlingsplan for opfølgning af Topmødet om madvaresikkerhed,

at forelægge Nordisk Råd de handlingsplaner eller lignende som vil blive udarbejdet som følge af handlingsplanen under hensyntagen til Nordisk Råds bemærkninger.

Rek. 32/1997 Livsmedelssäkerhet (A 1155/euro)

Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer

at styrke det nordisk samarbejde om at sikre sikkerheden på fødevareområdet ved at styrke regler på dette område i EU og WTO,

at forøge det nordiske samarbejde med at utarbejde videnskabeligt baserede risikovurderinger af levnedsmidler, således at disse kan anvendes af de videnskabelige komiteer i EU og WTO, der træffer afgørelser i forbindelse med lovgivning på levnedsmiddelområdet,

at forøge Nordisk Ministerråds budget på dette område de kommende år.

Uttalelser

Nr 1/1997 Berättelse från rigsrevisionen om Nordiska ministerrådets verksamhet 1996 (C 3/k)

Nordiska rådet yttrar till Nordiska ministerrådet

att de av Rigsrevisionen påtalade bristerna i styrningen av Nordiska ministerrådet snarast åtgärdas och att Nordiska rådet fortlöpande hålls informerad om vidtagna åtgärder,

att de av Rigsrevisionen påtalade bristerna i institutionernas ekonomiadministration och medelsförvaltning snarast åtgärdas och att det skapas skärpta och harmoniserade krav vad gäller institutionernas ekonomirelaterade frågor.

Nr 2/1997 Berättelse från Nordiska kulturfonden, inklusive revisionsberättelse för 1996 (C 5/k)

Nordiska rådet yttrar till Nordiska ministerrådet

att Nordiska ministerrådet och fondsekretariatet ombesörjer att de av revisorerna påtalade bristerna i fondens projektadministration åtgärdas och därvid beaktar de förslag till åtgärder som lagts fram av revisorerna för att åstadkomma förbättrad kontroll över medelstilldelningen.

Intern beslutning">

Nr 1/1997 NORD-LEX databas (A 1142/p)

Nordiska rådet uppdrar åt presidiet

att i samarbete med Nordiska ministerrådet etablera en gemensam databas med utgångspunkt i vad som anges i medlemsförslaget A 1142/p.

Nr 2/1997 Parlamentarisk förankring och samverkan i Nordiska rådet (A 1151/p)

Nordisk Råd anmoder Præsidiet om

at bede Rådets delegationer om nøje at følge de respektive regeringers opfølgning af Nordisk Råds rekommandationer

at fortsætte og udbygge traditionen med at indbyde relevante medlemmer af de nationale parlamenter og Europaparlamentet til Rådets arrangementer,

at efter behov opprette debatfora i forbindelse med den nordiske hjemmeside på Internet om aktuelle nordiske, politiske spørgsmål.

Nr 3/1997 Berättelse från riksrevisionen om Nordiska rådets verksamhet 1996 (C 4/k)

Nordiska rådet ber presidiet

att tillse att de av revisionen påtalade bristerna i styrningen av rådssekretariatets verksamhet snarast åtgärdas.

Nr 4/1997 Åtgärder för barn i Nordens närområden (A 1163/när)

Nordiska rådet anser

att Närområdesutskottet på lämpligt sätt verkar för etablerandet av ett Barnens råd att fungera fram till sekelskiftet. Rådet ska ha en god förankring i parlament, organisationsliv och andra samhällsområden som berör barn. Målet är att skapa ett litet forum där frågor i anslutning till barnens situation i Norden och närområdet kan diskuteras och drivas regionalt,

att Närområdesutskottet skall utreda möjligheterna att på hög politisk nivå, tillsammans med parlamentariker från närområdet och UNICEF, arrangera ett Barnens Östersjömöte ( Baltic Call for Children) i december 1998 för att låta politiker, orgnisationer, myndigheter och forskare i Norden och närområdet mötas med syftet att sätta barnens levnadsvillkor på den politiska agendan,

att barnrättsfrågor i programmen för parlamentarikerstipendiater bör beaktas.

Nr 5/1997 Nordiska rådet hemsida (A 1158/nord)

Nordiska rådet uppdrar åt presidiet

att det i rådets organisation finns förutsättningar för att upprätthålla en fungerande hemsida.

