St.meld. nr. 30 (1997-98)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Statsminister Kjell Magne Bondevik Innlegg i Nordisk Råds generaldebatt i Helsingfors 11.11.1997

President.

Det er spesielt gledelig for meg at min første oppgave som statsminister utenfor Norge er å delta under denne sesjonen i Nordisk Råd.

Jeg er blant dem som alltid har sett den nordiske dimensjonen som en naturlig forlengelse av nasjonal politikk, samfunnsdebatt og organisasjonsliv. Jeg hadde gleden av å lede Norden-utvalget i Rådet og kunne der igjen slå fast hvilken betydning det nordiske fellesskapet har for vår regionale tilhørighet og for vårt kulturfellesskap.

Det var de som spådde at med tre nordiske land i EU, ville det nordiske samarbeidet miste sin livskraft. Disse spådommene slo feil. Det nordiske samarbeidet har på 1990-tallet greid tilpasningen mellom regjeringene og her i Rådet. Norden, Europa og Nærområdene er satsningsområder som samler de nordiske land.

EU og EØS spiller en viktig rolle i vårt arbeid. Det skulle da bare mangle. Men de europeiske sakene har ikke fortrengt det nordiske. Det nordiske rom er fortsatt der til å fange opp mange av de utfordringer vi møter som nordiske borgere, som forbrukere og som mennesker i et kulturelt og sosialt fellesskap.

I alle europeiske land er dette et tilbakevendende tema, nemlig tilhørighet, identitet og behov for trygge rammer i en omskiftelig tid. Det finnes ikke lettvinte svar. Men med Norden har vi en regional tilhørighet som går utover våre grenser. Vi har et nært utland som også oppfattes som hjemme.

Det er ute blant folk, i organisasjonsledd, i hele nettverket på kryss og tvers av landegrensene at det nordiske fellesskapet har forankring - fra Foreningen Norden til hundrevis av lokale og regionale organisasjoner og foreninger.

Lenge har det frivillige organisasjonslivet vært utenfor det politiske fokus. Og slik skal det være fordi dette er et mangfold som skal leve og virke på egen grunn. Men samtidig skal vi ha et våkent øye for den rolle organisasjonslivet spiller for menneskers engasjement - og som ivaretakere av viktige samfunnsoppgaver.

Norden-utvalget har ved flere anledninger pekt på betydningen av den frivillige sektor. Det norske formannskapet har også satt dette på dagsorden. Det foreligger nå et forslag til strategi for samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og den ideelle sektor. Vi må øke kunnskapen om den frivillige sektors rolle i nordisk samarbeid. Vi må legge til rette for at organisasjoner og foreninger i sterkere grad kan engasjere seg i samarbeid på kryss og tvers i Norden. Og vi må slippe de frivillige organisasjonene til som nettverkbyggere i forhold til Nærområdene.

President.

Jeg verdsetter at det kommende svenske formannskapet vil følge opp dette initiativet.

Vi ønsker å bistå de baltiske land med sin integrasjon i det brede europeiske samarbeidet. Der hører de hjemme - og de er på god vei.

Vi støtter de baltiske lands rett til fritt å velge deltakelse i det europeiske og atlantiske samarbeid. Det er gjennom deltakelse i dette samarbeidet at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan forankres og at økonomien kan utvikles. Det er slutt på den tiden da land fikk sin sikkerhet diktert utenfra.

Vi støtter også Russlands arbeid med de økonomiske og politiske reformer. Vi vil ha Russland med i regionalt og europeisk samarbeid. I Nordvest-Russland møter vi de store miljøutfordringene. Likevel går bare 10 prosent av de ressurser vi setter av til felles nordisk nærområdeinnsats til denne regionen. Vi mener det er for lite - særlig i lys av de utfordringer vi her møter. Fra norsk side vil vi gå inn for at denne innsatsen økes og jeg er glad for at Presidiet deler vårt syn i denne sak.

Finlands statsminister har lansert sitt initiativ om EUs nordlige dimensjon. Norge støtter dette. Vi hilser velkommen tiltak som kan bidra til økt politisk oppmerksomhet og økte ressurser rettet mot det nordligste av Europa. Det er rundt Østersjøen og Barentshavet at Russland møter det vi kjenner som Vest-Europa. Det er her vi kan engasjere Russland i det nye samarbeidet og felles problemløsninger. Norge deltar i EUs samarbeidsordninger i nord gjennom INTERREG. Vi er rede til å utvide denne innsatsen.

