St.meld. nr. 5 (2002-2003)

Nordisk samarbeid

Til innholdsfortegnelse

5 Annet tverrsektorielt samarbeid

5.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsordenen står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter: I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i København 29. oktober 2001 og i Molde 12. mai 2002.

Statsministrene har møtt sine baltiske kolleger i København i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i oktober 2001 og i Riga i august 2002.

I Molde i mai møtte de nordiske statsministre den sør-afrikanske president Thabo Mbeki. Møtet vedtok en erklæring om verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg og «The Molde declaration» om nordisk-sør-afrikanske samarbeidsspørsmål.

Statsministrene har også møtt Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte områder.

Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker, spesielt det danske EU-formannskap, EU-utvidelsen, konsekvensene av utvidelsen for EØS, EUs nordlige dimensjon og debatten om Europas fremtid. Statsministrene har konstatert at det er en styrke for hele Norden at de tre nordiske EU-land har etablert et forsterket samråd om forberedelsene til EUs toppmøter.

Statsministrene har drøftet kampen mot internasjonal terrorisme, situasjonen i Midtøsten og de nordiske forberedelser foran verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i august/september 2002.

Også aktuelle nærområdespørsmål er et fast punkt på statsministrenes dagsorden. Statsministrene har drøftet forberedelsene til Østersjørådets regjeringssjefsmøte i St. Petersburg i juni 2002 og Barentsrådets 10 års-jubileum og regjeringssjefmøte i Kirkenes i januar 2003. Statsministrene har også engasjert seg i Ministerrådets arbeid for å få opprettet et nordisk informasjonspunkt i Kaliningrad.

Statsministrene blir fortløpende orientert om arbeidet med de nordiske formannskapsprogrammene og andre aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Bl.a. har statsministrene understreket at rapporten om «Nordbornas rättigheter» må følges opp.

Statsministrene har gitt sin støtte til de nordiske fotballforbundenes søknad om å få avholde europamesterskapet i 2008 i de nordiske land.

De uformelle nordiske regjeringssjefmøtene vil vanligvis være begrenset til den nordiske kretsen. Statsministrene er imidlertid enige om at man ved enkelte anledninger kan invitere fremtredende utenlandske politikere som gjester.

Den norske regjering legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene og er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning for det nordiske samarbeidet.

5.2 Samarbeidsministrenes arbeid

Statsråd Sylvia Brustad avløste Jørgen Kosmo som nordisk samarbeidsminister 5. oktober 2001. Brustad ble igjen avløst av statsråd Svein Ludvigsen 19. oktober 2001.

Siden siste stortingsmelding har de nordiske samarbeidsministre hatt fem møter og har dessuten behandlet og vedtatt et stort antall saker i skriftlig prosedyre. Samarbeidsministrene har også møtt sine baltiske kolleger, de nordiske EU-ambassadørene og de har deltatt i Nordisk Råds sesjon og i en rekke nordiske konferanser og møter.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver gjelder Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettet for 2002 er vedtatt i overensstemmelse med Nordisk Råds rekommandasjon og med en uforandret totalramme i forhold til budsjettet for 2001.

Med Nordisk Råds tilslutning er det vedtatt en ny budsjettprosedyre som i større grad enn tidligere har gitt sektorene mulighet til å delta i budsjettarbeidet. Budsjettforslaget for 2003 som er oversendt Nordisk Råd til behandling er basert på en uforandret totalramme i forhold til budsjettet for 2002.

Etter Nordisk Råds behandling har samarbeidsministrene avsluttet behandlingen av generalsekretærens utredning «Budgetanalyse 2000 - det nordiske budget». Utredningens forslag om en institusjonsreform er endret slik at det overlates til fagministerrådene å bedømme om det er behov for omlegninger og reformer i de institusjoner som de har ansvaret for.

