Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 33 (2008-2009)

«Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020

Til innholdsfortegnelse

4 Kulturvirksomhetens rolle og betydning

4.1 Innledning

Kulturvirksomheten i Forsvaret har en betydningsfull rolle å spille også i fremtiden. Dette gjelder utad i samfunnet, som en sentral bevarer og formidler av både vår nasjonale historie og kulturarv og det som kjennetegner dagens moderne forsvar. Innad i Forsvaret er kultur en viktig og naturlig del av det å ivareta og videreutvikle profesjonsidentiteten.

Figur 4.1 De kulturelle særtrekk som kommer til uttrykk gjennom seremonier påvirker måten den militære organisasjonen fungerer på

Figur 4.1 De kulturelle særtrekk som kommer til uttrykk gjennom seremonier påvirker måten den militære organisasjonen fungerer på

4.2 Et historisk tilbakeblikk på Forsvarets rolle i samfunns- og kulturbygging

Forsvaret har gjennom århundrene hatt som overordnet oppgave å beskytte landets grenser mot invasjon. Store grenseområder mot øst, en langstrakt kystlinje og begrensede menneskelige og økonomiske ressurser har historisk sett medført behov for faste forsvarsverker. Viktige atkomstveier fra øst ble forsvart ved å bygge festninger og skanser fra Bohuslen i sør til Vardø i nord. Langs kongeveiene ble det etablert depoter i såkalte telthus som senere ble utvidet til leire. I tillegg ble det etablert forsvarsanlegg for å beskytte de større byene langs kysten mot angrep fra sjøen.

Forsvarets rolle i Norges historie er imidlertid ikke begrenset til vern om fred og innsats i krig. Forsvaret har gjennom tidene i betydelig grad preget samfunnsutviklingen på en rekke områder. Den militære profesjonen er internasjonal, både med hensyn til krigskunst, organisasjon, våpenteknologi og fremfor alt troppenes verdier og normer. Derfor har militærmakten til alle tider vært en viktig kanal for impulser utenfra. Offiserer har tatt med seg viktig fagkunnskap hjem fra andre land, og har formidlet nye kulturelle strømninger og ideer fra kontinentet.

Forsvaret har også gjennom historien spilt en viktig rolle i utviklingen av infrastruktur. Eksempelvis har enkelte ingeniøroffiserer satt svært synlige arkitektoniske og byggingsmessige spor etter seg i form av festninger, telegraf- og jernbanetraseer og byplaner. Like sterk har den militære innflytelsen vært på områder som ledelse og utdanning, strategi og taktikk, organisasjon og forvaltning, våpenteknologi og -produksjon, landbruk og industri, og dessuten klesdrakt og mote, musikk og kunstliv.

Sett i et historisk perspektiv har Forsvaret vært en av statens viktigste representanter ute i lokalsamfunnene. Innkreving av toll og skatt, grensekontroll og håndhevelse av loven har opp igjennom århundrene utgjort noen av oppgavene. Veiarbeider ble ofte utført av soldater. Postvesenet var frem til siste halvdel av 1800-tallet underlagt Marinedepartementet, og offiserer sto for persontransport langs kysten. I flere generasjoner var Forsvaret den eneste institusjonen som tilbød høyere utdannelse i Norge. Dessuten var en karriere i Forsvaret et reelt alternativ til livsmønsteret i lokalsamfunnet.

Militærmakten påvirket flere steder den økonomiske utviklingen. Virksomheten ga nye inntektsmuligheter i form av salg av varer og tjenester. Ved ekserserplassene ble det opprettet skyssstasjoner, og fremveksten av festningsbyene og senere de øvrige garnisonsbyene er andre eksempler.

Tjenestegjøring i Forsvaret har også i særlig grad vært med på å forme det norske samfunnet. Unge menn med ulik kulturell bakgrunn ble brakt sammen og fikk nye erfaringer med hensyn til byggematerialer og -teknikker, organisasjonsformer, utstyr, kosthold og enkle matematiske beregninger. Denne kunnskapen brakte de med seg tilbake til hjemtraktene. Kanskje enda viktigere var erfaringen av et fellesskap utenfor bygda. På denne måten har Forsvaret vært en sentral institusjon i dannelsen av en felles norsk identitet.

Forsvaret har opp gjennom historien også hatt en viktig rolle i befolkningens kulturdannelse. Da militærmusikken for alvor ble etablert rundt 1800-tallet, gjorde den kunstformer tilgjengelige for allmuen. Musikken hadde frem til da stort sett vært forbeholdt borgerskapet og de høyere sosiale lag. Inntil slutten av 1800-tallet var det i tillegg kun militærmusikken som drev profesjonell musikkutdanning i Norge.

Militærhistorie er med andre ord mer enn beretninger om våpenutvikling og krig. Det er en viktig side av historien om det norske samfunnets utvikling, både på det politiske plan og i hverdagen til enkeltmennesker.

4.3 Hvorfor Forsvarets kulturvirksomhet fremdeles er viktig

Historisk sett har det vært Forsvarets operative behov som har vært utgangspunktet for kulturaktiviteten i Forsvaret. Militære behov har dermed også formet kulturuttrykkene. I dag er hovedbegrunnelsen for aktiviteten i større grad knyttet til Forsvarets kulturelle bidrag til samfunnet. Samtidig spiller kulturvirksomheten fortsatt en viktig rolle internt i etaten i forhold til Forsvarets behov for identitetsbygging og symboler. Kulturvirksomheten i Forsvaret er viktig fordi den er en del av nasjonens historie, identitet og samfunnsbygging. Den er et bidrag til vernet av samfunnets verdier og er dessuten et symbol på det moderne Forsvaret. Kulturaktiviteten er også viktig som kunnskap og kulturopplevelser for befolkningen.

