St.meld. nr. 41 (2008-2009)

Kvalitet i barnehagen

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Styrke barnehagen som læringsarena

8 Innledning

Figur 8.1 Illustrasjon: Torjus 3 år, Ullern barnehage

Figur 8.1 Illustrasjon: Torjus 3 år, Ullern barnehage

Barn er født til å lære. Fra barnet blir født og fram til skolestart skjer det en enorm læring. Motoriske og språklige ferdigheter, sosial og kulturell kompetanse tilegnes i et tempo og omfang som er unikt i forhold til andre livsfaser.

Regjeringen har som mål å styrke barnehagen som læringsarena. På verdensbasis er det stadig flere barn som går i barnehage. Dette har satt barnehagens betydning for tidlig innsats på den politiske dagsorden i mange land. Også forskning om spedbarns og småbarns læring og utvikling har ført til økende internasjonal oppmerksomhet om barnehagens betydning som læringsarena. Førskolealderen er en læringsintensiv fase, og grunnlaget for deltakelse i sosiale fellesskap, for vennskap og for videre utvikling og læring blir lagt i tidlige barneår. I barnehagen møtes barn med ulik familiebakgrunn og med ulike forutsetninger for sunn og allsidig utvikling. Barnehagene skal ta alle barns behov for læring og utvikling alvorlig, og ruste det enkelte barnet for livslang læring. Barn lærer fort og mye i sine første år, og det er store ulikheter i hvor stimulerende hjemmemiljø barna kommer fra. Ved å tilby et godt læringsmiljø for alle barn, kan barnehagen bidra til sosial utjevning. Jo yngre barna er, desto større er mulighetene for å bryte uheldige utviklingsmønstre.

En god barnehage gir barnet støtte for læring, ser og anerkjenner barnets evne til å lære og behov for å lære. Gevinsten ved barnehagedeltakelse er særlig stor for barn som trenger ekstra språkstimulering ut over det de får hjemme. Barnehager i Norge står i en pedagogisk tradisjon hvor det legges vekt på et helhetlig syn på barn og læring. Læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og læring og omsorg skal sees i sammenheng. Denne tradisjonen ønsker regjeringen å videreføre og hegne om. Samtidig må det pedagogiske arbeidet i barnehagen videreutvikles og sikres med gjennomgående høy kvalitet.

Departementet er opptatt av å skape helhet i utdanningsløpet fra barnehage til skole. Det er derfor en sammenheng mellom rammeplanens bestemmelser om barnehagens innhold og grunnskolens føringer om grunnleggende ferdigheter og kompetansemål for de ulike fagene. Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole er av avgjørende betydning for å lette barnas overgang fra barnehage til skole. Regjeringen legger vekt på tidlig innsats for å bedre elevresultatene i skolen og vil styrke barnehagenes arbeid med å legge et godt grunnlag for barns videre utdanningsløp. Dette vil være særlig viktig for barn som får svak stimulering hjemme.

9 Barnehagens innhold

Bestemmelser om barnehagens innhold er fastsatt i barnehageloven § 2 og utdypet i rammeplanen. Barnehagen skal arbeide med å utvikle barnas språklige, sosiale og kulturelle kompetanse og tilby et variert innhold med utgangspunkt i rammeplanens sju fagområder. Innholdet i barnehagen skal tilpasses det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Innenfor disse rammene står hver enkelt barnehage fritt til å velge innhold tilpasset barna og miljøet de vokser opp i.

9.1 Lek og læring i trygge omgivelser

Barnehageloven slår fast at barnehagen skal gi barn mulighet til lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. I rammeplanen følges dette nærmere opp ved å fastslå at barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer livsglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Det fysiske miljøet skal fremme alle barns utvikling, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Barnehagen skal være tilrettelagt slik at den er en god møteplass for barn, foreldre og personale. Barnehagene oppfordres til å bruke naturområder og nærmiljø aktivt.

Barnehagens fysiske miljø skaper rammer for lek og læring. Kvaliteter i det fysiske miljøet både ute og inne har betydning for barnas muligheter til lek, læring, fysisk utfoldelse og motorisk utvikling. Det fysiske miljøet er med å legge rammene for barnas vekst og utvikling og for barnehagens mulighet for å følge opp rammeplanen. Barnehagens fysiske miljø skal tilrettelegges slik at det tar hensyn til samfunnsmålet om nedbygging av funksjonshemmende barrierer både ute og inne. Alle barnehager må godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften setter krav til helse, trivsel, og gode sosiale miljømessige forhold samt forebygging av sykdom og skade. Det er omfattende kvalitetskrav som reguleres av forskriften, som krav om utforming og innredning, mulighet til aktivitet og hvile, inneklima, belysning, lydforhold og sanitære forhold. Det er kommunen etter kommunehelsetjenesteloven som godkjenner og fører tilsyn med barnehagene. Andelen barnehager som er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern m.v. økte fra 73 prosent i 2002 til 84 prosent i 2008. 1

Gruppestørrelser som gjør det mulig for voksne å samhandle med barna på en god måte, har betydning for kvaliteten i tilbudet. 2 Det er ingen sentrale føringer for barnegruppenes størrelse og alderssammensetning i barnehagene i Norge. Forskrift om pedagogisk bemanning fastsetter imidlertid at en pedagogisk leder kan ha ansvar for 7-9 barn under tre år eller 14-18 barn over tre år. Den svenske proposisjonen Kvalitet i förskolan understreker at store barnegrupper kan ha negativ effekt bl.a. for de yngste barna, barn med særlige behov og barn med annet morsmål enn svensk. 3 Antallet barn i en gruppe påvirker relasjoner mellom barna og mellom barn og voksne. Jo større gruppen er, desto større er sjansen for at barn føler seg bortkomne, og det blir vanskeligere å få tilgang til de voksne som er tilstede. 4 Internasjonal forskning viser at gruppestørrelse i barnehagen er den faktoren som hadde størst sammenheng med barnas stressnivå. Store grupper er mer bråkete, byr på flere anledninger til konflikt og større konkurranse om begrensede ressurser – som de voksnes oppmerksomhet. 5

En kartlegging per oktober 2008 viser at de fleste barnegruppene er i størrelsesordenen 13 til 18 barn, men at det er stor variasjon i gruppestørrelsene. Det er mest vanlig at barnehagene er delt opp i aldershomogene grupper eller avdelinger. 6

9.2 Helhetlig tilnærming til omsorg, lek og læring

Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal ses i sammenheng. Denne tilnærmingen til læring, som spesielt kjennetegner de nordiske barnehagene, framheves som en positiv tilnærming av OECD. 7 Det er mye læring i god omsorg, og omvendt. Det ligger mye omsorg i meningsfull læring knyttet til barnas aktivitet i hverdagen. Lek og læring er ulike fenomener, men har også fellestrekk som lyst, kreativitet, valgmuligheter og meningsskaping og mulighet til kontroll og til å sette seg mål. 8 I småbarnsalderen bygger gode læringsprosesser på lek, og gode læringsprosesser styrker ofte barns forutsetninger for lek. 9 Når nesten alle barn går i barnehage, er det viktig at barnehagens personale har et bevisst forhold til hva og hvordan barn på ulike alderstrinn lærer, og til barnehagens muligheter for å påvirke enkeltbarns utvikling. Kunnskap om barns læringsstrategier er nødvendig for å forstå, vurdere og støtte det enkelte barns utviklingsforløp. Kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring er nøkkelkompetanse for personale som skal bistå småbarn i deres læringsprosesser. Læring, lek og omsorg skjer i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet.

Omsorg

Rammeplanen fastslår at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg er en forutsetning for sunn utvikling, og er nær knyttet til oppdragelse, helse, trygghet og læring. Barn må få dekket fysiologiske behov, de trenger rene bleier, hvile, mat og drikke og et trygt miljø å være i. I tillegg har barn behov for å bli sett og hørt og for å tilhøre et sosialt fellesskap. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre og for å utvikle gode relasjoner. I et omsorgsfullt miljø vil barn gradvis lære å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. I barnehagen handler omsorg både om relasjoner mellom barn og personale og om barnas omsorg for hverandre. Personalet skal se det unike i hvert barn og samtidig legge merke til det særegne ved gruppen. De skal legge til rette for et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Omsorg i barnehagen skal prege alle hverdagssituasjoner og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Denne vekten på omsorg er godt forankret i barnehagesektoren. Ni av ti styrere svarte i 2008 bekreftende på spørsmålet om barnehagen arbeidet systematisk med omsorg og oppdragelse. 10 Omsorg er oppfattet som lite eller noe krevende å omsette i praksis av 93 prosent av styrerne. 11

Lek

Leken har egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn og voksne kan uttrykke seg gjennom. Lek kjennetegnes ved bl.a. fantasi og spenning, hengivenhet, kreativitet og engasjement. Leken har en særlig framtredende plass i barns liv, og er av så vesentlig betydning at barn har rett til lek ifølge FNs barnekonvensjon. Barn skaper lekefellesskap, og gjennom samhandling med hverandre utvikler barna bl.a. språk og sosial kompetanse. Leken kan legge grunnlag for vennskap, men kan også gi negative erfaringer i form av utestenging. Fordi leken er så sentral i småbarns liv, er det viktig at barn som ikke behersker lekens spilleregler, eller som ikke selv oppsøker lek, får hjelp til å bli inkludert i leken. Lek og allsidig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og for å fremme utvikling av grunnleggende motoriske ferdigheter. Lek og aktiviteter ute skal være en viktig del av barnehagehverdagen. Bruk av nærmiljøet er viktig i denne sammenheng. Personalet skal sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek.

På spørsmål om barnehagen har arbeidet systematisk med lek, svarer 92 prosent av styrerne at de har arbeidet ganske mye eller noe med dette. 12 I forbindelse med innføring av rammeplanen oppgir 81 prosent av styrerne at lek har vært vektlagt i tiltak for personalet. Lek synes imidlertid å være et fraværende tema i tiltak som nevnes av utdanningsdirektører, kommunen som barnehagemyndighet, førskolelærere og assistenter. Styrerne opplever barnehagens arbeid med lek som lite krevende. Dette kan i følge forskerne bety at styrerne oppfatter lek som et tema som alltid er eksplisitt eller implisitt til stede i barnehagens innhold, noe som gjør det unødvendig å rette særlig oppmerksomhet mot lek.

Også barna og foreldrene verdsetter at leken har en sentral plass i barnehagen. Foreldrene mener det er viktig at barn får leke med andre barn i barnehagen, og oppgir at lek og venner er det barna selv snakker mest om fra sin barnehagehverdag. Barna opplever barnehagen først og fremst som en arena for lek og vennskap. 13

Læring

Barndommen er en læringsintensiv livsfase. I de tidlige barneårene legges grunnlaget for holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig at barn får tro på egen kompetanse og interesse for stadig å lære noe nytt. Barn lærer fra morgen til kveld, i formelle og uformelle læringssituasjoner. Det er med andre ord ikke spørsmål om barn skal lære i barnehagen, – det gjør de uansett voksnes planer og intensjoner, men hva de skal lære i barnehagen og hvordan barn i småbarnsalderen lærer.

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Kroppsbeherskelse, språk, sosial og kulturell kompetanse er grunnleggende ferdigheter som barn skal få mulighet til å tilegne seg i barne­hagen. Barnehagens innhold skal være variert, og rammeplanens sju fagområder utgjør en ramme for hva barn skal lære. Barnehagen må sørge for progresjon tilpasset det enkelte barn og barnegruppen. Barn utvikler seg i forskjellig takt på ulike områder. De fleste småbarn er nysgjerrige, kreative, vitebegjærlige og lærelystne. Barn lærer gjennom opplevelser og erfaringer sammen med andre mennesker og gjennom utforskning av omgivelsene. Læring er nært knyttet til lek og omsorg. Barnehagen har som oppgave å gi alle barn utfordringer tilpasset barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnets egne interesser og spørsmål skal danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Interesse og engasjement kjennetegner læring, og er samtidig premisser for læring. Kvaliteten på samspillet mellom barn og personale er avgjørende for barns læring. Rammeplanen slår fast at personalet skal ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser og vekke interesse for læring hos alle barn. Dette krever ekstra oppmerksomhet på barn som av ulike grunner viser lite engasjement eller unngår bestemte læringssituasjoner.

På spørsmål om de har arbeidet systematisk med læring, svarer 91 prosent av styrerne at de har arbeidet noe eller ganske mye med dette. 14 Halvparten av styrerne finner arbeidet med læring lite krevende, mens litt under halvparten av styrerne finner det noe krevende. Førskolelærere som er intervjuet om bruk av rammeplanen, sier bl.a. at de har blitt mer opptatt av læring og at det oppleves som mer legitimt å snakke om læring i barnehagen. De er opptatt av at barn lærer når de er engasjerte, aktive og deltakende, og gir uttrykk for at de ønsker å være medforskende sammen med barna. 15

9.2.1 Rammeplanens fagområder

Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i sju fagområder for å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud. De ulike fagområdene skal dekke et vidt læringsfelt, og flere fagområder vil ofte være representert samtidig i barnehagens daglige aktiviteter. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering skal tilrettelegges med tanke på barns ulike behov, barnets alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. I rammeplanen er det for hvert fagområde formulert prosessmål for hva barna skal få mulighet til å oppleve og å lære, og personalets ansvar for å arbeide i retning av disse målene er understreket. Hver enkelt barnehage bestemmer selv hvordan de vil arbeide med fagområdene, og dette skal omtales i barnehagens årsplan.

