St.meld. nr. 40 (2002-2003)

Nedbygging av funksjonshemmende barrierer

Til innholdsfortegnelse

6 Tilgjengelighet

Dette kapitlet omhandler tiltak for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Først redegjøres det for mål, hovedutfordringer og sektorovergripende tiltak hvor prinsippet om universell utforming står sentralt. Deretter behandles områdene transport, byggverk og uteområder, informasjon og kommunikasjon, produkter, kultur og fritid.

6.1 NOU 2001:22 fra bruker til borger – forslag til hovedstrategi

NOU 2001:22 Fra bruker til borger foreslår tiltak for å skape full tilgjengelighet til transport, byggverk og uteområder, informasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologien jf. kapittel 2.1.3.

For å nå de mål utvalget foreslår anbefales forpliktende handlingsplaner med bindende tidsfrister, nasjonale standarder for tilgjengelighet og økonomiske virkemidler i form av stimuleringstilskudd.

For de tre prioriterte satsingsområdene foreslår utvalget statlige stimuleringstilskudd på i alt 2,5 mrd. kroner fordelt over 5 år. Disse tilskuddene ville bare utgjøre en mindre del av de samlede kostnadene, som det, ifølge utredningen, er vanskelig å beregne. Et anslag i utredningen, basert på erfaringer fra Australia, viser at kostnadene ved å gjøre offentlig transport tilgjengelig for alle innen 2012 ville være 6 mrd. kroner. Dette omfatter imidlertid bare de eksplisitte merkostnadene som følger av tilgjengelighetskravene. For jernbanen er det dessuten bare forutsatt at én vogn i hvert togsett skal være tilgjengelig. Full utskifting av materiell, som NSB selv mener ville være nødvendig, ville grovt anslått koste 7,5 mrd. kroner for jernbanene. Tar en også med ferger og busser ville kostnadene komme opp i 26 mrd. kroner, men noe av dette omfatter utskiftningskostnader som ifølge utredningen uansett ville være nødvendige.

Utvalgets økonomiske beregninger viser at det å fjerne eksisterende barrierer er svært kostnadskrevende. Utvalget mener at det vil være kostnadseffektivt å innføre krav om standarder, slik at man tar hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne i forkant av nyinvesteringer.

6.2 Regjeringens vurderinger

Forslagene i NOU 2001:22 Fra bruker til borger innebærer bl.a. utbedringsplaner for eksisterende byggverk, transportmidler mv. for å bringe disse i samsvar med kravene til universell utforming innen bestemte tidsfrister. Disse utbedringsplanene vil, så langt det har vært mulig å kostnadsberegne dem, medføre svært store offentlige kostnader. Regjeringen har ikke funnet rom for en slik satsing.

Regjeringen støtter utvalgets forslag om at prinsippet universell utforming skal legges til grunn for nybygg og nyanskaffelser. Dersom prinsippet legges til grunn fra starten av, vil dette normalt ikke medføre merutgifter av betydning.

Sentralt i tenkningen om universell utforming er at hensynet til alle brukergrupper skal innarbeides i løsningene så langt det er teknisk og praktisk mulig jf. boks 6.1. Tilleggsløsninger eller kompenserende løsninger skal bare brukes når dette er absolutt nødvendig

Boks 6.1 Arbeidsregler som fremmer universell utforming

Center for Universal Design, North Carolina State University i USA har utviklet arbeidsregler for universell utforming. Til hver av arbeidsreglene er det igjen utarbeidet retningslinjer. Arbeidsreglene er at løsninger skal:

  • Gi like muligheter for bruk. Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for alle.

  • Være fleksible i bruk. Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.

  • Være enkle og intuitive i bruk. Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.

  • Gi forståelig informasjon. Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte uavhengig av forholdene knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.

  • Ha toleranse for feil. Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser eller minimalisere utilsiktede handlinger.

6.3 Regjeringens mål, hovedutfordringer og sektorovergripende tiltak

Regjeringens mål er:

  • God tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester.

  • Alle nye statlige investeringer skal vurderes i forhold til prinsippet om universell utforming.

Hovedutfordringene er å skape bevissthet og kunnskap omkring funksjonshemmende forhold, skape vilje til å bygge ned funksjonshemmende barrierer, formidle kunnskap om universelle løsninger, stimulere til utviklingsarbeid for å skape nye universelle løsninger og bidra til å øke tilbudet av varer og tjenester som er produsert etter dette prinsippet. Staten må dessuten etablere saksbehandlingsprosedyrer som ivaretar at prinsippet om universell utforming legges til grunn ved nybygg og nyinvesteringer samt ha et opplegg for å kartlegge graden av måloppnåelse. Nedenfor gjøres det rede for de virkemidler som vil bli brukt for å møte disse utfordringene.

Informasjon

Informasjon er et sentralt virkemiddel for å styrke bevisstheten og kunnskapen om funksjonshemmende forhold og viljen til å redusere dem.

Gjennom Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998 – 2002) ble det gjennomført en rekke informasjonstiltak knyttet til universell utforming og planlegging for alle jf. kapittel 2.2 og boks 6.2. Nettverk, samarbeidsrelasjoner og erfaringer som ble utviklet under dette arbeidet vil bli videreført.

Boks 6.2 Opplæringspakke

Opplæringspakken «Planlegging for alle» er laget for lokal bruk. Den viser hvordan brukere kan delta i og påvirke kommunale planprosesser, i tråd med prinsippene i plan- og bygningsloven. I tillegg gir opplæringspakken faglig informasjon som er nyttig både for brukere og for ansatte i kommunene. Opplæringspakken er sendt til alle kommuner og opplysninger om den er distribuert til brukerorganisasjonene og andre instanser.

Miljøverndepartementet har, i samarbeid med Sosialdepartementet, gitt økonomisk støtte til kurs og konferanser i kommuner, fylker og interesseorganisasjoner som bygger på opplæringspakken. En del kommuner har avholdt egne kurs basert på kursmodulene, andre har gjennomgått innholdet på regionalkonferanser eller fylkeskonferanser. I 17 fylker har fylkeskommunen, hovedsakelig ved planavdelingene, presentert opplæringspakken for kommunene gjennom egne konferanser. I tillegg brukes opplæringspakken i intern opplæring i interesseorganisasjonene for funksjonshemmede.

Hele opplæringspakken med innledningsvideo er tilgjengelig på nettstedet Planlegging for alle, som er utviklet med god funksjonalitet for alle brukergrupper. Det er grunn til å tro at opplæringspakken er brukt av rundt 80 prosent av kommunene. Hver måned besøker 2500 nettadressene www.miljo.no/pfa og www.universell-utforming.miljo.no

Informasjonskampanjen «Ingen hindring» som ble startet i forbindelse med funksjonshemmedes europeiske år 2003 tar sikte på å skape bevissthet og kunnskap om funksjonshemmende forhold og å styrke viljen til å fjerne dem. Den retter seg spesielt mot:

  • Politikere og administrasjonen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

  • Arbeidslivet.

  • Skolesektoren.

Tiltak i informasjonskampanjen i 2003 er:

  • Manifestet – lansering av kampanjen «Ingen hindring».

  • Økonomisk støtte til gjennomføring av 46 lokale prosjekter innenfor fokusområdene «Universell utforming, utdanning og arbeid».

  • Idédugnaden «Hvis jeg var arbeidsgiver».

  • Skolekonkurransen «Vær detektiv for egen framtid – fjern hindringer på din skole!»

  • EUs kampanjebuss «Kom om bord» gjester Norge i 2003.

  • Avslutningsarrangement for det europeiske året for funksjonshemmede 3. desember.

  • Informasjonsformidling. 1

Sosialdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre informasjonskampanjen i samarbeid med en Nasjonal rådgivende komité som består av funksjonshemmedes organisasjoner, arbeidslivets parter, Arbeidsdirektoratet, Statens råd for funksjonshemmede og en rekke departementer.

Informasjonskampanjen vil gå over flere år.

Deltasenteret

Statens eget kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemning – Deltasenteret (se boks 2.1) – skal være i front når det gjelder å bistå offentlig og privat sektor med kunnskap om hvordan prinsippet om universell utforming kan tas i bruk. Senteret har bl.a. utgitt en tilgjengelighetsmal som viser hvordan tilgjengelighetskravene i plan- og bygningsloven kan oppfylles for alle grupper med nedsatt funksjonsevne, og verktøy for å sjekke tilgjengeligheten i ulike typer offentlige bygg og for offentlig transport. Deltasenteret samarbeider med tilsvarende institusjoner i andre nordiske land, bl.a. Handikapombudsmannen i Sverige som har lagt frem forslag til «Riktlinjer för en tillgänglig statsforvaltning». I Danmark er Dansk center for tilgjengelighet etablert. Senteret arbeider for å skape en felles forståelse for hva som ligger i begrepet tilgjengelighet for alle gjennom Dansk Standard DS 3028 «Tilgængelighet for alle».

Kvalifiserte fagfolk

Å bygge opp kompetansen om universell utforming, slik at elever og studenter får nødvendig opplæring, er en viktig del av kunnskapsspredningen. Satsingen på universell utforming vil føre til økt etterspørsel etter personer med kunnskap om hvordan universell utforming kan virkeliggjøres i utforming av bygninger, uteområder, transportmidler, telekommunikasjon, media, ulike bruksgjenstander osv. Formidling av kunnskap om universell utforming vil være aktuelt både på yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring og på grunn-, etter- og videreutdanningstilbud innenfor ulike utdanninger på universiteter og høyskoler.

Det har i perioden 1997 – 2002 pågått et prosjekt i samarbeid mellom Husbanken, Miljøverndepartementet, interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og fagmiljøer knyttet til for å styrke utdanningstilbudet på dette området jf. kapittel 2.2.3. Erfaringene fra prosjektet vil bli lagt til grunn i det videre arbeid med å stimulere utdanningsinstitusjonene til å ivareta temaet universell utforming i relevante utdanninger. Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere ytterligere tiltak. Arbeidet sees i sammenheng med den videre oppfølging av Handlingsprogrammet for universell utforming.

Handlingsprogrammet for universell utforming

Handlingsprogrammet, hvor ti departementer deltar, skal bidra til å styrke viljen og evnen til å bruke gode funksjonelle løsninger som passer for alle. Statlig virksomhet vektlegges. Hovedinnfallsvinkelen er å anvende strategien universell utforming i all virksomhet hvor den kan ha nytte og gi resultater i praksis. Handlingsprogrammet søker å gjøre innsatsen fra ulike offentlige instanser, fagmiljøer og organisasjoner mer samordnet og rasjonell. I arbeidet med å følge opp Handlingsprogrammet for universell utforming skal det utvikles et tett samarbeid med Deltasenteret.

Mer informasjon om Handlingsprogrammet for universell utforming er tilgjengelig på nettadressen http://www.universell-utforming.miljo.no.

