Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 39 (2003-2004)

Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

Til innholdsfortegnelse

9 Klimaendringer og konsekvenser for samfunnssikkerheten

Klimaendringer er påvist av mange forskningsmiljøer. Den globale middeltemperaturen har i følge FNs Klimapanel (IPCC) steget jevnt i vårt århundre. Ifølge Klimapanelets tredje hovedrapport har klimaendringer allerede påvirket mange fysiske og biologiske systemer over hele kloden. I de siste årene har enkelte deler av verden opplevd hetebølger, flom, tørke og storm i økende grad. I takt med temperaturøkningen må en være forberedt på at hendelser med ekstremvær vil fortsette og øke i styrke og hyppighet i dette århundret. Tilpasning til klimaendringer står sentralt i arbeidet under FNs Klimakonvensjon (1992).

9.1 Konsekvenser

Klimaendringer vil gi økologiske og samfunnsmessige konsekvenser. Klimaendringer kan få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr og for hele økosystemer. Næringer som jordbruk, skogbruk, energi og fiske er sårbare for klimaendringer, som trolig vil føre til reduksjoner i det biologiske mangfoldet. Konsekvensene av klimaendringer må reflekteres i samfunnsplanleggingen for å unngå eller begrense skader. I tillegg til samfunnsplanleggingen kan klimaendringer få betydning for innrettingen av samfunnssikkerhetsarbeidet.

I samfunnssikkerhetsarbeidet er det nødvendig å vie oppmerksomhet til mulige negative konsekvensene av et endret klima, som for eksempel ekstreme værbegivenheter. Klimaendringer kan medføre økt sårbarhet i kritisk infrastruktur og primærnæringene, og kan medføre helsemessige konsekvenser. Det er behov for økt kunnskap om klimaendringers konsekvenser for sikkerhet- og beredskapsarbeidet.

Det pågår et større forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norge, RegClim, i regi av Norges forskningsråd. Foreløpige resultater fra RegClim-prosjektet antyder at vi kan forvente et varmere klima i Norge, særlig om vinteren, med økt fare for intens nedbør over deler av kysten og oftere sterk vind ved kysten av de nordligste fylkene og utover.

De arktiske områdene er spesielt sårbare overfor endringer i klima og mye tyder på at flere klimaeffekter først vil vise seg der og at de økologiske konsekvensene kan bli spesielt store. Klimaendringer i polare strøk kan føre til endringer i isdekke og havstrømmer, som i sin tur kan påvirke den globale klimautviklingen. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), som i 2000 ble startet i regi av Arktisk Råd, er et initiativ for miljøsamarbeid mellom land som grenser mot Arktis, og skal evaluere og sammenstille eksisterende kunnskap om virkninger av klimaendringer i Arktis og komme med forslag til tiltak. De endelige ACIA-rapportene vil bli lagt frem for Arktisk Råds ministermøte høsten 2004.

Boks 9.4 Vått og varmt

RegClim-prosjektet forventer en økning i middeltemperatur i Norge på mellom 1 og 2 ºC fra perioden 1980–2000 til 2030–2050. Temperaturøkningen ventes å bli størst om vinteren og minst om våren og sommeren. Økningen vil være større i innlandet enn langs kysten, og særlig sterk i de nordlige delene av landet. Årsnedbøren anslås i gjennomsnitt å øke med cirka 10 prosent, mest på Vestlandet og i Nord-Norge om høsten og vinteren, og minst på Østlandet om våren. Forventet antall døgn med nedbør øker ikke like mye som nedbørsmengdene, hvilket betyr at nedbøren kan bli mer intens. Gjennomsnittlig vindhastighet forventes å øke noe de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade ventes også å øke noe.

Beregninger utført ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Meteorologisk Institutt viser at Vestlandet får størst nedbørsøkning (frem mot år 2050). Her kan store områder forvente seg en økning på mellom 450 til 1100 mm nedbør i året. Årsmiddelnedbøren for Vestlandet har i perioden 1961–1991 ligget mellom 1500 mm til 4000 mm. Med andre ord må vi forvente et vesentlig fuktigere klima i fremtiden.

Klimaendringene vil kunne få betydelige ringvirkninger for natur og samfunn. Endringer i de hydrologiske forholdene vil sannsynligvis få større og videre effekter enn de rene temperaturendringene. Skader og problemer vil være knyttet både til større naturulykker under tildels ekstreme forhold og til gjennomsnittsforholdene.

Den direkte faren for flommer vil øke, som følge av mer akkumulert snø i fjellet, større fare for intense lokale regnskyll og akkumulasjon av grus og stein i elveløpene. Mindre utglidninger og erosjon langs bekker og elver kan gi økte problemer med skred i leirområdene, hvor mange av de mest befolkede arealene i Norge ligger. En økt forekomst av jordskred og snøskred er sannsynlig, muligens også økt fare for store fjellskred.

Kilde: NVE 2003 og Meteorologisk institutt (www.met.no). http://met.no/met/nedbor_normal.html

9.2 Vurderinger og tiltak

Tiltak for å redusere konsekvenser av ekstremhendelser som storm, ras og flom er blant annet god arealplanlegging, oppfølging av byggeforskrifter, klimatilpassede bygninger og infrastruktur, fornuftig plassering av veier, bygninger og kritisk infrastruktur som høyspentlinjer. Det er derfor viktig at blant annet plan- og bygningslovgivningen inneholder tydelig krav opp mot de utfordringer som naturkatastrofer utgjør generelt og klimaendringer spesielt. Regjeringen nedsatte i 1998 planlovutvalget for å vurdere plan- og bygningsloven. Utvalget har foreslått at det gis bestemmelser om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser i plandelen av plan- og bygningsloven. Utvalgets innstilling er nå til behandling i Miljøverndepartementet.

