St.meld. nr. 30 (2000-2001)

Langtidsprogrammet 2002 –2005

Til innholdsfortegnelse

7 Oversikt over figurer

Figur: 3.1:Sammensetningen av kommunesektorens inntekter. 2001.66
Figur: 3.2:Frie inntekter, øremerkede overføringer og gebyrinntekter som andel av kommunesektorens samlede inntekter. 1990–2000. Pst.67
Figur: 4.1:Statlig budsjettmessig næringsstøtte utenom særskilte skatte- og avgiftsregler.81
Figur: 4.2:Aksjonærstrukturen ved Oslo Børs 1984–2000. Eierandel i pst. av børsens samlede verdi.84
Figur: 5.1:Sykefravær i trygdeperioden omregnet til årsverk. 1000 årsverk.100
Figur: 5.2:Tilgang og totalt antall uførepensjonister.101
Figur: 5.3:Tilgang til uførepensjon pr. 1000 ikke uføre i ulike aldersgrupper 1993–2000. Indeks 1993=100.102
Figur: 6.1:Noen langsiktige utviklingstrekk som påvirker offentlige finanser.116
Figur: 6.2:Vegringsalternativet og Referansealternativet.120
Figur: 6.3:Effektiv sysselsetting i kommunal forvaltning.123
Figur: 6.4:Hovedtrekk ved utviklingen i norsk økonomi.127
Figur: 6.5:BNP-vekst for Fastlands-Norge og impulser fra budsjettpolitikken.128
Figur: 6.6:Totale lønnskostnader pr. time for arbeidere i industrien i 2000.129
Figur: 6.7:Utsiktene for norsk økonomi i Langtidsprogramperioden.130
Figur: 6.8:Sysselsetting etter alder og kjønn.132
Figur: 6.9:Arbeidsledighet etter alder og kjønn.133
Figur: 6.10:Utviklingen i de ulike komponentene av nasjonalformuen.137
Figur: 6.11:Skatte- og avgiftsinntekter i 1997.138
Figur: 6.12:Utviklingen i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd og offentlig sysselsetting.141
Figur: 7.1:FoU-utgifter i pst. av bruttonasjonalproduktet 1981–1999, OECD og utvalgte land.157
Figur: 7.2:FoU-utgifter etter utførende sektorer, 1981–1999. 1990-kroner.157
Figur: 7.3:Grunnforskning i pst. av bruttonasjonalprodukt 1983–1997, utvalgte land.158
Figur: 7.4:Teknologisk innovasjon i næringslivet fordelt etter kostnadstype, 1997.159
Figur: 7.5:Offentlige utgifter til internasjonalt FoU-samarbeid i 1998, i pst. etter geografisk område.160
Figur: 8.1:Forbedringen i forsurings- situasjonen i Norge fra 1985 til Gøteborg-protokollen etter planen skal være oppfylt i 2010.185
Figur: 8.2:Andel av kjørte kilometer med piggdekk. 1993–2000.187
Figur: 9.1:Pris på elektrisitet. 1992–2000.199
Figur: 9.2:Norske forpliktelser til å levere gass til ulike land i Europa. Milliarder kubikkmeter. 1977–2029.203
Figur: 9.3:Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel pr. 1.1. 2001. Mrd. Sm3 o.e.204
Figur: 9.4:Framskrivinger for petroleumsvirksomheten sammenholdt med faktisk utvikling.206
Figur: 9.5:Petroleumsvirksomheten.207
Figur: 10.1:Årlig befolkningsvekst i kommuner etter sentralitet 1971–1999. Pst.212
Figur: 10.2:Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst, nettoinnflytting og naturlig tilvekst 1971–1999 i kommuner etter sentralitet. Pst.212
Figur: 10.3:Nettosentralisering 1977–98. Nettosentralisering er antall flyttinger i retning av mer sentrale regioner minus flyttinger i retning av mindre sentrale regioner.213
Figur: 10.4:Årlig befolkningsvekst i landet som helhet, i de tre nordligste fylkene, Oslo-Akershus og Agder-Rogaland. 1971–1999. Pst.213
Figur: 10.5:Personer 16 år og over med universitet og høyskole som høyeste utdanning etter sentralitet 1998. Pst.214
Figur: 10.6:Sysselsatte personer i pst. av befolkningen 16–69 år i Norge og enkelte landsdeler.215
Figur: 10.7:Differensiering i budsjettstøtte for bruk med 100 vinterfôrede sauer eller 10 årskyr.219
Figur: 11.1:Gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt for ulike inntektsklasser. 1998-kroner og endring i prosent.233
