10 Kunnskapsproduksjon og -formidling

Klimautfordringene krever en langsiktig og kraftfull forskningssatsing rettet mot samfunn, forvaltning og næringsliv. Det trengs kunnskap både om klimautviklingen og konsekvenser av og tilpasning til klimaendringene, om klimapolitikk, tiltak og utslippsreduksjoner. Økt satsing på forskning, utvikling og kompetanseheving er også en grunnleggende forutsetning for en forsterket klimasatsing i landbrukssektoren. Forståelse for karbonets og nitrogenets kretsløp og karbonet som lagerressurs er sentralt for å kunne sette inn kostnadseffektive tiltak i landbruket. Ny kunnskap skal også bidra til høy egenproduksjon av mat og realisering av muligheter for nyskaping og innovasjon innenfor et endret klima.

10.1 Forskning for et framtidig norsk landbruk innenfor endret klima

Regjeringen har som ambisjon å opprettholde en høy selvforsyningsgrad av mat innenfor et endret klima. Det er flere årsaker til dette.

Verden vil trolig gå fra en situasjon med nok mat, men med skjev geografisk fordeling, til en mer alvorlig situasjon. Det vil ikke lengre være nok mat å fordele. Samtidig står verden overfor dramatiske klimaendringer. Matsikkerheten påvirkes ikke bare av klimaendringer, men også av svingninger i verdensøkonomien.

Forventet befolkningsvekst og velstandsutvikling i verden gjør at vi trenger å doble verdens matproduksjon innen 2050. I overskuelig framtid vil det fortsatt være slik at i en tenkt auksjon om verdens knappe matressurser vil vi nordmenn kunne by høyest. Det vil være betenkelig å redusere egen matproduksjon og i enda større grad basere oss på import i en situasjon hvor store deler av verden har underskudd på mat. Samtidig er det viktig å understreke at det å øke verdens matproduksjon, og samtidig redusere utslippene fra denne sektoren, blir svært krevende.

Regjeringen vil at Norge skal være blant de ledende land i arbeidet med kunnskapsproduksjon og innovasjon for et klimatilpasset landbruk. Dette omfatter hensynene til egen matsikkerhet, herunder mattrygghet, og til distrikts- og regionalpolitiske mål relatert til et levende og mangesidig landbruk i hele landet. Regjeringen vil samtidig at Norge skal være en aktiv bidragsyter på den internasjonale arena. Siktemålet må være at Norge på ulike måter bidrar til å forbedre den globale matvaresituasjonen, både i relasjon til matsikkerhet og nødvendige klimatilpasninger. Et viktig utgangspunkt for den samlede forskningsinnsatsen blir kretsløpstankegangen der blant annet tiltak ikke må vurderes isolert, men i forhold til hvordan de påvirker helheten i kjeden.

Reduksjon av sektorens klimagassutslipp og tiltak for økt binding av karbon i jord og opptak av CO₂ i skog står sentralt i det videre arbeidet framover. Kunnskapsutvikling vil bli prioritert. Norge har ikke ressurser alene til å produsere all nødvendig kunnskap. Det vil derfor bli lagt opp til å styrke internasjonalt forskningssamarbeid, der samarbeid med Norden, Europa for øvrig, USA og Canada er spesielt prioritert. Parallelt med dette er det nødvendig å trappe opp forskningen på særnorske utfordringer som Norge alene må ta ansvar for å løse.

Regjeringen legger til grunn at klimaendringene også innebærer muligheter for det norske landbruket. Foruten å være klimarelatert skal forsk­ningen derfor bidra med kunnskap som danner grunnlag for bærekraftige strategier, politikk og virkemidler med hensyn til innovasjon og nærings- og distriktsutvikling.

I denne forbindelsen vil den lange tradisjonen for samarbeid om forskning og utvikling mellom politikere, myndigheter, forskning og næring innenfor sektoren bli videreført og styrket og i enda større grad bli en av sektorens sterkeste konkurransefortrinn og samfunnsbidrag. Samtidig har regjeringen også ambisjoner om at norske forsk­ningsmiljøer skal være kunnskapsleverandører til FNs klimapanel.

Regjeringen legger til grunn at deler av den klimarelaterte forskningen i landbruket skal være tverrfaglig. Dette innebærer blant annet samarbeid med forskningsmiljøer i andre sektorer, samspill mellom teknologimiljøer, biologi og samfunnsvitenskap samt at forskningen bidrar til å se sammenhenger mellom klimatilpasning nasjonalt og internasjonalt, handelspolitikk/WTO med videre.

10.2 Nærmere om prioriterte områder for forskning

Matsikkerhet, klima, miljø og energiforsyning utgjør et helhetlig problemkompleks som stiller det nasjonale og det multilaterale politiske systemet overfor store utfordringer. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan internasjonale forhold påvirker mulighetene for å drive politikkutforming i Norge relatert til landbruk og klima. Tilsvarende er det nødvendig med kunnskap om hvordan Norge kan påvirke internasjonale prosesser der siktemålet er å skape et størst mulig handlingsrom for gjennomføring av målrettede og virkningsfulle tiltak nasjonalt.

