Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (2006-2007)

Forsvaret og industrien – strategiske partnere— Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn og sammendrag

2.1 Bakgrunn

Som en del av grunnlagsarbeidet med meldingen ble Forsvarets forskningsinstitutt gitt i oppdrag å vurdere de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. For å gi føringer til arbeidet etablerte departementet en styringsgruppe under ledelse av Forsvarsdepartementet. Styringsgruppen har hatt medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, Landsorganisasjonen, NorSupport, Forsvarsstaben, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt. Alle medlemmene i styringsgruppen sluttet seg til hovedtrekkene i rapportens forslag til strategi. Sammen med høringsuttalelsene utgjør Forsvarets forskningsinstitutts rapport hovedgrunnlaget for meldingen. Et sammendrag av rapportens forslag er gjengitt i kap. 10.

2.2 Sammendrag av regjeringens forslag til strategi

2.2.1 Målsetting for strategien

Basert på Forsvarets behov, vil strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser bidra til økt nasjonal verdiskapning og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Videre vil det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet, basert på Forsvarets behov, styrkes. Samarbeidet vil omfatte både nasjonale og internasjonale prosjekter.

2.2.2 Samarbeidsmodell

Kjernepunktene i regjeringens forslag til strategi er:

  • En handlingsplan for samarbeid mellom Forsvaret og industrien i Norge

  • Felles møteplasser mellom Forsvaret og industrien i Norge:

    • Forum for materielle fremskaffelser utvides med representanter for blant annet Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Nærings- og handelsdepartementet

    • Programmene for materiellfremskaffelser utvides med representanter for forsvarsindustrien og Nærings- og handelsdepartementet

2.2.3 Sentrale elementer i strategien

  • Tidlig dialog mellom Forsvaret og industrien

  • Gjenkjøp styrkes og terskelverdien senkes til 50 millioner kroner

  • Bedre samordning av tilgjengelige virkemidler

  • Etikk

2.2.4 Sammendrag

I kapitlene 4 til og med 8 beskrives grunnlaget strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvaret anskaffelser må bygge på for å sikre Forsvaret nødvendig kompetanse og bidra til utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv. Kapitlene 11 og 12 beskriver strategien, dens bærende elementer, iverksetting og oppfølging.

I kapittel 3 gis det en kort beskrivelse av utviklingen i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien i Norge, samt et tilbakeblikk på ulike stortingsdokumenter som har behandlet spørsmålet de siste 10 – 15 årene.

Kapittel 4 tar for seg hovedutfordringene vi står overfor både i et kort- og langsiktig perspektiv. Behovet for tidlige beslutninger ved valg av anskaffelsesstrategier synliggjøres, og nødvendigheten for avklaring av roller og oppgaver som er viktig for ethvert samarbeid beskrives. Videre omhandler kapitlet kravet til industrien om å være konkurransedyktighet, samtidig som det understrekes at industrien må gis forutsetninger for forretningsmessig drift. Forsvarets strategiske utvikling fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar omtales. Det gis en kort oversikt over planleggingsstrukturen. I lys av moderniseringen av Forsvaret og større vekt på de operative leveranser, er det et økende behov for Forsvaret til å benytte industriens kompetanse til vedlikehold og drift. Dette er belyst. Et område som vil få større betydning for Forsvaret er internasjonalt materiellsamarbeide. Ulike former for internasjonalt samarbeid og erfaringer er beskrevet.

Kapittel 5 omhandler forsvarsmarkedets egenart. Dette er et marked som i mindre grad domineres av kommersielle markedsmekanismer. Det er bare én kunde i hvert land, og mange land ser på den nasjonale forsvarsindustrien som sentral i industri- og sikkerhetspolitikken. Det vises videre til at proteksjonisme ofte preger forsvarsmarkedet. Utviklingen innenfor forsvarsmarkedet beskrives deretter nærmere. Det har funnet sted betydelige oppkjøp og restrukturering av forsvarsindustrien både i USA og i Europa, samtidig som det internasjonale samarbeidet har økt. Innen EU er etableringen av European Defence Agency og EU-kommisjonens initiativer vedrørende forsvarsindustrisektoren med på å styrke konkurransen i Europa. Selv om EU skulle oppnå større konkurranse, betyr dette ikke at norsk industri automatisk får lettere adgang til dette markedet.

