St.meld. nr. 30 (2004-2005)

Muligheter og utfordringer i nord

Til innholdsfortegnelse

6 En helhetlig norsk nordområdepolitikk

I arbeidet med å styrke norsk nordområdepolitikk vil Regjeringen bygge på to pilarer:

  • etablering av nordområdedialoger med nærstående vestlige land

  • videreutvikling av det bilaterale samarbeidet med Russland.

En stor utfordring i praktisk nordområdepolitikk blir å kombinere bruk av de ulike nordområdedialogene med en videreutvikling av det bilaterale samarbeidet med Russland.

For Regjeringen er Barentssamarbeidet et særlig viktig instrument i den nye nordområdepolitikken. Regjeringen vil evaluere, effektivisere og styrke dette samarbeidet.

For å sikre et samlet grep om forvaltningen av de havområder Norge rår over, vil Regjeringen legge opp til en helhetlig, økosystembasert forvaltning av hav- og kystområdene i nord.

For å skape større helhet i norsk nordområdepolitikk vil Regjeringen styrke samordningen av de ulike politikkområder i Utenriksdepartementet, mellom de ulike fagdepartementer og mellom sentralforvaltning og andre aktører.

Regjeringen vil i sin nordområdepolitikk legge vekt på tiltak og løsninger som kan samle bred politisk støtte i Norge. På den måten kan vi sikre norsk nordområdepolitikk tyngde utad.

6.1 Nordområdedialoger

Etablering av nordområdedialoger med sentrale vestlige land blir et viktig nytt element i norsk nordområdepolitikk.

I første omgang vil Regjeringen utvikle slike nordområdedialoger med USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Canada og EU, som på ulike måter har eller vil kunne få interesser knyttet til nordområdene når det gjelder energi og andre ressurser, klima, miljø og bærekraftig utvikling.

Utgangspunktet for dialogene er at mange land nå viser økende interesse for utviklingen i nordområdene. Det henger i første rekke sammen med den rolle nordområdene vil ha for energiforsyningen. En rekke nye aktører med ulike interesser i nord vil derfor gjøre seg gjeldende.

Gjennom nordområdedialogene vil Regjeringen skaffe seg en bedre forståelse av de ulike aktørers interesser og prioriteringer. Regjeringen vil gjennom dialogene arbeide for å skape forståelse for og kunnskap om norsk syn og norske prioriteringer i nord. Det gjelder for eksempel avveiingen mellom hensynet til petroleumsproduksjonen på den ene side og hensynet til miljø og fiskeressurser på den annen. Et overordnet mål må være at utnyttelsen av ressursene i nord skjer i tråd med prinsippene om bærekraftig forvaltning.

Gjennom dialogene vil det dessuten bli arbeidet for å skape større forståelse for norske avveininger og prioriteringer i nord. Dialogene vil kunne føre til konkret samarbeid mellom Norge og vedkommende dialogland om spørsmål av relevans for nordområdene.

Det vil bli lagt vekt på å inkludere representanter for næringsliv og ulike fagmiljøer i dialogene.

Dialogen med Tyskland ble innledet på politisk nivå i 2004 og tok utgangspunkt i det forhold at Tyskland er den største avtaker av norsk gass. Tysklands nære samarbeid med Russland på en rekke områder legger grunnlag for en nærmere vurdering av nye konkrete samarbeidsprosjekter i nord, også på russisk side i Barentshavet.

Den dialogen som er innledet med USA har tatt utgangspunkt i landets interesser knyttet til fremtidige olje- og gassleveranser fra Barentshavet. Regjeringen legger imidlertid vekt på at dialogen med USA spenner over et bredt saksfelt, herunder miljøspørsmål.

Dialoger med Canada, Frankrike og Storbritannia er under forberedelse.

6.2 Tosidig samarbeid med Russland

Det tosidige samarbeidet med Russland er den andre hovedpilaren i Regjeringens nordområdepolitikk.

Et stadig tettere samarbeid mellom Norge og Russland har bidratt til å bryte ned tidligere skepsis og mistenksomhet, også på det militære område. I 2006 vil det for første gang bli gjennomført en militær øvelse med norsk deltakelse på russisk jord. Regjeringen legger vekt på å utdype den norsk-russiske kontakt og dialog på det militære plan.