For å løse Norges kunnskapsutfordringer på ulike områder innenfor landbrukssektoren vil regjeringen være tydelig på prioriterte innsatsområder for forskning. Med utgangspunkt i behov for kunnskap om hvordan norsk landbruk påvirkes av klimaendringene og hvordan det best kan tilpasse seg, prioriterer regjeringen i første rekke forsk­ning på seks områder:

• reduserte klimagassutslipp

• økt karbonbinding i jord og skog

• matsikkerhet

• mattrygghet

• utnytting av mulighetsrommet et endret klima gir

• fornybar energi fra landbruket

Reduserte klimagassutslipp

En del aktiviteter innenfor landbruket fører til utslipp av klimagassene metan, lystgass og CO₂. Til sammen står jordbruket for om lag ni prosent av Norges totale klimagassutslipp, jf. tabell 5.1.

Landbrukets utslipp av klimagasser fordeler seg med 46 prosent på metan, 44 prosent på lystgass og om lag 10 prosent CO₂. Tap av lystgass kommer blant annet fra spredning av handels- og husdyrgjødsel. Tap av metangass er hovedsakelig knyttet til drøvtyggere, men også noe fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. I tillegg rapporterer Norge utslipp av CO₂fra dyrket myr og åker på 2,1 millioner tonn.

Forsknings- og utviklingsarbeid på følgende områder prioriteres:

• forbedring av lystgassberegninger

• tiltak som reduserer utslipp av lystgass, metan og CO₂ fra primærleddet, herunder blant annet forskning på teknologi og driftsformer som effektiviserer bruk av innsatsfaktorer i jordbruket

• kostnads- og styringseffektive virkemidler som bidrar til å redusere sektorens utslipp av klimagasser

Økt karbonbinding i jord og skog

Forståelse av karbonets kretsløp og karbonet som lagerressurs er sentralt for å kunne sette inn kostnadseffektive tiltak som forbedrer landbrukets klimagassregnskap. Blant annet er det behov for mer kunnskap og bedre modeller for å estimere karbon i skogsjord og jordbruksjord. Tilsvarende er det behov for estimering og modellering av nettoendringer i jordkarbonet forårsaket av nydyrking og korndyrking (åpenåkerproduksjoner) og CO₂-utslipp fra dyrket organisk jord. Videre er det behov for forskning som gir data for å vurdere om eng (grasarealer) og beitearealer binder eller slipper ut karbon i forhold til naturtilstand uten jordbrukspåvirkningen. I arbeidet med vurdering av tiltak for økt binding av karbon i jord og skog er det viktig å vurdere de enkelte tiltakene i et kretsløpsperspektiv.

Forsknings- og utviklingsarbeid på følgende områder prioriteres:

• kunnskap om karbonkretsløpene knyttet til jordbruksarealer og skog, og tiltak for økt opptak av CO₂ og lagring av karbon innenfor landbruket – i dette ligger også kunnskap om konsekvenser av tiltak for produksjon, biologisk mangfold og andre miljøverdier

• kunnskap, teknologiutvikling og byggteknikk som fremmer økt bruk av tre og bidrar til varig lagring av karbon

Matsikkerhet

Matsikkerhet handler om å sikre befolkningen nok, næringsrik og trygg mat. Klimaendringene og effekter på norsk landbruks- og matsektor gir en rekke utfordringer som gjelder matsikkerhet. Disse vil medføre endringer i primærproduksjon, foredling og transport på matområdet, med vridninger i kostnader og priser. Klimautfordringene vil skape nye vinnere og tapere i landbrukssektoren, både i Norge og globalt. Lengre sesong, nye arter, utvidet areal, endret sykdomsbilde, endrede produksjonssystemer, og endret logistikk er noen viktige faktorer. Med dette som utgangspunkt prioriteres forskning på følgende områder innenfor området matsikkerhet:

• kunnskap som setter norsk matproduksjon og nasjonal matsikkerhet inn i et globalt perspektiv og i relasjon til klimaendringer, global mat­situasjon, befolkningsvekst, handelspolitikk med videre

• optimalisering av økosystemenes leveranser, herunder blant annet planteforedling og utprøving av nye plantearter- og sorter samt tilpasning av driftssystemer innenfor jordbruket

• tilpasninger innenfor husdyrbaserte og plantebaserte driftssystemer i landbruket, herunder husdyravl, beitebruk og sortsutvikling

• kunnskap om hvordan ekstremvær vil påvirke landbruket

• forskning for politikkutforming, målrettet anvendelse av virkemidler, handelspolitikk og internasjonale rammebetingelser for matproduksjon

Mattrygghet

Globalisering, økt handel på tvers av landegrenser og høyere temperatur og økt nedbør som følge av klimaendringer gir en rekke utfordringer for plante- og dyrehelse og mattrygghet. Samtidig vil i noen tilfeller Norges kunnskap være et viktig bidrag til å stoppe utvikling av sykdomsproblemer før de får en global utbredelse. Det er spesielt aktuelt å øke kunnskapen knyttet til:

