2 Det norske formannskapet i 2002
2.1 Innledning
I Nordisk Ministerråds arbeid benyttes formannskapene meget aktivt og bevisst som et politisk aktivum i det nordiske samarbeidet. De såkalte «aktive formannskap» betyr at det nordiske regjeringssamarbeidet hvert år blir gjort til gjenstand for en grundig gjennomgang for å fornye og modernisere og slik gjøre samarbeidet mer tidsmessig, politisk relevant og effektivt. Samtidig sørger forpliktelsen til å videreføre strategiske satsninger fra tidligere formannskap for kontinuitet og dybde.
Det nordiske samarbeidet er særdeles bredt, og engasjerer mange. Prosessen for å utarbeide det norske formannskapsprogrammet for 2002 inkluderte derfor departementene, frivillige organisasjoner, Delegasjonen til Nordisk Råd og berørte enkeltmennesker.
På denne bakgrunn kom Norge fram til formannskapsprogrammet «Morgendagens Norden», hvor hovedvekten og rammen er innsatser for barn og ungdom, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling. Dette gjelder også i forhold til Nærområdene og EU.
Av den videre redegjørelsen i denne stortingsmeldingen vil det fremgå hva som er gjennomført under det norske formannskapet, men som en oppsummerende innledning vil regjeringen særlig nevne gjennomføringen av den tverrsektorielle ministerkonferansen om barn og ungdom i Oslo den 14. august. Her deltok totalt 13 ministre fra de nordiske land og selvstyrte områdene med ansvar for barn og ungdom. Konferansen ga en rekke føringer for hvordan de nordiske land heretter skal arbeide for å bedre levekårene for barn og ungdom i Norden, Nærområdene og overfor EU-systemet.
Innen matvaretrygghet er det vedtatt en ambisiøs tverrsektoriell nordisk handlingsplan. I forhold til bærekraftig utvikling har de nordiske land med formannskapet i spissen svært aktivt fulgt opp den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.
I tillegg vil regjeringen fremheve at det norske formannskapet har tatt initiativ til at Ministerrådet skal lage en mer systematisk og strategisk politikk for samarbeidet med Vest-Norden og Vest-Nordens nabolands kystområder. Regjeringen ønsker, som en oppfølging av Norrback-rapporten, å revitalisere det folkelige nordiske samarbeidet. Til sist vil regjeringen nevne at den budsjettmessige fleksibiliteten som nordisk formannskap har gjennom en egen budsjettpost for strategiske innsatser, fungerer meget godt og gir langt større rom for å drive et aktivt og effektivt formannskap.
Regjeringen vil utarbeide en helhetlig rapport for å oppsummere gjennomføringen av formannskapet.
2.2 Barn og ungdom
Barn og ungdom er ett av de tre prioriterte områdene i det norske formannskapsprogrammet. Barne- og familiedepartementet har hatt ansvaret for å koordinere gjennomføringen av denne delen av programmet. Det legges blant annet opp til å gjennomføre følgende spesielle tiltak og aktiviteter i tilknytning til det norske formannskapet:
Tverrsektoriell ministerkonferanse, barn og ungdom
Som et ledd i oppfølgingen av Nordisk Ministerråds handlingsplan på det barne- og ungdomspolitiske området, «Norden inn i et nytt årtusen» og «Handlingsplanen for barn og unge i Nordens nærområder», inviterte Norge til en tverrsektoriell ministerkonferanse 14. august 2002 hvor 13 statsråder med ansvar for ungdomspolitikk, barnepolitikk, kulturpolitikk og utdanningspolitikk, deltok. Konferansen tok opp disse emnene:
Norden og EU, med særlig vekt på Europakommisjonens hvitbok om ungdomspolitikk og Rådets anbefaling angående ungdom og alkohol.
Deltakelse, medvirkning og innflytelse for barn og ungdom i utviklingen av samfunnet.
Tiltak mot vold og mobbing, bekjempelse av rasisme og intoleranse.
Barnehage, førskole og skole som arena for tverrsektorielt samarbeid.
Nordens samarbeid med Nærområdene på det barne- og ungdomspolitiske området.