Med revideringen av rammeplanen i 2006 ble antallet fagområder økt fra fem til sju. Antall, rom og form ble et eget fagområde, mens det tidligere fagområdet samfunn, religion og etikk ble delt opp i etikk, religion og filosofi og nærmiljø og samfunn . I tillegg ble det gjort følgende justeringer: fagområdet språk, kommunikasjon og tekst ble erstattet med kommunikasjon, språk og tekst , fagområdet fysisk aktivitet og helse ble erstattet med kropp, bevegelse og helse og estetiske fag ble erstattet med kunst, kultur og kreativitet .

Barnehagens arbeid med fagområdene er dokumentert gjennom flere undersøkelser av NOVA over flere år. 16 Undersøkelsene viser at det systematiske arbeidet med flere av fagområdene har gått betydelig ned siden 2004 og 2002. Dette gjelder spesielt kunst, kultur og kreativitet , der andelen barnehager som arbeider systematisk med faget, har sunket fra 50 prosent i 2004 til 33 prosent i 2008. Det er også en nedgang i andelen barnehager som arbeider systematisk med kropp, bevegelse og helse og natur, miljø og teknikk . Private barnehager arbeider mer enn kommunale barnehager med fagområdene kunst, kultur og kreativitet og kropp, bevegelse og helse . Spesielt gjelder dette de små og mellomstore private barnehagene . I 2004 svarte 79 prosent av styrerne at de arbeidet noe eller ganske mye med alle fagområdene, mens andelen i 2008 var sunket til 55 prosent.

Barnehagene arbeider mest med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst , og minst med fagområdet etikk, religion og filosofi . Flere kommunale enn private barnehager arbeider ganske mye med kommunikasjon, språk og tekst , mens det motsatte er tilfellet med etikk, religion og filosofi . Det ser ikke ut til at barnehagenes størrelse har noen betydning for hvor mye det blir arbeidet med disse fagområdene, eller hvilke fagområder som prioriteres. 17 I følge Østrem m.fl. kan det se ut som om barnehagene i økende grad setter søkelyset på fagområder som ligger nær skolens «grunnleggende ferdigheter». 18 Det vil si å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Det er få styrere som oppfatter arbeidet med fagområdene som svært krevende. Derimot svarer nesten halvparten at de finner dette arbeidet noe krevende. Nærmiljø og samfunn og etikk, religion og filosofi er de områdene flest styrere finner svært eller noe krevende (63 prosent), mens kropp, bevegelse og helse er det fagområdet som færrest styrere oppfatter som svært eller noe krevende (20 prosent). De områdene det arbeides minst med, etikk,religion og filosofi og nærmiljø og samfunn , er samtidig de fagområdene som oppfattes som mest krevende. I undersøkelsen foretatt blant førskolelærere, fagarbeidere og assistenter uttrykker flere at arbeidet med fagområdene er krevende, og at de savner tid til å fordype seg i fagområdene.

Barnehagene arbeider med fagområdene både i uformelle og formelle læringssituasjoner og gjennom prosjektarbeid. Tilbakemeldingene kan tyde på at arbeidet med fagområdene vektlegges mer enn tidligere. I barnehager der et spesielt tema eller fagområde har vært vektlagt av personalet, vektlegger også barna dette temaet eller fagområde når de forteller om sine erfaringer. Noen førskolelærere rapporterer om usikkerhet i arbeidet med fagområdene og de yngste barna, mens andre oppgir at de har fått et mer bevisst forhold til arbeidet med fagområdene blant de yngste barna. Arbeidet med fagområdene blant de yngste ser ut til å være mindre systematisk enn blant de eldste. 19

Boks 9.1 Prosjektarbeid om etikk, religion og filosofi

I et høstprosjekt innenfor fagområdet etikk, religion og filosofi tok Haugar barnehage i Tønsberg utgangspunkt i en høytidskalender, og bestemte seg for å markere høytidene og merkedagene FN-dagen, allehelgensdag/halloween og den hinduistiske høytiden divali . Disse ble valgt fordi barna i barnehagen hadde sin bakgrunn i humanisme, kristendom og hinduisme. Senere ble prosjektet utvidet til også å omfatte advent/jul og id al-fitr. Høytidene ble markert etter omtrent samme mal, etter at malen var drøftet og akseptert i foreldregruppen.

Før markeringene ble barna fortalt om høytiden som nærmer seg, om hvem som feirer og hvem som ikke feirer den. For å stimulere barnas nysgjerrighet ble det plassert ulike gjenstander på en hylle, en globus, figurer av Jesus og den hinduistiske gudinnen Lakshmi, puja- og nattverdutstyr og halloween-leketøy. I tillegg lånte barnehagen illustrerte faktabøker for barn fra biblioteket. Disse tematiserte geografi, kulturforskjeller og ulike religioner. Under selve markeringene ble det fortalt relevante fortellinger: Om en flytur til Sri Lanka (FN-dagen), om Lakshmi og en fattig kvinne (divali), Bibelens fortelling om de dumme og kloke jomfruene (allehelgensdag), og om Jack og gresskarlampen (halloween).

I samtalene som ble initiert av fortellinger og gjenstander sørget det pedagogiske personalet for at både religions- og livssynsspesifikke og mer allmennmenneskelige eller fellesetiske forhold ble tatt opp. Et mål var at barna under markeringene skulle reflektere rundt både forskjeller og likheter mennesker imellom. Det ble også satt i gang ulike aktiviteter, som besøk på kirkegården i tilknytning til allehelgensdag og en tur til torget for å kjøpe gresskar til halloween. Før jul ble det lagd julegaver og til id al-fitr ble det lagd id-kort.

Under en evalueringssamtale i etterkant av prosjektet ga de eldste barna uttrykk for at det hadde vært fint å lære om hverandres religioner. Én gutt vektla særlig at han hadde likt å fortelle de andre om sin egen religion. De yngre barna var ikke like tydelige i sine uttalelser, men ga – da gjenstandene fra hylla ble trukket fram igjen – likevel uttrykk for at de husket markeringene.

Kilde: Innspill fra Geir Winje, Høgskolen i Vestfold. Jf. også Moser og Pettersvold 2008

Barnehagenes arbeid med fagområdet antall, rom og form

Antall, rom og form ble innført som et eget fagområde i den reviderte rammeplanen i 2006. En målsetting med dette var bl.a. å bidra til å gjøre barna bedre forberedt på mattematikkopplæringen i skolen, og forebygge problemer. Fagområdet tar utgangspunkt i barns lek, konstruksjon, eksperimentering, sortering, sammenlikning – for eksempel puttekasser, puslespill, lek med klosser og andre konstruksjonsleker. Barn samler og sorterer pinner, steiner, skjell, flaskekorker osv. Dette er aktiviteter som barn alltid har drevet med. Fagområdet skal ses i sammenheng med matematikkfaget, som har vært et eget fag i førskolelærerutdanningen siden 1995. Departementet har fått utarbeidet et temahefte om antall, rom og form for å gi barnehagene inspirasjon og idéer til arbeidet med dette fagområdet. 20 Strategien Et felles løft for realfagene – strategi for styrking av realfagene 2006–2009 omfatter også barnehagene. 21

Fordi fagområdet antall, rom og form er nytt, er det interessant å undersøke hvordan det er tatt i mot og arbeidet med i barnehagene. Dette fagområdet ble derfor trukket fram spesielt i evalueringen av rammeplanen.

83 prosent av styrerne oppgir at de arbeider noe eller ganske mye med fagområdet antall, rom og form . Det er særlig de store barnehagene som sier de arbeider ganske mye med dette fagområdet. 22 Om lag halvparten av styrerne opplever dette fagområdet som lite krevende å omsette i praksis. I undersøkelsen blant barnehagepersonalet blir det oppgitt at fagområdet har gjort personalet mer bevisst på matematiske begreper og bruken av dem. Det er særlig telling og mengdebegrep som blir trukket fram. Barnehagene baker, sorterer, klassifiserer og rydder. I samtaler med barna opplevde forskerne også at det er mye tall og telling i barnehagen. Forskerne peker på at det i mindre grad arbeides med rom og form enn antall . 23

Undersøkelsen viser også at fagområdet er mer vektlagt for barna i alderen tre til seks år, enn for barna i alderen null til to år. Lek med konstruksjonsmateriell og bruk av sanger, regler og fortellinger med matematikkinnhold (for eksempel tall, telling, rekkefølge) er det som er mest utbredt i arbeidet med de yngste barna. For de eldste barna er også lek med konstruksjonsmateriell mest utbredt i tillegg til ulike former for spill, som puslespill, terningspill, PC-spill og strategispill. 60 prosent av barnehagene oppgir at de har brukt temaheftet om antall, rom og form noe eller ganske mye i arbeidet med de eldste barna, og 44 prosent av barnehagene har brukt heftet i arbeidet med de yngste barna.

9.2.2 Samarbeid med kompetansemiljø

Samarbeid med ulike kompetansemiljøer kan heve personalets engasjement og kompetanse og styrke barnehagenes læringsmiljø. Barnehager samarbeider med bibliotek, kulturskoler, museer og andre institusjoner og ressurser i nærmiljøet. Universiteter og høgskoler og nasjonale kompetansesentre er også viktige medspillere i utvikling av barnehagenes omsorgs- og læringsmiljø. Østrem m.fl. viser bl.a. til at i barnehager som har langsiktig samarbeid med høgskoler, gir både barnas og personalets fortellinger inntrykk av at det gjøres et godt faglig arbeid med rammeplanens innhold. De nasjonale sentrene har oppgaver som omfatter faglig utvikling, formidling og støtte til kunnskapsbasert praksis og kompetansemiljøer på spesifikke fagfelt, se boks 9.2 for en oversikt over de nasjonale sentrene.

Boks 9.2 Nasjonale sentra

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Senteret skal bidra til kompetanseutvikling i flerkulturell opplæring i barnehager, skoler, universiteter, høgskoler og voksenopplæringssentre.

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Senteret tilbyr ressurser for barnehagene og har aktiviteter knyttet til kartlegging og kunnskap om nynorskopplæringen som inkluderer barnehagene, bl.a. utlysning av prosjektmidler.

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Senteret er et nasjonalt ressurssenter for lesing og leseopplæring i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og høyere utdanning.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Senteret er et nasjonalt ressurssenter for kunst og kultur i opplæringen, og favner om barnehage, grunnskole, kulturskole og videregående opplæring, førskolelærere, lærere som underviser i kunst og kultur i grunnopplæringen og lærerutdanningen, skoleledere, studenter, forskere og læremiddelutviklere. Strategiplanen «Skapende læring», som danner grunnlag for senterets arbeidsoppgaver og prioriteringer, inneholder tiltak rettet mot barnehagene.

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Senteret er et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen (barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning). Hovedoppgaven er å styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos barn, elever og lærere.

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

Senteret har som hovedoppgave å lede og å koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge.

Nasjonalt skrivesenter

Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for skrivestimulering og skriveopplæring i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. Utvikling av arbeidsmåter, læringsstrategier og vurderingsformer i skriveopplæringen og systematisering av gode eksempler er blant oppgavene senteret vil få. En viktig oppgave vil også være å formidle kunnskap om skriving i opplæringen til foreldre og til allmennheten. Etter planen vil senteret bli åpnet høsten 2009.

9.3 Sosial kompetanse

Tidlige erfaringer med jevnaldrene har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.

Sosial kompetanse er grunnleggende for å kunne fungere godt i samfunnet, ha positive sosiale relasjoner til andre mennesker og evne til å følge regler og normer for akseptabel atferd. Sosialt kompetente barn kan formidle og hevde sine ønsker og behov på en god måte og ta hensyn til andre. Barn som utvikler god sosial kompetanse i barnehagen, har et godt grunnlag for videre læring og utvikling i skolen. 24 Undersøkelser viser at arbeid med sosial kompetanse er høyt prioritert i barnehagene. 25 I følge data fra den norske mor og barn-undersøkelsen ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom barnehagedeltakelse og barns sosiale kompetanse. Dataene viser ingen forskjell på grad av emosjonelle vansker mellom barn som har gått i barnehage og barn som har vært hjemme. Det eneste unntaket er barn som er i barnehagen i mer enn 40 timer i gjennomsnitt i uken. At svært lang oppholdstid har sammenheng med økte atferdsproblemer er også dokumentert fra tidligere forskning. 26

Lek og samvær med andre barn kan bidra til en positiv utvikling av sosial kompetanse. Barn som ikke mestrer de sosiale settingene kan oppleve isolasjon, ettersom den sosiale kompetansen særlig settes på prøve i samspillet med jevnaldrende. 27 Lek og venner har stor betydning for barnas trivsel i barnehagen. Forskning viser at vennskap i barndommen er viktig for å opparbeide et godt selvbilde og for å tilegne seg sosial kompetanse. Greve peker på at de yngste barnas vennskapsrelasjoner omfatter både glede over å være sammen, felles humor, glede over felleskapsfølelse og opplevelse av å skape mening sammen, men også konflikter, utestenging, fortvilelse over å ikke få være med, savn og sorg. 28 Forskeren viser videre at trygghet og tillit er viktig for at barnet skal kunne utvikle gode relasjoner til andre mennesker, og hennes studie viste at barna i sin lek ofte oppsøkte den voksne for bekreftelse på deres tilstedeværelse. Det er derfor vesentlig at barnet har et godt forhold til de voksne i barnehagen. Samtidig som voksnes nærvær er viktig, er det av stor betydning at voksne lar barna få lære å omgås andre. Observasjoner viste en tendens til at voksne grep inn i situasjoner hvor barnet burde fått prøve å løse situasjonen selv. De voksne må ha barnets perspektiv i relasjonen til andre barn. Dette krever erfaring og innlevelse i barnas lek. Barn må få frihet og hjelp til å utvikle gode vennskap i barnehagen.

