St.meld. nr. 30 (1997-98)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

2 Tverrsektorielt samarbeid

2.1 Europeiske og internasjonale spørsmål

Både den europeiske og internasjonale utvikling stiller Norden og det nordiske samarbeid overfor store utfordringer. Det er vist vilje til å spille på samme lag selv om man har gjort forskjellig veivalg både når det gjelder NATO og EU - og vilje til å søke forståelse og støtte på den bredere europeiske og internasjonale arena for nordiske verdier og holdninger.

Den europeiske utvikling har i dag en avgjørende innflytelse på innholdet og formen for det nordiske samarbeid. Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd har derfor vært gjennom en reformprosess for å bidra til at det nordiske samarbeid fortsatt fortoner seg nyttig og meningsfullt. Det nordiske samarbeid utgjør i tillegg til rent nordiske saker et viktig og hensiktsmessig supplerende instrument i de nordiske lands Europapolitikk.

De nordiske lands regjeringer legger vekt på å opprettholde det nordiske samarbeidet.

På det utenrikspolitiske område har det vært tatt initiativ til å utvide og forsterke samarbeidet. Også det nordiske forsvarspolitiske samarbeid har de senere år fått et omfang og en dimensjon som var ukjent for bare få år tilbake. Det tradisjonelt nære nordiske samarbeidet på det bistandsmessige og humanitære område er videreført. Til tross for ulik EU-tilknytning forsøker de nordiske land å opprettholde et nært samarbeid i internasjonale organisasjoner, især innen FN-systemet.

De nordiske EU-landene vil i årene som kommer inneha formannskapet i EU - Finland høsten 1999, Sverige våren 2001 og Danmark høsten 2002. Dette vil gi de nordiske land en stor mulighet til å påvirke EUs agenda. Finland må antas å legge stor vekt på et nordisk samarbeid om EUs nordlige dimensjon, hvor især Norge av de nordiske land har lagt en klar interesse for dagen.

Nordisk Ministerråd har i sitt EU/EØS-arbeid prioritert etablering av hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker og har fått gjennomslag for at på alle møter mellom nordiske ministre og i Nordisk Ministerråds embetsmannskomitéer skal behandling av relevante EU/EØS-saker være et permanent punkt på dagsordenen. Et annet høyt prioritert område er behovet for nordisk samordning ved implementering av EUs rettsakter som forplikter både EU- og EØS-land. Det er tatt initiativ overfor alle nordiske fagministre for å rette oppmerksomheten mot dette behov. Nordisk Ministerråd har anbefalt at fagministrene anvender justisministrenes retningslinjer. Retningslinjene tar i første hånd sikte på å fremme spilleregler for prosedyrer og samarbeidsformer mellom de nordiske land. Formålet er å sikre en koordinering og samordning av de tiltak som må iverksettes i EUs medlemsland i forbindelse med implementeringen av EUs rettsakter. Retningslinjene skal for øvrig sikre at de nordiske land på et tidlig tidspunkt får kjennskap til nye initiativer fra EU. I henhold til disse retningslinjer påhviler det de nordiske EU-land å holde Norge og Island informert om nye direktivforslag.

Fra norsk side har man tatt til orde for et nordisk «tidlig varslingssystem» for konkrete EU/EØS-spørsmål. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning på et tidlig tidspunkt drøftes i en nordisk ramme. Ikke bare for å identifisere fellesinteresser, men like viktig for å få rettet oppmerksomheten mot saker hvor man ikke har sammenfallende interesser. Viktige medspillere i denne prosess er bl.a. fagrådene i Brussel. Under det norske formannskap i Nordisk Ministerråd i 1997 ble det etablert mer systematiske kontakter mellom fagrådene ved de nordiske EU-delegasjonene.

De nordiske samarbeidsministre avholder nå som et minimum ett årlig møte i Brussel med de nordiske EU-ambassadører. Likeledes deltar generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren for Nordisk Råd på de nordiske EU-ambassadørlunsjene en gang i halvåret. Fra og med i år er det iverksatt en hospitantordning for ansatte i Nordisk Ministerråd ved de nordiske EU-delegasjonene i den hensikt å gjøre dem bedre kjent med EU - og de nordiske EU-delegasjonenes arbeidsformer.

Ministerrådets samarbeid med den nordiske kontaktgruppen i Brussel, som består av representanter for de nordiske EU-delegasjoner, og som er av uformell karakter, forsøkes styrket. Kontaktgruppen har drøftet mekanismer for informasjonsutveksling med Nordisk Ministerråds sekretariat og bisto sekretariatet i arbeidet med å etablere en hospitantordning for Ministerrådets ansatte ved de nordiske EU-delegasjoner i Brussel. Et effektivt og hensiktsmessig nordisk samarbeid i Brussel også mellom fagrådene og en bedre kontakt mellom Ministerrådet, Brussel og hovedstedene krever i en travel hverdag klare og gjentatte politiske signaler om at nordisk samarbeid skal gis prioritet.

De nordiske samarbeidsministre har vedtatt at Ministerrådet skal utarbeide en årlig statusrapport om rådets arbeid med EU-saker som oversendes Nordisk Råd.

Omorganiseringen av Ministerrådssekretariatet, som trådte i kraft 1. mars 1998, har bl.a. hatt som hensikt å tydeliggjøre bedre EU-dimensjonen i Ministerrådets arbeid.

Nordisk Ministerråds sektorarbeid med Europa-spørsmål har en stor spennvidde. Især arbeidet innen forbruker- og ernæringssektorene har høy prioritet i forhold til EU og er også i tråd med Nordisk Råds ønsker. Takket være et godt nordisk samarbeid ble forbrukerpolitikken styrket i Amsterdamtraktaten i likhet med sysselsettingspolitikken. Andre sektorer som kan løftes frem er forskning og utdannelse, miljø og regional- og rettssamarbeid. Når det gjelder miljø-, energi- og arbeidsmarkedssektorene avholdes det nordiske formøter forut for Ministermøtene i EU. En rekke fagsektorer har nedsatt spesielle arbeidsgrupper for å sikre nordisk samarbeid om EUs rettsakter og implementering av EUs direktiver. Ministerrådets statusrapport om dets arbeid med EU-saker gir et bredt innsyn i rådets arbeid innen de forskjellige sektorer.

