Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (1997-98)

IT-kompetanse i et regionalt perspektiv

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets vedtak og meldingens avgrensning

I forbindelse med behandlingen av Innst S nr 242 (1996-97) fra Kommunalkomiteen fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en handlingsplan der myndighetene på en dynamisk og fremtidsrettet måte legger til rette for å styrke utviklingen av norsk IT-kompetanse, i den hensikt å skape grobunn for nye arbeidsplasser og for å videreutvikle og trygge de eksisterende arbeidsplassene i hele landet».

I merknadene viser komiteen til at utfordringene innenfor IT og telekommunikasjon blir å utnytte den nye teknologien systematisk både til å øke verdiskapingen i det eksisterende næringsliv, utvikle nye næringsformer og bedre den offentlige tjenesteytingen i distriktene. Fordelen med IT i en distriktspolitisk sammenheng er at dette gir store muligheter til å redusere avstandsulempene. Komiteen viser videre til den raske utviklingen som skjer internasjonalt og som vil betinge økt kompetanse både for å anvende IT og for å utvikle og produsere nødvendige produkter. Komiteen understreker at slik situasjonen er i dag, er etterspørselen etter IT-kompetanse langt større enn tilbudet. Komiteen viser til at viktig distriktsarbeidskraft velger å flytte til mer sentrale strøk blant annet på grunn av karrieremuligheter og høyere avlønning.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak og innstilling legger Regjeringen med dette fram en stortingsmelding om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Regjeringen finner det på dette tidspunkt riktig å legge fram en stortingsmelding framfor en handlingsplan, bl a av hensyn til behovet for en avklaring av planene om et IT-senter på Fornebu. Meldingen legges fram av Nærings- og handelsdepartementet, som har ansvaret for samordning av Regjeringens IT-politikk. Utgangspunktet er at IT-kompetanse blir en stadig viktigere faktor i næringsutviklingen og er følgelig en sentral del av næringspolitikken. Meldingens perspektiv er sektorovergripende. En politikk for IT-kompetanse griper bl.a. over utdanning, regional og nasjonal næringsutvikling og offentlig sektor. Meldingens hovedfokus er IT-kompetanse som vekstfremmende faktor i regional næringsutvikling. Meldingen presenterer politikk og tiltak for å styrke utviklingen av IT-kompetanse og IT-miljøer i hele landet. Regjeringens generelle næringspolitikk blir presentert i Næringsmeldingen som legges fram av Nærings- og handelsdepartementet om kort tid.

Meldingen er ikke ment å gi en omfattende drøfting og presentasjon av Regjeringens utdannings- og kompetansepolitikk. Andre stortingsframlegg fra Regjeringen våren 1998 behandler ulike deler av utdannings- og kompetansepolitikken mer utførlig. Stortingsmeldingen om dimensjonering av ulike studium innenfor høgre utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, drøfter spørsmål knyttet til kapasitet og behov i høgre utdanning som helhet innen visse utvalgte studier, inkludert informasjonsteknologi. Utviklingen i kompetansebehovene i arbeids- og samfunnslivet og for den enkelte voksne behandles i Stortingsmeldingen om kompetansereformen fra samme departement. Denne meldingen skal behandle etter- og videreutdanning både når det gjelder tilbuds- og etterspørselssiden og tiltakssiden.

Meldingen er heller ikke ment å gi en fullstendig behandling av Regjeringens forskningspolitikk. Forskningspolitikken vil bli behandlet i forskningsmeldingen, som er planlagt framlagt høsten 1998. Foreliggende melding er på dette punktet avgrenset til å drøfte forskningsinstitusjonenes betydning for de regionale kompetansemiljøene, og hvordan forskningsinstitusjonene kan bidra til kompetanseoppbygging og næringsutvikling i et samspill med universiteter, høyskoler og næringsliv.

Fornebu nedlegges som hovedflyplass høsten 1998. Etablering av et kommunikasjons- og informasjonsteknologisk senter er nevnt som et mulig satsingsområde for næringsutvikling på området som frigjøres. Debatten om eventuell etablering av et IT-senter på Fornebu har engasjert mange. Regjeringen har valgt å fremlegge sitt syn på mulighetene for og konsekvensene av et IT-senter på Fornebu for Stortinget i denne meldingen.