Samarbeidsministrene har tilsatt en arbeidsgruppe for oppfølging av den omfattende strategien for en bærekraftig utvikling. Etter forslag fra arbeidsgruppen har samarbeidsministrene vedtatt et nordisk indikatorsett, en informasjonsplan og en «midt-veisrapport» om den første strategietappen 2001-04. Arbeidsgruppen og samarbeidsministrene har også forberedt fellesnordiske aktiviteter i tilknytning til verdenstoppmøtet i Johannesburg i august/september 2002.

Ministerrådets og Nordisk Råds konklusjoner etter behandlingen av vismannspanelets rapport «Norden 2000 - Öppet för Världens Vindar» ble fremlagt for Nordisk Råd i fellesrapporten «Ny Nordisk Dagsorden». Etter rådsbehandlingen har samarbeidsministrene fordelt det overordnede oppfølgingsansvaret for de strategiske satsningsområdene på ulike ministerråd. Samarbeidsministrenes «Plandokument for virksomhetsåret 2003» tar utgangspunkt i de fem strategiske satsningsområdene.

Samarbeidsministrene har vedtatt et nytt arktisk samarbeidsprogram og en revidert nordisk nærområdestrategi, etter at Nordisk Råd har gitt sin tilslutning til Ministerrådets forslag. Samarbeidsministrene har også vedtatt rammeprogrammet 2003-05 for nærområdene, basert på den nye strategien og etter at våre partnere i Nærområdene har hatt anledning til å uttale seg om programmet.

På oppdrag av samarbeidsministrene har ambassadør Ole Norrback utarbeidet en rapport om «Nordbornas rättigheter». Rapporten ble overlevert samarbeidsministrene i april 2002 og avdekker en rekke problemer både når det gjelder regelverket og praktiseringen av avtaler og overenskomster. Samarbeidsministrene har lagt stor vekt på at rapportens forslag blir fulgt opp og har instruert de berørte ministerråd om å gi dette arbeidet prioritet. Rapporten forelegges Nordisk Råd sammen med et ministerrådsforslag som redegjør for hvordan Ministerrådet følger opp rapporten.

Samarbeidsministrene har besluttet at den nordiske språkkonvensjonen skal utvides til å omfatte også færøysk, grønlandsk og samisk.

Foreningene Nordens Forbund har satt søkelyset på de høye gebyrer som bankene opererer med ved overføringer mellom de nordiske land. Samarbeidsministrene har oppfordret bankene til å redusere gebyrene ved slike overføringer og å sørge for bedre informasjon til kundene om gebyrer og transaksjonstid.

Formannskapets programmer er en viktig del av samarbeidsministrenes arbeidsgrunnlag. Formannskapet legger ned et betydelig arbeid både i sine forberedelser og i arbeidet med å gjennomføre programmet. Det overordnede tema for det finske formannskap i 2001 var «Nordbo 2001». I 2002 er det Norge som leder regjeringssamarbeidet, med «Morgendagens Norden» som motto for sine innsatser. I 2003 er det Sverige som skal ivareta det nordiske formannskapet.

Ministerrådets budsjett for 2002 inneholder en bevilgning på 9,7 MDKK til Ministerrådets strategiske initiativer. Denne budsjettposten skal bidra til å skape større fleksibilitet ved finansiering av nye initiativer og aktiviteter fra formannskapsprogrammene. Budsjettposten har bidratt positivt til å realisere prosjekter initiert av formannskapet tidligere enn det ellers ville ha vært mulig.

5.3 Et grenseløst Norden

Norrback-rapporten «Nordboernes rettigheter» har ført til en ny fokus på stagnasjonen i den nordiske hverdagsintegrasjonen. Det norske formannskapet har lagt stor vekt på å sette oppfølgingen av Norrback-rapporten høyt på den nordiske politiske dagsordenen. Det vil være avgjørende å sikre en solid politisk forankring som grunnlag for det fortsatte arbeidet, blant annet for å medvirke til at man ikke fordyper seg i europeisk integrasjon til fortrengsel for nordisk integrasjon. Det ene utelukker ikke det andre.