I januar tar Norge over formannskapet i Barentsrådet. Barentssamarbeidet er et nyskapende samarbeid med sterk deltakelse av regionale myndigheter. Det er gjort viktige fremskritt. Men samtidig må vi tilføre samarbeidet et innhold som kan engasjere den russiske part, både regionalt og sentralt. På miljøområdet har vi opplevd at prosjekter stopper opp på grunn av manglende kapasitet på russisk side. Dett er en alvorlig utfordring som de nordiske land sammen må møte. Og la meg si klart fra: Vi trenger nye krafttak for å rydde opp i det truende atomavfallet på Kola. Det er positivt at EU engasjerer seg sterkere. Fra norsk side har vihøstet positive erfaringer fra samarbeidet med USA og Russland. Vi ønsker å trekke amerikanerne med i nye prosjekter og håper vi kan gjøre konkrete framskritt.

President.

Fra norsk side vil vi, sammen med Island, forhandle fram en avtale med EU om institusjonelle løsninger knyttet til Schengen. Her må vårt felles mål være å sikre at nordiske borgere får beholde de godene som fulgte med den nordiske passunionen. Vårt mål må være at det nordiske fellesskapet består og ikke splittes. De institusjonelle løsninger blir mer krevende etter at Schengen ble innlemmet i EU. Fra norsk side vil vi gjennomføre en særlig studie av de spørsmål som på grunn av dette kan reises av konstitusjonell karakter.

La meg også, President, nevne en sak som i disse dager opptar nordiske forbrukere. Vi erfarer nå at kjøtt importert fra EU-land lenger sør er infisert av alvorlige bakterier som salmonella. Dette er urovekkende med tanke på forbrukernes behov for sikker, trygg mat. Det kan ikke være slik at vi stille skal akseptere en utvikling på denne måten i den frie varebevegelsens navn. Det står ingensteder - verken i EØS' eller i EUs regelverk - at en skal godta slike trusler mot folkehelsen. I våre avtaler skal vi alle ha en garanti for at importert kjøtt er fritt for salmonella. De nordiske land må derfor sammen i våre kontakter med EU-kommisjonen, berørte EU-land og i relevante veterinære fora ta opp denne saken og presse på for bedre kontrollordninger. Her må vi også kunne finne støttespillere i de fleste EU-land. Jeg har selv tatt dette opp med de andre statsministrene i Norden og vi legger opp til tett kontakt mellom de nordiske land i tiden framover.

President.

Vi taler ofte med stolthet om den nordiske velferdsmodell. Den må stadig videreutvikles så lenge vi har en betydelig arbeidsledighet og når vi også opplever økende forskjeller blant folk. Det er behov for forsterket innsats for sysselsetting og for utjamning. Og så må vi alle ha et velferdsperspektiv som går utover Nordens grenser. Våre land har tradisjoner for et aktivt arbeid for utviklingslandenes interesser. Vi spiller sammen en rolle i FN og andre internasjonale fora. Det er i dag en urovekkende tendens til synkende bistand fra de rike land målt i u-hjelpens andel av bruttonasjonalinntekt. De nordiske land må motarbeide denne tendensen og selv gå foran med et godt eksempel.

Kampen for menneskerettighetene har hatt framgang etter kommunismens fall i Øst-Europa, men fortsatt krenkes demokratiske prinsipper og menneskerettigheter i mange land. Hver for oss og samlet må de nordiske land være i front i kampen for menneskerettighetene.

Jeg er også glad for at statsministrene her i Helsingfors så klart samlet seg om forsterket press mot militærregimet i Burma. Jeg vet at Nordens stemme blir hørt av demokratibevegelsen i dette landet, slik det ble det i Sør-Afrika i apartheidregimets tid. Dette er, President, en kamp for menneskeverdet, en grunnverdi som har dyp forankring i vår felles kristne- og humanistiske kulturarv i Norden. I dette felles verdigrunnlaget ligger den viktigste drivkraft til vårt arbeid i Norden, i Nærområdene, i Europa og i verden for øvrig.

Til forsiden