Figur: 11.2:Gjennomsnittlig husholdnings inntekt pr. forbruksenhet etter inntektsart for ulike inntektsklasser. Prosent av samlet bruttoinntekt.234
Figur: 11.3:Utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon for enslig pensjonist. 1000  1999-kroner.236
Figur: 11.4:Gjennomsnittlig årlig netto overføring (overføringer fratrukket skatt). Kroner.237
Figur: 11.5:Andel husholdninger med lav og høy inntekt i ulike land. 1994.238
Figur: 11.6:Lønnsspredning målt ved forholdet mellom øvre grense i den niende inntektsklassen og øvre grense i den laveste inntektsklassen.239
Figur: 11.7:Sammensetningen av alderspensjonistenes inntekter i ulike land. Prosent av brutto inntekt.239
Figur: 11.8:Andel personer med lav inntekt etter husholdningstype og lengden på registreringsperioden. 1995, 1991–1995 og 1986–1995.242
Figur: 12.1:Andel yrkesaktive blant småbarnsmødre 1965–1998 (prosent).253
Figur: 12.2:Andel som bor alene, og andel med liten familiekontakt, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. 1980 og 1998. Prosent.254
Figur: 12.3:Kvinner 20–44 år, etter samlivsform 1977 og 1999.255
Figur: 12.4:Barn 0–17 år, etter alder og familietype. 1. januar 1999. Prosent.256
Figur: 12.5:Igangsatte og fullførte boliger, samt realpriser på omsatte boliger, 1980 -1999.263
Figur: 12.6:Bruktboligpriser for selveierboliger 1991–1999.264
Figur: 12.7:Registrert kriminalitet blant barn og ungdom, 5–20 år. 1987–1998.273
Figur: 12.8:Andel oppklarte forbrytelser 1960–1999. Prosent.274
Figur: 13.1:Utviklingen i antall barn og unge 2000–2010.279
Figur: 13.2:Ressursinnsats i grunnskolen 1980–1999. Indeks 1980=100.280
Figur: 13.3:Kvalifiserte søkere, møtt til studiestart og søkere uten tilbud, høyere utdanning 1992–2000.282
Figur: 13.4:Antall studenter 18 år og over, menn og kvinner. Registrert 1980–1999, framskrevet med studiefrekvenser som 1999 for 2000–2020.282
Figur: 14.1:Utvikling i gjennomsnittlig forventet levealder 1946–1999.299
Figur: 14.2:Antall årsverk av leger, sykepleiere og hjelpepleiere i somatiske sykehus pr. 10 000 innbyggere. 1980–1998.301
Figur: 14.3:Sammenhengen mellom BNP pr. innbygger og helseutgifter pr. innbygger. 1998.302
Figur: 15.1:Antall AFP-pensjonister etter alder. Tusen.319
Figur: 15.2:Forholdet mellom inntekt og pensjon målt i G.321
Vedlegg
Figur: 2.1:Samlet fruktbarhetstall i noen europeiske land og EU totalt. Gjennomsnitt 1992–1999.368
Figur: 2.2:Innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn. 1985–1999.370
Figur: 2.3:Yrkesfrekvenser etter alder og kjønn.371
Figur: 2.4:Yrkesfrekvenser for gifte/samboende kvinner med barn under 7 år etter alder på yngste barn, og yrkesfrekvenser for kvinner og menn i alt.371
Figur: 2.5:Personer i og utenfor arbeidsstyrken. 16–66 år. Pst. av befolkningen.373
Figur: 2.6:Offentlig forvaltnings utgifter.376
Figur: 2.7:Offentlig forvaltnings inntekter.377
Figur: 2.8:Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning.377
Figur: 2.9:Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning.378
Figur: 2.10:Andel som vil beskrive seg sommeget lykkelige eller ikke lykkelige. Pst. 1985–1999.383
Figur: 2.11:Andel av tid brukt til ulike arbeidsoppgaver siste år.391
Figur: 3.1:Noen langsiktige utviklingstrekk som påvirker offentlige finanser.397
Figur: 3.2:Vegringsalternativet.399
Figur: 3.3:Referansealternativet og Vegringsalternativet.402
Figur: 3.4:Høyere petroleumspriser.404
Figur: 4.1:Netto overføringer til og fra ulike aldersgrupper i 1999. Gjennomsnitt.412
Til forsiden