St.meld. nr. 31 (1998-99)

Om ferdigstillelse av Romeriksporten og om driftsforholdene på Gardermoen

Til innholdsfortegnelse

1 Tetting av Romeriksporten

1.1 Status oktober 1998

I St prp nr 1 Tillegg nr 8 (1998-99), jf Budsjett-innst S nr 13 (1998-99) ble Stortinget orientert om status for framdrift og kostnader i arbeidet med tettingen av Romeriksporten. Av proposisjon framgår det at i løpet av sommeren 1998 hadde en ekspertgruppe på oppdrag fra NSB Gardermobanen AS utarbeidet et program for den videre ettertetting av Romeriksporten. På det tidspunkt vurderte NSB Gardermobanen AS det slik at hvis ekspertgruppens program ble fulgt fullt ut og en oppnådde de ønskede resultater, ville Romeriksporten kunne åpne for trafikk ca 1. september 1999.

NSB Gardermobanen AS anslo økningen i de samlede ekstrakostnadene ved å gjennomføre dette programmet til 550 mill. kr. De samlede ekstra kostnadene i forbindelse med ettertettingen ville dermed øke fra de tidligere angitte 750 mill. kr til 1,3 mrd. kr. Ekspertgruppens program var lagt opp slik at det kunne gjennomføres trinnvis. Det ble i proposisjonen gitt uttrykk for at det var usikkerhet om hvor omfattende det videre tettearbeidet ville bli.

Effekten av ettertettingen avtok utover året i 1998 slik at redusert innlekkasje pr. investert krone ble mindre etter hvert.

1.2 Endrede konsesjonsvilkår

I brev av 16. november 1998 søkte NSB Gardermobanen AS om endring av konsesjonsvilkår for Lutvann- og Puttjernsonen. Det ble søkt om å få øke lekkasjegrensen i Lutvannsonen fra 400 l/min til 500 l/min og i Puttjernsonen fra 100 l/min til 220 l/min. Bakgrunnen for søknaden var at det ut fra NSB Gardermobanen ASs vurdering kunne oppnås en akseptabel vannbalanse i området rundt Lutvann med en innlekkasje på 500 l/min i Lutvannsonen. Videre viste resultatet av utførte tettearbeider at det var vanskelig å nå konsesjonskravet med etterinjeksjon i Puttjernsonen. Nytten ved fortsatt etterinjeksjon i Puttjernsonen stod etter NSB Gardermobanen AS sin vurdering ikke i rimelig forhold til kostnadene. NSB Gardermobanen AS opplyste at det i Puttjernsonen ville bli etablert et vanninfiltrasjonsanlegg som avbøtende tiltak, slik at grunnvannstanden kan holdes på et tilnærmet normalt nivå også i tørrår. NSB Gardermobanen AS pekte også på den miljøgevinst som lå i en tidlig åpning av Romeriksporten med trafikk av både Flytoget og NSB BAs ordinære tog, slik at trafikken på vegsystemet og på eksisterende jernbanen gjennom Groruddalen kunne avlastes.

NVE sendte søknaden på høring med frist for uttalelser 7. desember 1998. I sin innstilling til Olje- og energidepartementet tilrådde NVE at søknaden om å øke innlekkasjen fra 400 til 500 l/min i Lutvannsonen ikke ble imøtekommet. NVE mente at det så langt var usikkerhet knyttet til de utførte beregninger som viste at en kunne oppnå en akseptabel vannbalanse ved lekkasjer på 500 l/min. Videre tilrådde NVE at lekkasjegrensen i Puttjernsonen på 100 l/min ble opprettholdt for å oppnå vannbalanse. Videre tilrådde NVE, med henvisning til nye hydrologivurderinger, at konsesjonskravet om maksimal innlekkasje på 20 l/min for hver 100 meter skulle oppheves.

