St.meld. nr. 39 (2003-2004)

Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Formål

Samfunnssikkerhetsarbeidet er styrket de senere år, blant annet ved flere organisatoriske endringer. Justisdepartementets samordningsrolle for samfunnets sivile sikkerhet er tydeliggjort og styrket, blant annet ved etableringen av et nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap og ved å gi Nasjonal sikkerhetsmyndighet en faglig ansvarslinje til Justisdepartementet i sivil sektor. Det er etablert et permanent sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene. Sivilforsvaret er omorganisert. De endringer som er gjennomført har gitt en mer helhetlig beredskap.

Regjeringen følger i denne meldingen opp Innst. S. nr. 9 (2002–2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet, og forsvarskomiteens og justiskomiteens merknad om å opprettholde en ordning med parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivilt beredskap. Med utgangspunkt i komiteenes merknader, de sikkerhetspolitiske endringer og den videre moderniseringen av Forsvaret, legger regjeringen i denne meldingen særlig vekt på å beskrive det sivil-militære samarbeidet og utviklingen innen totalforsvaret. Regjeringen vil også beskrive utviklingen i ­sikkerhets- og beredskapsarbeidet innen en del samfunnssektorer, risiko forbundet med informasjonsteknologi, aktuelle trusler som internasjonal terrorisme og bruk av masseødeleggelsesmidler. Videre gir meldingen status for etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighets faglige ansvarslinje til Justisdepartementet når det gjelder forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil sektor. Det gis dessuten en nærmere beskrivelse av enkelte områder fra St.meld. nr. 41 (2000–2001) Brann- og eksplosjonsvern, jf. Innst. S. nr. 341 (2000–2001), ettersom dette må sees i nær sammenheng med det øvrige samfunnssikkerhets­arbeidet.

Endringene i trusselbildet og omfattende omstilling i Forsvaret har medført et endret sivilt-militært samarbeidsmønster. I Innst. S. nr. 9 (2002–2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet, understreket komiteene at Forsvarets bistand til det sivile samfunnet er en viktig del av totalforsvaret og ba om en gjennomdrøfting av samarbeidet mellom Forsvaret og sivilt beredskap. I Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004), fastslo forsvarskomiteen at den samlede forsvarspolitikken må bidra til at den enkelte borgers sikkerhet mot tilsiktede og utilsiktede hendelser settes i sentrum, og at dette betyr nye samarbeidsformer mellom sivilt og militært beredskap.

Framveksten av internasjonale terrornettverk og trusler om bruk av masseødeleggelsesmidler er blitt en viktig del av dagens trusselbilde og har særlig relevans for det sivil-militære samarbeidet. Forsvaret har ressurser, erfaring og kunnskap som er relevant for å støtte sivile myndigheter ved håndtering av terrorhendelser på norsk jord. Heimevernet omformes blant annet for å kunne være en støtte for sivile myndigheter ved terrorhendelser og ved ulike katastrofer.

Til tross for at trusselen for tiden vurderes som lav, er det likevel nødvendig å ha en god beredskap i samfunnet, fordi det kan være for sent å bygge den opp i tilfelle trusselsituasjonen skulle endres. En god grunnberedskap for hyppig forekommende hendelser gir også god beredskap når samfunnet står overfor ekstraordinære hendelser.

Regjeringen vil understreke at det grunnleggende mål for alt samfunnssikkerhetsarbeid er å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og minimalisere konsekvensene når slike situasjoner skulle oppstå. I kampen mot terrorisme er det viktigste tiltaket å forebygge terrorangrep ved å avdekke og stoppe terrornettverk før de er i stand til å gjennomføre angrep.

Regjeringen vil vurdere nye metoder i arbeidet med å bekjempe alvorlige anslag mot demokratiet og menneskerettighetene. Spesielt når det gjelder forebygging og bekjempelse av terror skal relevante faglige og politiske innspill vurderes. Behovet for effektive metoder og sikkerhet vil imidlertid kontinuerlig måtte veies opp mot å sikre de grunnleggende verdier i et demokrati, slik som frihet og åpenhet. Sikkerhets- og beredskapstiltak må også vurderes i forhold til eventuelle økte kostnader, effektivitetstap og andre ulemper for næringslivet, offentlig tjenesteyting og befolkningen generelt.

1.2 Prioriteringer

Arbeidet med samfunnssikkerhet tar utgangspunkt i tre prinsipper:

  • Ansvarsprinsippet betyr at den som har et ansvar i en normal situasjon også har ansvar i tilfelle ekstraordinære hendelser.

  • Likhetsprinsippet betyr at en organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser.

  • Nærhetsprinsippet betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.

Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal organiseres slik at det oppnås en best mulig ressursbruk og et godt samvirke på tvers av sektorer. Analyser av risiko- og sårbarhetsforhold og samordnede sikkerhetskrav er viktige virkemidler for å oppnå en slik helhet. Ikke minst er det nødvendig å se til at sikkerhets- og beredskapstiltak ikke bare er planlagte, men at de også kan gjennomføres og at de som berøres kjenner til rutiner og tiltak. De enkelte tilsynsmyndigheter har ansvar for å føre tilsyn innenfor sine fagfelt og sektorer. I tillegg er det behov for å se spesifikt på sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av sektorer, spesielt rettet mot samfunnskritiske infrastrukturer og funksjoner. Uansett hvilket nivå krisen håndteres på skal ansvarlige myndigheter og aktører sørge for at befolkningen opplever størst mulig grad av trygghet.

Vurderinger om risiko legger grunnlag for prioriteringer i samfunnssikkerhetsarbeidet. Risiko beregnes ut fra sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til hvor alvorlige konsekvensene blir i tilfelle en slik hendelse inntreffer. Både hendelser med høy sannsynlighet og mindre konsekvenser, for eksempel trafikkulykker, og hendelser med lav sannsynlighet, men antatt alvorlige konsekvenser, eksempelvis alvorlige atomhendelser, kan sies å innebære en stor risiko.

Ulykkesstatistikk viser at det er de dagligdagse hendelsene som dominerer skadebildet. Det er derfor en riktig prioritering å satse på samfunnets grunnberedskap for å håndtere de mest vanlige ulykker. Grunnberedskapen i samfunnet sikres best ved å legge til rette for at de enkelte borgere, virksomheter, sektorer og nødetater kan forebygge og håndtere de dagligdagse og ekstraordinære hendelser.

Nødeetatene (brann, politi og helse) må i tillegg til sine løpende oppgaver, også ha tilstrekkelige ressurser, planer og en effektiv organisasjon for en best mulig håndtering av de mest alvorlige hendelsene. Sikkerhets- og beredskapssystemer må dimensjoneres fleksibelt. Hvis hendelsen i sin art eller omfang går ut over de normalhendelser en organisasjon er dimensjonert for, må ressursene kunne forsterkes med innsats fra Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige hjelpeorganisasjoner og andre ressurser, herunder private.

1.3 Viktige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur

Forsvarets forskningsinstitutt har i sitt forsk­ningsprosjekt Beskyttelse av samfunnet særlig viet oppmerksomhet til kritiske infrastrukturer som samfunnet har gjort seg svært avhengig av; kraftforsyning, telekommunikasjon og transport. Det pågår et arbeid for å etablere et prosjekt for vurdering av sårbarhet i kritiske IKT-systemer.

En velfungerende infrastruktur er også av avgjørende betydning for det militære forsvaret. Detaljerte forsyningsplaner og støtteordninger er bygget ned og i stedet skal Forsvaret basere seg på normale logistikksystemer for å skaffe til veie varer og tjenester i krisesituasjoner.

For å opprettholde samfunnets vitale funksjoner er det særlig viktig å trygge energiforsyning, telekommunikasjon, transport og forsyning av andre viktige produkter og tjenester. Arbeid med sikkerhet og beredskap innrettes slik at det tas særlig hensyn til samfunnets viktige samfunnsfunksjoner og avhengigheten av kritisk infrastruktur.

1.4 Målsettinger

Sentralt i dagens samfunnssikkerhetsarbeid er beskyttelse av sivilbefolkningen og vitale samfunnsinteresser i en tid hvor en militær trussel ikke er fremtredende. I Innst. S. nr. 9 (2002–2003) Innstilling fra forsvarskomiteen og justiskomiteen om samfunnssikkerhet (s. 40) mente komiteene at følgende målsettinger må legges til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet i framtiden:

  • Norge skal oppleves som et trygt og sikkert land å leve og virke i.

  • Samfunnets samlede ressurser skal gjennom samordnet bruk og prioriteringer settes inn i samfunnssikkerhetsarbeidet.

  • Norge skal aktivt bidra innen internasjonale organisasjoner og internasjonale virksomheter for derigjennom indirekte å styrke det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet.

  • Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ha høy prioritet og det organisatoriske ansvaret skal gjenspeile dette.

  • Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid skal prioriteres, samtidig som trening og øvingsvirksomhet ytterligere skal intensiveres.

Med bakgrunn i disse målsettingene ønsker regjeringen i perioden 2005–2008 å legge særlig vekt på:

  • Forebyggende virksomhet, herunder helse, miljø- og sikkerhetsarbeid.

  • Sikring av nød- og beredskapsetatenes evne til å håndtere større hendelser, herunder terrorisme og bruk av masseødeleggelsesmidler.

  • Målrettet og samordnet arbeid for å sikre samfunnets kritiske infrastruktur.

  • Økt samarbeid, herunder planverk og øvelser, mellom sivile og militære myndigheter.

  • Styrking av etterretnings- og sikkerhetstjenestenes evne til å analysere, varsle og forebygge ulike former for terror i Norge.

  • Helhetlig og samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt.

Til toppen
Til dokumentets forside