2 Den tredje konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region

Sluttdokument

Vi,

valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland, Finland, Island, Norge, Russland og Sverige, som kom sammen i Salekhard, det selvstyrte distriktet Yamalo-Nenetsky i Russland 22. til 24. april 1998;

Minner om

sluttdokumentet til Den internasjonale parlamentarikerkonferansen om utvikling og bevaring av den arktiske region som ble avholdt i Reykjavik på Island i august 1993 samt sluttdokumentet fra Den andre konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region i Yellowknife, Canada i mars 1996; og

Merker oss

1. betydningen av den arktiske region, ikke bare for den sosiale, økonomiske og politiske utviklingen av alle nordlige land, men også for den kulturelle og åndelige verdien til beboerne i de arktiske strøk, for internasjonale forhold verden over og for det regionale og globale miljø;

2. behovet for å sikre at ressursene i den arktiske region brukes og bevares på en slik måte at de gir optimal nytte i dag og på sikt både for dem som bor i de arktiske og nordlige regioner hvor de finnes og for de landene hvor de opptrer, samtidig som det arktiske miljøets kvalitet og de arktiske økosystemenes rikdom og kraft opprettholdes;

3. betydningen av å beskytte og verne de arktiske regionene, deres beboere og økosystemer til lands og til havs mot miljøfarer som har sin opprinnelse utenfor regionen og mot ikke-bærekraftige aktiviteter i Arktis;

4. at den arktiske regionen, med sine varierte områder, er i rask endring som et resultat av demografiske, økonomiske, kulturelle, miljømessige og andre faktorer og påvirkninger som både er interne for regionen og av global karakter, og at disse endringene og påvirkningene skaper et svært presserende behov for en bærekraftig politikk utformet eller tilpasset forholdene og situasjonen i Arktis;

5. betydningen av å anerkjenne det særegne bidraget som har kommet og som kan fortsette å komme fra urbefolkningen i den arktiske regionen, fra deres kultur og perspektiver, på nye spørsmål som styresett, miljøvern og ressurs-forvaltning, samt relevansen av Det internasjonale urbefolkningstiåret for Arktis;

6. at den raske utviklingen av olje- og gassressursene og mineralressursene i enkelte spesielt ressursrike områder av Arktis, fører til særlige og presserende problemer i tilknytning til miljøets og økonomiens bærekraftighet, sosial og kulturell rettferdighet, menneskerettigheter og utdanning;

7. betydningen av å utvide interessen for politiske spørsmål i tilknytning til Arktis både nasjonalt og internasjonalt;

8. at samtlige nordlige land har forpliktet seg til å gjennomføre retningslinjene i De forente nasjoners Rio-erklæring og Agenda 21 vedrørende behovet for en miljømessig trygg og en sosialt og økonomisk balansert utvikling og at disse retningslinjene skal legges til grunn for all virksomhet i den arktiske regionen;

9. den grunnleggende betydningen av vitenskapelig kunnskap som grunnlag for å utvikle og iverksette en politikk for bærekraftig utvikling i Arktis, idet behovet for forskning og vitenskapelig overvåking, samt spredning og utveksling av vitenskapelig informasjon innen regjeringer, samfunn og industri, understrekes;

Tar hensyn til

10. den beslutningen som er truffet av åtte arktiske stater om å opprette Det arktiske råd som et mellomstatlig forum på høyt nivå for å fremme samarbeid, samordning og samhandling mellom de artiske statene, med deltakelse fra de arktiske urbefolkningsorganisasjonene og andre arktiske beboere, når det gjelder fellesarktiske spørsmål, særlig spørsmål om bærekraftig utvikling og miljøvern;

11. den forpliktelsen som er nedfelt i erklæringer i forbindelse med opprettelsen av Det arktiske råd og planleggingen av Rådets viksomhet, som går på at Rådet spesielt skal være opptatt av å tilrettelegge for en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling i den arktiske region, å forbedre helsesituasjonen og å opprettholde kulturelt mangfold og trivsel, med spesiell fokus på kvinnespørsmål og barn og unges behov;

12. det betydelige arbeidet som er nedlagt av Den arktiske miljøvernstrategien (AEPS) med sine tilhørende programmer: Det arktiske overvåkings- og evalueringsprogrammet (AMAP), Programmet for bevaring av den arktiske flora og fauna (CAFF), Programmet for bevaring av det arktiske marine miljø (PAME) og Progammet for kriseberedskap, -forebyggelse og -respons (EPPR); og anerkjenner de mange verdifulle dokumentene, uttalelsene og anbefalingene som fulgte av dette arbeidet, herunder de betydelige fremskritt som ble gjort med å definere konseptet og virkeliggjøre de særlige krav som stilles til en konsekvensanalyse for miljøet i de arktiske regioner; og merker seg med tilfredshet vedtaket om at AEPS-programmet skal fortsette i regi av Det arktiske råd, i tråd med de prinsipper og retningslinjer som ble fremsatt i Alta-erklæringen;

