Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 6 (2002-2003)

Tiltaksplan mot fattigdom

Til innholdsfortegnelse

5 Tiltak

Regjeringens hovedstrategi for å bekjempe fattigdomsproblemene er flere i arbeid. Bedre målretting av velferdsordningene og tiltak for å sikre sosial inkludering er også avgjørende for å nå målsettingen om at ingen skal leve i fattigdom over tid.

Tiltaksplanen har en tidsramme fra 2002 til 2005. Arbeidet mot fattigdom krever målrettet innsats over tid. Regjeringen har allerede iverksatt tiltak mot fattigdom i 2002. Ytterligere tiltak foreslås gjennomført i 2003. Regjeringen vil følge opp tiltaksplanen mot fattigdom i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. I tillegg tar regjeringen sikte på en gjennomgang av velferdsordningene og organiseringen av velferdstjenestene.

Tiltakene i denne planen inngår i en bred velferdspolitisk sammenheng som på en lang rekke områder har stor betydning for å bekjempe fattigdom, jfr. oversikten over dokumenter/planer som er gjengitt og beskrevet i kapittel 1.4. De tiltakene som gjengis her er de som mer spesifikt er målrettet mot å forebygge og redusere fattigdomsproblemene.

Regjeringen legger avgjørende vekt på løpende dokumentasjon og oppfølging av iverksatte tiltak. Som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom, vil regjeringen utvikle et system for sosial rapportering, iverksette evaluering av enkelttiltak og legge til rette for en systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger. Det er avsatt 5 mill. kroner til disse innsatsområdene som er nærmere omtalt i kapittel 6.

5.1 Tiltak for å få flere i arbeid

5.1.1 Tiltak for innvandrere og flyktninger

Introduksjonsstønad

Stortinget sluttet seg ved behandling av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg til forslaget om innføring av introduksjonsstønad kombinert med et målrettet introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal ivareta den grunnleggende kvalifiseringen av nyankomne innvandrere og skal preges av kontinuitet, god planlegging og god informasjonsflyt. Kartlegging av ferdigheter og kompetanse, individuelle kvalifiseringsplaner, tett oppfølging, heldagsbeskjeftigelse med mulighet for kombinasjon av norskopplæring og arbeidspraksis, og en økonomisk stønad knyttet til deltakelse i kvalifisering, er noen av de elementene som skal ivareta kontinuiteten og helheten i opplæringen.

Arbeidsmarkedsrettet kvalifisering

Regjeringen foreslår i 2003 å målrette 300 tiltaksplasser til arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere for at flere kan komme i arbeid. Dette vil styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogrammet. Det forutsettes et tett samarbeid mellom statlige og kommunale myndigheter både lokalt og sentralt.

Dokumentasjon av realkompetanse

Regjeringen vil høsten 2002 legge frem forslag til endringer i opplæringsloven slik at personer som i dag har rett til videregående opplæring også får en rett til realkompetansevurdering.

Bedre oppfølging av unge innvandrere som ikke har fullført grunnskolen

Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre bedre oppfølging av innvandrere i aldersgruppen 16-22 år som ikke har fullført grunnskolen, og dermed ikke har rett til videregående opplæring. Oppfølgingen skal ta sikte på at de fullfører nødvendig utdanning med sikte på å skaffe seg et arbeid.

Bedre undervisning for språklige minoriteter

Regjeringen vil øke innsatsen for å bedre undervisningen for språklige minoriteter i skolen. Nye løsninger og modeller vil bli forsøkt ut og sett i sammenheng med den generelle kvalitetsutviklingen i skolen. Forskningsinnsatsen på området vil bli økt og det vil bli lagt vekt på å spre kunnskap om gode modeller for organisering av undervisningen.

5.1.2 Tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere

Målrettede arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen foreslår i 2003 å målrette 1000 plasser for langtids sosialhjelpsmottakere i arbeidsmarkedstiltak. I denne gruppen er det viktig å prioritere de som står i fare for å bli varig utstøtt fra arbeidsmarkedet, herunder enslige forsørgere og ungdom under 25 år. I forhold til langtids sosialhjelpsmottakere er det viktig at økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse. Regjeringen har derfor som målsetting at ingen skal måtte gå på sosialhjelp over lang tid. Den enkelte skal så raskt som mulig, og senest innen tre år, sikres tilbud om kvalifisering eller arbeid slik at de varig kan komme over i en bedre livssituasjon. De som etter langvarige forsøk med kvalifisering, behandling og arbeidsmarkedstiltak ikke kan skaffes passende sysselsetting, skal sikres inntekt gjennom trygdesystemet.