Seminar om nordisk innsats mot nynazisme og ekstremistiske bevegelser som dyrker fremmedhat og rasisme
Seminaret ble avholdt på Hurdalsjøen hotel 2.-3. mai. Ulike fagmiljø møttes og kunne drøfte erfaringer og utveksle idéer. Forskning fra alle de nordiske landene ble presentert. Deltakere var offentlige ansatte, forskere, barne- og ungdomsorganisasjoner og barne- og ungdomsarbeidere som møter disse gruppene i sitt daglige arbeid.
Kulturmønstring - «Det unge Norden - fellesskap og kulturelt mangfold»
Kulturmønstringen foregikk i Oslo 13.-15. september 2002. Kulturmønstringen ble arrangert for og med barn og ungdom og barne- og ungdomsarbeidere fra de nordiske landene. Den besto av verksteder hvor man tok utgangspunkt i ulike kulturaktiviteter. Verkstedene ble ledet av ungdom med erfaring fra egne prosjekter, ulike nordiske kunstnere, skuespillere og kulturarbeidere og tilpasset ulike aldersgrupper. Arbeidet i verkstedene kan munne ut i et større kulturelt arrangement hvor man viser fram hva man har gjort og lært i verkstedene.
Europeisk konferanse om barns og ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse, Porsgrunn, 9.-12. august 2002.
Konferansen ble forberedt i samarbeid med Porsgrunn kommune og ungdommer med erfaring fra lokale medvirkningsprosjekter. Målgruppen var ungdom fra europeiske land i alderen 15-25 år, med en hovedvekt på de under 20. I tillegg deltok representanter for myndigheter som har ansvar for ungdomspolitikk i Europarådets medlemsland. Deltakerne på konferansen diskuterte ut fra 3 temaer: Visjoner, utfordringer, hindringer og virkemidler. Konklusjonene fra mindre arbeidsgrupper munnet ut i forslag og anbefalinger fra ungdomsrepresentantene på konferansen.
Oppfølging av kunnskapsstatus om barn og ungdoms levekår i Norden
Det skal tas et initiativ til å etablere et nordisk forskningssamarbeid gjennom en nordisk forskergruppe som kan definere tema og variabler som det er ønskelig å følge opp komparativt over tid med tanke på å utvikle sosiale indikatorer som kan tas i bruk for å belyse barn og unges levekår i Norden. Hovedmålet er å definere risikofaktorer og ressurser i barn og unges utvikling i en nordisk kontekst og vurdere hvordan man kan utvikle representative og samordnede kartleggingsundersøkelser som kan tas i bruk i de nordiske land (utvikling av sosiale indikatorer).
Begrepet «barnets beste».
Som et ledd i oppfølgingen av rekommandasjon nr. 2/1999 (A 1194/nord) fra Nordisk Råd er det gjennom handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtusen» fremmet forslag om et samarbeid på lovgivningsområdet når det gjelder begrepet barnets beste. Det skal etableres en ekspertgruppe som skal følge opp dette forslaget i handlingsplanen.
Innsats i Nærområdene - fokus på Nordvest-Russland
Nordisk Ministerråd gjennomførte våren 2002 et seminar i St. Petersburg om situasjonen for barn og unge i Nordvest-Russland, og om NMRs aktuelle og mulige fremtidige innsatser i den sammenheng. Den norske samarbeidsministeren var en av deltakerne på seminaret.
Barne- og familiedepartementet har tatt initiativ til to prosjekter i Nordvest-Russland som har som målsetting å bedre barns oppvekstvilkår. Det ene prosjektet er initiert gjennom Norsk institutt for by og regionforskning og har som mål å bidra med kunnskap om praktiske løsninger på alternativer til institusjonsomsorg i Arkhangelsk-regionen. Det andre prosjektet er initiert av Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og har som formål å gi støtte til tiltak til barn og unge med funksjonshemninger gjennom å bygge opp praktiske tiltak og tjenester på lokalt nivå. Geografisk vil dette forankres i Arkhangelsk-regionen. Begge prosjektene involverer lokale partnere, og det sistnevnte prosjektet har også en solid forankring i regionen gjennom tidligere prosjekter om kompetansebygging og alternativer til institusjonsomsorg.