Norrback-rapporten viser at det nordiske samarbeidet på regjerings- og parlamentarikersiden ikke har vært tilstrekkelig opptatt av nordisk hverdagsintegrasjon, det vil si håndfast integrasjon som Nordens innbyggere har glede av når de skal flytte, arbeide, reise, studere osv i de andre nordiske land. Det er et misforhold mellom den manglende oppmerksomhet på nordisk integrasjon og innbyggernes stadig større behov for det samme.

Rapporten er et godt utgangspunkt for oppfølging. Men det er reell nordisk politisk uenighet i flere av sakene rapporten reiser. Og flernasjonalt konsensus-basert samarbeid som det nordiske må nødvendigvis ta tid.

I Norge har vi et tett og godt nettverk av nordiske kontaktpersoner og medlemmer i embetsmannskomitéene som følger opp sakene i sine respektive sektorer. Norrback-rapporten peker også på utdanning av de relevante delene av byråkratiet som et nasjonalt ansvar. Bevisstgjøring og opplæring av serviceapparatet er viktig for å sørge for at innbyggerne får den informasjon de trenger og har krav på. Tatt i betraktning den brede front som er nødvendig for å styrke nordisk hverdagsintegrasjon, har slik utdanning en stor og mangfoldig målgruppe. Helsevesen, tollvesen, skolevesen, arbeidsetater, skattemyndigheter, trygdeetater. Det blir en utfordring å fremme disse etatenes evne til å tenke og drive nordisk.

Det er et meget stort avtaleverk mellom de nordiske land, og disse rettighetene må bli kjent og ivaretatt av de ansvarlige myndigheter. Det kan ikke forventes at vanlige innbyggere skal ta inn over seg de språklig og innholdsmessig utilgjengelige nordiske avtalene. Det må være myndighetenes ansvar å sørge for at innbyggerne får kjennskap til og kan benytte de mulighetene som finnes. Med dette som utgangspunkt skal Ministerrådet vurdere om det kan settes opp en felles nordisk modell for opplæring av berørte myndigheter.

Det er dessuten bred enighet om en generell gjennomgang og revidering av de nordiske avtalene, og det er i de ulike fagministerråd besluttet igangsatt evalueringer eller oppdateringer av gjeldende avtaler med betydning for de nordiske innbyggernes mobilitet.

Når det gjelder rapportering om nye vedtak for nordisk integrasjon, synes det hensiktsmessig å benytte den utvidete politiske dialogen mellom Ministerrådet og Rådet så mye som mulig så man kan redusere behovet for tunge og arbeidskrevende rapporter og meddelelser. Slik kan man frigjøre krefter til å arbeide med konkrete tiltak. Regjeringen er opptatt av å bruke denne dialogen til å diskutere spørsmål som kan styrke substans og legitimitet i det nordiske samarbeidet, og da er nordisk integrasjon et godt tema.

Når det gjelder forslaget om å opprette nasjonale databaser over nordiske avtaler og overenskomster, mener regjeringen det vil være best med en felles nordisk løsning. Det er derfor startet en prosess for å identifisere måter å etablere et tilgjengelig nordisk informasjonssystem. Et viktig skritt vil være å bygge en god hjemmeside i tilknytning til informasjonstjenesten «Hallo Norden». Her kan man allerede nå ved hjelp av en relativt beskjeden hjemmeside og direkte kontakt med tjenesten få veiledning i forhold til aktuelle problemstillinger når det gjelder nordisk hverdagsintegrasjon. Den nye hjemmesiden «Hallo Norden» nå skal bygge opp vil blant annet få en bredt anlagt liste med lenker til de relevante nasjonale myndigheter slik at både nasjonale og nordiske kanaler til hjelp ligger inne. Tjenesten vil også omfatte det nordiske avtaleverkets forhold til EU- og EØS-regelverk. For øvrig skal «Hallo Norden» evalueres ved utgangen av 2002 med sikte på en vurdering av behovet for å styrke tjenesten.

Oppfølgingen av Norrback-rapporten ble tatt opp på det nordiske statsministermøtet i Molde i mai 2002. Statsministrene sendte det klare signal at dette er en viktig sak for det nordiske samarbeidet.

