St.meld. nr. 33 (2008-2009)

«Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020

Til innholdsfortegnelse

7 Forsvarets musikk

7.1 Innledning

Regjeringen har hatt et særlig fokus på å styrke forsvarsmusikken, og har siden 2006 årlig økt bevilgningene til Forsvarets musikk. Forsvarets musikk er et veletablert bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn, og et svært synlig uttrykk for Forsvaret. Gjennom satsningen på forsvarsmusikken er det lagt opp til å ytterligere synliggjøre dette uttrykket – både i det sivile samfunn og internt i Forsvaret. Regjeringen mener at fokuset fremover bør være på:

Figur 7.1 Konsert med Forsvarets stabsmusikkorps i Afghanistan

Figur 7.1 Konsert med Forsvarets stabsmusikkorps i Afghanistan

  • å videreføre satsningene på publikumsrettede aktiviteter

  • å styrke korpsenes kunstneriske uttrykk og repertoar, herunder en gradvis, moderat opptrapping i de mindre korpsenes besetning

  • å i større grad ivareta Forsvarets egne behov i forhold til seremonielle aktiviteter

  • å utvikle korpsenes samarbeidsnettverk med sivile aktører

7.2 Forsvarets fem musikkorps

Forsvarsmusikken består i dag av fem musikkkorps; Forsvarets musikkorps Nord-Norge, Luftforsvarets musikkorps, Forsvarets musikkorps Vestlandet, Kongelige norske marines musikkkorps, og Forsvarets stabsmusikkorps. Forsvarets musikk har i tillegg fagansvar for fire Heimvernskorps og Hans Majestet Kongens gardes musikkorps. Regjeringen vil satse videre på dagens fem profesjonelle militærmusikkorps. Dette er viktig fordi korpsene representerer geografisk spredning og tilgjengelighet i alle landsdeler, og fordi de kjennetegnes av allsidighet og bredde i musikkuttrykket, stor fleksibilitet og evne til å møte et bredt publikum.

Forsvarets musikk er i dag Norges største direkte statseide kulturinstitusjon. De fleste andre kulturinstitusjoner er stiftelser eller aksjeselskap. Organisasjonen er administrativt underlagt Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) og har 181 faste ansatte hvorav 159 musikere, fordelt på fem korps og et sentralt ledd. Forsvarets musikk representerer Norges største arbeidsplass for profesjonelle blåsemusikere, og er en kulturell spydspiss innen blåsemusikken både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Boks 7.1 Militærmusikere

Et spesielt særtrekk ved forsvarsmusikken er musikernes identitet både som fagmilitære og fagmusikere. De har dermed samme rettigheter og plikter som annet befal i Forsvaret. Dette skiller Forsvarets profesjonelle musikere vesentlig fra de andre profesjonelle musikere i de sivile kulturinstitusjonene.

7.3 Militærmusikkens historie og tidlige samfunnsbetydning

Militærmusikk har i tidligere tider vært ensbetydende med «krigsmusikk». Helt siden antikkens dager har mange folkeslag brukt signalinstrumenter blant annet til å formidle ordrer, til å motivere egne soldater og for å skremme fienden.

Så lenge det har eksistert militære avdelinger og større orlogsfartøyer i Norge, har man hatt militærmusikere, tamburer, pipere og trompetere. Fra 1767 ble det opprettet musikkorps ved hvert av infanteriregimentene, men det var ikke før ved hærordningen av 1810-11 at det formelt sett ble opprettet seks blåsemusikere ved hvert norske regiment. Ved ny hærordning av 1817-18 ble det etablert fem brigademusikkorps i Norge. I tillegg ble Kongelige norske marines musikkorps (KNMM) opprettet ved kongelig resolusjon i 1820. Forsvarets musikkkorps Nord-Norge ble opprettet i 1911.

Historisk har også de militære musikkorpsene bidratt til samfunnsutviklingen. For folk flest var musikk, utenom den tradisjonelle folkemusikken, et gode som stort sett var forbeholdt borgerskapet og de høyere sosiale lag. Men da militærmusikken for alvor ble etablert på slutten av 1700-tallet, ble dette en anledning også for allmuen å kunne lytte til, og oppleve, en kunstform som allerede var godt kjent ute i Europa. Militærmusikerne var de eneste musikerne i landet, bortsett fra enkelte bymusikanter. På denne måten var byenes konsertliv helt avhengig av militærmusikerne. Det var også vanlig at militærmusikerne fungerte som teatermusikere og organister. Veien var kort fra en premiere ute i Europa til et stykke ble fremført av den norske militærmusikken, til glede for Forsvarets egne styrker og for et stort sivilt publikum.