Forsøk med helhetlig kommunalt ansvar for langtids sosialhjelpsmottakere

Regjeringen vil i 2003 videreføre forsøket med helhetlig kommunalt ansvar for langtids sosialhjelpsmottakere. Erfaringene i forsøket ses i sammenheng med det pågående utredningsarbeidet av bedre samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste. Det er særlig viktig at det innenfor rammen av forsøket legges opp til å utvikle bedre kartleggingsmetodikk og til å gjøre erfaringer med IKT-baserte løsninger i brukerdialogen.

5.1.3 Tiltak for ungdom i risikosonen

Målrettede arbeidsmarkedstiltak

Ungdom under 25 år vil være en av målgruppene for regjeringens forslag om målretting av 1000 plasser i arbeidsmarkedstiltak (jf. omtale under 5.1.2). Det skal tidlig settes inn tiltak for ungdom for å unngå at disse blir avhengige av sosialhjelp for sitt livsopphold, jf. også tiltak under 5.3.2 med sikte på å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Sammensatte problemer knyttet til rusmiddelmisbruk, psykiske lidelser m.v. skal bedre løses slik at den enkelte kan skaffe seg et arbeid gjennom kvalifisering og arbeidstrening. For all ungdom under 25 år må det stilles vilkår om arbeid eller kvalifisering for å få stønad. Målsettingen er at alle arbeidsføre skal klare seg selv gjennom eget arbeid.

5.1.4 Tiltak for uførepensjonister

Reaktivisering av uførepensjonister

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å reaktivisere uførepensjonister. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2001 at det skal iverksettes et obligatorisk opplegg for etterprøving av arbeidsevnen hos personer som allerede er tilstått uførepensjon (reaktivisere uførepensjonister). Det er nå gitt en hjemmel i folketrygdloven (§21-6 første ledd) for dette arbeidet. Rikstrygdeverket har i samarbeid med Arbeidsdirektoratet utarbeidet et opplegg for reaktivisering av uførepensjonister med sikte på hel eller delvis tilbakeføring til arbeid. Ordningen skal omfatte uførepensjonister under 50 år, unntatt personer med alvorlige lidelser. Personer med arbeidsinntekt skal prioriteres. Arbeidet er forankret i trygdeetaten, og skal gjennomføres i alle fylker i samarbeid med Aetat.

Tidsbegrenset uførestønad

Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid og færre på trygd. Blant annet foreslår regjeringen en ny tidsbegrenset uførestønad og heving av minsteytelsen ved attføring og rehabilitering. Den nye stønaden vil være en korttidsytelse som gis i en overgangsperiode når fremtidig arbeidsevne er uklar. Ordningen markerer at arbeid er målet og at inkluderende tiltak skal gjennomføres over tid for å nå dette målet. For den enkelte skal det være lønnsomt å delta på aktive tiltak der arbeid er siktemålet. Gjennom oppfølging i stønadsperioden og tilrettelegging i form av attføringstiltak ved revurdering av stønaden, er målet at flest mulig skal komme tilbake til arbeid på hel- eller deltid.

5.1.5 Tiltak for enslige forsørgere

Forbedring av overgangsstønaden

Regjeringen foreslår i 2003 at det bevilges 35 mill. kroner til endring i overgangsstønaden for enslige forsørgere under utdanning. I dag er ordningen utformet slik at stønaden stopper når stønadsperioden er utløpt eller yngste barn fyller 8 år, selv om stønadsmottakeren ikke har fullført sin utdanning eller midt i et skoleår. Enkelte ser seg derfor nødt til å avbryte utdanningen, og dermed svekkes mulighetene for senere selvforsørgelse. Dette påpekes også som et problem i den nylig avgitte evalueringen av stønadsordningene for enslige forsørgere 1. Regjeringen vil følge opp dette, ved å foreslå at enslige forsørgere under utdanning får beholde sin overgangsstønad (og utdanningsstønad) ut skoleåret. Dette vil bedre mulighetene for mange til å fullføre utdanningen, og dermed styrke senere muligheter på arbeidsmarkedet.