I Barentshavet forvalter Norge og Russland i fellesskap levende marine ressurser og deler ansvaret for å bevare en god miljøtilstand. Regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidet med Russland med sikte på bærekraftig utnyttelse av ressursene og vern av miljøet i nord. Dette innebærer likeledes pålitelig ressurskontroll.

Utviklingen av petroleumsressursene i nordområdene vil åpne nye muligheter for økonomisk samarbeid mellom norske og russiske selskaper. Regjeringen ser det som en viktig oppgave å arbeide aktivt for norsk deltakelse på kommersiell basis i utviklingen av russiske olje- og gassfelt i nord. Norsk deltakelse er i tillegg viktig for norsk petroleumsindustris internasjonale konkurransedyktighet, særlig når det gjelder utbygging og produksjon til havs under ivaretakelse av strenge miljø- og sikkerhetshensyn.

Regjeringen vil derfor aktivt støtte opp om den dialog som norske selskaper fører med sine russiske partnere og andre angående samarbeid om utvinning av olje og gass på norsk og russisk sektor.

Den positive økonomiske utvikling i Nordvest-Russland gir muligheter for styrket økonomisk samarbeid over grensen i nord. Fortsatt er imidlertid Russland et krevende marked, ikke minst for små og mellomstore norske bedrifter. Regjeringen ser det derfor som en viktig oppgave å støtte opp om norsk næringslivs fremstøt på det russiske marked.

Regjeringen vil i samråd med Innovasjon Norge, som en prøveordning, legge til rette for utplassering av en medarbeider fra Innovasjon Norge ved generalkonsulatet i Murmansk.

Transport av varer og tjenester over den norsk-russiske grense i Sør-Varanger er økende. Regjeringen vil ta et initiativ overfor Russland med sikte på lengre åpningstider og raskere behandling ved de to lands grensekontrollstasjoner på Storskog.

Regjeringen vil gjennom etablerte norsk-russiske samarbeidsordninger fortsette arbeidet for å få stabile rammevilkår for næringsvirksomhet, særlig med tanke på økte norske investeringer i Nordvest-Russland.

Regjeringen ønsker å styrke prosjektsamarbeidet med Russland og SUS-landene og vil komme tilbake til saken i de årlige budsjettforslagene. Regjeringen ønsker på denne måten å bidra til ny vekst i det tosidige samarbeidet med Russland og i Barentssamarbeidet. I forbindelse med styrkingen av prosjektsamarbeidet med Russland og SUS-landene tas det også sikte på økt støtte til Barentssekretariatet i Kirkenes.

Miljøtilstanden i Barentshavet og i Barentsregionen avhenger i stor grad av russisk miljøforvaltning og de miljøkrav som settes til virksomhet på russisk side. Det vil også ha stor betydning for norske interesser om man lykkes i å hindre utslipp til hav som følge av økt olje- og gassvirksomhet, sjøtransport og tidligere militær og industriell virksomhet i Nordvest-Russland. Regjeringen vil derfor prioritere miljøvernsamarbeidet med Russland høyt, særlig på områder som har betydning for havmiljøet i nord.

De mange atominstallasjoner i Nordvest-Russland representerer en trussel mot miljøet og for at radioaktivt materiale kan komme på avveier. Som naboland har Norge en betydelig egeninteresse i å delta i det internasjonale samarbeidet for å avhjelpe situasjonen. Regjeringen vil derfor styrke atomsikkerhetssamarbeidet med Russland, og vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om bevilgninger.

Regjeringen vil styrke det norsk-russiske samarbeidet om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Et nært forskningssamarbeid mellom Norge og Russland vil være viktig i arbeidet med å løse de mange felles oppgaver knyttet til ressursforvaltning, klimautvikling og miljøvern. Det er viktig at det forskningssamarbeidet som allerede pågår nå utvides til også å omfatte aktiviteter på Svalbard. Regjeringen vil derfor sette av midler for styrking av polarforskningen.