Nordisk Ministerråds løpende engasjement på det barne- og ungdomspolitiske området.
Prioriteringene i formannskapsprogrammet vil også prege det løpende nordiske samarbeidet innenfor de ulike fagområdene. Det er i første rekke innenfor sektorområdene kultur, utdanning og sosiale spørsmål at barne- og ungdomspolitiske spørsmål blir behandlet.
Det nordiske samarbeidet om ungdomsspørsmål forberedes blant annet av Nordisk Ungdomskomité, som er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske og internasjonale barne- og ungdomspolitiske spørsmål. Ungdomskomitéen er underlagt kulturministrene og EK/kultur.
I 2000 ble det utarbeidet en tverrsektoriell handlingsplan for det nordiske barne- og ungdomssamarbeidet, «Norden inn i et nytt årtusen 2001-2005». Planen ble vedtatt i 2001 og vil være førende for arbeidet i Nordisk Ungdomskomité framover. Arbeidet med implementering av handlingsplanen har som hovedmål å styrke det tverrsektorielle barne- og ungdomspolitiske samarbeidet i årene framover.
Et viktig grunnlag for samarbeid med ulike sektorer om ungdomsspørsmål, er innhenting av kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomitéen har ansvaret for koordineringen av den nordiske ungdomsforskningen, og en koordinator er tilsatt for å følge opp dette området.
Den tverrsektorielle handlingsplanen er bygget opp omkring seks felles overgripende mål: Barn og ungdoms deltakelse og innflytelse, barn og ungdoms egne kulturuttrykk og styrking av nordisk identitet, ungdoms rett til kvalifisering, likestilling mellom generasjoner, kjønn og regioner i Norden, toleranse og etnisk mangfold, sikring av en bærekraftig utvikling, samt fokus på særlig utsatte barn og ungdommer.
Det å fremme bevisstheten om nordisk kulturfellesskap for alle grupper av barn og ungdom i Norden er et av målene for det norske formannskapet. Kulturmønstringen «Det unge Norden - kulturelt mangfold og fellesskap» høsten 2002 har som mål å gjøre det nordiske samarbeidet kjent for nye grupper av barn og ungdom, spesielt med vekt på ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Det norske formannskapet vil også videreføre arbeidet med styrking av barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i de enkelte landene og i det nordiske samarbeidet.
Arbeidet med handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene er et tverrsektorielt prosjekt mellom nærområdegruppen under EK-S, gruppen for barne- og ungdomskultur i Norden (BUK) og Nordisk Skolesamarbeid (NSS).
Det har vært lagt vekt på utvikling av et system for håndtering av prosjekter og konkretisering av tiltak, og de nordiske informasjonskontorene i Nærområdene har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter (fylker og kommuner) og forskningsinstitusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom årlige aksjonsplaner, og gruppen rapporterer til EK- S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverrsektoriell karakter på helse-, sosial-, kultur- og skoleområdet. Målgruppen er utsatte barn og unge i Nærområdene, og Norge har i sitt formannskap spesielt fokusert på prosjekter i Nordvest-Russland i tråd med nærområdestrategien. Det har i særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter som har som formål å bygge opp kompetanse på alternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og unge på. Andre områder som spesielt skal prioriteres fremover er forebyggende arbeid mot rus, særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritidstilbud.
Det norske formannskapsprogrammet slår fast at målet for all utdanning er å forberede barn og ungdom for morgendagens samfunn. Prioriteringen av barn og unge i programmet har derved også vært en prioritering av det nordiske utdanningssamarbeidet, og har omfattet barn og unge i vid forstand, i praksis hele årsspennet fra 5 til 25. I tråd med hovedoverskriften for formannskapsprogrammet er det i regi av skolesamarbeidet bl.a. tatt initiativ til et scenarieprosjekt om morgendagens skole i Norden. Prosjektet retter søkelyset mot endringer i samfunnsutviklingen, bl.a. på IKT-området, som påvirker innhold og organisering i morgendagens skole, og vil munne ut i en konferanse i Oslo, 5.-6. desember 2002.
