7 Eksporten av forsvarsmateriell i 2003

I dette kapittelet gis det oversikt over eksporten av forsvarsmateriell basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I. Oversiktene inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon, eller om varer som er eller vil bli returnert til Norge. Det gis for første gang informasjon om avslag på søknader om utførselslisenslisens. De avslagene som inngår i oversikten er formelle avslag på lisenssøknader som har vært gjenstand for behandling på basis av det norske eksportkontroll-regelverket. Det gis også informasjon om innvilgede tillatelser til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland, samt om tillatelser for overføring av produksjonsrettigheter til utlandet. Verdien av disse tillatelsene inngår ikke i totaltallene for salg av forsvarsmateriell.

Eksporten av forsvarsmateriell og tjenester

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og utførte reparasjoner, er fremstilt i åtte diagrammer og tabeller 1 :

• 7.1: Fordeling av eksport av A-materiell på grupper av land

• 7.2: Fordeling av eksport av B-materiell på grupper av land

• 7.3: Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land

• 7.4: Fordeling av eksporten på vareposisjonene i liste I

• 7.5: Detaljer om eksporten fordelt på land og vareposisjoner i liste I

• 7.6: Utførte tjenster knyttet til liste I

• 7.7: Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

• 7.8: Oversikt over eksporten i 1999-2003

I tillegg gis det i kapittel 7.9 en oversikt over avslag på søknader om lisens foretatt i 2003. I kapittel 7.10 gis det informasjon om tillatelser om overføring av produksjonsrettigheter og formidling av forsvarsmateriell i 2003. En oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2003 finnes i kapittel 7.11.

Den samlede verdien av eksporten i 2003 var 3 023 980 000 kroner. Av dette utgjør tjenester 185 381 000 kroner og reparasjoner for utenlandske eiere 16 900 000 kroner. A-materiell (våpen og ammunisjon) utgjorde 1 599 613 000 kroner og B-materiell (annet militært materiell) utgjorde 1 424 367 000 kroner. I 2002 var den totale eksportverdien 2 354 595 000 kroner. I 2002 var den samlede verdien av eksporten 2 354 621 000 kroner. Av dette utgjorde tjenester 16 662 000 kroner og reparasjoner utgjorde 41 976 000 kroner.

Det ble utstedt 950 utførselslisenser på forsvarsmateriell i 2003, men pga. etterslepet av innvilgede lisenser fra 2002 var det 1181 gyldige lisenser i 2003.

Økningen i eksporten i 2003 skyldes for en stor del levering av luftvernsystemer i forbindelse med Sjøforsvarets nye fregatter som er under bygging i Spania. I tillegg fant det sted en generell økning fordelt på de tradisjonelle mottakerne av norsk forsvarsmateriell. Dette gjelder særlig eksport til Australia, Canada, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Det var noe nedgang i eksporten i 2003 i forhold til 2002 til Finland, Frankrike, Hellas, Tyrkia og USA. Store leveranser som finner sted i ett enkelt år bidrar ofte til denne type variasjoner i eksporten.

De nordiske landene og NATO-landene er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I tillegg mottok i 2003 Brasil, Chile, Japan, Sør-Korea, Malaysia og Thailand A-materiell. Bahrain, Kypros, Egypt, Kroatia, Saudi-Arabia, Singapore og Sør-Afrika mottok B-materiell.

Norsk forsvarsindustri produserer og eksporterer i liten grad komplette våpensystemer. Unntaket er sjømålsmissiler. Eksporten av sjømålsmissiler bidro i stor grad til økningen i eksporten i 2002. I 2003 representerer sjømålsmissiler økning i verdien av eksporten kun til Australia. Komponenter, deler, elektronisk utstyr og sprengstoff utgjorde den overveiende del av eksporten i 2003. Slike innsatsvarer inngår sammen med andre deler i ferdige utenlandske produkter.

Ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute, SIPRI 2 var Norge på 15. plass blant verdens leverandører av konvensjonelle våpen i perioden 1998-2002.

De fem største leverandørene av store konvensjonelle våpen var i samme periode USA, Russland, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Deretter fulgte Ukraina, Italia, Kina, Nederland, Hviterussland og Sverige.

7.1 Eksporten av kategori-A materiell fordelt på grupper av land

Figur 7.1 viser hvordan den totale eksporten av kategori A materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakere. Som det fremgår var NATO-landene den desidert største mottaker av forsvarsmateriell i kategori A i 2003 med 76%. Deretter fulgte Australia/New Zealand med 15%, det øvrige Norden 3 med 5%. Andre mottakere representerte 4% av importen fra Norge. I oversiktene i 6.3 og 6.5 i meldingen gis det detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og om verdien av eksporten.

