St.meld. nr. 5 (2003-2004)

Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten

Til innholdsfortegnelse

9 Pasientbehandling i utlandet

9.1 Dagens finansieringsordninger for utenlandsbehandling

Behandling av pasienter i utlandet på grunnlag av henvisning fra norsk lege er i dag omfattet av tre statlige finansieringsordninger, med ulik innretning, organisering og administrasjon. Helsedepartementet har våren 2003 lagt fram Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) om endringer i lov om pasientrettigheter, der det er foreslått en ny, samlet organisering og ansvarsplassering i forhold til utenlandsbehandling av norske pasienter, med forslag om at RHF som hovedregel skal ha det økonomiske ansvaret for slik behandling. Behandlingsreiser (klimareiser) er ikke omtalt i Ot.prp. nr. 63 (2002-2003).

Følgende statlige ordninger eksisterer i dag for behandling i utlandet:

  • bidragsordningen (bidrag til behandling i utlandet)

  • pasientbroen («utenlandsmilliarden»)

  • behandlingsreiser for revmatikere m.m.

9.1.1 Bidrag til behandling i utlandet

Bidragsordningen gir alvorlig syke mulighet til å få dekket behandling ved et utenlandsk sykehus, gitt at det ikke kan gis forsvarlig behandling i Norge på grunn av manglende kompetanse. Rikstrygdeverket forvalter ordningen. I Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) er det foreslått at bidragsordningen overføres til RHF, og at midlene inngår som del av basisbevilgningen. Tiltaket omtales ikke nærmere her.

9.1.2 Pasientbroen («utenlandsmilliarden»)

Pasientbroen er i Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) foreslått erstattet av forslag om utvidede pasientrettigheter. Dersom en pasient ikke får helsehjelp innen den fastsatte fristen, skal pasienten ha krav på helsehjelp privat eller i utlandet. Rettigheten til denne behandlingen blir etter forslaget videreført innenfor RHF sitt ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i helseregionen. For å sikre en best mulig nasjonal koordinering av kjøp av helsetjenester i utlandet mener departementet det kan være hensiktsmessig at RHF utnytter kompetanse, rammeavtaler og nettverk i Rikstrygdeverket. Det vil bli vurdert hva som er en hensiktsmessig oppgjørsordning mellom RHF og Rikstrygdeverket. Sørge for-ansvaret tilsier at RHF som hovedregel betaler for behandling som RTV har formidlet. Tiltaket omtales ikke nærmere her.

9.1.3 Behandlingsreiser for revmatikere mm.

Tilskudd til behandlingsreiser til utlandet er i 2003 om lag 63,2 mill. kroner. I tillegg er det i 2003 avsatt 15 mill. kroner på pasientbroen, kap. 2790 post 72, til bruk for samme formål, men med prioritering av funksjonshemmede. Ordningen sikrer økonomisk støtte for behandlingsopphold utenfor Norge for revmatikere, pasienter med psoriasis, barn og ungdom med astma- og lungesykdommer samt barn med atopisk eksem. Behandlingen foregår i Tyrkia, Montenegro og Spania for revmatikere, og på Kanariøyene (Spania) for de øvrige pasientgruppene. Administrasjon og faglig ansvar for ordningen er lagt til Rikshospitalet. Tilbudet omfattet vel 2800 pasienter i 2002. Ordningen er evaluert i 2000 av et offentlig utvalg (Granutvalget, NOU 2000: 2), som foreslår videreføring med Rikshospitalet som tilskuddsforvalter. Utvalget stiller imidlertid spørsmål ved at ordningen innebærer en form for tredjepartsfinansiering, der fylkeskommunene og kommunene hadde få insitamenter til målrettet bruk. Utvalget vurderer om finansieringsansvaret burde overføres til fylkeskommunene, men avviste dette på grunn av variasjon i fylkeskommunenes økonomi og ulikhet i behandlingstilbudet til de aktuelle pasientgruppene. Utvalget konkluderer derfor med fortsatt statlig finansiering gjennom et eget tilskudd.

