Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategi i energi-politikken

Regjeringen legger med dette frem forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 for Olje- og energidepartementet med tilhørende institusjoner og ordninger. Videre er det tatt inn en redegjørelse om kosnadsutviklingen i Åsgardkjeden.

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid til alle, og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også fram-tidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi.

Regjeringens hovedmål og strategi i energipolitikken er følgende:

• Olje- og gassressursene skal gi langsiktig verdi-skaping og bidra til å trygge velferd og sysselsetting.

• Vannkraftressursene skal forvaltes til beste for hele samfunnet. En effektiv produksjon, omsetning, overføring og bruk av kraft gir et ve-sentlig bidrag til verdiskaping, sysselsetting og et rent miljø.

• Forbruket av energi skal begrenses og bruken av ny fornybar energi skal økes.

  Forsyningssikkerheten skal ivaretas.

• Rollen som stor energiprodusent skal forenes med å være et foregangsland i miljøspørsmål.

2 Hovedtrekk i budsjettforslaget

Olje- og energidepartementets budsjett omfatter programområde 18 Olje- og energiformål samt olje- og kraftforsyningsberedskap under programområde 05 Sivilt beredskap:

Utgifter under Olje- og energidepartementet:

Inntekter under Olje- og energidepartementet:

2.1 Energipolitisk satsing

Budsjettforslag for 2000 følger opp de tiltak regjeringen varslet i energimeldingen, jf St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken. Energimeldingen legger strategien for omlegging av energiforbruket og –produksjonen. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2000 å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende for å unngå overgang fra el til fyringsolje. For at hus-holdninger med lave og middels inntekter skal skjermes fra virkningen av økt el-avgift, foreslås minste- og personfradraget økt. Av de økte inntektene foreslås til sammen 170 mill. kroner brukt til tiltak over Olje- og energidepartementets budsjett og 30 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett.

2.2 Statlig petroleumsvirksomhet

Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) andel av investeringene på norsk sokkel anslås til 19,7 mrd. kroner for 2000, en nedgang på 4,4 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Av investeringsanslaget er 3,9 mrd. kroner knyttet til prosjekter som er under vurdering, dvs som ikke er godkjent av myndighetene ved fremleggelsen av budsjettet.

SDØEs andel av fjerningsutgiftene anslås til 20 mill. kroner, en økning på 12 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Overføring til Statens petro-leumsforsikringsfond budsjetteres til 600 mill. kroner som er en videreføring i forholdt til vedtatt budsjett 1999.

På inntektssiden budsjetteres driftsoverskuddet for SDØE til 44,4 mrd. kroner, en økning på om lag 14,4 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett 1999. Økningen har sammenheng med en høyere oljeprisforutsetning og høyere olje- og gassproduksjon. Inntektsanslaget for 2000 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 125 pr fat. Vedtatt budsjett 1999 var utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 110 pr fat.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra om lag 31,5 mrd. kroner i vedtatt budsjett 1999 til om lag 47,9 mrd. kroner i 2000, en økning på 16,4 mrd. kroner. Utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 1999 anslås til 2,25 mrd. kroner, som er 50 pst. av selskapets anslåtte årsresultat etter skatt. Til sammenligning var utbyttet for regnskapsåret 1998 på 135 mill. kroner.

2.3 Energi- og vassdragsforvaltning

Det foreslås bevilget 634 mill. kroner til energi- og vassdragsforvaltning, en økning på om lag 137 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett 1999.

Det foreslås bevilget 355 mill. kroner til tiltak rettet mot omlegging av energibruk og -produksjon, en økning på 106,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Regjeringen prioriterer tiltak som har til formål å begrense energibruken gjennom mer effektiv bruk av energi, og fremme økt produksjon og bruk av ny fornybar energi. Investeringsstøtten til varme-anlegg, vindkraftanlegg og enøk-tiltak overfor byg-ningssektoren og husholdningene er prioritert i budsjettet for 2000 med en bevilgningsøkning på 55 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Bevilgningen til Norges vassdrags- og energi-direktorat foreslås økt med om lag 30 mill. kroner til 279 mill. kroner. NVE får dermed tilført økte ressur-ser for blant annet å sette direktoratet bedre i stand til å håndtere flere arbeidsoppgaver.

Det foreslås 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning som reduserer overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høye overføringskostnader.