Samferdselsdepartementets kvalitetsikringsfirmaer Grøner/VBB uttalte i en rapport datert 14. desember 1998:

«Utfra Grøner/VBBs vurdering er injeksjonsarbeidet nå ført så langt at resultatene er på linje med det som synes å være praktisk mulig å oppnå med injeksjon med en kostnadseffektivitet som kan forsvares. Grøner/VBB anbefaler at det vurderes å avslutte injeksjonsarbeidene nå.

Det anbefales å installere et vanninfiltrasjonsanlegg i Puttjernsonen som tørrårssikring. Vanninfiltrasjonsanlegget anbefales styrt via et overvåkningssystem i marka som sikrer at grunnvannsnivået opprettholdes på et akseptabelt nivå.»

Regjeringen besluttet ved kongelig resolusjon datert 18. desember 1998 følgende:

«I medhold av vassdragsloven av 15. mars 1940 nr 3 § 107 nr 3 gjøres følgende endringer i konsesjonen av 22. desember 1997 og 17. april 1998 for drenering av overflatevann og grunnvann i Østmarka:

1. I Puttjernsonen tillates en lekkasje på maskimum 220 l/min

2. Kravet om maksimale lekkasjer på 20 l/min pr 100 m tunnellengde oppheves.

Tillatelsen gis på de betingelser som framgår av Olje- og energidepartementets foredrag av 18. desember 1998.»

Søknaden om endring av konsesjonen for Lutvannsonen ble ikke imøtekommet. NVE hadde pekt på at det på det på daværende tidspunkt var usikkerhet om vannstandsutviklingen, samtidig som lekkasjekravet på 400 l/min nærmest var oppnådd. Det ble vist til at Fylkesmannen i sin uttalelse til NSB Gardermobanen AS søknad hadde pekt på den betydning Lutvann har som en særpreget og sjelden innsjø i biologisk forstand, og den store betydning dette området har som friluftsområde.

Søknaden for Puttjernsonen ble etterkommet fordi kostnadene ved fortsatt tetting i Puttjernsonen ville bli uforholdsmessig store sett i forhold til de verdier som var berørt og skader som ville oppstå ved en lekkasje på 220 l/min. Det ble forutsatt vilkår om avbøtende tiltak i skogsterrenget rundt Puttjernene.

I løpet av høsten 1998 ble det gjennom overvåkningsprogrammet godtgjort at det ikke er kommunikasjon mellom sonen Lutvann Vest og overflatevannet, noe som innebærer at lekkasjer i denne sonen ikke er omfattet av vassdragslovens bestemmelser. NVE har derfor i brev datert 4. november 1998 opphevet denne del av konsesjonsvedtaket.

1.3 Resultatene av tettearbeidene

Tabell 1.1 gir en oversikt over målte lekkasjer i l/min i Romeriksporten i de ulike sonene i Østmarka fra juni 1998 til februar 1999.

Tabell 1.1 Lekkasjer

Soner29.juni 199818.okt 199813.des 199816.des 19983.jan 199918.feb. 1999
Lutvann vest152125124---
Lutvann573522402393394364
Puttjern193197202-193182
Puttjernbekken-236----

Lutvann vest

Konsesjonskravet i denne sonen ble av NVE satt til 120 l/min, men er frafalt i brev datert 4. november 1998 da det ikke kan påvises at innlekkasje til tunnelen i denne sonen påvirker overflatevann. De utførte tettearbeidene har imidlertid resultert i en innlekkasje på nivå med konsesjonskravet.

Lekkasjene i tunnelen i denne sonen er redusert med ca 55 l/min fra ca 180 l/min i februar 1998 til 124 l/min i desember 1998.

Lutvannsonen

Konsesjonskravet til maksimal tillatt innlekkasje på 400 l/min ble innfridd i desember 1998 etter at lekkasjene siden juni 1998 var redusert med ca 170 l/min fra 573 l/min til under 400 l/min. Som figur 1.1 viser ble imidlertid effektiviteten av tettearbeidene mindre utover året. Årsaken til dette var i hovedsak at det høsten 1998 ble utført systematisk injeksjon av hele områder og ikke bare der hvor lekkasjene var størst, samt at potensialet for lekkasjereduksjon avtok da lekkasjene ble mindre.