• klimaeffekter på dyrevelferd, plante- og dyrehelse

• hvordan sykdommer og matsmitte kan overvåkes, forebygges og bekjempes, både i eget land og som del av bistandsarbeid

• beredskap om introduksjon av fremmede, skadelige arter og spredning av skadegjørere og sykdommer på planter og dyr – dette gjelder også der fremmede arter er konkurrenter til naturlig forekommende planter og dyr

• sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker (zoonoser)

Utnytting av mulighetsrommet et endret klima gir

Forskning rettet mot nyskaping og innovasjon for framtidig norsk matproduksjon er viktig både for sektorens konkurranseevne og bidrag til matsikkerhet. Blant annet vil forskning på nye teknologier kunne gi muligheter for økt verdiskaping. Delvis handler dette om å forbedre kjente produkter og produksjonsmetoder med sikte på å gjøre maten tryggere, mer helsefremmende og lettere tilgjengelig. Men det handler også om radikalt nye teknologier med stort anvendelsesområde som for eksempel nanoteknologi. Et fortrinn i forbindelse med økt konkurransedyktighet er at Norge både på plante- og dyresiden rår over svært verdifulle genetiske ressurser. Forskning på utnyttelse av disse ressursene, både når det gjelder klima og økt verdiskaping i landbruket, vil være en prioritert oppgave framover. Forskning skal bidra til at sektoren klarer å kombinere det produksjonseffektive med hensynet til klimaet.

Fornybar energi fra landbruket

Norsk landbruk har betydelige muligheter for å levere råstoff til produksjon av fornybar energi og til å produsere slik energi. I den forbindelsen vises det til regjeringens Strategi for økt utbygging av bioenergi, utarbeidet i 2008, der prioriterte områder for forskning omtales. For landbruks- og matsektorens del er særlig følgende områder prioritert:

• kunnskap som grunnlag for å gjennomføre prioriterte tiltak som ivaretar både klimahensyn, biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier

• ressurser og råstoff

• hogst, opparbeiding, transport og logistikk (blant annet kostnadseffektiv hogst og transport og nye teknikker for å tørke og komprimere biomasse)

• forskning for politikkutforming (blant annet effekter av rammebetingelser og virkemidler)

Regjeringen vil også legge til rette for økt kunnskapsproduksjon om produksjon av andregenerasjons biodrivstoff fra blant annet avfall og trevirke, og produksjon av biogass innenfor landbruket. Bevilgninger til energiforskning innenfor landbruket skal bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innenfor denne sektoren.

10.3 Energi21, Klima21 og Strategisk råd for miljøteknologi

Ved Stortingets behandling av klimameldingen, jf. Klimaforliket i februar 2008 mellom regjeringen og opposisjonspartier på Stortinget, ble det varslet to store opptrappinger innenfor klimaforskning.

Den ene store forskningssatsingen er knyttet til fornybar energi og karbonfangst og -lagring, og en styrking på dette området til minimum 600 millioner kroner i 2010. Arbeidet med å tydeliggjøre prioriterte forskningsområder på disse områdene ble organisert i prosessen Energi21. En FoU-strategi ble utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe med representanter fra næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter.

Sluttrapporten fra Energi21 ble overlevert olje- og energiministeren i februar 2008. Strategien er basert på næringslivets prioriteringer, men bygger på et tett samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og andre forskningsaktører. Formålet har vært å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. Verdiskapingspotensial, miljøhensyn, forsyningssikkerhet og effektiv utnyttelse av energiressursene er prioritert. Arbeidet med å følge opp strategien ledes av et styre oppnevnt av Olje- og energidepartementet. Denne FoU-strategien er blitt supplert med mål og prioriteringer i regjeringens bioenergistrategi.

Den andre store forskningssatsingen innenfor Klimaforliket er knyttet opp til klimaforskning generelt, der det legges opp til at regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan for klimaforsk­ning. I den forbindelse er Forum for strategisk samarbeid for klimaforskning (Klima21) etablert. Regjeringen tar sikte på at Klima21 skal representere en nasjonal plattform for klimaforskning og bruk av forskning, slik at klimapolitikken kan baseres på den best tilgjengelige kunnskapen. Styringsgruppen for Klima21 vil være et permanent forum for strategisk samarbeid om klimaforskning og tilrettelegge for bruk av forskning. Deltakerne representerer en rekke relevante aktører fra forskning, forvaltning og næringsliv.

En annen viktig oppgave for Klima21 er å bidra til utarbeidelse av en opptrappingsplan for klimaforskning. Planen vil ta for seg prioriterte forsk­ningsområder innenfor 1) klimautvikling og klimaendringer, 2) konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer, 3) klimapolitikk og 4) tiltak og utslippsreduksjoner. Forskning relatert til landbruk og klima er høyt prioritert i opptrappingsplanen. Styringsgruppen for Klima21 skal gi innspill til gjennomføring av planen.