Saksbehandling i offentlig forvaltning

Regjeringen vil at prinsippet om universell utforming skal vurderes i alle relevante saker i statlig forvaltning. Dette har hittil bare blitt gjort i beskjeden grad og potensialet er stort for forbedringer. For å sikre en høy bevissthet om universell utforming i relevant utredningsarbeid, planlegging og saksbehandling i departementene, skal det utarbeides en strategiplan. Viktige tiltak i en slik plan er knyttet til kompetanseheving av ansatte, styrket brukermedvirkning, samarbeid med Statens råd for funksjonshemmede samt krav til utredninger og til prosedyrer for saksbehandling. Arbeidet skal sees i sammenheng med det veiledningsmaterialet som nå er under utvikling for statlig forvaltning knyttet til FN’s standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning. Arbeidet skal sees i sammenheng med videre utvikling og oppfølging av Handlingsprogrammet for universell utforming.

Boks 6.3 Nordland fylkeskommune

I handlingsplanen «Tilgjengelighet for alle i Nordland 2003-2007» tar fylkeskommunen en rekke administrative grep for å sikre at prinsippet om universell utforming blir lagt til grunn i hele organisasjonens virksomhet. Tiltakene omfatter blant annet forankring av temaet i overordnede styringsdokumenter, forbedrede saksbehandlingsprossedyrer og styrket brukermedvirkning. Eksempler på tiltak:

  • Prinsippene om universell utforming skal innarbeides som tverrsektorielt tema i fylkesplanen.

  • Målsetting om tilgjenglighet for alle konkretiseres i regionalt utviklingsprogram og økonomiplan.

  • Enhver fylkesdelsplan eller sektorplan som vedrører fysisk miljø (bygninger, areal, transport mv.) skal angi mål og tiltak som viser hvordan det kan oppnås best mulig tilgjenglighet for alle.

  • Det skal gjennomføres systematisk kurs- og opplæringsvirksomhet for administrative ledere, politikere og andre nøkkelpersoner i fylkeskommunen knyttet til gjennomføring av handlingsplanen.

  • Ved valg av hotell/konferansesteder skal ansvarlig etat/sektor gi preferanser til steder som kan tilby best tilgjengelighet for alle.

Når det gjelder saksbehandling på kommunalt og fylkeskommunalt nivå vises det til kapittel 4.2.1. Flere kommuner og fylkeskommuner har gjort et viktig arbeid for å fremme tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne gjennom økt politisk oppmerksomhet og bedre saksbehandlingsrutiner. Et godt eksempel er Nordland fylkeskommune, som vist i boks 6.3.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Regjeringen vil styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen knyttet til universell utforming.

Sosialdepartementet har i samarbeid med Næring og handelsdepartementet i 2003 igangsatt en fireårig tverrgående satsing i regi av Norges forskningsråd for å øke tilgjengeligheten til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Satsingen skal bidra til at flere IKT baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne marked kan brukes av alle.

Sentrale tiltak i satsingen er:

  • Stimulere alle relevante programmer i Forskningsrådet og Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND) til å ta opp utfordringene knyttet til økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Samarbeide med IKT-næringens organisasjoner for å øke bevisstheten og kunnskapen om universell utforming og tilgjengelighet for alle blant bedrifter som utvikler og leverer IKT-baserte løsninger.

  • Utvikle IT Funks nettverk til å bistå søkere med å finne fram til relevant kunnskap og kontakter innen ulike fagfelt og kompetansemiljø.

  • Gi økonomisk støtte til FoU-prosjekter og relaterte tiltak som fremmer utvikling av IKT-baserte produkter og tjenester for alle, herunder prosjekter som gjelder utvikling av metoder og verktøy for brukermedvirkning.

  • Fremme norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid av relevans for IT Funk innen FoU, informasjons- og kunnskapsspredning og standardisering.

  • Stimulere norske miljøer til å delta aktivt i arbeidet med standardisering og utvikling av retningslinjer på området.

  • Innarbeide som standardkrav at prosjekter som støttes av IT Funk og andre deler av Forskningsrådet og SND skal følge internasjonale standarder og retningslinjer for tilgjengelighet og brukervennlighet.

Totalt vil det over 4 år bli stilt til rådighet ca. 30 millioner kroner til denne satsingen. På bakgrunn av tidligere erfaringer er det realistisk å vente at miljøene som mottar prosjektmidler selv vil bidra med en egeninnsats tilsvarende det som skal kanaliseres gjennom IT Funk. Den samlede innsatsen vil da bli på ca. 60 millioner kroner.

Standardisering

Standardisering er et viktig hjelpemiddel for å fremme universell utforming. I standardene kan tekniske krav spesifiseres i henhold til myndighetenes ønske om universell utforming. Norske deltakere i internasjonalt, europeisk og nasjonalt standardiseringsarbeid bør derfor være særskilt oppmerksomme på målene om å fremme universell utforming.

Statlige tiltak på standardiseringsområdet har til dels vært preget av ad-hoc løsninger og uklar plassering av ansvar. Nærings- og handelsdepartementet har tatt initiativ til å samle de fire standardiseringsorganisasjonene Norges Standardiseringsforbund, Norsk Allmennstandardisering, Norges Byggstandardiseringsråd og Norsk Teknologisenter til én organisasjon med navnet «Standard Norge». Det tas sikte på at den nye organisasjonen vil være etablert fra og med 1. januar 2004.

Hensikten med samlingen er å effektivisere standardiseringsarbeidet som disse organisasjonene utfører, få større internasjonal slagkraft, bedre koordinering og prioritering, samt gjøre det enklere for brukerne ved at de får færre organisasjoner å forholde seg til. De tre andre standardiseringsorganisasjonene, Norsk Elektroteknisk Komité, Post- og teletilsynet og Pronorm, er ikke aktuelle å ta med i samlingen i første omgang. Det kan imidlertid være aktuelt med en samlokalisering.

Sosialdepartementet vil drøfte det videre arbeidet med temaet universell utforming innen standardiseringsarbeid med standardiseringsorganene og den tverrdepartementale kontaktgruppen for Handlingsprogrammet for universell utforming.

Statlige innkjøp

Krav om universell utforming av produkter og tjenester fra en stor aktør som offentlig sektor vil utvilsomt påvirke produsenter til å dreie utvikling og produksjon i denne retning. Slike krav stilles også av andre store brukere, for eksempel EU-kommisjonen. Det vil på sikt bidra til at tilbudet av internasjonale produkter som fyller kravene, vil bli bedre.

Et alminnelig krav om universell utforming av produkter og tjenester kan være et fordyrende element på områder der det ennå ikke finnes tilstrekkelig antall produkter som vil/kan oppfylle slike krav. Dette kan komme i konflikt med hensynet til mest mulig kostnadseffektive anskaffelser. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil allikevel ta sikte på at det oppfordres til å stille krav om universell utforming ved statlig anskaffelser der dette er hensiktsmessig. Nødvendige virkemidler for å gjennomføre dette vil bli utredet.

Juridiske virkemidler

Lover og forskrifter kan også benyttes for å sikre en prosess hvor bygninger, utemiljø, produkter og tjenester blir mer tilgjengelige. Plan- og bygningsloven med forskrifter er et eksempel på dette. Det stilles krav både til boliger og andre bygg. To offentlige utvalg er nedsatt for å gjennomgå denne lovgivningen, Planlovutvalget og Bygningslovutvalget. Planlovutvalget har nettopp avgitt sin utredning, jf. boks 6.4. Bygningslovutvalget skal avgi sin første delutredning i slutten av oktober 2003.

Boks 6.4 Forslag til ny kommunal lovgivning

«Utvalget registrerer at i internasjonal sammenheng er spørsmålet om tilgjenglighet for funksjonshemmede mer og mer et likestillingsspørsmål i et menneskerettighets- og diskrimineringsperspektiv……Vi mener temaet funksjonshemning dreier seg om langt mer enn spørsmålet om fysisk tilgjenglighet. Både kommuneplanens samfunns- og arealdel vil være sentrale virkemidler for å nå målsettingen om full deltakelse og likestilling. I praksis vil dette måtte bety blant annet like rettigheter til bolig, arbeid, helse- og sosialtjenester, utdanning, tilgang på kultur, idrett, friluftsliv og muligheter for et aktivt og sosialt liv. Erfaringer og undersøkelser viser at hensynet som gjelder funksjonshemmede ofte får begrenset oppmerksomhet. Dette skyldes både at funksjonshemmedes medvirkning er lav ved de fleste planprosesser, og at medvirkning ofte skjer seint i prosessen. Det er derfor en hovedoppgave å legge til rette for aktiv medvirkning fra funksjonshemmede tidlig i planarbeidet, både på kommunalt og regionalt nivå. Forslaget til § 1-7 tar sikte på dette, hvor kommunene gis et særlig ansvar for aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Funksjonshemmede er nevnt uttrykkelig i motivene. I den forbindelse kan det nevnes at det er egne fylkesråd for funksjonshemmede, og at dette inngår i det fylkeskommunale tjenestetilbudet på linje med tilsvarende tilbud i kommunene. Utvalget mener det også er behov for statlige planretningslinjer for å sikre tilstrekkelig sammenheng og prioriteringer av innsats og tiltak på området……..Utvalget viser ellers til at det foreslås hjemmel til å fastsette funksjonskrav i kommunale arealplaner.»

Fra: NOU 2003:14 Bedre kommunal lovgivning etter plan- og bygningsloven II.

Annen lovgivning har nylig fått nye tilgjengelighetsbestemmelser. Det gjelder universitets- og høgskoleloven, som har krav til at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger skal være utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen, samt krav til at læringsmiljøet skal være utformet etter prinsippet om universell utforming. Valgloven har fått krav om tilgjengelighet til valglokalene. En ny forskrift om lokal luftforurensning vil bidra til å gjøre utemiljøet bedre tilgjengelig for folk med allergier og luftveislidelser.

Forslaget i NOU 2001:22 Fra bruker til borger om en generell lov mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelser er en annen juridisk tilnærming. Et offentlig utvalg utreder nå spørsmålet om en slik lov, jf. kapittel. 4. I arbeidet med en FN-konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter har Norge tatt til orde for at konvensjonen skal forplikte landene til å gjennomføre nødvendige tiltak for å skape et samfunn uten menneskeskapte barrierer og som er basert på prinsippet om universell utforming. 2

Tilgjengeligheten i det norske samfunnet styres også av regelverk som utformes av EU og som etter EØS-avtalen gjøres gjeldende hos oss. Som det fremgår nedenfor, gjelder det bl.a. på områdene transport og telekommunikasjoner.

Dokumentasjon

Det nye dokumentasjonssenteret som omtales i kap. 4.3.1 skal utvikles til å bli en viktig kunnskapsbank for å belyse tilgjengligheten for personer med nedsatt funksjonsevne.

Oppsummering av sektorovergripende tiltak:

  • Landsdekkende informasjonsarbeid gjennom opplæringspakken «Planlegging for alle» i regi av Miljøverndepartementet og informasjonskampanjen «Ingen hindring» i regi av Sosial- og helsedirektoratet.