Lekkasjene i tunnelen i denne sonen er redusert med ca 1 400 l/min fra ca 1 800 l/min i januar 1998 til 364 l/min i februar 1999. Konsesjonskravet var derved innfridd.

Figur 1.1 Utvikling av lekkasje i Lutvannsonen

Figur 1.1 Utvikling av lekkasje i Lutvannsonen

Puttjernsonen

Konsesjonskravet i denne sonen ble opprinnelig satt til 100 l/min, men er ved kongelig resolusjon datert 18. desember 1998 satt til 220 l/min.

Til tross for stor intensitet i tettearbeidene har det ikke lykkes å redusere lekkasjene i Puttjernsonen siden juni 1998. Lekkasjemålinger utført 13. desember 1998 viste innlekkasje på 202 l/min i denne sonen. NSB Gardermobanen AS besluttet å utføre ytterligere tetting i Puttjernsonen selv om lekkasjen lå under konsesjonskravet på 220 l/min. Det ble utført tettearbeider fram til måling 18. februar 1999. Lekkasjen ble da målt til 182 l/min.

Lekkasjene i tunnelen i denne sonen er redusert med ca 300 l/min fra ca 480 l/min i februar 1998 til 182 l/min i februar 1999, og konsesjonskravet var derved innfridd.

NSB Gardermobanen AS installerer nå et vanninfiltrasjonsanlegg i tunnelen i Puttjernsonen for å sikre vannbalansen også i tørre år. Anlegget, som skal driftstestes regelmessig, vil bli styrt av et overvåkningssystem som sikrer en kontinuerlig overvåkning av at grunnvannsnivået blir opprettholdt på et akseptabelt nivå. NSB Gardermobanen AS vil etablere rutiner for drift og vedlikehold av anlegget. Som omtalt i kap. 1.5 vil det bli gjennomført avbøtende tiltak i Puttjernområdet.

Figur 1.2 Utviklingen av lekkasje i Puttjernsonen

Figur 1.2 Utviklingen av lekkasje i Puttjernsonen

Puttjernbekken

I april 1998 ble det målt en innlekkasje i tunnelen under sonen Puttjernbekken på 246 l/min noe som var under konsesjonskravet på 300 l/min. Det ble derfor ikke tettet mer i dette området. 18. oktober 1998 ble det målt en innlekkasje på 236 l/min.

1.4 Tiltak i boligområdene

Valg av tiltak

Etter at tunnelen var bygget under boligområdene, bl.a. i Hellerud, Godlia og Ellingsrud, ble det registrert setninger og bygningsskader som man antok skyldes poretrykksreduksjon som en følge av lekkasje til tunnelen.

For å stanse setningene installerte NSB Gardermobanen AS vanninfiltrasjonsanlegg for å reetablere poretrykket i de områdene som utfra systematiske oppfølgingsmålinger ble vurdert som utsatt. Vanninfiltrasjonsbrønnene ble etablert slik at vannet ble infiltrert i berget under løsmassene. Hensikten med vanninfiltrasjonen var å gjenopprette poretrykket så raskt som mulig til opprinnelig nivå og dermed stoppe setningene, noe NSB Gardermobanen AS har lykkes godt med.

NSB Gardermobanen AS ga en uavhengig Ekspertgruppe i oppdrag å utrede alternative løsninger for permanente tiltak for Hellerudområdet.

Ekspertgruppens vurdering og tilråding ble presentert i et notat av 16. september 1998: «Hellerud - gjennomgang av alternative løsninger og anbefalinger for videre arbeid».

Ekspertgruppen vurderte tre alternativer til permanent tetting med følgende fordeler og ulemper:

  • Full utstøpning:

    Kan gi en tilnærmelsesvis tett tunnel, men det kan ikke utelukkes at det fortsatt vil være behov for vanninfiltrasjon fra dagen i spesielt utsatte områder.