2.4 Petroleumsforvaltning

Det foreslås bevilget 282 mill. kroner til petroleumsforvaltning, en reduksjon på om lag 22 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Reduksjonen skyl-des at siste del av tilskuddet til Norsk Oljemuseum ble bevilget i 1999.

2.5 Forskning

Gjennom satsingen på kompetanse, forskning og utvikling (FoU) vil Regjeringen legge til rette for kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping. Offentlig innsats skal konsentreres om samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter hvor spred-ning av kunnskap, teknologi og langsiktig kunn-skaps-oppbygging (strategiske FoU-programmer) vektlegges. Det vil fortsatt bli lagt vekt på brukerstyrte FoU-programmer i regi av Norges forskningsråd for å stimulere bedriftene til å øke sin FoU-innsats og til å ta resultatene i bruk.

Det foreslås bevilget 211 mill. kroner til kunnskapsoppbygging, forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett. Dette er en økning på om lag 37 mill. kroner, eller 21 pst., i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Videre foreslås det bevilget 100 mill. kroner til et program innen prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Dette er et samarbeidsprogram med petroleumsnæringen om å få ned kostnadene på norsk sokkel og øke konkurransekraften. Målsetningen med programmet er å ta i bruk mer kostnadseffektiv teknologi. Dette skal bidra til å øke næringens evne til å få frem nye prosjekter og derigjennom gi økt aktivitet ved at igangsetting av nye lønnsomme feltutbygginger fremskyndes.

2.6 Administrasjon

Kategorien dekker Olje- og energidepartementets egen administrasjon, inkludert prosjektmidler til utredninger, beslutningsstøtte og støtte til inter--na-sjonalisering av petroleumsvirksomheten. Det fore-slås bevilget totalt 119,4 mill. kroner for 2000, en økning på i overkant av 8 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett 1999. Økningen har i hovedsak sammenheng med at bevilgning til internasjonalise-ring av petroleumsvirksomheten samles under en egen post hvor det foreslås bevilget 5 mill. kroner for 2000.

3 Sektorovergripende miljøvern-politikk - miljøhandlingsplan

Innledning

Aktiviteter innenfor olje- og energisektoren er en vesentlig kilde til flere miljøproblemer. For å motvirke dette legger Regjeringen opp til en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk.

Regjeringen legger vekt på å tydeliggjøre sektorenes miljøansvar innenfor rammene av en sektorovergripende miljøpolitikk. Som ledd i dette arbeidet utarbeides det sektorvise miljøhandlingsplaner. De første miljøhandlingsplanene ble presentert i forrige års statsbudsjett innenfor Samferdselsdepartementets og Forsvarsdepartementets sektorer. I forbindelse med statsbudsjettet for 2000 presenterer Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet sine miljøhandlingsplaner.

Miljøhandlingsplanen for olje- og energisektoren legges frem i forbindelse med budsjettproposisjonen. Planen presenterer hovedtrekkene i miljøpolitikken innenfor olje- og energisektoren. Handlingsplanen tar utgangspunkt i rammebetingelsene som er presentert i budsjettopplegget for 2000, langtidsmeldinger og andre relevante dokumenter.

I det følgende gis en sammenfatning av miljøproblemene knyttet til olje- og energisektoren og den politikk Regjeringen vil føre for å begrense problemene. Omtalen tar utgangspunkt i miljøhandlingsplanen og er tilpasset budsjettopplegget for 2000.

Energisektorens miljøpåvirkning - status og utviklingstrekk

Det er gjennomført omfattende tiltak for å bedre miljøsituasjonen i olje- og energisektoren. Sektoren er imidlertid fortsatt en vesentlig kilde til flere miljøproblemer. Regjeringen legger stor vekt på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av de ulike energiressursene innenfor de rammer som naturen setter. Arbeidet har både lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.

Utnyttelse av flere energikilder medfører ulike miljøpåvirkninger ved produksjon, overføring og bruk. De viktigst er:

1. Utslipp til luft som blant annet kan medføre klimaendringer, forsuring, dannelse av bakkenært ozon og lokale miljøproblemer.

2. Utslipp til sjø ved utvinning og transport av olje- og gassprodukter. Disse utslippene vil blant annet kunne medføre skader på fisk, sjøpattedyr og fugl.