13. enigheten fra AEPS' fjerde ministermøte om at samtlige arktiske land skal bestrebe seg på å iverksette AEPS' retningslinjer for en konsekvensanalyse av miljøet i Arktis;

Merker seg også

14. den beslutningen som ble truffet av Det europeiske råd i desember 1997 om utarbeidelse av en rapport i 1998 om en politikk for den nordlige dimensjonen i Den europeiske union;

15. de anbefalinger og forpliktelser som er kommet fra den canadiske regjering om anerkjennelse av det felles økonomiske, samfunnsmessige, kulturelle, miljømessige og vitenskapelige ansvaret i den arktiske sirkumpolare regionen;

16. de fremskritt som er gjort for å overføre jurdisk myndighet fra det nasjonale nivå til de nordlige selvstyrte regioner, territorier eller samfunn i flere arktiske stater;

Hilser velkommen

17. den beslutningen som ble truffet av høytstående arktiske embedsmenn i Det arktiske råd om å anbefale ministrene at Komiteen av parlamentarikere fra den arktiske region skulle gis fast observatørstatus i Det arktiske råd;

18. den internasjonale utviklingen av et konsept og av positive diskusjoner om den praktiske gjennomførbarheten av et spredt internasjonalt «arktisk universitet» som en høyere utdanningsinstitusjon med fokus på den miljømessige, kulturelle og økonomiske integriteten til de arktiske regionene, med fullverdig engasjement og deltakelse fra urbefolkningen;

19. opprettelsen av og fremskrittene innen en rekke internasjonale tverrfaglige vitenskapelige programmer som behandler viktige vitenskapelige problemtillinger i Arktis, samordnet eller utviklet av internasjonale arktiske vitenskapelige organisasjoner, herunder International Arctic Science Committee, UNESCOs MAB Northern Sciences Network, Arctic Ocean Sciences Board, EU-kommisjonen, Advisory Committee for Protection of the Sea og andre;

Er klar over

20. at aktiv deltakelse og fullverdig rådføring med urbefolkningen, respekt for og anvendelse av de nordlige samfunns verdinormer, selv om dette i prinsippet er ivaretatt gjennom fast representasjon i Det arktiske råd og i andre internasjonale arktiske fora, må fremelskes og oppmuntres slik at arktisk politikk og praksis avspeiler prioriteringer, behov og bidrag fra samtlige nordlige beboere og kulturer;

21. behovet for at det i samtlige nordlige land utvikles en helsepolitikk som nøye tar hensyn til de spesielle behov og forhold som gjelder i de ulike arktiske regionene og som tar hensyn til kulturelle, demografiske, økonomiske og miljømessige faktorer;

22. behovet for å anspore til økonomisk samarbeid, utvikling og offentlig støtte som en sentral faktor for å øke sosial, kulturell og økonomisk stabilitet og trivsel i den arktiske regionen og behovet for å hjelpe frem en harmonisk tilpasning av økonomiene i den arktiske regionen til den nasjonale politikk og aktiviteter i det enkelte nordlige land:

23. behovet for å utvikle og iverksette økt kommunikasjon og utveksling av informasjon, ideer, erfaringer og bekymringer på det sosiale, økonomiske og politiske nivå for hele den arktiske regionen, gjennom såvel tradisjonelle som moderne metoder, gjennom elektronisk kommunikasjon, utveksling av nyhetsbrev, radio og fjernsyn samt samarbeidsprogrammer i skolen, idet lokale språk tas i bruk der hvor det er mulig for å øke de arktiske kulturenes rikdom og mangfold, å legge forholdene til rette for å kunne dele sosial fremgang og gjøre den økonomiske og politiske utviklingen av de arktiske regionene mer virkningsfull;

24. behovet for å utvikle og iverksette muligheter for internasjonale Arktis-relaterte tillitsskapende tiltak, rustningskontroll og nedrustning.

Merker oss

25. at Det arktiske råd er mer en gjensidig erklæring fra regjeringer enn en internasjonal traktat, og at det kan gi muligheter for samarbeid med og medvirkning fra andre organer til gjensidig nytte og at det på denne måten kan hjelpe arktiske regjeringer til å ta opp felles behov;

Erkjenner

26. det ansvar som hviler på de valgte representantene for de arktiske regioner når det gjelder å ivareta, utarbeide og iverksette lovgivning for å beskytte den arktiske regionen og dens folk mot miljøfarer, ufornuftig bruk eller sløsing av ressurser, samt innskrenking eller ødeleggelse av dens kulturer;