Målrettede arbeidsmarkedstiltak

Enslige forsørgere vil være en av målgruppene for regjeringens forslag om å målrette 1000 plasser i arbeidsmarkedstiltak. Innenfor gruppen langtidsmottakere av sosialhjelp er det fremdeles en gruppe av enslige forsørgere som ikke får innpass i arbeidslivet uten særskilte arbeidsmarkedstiltak, jf. ellers omtale under 5.1.2.

5.2 Målretting av velferdsordningene

5.2.1 Generelle tiltak

Forbedring av Husbankens virkemidler

Boutgiftstaket i bostøtteordningen ble i statsbudsjettet for 2002 økt med 5 000 kroner i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bostøttemottakere i pressområdene kan dermed få lagt til grunn høyere boutgifter ved beregningen av bostøtte enn mottakere andre steder i landet.

For å forbedre og målrette Husbankens virkemidler ytterligere i arbeidet med å bekjempe fattigdom vil regjeringen:

  • gjennomgå regelverket for bostøtten med sikte på målrettede forbedringer for personer med vedvarende lavinntekts- og boligproblemer. Det er en målsetting å foreslå ordninger som reduserer bruken av sosialhjelp som boligsubsidiering for personer med et langvarig støttebehov.

  • gjennomgå Husbankens regelverk med sikte på at banken i større grad skal bidra til å fremskaffe boliger for vanskeligstilte

  • gjennomføre boligtiltak for vanskeligstilte barnefamilier, unge uføre og enslige sosialhjelpsmottakere i de største byene

  • legge opp til at det offentlige og private utbyggere skal samarbeide om rimelige utleieboliger for vanskeligstilte.

Regjeringen vil med utgangspunkt i Boligutvalgets innstilling (NOU2002:2) i løpet av 2003 legge frem en stortingsmelding om boligpolitikken for de neste årene.

Kompetanse- og kvalitetsheving i sosialtjenesten

Regjeringen vil videreføre kompetanse- og kvalitetshevende tiltak i sosialtjenesten som utgår fra handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje (1998-2001) Kunnskap og brubygging. Det vil bli lagt særlig vekt på kompetanse i forhold til kartlegging av hjelpebehov og utforming av tiltak.

Individuelle planer

Regjeringen vil vurdere en lovhjemmel i lov om sosiale tjenester som gir rett til en individuell plan for å løse sosiale problemer og komme i arbeid eller aktivitet. Samordning av tjenestene er avgjørende for å nå resultater i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant personer med sammensatte behov. I helselovgivningen er det allerede lovfestet en rett til individuell plan. For å sikre nødvendig samordning i hele tjenesteapparatet vil det bli vurdert en tilsvarende lovhjemmel i lov om sosiale tjenester.

5.2.2 Tiltak for innvandrere og flyktninger

Supplerende stønadsordning for pensjonister med kort botid i Norge

Personer som ikke har rett til fulle trygdeytelser grunnet kort botid i Norge er ofte henvist til langvarig sosialhjelp som inntektssikring. Dette gjelder bl.a. eldre innvandrere. Det vurderes alternative løsninger for denne gruppen, herunder en supplerende stønadsordning ved opphold i Norge.

5.2.3 Tiltak for barn og barnefamilier

Økning av barnetillegget til uføre- og alderspensjonister med barn under 18 år

Tillegget ble økt med 5 136 kroner pr. år i statsbudsjettet for 2002, slik at det nå utgjør 40 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Sosialdepartementet vil evaluere virkningen av økningen.

Økning av barnesatsene i de veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp

Satsene ble i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 hevet ut over det som følger av prisstigningen.

Forbedring av bostøtteordningen

Regjeringen foreslår i 2003 å bedre bostøtteordningen for vanskeligstilte barnefamilier ved å fjerne finansieringskravet. Tiltaket er kostnadsberegnet til 77 mill. kroner. Grovt anslått faller 5000 vanskeligstilte barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter i dag utenfor bostøtteordningen fordi de eier bolig som ikke er finansiert av Husbanken eller SND (Landbruksbanken).