    Vil innebære økt lekkasje under utførelsen p.g.a. utstrossing som også vil ødelegge etablert injeksjonsskjerm.

    Vil kreve svært høy investering.

    Lang utførelsestid noe som vil utsette åpningstidspunktet av tunnelen.

  • Fortsatt etterinjeksjon:

    Vil gi en tunnel med restlekkasjer som må kompenseres med vanninfiltrasjon fra dagen i utsatte områder.

    Tidkrevende slik at åpningstidspunktet vil bli utsatt.

    Vil kreve høy investering.

  • Vanninfiltrasjon fra dagen via brønner i berg:

    Anleggene vil opprettholde poretrykket slik at setninger ikke vil oppstå.

    Anleggene krever permanent drift og en overvåkningsorganisasjon som også må ha ansvar for drift og eventuelle framtidige endringer.

    Investeringskostnadene er lave, driftskostnadene middels.

    Ferdigstillelsen av infiltrasjonsanleggene påvirker ikke framdriften i tunnelen.

Ekspertgruppen anbefalte vanninfiltrasjon fra dagen som avbøtende tiltak, og metoden ble valgt av NSB Gardermobanen AS. Samferdselsdepartementets kvalitetssikringsfirmaer Grøner/VBB var enig i at valg av vanninfiltrasjon på det daværende tidspunktet var den totalt sett beste metode for Hellerudområdet.

De permanente vanninfiltrasjonsanleggene i boligområdene på Hellerud, Godlia, Ellingsrud og Strømmen krever grundig planlegging, oppfølging og regelmessig vedlikehold. NSB Gardermobanen AS har nedsatt en geoteknisk-faglig gruppe som nå prosjekterer modifisering og videre utbygging av de etablerte vanninfiltrasjonsanleggene til permanente anlegg. Samtidig prosjekteres et permanent system for overvåking av lekkasjeutvikling i tunnelen, grunnvannstand, setningsutvikling og brønnparametre m.m. Programmet vil inkludere permanent automatisk overvåking og styring av sentrale komponenter, og ansvaret for oppfølging og den daglige drift av anleggene integreres i selskapets driftsorganisasjon.

Oslo kommune - Bydel Hellerud fattet i april 1998 vedtak med pålegg om fysiske tiltak i Romeriksporten. Vedtaket ble fattet med hjemmel i Kommunehelsetjenestelovens bestemmelse om retting og med bakgrunn i at uro i forbindelse med setningene kan ha en direkte eller indirekte virkning på helsen til beboerne på Hellerud. NSB Gardermobanen AS påklaget saken til Fylkesmannen i Oslo og Akershus i mai 1998, og klagen ble på ordinær måte sendt via Oslo kommune - Bydel Hellerud. I klagen anførte NSB Gardermobanen AS at de tiltak som gjennomføres er teknisk tilfredsstillende og betryggende. Dessuten ble det anført at Kommunehelsetjenesteloven må forstås slik at pålegg om retting både kostnadsmessig og fysisk må stå i rimelig forhold til den helsemessige gevinst en ønsker å oppnå, noe som ikke er tilfelle her.

Bydel Hellerud sendte i oktober 1998 klagen fra NSB Gardermobanen AS til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Som del av Bydel Helleruds kommentarer til klagen ble Fylkesmannen bl.a. tilsendt uttalelser fra en ekspertgruppe - Geofaglig kommisjon - som Bydel Hellerud hadde engasjert.

Fylkesmannen avgjorde saken i brev av 19. januar 1999 etter bl.a. å ha innhentet uttalelse fra Fylkeslegen i Oslo. Fylkeslegens uttalelser, som Fylkesmannen sluttet seg til, konkluderte med at det ikke kunne påvises helseskader i befolkningen på grunn av setninger og framtidige setningsfare, og at det derfor ikke var hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven for å pålegge fysiske tiltak i Romeriksporten. Bydelsutvalgets vedtak ble som følge av dette kjent ugyldig og vedtaket opphevet. Fylkesmannen konkluderte med at saken dermed var endelig avgjort.

