Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (2006-2007)

Forsvaret og industrien – strategiske partnere— Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser

Til innholdsfortegnelse

11 Forsvaret og industrien – strategiske partnere

Regjeringen ønsker å styrke de næringspolitiske aspekter i forbindelse med Forsvaret anskaffelser. I Soria Moria-erklæringen legges det vekt på at det skal gis stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser, hvor staten er engasjert i partnerskap med næringslivet og arbeidstakerne.

Forslaget om en helhetlig strategi for de næringspolitiske aspektene ved Forsvarets anskaffelser er en viktig del av regjeringens oppfølging av Soria Moria-erklæringen. Strategien skal bidra til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, og sørge for at norske bedrifter best mulig blir satt i stand til å levere materiell til Forsvaret innenfor de områder hvor dette anses hensiktsmessig.

Forsvarsdepartementet ønsker å etablere fora hvor industrien og Forsvaret kan møtes for å utvikle nye og bedre samarbeidsrelasjoner. Å styrke dialogen er også et uttrykt ønske fra industrien.

Den nye strategien endrer innretningen på de politiske føringer Forsvaret arbeidet etter under forrige regjering når det gjelder samarbeidet med norsk industri. Strategien innebærer vekt på tidlig dialog og informasjonsutveksling, slik at industrien bedre kan vurdere og planlegge egen deltakelse i enkelt prosjekter.

11.1 Målsettingen for strategien

Basert på Forsvarets behov, vil strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser bidra til økt nasjonal verdiskaping og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Videre vil det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet, basert på Forsvarets behov, styrkes. Samarbeidet vil omfatte både nasjonale og internasjonale prosjekter.

11.2 Forsvaret og næringslivet

Forsvarsdepartementet har, sammen med Forsvarets militære organisasjon, en rekke oppgaver i tilknytning til Forsvarets materiell som stiller store krav til organisasjonenes kompetanse på området.

Forsvaret vil i større grad legge til grunn at sivil kompetanse nyttes, der dette møter kravspesifikasjonene. Det er verken mulig eller ønskelig for Forsvaret selv å besitte alle typer kompetanse. Det bør derfor etableres et samarbeid med miljøer som har den kompetansen som det ikke er hensiktsmessig at Forsvaret selv besitter.

Det er ikke uvanlig at det tar 10 – 20 år fra behovet beskrives og til materiellet kan leveres. En av hensiktene med et nærmere samarbeid mellom Forsvaret og industrien er å korte ned den tiden det tar å anskaffe materiell. I tillegg har også materiellet normalt en lang levetid som kan strekke seg over 20 – 40 år (enkelte ganger også lengre). I tidligfasen av en anskaffelse og under strukturutviklingen fremkommer det ofte behov og ønsker om krav til ytelsen. Gjennom de ulike fasene av anskaffelsen er det viktig at den samlede kompetansen blir benyttet for å sikre et best mulig grunnlag for anskaffelsen. Her vil forskningsmiljøene og næringslivet kunne bidra med innsikt i hvilken ytelse som kan oppnås ved bruk av ulike teknologiske løsninger, samt bidra med kunnskap om den fremtidige utviklingen.

Forsvarets materiell er bygget opp med kompetanse og innspill fra en rekke bidragsytere. Forsvaret er avhengig av et samspill mellom Forsvaret selv, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet. Dette er nødvendig for at Forsvaret skal kunne levere resultater med den kvalitet som er forventet.

11.3 Forsvarsdepartementets rolle som strategisk premissleverandør

Forsvarsdepartementet har, som ledd i den overordnede forsvarsplanleggingen, ansvar for materiellplanleggingen og investeringskonseptet, samt oppfølgingsansvar overfor Forsvarets logistikkorganisasjon i gjennomføringen av materiellinvesteringene. Dette betyr at departementet har ansvaret for å utarbeide og godkjenne de konseptuelle løsningene og fremskaffelsesløsningene, som grunnlag for å gjennomføre investeringene. Forsvarets logistikkorganisasjon står for prosjekteringen, forhandlinger og gjennomføringen av selve anskaffelsen. Konseptuel løsning omfatter de dokumenter som ligger til grunn for valg av materiellkategorier. Fremskaffelsesløsningen er grunnlagsdokumentasjonen for å kunne iverksette en anskaffelse og implementere det aktuelle materiellet.