Sverige ventes å gjøre integrasjon på alle nivå til hovedsak i sitt nordiske formannskap neste år. Det er derfor også grunn til å forvente kontinuitet i arbeidet for nordisk hverdagsintegrasjon.

Et Ministerrådsforslag om Nordisk Ministerråds oppfølging av Norrback-rapporten blir oversendt Nordisk Råd til sesjonen i 2002. Grunnlaget for forslaget er en koordinert innsats i alle de berørte fagsektorene. Regjeringen ser fram til at også de nordiske lands parlamentarikere gjennom Nordisk Råd sørger for at oppfølgingen av Norrback-rapporten får den nødvendige oppmerksomhet. Rådet og Ministerrådet bør arbeide parallelt slik at den politiske dynamikken opprettholdes.

Ved siden av arbeidet med oppfølgingen av Norrback-rapporten, har sektorene i Nordisk Ministerråd allerede en bred meny av tiltak for nedbygging av grensehindre på nordisk basis. I næringslivet har det nordiske perspektivet fått en renessanse, og nordisk samarbeid vil de kommende årene legge vekt på å gjøre den grenseoverskridende mobilitet innenfor arbeidsmarked og næringsliv lettere. Det finnes f.eks. et betydelig potensiale for varedistribusjon mellom de nordiske landene, noe Ministerrådet vil arbeide med de kommende årene.

Ministerrådene for næring, konsument og miljø har vedtatt en felles nordisk produktorientert miljøstrategi som skal medvirke til å utvikle og formidle verktøy og viten som kan brukes til tilbud og etterspørsel etter grønne produkter. I regionalsektoren er det igangsatt prosjekt om demografi og migrasjon, og om sammenhenger mellom flytting, utdannelse og arbeidsløshet. Dessuten ser denne sektoren på EU-spørsmål, blant annet mulighetene for felles nordisk handling i fremtidige regionalpolitiske EU-spørsmål.

Finanssektoren har besluttet å inngå et nordisk og nordisk-baltisk samarbeid om verdipapirmarkedsspørsmål. Det er viktig at dette nordiske markedet er attraktivt og konkurransedyktig og holder internasjonal standard. Man vil i den sammenheng legge vekt på økt samarbeid i forhold til EU. I tillegg vil man legge vekt på mest mulig nordisk samordning av de nasjonale støtte- og skattesystemene innen energiområdet som en viktig forutsetning for en effektiv utnyttelse av miljø- og energiressursene.

Energisektoren planlegger en studie for å utrede muligheter og hindringer i forbindelse med innføring av et felles system for grønne sertifikater (fornybare energikilder) i Norden og opprettelse av et felles marked for slike sertifikater.

5.4 Frivillig sektor

Samarbeid for å trekke inn den frivillige sektor er en klar prioritet i samarbeidsministrenes beslutning om «Ny Nordisk Dagsorden - nye strategiske satsninger». I avsnittet om velferd, inkl. nordboeres rettigheter m.m. fremheves at samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner er en viktig del av sikringen av de nordiske lands sosiale integrasjon og stabilitet. Man understreker at den demokratiske dialog i samfunnet må omfatte alle berørte nivåer: Regjeringer, politiske partier, frivillige organisasjoner, faglige sammenslutninger etc.

Ministerrådet har i 2002 utarbeidet en oversikt som inneholder opplysninger om hvilken type av organisasjoner som man faktisk samarbeider med i de enkelte sektorer, hvilken måte man samarbeider på og eksempler på resultater av dette samarbeidet. Rapporteringen viser at frivillige organisasjoner blir trukket inn på flere av sektorene i forbindelse med gjennomføringen av formannskapsprogrammet, dels som høringspart, dels som målgruppe og samarbeidspartner. De profilsaker som det norske formannskapet har valgt i sitt program var for øvrig på flere måter velegnet til å engasjere frivillige organisasjoner.