En tidlig, tydelig og forutsigbar tilgang på arealinformasjon er et viktig verktøy som kan gi muligheter bedre arealplanlegging og raskere saksbehandling. Miljøverndepartementet satte i 1997 i gang arbeidet med et prosjekt med digitale kart kalt AREALIS. Arbeidet er i dag forankret hos Statens kartverk og har som formål å gjøre all arealinformasjon tilgjengelig på digitale kart (GIS). Det er en ambisjon er at AREALIS-samarbeidet skal støtte effektive plan-, beslutnings- og forvaltningsprosesser i kommunene og gi god flyt av informasjon mellom forvaltningsnivåene.

Justisdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å gjennomføre en utredning som ser nærmere på de sikkerhetsmessige og beredskapsmessige utfordringer knyttet til klimaendringer. Utredningen skal også innholde en vurdering av mulige konsekvenser, forslag til forskningsområder, forslag til tiltak. DSB skal søke kontakt med berørte fagmyndigheter og forskningsmiljø og etablere kontakt med NORKLIMA, som er et nytt klimaprogram i Norges forskningsråd fra 1. januar 2004, og som omfatter flere ulike tidligere klimaprogrammer.

En hensiktsmessig samfunnstilpasning til endrede klimatiske betingelser krever økt bevisstgjøring i berørte virksomheter og hos ansvarlige myndigheter.

9.3 Skred

Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge.

Det er flere aktører og myndigheter som har et ansvar for beredskap i forhold til ulike typer ras og skred. Problemstillinger knyttet til koordinering av beredskap i forhold til naturskader, herunder skred, ble nærmere omtalt i St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet. Ansvarsforholdene på området er klarlagt i tråd med ansvarsprinsippet.

Sentrale myndigheter har en rolle i beredskapen på sine ansvarsområder mot naturgitte hendelser, slik som flom og vassdragsulykker (Olje- og energidepartementet), og skredfare i forhold til veg- og jernbanenett (Samferdselsdepartementet).

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomfører et flerårig prosjekt for å lage flomsonekart for utsatte vassdrag. Disse kartene vil være et verktøy for arealplanlegging som kan bidra til at bygninger og infrastruktur ikke legges til spesielt flomutsatte områder, eller eventuelt blir sikret gjennom særlige tiltak. NVE har videre et prosjekt for å forebygge leirskred, som ofte utløses av flom. Utsatte områder er kartlagt, og forebyggende stabiliseringstiltak er igangsatt der behovet er størst.

Landbruksdepartementet forvalter lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Loven er grunnlaget for virksomhetene i styret og ankenemnda for Statens naturskadefond (statens naturskadeordning). Statens landbruksforvaltning (SLF) er sekretariat for styret og ankenemnda. I henhold til naturskadeloven yter det offentlige erstatning for naturskader i de tilfellene hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. Erstatning ytes for naturskader som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende. Statens naturskadefond (statens naturskadeordning) har også til oppgave å fremme sikring mot naturskade, og å yte tilskudd til sikringstiltak mot naturskade/naturulykke.

Klimaendringer og økt risiko for naturkatastrofer, særlig flom og skred, vil kunne gi utfordringer for den statlige erstatningsordningen ved naturskader. Erstatningsordningen må tilpasses de krav om erstatning som klimaendringene kan forventes å føre med seg. Samtidig må erstatningsordningen utformes innenfor de praktiske og økonomiske rammer som samfunnet ønsker.

Landbruksdepartementet har vurdert behovet for samordning av det statlige ansvaret for samfunnssikkerheten mot naturulykker og naturskader – spesielt ansvaret for sikring mot naturskader, og mener at rollene og de gjeldende ansvarsforhold er tilstrekkelig klare.

Statlige tilskudd til sikringstiltak mot naturskader og kommunalt finansierte sikringstiltak forutsettes å supplere hverandre. Naturskadeloven gir nærmere bestemmelser om kommunenes ansvar for sikring mot naturskader, også med henvisning til bestemmelser i plan- og bygningsloven. Sikringstiltak har ulik karakter, avhengig av om formålet med tiltaket er å hindre at naturulykke skjer eller om formålet med tiltaket er å redusere omfanget av skader dersom en naturulykke skjer.

Etter naturskadeloven kan det gis økonomisk støtte til undersøkelse av fare for naturulykker, og til FoU-prosjekter for kunnskapsutvikling på naturskadeområdet, både med hensyn til farekartlegging, overvåking og varsling. Det har blant annet vært gitt økonomisk bistand til oppstarting av et prosjekt for kartlegging av og informasjon om store fjellskred. Dette er et samarbeidsprosjekt med deltakelse fra tre fylkeskommuner og ledet av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Prosjektet forutsettes å bli del av det nasjonale programmet for skredkartlegging som NGU har overtatt koordineringsansvaret for. NGU er landets fagdirektorat innen skredkartlegging og forvalter statens midler til skredkartlegging, samt initierer og koordinerer kartleggingsprogrammer og -prosjekter. Lokale og regionale beredskapsplaner er også en helt sentral del av arbeidet i forhold til denne typen naturfarer.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilrettelegger for og stimulerer nasjonal, regional og kommunal beredskapsplanlegging og deltar i samarbeid med flere andre virksomheter i utviklingen av NGUs nasjonale skreddatabase. I skreddatabasen bygges det opp et digitalt kartverk over alle kjente skredhendelser og risikoområder. Informasjon og kart om skredhendelser presenteres på www.skrednett.no.

Til toppen
Til dokumentets forside