I forbindelse med departementets planlegging av materiellanskaffelsen blir det tatt en rekke valg som får betydning både for hva slags materiell som skal anskaffes, og hvordan anskaffelsen kan gjennomføres.

Deltakelse i denne fasen vil ha stor betydning for næringslivet, ikke minst for de bedriftene som kan være aktuelle som leverandører. Bedre innsikt i og forståelse for Forsvarets behov setter næringslivet i stand til å gjøre de rette valgene når de skal tilby kompetanse, materiell eller tjenester i en eventuell anskaffelsesprosess.

11.4 Forsvarets logistikkorganisasjons rolle som materielleier

Forsvarets logistikkorganisasjon anskaffer materiellet og forvalter dette på vegne av staten. Forsvarets logistikkorganisasjon har ansvaret for en vesentlig del av Forsvarets ressurser (ca. 45  % av forsvarsbudsjettet), og er sentral i forhold til forvaltningen av både nytt og eksisterende materiell.

De største forsvarsmateriellverdiene ligger i allerede anskaffet materiell. Vedlikehold og oppgradering av eksisterende materiell, samt integrering av nytt materiell er ofte en krevende oppgaver. Som leverandør av materiellet har næringslivet verdifull kompetanse som kan være med å bidra til gode løsninger for Forsvaret.

En viktig forutsetning for å kunne opprettholde Forsvarets operative evne, er tilgang på nødvendig kompetanse og materiell for å gjennomføre vedlikehold, reparasjoner, oppgraderinger etc.

11.5 Grunnlaget for å utvikle innholdet i den nye strategien

Det er en vesentlig forutsetning for strategien at samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene samt næringslivet styrkes som et strategisk samarbeid. Partene skal i fellesskap konkretisere innholdet i strategien ut fra en felles forståelse av hvordan kompetanse og ressurser kan anvendes til felles beste for å løse utfordringene og behovene som Forsvaret står ovenfor i forbindelse med anskaffelse av materiell, kompetanse og tjenester.

Grunnlaget for strategien er behovet som Forsvarsdepartementet og Forsvaret har i tilknytning til Forsvarets materiellrelaterte oppgaver. Dette behovet må være dokumenterbart, og kommuniseres i en egnet form til samarbeidspartnerne. Dokumentasjonen må dekke både de kortsiktige og langsiktige behovene, og ta utgangspunkt i eksisterende materiell, anskaffelser og innfasing av nytt materiell, og fremtidig drift og vedlikehold av materiellet. Beredskap er en del av det fremtidige behovet. Samarbeidet må ta utgangspunkt i de foreliggende materiellplanene, og ha et 20 årsperspektiv.

Strategien representerer en gjennomgripende prosess som tar utgangspunkt i et samlet behov. Parallelt med utviklingen av innholdet i strategien er det nødvendig å arbeide med planleggingshorisonten for anskaffelsesplanverket. Et for kort perspektiv reduserer både muligheten til å velge den mest tjenelige anskaffelsesformen, og til å gi tilstrekkelig tid til å utvikle en strategisk tilnærming til anskaffelsene.

11.6 Nærmere om strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser

Strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser er basert på Forsvarets behov og en klart beskrevet prosess for hvordan behovet omsettes i handling, for å kunne gi de nødvendige resultatene.

Forsvarsdepartementet ønsker å legge til grunn en langsiktig strategi med det siktemål at Forsvarets anskaffelser, drift og vedlikehold skal kunne komme fra industrien i Norge, uten at dette skal komme i strid med anskaffelsesregelverkets krav om åpen konkurranse. Dette innebærer at departementet vil vektlegge anskaffelser fra leverandører i Norge, under forutsetning av konkurransedyktighet blant annet med hensyn til pris og kvalitet.

For å legge forholdene til rette for å oppnå målsettingen for strategien, og for at norsk industri i forkant skal kunne posisjonere seg gjennom en realistisk forståelse av krav og muligheter, vil Forsvarsdepartementet arbeide for at:

  • Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser.

  • Forsvaret legger de teknologiske kompetanseområdene til grunn for samarbeidet med industrien i Norge.

  • Valg av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt, industrielt og på myndighetsnivå skal, når dette understøtter Forsvarets behov, skje i en tidligfase av utvalgte prosjekter.