Utvekslingen og samarbeidet innenfor kultur og utdanning er en viktig del av det brede folkelige samarbeidet som i dag preger Nordkalotten og forbindelsene til Russland. Et stort antall tiltak gjennomføres hvert år og et betydelig antall russiske studenter studerer ved nordnorske læresteder. Disse representerer en viktig ressurs for kompetanseøkning og styrket samvirke på mange fagområder mellom Norge og Russland. Også kultursamarbeidet med Russland er en viktig kilde for styrket kontakt og samarbeid i Barentsregionen.

Gjennom økte bevilgninger til prosjektsamarbeidet med Russland, herunder Barentssamarbeidet, vil det være rom for å styrke kultur- og utdanningssamarbeidet i Barentsregionen. Regjeringen legger samtidig vekt på å videreutvikle helse- og sosialsamarbeidet med Russland.

En videre styrking av det viktige folk-til-folk-samarbeidet i nord forutsetter at utenriksstasjonene i området har de nødvendige ressurser og den nødvendige kompetanse i visumarbeidet. Regjeringen har derfor tilført generalkonsulatet i Murmansk ytterligere én visummedarbeider, i tillegg til at visumspørsmål løpende drøftes mellom norske og russiske myndigheter. På sikt er det Regjeringens mål at visumplikten mellom Schengen-landene og Russland skal bortfalle.

Regjeringen gir høy prioritet til det krevende arbeidet med å nå fram til en gjensidig tilfredsstillende avtale med Russland om en avgrensningslinje i Barentshavet, noe som er en forutsetning for at de to land fullt ut skal kunne utnytte samarbeidspotensialet i det som i dag er omstridt område.

6.3 Barentsamarbeidet og Arktisk råd

Barentssamarbeidet er blitt et viktig instrument for utviklingen av norsk nordområdepolitikk. De mange samarbeidstiltak er en langsiktig investering i nettverk og tillit på tvers av det gamle øst-vest-skillet. Det er dermed også en investering i bestrebelsene på å utvikle et tettere næringssamarbeid mellom Norge og Russland i nord.

Barentssamarbeidets suksess skyldes ikke minst at de nordnorske fylker har lykkes med å utvikle samarbeidet med Russland på regionalt nivå. I dette har Barentssekretariatet i Kirkenes spilt en betydelig rolle.

Regjeringen ønsker å styrke prosjektsamarbeidet med Russland og SUS-landene og vil komme tilbake til Stortinget med konkrete bevilgningsforslag. En styrking av prosjektsamarbeidet vil bidra til at Barentssamarbeidet kan videreutvikles. Det tas sikte på å øke støtten til Barentssekretariatet i Kirkenes som dermed vil kunne å styrke sin rolle som instrument for de tre nordnorske fylkeskommuner.

Økt støtte vil gjøre det mulig for Barentssekretariatet å gå videre med ideen om et Barentsinstitutt i Kirkenes, i tilknytning til sekretariatet. Et Barentsinstitutt vil særlig arbeide med spørsmål knyttet til ressursutnyttelse og regionalt samarbeid og forutsettes å samarbeide nært med etablerte forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Et styrket prosjektsamarbeid vil likeledes kunne legge til rette for en styrking av urfolkenes og det sivile samfunns deltakelse i Barentssamarbeidet.

Folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen har utviklet seg svært godt. Det er imidlertid nå behov for å gjennomgå Barentssamarbeidets formelle strukturer, slik at disse kan gjøres mer effektive. Regjeringen vil derfor ta initiativ til en uavhengig evaluering av Barentssamarbeidet. Innenfor rammene av en slik evaluering bør det også vurderes om samarbeidet kan styrkes gjennom etablering av et internasjonalt barentssekretariat, som etter norsk syn bør kunne legges til Kirkenes. Forholdet mellom det nåværende norske barentssekretariat og et fremtidig internasjonalt barentssekretariat vil måtte vurderes nærmere.

De erfaringene man har vunnet i folk-til-folk-samarbeidet i nord har vakt oppmerksomhet og interesse i andre deler av Europa der folkegrupper lenge har vært skilt av stengte grenser. Regjeringen vil legge forholdene til rette slik at erfaringene fra Barentssamarbeidet også skal kunne komme andre til gode.