  • Deltasenteret bistår offentlig og privat sektor med kunnskap om hvordan prinsippene for universell utforming kan tas i bruk.

  • Koordinert og styrket innsats for å øke kompetansen om universell utforming i utdanningsinstitusjonene. Arbeidet sees i sammenheng med Handlingsprogrammet for universell utforming.

  • Omfattende Handlingsprogram for universell utforming rettet mot statlig sektor. Som en del av handlingsprogrammet inngår en egen strategiplan for å styrke saksbehandlingen i departementene knyttet til bruk av prinsippet om universell utforming. Arbeidet med handlingsprogrammet koordineres av Miljøverndepartementet.

  • Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet har iverksatt en 4 årig satsing i regi av Norges forskningsråd for å øke tilgjengeligheten til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

  • Sosialdepartementet vil ta initiativ til samarbeid med standardiseringsorganene om standardiseringsarbeid som virkemiddel for å fremme universell utforming.

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil ta sikte på at det oppfordres til å stille krav om universell utforming ved statlige anskaffelser der dette er hensiktsmessig.

  • Forslag om en generell lov mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelser utredes. Lovutvalget følges opp av Justisdepartementet.

  • Sosialdepartementet vil etablere et nytt dokumentasjonssenter som skal kartlegge tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser.

6.4 Nærmere om arbeidet med å øke tilgjengeligheten innenfor de ulike sektorområder

6.4.1 Transport

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – forslag

NOU 2001:22 tar utgangspunkt i at tilgang til transportmidler er en forutsetning for deltakelse og likestilling i skole, arbeid, fritid og kultursammenheng. Utvalget peker på at de kollektive transportløsningene i dagens Norge ikke er tilrettelagt for alle, og at personer med nedsatt funksjonsevne møter store barrierer som trafikanter. Mange henvises til bruk av spesialtransportløsninger. Den fylkeskommunale transporttjenesten varierer i innhold, omfang og med hensyn til hvilke grupper som omfattes av tjenesten. Utvalget mener at personer med behov for transporttjenester hindres i deltakelse som følge av mangelfullt tilbud.

Utvalgets forslag:

  • Styrking av eksisterende lovgivning for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne likestilles med andre. Full tilgjengelighet til transport for alle: Kollektivtransporten med tilhørende infrastruktur (transportmidler og terminaler) skal være tilgjengelig innen 2012.

  • Nasjonal spesialtransporttjeneste innen 2003.

Hovedutfordringer og regjeringens mål

Universell utforming betyr at flest mulig skal kunne benytte det normale transporttilbudet på en likeverdig måte. Det ordinære transporttilbudet må derfor så langt som mulig tilrettelegges for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Men noen vil alltid være avhengige av et spesielt tilrettelagt tilbud, for eksempel TT-ordningen. Offentlige transportordninger må også ses i sammenheng med Folketrygdens støtte til egen bil og grunnstønad til transport.

I Nasjonal transportplan 2002-2011 vurderte Samferdselsdepartementet innføring av en lovhjemmel eller et regelverk som i større grad skulle ivareta tilgjengelighet til transportmidler for personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet konkluderte med at andre virkemidler enn rent juridiske ville være bedre egnet til å bedre tilgjengeligheten til transportmidler. Stortinget sluttet seg til dette.

Regjeringen ser det ikke som realistisk å utarbeide standarder i det omfang og med de tidsfrister som tilrås i NOU 2001:22. Samferdselsdepartementet vil derimot arbeide for å finne mulige operative og tekniske løsninger som kan bidra til å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler.

Mål om likestilling, rettigheter, og tilrettelegging må avveies mot transportpolitiske mål og økte krav til sikkerhet og miljø i en transportsammenheng innenfor realistiske budsjettrammer og innpasses i transportplanarbeidet fremover.

Tiltak på selve transportmidlet må ses i sammenheng med tiltak på terminaler, holdeplasser, stasjoner m.v. ettersom reisekjeden må betraktes fra dør til dør. Generelle tekniske krav til transportmidlene vil ofte være basert på internasjonale standarder.

Regjeringens mål for transportsektoren er:

  • Tilgjengeligheten til transportsystemet skal forbedres og tas hensyn til ved planlegging og utforming av infrastruktur, transportmiddel, trafikk og øvrige tjenester.

Det foregår gjennom internasjonalt samarbeid og i enkelte land en betydelig innsats for å tilrettelegge forholdene bedre for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder også på samferdselssektoren. Et eksempel er det svenske samarbeids­prosjektet «Hela Resan», som har utredet forut­set­ninger for å nå målet om et tilgjengelig tran­sportsystem i 2010. Samferdselsdepartementet vil i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan våren 2004 komme tilbake til utfordringene som er tatt opp i NOU2001:22 og ulike internasjonale erfaringer, bl.a. informasjonssystemer for personer med nedsatt funksjonsevne ved stasjoner og trafikknutepunkter som er tatt opp i «Hela Resan».

Brukermedvirkning

Det er de siste årene etablert en rekke brukermedvirkningsgrupper innenfor transportsektoren hvor funksjonshemmedes organisasjoner er representert.

Det er over statsbudsjettet for 2003 bevilget 4 mill. kroner rettet mot tilgjengelighetstiltak som drøftes og planlegges i brukermedvirkningsgruppene.

Flygruppen ble etablert i 1987 og den er Avinors gruppe for flytransport for personer med nedsatt funksjonsevne. I gruppen deltar flyselskap, Avinor og Samferdselsdepartementet samt ulike organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet er konsentrert om tilrettelegging av infrastrukturen på flyplasser, gi veiledning til de reisende, opplæring av personale og å tilpasse flyinnredning og hjelpemidler for funksjonshemmede.

Kontaktgruppen for funksjonshemmede på tog ble etablert i 1997. I gruppen deltar i dag Jernbaneverket, som også har det administrative og koordinerende ansvaret, NSB AS, Flytoget, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norge Blindeforbund. Formålet er at gruppen skal ta opp problemområder for funksjonshemmede knyttet til bruk av tog, og utarbeide forslag til tiltak for transport av rullestolbrukere og andre funksjonshemmede i forbindelse med togreiser.

Brukermedvirkningsforum for handikapspørsmål innenfor Statens vegvesens ansvarsområde ble opprettet høsten 2002. I dette forumet deltar Statens vegvesen som har det administrative og koordinerende ansvar, Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge, Sjøfartsdirektoratet og Transportbedriftenes Landsforening.

Forumet skal bl.a. jobbe for en økt forståelse for de problemstillinger funksjonshemmede står overfor når de skal ferdes i vegtransportsystemet. Forumet skal også komme med innspill om målsetninger og strategier på vegtransportområdet ved rullering av planer.

Sjøtransport

Problemområder knyttet til sjøtransport og personer med nedsatt funksjonsevne omfatter terminalanlegg, landarrangement og fartøyers innredning. Ansvaret for å legge til rette landanlegg ligger i hovedsak hos kommunene, det kommunale havnevesen og Statens vegvesen når det gjelder riksvegfergedriften samt hos rederiene når det gjelder fartøyene.

Nye hurtigbåter blir innredet med sikte på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne både når det gjelder av- og påstigning og bevegelse om bord. Det samme gjelder hurtigruteskipene.

Større ferger bygget etter 1985 er tilrettelagt for bevegelseshemmede, og har bl.a. heis. Statens Vegvesen prioriterer økt tilgjengelighet til ferger. Forbedring av tilgjengeligheten på ferger vil følge investeringstakten for nytt materiell, og utformes i henhold til EUs regelverk for passasjerskip (EU Rådsdirektiv 98/18).

Kostnadene ved å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne i sjøtransporten er betydelige, både i fartøy og i tilpasninger av ferjekaier.

Jernbane

Rullende materiell har lang levetid og ombygging av stasjoner m.v. er kostnadskrevende og vil vurderes og prioriteres opp mot andre nødvendige tiltak for å utvikle og forbedre jernbanetrafikken i Norge. Det blir i EU etterstrebet samtrafikk på jernbanenettet. På bakgrunn av et direktiv om samtrafikk i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonell jernbane vil det bli utarbeidet tekniske spesifikasjoner, der det også skal tas hensyn til behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne. Disse spesifikasjoner vil bli gjeldende for Norge. På jernbaneområdet er utarbeidelse av standarder på internasjonalt nivå helt avgjørende for utviklingen.

Jernbaneverkets programområde Stasjoner og knutepunkter, som inngår i Jernbaneverkets handlingsplan og som følges opp gjennom de årlige statsbudsjett, omfatter bl. a. tiltak for forbedring av tilgjengelighet for publikum, samt informasjonssystemer for formidling av trafikkinformasjon til publikum på stasjoner og knutepunktterminaler.

Samferdselsdepartementet arbeider med å tilrettelegge for konkurranse om kjøp av persontransport med jernbanen. I denne forbindelse vil Samferdselsdepartementet utarbeide kvalitetskrav som skal stilles til togmateriellet, herunder hvilke krav som bør stilles, for at togmateriellet også skal kunne benyttes av personer med nedsatt funksjonsevne.

Boks 6.5 Nytt materiell

I de senere år har NSB investert mellom 4-5 milliarder i nytt materiell. Det er bl.a. bestilt hele 36 nye togsett som for første gang gjør det mulig for rullestolbrukere å komme seg om bord på egenhånd på nye perronger.

Luftfart

Luftfartsloven med tilhørende forskriftverk inneholder i liten grad bestemmelser som begrenser kontraktsfriheten mellom flyselskap og passasjer. Utgangspunktet er total kontraktsfrihet.

EU-kommisjonen arbeider med å styrke flypassasjerenes rettigheter, og ett av tiltakene er å utvikle frivillige serviceerklæringer der også situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne blir behandlet på lik linje med andre grupper. Dersom frivillighet ikke fører frem, vil Kommisjonen ta initiativ til slik lovgivning på luftfartsområdet.

Busstransport

De viktigste kravene til busser i lokaltrafikken er lavgulv/laventré, nødvendige påstigningshjelpemidler, utvendig lesbar informasjon, lydfyr, samt innvendig holdeplassannonsering både med skilt og høytalere. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med Vegdirektoratet satt i gang et arbeid for å finne fram til konkrete, praktiske løsninger knyttet til tilgjengelighet til buss.

I tillegg til de generelle kjøretøytekniske krav, vil det være aktuelt å stille supplerende krav som en del av vilkårene for tildeling av løyve og/eller gjennom avtaler om offentlig kjøp av kollektivtjenester, herunder anbud.

Samferdselsdepartementet har nylig også vedtatt at det i løyvene skal stilles krav om at ekspressbussene skal være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

EU har vedtatt et direktiv 2001/85/EF om tekniske krav til busser som pålegger EØS-statene å sørge for tilgjengelighet for bevegelseshemmede på nye busser i klasse 1 (bybusser) fra 2004. Bussene skal ha et knelesystem i kombinasjon med heis eller rampe. For busser i klasse 2 og 3 (forstads- og turbusser) er kravene til tilgjengelighet ikke obligatoriske, men kan vedtas innført nasjonalt av den enkelte EØS-stat.