Næringspolitisk utgangspunkt for meldingen

Et viktig utgangspunkt er IT og teknologiutvikling som grunnlag for innovasjon og næringsutvikling. IT både som verktøy og kilde til nyskaping, spiller en betydelig rolle for næringsvekst. Her ligger et stort potensiale, ikke minst i distriktene. For å utvikle næringslivet lokalt og i regionene, vil IT og IT-kompetanse kunne være en viktig forutsetning for å skape levedyktige og vekstkraftige næringslivsmiljøer. Som grunnlag for kommunikasjon, kompetanseoppbygging, teknologispredning, samarbeid, nettverksbygging, produktutvikling og innovasjon blir IT avgjørende for å utvikle det nasjonale og regionale innovasjonssystemet. Det skjer ved at teknologien fremmer relasjoner mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner og derigjennom skaper innovasjonsmuligheter i næringslivet.

Den teknologiske utviklingen skjer raskt og er i stor grad styrt av markedet. Det offentlige hverken kan eller skal dekke alle de behov som oppstår i kjølvannet av utviklingen. Regjeringen legger til grunn at arbeidslivet og myndighetene sammen må definere behovene og tilrettelegge virkemidlene. Denne meldingen tar opp endel prinsipielle sider ved utviklingen av IT-kompetanse i regionene og påpeker områder hvor det vil være nødvendig med tiltak.

Mangelen på IT-kompetanse er i dag stor i næringsliv og offentlig sektor. Dette er et generelt problem for alle bedrifter uavhengig av størrelse, beliggenhet eller aktivitetsområde. Det er imidlertid trekk som tyder på at små bedrifter rammes hardere enn de store, utkant mer enn sentrale strøk og at problemene er større i offentlig sektor enn i private virksomheter.

Behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk i takt med høye IT investeringer i næringsliv og forvaltning, samtidig med at IT næringen selv er i rask vekst. Sammensmeltingen av informasjonsteknologi, telekommunikasjon og multimedia til en næring, gjør den stor i norsk sammenheng. Denne utvidede IT-næringen sysselsetter i dag ca 80 000 mennesker i Norge og utgjør et faglig fundament for å kunne anvende IT i hele næringslivet og i samfunnet. En hovedutfordring fremover er derfor å sikre tilstrekkelig tilgang på IT-kompetanse både i næringslivet og offentlig sektor. Det er en sammenheng mellom tilgangen til kompetanse og virksomhetenes lokalisering.

1.2 Sammendrag

Behovet for IT-kompetanse har økt dramatisk i takt med IT-investeringene i næringsliv og forvaltning. Etterspørselen etter IT-kompetanse gjelder alle nivåer, spisskompetanse såvel som enkel brukerkompetanse innen drift og vedlikehold. Den gjennomgripende teknologiske utviklignen og den sterke veksten i den utvidete IT-næringen, som sysselsetter ca. 80 000 personer, bidrar til den økte etterspørselen etter IT-kompetanse. Utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger, og det er en utfordring å benytte teknologien som et virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapingen i regionene. Muligheten for å lykkes er i stor grad avhengig av evnen til å ta IT i bruk.

IT-kompetansen i Norge er konsentrert til de sentrale strøk av landet med Oslo/Akershus som klart dominerende. Tilgangen på IT-kompetanse er spesielt lav i Nord-Norge. Mangel på IT-kompetanse er i seg selv sentraliserende. Regjeringen vil legge en offensiv strategi til grunn for å bidra til at IT-kompetanse bygges opp i alle regioner slik at hele landet kan ta IT i bruk.

Universitetene, de statlige høyskolene, forskningsinstitutter og andre typer kompetansemiljøer spiller en viktig rolle for å videreutvikle IT-kompetansen i regionene. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til utviklingen av sterke IT-miljøer i regionene.

Parallelt med oppbygging av de regionale kompetansemiljøene, må distriktene ta i bruk informasjonsteknologi på nye måter bl.a. i fylkeskommunal og kommunal forvaltning for å forbedre tjenestetilbudet, og beholde og skape nye arbeidsplasser.

Regjeringens overordnede politikk

Regjeringen mener det vil være nødvendig at IT-miljøene i de fire universitetsbyene Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø blir videreutviklet. I denne sammenheng er det viktig at IT-miljøene i de fire byene har en internasjonalt konkurransedyktig kompetansebasis i universitetene, forskningsinstituttene og bedriftsmiljøene. Trondheim representerer et av Europas sterkeste IT-miljøer og skal fortsatt være Norges teknologihovedstad.

Regjeringen vil videreutvikle og satse ekstra på Tromsø-miljøet, bl a som nasjonalt tyngdepunkt for telemedisin, romvirksomhet, samt koordinering av IT-basert fjernundervisning.

Stavanger har et internasjonalt konkurransedyktige IT-miljø konsentrert til anvendelser innen petroleumssektoren. Dette miljøet utgjør et tyngdepunkt på linje med de fire universitetsbyene.