På nasjonalt nivå trekkes frivillige organisasjoner inn på enkelte sektorer, for eksempel miljøsektoren som utpeker seg ved å ha en lang tradisjon for samarbeid med frivillige organisasjoner. Også jord-, skogbruk- og næringsmiddelssektoren trekker inn den frivillige sektor jevnlig på nasjonalt nivå ved informasjonsmøter, gjennom representasjon, prosjekter og dannelse av nettverk. Den frivillige sektors betydning er fremhevet, særlig i forhold til næringsmiddelsektoren.

Organisasjoner blir for øvrig trukket inn i Ministerrådets organisasjoner, institusjoner og frittstående rådgivende organer. Dette gjelder for eksempel Nordisk forbrukerutvalg i konsumentsektoren, Handikappolitisk Råd og Nordisk samarbeidsorgan for Handikapspørsmål innenfor sosialsektoren og det grenseregionale samarbeid på regionalsektoren. Innenfor likestillingssektoren har særlig Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) utviklet et samarbeid med NGO-sektoren.

På sekretariatsnivå trekkes den frivillige sektor særlig inn i forbindelse med utarbeidelsen av strategier og handlingsprogrammer, og delvis i forbindelse med prosjektvirksomhet. Den frivillige sektor trekkes for øvrig inn ved direkte representasjon i arbeidsgrupper eller organer under Ministerrådet, eller ved å bli hørt i forbindelse med oppnevning av medlemmer til styringsgrupper eller arbeidsgrupper. Dette gjelder i særlig grad innen barne- og ungdomsområdet og idrettsområdet, men også innenfor kultursektoren der oppnevningen til organer under kultur- og kunstområdet i høy grad skjer etter høring med kunstnerorganisasjonene.

Utdannelses- og forskningssektoren har et velfungerende samarbeid med brukermiljøene, bl.a. studieforbund og folkehøyskoleforeninger. De deltar i noen av områdets faste arbeidsgrupper. Flere institusjoner som hører inn under sektoren arbeider med utvikling av kompetanse innenfor den frivillige sektor.

De medlemsbaserte frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører i det nordiske barne- og ungdomspolitiske samarbeidet. Nordisk ungdomskomité er sammensatt ut fra co-management prinsippet og består av representanter fra barne- og ungdomsorganisasjonene og departementene med ansvar for ungdomsspørsmål i de nordiske land. I tillegg består komitéen av representanter fra de selvstyrende områdene og paraplyorganisasjonen for samiske ungdomsorganisasjoner.

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har bidratt sterkt til arbeidet med demokratibygging i Nordens nærområder. Barne- og ungdomsorganisasjoner har gjennom bilateralt samarbeid gitt bistand til opprettelse og utvikling av barne- og ungdomsorganisasjoner i de baltiske stater og i Russland. Nordiske samarbeidsorganisasjoner får organisasjonsstøtte fra Nordisk ungdomskomité, og barne- og ungdomsorganisasjoner og andre grupper av barn og ungdom kan søke støtte til nordisk samarbeid og prosjekter gjennom tilskuddsordningen til prosjektstøtte.

I samsvar med det norske formannskapsprogrammet vil det i november 2002 bli avholdt en konferanse om erfaringsoppsamling og erfaringsspredning angående frivillighetssektoren og integrasjon av innvandrere og flyktinger i Norden. Flere sektorer planlegger i 2003 å integrere og intensivere samarbeidet med den frivillige sektor, dels på ministerrådsnivå og dels ved å oppfordre til et utvidet, mer direkte samarbeid nasjonalt.

Ministerrådet har tilrettelagt en prosess med henblikk på å optimalisere informasjonsinnsatsen i forbindelse med de forskjellige samnordiske støtteordningene overfor de ideelle organisasjonene i Nærområdene og Norden. Nordisk Ministerråd har inngått avtaler med Foreningen Nordens regionale informasjonskontorer, som innebærer et tettere samarbeid om løsning av regionalkontorenes nordiske informasjonsoppgave i lokalsamfunnet. I den forbindelse har man startet et samarbeid som skal føre til at de forskjellige samnordiske støtteordningene synliggjøres for de ideelle organisasjonene i regionene. Norden i Fokus, som er beliggende i København, Oslo, Stockholm, Reykjavik og Helsingfors, har blant annet som oppgave å informere om de nordiske støtteordningene, og gir dels ved informasjonsmøter og dels ved individuell henvendelse veiledning til organisasjoner og foreninger. De nordiske Husene i Grønland, Færøyene og Åland ivaretar en lignende informasjonsoppgave. Det samme gjelder informasjonskontorene i de baltiske landene og Nordvest-Russland.