3. Inngrep knyttet til utbygging av ny energiproduksjon, for eksempel i form av demninger, veier, landanlegg og kraftlinjer. Dette kan påvirke det biologiske mangfoldet, verdien av kulturminner, kulturlandskap og områdets verdi som rekreasjonsområde.

Nedenfor gis en kort innføring i sektorens bidrag til de ovennevnte problemområdene, og hvilke virkemidler Regjeringen tar i bruk for å nå målet om å begrense olje- og energisektorens bidrag til disse miljøproblemene.

Utslipp til luft

Olje- og energisektoren står for en betydelig andel av de norske utslippene til luft av karbondioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC). I tillegg kommer utslipp av metan (CH4) og utslipp av svoveldioksid (SO2).

Utslippene til luft er særlig knyttet til olje- og gassvirksomheten på sokkelen. I tillegg er det utslipp knyttet til bruk av fyringsolje til oppvarming og vedfyring.

I nasjonal sammenheng står petroleumsvirksomheten for 25% av CO2-utslippene. Andelen forventes å øke framover, delvis på grunn av økende produksjon fra modne felt, delvis på grunn av lengre transportavstand til markedet for gass og delvis på grunn av økende aktivitetsnivå. Petroleumssektoren bidrar med 18% av NOx-utslippene nasjonalt og utslippene har vært jevnt stigende siden 1990. Økt aktivitet har bidratt til høyere energibehov, noe som i sin tur har bidratt til å øke utslippene. Utslippene per produsert enhet er imidlertid redusert betydelig i perioden 1990-1998. En utfordring fremover er å sikre en fortsatt effektivisering av kraftproduksjonen på sokkelen. En mer effektiv energibruk er nødvendig for å begrense den forventede utslippsøkningen av NOx og CO2.

Petroleumssektoren er hovedkilden til utslipp av nmVOC i Norge, og står for 56% av de nasjonale utslippene. Prognosene for utslipp av nmVOC fra sektoren viser en avtakende trend etter år 2001. Norge klarer imidlertid ikke å oppfylle forpliktelsene i gjeldende VOC-protokoll innen tidsfristen. Siden utslipp fra bøyelasting på kontinentalsokkelen er en sentral utslippskilde, er det nå, etter et langvarig utredningsarbeide, utviklet ny teknologi som muliggjør en betydelig reduksjon i disse utslippene.

Norge skiller seg fra andre land ved at nær halvparten av det innenlandske energiforbruket dekkes av vannkraft. Dette bidrar på den ene siden til lave utslipp til luft knyttet til det innenlandske energiforbruket. På den annen side innebærer det at Norge har mindre muligheter enn andre land for ytterligere reduksjoner i utslippene. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft kan variere betydelig fra år til år. Dette betyr blant annet at det er viktig for Norge å ha et fleksibelt energisystem gjennom at andre energibærere kan erstatte vannkraftproduksjon. Varierende vannkraftproduksjon innebærer at utslippene til luft fra innenlands energiforbruk er utsatt for svingninger. Forbruk av fyringsolje til oppvarming er den viktigste innenlandske kilden til luftutslipp. I tillegg bidrar vedfyring i betydelig grad til lokal luftforurensning.

Utslipp til sjø

Petroleumsvirksomheten medfører også utslipp av olje og ulike typer kjemikalier til sjøen. Det vil være umulig å drive en effektiv olje- og gassvirksomhet uten bruk av kjemikalier. En betydelig innsats rettes derfor inn mot å utvikle kjemikalier med minst mulig miljøskadelige effekter.

De totale utslippene av olje fra norsk petroleumsvirksomhet står for om lag 2 pst. av den totale tilførselen til Nordsjøen. Oljeutslippene fra petroleumssektoren stammer i all hovedsak fra regulær drift, men også akutte utslipp eller søl forekommer. Det er på dette feltet blant annet en utfordring å nå målet om 0-utslipp, og å oppfylle forpliktelsene i OSPAR-konvensjonen. Etter 1991 har utslipp av oljeholdig borekaks vært forbudt på norsk kontinentalsokkel, og dette forbudet har bidratt til å redusere oljeutslippene fra virksomheten betydelig. Bedre boretekniske løsninger og nye boremetoder er sentralt for å få til ytterligere miljøvennlige boreoperasjoner.