Kapittel 6 beskriver norsk forsvarsindustri, størrelse, omsetning og eksport. I 2005 hadde denne industrien en omsetning på 9 milliarder kroner. Lisenspliktig eksport utgjorde ca. 3 milliarder kroner. I norsk forsvarsindustri er det om lag 5 000 sysselsatte. Industriens kompetanse, teknologi og produkter er i betydelig grad et resultat av et tett samarbeid mellom Forsvaret og industrien.

Kapittel 7 beskriver samarbeidet mellom Forsvaret og industrien i forbindelse med anskaffelser. Behovet for tidlig dialog og ulike former for anskaffelser som kjøp, internasjonalt samarbeid, leie-/lease-ordninger, bruktkjøp, samarbeid mellom Forsvaret og industrien eller en kombinasjon av disse beskrives. Videre er mulighetene for samarbeide mellom Forsvaret og industrien i henhold til lov om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket for Forsvaret vurdert.

Kapittel 8 tar opp noen av de virkemidler Forsvaret og andre myndigheter har til å støtte industri i Norge både i utvikling av produkter og på eksportmarkedene. Det mest nyttige verktøyet Forsvarsdepartementet har hatt de siste årene er Forsvarets egne anskaffelser og gjenkjøpsordningen. Ordningen vil bli videreført og styrket. I dag må et kjøp utenlands være 75 millioner kroner eller høyere for at gjenkjøp kreves. Forsvarsdepartementet har besluttet å senke terskelverdien til 50 millioner kroner for gjenkjøp. Det legges også opp til en kvalitativ styrking av ordningen.

Kapittel 9 gir en oversikt over gjeldende næringspolitikk i Storbritannia, Australia, Sverige, Finland, Nederland og Spania.

Kapittel 10 oppsummerer Forsvarets forskningsinstitutts rapport om «Næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser» med høringsuttalelser.

Kapittel 11 beskriver målsettingen og de bærende elementer i forslaget til ny strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Utgangspunktet er Forsvarets behov, og at konkurranseprinsippet skal være styrende. For å legge forholdene til rette for at norsk industri i forkant av anskaffelsene skal kunne posisjonere seg gjennom en realistisk forståelse av krav og muligheter, vil Forsvarsdepartementet arbeide for at:

  • Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser.

  • Forsvaret legger de teknologiske kompetanseområdene til grunn for samarbeidet med industri i Norge.

  • Valg av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt, industrielt og på myndighetsnivå skal, når det understøtter Forsvarets behov, skje i en tidlig fase av utvalgte prosjekter.

  • Ved kjøp fra utenlandske bedrifter vil det bli krevd gjenkjøp.

Forsvarsdepartementet har ansvaret for å utvikle og iverksette strategien. Strategien vil inngå som en del av materiellplanleggingen.

Kapittel 12 beskriver hvordan strategien vil bli implementert og fulgt opp. I den forbindelse er det viktig at det skapes møteplasser mellom Forsvaret og industrien i Norge. Arbeidet med dette vil bli ledet av Forsvarsdepartementet.

Kapittel 13 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser. Det forventes ikke at de tiltakene som presenteres i stortingsmeldingen har vesentlige økonomiske konsekvenser utover det som Forsvarets industrielle engasjement har hatt de siste årene. Skulle det medføre merkostnader, vil Forsvarsdepartementets komme tilbake til Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene med forslag om inndekning av utgiftene.

Til toppen
Til dokumentets forside