I forhold til de baltiske landene og Nordvest-Russland fokuserer Ministerrådet innsatsen på å skape så gode muligheter for konkrete prosjekter og samarbeid som mulig, med henblikk på å utvikle kompetanse for virke og utvikling innen den frivillige sektor. F.eks. har FOVU (styringsgruppen for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring) bedt en arbeidsgruppe med representanter fra Baltikum, russiske NGO-deltakere og informasjonskontoret i St. Petersburg om å foreslå type og form for et flerårig opplæringsprogram for NGO'er i Nordvest-Russland.

For å fremme samarbeidet blant de frivillige organisasjonene i Norden opprettet man i budsjettet for 1999 en særskilt budsjettpost i den hensikt å gjøre det lettere å møtes gjennom etableringen av en reisestøtteordning. Det ble også opprettet en tolkestøtteordning. I tillegg har det i budsjettet vært avsatt midler til prosjektsamarbeid for den frivillige sektor. Omtalte reisestøtte- og tolkestøtteordning var tiltak med utgangspunkt i strategiplanen fra 1998. De videreføres i budsjettet for år 2003.

Ministerrådet har i forbindelse med budsjettarbeidet utarbeidet en økonomisk redegjørelse vedrørende samarbeidet med den frivillige sektoren. I budsjettforslaget for 2003 har man foretatt en inndeling i 3 undergrupper med utgangspunkt i innholdet av samarbeidet. Ministerrådets samarbeid med den frivillige sektor er basert på at det ikke foreligger entydige formelle krav eller kriterier for å omfattes av begrepet frivillig sektor. Dette gjelder spesielt i forhold til hva som er en frivillig organisasjon. I denne sammenhengen er det valgt å la støtteordninger som både kan ha enkeltpersoner, ikke-formaliserte grupper samt frivillige organisasjoner som mottakere inngå i oversikten. Det avgjørende i denne sammenhengen er en avgrensning om mottakere av budsjettmidlene er offentlige eller private virksomheter.

For 2002 gir dette følgende beløp:

  1. Budsjettmidler til direkte drift av frivillige organisasjoners virksomhet: MDKK 17,3.

  2. Budsjettmidler hvor frivillige organisasjoner utfører et oppdrag på vegne av NMR: MDKK 14,4.

  3. Støtteordninger/stipendieprogrammer åpne for frivillige organisasjoner/enkeltpersoner/ikke-formaliserte grupper: MDKK 59,6.

5.5 Budsjett, administrasjon, organisasjon

Det budsjettforslaget for år 2003 som samarbeidsministrene har oversendt til Nordisk Råd er basert på en uforandret totalramme i forhold til inneværende år. Fra norsk side har man gitt utrykk for at man kunne ha vært villig til å vurdere en viss økning av totalrammen, men at regjeringen ikke har funnet det realistisk å ta opp konkret forslag om dette. Som i år skal 10 mill. DKK inntil videre ikke innbetales av landene, men trekkes på Ministerrådets likviditet. Budsjettet skal senere prisjusteres og korrigeres for endringer i valutakursene.

Av det totale budsjett på DKK 787,2 millioner skal Norge bidra med DKK 178,2 millioner. I budsjettdokumentet for 2003 fremgår nå også fordringer på landene på grunn av likviditetsnedsettelsene i årene 2001-2003. Fordelingen av fordringene mellom landene bestemmes av fordelingsnøkkelen for det respektive budsjettår. Dette innebærer at landene vil ha en gjeld til Ministerrådet som er rentefri, og det er heller ikke bestemt tilbakebetalingstidspunkt.

