Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 39 (2003-2004)

Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag

Regjeringen følger i denne meldingen opp Innst. S. nr. 9 (2002–2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet, og forsvarskomiteens og justiskomiteens henvisning til tidligere vedtak om parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivilt beredskap. Med utgangspunkt i komiteenes merknader, de sikkerhetspolitiske endringer og den videre moderniseringen av Forsvaret, legger regjeringen i denne meldingen særlig vekt på å beskrive det sivil-militære samarbeidet og utviklingen innen totalforsvaret.

En god grunnberedskap i forhold til hyppig forekommende hendelser gir også god beredskap når samfunnet står overfor mer ekstraordinære situasjoner. I tillegg er det behov for rutiner, planverk og avklarte ansvarsforhold når nød- og beredskapsetatene har behov for bistand.

Et helhetlig og moderne totalforsvarskonsept består av gjensidig støtte og samarbeid og optimal ressursbruk mellom Forsvaret og det sivile samfunn om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold. Det nye totalforsvarskonseptet vektlegger i større grad militær støtte til det sivile samfunn. I arbeidet med samfunnssikkerhet vil regjeringen prioritere å videreutvikle sivile og militære forsterkningsressurser som kan understøtte nødetatenes håndtering av også mer sjeldne og alvorlige situasjoner.

Politiet er hovedansvarlig for å forebygge, etterforske og bekjempe terrorhandlinger og har ressurser og trening for dette. Politiet kan be Forsvaret om bistand etter en egen instruks. En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte bistand ved terrorhandlinger er at politiets personell og materielle ressurser ikke strekker til. Forsvarets spesialkommando (FSK) er særlig forberedt på å yte støtte ved angrep på petroleumsinstallasjoner på sokkelen. Heimevernet spiller særlig en viktig rolle i situasjoner hvor det er behov for styrket vakthold rundt samfunnskritiske funksjoner og objekter.

Det er en rekke forhold som påvirker det nasjonale risikobildet. Norges sikkerhetspolitiske rammer synes i mindre grad enn tidligere å være knyttet til vårt nasjonale territorium og i større grad integrert i våre internasjonale omgivelser. I et internasjonalt næringsliv og globalisert marked preget av sterk konkurranse er det en utfordring å sikre et godt forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid.

Endringer i det internasjonale trusselbildet og globale sikkerhetsutfordringer skal møtes gjennom økt internasjonalt samarbeid. Regjeringen vil arbeide aktivt for at de internasjonale aspekter ved samfunnssikkerhetsarbeidet fortsatt får en fremtredende plass i årene som kommer. Det skal arbeides for å skape en større bevissthet om spørsmålene knyttet til det sivil-militære samarbeidet, også på internasjonalt nivå, blant annet innenfor rammen av NATO og FN. Gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har Norge internasjonale støtteteam som opereres av Sivilforsvaret. Inntil 1 % av den norske politistyrken skal til enhver tid kunne avgis til fredsbevarende oppdrag under regionale organisasjoner og bilaterale prosjekter. Det er også opprettet en «styrkebrønn» som skal kunne bistå med veiledning og oppbygning av institusjoner i hele rettskjeden, hvor personell kan bli sendt ut på enkeltoppdrag eller i team som en del av et større program i regi av blant annet FN, OSSE og EU. Militær innsats i internasjonale operasjoner bør først og fremst bidra til å skape sikre og stabile rammebetingelser for at sivile aktører skal kunne gjennomføre sine oppgaver. Militære styrker bør vanligvis ikke utføre humanitært arbeid eller gjenoppbygningsoppgaver, dersom ikke sikkerhetssituasjonen tilsier noe annet.

Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet står overfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Forskningen tyder på at klimaendringer i fremtiden vil ha større konsekvenser for samfunnssikkerhetsarbeidet og det skal arbeides for økt bevissthet om mulige tiltak for å møte utfordringene på en hensiktsmessig måte. Ansvarsforholdene for skred er klarlagt i tråd med ansvarsprinsippet. Det gis redegjørelser for utviklingen på de områder komiteene i Innst. S. nr. 9 (2002–2003) mente burde ha en særlig oppmerksomhet i de tilbakemeldinger om samfunnets sårbarhet regjeringen legger fram for Stortinget. Komiteene understreket videre at klargjøring av ansvarsforhold, beredskapsplaner og krisehåndteringsplaner innenfor disse områder er viktig: IKT-sikkerhet, bruk av masseødeleggelsesmidler, petroleumssektoren, næringsberedskap, mattrygghet og drikkevannsikkerhet.

Det gis en redegjørelse for regjeringens arbeid med informasjonssikkerhet, med vekt på beskrivelse av ansvarsforhold og tiltak forankret i Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet som ble fremlagt i juni 2003. Det gis en beskrivelse av ansvarsforhold mellom enkelte sentrale aktører. Som en oppfølging av den nasjonale strategien er det blant annet etablert et bredt sammensatt Koordineringsutvalg for informasjonssikkerhet under ledelse av Nærings- og handelsdepartementet.