27. at det at felles og samordnede anliggender, diskusjoner og erklæringer kommer til uttrykk fra parlamentarikere, fra regjeringer i mange nordlige land, kan legge forholdene til rette for internasjonalt samarbeid og være til hjelp når det gjelder å ta fatt i de komplekse felles spørsmålene som gjelder de arktiske regionene;

28. betydningen av å utvikle og opprettholde sterke bånd mellom de nasjonale parlamentene i de arktiske land som et middel til å forbedre den demokratiske forankringen og lydhørheten til forenlige arktiske strategier og samarbeid;

29. fordelene ved å opprettholde et aktivt samarbeid og utveksling mellom de regjeringer og parlamentarikere som er engasjert i en rekke arktiske land, i samarbeid med og gjennom Det arktiske råd, hvor Den faste komiteen av parlamentarikere fra den arktiske region regner med å bli fast observatør, for å styrke parlamentarikernes innflytelse og ansvar for den samlede utviklingen og bevaringen av den arktiske regionen;

Anerkjenner og setter pris på

30. den verdifulle informasjonen som er samlet inn av Canada i inventarlisten over bærekraftige utviklingsinitiativer i den sirkumpolare region som ble utarbeidet som bakgrunnsdokument for diskusjonen på Den tredje konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region;

Henstiller inntrengende

31. til Det arktiske råd om å forsere, styrke og underbygge det arbeidet de deltakende regjeringer gjør i spørsmål om miljø og bærekraftig utvikling, ved å utøve et sterkere politisk lederskap, herunder årlige ministermøter, teknisk samordning, kriterier for kvalitetskontroll og ansvarlighet, og å bygge opp den organisasjonsmessige strukturen som er nødvendig for å nå disse målene;

32. til Det arktiske råd og andre internasjonale policy-relaterte organer med ansvar for den arktiske region, om å gjøre en bevisst og åpen innsats for å sikre bred deltakelse fra urbefolkningene og deres institusjoner innen et bredt spekter av deres egne aktiviteter i løpet av denne viktige perioden hvor det sirkum-polare samarbeidet er i støpeskjeen;

33. til Det arktiske råd, i samarbeid med lokale og regionale organisasjoner og andre nasjonale og internasjonale organer som har med urbefolknings-organisasjoner å gjøre, om å utvikle fremtidsrettede programmer som særlig fokuserer på sosial rettferdighet, kvinner, unge, barn og utdanning i arktiske regioner;

34. om at samtlige nordlige lands politikk og alle internasjonale ordninger, i samsvar med felles begreper som er i stadig utvikling, som udelelig sikkerhet, revideres eller utformes slik at de tar hensyn til og avspeiler den stadige utvidelsen av arktiske sikkerhetsspørsmål, fra tidligere tiders fokus på militære spørsmål til oppfatningen om en kollektiv miljømessig og sosial sikkerhet som inkluderer verdiene, livsstilen og den kulturelle identiteten til de nordlige urbefolkninger og til alle nordlige beboere;

35. om at nasjonal politikk, strukturer og praksis, sammen med internasjonale samarbeidsordninger, settes inn med henblikk på en bærekraftig og rasjonell bruk av de levende ressursene i de arktiske havområdene, herunder sjøpattedyrene;

36. om at all forvaltning av levende ressurser i Arktis tar hensyn til den kulturelle og åndelige betydningen de har for de arktiske urbefolkningene, og også deres økonomiske verdi for de landene hvor de opptrer;

37. om investering i handel og handelsfremmende tiltak med arktiske strøk og mellom arktiske og ikke-arktiske strøk, ved å fjerne de hindringer som finnes i dag i den handelsmessige infrastrukturen samt juridiske og administrative hindringer som for eksempel komplekse prosedyrer, diskriminerende toll- og avgiftssatser, særlig med henblikk på å legge forholdene til rette for foretak bestående av mindre arktiske produsenter eller entreprenører.

Anbefaler

38. en aktiv og åpen tilrettelegging for dialog og samarbeid mellom Det arktiske råd og andre relevante fora som søker å nå utfyllende mål, som OSSE, Den europeiske union, Nordisk Råd, Barentsrådet, West Nordic Council, Inuit Circumpolar Conference, Samerådet, Association of Indigenous Peoples of the North, Siberia and the Far East of the Russian Federation, og Northern Forum;

39. intensivert mellomstatlig samarbeid om utvikling av kommunikasjons- og transportsystemer for hele den arktiske regionen og mellom Arktis og ikke-arktiske regioner, som er forenlige med miljøvern og respekt for kulturelle identiteter;

