St.meld. nr. 41 (2004-2005)

Om økonomien i Den norske kirke

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag av meldingen

1.1 Bakgrunnen

Etter meldinger vinteren 2002/2003 om stenging av kirker, nedbemanning og andre innstrammingstiltak i kirkesektoren, ba Stortinget våren 2003 om at Regjeringen foretok en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien. Stortingsvedtaket hadde følgende ordlyd:

”Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien. Med bakgrunn i dette bes Regjeringen å vurdere kirkens økonomiske situasjon i forbindelse med gjennomgangen av kommuneøkonomien i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og kommuneproposisjonen 2004.”

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det i St.prp. nr. 65 (2002–2003) vist til den økonomiske situasjonen for kirken lokalt, med referanse bl.a. til en økonomiundersøkelse som var gjort blant de kirkelige fellesrådene ved årsskiftet 2002/2003. I proposisjonen ble det fremmet forslag om en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner til de kirkelige fellesrådene og det ble vist til redegjørelsen om kirkeøkonomien i St.prp. nr. 66 (2002–2003) Kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. I Innst. S. nr. 142 (2003–2004) ble oppfølgingen av stortingsvedtaket gjennomgått. I komiteinnstillingen heter det:

”Komiteen har merket seg at St.prp. nr. 66 (2002–2003) Kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 i eget vedlegg har omtalt «kirkelig virksomhet». Vedlegget omtaler og fremviser inntekter og utgifter til kirkelige formål i kommunene for årene 2000 og 2001. Tallene omfatter ikke investeringer i bygg og anlegg. En undersøkelse blant alle fellesråd fra vinteren 2002/2003 som omfatter stenging av kirker, nedbemanning og innstramningstiltak blir referert men ikke vurdert. Økonomi knyttet til bygningsmessig vedlikehold er ikke omtalt. Sammenheng mellom kirkens oppgaver lokalt og tildelte budsjettrammer er ikke vurdert. Komiteen viser til at med det opplegg som Regjeringen og Stortingets flertall har for å vurdere et skille stat/kirke, vil det kunne ta mange år før et eventuelt skille gjennomføres. Dette innebærer at dagens økonomiske ordning videreføres i mange år. Komiteen mener derfor det er behov for en grundigere gjennomgang av kirkens økonomi. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en melding om kirkeøkonomien i løpet av våren 2005.”

Kultur- og kirkedepartementet legger med dette fram en melding om kirkeøkonomien.

1.2 Meldingens hovedinnhold

Kirkeloven av 1996 representerte en foreløpig avslutning på et mangeårig arbeid med reformer i kirkeordningen. Ved kirkeloven ble det etablert nye myndighetsrelasjoner mellom kommunene og kirken. De enkelte menighetene (sokn) fikk større økonomisk selvstendighet, og de kirkelige fellesrådene ble lovfestede organer i hver kommune med oppgave å forvalte de kommunale bevilgningene til kirken. Den økonomiske situasjonen for kirken, med vekt på de økonomiske virkningene av den nye kirkelovgivningen, ble gjennomgått i St.meld. nr. 14 (2000–2001) Børs og katedral – om økonomien i Den norske kyrkja, jf. Innst. S. nr. 187 (2000–2001). Meldingen viste blant annet utviklingen i de kommunale utgiftene til kirken i perioden 1991–1999. Meldingen gjennomgikk statens utgifter til Den norske kirke og hadde en relativt utførlig omtale av Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som forvaltes av staten til beste for Den norske kirke.

Et hovedmål for meldingen om kirkeøkonomien nå er en gjennomgang av den økonomiske utviklingen for Den norske kirke etter framleggelsen av St.meld. nr. 14 (2000–2001).

Kirkens virksomhet finansieres for en stor del over kommune­budsjettene. Kommunenes økonomiske ansvar er i det vesentlige knyttet til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og til det personell som følger av dette (organist, kirketjener, klokker, kirkegårdsbetjening, kirkeverge m.fl.). Det er de kirkelige fellesrådene, og menighetsrådene i ettsoknskommuner, som har forvaltningsansvaret for kirkene, kirkegårdene og tilknyttede stillinger. Fellesrådenes utgifter på disse områdene utgjør hoveddelen av lokalkirkens utgifter, og den økonomiske situasjonen for de kirkelige fellesrådene er langt på vei sammenfallende med den økonomiske situasjonen for Den norske kirke. Med bakgrunn i kirkeregnskapene i perioden 1999–2003 gjennomgår meldingen omfanget og endringene i de kommunale overføringene til kirken og utviklingen i de kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter i samme periode. Utgiftsutviklingen for kirkebyggene gjennomgås særskilt.

Også statens utgifter til Den norske kirke gjennomgås i meldingen.

Opplysningsvesenets fond er eier av relativt store verdier. Meldingen gjør blant annet rede for rammebetingelsene for fondets forvaltning og fondets finansielle situasjon.

Ved kongelig resolusjon 14. mars 2003 ble det oppnevnt et offentlig utvalg med oppgave å utrede et beslutningsgrunnlag for avvikling, videreføring eller reformer i statskirkeordningen. Utvalget skal legge fram sin utredning innen utgangen av 2005. Utvalget vil i denne sammenheng vurdere endringer i dagens finansielle ordninger for Den norske kirke. Departementet har på denne bakgrunn ikke sett det som hensiktsmessig nå å ta opp til drøfting prinsipielle endringer i de finansieringsordninger som gjelder for Den norske kirke i dag. En framtidig gjennomgang av kirkens finansieringsordninger må likevel ikke være til hinder for at det innenfor dagens kirkeordning kontinuerlig vurderes hvilke behov som foreligger for å prøve ut og gjennomføre tilpasninger som kan stimulere til større funksjonalitet og forbedringer i de økonomiske og organisatoriske rammebetingelsene for kirken. Med bakgrunn blant annet i utviklingstrekk i kirkeøkonomien i senere år, mener departementet at det i tiden framover bør legges økt vekt på forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi større og mer robuste kirkelige forvaltningsenheter.