I dag tilbys høyere IT-utdanning på ulike nivå og med varierende innhold ved 20 ulike læresteder over hele landet. Regjeringen mener det av faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten innen høyere IT-utdanning ved de institusjonene som har slik utdanning i dag.

Regjeringen mener videre det er viktig å utvikle kompetansemiljøer i andre byer og tettsteder som har forutsetninger for å utgjøre regionale IT-miljøer. Regjeringen ser det som viktig at de statlige høyskolene, de regionale forskningsstiftelsene og regionalt næringsliv koples tettere sammen for på den måten å stimulere næringsutviklingen. Samtidig må det legges til rette for samarbeid for å utnytte kompetansen på tvers av regionene. Dette nødvendiggjør en helhetlig strategi for bruk av IT både i næringsutvikling, utdanning, forvaltning og samfunnsinformasjon i regionene. Regjeringen ser svært positivt på arbeidet i Sogn og Fjordane på dette området, - og vil bruke fylket som pilotfylke med sikte på erfaringsoverføringer til andre regioner i landet.

I tillegg til satsing på de etablerte miljøene ønsker Regjeringen å legge til rette for at nye miljøer vokser fram på de mindre stedene. Etablering av næringshaver for små bedrifter vil være prioritert fra Regjeringens side.

Nedenfor følger en samlet oversikt over politikk og tiltak Regjeringen legger fram i meldingen.

Innovasjon i regionene

  • Forskningsparker har en sentral rolle for innovasjon og nyskaping i regionene. Regjeringen vil prioritere de målrettede programmene i Norges Forskningsråd og SND som støtter dette området. Dette gjelder spesielt programmene FORNY, SMB-kompetanse, TEFT, REGINN og mobilitetsprogrammet.

  • Det skal settes i gang forsøk med etablering av ca. 20 næringshager i utvalgte kommuner for å skape lokale utviklingsmiljø som er attraktive for personer med høyere utdanning.

  • Regjeringen vil foreslå et nytt prosjektutviklingstilskudd lagt til SND og styrking av de regionale såkornfondene. Det vises her til den kommende Eierskapsmeldingen.

IT-miljøenes internasjonale tilknytning

  • Norske industriattachéer i utlandet har en viktig funksjon som lyttepost og kontaktformidler for norske forsknings- og teknologimiljøer gjennom et bredt kontaktnett i noen av verdens mest sentrale teknologiområder. Regjeringen vil stimulere til flere allianser og samarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter og teknologimiljøer.

  • Regjeringen vil legge forholdene til rette gjennom generelle rammebetingelser for en videre utvikling av de norske kompetansesenterenes internasjonale nettverk. Deltagelse i EUs rammeprogram samt nasjonal finansiering av EUREKA-aktiviteter har stor betydning i så måte.

Planene om et IT-senter på Fornebu

  • Regjeringen er positiv til at det etableres næringsvirksomhet på Fornebu og at det utvikles et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på området.

  • Regjeringen legger avgjørende vekt på at et slikt senter samarbeider og vekselvirker likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet.

  • Tomtene på Fornebu bør bys ut på det åpne markedet uten særskilte føringer.

  • Blant annet av hensyn til utviklingen av andre regionale IT-miljøer og av samferdselsmessige hensyn bør 20 000 arbeidsplasser være et maksimalt nivå.

  • Regjeringen ser positivt på at deler av en framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskning innen IT bør kunne lokaliseres i tilknytning til et eventuelt IT-rettet næringsliv på Fornebu. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å bygge opp en ny selvstendig utdannings- og/eller forskningsinstitusjon på Fornebu. Det mest aktuelle er at etablerte utdanningsinstitusjoner inngår samarbeid med relevante IT-virksomheter for gjennomføring av den avsluttende delen av høyere grads IT-utdanning og forskningssamarbeid. I forbindelse med disponering av arealer på Fornebu bør staten sikre seg at det vil være mulig å tilrettelegge for slik utdannings- og forskningsaktivitet.

  • Regjeringen er positiv til at det etableres et inkubatormiljø på Fornebu. Myndighetene kan bidra til dette gjennom allerede etablerte virkemidler.

Nettinfrastruktur

  • Regjeringens hovedmål i telepolitikken er å sikre alle husstander og bedrifter i hele landet grunnleggende tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. Regelverket for det deregulerte telemarkedet skal håndheves slik at dette kan realiseres.

  • Høyhastighets kommunikasjon mellom lokale, regionale og sentrale IT-miljøer er viktig for å sikre samarbeid og kompetanseutveksling.

