Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 38 (2006-2007)

Forsvaret og industrien – strategiske partnere— Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser

Til innholdsfortegnelse

3 Historikk

3.1 Forsvarets industrielle engasjement

Allerede tidlig på 60-tallet ble Raufoss Ammunisjonsfabrikk AS, nå NAMMO AS, trukket inn i forbindelse med Forsvarets anskaffelse av Volvo-feltvogner. Dette engasjementet og den kunnskapen Raufoss Ammunisjonsfabrikk AS fikk om materialer i ulike våpenprogrammer, som for eksempel panservernvåpenet M-72, ledet til de første forsiktige steg mot bildelproduksjon i Norge. I dag er dette en viktig eksportindustri.

Sjømålsmissilprosjektet Penguin ble startet opp som et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Sjøforsvaret og Kongsberg Våpenfabrikk AS. Siden den første versjonen ble operativ på slutten av 1960-tallet, har dette vært en industriell suksess. Nye versjoner er utviklet og solgt til blant annet til Australia, Spania og USA. Å selge så avanserte systemer til USA, ble sett på som en stor anerkjennelse av norsk teknologi. Penguin er fulgt opp med utviklingen av Nytt Sjømålsmissil (NSM). Dette er et stort og viktig prosjekt for Sjøforsvaret.

Internasjonale samarbeidsprosjekter er viktig både for norsk industri og Forsvaret. Et samarbeidskonsept som så dagens lys på 1960-tallet, og som fortsatt benyttes, er internasjonal kostnadsdeling/arbeidsdeling. Dette innebærer at det skal være balanse mellom landenes investeringer og den produksjonsandelen det enkelte land får tilbake. Blant de første prosjektene var Sjøforsvarets luftvernrakett Sea Sparrow, et prosjekt hvor norsk industri deltok sammen med industrien i mange NATO-land. Sea Sparrow erstattes nå av Evolved Sea Sparrow. NAMMO AS har stått for utvikling og produksjon av ny motor. Et prosjekt fra 1970-tallet er luft-til-luft-raketten Sidewinder, et samarbeidsprosjekt mellom flere land, hvor daværende Raufoss Ammunisjonsfabrikk AS bygget motoren. Dette ga grunnlaget for en industriell utvikling som medførte at NAMMO AS nå er ansvarlig for utvikling og produksjon av motoren til luft-til-luft-raketten IRIS-T. Dette multinasjonale prosjektet har igjen lagt grunnlaget for NAMMO AS’ utvikling og leveranser av motorkomponenter til franske missilprogrammer.

Anskaffelsen av kampflyet F-16 var et annet prosjekt som ga norsk industri store muligheter. Samarbeidet omfattet både anskaffelse, industriproduksjon, logistikk og operativt samarbeid, og er kanskje det mest komplekse og omfattende prosjektet Forsvaret og industrien i Norge til nå har deltatt i. Industrien har fått store oppdrag, og det foregår fortsatt produksjon relatert til F-16-fly i Norge.

Forsvarsdepartementet praktiserer idag krav om industrielt samarbeid – eller gjenkjøp – ved anskaffelser på over 75 millioner kroner fra utenlandske leverandører til Forsvaret. Gjenkjøp ble første gang brukt i 1982 i forbindelse med Sjøforsvarets kjøp av ULA-klassen ubåter fra den tyske bedriften Thyssen Nordseewerke. Gjenkjøp bidrar til at utenlandske leveranser til Forsvaret kommer industrien i Norge til gode. Det bidrar også til å dekke Forsvarets behov for industriell kompetanse på utvalgte teknologiområder.

3.2 Forsvarets forhold til industrien

Ulike regjeringers strategi for forsvarsindustrien har vært nedfelt i forskjellige stortingsdokumenter.

I Budsjett-innst. S. nr. 7 (1991 – 1992), jf. St.prp. nr. 1 (1991 – 1992), ble en strategi for norsk deltakelse i internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid etablert. I strategien inngikk de teknologiske kompetanse- og satsningsområdene for Forsvaret og norsk forsvarsindustri.

I tråd med Innst. S. nr. 191 (1994 – 1995), jf. St.prp. nr. 48 (1994 – 1995), etablerte Forsvarsdepartementet en langsiktig strategi med det siktemål at Forsvarets anskaffelser de kommende år i betydelig grad skulle komme fra norsk industri, uten at dette skulle komme i konflikt med EØS-avtalens krav om åpen, internasjonal konkurranse. Hensikten var å vektlegge anskaffelser fra norsk industri, der denne var konkurransedyktig.

I Innst. S. nr. 236 (1997 – 1998), jf. St.prp. nr. 59 (1997 – 98), ble strategien utdypet. Et aktivt engasjement fra myndighetenes side når det gjelder tilrettelegging av rammebetingelser ble vektlagt. Videre ble virkemidlene som myndighetene hadde til rådighet for å gjennomføre strategien beskrevet: Forsvarets materiellanskaffelser, gjenkjøp, statens eierskap i forsvarsindustrien og internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid.

I Innst. S. nr. 342 (2000 – 2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000 – 2001), la Stortinget til grunn de endrede rammebetingelsene og behovet for økt flernasjonalt samarbeid om blant annet forskning, utvikling og anskaffelse av militært materiell. Blant annet ble det vektlagt at kravene til operativt samvirke med allierte og partnere har gjort særnorske løsninger mindre aktuelle.

I Innst. S.nr. 234 (2003 – 2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003 – 2004), ble det blant annet lagt vekt på konkurranse. Det ble lagt opp til at nasjonale utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, finansiert av Forsvaret, kun skulle gjennomføres etter en strategisk beslutning, og dersom det var tilstrekkelig godtgjort at dette tjente Forsvarets interesser best.

Regjeringen har, på bakgrunn av de mål som er satt i Soria Moria-erklæringen, vurdert Forsvarets anskaffelser og ønsker å styrke de næringspolitiske aspekter ved disse anskaffelser.

Til toppen
Til dokumentets forside