Trivsel er en forutsetning for barnas utvikling og læring. Kvalitative undersøkelser blant barn har vist at flertallet av barna liker å gå i barnehagen. 29 I 2008 oppga et stort flertall av foreldre at de var fornøyd med barnets trivsel i barnehagen. Sammenliknet med tall fra 2004 er dette en liten framgang. De fleste foreldre var også fornøyd med det sosiale miljøet i barnehagen. 30

Barnehagene bruker ulike metoder for å kartlegge barnas trivsel og utvikling i barnehagen. Undersøkelsen fra 2008 viser at en tradisjonell metode som observasjon fortsatt dominerer i norske barnehager (95 prosent). Pedagogisk dokumentasjon benyttes av 90 prosent av barnehagene. Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon innebærer å bruke dokumentasjon (foto, video, praksisfortellinger og liknende) fra det pedagogiske arbeidet som grunnlag for barn og voksnes refleksjon og læring i barnehagen. Metoder der barna er trukket aktivt med, som praksisfortellinger, systematiske samtaler eller barneintervju, brukes ganske mye eller en del i om lag halvparten av barnehagene. 31

Mobbing forekommer sjelden

Mangelfull sosial kompetanse kan føre til uønsket atferd som mobbing. Om lag en tredjedel av styrerne i barnehagen mener at mobbing aldri forekommer i deres barnehage, og om lag 60 prosent rapporterer at de har opplevd mobbing mellom barn i barnehagen i løpet av det siste året, men at slike hendelser forekommer svært sjelden. Dette er en nedgang fra 2004, da om lag 70 prosent oppga at mobbing forekom. 32

Det er utviklet ulike programmer for å styrke sosial kompetanse og motvirke mobbing i barnehagen. De mest brukte verktøyene er Du og jeg og vi to (42 prosent), Steg for steg (32 prosent) og egenutviklede programmer (16 prosent). Programmer som er utviklet for å forebygge mobbing i skolen, blir lite brukt i barnehagene. Det er en sammenheng mellom forekomst av mobbing og bruk av verktøy. I de barnehagene som rapporterer om mest mobbing, ble flere verktøy benyttet. Dette kan tyde på at personalet tar mobbeproblematikken alvorlig og prøver ut ulike metoder for å motvirke og forebygge problemet. 33

Regjeringen samarbeider med Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Utdanningsforbundet, KS, Fagforbundet og Skolenes landsforbund om Manifest mot mobbing (2009-2010). Det første manifestet ble signert i 2002. Etter at manifestarbeidet startet i 2002, har partene medvirket til økt bevissthet om mobbing, fokus på et godt og inkluderende lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge og tiltak mot mobbing. Sametinget har utarbeidet en egen handlingsplan for holdningsskapende arbeid i barnehagene. 34

9.3.1 Barns medvirkning

Barnehageloven § 3 slår fast at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til å delta i planlegging og vurdering. Barnets synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning må forstås som noe annet enn individualistisk rettighetstenkning, ensidig understreking av selvbestemmelse eller knyttet til bestemte metoder og rutiner.

Departementet har fått utarbeidet et temahefte om barns medvirkning. 35 Temaheftet viser til at medvirkningsprosesser skjer innenfor et fellesskap og gjennom deltakelse i ulike typer relasjoner. Det dreier seg i vid forståelse om barns rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlige og virke i sosial sammenheng. Det handler med andre ord om å gi barn et rom – både i fysisk og psykisk forstand – og om retten til å uttrykke seg og handle sammen med andre. En slik fortolkning inkluderer deltakelse i beslutningsprosesser. Gjennom medvirkning i barnehagen forberedes også barnet til deltakelse i et demokratisk samfunn. Å ivareta barns rett til medvirkning er derfor et vesentlig element i barnehagens kvalitetssikring. Hele 78 prosent av styrerne oppga i 2008 at barnehagen hadde benyttet seg av temaheftet i arbeidet med barns medvirkning. 36

Barns medvirkning er et prioritert område i mange barnehager. Barns deltakelse i planlegging av barnehagens innhold og aktiviteter har økt betydelig i løpet av de siste årene. I 2008 oppga 86 prosent av barnehagene at de inkluderte barna mye eller noe i barnehagens planleggingsarbeid, en økning på 17 prosentpoeng fra 2004. 37 95 prosent av styrerne oppgir at de har jobbet mye eller noe for å ivareta barns medvirkning. Likevel mener bare en femtedel av foreldrene at barna har tilstrekkelig innflytelse på alle sider ved livet sitt i barnehagen. Personalet har ulike forståelser av barns medvirkning. Det er størst vektlegging på barns individuelle valg, og mindre vekt på barns innflytelse og deltakelse i fellesskapet. 38

Barns medvirkning er det området barnehagene har prioritert høyest i tiltak for personalet i 2008. Hele 98 prosent har i stor eller noen grad vektlagt dette. Barns medvirkning er også et av de områdene i rammeplanen som styrerne har vurdert som mest krevende å omsette i praksis. 70 prosent svarer at dette er svært krevende eller noe krevende. Barnehager som har investert i mange tiltak for personalet knyttet til barns medvirkning, oppgir oftere at det å arbeide med barns medvirkning er svært krevende. 39

9.4 Barnehagen som språkarena

Rammeplanen viser til at språk er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. De første årene i et menneskes liv er grunnleggende for utvikling av språk. Å kunne kommunisere med andre er sentralt for å delta aktivt i et fellesskap. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å kommunisere med og nærme seg andre mennesker på. Tilgang til gode språklige erfaringer og sosialt samspill og mestring av språk i småbarnsalderen kan bidra til å forebygge sosiale ulikheter i befolkningen. Forskning viser at barn i barnehage med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud og barn som er hjemme. 40 En rapport fra Folkehelseinstituttet basert på data fra den norske mor og barn–undersøkelsen (MoBa) viser at treåringer som ikke går i barnehage, oftere har forsinket språkutvikling sammenliknet med jevnaldrende som går i barnehage. 41 Blant barn som passes hjemme har 9 prosent forsinket språkutvikling, mens 4 prosent av barnehagebarna har forsinket språkutvikling. Det er også flere som snakker i lange og sammensatte setninger blant barn som er i barnehage enn blant barn som passes hjemme. Forskjellene i språkutvikling er særlig store for barn med lavt utdannede mødre, minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier. St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer omtaler utfordringer og tiltak for å styrke språkopplæringen i et livslangt perspektiv. Meldingen peker på behovet for tverretatlige og helhetlige tiltakskjeder i kommunene, slik at alle barn som trenger det kan få tilbud om språkstimulering både i og utenfor barnehagen.

Barnehagen er en viktig arena for å utvikle samisk språk, kultur og identitet. En trygg forankring i eget språk og kultur gir samiske barn de beste forutsetninger for å kunne utvikle sin identitet – samtidig som de skal forholde seg til majoritetssamfunnet. For å sikre samiske barn et barnehagetilbud bygd på samisk språk og kultur, tildeler Sametinget tilskudd til samiske barnehager og tilskudd til samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager. Barnehageloven § 2 uttrykker eksplisitt at barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk og kultur.

Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk språk før de begynner på skolen. Det er også et mål å styrke norsk språk generelt og nynorsk spesielt. En grunnleggende forutsetning for dette er utvikling av positive holdninger til eget språk hos barn og ungdom, jf. St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – ein heilskapleg norsk språkpolitikk . Barnehagen har derfor en viktig rolle i å bygge opp og stimulere positive holdninger til språk og den språkdelte kulturen i Norge.

9.4.1 Betydningen av et rikt språkmiljø

Språk læres og utvikles i et fellesskap. I barnehagen møtes barn og voksne rundt felles aktiviteter og opplevelser. Barna møter noen å kommunisere med, og felles erfaringer gir noe å snakke om. Barnehagen har derfor et godt utgangspunkt for å tilby alle barn et godt språkmiljø og bidra til utvikling av positive språkholdninger.

Betydningen av og sammenhengen mellom kvaliteten på språkmiljøet og barns språkutvikling er godt dokumentert. 42 Et godt språkmiljø i barnehagen ser ut til å få særlig stor betydning for utvikling av barns ordforråd. Forskning viser at barns ordforråd påvirkes positivt dersom de går i barnehager hvor de møter et bredt register av ulike ord gjennom opplevelser, erfaringer, lek og meningsfulle samtaler med voksne og barn. 43 Spørsmål som oppmuntrer barn til å reflektere over svarene sine, fremmer barns språkutvikling. 44

For å sikre god språkstimulering bør barnehager tilby et rikt og variert språkmiljø med tilgang til bøker, lek, aktiviteter, sang og samtaler. Studier av barnehagekvalitetens betydning for barnets språklige, sosiale og kognitive læring har vist at også strukturelle faktorer som gruppestørrelser, antall barn per voksen og personalets eget språk har innvirkning på barnets språkutvikling. 45

Et rikt språkmiljø forutsetter kompetente voksne som har gode språkkunnskaper og kunnskap om og evne til å forstå barns ulike uttrykksformer. Dette er nødvendig for å kunne bygge på det enkelte barnets erfaringer, nysgjerrighet, initiativ og naturlige læringsformer.

Boks 9.3 Kartlegging av språkmiljøet i barnehagen

Barnehagene i bydel Stovner i Oslo arbeider aktivt for å skape gode språkmiljøer, se på egen praksis og gjøre forbedringer: «Når vi blir bedre til å tilrettelegge språkmiljøet for den barnegruppen vi har, kan vi lettere se hva det enkelte barnet kan og mestrer, og hva det trenger særskilt støtte til.» Bydelen har i et samarbeid med styrerne i barnehagene og PPT utviklet en plan for kartlegging av språkmiljøet i barnehagene i 2008/2009. Styrere og barnehageadministrasjon har utviklet verktøyet som brukes i alle barnehager. Resultatene fra hver enkelt barnehage brukes til refleksjon og diskusjon i personalgruppen og til planlegging av årets språkarbeid. Kartleggingen inneholder spørsmål om den gode samtalen, barn som ressurser for hverandre, lek, lek med språket, muntlig fortelling, bøker og bibliotek, skriftspråkstimulering, matematikk, digitale verktøy, minoritetsspråklige barns morsmål, minoritetsspråklige barns norsklæring, ivaretakelse av enkeltbarn i arbeid med språkmiljøet, foreldresamarbeid og kompetanseheving. Barnehagene blir bedt om å peke på gode erfaringer og utfordringer på de enkelte områdene. Ledelsen i barnehagene og kommunen som lokal barnehagemyndighet får på den måten kunnskap om områder hvor barnehagene trenger oppfølging og støtte.

9.4.2 Språkstimulering

Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Dette ble framhevet i den første rammeplanen for barnehagene og videreført i den reviderte rammeplanen. Rammeplanen pålegger barnehagen å sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Språk læres kontinuerlig og først og fremst gjennom de daglige aktivitetene barna tar del i.

Boks 9.4 Samiske barnehager

Barnehagen har en svært viktig plass i samiske barns hverdag. Samiske barn lever i dag i ulike samiske samfunn, i norske samfunn og i samfunn hvor flere kulturer møtes. I de samiske samfunn har befolkningen i større eller mindre grad beholdt samiske tradisjoner, skikker, normer og levesett. De samiske barnehagene tar utgangspunkt i den samiske kulturen for å styrke samiske barns identitetsfølelse og for at barna skal bevare og videreutvikle kulturarven. I og med at ikke alle foreldre har mulighet til å stimulere barnas samiske språk og kulturkunnskaper hjemme, er de avhengige av at barnehagen ivaretar og utvikler dette. Barnehagen skal arbeide for å styrke barnas samiske identitet. Det pedagogiske tilbudet organiseres slik at barna får delta i ulike arbeidsprosesser. I følge rammeplanen skal samiske barnehager legge den samiske årstidskalenderen til grunn for arbeidet. Gjennom dette formidles samiske verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. At barn får opplæring i samisk språk og kultur i barnehagen, gir ringvirkninger for den videre utviklingen av samisk identitet og samiske barn får mulighet til å være med på å utvikle det samiske samfunnet. Det er særlig viktig at samiske barn og foreldre opplever kontinuitet i utdanningsløpet for å videreutvikle samisk språk og kultur. Skolen må derfor få informasjon om det samiske barnets språk- og kulturkompetanse, slik at dette arbeidet kan videreføres i skolen. De samiske barnehagene er i ulike områder og vil dermed ha et variert innhold. Det er en forutsetning at de har egnede lokaler til aktiviteter knyttet til samiske språk og kultur.

Personalet i samiske barnehager må beherske samisk og ha kjennskap til samisk tradisjonelt arbeid. I samiske barnehager er assistentgruppen ofte de med god kunnskap i samisk tradisjonelt arbeid. De mangler formell utdanning, men innehar kompetansen som trengs for overføring av samisk tradisjonelt arbeid som er knyttet til den samiske årstidskalenderen som de samiske barnehagene jobber etter. Det er viktig at denne kompetansen videreføres til nye generasjoner ansatte i samiske barnehager.