Militærmusikken var også den eneste som drev organisert musikkutdanning.

På 18- og 1900-tallet var Hærens og Marinens musikkorps og underoffisersmusikkskoler helt avgjørende for ungdom som tradisjonelt sett ellers ikke ville hatt mulighet til å få undervisning i musikk. Forsvarsmusikken har også fostret en rekke musikere, komponister og dirigenter, som har stått sentralt i den nasjonale identitetsskapning og markering av det norske særpreget i musikklivet, slik som bl.a. komponistene Johan Svendsen, Johan Halvorsen og Johannes Hansen.

Den sterke blåsemusikktradisjonen innenfor amatørmusikklivet i Norge har i stor grad utspring i Forsvarets musikk. Impulsene fra militærmusikken, og tilgangen på dyktige profesjonelle lærere fra militærkorpsene samt et voksende populært og tilgjengelig repertoar, har hatt stor innvirkning.

I den europeiske kulturtradisjonen er militærmusikken spesielt knyttet til fremførelsen av marsjmusikk. Militærmusikken representerer imidlertid et langt bredere mangfold, både i repertoar og formidlingsformer. Militærmusikken har alltid tatt opp i seg samtidens populærmusikk og formidlet dette i sin egen musikkform. Dette vises tydeligst fra 1920-tallet og fremover, hvor populærmusikken ble dreid mot de amerikanskinfluerte ragtime/jazz- og musikalsjangerne. Militærmusikken i Europa og i Norge har tatt opp i seg disse impulsene og med en større innretning mot rytmisk musikk.

Boks 7.2 Nærmere om det enkelte korps

Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK)

FSMK ble etablert i 1818 og er Norges største profesjonelle blåseorkester, med 39 fast ansatte musikere, samt kunstnerisk leder og administrasjon- og produsentledd. FSMK har tilholdssted på Akershus festning i Oslo. Høsten 2007 fikk korpset en ny arbeidsplass med konsertscenen Ridehuset. Korpset deltar ved parader og seremonier i regi av kongehuset, regjeringen og Forsvaret og har representasjonsoppgaver både i Norge og utlandet. I tillegg har korpset konsertvirksomhet i hele østlandsregionen med hovedfokus i Oslo-området. Korpset samarbeider med en rekke regionale og nasjonale kulturaktører og er sentral i utviklingen av Akershus festning som en attraktiv kulturarena.

Figur 7.2 Forsvarets stabsmusikkorps

Figur 7.2 Forsvarets stabsmusikkorps

Konserter – oppdrag (militære og sivile)

  • 2007: ca. 120 konserter/oppdrag

  • 2008: ca. 150 konserter/oppdrag

Kongelige norske marines musikkorps (KNMM)

KNMM, populært kalt «Marinemusikken» i Horten ble etablert i 1820 og består av 29 fast ansatte musikere, samt kunstnerisk leder og administrasjon- og produsentledd. KNMM ble vinner av Spelemannsprisen 2003 for CD’en «I Dur og Brott» med Erik Bye. Korpset har i dag et virksomhetsområde som strekker seg fra Sørlandet til nordgrensen av Østlandet. Korpset deltar ved parader og seremonier i regi av kongehuset, regjeringen og Forsvaret og har konsertvirksomhet og representasjonsoppgaver både i Norge og utlandet.

Konserter – oppdrag (militære og sivile)

  • 2007: ca. 130 konserter/oppdrag

  • 2008: ca. 140 konserter/oppdrag

Forsvarets musikkorps Vestlandet (FMKV)

FMKV ble etablert i 1818, kjent som «Divisjonsmusikken», og holder til i Bergen. Korpset består i dag av 28 fast ansatte musikere, samt kunstnerisk leder og administrasjon- og produsentledd. Fra 1. januar 2009 skiftet korpset fra Hærens til Sjøforsvarets uniform. Hensikten er å gi korpset et uttrykk som er mer i takt med den militære kultur som omgir korpset, det maritime Vestland, og som passer til den militære profil slik denne oppfattes av eksterne samarbeidspartnere i korpsets hjemmeområde. Korpset har nedslagsfelt over hele Vestlandet, men hovedfokus på Bergensområdet. Korpset samarbeider med en rekke regionale og nasjonale kulturaktører, og ble i 2008 kåret til årets utøver av Norsk Komponistforening.