4.3.1 En del av nasjonens historie og identitet, et symbol på det moderne Forsvaret og et forsvar av samfunnets verdier

I forlengelsen av den historisk sett viktige rollen Forsvaret har hatt i å bidra til å bygge samfunnet og legitimere staten, har Forsvaret også en sentral funksjon som tradisjonsbærer og historieforvalter . Historiebevissthet, forståelse og innsikt i nasjonens utvikling er en sentral del av et sivilisert samfunn. Det er viktig at Forsvaret er seg dette historiske ansvaret bevisst. Samtiden forstås ofte best i rammen av fortiden.

Kulturvirksomheten formidler imidlertid ikke bare historiefortellingen om Forsvaret, men symboliserer også det moderne Forsvaret av i dag. Som følge av omstillingen i Forsvaret, er dagens forsvar til stede færre steder i landet og færre mennesker har egenerfaring med forsvarsaktivitet. Det gir en helt spesiell utfordring med tanke på å synliggjøre hva Forsvaret står for. Åpenhet og nærhet til befolkningen er viktig for å skape og opprettholde den tilliten som Forsvaret er avhengig av. Kulturvirksomheten er i den sammenheng viktig som et ansikt utad i samfunnet, og er en måte å kommunisere og tydeliggjøre de verdier og kvaliteter Forsvaret representerer.

Foruten å være et forsvar av territorium, er Forsvaret også et vern om demokratiske samfunnsverdier . Forsvarets verdi og troverdighet forankres ved å legge til rette for offentlig debatt og kunnskaps- og meningsdannelse. Forsvarets kulturarenaer gir muligheter for å formidle ikke bare Forsvarets egen historie og kulturarv, men kan også i samarbeid med andre aktører rette fokus på viktige samfunnsverdier som demokratiutvikling, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper, og dessuten bidra til å forstå aktuelle hendelser.

Forsvarets virksomhet, som politisk virkemiddel, skal være forankret i og representere samfunnets normer og verdier. Derfor er det viktig for Forsvaret, kanskje vel så mye som for mange andre etater, å uttrykke respekt for kulturuttrykk og kulturell aktivitet. Kulturen er i så måte en form for etisk forankring, som en referanse når makt må utøves. Denne dannelsen er viktig for mennesker som må opptre i svært krevende situasjoner. Risikoen for å ødelegge, ta andres liv og miste eget stiller en overfor en rekke dilemmaer. Kulturvirksomheten skal virke bevisstgjørende også for de som har sitt virke i Forsvaret. Vi ønsker et verdiorientert forsvar forankret i verdiene i samfunnet.

4.3.2 Forsvarets behov

For å få en helhetlig forståelse av kulturvirksomheten i Forsvaret, må kulturens betydning for organisasjonen belyses. Kultur har en betydelig rolle å spille internt, bl.a. fordi den i mange tilfeller er en del av den øvrige virksomheten. Ikke minst er deler av kulturaktiviteten et uttrykk for den interne organisasjonskulturen. De kulturelle særtrekk som kommer til uttrykk gjennom seremonier, minnemarkeringer, parader, merkedager, flaggbruk, salutter og øvrige symboler og ritualer, påvirker måten den militære organisasjonen fungerer på. Symboler og ritualer gjennomsyrer alle organisasjoner og sider ved samfunnslivet, og i særlig grad Forsvaret. Det skaper korps- og avdelingsstolthet, samhold, tilhørighet og fellesskap og underbygger en felles intern profesjonsidentitet, noe som kan være avgjørende for å løse de krevende oppdrag Forsvaret er pålagt.

I organisasjoner med store krav til omstillingsevne vil slike symboler som skaper en følelse av stolthet, samhold og identitet for ansatte også være viktige for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Kulturvirksomheten er i tillegg en ressurs i forhold til å skape et bilde av organisasjonen overfor potensielt nye arbeidstakere, i og med at den synliggjør Forsvaret på en rekke eksterne arenaer.

4.3.3 Kunnskap og kulturopplevelser for befolkningen

Kulturopplevelser, kunst og kunnskap har også en betydelig egenverdi. Kulturen i Forsvaret er til glede og atspredelse, både for allmennheten og for den enkelte – enten man har et forhold til Forsvaret eller ikke. Festningene, forsvarsmuseene og forsvarsmusikken tilbyr kunnskap og kulturopplevelser av helt spesiell karakter til befolkningen.

Forsvarets kulturvirksomhet treffer et formidabelt antall mennesker hvert år – langt flere enn noen annen del av Forsvarets virksomhet. Eksempelvis er Forsvarets museer blant de fem mest besøkte museene i Norge. Forsvarets musikk representerer Norges største arbeidsplass for profesjonelle blåsemusikere og er en kulturell spydspiss innenfor denne musikkgenren. Forsvarets musikk spiller ikke minst fremdeles en særlig viktig rolle for amatørmusikklivet, ved å påvirke fremveksten og driften av musikkorps og musikkskoler over hele landet. Festningene er på sin side særegne formidlere av militær, lokal, regional og nasjonal historie. Forsvarets kulturvirksomhet er således et sentralt og viktig tillegg til den kulturproduksjonen som skjer i samfunnet forøvrig.

Til toppen
Til dokumentets forside