EUs interne utvikling og kommende utvidelse påvirker i dag sterkt den politiske dagsorden for det nordiske samarbeid. At det nordiske samarbeid i så stor grad er blitt del av et bredere europeisk samarbeid, medfører naturlig nok at det nordiske samarbeidet er under stadig forandring og vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet med løpende justeringer av den nordiske dagsorden.

2.2 Nærområdene

Nordisk Ministerråds nærområdeprogram omfatter de baltiske land, Nordvest-Russland og Kaliningrad. Etterhvert har også den arktiske dimensjon kommet sterkere inn i bildet.

Utviklingen i Nærområdene er av stor politisk interesse for alle de nordiske land. Nordisk Ministerråds samarbeid i Nærområdene tok til allerede i 1990 gjennom etableringen av nordiske informasjonskontorer i de tre baltiske hovedsteder. De nordiske samarbeidsministre vedtok i 1996 en strategi for samarbeidet med Nærområdene. I henhold til strategien skal samarbeidstiltak konsentreres til områder som gir en nordisk merverdi og programmer og prosjekter av en viss størrelsesorden skal prioriteres. På basis av strategien er det utmyntet konkrete samarbeidsprogrammer med Nærområdene. Årets nærområdeprogram utgjør 52 MDKK. I tillegg kommer midler fra de enkelte sektorer til prosjekter i nærområdene og fra de nordiske investeringsinstitusjoner. Nordisk Råd har anmodet Ministerrådet om å trappe opp innsatsen i Nærområdene i 1999. Det er særlig lagt vekt på å styrke innsatsen innen demokratioppbygging, kultur, utdanning, frivillige organisasjoner, miljø, helse og for sosialt utsatte grupper av barn og ungdom. De nordiske land er også aktive i bekjempelsen av seksuelt misbruk av barn i Østersjøområdet. Nordisk Ministerråd vil styrke sin innsats i Nærområdene. Fra norsk side hadde vi imidlertid ønsket at dette kunne skje gjennom friske midler og ikke gjennom omdisponeringer.

Samarbeidets overordnede målsetning er å fremme stabilitet gjennom demokratioppbygging, respekt for menneskerettighetene, overgang til markedsøkonomi og en bærekraftig utnyttelse av ressursene. De nordiske informasjonskontorer i de baltiske hovedsteder og St. Petersburg spiller en sentral rolle når det gjelder informasjons- og kontaktvirksomheten og i kultursamarbeidet. De spiller likeledes en viktig rolle i gjennomføringen av Nordisk Ministerråds utvekslings- og stipendprogrammer som ikke bare omfatter studenter og forskere, men også lærere, tjenestemenn og parlamentarikere.

Nordisk Ministerråds nærområdeprogram er delt inn i tre områder: informasjons- og kontaktvirksomhet, stipend- og utvekslingsordninger og prosjektvirksomhet. Det er særlig snakk om prosjekter innen demokratisering og medborgerpolitikk, kulturformidling, helse- og sosiale spørsmål, bærekraftig miljø og ressursutnyttelse og overgang til markedsøkonomi. Stipend- og utvekslingsordningene utgjør den største budsjettpost. Fra nordisk side har man understreket behovet for å styrke de frivillige organisasjoners rolle i Nærområdet som del av demokratioppbyggingen og som samarbeidspartnere for Nordisk Ministerråd og nordiske frivillige organisasjoner. Både den sosiale og helsemessige situasjon er sterkt forringet i Nærområdene og kan utvikle seg til en trussel mot den demokratiske utvikling. Det vil bli igangsatt prosjekter især for sosialt utsatte grupper av barn og unge og innen helsesektoren vil det bli lagt vekt på forebyggende helsetiltak og smittevernsprosjekter. Fra norsk og nordisk side er viktigheten av tverrsektoriell kontakt og samarbeid og god kontakt mellom lokale og sentrale myndigheter både i planleggings- og gjennomføringsfasen blitt understreket. Ikke minst fra norsk side er det blitt påpekt at innsatsene i Barents- og Østersjøregionen må ses som to sider av samme sak. Behovet for en bedre koordinering og informasjonsutveksling når det gjelder innsatsen i Nærområdene mellom de berørte aktører er klart tilstede. Nordisk Ministerråd har gjennom forskjellige tiltak forsøkt å få oversikt over de forskjellige nordiske aktørers innsats i området. Det legges vekt på at Nordisk Ministerråds innsats i Nærområdene avgrenses og komplementerer bilaterale samarbeidsprogrammer og andre regionale og mellomstatlige initiativ i området.

Etter modell av Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd er det etablert et Baltisk Ministerråd og en Baltisk Parlamentarikerforsamling. De nordiske og baltiske samarbeidsministre møtes nå regelmessig en gang i året for å drøfte erfaringene fra nærområdesamarbeidet og de prioriteringer som skal ligge til grunn for neste års nærområdeprogram. Også de nordiske statsministre og utenriksministre møtes nå årlig på basis av 5 + 3 formelen. Fra baltisk side er det uttrykt et sterkt ønske om at samarbeidet mellom Nordisk og Baltisk Ministerråd intensiveres såvel på politisk som tjenestemannsnivå. Fra Ministerrådets side vil man følge opp dette, og det planlegges bl.a. et felles møte i inneværende år mellom den baltiske og nordiske samarbeidskomité.