Figur 7.3 Forsvarets musikkorps Vestlandet

Figur 7.3 Forsvarets musikkorps Vestlandet

Konserter – oppdrag

  • 2007: ca. 90 konserter/oppdrag

  • 2008: ca. 140 konserter/oppdrag

Luftforsvarets musikkorps (LFMK)

LFMK ble opprinnelig etablert i 1818, holder til i Trondheim og består av 28 fast ansatte musikere. Korpset var tidligere et av Hærens musikkkorps, men ble i 2006 Luftforsvarets musikkkorps. Kjerneområdet til korpset er Trøndelag, men korpset dekker i tillegg alle Luftforsvarets baser i hele Norge. Korpset samarbeider med en rekke kulturaktører i regionen, og påvirker utviklingen av nye konsepter og samarbeidsformer tilpasset både Luftforsvaret og det sivile kulturlivets behov. Forestillingen «Lufta er for alle» er et eksempel på dette.

Figur 7.4 Luftforsvarets musikkorps

Figur 7.4 Luftforsvarets musikkorps

Konserter – oppdrag (militære og sivile)

  • 2007: ca. 130 konserter/oppdrag

  • 2008: ca. 90 konserter/oppdrag

Forsvarets musikkorps Nord-Norge (FMKN)

FMKN ble opprettet i 1911 og består av 29 faste musikere. Det er det yngste og nordligste av Forsvarets fem profesjonelle musikkkorps. Korpset er først og fremst et ensemble for Norges nordligste landsdel. Korpsets tilholdssted er Harstad og har hovedfokus på å støtte opp under Hærens styrker i Nord-Norge, i tillegg til noe sivil reisevirksomhet. Korpset samarbeider med en rekke kulturaktører i regionen.

Konserter – oppdrag (militære og sivile)

  • 2007: ca. 90 konserter/oppdrag

  • 2008: ca. 90 konserter/oppdrag

Figur 7.5 Forsvarets Musikkorps Nord-Norge

Figur 7.5 Forsvarets Musikkorps Nord-Norge

I tillegg til de fem profesjonelle musikkorpsene har Forsvaret også følgende ikke-profesjonelle musikkkorps:

Heimevernskorpsene

Forsvaret har i dag fire heimevernsmusikkorps:

  • HV-01 Oslofjord

  • HV-02 Oslo og Akershus

  • HV-14 Sør-Hålogaland

  • HV-16 Nord-Hålogaland

Tre av disse er sivile korps som opptrer i uniform ved ulike anledninger. Korpsene løser alle typer oppdrag, fra rene konserter til oppmarsjer, seremonier/oppstillinger, storband, gammeldansgruppe og hornblåseroppdrag. Musikkinspektøren har det musikkfaglige ansvar for disse korpsene, men de inngår ikke organisasjonsmessig i Forsvarets musikk. HV-01 musikkorps er et av landets beste amatørkorps og heter til vanlig Sarpsborg Janitsjarkorps. De gjennomfører 10-15 konserter/oppdrag i løpet av året. HV-02 musikkkorps består av musikere med plikttjeneste i Heimevernet og har kapasitet i forhold til antallet tjenestegjørende dager i året. Dette korpset består i dag av omlag 80 musikanter. Musikerne er amatørmusikere, halvprofesjonelle og profesjonelle. Korpset gjennomfører om lag 30 oppdrag i løpet av et år. HV-14 musikkkorps er til vanlig Mosjøen Hornmusikk og løser 5-10 konserter/oppdrag. HV-16 musikkorps er til vanlig Jernbanemusikken i Narvik og gjennomfører 5-10 konserter/oppdrag.

Hans Majestet Kongens garde

Gardemusikken ble etablert som musikkorps på 1950-tallet. Historisk kan imidlertid musikertjenesten ved H.M. Kongens garde føres tilbake til bataljonshornblåserne som tjenestgjorde i Stockholm fra 1856 og frem til annen verdenskrig. Musikkinspektøren har det musikkfaglige ansvaret for virksomheten, men korpset inngår ikke organisasjonsmessig i Forsvarets musikk.