Inngrep

Utbygging av vassdrag og andre energiutbygginger har vært en betydelig årsak til inngrep i natur og kulturmiljøer i Norge, både gjennom direkte bruk av arealer og ved kvalitetsforringelse og oppsplitting av arealer. Miljøhensyn har gjennom en årrekke vært sentrale i vurderingen av slike utbyggingsprosjekter.

Innen energisektoren er det vassdragsutbyggingen som har størst betydning i forhold til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Norge har svært mange vassdrag og vannfall. De er av stor betydning både for økonomiske interesser, og for allmene interesser som naturvern og friluftsliv. Kraftproduksjonen utgjør den viktigste økonomiske utnyttelsen av vassdragene. 25-30 pst. av vassdragene i Norge er utnyttet til kraftformål. I noen fylker er nesten alle større vassdrag utnyttet.

Epoken med de store vannkraftutbygginger er over. I årene framover vil økninger i den innenlanske elektrisitetsproduksjonen i større grad måtte baseres på andre kilder. Ved utnyttelse av flere av disse kildene vil en stå overfor inngrepsrelaterte problemer som vil ha mange likhetstrekk med vannkraftutbyggingen. For eksempel gjelder dette vindkraftproduksjon.

Regjeringens miljøpolitikk på energiområdet

Regjeringen legger opp til en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Regjeringens politikk legger stor vekt på å begrense ulempene energiproduksjon og energibruk påfører samfunnet i form av forurensning og inngrep i natur og kulturmiljøer. Virkemiddelbruken som rettes mot olje- og energisektoren er i dag omfattende, både i form av økonomiske og administrative virkemidler. I denne sammenheng vil Regjeringen utforme rammebetingelser som gjør at energiproduksjon og energibruk blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Politikken må derfor gjennomføres med vekt på å finne effektive løsninger på oppgavene en står overfor.

Produksjon og bruk av energi er nært knyttet til verdiskapning og velferdsnivå i et moderne samfunn. Dagens energitilbud og energietterspørsel er et resultat av en rekke forandringer i blant annet økonomiske forhold, demografiske faktorer, utvikling i bosettingsmønster og teknologisk utvikling. Mulighetene til å påvirke framtidig energibruk avhenger således av alle disse forholdene, og innebærer blant annet at tunge samfunnsøkonomiske drivkrefter i betydelig grad vil være med å bestemme effekten av miljøvernpolitikken.

De betydelige miljøutfordringene sektoren står overfor stiller store krav til kostnadseffektivitet i virkemiddelbruken. Økonomiske virkemidler vil bli brukt der det ligger til rette for det, og den øvrige virkemiddelbruken vil tilpasses de ulike miljøproblemenes egenskaper. Det er blant annet viktig at energiprisene i størst mulig grad gjenspeiler miljøkostnadene.

Miljøhensyn i petroleumsvirksomheten i Norge reguleres blant annet gjennom petroleumsloven og forurensningsloven. Forurensningsloven kan benyttes til å regulere alle typer miljøskadelige utslipp fra petroleumsvirksomheten, men brukes i dag først og fremst aktivt for å regulere utslipp til sjø. Miljøhensyn i forbindelse med vassdrags- og energivirksomheten ivaretas gjennom energiloven, vassdragsloven, vassdragsreguleringsloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven. I energi- og petroleumslovgivningen er regler for konsekvensutredninger sentrale.

For miljøskadelige utslipp til luft, er CO2-avgiften fortsatt det sentrale virkemidlet. Stortinget har signalisert de ønsker etablert et nasjonalt kvotesystem for klimagasser hvor petroleumssektoren skal inngå. Regjeringen vil i all hovedsak videreføre dagens virkemiddelbruk overfor utslipp av klimagasser inntil et nasjonalt kvotesystem er på plass. I denne sammenheng er både petroleumsvirksomheten og fyringsoljer pålagt CO2-avgift. Regjeringen foreslår en generell reduksjon av satsen på CO2-avgiften på sokkelen til 70 øre pr. liter olje/standard kubikkmeter gass.

Ut fra en helhetsvurdering vil Regjeringen gå i mot bygging av gasskraftverk som ikke baserer seg på en teknologi for rensing av CO2 som gir minimale utslipp. Både tekniske og økonomiske forhold tilsier at det tar tid å realisere slike prosjekter.