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT)

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede har sitt utspring i frivillige, kommunale ordninger i en del kommuner. Ved Stortingets behandling av St. meld. nr. 92 (1984-85), jf. Innst. S. nr. 106 (1985-86) ble ansvaret for transport for funksjonshemmede lagt til fylkeskommunene som en del av ansvaret for lokal kollektivtransport. Fylkeskommunene har etter 1988 organisert en transporttjeneste (TT-ordning­en) for personer som på grunn av for­flytningshemminger ikke kan bruke allerede eksisterende kollektive transport­midler.

TT-ordningen 3 retter seg primært mot personer som på grunn av sin funksjonsnedsettelse ikke kan benytte det ordinære kollektivtilbudet. Ordningen fungerer i de fleste fylkeskommuner som en drosjebasert individuell dør-til-dør-transport.

Transport for funksjonshemmede inngår som en del av fylkeskommunenes ansvar for lokal kollektivtransport. Som for kollektivtransporten generelt prioriteres TT-transporten ut fra lokale forhold og innenfor den enkelte fylkeskommunes budsjetter. Tilbudet varierer fylkeskommunene i mellom som kollektivtilbudet generelt gjør det. Både lokalt kollektivtilbud og TT-tilbudet finansieres av fylkeskommunenes/Oslo kommunes frie inntekter og gjennom brukerbetaling. Samferdselsdepartementet har utarbeidet veiledende retningslinjer for TT-transporten. Disse begrenser seg til kriterier for brukergodkjenning, tilbudets innhold og saksbehandling.

På landsbasis ble antall TT-brukere doblet fra 1988 til 2000 (122 700 brukere, i 2000). Også de fylkeskommunale utgiftene til ordningen ble fordoblet i perioden, fra 189 millioner kroner i 1988 til 385 millioner kroner i 2000 (målt i 2000-kroner). Oslo har hatt de klart høyeste ytelsene, både pr. bruker og samlet.

Undersøkelsen til Nordlandsforskning viser at den typiske TT-brukeren er en pensjonert kvinne på over 70 år som lever alene. TT-brukerne er likevel en sammensatt gruppe av individer med forskjellige funksjonsnedsettelser, og ulike behov. De fleste TT-reisene brukes til fritidsreiseformål, som handleturer og besøk hos slekt og venner.

I noen tilfeller er det mulig å få godkjent bruk av TT i forbindelse med daglige reiser til/fra arbeid. Undersøkelsen til Nordlandsforskning viste at i 2001 var det i underkant av 2 000 personer som hadde et daglig tilbud om TT-reiser til/fra arbeid, de fleste i Oslo. Samtidig var det kun Oslo som hadde et TT-tilbud til studenter (hjemmehørende i Oslo) i forbindelse med transport mellom bosted og studie­sted. Det var rundt 250 studenter som benyttet seg av dette tilbudet.

Arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede

I 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter. Hensikten var å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før det eventuelt igangsettes en permanent transportordning. Videre var det ønskelig å klarlegge hvordan et bedret transporttilbud for funksjonshemmede vil påvirke tilgangen til uførepensjon og overgangen fra uførhet til arbeid/utdanning.

Forsøket er et samarbeid mellom flere departementer og baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av transporten. I halvparten av landet er forsøket knyttet til den fylkeskommunale TT-ordningen, i de resterende fylkene til trygdeetat og kjørekontorer. Forsøket er tilpasset etablerte ordninger, og har primært som mål å fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordinære tilbud (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid m.m).

Erfaringer så langt viser at få personer benytter eller har benyttet seg av ordningen. Deltakelsen er mindre enn forventet. Flere søknader er innvilget i «trygdefylkene» enn i «TT fylkene», og de fleste reisene er arbeidsreiser. Resultatene så langt viser at ytterst få er kommet ut i arbeidslivet fra en passiv tilværelse.

Med utgangspunkt i evalueringen av forsøket vil regjeringen ta stilling til om det skal foreslås etablert en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. I samsvar med forutsetningene for forsøket vil deltakere i prosjektet være sikret overgangsordninger fram til en avklaring av eventuelle nye regler. Forsøksordningen er foreslått forlenget ut 2003. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av forsøksordningen i statsbudsjettet for 2004.

Utredning om stønader og transportordninger for funksjonshemmede

Samferdselsdepartementet og Sosialdepartementet vil nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal gjennomgå offentlige ordninger og stønader, som dels er overlappende, og som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov utover det tilbud som gis gjennom ordinær kollektivtransport.

Dette gjelder foruten TT-ordningen, folketrygdens stønad til egen bil og grunnstønaden til transport. Formålet er å foreslå endringer som sikrer funksjonshemmede et godt transporttilbud, og som bidrar til at ordningene fungerer mer helhetlig, samordnet og rasjonelt.

Oppsummering av tiltak på transportområdet:

  • Samferdselsdepartementet vil i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan som legges fram for Stortinget våren 2004, gi en nærmere omtale av arbeidet med å bedre transporttilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Samferdselsdepartementet vil sørge for at prinsippene for universell utforming blir integrert og ivaretatt i arbeidet og prioriteringer i departementets underliggende etater og virksomheter.

  • Samferdselsdepartementet vil videreutvikle arbeidet i brukermedvirkningsgruppene for bl.a. å få fram mer langsiktige prioriteringer innen luftfart, bane og vegtransport.

  • Samferdselsdepartementet og Sosialdepartementet vil gjennomgå offentlige ordninger og stønader som skal bidra til å dekke funksjonshemmedes transportbehov utover det tilbud som gis gjennom ordinær kollektivtransport.

  • Samferdselsdepartementet og Sosialdepartementet vil evaluere forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede og ta stilling til om den skal gjøres permanent.

6.4.2 Byggverk og uteområder

Bestemmelser om tilgjengelighet finnes i Plan- og bygningsloven med forskrifter. Bestemmelsene gjelder for både private og offentlig eide bygg, og det er bestemmelser både for boligbygg og andre bygg. I tillegg til disse generelle bestemmelser kan tilgjengelighet være regulert i enkelte særbestemmelser. Husbanken har videre bestemmelser som gjelder bygninger som belånes der. Husbanken har dessuten særlige ordninger for å stimulere til at boliger bygges med livsløpsstandard og særlige bestemmelser for omsorgsboliger og sykehjem.

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – forslag

Utvalget foreslår mål om at bygninger for ulike formål skal gjøres tilgjengelige innen bestemte tidsfrister (2005 – 2008), at det skal utarbeides en nasjonal tilgjengelighetsstandard som forskrift til plan- og bygningsloven. Dispensasjon fra tilgjengelighetskravene skal ikke forekomme med mindre bygningstekniske endringer av verneverdige årsaker er umulig eller uønsket. Ansvarlig myndighetsorgan skal utarbeide en plan for hvordan målet skal nås, og det foreslås et stimuleringstilskudd til tilretteleggingsarbeidene på 150 mill. kroner per år i en femårsperiode.

I utredningen sier utvalget at den problematiske grensedragningen mellom Husbankens og Folketrygdens finansieringsansvar for boligtilrettelegging ofte bidrar til uhensiktsmessige løsninger. Det siktes her til at ansvaret mellom de to organene er delt slik at tekniske hjelpemidler som kan gjøre boligen mer tilgjengelig (for eksempel trappeheis) finansieres av Folketrygden, mens bygningsmessige endringer finansieres av Husbanken.

Utvalget foreslår konkret en gjennomgang av tilskuddsordningene, et skjerpet krav om heis i boligbygninger og at 20 prosent av boligene i prosjekter der det bygges for utleie og salg skal ha livsløpsstandard.

Utvalget anslår at noe over halvparten av nødvendige tilgjengelighetstiltak er gjennomført for uteområder. Det pekes på at det er størst oppmerksomhet på hensynet til rullestolbrukere og mindre på tiltak for å bedre forholdene til personer med syns- og hørselshemninger og kognitive vansker. Utvalget peker på at lokal luftforurensning kan gi tilgjengelighetsproblemer for personer med astma og allergi.

Hovedutfordringer og regjerings mål

Regjeringen mener at det er viktig å fokusere på tilgjengeligheten også for andre grupper enn bevegelseshemmede. I de seneste årene har det vært relativt høy oppmerksomhet i forhold til problemer som oppstår på grunn av inneklima og forurensning. Tiltak for synshemmede, hørselshemmede og mennesker med kognitive vansker har i mindre grad vært påaktet.

Regjeringens mål er:

  • Byggverk skal være slik utformet at de i størst mulig grad er tilgjengelige for alle

  • Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø

Regjeringen mener at hovedutfordringen består i å heve kompetansen om universell utforming, og bidra til holdningsendringer blant de aktører som er involvert i byggeprosessen. Dersom universell utforming foreligger som premiss når byggeprosjekter planlegges, skal dette ikke påføre store ekstra kostnader for byggherren. Kostnadene dersom en i ettertid skal utbedre tilgjengelighet, er på den andre siden stor.

Lovmessig forankring av krav om tilgjengelighet

Staten har et overordnet ansvar for at bygninger og utemiljø sikres god tilgjengelighet. Dette ansvaret innebærer blant annet å fastsette myndighetskrav som bidrar til godt planlagte områder og bygninger.

Regjeringen har satt ned et bygningslovutvalg. Dette utvalget er bedt om å vurdere om lovgivningen ivaretar tilgjengelighet for funksjonshemmede, og om plan- og bygningsloven skal gå lenger i å stille krav til bestående byggverk enn det den gjør per i dag. Utvalget skal levere sin første delinnstilling i slutten av oktober 2003. Regjeringen vil vurdere endringer i lovgivningen på bakgrunn av utvalgets forslag.

Pr. i dag finnes det krav om tilgjengelighet som angis i §77 i bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Mer detaljerte regler om tilgjengelighet er lagt til teknisk forskrift.

Informasjon og veiledning

Både Statens byggtekniske etat, Husbanken og Deltasenteret (se 6.3) har ansvar for informasjon og veiledning som skal bidra til å øke de ulike aktørers bevissthet om kravene til tilgjengelighet og prinsippene for universell utforming. Samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner og organisasjonene i byggebransjen er viktig. Husbanken ga i 2003 ut heftet «Motivasjon til universell utforming av bolig, bygning og utemiljø». Heftet er et resultat av utdanningsprogrammet for universell utforming som Husbanken har hatt ansvar for. Statens byggtekniske etat (BE) har også viktige oppgaver knyttet til veiledning om regelverket. BE har ansvaret for REN – veilederen til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 2003-utgaven har et eget kapittel om brukbarhet, og begrepet universell utforming er innarbeidet i veiledningen, som også har gode referanser til Norsk Standard. For å styrke informasjonsinnsatsen vil BE også sørge for at det blir laget en egen veileder om hvordan de ansvarlige foretakene kan ivareta tilgjengelighet i sine prosjekter.