I en undersøkelse blant kommunene svarer 90 prosent at de har tiltak for språkstimulering av barn i førskolealder i de kommunale barnehagene, og 72 prosent svarer at de også har det i private barnehager. 46 I styrerundersøkelsen gjennomført av NOVA svarer 77 prosent at de har iverksatt særskilte språkstimuleringstilbud. Disse var rettet mot barn vurdert til å ha særskilte behov (56 prosent) samt minoritetsspråklige barn (31 prosent), mens 36 prosent ga tilbudet til alle barna. 47 Ni av ti kommuner hadde tatt initiativ til bruk av særskilte språkstimuleringsmodeller eller materiell i barnehagene, og vel halvparten hadde tatt initiativ til språkgrupper i barnehagene. Materialer som brukes, er bl.a. Snakkepakke, Språksprell, Språkpose, Språkskatt og Språkkoffert. 48

Temaområdet språklig kompetanse er det området flest barnehager arbeider mye med, og at det er prioritert blant litt over to tredjedeler av barnehagene. 49 Som nevnt er fagområdet kommunikasjon, språk og tekst det fagområdet barnehagene arbeider mest med. 50 I arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst er det særlig bruk av sang, rim og regler og høytlesning som scorer høyt både for de yngste barna og de eldste barna. I barnehager som vektlegger høytlesning, har barna et aktivt forhold til bøker og erfaringer med samtaler om tekster. Arbeidet med dette fagområdet synes å være mer læremiddelstyrt enn arbeidet med andre fagområder. 51

Flere barnehager samarbeider med kompetansemiljøer som universiteter og høgskoler, bibliotek og Lesesenteret i Stavanger for å styrke barnehagens språkmiljø. En undersøkelse blant folkebibliotek om biblioteksamarbeid med barnehager viser bl.a. at etablering av barnehagebibliotek i barnehager har ført til bevisstgjøring av alle involverte parter, mer aktiv litteraturformidling i kommunene og bedre oversikt over hva bøkene brukes til. En annen positiv effekt var at barnas familier ble involvert som følge av hjemlånsordningen. Den viktigste effekten av ordningen med bibliotekfilialer i barnehagene var at barna ble mer opptatt av og glade i bøker og fikk økt språkmestring og interesse for lesing. 52

Boks 9.5 Samarbeid mellom bibliotek og barnehager – Lesefrø

Lesefrø er et prosjekt der ABM-utvikling og Lesesenteret samarbeider med Deichmanske bibliotek ved Holmlia filial i Oslo og Kristiansand folkebibliotek og lokale barnehager. Målet med prosjektet er å legge til rette for språkstimulering gjennom å tilby litteratur og leseaktiviteter til alle barn i barnehagene, men med særlig vekt på aktiviteter som er tilpasset minoritetsspråklige barn. Prosjektet skal gi barnehagepersonale og bibliotekarer redskap og rutiner i arbeid med språkutvikling hos minoritetsspråklige barn. Samarbeid med hjem, barnehage og bibliotek er viktige element i prosjektet. De to folkebibliotekene skal opprette barnehagebibliotek med mulighet for å låne bøker med hjem direkte fra barnehagene. Lesefrø er en videreføring av prosjektet Boktras, og går over to år med oppstart september 2008.1

1 http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/lesefro.html

I departementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagen er språkmiljø og språkstimulering ett av fire prioriterte områder. Språkmiljø og språkstimulering har fått mye oppmerksomhet på alle nivåer i sektoren i løpet av de siste årene, men kompetansetiltak har i stor grad vært fellestiltak av kortere varighet. 53 Departementet har gitt Universitetet i Stavanger ved Institutt for førskolelærerutdanning og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking i oppdrag å utarbeide et temahefte om språkmiljø, språkstimulering og fagområdet kommunikasjon, språk og tekst . Det er også avholdt nasjonale og regionale konferanser om språkmiljø og språkstimulering. Språkutvikling og barnehagens språkmiljø er tema i flere prosjekter i forskningsprogrammet PRAKSISFOU (2006-2009), se omtale i kapittel 6. I kapittel 12 omtales minoritetsspråklige barn og språkkartlegging.

9.5 Barnehagen som kulturarena

Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs og sosial bakgrunn. Barnehagen er derfor en sentral arena for å formidle, skape og fornye kultur og for å utvikle kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og egenaktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Kunst- og kulturformidling kan gjøre barna fortrolige med kulturelle uttrykksformer og skape følelse av tilhørighet i et fellesskap. Barns lek og egen kulturskaping fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. I barnehagen må barn få anledning til å uttrykke seg gjennom mange språk i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. Rammeplanen bygger på et bredt kulturbegrep som omfatter kunst og estetikk, felles atferdsmønster, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Rammeplanen framhever at kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet.

Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn som tilhører det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og etniske minoritetskulturer, må få støtte i å utvikle denne doble kulturtilhørigheten. Når barn møter ulike kulturer og tradisjoner, legges grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og deltakelse i andre kulturer kan bidra til at barn kan sette seg inn i hvordan andre har det. For å støtte og inspirere barnehagene i arbeidet deres med språklig og kulturelt mangfold fikk departementet i 2006 utarbeidet temahefter om samisk kultur 54 og om språklig og kulturelt mangfold. 55

I 2008 svarte 18 prosent av styrerne i undersøkelsen gjennomført av NOVA at de arbeidet ganske mye med barnehagen som kulturarena. 46 prosent svarte at de arbeidet noe og 28 prosent at de arbeidet lite med dette området. Også andelen styrere som oppgir at de har arbeidet mye med fagområdet kunst, kultur og kreativitet har sunket, fra halvparten i 2004 til en tredjedel i 2008. Private barnehager arbeider mer med dette enn kommunale barnehager. 56

Eldre mennesker kan være en ressurs i barnehagens arbeid med å formidle tradisjoner. Eksemplet i tekstboks 9.6 fra en samisk barnehage i Oslo illustrerer dette.

Boks 9.6 Áhkku (bestemor) som ressurs i barnehage

Hvordan skal en samisk barnehage i hovedstaden bevare, beskytte og øke statusen omkring det samiske? Høsten 2007 ansatte Cizàs barnehage i Oslo en áhkku (bestemor) som er i barnehagen en dag i uken. Áhkku er en viktig kulturformidler og et sterkt språklig forbilde. Hun bidrar med sine kunnskaper innenfor samiske mattradisjoner, duodji, eventyr og sagn. Hun representerer et trygt áhkku-forbilde for de barna som ikke har áhkku, eller som har besteforeldre som bor langt unna. Hun har bidratt til at det samiske språket i barnehagen har fått en høyere status hos barna. Áhkku-prosjektet har vært finansiert av Oslo kommune og midler fra Sametinget.

9.5.1 Kunst og kultur for og med barnehagebarn

Departementets strategiplan Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007- 2010 har som overordnet mål å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Departementet opprettet 1. januar 2007 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø for å styrke arbeidet med kunst og kultur i barnehager og skoler. I 2008 delte senteret ut nasjonal barnehagepris til fem barnehager som har arbeidet aktivt med kunst og kultur. Denne prisutdelingen skal bli en årlig foreteelse. 57

Norsk kulturråd har som en av sine hovedsatsinger å heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge, og har nå initiert det treårige utviklingsprosjektet Kunstløftet. Prosjektet omfatter også de yngste barna.

Mange kommuner har kunst- og kulturprogram og arrangementer rettet mot barnehagene. Kulturskolen har en sentral rolle i kommunenes kulturarbeid. Den kulturelle skolesekken er primært rettet mot skoler, men flere kommuner, særlig mindre kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge, har inkludert barnehager i denne kultursatsingen. Alle kommunene som har tilbud, melder om svært gode tilbakemeldinger fra barnehagene.

Boks 9.7 Villa Matilda

Villa Matilda teaterbarnehage i Grimstad mottok Nasjonal barnehagepris i 2008. Barnehagen har satset bevisst på kunst og kultur. Satsingsområdet er kulturformidling gjennom dans, drama, musikk, forming og naturopplevelser. For å sikre kvaliteten på formidlingen, har barnehagen valgt å ansette personale med spisskompetanse innenfor kunst– og kulturfagene. Personalgruppen består av bl.a. to dramapedagoger, en ballettdanser, en video- og filmmaker og en friluftspedagog. I barnehagen er det nær sammenheng mellom kulturformidling og kulturell nyskaping. Gamle vernede hus med sine historier, blir bevisst valgt som arena for den oppvoksende slekts skapende virksomhet. Dette handler om utvikling av identitet og tilknytning for det enkelte barn. Når barna begynner på skolen, får de tilbud om å fortsette på dans og dramagrupper på kveldstid. Dette bidrar til å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole.

9.6 Fysisk aktivitet, kosthold og helse

Barnehagen kan bidra til sunn helseatferd og redusere sosiale helseforskjeller gjennom å legge til rette for fysisk aktivitet og gode kostvaner. Fysisk aktivitet, mat og måltider generelt er grunnleggende elementer i et hvert barns hverdag. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler en grunnleggende forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i barnehageloven, rammeplanen og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I rammeplanens fagområde kropp, bevegelse og helse , heter det at personalet skal organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Undersøkelser viser at barnehagene arbeider mindre med dette enn tidligere. 58

9.6.1 Fysisk aktivitet

Grunnlaget for aktivitetsvaner og god helse legges i tidlig barndom og oppvekst. Tilstrekkelig fysisk utfoldelse er sammen med et gunstig kosthold med på å forebygge overvekt og fedme. Barnehagen skal gi barn mulighet til fysisk aktivitet i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Kroppslig mestring bidrar til positiv selvoppfatning. I barnehagen skal barn få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer og kunne videreutvikle sin kroppsbeherskelse, rytme og motoriske følsomhet.

Det skjer mye i løpet av de første leveårene i et barns liv, og barnets utvikling de første årene er grunnleggende for resten av livet. Kroppen er avgjørende for hvordan barn erfarer verden i denne perioden, og det fysiske miljøet blir dermed en arena for barns helhetlige utvikling. Personalet må ha kunnskap om barns utvikling slik at de kan imøtekomme deres behov. Barns bevegelsesutvikling kan ses som et dynamisk samspill mellom det enkelte barn, bevegelsesmiljøet og bevegelsesoppgaver.

Lek og allsidig fysisk aktivitet er nødvendig for barn og unges normale vekst og utvikling og for å fremme utvikling av grunnleggende motoriske ferdigheter. Forskning viser at barn, gitt optimale vilkår, har en naturlig motivasjon til impulsiv lek og bevegelse, og at det er sammenheng mellom kvaliteter i det fysiske miljøet og barnas fysiske aktivitet. 59 Dette betyr at barnehagens fysiske miljø legger rammevilkår for barns vekst og utvikling. Barnehagene må derfor ha en størrelse og en utforming som ivaretar barnas aktivitetsbehov. Departementet har fastsatt en veiledende arealnorm for leke- og oppholdsareal per barn. Det er barnehageeieren som fastsetter norm for arealutnytting. Dagens veiledende norm for lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Rommene som står til disposisjon for barnas aktiviteter, for eksempel lekerom, grupperom og sove- og hvilerom, utgjør barnehagens lekeareal. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Dette tilsier at utearealet per barn over tre år bør være 24 kvadratmeter og om lag 33 kvadratmeter for barn under tre år. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og liknende. Gjennomsnittlig leke- og oppholdsareal inne har økt fra 5,2 til 5,5 kvadratmeter per barn i løpet av tre år. 60 Undersøkelser viser at foreldre er mer tilfreds med de fysiske forholdene i barnehagen i 2008 enn i 2004, og det er særlig lekeforholdene ute de nå er fornøyde med. 61

9.6.2 Barnehagens uteareal og bruk av natur og nærområder

Bruk av naturen inngår i barnehagens pedagogiske arbeid. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser i alle årstider og i all slags vær. Barn skal gjennom fagområdet natur, miljø og teknikk bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barn skal få utvikle glede ved å bruke naturen, og lære å ta vare på miljø og natur. Det er på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet et temahefte om natur og miljø som skal gi grunnlag for refleksjon og inspirasjon til barnehagens arbeid. 62 Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Sammen for fysisk aktivitet er en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Planen retter seg også mot barnehager.

Miljø med natur- og grøntområder utfordrer motoriske ferdigheter og stimulerer motorisk utvikling hos barn. Forskning viser at i barnehager der det legges vekt på utelek og friluftsliv, leker barn flere fantasileker. 63 I slike barnehager er tempoet roligere, konfliktene færre, barna er mindre syke, har bedre konsentrasjon og er bedre motorisk utviklet enn barn i barnehager med liten plass. Barn som leker i naturen, får bedre koordinasjon, balanse, orienteringsevne og styrke.

Departementet har fått utarbeidet en veileder for utforming av barnehagens utearealer som skal inspirere til god utforming av utearealer og oppmuntre til godt samarbeid mellom involverte parter i planleggingen. 64 Veilederen peker på at barnehager som er tiltalende, allsidige og bevisst utformet, gir grunnlag for et godt samspill mellom barn og personalet og funksjonelle løsninger avlaster personalet i arbeidet. Utearealene bør gi mulighet for endring og utvikling over tid. Det fysiske miljøet bør derfor ikke bare bestå av faste installasjoner og ferdige løsninger.

