St.meld. nr. 33 (2001-2002)

Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Bakgrunn og disposisjon

Regjeringen har besluttet å legge fram en tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken.

Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameloven (Lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold) at «Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.»

Regjeringen legger i dette dokument, sammen med St.meld. nr. 55 (2000–2001), rammene for samepolitikken for resten av stortingsperioden. Regjeringen anser dermed at man har oppfylt Stortingets forutsetning om å legge fram en melding i hver stortingsperiode om de tiltak som «foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.» Dette innebærer at neste melding om samepolitikken vil bli lagt fram i stortingsperioden 2005–2009. Det forutsettes at meldingen vil bli lagt fram tidlig i perioden.

Tilleggsmeldingen er inndelt i fire deler:

  • Del 1 gir en oversikt over tilleggsmeldingen og presenterer Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform.

  • Del 2 omhandler punkter hvor det er oppdateringer eller forslag til nye tiltak og endringer i forhold til St.meld. nr. 55. Det er viktig at denne delen leses i sammenheng med St.meld. nr. 55.

  • Del 3 omtaler levekårssituasjonen i Indre Finnmark.

  • Del 4 redegjør for innholdet i de nylig avgitte Høyesterettsdommene i «Selbusaken» og «Svartskogensaken», og betydningen av disse.

Meldingens del 2 vil i hovedsak følge kapittelinndelingen i St.meld. nr. 55, i den grad temaene er omhandlet der. En del tema og tiltak vedrørende språk, er imidlertid samlet i kapittel 7 Språk. En oversikt over nye tiltak i meldingen gis samlet i kapittel 1.2, og ikke i tilknytning til hvert kapittel.

Tilleggsmeldingen vil ikke kunne gi en uttømmende beskrivelse av samepolitikken. Utvikling av samepolitikken vil også foregå parallelt med generell politikkutvikling, som også får betydning for samisk språk, befolkning og kultur. Regjeringen vil informere Stortinget om utviklingen av samepolitikken, både gjennom de årlige meldingene i tilknytning til Sametingets årsmelding, og gjennom integrering av det samiske perspektiv i andre stortingsmeldinger.

1.2 Oversikt over nye tiltak

Kapittel 3 Det rettslige grunnlaget for samepolitikken

  • Regjeringen tar sikte på å fremme ot. prp. om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren 2003.

Kapittel 4 Sametingets myndighet og begrepet selvbestemmelse

  • Regjeringen ønsker å videreføre dialogen med Sametinget for å komme fram til en felles forståelse om hvordan de folkerettslige bestemmelsene om rett til selvbestemmelse skal forstås, og kunne utformes som praktisk politikk i Norge.

  • Regjeringen ønsker å gi Sametinget større innflytelse og økt avgjørelsesmyndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Det er derfor en målsetting å overføre myndighet og oppgaver til Sametinget.

  • Regjeringen vil legge vekt på å gi Sametinget rammer som gjør det mulig å utvikle en selvstendig politikk på de områder som er overført.

  • Regjeringen har som utgangspunkt at overordnede prinsipper både for sametingsvalg og andre valg bør vedtas av Stortinget. Regjeringen vil ta endelig standpunkt til dette spørsmålet når Sametingets forslag til endringer i valgreglene foreligger.

Kapittel 5 Samiske interesser og Sametingets rolle i forhold til stat, kommune og fylkeskommune

  • Regjeringen vil ta initiativ til en konferanse hvor Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og brukere inviteres for å avdekke behov og utfordringer når det gjelder forvaltningen av samiske spørsmål i kommunene.

Kapittel 6 Det samiske mangfold

  • Regjeringen vil lokalisere to av 40 nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret, til Musken i Tysfjord kommune for å styrke det lulesamiske samfunnet.

  • Regjeringen har gitt en samlet tilskuddsramme på 30 mill. kr over tre år til Østsamisk museum i Neiden. Regjeringen vil legge vekt på at det østsamiske/skoltesamiske miljøet selv skal ha innvirkning på innholdet og utviklingen av museet.