Fra baltisk side er det blitt klart presisert at det overordnede mål er støtte til EU-integrasjonsprosessen. Dette vil være et sentralt kriterium for Ministerrådets innsats. Særlig er behovet sterkt når det gjelder å tilpasse lovgivningen til EUs krav og generelt sett å styrke og forbedre den administrative kapasitet. Stipendordningen for Baltikum og Nordvest-Russland har vært gjenstand for evaluering, og det er truffet prinsippvedtak om videreføring av ordningen for en ny treårsperiode fra og med 1999. Det legges imidlertid opp til en gradvis omlegging fra individuelle stipend til nettverkssamarbeid mellom Norden og Nærområdene, innenfor rammen av NORDPLUS og NorFA. Man tar også sikte på at den nye stipendordningen skal støtte oppbyggingen av nettverk og samarbeid mellom ideelle organisasjoner i Norden og nærområdene.

De nordiske informasjonskontorers innsats blir høyt verdsatt fra baltisk side som ønsker at disse åpner filialer og/eller etablerer gode nettverk utenfor hovedstedene. I og med at informasjonskontoret i St. Petersburg nå har fått offisiell status vil innsatsen her bli trappet opp og kontaktnett etablert i ulike deler av Nordvest-Russland.

Fra Ministerrådets side ønsker man å stimulere til russisk-baltisk samarbeid som et bidrag til stabiliteten i regionen. Arbeidet her vil bli intensivert og man tar sikte på blandet russisk-baltisk deltakelse i alle prosjekter og programmer hvor dette er naturlig.

Arktis vil fra og med 1999 inngå som del av Ministerrådets nærområdeprogram. Ministerrådets arbeid med utforming av et arktisk program går imidlertid tilbake til 1995. Programmet for 1998 er i hovedsak en videreføring av tidligere prosjekter. Samarbeidsprogrammet skal i første omgang prioritere løsninger av oppgaver som best kan løses innenfor rammene av den nordiske samarbeidskrets. Dette gjelder særlig spørsmål vedrørende urbefolkning, levevilkår, helse, miljø og polarforskning. For 1998 er det bevilget 2.040 MDKK til arbeidsprogrammet. Under andre poster i det nordiske budsjett er det også bevilget midler til det arktiske arbeidsprogram. Den største enkeltbevilgning er på 6 MDKK til et nordisk arktisk forskningsprogram som skal gå over 5 år og i alt beløpe seg til 30 MDKK. Disse midlene, som finansieres over forskningsministrenes budsjett, skal i hovedsak gå til kompetanseoppbygging og nettverksdannelser. Den grunnleggende forskning skal i det alt vesentlige finansieres over nasjonale programmer.

2.3 Informasjonsteknologi

Sammen med USA er Norden ledende i verden når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er en stadig mer omfattende bruk av mobiltelefoner, Internett og personlig datautstyr. Samtidig er infrastrukturen på det teletekniske området godt i Norden.

Det norske formannskapet la i 1997 opp grunnlaget for et møte mellom de nordiske IT-ministrene. Møtet ble holdt i mars 1998 under ledelse av det svenske formannskapet. Det fins allerede et velutviklet IT-samarbeid i Norden. Det omfatter nesten alle områder av det nordiske samarbeidet. IT-ministrene ønsker å styrke dette samarbeidet bl.a. ved å etablere et nordisk IT-nettverk for å koordinere de sektorovergripende problemområdene.

IT-ministrene slo på sitt møte fast at samarbeidet skal sikte mot:

  • at IT-samarbeidet skal bidra til den demokratiske samfunnsutviklingen

  • at informasjonssamfunnet blir tilgjengelig for alle

  • at IT brukes til å styrke nordisk språk og kultur

  • at det utvikles et regelverk for elektronisk handel

  • at små og mellomstore bedrifter stimuleres til å bygge opp IT-nettverk

Elektronisk handel

De nordiske samarbeidsministrene besluttet i slutten av 1997 at de nordiske land skal arbeide for å fremme elektronisk handel i Norden. Spørsmålet ble behandlet på et møte mellom de nordiske næringsministrene i juni 1998 og av handelsministrene i juli 1998.

Elektronisk handel på Internett er et næringsområde i vekst. En rekke bedrifter bruker i dag e-post og hjemmesider for å presentere og selge sine produkter. En undersøkelse utarbeidet av International Data Corporation (IDC) viser at halvparten av bedriftene i Norden i dag har egne hjemmesider. Næringslivet ønsker bl.a. at myndighetene skal legge vekt på utdanning av flere fagfolk og økt sikkerhet på nettet.

De nordiske næringsministrene diskuterte på sitt møte i juni det offentliges rolle innen utdanning, lovgivning, oppbygging av infrastruktur og det offentliges rolle som storkunde. Den offentlige sektor bør foregå med et godt eksempel og utnytte de muligheter som den nye teknikken gir. Det ble slått fast at økt elektronisk handel vil bidra til en økt konkurranse som kommer små og mellomstore bedrifter til gode.

Utdanning og forskning

Alle de nordiske landene arbeider aktivt med strategier for bruk av informasjonsteknologi i utdanning og forskning. Dette skaper et godt grunnlag for samarbeid og erfaringsutveksling på dette området landene imellom.

Bruk av IT kan også generelt bedre effekten av nordiske tiltak innen utdanning og forskning, ikke minst når det gjelder spredning av informasjon og kontaktskapende tiltak gjennom bruk av elektroniske nettverk.

Et interessant eksempel på godt etablert nordisk samarbeid knyttet opp mot europeisk utdanningssamarbeid er hvordan nordisk skoledatanett nå videreføres innenfor det nye, svenske initiativ om et europeisk skolenett, hvor alle EU- og EØS-landene deltar.

Norge vil innenfor det nordiske samarbeidet legge vekt på at utvikling av informasjons- og kunnskapsnettverk innenfor utdanning og forskning fortsatt er et prioritert område. På nordisk hold er det viktig å sikre og utvikle ordninger som imøtekommer de økte behovene for kapasitet på Internett. Samtidig er det behov for forskningsprosjekter som sikrer den nordiske posisjonen når det gjelder kompetanse og utvikling av ny teknologi i Internett-sammenheng. Bruk og videreutvikling av Internett-løsninger vil ikke minst være viktig når det gjelder å sikre fleksible opplæringsløsninger for voksne.