  • Ved kjøp fra utenlandske bedrifter vil det bli krevd gjenkjøp.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for å utvikle og implementere strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Departementet vil integrere strategien i planprosessen for materiellanskaffelser, og derved søke å oppnå en effektiv utnyttelse av eksisterende organisasjon og ressurser på området.

Etableringen av strategien skal resultere i en handlingsplan med konkrete forslag til samarbeide mellom Forsvaret og industri i Norge. Det er viktig at både Forsvaret og næringslivet oppfatter og behandler hverandre som strategiske samarbeidspartnere. En slik tilnærming vil gi muligheter for et mer åpent og direkte samarbeid enn tidligere.

Et gjennomgående trekk for alle deler av strategien må være et integrert samarbeid mellom alle impliserte parter: Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet, hvor de strategiske elementene blir tillagt betydelig vekt.

Innføring og implementering av en ny strategi vil bli krevende både for Forsvaret og industrien. Det vil bli utformet en tydelig og konkret implementeringsplan for strategien.

11.7 Bærende elementer i strategien

11.7.1 Tidlig dialog

En betingelse for at aktuelle leverandører i Norge skal kunne tilby riktig materiell, kompetanse eller tjenester til Forsvaret, er at næringslivet forstår hva Forsvaret trenger. Dette er mulig i en tidlig dialog, hvor Forsvaret og industrien gis muligheter til å studere forskjellige ideer og løsninger sammen. Det er også grunn til å anta at en større andel av systemansvaret for Forsvarets materiell i fremtiden kan bli lagt ut til næringslivet. Her bør nasjonalt næringsliv kunne ha konkurransedyktige bidrag å komme med (informasjons- og kommunikasjons- teknologi, soldatutrustning, etc.)

Tidlig dialog mellom aktørene vil bidra til at nødvendig informasjon tilflyter alle parter, slik at den enkelte fra sitt ståsted blir i stand til å ta riktige beslutninger. Det vil derfor bli etablert fora hvor Forsvarsdepartementet, Forsvaret og næringslivet møtes. Forsvarsdepartementet vil også utarbeide en handlingsplan med konkrete forslag til samarbeide mellom Forsvaret og industrien i Norge. Departementet vil ha særlig fokus på prosjekter i handlingsplanen som krever tett og/eller langsiktig samarbeid.  

Mange mindre bedrifter savner informasjon om hvordan de skal forholde seg til Forsvaret for å få presentert produkter og tjenester de kan tilby. En Web-basert tjeneste som kan gi enkle råd om dette vil bli opprettet.

11.7.2 Forskning og konseptutvikling

For å komme med i internasjonalt forskningsprosjektsamarbeid, forutsettes det at deltakerne kan bidra med innsats og kompetanse som de andre partene oppfatter som verdifull. Høy faglig kvalitet kan ofte, selv med begrenset innsats, være nøkkelen til et nært samarbeid og få tilgang til resultater fra andres forskning. Slik tilgang er avgjørende for bredden i vår forskningsbaserte kunnskap. Norge har også inntatt en aktiv rolle i NATOs satsning på Consept Development and Evaluation (CD&E). Forsvarsdepartementet vil arbeide for å styrke denne siden av det internasjonale materiellsamarbeidet.

11.7.3 Teknologiske kompetanseområder

En liten nasjon som Norge har verken mulighet til eller økonomiske ressurser til å ha dybdekompetanse innenfor hele spekteret av forsvarsmateriell. Derfor satses det på noen nisjer, hvor norske bedrifter kan være ledende eller fullt på høyde med andre aktører, ikke minst for å være en attraktiv industriell samarbeidspartner i internasjonalt samarbeid. Forsvarsdepartementet vil, basert på Forsvarets behov, bruke de 8 teknologiske kompetanseområdene, jf. kap. 4.6, som et verktøy for prioritering av samarbeidsprosjekter. Departementet vil også arbeide aktivt for å videreutvikle de teknologiske kompetanseområdene, blant annet når det gjelder en nærmere presisering av kompetansebehovene. En presisering vil kunne medvirke til å forbedre kvaliteten på innholdet i gjenkjøp. Videreutvikling av de teknologiske kompetanseområdene for samarbeid mellom Forsvaret og industri i Norge skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov. Arbeidet med å definere slike områder må også sees i lys av regjeringens næringspolitiske prioriteringer.