Korpset er en av Forsvarets mest profilerte avdelinger og består av om lag 60 vernepliktige musikere, i tillegg til et signalkorps på om lag 20 musikere. Musikkorpset representerer Forsvaret i inn- og utland ved alle typer oppdrag som for eksempel Militære Tattooer, internasjonale og nasjonale markeringer og idrettsarrangement, statsbesøk og seremonier med mer. HMKGs musikkorps er en integrert del (3. gardekompani) av Hans Majestet Kongens garde. Gardemusikken avholder årlig om lag 100 konserter/oppdrag.

Figur 7.6 Hans Majestet Kongens garde

Figur 7.6 Hans Majestet Kongens garde

7.4 Publikumsrettet og seremoniell aktivitet

Forsvarsmusikken når årlig et bredt sammensatt publikum på i underkant av 800 000. I 2008 hadde Forsvarets musikk om lag 170 000 betalende og registrerte publikum på konserter og oppdrag. I tillegg var det flere hundre tusen ikke-betalende publikummere som opplevde korpsene i forbindelse med nasjonale merkedager, seremonier, parader og utendørskonserter. Mange av konsertene sendes også i radio og TV. Årlig utfører de fem profesjonelle korpsene til sammen over 600 små og store konserter og oppdrag. Over halvparten er rettet direkte mot det sivile markedet. Korpsene gjennomfører flere CD-innspillinger i løpet av året innenfor ulike sjangre (klassisk, storband, jazz, samtidsmusikk m.fl.).

Forsvarets musikk har i løpet av de siste 10 årene bygget opp et godt merkenavn i norsk kulturliv, og har også blitt bedre kjent i utlandet. Dette har skjedd blant annet gjennom spesialproduksjoner som Fyrverkerikonsertene og Norsk Militær Tattoo, samt tre nominasjoner til Spellemannsprisen de siste årene, hvorav Kongelige norske marines musikkorps vant i 2003. Forsvarets musikkorps Vestlandet ble tildelt prisen som årets utøver av Norsk Komponistforening i 2008.

Aktiviteten i de fem korpsene favner vidt, men det kan være rom for i enda større grad å synliggjøre musikken for befolkningen. Det bør satses videre på den type publikumsrettede aktiviteter som det har vært lagt opp til i inneværende regjeringsperiode. I tillegg bør det satses på seremonielle aktiviteter for befolkningen i hele landet i forbindelse med høytidsdager og nasjonale markeringer.

Innenfor statlig sektor er det rom for bedre utnyttelse av forsvarsmusikken. I samarbeid med Utenriksdepartementet bør det satses videre på kulturprogrammer for å fremme norske interesser i utlandet. Kulturelle virkemidler bør benyttes for å rette fokus på mangfold og likeverd, gjennom utveksling og oppbygging av kulturinstitusjoner i utviklingsland.

I forbindelse med 200-års jubileet for Grunnloven i 2014 og 200-års jubileet for opprettelsen av Forsvarets musikk i 2018, blir det viktig at Forsvarets musikk er tydelig tilstede ved å gjenspeile den allsidighet som militærmusikkprofesjonen representerer.

Forsvarsmusikken bør i større grad brukes for å styrke de seremonielle kapasitetene internt i Forsvaret. Regjeringen er opptatt av at Forsvarsmusikken skal brukes aktivt i forhold til velferd og seremonier for Forsvarets egne ansatte, i tråd med den utviklingen som har funnet sted de senere årene. Dette er med på å styrke tilhørigheten for de ansatte og skaper en stolthet over det å være forsvarsansatt. Seremonier i forbindelse med markeringer for personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, Forsvarets minnedag og merkedager som 8. mai, 17. mai og 24. oktober står sentralt i denne sammenheng.

Det er særlig positivt at Forsvaret de senere år har brukt forsvarsmusikken mer aktivt i utenlandsoperasjoner operasjoner. Forsvarsmusikkens tilstedeværelse i Afghanistan i forbindelse med julefeiringen de siste tre årene har vært viktig for personellets samhold og moral. Forsvarets musikk formidler med sine julekonserter i Afghanistan et viktig stykke kultur og tradisjon til soldatene, og derved viktige samfunnsverdier. Musikk og kultur er dessuten viktig brobyggere og bidrar til kommunikasjon på tvers av etnisk og religiøs tilhørighet. I løpet av 2009 er det også planlagt at forsvarsmusikken skal spille for lokalbefolkningen i Afghanistan der norske avdelinger er tilstede.

