Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2000-2001)

FOR BUDSJETTERMINEN 2001 — Utgiftskapitler: 900-993, 2420 og 2460 Inntektskapitler: 3900-3990, 5320, 5460, 5620 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

Programområde 17 Nærings- og handelsformål

Programkategori 17.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 17.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 136 037 152 000 166 800 9,7
Sum kategori 17.00 136 037 152 000 166 800 9,7

Utgifter under programkategori 17.00 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 121 483 136 800 151 800 11,0
70–89 Overføringer til andre 14 554 15 200 15 000 -1,3
Sum kategori 17.00 136 037 152 000 166 800 9,7

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Nærings- og handelsdepartementets arbeids­område omfatter forvaltning og tilrettelegging av politikk for næringsliv, handel og skipsfart. Etter regjeringsskiftet i mars 2000 er Nærings- og ­handelsdepartementet styrket ved overføring av oppgaver og ressurser knyttet til det handels­politiske området, forskningsområdet, IT-politikken (samordningsansvar) og eierskap, jf. St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Under programkategori 17.00 gis det bevilgninger til departementets egen administrasjon inklusiv utrednings-/prosjektmidler og medlemstilskudd i internasjonale organisasjoner. Departementets hovedoppgave er å bistå i utformingen av regjeringens overordnede rammevilkår for virksomhet innen næringsliv, handel og skipsfart. Rammevilkår for virksomheten er utdypet og konkretisert under de andre programkategoriene under programområde 17 Nærings- og handelsformål.

Mål og strategier

Hovedmålet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping for å realisere overordnede samfunnsmål. Næringspolitikken skal bidra til å stimulere til omstilling, innovasjon og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt og konkur­ransedyktig næringsliv både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Målet er et konkurransedyktig nasjonalt næringsliv som er tilpasset internasjonale markedskrav.

I sin tiltredelseserklæring understreket regjeringen Stoltenberg behovet for en framtidsrettet næringspolitikk basert på forskning, innovasjon og kompetanse og en bedre samordning av næringspolitikken med IT- og forskningspolitikken. Overføring av arbeidsoppgaver fra andre departementer og den gjenomførte omorganiseringen av Nærings- og handelsdepartementet er ledd i regjeringens strategi for å realisere målene i den nye næringspolitikken.

Det vises til nærmere redegjørelse for Nærings- og handelsdepartementets mål og strategier under de andre programkategoriene (fagkategoriene) og i det generelle politikkavsnittet (pkt. 1) innledningsvis i proposisjonen. For øvrig vises til egne omtaler av regjeringens IT-politikk (pkt. 7) og Handlingsplan for små bedrifter (pkt. 8) i innledningsdelen.

Kap. 0900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 98 492 100 100 107 000
21 Spesielle driftsutgifter , kan overføres 22 991 36 700 44 800
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 14 554 15 200 15 000
Sum kap. 0900 136 037 152 000 166 800

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon av sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett for 2000 var basert på ­bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 900, post 01, utgjorde beløpet 1,39 mill. kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Ved St.vedt. 13. april 2000 ble bevilgningen under post 21 for 2000 økt med 4 mill. kroner til konsulentbistand ved erverv av Raufoss ASAs aksjer i Nammo AS, jf. St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154 for 1999–2000.

Ved St.vedt. 16. juni 2000 ble bevilgningen under post 01 for 2000 økt med 2,35 mill. kroner i forbindelse med overføring av arbeidsoppgaver fra andre departementer, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Etter regjeringsskiftet i mars 2000 er Nærings- og handelsdepartementet styrket ved overføring av oppgaver og ressurser fra Utenriksdepartementet (på det handelspolitiske området) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (på forsk­ningsområdet). Videre er departementet tillagt økt ansvar for regjeringens IT-politikk. ­Endringene gjaldt fra 1. juli 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Regjeringen har videre besluttet at Nærings- og handelsdepartementet har overtatt forvaltningsansvaret for Telenor fra 8. september 2000, og at forvaltningsansvaret for Brønnøysundregistrene skal overføres fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 2001.

På bakgrunn av tilførte arbeidsoppgaver og ny intern strategi ble departementet omorganisert med virkning fra 10. juli 2000. Følgende hovedhensyn lå til grunn for omorganiseringen:

  • det er nødvendig med bedre samordning, også i departementet, mellom det næringsrettede arbeidet og finansiering, forskning, veiledning og eksportfremme/internasjonalisering

  • det utvidede ansvaret for og samordningen av IT-politikken gjør det nødvendig med en ressurs- og kompetansemessig styrking av departementet

  • departementet skal utvikles og utbygges som sentralt departement for forvaltning av statlig eierskap, jf. at det er overført/planlegges overført ansvar for tunge selskaper fra andre departementer, bl.a. Telenor

  • globale spørsmål og problemstillinger er sentrale for arbeidet i hele organisasjonen

Etter omorganiseringen består Nærings- og ­handelsdepartementet av fem avdelinger:

  • Avdeling for eierskap og administrasjon

  • Avdeling for nærings- og handelsøkonomi

  • Avdeling for næringsregulering og skipsfart

  • Avdeling for nyskaping og forskning

  • Avdeling for IT-politikk

Nærings- og handelsdepartementet vil i 2000 utføre virksomheten innenfor en ramme på 206 årsverk. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd og en forskningsråd i Brüssel tilknyttet ambassaden og en spesialutsending for skipsfartspolitiske spørsmål ved den norske delegasjonen i Genève. Forskningsråden sorterte tidligere under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, men ble overført til Nærings- og handelsdepartementet i samband med at departementet overtok ansvaret for EUs rammeprogram for forskning fra 1. juli 2000. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for flere sentrale utvalg, bl.a. Utvalget for vurdering av strategien for lagring av høy­aktivt atomavfall (utredningsutvalg oppnevnt i desember 1999), Meklingsnemda for arbeids­takeroppfinnelser, Industriberedskapsutvalget, Beredskapsrådet for skipsfart, Næringslovutvalget, Rådet for arbeidstilsyn på skip og Bedrifts­demokratinemda for utenriks sjøfart. De øvrige sakkyndige rådene på sjøsikkerhetsområdet ble overført til Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2000.

Resultatrapport

administrativ sektor har virksomhetsplanlegging, ledelsesutvikling og kompetanseutvikling vært prioritert og koblet til utarbeiding av ny strategi og endret målstruktur for departementet. Videre har departementet foretatt nødvendige utskiftninger og oppgraderinger av drifts- og IT-systemer, bl.a. er det tilrettelagt for elektronisk dokumenthåndtering ved at alle inngående dokumenter skannes og lagres elektronisk.

Innen økonomiforvaltninghar departementet i 1999 og 1. halvår 2000 sluttført arbeidet med å utarbeide regelverk, retningslinjer og rutiner, både internt i departementet og i underliggende etater, for å tilpasse regelverkene og økonomiforvaltningen til kravene i det statlige økonomireglementet.

faglig side har departementet både i 1999 og 2000 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er lansert i sentrale politiske dokumenter som næringsmeldingen (St.meld. nr. 41 for 1997–98), eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 40 for 1997–98), forskningsmeldingen (St.meld. nr. 39 for 1998–99). e-handelsmeldingen (St.meld. nr. 41 for 1998–99) og reiselivsmeldingen (St.meld. nr. 15 for 1999–2000). På forskningssektoren har Nærings- og handelsdepartementet tatt initiativ til, og vært sekretariat for , Hervik-utvalget som utredet tiltak for å stimulere til økt forskning i det private næringsliv, jf. omtale under pkt. 6 i innledningsdelen av proposisjonen og under nytt budsjettkapittel 928. Videre har departementet prioritert arbeidet med å følge opp Næringsrettet IT-plan 1998–2001, St.meld. nr. 41 for 1998–99 om elektronisk handel og forretningsdrift, jf. handlingsplan for eNorge 1.0 (framlagt i juni 2000) og handlingsplan for små bedrifter. På IT- og beredskapsområdet krevde arbeidet med år 2000-problematikken betydelige ressurser og ekstra innsats i departementet. Det vises til sluttredegjørelse for år 2000-arbeidet i St.prp. nr. 61 for 1999–2000. I tilknytning til handlingsplanen for små bedrifter har departementet tatt initiativ til – og har sekretariatsansvaret for – tunge prosjekter innen regelverks- og forskriftsforenkling. Nærings- og handelsdepartementet hadde videre prosjektlederansvaret for regjeringen Bondeviks «Et enklere Norge»-program. Det vises til nærmere omtale av arbeidsoppgaver og resultater av departementets arbeid på disse områdene i de særskilte redegjørelsene for regjeringens IT-politikk og handlingsplanen for små bedrifter, henholdsvis pkt. 7 og 8 i innledningsdelen av proposisjonen.

For øvrig var departementet engasjert i flere ressurskrevende spesialprosjekter, bl.a. Fornebusaken (IT- og kunnskapssenter der Nærings- og handelsdepartementets engasjement nå videre­føres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet), etablering av språkteknologisenter på Voss (følges opp/forvaltes av Selskapet for industrivekst – SIVA), ny minerallov (trukket tilbake; det arbeides med ny Ot.prp.), saker mot EFTAs overvåkningsorgan (ESA, bl.a. Fornebusaken og differensiert arbeidsgiveravgift), forberedelse og tilrettelegging av norsk deltakelse i EXPO 2000 og WTO-forhandlingene. Arbeidet med revisjon av regelverk for offentlige anskaffelser har lagt beslag på ressurser både i 1999 og 2000. Det tas sikte på å legge fram lovproposisjon og forslag til nytt regelverk med tilhørende forskrifter i løpet av høsten 2000. Departementet har også hatt mange tunge ervervssaker til behandling (bl.a. General Electrics erverv av Kværner Energi, Aschehoug og Gyldendals erverv av Universitetsforlaget, ­Felleskjøpets erverv av Stormøllen, TRGs erverv av aksjene i Aker RGI, Industrikapitals erverv av Dyno, Nutrecos erverv av Hydro Seafood og Skanskas erverv av Selmer).

På statsselskapssektoren er det gjennomført salg av statens aksjer i Norsk Jetmotor as og Sydvaranger ASA og foretatt nedsalg/omorganisering i Norsk  Hydro ASA,  Norsk  Medisinal­depot AS og Raufoss ASA og Nammo AS. Videre er det foretatt salg av statens gjenværende aksjer i Norsk Vekst ASA og av Venturefondet. Departementet har arbeidet videre med opplegg for salg av statens aksjer i Arcus AS og Olivin AS med særskilt løsning (fullt statlig eierskap) for Olivins heleide datterselskap Moxy Trucks AS. Nærings- og handelsdepartementet har også vært koblet inn i arbeidet med å forberede delprivatisering og børsintroduksjon av Telenor. Når det gjelder ­Svalbardselskapene, har departementet vært engasjert i Store Norske Spitsbergen Kulkompanis prosjekt med prøvestoll og prøveproduksjon som grunnlag for eventuell seinere gruvedrift i Svea Nord. I tillegg har departementet bidratt til Svalbardmeldingen (St.meld. nr. 9 for 1999–2000).

I 1999 og 2000 har Nærings- og handels­departementet vært engasjert i gjennomganger av virksomheten til Justervesenet, Norges geo­logiske undersøkelse, Norges Eksportråd og Norsk Romsenter. Evalueringsprosjektene for Norges geologiske undersøkelse og Norges Eksportråd er avsluttet uten at det anses aktuelt med organisatoriske endringer. Det arbeides videre for å utrede omlegginger og organisatoriske endringer av virksomheten i Justervesenet. For Norsk Romsenter vurderes endring av juridisk organisasjonsform. Departementet forbereder gjennomgang av Sjøfartsdirektoratet høsten 2000. Departementet har også arbeidet videre med tilpasning av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) administrasjon og virkemidler etter integrering av Statens Landbruksbank i SND. Det gjennomføres en omfattende evaluering av SND i 1999 og 2000 som grunnlag for utarbeiding av ny St.meld. om SNDs virksomhet. Departementet har bidratt til å legge om SUS/Baltikum-ordningen til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) og rydde opp i forhold knyttet til GIEKs gamle portefølje. Videre har departementet utredet og forberedt utskillelse av GIEKs Forretningsdel som eget datterselskap (GIEK Kredittforsikring AS). Det er gjort nærmere rede for disse prosjektene under de respektive budsjettkapitler.

Mål og strategier

Gjennom et utviklingsarbeid, som har involvert hele organisasjonen, er det utformet en ny strategiplan for Nærings- og handelsdepartementet basert på og tilpasset de arbeidsoppgaver og politiske utfordringer departementet står overfor. Strategiplanen skal danne grunnlag for virksomhetsplanlegging og ressursdisponering i departementet. Basert på at departementet skal legge til rette for at næringslivet har konkurransedyktige rammevilkår både på hjemme- og utemarkedene, er det fastsatt følgende visjon for departementets arbeid: Verdiskaping og innovasjon i en global kunnskapsøkonomi.

Med utgangspunkt i visjonen er det satt opp fire hovedmål for departementets eksterne/utadrettede virksomhet:

  • skape konkurransedyktige rammebetingelser for langsiktig verdiskaping

  • bidra til utvikling av lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi og kunnskap

  • sikre effektiv ressursutnyttelse og godt fungerende markeder i privat og offentlig økonomi

  • bidra til sterk IT-vekst og økt anvendelse av IT i næringsliv og samfunnet for øvrig

I 2001 vil departementet prioritere virksomheten om de satsingsområdene som er beskrevet under overordnede mål og strategier i programkategoriomtalen. Det vil bli lagt særlig vekt på arbeid med å følge opp de policyerklæringer og -føringer som er gitt i sentrale stortingsdokumenter på departementets område. Departementet vil i den forbindelse prioritere innsats for å gjennomføre tiltak og prosjekter som står sentralt i strategiplanen. På administrativ side vil departementet prioritere ressurser til etatsstyring og delta i pågående og nye evalueringsprosjekter (både for etater og tilskuddsordninger). Som ledd i oppfølgingen av økonomireglementet har departementet styrket kompetansen og kapasiteten for vedlikehold og utvikling av systemer, regelverk og rutiner innen økonomiforvaltning, både internt i departementet og i forhold til underliggende etater. For å videreutvikle og effektivisere departementets virksomhet vil det bli satset mer på tverrgående sam­arbeidsprosjekter og interne prosjektgrupper som supplement til den ordinære linjeorganisasjonen. Et annet prioritert område er IT-drift, hvor det vil bli satset videre på modernisering og oppgradering, både på utstyrs- og systemsiden. Arbeidet med likestillingsspørsmål internt i departementet vil bli videreført, med særskilt fokus på målsettingen om å få tilsatt flere kvinner i lederstillinger.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en samlet driftsbevilgning for departementet på 107 mill. kroner for 2001. Det er en nominell økning på 6,9 mill. kroner i forhold til 2000. Lønnsutgiftene er budsjettert ut fra at departementet skal utføre ca. 213 årsverk, dvs. en økning på ca. 7 årsverk i forhold til 2000. Bemanningsøkningen har sammenheng med at det i 2001 blir helårsvirkning av at Nærings- og ­handelsdepartementet fikk tilført arbeidsoppgaver fra andre departementer fra 2. halvår 2000 og etablering av en IT-politisk avdeling. For de øvrige driftsutgiftene blir det også helårsvirkning av overførte arbeidsoppgaver. I tillegg til de overførte oppgavene som er omtalt og listet opp i St.prp. nr. 61 for 1999–2000, kommer administrative ressurser i samband med overføring av forvaltningsansvaret for Telenor fra høsten 2000 og Brønnøysundregistrene fra januar 2001. Det understrekes at det ikke er lagt inn midler til husleie for Nærings- og handelsdepartementet under kap. 900. Som redegjort for i St.prp. nr. 63 for 1996–1997, ligger husleiebevilgninger til Nærings- og handelsdepartementets lokaler fortsatt inne på Olje- og energidepartementets og ­Fiskeridepartementets budsjett. Det forutsettes omfordeling og tilleggsbevilgning av midler til husleie på grunnlag av nye leieavtaler og endelig arealfordeling for de berørte departementene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Disse midlene nyttes hovedsakelig til utredninger og oppdrag, bl.a. evalueringer av etater og tilskuddsordninger som departementet selv ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre. Videre benyttes bevilgningen til å gjennomføre ulike prosjekter, bl.a. for å tilrettelegge nye ordninger og tidsbegrensede tilskudd av omstillings- og næringsutviklingsprogrammer. Bevilgningen brukes også til å finansiere større utredningsutvalg som det ikke er naturlig – eller mulig – å dekke innenfor departementets ordinære driftsbevilgning. I 2000 har departementet bl.a. støttet utredningsprosjekter og tiltak som er knyttet til oppfølging av eierskapsmeldingen, forskningsmeldingen, næringsrettet IT-plan, stortingsmeldingen om elektronisk handel og forretningsdrift og handlingsplanen for små bedrifter. Både i 1999 og 2000 er det gitt øremerkede tilleggsbevilgninger til kjøp av konsulentbistand til salgs- og strukturprosesser m.m. i statsaksjeselskaper (2 mill. kroner til eventuelt oppkjøp i Hydro i 1999 og 4 mill. kroner i forbindelse med statens erverv av ­Raufoss ASAs aksjer i Nammo AS i 2000). For 2001 er det forhåndsbudsjettert 10 mill. kroner til konsulent-/meglerbistand i samband med salg av statlige aksjer m.m. under denne posten, jf. ­nedenfor.

Samlet foreslås en bevilgning på 44,8 mill. kroner til spesielle driftsutgifter for 2001. I tillegg til bevilgningen foreslås tilsagnsfullmakten på 2,5 mill. kroner under posten videreført, jf. Forslag til vedtak II, 1, 1.

Nedenfor gis særskilt redegjørelse for enkelte store prosjekter som har hatt, har eller er tiltenkt støtte fra denne budsjettposten.

Handlingsplanen for små bedrifter

Handlingsplanen ble framlagt høsten 1998 og inneholder konkrete tiltak både av kortsiktig og langsiktig karakter. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for områdene skjemavelde, offentlig informasjon, internasjonalisering og holdningsskapende arbeid.

Det ble stilt til disposisjon inntil 8,5 mill. kroner til handlingsplanen på Nærings- og handels­departementets bevilgning til spesielle driftsut­gifter for 1999. For 2000 er det avsatt 18,5 mill. kroner over kap. 900, post 21 til oppfølging av tiltak under handlingsplanen (revidert beløp). Hovedtyngden av midlene er tildelt delprosjekter som inngår i departementets strategi for å redusere skjemavelde. Et av de større prosjektene er en forskriftsdugnad som tar sikte på å rydde opp i og forenkle forskriftsverket for å gjøre hverdagen enklere for små bedrifter. Dugnaden avsluttes i 2001. I 2000 gjennomfører Nærings- og handelsdepartementet videre et pilotprosjekt med bruk av såkalt Business Test Panel, som er en metode som kan bidra til bedre kartlegging av nærings­livets konsekvenser ved å innføre nytt eller endret regelverk.

Oppgaveregisteret ved Brønnøysundregist­rene er departementets fremste verktøy i arbeidet med økt grad av datagjenbruk. Det er en uttalt målsetting at registeret skal utvikles til å bli en nasjonal datadefinisjonsdatabase. Departementet har på dette området inngått en kontrakt med Brønnøysundregistrene som strekker seg fram til 1. juli 2002. Under delområdet elektronisk innrapportering skisser planen tre tiltak, hvorav ett – opprettelse av en regnskapsdatabase under Brønnøysundregistrene – vil være ferdigstilt i løpet av 2000. Når det gjelder program for elektronisk datautveksling og innrapportering, har departementet inngått en kontrakt med Statskonsult som løper ut 2001. I tillegg er det igangsatt et delprosjekt under departementets referansegruppe for elektronisk innrapportering hvor seks bedrifter følges i et år for å kartlegge hvordan den enkelte oppgaveplikt treffer bedriftene. Målsettingen er å utarbeide en enkel løsning for elektronisk innrapportering basert på kjent teknologi.

Handlingsplanen har få tiltak rettet særskilt mot entrepenøren og fremme av en entrepenørskapskultur i Norge. Entrepenørskap i skole og utdanning er imidlertid definert som en viktig arena for holdningsskapende arbeid blant barn og unge. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer arbeid og delprosjekt som stimulerer til integrering av entrepenørskap i undervisningen på alle nivå. I de aller fleste tilfeller krever dette økt samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv. Departementet har inngått et samarbeid med næringslivsorganisasjonene om etablering av en nasjonal «Næringlivets dag».

Samlet settes det av inntil 15 mill. kroner til tiltak/prosjekter under handlingsplanen under kap. 900, post 21 for 2001.

En mer altomfattende redegjørelse for handlingsplanen er gitt under pkt. 8 i innledningen til proposisjonen.

Opprydding etter gruvedrift i Fosdalen, Verran kommune

Etter lengre tids forhandlinger med kommunen ga Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i november 1999 tilsagn om statlig bidrag på til sammen 15 mill. kroner (7,5 mill. kroner pr. departement) til opprydding etter gruvedriften ved det tidligere statseide selskapet Fosdalen Bergverk i Verran kommune. I tillegg vil kommunen og Nord-­Trøndelag fylkeskommune bidra med noe midler til gjennomføring av oppryddingsplanen.

Bergvesenet vil ha den faglige ledelse og administrasjon av prosjektet, som er planlagt gjennomført i 3-års perioden 2000–02. De statlige midlene tilføres gjennom Bergvesenet i takt med framdriften i prosjektet. Det er forutsatt at Bergvesenet etablerer et samarbeidsforum med kommunen og fylkeskommunen, og at det under planleggingen legges vekt på kommunens ønsker og synspunkter.

Pilotprosjekt, næringsvennlige kommuner

Offentlig sektor er leverandør av en rekke tjenester som er sentrale for næringslivet. Det er derfor viktig å legge vekt på at offentlig sektor skal ­videreutvikles som en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv. Prosjektet har to mål:

  • bidra til aktiv samhandling og dialog mellom kommune og næringsliv

  • forbedring av kommunenes tjenestetilbud overfor næringslivet

Nærings- og handelsdepartementet har utviklet prosjektet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Norsk Kommuneforbund, Kommunenes Sentralforbund, LO og NHO. Prosjektet gjennomføres med bistand fra eksterne konsulenter. Det ble startet i juni 1998 og er planlagt avsluttet innen høsten 2000. Seks kommuner: Bodø, Vefsn, Steinkjer, Sund, Tønsberg og Bø i Telemark er valgt til å delta i pilotprosjektet. Deltakerkommunene har utarbeidet selvstendige prosjektplaner innenfor rammen til hovedprosjektet og har selv ansvaret for å gjennomføre dem. Sommeren 2000 er det gjennomført en bruker­undersøkelse lik den som ble foretatt ved opp­starten av prosjektet. I undersøkelsen er det søkt å registrere endringer i næringslivets oppfatning av kommunens tjenestetilbud i løpet av prosjektperioden. En siste undersøkelse vil bli gjennomført i 2001 for å avdekke eventuelle varige endringer. Formidling av erfaringer og konkrete resultater fra pilotkommunene til andre kommuner vil stå sentralt i sluttføringen av prosjektet. Dette vil skje gjennom temahefter og på avslutningskonferansen der både generelle erfaringer og eksempler på konkrete tiltak skal oppsummeres og formidles. Departementet vil vurdere å medvirke til videreføring av enkelte av prosjektene i 2001.

VPS-avgift og konsulent-/meglerhonorar ved salg av aksjer

Departementet betaler avgift til Norges Bank for deponering av aksjeporteføljen i sine børsnoterte selskaper i Verdipapirsentralen (såkalt VPS-avgift). Avgiften har hittil utgjort i underkant av 0,5 mill. kroner pr. år. Etter overføringen av Telenor-aksjene høsten 2000, vil VPS-avgiften øke med anslagsvis 2 mill. kroner på årsbasis. På denne bakgrunn beregnes ca. 2,5 mill. kroner i VPS-avgift for Nærings- og handelsdepartementets børsnoterte aksjer i 2001.

Tidligere ble konsulent-/meglerhonorar ved salg av statlige aksjer trukket direkte av salgs­beløpet før det ble innbetalt til statskassa og inntektsført netto i statsregnskapet. Fra 2000 er det innført bruttobudsjettering av meglerhonorar m.m. ved aksjesalg, slik at det bevilges til dekning av slike honorar på utgiftssiden i statsbudsjettet, mens salgsbeløpet fullbudsjetteres på inntekts­siden, jf. St.prp. nr. 61 for 1999–2000 med omtale av salg av aksjer i Norsk Vekst ASA.

Fra og med statsbudsjettet for 2001 foreslås utgifter til meglerhonorar m.m. ved forventede aksjesalg i selskaper under Nærings- og handelsdepartementet, forhåndsbudsjettert under kap. 900, post 21 mot at tilsvarende del av salgs­beløpet (meglerdelen) inntektsbudsjetteres under kap. 3900, ny post 90, Salg av aksjer. Resten av salgsinntektene (nettodelen) bevilges i etterhånd etter at salgsprosessen er gjennomført. På dette grunnlag føres det opp 10 mill. kroner som anslag på meglerhonorar m.m. ved aksjesalg i 2001. Eventuelle ubenyttede midler av denne summen vil bli tilbakeført til statskassa.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner til å dekke norsk medlemsbidrag i følgende inter­nasjonale organisasjoner:

  • Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), ca. 9 mill. kroner (betales i GBP)

  • Den internasjonale ispatruljetjenesten i det nordlige Atlanterhav, ca. 5 mill. kroner (betales i USD)

  • Port State Control (Europeisk havnekontroll av skip, betales i NLG)

  • Det internasjonale handelskammer (betales i NOK)

  • Det internasjonale utstillingsbyrå (betales i NOK)

  • Studiegruppen for bly og sink (betales i GBP)

  • Studiegruppen for nikkel (betales i NLG)

Budsjettforslaget er basert på betalte medlems­bidrag i 2000 og tilgjengelig informasjon om bidragene for 2001. Størrelsen på bidragene vil også avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene.

IMO er FNs maritim organisasjon med sete i London. Norge har vært medlem siden opprettelsen i 1958. IMOs hovedformål er å forbedre sjøsikkerheten og forhindre forurensning til sjøs. Som stor og tradisjonsrik sjøfartsnasjon vil Norge gjennom medlemskapet i IMO påvirke utforming av internasjonale regelverk og standarder for internasjonal sjøfart. Det enkelte medlemslands bidrag (andel av totalbudsjettet) fastsettes hovedsakelig på grunnlag av medlemslandenes flåte (andel av verdens bruttotonnasje).

Norge sluttet seg til avtalen om ispatruljetjenesten i det nordlige Atlanterhav ved opprettelsen i 1956. Formålet med tjenesten, som utføres av den amerikanske kystvakten, er å observere, overvåke og rapportere om isforhold/isfjell i disse farvannene. Tjenesten har stor betydning for sikkerheten til skip i disse områdene. Medlemslandenes bidrag (andel av kostnadene i regnskapsåret) fastsettes på grunnlag av bruttotonnasjen for passerende skip. Kostnadene refunderes tre år på etterskudd.

En regional overenskomst om havnestatskontroll, Understanding on Port State Control, basert på viktige IMO- og ILO-konvensjoner, ble inngått i 1982. 18 europeiske stater og Canada er nå tilsluttet overenskomsten. Formålet er å fjerne skip med uakseptabel standard fra fart på europeiske havner. Partene for overenskomsten er forpliktet til å kontrollere 25 pst. av antall fremmede skip som ikke har vært besiktet i annen havn i regionen i løpet av de siste seks måneder.

Medlemskapet i Det internasjonale handelskammer (ICC) og Det internasjonale utstillingsbyrå (BIE) sikrer norsk deltakelse i og påvirkning av det internasjonale arbeidet for frihandel (ICC) og det internasjonale samarbeidet i forbindelse med verdensutstillinger (BIE).