Det er viktig at IT som pedagogisk verktøy for undervisning og læring på alle nivåer gjøres til gjenstand for fortsatt nordisk samarbeid. Erfaringsutveksling og nettverksbygging knyttet til sentrale problemstillinger på dette området kan fortsatt gi store gevinster for nordiske lærere og beslutningstakere. Forskning om IT og utdanning er også viktig, ikke minst på grunn av interessante forskjeller, men i hovedsak store likheter mellom landene når det gjelder problemstillinger og pedagogiske resultater.

2.4 Barn og ungdom

Den nordiske ungdomskomiteen har en koordinerende rolle som det er vanskelig å innfri på en tilfredsstillende måte. Et viktig grunnlag for dette samarbeidet er innhenting av kunnskap og dokumentasjon fra ulike sektorer. Ungdomskomiteen har derfor bl.a. satset på å styrke og utvikle samarbeidet om ungdomsforskning i Norden. Til dette arbeidet har det vært ansatt en egen forskningskoordinator. Prosjektet har gått over tre år.

Ungdomsstyrelsen i Sverige fikk i 1997 i oppdrag å evaluere prosjektet. På bakgrunn av dette, har komiteen besluttet å gå inn i et nytt treårig koordinerings-prosjekt når det gjelder ungdomsforskning i Norden. Det er utformet arbeidsprogram og mandat for det nye koordineringsprosjektet. Koordinator ble ansatt høsten 1998.

I 1997/98 er det utredet forslag om et nordisk ungdomsforskningsprogram for perioden 1998-2003. Programmet er oversendt NMR for vurdering.

Det er tatt initiativ til møte mellom de ulike sektorene innen Ministerrådet for drøfting av det tverrsektorielle samarbeidet. Arbeidet vil bli fulgt opp blant annet med forslag til workshops over fastlagte tema.

Demokratiutvikling og reell medbestemmelse fra barn og ungdom er satt på dagsorden siste året og er ett av innsatsområdene framover. Med bakgrunn i erfaringene fra ungdomskomiteens seminar våren -97, hvor deltakerne var ungdom fra ulike medbestemmelsesprosjekter, vil komiteen i 1997/98 bidra til at dette området utvikles videre blant annet gjennom nettverk mellom ungdom i Norden. Selvstyreområdenes muligheter for å drive et aktivt ungdomsarbeid er viktig på dette området, og et nordisk seminar ble lagt til Færøyene våren 1998 for å følge opp disse spørsmålene.

Samarbeid i Norden

Vektlegging av nordisk nytte innen Nordisk ungdomskomites virksomhet kommer særlig tydelig fram i de nye retningslinjene for tildeling av midler til prosjekter og tiltak. Større bredde i aktuelle søkerinstanser til lokale prosjekter, økte krav til antall land som samarbeider i et tiltak og presisering av det nordiske perspektivet, tydeliggjør ønsket om et bredt ungdomssamarbeid i Norden. Denne profilen på stønadsfordeling vil komiteen utvikle videre. Vestnorden og selvstyreområdene sitter som medlemmer i komiteen, men det er likevel en utfordring å sikre deltakelse og medvirkning fra disse områdene på vilkår som er tilnærmet likeverdige.

Blant annet for å for å følge opp rekommandasjonen fra Nordisk Råd om bekjempelse av seksuelt misbruk av barn er det gjennom et samarbeid mellom Embetsmannskomiteen for sosialsektoren (EK-Sosial) og Embetsmannskomiteen for lovgivningssektoren (EK-Lov) igangsatt et prosjekt om behandling i tillegg til straff for de som er straffedømt for seksuelle overgrep mot barn. Samarbeidet mellom sektorene har også resultert i en henstilling fra Ministerrådet til de nordiske reiselivsforeningene om tiltak mot barnesexturisme.

Barn, ungdom og familiespørsmål har fått økt fokus i det nordiske sosialpolitiske samarbeidet. I forbindelse med norsk formannskap er området synliggjort i sektorens arbeidsprogram. Det ble særlig lagt vekt på tre tiltak i 1997. Det ene var en temadag viet familiepolitiske spørsmål. Forskere og byråkrater drøftet ny kunnskap om utviklingen i familiemønsteret med fokus på barn og samlivsbrudd og sammenhengen mellom familiepolitikk og fruktbarhet. Videre ble det arrangert en nordisk konferanse som rettet søkelyset mot unges egne initiativ for å bekjempe destruktive gjenger, gjeng-dannelse og kriminalitet, vold og mobbing og rusmisbruk og nye ruskulturer. Ungdommens egne løsninger stod i fokus. Det er også avsatt midler til å utarbeide en kunnskapsstatus innenfor området marginalisering av ungdom i Norden, en kunnskapsstatus om innvandrerbarn/ ungdoms situasjon i Norden, samt foreta en gjennomgang av nordisk statistikk med sikte på å utvikle felles nordiske indikatorer for barns levekår og utvikling.

Norden og Europa

Nordisk ungdomskomite har i sitt mandat et særlig ansvar for å ivareta den nordiske koordineringen av europeisk samarbeid på ungdomsområdet. Komiteen arrangerer et årlig møte med nordiske medlemmer i europeiske samarbeidsorgan for å drøfte ulike spørsmål innen det europeiske ungdomssamarbeidet. Formålet er å styrke koordineringen av nordiske interesser og standpunkt i spørsmål som er til behandling i Europarådet og EU. Landenes ulike posisjon i forhold til EU er med til å forsterke behovet for samarbeid og koordinering. Komiteen ser det som viktig framover å kunne prioritere støtte og utvikling av det nordiske internasjonale samarbeidet både i forhold til myndighetene og organisasjonene. Oppfølging gjennom Europamøter fortsatte i 1998.