For nmVOC er det, etter en nær dialog mellom myndighetene og oljeindustrien, lagt grunnlag for implementering av nyutviklet teknologi som muliggjør betydelige reduksjoner i utslippene fra lasting av råolje. Regjeringen vurderer nå hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å utløse disse tiltakene.

Under de internasjonale forhandlingene om reduksjon av NOx og relaterte stoffer som nettopp er avsluttet, har Norge påtatt seg å redusere NOx-utslippene til 156 kt innen år 2010. Dette representerer en reduksjon på i alt 28 pst. sammenlignet med 1990. For å gjennomføre denne forpliktelsen vil det også være nødvendig å gjennomføre tiltak innenfor energisektoren. Regjeringen vurderer nå hvilke virkemidler som på en mest mulig styrings- og kostnadseffektiv måte kan sikre at forpliktelsen nås.

Regulering av miljøskadelige utslipp til sjø vil fortsatt skje gjennom utslippstillatelser. Man vil arbeide for at bruk av kjemikalier reduseres i henhold til målet om 0-utslipp, slik det framkom i St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. 0-utslipp kan nås ved en kontinuerlig reduksjon av miljøskadelige utslipp mot et praktisk 0-nivå. Miljøskadeligheten avhenger av innholdet av potensielt miljøfarlige kjemikalier, i tillegg til sted og tid for utslippet. Industrien skal komme tilbake til hvordan de kan bidra til å oppfylle dette målet innen utgangen av året.

Regjeringens energistrategi baserer seg på at det eksisterer et kraftmarked med krafthandel mellom landene. Forutsetningen for å legge til rette for krafthandel er at produksjon og forbruk oppfyller kravene fra miljøpolitikken. Krafthandel og miljøutfordringer krever et utstrakt internasjonalt samarbeid. Det er lite hensiktsmessig å sette mål for hvor mye kraft som kan passere grensene.

Norge har fortsatt gode muligheter til å bygge ut vannkraft, og gjennom forslaget til ny vannressurslov legges det opp til å opprettholde produksjonsmulighetene. Samlet plan og verneplanene legges til grunn for framtidig vannkraftutbygging. For å spare verdifull vassdragsnatur kan det bli aktuelt å begrense eller avslå enkelte prosjekter.

Norge har store muligheter til å fremskaffe energi fra nye, fornybare energikilder. Disse mulighetene bør brukes til å ligge i forkant av utviklingen. Nye virkemidler er alt tatt i bruk. Regjeringen har fått gjennomslag for å frita investeringer i bioenergianlegg, vindkraftanlegg, solenergianlegg, utnyttelse av geotermisk energi og varmepumper for investeringsavgiften på 7 pst. Det er også innført et statlig tilskudd til vindkraftproduksjon. Ordningene er et supplement til investeringsstøtten som gis over NVEs støtteordning til nye energikilder.

I de nærmeste årene vil Regjeringen stimulere til utvikling av fornybare energikilder gjennom et omfattende utviklingsprogram. Målet er at en innen 2010 skal produsere 3 TWh vindkraft pr. år, og bruke 4TWh/år mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme.

Strategien i energimeldingen er fulgt opp i budsjettforslaget for 2000. Regjeringen foreslår å øke elavgiften med 2,5 øre/KWh kombinert med en prioritering av tiltak som gir mer effektiv bruk av energi, og som fremmer økt produksjon og bruk av ny fornybar energi. Satsingen på FoU vil også bli styrket. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning over kapittel 1825 på 355 mill. kroner. Dette er en økning på 106,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Det foreslås innført en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter for å unngå overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje til oppvarming.

Videre er Norges vassdrags- og energidirektorat tilført økte ressurser for å sette direktoratet bedre i stand til å håndtere blant annet oppfølgingen av energimeldingen.

Industrien jobber kontinuerlig med å utvikle mer miljøvennlig teknologi. Regjeringen vil spesielt støtte utvikling og bruk av teknologi som har stort potensiale for å forhindre miljøskadelige utslipp. Regjeringen legger videre vekt på å opprettholde et nært samarbeid mellom petroleumsindustrien og myndighetene for å nå målene på miljøområdet.