Norge har vært medlem av FN-forankrede studiegrupper (råvaregrupper) for bly/sink, nikkel og kopper siden opprettelsen. Studiegruppene har sekretariater i London (bly/sink), Amsterdam (nikkel) og Lisboa (kopper). Medlemslandenes årskontingent innbetales i begynnelsen av året og fastsettes som andeler av årsbudsjettet etter en avtalt nøkkel som bl.a. er basert på medlemslandenes produksjon og omsetning av malmer/rå­varer. Studiegruppene utarbeider rapporter om produksjon, priser, omsetning m.m., som har betydning for produsenter og industriselskaper innen de aktuelle bransjene. Bergvesenet er fagansvarlig for kontakt og oppfølging overfor studiegruppene. Bergvesenet har på initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet foretatt en evaluering av nytteverdien av medlemskapet i ­studiegruppene. På grunnlag av evalueringen har Norge meldt seg ut av studiegruppen for kopper med virkning fra 1. januar 2001. Medlemskapet i de to andre studiegruppene vurderes som nyttig og opprettholdes.

For samtlige organisasjoner er det forutsatt sendt inn årlige rapporter om virksomhetens budsjett og regnskap som grunnlag for vurdering, fastsettelse og utbetaling av årlig medlemstilskudd. Det legges videre til grunn at departementet med noen års mellomrom sørger for at det blir foretatt evaluering av det norske medlemskapet i organisasjonene.

Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
02 Ymse inntekter 1 231 1 460 1 900
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 2 196
90 Salg av aksjer 10 000
Sum kap. 3900 3 427 1 460 11 900

Post 02 Ymse inntekter

Det budsjetteres med inntekter på 1,9 mill. kroner for 2001. Hoveddelen av inntektene ventes å komme fra salg av tungtvann til Institutt for ­energiteknikk (IFE) i henhold til avtale mellom departementet og IFE. Tungtvannssalget varierer fra år til år. Det utgjorde ca. 1,2 mill. kroner i 1999 og ca. 1,9 mill. kroner i 1998.

Post 90 Salg av aksjer

Fra 2001 legges det opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handels­departementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900. Departementet er avhengig av å bruke megler og annen ekstern konsulentbistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble honoraret til konsulent/megler trukket direkte av salgsbeløpet og følgelig heller ikke budsjettert eller ført som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er redegjort for under kap. 900, post 21, skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer meglerhonoraret (kurtasjen), nå skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/statsregnskapet.

Departementet har ennå ikke full oversikt over hvilke selskaper og aksjeposter som det er aktuelt å selge i 2001. Det vil bl.a. avhenge av hvilke salg/nedsalg som blir gjennomført høsten 2000. Det er derfor ikke mulig å legge inn forslag om salgsbeløp i St.prp nr. 1 for 2001. For å balansere anslaget på konsulent-/meglerhonorar i forbindelse med slike aksjesalg som må betales «løpende» og som derfor foreslås forhåndsbudsjettert under kap. 900, post 21, føres det opp 10 mill. kroner som anslag på andel av inntekt ved aksjesalg under kap. 3900, post 90. Det understrekes derfor at 10 mill. kroner ikke vil være et realistisk anslag på salgsinntekter i 2001. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må, som tidligere, foreslås bevilget i budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vårsesjonen og høst­sesjonen.

Programkategori 17.10 Infrastruktur og kompetanseoverføring

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 134 096 144 150 154 000 6,8
0902 Justervesenet (jf. kap. 3902) 82 937 72 000 74 550 3,5
0903 Standardisering 36 000 36 000 26 000 -27,8
0904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904) 143 116
0910 Statens veiledningskontor for oppfinnere 14 619 14 800 15 050 1,7
0911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 91 915 87 800 56 100 -36,1
Sum kategori 17.10 359 567 354 750 468 816 32,2

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 217 249 223 150 372 200 66,8
30–49 Investeringer 6 422 6 616
70–89 Overføringer til andre 135 896 131 600 90 000 -31,6
Sum kategori 17.10 359 567 354 750 468 816 32,2

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Utviklingen av nye teknologier innen produksjon av varer og tjenester, handel og kommunikasjon og en åpnere globalisert økonomi med skjerpet konkurranse både på hjemme- og utemarkedene, krever en effektiv og funksjonell nasjonal infrastruktur og tilpassede og målrettede systemer og programmer for oppgradering og formidling av kompetanse. I en slik utviklingsprosess er det viktig å etablere godt fungerende og fleksible kommunikasjonslinjer mellom offentlige myndigheter og virksomheter og næringslivet. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for at næringslivet har tilgang til produkter og tjenester – offentlige eller private – av tilstrekkelig kvalitet og til konkurransedyktige priser på områdene industrielle rettigheter (gjennom Styret for det industrielle rettsvern), måleteknikk, samsvarsvurdering, kvalitetssikring og standardisering (gjennom Justervesenet og støtte til standardiseringsorgansisasjonene), nasjonale registre og registerløsninger (gjennom Brønnøysund­registrene) og informasjons-, veilednings- og rådgivningstjenester, særlig i forbindelse med opp­finnelser, innovasjon og nyskaping.

Virksomheten på disse områdene reguleres til dels av internasjonalt avtaleverk og samarbeid, og utviklingen går i retning av større grad av nasjonal spesialisering og utnytting av komparative fortrinn. I denne sammenhengen er det viktig både å ha etater og virkemidler som kan omstille seg raskt og å målrette innsats og ressursbruk mot prioritert virksomhet og vare- og tjenesteproduksjon. På denne bakgrunn arbeides det kontinuerlig med tilpasning og utvikling av tjenestetilbudet innad i virksomhetene, samtidig som departementet med mellomrom foretar evaluering av enkelte etater, ordninger og programmer.

Overordnede mål og strategier

Et felles mål for den offentlige satsingen og de statlige bevilgninger på dette feltet er å legge til rette for at norsk næringsliv har et godt utbygd tilbud av tidsmessige infrastruktur- og veiledningstjenester av høy kvalitet på de aktuelle områdene: industrielle rettigheter (patenter, varemerker og mønster), sertifisering/akkreditering og måleteknikk, standardisering, registertjenester og -systemer, oppfinnelser/innovasjon og kompetanse­heving.

Norske bedrifter, spesielt små og mellomstore, har i for liten grad lagt vekt på og utnyttet industrielt rettsvern i forhold til bedrifter i andre land det er naturlig å sammenligne med. Det er derfor et mål for regjeringen å øke bevisstheten og kunnskapen om industrielle rettigheter hos norsk næringsliv, og at næringslivet og andre norske brukere i større grad får utnyttet rettighetene økonomisk og som konkurransefortrinn. Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) behandler alle søknader om industrielle rettig­heter i Norge og har opparbeidet en unik base av informasjon om tekniske løsninger, eierskap og trender innen teknologisk forskning og utvikling. Etaten skal tilby spesialiserte informasjonstjenester innen industrielt rettsvern og behandle søknader om patenter, varemerker og mønstre med samme kvalitet som i EU.

Et overordnet mål for arbeidet innen måleteknikk, kvalitetssikring og standardisering er å bidra til å fjerne tekniske handelshindre for å sikre fri flyt av varer og tjenester og at norsk næringsliv kan oppfylle og dokumentere nasjonalt og internasjonalt fastsatte kvalitetskrav for produkter og tjenester.

Brønnøysundregistrene, som overføres fra Justisdepartementet til Nærings- og handels­departementet 1. januar 2001, består av flere registre som yter service overfor næringslivet, privatpersoner og offentlige myndigheter, bl.a. skattemyndighetene, Statistisk Sentralbyrå og domstolene/namsmyndighetene. Registrene er IT-baserte og er sentrale virkemidler i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor. En hovedutfordring i dette arbeidet er å sikre gjenbruk av data gjennom elektronisk innrapportering av data fra næringslivet til offentlige myndigheter.

På området informasjonsformidling og kompetanseoverføring er det en særlig utfordring å sikre et rimelig tjenestetilbud overfor oppfinnere og etablerere og mindre bedrifter som ikke har tilstrekkelig mulighet eller midler til å kjøpe rådgivningsbistand i det private konsulentmarkedet. Regjeringen legger vekt på at det skal være tilgjengelig et tilnærmet likt tilbud til næringslivet i alle deler av landet. Målsettingen med de statlige bevilgningene og ordningene på dette området er å øke bedriftenes konkurranseevne ved å stimulere til lønnsomme oppfinnelser og nyetableringer og bidra til kompetanseheving, nyskaping og omstilling. Det er et mål at den statlige støtten primært skal være et supplement til egenfinansiert satsing, og at støtten kanaliseres til utviklingsprosjekter som ellers ikke ville blitt realisert.

Kap. 0901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 134 096 144 150 154 000
Sum kap. 0901 134 096 144 150 154 000

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 901, post 01 utgjorde beløpet 1,4 mill. kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Bevilgningen for 2000 ble redusert med 2 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Økt internasjonalisering, sterkere internasjonal konkurranse og utvikling av ny teknologi har ført til at norsk næringsliv møter skjerpede krav til nyskaping og videreutvikling av produkter og tjenester. Det er også en internasjonal trend at det blir viktigere enn før å sikre seg økonomiske utbytte av egen innovasjonsinnsats ved hjelp av industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter patenter, varemerker og industrielle mønster (design). De skaffer bedriftene konkurransefortrinn bl.a. i markedsføringen av sine produkter og medvirker til å fremme utvikling og kommersialisering av ny teknologi og nyskaping ved at den eller de som har patent-, varemerke- eller mønsterbeskyttelse, gis enerett til kommersiell utnyttelse i land hvor rettigheten er regi­strert. Patent- og mønsterrettigheter gjelder i en begrenset tidsperiode, mens varemerkerettig­heter kan opprettholdes uten tidsbegrensning.

Norge har sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler som pålegger offentlige organer i deltakerlandene å sørge for ikke-diskriminerende behandling av søkere og rettighetshavere fra inn- og utland. Imidlertid har Norge ikke sluttet seg til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 eller Den europeiske patentorganisasjonen (EPO). Norske bedrifter kan likevel søke EPO om industrielle rettigheter på linje med bedrifter i EU-landene. EPO forbereder nå utforming av en ny ordning med et enhetlig «fellesskapspatent» som skal gjelde i alle EPC-land.

Styret for det industrielle rettsvern (Patent­styret) er lokalisert i Oslo og utførte 208 årsverk i 1999. Etaten består av fire avdelinger: Patentavdelingen, Juridisk avdeling, Informasjonsavdelingen og Administrasjonsavdelingen. Patentstyret har også en klageinstans, Annen avdeling, som behandler klager på avgjørelser fattet av Patent­avdelingen og Juridisk avdeling.

Patentstyrets primærfunksjon er å motta og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og mønsterbeskyttelse. Etaten har enerett til å innvilge slike rettigheter i Norge. I tillegg er Patentstyret leverandør av informasjonstjenester og driver i økende grad veiledning og opplæring om betydningen av industrielt rettsvern rettet mot både næringsliv, offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og andre. Etatens viktigste brukergrupper er næringsliv, oppfinnere og idéskapere, virke­mid­del­apparatet og institusjoner innen forskning og utdanning.

På grunnlag av Patentstyrets virksomhetsidé «Ideer skaper vekst», er det definert tre hovedmål:

  • tilby en kostnadseffektiv søknadsbehandling som tilfredsstiller brukernes behov til saks­behandlingstid og -kvalitet

  • tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester som har riktig kvalitet, herunder leveringstid

  • øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne, spesielt små og mellomstore bedrifter, om hvordan industrielle rettigheter kan brukes for å fremme økonomisk vekst

Resultatrapport 1999

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Resultatutvikling for patenter:

  Resultat 1997 Resultat 1998 Mål 1999 Resultat 1999
Innkomne patentsøknader 6 161 6 219 6 590
Ferdigbehandlede søknader 5 971 4 450 5 950 4 970
Restanser ved utløpet av året 22 0671) 23 8361) 25 456

1) Restansetallene er endret i forhold til tidligere års budsjettekst pga. henleggelser av saker som ikke var registrert på rapporteringstidspunktet.

Målet om å avvirke minst 5 950 patent­søknader i 1999 ble ikke nådd. Etaten innså våren 1999 at avvirkningsmålet grunnet personalsituasjonen var for ambisiøst. Målet ble i forståelse med departementet redusert til 5 000 søknader. Restansene økte i løpet av året også som følge av rekordstor inngang av patentsøknader. Økningen i søknadsinngangen kom spesielt på områdene «menneskelige behov» (som bl.a. omfatter områdene medisin og helse, personlig hygiene og utstyr og teknologi i primærnæringene), kjemi og bioteknologi. Restansemengden på over 25 000 gir grunn til bekymring. Det største problemet knyttet til avvirkningen har vært frafallet av erfarne saksbehandlere i Patentavdelingen spesielt i 1998, men også 1999. I løpet av 1999 og 2000 har imidlertid produktiviteten blant de nyansatte patentgranskerne økt betraktelig. Samtidig framstår mangelen på et moderne IT-system som et økende problem i forhold til behovet for så vel effektive saksbehandlingsrutiner som dokumentflyt. Dette følges opp gjennom SANT-prosjektet (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi), jf. omtale under Mål og strategier.

Pga. reglene i den internasjonale Patentsamarbeidsavtalen får etaten først 30 måneder etter at en søknad er innlevert kjennskap til om andre søkeres patentsøknader kan hindre patentering. Dermed er det først etter ca. tre år at Patentstyret med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan fastslå om et patent kan tildeles. Patentstyret har som langsiktig mål å avgjøre patentsøknader innen noe mer enn tre år når søkeren ikke ber om og medvirker til en raskere behandling. For tiden ligger den gjennomsnittlige behandlingstiden på ca. fem år. Målet om å avgjøre patentsøknader som leveres først i Norge innen ett år i de tilfeller hvor søkeren ønsker det og medvirker til det, ble derimot oppnådd i 1999. Etaten har rapportert om tilbakemeldinger fra viktige brukergrupper som tilsier at man er på god vei mot målet om en like grundig saksbehandling i henhold til mest mulig like prinsipper som i Den europeiske patentorganisasjonen.

Et annet mål er å gi første realitetsuttalelse om utfallet av søknader uten prioritet innen seks måneder. Gjennomsnittlig behandlingstid var ca. 6,4 måneder i 1999. Dette er en liten økning i responstiden i forhold til 1998, noe som har sammenheng med den vanskelige saksbehandler­situasjonen.

Etaten har klart å redusere støttekostnadsnivået for behandling av patent- og varemerkesøknader med anslagsvis 40 pst. i 1999 i forhold til 1996, og med ca. 7,5 pst. i forhold til 1998. Dette ble målt i antall ferdigbehandlede patent- og varemerkesaker pr. årsverk som brukes til støttefunksjoner.

Utvikling i antall norske patentsøknader mottatt av Patentstyret:

Betegnelse 1997 1998 1999
Antall norske patentsøknader 1 256 1 288 1 335
Antall norske patentsøknader i pst. av samlet antall søknader 20 21 20

Antall norske patentsøknader som blir innvilget og avslått i det enkelte år, gir en indikasjon på kvaliteten på søknadene og om norsk næringslivs kunnskap om og interesse for industrielle rettigheter. Av 1 225 norske patentsøknader som ble ferdigbehandlet i 1999, ble 65 pst. avvist eller henlagt, mens 35 pst. førte til innvilgede patenter. Av varemerkesøknader ble derimot bare om lag 35 pst. av 3 100 avgjorte norske søknader avslått i 1999. Den store forskjellen i de prosentvise andelene kan delvis forklares ved at det er enklere for en søker å bedømme hva som må til for å få innvilget en varemerkesøknad.

Resultatutvikling for varemerker:

  Resultat 1997 Resultat 1998 Mål 1999 Resultat 1999
Innkomne varemerkesøknader 11 026 11 713 13 761
Ferdigbehandlede søknader 11 800 11 755 11 800 14 961
Restanser ved utløpet av året 12 9091) 12 8671) 11 667

1) Restansetallene er endret i forhold til tidligere års budsjettekst pga. henleggelser av saker som ikke var registrert på rapporteringstidspunktet.

Antall innkomne varemerkesøknader var rekordhøy også i 1999. Antall norske søknader økte med 6 pst. i forhold til 1998, mens andelen norske søknader av den totale inngangen ble redusert fra 25 til 23 pst. Også Patentstyrets avvirkning var høyere enn noen gang før. Målet om å avgjøre kurante varemerkesøknader og sende første realitetstilskriving i ikke-kurante saker innen seks måneder fra innlevering av søknaden (åtte måneder for søknader som først var levert i utlandet), ble nådd for alle søknader i 1999.

Resultatutvikling for mønster:

  Resultat 1997 Resultat 1998 Mål 1999 Resultat 1999
Innkomne mønstersøknader 860 888 938
Avgjorte søknader 1 255 907 1 250 953
Restanser ved utløpet av året 776 757 742

Avvirkningsmålet for mønstersøknader for 1999 ble ikke nådd. Restansemengden ble likevel redusert fordi søknadsinngangen også var lavere enn forventet, i motsetning til for patenter og varemerker. Videre ble målet om gi en første realitetsuttalelse om utfallet av søknadsbehandlingen innen fem måneder oppnådd.

Målet om en vesentlig reduksjon av støttekostnadene pr. behandlet søknad i 1999 i forhold til 1996 ble oppnådd. Antall ferdigbehandlede saker pr. årsverk som ble brukt til støttefunksjoner, lå ca. 40 pst. høyere i 1999 enn i 1996.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Resultatutvikling for informasjonstjenester:

  Resultat 1997 Resultat 1998 Resultat 1999
Bibliotekoppdrag 557 484 431
Tekniske (patent)oppdrag 1 037 1 007 951
Varemerkeoppdrag 272 338 248
Mønsteroppdrag 81 63 65
Sum 1 947 1 892 1 704

Behandlingstiden for informasjonsoppdragene har vært satt til 14 dager, men det er nå mer vanlig å avtale individuell leveringstid med oppdragsgiver. I 1999 ble målet om å overholde avtalt leveringstid nådd for alle oppdrag. Det ble påbegynt en rekke tiltak for å synliggjøre kostnader og inntekter knyttet til informasjonsvirksomheten. Patentstyret kan bare grovt anslå at utvikling mot selvfinansiering av informasjonstjenestene gikk i positiv retning i 1999.

Øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter

Målet søkes oppnådd gjennom kursvirksomhet, messedeltakelse og samarbeid med andre institusjoner innenfor det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Det ble avholdt sju eksterne kurs i 1999. Videre begynte Patentstyret en systematisk oppsøkende informasjons- og kompetansehevingskampanje spesielt rettet mot små bedrifter i teknologiintensive bransjer i Østfold og Telemark. Videre deltok Patentstyret på fire større messer og holdt 19 foredrag og seminarer om industrielle rettigheter. Målet om økning i andelen norske søknader blant både patent-, varemerke- og mønstersøknader ble ikke nådd. Andelen norske patent- og varemerkesøknader gikk litt ned i 1999. Det ble gjennomført flere opplæringstiltak overfor Norges forskningsråd i 1999. Sam­arbeidet med Statens nærings- og distrikts­utviklingsfonds (SNDs) distriktskontorer ble utvidet og intensivert, men målet om opplæring ved samtlige 18 distriktskontorer og en formalisert samarbeidsavtale med SND ble ikke nådd.

Mål og strategier

Målene for virksomheten rettes mer og mer mot produktivitetsforbedringer som effektiv saks­behandlingstid og kostnadsreduksjoner. Videre er det et mål å bli en enda mer kundeorientert patentmyndighet.

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Restansemengden for patentsøknader økte som nevnt foran kraftig i 1999. Målsettingen for 2001 settes til 5 800 ferdigbehandlede patentsøknader, dvs. en økning i forhold til avvirkningen i 1999 på ca. 800 saker. Dette anses som et realistisk mål ut fra tilgjengelige ressurser, men det vil neppe være tilstrekkelig til å forhindre en ytterligere vekst i antall restanser. Det er et mål at Patentstyret fra og med 2002 skal avvirke minst like mange patentsøknader som antall innkomne søknader i 2002, dvs. stabilisere og etterhvert redusere antall restanser.

Målet om å redusere restansemengden for patenter kan først la seg realisere når et tilstrekkelig antall patentsaksbehandlere er blitt fullt opplært og effektiviserings-gevinsten av IT-satsingen gjennom SANT-prosjektet oppnås. Pga. at avgjørende faser i prosjektet, bl.a. utprøving av systemet, skal gjennomføres i 2001 og kommer til å kreve mye ressurser, forventes det at avvirkningen av varemerkesøknader ikke vil kunne holdes på samme nivå som i 2000. Målet for 2001 settes til 12 000. Avvirkningen av mønstersøknader opprettholdes på samme nivå som i 2000, dvs. med 1 000.

Utover dette tas det sikte på at:

  • kvaliteten i granskningen av patentsøknader skal oppleves av søkerne som like god som hos den Europeiske patentorganisasjonen

  • patentsøknader som inngis i Norge som første søknadsland, skal avgjøres innen ett år forutsatt at søkeren medvirker aktivt til det

  • Patentstyret skal gi første realitetsuttalelse om utfallet av patentsøknader som først er inngitt i Norge, innen seks måneder i alle slike saker

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Informasjonsoppdrag skal utføres innen avtalt tid eller innen 14 dager når ikke annet er avtalt. Inntjeningen fra slike oppdrag skal økes, bl.a. ved en tilpasning av timesatsen for disse tjenestene slik at de blir selvfinansierte.

Øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter

Det er et mål å gjøre personer og bedrifter som deltar på kurs eller på annen måte mottar informasjon fra Patentstyret, mer interessert i industrielle rettigheter og oppmerksom på de økonomiske fordelene slike rettigheter kan gi. Gjennom økt kunnskapsnivå hos søkerne og målrettet informasjon fra Patentstyret er det et mål at flere norske bedrifter søker om patent-, varemerke- eller mønsterbeskyttelse, og at kvaliteten på søknadene blir bedre. Ved sitt informasjons- og veiledningsarbeid skal Patentstyret bidra til at andelen av tildelte rettigheter som fører til kommersialisering, økes.

For å øke interessen for industrielle rettig­heter blant norske små og mellomstore bedrifter, skal det gjennomføres flere informasjons- og opplæringstiltak som vil gi Patentstyrets tjenestetilbud under dette hovedmålet en småbedriftsprofil. I 2000 gjennomfører Patentstyret systematisk oppsøkende informasjons- og kompetanse­hevingskampanjer i Nordland og Akershus, mens kampanje i et tredje fylke planlegges. Dermed blir ikke målet om tre fylkeskampanjer i 2000 nådd, men dette settes som mål for 2001. En første evaluering av tiltaket viser at det framover vil bli viktig å støtte seg på samarbeid med andre offentlige og private aktører som har tett kontakt med næringslivet, spesielt virkemiddelapparatet i distriktene.

Videre skal kunnskapen om industrielle rettigheter hos andre offentlige virksomheter som f.eks. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd økes gjennom kurs og samarbeidstiltak. I tillegg skal Patentstyret bidra aktivt til utdanningstilbudet på området industrielle rettigheter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo.

Brukerne skal oppleve servicen fra Patent­styret, bl.a. den som tilbys via internett, som bedre og mer enhetlig enn før. Publikasjonene skal komme ut raskere og gi mer samordnet informasjon enn tidligere.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

På patentsiden har den økte søknadsinngangen vist seg å vedvare. I 2000 har Patentstyret anledning til å benytte inntil 238 årsverk. For å kunne nå avvirkningsmålene i 2001, er det nødvendig igjen å øke bemanningen vesentlig. Hvis dette ikke gjøres, vil behandlingstiden og antall restanser øke ytterligere, og søkerne vil bli skade­lidende. På denne bakgrunn foreslås det at Patentstyret gis mulighet til å øke bemanningen og benytte inntil 251 årsverk i 2001.

Det generelle behovet for IT-satsingen gjennom SANT-prosjektet (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi) er nærmere omtalt i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 1999. Det forventes utgifter til prosjektet på ca. 10 mill. kroner i 2001. Det forutsettes at prosjektet fra og med 2002 skal gi kostnadsreduksjoner som vil øke etterhvert som prosjektet blir fullt ut iverksatt. Det dreier seg bl.a. om reduksjoner i kostnader forbundet med intern dokumentbehandling, avvikling av korrespondanse og arkivering. I tillegg skal Patentstyret i 2000 og 2001 gjennomføre et prosjekt som skal gjøre det mulig å innlevere søknader elektronisk ved bruk av digital signatur.

Informasjonsvirksomheten rettet mot nyskapere og små og mellomstore bedrifter foreslås videreført i tre fylker i 2001. Utgiftene knyttet til dette tiltaket har vist seg å være større enn forventet, men tiltaket anses som en viktig del av regjeringens innsats overfor små og mellomstore bedrifter. Også omleggingen av avgiftsstrukturen som ble gjennomført i 2000, jf. omtale under kap. 3901 nedenfor, er et ledd i denne satsingen.

Det foreslås en bevilgning på 154 mill. til Patentstyrets driftsutgifter i 2001.

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Patentavgifter 87 557 92 600 98 000
02 Varemerkeavgifter 37 777 40 500 41 600
03 Mønsteravgifter 2 501 2 400 2 500
04 Forskjellige avgifter 6 719 6 000 6 400
05 Inntekt av informasjonstjenester 4 013 4 500 4 500
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 36
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 754
Sum kap. 3901 140 357 146 000 153 000

Endringer i søknadsavgiftene for patenter og varemerker ble satt i kraft pr. 1. mai 2000. Ca. 4,5 mill. kroner av økningen i inntektene i 2001 skyldes at avgiftsendringene får helårsvirkning, mens det resterende skyldes forventet økt søknadsinngang, spesielt på patentsiden.

Patentstyret har selv anledning til å fastsette timesatsen for informasjonstjenester. Det er budsjettert med en økt timesats for å oppnå målsettingen om balanse mellom informasjonstjenestens utgifter og inntekter.

Kap. 0902 Justervesenet (jf. kap. 3902)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 75 002 71 900 74 450
21 Spesielle driftsutgifter 1 513 100 100
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 6 422
Sum kap. 0902 82 937 72 000 74 550

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 902, post 01 utgjorde beløpet 645 000 kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Ved St.vedt. 16. juni 2000 ble post 01 redusert med 1 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Justervesenet er en viktig bidragsyter til den nasjonale måletekniske infrastrukturen, som sikrer at næringsliv og forvaltning får dekket sine behov for sporbare måleresultater og samsvarsvurderinger. Det er behov for nøyaktige målinger ved kjøp og salg og ved industriell produksjon.

I et stadig mer internasjonalt marked med nedbygging av tekniske handelshindringer må de enkelte land ha en måleteknisk infrastruktur som har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Slik kan industrien unngå å møte krav om ekstra testing og sertifikater i de landene den ønsker å eksportere til. Det er også viktig for industrien at kostnadene for å få godkjent produkter ikke er høyere enn ellers i Europa.

Justervesenet utfører om lag 95 årsverk i 2000. Det faglige arbeidet er organisert i tre avdelinger: Legal metrologi utfører måleteknisk kontroll innenfor lovpålagt område. Norsk Akkreditering godkjenner laboratorier som utfører måling og testing, hovedsakelig innenfor det frivillige om­rådet. Begge disse avdelingene er avhengig av sporbarhet til internasjonale normaler (måle­teknikk på høyeste nivå). Denne oppgaven ivaretas av den tredje avdelingen: Laboratoriet for nasjonale normaler.

Forklaring av fagbetegnelser som brukes i teksten under:

  • Normal: referanse for nøyaktige målinger av en fysisk størrelse. En normal kan være en gjenstand (f.eks. et kilolodd), et måleinstrument (f.eks. et presisjonsmometer) eller et ­referansemateriale.

  • Sporbarhet: når verdien av et måleresultat kan relateres til en nasjonal normal, dvs. en normal som er anerkjent som den mest nøyaktige i landet, gjennom en ubrutt kjede av sammenlikninger.

  • Samsvarsvurdering: vurdering av om et produkt er i samsvar med krav i relevante regelverk.

  • Akkreditering: uavhengig tredjeparts bekref­telse på at organisasjoner som er ansvarlig for testing, sertifisering, inspeksjon, kalibrering og teknisk kontroll, arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har dokumentert teknisk kompetanse til å utføre bestemte oppgaver.