Kapittel 7 Samisk språk

Regjeringen vil:

  • følge opp rapporten til arbeidsgruppen om tospråklighet i kommuner og fylkeskommunene,

  • legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom,

  • legge fram forslag om endring samelovens § 3–12 med forskrifter, angående samisk språk,

  • følge opp evalueringsrapportene om stedsnavntjenesten,

  • jobbe for å synliggjøre samisk kultur og historie og samiske stedsnavn,

  • innføre parallelle navn på kommuner og fylkeskommuner,

  • vri pressestøtten med mer vekt på samisk språk,

  • vurdere tiltak for å stimulere til utgivelse av litteratur på samisk,

  • bistå Sametinget i utarbeidelse av en samisk IT-plan, eSápmi,

  • følge opp rapporten «Samisk tegnsett og IT.»

  • styrke samisk opplæring i skolen ved å heve lærernes kompetanse i samisk språk og kultur (Jf. St.meld. nr. 16 (2001–2002) Om lærerutdanning.)

  • i samråd med Sametinget vurdere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å søke videregående opplæring.

Kapittel 8 Holdninger og informasjon

  • Regjeringen ønsker å kartlegge eksisterende kunnskap og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan de kan motvirkes. I den grad det er behov for det ønsker Regjeringen også å igangsette videre FOU-virksomhet på området.

  • Regjeringen ønsker å utarbeide undervisningsmateriale som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt og forståelse mellom samer og nordmenn, både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Kapittel 9 Samiske barn og unge

  • Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget arrangere en nordisk barnehagekonferanse høsten 2002.

Kapittel 10 Utdanning

  • Utdannings- og forskningsdepartementet har i budsjettet for 2002 bevilget penger til finansiering av Sametingets prosjekt Kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring. Med denne bevilgningen overtar Sametinget det videre arbeidet med evalueringsrapporten og forslagene fra Læringssenteret.

  • Utdannings- og forskningsdepartementet har oppnevnt et utvalg som i løpet av første halvår av 2002 skal lage en rapport om de samiske videregående skolene og komme med forslag om disse skolenes administrative tilknytning.

  • Regjeringen vil legge saken om et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino fram for Stortinget etter at forprosjektet er ferdigstilt.

Kapittel 11 Helse- og sosial

  • Regjeringen vil følge opp Handlingsplan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge, som ble lagt fram høsten 2001.

Kapittel 12 Kultur

  • Regjeringen har i revidert budsjett for 2002 foreslått en bevilgning på 5 mill. kr for å realisere fase 2 av byggetrinn II ved Árran lulesamisk senter.

Kapittel 13 Samisk næringsliv

Regjeringen vil:

  • evaluere og styrke tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark,

  • sikre samisk næringsliv gode, forutsigbare og nøytrale rammevilkår,

  • legge fram en stortingsmelding om rovdyrpolitikken, hvor reindriftssamene vil delta med innspill til meldingsarbeidet gjennom Reindriftens rovviltutvalg,

  • gjennomgå virkemiddelapparatet for næringslivet,

  • innlede dialog med Sametinget for samordning av virkemiddelapparatet,

  • legge fram forslag til ny reindriftslov,

  • videreføre verdiskapningsprogrammet for reindrift,

  • følge opp evalueringen av reindriftsforvaltningen,

  • åpne for kommersiell fangst av kongekrabbe,

  • sikre forutsigbarhet i kvotefordelingen mellom ulike fartøygrupper,

  • utarbeide ny minerallov i dialog med samiske interesser,

  • vurdere å gjennomgå skatte- og avgiftsregimet for reindriftsnæringen.

Kapittel 14 Arealforvaltning i områder med samisk bosetting

Regjeringen vil:

  • trekke inn samiske interesser i utarbeidelse og forvaltning av verneområder,

  • styrke vernet av reindriftsarealene,

  • utarbeide metode for å lokalisere reindriftsarealer som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift,

  • i forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven vurdere bedre bestemmelser av betydning for reindrift i kommunal- og fylkeskommunal planlegging.

Kapittel 15 Nordisk og internasjonalt samarbeid

  • Regjeringen vil fortsette å utvikle samarbeidet med Sametinget, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Samerådet om urfolk i bistanden, til andre samiske miljøer som arbeider med urfolk i bistanden.

