St.meld. nr. 4 (2006-2007)

Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2005–2006

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 10b forutsetter at Regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–99).

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 7 stortingssesjonene

StortingssesjonAntall vedtak
1999–2000127
2000–2001183
2001–2002141
2002–2003247
2003–2004181
2004–2005171
2005–20069

Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet an­modningsvedtak på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var det fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg, og det årlige antallet vedtak etter århundreskiftet har vært meget stort.

Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument nr. 14 (2002–2003) sidene 90–92 og Innst. S. nr. 142 (2003–2004). Som det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en topp i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt redusert. Særlig markant er reduksjonen i stortingssesjon 2005–2006, noe som må ses i sammenheng med at nåværende regjering har et flertall på Stortinget bak seg.

1.2 Årets stortingsmelding

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen 2005–2006. Svarene er inntatt i stortingsmeldingen kapittel 2.

I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll- og konstitusjonskomitéen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel 3.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004–2005) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid blir gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging av vedtakene. ­Saksordfører ga i debatten uttrykk for at

«når Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak. Men komiteen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger, og at det kan være en fordel å bake dette inn i større vurderinger og i andre saker. Det komiteen har understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessige, må Regjeringen synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort.»

Regjeringen legger vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemelding om Regjeringens oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig når et dokument fra Regjeringen til Stortinget inneholder en oppfølging av og et svar på et anmodningsvedtak som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære stortingsproposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for Regjeringens oppfølging. Det bør også vises til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp, med henvisning til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.

Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre oversikten er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen. Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene i en budsjettproposisjon, vil det i denne stortingsmeldingen bare bli tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen i budsjettproposisjonen.

Dersom Regjeringen i budsjettframlegget ikke har funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket, vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer i budsjettet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2005–2006.