7 Enkelte rammebetingelser

7.1 Prosesser knyttet til samarbeid og anskaffelser

7.1.1 Konkretisering av tidlig dialog og involvering

Konseptet for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren (Investeringskonseptet) fokuserer på integrerte samarbeidsformer og såkalt tidligfase. Dette krever en tydelig og planmessig tilnærming for hvorledes næringslivet engasjeres i anskaffelsens tidlige faser, herunder å ha muligheten for å kunne planlegge med nødvendig kompetanse fra industrien.

7.1.2 Fremskaffelsesstrategier i investeringskonseptet

Forsvarsdepartementet må, i forbindelse med etableringen av en tidlig dialog med næringslivet i forbindelse med enkelt prosjekter, velge strategi for anskaffelsen. I Investeringskonseptet legges det opp til at man skal vurdere alle potensielle alternativer til tradisjonelt innkjøp før beslutning om en konkret fremskaffelse treffes, herunder flernasjonale løsninger, leie-/lease-ordninger, bruktkjøp, samarbeid mellom Forsvaret og industrien eller en kombinasjon av disse. Dette er en avklaring som må gjøres i prosjektets tidlige faser. Det sentrale er at Forsvarsdepartementet skal velge den anskaffelsesløsning som er mest kostnadseffektiv i et levetidsperspektiv .

7.2 Anskaffelsesstrategier

7.2.1 Anskaffelsesregelverket for Forsvaret – ARF

For militære anskaffelser følger anskaffelsesregelverket til Forsvaret direkte opp de føringer som investeringskonseptet gir i forhold til utarbeidelse av anskaffelsesstrategier. Hvis det foreligger næringspolitiske målsettinger for en anskaffelse kan Forsvarsdepartementet, med hjemmel i anskaffelsesregelverket, gi næringspolitiske føringer og mål, samt eventuelt andre politiske føringer ved utarbeidelse av en anskaffelsesstrategi.

7.2.2 Samarbeidsmodeller

Både privat og offentlig sektor har de siste 10 – 15 år hatt særlig fokus på anskaffelser som krever en eller annen form for tett samarbeid, enten det er kalt partnerskap, allianse, governance contracting eller partnering. Tidlig og nært samarbeid mellom kunde og leverandør, hvor man deler informasjon, er ansett som et nøkkelkriterium for suksess, og for å holde kostnader nede i slike prosjekter.

Anskaffelse av komplekse våpensystemer er krevende og Forsvaret kan, for å kompensere for manglende egen kompetanse, ha behov for samarbeide med industrien allerede i prosjektets tidlige faser. Det kan derfor være nødvendig å inngå avtaler med bedrifter, norske og utenlandske, om rådgivning og senere som leverandør. En systemintegratorløsning bør være åpen, slik at Forsvaret kan inkludere flere bedrifter, samtidig som Forsvaret også bidrar.

Dette kan gjennomføres gjennom en avtale mellom partene. Ved valg av utenlandske systemintegratorer må en være oppmerksom på at en skyver eget næringsliv nedover i verdikjeden. Norsk næringsliv mister en viktig kundekontakt, og vil være lett å skifte ut med andre underleverandører.

7.2.3 Lov om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket til Forsvaret – og noen konsekvenser

I forbindelse med tidlig dialog om Forsvarets anskaffelser og involvering av næringslivet, er det sentrale forhold knyttet til offentlige regler for anskaffelser som Forsvaret må ta hensyn til, herunder noen forskjeller mellom lov om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket til Forsvaret, spesielt i tidligfase av prosjekter. Anskaffelsesregelverket for Forsvaret gir mer fleksibilitet en lov om offentlige anskaffelser, og det vil derfor være enklere å gjennomføre næringsstrategien for anskaffelser som kommer inn under anskaffelsesregelverket for Forsvaret.

Utgangspunktet er at alle offentlige anskaffelser i Norge er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Det kan gjøres unntak for Forsvarets anskaffelser, jf. lovens § 3, andre setning: «Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123». Unntaksmuligheten i EØS-artikkel 123 gjelder våpen, ammunisjon og krigsmateriell i tillegg til andre varer og tjenester som ansees som vesentlige for nasjonens sikkerhet.

Forsvarets anskaffelsesregelverk er gitt som instruks, fastsatt av Forsvarsdepartementet 1. september 2004. Dette innebærer at departementet har et selvstendig ansvar for rammebetingelsene ved anskaffelser som kan unntas fra EØS-lovverket.

Det fremgår av Forsvarets anskaffelsesregelverk at Forsvaret skal sikre at konkurranseprinsippet, hensynet til forutsigbarhet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas i anskaffelsesprosessen, samt at utvelgelsen av leverandør skjer på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Unntak fra loven om offentlige anskaffelser etter EØS-artikkel 123 krever at anskaffelsesmyndigheten må begrunne hvorfor andre hensyn eller forpliktelser gjør at de grunnleggende krav helt eller delvis kan fravikes.

Forsvarsdepartementet kan beslutte eller gi samtykke til direkte anskaffelser uten at det er avholdt konkurranse, men det er en forutsetning at kunden som hovedregel gis fullt innsyn i kostnadselementene. Forsvarets anskaffelsesregelverk gir departementet generelle fullmakter til å håndtere anskaffelser til Forsvaret med en større fleksibilitet enn hva lov om offentlige anskaffelser gir. Anskaffelsesregelverket legger til grunn likebehandling av leverandører, og anfører som hovedregel at leverandører skal gis like muligheter til å oppnå en leveranse. Samtidig gis departementet unntaksmuligheter dersom næringspolitiske eller andre politiske forhold gjør det nødvendig å sette likhets- og konkurranseprinsippet til side.

Det eksisterer likevel sentrale, grunnleggende regler som en offentlig myndighet må følge. I hovedsak er det forvaltningsmessige regler som kommer til anvendelse, spesielt brudd på (sedvanerettslige) forvaltningsbestemmelser, eksempelvis kravet om saklighet, habilitet etc, som en intern instruks ikke kan fravike. Et sentralt krav er at eventuell forskjellsbehandling skal være rimelig og saklig.

7.2.4 Adgangen til tidlig involvering/bruk av rådgivning

Både lov om offentlige anskaffelser og Forsvarets anskaffelsesregelverket gir muligheter for at en bedrift kan involveres tidlig i et prosjekt uten å bli ekskludert som anbyder. Tidlig involvering forutsetter åpenhet, ryddige forhold og at regelverket følges.

7.3 Etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren

Regjeringen legger vekt på et godt samarbeid med næringslivet. Det er imidlertid vesentlig at kontakten holdes innenfor forsvarlige og strenge, etiske rammer. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for tillit til statstjenesten, herunder Forsvaret. Forsvarsdepartementet utarbeidet i mars 2007 egne etiske retningslinjene for næringslivskontakt i forsvarssektoren. At disse retningslinjene etterleves er helt sentralt av hensyn til forsvarssektorens omdømme i samfunnet. Reglene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet og sannferdighet. En viktig forutsetning for å videreutvikle et godt og ryddig samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet er respekt for de etiske verdier og normer departementet legger til grunn.