9.6.3 Kosthold og helse

Mat og måltider har en sentral plass i barnehagenes hverdag, og barnehager er i en særstilling med hensyn til å kunne bruke mat og måltider i pedagogisk sammenheng. Måltider betyr samhandling og fellesskap og er en del av allmenndanningen. Barn lærer om mat og drikke på en naturlig måte gjennom de daglige måltidene. Ansatte i barnehagene har ansvar for å fremme gode og sunne matvaner. En undersøkelse der 36 femåringer fra seks barnehager (tre med kostholdsendringer som særlig satsingsområde) ble intervjuet om deres kunnskaper og oppfatninger om helse og kosthold, viser at barna opplever måltidene i barnehagen som trivelige. Barna liker å sitte sammen med vennene sine og spise. Å ha god tid, kunne snakke sammen, tenne stearinlys og ha dempet belysning ble også trukket fram av barna som positivt. Aller best liker barna smøremåltidet. Det begrunner de med at de da får velge selv hva og hvor mye de vil spise. Barna uttrykker at de kan tenke seg å få delta mer i matlagingen i barnehagen. Barna i barnehager som satset på kostholdsendringer, hadde smakt flere typer grønnsaker, og var mer positive til å prøve ut nye grønnsaker enn barna i de andre barnehagene. 65

Et variert, sunt og godt kosthold med regelmessige måltider er av stor betydning for vekst og utvikling og et ledd i sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Barn som over tid har et ernæringsmessig ugunstig kosthold, har dårligere forutsetninger for god helse og utvikling. På kort sikt kan det føre til at barnet fungerer dårligere i hverdagen, og det kan føre til dårlig tannhelse og overvekt. Det kommer også stadig mer dokumentasjon på at kostholdet har betydning for psykisk helse. 66

Sunne måltider i barnehage og skole er ett av innsatsområdene i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Oppskrift for et sunnere Norge . Et delmål i handlingsplanen er å bidra til at barnehager, skoler og SFO legger til rette for gode kostvaner hos barn og ungdom. 67

Helsedirektoratet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet det pedagogiske materiellet Bra mat i barnehagen for å støtte barnehagenes innsats for gode mat- og måltidsvaner. 68 Videre har Helsedirektoratet utgitt retningslinjer for mat i barnehager. Disse inneholder ernæringsmessige og organisatoriske anbefalinger for tilbud og tilrettelegging av mat, drikke og måltider. Det er henvisninger til retningslinjene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

God hygiene er nødvendig for å unngå smitte og sykdom blant både barn og voksne i barnehagen. Maten barna spiser, skal være helsemessig trygg. Det forutsetter bl.a. bevissthet og kunnskaper om hygiene spesielt knyttet til mat og måltider. I 2005 ble det gjennomført en kartlegging av mat- og drikketilbudet i norske barnehager. 69 Undersøkelsen viste at mat og måltider ble vurdert som viktig av styrere og pedagogiske ledere. Undersøkelsen viste videre at tilbudet av mat og drikke på mange måter var bra, men at det var klare ernæringsmessige svakheter ved det som ble tilbudt i det daglige og ved feiringer og markeringer. Fastsettelse av mat- og drikketilbudet i barnehagene var i stor grad basert på et samarbeid mellom ansatte, foreldre og barn. Faktorene som styrere og pedagogiske ledere pekte på som viktigst for å sikre barn i barnehagen et sunt mat- og måltidstilbud, var at mat- og måltidsarbeid var forankret i barnehagens planer og i veiledningsprogrammer til foreldre og barnehagepersonell. Mange trakk også fram behovet for kjøkkenassistent for å sikre et godt mat- og måltidstilbud til barna i barnehagen. Kartleggingen viste at bare en liten andel av barnehagens pedagogiske ledere kjente til bestemmelsen om måltid i forskriften, og enda færre kjente til retningslinjene.

Boks 9.8 Fiskesprell

«Fiskesprell» er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Eksportutvalget for fisk, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Sosial- og helsedirektoratet. Gjennom prosjektet skal sjømat bli mer enn en del av menyen. Sjømat skal også bli utgangspunktet for pedagogiske aktiviteter i barnehagen. Resultatene fra arbeidet med Fiskesprell i tre pilotfylker i 2007; Telemark, Nord-Trøndelag og Rogaland viste at alle barnehagene satte mer fisk på bordet, både som pålegg, varmmat og turmat. I tillegg sa de ansatte at de både hadde fått mer kunnskap om fiskens rolle i et godt kosthold, og at de hadde blitt tryggere på å lage gode fiskeretter i barnehagen. Basert på disse gode resultatene ble «Fiskesprell» derfor et nasjonalt prosjekt i 2008, forankret i fylkenes folkehelsearbeid. Det gis kurs for barnehageansatte, materiell, og tilskudd til råvarer. Prosjektet har eget nettsted: www.fiskesprell.no

9.7 IKT i barnehagen

Digital kompetanse skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under flere av barnehagens sju fagområder. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner. Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning. Departementet har fått utarbeidet Temahefte om IKT i barnehagen for å øke kunnskapen om bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna. 70 Heftet gir eksempler på hvordan IKT kan inkluderes i det pedagogiske arbeidet med barna, og hvilke verktøy som egner seg til bruk i barnehagen. I heftet gis det også etiske føringer for arbeid med digitale verktøy i barnehagen. Det arrangeres årlige Klikk der! -konferanser for barnehageansatte om bruk av IKT i barnehagene.

Det er gjennomført lite forskning om IKT i barnehagen. Kunnskapen på dette området er derfor begrenset. 71 Høgskolen i Oslo har på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennomført en landsdekkende kartlegging av utstyr, tilgjengelighet og bruk av digitale verktøy i barnehagen. 72 Studien viser at nesten alle barnehagene har datamaskin, CD-spiller, tilgang til internett, digitalt fotokamera og fargeskriver. Barna får i begrenset grad benytte seg av de digitale verktøyene. De mest vanlige aktivitetene er fotografering (66 prosent) og dataspill (50 prosent). Bare tre prosent av respondentene oppgir at barna får bruke digitale verktøy til å illustrere historier, spille inn lyd eller lage animasjoner. Barna har med andre ord få muligheter til å bruke de digitale verktøyene på en kreativ måte. Manglende kompetanse om bruk av digitale verktøy i pedagogisk sammenheng, manglende interesse hos personalet og mangel på digitale verktøy oppgis som sentrale hindre for utviklingen av digital kompetanse i barnehagen. Dette vil igjen kunne føre til opprettholdelse av begrenset bruk av digitale verktøy i barnehagen. I en undersøkelse om digitale læremidler svarte samtlige styrere i de spurte barnehagene at de benyttet seg av digitale læremidler i arbeidet. De digitale læremidlene ble i hovedsak benyttet til læringsformål (86 prosent) og i forbindelse med lek og sosiale aktiviteter (76 prosent). 73

Boks 9.9 Linjen barnehage – barn i lek og utforskning med digitale verktøy

Barnehagens hovedmål i arbeidet med IKT er at digitale verktøy skal brukes skapende og kreativt. I Linjen barnehage er digitale verktøy et tilbud side om side med byggeklosser, formingsmateriell og annet utstyr en vanligvis finner i en barnehage.

Barnehagen prioriterer programvare og verktøy som gir barna stor innflytelse på det som skjer, og som tilrettelegger for selvstendig tenkning og skapende prosesser. Det er viktig å sikre barna basisferdigheter som gjør at de kan nyttiggjøre seg av mulighetene og være kreative. Barna gjør seg erfaringer og øker den digitale kompetansen sin. Barna setter for eksempel sammen lyd, bilde og lager historier. Aktivitetene er preget av samspill, glede og latter.

Barna dokumenterer sin egen hverdag som aktive fotografer på turer og opplevelser. Bildene blir utgangspunkt for undring og samtaler mellom barna og mellom barn og voksne, og er et unikt språkstimulerende materiale. Barna knipser bilder, tegner og skriver ut egne kunstverk. Skanning og lydinnspilling er også noe barna synes det er morsomt å eksperimentere med. Barna videreformidler kunnskapen sin til hverandre, og det er imponerende hvor tålmodige læremestere de kan være.

9.8 Likestilling mellom gutter og jenter

Likestilling er en sentral verdi i det norske samfunnet, og likestillingsperspektivet skal være integrert i barnehagens daglige virksomhet. Hvordan personalet arbeider med likestilling og likeverd, handler om hvilke verdier de fremmer i praksis gjennom sine holdninger. Resultater fra Gender Loops–prosjektet viser at 42 prosent av førskolelærerne i Norge mener at de gjennom studiet i svært liten grad har fått kompetanse til å motvirke uheldige kjønnsroller i barnehagen. 74

Sluttrapporten for Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004-2007 viser at det må langsiktig arbeid til for å få integrert likestillingsarbeidet i barnehagens daglige virksomhet. Prosjektarbeid i den enkelte barnehage med vekt på hvordan det arbeides med likestillingsspørsmål ble benyttet i stor grad og med gode resultater. 75

Boks 9.10 Sjekkliste i det daglige arbeidet

Reform ressurssenter for menn har i Gender Loops-prosjektet utarbeidet en håndbok om arbeid med likestillingsspørsmål lokalt i barnehagene. Håndboken er et arbeidsverktøy som gir konkrete eksempler på hvordan personalet kan gå fram i likestillingsarbeidet med barna.1

Å arbeide med likestilling mellom gutter og jenter er en tverrfaglig oppgave, som ikke må begrenses til avgrensede individuelle prosjekter, men utgjøre en del av alle pedagogiske aktiviteter. Dette betyr:

  • «Hverdagsaktiviteter. Refleksjon omkring kjønn i hverdagsaktivitetene dine: spør regelmessig om og på hvilke måte et barns situasjon og handlinger påvirkes av barnets kjønn, om og i hvilken grad jenter og gutter griper de tilbudene de får, og hva reaksjonene dine har å gjøre med at du er mann eller kvinne.

  • Planlegging. Ta kjønnsaspekter i betraktning under planlegging, for eksempel ved årlig innkjøp av materialer eller årlig prosjektplanlegging.

  • Alle fagområder. Reflekter omkring alle fagområdene med tanke på kjønn. Tenk hvordan du kan gi barn samme muligheter uavhengig av kjønn i fagområdene: kommunikasjon, kropp, kunst, natur, etikk, nærmiljø og antall?»

1 Nordfjell m.fl. 2008

Det er på oppdrag fra departementet utarbeidet et Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.76 Temaheftet tar opp integrering av likestillingsarbeidet i barnehagen og foreslår metoder og strategier for å fremme likestilling i barnehagens daglige arbeid. I temaheftet fremheves det at likestilling handler om relasjoner og om å legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Likestilling handler om mer enn at gutter og jenter skal utfordres på nye områder. Det handler om å endre tradisjoner og holdninger knyttet til kjønn.

Det overordnede målet med Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010 er at barnehagene og grunnopplæringen skal bidra til et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønn. Likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæring. Denne handlingsplanen har to hovedmål knyttet til barnehagen: læringsmiljøet i barnehage og grunnopplæring skal fremme likestilling mellom gutter og jenter, og kjønnsbalansen blant ansatte i barnehage og grunnopplæring skal bedres. For å forbedre læringsmiljøet skal det bl.a. iverksettes forskning og forskningsformidling, veiledning, kunnskapsspredning og styrking av kunnskap om likestilling mellom kjønn i lærerutdanningene.

Evalueringen av rammeplanen viser at likestilling er et område med lav prioritet i barnehagene. Hele 65 prosent av styrerne i undersøkelsen svarer at de i liten eller ingen grad har arbeidet systematisk med likestilling. Likestilling oppfattes som et krevende tema å omsette i praksis både av styrerne og personalet i barnehagene, og er samtidig et av de områdene som er minst prioritert i tiltak for personalet. I samtaler med barna kommer det fram klare kjønnsforskjeller når det gjelder hvilke rom og aktiviteter barna foretrekker. Tradisjonelle mønstre blir bekreftet ved at guttene bygger med klosser og jentene forteller om dukkekroker, tegninger og perling.

9.9 Vurderinger og tiltak

Barnehagen har en sentral rolle som arena for omsorg, lek og læring, formidling av språk og kultur og utvikling av sosial kompetanse og fellesskap.

Statusgjennomgangen viser at lek, sosial kompetanse, omsorg og trygghet er viktig i barnehagehverdagen både for barn og foreldre, og at barnehagene arbeider mye med disse områdene. Barn ser ut til å trives i barnehagen, og barnehagens inne- og uteområder oppfyller i stor grad de krav som stilles. Evalueringen av rammeplanen viser at rammeplanen er godt mottatt i sektoren og at det er et stort engasjement i alle deler av sektoren for å gi barn et godt barnehagetilbud. Dette støtter departementets inntrykk av at det generelt gjøres et godt arbeid i landets barnehager.

Kunnskapsdepartementet ønsker å videreutvikle barnehagetilbudet innenfor den barnehagetradisjonen vi har i Norge, slik det er beskrevet i rammeplanen. Her legges det vekt på et helhetssyn på barn og barndom, og at barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Barnehagen skal ivareta barns behov for lek og omsorg i et her-og-nå-perspektiv, men samtidig være bevisst at småbarnsfasen skal etterfølges av livslang læring. Et slikt syn på barnehagen reflekterer et syn på barnet som et selvstendig individ og ikke som en «uferdig voksen». Barnehagen skal tilby et læringsmiljø som støtter og utfordrer barns nysgjerrighet og lærelyst og på den måten skaper et godt utgangspunkt for livslang læring.