7.5 Allsidighet og profesjon

Norge har tilgang på dyktige musikere i internasjonal toppklasse. Forsvarets musikk dekker de aller fleste musikkuttrykk, og formidler alt fra marsjer/seremonimusikk og klassisk musikk gjennom samtidsmusikk til jazz, rock, pop, folkemusikk og ikke-vestlig musikk. Militærmusikk er en egen profesjon på linje med andre kunst- og kulturuttrykk. Det som særpreger militærmusikken er spennvidden i musikksjangre og kravet til allsidighet hos musikerne.

Korpsenes identitet og egenart skal ivaretas gjennom å satse på unike besetninger og kapasiteter ved det enkelte korps. Det er nødvendigvis ikke et mål at korpsene skal være like, men de kan være komplementære i forhold til hverandre. De skal ivareta sin opprinnelige funksjon innenfor militærmusikk, samtidig som de skal være en sentral aktør innen det lokale/regionale kulturlivet.

Korpsene har i dag, med noen få justeringer i størrelse og instrumentsammensetning, den samme besetning som de fikk under hærordningen fra 1818. Utfordringen blir å ivareta og videreutvikle militærmusikken som egen profesjon og en sentral musikkform i norsk kulturliv.

Regjeringen legger opp til å videreføre dagens korpsstruktur, med fem musikkorps, slik at forsvarsmusikken fortsatt kan ha et høyt aktivitetsnivå rundt omkring i landet. Etableringen av FAKT skal bl.a. bidra til å styrke og effektivisere den administrative siden av korpsvirksomheten. Imidlertid er det behov for å forbedre den administrative kapasiteten knyttet til de enkelte korpsene lokalt, slik at forsvarsmusikkens aktivitetspotensial kan utnyttes bedre. Fra siste halvdel av denne langtidsperioden, dvs. fra 2011 og gradvis frem mot 2013, mener regjeringen at det er behov for å legge opp til en trinnvis, moderat opptrapping av besetningen med særlig prioritet til de minste korpsene. En styrking på ressurssiden vil kunne øke korpsenes fleksibilitet og evne til å nå hele befolkningen, som igjen vil medføre økt synlighet og tilgjengelighet. Dette vil også bidra til å fremme Norge som en av verdens fremste nasjoner innen militærmusikk.

Boks 7.3 Forsvarets musikk – eksempler på aktiviteter

Fyrverkerikonserter Horten – Oscarsborg – Kongsvinger

Dette er en av forsvarsmusikkens mest etablerte og suksessfulle arrangementer. Fyrverkerikonserten i Horten har vært arrangert i over 15 år, og samler årlig om lag 8 000 publikum. På Oscarsborg har konserten vært avholdt 6 ganger, med om lag 3 000 publikum årlig. Fyrverkerikonserten på Kongsvinger festning har om lag 2 000 publikum årlig, og har bidratt til at byen har fått et mer variert og kulturelt mangfold de siste fire årene.

Olsenfestivalen

Olsenfestivalen i Oslo ble etablert i 2005 og er forsvarsmusikkens egen festival. Den har som målsetting å videreutvikle og formidle samt bevare militærmusikken som en egen kunstart. Formålet er å fremme et kulturelt og estetisk mangfold, stimulere kunstnerisk kvalitet og nyskaping, samt legge til rette for at publikum har tilgang til et rikt og mangfoldig kulturtilbud.

Hurtigruteturné

Siden 2006 har Forsvarets musikkorps Nord-Norge gjennomført årlige turneer i Nord-Norge i samarbeid med Hurtigruten. Det har vært konserter ombord, til lands og i byer/tettsteder Hurtigruten besøker. Dette er steder større profesjonelle ensembler ikke når på grunn av store reisekostnader og vanskelig tilgjengelighet.

Norsk Militær Tattoo

Landets eneste Militær Tattoo arrangeres av Forsvarets musikk. Norsk Militær Tattoo er Norges største innendørs familiearrangement og samler over 22 000 tilskuere i Oslo spektrum hvert annet år. Arrangementet har også de siste årene samlet over en million tv-seere til å se det ypperste av hva det norske Forsvaret kan produsere av seremoni og drill. Norsk Militær Tattoo er rangert blant de tre beste i verden.

Musikkinnspillinger

Forsvarets musikk har i alle år produsert fonograminnspillinger for salg i det kommersielle markedet. Norges første plate ble utgitt av Forsvarets musikk i 1905. De siste årene har CD-innspillingene fått et mer målrettet fokus i forhold til valgte segmenter. Innspillingene gjenspeiler allsidigheten og kvaliteten til militærmusikken, noe som har resultert i en rekke nominasjoner og priser de siste årene.