Forsvarsdepartementet vil konsentrere bruken av forsknings- og utviklingsmidler til de teknologiske kompetanseområdene og styrke dem ved bruk av gjenkjøp. Det er også naturlig at departementet søker internasjonalt materiellsamarbeid innenfor de teknologiske kompetanseområdene.

11.7.4 Internasjonalt materiellsamarbeid

Ut fra økonomiske, operative og industrielle forhold er det er i Norges strategiske interesse å delta i internasjonalt materiellsamarbeid. For å bli sett på som en interessant, industriell samarbeidspartner, er det avgjørende at vi har kompetanse å tilby. Forsvarsdepartementet vil arbeide aktivt for å komme med i eller få etablert internasjonalt samarbeid primært knyttet til de teknologiske kompetanseområdene, jf. kap. 4.6. Dette forutsetter at prosjekter som er aktuelle for samarbeid håndteres med den nødvendige fleksibilitet i Forsvarsdepartementets materiellplaner for å kunne bli realisert.

11.7.5 Bruk av regelverk

Hovedregelen i anskaffelsesregelverket for Forsvaret er at Forsvarets anskaffelser skal baseres på konkurranse, men gir også muligheter for å fravike konkurranseprinsippet, der dette understøtter Forsvarets behov. Disse forholdene vil bli ivaretatt ved implementeringen av strategien gjennom utformingen av handlingsplanen, jf. kap. 11.7.1.

11.7.6 Etikk

Departementets etiske retningslinjer inngår i strategien, og skal være et verktøy til å sikre ryddighet i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. Dette innebærer at både Forsvaret og næringslivet må etterleve de etiske verdier og normer som Forsvarsdepartementet legger til grunn.

11.7.7 Tidlig identifisering

En handlingsplan med tidlig identifisering av mulige prosjekter og fordeling av ansvar mellom Forsvaret og industrien er viktig for implementeringen av strategien. For hver enkelt anskaffelse vil Forsvarsdepartementet ta beslutning om direktekjøp (fra nasjonal leverandør, kjøp i utlandet med krav om gjenkjøp eller via internasjonalt samarbeid), eller kjøp basert på konkurranse med eventuelt gjenkjøp.

Før Forsvarsdepartementet fatter beslutningen, er det viktig at man har gjort en markedsundersøkelse for å identifisere potensielle leverandører, eller om det eventuelt er nødvendig å starte en utvikling, nasjonalt eller internasjonalt. Dette vil gi et godt grunnlag for å identifisere hvilke prosjekter som vil være aktuelt å anskaffe nasjonalt, i samarbeid med andre nasjoner og fra utlandet med eventuelt gjenkjøp. Denne evalueringen utelukker ikke bruk av konkurranse.

11.7.8 Gjenkjøp

Forsvarsdepartementet vil videreføre gjenkjøpsordningen og styrke den som et virkemiddel for å sikre og øke norsk forsvarsindustris adgang til utenlandske markeder. Grensen for å kreve gjenkjøp settes til 50 millioner kroner med virkning fra 1. januar 2008. Ordningen er et viktig verktøy i strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Dette følger også av at regjeringen i Soria Moria-erklæringen legger større vekt på gjenkjøp som virkemiddel enn foregående regjeringer.

Forsvarsdepartementet foreslår at gjenkjøpsordningen også åpner for en mer fleksibel tilnærming til innholdet i gjenkjøpspakkene, men fremdeles basert på Forsvarets behov, og at industriprosjektene i hovedsak skal være forsvarsrelatert. Departementet foreslår at kategorien forsvarsrelaterte produkter utvides til også å omfatte sikkerhetsrelaterte produkter. Flerbruksteknologi bør også i noe større grad kunne godkjennes, ettersom sivil teknologi i økende grad har fått anvendelse på forsvarsområdet.

De teknologiske kompetanseområdene, jf. kap. 4.6, vil bli benyttet som prioriteringsmekanisme ved vurdering av gjenkjøpsprosjekter.

Forsvarsdepartementet foretar nå en gjennomgang av retningslinjene for gjenkjøp. I den forbindelse vil det bli utarbeidet standardavtaler for gjenkjøp. Dermed bør departementets tidsbruk på de enkelte gjenkjøpsforhandlinger kunne reduseres.