Norden og Nærområdene

En rekke av prosjektene som tildeles midler inkluderer representanter fra organisasjoner og institusjoner i de Baltiske landene. Stønadsordningene er likevel ikke lagt godt nok til rette når det gjelder utvidelse/inkludering av representanter fra disse landene. En annen konsekvens av et utvidet samarbeid, er spørsmålet om det nordiske språket og hvordan dette skal håndteres framover. I samarbeid med det finske undervisningsdepartementet og EU arrangerte ungdomskomiteen en Østersjøkonferanse i mai 1997. Denne ble fulgt opp med en Ungdomsministerkonferanse om Østersjøspørsmål i Sverige i juni 1998. Formålet var å drøfte og komme fram til forslag av strukturell karakter og et fornyet innhold i samarbeidet. Ungdomsutveksling og mobilitet, ungdoms medvirkning i utvikling av demokratiske samfunn og endringer i ungdoms rolle på arbeidsmarkedet gjennom etablering av egne arbeidsplasser, er blant de sentrale temaene.

2.5 Den ideelle sektor

Den ideelle, frivillige sektor representerer et bredt spekter av nordisk samarbeid. Disse organisasjonene er et betydelig element i den nordiske velferdsmodellen. Organisasjonene er også en demokratisk bærebjelke i våre samfunn. Aktiv deltakelse i det frivillige organisasjonsarbeidet er en opplæring i demokrati. Med bakgrunn i det siste, spiller den idelle sektor en spesielt viktig rolle i forhold til den del av det nordiske samarbeidet som er rettet mot Nærområdene.

Fra norsk side har det vært en prioritert oppgave å utvikle et fruktbart samarbeid mellom det frivillige og det offisielle nordiske samarbeidet. Dette har resultert i en strategi for Ministerrådets arbeid på dette området. Strategien er nedfelt i et ministerrådsforslag som er godkjent av de nordiske samarbeidsministrene og oversendt til Nordisk Råd med sikte på behandling på sesjonen i november 1998.

Strategien er formet som en handlingsplan med bl.a. følgende elementer:

  • Forskning om den ideelle sektor. Dette skal inngå som et element i et nytt fellesnordisk forskningsprogram om «De nordiske velferdssamfunn sett i europeisk sammenheng». Forskningsprogrammet vil bli videreført og utvidet i de kommende år.

  • Dagens ordning med utveksling av tjenestemenn/offentlige ansatte i Norden utvides til også å gjelde representanter for de frivillige organisasjonene.

  • Det gis spesiell reisestøtte for representanter fra den ideelle sektor i Vestnorden.

  • Støtte til tolking for representanter for den ideelle sektor fra områder i Norden som ikke dekkes av de nordiske hovedspråkene.

  • Samarbeidet mellom den ideelle sektor og Nærområdene.

  • Økt innsats fra Nordisk Kulturfond i forhold til den ideelle sektor.

  • Utvidet dialog mellom det enkelte Ministerråd og den ideelle sektor for å styrke samarbeid og aktivitet.

Formålet med den nye innsatsen rettet mot den frivillige sektor, er:

  • å øke kunnskapene om de ideelle organisasjonenes innsats i den nordiske samfunnsmodellen

  • å styrke organisasjonenes og nettverkenes muligheter for nordisk samarbeid

  • å styrke sektorens muligheter for samarbeid med den offisielle del av det nordiske samarbeidet med det utbytte dette kan gi

  • å styrke samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og den ideelle sektoren for å skape forutsetninger for nye aktører i det nordiske samarbeidet

Annet samarbeid

De nordiske ungdomsmidlene til organisasjonsstøtte, som forvaltes av Nordisk ungdomskomite, har som sin viktigste oppgave å fremme samarbeid mellom frivillige nordiske ungdomsorganisasjoner. Komiteen har avgitt høringssvar til «Forslag til strategi for Nordisk Ministerråd og den ideelle sektor». Komiteen er glad for initiativet om å lage en strategi for Nordisk Ministerråds engasjement i forhold til den ideelle sektoren og vil følge denne debatten videre.

Støtteordningen for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring skal bidra til videreutvikling og fornyelse gjennom å stimulere fellesnordiske prosjekter og aktiviteter i nordiske studieforbund, folkehøgskoler og andre voksen-opplæringsmiljøer. Det legges vekt på særtrekk som frivillighet, demokratisk styring og erfaringsbasert læring. Styringsgruppen for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring (FOVU) har ansvaret for støtteordningen. I 1997 ble det avholdt en ideutvekslingskonferanse med prosjektledere som bl.a. resulterte i en katalog over prosjekter som har fått tilskudd.

2.6 Velferdssamfunnets utfordringer

Det nordiske velferdssamfunn har vært gjenstand for omfattende debatter de siste årene. Både det norske formannskapet i 1997 og det svenske i 1998 har prioritert denne debatten. I 1997 resulterte det i to rapporter - «Velferdsrapporten» og en analyse av en finanspolitikk for holdbar økonomisk vekst og velferd. Rapportene gir samlet et bilde av styrker og svakheter i det nordiske velferdssamfunn og peker ut områder det bør satses videre på.

«Velferdsrapporten» legger opp til politiske drøftelser av de nordiske velferdssamfunns status og fremtid med vekt på sysselsetting, familiepolitikk, sosialpolitiske spørsmål m.m. Den finanspolitiske analysen sammenlikner og beskriver de nordiske lands forskjellige finans- og budsjettpolitiske situasjon over tid. Det drøftes om vi har råd til velferden. Videre drøftes velferdssamfunnets barne- og familievennlighet og om vi vil klare å oppfylle de eldres behov.

De to rapportene var bakgrunn for verdidebatten på Nordisk Råds sesjon i Helsingfors i november 1997. Debatten viste at det nordiske velferdssamfunn er et velegnet tema for konstruktiv diskusjon mellom minister- og parlamentarikersiden i det nordiske samarbeidet. Det kom fram et klart ønske om at debatten skal videreføres i Ministerrådets regi. Fra ministersiden ble det dessuten foreslått å lage en presentasjon i Nærområdene av det nordiske velferdssamfunn som en viktig del av samarbeidet.

