St.meld. nr. 39 (2003-2004)

Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

I denne meldingen er det gitt en orientering om utviklingen i det sivil-militære samarbeidet og samfunnssikkerhetsarbeidet innen en del sektorer. En sentral del av meldingen er en orientering om status i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9 (2002–2003).

Det vil i sikkerhets- og beredskapsarbeidet kontinuerlig måtte foretas avveininger mellom kostnadene knyttet til økt sikkerhet og beredskap og de gevinster (reduksjon i trussel, risiko og sårbarhet) som ønskes oppnådd. Dette vil avhenge av hvor mye risiko som aksepteres av individene, av næringslivet og av myndighetene. Det er beregnet at de økonomiske konsekvensene av terrorangrepene 11. september 2001 for USAs økonomi beløper seg til om lag 120 mrd. USD 1 , eller i underkant av 1000 milliarder NOK. Dette iberegner skader på eiendom og infrastruktur, konsekvenser for arbeidsmarkedet, finansmarkedet og forretningsdrift, med mer.

Det at alvorlige hendelser eller katastrofer sjelden inntreffer i Norge bør i utgangspunktet ikke åpne for at sikkerhets- og beredskapsarbeidet blir nedprioritert. Økningen i offentlige utgifter til dette formål etter 11. september 2001 hadde sin bakgrunn i et ressursbehov som hadde bygget seg opp over tid samtidig som det var påvist nye behov i takt med utviklingen av trusselbildet, et forhold som er nærmere omtalt i St.prp. nr. 54 (2001–2002). I et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv legges det til grunn at denne styrkingen kan forebygge store kostnader.

Samtidig vil økte kostnader til tiltak for sikkerhet og beredskap kunne ha negative samfunnsøkonomiske konsekvensene gjennom effektivitetstap. For eksempel kan økt oppmerksomhet om sikkerhet innenfor transport føre til økte kostnader i forbindelse med innførsel og kontroll av varer, forsikringspremier, og lignende. Dette kan ha en negativ effekt på handel.

Totalt ble det i 2001 og 2002 bevilget ca. 500 mill. kr over statsbudsjettet til nye tiltak i sivil sektor etter 11. september 2001. Beredskapen mot masseødeleggelsesmidler ble styrket blant annet gjennom tiltak knyttet til kompetanseheving i Sivilforsvaret og nødetatene, anskaffelser av verneutstyr, renseutstyr, deteksjonsutstyr og måleutstyr. Det graderte sambandet ble styrket, blant annet gjennom innkjøp av krypterte mobiltelefoner til viktig personell i sentralforvaltningen. Videre ble politisektoren styrket betydelig, blant annet gjennom tiltak knyttet til vakthold og sikring samt diverse tiltak innenfor Politiets sikkerhetstjeneste.

Det må anses som effektiv ressursanvendelse å etablere tiltak som først og fremst forhindrer at trusler, risikoer og sårbarhet oppstår, samt tiltak som bidrar til å sikre samfunnets evne til å håndtere eventuelle krise- og katastrofesituasjoner slik at de menneskelige og materielle tap reduseres. Det kan imidlertid være vanskelig å vurdere hvor mye sikkerhet og beredskap som skal bygges inn i samfunnet før dette kan virke negativt, både sosialt og økonomisk.

Den videre vurdering og oppfølging av tiltak som har administrative og økonomiske konsekvenser vil sektoransvarlige departementer komme tilbake til i den ordinære budsjettprosessen.

Fotnoter

1.

OECD 2003: Lessons Learned in Dealing with large-scale disasters. De økonomiske konsekvensene av terrorisme er nærmere analysert av Lenain, P., M. Bonturi, et al. (2002). «The Economic Consequences of Terrorism.» OECD Economics Department Working Papers.

Til toppen
Til dokumentets forside