Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 32 (2007-2008)

Bak kulissene

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Hovedmål

1 Om scenekunst i Norge

Figur 1.1 «Odysseen», Teater Manu

Figur 1.1 «Odysseen», Teater Manu

Foto: Urban Jörén

1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som behandles i meldingen

Teater og dans er kunstformer som har stått sentralt i ulike samfunn og kulturer i uminnelige tider. I det gamle Hellas oppsto dramaet som kunstform blant annet på bakgrunn av makthavernes ønske om å skape forståelse og respekt for lovene i samfunnet. Også dans er et av menneskets eldste kunstformer og finnes i alle kulturer. Gjennom sin ordløse dialog kan dans gi økt mellommenneskelig forståelse, på tvers av alle språklige og kulturelle skillelinjer.

Henrik Ibsen er regnet som det moderne dramaets far. I hans verker møter vi enkeltskjebner i kamp – ikke mellom guder, men med «trolde», i og utenfor seg selv, og mot «den kompakte majoritet». Teatret er viktig, historisk, politisk og eksistensielt både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet. Henrik Ibsens store påvirkningsevne og sprengkraften i Jon Fosses minimalisme er noen av de mest kjente norske eksemplene på dette.

Scenekunsten, enten det er opera, teater eller dans, gir unike muligheter for opplevelse og innlevelse. Levende scenekunst er beskrevet som øyeblikkets kunst – en direkte kommunikasjon mellom utøvere og publikum. Gjennom sine reaksjoner deltar tilskueren som medskaper og er sammen med resten av publikum med på å prege forestillingen.

Teater, opera og dans kan være formidling av tradisjoner og felles kultur gjennom oppsetninger av norske og europeiske klassikere. Men scenekunsten kan også formidle ny og ukjent kultur og formidle kjente verk på måter som åpner for nye perspektiver. Scenekunsten samler publikum i en felles arena og kan bidra til å skape og ta vare på lokal identitet, tilhørighet og fellesskap. I den direkte kommunikasjonen mellom utøverne og publikum ligger også scenekunstens unike mulighet til å skape forståelse for og innlevelse i historier og tema som er nye for publikum, og dermed skape fellesskap og gi grunnlag for mangfold langt utover det hjemlige og nære.

Regjeringen legger med dette fram en stortingsmelding om scenekunst. Hovedfokus for stortingsmeldingen er tilgjengelighet til og finansiering av scenekunsten i Norge. Målet er et profesjonelt scenekunsttilbud i alle fylker.

Scenekunst er en fellesbetegnelse for flere kunstarter. Med bakgrunn i eksisterende infrastruktur og finansieringsordninger er framstillingen i hovedsak bygget opp omkring teater, opera og dans . Dette gjelder både for den institusjonsbaserte og den frie scenekunsten. Viktige tema for meldingen er blant annet fornyelse, mangfold og likestilling.

Regjeringen har som mål at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kunst og kultur i alle deler av samfunnslivet. Dette er bakgrunn for at regjeringen gjennomfører Kulturløftet. Kulturløftet er en omfattende satsing for kulturen og frivilig sektor gjennom målrettede tiltak og generell budsjettmessig styrking. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Gjennom Kulturløftet skal kulturpolitikken fremme kulturelt og estetisk mangfold, stimulere kunstnerisk kvalitet og nyskaping, bevare og sikre kulturarven og legge til rette for at hele folket har tilgang til et rikt og mangfoldig kulturtilbud. Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

Kulturløftet omfatter flere satsinger som berører scenekunsten. Regjeringen har allerede startet arbeidet med å styrke avsetningene til den frie scenekunsten, herunder dans, for å sikre mer forutsigbare rammer og økt støtte. Dette arbeidet vil fortsette. Det er videre et mål at dansen skal få økt anerkjennelse, og at alle skal få oppleve profesjonell dansekunst gjennom flere produksjoner og økt formidling. Dette krever økte ressurser.

Scenekunstfeltet er en viktig arbeidsplass for ulike kunstnere og frilansere. Økt satsing på scenekunst har dermed betydning for flere kunstnergruppers levekår. Scenekunsten er en sentral og viktig del av innholdet i Den kulturelle skolesekken. Også satsingen på kulturelt mangfold berører i stor grad scenekunsten.