De enkelte virksomheters rolle på dette området vil bli vurdert for å sikre samordning og målretting av den statlige informasjonen.

Standardiseringsarbeid

Norges Byggstandardiseringsråd har gitt uttrykk for at tilgjengelighet til bygninger ikke blir tilstrekkelig ivaretatt ved hjelp av forskrifter og veiledninger. Rådets erfaring er at lokale bygningsmyndigheter mangler omforente virkemidler som synliggjør hva som ønskes oppnådd med forskriftene.

I veileder til teknisk forskrift til plan- og bygninsloven følger det henvisninger til norske og internasjonale standarder i vedlegg. Regjeringen ønsker at det skal utarbeides veiledende standarder. En standard bør gi eksempler på løsninger som anses gode nok etter lovverket, slik at det kan vises til disse som eksempel på oppfyllelse av lov- eller forskriftsfestede funksjonskrav.

Boks 6.6 Tilgjengelighetsbestemmelser og dispensasjonsregler

Plan- og bygningslovens reglene ivaretar tilgjengelighet til og innenfor bygninger. Alle tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 93 skal oppfylle tilgjengelighetskravene. Unntak kan kun foretas etter søknad om dispensasjon i henhold til lovens §§ 7 og 88. Følges reglene om brukbarhet i teknisk forskrift kap. X, skal dette resultere i bygninger som er brukbare for alle.

Som en oppfølging av Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002) er det utarbeidet et rundskriv T 5/99 Tilgjengelighet for alle. I dette rundskrivet gis det en grundig gjennomgang av dispensasjonsreglene. Dispensasjon skal kun gis når særlige grunner foreligger og bruken av dispensasjon bør begrenses. Ved oppføring av nye bygg skal det svært mye til for at det kan dispenseres fra krav om tilgjengelighet i teknisk forskrift.

Nærmere om boliger

Det antas at den del av boligmarkedet som fullt ut svarer til kravene om livsløpsstandard, ligger på rundt seks til sju prosent. Dette bidrar til at de valgmuligheter personer med nedsatt funksjonsevne har i utgangspunktet er begrensede. Husbanken er regjeringens viktigste gjennomføringsorgan i boligpolitikken. Husbanken kan tilby lånetillegg for livsløpsboliger. Rundt 40-50 prosent av boligene som i dag bygges med Husbankfinansiering har livsløpsstandard. Det er svært få privatfinansierte boliger som har denne standarden.

Regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til at flere boliger med privatfinansiering bygges med livsløpsstandard. Etter- og videreutdanningstilbud overfor private entreprenører og kommuner vil, som tidligere omtalt, kunne være et sentralt virkemiddel.

Manneråkutvalget foreslår at 20 prosent av boligene i utleieprosjekter skal bygges med livsløpsstandard. Kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å øke andelen livsløpsboliger. Kommunen bør bidra til å sikre at universell utforming legges til grunn ved oppføring av nye boliger. Kommunene kan i reguleringsbestemmelsene og i utbyggingsavtaler sette krav om at en viss andel av boligene i et utbyggingsprosjekt bygges med for eksempel livsløpsstandard.

Staten gir støtte til bygningsmessige og sanitærtekniske endringer i boliger for å legge dem til rette for mennesker med funksjonsnedsettelser. Stønadsordningen ble overført fra Folketrygden til Husbanken i 1978. Grensedragningen kan være problematisk, og bidrar i noen grad til at løsninger velges ut fra mulig betalingskilde og ikke ut fra hvilken løsning som vil være mest hensiktsmessig for brukeren. Brukeren får også flere instanser å forholde seg til for å få løst sitt problem.

En tverretatlig arbeidsgruppe vurderer problemstillingen. Det kan bli aktuelt å igangsette et forsøk i to fylker over en periode på to år fra 2004 der man prøver ut en mer fleksibel bruk av både Folketrygdens og Husbankens ordninger. I tillegg skal modellforsøket gi innspill til hvordan tjenesteapparatet bør samhandle for at personer med nedsatt funksjonsevne skal få nødvendig hjelp til å få en mer egnet bolig. Det kan bli aktuelt å utvide forsøket til andre fylker i 2005 dersom erfaringene er gode. Forsøket vil bli beskrevet nærmere i boligmeldingen høsten 2004.

Regjeringen vil legge frem en boligmelding høsten 2003. Denne meldingen skal gjennomgå Husbankens virkemidler i sin helhet. Boligbehovene til personer med nedsatt funksjonsevne vil få en sentral plass i meldingen. Det er et mål å styrke både den fysiske og strukturelle tilgjengligheten til boligmarkedet gjennom å målrette og forbedre Husbankens virkemidler.

Bygninger som staten eier eller leier

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil kreve at statlige virksomheter legger prinsippet om universell utforming til grunn ved vedlikehold og ved fornyelse av leieavtaler så langt dette er praktisk og økonomisk mulig. Universell utforming bør også legges til grunn ved regelverksendringer på ulike områder. Innenfor enkelte prioriterte sektorer er det satt av ekstra midler til utbedring av blant annet tilgjengelighet. Rentekompensasjonsordningen for skolebygg, som omtales nedenfor, er et eksempel på det. En styrket informasjonsinnsats og kompetanseheving vil også være viktige virkemidler på dette feltet.

Statsbygg har de siste 10 årene oppgradert sin bygningsmasse betraktelig med hensyn til tilpassing for personer med nedsatt funksjonsevne. På bakgrunn av Statsbyggs 3-årige rullerende fremdriftsplan blir det rapportert hvert år om tiltak som er gjennomført på dette området. Statsbygg har kommet langt med hensyn til tilgjengelighet for bevegelseshemmede, mens det gjenstår en del mht. tiltak for synshemmede og hørselshemmede. I forhold til Statsbyggs fremdriftsplan for årene 1998-2001 gjennomførte Statsbygg ca. 87 % av planlagte tiltak i statlige bygg med hensyn til tilpassing for personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tiltakene var svært vanskelige å gjennomføre, blant annet på grunn av lovpålagte restriksjoner av fredede bygninger.

Alle tiltak er stort sett gjennomført i sam­arbeid med brukerne. De viktigste gjennomførte tiltak gjelder tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Dette er bygging av ramper, nye inngangspartier, automatiske dører og handikapptoaletter. Statsbygg er i ferd med å utvikle et nytt system for å sikre at målet om universell utforming blir implementert og tatt hensyn til på alle nivåer i planleggings- og produksjonsfasen av nybygg.

Boks 6.7 Tilgjengelighetsregistrering

Statsbygg vil i forbindelse med neste revisjon av sine fremdriftsplaner for økt tilgjengelighet ta i bruk en ny metode for kartlegging og registrering av tiltak på eksisterende bygninger. Metoden heter You-Too og er et databasert registreringsverktøy som lagrer tilgjengelighets-informasjon om de enkelte eiendommer i en database. Metoden skal tas i bruk og implementeres i løpet av 2003. Metoden vil kunne være av stor interesse for offentlige virksomheter eller selskaper.

Barnehager

Barnehagebygg og utemiljø i barnehager skal være tilrettelagt ut fra byggeforskriftenes bestemmelser om tilgjengelighet, slik at barn med nedsatt funksjonsevne kan dra nytte av fortrinnretten til barnehageplass. Barne- og familiedepartementet oppfordrer kommunene til å sikre barn med nedsatt funksjonsevne et godt tilrettelagt og tilgjengelig barnehagetilbud i både private og kommunale barnehager, jf. rundskriv T5/99 Tilgjengelighet for alle. Ved den kommende helhetlige revideringen av barnehageloven vil Barne- og familie­departe­mentet vurdere å gi en egen forskrift om tilgjengelighet med hjemmel i barnehagelovens §3.

Skolebygg

For å oppgradere skolebygg gjelder en såkalt rentekompensasjonsordning for skolebygg som skal sette kommunene/fylkeskommunene i stand til å ta opp lån hvor staten dekker renteutgiftene. Husbanken har ansvaret for å forvalte ordningen. I forskrift for skoleanlegg, § 1 Formål, står: «Ordningen skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.» Forskriftens § 9 omhandler sanksjoner ved mislighold. Husbanken skal i forbindelse med ordningen rapportere om antallet prosjekter der tilgjengelighet ivaretas.

I forbindelse med Det europeiske år for funksjonshemmede 2003 har Sosial- og helsedirektoratet, etter anbefalinger fra den nasjonale rådgivende komiteen for året jf. kapittel 6.3, utdelt midler til 13 ulike prosjekter innenfor temaet utdanning. Prosjektlederne deltar i nettverkssamlinger hvor informasjonsutveksling og nettverksbygging står sentralt. Det er også igangsatt en skolekonkurranse Vær detektiv for egen framtid – fjern hindringer på din skole!. Læringssenteret har i samarbeid med Statlig spesialpedagogisk støttesystem, Norges astma- og allergiforbund og Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet konkurransen som retter seg mot grunnskolens mellomtrinn. Informasjonsmateriell og kartleggingsverktøy er sendt ut til landets skoler med oppfordring om at elevene skal sjekke tilgjengeligheten ved egen skole. Foreldrenes Arbeidsutvalg i Grunnskolen (FUG) vil benytte informasjonsmaterialet fra skolekonkurransen i Grunnskolens uke.

Universiteter og høgskoler

For å nå målet om økt antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning er det en forutsetning at tilgjengeligheten til undervisningslokaler, servicebygninger og studentboliger økes. I kap. 2.2 omtales nærmere de positive erfaringene med lokale handlingsplaner for studenter med nedsatt funksjonsevne. I kap. 5 redegjøres det for en rekke tiltak som også vil påvirke den fysiske tilgjengeligheten til utdanningsinstitusjonene.

Det fysiske læringsmiljøet skal utformes i tråd med § 44 i universitets- og høgskole­loven. Styret ved universiteter og høyskoler har blant annet ansvar for at det i utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet så langt det er mulig og rimelig sørges for at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at ti prosent av tilsagnene som fordeles årlig brukes til bygging av studentboliger tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Bygninger der det ytes publikumsservice

Regjeringens mål er at byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. Dette er nedfelt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. I praksis har det vist seg at gjeldende forskriftskrav om tilrettelegging for orienterings- og bevegelseshemmede dels blir oversett og dels dispensert fra i en stor del av byggesakene. Særlig når det gjelder de strenge kravene til utforming av arbeids- og publikumsbygninger er det konstatert at reglene blir dårlig fulgt. Dersom kravene følges, er det mulig å oppnå vesentlig bedre tilgjengelighet. Bedre etterlevelse kan imidlertid neppe oppnås ved å tilføye skjerpede krav. Kommunal- og regionaldepartementet vil prioritere informasjonsvirksomhet på dette området for å øke bevisstheten i forhold til lovverket.