40. fortsatt støtte til en trygg, økonomisk og miljømessig sunn utvikling og bruk av the Northern Sea Route for internasjonal og regional skipsfart ved at det tas hensyn til de bekymringer, den sensitivitet og den virkning dette vil skape for livsstilen til de som bor i områder som sannsynligvis vil bli berørt av økt skipsfart og havneutbygging ved at det gis støtte til nasjonale forskningsprogrammer og til International Northern Sea Route Programme (INSROP), til AMAP-, PAME- og AEPS-programmene og til det internasjonale felles forskningsprosjektet Arctic Demonstration and Exploration Voyage (ARCDEV), samt å arrangere regelmessige minister- og parlamentarikerkonferanser for dette formål;

41. styrking av det regionale samarbeidet mellom grupper av arktiske stater og multilaterale aktiviteter som tar fatt i trusselen om radioaktiv forurensing i Arktis, forbedring av atomreaktorsikkerheten samt tilrettelegging for en trygg forvaltning, lagring og deponering av brukt kjernefysisk brensel og av radioaktivt avfall i den arktiske regionen;

42. at de parlamentarikerne som er representert i Den faste komiteen av parlamentarikere fra den arktiske region bidrar politisk til en bærekraftig utvikling og bevaring av Arktis ved å ta opp politiske spørsmål i tilknytning til Arktis i de nasjonale parlamenter og ved å overvåke det arbeid som deres egne regjeringer nedlegger i Det arktiske råd og i andre relevante internasjonale organer;

Og ber derfor våre regjeringer om å

43. støtte utviklingen av et fullverdig og aktivt partnerskap mellom parlamentene i de nordlige land og Det arktiske råd, med aktivt praktisk samarbeid og rådføring med Den faste komiteen av parlamentarikere fra den arktiske region;

44. sørge for at nasjonale myndigheter støtter opp om og arbeider aktivt for å iverksette anbefalingene og aktivitetene til Det arktiske råd, herunder pro-grammene til AEPS, samt prinsippene og retningslinjene i Alta-erklæringen;

45. støtte revideringen, oppdateringen og å gjøre Inventarlisten over bærekraftige utviklingsinitiativer i den sirkumpolare region - et arbeid i fremgang så omfattende som mulig, et arbeid som ble startet opp i 1998 i tråd med anbefalingene fra Den andre konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region for å få utarbeidet en liste over slike aktiviteter annethvert år, også i elektronisk form, for referanse, analyse og internasjonalt samarbeid;

46. øke innsatsen for å begrense og redusere utslipp av forurensende stoffer i miljøet og å fremme internasjonalt samarbeid slik at det blir tatt fatt i de alvorlige forurensingsproblemene som det ble rapportert om i rapporten State of the Arctic Environment fra AMAP, og særlig å styrke og videreføre arbeidet i UNEP og UNECE-prosessene om forvaltning av vedvarende organisk forurensing og å ta fatt på problematikken rundt organisk forurensing og tungmetaller i Arktis og i sub-arktiske havområder;

47. støtte økt nasjonal, internasjonal og samordnet vitenskapelig forskning og miljøovervåking i arktiske og sub-arktiske strøk, herunder i arktiske og sub-arktiske havområder, samt bipolar forskning, slik den samordnes og tilrettelegges av International Arctic Science Committee, UNESCOs MAB Northern Sciences Network, Arctic Ocean Science Board, EU-kommisjonen, Global Change-programmene og andre internasjonale vitenskapelige aktiviteter i tilknytning til polarregionene;

48. fremme og støtte utdannings- og forskningsinstitusjoner i arktiske strøk, med økt samarbeid og utveksling mellom nasjonale institusjoner og utviklingen av et sirkumpolart «arktisk universitet", hvor urbefolkningene skal anspores til undervisning og vitenskapelig arbeid;

49. sette inn og styrke strategier og programmer som bistår urbefolkningen i Arktis i sin streben etter en økonomisk utvikling forankret i nord og etter økonomisk bærekraftighet, samt oppmuntre til og tilettelegge for aktiv deltakelse og, dersom det er hensiktsmessig, ledelse av vitenskapelige aktiviteter i arktiske strøk av urbefolkningen, særlig innen de områder som beboerne selv føler er viktige for deres sosiale og økonomiske fremgang og for deres kultur;

50. iverksette, innenfor rammen av det enkelte lands nasjonale strukturer, retningslinjene for en konsekvensanalyse av miljøet i Arktis, slik de er utviklet av AEPS, ved at de innlemmes i samtlige forslag, planer og vedtak om aktiviteter som kan tenkes å ha en innvirkning på det arktiske miljøet;

51. øke publikums og regjeringenes bevissthet omkring betydningen av de arktiske regioner og tilknyttede spørsmål, ikke bare i Arktis, men også i ikke-arktiske strøk og også om globale spørsmål, ved å innlemme arktiske spørsmål og temaer i dialog og utveksling med ikke-arktiske land gjennom OSSE, og ved å arbeide tett sammen med Den europeiske union for å bidra til at Den europeiske union får delta i arktiske aktiviteter, også i Det arktiske råd, fordi dette vil styrke den nasjonale gjennomføringen av arktiske samarbeidsprogrammer; og ved å bygge på den parlamentariske interessen i Canada for sirkumpolare spørsmål.