  • Kalibrering: sammenlikning av et måleinstrument eller en målenormal mot et annet instrument eller målenormal som har en kjent og ­akseptert (tidligere testet og godkjent) verdi.

Overordnet mål for Justervesenet er å bidra til et konkurransedyktig næringsliv, ved at det skapes tillit til kvalitetssystemer og måleteknikk. Riktige målinger er en nødvendig forutsetning for kvalitet, som igjen er avgjørende for konkurranse­evnen for kundene/bedriftene. Justervesenets sentrale arbeidsoppgaver/mål er å:

  • videreutvikle den nasjonale akkrediteringsordningen i henhold til europeiske og internasjonale retningslinjer

  • håndheve lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til justerplikt, typegodkjenning og markedskontroll

  • opprettholde og videreutvikle nasjonale normaler for viktige måleenheter, slik at næringslivet får dekket sitt behov for sporbare måle- og testresultater

  • bidra til internasjonal aksept av produkter og tjenester som er kvalifisert under norske godkjenningsordninger

  • bistå næringslivet og myndigheter med faglig ekspertise innen måleteknikk og kvalitetssikring

  • informere og gi opplæring om nye godkjenningsordninger og regelverk

Nærings- og handelsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe i 1999 som foretok en gjennomgang av Justervesenets virksomhet. Arbeidsgruppen avleverte en rapport våren 2000 der aktuelle problemstillinger knyttet til organisering og drift av virksomheten innenfor måleteknikk og akkreditering ble drøftet. Som oppfølging av rapporten har departementet til intensjon å skille ut kontrolltjenestene innenfor måleteknikk fra forvaltningsorganet Justervesenet. Den framtidige virksomheten til forvaltningsorganet Justervesenet vil da være forvaltning av aktuelt regelverk, rådgivningsoppgaver for myndighetene og tillagte tilsynsoppgaver. Departementet vil videre utrede om produksjon av kontrolltjenestene innenfor måleteknikk kan markedsbaseres eller om disse tjenestene bør organiseres i et eget statlig organ utenfor forvaltningsorganet Justervesenet. Som et ledd i dette arbeidet vil departementet fremme forslag om å revidere lov om mål og vekt av 1946.

Nasjonale normaler og kalibrering

Laboratoriet for nasjonale normaler i Juster­vesenet vedlikeholder og videreutvikler nasjonale normaler for viktige måleenheter. Laboratoriet skal sikre at målinger gjort i industri, handel, forsk­ning og forvaltning er i samsvar med internasjonale krav, og at de har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept.

Resultatrapport 1999

Laboratoriet tilbyr kalibreringstjenester innen områdene vekter, lodd, lengde/optikk, temperatur/fuktighet, volum/flow og elektro. Det ble utstedt 1 197 kalibreringsbevis i 1999 som dokumentasjon på riktigheten til måleinstrumenter. 94 pst. av kalibreringene var ferdige innen avtalt tid. Resultatet er tilfredsstillende sett i forhold til målsettingen om at 90 pst. skal gjennomføres innen avtalt tid.

Det ble i 1999 ferdigutviklet en kalibreringstjeneste for instrumenter som kan måle forskjellige elektriske størrelser. Det er etablert et laboratorium for måling av optisk effekt og bestilt utstyr for måling av strålingstemperatur. Oppbyggingen av en kalibreringsrigg for volum/flow følger oppsatt prosjektplan. De første prøvemålingene ble gjennomført høsten 1999. Det planlegges et IT-basert system for styring og datainnsamling fra riggen. Den forventes ferdigbygd høsten 2000.

Resultatmål

Justervesenet ved Laboratoriet for nasjonale normaler skal tilby måletekniske tjenester etter brukernes behov med hensyn til kvalitet, økonomi og leveringstid. Målsettinger for 2001 er å:

  • gjennomføre kalibreringsoppdrag i henhold til avtalte tidsfrister. Minst 90 pst. skal ligge innenfor avtalt leveringstid og ikke noe oppdrag skal være mer enn én uke forsinket

  • organisere og delta i nasjonale og internasjo­nale sammenlignende laboratoriemålinger, slik at den måletekniske infrastrukturen i ­Norge får en internasjonal forankring

  • informere og arrangere kurs om måleteknikk og krav til kvalitet og nøyaktighet

  • etablere nye eksternt finansierte FoU-prosjekter

Godkjenning og kontroll av måleutstyr

Justervesenet ved avdelingen Legal metrologi er ansvarlig for godkjenning og kontroll av måle­instrumenter etter krav gitt med hjemmel i lov om mål og vekt. Formålet er å skape sikkerhet både hos kjøper og selger om at det økonomiske oppgjøret er korrekt. Bensinpumper og meieriene kan nevnes som eksempler. Måleinstrumentene omfatter vekter, volummålere og lengdemål. Legal metrologi er organisert med åtte regionale justerkamre.

Resultatrapport 1999

Justervesenet kontrollerer totalt årlig ca. 50 000 måleinstrumenter. Viktige kundegrupper er oljeindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien. I 1999 ble 97,5 pst. av lovregulert kontrollarbeid gjennomført. Målet var 100 pst. gjennomføring. Antall søknader om typegodkjenning av instrumenttyper har økt noe fra 1998, mens antall utstedte typegodkjenninger er gått ned fra 47 til 42. Typegodkjenning innebærer at instrumenttypen er grundig testet før den kan brukes ved kjøp og salg. Målet om at Justervesenets behandlingstid ikke skal overstige åtte uker er nådd i 70 pst. av tilfellene. Målsettingen var 85 pst. Årsaken til at målsettingen ikke ble nådd var at antall arbeidskrevende søknader var større enn forventet. Forsinkelsen i framdriften ble imidlertid avklart med hver enkelt søker. Justervesenet nådde målsettingen om at etaten som teknisk kontrollorgan skal ha minst 70 pst. av det norske markedet for nyjustering.

Justervesenet foretar også kontroll av mengdeinnhold i ferdigpakninger i henhold til EU-direktiv, såkalt e-merking av produkter. Sju norske produsenter er godkjent for å e-merke sine produkter.

Justervesenet følger opp arbeidet med EU direktiv for måleinstrumenter. Det forventes at direktivet vil bli en del av EØS-avtalen og må dermed gjennomføres i norsk rett ved en forskrift. Direktivet omhandler kontroll av måleinstrumenter før de kan introduseres på markedet.

Resultatmål

Målsettingene for 2001 er å:

  • gjennomføre 100 pst. av lovregulert kontroll­arbeid

  • bidra i det europeiske arbeidet med nytt direktiv for måleinstrumenter

  • informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

Akkreditering

Akkreditering er en uavhengig tredjeparts bekreftelse på at organisasjoner som er ansvarlig for testing, sertifisering, inspeksjon, kalibrering og teknisk kontroll, arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har dokumentert teknisk kompetanse til å utføre bestemte oppgaver. Alle land innen EØS-området er forutsatt å ha et nasjonalt akkrediteringstilbud som er harmonisert med ordninger i de øvrige EØS-land. Gjensidig aksept av nasjonale akkrediteringsordninger skal sikre at organisasjoner slipper å søke om akkreditering i flere land. Norsk Akkreditering i Juster­vesenet foretar akkreditering av organisasjoner etter internasjonale standarder og retningslinjer.

Resultatrapport 1999

Det ble gjennomført 31 nye akkrediteringer, 78 utvidelser og 139 oppfølgninger i 1999, mens målet var henholdsvis 28, 50 og 130. Akkredi­teringsvirksomheten skjer i hovedsak på labora­toriesiden.

De siste årene har Justervesenets akkredi­teringstilbud blitt utvidet til å omfatte nye områder, bl.a. IT-sikkerhet i organisasjoner. Det er satt i gang og gjennomført en rekke effektiviseringstiltak.

Den europeiske akkrediteringsorganisasjonen (EA) gjennomførte i desember 1999 en evaluering av Norsk Akkreditering som konkluderte med at den norske akkrediteringsordningen fortsatt kvalifiserer til deltakelse i EAs multilaterale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer.

Resultatmål

Justervesenet ved Norsk Akkreditering skal gjennom akkreditering og oppfølging av laboratorier/sertifiseringsorganer påse at disse oppfyller de krav som internasjonale standarder og retningslinjer stiller. Slik vil utstedte kalibreringssertifikater og sertifikater for produkter, kvalitetssystemer og personell ha generell aksept både nasjonalt og internasjonalt.

Målsettinger for 2001 er å:

  • gjennomføre etterspurte nye akkrediteringer, utvidelser og oppfølginger

  • utvikle akkrediteringsordningene til et hensiktsmessig verktøy for å fremme kvalitetssikring i norsk næringsliv og forvaltning

  • arrangere europeiske og nasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger (SLP) og være koordinator for den norske delen ved europeiske SLP

  • arrangere kurs

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 74,45 mill. kroner til driftsutgifter for 2001. Driften forutsettes videreført med om lag samme antall årsverk som i 2000, jf. nærmere omtale under kap. 3902, postene 01 og 04.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på kr 100 000 til utgifter til eksterne oppdrag. Tilsvarende beløp er ført som inntekt under kap. 3902, post 04 Oppdragsinntekter. I tillegg til bevilgningen foreslås en fullmakt til å utgiftsføre midler til å dekke lønn og driftskostnader av engasjerte medarbeidere for å utføre eksterne oppdrag mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. Forslag til vedtak VI, 1. Fullmakten gjelder tilsetting av prosjektmedarbeidere knyttet til eksterne oppdrag.

Kap. 3902 Justervesenet (jf. kap. 902)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Justergebyrer 34 173 36 500 37 000
03 Kontroll- og godkjenningsgebyr 17 898 13 300 14 300
04 Oppdragsinntekter 1 541 100 100
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 205
17 Refusjon lærlinger 25
Sum kap. 3902 54 842 49 900 51 400

Post 01 Justergebyrer, og Post 03 Kontroll- og godkjenningsgebyr

Virksomhet knyttet til godkjenning og kontroll av måleutstyr utført av Legal metrologi dekkes gjennom gebyrer over post 01 Justergebyrer. Videre dekker oppdragsgiver alle utgifter ved akkrediteringsoppdrag som inntektsføres over post 04 Kontroll- og godkjenningsgebyr. Det gis statlig støtte til Norsk Akkrediterings internasjonale harmoniseringsarbeid, informasjonsvirksomhet og til opplæring av interne og eksterne tekniske bedømmere. I tillegg gis det støtte til drift av Laboratoriet for nasjonale normaler.

Det budsjetteres med 37 mill. kroner i justergebyrer for 2001. For akkreditering, kalibrering og typegodkjenning budsjetteres det med gebyrinntekter på 14,3 mill. kroner for 2001. Begge budsjettpostene er basert på oppjusterte gebyrsatser for forventet prisstigning.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det føres opp kr 100 000, jf. omtale under kap. 902, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Kap. 0903 Standardisering

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd 36 000 36 000 26 000
Sum kap. 0903 36 000 36 000 26 000

Vedrørende 2000:

Ved St.vedt. 16. juni 2000 ble bevilgningen redusert med 2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Post 70 Tilskudd

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70.1 Standardisering 34 400 34 300 24 300
70.3 Forenkling av handelsprosedyrer 1 600 1 700 1 700
Sum post 70 36 000 36 000 26 000

Underpost 70.1 Standardisering

Status for virksomheten

Standardisering er en organisert, faglig forankret aktivitet som har til formål å begrense antall varianter og stille krav til produksjon (utførelse) av varer og tjenester for å oppnå praktiske eller økonomiske fordeler. En standard er sluttproduktet av et standardiseringsarbeid. Standarder bidrar til å sikre markedsadgang og markedsaksept for varer og tjenester. Dette gjør at bedrifter får tilgang til et større marked, og at de kan framstille standardiserte produkter til en lavere pris, bl.a. pga. variantbegrensning og stordriftsfordeler. Dette er spesielt viktig for eksportbedrifter. Standardisering bidrar dermed til at forbrukerne får levert varer og tjenester i overensstemmelse med spesifiserte krav til helse, miljø og sikkerhet og til lavere priser.

For å bidra til norsk engasjement på området gis det støtte over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til standardiseringsarbeidet. Fra og med 2000 ble fordelingen av midlene mellom grunnbevilgninger og strategimidler, og fordelingen mellom standardiseringsorganisasjonene, overlatt til styret i Norges Standardiserings­forbund (NSF). Dette ble gjort for å styrke prioriteringen av standardiseringsarbeidet på tvers av fagområder. De aktuelle standardiseringsorganisasjonene er:

  • Norges Standardiseringsforbund (NSF) som er sentralorgan for standardisering i Norge. NSF fastsetter og selger Norsk Standard. NSF er medlem av den europeiske standardiserings­organisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO.

  • Norsk Teknologisenter (NTS) (tidligere Norsk Teknologistandardisering) som har fagansvar for standardisering innen verksted- og off­shoreindustrien. NTS har også ansvar for ­enkelte tverrfaglige standardiseringsområder som kvalitetssikring og informasjonsteknologi.

  • Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) som har fagansvar for standardisering innen bygg- og anleggsnæringen, inklusiv faste marine konstruksjoner.

  • Norsk Allmennstandardisering (NAS) som har fagansvar for standardisering innen områdene forbrukersaker, medisinsk-teknisk utstyr, landbruk, bioteknologi og miljørelaterte oppgaver knyttet til vann, luft og avfall.

Det er en klar trend innen internasjonalt reguleringssamarbeid, f.eks. innen EU, at referanser til internasjonale standarder benyttes som et viktig virkemiddel for deregulering og mer likeverdige konkurranseforhold. I hovedsak er det nærings­interessene, særlig store internasjonale selskaper, som er engasjert i arbeidet med å utvikle standarder. Dette innebærer at det er vanskelig å påvirke standarder for produkter som i liten grad produseres i Norge eller som ivaretar norske forbrukeres krav til sikkerhet, miljø og kvalitet. For å ­ivareta norske interesser, vil støtten til standardiseringsorganisasjonene gi bedre muligheter til å påvirke utviklingen av aktuelle standarder.

Resultatrapport 1999

I 1999 ble det bevilget 34,3 mill. kroner til de fire nevnte standardiseringsorganisasjonene. Av dette ble 10 mill. kroner gitt som strategimidler (prosjekt- og reisestøtte), mens 24,3 mill. kroner utgjorde grunnbevilgninger til organisasjonene. Strategimidlene har i mange tilfeller utløst finan­siell bistand fra interessentene i de aktuelle prosjektene og bidratt til at standardiseringsorganisasjonene kan rette sin innsats mot prosjekter som er av særlig interesse for norske brukere av standarder.

Finansiering av standardiseringsorganisasjonene i 1999 (regnskapstall):

(i 1 000 kr)
  NSF NTS NBR NAS
Tilskudd over kap 9031) 4 500 11 517 13 200 4 822
Andre inntekter2) 36 173 16 397 11 855 4 671
Sum 40 673 27 914 25 055 9 493

1) For NSF er det kun tilskudd i form av grunnbevilgninger. For de andre standardiseringsorganisasjonene inkluderer tilskuddet både strategimidler og grunnbevilgninger.

2) Inkluderer prosjekt-/oppdragsinntekter fra andre myndigheter, næringslivet, forskningsinstitusjoner o.l., salgsinntekter og medlemskontingenter.

Det rapporteres i forhold til to delmål:

Delmål 1: Påvirke internasjonalt standardiseringsarbeid i samsvar med nasjonalt prioriterte behov og interesser.

Delmål 2: Bidra til at bedrifter lettere kan tilpasse seg internasjonalt regelverk og nye markeds­betingelser knyttet til internasjonale standarder.

Fagorganene videreførte i 1999 et aktivt engasjement i internasjonale komiteer. Den beste måten å påvirke innholdet i europeiske og inter­nasjonale standarder er å påta seg sekretariatsfunksjon. Dette bidrar til at norske bedrifter får markert sine synspunkter internasjonalt. Ved hjelp av reisestøtteordningen bidrar fagorganene til at særlig små bedrifter kan engasjere seg internasjonalt og påvirke arbeidet på sine områder. Alle fagorganene arbeider aktivt med direkte tilbakemelding til sine medlemsbedrifter om resultatet av internasjonalt standardiseringsarbeid. Dette skjer også gjennom kursvirksomhet.

Gjennom arbeidet i ISOs tekniske styre har NSF bidratt til en viktig markering av norske syn på områder av betydning. På ISOs generalforsamling i Beijing i 1999 ble representanten fra NSF valgt til medlem i ISOs styre for de neste to år. Styrevervet vil gi økt innflytelse på strategiske og politiske beslutninger som berører internasjonal standardiseringsvirksomhet. NSF vil gjennom ­styrevervet fokusere på de små lands vilkår i ISO-systemet, i tillegg til økt fokus på produktivitet og brukertilfredsstillelse i standardiseringsarbeidet. I CEN deltar representanter fra NSF i viktige komiteer på styringsnivå i tillegg til komiteer på fagområder som salg og distribusjon, markeds­føring og informasjon. Internett har blitt NSFs viktigste kommunikasjonskanal, og her kan bedrifter og andre interesseparter holde seg oppdatert om aktuelle saker og problemstillinger på standardiseringsområdet. NSFs internettsider er den norske inngangsporten til de nasjonale fag­organ og de internasjonale standardiseringsorganisasjonene. Antall treff på internettsidene økte fra 70 000 i 1998 til 250 000 i 1999. For at bedrifter og andre skal holde seg fullt oppdatert om aktuelle norske og utenlandske enkeltstandarder innenfor egen bransje, er det utviklet et abonne­ments­tilbud. NSF fikk sitt kvalitetssikringssystem (ISO 9002) sertifisert i 1999.

NTS gjennomførte flere landsdekkende kurs og seminarer i 1999. Arrangementene omhandlet direktiver på utvalgte områder. NBR oversatte i 1999 en rekke europeiske (CEN-) og globale (ISO-) standarder til norsk. Videre utarbeidet og reviderte NBR i 1999 en rekke nasjonale standarder. Miljøstandarder utarbeidet av NAS er akseptert som nye ISO-prosjekter med norske ledere og med NAS som sekretariat. Standardene skal parallelt aksepteres som europeiske standarder.

Mål og strategier

Hovedmålet for standardiseringsorganisasjonenes virksomhet er: at standardisering skal skape merverdi for næringslivet, myndigheter, forbrukere og andre interesseparter ved at den fremmer konkurransedyktighet og bidrar til å utvikle formålstjenlige, sikkerhets- og helsemessig forsvarlige produkter og produksjonsprosesser.

Standardiseringsorganisasjonene i Europa står overfor krav om økt effektivitet. Gjennom mer samordnet bruk av ny teknologi og elektroniske nettverk kan organisasjonene både redusere tidsforbruket, lette innsyn og øke engasjementet fra brukerne i standardiseringsarbeidet. Informasjonsteknologi muliggjør samtidig en raskere og mer omfattende spredning av resultatene av arbeidet. Evnen til å følge med i utviklingen og kunne gjennomføre disse oppgavene står sentralt i den nye strategiplan som de norske standardiseringsorganisasjonene i fellesskap har utarbeidet for perioden 2000–05. Her legges det vekt på markedsnærhet, utvikling av nye produkter og tjenester og å kunne framstå som en enhetlig totalleverandør av standarder.

For å sikre at det utvikles standarder som ­ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet og at den norske innsatsen rettes mot områder der Norge har sterke brukerinteresser, skal den statlige støtten til standardiseringsarbeidet rettes mot følgende mål:

  • videreføre arbeidet med å utarbeide og distribuere standarder elektronisk

  • øke bevisstgjøringen om bruk og nytteverdi av standarder

  • videreutvikle og effektivisere tjenestene overfor brukere og kunder

NSFs styre forutsettes å rapportere i forhold til ovennevnte mål.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 24,3 mill. kroner til standardiseringsarbeid for 2001. I forhold til tidligere år er dette en klar reduksjon som medfører at det må foretas en streng prioritering mellom aktuelle standardiseringsoppgaver. Det er et mål å øke finansieringen fra private og offentlige brukere av standardiseringsorganisasjonenes tjenester.

Underpost 70.3 Forenkling av handels­prosedyrer

Status

Tilskuddet til forenkling av handelsprosedyrer har gått til Norsk EDIPRO som er en brukerstyrt privat stiftelse med formål å fremme bruk av standardisert datautveksling (EDI) og rasjonelle ­prosedyrer i nasjonal og internasjonal handel.

Både næringslivet og den offentlige forvaltning står overfor store utfordringer i årene som kommer for å kunne møte økte krav til effektivitet og service. En viktig del av denne utviklingsprosessen er å ta ut det effektiviseringspotensialet som ligger i bruk av ny informasjons- og telekommunikasjonsteknologi. Som nasjonalt kontaktpunkt og kompetansesenter i EDI og prosedyrespørsmål står Norsk EDIPRO sentralt når det gjelder å legge til rette for bruk av elektronisk handel og forretningsdrift.

Resultatrapport 1999

Norsk EDIPRO har gjennomført en rekke prosjekter og kurs og har bistått myndighetene i nasjonalt og internasjonalt arbeid. På det inter­nasjonale området har Norsk EDIPRO deltatt aktivt i arbeidet med prosedyreforenkling og EDI-standardisering, bl.a. i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen CEN, i FN-organet CEFACT og innenfor EFTA-samarbeidet. Videre har Norsk EDIPRO bistått norske myndigheter med arbeidet på dette feltet i WTO.

I samarbeid med IT-leverandører og brukere er det etablert et prosjekt for å utvikle en felles infrastruktur for elektronisk handel. Målet er å gjøre elektronisk handel lettere tilgjengelig, spesielt for små og mellomstore bedrifter, ved å etablere infrastruktur som kan knytte ulike løsninger/teknologier sammen. Norsk EDIPRO har også deltatt i arbeidet med å reetablere Felles­forumet for elektronisk handel. Fellesforumet skal bidra til alliansebygging og støtte opp om tiltak som iverksettes av aktørene i markedet. Videre skal forumet sikre dialog mellom næringslivet og myndighetene.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet har Norsk EDIPRO sekretariatsansvaret for arbeidet i Referansegruppen for elektronisk offentlig innrapportering fra næringslivet. Gjennom referansegruppen er det etablert en god dialog mellom etatene og med næringslivet. En foreløpig gjennomgang av området viser at det er et stort potensial for forenklinger.

På prosedyresiden er det er utviklet og tatt i bruk et nytt konsept for dokumentasjon i innenlands transport som gir muligheter for store effektivitetsgevinster i hele logistikkjeden. Konseptet består av revidert fraktbrev, standard transportetikett og et system for identifisering av sendinger og kolli ved hjelp av strekkode. Systemet er basert på internasjonale standarder og har dermed internasjonal rekkevidde.

Mål og strategier

Norsk EDIPRO har som hovedmål å fremme bruken av elektronisk handel og effektive forretningsprosesser i næringslivet og mellom næringslivet og offentlig sektor. Organisasjonen skal ha en åpen og nøytral holdning til ny informasjonsteknologi som et middel til å effektivisere forretningsprosessene. Det skal arbeides aktivt for å etablere tette samarbeidsallianser mellom aktørene i markedet for å sikre bedre utnyttelse av felles ressurser og unngå unødig dobbeltarbeid. Målsettinger for 2001 er bl.a. å:

  • bidra til å stimulere til økt og effektiv anven­delse av IT i norsk næringsliv, bl.a. ved å gjøre elektronisk handel lettere tilgjengelig, spesielt for små og mellomstore virksomheter

  • følge opp de tiltak i eNorge-planen og i andre offentlige satsingsprogrammer som faller inn under Norsk EDIPRO sitt virkeområde

  • styrke koordineringen mellom offentlig sektor og næringslivet med sikte på å etablere harmoniserte løsninger med felles grensesnitt

  • sikre internasjonal tilknytning, bl.a. gjennom økt brukerrepresentasjon i viktige internasjonale arbeidsgrupper på området elektronisk handel og forretningsdrift og prosedyreforenkling

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 1,7 mill. kroner til forenkling av handelsprosedyrer for 2001. Eventuelle norske bidrag/kontingenter til deltakelse i internasjonale organisasjoner/programmer og prosjekter, forutsettes dekket innenfor denne rammen.

Kap. 0904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 136 500
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres 6 616
Sum kap. 0904 143 116

Vedrørende 1999, 2000 og 2001:

Registerenheten i Brønnøysund foreslås overført fra Justisdepartementets til Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde fra og med 2001. Etatens utgifter og inntekter er oppført under henholdsvis kap. 462 og 3462 på Justisdepartementets budsjett til og med 2000.

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For Brønnøysund­registrene utgjorde beløpet 2,057 mill. kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Status for virksomheten

Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysund­registrene) er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og à jourhold av data om foretak og juridiske enheter, samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringslivet, tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner, innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes forretninger. Enheten omfatter Enhetsregisteret, Gebyrsentralen, Foretaksregisteret, Oppgaveregisteret, Ektepaktregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret, Konkurs­registeret, Gjeldsordningsregisteret, Jegerregisteret, Reservasjonsregisteret og Lotteri­registrene.

Registrene skal sørge for effektive registerløsninger til beste for næringsliv og offentlige myndigheter. Den sentrale oppgaven er å treffe registreringsvedtak i samsvar med norsk lovgivning, gi registeropplysninger som best mulig er tilpasset de ulike brukergruppers behov og ivareta kravene til datakvalitet og personvern. Registrene skal videre:

  • ha et kvalitetssikringssystem med nødvendige rutiner og kontroller som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre

  • til enhver tid være à jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger

  • være pådriver i arbeidet med samordning og forenkling av innrapportering av data til det offentlige

  • ha en kostnadseffektiv innkreving av egne og namsmyndighetens gebyrer og betaling av ­side­utgifter knyttet til virksomheten

Det har vært en betydelig økning i saksmengden over lengre tid. Denne trenden forventes å vedvare. Markedets behov og etterspørsel er bestemmende for ressursbehovet til produksjonsaktiviteten ved registrene. Den teknologiske utviklingen de siste årene har gjort det nødvendig å fornye alle registersystemene. Det er viktig at systemene fortsatt videreutvikles og forbedres. Elektronisk post og internett overtar mer og mer for papir­basert kommunikasjon. Registerenheten ønsker derfor å delta i utvikling av et system hvor elektronisk innrapportering og avgivelse over tid skal kunne avløse dagens papirbaserte dokumentflyt for foretaksregistreringer, regnskapsrapporter og tinglysing. Ordningen med elektronisk innrapportering fra enkelte namsmenn må videreutvikles til å omfatte alle namsmenn.

Fra og med inneværende skoleår har Brønnøysundregistrene åpnet for registrering av ungdomsbedrifter i Enhetsregisteret. Med denne ordningen vil oppstart og drift av elevbedrifter komme så nært opp til det virkelige næringslivet som mulig. Ordningen er etablert og organisert i samarbeid med Foreningen Ungdomsbedrifter.

Resultatrapport 1999

Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble ikke oppfylt for samtlige av enhetene ved Brønnøysundregistrene i 1999. Manglende måloppnåelse har sammenheng med manglende ressurstilgang første halvår. Målet om gjennomsnittlig en dags avgivelsestid for skriftlig informasjon ble oppnådd i 1999. Målet om gjennomsnittlig avgivelsestid på telefontjenesten på 30 sekunder ble ikke nådd. Resultatet ble 80 sekunder. Også dette har i stor grad sammenheng med manglende ressurstilgang første halvår. Avgivelsestiden ble bedre i andre halvår og var i fjerde kvartal innenfor målet. Ressurssituasjonen og manglende måloppnåelse i forhold til saksbehandlingen ved enkelte enheter har medført at kvalitetssikring har blitt noe lavere prioritert enn hva man har ambisjoner om. Nye kontrolloppgaver etter aksjelovene har vist seg å være mer ressurskrevende for Brønnøysund­registrene enn antatt. Målet om at innbetalt gebyr i prosent av ilagt gebyr minst skal utgjøre 98,5 pst. innen fire måneder fra fakturaforfall, er oppnådd.