Historiske bygg og anlegg

Tilgjengelighet til historiske bygg og anlegg må ta utgangspunkt i den konkrete situasjonen, fordi hvert bygg er unikt. Løsningene må ses i sammenheng med hva verneverdige bygg og anlegg kan tåle av inngrep uten at de kulturhistoriske verdiene forringes. På nordisk basis er det utarbeidet materiale for kulturhistoriske bygg og museer. I Norge finnes veilederen «Ingen hindring» fra SINTEF og materiale fra Deltasenteret. Nordland og Østfold fylkekommuner har arbeidet særskilt med dette temaet. Norsk Kulturarv arbeider med en kartlegging av og informasjon om tilgjengelighet til severdigheter over hele landet.

Miljøverndepartementet vil se nærmere på aktuelle problemstillinger i en kommende stortingsmelding om ny kulturminnepolitikk. Aktuelle spørsmål er ansvars- og arbeidsfordelingen mellom Riksantikvaren, regionale ledd og kommunene når det gjelder veiledning, formidling og kvalitetssikring av tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne til kulturhistoriske miljøer.

Kirker og kulturbygg

Kirker og kulturbygg skal i størst mulig grad være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder også bygninger på museer så langt det er praktisk mulig uten uakseptable inngrep i autentiske kulturminner. I retningslinjene for statsmidler til lokale- og regionale kulturbygg er en av forutsetningene for tilskudd at det er full tilgjengelighet til alle deler av anlegget som brukerne har adgang til. Ved søknad om tilskudd til alle typer ombygging forutsettes det at lokalene er eller blir tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det åpnes imidlertid for et visst skjønn mht. hva som er praktisk mulig å få til, og dessuten vernehensyn for eldre, bevaringsverdige bygninger.

Tilgjengeligheten til regionale kulturbygg, samlokaliserte kulturbygg, og lokale kulturbygg med stort omland vurderes av arkitekt i Kultur- og kirkedepartementet. Vurderingen oversendes fylkeskommunen. Godkjenning av andre lokale kulturbygg er i hovedsak delegert til kommunene som oversender saken til fylkeskommunene.

Der Statsbygg har byggherreansvar, er kravet til tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsvene nedfelt som et krav i byggeprogrammet. For eksempel er det et mål at det nye Operahuset i Oslo i størst mulig grad skal være tilrettelagt slik at man oppnår god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Representanter for funksjonshemmedes organisasjoner deltar i regelmessige drøftings- og informasjonsmøter, samt i en arbeidsgruppe som kan dras inn i prosjektarbeidet på kort varsel for å avklare forhold som krever hurtig avgjørelse.

Kultur- og kirkedepartementet godkjenner nye kirker og stiller krav om tilgjengelighet. De kirkelige fellesråd arbeider med en oppgradering av tilgjengelighet i gamle kirker.

Manglende oppfølging av kravene i lovverket kan tyde på begrenset kunnskap og forståelse av regelverket blant de som har ansvar for godkjennelse og oppføring av bygg. Det er av stor betydning for å oppnå tilgjengelighet for alle at forutsetningene for tilgjengelighet gjennomføres på alle nivåer fra overordnet planlegging til ferdig produkt.

Når Kultur- og kirkedepartementet stiller midler til disposisjon for kulturprosjekter, vil det bli satt som forutsetning at bygget blir tilgjengelig for alle.

Idrettsanlegg

Kultur- og kirkedepartementet kanaliserer tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I mer enn 20 år har det vært et vilkår for tilskudd av spillemidlene at alle idrettsbygg og -anlegg skal være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne. Vilkårene er i hovedsak basert på bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, og på nødvendige tilpasninger relatert til idrettsfunksjonelle forhold. Ordningen praktiseres ved at planene for anlegg, hvor det skal søkes om tilskudd av spillemidlene, skal ha en spesiell forhåndsgodkjenning. Denne godkjenningen behandles i departementet for større anlegg (eksempelvis idrettshaller), og av vedkommende kommune for mindre anlegg.

Vilkårene gjelder også ved rehabilitering av eldre anlegg. En del anlegg er bygget før kravene om tilgjengelighet ble innført, og det kan være forbundet med store kostnader å skulle tilpasse disse anleggene til dagens bestemmelser. Dette vil særlig gjelde de mer kompliserte anleggene, som for eksempel svømmehaller.

Kultur- og kirkedepartementet har en svært restriktiv praksis i forhold til å dispensere fra vilkårene. Kontrollbefaringer og andre undersøkelser viser at bestemmelsene tilnærmet uten unntak følges når det gjelder utforming av anleggene. Samtidig avdekkes det ofte mangler når det gjelder mindre tilretteleggingstiltak, som for eksempel manglende eller feilplassert hjelpeutstyr. Dermed kan det oppstå situasjoner hvor personer med nedsatt funksjonsevne opplever det som vanskelig å benytte anleggene, selv om disse i hovedsak er riktig utformet. For å unngå dette vil Kultur – og kirkedepartementet sørge for bedre informasjon til tiltakshavere og målrettet kvalitetssikring av planleggings- og byggeprosessen.

Tilgjengelighet til uteområder

En rekke ulike forvaltningsorganer har ansvar for utvikling og vedlikehold av uteområdene.

Gjennom Handlingsprogrammet for universell utforming vil Miljøverndepartementet følge opp og videreutvikle tema fra satsingsområdet Samfunnsplanlegging og brukermedvirkning som ble drevet i perioden 1998-2002. Viktige enkeltområder er planutvikling, planmedvirkning, informasjon, opplæring og utdanning.

Miljøverndepartementet arbeider videre med flere virkemidler for å tydeliggjøre ansvar og arbeidsoppgaver. Plan- og bygningsloven (PBL) er under revisjon. Planlovutvalget la fram sin første delutredning NOU 2001:7 Bedre kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven i januar 2001. Den er nå fulgt opp med NOU 2003:14 Bedre kommunal lovgivning etter plan- og bygningsloven II, jf. kapittel 6.3. Dette vil bli vurdert i forhold til behovet for et bredere sett av retningslinjer for å sikre kvaliteter for flere grupper enn barn og unge, blant annet med tanke på fortetting og områdeutvikling i byer og tettsteder.

Evaluering av rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle viser at rundskrivet har hatt positiv effekt på vektlegging av tilgjengelighet i planer i fylker og kommuner, jf. omtale i kap 2.2.4. I St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder varsler regjeringen at den vil evaluere rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen med sikte på revisjon.

Forskrift om lokal luftforurensning ble vedtatt 4. oktober 2002. Bedre luftstandard vil bl.a. komme utsatte grupper som astmatikere, hjerte- og lungesyke til gode. Flere norske byer har løpende informasjon og varsling av situasjonen for lokal forurensning blant annet over Internett

Boks 6.8 Kristiansand kommune

Kristiansand kommune har utviklet god tilgengelighet og gode brukskvaliteter for innbyggerne gjennom satsing på medvirkning og systematisk planlegging. Kommunen fikk i 2002 både en nasjonal og nordisk tilgjengelighetspris og Miljøvernministerens Bymiljøpris. Brukermedvirkning gjennom kommunalt råd for funksjonshemmede og kompetansehevning innenfor tekniske etater står sentralt i arbeidet i Kristiansand. Både sentrumsutvikling, utvikling av friluftsområder og parker og planlegging av kollektivtransport vurderes i forhold til å oppnå god tilgjengelighet gjennom universell utforming.

Oppsummering av tiltak knyttet til byggverk og uteområder:

  • Lovbestemmelsene om tilgjengelighet vurderes på grunnlag av utredninger fra Planlovutvalget og Bygningslovutvalget. De enkelte virksomheters rolle på dette området vil bli vurdert for å sikre samordning og målretting av den statlige informasjonen.

  • Informasjonstiltak og etter- og videreutdanningstilbud om tilgjengelighet gjennomføres i samarbeid mellom Byggteknisk etat, Deltasenteret, Husbanken og utdanningsinstitusjoner.

  • Det vil bli utarbeidet en egen veileder om hvordan de ansvarlige foretakene kan ivareta tilgjengelighet i sine prosjekter.

  • Veilederen til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven vil ha henvisning til veiledende standarder som gir eksempler på tilgjengelighetsløsninger som fyller lovverkets funksjonskrav. Arbeidet følges opp av Kommunal- og regionaldepartementet.

  • Regjeringen skal høsten 2003 legge frem en boligmelding hvor Husbankens virkemidler vil bli gjennomgått. Strategier som kan bygge ned funksjonshemmende barrierer på boligmarkedet, og øke den enkeltes forutsetninger for å delta på boligmarkedet, vil stå sentralt.

  • Statlige virksomheter skal legge prinsippet om universell utforming til grunn ved nybygg, vedlikehold og fornyelse av leieavtaler.

  • Barne- og familiedepartementet vurderer å gi en egen forskrift om tilgjengelighet i barnehager.

  • Skolebygg utbedres og gjøres tilgjengelige ved hjelp av rentekompensasjonsordningen.

  • Grunnskoleelevene bevisstgjøres om tilgjengelighet gjennom prosjektet «Vær detektiv for egen framtid – fjern hindringene på din skole».

  • Etter tilgjengelighetsbestemmelsen i universitets- og høgskoleloven skal institusjonene sørge for at også læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming, så langt det er mulig og rimelig.

  • 10 prosent av nye studentboliger skal være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Tilgjengelighet til historiske bygg og anlegg vil bli behandlet i en kommende stortingsmelding fra Miljøverndepartementet.

  • Krav om tilgjengelighet til kirker, kulturbygg og idrettsanlegg er innarbeidet i Kultur- og kirkedepartementets tilskudds- og godkjenningsordninger.

  • Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen evalueres for å vurdere sikring av kvaliteter for flere grupper enn barn og unge.

6.4.3 Informasjon og kommunikasjon

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – forslag

NOU 2001:22 foreslår at staten skal ha som mål at mennesker med og uten funksjonsnedsettelser skal ha lik tilgang til offentlig informasjon innen 2005. Man må derfor sikre at all offentlig informasjon skal kunne mottas av alle borgere i ønsket medium. Alle offentlige internettsteder skal være i tråd med retningslinjene for tilgjengelige internettsider (WAI), og det foreslås at det som et ledd i regjeringens informasjonspolitikk lages nasjonale mål og standarder for informasjon til personer med nedsatt funksjonsevne.

I utredningen foreslås at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang til Informasjonsteknologi (IT). Dette innebærer at IT enten gjøres tilgjengelig allerede i utviklingsfasen eller tilpasses slik at den blir tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. For å få dette til, foreslår utvalget å bruke både juridiske virkemidler, konsesjonskrav, retningslinjer for statlige anskaffelser, handlingsplaner og standardisering.

Hovedutfordringer og regjeringens mål

Offentlig informasjon skal tilrettelegges ut fra forutsetningene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er i tråd med de alminnelige prinsippene for statens informasjonspolitikk, som tilsier at informasjon fra myndighetene skal tilrettelegges ut fra brukernes behov og forutsetninger.