Tidligere har utgifter over statsbudsjettet som kan knyttes til miljømessige satsinger vært presentert i tre kategorier avhengig av graden av miljømotivasjon. Fra og med statsbudsjettet 2000 er de tre kategoriene erstattet av en kategori. I det nye systemet legges det til grunn at utgifter skal rapporteres som miljøtiltak bare når:

• utgiftene i sin helhet benyttes til miljøforbedringer,

• miljøhensynet er avgjørende for at tiltaket/prosjektet gjennomføres og/eller

• utgiftene skal motvirke negative miljøeffekter av sektorpolitiske tiltak for øvrig (forebyggingstiltak)

De tiltak som rapporteres i budsjettet for 2000 ville sortert under kategori I og II dersom det gamle systemet var lagt til grunn.

4 Arbeid for å håndtere år 2000- problemet

År 2000-problemet representerer utfordringer for produksjon og forsyning av petroleum, petroleumsprodukter og elektrisitet. Komplekse IT-systemer så vel som enkle integrerte kretser inneholder datofunksjoner som skaper usikkerhet med hensyn til utstyrets funksjonalitet ved overgangen til år 2000. Utfordringen ligger i å eliminere de mange utslag det relativt ensartede problemet kan gi. I komplekse teknologiske systemer kan mindre forstyrrelser spre seg og gi omfattende konsekvenser. Ansvaret for at problemet håndteres og løses ligger på den enkelte aktør.

Petroleumsproduksjon og leveranser

OED har ansvar for å følge opp den ressursmessige siden av år 2000-arbeidet i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og tilknyttet virksomhet på land. Departementet har videre et koordinerende ansvar for rapportering av år 2000-arbeidet fra sektoren. Denne rapporteringen omfatter også mulige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet som Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvar for.

Oljedirektoratet (OD) har gjennom sin tilsynsmyndighet det operative ansvaret for å påse at operatørselskapene på norsk sokkel håndterer år 2000-problematikken på en tilfredsstillende måte, dvs. slik at sannsynligheten for alvorlige hendelser som følge av år 2000-feil er redusert til et minimum. OD rapporterer både til OED og KRD i saken.

Produksjon av petroleum fra norsk sokkel er i utgangspunktet sårbar for år 2000-feil. Datofeil som kan oppstå i tekniske systemer kan medføre at petroleumsproduksjon må stoppes. For å unngå dette har operatørselskapene lagt ned et stort arbeid i å kartlegge hvor det kan oppstå feil, og i å rette opp feilen ved for eksempel å skifte ut komponenter/utstyr.

OD har siden november 1997 fulgt opp operatørselskapenes håndtering av år 2000-problematikken. Per i dag er de fleste av operatørene i sluttfasen når det gjelder testing og utbedring av komponenter og systemer. Noe arbeid vil like-vel måtte foregå i høst og OD vil følge dette opp.

De økonomiske konsekvensene av en lengre produksjonsstopp vil være størst for gassektoren. Risiko- og sårbarhetsanalyse for gassleveransene viser at størrelsen på en eventuell svikt i gassleveransene til kontinentet er svært avhengig av hvilke innretninger eller anlegg som eventuelt må stenges og stengningens varighet. På grunn av gassleveransenes betydning for energisituasjonen på kontinentet, vil OD fremover ha spesiell fokus på gassproduksjons- og transportsystemer. Ope-ratørselskapene som var ansvarlige for risiko- og sårbarhetsanalysen for gassleveransene til kontinentet, har utarbeidet en egen beredskapsplan for leveransene.

Samtlige operatører arbeider nå systematisk med å etablere beredskap mot uønsket påvirkning som følge av år 2000-feil. Operatørselskapene bygger videre på den generelle beredskapen som er etablert for å ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Beredskapen omfatter både feltsystemer, systemer på land og påvirkning fra tredjepart.

Operatørene har identifisert alle beredskapstiltakene, men ingen er ennå helt ferdig med beredskapsplanene. Direktoratet er per i dag i ferd med å sluttføre en rapport over operatørenes arbeid med å etablere beredskap

Generelt sett er det direktoratets oppfatning at selskapenes arbeid med år 2000-problematikken nå er tillitsvekkende. OD anser per i dag ingen problemområder for å være kritiske tidsmessig. De understreker imidlertid at enkelte av selskapene opererer med stramme tidsplaner.

OD anser det som lite sannsynlig at det ved årskiftet vil oppstå år 2000-feil med alvorlige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Dette fordi system som er kritiske for sikkerheten er bygd slik at de går i sikker posisjon ved feil. Videre er sikkerhetssystemene i stor grad overlappende. Aktivitetene vil også reduseres til et minimum på de kritiske datoene.