De nordiske samarbeidsministrene har senere besluttet at det skal utarbeides en redegjørelse med tydelige politiske målsettinger for nordiske velferdsspørsmål. Rapporten skal rettes mot målgrupper utenfor Norden. Dette gjelder Nærområdene, men rapporten er også ment å være et instrument i forhold til samarbeidet med EU/EØS. Det har her ofte vist seg å være et behov for en effektiv kunnskapsformidling om det nordiske velferdssamfunn. Rapporten kan dermed bli et nyttig redskap for bedre forståelse av nordiske forhold og nordiske verdier.

2.7 Miljøsamarbeid

Tverrsektorielt samarbeid blir fremhevet i den nordiske miljøstrategien 1996-2000 idet det fremkommer at «Nordisk Ministerråd skal utnyttes som et forum som skal fremme sektorintegrasjon med henblikk på å øke bevisstheten om at ansvaret for miljøvernspørsmål påhviler alle sektorer». Det norske formannskapsprogrammet for 1997 la likeledes vekt på de samfunnsmessige drivkrefter som legger rammer for miljøvernpolitikken og la dermed opp til å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet. Nye initiativ i 1997 omfatter arbeidet med klimarelaterte energispørsmål og samarbeid med energisektoren, produktorientert miljøinnsats og miljømerking og samarbeid med konsument- og næringssektoren, samt samarbeidet med kultursektoren gjennom bl.a. oppfølging av handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet. En spesiell utfordring er knyttet til atomsikkerhet og radioaktivt avfall i Nordens nærområder.

Atomsikkerhet og radioaktivt avfall

Situasjonen i Nordens nærområder preges av en omfattende sivil og militær atomvirksomhet. Dårlig vedlikeholdte og utrygge kjernereaktorer samt store mengder radioaktivt avfall lagret under kritikkverdige forhold bekymrer myndighetene i de nordiske land og anses av mange som den største miljøtrusselen mot Norden. Selv om ansvaret for atomsikrings- og atomforurensingsproblemene i første rekke påhviler de land hvor dette finner sted, har de nordiske land i samarbeid med andre vestlige land gått i spissen for å yte teknisk og finansiell bistand til å løse noen av de mest påtrengende problemene.

I likhet med andre lands myndigheter anser de nordiske lands strålevernmyndigheter at de gamle kjernekraftverkene i Øst-Europa uten sikkerhetsinneslutning utgjør den største risikoen for helse og miljø på dette felt.

På bilateral basis har flere nordiske land etablert samarbeidsprogram og finansierer prosjekter for å bedre sikkerheten ved kjernekraftverk, f.eks. på Kola kjernekraftverk, Leningrad kjernekraftverk og ved Ignalina-verket i Litauen. Nordiske land samarbeider også om en koordinert felles innsats for å rydde opp i atomforurensingen. Hovedfokus er rettet mot Nordvest-Russland, hvor problemene er størst. Gjennomføring av planlagte prosjekter som er utarbeidet i samarbeid med russiske myndigheter og er gitt høy prioritet av alle parter, har lenge vært hindret av at Russland ikke har kunnet gi de vestlige aktørene de nødvendige juridiske garantier. I mai 1998 undertegnet imidlertid Norge og Russland en Rammeavtale om atomsikkerhet som bl.a. regulerer spørsmålene om skatter og kjernefysisk ansvar. Grunnlaget for å gjennomføre de tiltaksprosjekter som omfattes av avtalen er nå tilstede.

Nordiske land har vært pådriverne til opprettelse av en ekspertgruppe (Contact Expert Group) innen rammen av Det Internasjonal Atomenergibyrået - IAEA hvor Russland sammen med engasjerte vestlige land kan samordne bilaterale og flersidige bistandsprosjekter. Denne internasjonale ekspertgruppens anbefalinger samsvarer nært med de prioriteringer som nordiske regjeringer arbeider etter hva angår prosjekter for miljø- og strålesikker håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Russland.

Det har vært en målsetting fra involverte nordiske land å søke et bredere internasjonalt engasjement for atomsikringsarbeidet, spesielt for det arbeidet som gjøres i Russland. Oppgavene er store og overstiger finansielt sett langt de økonomiske ressurser de nordiske land kan stille til rådighet. Et bredere vestlig engasjement er også viktig for å sikre nødvendig politisk tyngde til å få fortgang i arbeidet. I tillegg til USA og flere europeiske land, har også EU-kommisjonen utvidet sitt engasjement i atomforurensings- og miljøarbeidet i de nordlige områder.

Styringsgruppen for miljøstrategien for jord- og skogbruk

Det er utarbeidet en nordisk miljøstrategi for jord- og skogbruk for perioden 1996 til 1999. En styringsgruppe med representanter fra miljø- og landbrukssiden har som oppgave å fremme prosjekter og aktiviteter for å få gjennomført denne miljøstrategien. Målet med miljøstrategien er å styrke integreringen av miljø i næringen (jord-, skogbruk og reindrift) og å legge til rette for et omfattende og rasjonelt samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren under Nordisk Ministerråd. Prioriterte satsingsområder i 1997/98 er kulturlandskap, bærekraftig produksjon, allsidig skogbruk og reindrift. Strategien blir fulgt opp i 1998 gjennom oppfølging av igangsatte prosjekter og utarbeidelse av en halvtidsrapport for gjennomføringen av strategien så langt.

Nordisk Ministerråds strategigruppe for genetiske ressurser

Strategigruppen ble oppnevnt høsten 1993 for perioden 1994-96. NEJS og EK-M besluttet i desember 1996 å videreføre Strategigruppen for en ny treårsperiode. Hensikten er å drøfte spørsmål vedrørende genressurser innenfor biodiversitetskonvensjonens område både ut fra en verne- og brukssynsvinkel. Gruppens mandat inneholdt bl.a. å løpende vurdere og legge fram forslag til policy, konkrete tiltak, eventuelle endringer, prioriteringer og tidsrammer angående genressursspørsmål innenfor Nordisk Ministerråds ansvarsområde. Gruppen rapporterer direkte til Nordisk Ministerråd, og informerer nordiske myndigheter.