Det samlede antall elever og studenter i Norden utgjør grovt regnet mellom 5 og 6 millioner barn og unge. Det nordiske utdannings- og forskningssamarbeidet har i store trekk regnet alle disse som prioritert målgruppe. En viktig målsetting for det nordiske samarbeidet består i å legge til rette for at flest av mulig av alle disse barn og unge gjennom dialog, felles opplevelser, samarbeid og utveksling av erfaringer kan bli seg bevisst at de lever og bor i Norden og slik bidra til utviklingen av en nordisk identitet. Det norske formannskapet har i 2002 bidratt til å sluttføre en samlet evaluering av de mange nordiske mobilitets- og utvekslingsprogrammene på utdanningsområdet. De nordiske utdanningsministrene traff i juni 2002 vedtak om omlegging av disse programmer, og tar sikte på å legge saken fram for Nordisk Råd i form av et ministerrådsforslag høsten 2002. Det nordiske språk- og kulturfellesskapet påvirkes i dag i økende grad av globaliseringen.
Utvekslingsprogrammene i NORDPLUS-familien bidrar alle til å etablere nordiske møtesteder for barn og unge, hvor de kan knytte kontakt og vennskap på tvers av landegrensene og få praktisk og jordnær hjelp til nabospråkforståelse.
2.3 Matvaretrygghet
Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet har blitt vesentlig styrket de to siste årene. For det første gjennom ministermøtet om mat i København i juni 2000. Dernest gjennom etableringen av et nytt Ministerråd for jord-/skogbruks-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren høsten 2001. Videre ved at matvaretrygghet har fått en sentral plass i den nordiske bærekraftstrategien. Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet bygger på verdikjede-prinsippet fra jord/fjord til bord. Det vil si et helhetsperspektiv som forutsetter et samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser.
Matvaretrygghet har som nevnt vært ett av tre hovedsatsingsområder for det norske formannskapet. Som ledd i oppfølgingen av dette, ble det høsten 2001 igangsatt et prosjekt for utarbeiding av et nordisk handlingsprogram for matvaretrygghet («Økt mattrygghet i Norden»), med deltakelse fra NEF, EK-Livs, NEJS, EK-Konsument og EK-Miljø. Resultatet av prosjektet ble framlagt på ministermøtet for fiskeri-, jord- og skogbruks- og næringsmiddelministrene på Grønland i august 2002. Med basis i resultatene av prosjektet vedtok ministrene en deklarasjon som for det første viser at de nordiske land er enige om å arbeide sammen for å øke sin innflytelse i internasjonale organisasjoner og prosesser. For det andre er landene enige om å sikre en effektiv forbrukerinnflytelse i beslutningsprosesser ved utvikling av regler og kontroll av matvarer.
De internasjonale prosesser det her er snakk om, omfatter blant annet EU/EØS, FAO, WHO, Codex Alimentarus og FN-systemet. Ministrene ble også enige om samarbeidsmåter for å oppnå den ønskede nordiske samordningen, og ga embetsmannskomitéene på matområdet ansvaret for løpende å vurdere og velge ut tema hvor Norden bør øke sin innflytelse, i første omgang innenfor områdene sporbarhet, zoonoser, modernisering av den offentlige kjøttkontrollen og akrylamid. Arbeidet med å øke forbrukernes innflytelse er utformet som et forbrukerpolitisk handlingsprogram, som ministrene vedtok iverksatt. Handlingsprogrammet har følgende delmål:
Øke kompetansen hos nordiske forbrukere innen matområdet.
Legge til rette for gjensidig åpenhet mellom myndigheter og forbrukere.
Bidra til tilstrekkelig med ressurser til forbrukerinvolvering.
Skape møteplasser for dialog og reell medvirkning mellom forbrukerinteresser og myndigheter.
