St.meld. nr. 37 (2008-2009)

Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan)

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingsmeldingen inneholder både forslag til nye arbeidsmetoder, forslag til prosess for gjennomgang av dagens virkemiddelbruk på sektorområder og konkrete tiltak. På flere områder signaliseres også nye utredninger. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i meldingen lar seg i ulik grad fastslå nøyaktig. Etter hvert som forslag konkretiseres vil det som et ledd i vurderingene av tiltak være viktig å utrede eventuelle konsekvenser for offentlige og private parter på vanlig måte i tråd med utredningsinstruksen. Finansiering av tiltak i forvaltningsplanen som vil kreve økte budsjettmessige rammer/bevilgninger vil bli avklart som ledd i de ordinære, årlige budsjettprosessene og presentert i de ulike departementenes budsjettproposisjoner. Her vil tiltakene også bli vurdert opp mot øvrige prioriterte formål. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak i årene fremover vil derfor være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Nedenfor er det gjort en foreløpig vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.

11.1 Tiltak for en helhetlig, økosystembasert forvaltning

Oppfølging av forvaltningsplanen

For oppfølgingen av forvaltningsplanen for Norskehavet vil det bli etablert en faggruppe (Faglig forum for helhetlig forvaltning av Norskehavet). I tillegg vil mandatet for de rådgivende gruppene for overvåking og risiko i Barentshavet–Lofoten utvides til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen. Dette vil gi nytte i form av en bedre samordning og et bedre grunnlag for forvaltningen av havområdet. Dette vil innebære behov for noe økt arbeidsinnsats i de berørte direktorater og institutter. I tillegg vil det være aktivitet knyttet til utvidelsen av referansegruppen for Barentshavet – Lofoten til også å gjelde for Norskehavet og Nordsjøen. Omfanget av arbeidet i disse gruppene vil variere over tid med behov for økt innsats i tiden rundt faste rapporteringer. Arbeidet vil foregå innenfor etablerte administrative rammer og som en videreføring av eksisterende arbeid. Denne aktiviteten antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning.

Samordnet overvåkingssystem for Norskehavet

Kostnadene ved å videreutvikle overvåkingssystemet for Norskehavet, i henhold til systemet for samordnet overvåking av miljøtilstanden, vil bli utredet nærmere i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Store deler av arbeidet med overvåkingssystemet vil i stor grad foregå innenfor rammene av den overvåkings- og forskningsaktiviteten som allerede foregår i forvaltningsplanområdet. Flere parametere/indikatorer som skal overvåkes og større geografisk spredning av innsatsen ventes å kreve økte ressurser. Dette behovet vil bli utredet nærmere i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Kartlegging

Regjeringen har som ambisjon å sikre kartlegging av og styrking av kunnskap om Norskehavet. Dette skal gjennomføres ved å videreføre MAREANO-programmet. Gjennom MAREANO-programmet blir også verdifulle og sårbare miljøverdier identifisert og kartfestet. Bunnkartlegging er nødvendig for å kunne utvikle kostnadseffektive virkemidler som sikrer en bærekraftig bruk av områdene.

Kartlegging med riktig metode er kostbart. I Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen brukes det i 2009 51,5 millioner kroner på kartlegging gjennom MAREANO-programmet. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til den videre gjennomføringen av programmet og det årlige bevilgningsnivået i de årlige budsjettforslagene.

Regjeringen vil videreføre kartleggings- og overvåkingsprogrammet for sjøfugl (SEAPOP) i Norskehavet. Kostnadene for videreføring av SEAPOP med dagens aktivitetsnivå vil være dekket innenfor eksisterende budsjettrammer.

Klimaendringer og havforsuring – utvikling av kunnskap

Regjeringens mål om å sørge for bedre kunnskap om klimaendringer og havforsuring vil medføre økte kostnader. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgninger til kunnskapsoppbygging på disse temaene i de ordinære budsjettprosessene.