Scenekunst består av forskjellige kombinasjoner av scenekunstartene. Innenfor de etablerte institusjonene, men mest i frie sceniske grupper, kan en oppleve interessante eksempler på nye tverrkunstneriske uttrykk med elementer fra ulike scenekunstarter og andre kunstformer, f. eks. billedkunst.

Betegnelsen teater samler en rekke sjangre, fra det tradisjonelle taleteatret til figurteater og nyere tverrkunstneriske former som performance. Det nye operahuset i Oslo vil gi kunstarten opera et nasjonalt løft. Meldingen omfatter gjennomgang av og satsing på opera herunder region- og distriktsoperavirksomheten. Dans som begrep spenner fra klassisk ballett til samtidsdans. Rekrutteringen til og publikums interesse for dans er økende.

Det talte ordet er kjernen i det klassiske teatret. Oppbyggingen av egne teatre med norsk som scenespråk var viktige elementer i Norges nasjonsbygging på 1800-tallet. Riksmål tok etter hvert over for dansk som dominerende scenespråk og nynorsk fikk sitt eget teater med Det Norske Teatret i 1913. Teatrene er fortsatt svært viktige for det norske språk og bidrar til å sikre norsk som levende språk. I dag har scenespråket nærmet seg dagligtale, og dialektbruk er vanlig.

Den institusjonaliserte scenekunstens historie i Norge er relativt kort. Inntil landets første profesjonelle scene, Christiania offentlige Theater, ble åpnet i 1827, var det bare sporadisk framført offentlige forestillinger og da oftest av utenlandske turnéselskaper, men det er kjent at elever fra latinskoler har hatt forestillinger fra 1500-tallet.

Den Nationale Scene har en sammenhengende historie siden 1876. Nationaltheatret ble grunnlagt i 1899. Det Norske Teatret har fra starten i 1913 som program å oppføre dramatikk på nynorsk. Trøndelag Teater åpnet i 1936 og har landets eldste teaterbygning, oppført i 1816. I Stavanger kom Rogaland Teater i gang i 1947. I 1949 åpnet det nasjonale turnéteatret Riksteatret. Oslo Nye Teater ble opprettet 1959. Fast, offentlig støttet teatervirksomhet utenfor de fire største byene kom i gang fra 1970-årene, og det første var Hålogaland Teater i Tromsø i 1971.

Den Norske Opera & Ballett ble stiftet i 1957, og den første regionoperavirksomheten, Operaen i Kristiansund, ble etablert i 1971. Nasjonalballetten, som ble stiftet i 1958 som den Norske Operas Ballett og skiftet navn til Nasjonalballetten i 1993, er landets eneste klassiske ballettensemble. Carte Blanche i Bergen, en rekke frie dansegrupper over hele landet og Dansens Hus i Oslo er viktige eksponenter for samtidsdansen i Norge.

Frie sceniske grupper har vært og er et betydelig innslag i norsk scenekunst siden 1970-tallet både når det gjelder kunstnerisk uttrykk og formidlingsformer. Den utenominstitusjonelle scenekunsten som frie grupper produserer og viser, har gjennom mange år vokst seg sterk og mangeartet, og er utviklet til en etablert del av norsk scenekunst. Sjangrene er mange, blant annet samtidsorientert dans, teater eller performance, figurteater, dukketeater og tradisjonelle forestillinger for barn. Arbeidsprosesser som inkluderer sjangeroverskridelse og tverrfaglighet i kunstprosessene har etablert seg i feltet. Dette har resultert i nye scenekunstuttrykk som blant annet utforsker kommunikasjonen med publikum.

Andre sceniske uttrykk som historiske spill/friluftsspill har fått en stor vekst fra Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Friluftsspillene gjennomføres med et betydelig innslag av amatører. Det er stor rekruttering til og bredde i amatørteater for barn, ungdom og voksne landet rundt. Amatørteater er viktig for rekruttering av skuespillere og publikum til profesjonelt teater. Private teatre, først og fremst i Oslo og andre større byer, gir også et viktig tilbud til publikum.