9.2 Hagenutvalgets forslag og høringsuttalelser om behandlingsreiser for revmatikere m.m.

Hagenutvalgets flertall går inn for at finansieringsansvaret for behandlingsreiser til utlandet for revmatikere m.m. overføres til RHF. Utvalget anser ikke denne tilskuddsordningen som vesensforskjellig fra andre tilskudd til behandling i utlandet. Utvalget mener at effektivitetshensyn tilsier at finansieringen bør være uavhengig av hvor behandlingen finner sted. Foretakene får da selv vurdere hvor det er best å behandle pasientene.

Utvalgets mindretall anser at ordningen med behandlingsreiser til utlandet fungerer godt. Mindretallet går derfor inn for å opprettholde alle nåværende ordninger for kjøp av behandling i utlandet.

Flertallet av høringsinstansene går inn for å beholde behandlingsreiser som et særskilt, statlig tilskudd administrert av Rikshospitalet. Særlig pasientforeningene er negative til endring i dagens organisering og finansiering. Dette gjelder Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Foreningen for muskelsyke, landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Norsk Psoriasisforbund.

Rikstrygdeverket stiller spørsmålstegn ved å legge ansvaret for dette til RHF, og frykter at tilbudet ikke på samme måte vil bli prioritert, og at det kan utvikle seg ulik praksis i ulike regioner.

Norsk psoriasisforbund varsler at de aktivt vil motarbeide en løsning der midlene overføres til RHF, og skriver: «Det er godt dokumentert at dette er et meget kostnadseffektivt behandlingstilbud til psoriatikere. Granutvalget vurderte også finansieringsordningen for dette tilbudet og konkluderte med at ordningen burde fortsette som en statlig tilskuddsordning og vurderte det som hensiktsmessig at tilskuddet fortsatt gis som en egen post på statsbudsjettet. ( . . .) NPF vil på det sterkeste henstille om at departementet i sitt videre arbeid med denne saken legger vekt på intensjonene i Granutvalgets innstilling, mindretallets synspunkter og NPFs klare høringsuttalelse. Disse synspunktene må telle tyngre enn prinsipielle betraktninger knyttet til finansieringsordninger for regionale helseforetak.»

FFO oppsummerer det flere andre organisasjoner mener: «FFO støtter mindretallets forslag om å beholde ordningen med behandlingsreiser til utlandet i sin nåværende form. FFO vil peke på at ordningen har fungert godt hvor det er god oversikt og kunnskap over behandlingskapasitet og hvilke behandlingsformer som ytes. Det syntes ikke hensiktsmessig å stykke opp ordningen slik at hvert enkelt regionalt helseforetak skal administrere tjenesten. Det er etter FFOs oppfatning viktig å beholde en sentral enhet for å administrere ordningen fremfor å fragmentere administreringen, noe som også kan bidra til forskjellsbehandling mellom de ulike regionene.»

Den norske lægeforening og Norsk Sykepleierforbund støtter forslaget om å overlate finansieringen til RHF. RHF har enten sagt seg enig eller ikke hatt synspunkter på forslaget.

9.3 Departementets vurdering og tilråding om behandlingsreiser for revmatikere m.m.

Departementet har i sin vurdering blant annet lagt vekt på at:

  • Ordningen gjelder spesielle kronikergrupper som er begrenset i antall. Tilbudet om behandling i utlandet for denne gruppen er i hovedsak et supplerende tilbud som ikke erstatter behandling i Norge, men som kommer i tillegg til annen behandling.

  • Dagens ordning, der Rikshospitalet står for vurdering av innkommende søknader og administrasjon av ordningen, sikrer en faglig vurdering av de behandlingsstedene som brukes, og en likhet i vurderingen av hvilke pasienter som blir gitt et tilbud.

På bakgrunn av det tilrår departementet å videreføre ordningen med behandlingsreiser for revmatikere som et særskilt tilskudd som blir administrert av Rikshospitalet.

9.4 Utenlandsbehandling: oppsummering av tiltak

  1. Dagens statlige tilskudd til ordningen med behandlingsreiser for revmatikere m.m. beholdes som et særskilt tilskudd på Helsedepartementets budsjett.

  2. Ordningen administreres fortsatt av Rikshospitalet.

Til forsiden