Arktisk råd er det viktigste multilaterale samarbeidsforum for den arktiske del av nordområdene. Det viktigste fokus for samarbeidet er miljøvern, klimaspørsmål og bærekraftig utvikling i den arktiske regionen. Norge overtar formannskapet i rådet høsten 2006. Den norske formannskapsperioden faller dermed sammen med Det internasjonale polaråret.

Under det norske formannskapet ønsker Regjeringen å legge til rette for at det kan gjennomføres ulike prosjekter under norsk ledelse knyttet til miljø og bærekraftig utvikling. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgninger til ulike tiltak under det norske formannskapet.

Samarbeidet i Arktisk råd er basert på frivillige bidrag. Regjeringen vil konsultere med de øvrige medlemsland for å avtale mest mulig forpliktende ordninger for finansiering av felles tiltak. Etableringen av et eget prosjektfond, i samarbeid med Det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO, er et viktig første skritt. Norge varslet i 2004 et bidrag til fondet og oppfordret andre medlemsland til å gjøre det samme.

Regjeringen mener at Arktisk råd bør få et fast sekretariat som kan forestå den løpende oppfølgingen av saker mellom ministermøtene, og vil derfor ta saken opp med rådets øvrige medlemsland. Regjeringen vil arbeide for at et eventuelt sekretariat blir lagt til Tromsø.

Etter Regjeringens syn bør Arktisk råd utvikles til et effektivt organ både for politisk og prosjektrettet samarbeid. Rådet bør etter norsk syn kunne ta initiativ til utredning av spørsmål av interesse for Arktis som helhet. Arktisk råd bør også kunne bli en viktig premissleverandør for nasjonale og internasjonale tiltak. ACIA-studien om klimaendringer i Arktis viser hvilke resultater rådet kan oppnå ved å gå inn i et nært samarbeid med brede vitenskapelige miljøer.

Regjeringen legger stor vekt på den rolle Arktisk råd kan spille som forum for å styrke urbefolkningenes stilling. Urfolksgruppene og deres interesser blir direkte berørt av de fleste vedtak i Arktisk råd. Urfolksgruppene besitter også unike erfaringer. Det er derfor en vesentlig styrke for det arktiske samarbeidet at urfolkenes representanter deltar fullt ut i samarbeidet. Regjeringen vil derfor innenfor rådets videre arbeid også prioritere saker knyttet til urfolkenes levevilkår og tradisjonelle næringer.

De store utfordringer vi står overfor i Arktis kan bare løses på grunnlag av inngående kunnskap om årsaksforhold. Regjeringen vil bidra til å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet innenfor rammene av Arktisk råd.

Regjeringen vil ta initiativ til at det innenfor rammen av Arktisk råd blir opprettet et internasjonalt forskningsfond for nordområdene. Et slikt fond vil kunne finansiere forskningsaktiviteter og mindre prosjekter innenfor avgrensede områder, med hovedvekt på klima, miljøgifter, biologisk mangfold og urfolk. Regjeringen vil oppfordre medlemslandene i Arktisk råd til å bidra til et slikt fond, og vil komme tilbake til Stortinget med forslag om norsk bidrag. Regjeringen vil arbeide for at fondet lokaliseres til Tromsø, slik at det også kan bidra til å styrke Tromsø som et senter for polarforskning.

For å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet har Regjeringen besluttet å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino. Senteret skal bidra til formidling og utveksling av informasjon og faglig samarbeid. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forsknings- og universitetsmiljøer, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Det tas sikte på at senteret kommer i drift fra høsten 2005.

6.4 Styrket kunnskap

Levegrunnlaget knyttet til havet er svært viktig for kyststaten Norge. Likevel har vi mangelfull kunnskap om havbunnen rundt Norge og tilhørende økosystemer og ressurser. Miljøet i kyst- og havområdene i nord er spesielt sårbart. Samtidig påvirkes dette miljøet av klimaendringer, miljøgifter, skipsfart, fiskeri og petroleumsaktiviteter. Kunnskapen om hvordan økosystemene fungerer og hvordan de ulike menneskelige inngrep samvirker på miljøet er mangelfull. Et godt kunnskapsgrunnlag er en betingelse for en bærekraftig, økosystembasert forvaltning av våre kyst- og havområder.