Et godt fungerende allment smittevern er en forutsetning og basis for beredskap mot epidemier og bioterrorisme. Etter St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet har helsemyndighetene gjennomført en rekke tiltak for å styrke den nasjonale smittevernberedskapen. Blant annet er nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa revidert.

Det er i de senere år gjennomført en rekke tiltak for å øke kompetansen og styrke ressurser og utstyr i nødetatene når det gjelder beredskap mot kjemiske midler. Det sivil-militære samarbeidet når det gjelder beredskap mot masseødeleggelsesmidler skal videreutvikles, særlig når det gjelder rutiner for utveksling av kompetanse, trening og utstyr mellom sivile og militære etater.

Petroleumstilsynet ble etablert fra 1. januar 2004. Petroleumstilsynet har som prioritert oppgave satt i gang en oppfølging av sikkerhet og beredskap ved landanleggene.

Kraftforsyningen i Norge er mindre sårbar enn i andre land, blant annet på grunn av at avhengigheten av det enkelte produksjonsanlegg er mindre.

Samferdselssektoren skal videreutvikle og modernisere beredskapsordninger i transportsektoren, og internasjonale regler mot terrorisme og organisert kriminalitet integreres fortløpende i de nye beredskapsordninger.

Deltagelse i den generelle samfunnsberedskapen og beredskap i forhold til ekstraordinære hendelser innenfor eget forvaltningsområde vil være prioriterte områder for Mattilsynet, som ble opprettet 1. januar 2004. Mattilsynet, som er godkjenningsmyndighet etter drikkevannforskriften, skal føre tilsyn med at vannverkene har utarbeidet pålagte beredskapsplaner.

Innenfor næringsberedskap er det gjennomført store omstillinger i tradisjonelle beredskapsordninger de senere år. Det prioriteres å videreføre samarbeidsordninger som allerede er etablert med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen og rederinæringen. I tillegg skal det gjennomføres robusthetsfremmende tiltak med særlig vekt på Nord-Norge i samarbeid med dagligvarebransjen.

Det er behov for å vurdere videre et bredt spekter av virkemidler for å sikre at kritisk infrastruktur har robusthet også når virksomheter gjennomgår endringer, blant annet i eierform.

Komiteene ba i Innst. S. nr. 9 (2002–2003) om at regjeringen legger fram forslag om en sentral krisehåndteringsenhet. Det legges opp til at den organisasjonen som har ansvaret for et saksområde til daglig skal håndtere krisesituasjoner. Det redegjøres for de ordninger med sentral krisehåndtering som er etablert i kapittel 11.3.

Meldingen gir status for organisatoriske endringer på samfunnssikkerhetsområdet som ble varslet i St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet. Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle er tydeliggjort og styrket, blant annet ved etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1. september 2003 og ved å gi Nasjonal sikkerhetsmyndighet en faglig ansvarslinje til Justisdepartementet i sivil sektor. Etableringen av DSB har gitt en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann og redning, forebygging og generell beredskap og gitt et felles operativt og samordnende miljø for hendelser på sentralt, regionalt og lokalt nivå. DSB forvalter saker som faller inn under lov om brann- og eksplosjonsvern, lov om tilsyn med elektriske anlegg og ­elektrisk utstyr, lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og lov om sivilforsvaret. DSB understøtter Justisdepartementets samordningsrolle for samfunnets sivile sikkerhet. Det skal utarbeides en egen instruks om direktoratets rolle når det gjelder koordinering av tilsyn i forhold til virksomheter med potensiale for store ulykker, jf. St.meld. nr. 17 (2002–2003) om statlige tilsyn.

Arbeidet med forebyggende brannvern er en viktig del av samfunnssikkerhetsarbeidet og tiltak for å bedre brannsikkerheten i pleie- og omsorgsboliger og brannsikkerhet i forbindelse med uerstattelige nasjonale kulturverdier er beskrevet i meldingen. Brannsikkerheten i eldre tunneler skal oppgraderes som omtalt i St.meld. nr. 24 (2003–2004) Nasjonal Transportplan 2006–2015. Det er gjennomført en kartlegging av transport av farlig gods på vei og jernbane.

Sivilforsvarets kretsstruktur er omorganisert fra 40 til 20 distrikter og i tråd med St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet vil regjeringen videreutvikle Sivilforsvarets forsterkningsressurser i tett relasjon med nødetatene (brann, politi og helse).

Meldingen omtaler også redningstjenesten, satsingen på de frivillige organisasjoner, behovet for et nødnett, anskaffelse av nye redningshelikoptre og nødmeldetjenesten. Det er gjennomført en utredning for å vurdere mulige modeller for forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten, herunder overgangen til ett nødnummer. Justisdepartementet arbeider videre med spørsmålet om hvordan et nytt nødnett kan realiseres, og vil komme tilbake til saken så snart nødvendige avklaringer foreligger.

De administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak i denne meldingen vil avklares som ledd i de årlige budsjettprosesser innenfor de enkelte departementene.

Til toppen
Til dokumentets forside