I lys av sine fruktbare diskusjoner og møter, som oppsummert ovenfor, vil Den tredje konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region spesieltbe Det arktiske råd

52. i samarbeid med nasjonale regjeringer og internasjonale organer, om å raskt og bestemt innta en ledende og koordinerende rolle i arktiske strategier og programmer for miljøvern og bærekraftig utvikling i den sirkumpolære region

53. for å sikre at Den arktiske miljøvernstrategien videreføres og styrkes og for å legge forholdene til rette for at den skal kunne bidra til og skape et samspill mellom dens ulike bestanddeler og De forente nasjoners miljø-vernaktiviteter og andre miljøvernprogrammer i ikke-arktiske strøk;

54. for å øke og sikre urbefolkningen og urbefolkningssamfunnenes faktiske bidrag til politikken og til beslutninger om utviklingen av den arktiske region, herunder evaluering av miljømessige og sosiale konsekvenser, idet det sørges for at rettighetene til beboerne i Arktis blir behørig ivaretatt og at gevinsten ved utviklingen og bruken av arktiske ressurser fordeles rettferdig;

55. for å arbeide sammen med regjeringer fra arktiske land på nasjonalt og lokalt nivå med henblikk på å utvikle forenlige strategier og å iverksette programmer som fokuserer på sosial rettferdighet, kvinner, ungdom, barn og utdanning i arktiske strøk;

be regjeringene i våre respektive land om å

56. øke og opprettholde innlemmelsen av arktiske spørsmål i nasjonal politikk og i internasjonale ordninger ved å øke publikums og parlamentenes bevissthet omkring betydningen av utviklingen i Arktis for nasjonale økonomiske og miljømessige spørsmål;

57. utarbeide og iverksette en politikk som gir de arktiske urbefolkningene fullverdig deltakelse i beslutningsprosessene i samtlige nordlige land, herunder i evalueringen av konsekvenser for miljøet, som sikrer de nordlige beboerne en rimelig og rettferdig andel av gevinsten ved den økonomiske utviklingen i Arktis og som hjelper frem Arktis-baserte økonomiske foretak;

58. øke og opprettholde støtten til nasjonal og internasjonal vitenskapelig forskning og miljøovervåking i arktiske strøk, idet det oppmuntres til deltakelse fra urbefolkningenes side, og å utarbeide en løpende inventarliste over bærekraftige utviklingsinitiativer som skal danne grunnlaget for gjennomføringen av programmer for bærekraftig og økonomisk utvikling;

59. ta nøye stilling til de anbefalinger og anmodninger som kommer fra parlamentarikerne på denne konferansen og å rapportere til Den fjerde konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region om de tiltak som er truffet.

Dessuten

60. aksepterer Konferansen med takknemlighet den vennlige invitasjonen fra Finland om å være vertskap for Den fjerde konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region i år 2000;

61. er Konferansen enig i at medlemskapet i Den faste komiteen av parlamentarikere fra den arktiske region bør utvides for å sikre at samtlige nasjonale parlamenter i alle arktiske stater, Inuit Circumpolar Conference, Samerådet og Association of Indigenous Peoples of the North, Siberia and the Far East of the Russian Federation er representert i komiteen, og ber sekretariatet ta de nødvendige initiativer for å få gjennomført dette vedtaket, idet det tas hensyn til, dersom det er hensiktsmessig, at kriteriene for deltakelse i Den faste komiteen er forenlige med de som gjelder for representasjon i Det arktiske råd;

62. ber Konferansen Den faste komiteen om å fortsette sitt arbeid, hvor hovedoppgavene vil være: 1) å følge opp gjennomføringen av anbefalinger og anmodninger fra denne konferansen til regjeringer og internasjonale organer, herunder anmodninger til medlemsstatenes regjeringer om å utarbeide, seks måneder forut for den neste Konferansen av parlamentarikere fra den arktiske region, informasjon for offentlig diskusjon om tiltak som er truffet eller ikke truffet i tråd med de nevnte anbefalingene og anmodningene, og om resultatene av slike tiltak; 2) å opprette nær kontakt med Det arktiske råd, og sørge for også en praktisk anerkjennelse av parlamentarikerne når Rådets arbeid tilrettelegges; 3) å forberede, i samarbeid med vertslandet, den neste Arktiske parlamentarikerkonferansen, og 4) å forberede, med henblikk på behandling under den neste konferansen, et dokument om Den faste komiteens fremtidige arbeid, sammensetning og prosedyrespørsmål;

63. ber Konferansen vertslandet for den neste konferansen om å påta seg ansvaret for Komiteens sekretariat i samarbeid med Den faste komiteen.