Basert på dette er det Olje- og energidepartementets vurdering at arbeidet med år 2000-problematikken innenfor petroleumssektoren er tilfredsstil-lende. Sannsynligheten for alvorlige hendelser, som vil ha betydelige konsekvenser for mennesker, miljø og økonomiske verdier som følge av år 2000-problematikken, må anses som liten. Departementet vil i tiden frem til årtusenskiftet følge opp Oljedirektoratets arbeid med særskilt vekt på beredskapsmessige spørsmål.

Drivstofforsyningen

I forbindelse med de distribuerende oljeselskapers år 2000-forberedelser har OED ingen direkte tilsyns- eller instruksjonsmyndighet. Først om det foreligger fare for ekstraordinær leveransesvikt kan OED iht. lov om forsynings- og beredskapstiltak av 1956 iverksettes særlige forsynings- eller beredskapstiltak. For å følge oljeselskapenes arbeid har departementet etablert et rapporteringssamarbeid gjennom Oljeberedskapsrådet (OBR) som er et rådgivende organ for OED i spørsmål relatert til krisehånteringssystemene for drivstofforsyningen.

Oljeselskapenes drivstoffproduksjon og -leveranser er basert på at hvert selskap har egne gjennomgående driftssystemer. I år 2000-arbeidet er det for hvert systemobjekt etter en risiko- og sårbarhetsvurdering lagt planer for reparasjon/utskifting. Testing og oppretting skal være sluttført 1. oktober 1999.

Selskapene er forberedt på at problemer likevel kan oppstå. Gjennom risikoanalyser er konsekvenser av eventuell svikt i driftssystemene kartlagt. Oljeselskapene har utarbeidet foreløpige beredskapsplaner, og driftspersonell og øvrig nøkkelpersonell er gitt informasjon om beredskapsvakt både i tiden før, under og etter tusenårsskiftet. Samtlige selskaper planlegger høy beredskap rundt årsskiftet. De endelige beredskapsplaner vil bli utarbeidet etter at testing og opprettingsperioden er sluttført 1. oktober 1999.

I forhold til leveranseregulariteten til den enkelte forbruker er det ingen indikasjoner på at det fra bransjens side vil være år 2000-forhold som vil kunne føre til en situasjon med alvorlig leveransesvikt. Oljeselskapene har imidlertid spesielt for sine bensinstasjoner poengtert avhengighet i forhold til elektrisk kraft og telekommunikasjon. Slike forhold oppgis å bli vurdert spesielt i forbindelse med selskapenes endelige beredskapsplaner. Bransjen er forberedt på å støtte hverandre og samarbeide dersom problemer skulle oppstå.

El-produksjon og -forsyning

Anlegg for produksjon, omforming, overføring og distribusjon av energi styres gjennom elektroniske systemer. For kraftforsyningens vedkommende innebærer dette følgende kritiske områder:

• driftskontroll/feilregistreringssystemer

• lukestyringssystemer/andre vassdragsmanøvreringssystemer

• teknisk service/støttefunksjoner

• handel/omsetningssystemer

De aktuelle programmer og komponenter er lokalisert overalt i systemer knyttet til produksjons- og reguleringsanlegg, og i sentral- og distribusjonsnettet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har pålagt alle selskaper som driver kraftforsyning å skaffe seg oversikt over år 2000-problemer, og iverksette tiltak for å kunne håndtere problemene. Arbeidet med å lokalisere og skifte ut programvare og komponenter er meget omfattende på grunn av det store antall systemer som må gjennomgås.

NVE har gitt Statnett SF i egenskap av systemansvarlig for kraftsystemet ansvar for tilsyn med innhenting av informasjon, dokumentasjon og testing av kraftsystemer/anlegg i alle kraftselskaper og industribedrifter som har betydning for driften av hovednettet. NVE fører tilsyn med øvrige aktører.

Statnett vil med hjemmel i det utvidede år 2000 tilsyns- og systemansvar fastsette nærmere krav for de enheter som har betydning for driften av hovednettet. NVE skal oppdateres om Statnetts tilsyn og kan om nødvendig gi pålegg med hjemmel i energiloven for å få gjennomført nødvendige tiltak.