Utvikling i saksomfang

  1996 1997 1998 1999 Endring 1998–99 Endring 1996–99
Løsøreregisteret 332 793 358 667 374 423 366 574 -2 pst. 10 pst.
Foretaksregisteret 150 643 179 903 198 141 203 341 3 pst. 35 pst.
Regnskapsregisteret 117 197 131 558 140 095 152 016 9 pst. 30 pst.
Enhetsregisteret 468 433 460 078 455 324 466 456 2 pst. 0 pst.
Konkursregisteret 21 942 21 744 23 222 23 426 1 pst. 7 pst.
Sum registreringer 1 091 008 1 151 950 1 191 205 1 211 813 2 pst. 11 pst.
Gebyrsentralen 228 567 224 699 194 381 204 312 5 pst. -11 pst.
Jegerregisteret 12 742
Manuell avgivelse 880 158 883 993 835 888 789 786 -6 pst. -10 pst.
Automatisk avgivelse 1) 1 689 343 1 845 749 1 472 937 2 562 147 74 pst.

1) Måten å telle oppslag på er endret. Ett oppslag i dag tilsvarer ca. tre oppslag tidligere. Tallene fra 1996 og 1997 kan derfor ikke sammenlignes med 1998 og 1999. Samlet har automatisk avgivelse i denne perioden økt.

Manuell avgivelse består av avgivelse fra Løsøre-, Foretaks-, Regnskaps- og Enhetsregisteret og besvarelser på telefon. Av 789 786 manuelle avgivelser i 1999 var 655 037 avgivelser på telefon. Automatisk avgivelse består av online tilknytning, Brønnøysundfaksen, internett og datafon.

For registerenheten sett under ett er det i 2000 forventet en økning i saksmengden i forhold til 1999. Størst økning er forventet i de ressurskrevende registrene Regnskapsregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Saksmengden i Løsøreregisteret og Konkursregisteret ventes å være på nivå med 1999. Det ventes en liten økning i samlet manuell avgivelse og fortsatt betydelig økning for automatisk avgivelse.

Foretaksregisteret hadde en samlet bestand på ca. 280 000 foretak ved utgangen av 1999. Enhetsregisteret hadde en bestand på ca. 1 075 000 enheter ved utgangen av 1999. Det er ca. 142 000 foretak med innsendingsplikt for 2000-regnskap til Regnskapsregisteret. Tillagt søknader, klager og ilagte gebyrer innebærer det forventet ca. 174 000 saker i 2001.

Spesielt om næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret holder løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, dvs. hva slags opplysninger som kreves inn til de ulike registrene og etatene. Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter. I første halvår 2000 har Nærings- og handelsdepartementet avholdt to temadager for statlige etater for å øke kunnskapen om og bruken av Oppgaveregisteret i forvaltningen.

I forbindelse med behandlingen av Dok. nr. 8:1 for 1999–2000 om skjemaveldet opplyste daværende nærings- og handelsminister Lars Sponheim at Nærings- og handelsdepartementet i neste budsjettproposisjon ville legge fram en statistikk over utviklingen i næringslivets belastning målt over tid. Oppgaveregisteret har utarbeidet statistikk fra 1998 til og med første halvår 2000. Statistikken er også tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes hjemmeside på internett. Stati­stikken viser utviklingen i antall skjema og næringslivets tidsbruk på skjemaarbeid. Økningen i antall skjema er ikke et velegnet måleinstrument for å måle næringslivets belastning ved ­skjemaarbeidet. Det gir derimot Oppgaveregisterets statistikk over utviklingen i næringslivets beregnede tidsbruk på skjemaarbeid.

Utvikling i antall skjema og næringslivets belastning ved skjemaarbeid

  1998 1999 1. halvår 2000
Skjemavarianter:
Registrerte skjema ved inngen til perioden1) 588 637 655
Nye registrerte skjema i perioden 69 10 1
Samordning av skjema i perioden -29 -5 -2
Skjemaendringer i perioden3) 0 7 1
Registrerte skjema ved utg av perioden 628 649 655
Næringslivets belastning (i antall timer):
Belastning ved inngangen til perioden1) 12 040 714 12 401 409 12 439 870
Nye registrerte skjema i perioden 104 220 19 549 42
Samordning av skjema i perioden -21 619 -26 926 -313
Volumendringer i perioden2) 7 875 66 337 449
Skjemaendringer i perioden3) 0 0 4 308
Belastning ved utgangen av perioden 12 131 190 12 460 369 12 444 356

1) Etter forrige periode er tallene justert med etteranmeldte eldre skjema og nye tidsanslag.

2) Endringer som følge av at skjemaet angår flere/færre bedrifter enn før.

3) Endringer av eksisterende skjema og bruk av nye varianter.

I løpet av 1999 har bedriftenes registrerte bruk av tid på statlige skjema økt med om lag 30 årsverk totalt etter de tidsanslagene som er meldt til Oppgaveregisteret. Volumøkningen i 1999 skyldes først og fremst at flere søker registrering i Enhetsregisteret. Ser man bort fra den økningen som skyldes at det blir flere oppgavepliktige (volumendringer) i tabellen, blir det en nedgang på ca. 7 500 registrerte timer. Selv om volumøkningen medfører en økning i nærings­livets totalbelastning, viser en gjennomsnittsberegning følgelig en liten nedgang i belastningen pr. bedriftsenhet. Arbeidet med skjemaforenkling peker derfor riktig vei.

Halvparten av de 10 nye skjemaene i 1999 og 55 pst. av tidsbruken på nye registrerte skjema gjelder nye ordninger som følge av EØS-avtalen. Samordnings- og forenklingstiltak i 1999 dreier seg om enklere statistikkskjema, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid om data etatene i mellom. Det er kommet til sju nye ­skjemavarianter i forbindelse med eksisterende oppgaveplikter. Flere varianter er ikke ensbetydende med større belastning, men kan tvert om føre til mindre tidsbruk. Det skyldes bl.a. at ett felles skjema til alle kan være vanskeligere å fylle ut enn tilrettelagte spesialvarianter til ulike typer bedrifter.

Mål og strategier

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter og ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Hovedutfordringen er å være à jour med saksbehandlingen og følge den teknologiske utviklingen slik at tildelte ressurser kan utnyttes på effektivt vis.

Områder som krever investeringer i EDB-utstyr i 2001 er bl.a. sikkerhet, elektronisk saksbehandling, økt båndbredde i interne nettverk, økt ytelse og lagringskapasitet pga. volumvekst, etablering av regnskapsdatabase, økt satsing på elektronisk innrapportering og avgivelse og økt tilgjengelighet til registerinformasjon. I tillegg kommer aktiv bruk av internett for kunngjøring og informasjonsformidling, videreutvikling av kobling mellom telefoni og data, systemutviklingsmetode og verktøy, lotteriregister og utskifting av PCer. Den teknologiske utvikling fordrer en løpende utskiftning av EDB-utstyr for å sikre en rasjonell og effektiv drift.

Kvalitetssikring m.m.

Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem med nødvendige rutiner og kontroller som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, bl.a. sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet. Registerenheten skal sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Dette skal skje for å sikre at saksbehandlingstiden er kort både ved registrering og avgivelse.

Registerenheten skal videreutvikle regelverk, meldingssystem og saksbehandlingsrutiner. De muligheter internett gir for enklere og billigere rapportering og levering av informasjon, skal ut­vikles videre.

Saksbehandlingstid og avgivelsestid

Registerenheten skal til enhver tid være à jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger. Målsettingen er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1–7 dager for registrering og 21 dager for behandling av klager. Det er videre et mål at standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en dag, mens spesifikk registerinformasjon avgis innen sju dager. Ventetiden fram til publikums telefon­anrop blir besvart skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

Samordning og forenkling av datainnsamling

Oppgaveregisteret inneholder oversikt over statlige oppgaveplikter. Det er gjennomført et forprosjekt om utvidelse av Oppgaveregisteret til også å gjelde fylkeskommunale og kommunale oppgaveplikter. Resultatene fra dette viser begrensede samordningsmuligheter, og departementet vil derfor ikke foreløpig foreslå en utvidelse av registeret. Departementet vil imidlertid ta et initiativ mot kommunesektoren for å vurdere andre tiltak som kan bidra til å forenkle deres skjema.

I handlingsplanen for små bedrifter er et av tiltakene at Oppgaveregisteret skal utvides til også å bli en database for datadefinisjoner. Gjennom det arbeidet som er utført i forbindelse med de statlige oppgavepliktene, er det bygd opp en betydelig mengde definisjoner med tilhørende beskrivelse og kategorisering. I løpet av 1999 og 2000 er det innledet et samarbeid med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå hvor disse etatene bruke Oppgaveregisterets datadefinisjoner i sine løsninger for elektronisk innrapportering. Oppgave­registerets aktivitet på dette området vil videreføres også i 2001, og det forventes at flere statlige etater vil benytte Oppgaveregisterets definisjoner i forbindelse med sine satsninger på elektronisk innrapportering. På sikt er målet at Oppgaveregisteret også skal fungerer som datadefinisjonsdatabase for næringslivets kommunale og fylkes­kommunale oppgaveplikter.

Arbeidet med å gjøre Oppgaveregisterets data tilgjengelig på internett startet i 2000, men hovedtyngden av aktiviteten vil skje i 2001. En internettavgivelse fra Oppgaveregisteret vil være et nyttig hjelpemiddel både for næringslivet og forvaltningen. Tilgjengelighet vil være en kritisk suksessfaktor for at Oppgaveregisteret skal kunne fungere som kilde for datadefinisjoner.

I Arbeids- og administrasjonsdepartementets handlingsplan for Tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen fokuseres det på elektronisk saksbehandling og elektronisk innrapportering/datautveksling. Det er et mål at statlige virksomheter som driver med massesaksbehandling/registerføring innen 2002 skal ha tilrettelagt løsninger for elektronisk innrapportering av data. Det er videre et mål at 80 pst. av alle transaksjoner mellom forvaltningen og næringslivet skal kunne gå elektronisk.

Registerenheten i Brønnøysund ønsker å etablere slike løsninger mot flere av de eksisterende registersystemer som Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Pr. 31. desember 1999 hadde Brønnøysundregistrene ca. 2,5 mill. automatiske avgivelser knyttet til online via distributører, internett og Brønnøysundfaksen, som utgjør 78 pst. av den samlede avgivelsen ved Brønnøysundregistrene. Internett alene hadde ca. 860 000 oppslag. Dette forventes å øke betydelig i 2000.

For å komme videre med elektronisk innrapportering er det nødvendig med tilrettelegging av regelverk for aksept av elektronisk signerte dokumenter.

Ordningen med elektronisk innrapportering av gebyrinformasjon fra namsmennene til Gebyrsentralen ønskes utvidet til å omfatte flere namsmenn. De domstolsorganiserte namsmennene oversender allerede gebyrinformasjon til Gebyrsentralen ved hjelp av elektronisk innrapportering. Det er en målsetting å få til tilsvarende ordning med de øvrige namsmenn (lensmannskontorene). Det er videre ønskelig å få til elektronisk innrapportering av opplysninger fra namsmennene i forbindelse med tinglysing av tvangsforretninger i Løsøreregisteret.

Det er ønskelig å få igangsatt et prosjekt mot en større kunde for å prøve ut elektronisk innrapportering av dokumenter til Løsøreregisteret. Salgspant og leasing i motorvogn peker seg ut som et naturlig satsingsområde. For implementering av en slik løsning kreves endring i gjeldende tinglysingslov.

Regnskapsdatabase

Det er satt i gang et prosjekt for å etablere en regnskapsdatabase med elektronisk tilgjengelige regnskapsdata. Det legges samtidig opp til elektronisk innrapportering av årsregnskaper i sam­arbeid med Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. I første fase må imidlertid majoriteten av regnskapsdata legges inn manuelt. Regnskapsdata­basen planlegges satt i drift i våren 2001.

Nye registre

Reservasjonsregisteret vil inneholde opplysninger om personer som ønsker å reservere seg mot direkte adressert markedsføring uavhengig av medium. Reservasjonsordningen vil bli automatisert gjennom bruk av datafon og internett, men det forventes i tillegg en del manuell saksbehandling. Registeret skal være i drift innen 1. januar 2001.

Lotteritilsynetskal ha forvaltningsmyndighet overfor de private lotterier og føre kontroll med både de private lotteriene og de statlige spillene. Organisasjoner skal godkjennes og entreprenører og lokalinnehavere autoriseres. Godkjenninger og autorisasjoner skal registreres i Lotteriregisteret, og det skal opprettes et automatregister over alle automater i markedet. Løsningen vil gradvis bli satt i drift i samarbeid med Lotteritilsynet.

Driftstilbehørspant

Justisdepartementet sendte i februar 2000 et forslag om endring av reglene for pantsettelse av driftstilbehør på høring. Den panterettslige koblingen mellom driftstilbehør og fast eiendom foreslås opphevet. Som en konsekvens av dette foreslås det innført nye rettsvernregler for pant i driftstilbehør. Etter forslaget skal pant i driftstil­behør få rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret alle tidligere tinglyste panteretter i driftstilbehør er foreslått retinglyst i Løsøreregisteret over en periode på ett år. Forslagene innebærer både en permanent saksmengdeøkning og en større engangsjobb for registeret.

Internasjonalt samarbeid

Brønnøysundregistrene deltar i flere internasjonale samarbeidsfora. Registerførerne i Sverige, Danmark, Finland og Norge, møtes årlig for å drøfte spørsmål av felles interesse og gjennomføre benchmarkingsprosjekter.

Gjennom European Business Register (EBR) er Brønnøysundregistrene med i et samarbeid som gir online tilgang til foretaksregistrene i 10 europeiske land.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Bemanningen ved Brønnøysundregistrene utgjorde ca. 316 årsverk pr. 1. mars 2000. Bevilgningen dekker faste lønnsutgifter, engasjementer og vikarer, løpende driftsutgifter, mindre investeringer i maskiner, inventar og utstyr, utgifter forbundet med oppdrag og løpende utviklingstiltak. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3462, post 02, jf. nærmere omtale under denne posten nedenfor og Forslag til vedtak VI, 2.

Som følge av den økte aktiviteten ved Brønnøysundregistrene vil nye kontorlokaler på ca. 4 000 m2 bli tatt i bruk i januar 2001. Økte utgifter til leie og drift av kontorlokalene og engangsutgifter til inventar og utstyr er innarbeidet i bevilgningsforslaget.

Post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

Bevilgningen skal nyttes til teknologiske investeringer.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Gebyrinntekter 378 600
02 Oppdragsinntekter og andre inntekter 11 500
Sum kap. 3904 390 100

Post 01 Gebyrinntekter

Fra og med 2000 ble det opprettet en egen post for føring av inntekter relatert til gebyrpliktige oppgaver utført av Brønnøysundregistrene. Fram til 1999 ble inntektene ført over Justisdeparte­mentets kap. 3410 Rettsgebyr post 01 Rettsgebyr.

Gebyrene ved firmaregistrering osv. fastsettes i medhold av rettsgebyrloven. I Justisdeparte­mentets budsjettforslag for 2001 er det under kap. 3410 Rettsgebyr foreslått å heve rettsgebyret fra kr 600 til kr 655 med virkning fra 1. januar 2001.

Post 02 Oppdrag og andre inntekter

Bevilgningen benyttes til inntektsføring av refunderte midler hvor Registerenheten i Brønnøysund påtar seg oppdrag for andre og inntekts­føring av bl.a. royalty fra forlegger for Brønnøysundkatalogen. Brønnøysundregistrene har merket økt interesse for registerinformasjon fra store leverandører, hovedsakelig online-distributører. Dette medfører økte inntekter, men også økte utgifter til utvikling og drifting av nye tekniske løsninger som storbrukere ønsker. Videre vil inntektene fra Reservasjonsregisteret og salg av kurs og konsulenttjenester bli ført under denne posten. Det foreslås en bevilgning på 11,5 mill. kroner. I tillegg foreslås en fullmakt om å kunne overskride Brønnøysundregistrenes driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under inntekts­post 02, jf. Forslag til vedtak VI, 2.

Kap. 0910 Statens veiledningskontor for oppfinnere

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 6 638 7 000 7 150
70 Utviklingsarbeider og stipend , kan overføres 7 981 7 800 7 900
Sum kap. 0910 14 619 14 800 15 050

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 910, post 01 utgjorde beløpet 55 000 kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Status for virksomheten

Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) har som hovedmål å stimulere og medvirke til industriell nyskaping i Norge. SVOs virkemidler til å nå dette hovedmålet er veiledning og støtte til utvikling av tekniske ideer og oppfinnelser. Den primære målgruppen er frittstående oppfinnere. SVO bruker eksterne konsulenter i saker som kontoret selv ikke har kompetanse eller kapasitet til å behandle. Etaten deltar både i nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å bedre oppfinnernes rammebetingelser. SVO er lokalisert i Bærum og utfører ni årsverk.

Resultatrapport 1999

I 1999 mottok SVO ca. 1 000 nye prosjektforslag (ideer). Det er ca. 45 pst. flere enn i 1998, da det bare kom inn 690 nye saker. Den store økningen i antall saker i 1999 skyldes i hovedsak økt markedsføring og mediaomtale i forbindelse med etatens 30-års jubileum. Den generelle trenden er likevel at antall inngitte prosjektideer er klart økende.

Det legges til grunn følgende resultatindikatorer og -mål for SVO:

Resultatindikator Mål 1999 Resultat 1999 Mål 2000 Mål 2001
Antall oppfinnelser/prototyper hvor andre har satset innen tre år 260 291 280 292
Andel mottakere av kun utviklingstilskudd som har utviklet sin oppfinnelse innen tre år

53 pst.

60 pst. 56 pst. 55 pst.
Andel mottakere av både utviklingstilskudd og oppfinnerstipend som har utviklet sin oppfinnelse innen tre år 60 pst. 59 pst. 69 pst. 60 pst.

I forhold til 2000 er målene for 2001 noe nedjustert. Dette skyldes i første rekke at det for 2001 legges opp til en strengere prioritering av prosjekter, dvs. større økonomisk støtte til et mindre antall lovende prosjekter, framfor å spre midlene over flere prosjekter som er mer usikre.

Resultattallene for 1999 er basert på en spørreundersøkelse til innsenderne av de 960 sakene som ble registrert i SVO i 1996. Svarprosenten var 27,8. Antall oppfinnelser/prototyper hvor andre har satset, utgjorde i 1999 30 pst. av totalt antall innkomne saker i 1996, noe som er tilfredsstillende. Denne prosentandelen er om lag den samme som året før.

Mål og strategier

SVO skal satse på å gi riktig informasjon og rådgivning i oppfinnerspørsmål, fremme oppfinnelser med kommersielt potensial og gjøre det lettere økonomisk for personer med lovende ideer å ­videreutvikle disse. For å oppnå dette, skal SVO følge opp ideer og oppfinnelser fra hele landet. Tidligere har SVO ikke hatt kapasitet til å oppfylle denne målsettingen fullt ut. I 1999 og 2000 fikk SVO noe økning av bevilgningen for å styrke sin virksomhet i distriktene. Dette skjer gjennom en fastere tilknytning til etablerte nyskapingsmiljøer i regionene, fortrinnsvis gjennom samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) fylkeskontorer. Det forutsettes at dette arbeidet videreføres i 2001.

Måltallene for 2001, jf. tabellen ovenfor, er satt ut fra om lag uendret andel mottakere av ut­viklingstilskudd og oppfinnerstipend som videre­utvikler sine oppfinnelser.

Arbeidsoppgavene på dette området må organiseres på en slik måte at framtidens utfordringer kan møtes på en effektiv måte. På denne bakgrunn vil departementet vurdere om det er behov for å endre SVOs organisasjonsstruktur.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås reelt uendret driftsbevilgning til SVO for 2001.

Post 70 Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres

Tilskudd under denne posten kan gis som utviklingstilskudd eller oppfinnerstipend. Målsettingen med utviklingstilskuddet er å støtte utviklingen av ideer og oppfinnelser som bedømmes å være teknologisk og økonomisk interessante og støtte forretningsmessige tiltak basert på disse. Målsettingen med oppfinnerstipendet er å gi oppfinnere med gode ideer og oppfinnelser anledning til å ta permisjon fra ordinært arbeid i inntil to år for å konsentrere seg fullt om å utvikle ideen/oppfinnelsen.

SVO kan også gi mindre tilskudd til Norsk Oppfinnerforening og norsk deltakelse på og medfinansiering av messer og utstillinger i Norge og Skandinavia.

Det foreslås en bevilgning på 7,9 mill. kroner til utviklingsarbeider og stipend for 2001. Videre foreslås SVOs løpende tilsagnsfullmakt på kr 750 000 videreført, jf. Forslag til vedtak II, 1, 2.

Kap. 0911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Teknologisk Institutt 46 000 45 000
71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge 28 527 24 500
74 Norsk Designråd 7 000 8 000 9 000
75 EUs SMB-program , kan overføres 6 088 6 000 6 000
76 Euro Info 4 300 4 300
77 Næringsrettet teknologisk kompetanseoverføring 30 300
78 Bedriftsrettet informasjonsformidling 11 800
Sum kap. 0911 91 915 87 800 57 100

I St.prp. nr. 1 for 1999–2000 varslet Nærings- og handelsdepartementet en gjennomgang av vedtektene, tilskuddsformen og vilkårene knyttet til det statlige tilskuddet til Teknologisk Institutt (TI) og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN). Tilskuddene til disse instituttene har gått til to hovedområder: kompetanseoverføring og informasjonsformidling. Departementet ønsker nå å fokusere i større grad på formålet med de statlige tilskuddene framfor på virkemidlene. Som ledd i dette arbeidet foreslås gjennomført en endring av postgrupperingen under kap. 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring ved at det opprettes to nye poster i statsbudsjettet for 2001: post 77 Næringsrettet teknologisk kompetanseoverføring og post 78 Bedriftsrettet informasjonsformidling.

Innenfor området teknologisk kompetanseoverføring har det vært en utvikling mot større grad av egenfinansiering. Likevel er det innen enkelte områder som er viktig for innovasjon og nyskaping ikke mulig å opprette et egenfinansiert tilbud grunnet dårlig betalingsevne i markedet. Det er derfor behov for statlige tilskudd hvis det skal eksistere et rimelig kompetanseoverføringstilbud i Norge innen disse fagområdene. TI og VINN utfører aktiviteter for det statlige tilskuddet som er knyttet opp mot dette området. Det foreslås opprettet to underposter under post 77 Næringsrettet teknologisk kompetanse­overføring, under­post 77.1 Teknologisk Institutt og under­post 77.2 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge. Omtalen av TI og VINN er flyttet til de respektive nye underposter.

Bedrifter og etablerere må forholde seg til en stadig økende mengde informasjon. Betydelige deler av denne informasjonsmengden omhandler offentlige nasjonale og internasjonale virkemidler og rammevilkår. Bedriftene har derfor behov for hjelp til å skaffe seg oversikt over og til å orientere seg i forhold til all denne informasjonen. Det offentlige har et ansvar til å bistå med dette. For å tydeliggjøre denne dreiningen i oppgavene foreslås det opprettet en ny post Bedriftsrettet informasjonsformidling. Narviktelefonene/Bedin og Euro Info er de to virkemidler som dekker denne målsettingen. Det foreslås opprettet to nye underposter under post 78 Bedriftsrettet informasjonsformidling, underpost 78.1 Narviktelefonene/Bedin og underpost 78.2 Euro Info. Omtalen av Narvik­telefonene/Bedin og Euro Info er flyttet til de respektive nye underposter.

Post 74 Norsk Designråd

Status for virksomheten

Norsk Designråd (ND) er en privat stiftelse opprettet av Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Eksportråd, med sju ansatte og lokalisert i Oslo.

ND har som formål å fremme bruk av profesjonell design i markedsorientert produktutvikling og markedskommunikasjon for å oppnå større konkurranseevne og bedre lønnsomhet i norsk industri og næringsliv. ND har små og mellomstore bedrifter, det offentlig virkemiddelapparatet, næringslivs- og bransjeorganisasjoner og faglige miljøer innen design, markedsføring og teknologi som målgruppe.

Norsk industri har generelt lav kunnskap om betydningen av industriell design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor, og få norske bedrifter bruker design aktivt i produksjonsutviklingen og markedsføringen. NDs virksomhet er derfor rettet inn mot å styrke de to første leddene i følgende resultatkjede:

Innsikt Æ Aktivitet Æ Produkter Æ Konkurranseevne

Målet med det statlige tilskuddet er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting.

Resultatrapport 1999

ND hadde i 1999 en omsetning på 9,4 mill. kroner. Av dette utgjorde statstilskuddet 7 mill. kroner. Det gir en egeninntjeningsandel på 25,6 pst. ND hadde i 1999 et underskudd på 0,25 mill. kroner.

ND har i 1999 avholdt og bidratt til foredragsserier, seminarer og kontaktmøter rettet mot økt innsikt og aktivitet på designområdet. Sam­arbeidsavtalen med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har stått sentralt i virksomheten. Avtalen innebærer at ND får benytte SNDs distriktskontorer, og det er drevet opplæring av designansvarlige ved kontorene. Flere av disse har sammen med ND gjennomført bedriftsbesøk og formidlet designere til bedrifter. Det ble videre etablert et nordisk samarbeidsprosjekt, ledet av ND, rettet mot å utvikle enkle verktøy for bruk av design.

Mål og strategier

Norsk Designråd skal være en pådriver og spre kunnskap om bruk av design som verdiskapende faktor i produktutviklingen og markedsføringen til norsk industri og næringsliv. Rådets aktiviteter skal formidles aktivt gjennom ulike medier, bl.a. gjennom bruk av internettløsninger. For å møte utviklingen innen produksjon og markeder i den nye økonomien, er internasjonal tilknytning og framstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter og designere nødvendig.

Samarbeidet med SNDs regionkontorer er grunnpilaren i rådets bedriftsrettede arbeid og bør videreføres.

For å løfte det næringsrettede designarbeidet vil departementet opprette en arbeidsgruppe med formål å utnytte næringsmessig de mulighetene som ligger i en aktiv og strategisk bruk av design.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget 9 mill. kroner til Norsk Designråd for 2001.

Finansieringen av Norsk Designråd

(i 1 000 kr)
  Regnskap 1999 Budsjett 2000 Budsjett 2001
Egeninntjening 2 414 4 416 4 500
Statstilskudd 7 000 8 000 9 000
Sum inntekter 9 414 12 416 13 500
Egeninntjening i pst. 25,6 35,5 33,3

Post 75 EUs SMB-program, kan overføres

Nærings- og handelsdepartementet har som målsetting at norske små og mellomstore bedrifter skal stå best mulig rustet til å møte utfordringene som følge av økt internasjonalisering. Deltakelse i EUs SMB-program er et virkemiddel i denne sammenheng.

Norge deltar i perioden 1997–2000 i EUs tredje program for SMB. Deltakelsen ble evaluert av Agderforskning våren 2000. Evalueringsrapporten anbefaler norsk deltakelse i et nytt program for entreprenørskap og virksomhetspolitikk som vil avløse SMB-programmet. Det nye programmet vil gjelde for perioden 2001–05, og Nærings- og handelsdepartementet vurderer for tiden en eventuell norsk deltakelse. Saken vil i så fall bli lagt fram for Stortinget i en egen proposisjon (fra Utenriksdepartementet).

EU-kommisjonen har foreslått fem målsettinger for det nye programmet:

  • fremme entrepenørskap som en verdifull og produktiv kompetanse basert på kundeorientering og sterkere serviceorientering

  • fremme et godt miljø for forskning, innovasjon og entrepenørskap som tar hensyn til en bærekraftig utvikling

  • forbedre det finansielle miljøet for SMB

  • styrke SMBs konkurranseevne i den kunnskapsbaserte økonomien

  • sikre tilgjengelighet til støttenettverk og -tjenester for bedriftene

Programmet har en total ramme på om lag 230 mill. EURO over fem år. For Norge innebærer en eventuell progamdeltakelse en årlig kontingentutgift på om lag 800 000 EURO. I tillegg vil det påløpe utgifter knyttet til nasjonal ekspert ved Europakommisjonen som fra årsskiftet vil bli engasjert i arbeid knyttet til det nye programmet.