Bydel Hellerud sendte 3. februar 1999 brev til Sosial- og helsedepartementet ved Helseministeren hvor de med henvisning til Forvaltningslovens § 35 ba om omgjøring av Fylkesmannens avgjørelse. Sosial- og helsedepartementet har i brev av 10. mars i år fastslått at Fylkesmannens beslutning ikke vil bli omgjort, og at Fylkesmannens avgjørelse dermed er endelig bekreftet.

Garantierklæring til boligeiere

Det har vært viktig for Samferdselsdepartementet at de personer som kan få skade på sin boligeiendom som følge av arbeidet med Romeriksporten, skal føle trygghet for at det både i dag og i framtida er noen som bærer ansvar for å erstatte skaden.

Alle berørte boligeiere vil derfor bli tilbudt en garantierklæring utstedt av NSB Gardermobanen AS og garantert av NSB BA. Erklæringen som er generell og stedsuavhengig i formen, er utarbeidet i samråd med de lokale velforeningene og deres advokat.

Garantierklæringen, som er tatt inn i denne meldingen som vedlegg, gir regler som vil gi boligeierne et raskt og betryggende tilbud om hvordan eieren av jernbanetunnelen Romeriksporten vil oppfylle sitt erstatningsansvar. Erklæringen gir også gjennom en garanti sikkerhet for at ansvaret vil bli oppfylt uansett om NSB BAs eierstruktur endres eller om jernbanetunnelen Romeriksporten skifter eier.

1.5 Vannbalanse og miljøoppfølging.

Utvikling av grunnvannsnivå og vannbalanse i Østmarka

Statusrapporter og vannstandsmålinger som er gjennomført hver 14. dag viser at grunnvannstanden i hovedsak er gjenopprettet i Østmarka. I området Lutvann Vest er imidlertid grunnvannstanden i enkelte partier ikke gjenopprettet til tross for en positiv utvikling i andre halvår av 1998.

I området Lutvann er grunnvannsnivået gjenopprettet, og beregninger viser at de framtidige variasjonene i vannivået i Lutvann - fra laveste til høyest vannstand - kommer til å være maksimalt ca 50 cm. Det er vesentlig mindre enn gjeldende reguleringstillatelse som er 3 meter.

Poretrykksmålingene i tunnelen viser at grunnvannstanden under Nordre Puttjern steg 5-10 m i perioden fra juni til oktober 1998. En av de nye vannmålingsbrønnene ved Søndre Puttjern viser at grunnvannstanden ennå ikke er helt oppe i forhold til det en antar var førsituasjon. I tørre perioder synker derfor fortsatt vannstanden i begge tjernene inntil grunnvannstanden har nådd helt opp.

Overvåkingsprogram og tiltak i Østmarka

Et omfattende overvåkingsprogram er etablert av NSB Gardermobanen AS i samsvar med gjeldende konsesjonsbestemmelser. Programmet tar bl.a. sikte på å dokumentere utviklingen med hensyn til vannstand, vannføring, vannkvalitet og tilhørende naturfaglige konsekvenser. Programmet skal revideres årlig i samråd med NVE, og det presenteres regelmessige statusrapporter i henhold til konsesjonsvilkårene.

Rapporten «Romeriksporten, Miljøovervåkning og tiltak i Østmarka, status oktober 1998», datert 30. oktober 1998, utarbeidet av NSB Gardermobanen AS, viser at med unntak av Lutvann , Nordre og Søndre Puttjern og bekkene fra disse, er det ikke noe som indikerer at andre vann og bekker/elver i marka er påvirket av lekkasje til tunnelen.

Undersøkelsene av vannkvalitet og vannøkologi pågår, og skog- og vegetasjonsøkologiske undersøkelser er også påbegynt. Omfanget og foreløpige resultater er beskrevet i rapporten.