Regjeringen ønsker at informasjonsteknologiens muligheter skal utnyttes best mulig for bedre å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og sosialt liv.

Regjeringen mål er:

  • IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper.

  • Offentlig informasjon over internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI).

  • Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et mangfold av informasjonstilbud og ytrings­muligheter.

Nærmere om IT-politikken

Det kan pekes ut to områder hvor IT har en betydning overfor personer med nedsatt funksjonsevne:

  • Tilgjengelighet og universell utforming av IT-verktøy og IT i andre verktøy

  • Aktiv bruk av IT for å inkludere grupper i arbeidsliv og samfunnsdeltagelse

Det er et stort potensial for å bedre hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne ved aktiv bruk av ny teknologi. Samtidig er det også farer knyttet til nye former for eksklusjon fra samfunnsdeltagelse. Valg av brukergrensesnitt og teknologi er avgjørende.

For at størst mulige brukergrupper skal ha nytte av IT-verktøy er det vitalt at verktøyene lages med universell utforming i tankene.

Universell utforming for IT er kunnskapskrevende og behovet for kjennskap og kompetanse er høyt. Utviklingsarbeidet kan være utfordrende, spesielt der standarder ikke foreligger eller ikke kan foreligge. For å ivareta dette vil regjeringen sette av ca. 30 millioner fireårig ny satsing på tilgjengelighet til IKT som omtales i kap. 6.3.

Nærmere om IT i telekommunikasjonssektoren

Det har på IKT-området vært en konvergens mellom IT, tele og kringkasting.

På teleområdet skal spesielle ytelser til personer med nedsatt funksjonsevne gå under såkalte «pålagte landsdekkende tjenester», hvilket innebærer at det er leverandørene, og ikke staten, som i utgangspunktet må betale for tilrettelegging av disse ytelsene. Ytelser til personer med nedsatt funksjonsevne er i dag ivaretatt gjennom pålegg i Telenors konsesjon av 2. mars 1999, hvor omfanget er nærmere beskrevet.

Regjeringen fremmet 4. april 2003 forslag for Stortinget til ny lov om elektronisk kommunikasjon som vil erstatte dagens telelov.

Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne er tatt med som en del av de leveringspliktige tjenestene i lovforslagets § 5-1 første ledd nr. 5. I merknadene til bestemmelsen angis at tjenesteomfanget i Telenors konsesjon når det gjelder tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne sikres videreført gjennom avtale eller ved pålegg.

Tjenesteomfanget til personer med nedsatt funksjonsevne i Telenors konsesjon omfatter:

  • Tilgang til teksttelefontjeneste for tale- og hørselshemmede og rabatt- eller refusjonsordning for blinde og svaksynte i forbindelse med bruk av nummeropplysningstjeneste.

  • Distribusjon av oppdatert katalog over teleutstyr for personer med nedsatt funksjonsevne til landets hjelpemiddelsentraler.

  • Forsknings- og utviklingsoppgaver vedrørende behov for spesialtilpasning av telekommunikasjonstjenester.

Samferdselsdepartementet vil løpende vurdere hvorvidt den tekniske utviklingen medfører at omfanget av tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne bør endres. Dette vil blant annet skje gjennom oppfølgning av arbeidet i en ad hoc gruppe til EUs Kommunikasjonskomitè, der det nylig er startet et arbeid som skal ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne innenfor elektronisk kommunikasjon.

Nærmere om informasjonspolitikken

Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider for at statsforvaltningen aktivt skal bruke Internett som kanal for å formidle informasjon og tjenester til publikum. Målet er at alle dokumenter fra offentlig sektor skal ligge tilgjengelig på Internett i ett eller flere vanlige tekstformat (html, word, pdf mv.), slik at IT-kyndige personer med nedsatt funksjonsevne får enklere tilgang til offentlig informasjon.

Odin (Offentlig informasjon i Norge) er informasjonskanalen for regjeringen og departementene på Internett. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle og forberede denne informasjonskanalen. Så godt som alle dokumenter fra regjeringen og departementene blir nå publiserte på Odin i format som gjør at de kan leses av synshemmede med tilgjengelige hjelpemidler.

Norge.no er etablert som en felles portal for all offentlig informasjon i Norge. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil videreføre arbeidet med oppgradering/utvikling av brukergrensesnittet i så vel ODIN som Norge.no, med sikte på å gi alle brukere med tilgang til Internett samme tilgjengelighet til offentlig/statlig informasjon.

Tilgjengelighet og universell utforming på et enklere nivå har vært en del av kvalitetsmerkingen av offentlige nettsteder utført for www.norge.no, og er også et delkriterium under kåringen av beste offentlige nettsted. 4

Offentlige internettsider skal ifølge regjeringens handlingsplan «eNorge 2005» være brukervennlige og oppfylle internasjonale retningslinjer for design og universell utforming. Det vises spesielt til WAI/W3C, Web Accessibility Initiative fra World Wide Web Consortium. Dette vil bli gjennomført ved at nye dokumenter, maler og publikasjonssystemer skal fylle disse kravene. Dette medfører ikke merkostnader av betydning. Ved oppgradering av publiseringssystemer skal normalt maler og system også oppgraderes til å tilfredsstille samme tilgjengelighetskrav for allerede publisert innhold der en slik oppgradering ikke fører til uforholdsmessig høye merkostnader.

Det er spesielt viktig at elektroniske innrapporteringstjenester og interaktive kommunikasjonstjenester fra det offentlige kan brukes av en bredest mulig andel av befolkningen. Vellykket universell utforming kan også føre til vesentlige besparelser, for eksempel ved økt bruk av elektronisk innrapportering og mindre behov for personlig oppmøte og kostbar spesialtransport. Gevinsten ligger både hos tilbyder og hos brukere av tjenesten.

Nærmere om mediepolitikken

På medieområdet er det satt i verk flere tiltak som Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre eller videreutvikle:

  • Støtte til lett-lest-avisa Klar Tale.

  • Satellitt-sendt døvetolk-kanal som drives av NRK og som tolker sendingene på NRK1 kl 18-21.

  • Pålegg i TV 2s konsesjon for perioden 2003-2009 om at alle sendinger i tidsrommet kl 18-22 skal være tekstet hvis det er praktisk og teknisk mulig i forhold til produksjonstid. I tillegg skal TV 2 ta i bruk automatisert simultanteksting av direktesendte programmer når denne teknologien fungerer tilfredsstillende.

  • Alle NRKs sendinger, så langt det er hensiktsmessig, skal være tilgjengelige for hørselshemmede.

I dag tekster NRK rundt 60 prosent av sendingene, på skjermen eller via tekst-TV. NRK utvikler også skrivetolkingssystemer via vanlig tastatur. NRK og SINTEF har tidligere mottatt støtte for å utvikle et tale-til-tekst-system, men teknologien er for komplisert å utvikle til at dette har latt seg ta i bruk ennå. I innstillingen til budsjettet for 2003 ber Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Kirke- og kulturdepartementet bidra til at tekstingen i NRK økes og at talegjenkjenning tas i bruk. Kultur- og kirkedepartementet vil kreve at NRK tekster flest mulig programmer.

Norsk filminstitutt har på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet utarbeidet en rapport om teksting av norskproduserte filmer. Kultur- og kirkedepartementet har som et ledd i det videre arbeidet med problemstillingen sendt rapporten ut på høring.

Oppsummering av tiltak knyttet til informasjon og kommunikasjon:

  • Statlige virksomheters informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter skal drives etter prinsippet om universell utforming, så langt det er praktisk og økonomisk mulig.

  • Regjeringen vil bevilge 30 mill. kroner til IT-Funk for en satsing knyttet til universell utforming av IKT baserte produkter og tjenester.

  • Telenor er pålagt å sørge for ulike tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne og forsk­nings- og utvikingsoppgaver vedrørende spesialtilpasning av telekommunikasjonstjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser.

  • Statsforvaltningen skal bruke Internett som kanal for informasjon og tjenester, bl.a. for at personer med nedsatt funksjonsevne skal få enklere tilgang.

  • Det arbeides med sikte på at offentlig informasjon over Internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI)

  • Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre støtten til lett-lest-avisa Klar Tale.

  • Kultur og kirkedepartementet vil vurdere forslag om teksting av norskproduserte filmer.

6.4.4 Tilgang til produkter

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – forslag

Av NOU 2001:22 framgår at dagens mangelfulle tilrettelegging av produktinformasjon virker ­utestengende på synshemmede, hørselshemmede og mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser, samtidig som det hindrer selvstendighet. For personer med astma og allergi kan mangelfulle opplysninger om produktinnhold medføre alvorlige konsekvenser. Norsk lovverk setter ikke krav verken til utforming av pro­dukter eller til hvilken måte produktinformasjon skal gis. Det fokus som har vært lagt på uni­versell utforming, synes ifølge utvalget ikke å ha gitt nevneverdige resultater hittil. For å kunne håndtere en del produkter er mange ­mennesker med funksjonsnedsettelser avhengige av å bruke trygdefinansierte tekniske hjelpemidler.

Utvalget foreslår at Norge må delta aktivt i internasjonalt standardiseringsarbeide og øke innsatsen for å utvikle standardisert symbolikk og internasjonale standarder på området produkter i dagliglivet. Stat og kommune må bruke sin makt som storkunde ved å stille krav til tilgjengelighet til produkter.

Hovedutfordringer og regjeringens mål

Regjeringen har som mål at prinsippet om universell utforming skal gjennomføres også på dette området. Det vises til omtalen av standardisering og retningslinjer for statlige anskaffelser i avsnitt 6.3.

Nærmere om produktinformasjon for mennesker med matvareallergi og matvareintoleranse.

Matvareallergi og -intoleranse er betegnelser på reaksjoner på mat som varierer i alvorlighetsgrad og med hensyn til årsaksforhold. I de alvorligste tilfeller av matallergi er det snakk om livstruende reaksjoner på enkelte matsorter. Intoleranse-reaksjoner er gjerne preget av mer diffuse symptomer og plager. For en del personer er det nødvendig å følge en form for diett hele livet.

Sosial- og helsedepartementet samarbeidet i perioden 1998-2002 med en rekke andre departementer og institusjoner om gjennomføringen av Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. En strategi for oppfølging av handlingsplanen skal utarbeides i 2003.

Internasjonalt jobbes det med å endre bestemmelser om ingrediensangivelse, slik at behovene for matvareallergikere blir bedre ivaretatt. De positive resultatene som er oppnådd i forhold til dette er under innarbeidelse i EU’s merkebestemmelser. Disse vil bli gjort gjeldende i Norge samtidig som de trer i kraft i EU.

Meldesystemet for innmelding av alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer er etablert på Nasjonalt folkehelseinstitutt, og begynner å bli kjent og brukt. Gjennom dette systemet har man fanget opp enkelte tilfeller av feilmerkede produkter som har skapt allergireaksjoner.

Oppsummering av tiltak:

  • Strategi for oppfølging av Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer utarbeides i 2003.