7.2 Eksporten av kategori-B materiell fordelt på grupper av land

Figur 7.2 viser hvordan den totale eksporten av kategori B-materiell (annet militært materiell) fordeler seg på grupper av mottakere. NATO-landene var også den største mottaker av forsvarsmateriell i kategori B i 2003 med 66%. Deretter fulgte det øvrige Norden³ med 12% av importen fra Norge, Asia med 10%, Australia/New Zealand med 9% og andre land med 3%. I oversiktene i 6.3 og 6.5 i meldingen gis det mer detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og om verdien av eksporten.

7.3 Eksporten av forsvarsmateriell fordelt på land

Tabell 7.1 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2003 fordeler seg på de enkelte mottakerland. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr.

Som det fremgår er Spania, USA, Australia og Canada de største mottakerne av kategori-A materiell. De største mottakerne av kategori B-mate­riell er USA, Sverige, Australia og Storbritannia.

7.4 Eksporten fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 7.3 viser hvordan eksporten av forsvarsmateriell i 2003 fordeler seg på vareposisjonene i liste I. Som det fremgår gjelder 69% av eksporten i 2003 komponenter, deler, delsystemer og tilleggsutstyr, 12% gjelder ildledningsutstyr, søkerutstyr, utstyr for håndtering m.v., 10% er elektronisk utstyr og 5% gjelder ammunisjon og sprengstoff. Ytterligere detaljer om denne eksporten er reflektert i 6.5 i denne meldingen.

7.5 Eksporten av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 7.2 angir hvilke land som har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2003, samt hvilke varegrupper som eksporten gjelder. I tillegg gis det en beskrivelse av materiellet. Verdien er oppgitt i 1000 kr.

7.6 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 7.3 viser hvilke tjenester knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2003. Verdien av tjenestene er oppgitt i 1000 kr.

7.7 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 7.4 viser reparasjoner knyttet til materiell beskrevet på liste I som er foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere i 2003. Verdien av reparasjonene er oppgitt i 1000 kr.

7.8 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner 1999-2003

Figur 7.4 reflekterer utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell fordelt på kategori-A og –B materiell, samt utførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste I for utenlandske oppdragsgivere.

7.9 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2003

I 2003 ble det gitt avslag på 13 søknader om utførselslisens for forsvarsmateriell, samt utstyr til militær bruk. Avslagene gjelder Belize, Colombia, Indonesia, Israel, Kasakhstan, Libanon, Libya, Nepal, Nigeria, Marokko, Pakistan, Syria og Taiwan.

Avslag på en søknad om eksportlisens innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommede land. Med unntak av gjennomføring av bindende embargovedtak ­fattet av FNs sikkerhetsråd, opererer ikke det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknader om utførsels­lisens vurderes individuelt fra sak til sak.

7.10 Formidling og overføring av produksjonsrettigheter

I 2003 ble det gitt fire tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter til utlandet og én tillatelse til formidling av forsvarsmateriell fra et tredjeland til et annet.

De fire tillatelsene til overføring av produksjonsrettigheter ble gitt i forbindelse med norske bedrifters deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. I 2003 var den fakturerte verdien i forbindelse med disse aktivitetene rapportert å være 18 300 000 kroner.

Tillatelsen til formidling gjaldt salg av et militært kommunikasjonssystem fra Sveits til Kroatia til en verdi av 1 100 000 kroner.

Verdien av formidlings- og overføringsaktivitetene inngår ikke i tallene for eksport av forsvarsmateriell i denne meldingen.

7.11 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2003

• Alvis Moelv AS

• AME AS

• Bakelittfabrikken AS

• Bandak AS

• Bergen Sport

• DTW D.T.Wilson

• Dyno Nobel ASA

• Ericsson AS, avd. Halden

• Erik Nyhus Våpenforretning

• Flextronics International Norway AS

• FLO/Hovedarsenalet

• Ing. Ragnar Hansen AS

• Hausken

• H. Henriksen Mek. verksted AS

• Jaktdepotet

• Kitron Kongsberg AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Kongsberg Defence Communications AS

• Kongsberg Protech AS

• Kongsberg Small Arms AS

• KRICO Norway AS

• Kværner Eureka AS

• Larsen Biathlon

• Lesje Våpen

• Nammo Raufoss AS

• Natech AS

• Nera Networks AS

• Polimoon AS, Stjørdal

• Safety & Security Service AS

• Simrad AS

• Simrad Optronics AS

• Texplo AS

• Thales Communications AS

• Trelleborg Viking AS

• Umoe Mandal AS

• Våpen-Søilen AS

• Våpensmia AS

• Vinghøg AS

• Volvo Aero Norge AS

• Winge Våpen AS