NVE har pålagt selskapene å ha ekstraordinær driftsberedskap fra kl 22.00 den 31.12.1999 til kl. 02.00 den 1.1.2000 for å kunne foreta manuell kobling av anleggene om nødvendig. Også utenfor dette tidsrom pålegges selskapene å etablere ekstra støtte for datasystemer, telekommunikasjon, retting av tilfeldige datafeil og informasjonsberedskap. Etter resultatene av en tredje år 2000-undersøkelse med svarfrist 1.9.1999 er klare, kan NVE komme med nye pålegg.

Den ekstraordinære beredskapen skal håndtere den gjenværende risiko ved år 2000-problemene etter at de datatekniske tiltak er gjennomført. Sannsynligheten for og omfang/varighet av eventuelle strømutfall og andre feil skal reduseres mest mulig, blant annet ved intensivert overvåkning, evne til rask feilretting for å forhindre at utfall brer seg, og om nødvendig raskt å kunne gjenoppbygge nettet. Det skal også etableres informasjonsberedskap og et system for varsling og rapportering innenfor kraftforsyningen og overfor publikum og beslutningstakere.

NVE vil etablere en beredskap med ledelse og fagpersonell på henholdsvis beredskap, informasjon og drift. NVE vil også forberede Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) slik at man har et gjennomgående apparat på fylkes- og lokalplan til å ta seg av eventuelle utfallssituasjoner.

Det skal også planlegges for eventuelt å kunne håndtere større og mer langvarige feil enn forventet. Planene skal så langt mulig bygge på de eksisterende beredskapsplaner som oppdateres, herunder planer for leveringsinnskrenkninger om dette blir nødvendig.

NVEs hovedkonklusjon er at arbeidet med å klargjøre kraftforsyningen for årtusenskiftet går som planlagt. Det er grunn til å forvente at kraftsystemet i all hovedsak vil være ferdig oppgradert med hensyn til år 2000-problemer ved årsskiftet.

Fordi kraftforsyningssystemet er et stort og komplisert system med blant annet tilknytningspunkter til våre naboland, kan uforutsette problemer allikevel oppstå. NVE anser det imidlertid som lite sannsynlig at det vil forekomme større svikt i kraftforsyningen i forbindelse med overgangen til år 2000. Det kan imidlertid ikke utelukkes mindre feilsituasjoner, som dersom de oppstår, kan rettes i løpet av få timer.

Basert på dette er det Olje- og energidepartementets vurdering at arbeidet med år 2000-problematikken innenfor kraftforsyningen er tilfreds-stillende. Departementet vil i tiden frem til årtusenskiftet følge opp NVEs arbeid med særskilt vekt på beredskapsmessige spørsmål.

Departementet avholdt i 1998 ekstraordinære foretaksmøter med statsforetakene Statkraft SF og Statnett SF for å bli orientert om foretakenes fremdrift i arbeidet med å løse år 2000-problemet. Foretaksmøtene forutsatte at Statnett SF og Statkraft SF sitt arbeid på området gis høy prioritet og tilføres tilstrekkelige ressurser.

Informasjonsarbeidet

I arbeidet med år 2000-problematikken er det lagt vekt på åpenhet og koordinert informasjon fra departement og underliggende etater/selskaper, samt tverrdepartementalt, for å forebygge unødig frykt og forhindre uønskete handlinger.

Hovedmålsettingene med informasjonsarbeidet har vært å:

• få en klar ansvarsfordeling mellom departementet og etatene

• vektlegge at problemeierne, dvs det enkelte selskap på sokkelen eller i kraftproduksjonen, har primæransvaret overfor publikum og presse

• bidra til riktige oppfatninger gjennom koordinert og planlagt forhåndsinformasjon og stor åpenhet om arbeidet i forbindelse med år 2000-problematikken

• gi nøktern og rettidig informasjon både før, under og etter årtusenskiftet

Departementets og etatenes interne arbeid

Olje- og energidepartementet såvel som OD og NVE er avhengige av IT systemer i det daglige administrative arbeid. For å sikre problemfri overgang til år 2000 har departementet og etatene gjennomført en målrettet prosjektplanlegging og oppfølging. Målet har vært å fullføre det interne år 2000-arbeidet innen 1. oktober. Departementet og etatene vil i hovedsak lykkes med dette, men enkelte mindre opprettinger vil bli noe forskjøvet.