1.3 Sammendrag

I meldingens kapittel 2 gis det en oversikt over statens utgifter til Den norske kirke. Hovedvekten i kapitlet er lagt på å vise viktige utviklingstrekk i den lokale kirkeøkonomien de siste årene, dvs. i perioden 1999–2003, med bakgrunn i kirkeregnskapene for perioden. 2003 er siste år det foreligger fullstendige regnskaper for.

Over statsbudsjettet er det de senere år gjennomført en betydelig økning i bevilgningene til Den norske kirke. Den største budsjettveksten gjelder prestetjenesten og kirkens trosopplæring. Til trosopplæringsreformen er det bevilget 55 mill. kroner i 2005. Prestetjenesten er de seneste årene styrket gjennom flere prestestillinger og økte bevilgninger til prosteembetene. Fra 2004 ble Den norske kirke omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner.

De kommunale overføringene til kirken økte fra 1,5 mrd. kroner i 1999 til 1,8 mrd. kroner i 2003. Dette er en økning på 22 pst. De kommunale overføringene i perioden har hatt større økning enn lønns- og prisveksten i kommunesektoren, som var på 20 pst. Fellesrådenes samlede driftsinntekter og -utgifter økte med rundt 30 pst. fra 1999 til 2003. Fellesrådenes samlede driftsutgifter i 2003 var på 2,4 mrd. kroner. Det er karakteristisk for utviklingen i kirkeøkonomien de seneste årene at fellesrådene i kommuner med lavest innbyggertall gjennomgående har hatt en markert svakere inntekts- og utgiftsvekst enn andre fellesråd.

Når det spesielt gjelder kirkebyggene, viser kirkeregnskapene at vedlikeholdsinnsatsen overfor kirkebyggene i årene 1999–2003 har hatt et gjennomsnittlig omfang på ca. 80 mill. kroner pr. år. Dette er noe mer enn de foregående år. De anslag som foreligger med hensyn til etterslepet i kirkenes vedlikeholds- og oppgraderingsbehov, summerer seg til ca. 8 mrd. kroner.

Departementet understreker i meldingen at kirkeøkonomiens nære tilknytning til kommune­økonomien naturlig medfører variasjoner blant fellesrådene i deres økonomiske utvikling og situasjon. Departementet peker samtidig på at kirke­økonomien og lokalkirkens økonomiske situasjon ikke kan ses uavhengig av kirkens strukturelle rammebetingelser og organisering i et betydelig antall sokn og forvaltningsenheter. Særlig i de minste kommunene mener departementet det er grunn til å reise spørsmål om de materielle og organisatoriske betingelsene for en effektiv og funksjonell kirkeforvaltning er til stede.

I meldingens kapittel 3 gjennomgås det kirkelige reform- og utviklingsarbeidet som i dag pågår, med vekt på den betydning dette arbeidet har for kirkeøkonomien og den lokale kirkeforvaltningen i tiden framover. Det understrekes at trosopplæringsreformen med sitt breddeperspektiv vil berøre alle deler av kirkens virksomhet, og at erfaringene fra reformen må anvendes i alle sammenhenger som berører kirkens lokale organisering og forvaltning. I kapitlet presenteres det kirkelige reform- og fornyelsesarbeidet som pågår, i tillegg til de nasjonale tiltakene som er iverksatt overfor kirkebyggene. Også omstillingen av prestetjenesten blir gjennomgått i kapitlet.

Det er departementets syn at det innenfor rammen av dagens kirkeordning bør legges økt vekt på stimuleringstiltak for lokale endringsprosesser. Dette arbeidet bør i tiden framover særlig orienteres mot forsøk og modeller som kan gi større kirkelige forvaltningsenheter. Særlig bør det vinnes erfaringer med prostiet som forvaltningsenhet.

Også med hensyn til kirkebyggenes forvaltning vil det være av interesse å få prøvet ut organisasjonsformer der kirkebyggene inngår i et større forvaltningsfelleskap enn i dag. Departementet viser ellers til at det i 2005 er innført en rentekompensasjonsordning for å stimulere til istandsetting av kirkebyggene, og at det i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner er framholdt økt statlig medansvar for sikring av de fredete kirkene. Overfor stavkirkene er det nylig igangsatt et flerårig vedlikeholds- og istandsettingsprogram som vil bli dekket over statsbudsjettet.

Opplysningsvesenets fond eier betydelige verdier i form av eiendommer og finanskapital. Fondet skal forvaltes til beste for Den norske kirke, og fondet bidrar i dag med betydelige midler til kirkens drift. I meldingens kapittel 4 gjennomgås fondets forvaltnings- eller forretningsområder og fondets resultater de siste årene. Til fondet hører betydelige skogarealer. For å styrke innsatsen overfor barskogvernet vil det nå bli gjennomført en systematisk kartlegging av fondets skogarealer med sikte på vern. Departementet understreker at fondets finansielle situasjon ikke i dag gir rom for å legge nye utgiftsforpliktelser til fondet. Stat–kirke-utvalget utreder nå en rekke spørsmål knyttet til statskirkeordningen. Utvalget vil naturlig også komme inn på spørsmålet om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten og kirken. Dermed ser Regjeringen det som mest naturlig å utsette å ta stilling til dette spørsmålet til utvalgsinnstillingen skal behandles.

Til forsiden