Salekhard, Yamalo-Nenets selvstyrte region, Russland, 24. april 1998

3 6th parliamentary Conference on co-operation in the Baltic Sea Area

Gdansk 15-16 September 1997

Resolution

Acting on the mandate for Parliamentary Conferences on Co-operation in the Baltic Sea Area, Members of the Parliaments of Åland, Bremen, Denmark, Estonia, the Federal Republic of Germany, Finland, Hamburg, Iceland, Latvia, Lithuania, Mecklenburg-Vorpommern, Norway, Poland, the Russian Federation, Schleswig-Holstein, Sweden, as well as of the Baltic Assembly, the Nordic Council, European Parliament and the OSCE, met in Gdansk on the 15-16 September 1997, to continue to develop the existing co-operation between representative institutions of the Baltic Sea Area, and to discuss major regional issues.

The Participants of the Conference

noting

the constructive process after the Visby Summit in May 1996, the Kalmar meeting in July 1996 and the Riga meeting in July 1997, especially the measures introduced by the Council of Baltic Sea States to implement the Action Programs of Kalmar, a number of further positive developments and practical co-operative activities contributing to stability and security in the Baltic Sea Area, such as the encouraging development of the sub-regional co-operation in the framework of BSSSC, UBC and the network of the trade union organisations, the considerable achievements in warranting and safeguarding minority rights, thereby contributing to the consolidation of democratic societies, strengthening confidence and security and political stability in the region, the work of the Task-Force on organised crime, established by the Heads of Government at The Visby Summit, the results achieved so far in the four main areas of the Task-Force on organised crime: improved exchange of information, joint operative measures, judicial co-operation, training and seminars, the full support of the CBSS, declared at the Riga meeting, for the results achieved on the occasion of the Baltic Sea Region Border Control Conference held in May 1997 (Helsinki), the existence of different bilateral and multilateral agreements on co-operation between the police, immigrations, customs and border guard authorities which of special importance for the implementation of the Schengen convention, the two multilateral treaties on extradition in the Baltic sea Area as there are the European Convention on Extradition, applicable in most of the Baltic Sea States and the Nordic Treaty on extradition, which applies between the Scandinavian States the need for further high priority to be given to the co-operation in the field of civic security,

the outcome of the IGC in Amsterdam 1997 and the NATO Summit in Madrid 1997, the constructive contributions by the European Commission to the further development of the Baltic Sea Area and in particular the importance of the expedient implementation of the Commission's EU enlargement strategy, the natural disaster in Poland and Germany which has been caused by the unprecedented flood, and the aid extended by many countries to the victims of the disaster,

taking in account

the substantial changes of political and economic systems in Europe since 1989, democracy, welfare and sovereignty, being essential conditions for stability and security in the Baltic Sea Area, the crime rate in the Baltic Sea States which remains a source of serious concern in the region, the problem of organised crime which knows no international borders and globalisation providing new opportunities for illegal transactions, the importance of intensified co-operation with and among the sub-regions, local authorities and NGO's around the Baltic Sea as a basis for a growing identity and the development of local democracy and government, the conclusion of the recent NATO - Russia agreement which strengthens international stability and security, the evolution of the OSCE being the organisation with a broad competence as to questions of security and providing a multilateral forum for dialogue and negotiation,

the urgent need to restore the ecological balance of the Baltic Sea Region,

have agreed to

call on parliamentarians to urge their governments to develop the co-operative structures in the region in order to contribute to promoting security, stability and prosperity of region,

request the CBSS to strengthen its efforts to secure the co-operation in the region, use all possible and adequate means for the fight of organised crime as for example joint coastguard centres, international investigation groups, co-ordinated actions of police, border patrol and custom officers, on-line information and communication systems as well as joint training and education of security servants,