Budsjettposten vil fortsatt også dekke kontingent til Norges deltakelse i Joint European Venture som formelt avsluttes i 2000. Kommisjonen forventer at aktiviteter under dette programmet vil fortsette både i 2001 og 2002.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner til å dekke en eventuell norsk andel av kostnadene til EUs nye flerårige program for entreprenørskap og næringsvirksomhet, kostnadene forbundet med vår nasjonale ekspert ved Europakommisjonen og kontingent for deltakelsen i Joint European Venture.

Post 77 Næringsrettet teknologisk kompetanseoverføring

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
77.1 Teknologisk Institutt 22 100
77.2 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge 8 200
Sum post 77 30 300

Underpost 77.1 Teknologisk Institutt

Status for virksomheten

Teknologisk Institutt (TI) er en privat stiftelse med formål å styrke norsk industri gjennom teknologi- og kompetanseoverføringer til nærings­livet. Ved utgangen av 1999 hadde TI 229 ansatte.

Resultatrapport 1999

Målsetningen med det statlige tilskuddet til TI er å styrke norsk næringslivs konkurranseevne gjennom et rimelig teknologi- og kompetanseover­føringstilbud til små og mellomstore bedrifter (SMB) innen produktområdene opplæring, rådgivnings- og utviklingsoppdrag, målings- og sertifiseringstjenester og teknologispredningsprogrammer. Tilskuddet skulle kanaliseres mot bedrifter med inntil 100 ansatte fortrinnsvis konkurranseutsatte bedrifter innen produksjons-, service, og teknologipregede næringer og med en god landsdekkende spredning.

TI fikk i 1999 et tilskudd på 46 mill kroner. Med en omsetning på i overkant av 187 mill. kroner utgjorde TIs egeninntjening ca. 75 pst.

Reduksjonen av det statlige tilskuddet i forhold til 1998 har medført en nedgang i TIs virksomhet rettet mot SMB i 1999. Særlig er små bedrifter med opptil 10 ansatte blitt berørt av dette. TI har hatt en økning på 4,2 pst. i antall kunder. TIs virksomhet har stor geografisk spredning og om lag 60 pst. av kundene er lokalisert utenfor Oslo og Akerhus.

TI hadde en større etterspørsel enn antatt fra SMB innen produktområdene rådgivning og ut­viklingsoppdrag og måling og sertifiseringstjenester i 1999. Rådgivnings- og utviklingsoppdrag hadde den største prosentvise økning med 5,4 pst. fra 1998, mens målings- og sertifiseringstjenester hadde om lag samme antall oppdrag som året før. For produktområdet opplæring økte antall kursdeltakere med 3,5 pst. fra 1998. Innen produkt­området teknologispredning hadde TI 525 deltaker­bedrifter, en nedgang på 34 pst. Det er en reduksjon i tråd med utviklingen i markedet for denne type tjenester.

For å måle effektiviteten og kvaliteten på produktene TI tilbyr, ble det gjennomført en kvalitetsmåling hos minst 50 pst. av kundene til TI. Resultatene var meget gode.

Mål og strategier

TI ble opprettet som stiftelse ved kgl. res. i 1988. Etter en gjennomgang har departementet kommet fram til at stiftelsesformen opprettholdes, men at det foretas visse endringer i TIs vedtekter.

Det statlige tilskuddet skal bidra til innovasjon og nyskaping i SMB gjennom kunnskapsformidling. Det er viktig at TI bidrar til teknologiformidling og kunnskapsoverføring som fremmer bedriftenes lønnsomhet og produktivitet. Det legges særlig vekt på at veiledningstilbudet fra TI er fokusert på praktisk kunnskap, er oppdatert i forhold til nye teknologier og er tilpasset små og mellomstore bedrifters behov. I samarbeid med instituttet er følgende produktsatsingsområder prioritert:

  • kompetanseutvikling gjennom etter- og videre­utdanning: skal gi praktisk og brukertilpasset opplæring i ny teknologi

  • testing, analyse, verifisering og kalibrering:skal tilby rimelig måling og sertifisering av produkter for bedrifter som ikke har mulighet for å holde spesialutstyr i egen bedrift

  • teknologidrevet omstilling i SMB: skal fokusere på omstilling og nyskapning gjennom produktivitetsforbedring, produktutvikling, miljø og kvalitetsledelse

  • nettveien til suksess i SMB: skal stimulere SMB til aktivt å erverve og ta i bruk IKT-kompetanse i alle deler av verdiskapingskjeden

Budsjettforslag 2001

Det foreslås et tilskudd på 22,1 mill. kroner til TI for 2001. Det er en reduksjon på 22,9 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for 2000. Departementet vil i samarbeid med TI foreta en sterkere øremerking av tilskuddet til prioriterte satsingsområder hvor næringslivet viser svak betalingsevne og hvor tilbudet fra øvrige rådgivningsmiljøer er lite utviklet.

Finansieringen av TI

(i 1 000 kr)
  Regnskap 1999 Budsjett 2000 Budsjett 2001
Egeninntjening 141 500 130 000 155 000
Statstilskudd 46 000 45 000 22 100
Sum inntekter 187 500 175 000 177 100
Egeninntjening i pst. 75,5 74,3 87,5

Underpost 77.2 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

Status for virksomheten

Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN) er en privat stiftelse lokalisert i Narvik. VINN er et teknologi- og utviklingssenter som gjennom behovs­orientert kunnskapsformidling og kompetanse­heving skal bidra til nyskaping, bedre lønnsomhet og økt verdiskaping i bedriftene. De viktigste ­forretningsområdene for VINN er teknologi­områdene produktutvikling og verkstedteknologi, kompetanseutvikling og næringsinformasjon. Aktivitetene omfatter rådgivning, oppdrags-, opplærings- og informasjonstjenester overfor små og mellomstore bedrifter (SMB) og etablerere. Tjenestene er i hovedsak rettet mot fiskerinæringen og bransjene reiseliv, bygg og anlegg og mekanisk/verkstedindustri. Ved utgangen av 1999 hadde VINN 63 ansatte.

Målsettingen med tilskuddet er å oppnå økt konkurranseevne og verdiskaping i bedriftene gjennom overføring av teknologisk kompetanse.

Resultatrapport 1999

Årsomsetningen til VINN var i 1999 71,3 mill. kroner (inkludert tilskuddet til Narviktelefonene/Bedin og Euro Info Centre Nord, jf. post 78, underpostene 78.1 og 78.2). Egeninntjeningen i 1999 ble 72,4 pst. mot 60 pst. i 1998.

VINN utførte totalt 934 prosjekter og oppdrag i 1999. Det er vel 100 flere enn året før. Innen området kompetanseutviklingble det avholdt 108 kurs og andre aktiviteter med over 1 300 deltakere, noe som er om lag 500 færre deltakere i forhold til 1998. Det ble gjennomført en rekke forprosjekter for å bygge opp et godt tilbud basert på eksisterende kompetanseformidlingsmetoder, og i samvirke med nye, internettbaserte verktøy for kompetanseoverføring. Innen utstyrs- og laboratoriebaserte tjenester ble det gjennomført 300 analyser. Det er en mindre nedgang i forhold til 1998.

Av VINNs samlede aktiviteter i 1999 var 93 pst. utført for bedrifter med under 50 ansatte. Den tilsvarende andelen i 1998 var 95 pst. Det gjennomføres kvalitetsmålinger på tjenester levert av VINN. Tilbakemeldingene på disse er at de er bedre enn de fastsatte kravene.

Mål og strategier

VINN ble opprettet som stiftelse ved kgl. res. i 1988. Etter en gjennomgang har departementet kommet fram til at stiftelsesformen opprettholdes, men at det foretas visse endringer i VINNs vedtekter.

Det statlige tilskuddet VINN mottar skal bidra til innovasjon og nyskapning i SMB og etablerere gjennom kunnskapsformidling. I forhold til tid­ligere år gjennomføres det nå en sterkere fokusering og prioritering på bruken av tilskuddet. Det legges særlig vekt på at tilskuddet skal bidra til teknologiformidling og kunnskapsoverføring som fremmer bedriftenes lønnsomhet og produktivitet og støtter etablerere i innovasjonsprosessen. Spesielt skal det fokuseres på at SMB og etablerere i Nord-Norge mottar et rimelig veiledningstilbud. I samarbeid med VINN er følgende produktsatsingsområder prioritert:

  • innføring av strategisk styrt kompetanseutvikling:en satsing som gjennom systematisk og effektiv forvaltning og utvikling av bedriftens kompetanse skal fremme konkurransedyktighet og lønnsomhet

  • bedriftstilpasset og mer lønnsom bruk av avansert verkstedteknologi: skal bedre bedrifters konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt gjennom anvendelse av ny teknologi i tilvirkningsprosess og i kommunikasjon/sam­arbeid med leverandører, kunder og partnere

  • produktutvikling med ny teknologi:bidra til økt teknologibasert innovasjon og nyskapning i mindre bedrifter med å øke bedriftenes andel av FoU internt og eksternt

Budsjettforslag 2001

Det foreslås et tilskudd på 8,2 mill. kroner til VINN til veiledningstjenester for 2001. Det er en reduksjon på 7,5 mill. kroner i forhold til 2000. Departementet vil i samarbeid med VINN foreta en sterkere øremerking av tilskuddet til de prioriterte satsingsområder. Det vil bli lagt vekt på å finne metoder for fokusering av tilskuddet som medfører en prioritering av områder hvor næringslivet viser svak betalingsevne, og hvor tilbudet fra øvrige rådgivningsmiljøer er lite ut­viklet.

Finansieringen av VINN (ekskl. tilskudd til Narviktelefonene/Bedin)

(i 1 000 kr)
  Regnskap 1999 Budsjett 2000 Budsjett 2001
Egeninntjening 51 600 51 200 62 900
Statstilskudd 19 700 15 700 8 200
Sum inntekter 71 300 66 900 71 100
Egeninntjening i pst. 72,4 76,5 88,5

Post 78 Bedriftsrettet informasjonsformidling

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
78.1 Narviktelefonene/Bedin 8 800
78.2 Euro Info 3 000
Sum post 78 11 800

Underpost 78.1 Narviktelefonene/Bedin

Status for virksomheten

Narviktelefonene gir gratis informasjon til næringslivet og publikum om etablerer-, bedrifts- og Europaspørsmål. Tjenesten er opprettet for å forenkle tilgangen på informasjon om offentlige virkemidler og rammevilkår for næringsutøvelse. Spørsmålene som besvares, omfatter bl.a. formelle krav ved etablering, selskapsformer, andre myndighetskrav til bedriftene, offentlige anbud, nasjonal og internasjonal finansiering, EØS-regelverket og kompetansemiljøer.

Narviktelefonene benytter databasen Tifon som et av hjelpemidlene for svartjenesten. Databasen inneholder en oversikt over formelle krav ved utøvelse av næringsvirksomhet i Norge. Brønnøysundregistrene har redaktør- og drifts­ansvar for databasen, som finansieres av tilskuddet til Narviktelefonene.

Bedriftsinformasjon på Internett (Bedin) er et elektronisk tilbud som har som mål å være den offentlige inngangsportalen til all offentlig bedriftsrettet informasjon på internett. Bedin skal være det naturlige startpunktet for etablerere, bedrifter, rådgivningsmiljøer og offentlig forvaltning til relevant offentlig næringslivsinformasjon. VINN er ansvarlig for utvikling og drift av Bedin. Databasen Tifon ble gjort elektronisk tilgjengelig gjennom Bedin i juli 1999. Kombinasjonen og samkjøringen av internettjenesten Bedin og ­Narviktelefonene skal gi brukerne best mulig tilgang til nødvendig bedriftsrettet informasjon.

Resultatrapport 1999

Det har i siste del av 1999 vært en markant økning av henvendelser til Narviktelefonene og Bedin. En revidert markedsføringsplan samt en ny utgave av Bedin som er mer brukervennlig antas å være bakgrunnen for dette. For alle henvendelser til Narviktelefonene eller Bedin er det satt en 24 timers svarfrist. Brukerne har gitt svært gode tilbakemeldinger på samkjøringen av Bedin og Narviktelefonene.

Narviktelefonene mottok 14 328 henvendelser i 1999. Det er en økning i antall henvendelser på hele 33 pst. i forhold til 1998. Bedin hadde 237 000 sidehenvisninger i 1999, som er noe lavere enn forventet. Imidlertid har en ny utgave av Bedin i kombinasjon med databasen Tifon ført til en klar økning i antall sidehenvisninger så langt i 2000. Antall temaer som dekkes av Bedin er økt fra 500 til 1 500 ved utgangen av 1999. Det er god geografisk spredning i henvendelsene til Narviktelefonene og Bedin. 20 pst. av forespørslene til informasjonstjenesten kom fra bedrifter og av disse har 93 pst. mindre enn 20 ansatte.

Mål og strategier

Bedre og lettere tilgjengelig informasjon til næringslivet er et prioritert mål for regjeringen. Bedin skal være et virkemiddel for å utnytte moderne infomasjonsteknologi for samordning og formidling av informasjon om rammevilkår og offentlige virkemidler. Narviktelefonene har samme målsetning som Bedin, men bruker en annen formidlingskanal. Det satses på videre­utvikling av tjenestetilbudet overfor næringslivet gjennom samarbeidet mellom Narviktelefonene og Bedin. Målsetningen er at tjenestene skal være det naturlige knutepunkt for relevant næringslivs­informasjon.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås et tilskudd på 8,8 mill. kroner til ­Narviktelefonene/Bedin for 2001. Det er det samme beløp som for 2000. Bevilgningsforslaget inkluderer midler til oppdatering og drift av databasen Tifon ved Brønnøysundregistrene.

Underpost 78.2 Euro Info

Status for virksomheten

Euro Info Centre-nettverket i Norge består av fem regionale kontorer med følgende lokalisering:

  • Euro Info Centre Oslo, tilknyttet Norges ­Eksportråd

  • Euro Info Centre Sør i Kristiansand, tilknyttet Agderforskning

  • Euro Info Centre Vest i Sogndal, tilknyttet Vestlandsforskning

  • Euro Info Centre Midt-Norge i Trondheim, tilknyttet Teknologisk Institutt Trøndelag AS

  • Euro Info Centre Nord i Narvik, tilknyttet Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

Euro Info Centrenes (EICs) informasjonsformidling er basert på en arbeidsfordeling der de enkelte kontorene har sine utpekte spesialområder. Oslo-kontoret har juridisk dybdekompetanse innenfor sentrale områder og bistår de øvrige kontorene ved behov. Det norske nettverket utgjør en del av et større europeisk nettverk med over 230 kontorer underlagt Europakommisjonen, som yter en årlig finansiell støtte til driften av hvert EIC-kontor. Euro Info Centrene rapporterer derfor til Europakommisjonen om sin virksomhet.

Målet med statens tilskudd til Euro Info Centrene er å bistå små og mellomstore bedrifter, som er den primære målgruppen, med å tilpasse seg og utnytte EØS-avtalen og markedsmulig­hetene i EUs indre marked.

Resultatrapport 1999

Omsetningen og egeninntjening varierer mellom kontorene. EIC-Oslo, som har størst omsetning, tredoblet i 1999 antall kundebetalte oppdrag. Totalt antall forespørsler til EIC-nettverket i 1999 var ca. 8 400 inkludert EU/EØS-spørsmålene til Narvik telefonene og offentlige betalte oppdrag. Dette er nær en fordobling fra 1998, men økningen må til en viss grad tilskrives nye rapporteringsrutiner. I gjennomsnitt hadde kontorene fortsatt 50 pst. av alle henvendelser og oppdrag fra bedrifter med mindre enn 50 ansatte.

Gjennomføringen av Europakommisjonens Euro-kampanje i 1999 ble forlenget til utgangen av første halvår 2000. Som ledd i Handlingsplanen for små bedrifter gjennomførte EIC-nettverket aktiviteter for å styrke nettverket i Norge. Det ble bl.a. publisert ekstrautgaver av nyhetsbrevet Innblikk, åpnet en felles nettside for kontorene på www.eic.no og gjennomført tiltak for kompetanseheving i nettverket.

Mål og strategier

Målet med det statlige tilskuddet til EIC-nettverket er å informere og assistere næringslivet vedrørende EØS-avtalens rettigheter og forpliktelser og markedsmulighetene i Europa. Regjeringen vil bidra til å opprettholde nettverket som en aktiv formidler av relevant EU/EØS-informasjon overfor små og mellomstore bedrifter.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås et statlig tilskudd på 3 mill. kroner til Euro Info Centrene i 2001. Det er en reduksjon på 1,3 mill. kroner i forhold til 2000. Departementet legger vekt på at tjenestene er tilgjengelige over hele landet. Det er imidlertid forskjell på hvordan de enkelte kontorene fungerer, og departementet vil derfor vurdere omfanget og organiseringen av virksomheten.

Programkategori 17.20 Forskning og utvikling

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0920 Norges forskningsråd 809 000 847 800 907 500 7,0
0922 Norsk Romsenter 233 300 235 300 246 700 4,8
0923 Forsknings- og utviklingskontrakter 154 234 151 000 151 000 0,0
0924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 13 369 9 000 510 800 5 575,6
0926 Spesielle IT-tiltak 44 662 20 000 42 900 114,5
0927 Språkteknologisenter 25 000 -100,0
0928 FoU-prosjekter i næringslivets regi 200 000
Sum kategori 17.20 1 254 565 1 288 100 2 058 900 59,8

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 4 400
50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 817 000 865 800 946 000 9,3
70–89 Overføringer til andre 437 565 397 300 1 108 500 179,0
90–99 Lånetransaksjoner 25 000 -100,0
Sum kategori 17.20 1 254 565 1 288 100 2 058 900 59,8

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Rask teknologisk utvikling og tiltakende globalisert handel stiller næringslivet overfor en sterk og økende internasjonal konkurranse. Det er derfor viktig å utvikle grunnlaget for nye kunnskapsbaserte næringer, samtidig som de tradisjonelle norske næringer videreutvikles. Forskning og utvikling (FoU) vil stå sentralt i denne prosessen.

Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) endrer bedriftenes hverdag raskere enn noen gang, og dette forsterker kravene til omstilling og nytenking. FoU-innsatsen innen IKT har økt kraftig de senere årene. Det er et viktig mål å utvikle solide forskningsmiljøer på grunnleggende områder, f.eks. innen mikroteknologi. Departementet er videre opptatt av at eksisterende næringsliv settes i stand til å utnytte ny IKT sam­tidig som nye virksomheter etableres og ut­vikles.

Den samlede norske satsingen innen forsk­ning og utvikling er lavere enn i de fleste andre OECD-land. Stortinget har derfor sluttet seg til målsettingen i Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 39 for 1998–99) om at Norge i løpet av en 5-års periode minst bør opp på OECD-gjennomsnittet for satsing på FoU. Det er anslått at dette vil kreve at privat og offentlig FoU-innsats samlet økes med rundt 9 mrd. kroner, jf. omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Om prioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Den offentlige, næringsrettede FoU-innsatsen er svært viktig for å stimulere til økt innsats i næringslivet. Hervik-utvalget ble nedsatt i 1999 for å komme med forslag til tiltak som kan føre til økt FoU-innsats i privat sektor. Utvalget leverte sin innstilling våren 2000. Det er redegjort for utvalgets hovedforslag i St.prp. nr. 61 for 1999–2000.

For å følge opp innstillingen fra Hervik-utvalget foreslår regjeringen å etablere en ny ordning for tilskudd til FoU-prosjekter i næringslivets egen regi. Ordningen medfører at næringslivet får støtte til innkjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Støtteandelen foreslås satt til maksimalt 25 pst. av FoU-prosjektet med et tak på 1 mill. kroner i støtte pr. bedrift. Tiltaket skal stimulere til nærmere samarbeid mellom universiteter, høgskoler og FoU-institutter og norsk næringsliv. Det vil særlig tilgodese små og mellomstore bedrifter. Det skal etableres en enkel godkjenningsordning i Norges forsk­ningsråd. Tilskuddsordningen er foreslått under nytt kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi. Oppfølgingen av Hervik-utvalgets forslag er også omtalt under pkt. 6 i innledningen av proposisjonen.

Regjeringen er videre svært opptatt av å bygge opp sterke kompetansemiljøer innen områder som er viktige for norsk næringsliv i framtiden og foreslår å styrke støtten til strategisk næringsrettet forskning for 2001. Spesielt prioriterte om­råder er informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og miljø. Innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi foreslås en vesentlig styrking av tilskuddsordningen for høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM) og økt satsing innen satellittkommunikasjon. Fortsatt henger Norge etter på bioteknologiområdet. På dette feltet er samspill mellom forskning og miljø spesielt viktig. Departementet er også opptatt av at miljøaspektet integreres i all næringsrettet FoU og går videre inn for å styrke innsatsen knyttet til CO 2-frie gasskraftverk sammen med Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Totalt innebærer budsjettforslaget for 2001 en vesentlig styrking av innsatsen innen næringsrettet forskning og utvikling. Programkategori 17.20 foreslås økt med om lag 18 pst. i tillegg til de nye saksområdene som er overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

1. juli 2000 overtok Nærings- og handels­departementet bl.a. ansvaret for Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I 2001 blir det viktig at Norge aktivt deltar i planleggingsprosessen for EUs 6. rammeprogram. Fra samme dato har Nærings- og handelsdepartementet også overtatt ansvaret for basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene og Tekno­logi­rådet, jf. omtale under kap. 920, post 50.

Mål og strategier

Det overordnede målet for den næringsrettede forskningen er økt verdiskaping gjennom FoU-basert næringsutvikling. Innsatsen skal styrke langsiktig verdiskaping og sikre god ressurs­utnyttelse samtidig som det legges vekt på miljøhensyn. Det er samtidig en sentral utfordring å få flere bedrifter med i FoU-basert utvikling slik at den samlede FoU-innsatsen øker. Det er regjeringens målsetting at Norge innenfor en 5-års periode skal ha kommet opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå for den samlede FoU-innsats. En vesentlig del av denne økningen må finansieres av næringslivet selv. Det er derfor viktig at de statlige FoU-bevilgningene bidrar til å utløse økt privat finansiering. Det overordnede målet skal nås gjennom:

Økt innovasjon og nyskaping

Den næringsrettede forskningen skal gjennom utvikling av kompetanse og teknologi bringe fram nye produkter og tjenester i norsk næringsliv. Offentlige virkemidler må i større grad stimulere til at forskning gir nyskaping. Innsatsen skal fremme utvikling av gode innovasjonsmiljøer nasjonalt og regionalt.

Økt deltakelse fra små- og mellomstore bedrifter i hele landet

Deltakelse i forskning og utvikling er viktig for at næringslivet skal kunne møte morgendagens utfordringer. Gjennom støtte til teknologiover­føring og programmer som stimulerer til samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer, ønsker regjeringen å øke antall små og mellomstore bedrifter som aktivt deltar i FoU-aktiviteter. Det nye virkemiddelet for støtte til FoU-prosjekter i næringslivets regi skal bidra til å øke bedriftenes egen FoU-innsats og gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å samarbeide med universiteter, høgskoler og forsk­ningsinstitutter.

Langsiktig kompetanse- og teknologioppbygging

Regjeringen legger vekt på å bygge opp langsiktig strategisk FoU på områder som vil bli viktige for næringslivet i framtiden. Gjennom grunnbevilgninger og strategiske programmer skal oppbygging av miljøer og kompetanse innen nye teknologier sikres. Samtidig ønsker regjeringen å se den brukerstyrte forskningen i nærmere sammenheng med den strategiske.

Økt internasjonalisering av norsk næringsliv og økt eksport

Bedriftene er i stadig sterkere grad avhengig av spisskompetanse og tilgang til FoU av høy internasjonal kvalitet. Aktiv deltakelse i sentrale internasjonale samarbeidsfora og nettverk er nødvendig for at norske bedrifter skal kunne utvikle og hente inn den kunnskap som er nødvendig for å hevde seg på konkurranseutsatte markeder. Norges deltakelse i EUs 5. rammeprogram for forsk­ning står svært sentralt i dette arbeidet. Det er en utfordring for norske forskningsmiljøer å innta en mer målrettet tilnærming til hvordan forskningen i EU-regi best kan utnyttes. Videre vil det være viktig å se EU-prosjekter i nærmere sammenheng med øvrig forskningsvirksomhet. Norges forskningsråd står for oppfølging, koordinering og evaluering av den norske deltakelsen.

Regjeringen ønsker å styrke den norske deltakelsen i det europeiske teknologisamarbeidet EUREKA, det bilaterale teknologisamarbeidet med utvalgte land og den norske deltakelsen i den europeiske romvirksomheten.

Teknologioverføring og kommersialisering

Ny kunnskap og ny teknologi har gjennomgående liten økonomisk verdi hvis den ikke spres og utnyttes på bred basis i næringslivet. For å få best mulig utbytte av investeringene i forskning og utvikling er det behov for et godt samspill mellom aktørene i innovasjonssystemet. Formidlingen av ny teknologi og FoU-basert kunnskap må bli mer effektiv, og innsatsen for å kommersialisere forsk­ningsresultater må bli bedre.

Satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

IKT er et satsingsområde for regjeringen. Satsingen skal bl.a. bidra til å realisere målene i Handlingsplanen eNorge 1.0 av 29. juni 2000, St.meld. nr. 41 for 1998–99 Om elektronisk handel og forretningsdrift og Næringsrettet IT-plan 1998–2001. Dagens informasjonsteknologi har et meget vidt nedslagsfelt, og andre bransjers mulighet for å lykkes vil ofte være betinget av at den mest avanserte teknologi er tilgjengelig. FoU og stimuleringstiltak innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir derfor et viktig virkemiddel for å opprettholde og styrke konkurransekraften i norsk næringsliv.

Satsing på næringsrettet bioteknologi

Bioteknologi vil være en viktig vekstsektor i kommende årtier. Det er derfor viktig at rammebetingelsene utformes slik at næringsvirksomheten skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, uten helse- og miljøskadelige virkninger. Det er nødvendig å ha et regelverk som sikrer samfunnsmessig styring av moderne bioteknologi samtidig som næringsliv og forskning får gode arbeidsvilkår. Det legges opp til en særlig satsing på marin bioteknologi, matvareproduksjon og medisin og helse.

Kvinner i teknologisk forskning

Det har i de senere år vært svak rekruttering av jenter til utdanning i teknologiske fag. Teknologiske fagområder får stadig større betydning for næringsutvikling og for samfunnsutvikling generelt. Det er viktig at kvinner deltar i denne utviklingen. Regjeringen legger derfor vekt på at de offentlige virkemidler innen næringsrettet forsk­ning stimulerer til kvinnelig deltakelse.

Et samordnet virkemiddelapparat

Regjeringen legger vekt på helheten i forsknings- og innovasjonssystemet. Det er viktig at Forsk­ningsrådet samarbeider nært med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) og andre relevante offentlige organer. Målet er at næringslivet skal møte et oversiktlig, samordnet og effektivt virkemiddelapparat. Samarbeidet mellom Forskningsrådet og SND, kalt SMB Innovasjon, gir Forskningsrådet anledning til å bruke SNDs regionale apparat.

Kap. 0920 Norges forskningsråd

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
50 Tilskudd 809 000 847 800 907 500
Sum kap. 0920 809 000 847 800 907 500

Vedrørende 2000 og 2001:

I forbindelse med forslag om å omfordele arbeidsoppgaver mellom departementene, jf. St.prp. nr. 61 for 1999–2000, vedtok Stortinget å overføre bevilgningene til Regionale forskningsstiftelser og Teknologirådet fra kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak, under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til nytt kap. 921 Øvrige forskningsformål, under Nærings- og handels­departementet for 2. halvår 2000, jf. Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. De to bevilgningene blir kanalisert via Norges forskningsråd, og Nærings- og han­delsdepartementet har kommet til at det vil være mest rasjonelt å innlemme dem i den generelle tilskuddsposten til Forskningsrådet under kap. 920 for 2001, jf. omtale under underpost 50.4 og 50.5 nedenfor. Kap. 920, post 50 er økt med 38,3 mill. kroner for 2001 som følge av dette.