Spesielle sommerarrangementer

Forsvarets musikk vil i sommermånedene tilby turister og Oslobefolkningen attraksjoner som har vært borte i mange år. Det vil fra 2009 bli gjennomført ukentlige vaktparader fra april til oktober. I tillegg vil det i løpet av hele sommeren være en rekke konserter og andre arrangementer på Akershus festning og rundt i Oslo sentrum. I tillegg er det et bredt spekter av jevnlige musikk- og konserttilbud i de andre byene hvor forsvarsmusikken er representert.

Solistprogrammet

Solistprogrammet blir lansert i 2009. Dette er et 3-årig program for spesielt begavede musikere i forsvarsmusikken. Målet er å utvikle og fremme talentfulle artister både til den nasjonale og internasjonale arena.

7.6 Ringvirkninger for samfunnet

Regjeringen legger stor vekt på den betydelige synergieffekten Forsvarets korps har på det sivile samfunnet. Militærkorpsene med sine profesjonelle musikere har påvirket fremveksten og driften av musikkorps og musikkskoler over hele landet. Etableringen og den videre fremveksten av blåsemusikken i Norge har vært en direkte konsekvens av militærmusikkorpsene. Forsvarets musikk representerer Norges største arbeidsplass for profesjonelle blåsemusikere, og er en kulturell spydspiss innen blåsemusikken både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Tilgangen på gode musikere med høy kompetanse innen sitt fagfelt har meget stor betydning for amatørmusikklivet i Norge. Dagens militærmusikere opptrer i og utenfor tjenesten i Forsvarets musikk som rollemodeller og inspiratorer for svært mange barn og unge. I tillegg til å være dirigenter, lærere og instruktører i korps, kulturskoler, videregående skoler og ved universitet/høgskoler, fremstår også musikerne i ulike sammenhenger som solister og svært kompetente forsterkninger til ulike ensembler og orkestre.

De fleste av Forsvarets musikere er aktive i ulike sammenhenger innen utøvende eller pedagogisk sektor. Denne virksomheten er av svært stor betydning for musikklivet i Norge og gir meget gode ringvirkninger i samfunnet forøvrig.

Kunst og musikk til barn og ungdom er en stor virksomhet for forsvarsmusikken. Siden Den kulturelle skolesekken ble opprettet, har korpsene samarbeidet tett med denne ordningen (jf. tidligere omtale av den kulturelle skolesekken i kapittel fem om de nasjonale festningsverkene). Hvert av korpsene i Forsvarets musikk gjennomfører årlig om lag tre uker med rene barneproduksjoner/konserter.

Forsvarsmusikkens arbeid rettet mot barn og ungdom er ytterligere forsterket gjennom en intensjons- og samarbeidsavtale med Norges Musikkorps Forbund med sine om lag 80 000 medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt. Hensikten med dette samarbeidet er å formidle og synliggjøre profesjonell blåsemusikk til barn og ungdom. Satsningen skal understøtte rekruttering til amatørmusikklivet og derigjennom skape grobunn for kvalitet og mangfold lokalt, regionalt og nasjonalt.

7.7 Rekruttering til Forsvaret

Forsvarets musikk er en synlig representant for det mangfoldet som Forsvaret representerer, og er også en unik kilde til rekruttering til Forsvaret. Regjeringen er opptatt av å bevisstgjøre ungdom om at Forsvaret tilbyr et mangfold av utdanningsmuligheter samt er en allsidig og utfordrende arbeidsplass. Som et ledd i rekrutteringsarbeidet har Forsvarets musikk siden 2007 levert flere store ungdomsprosjekter. Disse prosjektene planlegges og gjennomføres i samarbeid med Vernepliktsverket og forsvarsgrenene. Her kan for eksempel nevnes «Lufta er for alle» (Luftforsvarets musikkkorps), «En Glad Gast» (Kongelige norske marines musikkorps) og Forsvarets musikkorps Nord-Norges utradisjonelle samarbeid med Hip-Hop gruppa K 69. I det videre rekrutteringsarbeidet skal det trekkes på det særegne fortrinn forsvarsmusikken har i dialogen og kontakten med ungdom og det sivile samfunnet.