Omlegging av støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring

Regjeringen foreslår i 2003 å bevilge 50 mill. kroner til å innføre en ny støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring fra undervisningsåret 2003–2004. De viktigste prinsippene i den nye støtteordningen er:

  • videregående opplæring skal finansieres ved stipend, ikke lån

  • støtteordningen skal være målrettet, og behovsprøving skal fortsatt ha en sentral plass

  • støtteordningen skal ta hensyn til utgifter til læremidler.

Forslaget innebærer at elever fra familier med særlig svak økonomi vil få et vesentlig høyere stipend enn hva de får i dag. Dette høye stipendet vil delvis kompensere for lånebortfallet for dem som tidligere har tatt opp lån for å gjennomføre videregående opplæring. Familiens økonomiske situasjon skal ikke være til hinder for at unge elever skal kunne gjennomføre ordinær videregående opplæring.

Bedre målretting av barneverntjenesten

Regjeringen vil i samråd med kommunesektoren arbeide for å styrke barnevernets innsats i forhold til barn som lever i familier med fattigdomsproblemer. Barnevernet må ytterligere forsterke satsingen på forebyggende tiltak og mer aktivt samarbeide på tvers av faggrenser og etater. Barnevernets kompetanse når det gjelder å fange opp og iverksette tiltak for barn i familier som lever i fattigdom, må også styrkes for å sikre et helhetlig tilbud for denne gruppen.

5.2.4 Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Styrking av behandlingskapasiteten og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere

Regjeringen har økt behandlingskapasiteten i legemiddelassistert rehabilitering og bedrer helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere i statsbudsjettet for 2002.

Regjeringen vil høsten 2003 fremme en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Tiltakene i denne planen er av stor betydning også i arbeidet for å forebygge og redusere fattigdom. I statsbudsjettet for 2003 er følgende tiltak prioritert:

  • legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetilbud – 23 mill. kroner

  • bedret forebyggingsarbeid – 8 mill. kroner

  • kontrolltiltak – 4 mill. kroner

  • kompetanseutvikling i helsetjenesten – 4 mill. kroner

  • kunnskapsproduksjon/koordinering/evaluering – 4 mill. kroner

  • overføring av spesialiserte tjenester til helseforetakene – 10 mill. kroner.

I tillegg foreslår Justisdepartementet i 2003 en økning i antall overføringer etter straffegjennomføringslovens §12 gjennom en styrking av kriminalomsorgen med 5 mill. kroner.

Forsøk med ambulerende miljøteam

Regjeringen vil utrede og igangsette forsøk med ambulerende miljøteam som kan drive oppsøkende virksomhet overfor rusmiddelmisbrukere. Det kommunale tjenesteapparatet er for lite tilgjengelig for denne målgruppen. Teamene skal ha en førstehjelpsfunksjon og i nært samarbeid med det øvrige tiltaksapparatet sikre at det settes inn nødvendige virkemidler for å hjelpe rusmiddelmisbrukerne ut av fattigdom. Forsøket gjennomføres innenfor gjeldende budsjettramme.

Tiltak for bostedsløse rusmiddelmisbrukere

Se tiltak under 5.2.6

5.2.5 Tiltak for mennesker med psykiske problemer

Bedret tilbud til mennesker med psykisk sykdom

Regjeringen arbeider aktivt for en helhetlig gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 (St.prp.nr.63 (1997-98)). Opptrappingsplanen vil motvirke fattigdom hos mennesker med psykiske lidelser, både gjennom å forebygge utvikling av psykisk sykdom, bedre behandlingstilbud, og styrket hjelp til mestring i hverdagen ved psykisk sykdom.

Mennesker med psykiske lidelser har ofte problemer i forhold til arbeidslivet. Satsing på sysselsettingstiltak slik at flere kan komme i arbeid er derfor et viktig tiltak i Opptrappingsplanen. Noen vil ha behov for varige tiltaksplasser, mens andre vil kunne etablere seg med arbeid i det ordinære arbeidslivet. Det satses derfor både på spesielle arbeidsmarkedstiltak og på yrkesrettet attføring.