Post 50 Tilskudd

Status for virksomheten

Norges forskningsråd er regjeringens sentrale forskningspolitiske organ. Nærings- og handelsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet har de største bevilgningene til Forskningsrådet.

Det overordnede målet med Nærings- og ­handelsdepartementets bevilgning til Norges forsk­ningsråd er å bidra til økt verdiskaping i næringslivet og til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Regjeringen vil særlig framheve betydningen av å etablere og videre­utvikle teknologiske fagmiljøer med internasjonal spisskompetanse og betydningen av å få flere bedrifter til å ta i bruk FoU. Bevilgningen til næringsrettet forskning omfatter støtte til aktiviteter som spenner fra langsiktig, strategisk forsk­ning til anvendt FoU nærmere kommersialiseringsfasen. Regjeringen legger videre vekt på at Forskningsrådet både skal være et strategisk organ for myndighetene og en operativ forvalter av bevilgninger som gis over statsbudsjettet.

Forskningsinnsatsen skal nå trappes opp. Næringslivet vil selv måtte ta ansvar for en vesentlig del av veksten. Offentlig medfinansiering av næringsrettet FoU bør i større grad bidra til langsiktig, strategisk teknologiutvikling for å bygge opp under framtidig næringsutvikling og styrke næringslivets innovasjonsevne. I budsjettforslaget for 2001 følger regjeringen opp og forsterker inneværende satsing på FoU rettet mot små og mellomstore bedrifter og tiltak som er egnet til å bringe norsk næringsliv i fremste rekke når det gjelder utvikling og anvendelse av avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Ny budsjettstruktur

Fra og med 2000 er det innført en ny budsjettstruktur under denne posten. Den innebærer primært at underpostene 50.1 Næringsrettet brukerstyrt forskning, og 50.2 Næringsrettet strategisk forskning, med ett unntak, er gitt samme tematiske sektorinndeling og derfor lettere kan ses i sammenheng. Dette er fulgt opp i omtalen av 2001-budsjettet.

Resultatrapport 1999

1999 er det siste året hvor resultatrapporteringen vil følge gammel budsjettstruktur/underpostinndeling.

Regnskap fordelt på underposter:

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap 1999
50.1 Grunnbevilgninger til institutter 90 000
50.2 Strategiske programmer 213 000
50.3 Brukerstyrte programmer 502 200
50.4 Nasjonale forvaltningsoppgaver og andre forskningsformål 3 800
Sum post 50 809 000

Underpost 50.1 Grunnbevilgninger til insti­tutter

Støtten til forskningsinstituttene består av grunnbevilgninger og tilskudd til strategiske instituttprogrammer. 15 teknisk-industrielle institutter fikk grunnbevilgning i 1999.

Grunnbevilgningene skal brukes til egenini­tiert forskning, kompetanseutvikling av eget personale og deltakelse i internasjonalt samarbeid. Effekten av instituttenes arbeid blir vurdert gjennom eksterne evalueringer hvert sjette år. I tillegg vurderes instituttene løpende gjennom årlig rapportering av utvalgte resultatindikatorer.

Instituttene hadde i 1999 totale inntekter på 2,565 mrd. kroner. Det ble utført 3 083 årsverk i 1999 mot 3 008 årsverk i 1998. Også antall årsverk utført av forskere var i samme størrelsesorden i 1999 som i 1998, henholdsvis 2 084 og 1 930. Det ble publisert til sammen 478 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning i 1999. Dette er en nedgang sammenlignet med 1998. Om lag 430 mill. kroner av instituttenes inntekter kommer fra deltakelse i internasjonale prosjekter. Forskningsrådets basisbevilgninger (summen av grunnbevilgning og tilskudd til strategiske programmer) utgjorde i snitt ca. 9 pst. av instituttenes totale inntekter.

Resultatmål og resultater for en del sentrale parametre for instituttenes virksomhet (gjennomsnittstall):

Resultatindikatorer Mål 1999 Resultat 1999 Mål 2000 Mål 2001
Egenkapital i pst. av totalkapital Minst 30 pst. av totalkapitalen 47 pst. 30 pst. 30 pst.
Driftsresultat Minst 3 pst. av totale inntekter

1,2 pst.

3 pst. 3 pst.
Antall U&H-utdannede med doktorgrad 30 pst. 30 pst. 30 pst. 30 pst.
Mobilitet av forskere fra instituttene 10 pst., hvorav 5 pst. til næringslivet 14 pst., hvorav 5,5 pst. til næringslivet 10 pst., hvorav 5 pst. til næringslivet 10 pst., hvorav 5 pst. til næringslivet

Instituttenes driftsresultat i 1999 ble vesentlig lavere enn måltallet, noe som i første rekke skyldes oppdragssvikt i offshoremarkedet. Det forventes at aktivitetsnivået i denne sektoren vil bli lavt også i 2000. Av de 277 forskere/faglig personell som forlot forskningsinstituttene i 1999, gikk ca. 40 pst. til næringslivet. Det er rapportert 15 nyetableringer med utspring i forskningsinstituttene i 1999. Ved utgangen av 1999 hadde disse nyetablerte bedriftene til sammen 46 ansatte.

Underpost 50.2 Strategiske programmer ved forskningsinstitutter og universiteter

Målet med strategiske programmer er å utvikle ny kunnskap som vil være viktig i framtiden. Strategiske programmer har likeledes betydning når det gjelder å knytte sammen forskningsgrupper ved universitetene, høyskolene og forsknings­instituttene. Prosjektperioden er 3–5 år. Programmenes langsiktige karakter gjør det vanskelig å måle kvantitative resultater ut over de indikatorer som er angitt nedenfor.

I 1999 ble det benyttet 138,5 mill. kroner til strategiske instituttprogrammer og 32,7 mill. kroner til strategiske universitetsprogrammer. Sam­tidig gikk det 41,8 mill. kroner til strategiske nettverksprogrammer (distribuerte IT-systemer og bioteknologi), investeringer i bygg for mikroteknologi og EU-posisjoneringsmidler. Nedenstående tabell viser resultater fra strategiske institutt- og universitetsprogrammer finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Et eksempel på resultater av strategiske programmer er et prosjekt som gjelder numerisk matematikk. Her er målsettingen å gjøre storskala beregninger tilgjengelig for et vidt spekter av industrielle anvendelser. Programmet skal ikke utvikle ferdige produkter for salg, men forberede og tilrettelegge for videreutvikling av prototyper til produkter. Aktuelle anvendelsesområder er beregninger av grunnvann, terrengmodellering og optimalisering av skogsdrift.

Resultatmål og resultater for en del utvalgte indikatorer:

Resultatindikatorer Mål 1999 Resultat 1999 Mål 2000 Mål 2001
Antall doktorgradsstipend 130 174 90 130
Antall postdoktorgrads­stipend 14 31 15 15
Samarbeid mellom forsk­ningsinstitutt og universitet Samarb. i minst 70 pst. av de nye programmene

Samarbeid i 82 pst.

Samarbeid i minst 70 pst.

Samarbeid i minst 70 pst.
Publikasjoner i internasjo­nale tidsskrifter eller konferansebidrag med referee Minst 300 201 publikasj. og 230 internasj. konferanse bidrag Minst 150 publikasj. og 180 konferanse-bidrag Minst 150 publikasj. og 180 konferanse-bidrag
Andel nye strategiske universitetsprogrammer til miljøer i aktivt samarbeid med ­næringslivet Minst 50 pst. 70 pst. Minst 50 pst. Minst 50 pst.

Antall postdoktorgradsstipendier er høyt for 1999. I tillegg til naturlige svingninger skyldes resultatet dels at Forskningsrådet har satset sterkere på slike stipendier, dels at flere institusjoner har bedt om å få omgjort sine doktorgradsstipendier til slike stipendier. De oppsatte måltallene for 1999 er oppfylt.

Haldenprosjektet

The OECD Halden Reactor Project er et sam­arbeid mellom ca. 100 statlige atomsikkerhets­organisasjoner, forskningsinstitutter og industribedrifter i 20 medlemsland. Fra og med 1999 er også Argentina med i prosjektet. Det administreres av Institutt for energiteknikk (IFE) og er det eneste internasjonale forskningsprosjektet av betydelig størrelse i Norge. Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 og Innst. S. nr. 126 for 1998–99 gikk Stor­tinget inn for fortsatt statlig støtte til prosjektet. På denne bakgrunn er det gitt tilsagn om statlig tilskudd til prosjektet på 25 mill. kroner pr. år for perioden 2000–02.

Haldenprosjektets arbeid er rettet mot sikkerhet og driftspålitelighet ved kjernekraftverk og andre komplekse prosessanlegg. I 1999 har oppdragsvirksomheten ved IFE Halden gitt meget gode resultater. Dette gjelder både det reaktor­baserte arbeidet og prosesskontrollsiden med utgangspunkt i det simulatorbaserte kontrollrommet HAMMLAB. I 1999–2000 er IFE engasjert i 25 kjernekraftprosjekter med Russland og Øst-Europa relatert til sikkerhet og miljø. Det mest omfattende gjelder kjernekraftverket på Kola.

Underpost 50.3 Brukerstyrt forskning

Brukerstyrte programmer skal stimulere til økt verdiskaping i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Hovedintensjonen med brukerstyring er at brukerne, i hovedsak bedrifter, skal initiere, styre og delfinansiere forskningsaktiviteten. Dette skal sikre at forskningen er næringslivsrelevant, og at resultatene tas i bruk.

Fordeling av midler på de ulike sektorer:

(i 1 000 kr)
Sektor NHDs bevilgning 1999 (revidert) Samlet NFR finansiering NFRs andel av total FoU-innsats
Leverandørindustri til energisektoren 20 900 79 300 32,9 pst.
IT-næringen og vareproduserende industri 142 600 186 100 34,1 pst.
Maritim virksomhet 35 100 53 300 30,4 pst.
Prosessindustrien 93 700 93 700 30,3 pst.
Bygg- og anleggssektoren 32 200 33 600 32,8 pst.
Bioteknologi, næringsmidler og marine ressurser 29 200 82 000 57,1 pst.
Tjenestesektoren (bl.a. reiseliv, handel og transport) 46 900 93 200 48,7 pst.
Teknologioverføring (inkl. NIN) og andre bransjeuavhengige tiltak 101 900 229 900 54,4 pst.
Sum alle sektorer 1999 502 500 851 100 38,4 pst.

I tillegg til prosjektstøtte over Norges forsk­ningsråds budsjett kommer midler fra nærings­livet (egeninnsats og FoU-kjøp) og fra andre ­kilder. Forskningsrådets andel av den totale FoU-innsatsen ligger høyere innen bioteknologi, ­tjenestesektoren og teknologioverføring. Det skyldes at universiteter og forskningsinstitutter spiller en viktigere rolle enn næringslivet innenfor flere av disse sektorenes forskningsprogrammer.

Møreforskning har foretatt en undersøkelse av brukerstyrt forskning i 1999. Den viser at de brukerstyrte programmene er viktige for bedriftene. Halvparten forventer økonomiske resultater allerede etter to år, og 40 pst. oppgir både at deres FoU-prosjekter ikke ville blitt realisert uten Forsk­ningsrådets støtte og at offentlige tilskudd fører til flere, større og spenstigere prosjekter.

Vitenskapelige resultater i brukerstyrte prosjekter:

Sektor Avlagte doktorgrader Vitensk. artikler i referansetidsskr. Bøker o.l. Internasj. foredrag
Leverandørindustri til energisektoren 7 30 1 69
IT-næringen og vareproduserende industri 2 57 7 180
Maritim virksomhet 4 3
Prosessindustrien 20 20 6 113
Bygg- og anlegg 3 21 10 8
Bioteknologi, næringsmidler og marine ressurser 4 26

12

32
Tjenestesektoren (bl.a. reiseliv, handel og transport) 1 23 6 24
Teknologioverføring (inkl. NIN) og andre bransjeuavhengige tiltak 5 40 20 50
Sum alle sektorer 1999 46 217 62 479

Det er skjedd en nedgang på 24 pst. i antall vitenskapelige artikler i forhold til 1998. Bortsett fra denne nedgangen, som antas å være midler­tidig, ligger de vitenskapelige resultatene i 1999 på samme nivå som i 1998.

Industrielle resultater i brukerstyrte prosjekter:

Sektor Nye patenter Nye lisenskontrakter Nye produkter Nye prosesser Bedrifter med ny teknologi Nyetable­ringer
Leverandørindustri til energisektoren 13 10 56 20 29 1
IT-næringen og vareproduserende industri 36 7 89 72 114 5
Maritim virksomhet 9 0 47 29 19 3
Prosessindustrien 30 7 49 23 26 2
Bygg- og anlegg 2 0 91 17 74 3
Bioteknologi, næringsmidler og marine ressurser 18 1 15 11 10 6
Tjenestesektoren (bl.a. ­reiseliv, handel og ­transport) 0 2 13 28 58 1
Teknologioverføring (inkl. NIN) og andre branseuavhengige tiltak 0 0 28 30 89 2
Sum alle sektorer 1999 108 27 388 230 419 23

De industrielle resultatene i 1999 samsvarer i stor grad med resultatene i tidligere år. Nedgangen i antall nyetableringer fra 55 i 1998 til 23 i 1999 skyldes trolig at tallene for 1998 ikke skjelnet mellom nye bedrifter og nye forretningsvirksomheter innen etablerte bedrifter. For kolonnen Bedrifter med ny teknologi har det, uten at man kan peke på årsaken, vært en svakere utvikling enn forventet i 1999.

I tillegg til de kvantitative resultatene som er gjengitt over, knyttes følgende kommentarer til (inkludert eksempler på resultatoppnåelse fra) de enkelte sektorene:

50.3.1 Leverandørindustrien til energi­sektoren

Sektoren omfatter utvikling av teknologi for utbygging av petroleumsfelter, dypvannsteknologi, teknologi for anvendelse av naturgass i Norge og utvikling av fornybare energikilder. FoU-programmene samfinansieres med Olje- og energidepartementet.

I 1999 har rundt 70 små og mellomstore bedrifter deltatt i programmene, seks doktorgradskandidater har disputert og 56 nye produkter er utviklet. Innenfor olje- og gassektoren har det brukerstyrte programmet UTBYGG blitt erstattet av OFFSHORE 2010. Programmet skal bidra til at Norge blir ledende på teknologi og kompetanse innen nedihulls- og undervannsprosessering og flerfasetransport. NATURGASS-programmet har ført til gode resultater. Kongsberg Offshore har i samarbeid med Christian Michelsen Research utviklet modeller og algoritmer for beregning av tetthet i gasstrømmer basert på ultralydmålere, som trolig kan gi et betydelig konkurransefortrinn. Innenfor fornybare og effektive energiteknologier har flere bedrifter oppnådd betydelige resultater og deltatt aktivt i flere internasjonale samarbeidsprosjekter. En annen suksessbedrift i 1999 er Scanwafer, som produserer solcelleskiver i Glomfjord.

50.3.2 IT-næringen og vareproduserende ­industri

Sektoren omfatter bransjene verksted, teko, plast, møbel, grafisk, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og miljøteknologi. Sektorens aktiviteter har i 1999 foregått innen følgende programmer:

  • Program for IT-industrien og grafisk industri

  • Program for miljøteknologi (NORMIL 2000)

  • Program for utvikling av teknologi for reduksjon av klimagassutslipp

  • Program for vareproduserende industri (VARP)

  • Produktivitet 2005

Tilgang på høy kompetanse er et kritisk problem for IT-næringens vekstmuligheter i Norge. Det har derfor vært lagt vekt på å styrke relasjonene mellom industri, universiteter og forskningsinstitutter.

250 FoU-prosjekter er finansiert av Forsk­ningsrådet i 1999. Det ble finansiert 31 doktorgradskandidater innenfor sektoren og oppnådd fem nyetableringer. Forskningsrådet har lagt vekt på å utvikle koalisjoner mellom bedrifter og vitenskapelige miljøer. Innsatsen mot programvare og multimedia økte med 8 mill. kroner i forhold til 1998. Forskningsrådet har identifisert mikroteknologi og digital kommunikasjon som kandidater til nøkkelområder. SMB har deltatt i 107 pro­sjekter.

I forhold til ressursinnsatsen vurderes resul­tat­oppnåelsen som tilfredsstillende. Den langsiktige effekten av de offentlige midlene vurderes som god. Spesielt kan prosjektene Miljøovervåkingssystem – støy og TOMRA plastdetektor trekkes fram. Førstnevnte prosjekt, som er gjennomført av Norsonic og SINTEF Tele og Data, har utviklet et avansert støyovervåknings- og modelleringssystem for Forsvaret. Prosjektet er støttet av NORMIL 2000. Systemet er det første i sitt slag på markedet og har bidratt til å løfte Norsonic fra å være en sensorprodusent til å bli en systemleverandør. Firmaet Auranor, en totalleverandør i VVS-bransjen, har med støtte fra VARP-programmet redusert produktutviklingstiden fra fem måneder til to uker, noe som ga en årlig innsparing på ca. 1 mill. kroner.

50.3.3 Maritim virksomhet

For å opprettholde og videreutvikle Norges posisjon som en internasjonalt ledende maritim nasjon er FoU et viktig verktøy. Forskningsprogrammet MARITIM har som mål å bidra til at en størst mulig andel av verdiskapingen og sysselsettingen i maritim sektor skjer i Norge. Sektoren omfatter rederier, skipsverft, utstyrsleverandører, skipskonsulenter, klasseselskapet Det Norske Veritas og de maritime FoU-miljøene ved Norsk marinteknisk forskningsinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Norges handelshøyskole.

Prosjekttilgangen har økt, særlig på skips­utstyrssiden. Imidlertid har kontraktstørke og eierskifte ført til usikkerhet og lavere FoU-engasjement i verftsindustrien i 1999. Det fokuseres stadig sterkere på logistikk, og det er lagt vekt på satsinger og prosjekter som bidrar til å styrke det maritime nettverket i Norge. IKT-relaterte prosjekter dominerer, og de følges opp med en bred satsing på EUs 5. rammeprogram på områdene sjøtransport, logistikk og maritime informasjonsnettverk. Prosjektet ENISYS (Enhetslaster i system) har ledet til nye og unike samarbeidskonstellasjoner for å utvikle et nytt sjøbasert, transportsystem mellom Vestlandet og kontinentet. Målet er å overføre transport fra vei til sjø ved å utvikle skreddersydde skipskonsepter for sjøkorridoren og for lektere på Europas indre vannveier. Prosjektet åpner spennende muligheter for eksport av fersk fisk til markedene i Vest-Europa.

50.3.4 Prosessindustrien

Sektoren dekker bedrifter innen treforedling, lettmetaller, ferrolegeringer, petrokjemi, farmasøytisk industri og fin- og spesialkjemikalier.

FoU-satsingen er organisert i Forskningsprogrammet for prosess- og materialindustrien (PROSMAT 2000). I 1999 ble det gitt støtte til 81 FoU-prosjekter med en total budsjettramme på 315 mill. kroner. Man har lagt stor vekt på sam­arbeid mellom bedrifter og FoU-miljøer. Innkjøpt forskning fra institutter og universiteter utgjorde 169 mill. kroner i 1999.

I europeisk sammenheng er Norge en stor produsent av lettmetaller og ferrolegeringer. Et vellykket prosjekt gjelder utvikling av nye styrings- og beslutningsstøttesystemer for prosess­industrien. Det er utviklet i samarbeid mellom flere mindre IKT-bedrifter og prosessindustrien. Gjennom prosjektet er det opprettet et utviklingslaboratorium ved NTNU/SINTEF. Markedspotensialet vurderes som stort. Innen fin- og spesialkjemikalieområdet er moderne bioteknologi et viktig verktøy i mange prosjekter. Her er det oppnådd lovende resultater innen utvikling av nye antibiotika og nye behandlings- og diagnosemetoder for kreft og andre sykdommer. En Ålesundbedrift har erobret 30–40 pst. av verdensmarkedet for notflottører på grunnlag av en ny plastblanding som er utviklet gjennom PROSMAT 2000. Papirindu­striens forskningsinstitutt har oppnådd ny kunnskap om hvilke fiberstrukturer treet må ha for å gi optimale trykkpapiregenskaper.

50.3.5 Bygg og anlegg

I 1999 hadde Bygg- og anleggssektoren (BA) en samlet omsetning på over 200 mrd. kroner og mer enn 200 000 sysselsatte. De fleste bedriftene er små eller mellomstore, og bransjens lave forskningsinnsats må vurderes i et slikt perspektiv. Den samfunnsmessige nytten av prosjektene er ofte viktigere enn de rene bedriftsøkonomiske resultatene. BA-prosjektene har gjennomgående lav risikoprofil og karakteriseres ved mange små utviklingsskritt over tid.

Det er opprettet tre nye selskaper som følge av BA-forskningen. Det nettbaserte selskapet Prosjektnett er et resultat av Samspillprosjektet. Prosjektnett skal kommunisere byggesaksdokumentasjon i sin helhet over nettet. Det andre nyopprettede selskapet, Selmer Construction Singa­pore Ltd., har fått en tunnelkontrakt i Singapore som følge av prosjektet Økt BA-eksport gjennom norsk-asiatisk samarbeid. Selskapet MPU Enterprise A/S, som er blitt etablert gjennom Selmers FoU-plan 1999–2001, skal bygge lektere i lettbetong for å løfte av overbygninger på oljeplattformer som skal fjernes.

50.3.6 Bioteknologi, næringsmiddelindustri og marine ressurser

Norsk bioteknologisk forskning ligger på et høyt nivå og vitner om stort internasjonalt engasjement. Midler til bioteknologisk forskning viser seg å være en god investering både med hensyn til økonomisk utbytte og den betydelige vitenskapelige og industrielle kompetansen som er bygd opp. Industriens egeninnsats i de brukerstyrte bioteknologiprosjektene utgjør 42,9 pst. av de totale kostnadene og 27 pst. av prosjektene har en SMB som eier.

I 1999 har landets møller og store deler av ­bakerbransjen samarbeidet med Matforsk for å bedre kvaliteten på bakerprodukter i det norske markedet. Videre er det utviklet en prosess der oppdrettslaks fileteres raskt etter slakting. Denne prosessen gir god kvalitet og høy pris på produktene som i første rekke selges til Japan. Det er også utviklet en ny prosess for produksjon av torskerognkaviar. Den medfører bedre utnyttelse av råstoff, bedre kvalitet på produktet og mindre svinn. Et eksempel på nyetablering er bedriften Lauras som utvikler immunmodulerende terapi til behandling av HIV og andre immunsviktsykdommer.

50.3.7 Tjenestesektoren (bl.a. reiseliv, handel og transport)

Privat tjenesteyting, som består av over 135 000 bedrifter hvorav svært mange har lavt kompe­tansenivå, inndeles i forretningsmessig tjenesteyting, transport, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, varehandel og turisme.

Innen logistikk og transport er det oppnådd et tilfredsstillende aktivitetsnivå, men det er fortsatt lav aktivitet innen varehandel. En stor del av aktiviteten omfatter IT (20–35 pst.), og det satses spesielt på kunnskapsforvaltning og lærende organisasjoner. Innen nettbasert tjenesteyting er det etablert flere prosjekter rettet mot bruk av ny teknologi for opplæring. I det nye programmet for reiselivsforskning er bl.a. markedsorientert produktutvikling, kulturelle og miljømessige forutsetninger og lønnsomhetsanalyser prioritert. Prosjektrapporter fra IT i medisin og helse viser tilfredsstillende framdrift i forhold til planene. De vitenskapelige resultater i 1999 var i overensstemmelse med målsettingene.

Et prosjekt i denne sektoren har utviklet programvare for visualisering av terrengmodeller for store områder. Teknologien gir muligheter for å kombinere kartdata med fly- og satellittbilder og kan anvendes både i vær-, miljø- og klimarelaterte studier. Dette er nyttig bl.a. for planlegging av veier, jernbane og bygg.

50.3.8 Teknologioverføring (inklusiv nasjonale informasjonsnettverk) og andre bransjeuavhengige tiltak

De fleste programmer og tiltak som finansieres over denne underposten, samfinansieres med andre departementer. Underposten omfatter Innovasjons- og teknologinettverk og Andre bransje­uavhengige tiltak.

Innovasjons- og teknologinettverk

Hit hører Program for brobygging mellom næringsliv og forskning (BRO), Bedriftsutvikling 2000 (BU 2000) og Program for nasjonalt informasjonsnettverk (NIN).

I 1999 har BRO omfattet teknologiformidling (TEFT, SMB-Kompetanse), forskningsbasert ny­skaping (FORNY), regional innovasjon (REGINN), spesielle SMB-tiltak, samarbeid med NHOs landsforeninger og et informasjonskontor for EUs innovasjonsprogram ved SINTEF. 98 pst. av midlene har gått til SMB. Det er etablert 335 nye bedriftsprosjekter (målet var 300). Det ble igangsatt 132 nye teknologiprosjekter (målet var 120), 14 prosjekter for å fremme regional inno­vasjon (målet var 15) og 128 høyt utdannede personer ble rekruttert til et tilsvarende antall SMB (målet var 125). 330 nye ideer fra FoU-miljøer ble behandlet gjennom FORNY og førte til 58 kommersialiseringer, herav 27 nyetablerte bedrifter.

BU 2000 skal fremme bedriftsintern organisasjonsutvikling og utvikling av nettverkssam­arbeid, med vekt på å utvikle samarbeid mellom ledelse og ansatte. Programmet er nå inne i siste fase. BU-2000 kan vise til 70–80 bedrifter med forskerengasjement, 200 bedrifter som har deltatt i erfaringsutveksling og fem nye nettverk. Programmet er evaluert i 1999 og nær 100 pst. av deltakerbedriftene mente at prosjektet hadde styrket konkurranseevnen.

NIN fokuserer på informasjon som strategisk ressurs for både næringsliv og forvaltning og skal stimulere til utnyttelse av moderne IKT og etablere informasjonsnettverk på nye områder. I 1999 har Forskningsrådet prioritert IT-basert fjern­undervisning, telependling, regionale nettverk og nettverk i helsesektoren og telemedisin. I alt ble det igangsatt 58 prosjekter i 1999. Ved utgangen av året hadde til sammen 210 bedrifter vært involvert i NIN. Et lovende NIN-prosjekt er IntraMed, som samler telemedisinske løsninger i et helse-intranett. Det omfatter Regionsykehuset i Tromsø, 11 andre sykehus i Nord-Norge, 30 legekontorer og seks psykiatriske behandlingstilbud. Deltakerne samarbeider om telemedisinske løsninger.

Andre bransjeuavhengige tiltak

Dette omfatter sju forskjellige programmer: ­Fakta­grunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken (FAKTA); Næring, finans og marked; Kunnskap, utdanning og verdiskaping; Sysselsetting og arbeidsmarked; Program for regional utvikling; Program for samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi samt Program for næringsrettet idéutvikling fra medisinsk forskning.

Disse programmene har bidratt med verdifull kunnskap til bruk i myndighetenes politikk- og virkemiddelutforming.

10 prosjekter er finansiert under FAKTA-programmet i 1999. For øvrig er det igangsatt en rekke brukerrettede formidlingstiltak. Kompetanse, utdanning og verdiskaping startet i 1997 og omfatter nå 35 prosjekter. Næring, finans og marked startet i 1998 og omfatter 10 prosjekter med tyngdepunkt innenfor økonomiske fag. Programmet for Sysselsetting og arbeidsmarked startet i 1998 og omfatter 20 prosjekter. Programmet for regional utvikling startet i 1998 og ser på komparative områdestudier i Nord-Norge, Midt-Norge, Nord-Vestlandet, Indre Østlandet og Sørøstlandet. Det er igangsatt 17 prosjekter under dette programmet. Et av prosjektene skal gi forsknings­basert kunnskap om hvordan vekst i sysselsetting og reduksjon i arbeidsledighet kan oppnås.