Beskyttelse av korallrev mv.

Det er behov for særlig beskyttelse av koraller som sårbare miljøverdier og viktig økologisk komponent. Dette medfører behov for begrensninger for bunntråling som kan skade sårbare naturtyper på havbunnen. Dette antas å være økonomisk lønnsomt på lang sikt fordi det vil sikre områder som er viktig for marint biomangfold og som gyte- og oppvekstområder for arter som høstes i fiskeriene.

Begrensninger i bunntråling i områder utenom allerede etablerte trålområder inntil områdene er bunnkartlagt kan påvirke fiskeriene ved at de ikke kan operere fritt med bunnredskaper som trål i alle områder. Det er vanskelig å beregne eller anslå kostnadene ved eventuelle begrensninger i bunntråling i områdene. Det er grunn til å tro at det vil kunne føre til midlertidig bortfall av inntekter i fiskeriene knyttet til de konkrete områdene, men dette vil trolig kunne kompenseres ved å fiske i andre områder.

Rammer for petroleumsvirksomhet

I de mest verdifulle og sårbare områdene er det foreslått rammer for petroleumsvirksomheten, blant annet arealmessige begrensninger frem til oppdateringen av forvaltningsplanen i 2014. I deler av området er det innført boretidsbegrensninger av hensyn til sårbare miljøverdier som gytende fisk, hekkende sjøfugl mv. Forslaget bygger på en føre-var-tilnærming i forhold til særlig beskyttelse av områder som er av særlig økologisk viktighet.

Dette kan påvirke inntekter fra petroleumsvirksomheten ved at eventuelle petroleumsressurser i de områder hvor det ikke igangsettes virksomhet ikke kan utvinnes. Ressurspotensialet i områdene er imidlertid ikke kjent, og det er derfor svært vanskelig å anslå eventuelle tap av inntekter fra olje og gass.

Utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet

På bakgrunn av en rapport utarbeidet av Statens forurensningstilsyn, Oljedirektoratet og Statens strålevern som vurderer kostnader og nytte for miljø og samfunn ved nullutslipp vil regjeringen ikke innføre generelle krav til null utslipp av produsert vann og borekaks og borevæske, men radioaktivitet (TENORM) vil bli inkludert i nullutslippsmålet. I spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller som er sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen, vil det dessuten stilles krav om at det benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hindre nedslamming. Utslippskravene vil kunne bli oppdatert basert på ny kunnskap og teknologisk utvikling. Disse tilpasningene vil medføre økte kostnader som vil variere fra felt til felt.

Forebygge akutt forurensning fra skipstransport

Gjennom å møte den økende skipstransporten langs kysten med de foreslåtte tiltakene vil man unngå en økning av risikoen for akutt forurensning i forvaltningsplanområdet. Dette vil bidra til å forebygge miljørisiko og oppryddingskostnader, og til å ivareta Norges renommé som leverandør av ren sjømat.

Kostnader knyttet til flere av tiltakene vil i stor grad være knyttet til personellressurser i departementer og underliggende etater. Kurs, øvelser, teknologiutvikling, internasjonalt samarbeid og oppfølging av Kystverkets statusrapport for oljevernmateriell i statlige depot vil medføre økte kostnader. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgninger til dette i de ordinære budsjettprosessene.

Seilingsleder vil i tillegg til kostnader i forbindelse med arbeidet med innføringen, kunne medføre økte kostnader for skipsfarten og næringslivet dersom seilingsruten langs kysten blir forlenget som følge av tiltaket.

11.2 Administrative konsekvenser

Flere av tiltakene i planen vil innebære nærmere samarbeid mellom berørte etater uten at den formelle organiseringen endres. Enkelte av tiltakene innebærer videre økt samordning og koordinering av forskning og forvaltning.

De øvrige tiltakene antas ikke å medføre administrative konsekvenser av betydning.

Til forsiden