1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Norge og Island undertegnet 19 desember 1996 en samarbeidsavtale med Schengen-landene. Denne avtalen er det redegjort for i St prp nr 42 (1996-97) Om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19 desember 1996 mellom partene i Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen, og Norge og Island om avskaffelse av personkontrollen på de felles grenser. Stortingets flertall besluttet 9 juni 1997 å gi samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen.

Schengen-samarbeidet er utviklet utenfor EUs institusjonelle ramme, men under EUs toppmøte i Amsterdam, 16-17 juni 1997, ble det besluttet å integrere Schengen-samarbeidet i EU fra det tidspunkt Amsterdamtraktaten trer i kraft. I samsvar med stortingsflertallets ønske har Regjeringen sammen med Island forhandlet med EU om en institusjonell avtale for å sikre videreføring av norsk og islandsk deltakelse i Schengen-samarbeidet i en EU-ramme. Resultatet av disse forhandlingene legger Regjeringen fram i St prp nr 50 (1998-99) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. En nærmere omtale av utviklingen fram mot forhandlingene, regjeringspartienes syn og Regjeringens forutsetninger for forhandlingene er gitt i St prp nr 50 (1998-99) kapittel 1.

Denne Stortingsmeldingen redegjør for det materielle innholdet i det regelverket som den institusjonelle avtalen skal anvendes på. I meldingen legges det hovedvekt på å redegjøre for regelverk som er vedtatt fra undertegningen av samarbeidsavtalen 19 desember 1996, og som Stortinget derfor ikke har tatt stilling til i forbindelse med behandlingen av samarbeidsavtalen.

1.2 Anvendelsesområdet for den institusjonelle avtalen mellom EU, Norge og Island

I forhandlingene med EU om de institusjonelle spørsmålene er det ikke blitt forhandlet om det materielle innholdet av Schengen-samarbeidet. Den institusjonelle avtalen inneholder imidlertid to vedlegg som skal beskrive avtalens anvendelsesområde. I det alt vesentlige er den institusjonelle avtalens anvendelsesområde sammenfallende med de samarbeidsområder og regler som nå gjelder innen Schengen-samarbeidet.

Like forut for Amsterdamtraktatens ikrafttredelse forventes EUs råd formelt å vedta hvilket Schengen-regelverk som skal integreres i EU. Den nøyaktige utformingen av vedleggene i den institusjonelle avtalen mellom EU og Norge og Island vil deretter bli avklart mellom partene.

Ved ratifikasjon av samarbeidsavtalen 30 juli 1997, forpliktet Norge seg til å gjennomføre i norsk rett det Schengen-regelverket som forelå ved undertegning av avtalen. Forut for at den institusjonelle avtalen med EU trer i kraft, må man fra norsk (og islandsk) side formelt ta stilling til om Schengen-regelverk som er kommet til siden samarbeidsavtalen ble undertegnet i desember 1996, skal aksepteres. Uten slik aksept, vil samarbeidet ikke bli iverksatt.

1.3 Sammendrag

Stortinget har gjennom behandlingen av St prp nr 42 (1996-97) om Schengen-samarbeidsavtalen, allerede tatt stilling til en stor del av Schengen-regelverket. I kapitlene fire til fjorten gis en nærmere redegjørelse for Schengen-regelverket, med hovedvekt på de Schengen-aktene som er vedtatt fra samarbeidsavtalen ble undertegnet 19 desember 1996. Det er ikke siden Norge undertegnet samarbeidsavtalen blitt vedtatt nye regler i Schengen-samarbeidet som krever lovvedtak for at en fra norsk side skal kunne slutte seg til dem. Det ble i forbindelse med forhandlingene om samarbeidsavtalen forutsatt at Norge og Island skulle gjennomføre enkelte EU-rettsakter. Dette er omtalt i punkt 3.4.2 i meldingen.

Gjennomføring av de Schengen-aktene som er vedtatt fra og med desember 1996 kan ikke ses å ville innebære særlige administrative eller økonomiske konsekvenser utover de forutsetninger som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av samarbeidsavtalen 9 juni 1997.