Spørsmålet om vektlegging av henholdsvis omsorg, lek, og læring har vært et sentralt tema i barnehagesektoren gjennom historien, og faglige og politiske diskusjoner har til tider vært opphetet og preget av polarisering. Barnehagepedagogikkens ytterpunkter kan, som nevnt i kapittel 2, knyttes til en sosialpedagogisk tradisjon og en mer skoleforberedende tradisjon. Den norske barnehagetradisjonen har røtter i den sosialpedagogiske tradisjonen. Starting Strong II 77 stiller spørsmål ved om barnehagens sosialpedagogiske tradisjon i mange land er i ferd med å bli erstattet av en mer skoleforberedende barnehagetradisjon, som legger vekt på å gi barna gode forutsetninger for å lykkes i skoleløpet. Dette kan en blant annet se i Sverige der förskolan har fått økt skoleforberedende betydning, oppdraget er blitt snevrere med større fokus på språkutvikling og barns utvikling, prestasjoner og ferdigheter kartlegges og bedømmes i økende omfang. 78 OECD-rapporten peker på studier som viser at de beste læringsresultatene oppnås når kognitive og emosjonelle prosesser går parallelt. Læringsmiljøet må derfor både være stimulerende, utfordrende, trygt og omsorgsfullt. Rapporten fremhever at arbeidet med å skape gode og sammenhengende utdanningsløp ikke er ensbetydende med at barnehagen skal legge økt vekt på ferdighetsmål i matematisk utvikling, tale- og skriftspråksutvikling. På bakgrunn av den stadig tydeligere «readiness for school»-debatten som preger barnehagesektoren internasjonalt, understreker rapporten at barnehagen bør være et fellesskap der alle kan lære, hvor barn blir oppfordret til å delta og dele med andre, og hvor læring hovedsaklig er sett som interaktiv, utforskende og sosial.

Fordelingsutvalget påpeker at barnehagens rammeplan ikke inneholder konkrete læringsmål eller krav om at barna daglig skal delta i læringsaktiviteter som er planlagt og ledet av voksne. 79 Utvalget mener at det er viktig at alle barn daglig blir inkludert i en eller annen form for organisert læringsaktivitet i barnehagen. Dersom læring i barnehagen i alt for stor grad baserer seg på barnets eget initiativ og nysgjerrighet, mener utvalget at dette kan medføre at de barna som har beste evner til å uttrykke sin nysgjerrighet får størst læringsutbytte av barnehagen. Regjeringen er opptatt av at alle barn får et godt læringsutbytte.

Dagens barn vokser opp i kunnskapssamfunnet. De vil møte krav og forventninger til utdanning i sterkere grad enn tidligere generasjoner. Barn må rustes godt fra starten av til å møte dette. Regjeringen har som mål at alle skal komme igjennom skolen med gode grunnleggende ferdigheter. Men læring og kunnskap er mer enn grunnleggende ferdigheter. Ikke minst er sosial kompetanse viktig. Barnehagen må bidra på sin måte til å ruste barn for livslang læring innen et bredt spekter av kompetanseområder slik de er beskrevet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Regjeringen vil styrke det pedagogiske tilbudet i barnehagen, men dette skal skje uten brudd med den norske barnehagetradisjonen. Det kan være ulike syn på når den norske barnehagetradisjonen utfordres, men grunnleggende viktig vil det være at barnehagetilbudet utformes i tråd med forskningsbasert kunnskap om læring og utvikling i småbarnsalderen.

9.9.1 Godt omsorgs- og læringsmiljø for alle barn

Regjeringen er opptatt av at alle barnehagebarn skal få et godt omsorgs- og læringsmiljø, med tilstrekkelig utfordringer innenfor trygge rammer. Barnehagens fysiske og psykososiale miljø må derfor legges til rette slik at barn i alle aldersgrupper får gode muligheter for lek og læring.

Barnegruppenes størrelse og sammensetning påvirker læringsmiljøet i barnehagene. Departementet har merket seg at det i offentlig debatt har vært uttrykt bekymring for at noen barnegrupper er for store. Statusgjennomgangen bekrefter at det er store variasjoner, men grupper i størrelsesorden 13-18 er vanligst. Departementet vil presisere at barnehagens eier har ansvar for at barnegruppene har en hensiktsmessig størrelse og sammensetning, slik at personalet får mulighet til å gi alle barn et godt pedagogisk tilbud.

Departementet har merket seg at det er store variasjoner med hensyn til hvor mye det arbeides med de ulike områdene i rammeplanen. Det er blant annet nedgang i andelen barnehager som arbeider med alle fagområdene, og det er en tendens til å vektlegge noen fagområder mer enn andre. Flere i personalet uttrykker at arbeidet med fagområdene kan være krevende, og de savner tid til å fordype seg i fagområdene. Det ser ut til at det arbeides mer med fagområdene i aktiviteter med de eldste enn de yngste barna. Det ser også ut til at barns medvirkning blir viet mye oppmerksomhet i barnehagens arbeid, men at dette også er et av områdene som blir oppfattet som krevende.

Likestilling og arbeidet med de yngste barna er blant de områdene i rammeplanen som vies lite oppmerksomhet. Dette er bekymringsfullt. Barnehagens læringsmiljø skal fremme likestilling mellom gutter og jenter, og barnehagen har en viktig oppgave i å gi jenter og gutter de samme mulighetene og å motvirke at tradisjonelle kjønnsrollemønster reproduseres. Regjeringen vil vurdere hvordan likestillingsarbeidet i barnehagene kan fornyes og styrkes.

Barn under tre år utgjør en stadig større andel av barna i barnehagen. Departementet mener derfor det er nødvendig å rette større oppmerksomhet mot denne aldersgruppens behov for særlig tilrettelegging, både i det fysiske miljøet og i de daglige aktivitetene.

Departementet vil følge med på utviklingen framover for å sikre at barnehagens innhold er variert og tilpasset alle barn i tråd barnehageloven og rammeplanens føringer.

9.9.2 Fortsatt vekt på språk og fagområdene

Å legge til rette for et rikt og stimulerende språkmiljø er en vesentlig del av barnehagens samfunnsmandat. Departementet er derfor tilfreds med at barnehagens språkmiljø og fagområdet kommunikasjon, språk og tekst prioriteres høyt i barnehager og kommuner. Språk, begrepsforståelse og evne til å kommunisere med andre er en forutsetning for å kunne delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. Et godt språkmiljø gir også barn grunnlag for å utvikle matematikkforståelse og lese- og skriveferdigheter. Arbeidet med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst er i følge evalueringen av rammeplanen i stor grad læremiddelstyrt, med fokus på det enkelte barnet og språkets form, uttale og ordforråd. Dette er etter departementets vurdering en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, del av barnehagens arbeid med fagområdet. Det er i tillegg nødvendig å legge vekt på kommunikasjon og tekst , som også er vesentlige sider ved dette fagområdet.

Personalets kompetanse har stor betydning for tilrettelegging av språkmiljøet i barnehagen. Kommunene har språk som ett av sine viktigste innsatsområder i kompetansetiltak for personalet i barnehagene. Sett i lys av at dette er et nasjonalt prioritert område, ser departementet også behov for å bidra til at denne innsatsen videreføres, St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer peker på behovet for å styrke personalets kompetanse i språkutvikling, tilrettelegging av godt språkmiljø og språkstimulering. Temahefte om språkmiljø, språkstimulering og fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil bli ferdigstilt og sendt ut til alle barnehager i løpet av 2009.

Det er regjeringens mål at bruken av samiske språk (nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk) skal styrkes og bli en ressurs for nye samiske generasjoner. Mangel på pedagogisk personale som har kunnskap i og om de samiske språkene, er en stor utfordring. Departementet vil avsette midler til utvikling av språkkompetanse hos personale i samiske barnehager/barnehager med samiske barn, jf. også Handlingsplan for samisk språk . Tiltak knyttet til språkkartlegging er omtalt i kapittel 12.

I tråd med regjeringens vektlegging av tidlig innsats for å bedre elevresultatene i skolen, ønsker departementet spesielt økt oppmerksomhet på arbeid som kan bidra til å fremme barns lese- og regneforståelse når de kommer på skolen. Lesing er en grunnleggende ferdighet som står i en særstilling i kunnskapssamfunnet. Uten gode leseferdigheter oppstår problemer i svært mange faglige og sosiale sammenhenger. På 2000-tallet har internasjonale undersøkelser vist en nedadgående tendens i leseferdighetene i skolen. Flere nye tiltak er i verksatt for å snu denne trenden. Regjeringen vil fortsette å fokusere på god leseopplæring i skolen, og ønsker at barnehagene gjennom det pedagogiske arbeidet skal bidra til å forberede leseopplæringen.

I skolen sliter også mange elever med regning som grunnleggende ferdighet. Det er behov for å skape mer positive holdninger til faget. Barnehagenes arbeid generelt og med fagområdet antall, rom og form spesielt er viktig i denne sammenheng. I den videre satsingen på PUB-studiet, prioriteres fagområdene kommunikasjon, språk og tekst , antall, rom og form , kunst, kultur og kreativitet og natur, miljø og samfunn , jf. kapittel 4.5.2. Departementet vil vurdere å tydeliggjøre målene tilknyttet fagområdene i rammeplanen. Dette vil bli gjort i forbindelse med den kommende revideringen av rammeplanen.

Departementet vil:

  • vurdere om målene tilknyttet fagområdene i rammeplanen kan tydeliggjøres

  • vurdere hvordan likestillingsarbeidet i barnehagen kan fornyes og styrkes

  • avsette midler til utvikling av språkkompetanse og kompetanse i samisk tradisjonelt arbeid hos personale i samiske barnehager/barnehager med samiske barn. Departementet vil invitere Sametinget til samarbeid om tiltaket.

9.10 Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagens ledelse har ansvaret for at barnehagens pedagogiske virksomhet planlegges, dokumenteres og vurderes i tråd med rammeplanens føringer. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan som skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal gi informasjon til eiere, samarbeidsparter og andre interesserte om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Planen skal være et arbeidsredskap for personalet, utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen og grunnlag for kommunens tilsyn.

Gjennom å dokumentere aktiviteter, utvikling og læring, dannes det en felles referanseramme og dermed et utgangspunkt for refleksjon om barnas og barnehagens utvikling og læringsprosesser. Planlegging, dokumentasjon og vurdering av den pedagogiske virksomheten er viktig for å utvikle kvaliteten i en bevisst og uttalt retning. Barn og foreldre har rett til medvirkning. Åpenhet om barnehagens virksomhet kan bidra til å sikre barn og foreldre reelle muligheter for medvirkning og gi kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeiere, samarbeidsparter og lokalsamfunnet innsyn i barnehagens virksomhet.

Det er barnehagens arbeid som skal vurderes, og barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. I tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen kan dokumentasjon knyttet til enkeltbarn brukes når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid.

Evalueringen av hvordan rammeplanen blir innført, brukt og erfart har stilt en rekke spørsmål om barnehagenes arbeid med dokumentasjon. 80 Dokumentasjon blir brukt for å synliggjøre og informere, for å vurdere enkeltbarns utvikling og som grunnlag for refleksjon og læring. Dokumentasjon er det området i rammeplanen styrerne finner mest krevende å omsette i praksis. Det blir særlig framhevet at dokumentasjon er tidkrevende, og at det i en hektisk hverdag er for liten tid til refleksjon sammen med personalet.

Tabell 9.1 Hvilke former for dokumentasjon har vært benyttet i barnehagen inneværende barnehageår?

 I stor gradI noen gradI liten gradVet ikke
Fotografi og/eller film77 %20 %3 %1 %
Barns tegninger, formingsprodukter osv.61 %33 %6 %
Barnas permer (som følger barnet gjennom tiden i barnehagen)59 %24 %16 %2 %
TRAS – tidlig registrering av barns språkferdigheter58 %28 %12 %1 %
Observasjon50 %45 %5 %
Barns fortellinger40 %51 %9 %
Mappevurdering/mapper som dokumenterer det enkelte barnets utvikling30 %35 %33 %2 %
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon blant personalet24 %47 %26 %3 %
Individuelle opplæringsplaner24 %45 %30 %2 %
Praksisfortellinger22 %39 %37 %3 %
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon sammen med barna19 %56 %25 %
Systematiske samtaler med barn19 %44 %36 %1 %
Barneintervju11 %37 %49 %3 %
Refleksjonslogg6 %25 %59 %11 %

Kilde: Østrem m.fl. 2009

Tabell 9.1 viser hvor stor andel av styrerne som oppgir å ha benyttet ulike former for dokumentasjon.

Barnehagene bruker en rekke metoder og arbeidsmåter for å dokumentere barnehagens arbeid. Undersøkelsen viser at dokumentasjon knyttet til enkeltbarn er relativt utbredt, og den stiller spørsmål til om dette er i tråd med rammeplanens føringer. 81 I foreldreundersøkelsen kommer det fram at bare fire av ti foreldre er helt enige i påstanden dokumentasjon av det enkelte barns utvikling skjer i forståelse med barnas foreldre , og omtrent like mange er delvis enig i dette utsagnet. Evalueringen viser også at kommunene i liten grad er opptatt av betydningen av dialog med foreldrene i arbeidet med dokumentasjon, og flere kommuner pålegger barnehagene å ta i bruk bestemte kartleggingsverktøy. I noen tilfeller synes kommunens krav ifølge evalueringen å være i strid med rammeplanens bestemmelser om dokumentasjon av enkeltbarn. Østrem m.fl. peker på at det ikke bare er rammeplanen som påvirker barnehagefeltet på dette området. Andre impulser enn rammeplanen kan derfor være avgjørende for hvordan styrerne oppfatter kravene til dokumentasjon. Østrem m.fl. uttrykker bekymring for en slik utviklingstendens, og antyder at enkelte kommuner ikke kjenner til, eller ikke tar tilstrekkelig hensyn til styrerens ansvar for å avgjøre hvilke metoder barnehagens skal ta i bruk for å planlegge, dokumentere og vurdere barnehagens virksomhet. Østrem m.fl. mener derfor det er grunn til å se nærmere på om rammeplanen er tydelig nok på hva dokumentasjon i barnehagen skal være og på kommunens rolle i dette arbeidet.