I desember 2008 ble regjeringens Strategiske råd for miljøteknologi lansert. Det ledes av nærings- og handelsministeren med bistand fra miljø- og utviklingsministeren. Deltakere er toppledere fra næringsliv, arbeidstakersiden, kunnskapsmiljøene og miljøbevegelsen. Rådet skal gjennom ulike samarbeids- og utviklingstiltak utarbeide, og følge opp, en nasjonal strategi for utvikling, markedsintroduksjon og bruk av norsk miljøteknologi. Et underliggende arbeidsutvalg ledes av Miljøverndepartementet med bistand fra Nærings- og handelsdepartementet. Utvalget består for øvrig av representanter fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for forvaltning og IKT, NHO, HSH og LO. Med dette ønsker regjeringen å trekke næringslivet aktivt med i den videre satsingen på dette området.

10.4 Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid

Utfordringene rundt klima og landbruk er globale. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) betrakter klimaendring, mat og bioenergi som noen av vår tids store utfordringer. Kunnskap om disse problemstillingene framkommet gjennom forskning er et felles anliggende. Norge har derfor et ansvar for å bidra til den globale kunnskapsoppbyggingen.

Regjeringen mener Norge skal bli et foregangsland innenfor internasjonalt forskningssamarbeid omkring landbruk og klima, og vil styrke norsk deltakelse på området. Dette vil danne et grunnlag for å framskaffe mest mulig kunnskap på en effektiv måte. Samtidig gir internasjonalt forskningssamarbeid mulighet for å dele både risiko og kostnader, i tillegg til større mulighet for kvalitetssikring og faglig fornying innenfor norsk landbruks- og matsektor. Norge har generelt sett gode erfaringer med slikt samarbeid. Blant annet viser Forsk­ningsrådets tall at en krone investert i europeisk forskningssamarbeid gir fire til syv kroner i avkastning i form av verdien på de frambrakte resultatene. Utvikling av nye måter å få til forskningspolitikksamarbeid på internasjonalt nivå, vil bli prioritert.

10.4.1 Europeisk samarbeid

Den viktigste arenaen for norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid i dag er EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, hvor Norge deltar. Regjeringens mål med å delta i programmet er at det skal fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning. I dette ligger å forsterke nasjonalt prioriterte FoU-områder gjennom å utvikle samspill og merverdi mellom nasjonale FoU-satsinger og deltakelse i det europeiske forskningsområdet. Kunnskapsbasert innovasjon og fornyelse i norsk nærings- og samfunnsliv er også prioritert. Regjeringen vil arbeide for å påvirke programmets prioriteringer slik at programmet styrker innsatsen i årene framover når det gjelder problemstillinger som gjelder landbruk og klima. Samtidig vil regjeringen delta i arbeidet med å styrke det europeiske samarbeidet utover rammeprogrammet. Dette vil blant annet bestå i å videreutvikle to typer samarbeidsmodeller. Den ene er programsamarbeid gjennom ERA-NET, hvor det enkelte land finansierer sine deltakere i prosjektsamarbeid via landenes ordinære forskningsprogrammer. Den andre, som er under utvikling, er «Joint programming initiative», hvor nasjonale midler kan gå inn i en felles overnasjonal pott.

Regjeringen mener at begge disse modellene kan være effektive virkemidler for økt forskningssamarbeid på tvers av landegrensene i Europa. Det forutsettes derfor at Forskningsrådet bidrar til å videreutvikle modellene som del av arbeidet med å styrke den landbruksrelaterte klimaforskningen.

10.4.2 Bilateralt samarbeid med USA og Canada

USA

Det er viktig med et tett samarbeid mellom norske og nordamerikanske forskningsmiljøer på landbruksområdet. I 2006 inngikk derfor Forskningsrådet en avtale med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) om å forvalte en Chairordning mellom UMB og University of Minnesota (UMN) på områdene mattrygghet, bioenergi og biobaserte produkter. UMN er et av USAs største universiteter med stor forskningsaktivitet på disse områdene. Landbruks- og matdepartementet har bidratt med 4,5 millioner kroner til ordningen og UMB med en halv million kroner. Tilsvarende er stilt til disposisjon fra amerikansk side. Fondet på 10 millioner kroner forvaltes av UMN. Avkastningen av fondet finansierer selve chairordningen (koordinering, studentutveksling, insentivmidler). Forskningsprosjekter finansieres fra norsk side gjennom ordinære søknader til Forsk­ningsrådet. Sju av de ti opprettede forskergruppene er knyttet til klimaspørsmål (se boks nedenfor). Samarbeidsavtalen er en oppfølging av den bilaterale forsknings- og teknologiavtalen mellom USA og Norge som ble signert i 2005. Regjeringen vil styrke dette samarbeidet ytterligere.

Canada

Kanadiske forskningsmiljøer har utmerket seg ved å komme langt når det gjelder estimering av klimagassutslipp fra det enkelte gårdsbruk. I den forbindelsen vil regjeringen legge til rette for å gjennomføre et samarbeid mellom aktuelle norske og kanadiske miljøer der relevant kunnskap overføres og tilpasses norske forhold.