Nordisk Råd vedtok flere rekommandasjoner vedrørende matvaresikkerhet under Rådets sesjon i oktober 2001. Ministerrådet og de nordiske regjeringer har gjennom sine svar til Nordisk Råd, lagt vekt på at resultatene av det omtalte prosjektet for «Økt mattrygghet i Norden» vil representere et viktig bidrag til oppfølging av rekommandasjonene. På denne bakgrunn vedtok Ministerrådet på Grønlandsmøtet å supplere meddelelsene til Rådet med å oversende et Ministerrådsforslag om økt mattrygghet i Norden til behandling under Rådets sesjon 29.-31. oktober 2002.
2.4 Bærekraftig utvikling
En prioritert oppgave i det norske formannskapet har vært oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling «En ny kurs for Norden». Denne strategien ble vedtatt av de nordiske lands regjeringer i 2000.
Strategien inneholder mål og innsatsområder for perioden 2001-2004, samt langsiktige mål for en bærekraftig utvikling i Norden fram til 2020. Nordisk Ministerråd har nedsatt en egen oppfølgingsgruppe for strategien. Under det norske formannskapet i 2002 gjennomføres den første rapporteringen - midtveisrapportering - av gjennomføringen av strategien.
I strategien har det har vært viktig å synliggjøre at en bærekraftig utvikling inneholder en økonomisk, en sosial og en miljømessig dimensjon, og at disse er gjensidig avhengige av hverandre. Det har også vært viktig å få fram at en bedre sektorintegrering er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig utvikling. I strategien er klimaendringer, biologisk mangfold, havet, kjemikalier og matvaresikkerhet tverrsektorielle innsatsområder. Et viktig prinsipp for det nordiske samarbeidet om bærekraftig utvikling har vært at landene skal fungere som en løftestang for hverandre.
I midtveisrapporteringen har hvert enkelt land rapportert om det nasjonale arbeidet med oppfølgingen av strategien. I Norge har alle sektorene som er omfattet av strategien rapportert om hvilke tiltak og initiativ som er tatt for å følge opp de enkelte deler av strategien. Arbeidslivsorganisasjonene og de frivillige organisasjonene har jevnlig vært invitert til møter med den nordiske oppfølgingsgruppen og departementene. Flere av organisasjonene har kommet med innspill til strategien. Nordisk Ministerråd har rapportert om de prosjekter og aktiviteter som er igangsatt under Ministerrådets ansvarsområde. Det landet som har hatt det høyeste ambisjonsnivå har også dannet et utgangspunkt for de andre landenes målsettinger. Midtveisrapporten skal legges fram på Nordisk Råds jubileumssesjon i Helsingfors i oktober.
Den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er lagt inn som en viktig dimensjon i Norges nasjonale strategi for bærekraftig utvikling.
I forbindelse med EUs toppmøte i Barcelona sendte det norske formannskapet på vegne av Nordisk Ministerråd et brev med den nordiske strategien til Europaparlamentet, Europakommisjonen og Det europeiske råd med oppfordring om å integrere miljø og bærekraftig utvikling i EUs videre politikkutforming innen dette området.
For å skape et felles rammeverk for oppfølging av strategien blir det utarbeidet et indikatorsett til strategien. Indikatorene vil gjøre det mulig å sammenligne utviklingen innenfor de områdene som strategien omhandler.
Det er også satt i gang et arbeid med å se på planleggingens muligheter til å fremme en bærekraftig utvikling på tvers av sektorgrensene. Dette arbeidet er gitt en nærmere omtale under kap. 6.3.
Som formannskap i Nordisk Ministerråd har Norge tatt initiativ til en nordisk «Millennium Ecosystem Assessment" (MA). Dette er en utredning om økosystemer der formålet er å øke forståelsen for sammenhengen mellom økosystemer og de verdier og tjenester de yter. MA er et globalt utredningsprosjekt som har delprosjekter på lokalt, nasjonalt og regionalt nivå. Norge vil sammen med de andre nordiske landene presentere den nordiske bærekraftsstrategien og det nordiske MA-prosjektet som eksempel på konkret oppfølging på FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002.
I september 2002 var Norge vertskap for en nordisk konferanse i Tromsø om bærekraftig havmiljøforvaltning og kystkultur. Konferansen er et tverrsektorielt samarbeid mellom fiskerisektoren og kulturmiljøsektoren.