9.11 Vurderinger og tiltak – Dokumentasjon krever kunnskap og etisk bevissthet

Det er flere utfordringer i arbeidet med kvaliteten i barnehagens pedagogiske arbeid. Regjeringen er særlig opptatt av at de ansattes pedagogiske kompetanse må være tilstrekkelig, og at det helhetlige synet på småbarns læring ivaretas. Systematisk læringsarbeid, kartlegging, dokumentasjon og vurdering av barnas utvikling og ferdigheter må ikke føre til at barnehagens egenart svekkes. Regjeringen vil derfor stille klare krav som sikrer høy faglig kvalitet i dokumentasjonsarbeidet, og setter ramme for dette slik at barnehagene ikke utvikles i en for sterk instrumentalistisk retning, slik vi har sett enkelte eksempler på.

Departementet ser det som positivt at barn i økende grad deltar i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens innhold. På dette området er det imidlertid store forskjeller på barnehagene. Det er derfor fortsatt nødvendig å opprettholde oppmerksomheten på barns rett til medvirkning.

Dokumentasjon og vurdering peker seg ut som et område der det er behov for både metodeutvikling og klargjøring av regelverket. Rammeplanen gir overordnede føringer om hva som skal planlegges, dokumenteres og vurderes, hvem som skal delta og formålet med dette arbeidet. Innenfor disse rammene står den enkelte barnehage fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Prinsippet om metodefrihet bygger på tillit til at det pedagogiske personalet gjennomfører arbeidet i tråd med oppdatert kunnskap om barn og barnehager. Evalueringen av innføringen av rammeplanen viser imidlertid at barnehagene møtes av forventninger og krav fra flere aktører i sektoren, og at kravene noen ganger kan oppfattes som motstridende. Videre viser evalueringen at mange barnehager opplever arbeidet med dokumentasjon som særlig utfordrende. Arbeidet med dokumentasjon blir beskrevet som tidkrevende og evalueringen viser til at arbeidet med dokumentasjon er på prøvestadiet. Departementet vurderer at det nå er behov for å stake ut et ny kurs når det gjelder dokumentasjon i barnehagen.

Kritiske røster har hevdet at barnehagen kan oppfattes som et instrument for å gjøre barn klare for skolen. Ved innføring av den reviderte rammeplanen ble det bl.a. reist spørsmål ved om rammeplanen ville føre til økt kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter, og om barnehagene i større grad ville innføre «veiing» og «måling» av enkeltbarn. Evalueringen av rammeplanen viser at det er en omfattende bruk av kartlegging av enkeltbarn, dette gjelder spesielt barns språkutvikling. Denne utviklingen kan også ses i Sverige, der en utredning av barnehagereformen innført i 1998 viser en økt kartlegging og bedømming av enkeltbarns utvikling ut fra en forestilling om hva barn skal kunne på ulike alderstrinn. 82 Jo større fokus det blir på læring i barnehagen, desto viktigere blir det å forhindre en uheldig praksis når det gjelder kartlegging av barn i barnehagen.

Departementet har forståelse for at det kan være krevende å utøve profesjonelt skjønn på dette området. Kunnskap om barns utvikling og om ulike dokumentasjonsmetoder er en forutsetning for å kunne gjennomføre kartlegging av enkeltbarns kunnskaper og ferdigheter. Departementet vil presisere at høgskoler og universiteter som utdanner førskolelærere, har et særlig ansvar for at utdanningen gir et godt grunnlag for profesjonelt skjønn og yrkesutøvelse.

Barnehagene må ha et bevisst forhold til hvorfor de dokumenterer, og hva dokumentasjonen skal brukes til. Åpenhet, etisk bevissthet og samarbeid med foreldrene må ligge til grunn for barnehagens planlegging, dokumentasjon og vurdering både av enkeltbarn og av barnehagens virksomhet. Dette er et grunnleggende prinsipp som forplikter alle nivåer i barnehagesektoren. Det er derfor bekymringsfullt at mange foreldre opplever at dokumentasjon av enkeltbarns utvikling ikke eller bare delvis gjennomføres i forståelse med foreldrene. Vurderinger og tiltak knyttet til overføring av dokumentasjon fra barnehage til skole omtales i kapittel 10.

Departementet har merket seg at det eksisterer usikkerhet om hvordan regelverket om dokumentasjon skal forstås. Stadig flere barnehager ser ut til å benytte ulike verktøy der en i sterkere grad «måler» barns ferdigheter på ulike årstrinn, og departementet mener dette er en utvikling i feil retning. Departementet ønsker å demme opp for et mer instrumentelt syn på barn og ønsker derfor å klargjøre dagens regelverk om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens arbeid. Dette vil gjøres i forbindelse med den kommende evalueringen av rammeplanen. Departementet vil understreke at det er helt avgjørende at personalet har tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere kvaliteten på dokumentasjonsverktøy, hvordan verktøy skal brukes og oppfølging av resultatene. Departementet vil også utarbeide en veileder om dokumentasjon og vurdering for å støtte barnehagenes arbeid på dette området. Vurderinger og tiltak knyttet til språkkartlegging omtales i kapittel 12.

Departementet vil:

  • utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid

  • utarbeide faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet

  • utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering.

10 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

De fleste barna som begynner på skolen i dag har gått i barnehage. Barnehager og skoler er pedagogiske institusjoner med forskjellig historie og samfunnsmandat og med til dels ulike fagspråk. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, danning, lek og læring. Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter i institusjonene. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Internasjonale undersøkelser viser at mange barn opplever overgangen til skolen som et kultursjokk, og at dette kan føre til sosial og følelsesmessig uro og avbrudd i læreprosesser. 83 OECD-rapporten Starting Strong II viser til forskning som peker på at både barnehage og skole bør være opptatt av en enhetlig tilnærming til læring og utfordringer ved barns overgang fra barnehage til skole. Overganger er for de fleste barn stimulerende, men dersom den blir for brå og ikke tilfredsstillende tilrettelagt, kan overgangen ha negativ innvirkning på barnets utvikling. 84

Det er viktig å legge til rette for at barnet får ta avskjed med barnehagen på en god måte. En vellykket overgang betyr også at skolen har en sentral rolle i arbeidet med å lette overgangen, ikke minst ved å bygge videre på det barna har lært og erfart i barnehagen. God kvalitet og sammenheng i utdanningssystemet kommer alle barn til gode og har særlig stor betydning for grupper og individer som står i fare for ikke å lykkes i utdanningssystemet.

I nært samarbeid med foreldrene skal barnehage og skole legge til rette for et helhetlig opplæringsløp, som ivaretar enkeltbarns behov for trygghet og kontinuitet. Overgangen fra barnehage til skole medfører endringer i forventninger og krav til barnet. Forberedelsene til skolelivet må bygge på et bredt perspektiv og ses i sammenheng med barnets omgivelser, familien, de jevnaldrende, barnehagen og skolen.

10.1 Det siste året i barnehagen

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understreker at barnehagen i samarbeid med skolen skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan. I prinsippene for opplæringen (Læringsplakaten) heter det: «Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet». Rammeplan for barnehagen og læreplan for grunnskolen er utarbeidet med tanke på å skape sammenheng og progresjon i utdanningsløpet. Det betyr ikke at innholdet i barnehage og skole skal være sammenfallende, men at alle barn skal få et godt grunnlag for videre utvikling og læring. De grunnleggende ferdighetene i grunnskolen er: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Hele 96 prosent av barnehagene rapporterte i 2008 at de hadde skoleforberedende tiltak for femåringene. Dette er en sterk økning fra 2004, da 72 prosent av barnehagene hadde slike tiltak. 85 Evalueringen av hvordan rammeplanen blir fortolket, innført, brukt og erfart av barnehagesektorens ulike aktører, viser at førskolegrupper nå synes å være så utbredt at de kan ses som en institusjon i institusjonen. Innholdet i de skoleforberedende aktivitetene i barnehagene varierer. Noen av gruppene har egne rom med tavle, bøker og bord og med bokstaver og tall på veggene. Andre førskolegrupper holder til utendørs og driver med naturfaglige aktiviteter. Barna som ble intervjuet fortalte i følge Østrem m.fl. med entusiasme om førskolegruppene, men også indirekte om liten valgfrihet i disse gruppene, som i stor grad preges av voksenledete aktiviteter som repeteres. 86

Foreldreundersøkelsen som TNS Gallup gjennomførte i november 2008, spør bl.a. om hvilke forhold foreldrene vurderer som viktigst for barn i barnehagen. I undersøkelsen svarer 73 prosent av alle foreldrene at de mener forberedelser til skolen er svært/meget viktig. Dette er en svak økning fra 2004/2005. 87 Foreldrenes vekt på barnehagens betydning som skoleforberedende tiltak øker med barnas alder. 64 prosent av foreldrene til ettåringene og 82 prosent av foreldrene til femåringene svarer at forberedelser til skolen er svært/meget viktig. 88

10.2 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole prioriteres

En hovedfaktor for å lykkes med et godt samarbeid mellom barnehage og skole er at verdiene som overgangsarbeidet bygger på er nedfelt i hele barnehagens og skolens kultur og strategier. 89 Det er ikke bare barnet som skal forberede seg til å begynne på skolen, men barnehagen og skolen som har ansvaret for å forberede seg på å møte det enkelte barns behov.

Departementet ønsker å øke institusjonenes kunnskap om og forståelse for hverandre. Barnehagesektorens inntreden i Kunnskapsdepartementet og den reviderte rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver bidrar til å sikre helhet og sammenheng i barnas oppvekstmiljø og utdanningsløp. Barnehagen og skolen har felles verdigrunnlag, og rammeplanen for barnehagen og læreplanen i grunnopplæringen har en større grad av kontinuitet og sammenheng enn tidligere. De nye formålsbestemmelsene for barnehage og skole er bygd opp på samme måte for å tydeliggjøre både sammenhenger og ulikheter mellom de to samfunnsinstitusjonene. Rammeplanen stiller krav om hva barna skal få oppleve og erfare, og klargjør personalets ansvar for læringsmiljøet. Skolens mål er formulert som kompetansemål og ferdigheter i hvert fag. Selv om barnehagen og skolen har ulike mål, kan tema for opplevelser og læring ses i sammenheng.

Evalueringen av rammeplanen viste at åtte av ti foreldre med barn som skal begynne på skolen til høsten, er helt eller delvis enig i at barnehagen og skolen samarbeider. Det er imidlertid store regionale forskjeller på dette området. I ett av fylkene svarer bare 20 prosent av foreldrene at de er helt enig i at barnehagen samarbeider med skolen, mens 44 prosent svarer at de ikke vet om det finnes et slikt samarbeid. I et annet fylke sier 54 prosent at de er helt enige i at barnehagen og skolen samarbeider, og 14 prosent svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. 90

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er ett av fire satsingsområder i den nasjonale strategien Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007–2010 . Departementet utarbeidet i 2008 veilederen Fra eldst til yngst – samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole . 91 Veilederen gir retningslinjer og anbefalinger i arbeidet med å sikre gode overganger mellom barnehage og skole:

  • Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet.

  • Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag.

  • Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole.

  • Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne.

  • Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging.

  • Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler.

  • Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.

Sammenhengen mellom barnehage og skole er et område som vektlegges av både utdanningsdirektørene og barnehagemyndigheten i kommunene. 92 Om lag 70 prosent av kommunene svarer at dette er et hovedinnsatsområde i arbeidet med kompetanseutvikling. 93 Tabell 10.1 viser at barnehagene i økende grad har etablert samarbeidsrutiner og andre tiltak for å lette overgangen fra barnehage til skole.

Tabell 10.1 Spørsmål om tiltak for å lette overgangen mellom barnehage og skole. Prosentandeler som svarer ja.

  20042008
Barnehagen har skoleforberedende tiltak for 5-åringene7296
Det er etablert rutiner for kunnskapsoverføring mellom barnehage og skole3172
Det er etablert felles møteplasser for lærere i barnehage og skole*45
Det er etablert rutiner/utarbeidet planer som sikrer sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole*41
Det er etablert rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole på kommunalt nivå3562
Det er etablert rutiner for tidlig samarbeid mellom barnehage og skole dersom barn har behov for særskilt tilrettelagt omsorg*82
Det er etablert rutiner for involvering av foreldre*60
Nei, ingen spesielle tiltak10*

* Spørsmålet ble ikke stilt i den aktuelle undersøkelsen

Kilde: Winsvold og Gulbrandsen 2009

Det er ingen forskjell mellom kommunale og private barnehager når det gjelder spørsmålet om skoleforberedende tiltak for femåringer. På alle de andre spørsmålene i tabell 10.1 skårer kommunale barnehager høyere enn private barnehager. Winsvold og Gulbrandsen peker på at det er problematisk at barn i private barnehager i mindre grad enn barn i kommunale barnehager får nyte godt av et systematisk samarbeid mellom barnehage og skole.