I den første virksomhetsperioden har strategigruppen behandlet spesielt utdannelsesspørsmål, de to nordiske genbankenes rolle både i nordisk og internasjonal sammenheng, informasjonsspørsmål og konvensjonen om biologisk mangfold og konvensjonens innvirkning på det nordiske samarbeidet. Gruppen har også gått igjennom og analysert Nordisk Ministerråds seneste års publikasjoner på genressursområdet.

Styringsgruppen for miljø- og fiskeristrategien

En nordisk miljø- og fiskeristrategi for perioden 1995-98 ble vedtatt av miljøvernministrene og fiskeriministrene i februar 1995. Strategiens overordnede formål er å integrere miljøhensyn i fiskerisektoren, og sikre et godt havmiljø som basis for biologisk mangfold og derigjennom for bærekraftige fiskeri-, fangst- og havbruksnæringer. En styringsgruppe med representanter fra de ulike lands og områders miljø- og fiskeriforvaltning leder arbeidet.

Siden 1997 har innsatsen vært konsentrert om forvaltningsrettede prosjekter på feltene internasjonalt samarbeid, operative kriterier for bærekraftig ressursforvaltning, oppfølging av biodiversitetskonvensjonen, bioteknologi og genmodifiserte organismer, fiskeredskapers effekt på havbunnen, bifangstproblemer i fiskeriene og miljøgifter.

Høsten 1998 ble det lagt frem utkast til en revidert strategi for miljø- og fiskerisamarbeidet med sikte på videreføring etter 1998. Strategien vil bli fokusert om de tre pilarene Norden, EØS og Nordens nærområder, og vil i tillegg til styrking av dialogen mellom de to sektorene konsentreres om oppfølging av Nordsjøkonferansen i Bergen i 1997, gjennomføring av Baltic 21 og samarbeidet i Arktisk Råd.

En av aktivitene som har vakt oppmerksomhet under strategien er miljømerking av fisk, som bl.a. har resultert i at fiskeriministrene har tilbudt EU å bruke det nordiske informasjonsprogrammet om bæredyktig fiskeri, "Den Grønne Bølge", som modell i forbindelse med revisjon av EUs fiskeripolitikk.

Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål

Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområdet ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe under EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Norden med særlig vekt på å utveksle erfaringer og synspunkter på bruken av økonomiske virkemidler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske vurderinger på områder som er av felles nordisk interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske virkemidler, kostnadseffektive løsninger på internasjonale miljøproblemer og finansiering. Gruppen skal være et forum for faglige diskusjoner og forberedelser til internasjonale møter, spesielt EUs miljø-økonomigruppe ENVECO. Den skal også utgi en rapport om bruken av økonomiske virkemidler i de nordiske land hvert annet år.

Erfaringene har vist at det tverrfaglige samarbeidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på ovennevte områder er en hensiktsmessig og nyttig arbeidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. ett viktig ledd i prosessen for i større grad å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv miljøpolitikk både i de nordiske landene og internasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder anvendelse av nye virkemidler og det er stor interesse internasjonalt for de nordiske erfaringene. I denne sammenheng representerer gruppas rapport om bruk av økonomiske virkemidler i de nordiske land en viktig informasjonskilde.

Styringsgruppen for energi og miljø

I 1996 besluttet embedsmannskomiteene for hhv. energi og miljø (EK-E og EK-M) å nedsette en styringsgruppe for å fremme samarbeidet på tvers av sektorene. Gruppen arrangerte en internasjonal konferanse om differensierte utslippsforpliktelser og fleksible gjennomføringsmekanismer. Det ble også avholdt et seminar om skogspørsmål forut for Kyotokonferansen.

Det vil i 1998-99 bli prioritert å arbeide videre med problemstillinger knyttet til opptak av CO2 i skog m.m. samt fleksible gjennomføringsmekanismer som bidrag i de nordiske landenes forberedelser til det fjerde partsmøtet i Buenos Aires i november 1998. På lengre sikt vil det også bli arbeidet med prosjekter relatert til differensierte forpliktelser med sikte på å bidra til prosessen om reforhandling av forpliktelsene under Klimakonvensjonen som starter opp i 2005.

Det vil også bli igangsatt prosjekter som fokuserer på muligheter for koordinering av virkemiddelbruk for å fremme energieffektivisering og fornybare energikilder. Målet er å få analysert mulighetene for reduserte klimagassutslipp og fremme bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene.

Samarbeidet med konsument- og næringsssektoren

En tverrsektoriell arbeidsgruppe for produktorientert miljøvernstrategi med representanter fra miljø-, konsument- og næringssektoren ble opprettet i 1997 og har arbeidet med planlegging og tilrettelegging av et nordisk seminar om produktorientert miljøvernstrategi. Seminaret ble avholdt i Stockholm i januar 1998. Seminarets grunnleggende idé var å skape en dialog om produktorientert miljøvernstrategi mellom nøkkelpersoner fra de tre sektorer. Formålet med seminaret var å finne muligheter for konstruktivt nordisk samarbeid innenfor området produktorientert miljøvernstrategi, identifisere vesentlige utfordringer for et slikt samarbeid og identifisere og beskrive konkrete og felles tiltak.

Handlingsplanen for kulturmiljø i landskapet

Kulturminneforvaltning utgjør ikke noe eget ansvarsområde i Nordisk Ministerråd og ansvaret fordeler seg derfor på flere embetsmannskomitéer. I 1993 kom kulturminnesektoren direkte inn i mandatet til arbeidsgruppen for naturvern og friluftsliv. Dette førte til at fagfeltet kom inn i den nordiske miljøstrategien 1996-2000.