Det er i dag langt flere utdannede dansere, skuespillere og musikere enn noen gang. Flertallet av scenekunstnere og musikere er frilansere. Mellom oppdrag vil en del være henvist til å søke arbeidsledighetstrygd og til å ta tilfeldige arbeidsoppdrag. Både musikere, dansere og skuespillere er avhengige av å øve daglig for å ivareta sine kunstneriske ferdigheter. På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet har Telemarksforsking nylig avsluttet en bredt anlagt undersøkelse om kunstnernes leve- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen vil bli sendt på høring hos berørte instanser, og departementet vil vurdere oppfølgingen, herunder særskilte tiltak på bakgrunn av undersøkelsen og høringsuttalelsene. Særskilte spørsmål som omhandler kunstnerpolitiske tiltak vil derfor ikke bli behandlet i denne stortingsmeldingen.

1.2 Om Løkenutvalget

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) heter det om fordelingen av midlene til kulturformål under Kultur- og kirkedepartementets budsjett:

«Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes og beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov, og statlige tilskudd til samme formål bør i største mulig grad komme fra én statlig kilde. Utøvelse av kunstnerisk skjønn og beslutning om anvendelse av midler skal skje så nær mottaker som mulig. Prinsippet om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner må ivaretas. Krav til søknader og rapporter om bruk av bevilgede midler skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeidet mer omfattende enn det som følger av økonomiregelverket for staten.»

På denne bakgrunn ble det nedsatt et eget utvalg – Løkenutvalget – for å gjennomgå fordelingsmekanismene ved tildeling av tilskudd fra departementet, underliggende instanser og dels fra ikke-statlige virksomheter og organisasjoner. Utvalget skulle fremme forslag som blant annet tar sikte på å bidra til nyskaping og utvikling, redusere kostnadskrevende byråkrati, frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet, gi større ansvar og frihet for institusjonene, desentralisere og spre beslutninger, gi armlengdes avstand med videre. Videre skulle utvalget vurdere ansvars- og arbeidsdelingen mellom departementet og underliggende virksomheter, organisering og arbeidsmåter, krav til søknader og rapporter, omfanget av administrative kostnader med mer. Departementet har mottatt utvalgets rapport 5. juni 2008.

Det er særlig tildelinger gjennom ordninger for fri scenekunst under Norsk kulturråd og fast støtte til ulike scenekunstformål på statsbudsjettet som kan bli berørt av Løkenutvalgets innstilling. Rapporten vil bli gjort til gjenstand for alminnelig høring og forslagene er ikke behandlet her. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten og høringen av denne vil departementet vurdere postplassering av ulike tiltak. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

1.3 Sammendrag

Kapittel 2 Scenekunstpolitiske mål gir en presentasjon av dagens mål for tilskudd til scenekunst og det blir foreslått nye mål.

I kapittel 3 Scenekunsttilbudet i Norge i dag gis det en samlet oversikt over scenekunsttilbudet i 2006 i form av produksjoner, forestillinger og publikumsoppslutning for landet som helhet, og for det enkelte fylke fordelt på teater, opera og dans basert på opplysninger innhentet av Norsk teater- og orkesterforening i samarbeid med Danse- og teatersentrum. Oversikten skiller mellom faste institusjoner og tiltak, frie scenekunstgrupper og festivaler. Andelen av det samlede scenekunsttilbudet som er formidlet gjennom Den kulturelle skolesekken, framgår også. Det blir også gitt en presentasjon av scenekunstpolitikken i noen sammenlignbare EU-land.

I kapittel 4 Teatertilbudet presenteres institusjoner og tiltak på teaterfeltet. Det blir videre gitt en beskrivelse av amatørteaterfeltet og friluftsspill/historiske spill. Det gis også en beskrivelse av faste scener og produksjonsselskap uten offentlige driftstilskudd.

I kapittel 5 Operatilbudet og i kapittel 6 Dansetilbudet presenteres institusjoner og tiltak for henholdsvis opera og dans.

Kapittel 7 Statlige finansieringsordninger redegjør for den statlige finansieringen av scenekunsten i Norge, herunder tilskudd til faste institusjoner, tilskudd til scenekunstformål under Norsk kulturråd/Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, stipend og garantinntekter, Fond for utøvende kunstnere, Utenriksdepartementets støtte til scenekunst, Samiske kulturformål, Den kulturelle skolesekken og Frifond teater.