call on the Governments of the participating countries to

guarantee political support for national, regional, sub-regional, and local co-operation within the Baltic Sea Region, safeguard a stable and secure political, legal, economic and social development in the region, and make sure that in this process sound and equitable minority rights are guaranteed, give high priority to the fight against organised crime and corruption, and to combat money laundering, drug trafficking, trafficking in women and sextourism involving children, undertake concerted efforts to curb illegal movements of people while ensuring individual needs of international legal protection, conclude - as far as it has not yet been done - multilateral treaties on extradition, involving all Baltic Sea States without exception, harmonise with regard to the implementation of extradition conventions the internal procedures and legislation of different Baltic Sea States, consider agreements and to take more effective measures on national and international regulations to prevent profits and monetary transactions from organised crime, continue efforts to guarantee equal right for minorities, to actively create favourable conditions for their integration into society, and to underline the importance of the protection of minority rights for good neighbourly relations and stability in the region, continue to support the work of the OSCE, especially the idea of a common and broad security system for the 21 st century, establish among all the Baltic Sea States a partnership full of confidence, whilst avoiding all sorts of political conflicts, react - due to the actual flood disaster and its dramatic consequences on Poland and Germany - flexibly and generously as far as assistance is concerned, support undertakings for broad popular information about co-operation and development in the Baltic Sea Region in all languages of the Baltic Sea States, support the development of networks of contact and co-operation of local environmental action groups such as Agenda 21,

call on the European Union

to continue its efforts for developing a comprehensive European strategy for the Baltic Sea Region and to fulfil the commitments in its Baltic Sea Region Initiative of 1996, to support as far as possible and feasible the candidate countries of the Baltic Sea Area in their efforts to qualify for EU-membership, to make use, whenever possible, of the expertise of the subregional and local level for the implementation of the enlargement strategy, to streamline its instruments and organisation with the aim of ensuring transparency of its structures and regulations in order to facilitate the response of the Baltic Sea Region to its policies and programmes,

have decided to

invite the CBSS to continue to promote the implementation of its annual action programmes in the Baltic Sea Region its policies and programmes, let the interparliamentary Standing Committee preparing the 6 th Conference continue its work as a Standing Committee for the parliamentary co-operation, and serve as a link to the CBSS, ensure the continuous and smooth functioning of the annual parliamentary conferences by allocating adequate economic and personnel resources for this task, express appreciation to the Polish parliament and the city of Gdansk for organising the 6 th Parliamentary Conference, accept with gratitude the invitation of the Parliament of Schleswig-Holstein to hold the 7 th Parliamentary Conference on Co-operation in the Baltic Sea Area 7 - 8 September 1998 in Kiel.

4 Agreement on parliamentary co-operation between the Baltic Assembly and the Nordic Council

In view of the established co-operation of the Baltic Assembly and the Nordic Council (referred to as the Parties),

based upon the 1992 Agreement on Parliamentary Co-operation between the Baltic Assembly and the Nordic Council, and

being aware of the necessity to further develop co-operation between the respective parliamentary bodies to strengthen common concerns regarding security and stability in the Baltic Sea region,

the Parties agree on the following principles of co-operation:

1 Parliamentary co-operation

The two Parties work both individually and closely with each other and the respective parliaments for the development of parliamentary co-operation and parliamentary democracy, exchange of experience and the promotion of mutual understanding.

2 Areas of co-operation

The two Parties through their respective presidiums shall, on regular basis, agree to the priority areas of co-operation. Areas of special interest for co-operation include the political, economic, legal, ecological, social, cultural and educational development of the region, security and the fight organised crime and illegal migration.

3 Mode of co-operation

In order to achieve the objectives set by this Agreement the Parties agree to the following modes of co-operation:

Statutory sessions: The Parties shall invite the representatives of each other to participate at the respective plenary sessions, held by the Baltic Assembly and the Nordic Council as well as to seminars, whenever matters of mutual interest are discussed. The Parties shall also hold joint meetings on a regular basis.

Other international events arranged by the Parties: whenever matters of mutual interest and concern are discussed.

Co-operation at a political level and between the two Secretariats: Whenever required, and securing continuos flow of information of activities of both Parties.

4 Exchange of documentation

The two Parties shall exchange official documentation, resolutions and recommendation relevant to their co-operation and in the spirit of this Agreement without undue delay.

The Chairpersons of the two Parties will exchange the Agenda of plenary sessions.

This Agreement contains the framework for the co-operation between the two Parties. It shall in no way prevent or hinder the development of co-operation between the two Parties in other areas of mutual interest.

This Agreement may be revised and/or amended by consensual agreement of the two Parties' presidiums.

Signed on 26 September 1997 in Kalmar, Sweden, in two authentic copies in English, both having the same effect.

On behalf of the Baltic Assembly On the behalf of the Nordic Council
Mecys Laurinkus Chairman of the Presidium Olof Salmén Chairman of the Presidium
Til toppen
Til dokumentets forside