Omstrukturering og styrking av behandlingstilbudet skal bidra til at folk får tidligere behandling og blir hjulpet så nær hjemstedet som mulig. Dette kan forhindre sykdomsutvikling og at problemene blir kroniske.

Det er satt av:

  • øremerkede midler til styrking av kommunale tjenester for barn og unge som skole- og helsestasjonstjenester, kultur- og fritidstiltak. Dette er viktig i arbeidet med å forebygge psykiske lidelser.

  • øremerkede investeringstilskudd til bygging av til sammen 3400 nye kommunale boliger til mennesker med psykiske problemer

  • øremerkede midler til styrking av kommunale tjenester for voksne, som hjemmetjenester, sosiale og kulturelle tiltak og behandling er et satsingsområde.

Summen av dette kan bidra til bedre mestring. Dette vil, særlig sett i sammenheng med konkrete sysselsettingstiltak, bidra til at langt større del av gruppen med psykiske problemer er i arbeid.

5.2.6 Tiltak for bostedsløse

Tiltak for bostedsløse

Regjeringen vil i 2003 styrke og utvikle oppfølgingstjenester tilknyttet bolig i storbykommunene. Det legges blant annet opp til å utvikle forsterkede, individuelle bolig- og oppfølgingsopplegg som et bidrag i arbeidet med å løse opp åpne misbruksmiljøer som eksempelvis finnes ved Sentralstasjonen i Oslo. Forslaget inngår også i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, og må ses i sammenheng med Prosjekt bostedsløse, et fireårig utviklingsarbeid i syv større byer for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Regjeringen viderefører i 2003 Prosjekt bostedsløse som gjennomføres i et samarbeid mellom Sosialdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken. Formålet med prosjektet er å utvik­le metoder og modeller i arbeidet med å forebygge bostedsløshet.

Rundskriv om boligsosialt arbeid

Sosialdepartementet vil høsten 2002, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Justis- og politidepartementet, sende ut et rundskriv til landets kommuner og namsmenn om boligsosialt arbeid overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Formålet med rundskrivet er å sette fokus på ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til at hver enkelt kan mestre sin bosituasjon bedre. Det er et mål at rundskrivet kan bidra til at antall utkastelser går ned, men også til generell bedring i bo- og livssituasjon for de som har det vanskeligst.

5.2.7 Tiltak for funksjonshemmede og kronisk syke

Ny skjermingsordning for egenbetaling for helsetjenester

Regjeringen foreslår at det fra 2003 innføres en ny skjermingsordning («egenandelstak 2») for egenbetaling for helsetjenester som ikke omfattes av folketrygdens frikortordning. Ordningen er foreslått å omfatte utgifter til fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser). Ordningen vil i stor grad komme mennesker med funksjonshemning eller kronisk sykdom til gode. I denne forbindelse foreslås det også forbedringer i refusjonsordningene for tannbehandling og opptreningsopphold, som vil redusere utgiftene for alle brukere av tjenestene, samt redusere omfanget av den nye skjermingsordningen og den administrative belastningen for trygdeetaten i denne forbindelse.

5.2.8 Tiltak for uførepensjonister

Prisjustering av tilskuddet til lys og varme i bostøtteordningene

Tilskuddet ble prisjustert i statsbudsjettet for 2002 for første gang siden 1996. Tilskuddet ytes til alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt lavere en minstepensjon pluss 30 prosent.

5.3 Sosial inkludering

5.3.1 Generelle tiltak

Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner

Regjeringen vil gå i dialog med de frivillige organisasjonene med sikte at de skal kunne spille en viktigere rolle i arbeidet med å bekjempe fattigdom. De frivillige organisasjonene gjør allerede en betydelig innsats som talerør og tjenesteleverandører for de som lever i fattigdom, og utfører viktig likemanns-/selvhjelpsarbeid. Aktuelle temaer for drøfting med organisasjonene vil være:

  • aktivisering og arbeidstrening for dem som har problemer med å komme i arbeid

  • årlig fattigdomshøring med frivillige organisasjoner

  • bidrag til årlig fattigdomsrapportering

  • servicekontor for frivillige organisasjoner/selvhjelpsgrupper.