10.4.3 Norden som en framtidig arena for klimarelatert forskning

Norden står overfor en rekke likartede problemstillinger i forhold til framtidige klimaforandringer, ikke minst når det gjelder landbruk. Regjeringen mener det er behov for et tett samarbeid om forsk­nings- og utviklingsoppgaver på landbruksområdet. I tillegg til at dette kan bidra til å svare på felles nordiske utfordringer, vil et slikt samarbeid være et styrket utgangspunkt for felles initiativ mot EU-forskningen.

Problemstillinger knyttet til klima og landbruk er tverrfaglige og tverrsektorielle. Det forutsetter bredere satsinger enn dagens fragmenterte system med små midler fordelt på flere aktører med hver for seg begrenset politisk fokus. Dette krever revurdering av organiseringen av det nordiske forsk­ningssamarbeidet på landbruksområdet. Spesielt NordForsk, men også Nordisk Innovations Center, bør utgjøre hovedstrukturen i forskningsadministrative roller. Med dette som utgangspunkt bør forholdet mellom disse to organisasjonene og dagens nordiske sektororganer innenfor landbruksforsk­ning vurderes. Dette gjelder først og fremst SamNordisk Skogforskning og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning.

I regi av Nordisk ministerråd og underliggende organer er det allerede tatt to initiativ som illustrerer det nordiske samarbeidspotensialet på klimaområdet og NordForsks og NICes potensielle roller. Det ene er «Nordisk Toppforskningsprogram» på området energi, miljø og klima. I dette inngår bioenergi som ett av fem prioriterte satsingsområder. Det andre er forskningsprogrammet «Klimaeffekter på primærnæringene – tilpasninger og tiltak» hvor følgende tema foreslås opprioritert:

• Plante- og dyresykdommer som konsekvens av klimaendringer

• Vern, tilpasning og bruk av genetiske ressurser under ulike klimascenarioer

• Bærekraftig melk-, kjøtt- og kornproduksjon

• Bærekraftig produksjon av biomasse og karbonfangst fra økosystemer på land.

Her vil også Nordisk energiforskning (NEF) står sentralt. NEF fremmer nordisk forskningssamarbeid og innovasjon innenfor energiområdet, inkludert bioenergi, gjennom prosjektfinansiering, mobilitets- og nettverksfremmende aktiviteter og utredninger.

10.5 Norges forskningsråds satsinger på landbruk og klima

Forskningsrådet er det sentrale forskningsstrategiske organet for satsingene, både ut fra sitt overordnede mandat og ut fra rollen som «eier» av aktuelle forskningsprogram. Viktige funksjoner er også å være en rådgiver i viktige spørsmål om landbruk og klima, videreutvikle møteplasser og nettverk og bidra til å spre kunnskap som grunnlag for læring og debatt. I det følgende gis en kort beskrivelse av mål og hovedfokus for de viktigste programmene i Norges forskningsråd, hvor klimaforsk­ning i relasjon til landbruk er et viktig element.

10.5.1 Program- og sentersatsinger i Forskningsrådet

Natur og næring

Programmet Natur og næring har hovedfokus på kunnskapsproduksjon til støtte for næringsutvikling basert på bærekraftig bruk av skog, kyst og andre arealressurser knyttet til natur og kultur. Innenfor programmets ansvarsområde er forsk­ning på bærekraftige endringer i nasjonal politikk og virkemiddelbruk som følge av klimaendringer også viktig. Samtidig skal programmets forskning belyse og finne løsninger på den sammensatte utfordringen som ligger i utslippsreduksjon, karbonbinding/lagring, og effektiv energiutnyttelse. Både positive og negative effekter av landbrukets klimatilpasninger i forhold til næringsutøvelse, økologiske forhold og karbonregnskap er viktige elementer i programmets aktivitet.

Innenfor klimaproblematikken har programmet et spesielt ansvar for råstofftilgangen på bioenergisiden. Det er startet prosjekter innen økologi og biologisk mangfold for å møte økt hogst, råstoffkartlegging og marked. Innenfor både jord- og skogbruket er det også knyttet forskningsmessige utfordringer til effektive logistikkløsninger og bedret økonomi i eksisterende energibærere. Videreutvikling av potensialet i restprodukter og anvendelse av biogass fra jordbruket samt livssyklusanalyser og betydningen av økt bruk av bioenergi fra landbruket på biodiversitet, er viet spesiell oppmerksomhet.

Klimaendringer og konsekvenser for Norge (Norklima)

Norklima skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og framtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn – som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. For landbrukets del er det relevant å knytte forskning opp mot utvikling av modellbaserte analyser av klimaeffekter på økosystemnivå, med sikte på å utvikle scenarioer for norske økosystemendringer under framtidig klima. Forskningen må koble grunnleggende forståelse mot kunnskapsbehovene for forvaltning og relevante næringer, inkludert landbruk.

Norsk mat fra sjø og land (Matprogrammet)

Matprogrammet skal bidra til økt innovasjon i primærnæringene, næringsmiddelindustrien og leverandørindustrien for å oppnå økt kunnskap, mangfold og konkurransedyktighet i verdikjedene for mat. Programmet skal også fremme forskningsbasert kunnskap i offentlig matforvaltning. Matprogrammet omfatter forskning i hele verdikjeden for mat fra sjø og land, fra primærleddet til næringsmiddelindustri via omsetningsledd og til forbruker.