Underpost 50.4 Nasjonale forvaltnings­oppgaver

Institutt for energiteknikk (IFE) har det driftsmessige ansvaret for Kombinert lager og deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen (KLDRA Himdalen). Med unntak av radioaktivt boreslam (scale) vil IFE forestå behandling av alt lavt og middels aktivt avfall som genereres i Norge før det plasseres i anlegget. Den forsinkede ferdigstillelsen av KLDRA Himdalen førte til at flyttingen av det eksisterende atomavfallet fra Kjeller til Himdalen først begynte våren 1999. Flyttingen går etter planen og forventes fullført i 2002.

Budsjettforslag 2001

Nærmere om budsjettstrukturen

Budsjettstrukturen for Norges forskningsråd ble endret fra og med 2000. Hensikten var å kunne se næringsrettet strategisk forskning (50.2) mer i sammenheng med den næringsrettede brukerstyrte forskningen (50.1). Videre ønsket man større konsentrasjon om strategisk viktige om­råder. Derfor er den strategiske og den brukerstyrte forskningen hovedsakelig inndelt i de samme underunderposter.

Med virkning fra 1. juli 2000 er bevilgningene til Regionale forskningsstiftelser og Teknologirådet overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, jf. nærmere omtale under underpost 50.4 nedenfor.

Det foreslås følgende fordeling på underposter:

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
50.1 Næringsrettet brukerstyrt forskning 449 000 447 300
50.2 Næringsrettet strategisk forskning 165 600 186 200
50.3 Innovasjonstiltak 64 400 63 400
50.4 Infrastruktur 168 800 210 600
Sum post 50 847 800 907 500

For 2001 foreslås det en bevilgning til Norges forskningsråd på 907,5 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på inntil 132,5 mill. kroner, hvorav inntil 25 mill. kroner er knyttet til Haldenprosjektet, jf. Forslag til vedtak II, 1, 3. Inntil 132,5 mill. kroner av bevilgningen for 2001 forutsettes å dekke tilsagnsfullmakt for 2000.

Når det justeres for de regionale forskningsstiftelser og Teknologirådet, utgjør den nominelle veksten i Forskningsrådets budsjett 21 mill. kroner. Med dette utgangspunkt har Nærings- og handelsdepartementet i tråd med Forskningsmeldingen prioritert IKT-forskning og forskning innenfor bioteknologi og næringsmidler, inkludert det marine og medisin/helse. Samtidig har departementet valgt en fortsatt styrking av den strategiske forskningen.

Underpost 50.1 Næringsrettet brukerstyrt ­forskning, og underpost 50.2 Næringsrettet strategisk ­forskning

Den offentlige satsing for å stimulere næringsrettet forskning kan inndeles i to virkemidler: de brukerstyrte og de strategiske. Begge virkemidler har samme målsetting og skal gjensidig utfylle og støtte hverandre. Men mens den næringsrettede brukerstyrte forskningen er mer direkte produkt­rettet, markedsorientert og av kortere varighet, skal den strategiske i første rekke bidra til oppbygging av kompetanse og investeringer i utstyr, altså til innsats av mer langsiktig, grunnleggende eller tverrfaglig karakter.

Den brukerstyrte innsatsen er konsentrert i programmer som enten følger klynger/bransjer (f.eks. maritim virksomhet, næringsmiddelindu­stri, vareproduserende industri, logistikk i transportsektoren) eller teknologiområder (f.eks. bioteknologiprogrammet). Totalt finansierer disse midlene nærmere 50 brukerstyrte programmer.

Den strategiske forskningen er gjerne organisert som nettverkssamarbeid eller som strategiske universitetsprogrammer og strategiske instituttprogrammer. Strategiske nettverksprogrammer omfatter forskningsprosjekter ved flere universiteter og institutter som samarbeider om å videreutvikle kunnskap og kompetanse innen prioriterte felter. Universitetsprogrammene skal medvirke til å bygge opp dyktige forskergrupper som kan delta i internasjonal forskning på høyt nivå, og til å utvikle nye fagområder som det er behov for i næringslivet. De strategiske instituttprogrammene skal bidra til å bygge opp kompetanse på områder som sikrer framtidig oppdragsvirksomhet og inntjening for instituttene. Programmene skal også understøtte faglig styrking og spesialisering av det enkelte institutt samtidig som de skal bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling mellom fagmiljøene.

Felles mål for brukerstyrt og strategisk forskning

De felles målene er å:

  • bidra til at næringslivets finansiering av Forskningsrådets programmer og av FoU generelt øker

  • få flere bedrifter over hele landet til å engasjere seg i systematisk FoU-virksomhet, særlig SMB

  • øke antall FoU-baserte nyetableringer og antall innovasjoner i eksisterende bedrifter

  • øke deltagelsen i internasjonalt forskningssamarbeid

  • øke andel prosjekter med miljørelevans

  • få flere bedrifter til å utnytte avansert informasjonsteknologi

  • prioritere tettere samarbeid mellom nærings­livet, internasjonale partnere, universiteter, høyskoler og institutter

Spesielle mål for strategisk forskning

  • For strategisk forskning gjelder i tillegg føl­gende egne mål:

  • stimulere universitetene, høyskolene og den teknisk-industrielle instituttsektoren til å ta et større ansvar for utviklingen av næringsrettet forskning, så vel gjennom samarbeid seg imellom og med næringslivet, særlig SMB, som gjennom investeringer i utstyr

  • bygge opp kunnskap og kompetanse i institutter, høgskoler og universiteter på områder som er viktige for næringsliv og forvaltning

  • bidra til en hensiktsmessig nasjonal arbeids­deling mellom fagmiljøene

Spesifikke resultatindikatorer for strategisk forsk­ning framgår av tabell i Resultatrapport 1999 under Underpost 50.1.

Også for brukerstyrt forskning opereres det med egne resultatindikatorer, jf. de to siste tabellene i Resultatrapport 1999 under Underpost 50.3. Disse resultatindikatorene vil bli tilpasset den nye budsjettstrukturen. Resultatmål og resultatindikatorer fastsettes på bakgrunn av en dialog mellom Forskningsrådet og departementet.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 447,3 mill. kroner til næringsrettet brukerstyrt forskning og 186,2 mill. kroner til næringsrettet strategisk forskning i 2001 med følgende fordeling:

(i 1 000 kr)
Post Sektor Brukerstyrt forskning Strategisk forskning
50.1.1/50.2.1 Et verdiskapende IT- og tjenestesamfunn 168 300 88 000
50.1.2/50.2.2 Bærekraftig verdiskaping fra natur- og energiressurser 55 000 4 400
50.1.3/50.2.3 En konkurransedyktig maritim og offshorenasjon 46 000 14 800
50.1.4/50.2.4 Økt verdiskaping på grunnlag av biologiske ressurser og næringsmidler 63 000 23 000
50.1.5/50.2.5 Verdiskaping fra annen landbasert næring 102 000 33 000
50.1.6 Bedre kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjons­politikken 13 000
50.2.6 Framtidens teknologier 23 000
Sum næringsrettet brukerstyrt forskning 447 300 186 200

For å kunne se underpostene 50.1 og 50.2 i sammenheng, blir midlene til brukerstyrt og strategisk forskning også på underunderpostnivå omtalt samlet med unntak av 50.1.6 og 50.2.6.

50.1.1 og 50.2.1 Et verdiskapende IT- og tjenestesamfunn

Sektoren omfatter Forskningsrådets IT- og tjene­steportefølje, inkludert helsetjenester, transport og reiseliv. Med en internasjonalt konkurransedyktig IT-sektor kan Norge posisjonere seg i en av de mest framtidsrettede næringene. Lykkes man, vil det gi verdifulle impulser til IT-baserte innovasjoner og rasjonaliseringer i andre næringer. For å kunne møte framtidig behov for kompetanse er det viktig å utvikle en sterk nasjonal base av forsknings- og utviklingsmiljøer og styrke den grunnleggende forskningen på dette området. Dette vil bl.a. kunne bidra til at norske og utenlandske selskaper finner det mer interessant å investere i Norge.

Målet med den brukerstyrte og strategiske IKT-forskningen er å fremme en internasjonalt vekstkraftig, norsk IKT-næring og bidra til at avansert bruk av IKT og kunnskapsbaserte tjenester blir et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Forskningen skal bidra til med å nå målene i Næringsrettet IT-plan 1998–2001 Norge en utkant i forkant, St.meld. nr. 41 for 1999–2000 Om elektronisk handel og forretningsdrift, og eNorge-planen. Kommunikasjons­teknologi, mikro­teknologi, programvare, multimedia og språkteknologi, forretningsmessig tjenesteyting og tjene­steytende virksomhet basert på ny teknologi er prioritert. Det samme er forskning på samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det vises i denne sammenheng til strategi og handlingsplan for IKT-forskningen i Forskningsrådet.

Målet med den strategiske forskningsinnsatsen er å utvikle en sterk base av forsknings- og utviklingsmiljøer med tett kobling til næringslivet. Aktiv deltakelse i ledende internasjonale FoU-nettverk er viktig.

Det foreslås avsatt 168,3 mill. kroner til brukerstyrt og 88,0 mill. kroner til strategisk forsk­ning innen Et verdiskapende IT- og tjenestesamfunn i 2001.

50.1.2 og 50.2.2 Bærekraftig verdiskaping fra natur- og energiressurser

Landets rike natur- og energiressurser danner grunnlaget for fastlandsindustrien. Industrien står for en stor del av sysselsettingen i distriktene og bidrar vesentlig til verdiskapingen i og eksporten fra fastlands-Norge. Denne delen av industrien er meget innovativ.

FoU-satsingen skal bidra til å sikre at Norge beholder stillingen som en stor energinasjon samtidig som posisjonen som foregangsland i miljøspørsmål befestes. Satsingen skal utvikle nye produkter, prosesser og tjenester som kan bidra til redusert forurensning, effektiv energibruk, utvikling av nye, fornybare energikilder, effektiv ­energiteknologi, utnyttelse av naturgass (nedstrømsaktiviteter) og reduserte utslipp av klimagasser. Avansert bruk av IKT, økt andel av kunnskapsbaserte produkter og større integrasjon av miljøhensyn i prosess- og produktutviklingen er sentrale mål for innovasjonsutviklingen.

Det foreslås avsatt 55 mill. kroner til brukerstyrt og 4,4 mill. kroner til strategisk forskning innen Bærekraftig verdiskaping fra norske natur- og energiressurser i 2001.

50.1.3 og 50.2.3 En konkurransedyktig maritim og offshorenasjon

Sektoren har stor betydning for sysselsettingen i distriktene. Kunnskap, kompetanse og rask ut­viklingstakt i IKT er avgjørende for dens konkurranseevne. Det er en utfordring å få disse bedriftene til å drive systematisk FoU-arbeid innen sine spesialområder.

Forskningsaktivitetene skal utnytte de muligheter for synergi som ligger i tettere samspill mellom maritime miljøer og offshoremiljøer. I maritim sektor skal FoU bidra til at norske rederier blir verdens ledende leverandører av avansert transport og logistikktjenester med høyt kunnskapsinnhold. Basert på den samlede kunnskapen i den norske maritime klyngen skal FoU bidra til at olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel blir internasjonalt ledende med hensyn til lønnsom, energieffektiv, plattformfri og forurensningsfri olje- og gassproduksjon. Prioriterte områder vil være bedre sikkerhet, økt bruk av IT, større miljøvennlighet, mer effektiv energibruk, kostnads­besparelser og utvikling av flytende offshore­installasjoner og flerbruksfartøyer.

Det foreslås avsatt 46 mill. kroner til brukerstyrt og 14,8 mill. kroner til strategisk forskning innen En konkurransedyktig maritim og offshorenasjon i 2001.

50.1.4 og 50.2.4 Økt verdiskaping på grunnlag av biologiske ressurser og næringsmidler

FoU skal styrke kompetanse og innovasjonsevne i den industri som har basis i biologiske ressurser, stimulere til nyetableringer innen bioteknologi og til at det utvikles norske FoU-miljøer på inter­nasjonalt nivå med relevans for næringslivet. Den økte innsatsen er et ledd i oppfølgingen av den nasjonale strategien for næringsrettet bioteknologi. Det vil bli lagt spesiell vekt på å stimulere marin bioteknologi og økt kommersialisering. De strategiske midlene skal gå til institutt- og universitetsprogrammer for bioteknologi, næringsmidler, marin og medisinsk forskning med betydelig industripotensial. I denne forbindelse vil nettverks­programmet Grunnleggende bioteknologi bli prioritert. Bedre kunnskap i grunnleggende bioteknologi vil kunne føre til framtidige produkter og tjenester.

Det foreslås avsatt 63 mill. kroner til brukerstyrt og 23 mill. kroner til strategisk forskning innen Økt verdiskaping på grunnlag av biologiske ressurser og næringsmidler i 2001.

50.1.5 og 50.2.5 Verdiskaping fra annen landbasert næring

Sektoren omfatter vareproduserende industri, bygg og anlegg, miljøteknologi, bergverk, metallurgi, petrokjemi, mineraler og treforedlings­industri. Til sammen sysselsetter disse næringene nærmere 360 000 personer og står for en omsetning på mer enn 1/3 av bruttonasjonalproduktet. Eksportandelen utgjør ca. 40 pst. Det overordnede mål er å styrke bedriftenes innovasjonskapasitet og deres evne til å utnytte FoU. En særlig utfordring består i å stimulere flere bedrifter til å ta i bruk FoU. Innovasjon gjennom nettverk vil bli stadig viktigere. Økt anvendelse av IT står sentralt. Tilgang på kompetanse og høyt utdannet personell er en knapphetsfaktor som vil bli en utfordring de nærmeste årene. Spesiell vekt vil bli lagt på å fremme bruk av IT og nye materialer. Et annet prioritert område er å øke andelen spesial- og kundespesifiserte produkter. Departementet er opptatt av at det etableres større grad av koordinering mellom den brukerstyrte og den strategiske FoU-innsatsen på sektoren. En bærekraftig samfunnsutvikling innebærer at miljøhensyn settes i fokus og at det satses på løsninger som øker gjenbruk, reduserer avfall og utslipp og minimerer energiforbruket.

Det foreslås avsatt 102 mill. kroner til brukerstyrt og 33 mill. kroner til strategisk forskning for å fremme Verdiskaping fra annen landbasert næring i 2001.

50.1.6 Bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken

Forskning som styrker grunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken, er av stor betydning for norsk næringsliv. Forskningsfeltet omfatter kunnskap om innovasjon, globalisering og om de hurtige teknologiske endringene i samfunnet.

Målgruppen er departementer med ansvar for næringspolitikk og det offentlige virkemiddel­apparatet, inkludert Norges forskningsråd og offentlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå. Samtidig er det viktig at forskningsresultatene formidles til næringslivet. Området omfatter følgende programmer:

  • Faktagrunnlaget for nærings- og forskningspolitikken (FAKTA)skal styrke beslutningsgrunnlaget for nærings- og teknologipolitikken. Det legges vekt på forskningsoppgaver knyttet til SMB, entreprenør- og intraprenørvirksomhet, innovasjon og virkemidler for å få flere foretak til å ta i bruk FoU.

  • Næring, finans og marked skal styrke den teoretiske og empiriske kunnskapen om dynamisk næringsutvikling og langsiktig økonomisk vekst. Forskningen skal gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå sammen­hengen mellom økonomiske vekstprosesser, næringsutvikling og effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

  • Kompetanse, utdanning og verdiskaping skal frambringe kunnskap om forholdet mellom utdanning og samfunn, særlig sammenhengen mellom utdanning/opplæring og verdiskaping i arbeidslivet.

  • Regional utvikling skal fremme ny kunnskap om regionale utviklings- og omstillingsprosesser i næringsliv, samfunnsliv i distrikts-Norge, regionalpolitikk og regional planlegging ut fra et internasjonalt, nasjonalt og regionalt perspektiv.

  • Sysselsetting og arbeidsmarked skal frambringe ny kunnskap om hvordan en kan oppnå vekst i sysselsettingen, reduksjon i arbeidsledigheten og stimulere til teoretisk og empirisk forskning om sysselsetting og ledighet.

Det er ønskelig med bedre samordning av forsk­ningen. På denne bakgrunn er det igangsatt arbeid for å etablere ett nytt, samlet program, Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og inovasjonspolitikken. Dette skal erstatte de nåværende programmene fra 2002.

Det foreslås avsatt 13 mill. kroner til Bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken i 2001.

50.2.6 Framtidens teknologier

Evnen og viljen til å satse langsiktig vil være av avgjørende betydning for å lykkes i arbeidet med å få norsk næringsliv til å bli mindre avhengig av råvarer og produkter med liten bearbeidelsesgrad. Utviklingen innenfor det teknisk-vitenskapelige området skjer i økende omfang på basis av multidisiplinære aktiviteter. Framtidens arbeidsplasser vil i stor grad bli skapt i bedrifter som ikke finnes i dag. Forskningsrådet søker å fange opp nye ideer, særlig innen bioteknologi, materialteknologi og medisin. Aktiviteten vil også omfatte strategisk forskning av betydning for flere næringer (generiske teknologier) og forskning som ikke direkte kan knyttes til de øvrige sektorer innen næringsrettet FoU.

Området inkluderer et strategisk program innen medisinsk teknologi og større strategiske institutt- og universitetsprogrammer med sikte på å utvikle forskningsmiljøer og teknologier av betydning for det «ufødte» næringsliv, samt programmet beregningsorientert matematikk med særlig vekt på marine anvendelser.

Det foreslås avsatt 23 mill. kroner til FoU-virksomhet for Framtidens teknologier i 2001.

Underpost 50.3 Innovasjonstiltak

Tiltakene skal bidra til å rekruttere nye FoU-bedrifter, øke kommersialisering og utvikle grunnlaget for innovasjon og nyskaping i næringslivet. Det dreier seg om infrastruktur-, incentiv- og nettverkstiltak som retter seg spesielt mot kunnskapsinstitusjonene og som skal bidra til sam­arbeid med næringslivet. Tiltakene har karakter av nasjonale satsinger, med regional og lokal forankring.

50.3.1 Brobygging og innovasjonssystemer

Tiltakene skal spesielt støtte opp under utvikling av regionale innovasjonsmiljøer, bl.a. forskningsparker. Sentrale mål er å styrke små og mellomstore bedrifters kompetanse til å nyttiggjøre seg FoU og stimulere kunnskapsinstitusjonene til å orientere seg mot SMB og nyskaping i nærings­livet.

Tiltakene, som samfinansieres med Kommunal- og regionaldepartementet, er samlet i to programmer: Program for brobygging mellom næringsliv og forskning (BRO) og Program for forskningsbasert nyskaping (FORNY). Begge programmene er nasjonale satsinger med regional organisering.

Målet for BRO er å skape innovasjonsnettverk mellom næringsliv, FoU-miljøer og virkemiddel­apparat og sette flere bedrifter i stand til å drive systematisk FoU. Det vil bli satset på å gi flere bedrifter FoU-erfaring og på å gjøre kunnskapsinstitusjonene mer næringslivsrettede. BRO-tiltakene (TEFT, SMB-kompetanse, SMB-høgskole og REGINN) inkluderer incentiver både for bedrifter og kunnskapsinstitusjoner.

FORNY-programmet skal bidra til forskningsbasert innovasjon og kommersialisering av FoU gjennom nyetableringer eller lisensieringsavtaler. Forskningsparkene vil være viktige aktører. Programmet er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond. Det er viktig å etablere FORNY ved flere kunnskapsinstitusjoner og styrke koordineringen med andre FoU-virkemidler.

Bevilgningen skal sikre et landsdekkende tilbud til kunnskapsmiljøer og bedrifter med lav FoU-aktivitet. Målet er å få fram 400 kommersialiserbare ideer fra FoU-miljøene og gjennomføre 60 FoU-baserte kommersialiseringer. 350 bedrifter skal inngå i prosjektporteføljen, hvorav 90 prosent skal være SMB. Det skal inngås kontrakter med minimum 20 statlige høgskoler og den første SMB-høgskole vil bli startet opp.

Det foreslås avsatt 39 mill. kroner til Brobygging og innovasjonssystemer i 2001.

50.3.2 Totalproduktivitet, organisasjon og menneskelige ressurser

Satsingen innenfor dette området er knyttet til etablering av samarbeid, læring, nettverk og utvikling av nye, strategiske forskningsområder. Bedriftsutvikling 2000 og Produktivitet 2005 fokuserer på å stimulere og organisere utviklingsaktiviteter i og mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Mulighetene som ligger i et godt samarbeid mellom ledelse, fagforening og ansatte, bør utnyttes. Målet er å etablere gjensidig forpliktende og varige læringsnettverk. Produktivitet 2005 skal identifisere og utvikle strategiske satsingsområder for samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og andre samarbeidende universitets- og forskningsmiljøer. Bedriftsutvikling 2000 vil videreutvikles gjennom Verdiskaping 2010, som blir en bredere satsing i samarbeid med SND og hovedorganisasjonene i arbeidslivet.

Det foreslås avsatt 24,4 mill. kroner til Totalproduktivitet, organisasjon og menneskelige ressurser i 2001.

Underpost 50.4 Infrastruktur

Grunnbevilgninger til forskningsinstituttene, inkludert regionale forskningsinstitutter, og andre infrastrukturtiltak som støtte til bygg, utstyr, evaluering av instituttene, COST-samarbeidet og Fransk-norsk stiftelse, dekkes over denne underposten. Også EU-posisjoneringsmidler dekkes her, men EUs rammeprogram for forskning er ført opp under kap. 924 Internasjonalt sam­arbeid og utviklingsprogrammer. Videre omfatter underposten øremerkede midler til Haldenprosjektet, støtte til de øvrige nukleære aktiviteter på Kjeller, flytting av radioaktivt avfall fra Kjeller til Himdalen og drift av Kombinert lager og deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen (KLDRA Himdalen) og støtte til Teknologirådet. Samlet foreslås det avsatt 210,6 mill. kroner til infrastrukturtiltak i 2001.

50.4.1 Forskningsinstituttenes grunnbevilgninger og andre infrastrukturtiltak

Forskningsinstituttene utgjør en felles kunnskapsressurs for næringsliv og forvaltning og er viktige aktører i det internasjonale forskningssamarbeidet. Støtten til strategiske instituttprogrammer og grunnbevilgninger utgjør til sammen forskningsinstituttenes basisfinansiering. Grunnbevilgningene skal sikre at instituttene utvikler kompetanse som er egnet til å dekke framtidige behov i næringsliv og forvaltning. Det er et mål å få instituttene til å yte bistand og utføre forskningsoppdrag for et større og bredere spekter av bedrifter. Det nære samarbeidet instituttene har med universitetene, bør videreutvikles. De norske instituttene konkurrerer i et internasjonalt oppdrags­marked og om midler fra EUs rammeprogram for forskning. Pr. i dag har tilsvarende institutter i andre land en høyere offentlig basisfinansiering enn i Norge. Redusert evne til faglig fornyelse vil kunne gjøre det vanskelig for norske teknisk-industrielle institutter å bevare sine posisjoner internasjonalt. Opprettholdelse av norske institutters kompetanse og kvalitet bør prioriteres framover.

En god infrastruktur i form av nye laboratorie- og instituttbygg og sterk norsk deltakelse i EU, EUREKA og COST er viktig. Videre gis det støtte til bilateralt forsknings- og teknologisamarbeid med Frankrike innenfor rammen av Fransk-norsk stiftelse. Noen mål for forskningsinstituttene er angitt i tabell i Resultatrapport 1999 under Underpost 50.2.

Det foreslås avsatt 103,9 mill. kroner til grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene og til andre infrastrukturtiltak i 2001.

50.4.2 Regionale forskningsinstitutter

Nærings- og handelsdepartementet har fra annet halvår 2000 overtatt ansvaret for basisbevilgninger til de regionale forskningsinstitutter fra Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet. Tilskuddet dekker 12 forskningsinstitutter: Agderforskning, Finnmarksforskning, Møreforskning, Nord-Trøndelagsforskning, Nordlandsforskning, Telemarksforskning – Bø, Telemarksforskning – Notodden, Vestlandsforskning, Østfoldforskning, Østlandsforskning og den samfunnsvitenskapelige aktiviteten ved Rogalandsforskning og NORUT (Universitetet i Tromsø). Midlene skal dekke både grunnbevilgninger og strategiske programmer.

De regionale forskningsinstituttene driver oppdragsforskning både for offentlige og private kunder. Forskningen er for en stor del samfunnsforskning, men også forskning på teknologi og naturvitenskap står sentralt. Forskningsfelter og brukerorientering varierer imidlertid mye. Et sentralt mål er å styrke instituttenes langsiktige ­kompe­tanse og kunnskapsutvikling. Samtidig må instituttene synliggjøre forskningens relevans for næringslivet og utvikle samarbeidet med næringslivet nasjonalt og lokalt. De regionale forskningsinstituttene bør i samarbeid med høgskolene kunne være aktive i regionale, innovative satsinger.

For resultatrapportering for 1999 vises det til budsjettframlegget fra Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementet.

Det foreslås avsatt 32,2 mill. kroner til de regio­nale forskningsinstituttene i 2001.

50.4.3 Haldenprosjektet og øvrige nukleære aktiviteter

Haldenprosjektet

Haldenprosjektet administreres av Institutt for energiteknikk (IFE). Det er organisert i 3-årige avtaleperioder. Inneværende periode gjelder årene 2000–02. Regjeringen har forlenget IFEs driftskonsesjon for alle atomanlegg til 31. desember 2008.

Det grunnleggende målet for Norges engasjement i prosjektet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi. Denne kompetansen skal bidra til å gi en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder, sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og styrke sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst-Europa gjennom samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til sikkerhetsteknologi. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri til gode.

Det avsettes 25 mill. kroner til Haldenprosjektet i 2001. Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om at det av bevilgningen til Norges forskningsråd gis en årlig støtte på 25 mill. kroner for perioden 2000–02, til sammen 75 mill. I tillegg til tilskuddet på 25 mill. kroner for 2001 foreslås derfor at inntil 25 mill. kroner av tilsagnsfullmakten under posten knyttes til Haldenprosjektet for 2002, jf. Forslag til vedtak II, 1, 3.

Endring av vedtektene til Institutt for energiteknikk

I forbindelse med gjennomgangen av alle stiftelser som mottar offentlig støtte, finner departementet det hensiktsmessig å endre IFEs vedtekter slik at instituttets status som selvstendig rettssubjekt på lik linje med de øvrige teknisk-naturvitenskapelige forskningsinstitutter klargjøres.

Øvrige nukleære aktiviteter ved Institutt for energiteknikk

Dette omfatter forskningsreaktoren JEEP 2 på Kjeller som benyttes til grunnforskning innen fysikk og materialforskning. Videre dekker tilskuddet IFEs produksjon og distribusjon av radioaktive legemidler til norske sykehus og radio­aktive kjemikalier og strålingskilder til industri og forskning. Viktige nasjonale oppgaver innen ­strålevern, miljøtjenester og radioaktivt avfall blir også ivaretatt av IFE.

For 2001 oppstår det et ekstraordinært behov i forhold til tidligere år på 3 mill. kroner. Dette skyldes dels en ny tilsynsavgift til Statens strålevern, dels utgifter forbundet med Nitelven og Alfaledningen, dels varslede endringer i atomenergi­loven som nødvendiggjør ekstratiltak for fysisk sikring og økt åpenhet. Det foreslås avsatt 40 mill. kroner til øvrige nukleære aktiviteter ved IFE i 2001.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, jf. nærmere omtale under 50.4.4, all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg samt midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til KLDRA Himdalen omfattes av statens selvassuranse. Atomenergiloven begrenser innehaverens ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg til 60 mill. Special Drawing Rights (SDR). Den særskilte fullmakten for dekning av forsikringstilfelle overfor tredjeperson ved atom­uhell på 60 mill. SDR foreslås videreført for 2001. Beløpet tilsvarer om lag 708,8 mill. kroner etter gjeldende kurs pr. 1. september 2000, jf. Forslag til vedtak IV.