  • Det informeres om allergi til helsepersonell, allergikere og deres pårørende og til matvare og serveringsbransjen.

  • EU’s nye merkebestemmelser om ingrediensangivelse, som bedre ivaretar behovene for matvareallergikere, blir gjort gjeldende i Norge samtidig som de trer i kraft i EU.

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt har etablert et system for innmelding av alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer.

6.4.5 Kultur og fritid

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – forslag

I NOU 2001:22 konstaterer utvalget at det eksisterer en rekke barrierer som hemmer deltakelse og til dels ekskluderer mennesker med funksjonsnedsettelser fra kultur- og fritidssektoren og det religiøse liv.

Hovedutfordringer og regjeringens mål

Regjeringen har som mål at:

  • Staten skal bidra til at alle personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker det, skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i sitt lokalmiljø.

  • Staten skal bedre blinde og synshemmedes tilgang til litteratur.

  • Staten skal bedre teatertilbudet for personer med nedsatt funksjonsevne bl.a. gjennom forestillinger i Tegnspråkteatret og ved tegnspråktolkning av utvalgte forestillinger ved de ordinære teatrene.

  • Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

Nærmere om kultur- og fritidsområdet

Som omtalt i avsnittet om Informasjonsteknologi, kan riktig brukt IT gi mennesker med funksjonsnedsettelser en helt ny tilgang til informasjon, utdanningstilbud, litteraturtjenester og kulturopplevelser. Tilgangen til digitale tjenester endrer alt i dag manges hverdag på gjennomgripende vis.

På kultur- og fritidsområdet er FNs standardregel om tilgjengelighet supplert med egne regler, nr 10 og 11, som fastsetter at statene skal sikre at menneske med funksjonshemming blir inkludert og kan delta i kulturelle aktiviteter på lik linje med alle andre. Statene skal iverksette tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får like muligheter til fritids- og kulturaktiviteter. Disse utfordringene er sentrale i grunnlaget for statens politikk på området. Hoveddelen av kultur- og fritidsaktivitetene har sin forankring i lokalsamfunnene. Regjeringen vil legge best mulig til rette for kommunene og de frivillige organisasjonenes arbeid for likeverdige tilbud på kultur- og fritidsområdet.

I en stortingsmelding i juni 2003 om «Den kulturelle skolesekken» redegjør Kultur- og kirkedepartementet bl.a. for tilbudet til barn med psykisk utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser.

Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med interesseorganisasjonene for funksjonshemmede for å sikre kultur for alle.

Nærmere om idrett

Regjeringens mål er at alle personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker det, skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i sitt lokalmiljø.

Kultur- og kirkedepartementet gir tilskudd til idrettstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av organisasjoner, stiftelser og offentlige instanser. Personer med nedsatt funksjonsevne skal være representert i planlegging og gjennomføring av tiltaket.

Kultur- og kirkedepartementet støtter også Norges Idrettsforbund og Olympiske Komites arbeid med å integrere personer med nedsatt funksjonsevne i norsk idrett. Målet er at særforbundene skal ta ansvaret for personer med nedsatt funksjonsevne på sitt område. I 2002 tok særforbundene for fotball, ski, bordtennis og bueskyting et slikt ansvar.

Når ordinære idrettstilbud utvikles, bør det legges til rette for at de også omfatter personer med nedsatt funksjonsevne. Et virkemiddel i denne forbindelse er tilskuddet til lokale idrettslag. Ifølge kriteriene for ordningen skal også personer med nedsatt funksjonsevne tilgodeses.

Nærmere om friluftsliv

Friluftslivspolitikken legger til grunn at friluftsliv er «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse».

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 39 (2000-2001) har Miljøverndepartementet nedsatt en arbeidsgruppe med representasjon fra bl.a. funksjonshemmedes organisasjoner for å se nærmere på konkrete tiltak og tilbud som kan utvikles for å imøtekomme krav og ønskemål fra funksjonshemmede om tilrettelegging og aktiviteter i norsk natur generelt og innenfor våre verneområder spesielt.

Nærmere om litteratur

Regjeringen vil bedre blinde og synshemmedes tilgang til litteratur. Kultur og kirkedepartementet vil at omfanget av allmennlitteratur – målt i antall titler – som gjøres tilgjengelige for syns- og lesehemmede i form av lydbøker eller blindeskrift skal økes. Departementet vil at behovet for studielitteratur til syns- og lesehemmede skal dekkes bedre enn hittil. Dette skal kunne måles i form av kortere bestillingstid

Stadig flere personer med nedsatt funksjonsevne får tilgang til digital infrastruktur og digitale tjenester. I mange tilfeller vil bruk av digitale løsninger i innholdsproduksjon vise at det beste vil være å tilrettelegge produkter i en universell digital utforming som så kan tilpasses ulike brukere, blant annet synshemmede og dyslektikere, ut fra deres spesielle behov. Lik tilgang til tjenester til samme tid er siktemålet. Ofte vil de digitale produkter og tjenester som funksjonshemmede etterspør, også være svar på behov hos de dominerende brukergrupper i storsamfunnet, jf. f.eks. digitale lydbøker og systemer for tekst-til-tale og tale-til-tekst.

Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studie­litteratur til blinde og synshemmede. Også andre grupper med lesevansker, for eksempel dyslektikere, afatikere o.a. kan låne litteratur fra NLB. Biblioteket har hatt problemer med å møte behovet. Det har i liten grad tilpasset seg ny teknologisk utvikling. En utredning om fremtidig organisering av folkebibliotek- og studielitteraturtjenester til blinde og synshemmede har vært på høring. Kultur- og kirkedepartementet vil presentere sine konklusjoner i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Et sentralt punkt i litteraturtilbudet til blinde og synshemmede er å ta i bruk CD-plater, tilpasset et spesielt tilrettelagt lydbokformat (Digital Accessible Information System, DAISY), til erstatning for lydkassetter. Det vurderes om avspillingsutstyr for DAISY skal likestilles med kassettspillere som teknisk hjelpemiddel fra Folketrygden fra 2004.

Kulturnett Norge tilbyr kulturopplevelser og tjenester via nettet, og gjør dem tilgjengelige for grupper som tidligere ikke har kunnet nyte godt av dem i like stor grad. Kulturnett Norge har utviklet en særskilt tilpasset tekstversjon av hele nettstedet med sektornett, som en tjeneste for blinde og svaksynte.

Nærmere om tegnspråktilbud

Regjeringen ønsker å bedre tegnspråkteatertilbudet.

Det Norske Tegnspråkteater ble fast etablert i 2002 etter en treårig prøveperiode, og en evaluering som viste at det er kunstnerisk og publikumsmessig grunnlag for et fast teater. Tegnspråkteatret skal være et profesjonelt teater. Tegnspråkteatret har lagt vekt på å benytte anerkjente instruktører, og satser på å utvikle egne skuespillere. Teateret skal turnere over hele landet. Oppsetningene blir stemmetolket for hørende.

I tillegg avsettes det hvert år midler til tegnspråktolking av teateroppsetninger ved de ordinære teatrene. Et særskilt sammensatt utvalg, som administreres av Norges Døveforbund, velger ut de oppsetninger som vurderes som særlig egnet for tegnspråktolking, og utvalget gjør de nødvendige avtaler med teatrene. Utgiftene dekkes av Kultur- og kirkedepartementet.

Nærmere om reiseliv

Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet (tidligere Sosial- og helsedepartementet) har gjennom flere år samarbeidet med reiselivsorganisasjonene og funksjonshemmedes organisasjoner.

Både internasjonalt og i Norge er det større oppmerksomhet på tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i reiseliv. Dette skyldes ikke minst at reiselivsnæringene ser et voksende marked. Undersøkelser som er gjort, viser at nærmere 40 millioner av Europas befolkning har en eller annen funksjonsnedsettelse som vil kreve tilrettelegging ved reiser.

Nærings- og handelsdepartementet vil del­finansiere et prosjekt for å legge til rette for etablering av et felles merkesystem i Norge. Dette vil synliggjøre bedre tilgjengelighet for personer på reise med ulike typer funksjonshemminger. I første rekke vil det være aktuelt å se nærmere på hva Danmark har gjort.

I Danmark har reiselivsnæringen sammen med standardiseringsorganene kommet langt i å utvikle et felles system som trolig kan nyttes i store trekk også i andre nordiske land, herunder Norge. I den grad det lar seg gjøre å etablere et felles nordisk system vil det kunne være kostnadsbesparende og enklere for kundene enn om hvert land har sine egne merkesystemer. EU arbeider også med de samme spørsmålene og vil i forbindelse med det europeiske året for funksjonshemmede utgi retningslinjer for felles merkeordninger. Det blir viktig i det norske prosjektet å trekke på de erfaringene som er gjort tidligere her hjemme og i utlandet. Det forutsettes at reiselivsnæringene selv deltar aktivt i dette arbeidet.

Nærings- og handelsdepartementet vil videreføre kontaktutvalget for reiseliv og funksjonshemmede som et nyttig instrument for informasjonsutveksling og nye initiativ. Det vurderes endringer i utvalgets mandat og sammensetning.

Oppsummering av tiltak:

  • I stortingsmeldingen «Den kulturelle skolesekken» (juni 2003) omtaler Kultur- og kirkedepartementet bl.a. tilbudet til barn med psykisk utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser.

  • Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med interesseorganiasjonene for funksjonshemmede for å sikre kultur for alle.

  • Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med Norges Idrettsforbund og Olympiske komite for å integrere mennesker med funksjonsnedsettelser i idretten. Tilskuddet til lokale idrettslag skal også tilgodese funksjonshemmede. Det er også en egen tilskuddsordning for idrettsaktiviteter for funksjonshemmede.

  • Tilrettelegging og aktiviteter for mennesker med funksjonsnedsettelser i norsk natur generelt, og i verneområdene spesielt, utredes av en arbeidsgruppe under Miljøverndepartementet.

  • Kultur og kirkedepartementet har omorganisering og effektivisering av almenlitteratur- og studielitteraturtilbudet til blinde og synshemmede under vurdering med sikte på et forbedret tilbud.

  • Nærings- og handelsdepartementet arbeider for å innføre et felles merkesystem for tilgjengelighet for funksjonshemmede innen reiselivet.

  • Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere nytt mandat for kontaktutvalget for reiseliv og funksjonshemmede

Fotnoter

1.

Informasjonskampanjen har et eget nettsted http//www.shdir.no/funksjonshemmet2003

2.

«The convention should state that States Parties will take appropriate steps to create a society which is free from man-made barriers and based on the principle of universal design.»

3.

Faktadelen i beskrivelsen av tt-transporten baserer seg på en statusundersøkelse utført av Nordlandsforskning (NF-rapport nr. 9 – 2001: Transportkvantitet og livskvalitet. Transportordningen for forflytningshemmede.)

4.

http://www.kvalitetpaanett.net/, http://www.norge.no

Til dokumentets forside