Matproduksjon under endrede klimaforhold er en viktig utfordring for landbruket. I den forbindelse hadde Matprogrammet høsten 2008 en egen utlysning av forskningsprosjekter med tittelen «Matproduksjon under endrede klimaforhold». Som følge av dette er det etablert prosjekter som vil bidra til analysegrunnlaget for å vurdere samlet effekt på klimagassutslipp fra viktige produksjonssystemer. Disse prosjektene vil også generere kunnskap om robustheten i forhold til klimaendringer for visse næringer. Utlysningen er starten på klimarelatert forskning i landbruket, og det pågår planleggingsarbeid med sikte på å trappe opp innsatsen på området. Innen klimaforskning har Matprogrammet blant annet et særlig ansvar knyttet til reduksjon av klimagasser som metan og lystgass, samt næringenes tilpasninger til de forventende klimaendringene.

Framtidens rene energisystemer (Renergi)

Programmets hovedmål er å bidra til å utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Innenfor landbruks- og matsektoren støttes blant annet prosjekter relatert til biovarme, andregenerasjons biodrivstoff og biogass.

Strategiske instituttprogrammer (SIP)

Strategiske instituttprogram i instituttsektoren er større forskningssatsinger som primært tar sikte på langsiktig kompetansebygging ved å gjennomføre høykvalitativ forskning innenfor strategisk viktige områder for eksempelklimaområdet. SIP bevilges vanligvis som en del av instituttenes basisbevilgning.

10.5.2 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Med bakgrunn i klimaforliket har regjeringen gjennom Forskningsrådet opprettet en ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Gjennom disse etableres tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå. Siktemålet er å løse utpekte utfordringer på energiområdet. Et FME skal heve kvaliteten på norsk forskning og framskaffe anvendbar kunnskap og teknologi på områder som ligger i anbefalingene fra Energi21. Midler som ytes til forskningssentrene skal legge grunnlaget for et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet disponerer.

10.6 Fonds- og avtalemidler

10.6.1 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (Fondet) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. Formålet er å skaffe midler til forskning på landbruksprodukter brukt til produksjon av eller som næringsmiddel. I tillegg omfatter formålet fôrkorn til husdyr. Avgiften kreves inn både på nasjonal produksjon og på importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. Midlene betraktes som brukerfinansiering av kollektiv art og skal finansiere forskning av felles karakter for en bransje eller produksjon. Midlene forvaltes av et styre med representanter fra hele verdikjeden. Regjeringen ser det som naturlig at næringsaktørene gjennom innbetaling til Fondet bidrar til å styrke den bransjerelaterte forskningen relatert til 1) reduksjon av sektorens klimagassutslipp, 2) sektorens og klimaendringenes gjensidige påvirkning, 3) tilpasninger og utnyttelse av mulighetsrommet innenfor et endret klima og 4) økt anvendelse av fornybar energi i sektoren. Starten på denne opptrappingen ble gjennomført høsten 2008 med den første klimarelaterte utlysningen i regi av Fondet.

Regjeringen ser det som viktig at Fondet framstår som et forskningsfond der konkurranse, kvalitet og relevans er premissgivere for disponering av midler. Fondets budsjett for 2009 er om lag 137 millioner kroner.

10.6.2 Forskningsmidler over Jordbruksavtalen

Over Jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. Formålet er å bidra til å dekke opp avtalepartenes (Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) behov for FoU med hovedvekt på anvendt kunnskap. Midlene forvaltes av et eget styre med representanter fra avtalepartene. Som for Fondet er det naturlig at midler fra Jordbruksavtalen bidrar til forskning som reduserer landbrukets klimabelastning, og til at landbruket klarer å tilpasse seg klimaendringene. I 2009 er det satt av 46 millioner kroner over Jordbruksavtalen til forsk­ning.

10.6.3 Utviklingsfondet for skogbruket

Utviklingsfondet for skogbruket ble opprettet ved kongelig resolusjon av 25. februar 1977. Fondets inntekter består av statsbevilgninger og renter av fondets kapital. De siste årene har det årlig budsjettet vært omtrent fire millioner kroner.

Fondets midler nyttes til fremme av forskning, utvikling, informasjon og opplæring innenfor skogbruket, samt til andre tiltak av interesse for skogbruksnæringen. Fondets midler støtter i første rekke anvendt FoU-virksomhet med klare problemstillinger og mål. Fondet kan også gi stipend til studier i utlandet, som kan bidra til utvikling av norsk skogbruk. Klimarettet forskning med klar næringsrettet profil kan støttes av programmet. For 2009 er det satt av 3,27 millioner kroner til Utviklingsfondet for skogbruket.