Kapittel 16 Bruken av det samiske flagget

  • Regjeringen vil på bakgrunn av høringsuttalelsene til arbeidsgruppen som har sett nærmere på retningslinjer for bruken av det samiske flagget, vurdere en endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger og forslaget om 6. februar som offisiell flaggdag.

Kapittel 17 Indre Finnmark – Utjamningsmeldingen

  • Regjeringen vil legge til rette for at kommunene i Indre Finnmark skal få ta del i de erfaringene som blir gjort i forsøksprosjektet for å få langtids sosialhjelpmottakere i arbeid

  • Regjeringen ønsker å styrke innsatsen i områder som har en opphopning av vedvarende dårlige levekår i befolkningen, for å stimulere til økte sysselsettingsmuligheter, bedret næringsgrunnlag, skole, fritidstiltak osv. etter behov.

  • Barne- og familiedepartementet har valgt Kautokeino kommune som en av åtte nye kommuner for deltagelse i Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet fra 2002.

Kapittel 18 Indre Finnmark – næringsliv

Regjeringen vil:

  • bidra til etableringen av utviklingsselskapet som skal jobbe med næringsvirksomhet i Indre Finnmark,

  • evaluere omstillingsprogrammet/-arbeidet for Indre Finnmark.

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det forventes ikke at tiltakene i meldingen vil medføre økonomiske konsekvenser av betydning. Eventuelle merutgifter dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

2 Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform

Samarbeidsregjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og i den kristne og humanistiske kulturarv. Samarbeidsregjeringens politikk bygger også på et grunnsyn om at menneskeverdet er ukrenkelig. Det er et overordnet mål for regjeringen å respektere og sikre menneskerettighetene. Denne plikten er nedfelt i Grunnlovens § 110 c, og følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

Norge har særskilte forpliktelser overfor det samiske folk. I artikkel 27 i FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter, slås det fast at etniske minoriteter har rett til å dyrke sin egen kultur, utøve sin religion, og bruke sitt språk. Denne rettigheten gjelder også for samene. Som et urfolk har samene i tillegg rettigheter etter ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Statens plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre sitt språk, kultur og samfunnsliv er dessuten nedfelt i Grunnlovens § 110 a. For en utdypning av de internasjonale og nasjonale forpliktelser Norge har i forhold til den samiske befolkning, viser vi til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken.

Samarbeidsregjeringens politikk setter det enkelte mennesket i sentrum. Mennesket har både materielle og åndelige behov, som er ulike fra person til person. I dagens samfunn finnes det et mangfold av kulturelle uttrykksformer, verdisyn og livssyn, religiøse og ideologiske ståsted, språk og levemåter. Dette mangfoldet er en berikelse for Norge. Samarbeidsregjeringen vil føre en politikk som verner om retten til og øker respekten for ulikheter og mangfold. Regjeringen vil derfor føre en kultur- og kunnskapspolitikk som gjør hver enkelt trygg på egen og andre menneskers kulturelle identitet. Regjeringen ønsker også å legge til rette for bevaring og videreutvikling av mangfoldet innen samisk kultur.

Samarbeidsregjeringen vil fremme et velferdssamfunn hvor den enkelte tar medansvar og opplever tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement. Det er derfor viktig å respektere og verne tradisjoner som gir tilhørighet, identitet og trygghet, ikke minst for personer som tilhører en minoritetsgruppe, deriblant samene. Lokal identitet og kulturarv er derfor sentralt.

Familien og slekten er sentrale for mange samers selvoppfattelse, og er bærende elementer i samisk kultur og hverdagsliv, og som formidler av tradisjonell samisk kunnskap. Samarbeidsregjeringen vil føre en familiepolitikk som støtter opp om dette. Regjeringens arbeid med likestilling mellom menn og kvinner retter seg mot alle medlemmer av samfunnet, og vil også være en integrert del av all samepolitikk.

Regjeringen ønsker å synliggjøre samisk kultur og historie, både i det offentlige rom og i skoleverket, også i de områder som ikke er ansett for å tilhøre det tradisjonelle samiske kjerneområdet. Regjeringen vil legge vekt på informasjon og holdningsskapende arbeid, for å sikre gjensidig respekt og forståelse mellom ulike grupper.

