St.meld. nr. 35 (2000-2001)

Norges deltakelse i Europarådet i 2000

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Europarådets prioriterte arbeidsområder er menneskerettigheter, demokratisk stabilitet, rettsstatens prinsipper, kultur og utdanning og sosial samhørighet.

Europarådet har i dag 43 medlemsland, etter at Armenia og Aserbajdsjan ble opptatt som medlemmer i januar 2001. Hovedfokus for Europarådets virksomhet er det siste tiåret blitt rettet mot demokratibygging i de nye medlemsland fra Sentral- og Øst-Europa. Det vil ta tid før demokratisk tankegang og styresett er etablert i de nyeste medlemslandene.

Europarådet var den første vesteuropeiske organisasjonen som åpnet for de nye demokratiene og har spilt en sentral rolle i arbeidet for å bistå landene i Sentral- og Øst-Europa, inkludert Russland, med å bygge opp demokratiske samfunnsstrukturer. Medlemskapet i Europarådet er også et første steg i landenes målsetting om videre integrasjon i europeiske samarbeidsstrukturer. Regjeringen har gått inn for at Europarådet skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller kravene til organisasjonens standarder når det gjelder overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippene.

Europarådet opplever i dag et økende sprik mellom krav til organisasjonens virksomhet og de ressurser som stilles til rådighet av medlemslandene. Dette gjelder i særdeleshet for Den europeiske menneskerettsdomstol, selve bærebjelken i Europarådets apparat for beskyttelse av menneskerettighetene, men også for organisasjonens arbeid for demokratibygging i bred forstand.

Det stilles strenge krav til land som ønsker medlemskap i Europarådet, og organisasjonen har stått overfor vanskelige avveininger de siste årene. På den ene side står hensynet til å opprettholde Europarådets demokratiske normer, og på den annen side ønsket om å trekke nye land med i organisasjonen. Den største utfordringen for organisasjonen i årene som kommer vil være å sikre at medlemslandene fullt ut respekterer de grunnverdier som organisasjonen er bygget på. Regjeringen vil derfor gi prioritet til Europarådets ulike kontrollmekanismer.

Situasjonen på Balkan og i Tsjetsjenia illustrerer på tragisk vis at de oppgavene som lå til grunn for Europarådets opprettelse fortsatt er høyst aktuelle. Organisasjonen engasjerer seg i betydelig grad for å legge press på myndighetene og andre politiske krefter for å få slutt på overgrep mot sivile og sikre respekt for internasjonale menneskerettskonvensjoner og humanitærrettslige instrumenter.

Europarådets kanskje viktigste fortrinn i forhold til andre internasjonale organisasjoner er rådets unike faglige kompetanse når det gjelder det langsiktige arbeidet for å skape stabile demokratiske institusjoner, minimumsstandarder og rettslig forutsigbarhet innen organisasjonens hovedområder. Europarådets demokratibyggende aktiviteter utfyller således det arbeidet som utføres av andre internasjonale organisasjoner, særlig OSSE, EU og FN. Regjeringen er tilfreds med at Europarådet i løpet av de siste årene har vist evne til omstilling og omprioritering for å møte de store utfordringer som følge av uroen på Balkan, i første rekke Kosovo-konflikten.

EUs beslutning i 1999 om å utarbeide et charter for borgernes grunnleggende rettigheter har fått stor oppmerksomhet i Europarådet. Bakgrunnen er bekymring for at et slikt charter kan bidra til å svekke Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) dersom charteret får rettslig bindende kraft. Det ville da oppstå en situasjon med to parallelle rettslige systemer for menneskerettsbeskyttelse i Europa. Det har derfor vært foreslått at EU formelt tiltrer som part til den europeiske menneskerettskonvensjon.

Regjeringen legger vekt på å koordinere arbeidet i Europarådet mellom fagmyndighetene og å styrke kontakten på tvers av faggrensene for å tilstrebe et helhetsperspektiv i presentasjonen av norske holdninger i Strasbourg. De siste årene er det holdt årlige samrådsmøter i Utenriksdepartementet med deltakelse fra de involverte fagdepartementer og andre instanser. I tillegg avholder Norges faste delegasjon ukentlige møter med norske delegater til møter i Strasbourg i regi av Europarådet.

Til forsiden