10.2.1 Samarbeid krever kunnskap, evne og vilje

Samarbeid mellom barnehage og skole kan by på en rekke utfordringer. Forskjellige pedagogiske tradisjoner og kulturer preger de to institusjonene. 94 Førskolelærere og grunnskolelærere har ofte begrenset kunnskap om hverandres arbeid og oppgaver. Manglende kunnskap kan føre til at en ser på læring i barnehage og skole som noe svært forskjellig. 95 Læringen i skolen knyttes tradisjonelt til formalisert læring, som å sitte ved pulten og gjøre det en har fått beskjed om, mens læringen i barnehagen foregår fritt og uformelt i lek og hverdagsaktiviteter. Denne tradisjonelle tilnærmingen representerer en forenkling som ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten barn og unge møter i dagens barnehager og skoler. I barnehagen deltar barn i både uformelle og formelle læringssituasjoner, og elevene i grunnskolen får erfaring med en rekke forskjellige arbeids- og undervisningsmåter.

I tillegg til kulturelle og historisk betingede forskjeller, kan også samarbeidet by på praktiske problemer, for eksempel mangel på tid og ressurser og at hver enkelt barnehage og skole må samarbeide med et stort antall institusjoner. 96

I et notat drøfter UNESCO hvordan barnehagekultur kan kombineres med skolekulturen på en god måte. Skal barna gjøres klar for skolen, eller skal skolen gjøres klar for barna? En god overgang fra barnehage til skole krever ifølge UNESCO god lærerkompetanse, god kunnskap om barn som har et annet morsmål enn det undervises i på skolen, godt læringsmateriell, et godt miljø og at en unngår store klasser og stor aldersblanding. Ifølge UNESCO må de første årene i skolen ha en overlapp med den pedagogikken som brukes i barnehagen som barnet har gått i. 97

Boks 10.1 Progresjon, helhet og sammenheng

To skoler og to barnehager i Vefsn kommune deltar i skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling . Målet er å sikre progresjon, helhet og sammenheng i hele løpet fra barnehagen og ut grunnskolen, å bli bedre til å samhandle om pedagogikk gjennom å bli kjent med hverandres kultur, og å utarbeide en felles forpliktende språkplan for barnehage og skole.

Ansatte i barnehage, skole og SFO møttes for refleksjon om: Hvor står vi i en historisk tradisjon? Hvilke metoder bruker vi? Hvordan er voksenrollen? Hvilke styrker har vi som kan utnyttes når vi skal utvikle oss sammen?

Skolene og barnehagene har etablert nettverk og holdt kurs for hverandre om rammeplanen og Kunnskapsløftet. Pedagogene har hospitert hos hverandre på tvers av skole og barnehage for å oppleve og å ta del i hverandres hverdag. De har arbeidet med å utvikle en felles forpliktende språkplan, og arrangert felles kveldsøkt for personalet i skole og barnehage, sammen med foreldrerepresentanter. Hensikten har vært å utvikle felles verdier og visjoner.

De utvikler en «mappe» som skal følge barna fra barnehagen til skolen. Mappen skal ha fokus på barnets sterke sider. Dokumentasjon av opplevelser og utvikling, f.eks. gjennom bilder.

Erfaringer fra prosjektet:

«Vi må endre begrepene og bruke et annet språk fordi kulturene i barnehage og skole er svært ulike. Vi har lært å bli mer ydmyke og ha respekt og forståelse for hverandres egenart. Det har ikke vært et enkelt arbeid, men svært lærerikt og utviklende fordi det har ført til en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom barnehage og skole.

Ansatte i skolen klarer å legge bedre til rette for tilpasset opplæring når de har godt samarbeid med pedagogene i barnehagen. Vi kan møte elevene der de er i egen utvikling.

Ansatte i barnehagen opplever at deres status er hevet, noe som igjen har ført til større tro på egen metodikk.

Arbeidet med å utvikle en felles språkplan har lært oss at det ligger mye kompetanseheving i felles refleksjon og kunnskapsdeling. Vi har fått mye taus kunnskap fram.»

10.3 Vurderinger og tiltak

Barnehager som arbeider systematisk og godt med utgangspunkt i rammeplanen, vil legge et godt grunnlag for det enkelte barns trivsel og læring i skolen. Det er gode tradisjoner i barnehagene for å gi femåringene et særskilt tilrettelagt pedagogisk tilbud det siste året før skolestart. Departementet har merket seg at det har vært en stor økning i antall barnehager som arbeider systematisk med å forberede barna til skolegang, og at slike tilbud nå gjennomføres i nesten alle barnehager. For å sikre alle barn et likeverdig tilbud av god kvalitet er det nødvendig at alle barnehager har et godt opplegg for å forberede de eldste barna til skolen, og tilsvarende at alle skoler er godt forberedt på å ta imot barna fra barnehagen.

10.3.1 Styrke sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole

Departementet vil understreke betydningen av å se Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og læreplanen i skolen i sammenheng. Departementet mener at barnehagens tradisjonelle helhetlige tilnærming til læring fortsatt skal prege barnehagens pedagogiske arbeid. Innenfor disse rammene vil departementet spesielt sette søkelyset på arbeid som kan fremme barns lese- og matematikkforståelse når de kommer på skolen. Dette betyr ikke at barnehagene skal arbeide mot et bestemt individuelt ferdighetsnivå for hvert enkelt barn, men at alle barn får et godt grunnlag for videre læring i disse grunnleggende ferdighetene.

Samarbeidet mellom barnehage og skole må bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap. Dette forutsetter gjensidig respekt for hverandres særpreg og en felles målsetting om god sammenheng i læringsarbeidet og omsorgen for barna. Et målrettet samarbeid mellom barnehage og skole vil føre til økt innsikt i hverandres egenart og samfunnsmandat, men også forståelse for at barnehagens og skolens oppgaver i stor grad er sammenfallende.

Departementet vil understreke at barnehager og skoler har et felles ansvar for å skape gode overganger og sammenhenger i nært samarbeid med barnas foreldre. Dette ansvaret omfatter barn i private og kommunale barnehager, jamfør målet om likeverdig tilbud av god kvalitet til alle barn. Gjennom veilederen Fra eldst til yngst har departementet tatt et skritt for å skape en felles forståelse og referanseramme for barnehager og skoler. Departementet vil oppfordre kommuner og barnehage- og skoleeiere til å bruke veilederen aktivt i arbeidet med å utvikle lokale tiltak som kan sikre gode overganger og sammenhenger mellom barnehage og skole. Det tar tid å endre kulturer og forestillinger som er bygd opp gjennom flere tiår. Departementet ser det som svært positivt at en rekke barnehager, skoler og kommuner nå har styrket arbeidet med å skape større sammenheng i barnas utdanningsløp. Gjennom nært samarbeid kan myter og fastlåste forestillinger om de to samfunnsinstitusjonene avdekkes og avlives, slik at samarbeidet videre kan skje med utgangspunkt i barnehagens og skolens samfunnsmandat og kunnskap om barns læringsstrategier på de ulike alderstrinnene.

Undersøkelsene om samarbeid mellom barnehage og skole gir ikke informasjon om samarbeidets innhold og kvalitet, men de gir en indikasjon på at den nasjonale innsatsen for å sette samarbeidet mellom barnehage og skole på dagsordenen i kommunene har hatt en positiv effekt. Det er imidlertid store regionale forskjeller på dette området. Departementet vil derfor følge med på hvordan barnehager, skoler og kommuner ivaretar sitt ansvar for å sikre alle barn en god overgang fra barnehagen til skolen.

10.3.2 Overføring av dokumentasjon fra barnehage til skole

Dokumentasjon, informasjonsutveksling og dialog er en forutsetning for å sikre gode overganger fra barnehage til skole. At skolen får god informasjon om hvert barn før skolestart, kan bidra til at skolen kan legge bedre til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Dokumentasjonen kan bl.a. danne grunnlag for dialogen mellom foreldrene, barnehagen og skolen. Formålet må være å gi et godt utgangspunkt for tidlig og riktig innsats når barnet begynner på skolen. Dette vil være viktig for alle barn, og av særlig stor betydning for barn som har behov for noe ekstra støtte og hjelp, men som ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i opplæringsloven.

Barnehagen har opparbeidet mye kunnskap om barnet i den tiden det har gått i barnehagen. Dialogen mellom barnehagen og skolen må fokusere på hva barnet kan og mestrer, og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi informasjon om hva barnet har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dokumentasjonen må favne bredt, og barnas sosiale kompetanse bør være et sentralt element. Dokumentasjonen skal ikke fokusere på barnas ferdighetsnivå etter gitte kriterier, og skal ikke brukes til å kategorisere barna. Dokumentasjonen må heller ikke brukes til å dele barna inn i ferdighetsgrupper. Dokumentasjonen i barnehagen må skje i forståelse med barnas foreldre. Foreldrene må få innsyn i informasjonsutvekslingen mellom barnehagen og skolen, og dokumentasjon fra barnehagen kan gis til skolen dersom foreldrene samtykker.

Det er i dag mange kommuner, barnehager og skoler som har rutiner for overføring av dokumentasjon fra barnehage til skole. For å sikre en god og forsvarlig praksis på dette området, ønsker departementet å innføre en sterkere nasjonal styring av hvilken dokumentasjon som blir overført. Departementet vil derfor sende på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å utarbeide skriftlig dokumentasjon om barns interesser, lek, læring og utvikling som, etter samtykke fra foreldrene, kan overføres fra barnehage til skole. Departementet vil utrede nærmere hvilke krav som skal stilles til dokumentasjonen, hva dokumentasjonen skal inneholde og hvilken rolle barnehagen, skolen, foreldrene og barna selv skal ha i denne informasjonsutvekslingen. Kravene til dokumentasjonen skal ikke være omfattende, men sikre et minimum av informasjon til skolen om det enkelte barnet. Det er viktig for skolen å få informasjon om det enkelte barnet før det begynner på skolen, men det er også viktig å hindre feil bruk av denne informasjonen. Departementet vil også vurdere om det er behov for å endre grunnskolens regelverk om samarbeidet mellom barnehage og skole.

Departementet vil:

  • sende på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek, læring og utvikling

  • vurdere bestemmelser i grunnskolens regelverk om samarbeid mellom barnehage og skole.

Fotnoter

1.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

2.

Melhuish 2004

3.

Utbildningsministeriet 2004

4.

Eurydice network 2009

5.

Lisonbee et al. 2008

6.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

7.

OECD 2001 og 2006

8.

Johansson og Samuelsson 2008

9.

Moser og Pettersvold 2008

10.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

11.

Østrem m.fl. 2009

12.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

13.

Østrem m.fl. 2009

14.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

15.

Østrem m.fl. 2009

16.

Gulbrandsen 2002, Gulbrandsen og Sundnes 2004, Winsvold og Gulbrandsen 2009

17.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

18.

Østrem m.fl. 2009

19.

Østrem m.fl. 2009

20.

Reikerås 2008

21.

Kunnskapsdepartementet 2006b

22.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

23.

Østrem m.fl. 2009

24.

Ogden 2008

25.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

26.

Schjølberg m.fl. 2008

27.

Frønes 2008

28.

Greve 2007

29.

Søbstad 2004

30.

TNS Gallup 2008

31.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

32.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

33.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

34.

http://www.sametinget.no/artikkel.aspx?MId1=269&AId=2765&back=1

35.

Bae m.fl. 2006

36.

Østrem m.fl. 2009

37.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

38.

Østrem m.fl. 2009

39.

Østrem m.fl. 2009

40.

Aukrust 2006

41.

Schjølberg m.fl. 2008

42.

Aukrust 2009

43.

Snow m.fl. 2007

44.

Gjems 2008

45.

Aukrust 2009

46.

Rambøll 2008 a

47.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

48.

Rambøll 2008 a

49.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

50.

Winsvold og Gulbrandsen 2009, Østrem m.fl. 2009

51.

Østrem m.fl. 2009

52.

Hoel m.fl. 2008

53.

Asplan Viak og Fafo 2008, Østrem m.fl. 2009

54.

Juuso og Eira Bjørn 2006

55.

Gjervan 2006

56.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

57.

http://www.kunstkultursenteret.no/

58.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

59.

Fjørtoft 2000, Fjørtoft & Gundersen 2007

60.

Jf. KOSTRA

61.

TNS Gallup 2008

62.

Lysklett m.fl. 2006

63.

Fjørtoft 2000, Fjørtoft 2004, Fjørtoft & Gundersen 2007

64.

Kunnskapsdepartementet 2006c

65.

Bjørgen 2009

66.

http://www.helsedirektoratet.no/ ernaering/barnehage/barns_kosthold/med_bra_mat_er_barna_bedre_rustet_157634

67.

Regjeringen Stoltenberg II 2005

68.

http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/barnehage/

69.

Sosial- og helsedirektoratet 2005 b

70.

Bølgan 2006

71.

Borg m.fl. 2008

72.

Bølgan 2008

73.

Hansen 2009

74.

Pettersen 2008

75.

Pettersen 2008

76.

Rossholt 2006

77.

OECD 2006

78.

Skolverket 2008

79.

NOU 2009:10 Fordelingsutvalget

80.

Østrem m.fl. 2009

81.

Østrem m.fl. 2009

82.

Skolverket 2008

83.

Brostrøm 2005

84.

OECD 2006

85.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

86.

Østrem m.fl. 2009

87.

TNS Gallup 2008

88.

Østrem m.fl. 2009

89.

Lillemyr 2004

90.

Østrem m.fl. 2009

91.

Kunnskapsdepartementet 2008

92.

Østrem m.fl. 2009

93.

Fafo og Asplan Viak 2008

94.

Neuman 2002

95.

Brostrøm 2002

96.

Berge og Alvestad 2007

97.

http://unesdoc.unesco.org/images/0017/001799/179934E.pdf

Til forsiden