10.6.4 Skogtiltaksfondet

Skogtiltaksfondet er skogeiernes felles forskningsfond etablert i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Hovedoppgaven er å støtte forsk­nings- og utviklingsprosjekter som kan bidra til å utvikle norsk skogbruk. Fondet kan også bidra med støtte til fellestiltak i skog- og trenæringen. Skogtiltaksfondet finansieres ved at alle skogeiere trekkes en krone per omsatt kubikkmeter tømmer. I tillegg benyttes avkastning fra fondets oppbygde kapital.

Fondet skal primært støtte FoU-prosjekter som tar sikte på å øke lønnsomheten i norsk skogbruk, bedre forvaltningen av skog, øke næringsmessig utnyttelse av andre utmarksressurser enn tømmer og framskaffe kunnskap som kan bedre skogbrukets rammebetingelser. Klimarelaterte prosjekter innenfor disse rammene kan støttes. Fondets årlige bevilgning er på om lag syv til åtte millioner kroner.

10.7 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i landbruket

I jordbruksoppgjøret 2007 var det enighet om å igangsette et femårig utviklingsprogram for klimatiltak med fire millioner kroner per år, jf. St.prp. nr. 77 (2006 – 2007). I jordbruksoppgjøret 2008 ble beløpet for 2009 utvidet til seks millioner kroner, jf. St.prp. nr. 69 (2007 – 2008).

Hovedmålet for utviklingsprogrammet er å øke kompetansen om faktiske utslipp av klimagasser fra jordbruket og jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Videre skal programmet legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak for reduksjon.

I mandatet for utviklingsprogrammet er det satt opp delmål (tiltaksområder) for programmet. Disse er:

• økt kunnskap om faktiske klimagassutslipp fra jordbruket

• bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg

• kompetanseheving i jordbruket knyttet til disponering av organisk avfall og biorest

• bedre kunnskap om muligheten for rensing/oppsamling av metan i husdyrrom

• bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket

• økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder

• formidling av kunnskap fra programmets tiltaksområder

Utviklingsprogrammet forvaltes av Statens landbruksforvaltning, og programmet har en styringsgruppe bestående av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, samt representanter fra institusjoner med tilgrensende interessefelt.

10.8 Kunnskapssystemet relatert til landbruk og klima

10.8.1 Kunnskapsformidling

Kompetanseoppbygging innenfor landbrukssektoren har alltid vært preget av sterk samhandling mellom forskning, næringsutøvere og forvaltning/myndigheter. Dette har gjort det mulig å bygge gode veilednings- og rådgivningsfunksjoner godt forankret i bransjeorganisasjoner, industri og ulike forvaltningsenheter regionalt og nasjonalt. Denne organiseringen har gitt kort vei fra forskning til praktisk anvendelse i landbruket. En slik tett toveis kommunikasjon mellom næringsutøvere og fors­kere har sin spesielle styrke i forhold til forskning og utviklingsaktivitet knyttet til produksjon. Utfordringer for systemet oppstår ved mer sammensatte problemstillinger med konsekvenser for andre enn næringsutøveren, og hvor næringsutøver i tillegg ikke har den samme grunnleggende kunnskapen som innenfor produksjonsfagene.

Landbruksforskningen har de siste årene vært gjennom omfattende restruktureringer og fusjoner. Dette har gitt større og sterkere fagmiljøer, som i tråd med utviklingen i forskersamfunnet for øvrig har blitt stadig mer internasjonalt orientert. Forsk­ningsmiljøene har vist at de kan supplere sin tradisjon med et betydelig internasjonalt engasjement, spesielt i forhold til EU, samtidig som de håndterer nasjonale tverrfaglige satsinger. Selv om en i disse prosessene har forsøkt å ivareta de beste sidene i en desentralisert organisasjon, har denne utviklingen økt avstanden mellom næringsutøver og forsker.

Til sammen gjør dette at det er nødvendig å vurdere behovet for forbedringer i systemet for oppbygging og overføring av forskningsbasert kunnskap. Dette må også inkludere den kommunale og regionale rådgivningstjenesten. Forbedring av den elektroniske kunnskapsformidlingen om forhold som påvirker landbrukets klimatilpasning, må inngå som en sentral del av dette arbeidet. Samtidig vil forbedring av informasjonsflyten bidra til at kommunesektoren blir bedre i stand til å formidle kunnskap om landbruk og klima. Kommunene må i arbeidet med klima- og energiplaner vurdere tiltak som kan bidra til å redusere landbrukets klimabelastning. Tilsvarende har fylkesmannsembetene et ansvar for å formidle ny kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid til aktuelle aktører i eget fylke. Mulighetene som ligger i elektronisk formidling av kunnskap bør brukes bedre enn i dag.