Målet med handlingsplanen "Kulturmiljøer i landskapet" er å styrke helhetsperspektivet i den nordiske kulturminneforvaltningen. Handlingsplanen er igangsatt pr. årsskiftet 1996/97 og er knyttet til åtte ulike innsatsområder: Kystkultur, kulturmiljøet i sektoransvaret, jordbrukets kulturmiljøer, reiselivsnæringen og kulturmiljøet, kulturmiljøet i planleggingen, konsekvensutredningsarbeidet, transnasjonal planlegging og videreutdanning av «kulturmiljøforvaltere». Handlingsplanen følges med fire prioriterte prosjekter:

  • Den nordiske kystkulturs særart og livskraft.

  • Jordbrukslandskapets kulturverdier.

  • Metoder for miljøkonsekvensvurderinger.

  • Nordisk videreutdanning av kulturmiljøforvaltere. Et kursopplegg prøves ut høsten 1998.

Kulturminneforvaltning

Under Embetsmannskomitéen for kultur i museumskomitéen er det etablert et treårig utviklingsprosjekt om nordisk museumssamarbeid. I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltningen. Dette utøves mellom de sentrale fagmyndighetene på direktoratsnivå i de fem nordiske landene. Arbeidet føres videre gjennom et etablert nettverk av faste samarbeidskoordinatorer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Møtet ble i 1997 avholdt i Norge. Denne arbeidsformen gir nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den gir muligheter til konkret samarbeid om beslektede problemer.

Museumskomitéen har behandlet temaet nordisk kulturminneforvaltning. Det var her enighet om at det var viktig med et styrket nordisk samarbeid innenfor dette området på myndighetsnivå, fordi dette er politisk forankret. Komitéen besluttet blant annet "att rekommendera att samarbetsformerna mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir formaliserat".

Museumskomitéens treårige prosjektperiode utløp i 1997, men er forlenget fram til år 2000. Ansvaret for "att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljøvård" utgjør et av komitéens fem mandatpunkt.

2.8 Andre tverrsektorielle områder

Jordbruksavhengige regioner

Samarbeidet mellom jord- og skogbrukssektoren og regionalsektoren med tanke på styrking av jordbruksavhengige regioner ble videreført i 1997. Dette samarbeidet har vært koordinert gjennom en felles styringsgruppe. Programmet skal være avsluttet i 1998. Som avslutning av delprogrammet for de nordiske bygdeturismeprosjektene er det planlagt en nordisk bygdeturismekonferanse i mai 1999. Hele programmet vil bli evaluert og evalueringen er planlagt ferdig våren 1999.

Matvaresikkerhet, matvaretrygghet og matvarekvalitet

Samarbeidet mellom jord- og skogbrukssektoren og næringsmiddelsektoren er i startfasen. Det ble startet opp våren 1998 som et ledd i den nordiske oppfølgingen av FNs Toppmøte om matvaresikkerhet. I første omgang skal man samarbeide om spørsmål knyttet til salmonella og fôr-antibiotika. Det er etablert en rådgivende ad hoc-gruppe som rapporterte til Ministerrådets møte i juni 1998. Parallelt er det utredet hvordan et mulig permanent samarbeid mellom de to sektorene kan gjennomføres.

2.9 Budsjett, administrasjon, organisasjon

Etter påtrykk fra Sverige ble det gjennomført reduksjoner i Ministerrådets budsjett både i 1996, 1997 og 1998. Det budsjettforslag for 1999 som samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk Råd er basert på en uforandret totalramme i forhold til inneværende år. Den norske regjering ønsket å øke totalrammen med 10 millioner DKK, men fikk bare islandsk støtte til dette forslaget.

Av det totale budsjett på 716,9 millioner skal Norge bidra med 151,6 millioner DKK. Budsjettet skal senere prisreguleres. Norge skal dessuten bidra med 21,6 millioner DKK til betalingsordningen som er avtalt i overenskomsten om adgang til høyere utdannelse.

I budsjettforslaget er det funnet plass til et antall nye prosjekter og økte innsatser finansiert ved omdisponeringer og et generelt kutt på 2,5 % i de fleste budsjettposter.

Basert på institusjonenes og sektorenes egne planer er det beregnet at budsjettforslaget innebærer en økning av nærområdeinnsatsene med ca. 30 % eller vel 30 MDKK. Innsatsene innenfor Norden-søylen synker tilsvarende, mens EU/EØS-aktivitetene får uendrede budsjettmidler. Av totalbudsjettet er det beregnet at 71 % vil bli anvendt til samarbeidet innenfor Norden, 19 % til Nærområdene og 10 % innenfor Europasøylen.

Etter ønske fra Nordisk Råd og basert på forslag fra finansdepartementenes budsjetteksperter er det i budsjettforslaget for 1999 foretatt betydelige endringer når det gjelder innhold og presentasjon, for å øke lesbarheten og informasjonsverdien.

Ministerrådet har gjennomført en bred analyse av ansvars- og kompetansefordelingen i ministerrådssystemet, av sekretariatsorganisasjonen og av lønns- og ansettelsesbetingelsene i sekretariatet.

Basert på disse utredningene er det etablert en helt ny sekretariatorganisasjon som tar bedre hensyn til at samarbeidet nå er innrettet i tre søyler: Norden - Nærområdene og EU/EØS-saker.

Det er også vedtatt et nytt og mere fleksibelt lønns- og ansettelsessystem som er felles for Ministerrådets og Rådets sekretariater og som skal sikre rekruttering av kvalifisert personale.

Analysen av ansvars- og kompetansefordelingen har gitt resultater som vil bli nedfelt i Ministerrådets forretningsorden og i normalvedtektene for institusjonene. Disse tiltakene vil skjerpe rutinene for styring av institusjonene og kvalitetssikre økonomiforvaltningen i Ministerrådets sekretariat.

Ministerrådet har truffet beslutning om rutiner og retningslinjer som skal sikre en bedre likestilling mellom kjønnene i Ministerrådets komitéer, styrer og råd.

Det er innført en servicetelefon med fellesnordisk telefonnummer som kan ringes gratis for å søke informasjon om nordiske regler og rettigheter.

Til forsiden