Flere av de største leverandørene har store, profesjonelle organisasjoner som håndterer gjenkjøpsforhandlinger og oppfølgingen av inngåtte avtaler. For å møte disse utfordringer vil Forsvarsdepartementet styrke både forberedelsene til og gjennomføringen av gjenkjøpsforhandlinger, samt oppfølgingen av gjenkjøpsavtalene.

Forsvarsdepartementet legger opp til en kvalitativ styrking av gjenkjøpsordningen. For å effektivisere gjenkjøpsarbeidet vil departementet iverksette tiltak for å kunne øke omfanget og kvaliteten på gjenkjøpspakkene. Aktuelle tiltak er:

  • Livsløpsavtaler (Life-Cycle Agreements)

    • Gjenkjøpsforpliktelser vil øke som følge av oppgraderinger av materiell etc. Dette innebærer at selv mindre kontraktsbeløp vil kunne bli gjenstand for gjenkjøp.

  • Rammeavtaler for gjenkjøp med én og samme leverandør som har flere kontrakter under gjenkjøpsgrensen.

  • Benytte en multiplikasjonsfaktor over 1 ved industriprosjekter, hvor små og mellomstore bedrifter er involvert direkte eller indirekte. Dette innebærer å gi en fordel til de leverandører som styrer gjenkjøpet mot små og mellomstore bedrifter.

Forsvarsdepartementet vil inkludere leverandørenes gjenkjøpspakker i den totale evalueringen av tilbudene ved valg av leverandør. Dette innebærer at utenlandsk industri må ha tilbudt en kvalitativ tilfredsstillende gjenkjøpspakke for å bli valgt.

Prioritering av små og mellomstore bedrifter vil kunne ha en viss regional utviklingseffekt, ettersom mange små og mellomstore bedrifter er lokalisert utenfor de store befolkningssentrene. Forsvarsdepartementet kan avstå fra å kreve gjenkjøp i særskilte tilfeller.

11.7.9 Støtte til eksportrettet virksomhet

Forsvarsmarkedet er et lukket og politisk styrt marked. Det nasjonale næringslivet er helt avhengig av myndighetenes støtte for å komme inn på eksportmarkedet. Støtte til eksportrettede tiltak fra Forsvarsdepartementet eller Forsvaret i form av markeringer eller felles markedsføring av nasjonale produkter og løsninger, er av stor betydning for hvordan Norge oppfattes i markedet.

Andre land er meget bevisste på hvordan de fremstår, og har ofte myndighetsrepresentanter på høyt nivå i delegasjoner sammen med næringslivet. Forsvaret og norsk næringsliv må derfor i fremtiden være bedre koordinert ved deltakelse på internasjonale arrangementer, messer, utstillinger etc., slik at det formidles et konsistent budskap, og at norske interesser er godt koordinerte. Forsvarsdepartementet vil ta et overordnet ansvar for å koordinere og lede aktivitetene.

Departementet vil også, i samarbeid med industrien, Forsvaret og Innovasjon Norge, arbeide for å styrke markedsføringen av nasjonale forsvarsprodukter ved å koble nettverkene og kompetansen til Innovasjon Norge, Forsvarsdepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvaret for å få til en målrettet støtte for industrien i Norge.

11.7.10 Næringslivets egne tiltak

I tillegg til nødvendig støtte fra myndighetene må også næringslivet ta egne initiativer. Det er flere forhold som avgjør om en virksomhet fremstår som konkurransedyktig, eksempelvis:

  • Øke markedstilgangen gjennom samarbeid og strategiske allianser med bedrifter i andre land.

  • Strukturell utvikling som styrker bedriftene gjennom økt volum og markedstilgang.

  • Bevisst satsning på utvikling av næringsfremmende miljøer (f. eks. konsolidering, klynger).

  • Egne effektiviseringstiltak og prosessutvikling for å redusere kostnader.

  • Sikre bredden og miljøene for små og mellomstore bedrifter innenfor bransjen som en vekst- og idéplattform.

  • Industrien bør organisere seg i produkt- og teknologiområder som tilsvarer programmene i Forsvarsdepartementets investeringskonsept, jf. kapittel 12.2.5.

Det vil være ønskelig at næringslivet synliggjør hvilke tiltak bransjen selv iverksetter, og hvilke resultater som oppnås. Et vesentlig element som ligger til grunn for en slik synliggjøring, er om det er behov for å opprettholde eller videreutvikle næringslivets kompetanse innenfor sentrale områder for Forsvaret.

Til toppen
Til dokumentets forside