Sentrale forutsetninger for å lykkes med reduksjon av klimagassutslipp, og samtidig oppnå en bærekraftig tilpasning til endret klima, er:

• høy kvalitet på forskningen (inkludert relevant infrastruktur og rekruttering)

• involvering, dialog og god kommunikasjon

• dynamisk samspill mellom ulike aktører

• evne til gjennomføring i praksis

Det arbeides på alle disse områdene med forbedringer og tilpasninger til de stadige endringer og krav som stilles i samfunnet i dag. Klimautfordringene krever spesiell oppmerksomhet rundt aktørenes samspill og gjennomføring av relevante tiltak. Enkelttiltak må vurderes i en total sammenheng. Næringene innenfor landbruk, industri- og tjenesteyting har allerede startet arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene. Arbeidet er knyttet til tiltak for å redusere egne klimagassutslipp, utnyttelse av biogass, levering av bioenergi og kombinasjonsløsninger med andre sektorer. Etableringen av Landbrukets klimautvalg i 2007 og Norges Skogeierforbunds klimautvalg i 2008 viser landbrukets vilje til å ta problemene på alvor. De fleste bransjene er nå aktivt med i ulike type FoU-prosjekter innenfor klimatilpasning.

10.8.2 Infrastruktur for forskning

I forbindelse med opptrapping av kunnskapsproduksjonen relatert til landbruk og klima ser regjeringen behov for å prioritere satsing på infrastruktur for forskning.

10.8.3 Forskerrekruttering

Regjeringen vil legge til rette for forskning på området landbruk og klima. I den forbindelsen er det nødvendig å stimulere til at høyt kvalifiserte kandidater velger en forskerkarriere innenfor sektoren.

Myndighetene spiller en viktig rolle for rekrutteringen gjennom dimensjonering av både grunnutdanningen og forskerutdanningen. Viktige forutsetninger for rekruttering er høy status, faglig kvalitet og gode lønnsbetingelser. Det viktigste bidraget fra landbruks- og matmyndighetene for å sikre dette er å tilføre tilstrekkelig med ressurser.

Deler av norsk forskning som relaterer seg til landbruk og klima, er på et høyt internasjonalt nivå. For ytterligere å forankre forskningen på et høyt faglig nivå, mener regjeringen at rekruttering av forskere fra andre land til norske miljøer bør anvendes som virkemiddel i større grad. Forsk­ningsrådet vil foreta en vurdering av om dagens virkemiddelordninger og innretning av disse er tilstrekkelig tilpasset rekruttering av utenlandske landbruksforskere. Tilsvarende vil regjeringen legge forholdene til rette for utdanning av unge, norske forskere i utlandet. Blant annet bør forsk­ningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada videreutvikles, slik at det bidrar til å løfte norsk klimaforskning.

10.8.4 Utdanning

Miljø- og klimautfordringene må integreres i hele utdanningsløpet. Utdanningssystemet er delt inn i grunnutdanning og i høyere utdanning på høyskole og universitetsnivå. I grunnutdanning er det et eget utdanningsprogram (naturbruk) som vil være aktuelt for framtidige yrkesutøvere i landbruket. For å sikre at landbrukets utfordringer, inkludert miljø- og klimautfordringer, blir ivaretatt innenfor utdanningssektoren, vil regjeringen vurdere forholdet mellom tilbud og etterspørsel i utdanningssektoren på landbruksområdet som grunnlag for å arbeide fram en strategi for arbeidet med utdanningsspørsmål. I dette arbeidet er det blant annet nødvendig å kartlegge behov for forbedring av tilbudet i tråd med behovet for kompetent arbeidskraft. Det er også nødvendig å finne tiltak som gjør det mer attraktivt å utdanne seg innenfor sektoren.

Utfordringene og mulighetene som følge av klimaendringene gjør det påkrevd å ha et beredskapsmessig perspektiv i forhold til kunnskapsutviklingen. Det er derfor nødvendig å sikre matsektoren i Norge tilgang på grunnkompetanse som gir forsvarlig robusthet i forhold til kjente og ukjente utfordringer som måtte oppstå framover. Et viktig element i dette er å sikre at utdanningssystemet ivaretar de grunnleggende produksjonsfagene knyttet til plante- og husdyrproduksjon.

10.8.5 Styrking av samhandlingsgrunnlaget

Flertallet av landbrukets næringsaktører har ikke ressurser alene til å initiere eller finansiere forsk­ning. Næringsaktørene må derfor samarbeide når prioriterte oppgaver for forskning, ressursbehov og lignende skal kommuniseres til offentlige beslutningstakere. I denne forbindelsen er det positivt at det er etablert en norsk teknologiplattform på matområdet.

Både teknologiplattformer og andre formelle måter å organisere samspill og kommunikasjon på er positive initiativ. Regjeringen mener det er viktig å prioritere utvikling av systemer og rutiner som styrker kommunikasjonen mellom næringsaktørene og forskningsmiljøene, for å sikre forskningens næringsforankring og relevans.

Regjeringen forutsetter at hele norsk landbruks- og matsektor i fellesskap prioriterer kommunikasjon og samspill for å framskaffe kunnskap som bidrar til klimatilpasninger. I dette samspillet er det nødvendig å finne en formålstjenlig balanse mellom kortsiktige og langsikte kunnskapsutfordringer.

Forskning for politikkutforming innenfor landbruk og klima vil bli prioritert framover. Regjeringen vil styrke dialogen med aktuelle kunnskapsmiljøer med sikte på å drøfte og konkretisere kortsiktige og langsiktige prioriteringer på dette området.