Til betalingsordningen for høyere utdanning, skal Norge bidra med DKK 19,1 millioner i 2003.

Prioriteringene i budsjettet er foretatt med utgangspunkt i Nordisk Råds rekommandasjoner og de premisser som ligger i landenes formannskapsprogrammer. Den nye budsjettposten fra 2002-budsjettet, Ministerrådets strategiske initiativer (tidligere MR-reserven), er videreført. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av midlene under denne posten, som først og fremst skal gå til engangsinnsatser.

Samarbeidsministrene har som et ledd i oppfølgingen av budsjettanalysen fra 2000 besluttet en ny budsjettprosess for Nordisk Ministerråd. Den nye budsjettprosessen er anvendt ved utarbeidelsen av budsjettet for 2003. Endringene i budsjettprosessen skal oppfylle følgende målsetninger:

  • Utvikle samarbeidet med Nordisk Råd vedrørende budsjettet og dermed sikre en bedre politisk forankring.

  • Trekke sektorenes politiske beslutningsorganer inn i budsjettarbeidet.

  • Gi grunnlag for en sterkere integrasjon av sektorenes strategi og handlingsplaner i budsjettet.

  • Bedre mulighetene for å gjennomføre overordnede ressursmessige prioriteringer.

  • Styrke sammenhengen mellom mål/resultater og tildelte budsjettmidler.

Den nye budsjettprosessen har i første rekke medført et mer konkret budsjettdirektiv med økonomiske sektorrammer, en sterkere involvering fra sektorenes beslutningsorganer, fordypet budsjettdialog med Nordisk Råd, og i mindre grad endringer i utformingen av budsjettdokumentet sammenlignet med tidligere budsjettår.

Det presenteres også for 2003 en flerårig planleggingsramme for å skape større synlighet og skape et inntrykk av hvilken budsjettfleksibilitet som finnes for nye aktiviteter, samt de kjente krav som stilles til omprioriteringer i de nærmeste årene. Rammen avspeiler allerede fattede beslutninger samt for øvrige aktiviteter en videreføring på uendret nivå.

I tilknytning til prosjektmidler og støtteordninger - som totalt utgjør 55% av Ministerrådets budsjett - vil det hvert år overføres udisponerte midler. Udisponerte midler er definert som milder hvor det ikke er foretatt en beslutning om anvendelse til et bestemt formål. Utviklingen i udisponerte midler ved utgangen av året har vært svært positiv. Fra 1999 til 2001 har summen blitt redusert fra 54 mill DKK til 19 mill DKK, dvs en reduksjon på 64%.

I budsjettet er det for øvrig særlige økonomiske redegjørelser for samarbeid med den frivillige sektor, barn & unge, Ministerrådets samlede nærområdeaktiviteter samt budsjettmidler vedrørende informasjon om det nordiske samarbeidet. Bakgrunnen er den store oppmerksomheten disse områdene har fått gjennom sin tverrsektorielle karakter. I tillegg gis en oversikt vedrørende forskningsprogrammenes planlagte utvikling pga. deres betydelige fremtidige «bindinger» i budsjettsammenheng.

Blant større økninger i budsjettet for 2003 kan nevnes stipendprogrammet for Baltikum og Russland, Nordisk Prosjekteksportfond (NOPEF), demokrati- og medborgerpolitikk og nordisk forskningsprogram om epidemiologi. De største reduksjonene er å finne i markedsøkonomi (virksomheten opprettholdes, men flyttes til andre budsjettposter), Nordisk Legemiddelnemnd (virksomheten nedlegges) og Nordisk Industrifond.

Basert på sektorenes og institusjonenes planer er det beregnet at budsjettforslaget innebærer følgende fordeling: 44% går til nordiske institusjoner, 34% går til prosjektmidler, 20% til støtteordninger og 2% til organisasjonsbidrag. Dette er kun små endringer i forhold til 2001.

Generalsekretærens kontrakt varer fram til utgangen av 2002. Prosessen for ansettelse av ny generalsekretær er startet.