Samiske barn og unges oppvekst foregår i spenningen mellom tradisjon og modernisering. I tillegg har mange både samiske, norske og kvenske røtter, og føler ikke behov for å definere seg klart som det ene eller andre. Samisk identitet og samisk tilknytning er derfor ikke entydige begrep. Valg av identitet er et personlig valg.

Det språklige mangfoldet i verden er truet. Når språk forsvinner, forsvinner også kunnskapen som bevares og formidles i språket. Regjeringen ønsker mer aktiv bruk av samisk, og vil legge forholdene til rette for en økt bruk av samisk i det offentlige rom. Samisk er fra i år innført som forhandlingsspråk ved reindriftsforhandlingene .

I arbeid med lover og regler vil regjeringen, der det er aktuelt, søke å ta hensyn til samisk sedvane, tradisjon og interesser. Et godt eksempel på dette er den nylig vedtatte navneloven, der det bl.a. er lagt til rette for bruk av samisk navnetradisjon. I miljøvernarbeid og arbeid med verneregimer, ønsker regjeringen å legge vekt på samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdier og sedvaner.

Regjeringen vil legge forholdene til rette for utvikling av samisk næringsliv. Dette gjelder særlig næringsliv basert på samisk kultur, eller næring som bidrar til utvikling i de tradisjonelle samiske områdene. Regjeringen vil gjennom økt frihet til næringsutøvere, stimulere til næringsvirksomhet som er tilpasningsdyktig, økonomisk bærekraftig, og som i liten grad er basert på offentlig støtte. Regjeringen har videre som mål at næringsvirksomhet også skal være økologisk bærekraftig. Bærekraftige næringer er nødvendig for fortsatt kulturell utvikling. Regjeringen vil også legge til rette for at samiske næringsutøvere ikke støter på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk. Samisk tradisjon og sedvane skal være en viktig premiss i lovgivning og annet regelverk der hvor dette er naturlig og hensiktsmessig ut fra de hensyn lovgivningen og regelverket skal ivareta.

De fleste samer bor i Norge. Norge har derfor et særskilt ansvar for å ivareta samisk kultur. Sametinget, som er samenes eget folkevalgte organ, forvalter i stor grad denne oppgaven. Slik kan samisk kultur utvikle seg på egne premisser. Regjeringen har likevel et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, som også er en del av Norges felles kulturelle arv. Det er også grunnleggende at individers og minoriteters rettigheter sikres på alle nivåer i demokratiet og forvaltningen. Samepolitikk innbefatter de fleste av samfunnets sektorer, og krever oppfølging på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Samepolitikken må også utformes i samarbeid med de øvrige nordiske land, og i samsvar med internasjonal urfolkspolitikk.

Sametinget er regjeringens fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken, og har også overtatt forvaltningsansvar og virkemidler på enkelte områder. Samarbeidet mellom regjering og Sameting har i stor grad utviklet seg gjennom praksis og dialog, og regjeringen ønsker å videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner. Regjeringen og Sametinget vil ha et gjensidig ansvar for å legge premisser for dette samarbeidet. Regjeringen har samtidig som et generelt mål å øke rommet for frivillig sektor, og vil derfor forbedre dialogen og samarbeidet med andre aktører innen samepolitikken. Samfunnet skal bygges nedenfra og oppover, og det er viktig at ikke statlige organer unødvendig begrenser handlingsrom og initiativ fra enkeltindivider eller grupper blant samene.

Arbeidet med å klarlegge samiske rettsforhold og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur vil bli videreført. Det er en målsetting å finne løsninger som både sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur og hele finnmarksbefolkningens tilgang til naturressursene i fylket. Regjeringen tar sikte på å fremme Ot. prp. om lov om rettsforhold og grunnforvaltning i Finnmark våren 2003.

Regjeringen anser det som viktig at det utvikles universelle standarder for urfolks rettigheter, og ønsker på denne bakgrunn, i samarbeid med Sametinget, å videreføre innsatsen i forhold til utviklingen av en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Regjeringen ønsker også å videreføre dialogen med Sametinget om spørsmålet om samisk rett til selvbestemmelse. Dette er et viktig spørsmål som krever grundige drøftinger. Utviklingen på feltet vil måtte skje i samsvar med folkeretten og den internasjonale normutviklingen på området.

Til toppen
Til dokumentets forside