7.8 Samarbeid med det sivile musikkliv

Regjeringen legger opp til at Forsvarets musikk skal videreføre sitt engasjement overfor og i samarbeid med eksterne partnere i det sivile kulturlivet. Forsvarets musikk samarbeider med kjente artister som supplerer og styrker forsvarsmusikkens tilbud og verdiskapning i samfunnet. Forsvarets musikk har blant annet flere samproduksjoner med andre kulturaktører. Eksterne dirigenter og musikere er spesielt viktige i den sammenheng, og ofte benyttes sivile sangere, artister eller dyktige musikere som solister. Forsvarets musikk har fem kunstneriske ledere på åremål for å ivareta og lede den kunstneriske utviklingen. I tillegg leies det inn dirigenter på kortere basis ut fra hvilken type musikk som skal presenteres. Korpsene har også et stort behov for korttidsansatte vikarer eller ekstramusikere.

Profesjonelle musikkensembler benyttes også til en viss grad for å gjøre musikkproduktene bedre. Forsvarets musikk har blant annet samarbeid med Den Norske Opera, Bergen Filharmoniske orkester, Oslo Filharmonien, Kringkastningsorkesteret, Trondheim symfoniorkester, Tromsø symfoniorkester, landsdelsmusikerne i Nordland, Troms og Finnmark, Bodø Sinfonetta, og Rikskonsertene. Det er også et samarbeid med Norges Musikkhøgskole, Grieg Akademiet, Musikkvitenskapelig institutt ved NTNU, Universitetet i Tromsø, Den kulturelle skolesekken, ulike kulturskoler, Norges Musikkorps Forbund, diverse barne-, ungdoms- og videregående skoler med flere.

Det er ønskelig at Forsvarets musikk utvikler samarbeidsnettverket ytterligere, både med sivile kulturelle institusjoner og opplevelsesaktører, i den hensikt å gi større kulturell verdiskaping for samfunnet. Det er rom for å videreutvikle og formalisere dette sivil-militære samarbeidet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektbasert samarbeid skal være utviklende for musikerne og korpsene, og bruken av Forsvarets musikk i denne type prosjekter skal vurderes i forhold til Forsvarets behov. Som et eksempel vil regjeringen åpne for at det legges til rette for et prosjektbasert samarbeid mellom Forsvarets musikkorps Nord-Norge og kommende Nordnorsk symfoniorkester, på en slik måte at forsvarsmusikkens ordinære program opprettholdes. Dette prosjektet etableres for å styrke musikktilbudet i en landsdel med store geografiske avstander, og med liten sivil tilgang på blåsemusikere, samt som en del av regjeringens overordnede nordområde-satsning.

Forsvarets musikk er avhengig av og har tilgang på høykvalifisert og spesialisert arbeidskraft og kan i dag velge blant de beste i markedet. Det er ønskelig med tett kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og Forsvarets musikk. Utvikling og satsning på militærmusikken må ses i sammenheng med andre sammenlignbare musikkinstitusjoner under Kulturdepartementet i forhold til kvalitet og innhold.

7.9 Prosjekt Digitalisering/Dokumentasjon Historisk Arkiv

For at et aktivt orkester skal kunne fungere optimalt, kreves det et allsidig arkiv med noter som dekker de fleste behov. Forsvaret disponerer i dag et enormt notemateriale som består av om lag 50 000 titler. Forsvarets musikk har siden 2007 hatt et prosjekt for å katalogisere og digitalisere det historiske notematerialet som befinner seg delvis på Forsvarsmuseet og delvis ute i korpsenes arkiver. Forsvaret besitter med dette en betydelig historisk kulturskatt av stor verdi, som gjennom prosjektet blir bevart til det beste for kulturlivet og samfunnet. Gjennom digitalisering vil Forsvaret gjøre dette historiske arkivet tilgjengelig og sikre at ettertiden kan få anledning til å benytte en viktig del av norsk musikklivs historie. Dette materialet bør bli en stor ressurs ved undervisning av morgendagens musikere. Det er viktig at det blir iverksatt en passende forvaring, og fortsatt digitalisering og tilgjengeliggjøring av dette materialet, og at det i denne sammenheng inngås et tett samarbeid mellom Forsvaret og Nasjonalbiblioteket.

Figur 7.7 Forsvarets annen brigades musikkorps marsjerer ned Karl Johansgate

Figur 7.7 Forsvarets annen brigades musikkorps marsjerer ned Karl Johansgate

Til forsiden