Etter Norges ratifikasjon av FNs havrettskonvensjon i 1996 er det utløst frister for fremleggelse av vitenskapelig dokumentasjon over kontinentalsokkelens yttergrense for den internasjonale kontinentalsolkkelkommisjon i New York. Det er allerede utført et omfattende arbeid som ledd i kartleggingen av utstrekningen av norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil. Dette arbeidet må nå trappes opp dersom Norge skal kunne fremlegge fyldestgjørende informasjon for kontinentalsokkelkommisjonen før fristens utløp i 2009.

Regjeringen tar sikte på å avsette midler til styrking av det marine kunnskapsgrunnlaget gjennom økt marin kartlegging, forskning og miljøovervåking, med fokus på nordområdene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om at det avsettes midler til dette. Et viktig mål med tiltaket er også å styrke det norske nærværet i nordområdene.

Regjeringen vil arbeide aktivt for å videreutvikle Svalbard som internasjonal forskningsplattform. Som følge av de store infrastruktur- og forskningsinvesteringene på Svalbard i de senere årene ønsker Regjeringen å styrke bevilgningene til norsk polarforskning. Som ledd i dette vil Regjeringen foreslå for Stortinget at det settes av midler for å styrke koordineringen av forskningen på Svalbard, styrke driftsbevilgninger til norsk forskning på Svalbard og styrke norsk-russisk samarbeid innen polarforskning. Styrket koordinering av det internasjonale forskningssamarbeidet vil måtte inngå som et element i satsingen.

6.5 Styrket samordning

Myndighetenes arbeid med nordområdespørsmål spenner over et vidt saksfelt. Mange berører vitale samfunnsinteresser og de fleste behandles i nært samråd med andre land og institusjoner. De mange og sammensatte oppgaver i nord fordrer god samordning av politikken. Det er derfor behov for tett kontakt mellom de ulike deler av sentralforvaltningen, og mellom sentralforvaltning, regionale myndigheter og ulike nærings- og samfunnsinteresser.

Regjeringen vil styrke samordningen og har besluttet å legge ansvaret for den løpende samordning av nordområdespørsmålene til en egen statssekretær i Utenriksdepartementet. Vedkommende statssekretær vil lede arbeidet i et interdepartementalt nordområdeutvalg, der alle berørte departementer vil delta. Utvalget vil komme i tillegg til, ikke som erstatning for, Det interdepartementale polarutvalg, som fremdeles vil være regjeringens samordnende organ for Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Nordområdeutvalgets mandat vil måtte utformes i lys av dette.

Vedkommende statssekretær vil også lede et bredt sammensatt kontaktforum for nordområdespørsmål, der aktuelle problemstillinger kan drøftes mellom sentralforvaltning, regionale myndigheter, næringslivet, fagmiljøer og frivillige organisasjoner.

De sammensatte muligheter og utfordringer vi står overfor i nord gjør det nødvendig å bidra til å høyne interessen for og bevisstheten om utviklingen i nord i et bredere nasjonalt og internasjonalt miljø. Regjeringen vil bidra til å skape egnede møteplasser og debattfora.

Regjeringen tar sikte på å legge til rette for økt dialog om nordområdespørsmål, blant annet i form av et fast årlig nordområdeseminar (Forum Nord). I tillegg til deltakelse fra Norge og de øvrige nordiske land vil et slikt seminar kunne samle deltakere fra EU-land, USA, Canada og Russland. For å sikre god kontakt med politiske og andre miljøer i Nord-Norge, vil konferansen som hovedregel finne sted i den nordlige landsdel.

Det utarbeides nå en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Denne planen vil være regjeringens viktigste virkemiddel for å implementere en økosystembasert forvaltning av havområdene i nord. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammevilkår som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Det tas sikte på at forvaltningsplanen legges frem for Stortinget i 2006. Tidsperspektivet for planen vil være perioden fram til 2020.

Til toppen
Til dokumentets forside