Det er satt av 2,5 mill. kroner i 2003 til gjennomføring av tiltak på dette området.

Norsk oppfølging av Dakar-erklæringen om Utdanning for alle

Regjeringen vil styrke svake og utsatte gruppers tilgang til utdanning bl.a. gjennom oppfølging av Dakar-erklæringen om Utdanning for alle fra april 2000. Norsk oppfølging vil være konsentrert om marginaliserte gruppers utdanningstilbud og kvaliteten på tilbudene. Aktuelle tema/målgrupper vil bl.a. være:

  • innvandrerkvinner fra visse områder (analfabet-bakgrunn)

  • ungdom (med og uten minoritetsbakgrunn) som faller ut av videregående opplæring

  • utfordringer knyttet til mangel på leseferdigheter i den voksne befolkningen

  • utfordringer knyttet til lovfestet rett til grunnskole- og videregående opplæring for voksne og svake gruppers tilgang til og bruk av Kompetansereformen

  • styrking av lærerutdanningen når det gjelder flerkulturell forståelse, økt rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn til læreryrket.

5.3.2 Tiltak for barn og unge

Økt innsats for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring

Regjeringen foreslår en bevilgning på 8 mill. kroner i 2003 til å videreutvikle oppfølgingstjenestens arbeid for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. For å legge grunnlaget for en god og varig tilknytning til arbeidslivet er det avgjørende at flest mulig ungdommer fullfører videregående opplæring og oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Bedre tilrettelegging og differensiering av opplæringen er i denne sammenheng vesentlig. Videregående opplæring skal tilrettelegges slik at den kan gi tilpassede tilbud til all ungdom, også de som ikke er teoristerke eller skolemotiverte, gjennom blant annet praksisrettede opplæringstilbud. Oppfølgingstjenesten skal sikre at alle ungdommer som faller fra i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, eller i løpet av videregående opplæring, får tilbud om utdanning eller arbeid. Regjeringen vil bruke oppfølgingstjenesten aktivt for å sikre at all ungdom fullfører utdanning eller arbeidstrening. Spesielt er det viktig at samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og Aetat videreutvikles.

Styrking av skolehelsetjenesten

Regjeringen viser til den opprustningen av skolehelsetjenesten i videregående opplæring og helsestasjon for ungdom som ligger i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Dette er viktige tiltak for ungdom i risikosonen siden det kan bidra til å fange opp signaler på mistrivsel og problemer på et tidlig stadium. Risikofaktorer er bl. a. rusmiddelmisbruk, avvikende atferd, manglende fremmøte, uønsket graviditet m.v. Et stort antall elever i videregående opplæring har i dag ikke tilgang på tilstrekkelige helsetjenester.

Styrking av «Ungdomstiltak i større bysamfunn»

Regjeringen foreslår en opptrapping av tilskuddsordningen «Ungdomstiltak i større bysamfunn» med 2,5 mill. kroner i 2003. Eksempler på tiltak som omfattes av ordningen er leksehjelp, alternativ undervisning og helge- og ferieturer. Ut over tiltak som direkte styrker tilknytningen til arbeidslivet, er det viktig å målrette tiltak for å forhindre at ungdom avbryter utdanningen eller på andre måter svekker mulighetene for inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn

Regjeringen vil gjennomføre en rekke tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn:

  • bedre språk- og samfunnskunnskaper hos barn og foreldre, og mer foreldresamarbeid

  • bedre oppfølging av enslige mindreårige

  • større deltagelse fra innvandrerungdommen i kultur og idrett

  • bedre kriminalitetsforebyggende arbeid i forhold til innvandrerungdom

  • selvstendiggjøring for bedre helse

Tiltakene er nærmere omtalt i en egen tiltaksplan som ble fremlagt i juni 2002.

Gratis grunnskole

Regjeringen har foreslått endring i opplæringsloven slik at kommunene ikke kan kreve foreldrebetaling i forbindelse med utgifter til for eksempel undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen.

Fotnoter

1.

Svanang Fjær og Liv Johanne Syltevik (2002): Omsorg, tid og penger for likestillingens frontløpere – sluttraport fra evalueringen av reformen for enslige forsørgere. August 2002 ­Rokkan senteret.

Til toppen
Til dokumentets forside