En betydelig andel av Ministerrådets budsjett anvendes til informasjonsaktiviteter i ulike former dvs. utgivelser av tidsskrifter, rapporter, seminarer, konferanser, pressemøter og hjemmeside med daglige nyheter. Disse aktivitetene har ulike formål. Det kan være informasjon om prosjekter og resultater oppnådd gjennom det nordiske samarbeidet, men også informasjon om det nordiske samarbeidet som sådan. Ministerrådssekretariatet har felles informasjonsavdeling sammen med Nordisk Råds sekretariat. Denne avdelingen samfinansieres av de to partene. NMR finansierer 60% av utgiftene vedrørende avdelingen.

Informasjonsavdelingen har en publikasjonsenhet som har ansvar for å publisere de publikasjoner som fremkommer med støtte fra Nordisk Råd og Ministerrådet. Avdelingen har en database hvor man kan finne fram til de ulike publikasjonene. «Politik i Norden» utkommer som et magasin med et temanummer fire ganger i året.

Nordisk Råd og Ministerrådet gjennomfører så langt det er mulig i fellesskap den informasjonsaktivitet og de seminarer som arrangeres utenfor Norden. Formålet er i første rekke å spre kjennskap om det nordiske samarbeidet og gjennom dette øke gjennomslagskraften for nordiske synspunkter i internasjonal sammenheng.

Informasjonsavdelingens hjemmeside (www.norden.org) oppdateres daglig med nyheter fra Norden. Hjemmesiden er godt besøkt, med over 65.000 besøkende pr. måned. Ukentlig kommer «Norden i veckan» som elektronisk nyhetsblad basert på ukens hendelser.

Det nordiske informasjonsvinduet i Norge ble åpnet i mars 2000 i Oslo, og bærer navnet «Norden i Fokus». Det drives på kontrakt av Foreningen Norden i Norge og er plassert i tilknytning til Foreningen Nordens hovedkontor på Abbediengen hovedgård i Oslo. Målsettingen for dette informasjonsvinduet er på en bedre og bredere måte å synliggjøre det nordiske samarbeidet i Norge. Det er tilgjengelig for folk over hele landet som søker nordisk informasjon og kunnskap via e-post, telefon og faks. «Norden i Fokus» er også et svært aktivt senter for egne aktiviteter, et møtested for nordisk kultur og debatt. Det legges vekt på å presentere kunst og kultur fra andre nordiske land, selvstyrte områder og Nærområdene. Målgruppen er allmen, mens kulturaktiviteter rettet mot barn og unge har særlig prioritet. Det arrangeres også politiske og samfunnsengasjerende debatter og seminar med aktuell nordisk innfallsvinkel. Informasjonsvinduet overtar også en del av de informasjonsforpliktelser som har tilligget Nordisk Råds sekretariat i Stortinget, Nordisk Sekretariat i Utenriksdepartementet og de nordiske institusjonene i Oslo. Norden i Fokus er også etablert i København og Stockholm, mens lignende virksomhet i Helsingfors og Island ivaretas av eksisterende nordiske institusjoner. En evaluering av Norden i Fokus forventes å ligge klar i begynnelsen av 2003.

Sommeren 2001 ble den nordiske servicetelefonen «Hallo Norden» offisielt åpnet. Her kan man sende e-post, fakse eller ringe for å få hjelp i forbindelse med flytting, reiser, pendling, studier osv i Norden. Ofte består oppgaven i å finne fram til den rette ansvarlige myndighet. En prøveperiode har vist at det er et stort informasjonsbehov hos både innringere og lokale myndigheter som håndterer slike spørsmål. De mest vanlige spørsmålene gjelder tollbestemmelser, skattespørsmål, studievilkår, pensjoner, barnebidrag, arbeidsledighetstrygd og syketrygdordninger. Hallo Norden har ingen ombudsmannsrolle, deres oppgave er å informere og lose videre. I Norge er tjenesten tillagt Foreningen Norden, og må derfor også ses i sammenheng med «Norden i Fokus».

Til forsiden