  • Regjeringen vil etablere en ordning gjeldende fra 1.1.1999, med sikte på å stimulere offentlige virksomheter til å ta i bruk anvendelser og tjenester med basis i høyhastighetskommunikasjonsinfrastruktur. Dette ses i nær sammenheng med det pågående arbeidet med nettutvikling mellom offentlige institusjoner og innen forskning og utdanning. Støtten forutsettes å få en distriktspolitisk profil. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere detaljer i budsjettproposisjonen for 1999.

Nye samarbeids- og arbeidsformer

  • Gjennom det offentlige virkemiddelapparatet skal nettverksbygging og kompetanseutveksling mellom små bedrifter stimuleres.

  • Regjeringen vil iverksette og støtte pilotprosjekter for å stimulere nye anvendelser i informasjonsnettverk, med spesiell vekt på regionale og kommunale informasjonsnett, telemedisin og fjernundervisning.

  • Regjeringen vil generelt legge til grunn som prinsipp at nye statlige oppgaver skal lokaliseres utenfor Oslo- og fortrinnsvis i distriktene. Unntak fra dette prinsippet skal begrunnes særskilt.

  • Regjeringen vil støtte forsøk med såkalt virtuell forvaltningsvirksomhet.

  • Regjeringen vil vurdere nødvendige tilpasninger i lovgivningen for å fremme telependling som sikker arbeidsform.

  • Regjeringen vil starte forsøksvirksomhet med telependling i statlige virksomheter og i utvalgte kommuner.

IT i utdanning og utdanning i IT

  • Etterutdanning og omskolering av egne medarbeidere må opprioriteres i virksomhetene.

  • Regjeringen vil arbeide for et fleksibelt tilpasningsdyktig utdanningssystem der arbeids- og næringsliv, sentrale myndigheter, utdanningsinstitusjoner på alle nivå og andre brukere av IT-kompetanse er sentrale aktører. Dette forutsetter at arbeidslivet er bevisst sine kompetansebehov.

  • Regjeringen vil iverksette kartlegging av det fremtidige arbeidskraftbehovet i statsforvaltningen - herunder også behovet for IT-personale.

  • Det er mye utstyr i næringsliv og offentlig forvaltning som skiftes ut. Regjeringen vil i 1998 vurdere ulike former for ordninger for overføringer av brukte PCer til skolene.

  • Det opprettes et nytt tilbud innen informasjonsteknologi (IT) i videregående opplæring.

  • Regjeringen går inn for at utdanningskapasiteten innen informasjons- og kommunikasjonstekno logi ved universiteter og høgskoler økes. Dette gjelder for alle typer IT-utdanninger, både kortere kandidatutdanninger, ingeniørutdanning og utdanning på cand.scient.-, siv.ing.- og doktorgradsnivå.

  • Regjeringen vil vurdere å etablere 500 nye studieplasser innen IT i statsbudsjettet for 1999. Regjeringen foreslår allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at opptakskapasiteten til cand.scient./siv.ing.-utdanning innen IT økes med 90 og at opptakskapasitetene til høgskolestudium innen IT økes med 220. Regjeringen forutsetter at de høgre utdanningsinstitusjonene fortsatt foretar omprioriteringer til studieplasser innen IT ut over de plassene det er avsatt nye midler til i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen mener det av faglige og økonomiske hensyn er mest rasjonelt å bygge ut utdanningskapasiteten ved de institusjoner som har slik utdanning i dag.

  • Regjeringen vil videreutvikle tilbud om påbyggingsstudier innen IT på universitets- og høyskolenivå. Det er også viktig at ulike grunnutdanninger integrerer IT som en del av studiet.

  • Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av professor II-ordningen og andre bistillinger ved hjelp av ressurser stilt til rådighet av næringslivet. Dette fordrer en aktiv innsats fra virksomhetene selv.

  • Regjeringen vil arbeide for økt samvirke mellom landets universiteter og høgskoler og samfunnet forøvrig. Blant annet bør institusjonenes bidrag til næringsutvikling og innovasjon styrkes.

  • Regjeringen vil vektlegge de eldres utfordringer og tiltak som bidrar til at flest mulig får anledning til å delta i informasjonssamfunnet.

  • Regjeringen vil intensivere satsingen på IT-basert fjernundervisning. Regjeringen vil gå inn for å etablere en egen koordineringsfunksjon for den IT-baserte fjernundervisningen i Tromsø.

  • Regjeringen har påbegynt arbeidet med å vurdere endringer i forskrifter, retningslinjer og praktisering av utlendingsloven, med sikte på enklere rekruttering av IT-fagfolk utenfor EØS-området.

Til toppen
Til dokumentets forside