Aktuelle større tiltak som er gjennomført eller vil bli gjennomført:

  • I forbindelse med at OVA har rehabilitert dammen i Lutvann har NSB etablert et bunntappeløp som sikrer en gjennomsnittlig minstevannføring i Lutvannsbekken på 200 l/min. Dersom det blir normale nedbørsforhold i tiden fremover, forventes Lutvann å nå høyeste regulerte vannstand (HRV) høsten 1999 eller våren år 2000. Videre er badeplassen i nordenden av Lutvann blitt oppgradert.

  • Planleggingen av restaureringsarbeidet i Puttjernområdet er påbegynt. Dette arbeidet utføres i nær kontakt med Oslo kommune, Faggruppe miljø, grunneiere og interesseorganisasjoner. Hvor fort tiltak kan iverksettes vil bl.a. avhenge av avtaler med de berørte grunneierne.

Samferdselsdepartementets kvalitetssikrere Grøner/VBB uttaler i en sluttrapport av 15. februar 1999:

«Grøner/VBB er av den oppfatning av miljøsituasjonen i Østmarka er under kontroll.»

Oppfølging utenfor konsesjonsbelagte soner

NSB Gardermobanen AS vil etablere et miljøovervåkningsprogram for utsatte strekninger langs hele Romeriksporten. Overvåkningsprogrammet inkluderer bl a følgende områder i tillegg til boligområdene som ifølge instituttet Jordforsk kan tenkes å bli utsatt for påvirkninger ved eventuelt senket grunnvannsnivå:

  • Et mulig kildepåvirket bekkefar nord for Tørteberg ved Godlia.

  • Trolldalen sørover fra Hellerud

  • Munkebekken ved Ellingsrud

  • Myrområder over marin grense i Haneborgåsen

1.6 Videre arbeider

Framdrift

NSB Gardermobanen AS har med grunnlag i at tettearbeidene ble avsluttet i januar 1999 utarbeidet en framdriftsplan for de videre arbeider med å ferdigstille tunnelen for togdrift. Arbeidene består i hovedtrekk av:

  • Etterarbeider som bl.a. omfatter nedrigging rørgater, grøftearbeider, formasjonsplan, kabelkanaler, brannvann og ballastpukk.

  • Vanninfiltrasjon Puttjern.

  • Sporarbeider

  • Signal, telematikk og strømforsyning.

  • Utprøving og testkjøring fra medio juli til 22. august 1999.

Videre arbeides det med en aktivitets- og framdriftsplan for godkjenninger.

I følge framdriftsplanen vil Romeriksporten være ferdig bygget, testet og klar for togtrafikk 22. august 1999. NSB Gardermobanen AS anser den vedtatte framdriftsplan for å være stram, men gjennomførbar.

Kostnader

Med grunnlag i Ekspertgruppens forslag til etterinjeksjonsprogram av august 1998 utarbeidet NSB Gardermobanen AS et revidert budsjett. Som omtalt i St prp nr 1 Tillegg nr 8 (1998-99)/Budsjett-innst S nr 13 (1998-99), vurderte NSB Gardermobanen AS ekstrakostnadene inklusive alle følgekostnader knyttet til tetting av Romeriksporten til å bli 1 300 mill. kroner. Samferdselsdepartementets kvalitetssikringsfirmaer Grøner/VBB vurderte at dette budsjettet var balansert med et rimelig påslag for usikkerhet.

Tettearbeidene ble avsluttet i januar 1999, og det pågår nå etterarbeider. NSB Gardermobanen AS melder at de samlede ekstrakostnader i forbindelse med tetting av Romeriksporten er på 1 300 mill. kroner, slik som meddelt i St prp nr 1 Tillegg nr 8 (1998-99). Endelig kostnadstall for Romeriksporten kan ikke gis før sluttoppgjør med entreprenører og avgjørelse i voldgiftssak foreligger.