I kapittel 8 Scenekunstinstitusjonenes inntekter gjøres det nærmere rede for de faste institusjonenes og tiltakenes inntekter fordelt på statlige tilskudd, andre tilskudd og egeninntekter, herunder sponsorinntekter og gaver. Det gjøres også rede for sponsing av scenekunstfeltet og omfanget av kultursponsing mer generelt.

I kapittel 9 Et profesjonelt teatertilbud over hele landet redegjøres det for prioriteringer og tiltak for å sikre et godt, profesjonelt tilbud av teater over hele Norge. Departementet vil ta initiativ til å vurdere hvordan teatertilbudet i Buskerud, Østfold, Akershus kan bli styrket i tillegg til det arbeid som alt er satt i gang i Hedmark og Oppland. Departementet vil også invitere til en prosess for å vurdere oppdraget for enkelte av region-/landsdelsteatrene, herunder kunstnerisk profil og muligheter for samarbeid. Det blir lagt opp til å styrke produksjon og formidling av teater utenfor institusjonene. Det vil bli vurdert å foreslå å gi Riksteatret større økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet.

Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens Hus. Det er behov for å gå gjennom kostnadsmessige og organisatoriske konsekvenser.

Det er et mål at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Det redegjøres for teatertilbudet for og med barn og unge og det gis blant annet en omtale av scenekunst i Den kulturelle skolesekken.

Det redegjøres videre for teatrenes spillesteder, om vedlikehold og fornyelse. Det foreslås tiltak for å bedre den framtidige forvaltningen av teaterhusene. Det gis en presentasjon av Samisk scenekunst, og det foreslås at statens aksjer i Beaivváð Sámi Teáhter blir overdratt vederlagsfritt til Sametinget.

I kapittel 10 Styrket produksjon og formidling av opera og kapittel 11 Styrket produksjon og formidling av dans redegjøres det for prioriteringer og tiltak for opera og dans.

2008 er markeringsår for kulturelt mangfold. I kapittel 12 Kulturelt mangfold redegjøres det for tidligere forsøksprosjekt for å fremme kulturelt mangfold. Det refereres også fra Norsk teater- og orkesterforenings kartlegging av hvordan kulturelt mangfold ivaretas av deres medlemmer, og det foreslås at institusjonene skal utvikle planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn.

I kapittel 13 Likestilling gjøres det rede for likestillingssituasjonen innenfor de norske scenekunstinstitusjonene, både om fordelingen av kvinner og menn i styreverv og administrative og kunstneriske stillinger ved de faste scenekunstinstitusjonene. Det redegjøres også for et mentor- og rekrutteringsprogram som departementet har tatt initiativ til. Og det foreslås at institusjonene skal utarbeide strategier for å sikre at kvinner og menn gis like muligheter til interessante oppgaver.

Kultur- og kirkedepartementet legger vekt på at scenekunstinstitusjonenes kunstneriske virksomhet når et størst mulig publikum. I kapittel 14 Transmisjoner og formidling gjennom ny teknologi redegjøres det for utfordringer knyttet til transmisjon fra scenekunstinstitusjonene og for status. Det ses også på hvilke muligheter ny teknologi gir for framtidig formidling.

I kapittel 15 Utdanning, etterutdanning og rekruttering gis det en beskrivelse av utdanningen av profesjonelle scenekunstnere på universitets- og høgskolenivå og fagskolenivå. Det gis videre en redegjørelse for høyere utdanning av scenekunstnere i utlandet, og en beskrivelse av rekrutteringsutdanninger og eksisterende videre- og etterutdanning.

I kapittel 16 Styring og regelverk blir det redegjort for forslag til ny statlig styrerepresentasjon for funksjonsdelingsinstitusjonene. Det blir også redegjort for styringssystemet, fortolkning av arbeidsmiljølovens bestemmelse om midlertidige ansettelser samt finansiering av scenekunst og forholdet til EØS-avtalen.

