Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 39 (2002-2003)

«Ei blot til Lyst»

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn og sammendrag

1.1 Bakgrunn

Regjeringen er opptatt av kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Interessen og engasjementet for kunst og kultur skal stimuleres lokalt og vokse fram nedenfra. Skolen har i oppgave å formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Regjeringen vil blant annet styrke arbeidet med kulturformidling og kulturopplevelser i elevenes skolehverdag.

Ved behandlingen av budsjettene i 2001 og 2002 ba flertallet i Kirke- utdannings- og forskningskomiteen om at det ble fremmet en sak for Stortinget på bakgrunn av Eikemoutvalgets utredning om musikk- og kulturskolene, inkludert vurdering av tilskuddssatsen. Gjennom en interpellasjon 24.04.01 svarte den daværende statsråd på denne henvendelsen. I behandlingen av budsjettet for 2003 ba en samlet komite igjen om at det ble lagt frem en Stortingsmelding om kulturskolene våren 2003.

I St.meld. nr. 39 (2001-2002) Om oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge står det at «kulturpolitikken må derfor handle om å utvide våre horisonter og gi våre barn en kulturell kapital som vil gjøre dem bedre rustet til å møte fremtidens krav.» Skolens funksjon som kulturbærer gjør skolen til en sentral aktør i dette arbeidet. Meldingen ventes behandlet av Stortinget vårsesjonen 2003.

St.meld. nr. 18 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 214 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere kunstutdanning, omhandler kunstutdanningen i grunnopplæringen og i universitets- og høgskolesystemet. Videregående opplæring er omtalt i kapittel 4. Heltne- og Boysenutvalgene som i 1999 la frem rapporter om kunst- og musikkfagene, gis plass i meldingen. Utvalget pekte på at andre tilbud enn grunn- og videregående opplæring ivaretar barn og unges utvikling innen kunstfaglig kvalifisering. Musikk- og kulturskoler, kunstfagskoler, folkehøgskoler, privattimer m.m. nevnes som slike arenaer. Denne meldingen vil derfor i liten grad berøre kultur i videregående opplæring og høyere utdanning.

Denne meldingen vil belyse kulturformidling og kulturopplevelser i grunnskolen og i tilknytning til denne. Den vil også gi en bred behandling av musikk- og kulturskolene. Meldingen vil beskrive kulturens plass i grunnskolen i dag og konkretisere videre tiltak på feltet. For øvrig vises det til Kvalitetsutvalget som vil legge frem sin innstilling 5. juni 2003. Det vises videre til Norges Forskningsråd som ferdigstiller evalueringen av Reform 97 våren 2003. Begge rapporter vil bli gjenstand for egen oppfølging der kultur i skolen vil få sin naturlige plass.

1.2 Sammendrag

Stortingsmeldingen omhandler i hovedsak skolens rolle som kulturbærer og arbeid med kulturelle aktiviteter i og i tilknytning til grunnskolen.

Skolens historiske rolle som kulturbærer fra 1100-tallet og frem til i dag beskrives i meldingens kapittel 2, og det fokuseres på dens betydning som kulturbærer for å skape felles verdigrunnlag, som inspirasjon for læring og som livskvalitet. Skolen er en møteplass for barn og unge med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Det ses nærmere på læreres kompetanse og lærerutdanningen.

På bakgrunn av rapporten «Fra topp til tå», belyses muligheter for å skape tilbud for særskilte ballettalenter i grunnskolen. Kapitlet gir også oversikt over skolebibliotekenes plass og betydning. Det redegjøres for nasjonale og internasjonale studier om norske skolebarns leseferdigheter, lesevaner og holdninger til lesing, bruk av skolebibliotek, samt deltakelse i kulturelle aktiviteter.

Det vises til betydningen av et aktivt samspill mellom skolen, hjemmene og institusjoner og organisasjoner i lokalsamfunnet for å gi barn og unge et godt fundament for å tilegne seg et bredt spekter av kulturelle ferdigheter.

Meldingens kapittel 3 tar i sin helhet for seg musikk- og kulturskolene, på bakgrunn av at en samlet komite i behandlingen av budsjettet for 2003 ba om at det ble lagt frem en stortingsmelding om kulturskolene. Kapitlet viser kort utviklingen av musikk- og kulturskolene gjennom 30 år og drøfter rapporten Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø - «Eikemorapporten». Lovgrunnlaget for musikk- og kulturskolene og økonomiske forhold belyses.

Det foregår et utstrakt arbeid med utviklings- og samarbeidstiltak knyttet til integrering av kunst og andre kulturelle uttrykk i skolen både på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Dette skjer både i tilknytning til og i tillegg til arbeid som er hjemlet i lov og forskrift. Nasjonal erfaringsspredning er av stor betydning. Kapittel 4 beskriver noen slike tiltak.

I kapittel 5 gis eksempler på aktuelle kulturtiltak i øvrige nordiske land, samt nordisk samarbeid på kulturområdet.

Kapittel 6 er tiltakskapitlet. Det vises først til kommunenes store evne til kreativitet og nytenkning mht utviklingen av musikk- og kulturskolene. Det skjer flere steder en lokal utvikling mot kulturpedagogiske ressurssentra. Det er en utfordring å oppnå et godt samarbeid mellom grunnskolen, musikk- og kulturskolen og øvrig kulturliv, blant annet i utviklingen av Den kulturelle skolesekken i kommunene. Norsk Kulturskoleråd er en av flere aktører i dette arbeidet. Det legges vekt på større kommunal handlefrihet, og det fremmes blant annet forslag om å stimulere til en videre utvikling i retning av kulturpedagogiske ressurssentra, oppheve taket på foreldrebetaling og innlemme tilskuddet til musikk- og kulturskolene i rammetilskuddet fra 2004. Norsk Kulturskoleråd gis en aktiv rolle i dette arbeidet.

Kapitlet omhandler deretter tiltak på området litteratur, leselyst og bibliotek. Leselyst og vitebegjær er sentrale indre drivkrefter som får barn og unge til å fortsette lesingen både i skolen og på fritiden. Det fokuseres på den utfordring det er for skolen å bidra til å skape leselyst og til å holde denne vedlike gjennom alle trinn i skolen. Det vises til kartleggingstiltak og den nye tiltaksplanen «Gi rom for lesing!». Tiltaksplanen er en stor politisk og økonomisk satsing.

Den kulturelle skolesekken utformes både ut fra lokale forutsetninger og gjennom nasjonale satsinger. Det vises til betydningen av at skolene styrker sin bestiller- og brukerkompetanse. Skolen har et stort ansvar for å samarbeide og planlegge med utgangspunkt i læreplanverket. Bruk av museer, vitensentre, arkiv og kulturminner inngår også i Den kulturelle skolesekken. Det legges vekt på å bedre tilgangen til museer og på videre utvikling av vitensentrene.

Kulturell kompetanse har både egenverdi, stor betydning for økt livskvalitet og for kvalifisering for fremtid og arbeidsliv. Styrking av den kulturelle kompetansen hos barn og unge er en fremtidsinvestering. Det fremmes blant annet forslag på områdene innovasjon og entreprenørskap.

De tiltak som foreslås iverksatt, vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser og vil bli dekket innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Til toppen
Til dokumentets forside