2 Scenekunstpolitiske mål

Figur 2.1 Det tusende hjertet, Rogaland Teater

Figur 2.1 Det tusende hjertet, Rogaland Teater

2.1 Scenekunstpolitiske mål fram til i dag

En av kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud oppnås ikke gjennom markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig økonomisk engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Det er tidligere utarbeidet mål for tilskudd bevilget under statsbudsjettets kapittel 324 Scenekunstformål til de faste scenekunstinstitusjonene i et samarbeid med sektoren ved Norsk teater- og orkesterforening. Disse målene er:

  1. Gjøre scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig.

  2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

  3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene best mulig.

For å operasjonalisere målene er det videre utviklet delmål og resultatmål.

Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes og at beslutningene fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov, og statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig grad komme fra én statlig kilde. Prinsippet om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner må ivaretas. Krav til søknader og rapporter om bruk av bevilgede midler skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeidet mer omfattende enn det som følger av økonomiregelverket for staten, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Departementet legger til grunn at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, selv tar ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling i egen virksomhet. Virksomheter med fast årlig driftstilskudd skal derfor som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd om tilskudd.

Institusjonene må også selv bidra til fornyelse og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og frie grupper og med andre institusjoner. De etablerte institusjonene må kontinuerlig vurdere egen organisasjon og kostnadsstruktur. Mange gjør en svært god innsats på disse områdene også idag, men det er viktig å ha høy oppmerksomhet om dette for å frigjøre midler til kunstnerisk virksomhet.

2.2 Norsk kulturråds mål for tilskudd til fri scenekunst

En av Norsk kulturråds oppgaver er å kartlegge de nye initiativene og ideene, å legge til rette for at nye aktører, arbeidsmetoder, estetiske uttrykk og strategier kan utvikle seg og å stimulere til målrettet utforskning og produksjon. En annen viktig oppgave er å legge til rette for at forestillingene som produseres, når ut til et bredt og mangfoldig publikum. Nye uttrykk og et økt antall produserte forestillinger skaper behov for flere og nye arenaer for formidling av scenekunst. I tillegg til å imøtekomme utviklingen i feltet, skal Kulturrådet være rådgivende med hensyn til behov for justeringer og endringer i innretningen av tilskuddsordninger. Kulturrådet peker i sin strategiplan på følgende satsingsområder:

  • Å styrke eksperimentering og utforsking, legge til rette for et tverrfaglig samarbeid på tvers av uttrykksformer, sjanger- og rolletilhørighet og til en større variasjon i organiseringen av de skapende prosessene.

  • Å styrke feltet økonomisk, kunstnerisk og organisatorisk og å legge til rette for en kvantitativ og kvalitativ utvikling av feltet med særlig vekt på scenekunst for barn.

  • Å styrke internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst og kunstnere og til utvikling av et større kunstnerisk og kulturelt mangfold i scenekunstfeltet.

  • Å nå et bredere publikum gjennom å etablere nye visningsarenaer og formidlingsmåter og å sikre en dokumentasjon av scenekunstproduksjoner i feltet.

  • Å stimulere til offentlig bevissthet og kritisk refleksjon og dialog om scenekunst og scenekunstens plass og betydning i samfunnet.

Kulturrådets virksomhet og disponering av Norsk kulturfond er fastsatt ved forskrift.

2.3 Departementets forslag til mål for tilskudd til scenekunst

Hovedmålet for scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven.

Dette skal nås gjennom:

  1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

    • sterke institusjoner med tydelige oppdrag

    • gode rammer for den frie scenekunsten

    • gode ordninger for gjestespill og turneer.

  2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

    • gode vilkår for nyskapende scenekunst

    • støtte utviklingen av et Dramatikkens Hus

    • bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet.

  3. Nå hele befolkningen

    • klare strategier i institusjonene for å nå et bredere publikum

    • styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet mot barn og unge

    • styrke formidlingen av scenekunst til områder med lav dekning.

  4. Større mangfold

    • større andel kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn

    • nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen

    • sikre jevn rekruttering av kvinner og menn innen alle områder av scenekunsten.

  5. Effektiv ressursutnyttelse

    • bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene

    • systematisk evaluering av resultater av kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art

    • god forvaltning av bygningsmassen.

Til toppen
Til dokumentets forside