50.4.4 KLDRA Himdalen

Kombinert lager og deponi for lavt og middels radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen eies av Statsbygg, men Nærings- og handelsdeparte­mentet er ansvarlig for driften. Regjeringen har gitt IFE konsesjon for drift av anlegget til 31. desember 2008.

I tillegg til driftsutgifter dekker Nærings- og handelsdepartementet utgifter til oppgraving, reemballering og flytting av radioaktivt avfall som er nedgravd og lagret på Kjeller. Til oppgraving og flytting av avfall er det avsatt midler tidligere. Arbeidet forventes avsluttet i 2002.

Det foreslås avsatt 3,4 mill. kroner for å dekke ordinære driftskostnader ved KLDRA Himdalen i 2001.

50.4.5 Teknologirådet

Teknologirådet ble opprettet ved kgl. res. 30. april 1999. I forbindelse med revidert budsjett for 2000 ble ansvaret for Teknologirådet overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 61 for 1999–2000.

Nærings- og handelsdepartementet ønsker å styrke sammensetningen av Teknologirådet slik at de muligheter som ny teknologi og bruken av denne innebærer for samfunnet, kan fokuseres i sterkere grad. Departementet ønsker samtidig å foreta en presisering av rådets vedtekter. Videre legges det opp til å lokalisere Teknologirådets sekretariat til NTNU i Trondheim for å tilrettelegge for større synergieffekt i form av nærhet til et bredt sammensatt teknologisk miljø.

Teknologirådets oppgaver vil være å stimulere til debatt om større teknologiutfordringer, være oppdatert på teknologivurdering og teknologiframsyn, ta initiativ til utredninger om teknolo­giens konsekvenser og formidle resultatene av arbeidet til Stortinget og øvrige myndigheter. Teknologirådet skal fortsatt være et uavhengig organ.

Det foreslås avsatt 6,1 mill. kroner til drift av Teknologirådet og rådets sekretariat i 2001.

Kap. 0922 Norsk Romsenter

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd , kan overføres 233 300 235 300 246 700
Sum kap. 0922 233 300 235 300 246 700

Vedrørende 2000:

Ved St.vedt. 16. juni 2000 ble bevilgningen økt med 5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Formålet med det statlige tilskuddet til norsk romvirksomhet er å øke verdiskapingen innenfor den romrelaterte sektoren, samtidig som tilskuddet skal bidra til å dekke nasjonale brukerbehov. Retningslinjene for det statlige engasjementet er trukket opp i St.meld. nr. 13 for 1986–87 Om norsk romvirksomhet.

Norsk Romsenter fungerer som et strategisk og administrativt utøvende organ for norsk romvirkomhet og det norske medlemskapet i Den europeiske organisasjonen for romvirksomhet (ESA). Medlemskapet i ESA har sentral betydning for norsk romvirksomhet ved at det åpner for norsk deltakelse i høyteknologiske prosjekter i regi av de store europeiske konsernene på denne sektoren. Deltakelse i disse prosjektene tilfører de norske bedriftene verdifull kompetanse. Norsk Romsenter viderefører strategien med å konsentrere ressursene til et begrenset antall områder som står sentralt for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Disse områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter. Strategien gir føringer for del­takelse i ESAs frivillige programmer og anvendelsen av Romsenterets nasjonale følgemidler.

I løpet av de siste årene har det skjedd en omstrukturering av europeisk romindustri, og det meste er nå samlet i to grupper Astrium og Alcatel. Ingen andre europeiske leverandører har kapasitet til å være hovedkontraktør for store romrelaterte kontrakter. Derfor vil alle vesentlige kontrakter som er tilgjengelige for norske leverandører, være delkontrakter hvor Astrium eller Alcatel er hovedkontraktører.

Gjennom Norges tidlige satsing på satellitt­basert telekommunikasjon for å dekke våre behov for kommunikasjon med handelsflåten, oljeplattformer og Svalbard, har Norge fått større nytte av romvirksomheten enn de fleste andre europeiske land. Jordobservasjon fra satellitt er et annet område der Norge på grunn av store land- og havområder har store brukerinteresser. Slik jord­observasjon gir ny kunnskap om jordoverflaten, havområdene, polstrøkene og atmosfæren som omgir jorden.

Medio 2000 har Norsk Romsenter 17 ansatte. Andøya Rakettskytefelt A/S har 42 ansatte. Norsk Romsenter eier 90 pst. av aksjekapitalen i Andøya Rakettskytefelt A/S og Kongsberg Defence & Aerospace A/S 10 pst. Tromsø Satellittstasjon A/S, der Norsk Romsenter eier 50 pst. av aksjene, har 40 ansatte i 2000. Dette selskapet forestår også driften av Svalbard Satellittstasjon.

Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:6 for 1998–99 overfor Arbeids- og administrasjons­departementet reist spørsmål om forholdet mellom departementet og stiftelsen Norsk Romsenter er i overensstemmelse med stiftelseslovgivningens regler og intensjoner om stiftelsers selvstendighet. Departementet er derfor i gang med å vurdere etablering av en annen juridisk organisasjonsform for Romsenteret. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake til saken og ta stilling til eventuell endring av organisasjonsform for Norsk Romsenter i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har det samordnede ansvar for oppfølging av Dokument nr. 3:6.

Resultatrapport 1999

Norsk Romsenters inntekter i 1999:

(i 1 000 kr)
Inntektskilder Beløp
Tilskudd over Nærings og handelsdepartementets budsjett 233 300
Andre inntekter 3 800
Sum 237 100

Utvikling for noen sentrale størrelser knyttet til norsk romvirksomhet:

(i 1 000 kr)
Beskrivelse Resultat1998 Mål1999 Resultat1999 Mål2000 Mål2001
Generelt:
Verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester 3 800 4 000 4 100 4 900 5 400
ESA-virksomhet:
Verdien av norske ESA-kontrakter, akkumulert (mill. kroner) 1 534 1 694

> 2 000

Akkumulert returkoeffisient i ESA 1,05 minst 1,0 1,05 minst 1,0 minst 1,0
Ringvirkningsfaktor 3,4 større enn 3,4 3,5 større enn 3,5 større enn 3,5

Det framgår av tabellen at verdien av norskproduserte, romrelaterte varer og tjenester utgjorde 4,1 mrd. kroner i 1999. Ca. 73 pst. av denne produksjonen ble eksportert. Det er uvanlig at en stor høyteknologisk bransje oppnår så betydelig eksportandel.

ESAs kontraktsstyringssystem åpner for at hvert medlemsland kan oppnå kontrakter som står i forhold til landets økonomiske deltakelse i ESA. Kontraktene må imidlertid vinnes i konkurranse med andre medlemslands romindustri. Som tabellen viser, har norske bedrifter fram til og med 1999 oppnådd kontrakter for et akkumulert beløp som er 5 pst. høyere enn hva det norske bidraget til ESA skulle tilsi. Dette gir en returkoeffisient på 1,05. Fra 1. januar 2000 innførte ESA en ny statistikk for beregning av returkoeffisienter. I den første tiden vil den nye statistikken være følsom for periodiseringer.

Det er et viktig mål at norske ESA-kontrakter også skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester utover kontraktene tildelt gjennom ESA-systemet. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter som var verdt 3,5 ganger mer (dvs. en ringvirkningsfaktor på 3,5). For å oppnå dette og for å øke ringvirkningsfaktoren, må de norske bedriftene utnytte ny teknologi som de tilføres gjennom ESA-kontraktene.

Hvor stort areal som overvåkes og hvor stor omsetning av jordobservasjonsdata de norske nedlesningsstasjonene har hatt, benyttes som indikatorer for brukernytte av jordobservasjonsdata fra satellitter. Utviklingen av akkumulert data som overvåkes ved hjelp av radarbilder, har hatt en kraftig vekst de siste årene. Både i 1998 og 1999 ble 350 mill. kvadratkilometer overvåket med radardata lest ned ved Tromsø Satellitt­stasjon A/S for nasjonal bruk. Omsetningen av radardata fra Tromsø Satellittstasjon A/S økte med 37 pst. fra 1998 til 1999 og var i 1999 på 12,6 mill. kroner.

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) er opprettet for å lese ned data fra og styre satellitter i polare baner og har fra april 1999 betjent sin første satellitt, som eies av NASA. Til nedlesning benytter NASA sin egen antenne på SvalSat. Videre eier det amerikanske konsernet Lockheed Martin og Kongsberg Defence & Aerospace A/S en antenne på SvalSat på 50/50 basis. Den europeiske organisasjonen for værvarslingssatellitter (EUMET­SAT) har besluttet å bygge to antenner. Norsk Romsenter arbeider aktivt på det internasjonale markedet for å skaffe flere kunder til SvalSat.

Mål og strategier

Det statlige tilskuddet til romvirksomheten skal bidra til:

  • å uttvikle og sette i drift kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale behov for romrelaterte tjenester og produkter

  • at Norge kan spille en ledende rolle internasjonalt innenfor bakkeinfrastruktur på områder hvor Nord-Norge og Svalbard har geografiske fortrinn

  • at Norge oppnår sterke internasjonale posisjoner innen prioriterte industriområder som telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og bæreraketter

  • betydelige industrielle ringvirkninger

Romvirksomheten er en høyteknologisk bransje i vekst. Utvikling, produksjon og markedsføring av romlaterte produkter og tjenester på de inter­nasjonale markeder utgjør et vesentlig bidrag til utvikling av ny industriell virksomhet i Norge. Romvirksomheten representerer et samvirke mellom norske aktører og store internasjonale konserner på et høyt teknologisk nivå i et marked i vekst.

Formålet med tilskuddet følges opp gjennom målsettingene som framgår av tabellen ovenfor. I strategien for det norske industrielle engasjementet mot ESA vektlegges bedriftenes evne til å oppnå kontrakter utover leveransene til ESA (ringvirkningsfaktoren).

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget 246,7 mill. kroner til romvirksomheten i 2001. De norske økonomiske forpliktelsene ved ESA-medlemskapet betales fra og med 2000 i EURO. Valutarisikoen må da i sin helhet bæres av medlemslandene. I bevilgningsforslaget for 2001 er det tatt hensyn til en forventet EURO-kurs for den del av bevilgningen som skal dekke utgiftene til ESA. Dersom kursen på utbetalingstidspunktet blir annerledes, er det lagt opp til at den delen av bevilgningen som skal utbetales i EURO, blir justert i endringsproposisjonen høsten 2001. Ordningen er lik den som gjelder for enkelte andre offentlige bidrag til deltakelse i internasjonalt samarbeid som betales i utenlandsk valuta.

Bevilgningen foreslås fordelt på følgende områder:

(i 1 000 kr)
Betegnelse Regnskap 1999 Budsjett 2000 Forslag2001
ESA, obligatoriske utgifter 72 000 83 600 81 100
ESA, frivillige programmer:
Telekommunikasjon 8 600 15 900 38 200
Jordobservasjon 64 000 48 500 20 400
Romstasjon 14 000 17 100 21 200
Romtransport 15 900 14 500 14 900
Mikrogravitasjon 700 0 200
Navigasjon 4 800 13 800 13 000
ESAP (Esrange/Andøya Special Project) 10 800 11 000 11 400
GSTP 3 (ESAs teknologiprogram) 3 100
Sum frivillige programmer 118 800 120 800 122 400
Sum ESA 190 800 204 400 203 500
Administrasjonsutgifter 23 200 22 000 22 700
Nasjonale følgeprogrammer 19 200 12 500 20 500
Svalbard Satelittstasjon 3 500 1 400
Sum 236 700 240 300 246 700

Kolonnen med budsjett 2000 inkluderer også fordelingen av tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner på statsbudsjettet 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Beløpene for 2001 er anslag for planleggingsformål. Det kan bli aktuelt å foreta omprioriteringer mellom områdene dersom forutsetninger eller framdrift skulle tilsi det.

1.1 ESAs obligatoriske utgifter

Obligatoriske utgifter består av bidrag til ESAs generelle budsjett og ESAs vitenskapsprogram. Medlemslandenes andel av de obligatoriske utgiftene baseres på det enkelte lands bruttonasjonalprodukt. Fra og med 2001 er den norske andelen økt fra 1,56 pst. til 1,70 pst. ESAs totale obligatoriske kostnader reduseres fra 2000 til 2001 slik at de norske forpliktelsene synker selv om prosentandelen øker.

1.2 ESAs frivillige programmer

Norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer har stor strategisk betydning for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Den norske deltakelsen må vurderes i et langsiktig perspektiv og baseres på målsettingene for norsk romvirksomhet og de satsingsområder som er valgt.

EU og ESA samarbeider nå om utvikling og utplassering av et system for satellittnavigasjon. Dette samarbeidet åpner for betydelige kontrakter for norsk industri på et område hvor norske leverandører har høy kompetanse. På grunn av norsk samferdsel til lands, til sjøs og i luften er det knyttet betydelige nasjonale interesser til norsk deltakelse i utvikling og produksjon av det europeiske systemet for satellittnavigasjon. Satellittkommunikasjon utgjør hovedtyngden av norsk romrelatert industri. Satellittkommunikasjon gjennomgår store endringer slik at man nå er inne i et teknologiskifte, som stiller store krav til de norske leverandørenes teknologiske utvikling. Det er derfor svært viktig for norske leverandørene at de kan delta i europeiske samarbeidsprogrammer på området. Norsk deltakelse i ESAs programmer for satellittkommunikasjon bringer relevant ny kompetanse til de norske bedriftene. Den økte fokusen på satellittkommunikasjon innebærer at satsingen på jordobservasjon blir trappet noe ned.

Det forutsettes at Norsk Romsenter i 2001 viderefører og øker satsingen innen satellittkommunikasjon som ble muliggjort ved ekstrabevilgningen på 5 mill. kroner for 2000.

2. Administrasjonsutgifter

Administrasjonsutgiftene dekker driften av hovedkontoret til Norsk Romsenter. Det gis ikke driftsstøtte til Tromsø Satellittstasjon A/S eller Andøya Rakettskytefelt A/S.

3. Nasjonale følgeprogrammer

Følgeprogrammene er hovedsakelig industrirettede og skal kvalifisere potensielle norske leverandører for kontrakter til ESA-programmer. ­Følgeprogrammene forutsettes også å dekke bilaterale samarbeidsprosjekter og utvikling av nasjonale jordobservasjonsmiljøer. Midler kan også ved spesielle behov benyttes til mindre investeringer ved Tromsø Satellittstasjon A/S og Andøya Rakettskytefelt A/S. Disse programmene bidrar til å videreutvikle norske bedrifters teknologiske kompetanse. Vesentlige deler av midlene rettes inn mot nye markeder innen telekommunikasjon og EUs satellittnavigasjonssystem Galileo.

I forhold til 2000 er Norsk Romsenters muligheter til å øke innsatsen innen nasjonale følgeprogrammer styrket ved budsjettforslaget for 2001.

Kap. 0923 Forsknings- og utviklingskontrakter

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd , kan overføres 154 234 151 000 151 000
Sum kap. 0923 154 234 151 000 151 000

Det er etablert to tilskuddsordninger for å stimulere kunder og leverandører til å samarbeide om utvikling av produkter og tjenester gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. Disse to ordningene er offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU). OFU-ordningen om­fatter samarbeid mellom en offentlig etat og en bedrift, mens IFU-ordningen omfatter samarbeid mellom bedrifter, oftest en stor kundebedrift og en eller flere mindre leverandørbedrifter. Ordningene hører inn under Statens nærings- og ­distriktsutviklingsfonds (SNDs) virkemiddelportefølje.

Generelt om ordningene

OFU- og IFU-ordningene spiller en viktig rolle i nyskapingssammenheng ved at de gir økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for de involverte bedrifter og etater. Ordningene forutsetter prosjekter mellom en profesjonell og krevende kunde på den ene siden og en kompetent og markedsorientert leverandørbedrift på den andre siden. Den skal legge til rette for at begge parter får tilgang til ny teknologisk og markedsmessig kompetanse. Etterspørselen etter IFU-kontrakter er voksende og ligger langt over rammen for ordningen. Etterspørselen etter OFU-kontrakter har gått noe ned de siste årene. I alt ble 155 OFU- og IFU-prosjekter igangsatt i løpet av 1999.

Som følge av desentraliseringen av SND er både ansvar for søknadsbehandling og oppfølging av innvilgede prosjekter overført til distriktskontorene. I 1999 ble 88 pst. av antall nye søknader behandlet ved distriktskontorene. SNDs senter for utviklingskontrakter (SFU) har som formål å stimulere til økt bruk av OFU- og IFU-kontrakter. Arbeidet omfatter informasjons- og orienteringsaktiviteter, og deltakelse i ulike fora. Utgiftene knyttet til driften av SFU belastes ordningene.

OFU og IFU er for tiden gjenstand for en evaluering. Denne vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om SNDs virksomhet.

Post 70 Tilskudd , kan overføres

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70.1 Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter 95 992 100 000 91 000
70.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter 58 242 51 000 60 000
Sum post 70 154 234 151 000 151 000

Til sammen foreslås det bevilget 151 mill. kroner til de to ordningene i 2001. Av bevilgningen forutsettes inntil 140 mill. kroner benyttet til å dekke tilsagnsfullmakten fra 2000. Tilsagnsfullmakten foreslås videreført med 140 mill. kroner i 2001, jf. Forslag til vedtak II, 1, 4.

Underpost 70.1 Offentlige forsknings- og ­utviklingskontrakter

En OFU-kontrakt er en avtale mellom en offentlig etat og en bedrift hvor bedriften påtar seg å utvikle et produkt eller tjeneste som skal kunne dekke et framtidig anskaffelsesbehov i etaten. Det statlige tilskuddet kan dekke inntil 45 pst. av totale utviklingskostnader, mens etaten og bedriften dekker det resterende. Formålet med OFU-ordningen er på den ene siden å styrke nærings­livets konkurranseevne både hjemme og ute gjennom samarbeid med en krevende offentlig kunde. Et godt samspill mellom offentlig og privat sektor vil bidra til å styrke næringslivets innovasjonsevne og dermed gi økt konkurranseevne både nasjonalt og internasjonalt. Tilgang til ny teknologi vil gi offentlig sektor et bedre utgangspunkt for å løse sine oppgaver til brukernes beste.

Resultatrapport 1999

I 1999 ble det gitt tilsagn om tilskudd på 95,7 mill. kroner til 80 prosjekter. Dette ga en gjennomsnittlig støtte på 1,2 mill. kroner pr. prosjekt. Total kostnadsramme for disse prosjektene var 346,2 mill. kroner. Det statlige tilskudd utgjorde 27 pst. av total prosjektramme. Fordelingen mellom bransjer viser at prosjekter innen helsesektoren mottok rundt 51 pst. av samlet tilsagnsbeløp, mens prosjekter innen IT-industrien utgjorde 28 pst. Verkstedteknologi og miljøteknologi mottok henholdsvis 9 pst. og 8 pst. av samlet tilsagnsbeløp. Det ble gitt tilsagn til 11 prosjekter knyttet til utviklingen av miljøteknologiløsninger. Den største endringen i forhold til tidligere år er det høye aktivitetsnivået innen helsesektoren. Tilsagn gitt til helseteknologiprosjekter økte fra 10 mill. kroner i 1998 til 50 mill. kroner i 1999. Dette kan særlig tilskrives et tettere samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet for å få til større satsinger innen helsesektoren.

Eksempler på prosjekter innen helseteknologi er metoder for kildesortering for sykehus, intensivmonitorsystem, nye sårhaker til bruk ved operasjoner, selvdestruerende engangssprøyter og ny brystmelkpumpe. Eksempler innen informasjonsteknologi er alarmsenter for politiet, digitale kartsystemer, geodata på internett, smarte vernepliktskort, fiberoptisk nødtelefon m.m.

Fordelingen etter bedriftsstørrelse i 1999 viser at 64,9 pst. av midlene gikk til bedrifter med under 20 ansatte, 14,3 pst. til bedrifter med mellom 20 og 100 ansatte, 16,2 pst. til bedrifter med mellom 100 og 250 ansatte og 4,6 pst. til bedrifter med mer enn 250 ansatte.

Den geografiske fordelingen av OFU viser at 48 pst. av prosjektene og 36 pst. av midlene gikk til prosjekter utenfor Østlandsområdet i 1999. Den geografiske spredningen av prosjektene går i retning av flere prosjekter utenfor sentrale strøk, og desentraliseringen av SNDs organisasjon forventes å styrke denne trenden.

Mål og strategier

Som et ledd i arbeidet med moderniseringen av offentlig sektor vil OFU-ordningen kunne tjene som et effektivt virkemiddel og bidra til gode og effektive løsninger på områder der man har sett behov for produktutvikling eller nye systemer. Det er videre et mål at slike utviklingsprosjekter i offentlige virksomheter skal kunne tjene som lokomotiv overfor både privat og offentlig virksomhet.

Målet er at OFU-ordningen skal utløse sam­arbeidsprosjekter som gir gevinst både i bedrift og etat. Følgende mål settes for 2001:

  • prosjektene skal ett år etter ferdigstillelse ­resultere i salg ut over samarbeidspartner

  • tilskuddet skal årlig utløse annen kapital (emisjoner o.l.) minst tilsvarende den samlede år­lige rammen for OFU-ordningen

  • prosjektene skal innebære nyskaping i form av et helt nytt produkt eller løsning

  • prosjektene skal legge til rette for og etablere nye samarbeidsrelasjoner

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 91 mill. kroner til OFU-kontrakter i 2001, hvorav minimum 25 mill. kroner skal nyttes til helseprosjekter.

Underpost 70.2 Industrielle forsknings- og ­utviklingskontrakter

En IFU-kontrakt er en avtale mellom en kunde­bedrift og en leverandørbedrift, hvor leverandørbedriften påtar seg å utvikle et produkt eller en løsning som skal kunne dekke et anskaffelses­behov i kundebedriften. Det statlige tilskuddet kan dekke inntil 35 pst. av alle utviklingskost­nader, mens bedriftene dekker det resterende. IFU-ordningen har som formål å stimulere til samarbeid om produktutvikling mellom en større kundebedrift og en eller flere mindre leverandørbedrifter. Midlene skal stimulere til å igangsette lovende prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Kundebedriften skal ha en lokomotivrolle ved å bidra med markedsapparat, kompetanse og andre ressurser overfor leverandørbedriften. En vellykket leveranse vil tjene som en referanse og døråpner for leverandørbedriften. Dessuten skal ordningen bidra til å etablere nettverk og vertikale kjeder. Tilskudd gis til prosjekter som frambringer noe vesentlig nytt i form av produkt, prosess eller systemløsning. Det er åpnet for å ha IFU-kontrakter mot utenlandske kundebedrifter.

Resultatrapport 1999

I 1999 ble det i alt gitt tilsagn om 71,2 mill. kroner til 75 IFU-prosjekter. Gjennomsnittlig offentlig støtte pr. prosjekt var dermed i underkant av 1 mill. kroner. IFU-tilskuddet har til sammen utløst en prosjektramme på 285 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde således 25 pst. av kostnadsrammen for de aktuelle prosjektene. 52 pst. av prosjektene og 56 pst. av midlene er brukt utenfor Østlandsområdet. Det er ikke gjennomført noen prosjekter for Nord-Norge i 1999. Fordelingen etter bedriftsstørrelse viser at 74,4 pst. av tilskuddet gikk til leverandørbedrifter med under 20 ansatte, 18,8 pst. til bedrifter med mellom 20 og 100 ansatte og 6,8 pst. til bedrifter med mer enn 100 ansatte. 18 prosjekter hadde utenlandske kundebedrifter og tre av prosjektene har EUREKA-tilknytning. Alle prosjekter det er gitt tilsagn til innebærer nye samarbeidsrelasjoner (et sentralt vilkår i vurderingen). Syv prosjekter innebærer nye miljøteknologiske løsninger.

Hovedvekten av IFU-prosjektene gjennom­føres innen bransjene informasjons- og kommunikasjonsteknologi, verksted- og miljøteknologi. Økningen i forhold til 1998 er på områdene informasjons- og verkstedteknologi. Eksempler på prosjekter innen informasjonsteknologi er ny data­basemotor, telekommunikasjonssystem for nød- og redningstjenesten, trådløs overvåking av brannsystemer i bolig, ekstremsporthjelm m.m. Eksempler på prosjekter innen verkstedteknologi er flerstrømsmåler for olje og sikkerhetsstol for barn ved kollektivtransport.

Mål og strategier

Gjennom ordningen går statlig og privat kapital sammen for å skape ny næringsvirksomhet og nye løsninger. Målet er at den offentlige støtten skal virke utløsende for gjennomføring av ut­viklingsprosjekter og bidra til økt prosjektkvalitet og redusere gjennomføringstiden. Målet for innsatsen i 2001 er at:

  • prosjektene skal innebære nyskaping i form av et helt nytt produkt/løsning

  • tilskuddet skal årlig utløse annen kapital (emisjoner o.l.) minst tilsvarende den samlede å­rlige rammen for IFU-ordningen

  • prosjekter med utenlandsk kundebedrift, EUREKA-prosjekter, skal prioriteres

  • prosjektene skal ett år etter ferdigstillelse ha resultere i salg utover samarbeidspartner

  • prosjektene skal legge til rette for og etablere nye samarbeidsrelasjoner

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 60 mill. kroner til IFU-kontrakter i 2001.

Kap. 0924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd , kan overføres 13 369 9 000 10 500
71 EUs rammeprogram for forskning , kan overføres 500 300
Sum kap. 0924 13 369 9 000 510 800

Vedrørende 1999 og 2000:

Ansvaret for EUs rammeprogram for forskning ble overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets til Nærings- og handelsdepartementets budsjett fra 1. juli 2000. Det er bevilget midler til programmet over kap. 288, post 73 med henholdsvis 348 mill. kroner for 1999 og 485,6 mill. kroner for 2000. Halvparten av bevilgningen for 2000 er overført fra kap. 288, post 73 til kap. 924, post 71 ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Regjeringen prioriterer internasjonalt samarbeid for å fremme informasjons- og multimediautvikling, språklig mangfold og forståelse av informasjonssamfunnet. Innenfor Nærings- og handels­departementets ansvarsområde deltar Norge i tre EU-programmer som ikke omfattes av EUs ­rammeprogram for forskning. Det gjelder eContent (videreføringen av INFO 2000), PROMISE og Handlingsplan for sikrere bruk av internett. Samarbeid på tvers av landegrensene er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå innen norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser i andre land. I tillegg har Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2000 overtatt ansvaret for EUs rammeporgram for forskning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, jf. under post 71 nedenfor.

Underpost 70.1 eContent

eContent-programmet er en videreføring av tid­ligere INFO 2000 og MLIS (Multilingual Information Society). INFO 2000-programmet som gjaldt perioden 1996–99, hadde som målsetting å stimulere europeiske informasjonsprodusenter til å utvikle nye multimediaprodukter og -tjenester. INFO 2000 tok utgangspunkt i overgangen fra trykket informasjon til elektronisk publisering, med spesiell fokus på interaktive multimedia­tjenester. MLIS-programmet gjaldt perioden 1997–99 og hadde som hovedmålsetting å fremme språklig mangfold innen EU- og EØS-området.

Resultatrapport 1999

I 1999 har aktivitetene i INFO 2000 vært konsentrert om følgende hovedområder:

  • informasjon og kontaktskapende virksomhet overfor markedsaktørene, bl.a. ved å utgi nyhetsbrev, etablere en kontaktdatabase, gjennomføre informasjonsmøter og konferanser

  • tildeling av prosjektstøtte til nyutvikling og ­innovasjon innen nasjonal multimedieproduksjon

Det har vært en sentral målsetting å stimulere til internasjonalisering og profesjonalisering av norsk multimediabransje, bidra til økt aktivitet og prosjekter innenfor programmets rammer og følge opp EUs arbeid for en videreføring av INFO 2000.

Aktivitetene under MLIS-programmet har i 1999 vært fokusert på å fremme bedre koordinering mellom EUs politikk på språkteknologiområdet og nasjonale myndigheters politikk. Det har også vært viktig å bevisstgjøre norske bedrifter om mulighetene knyttet til språkteknologi og stimulere til deltakelse i MLIS-aktiviteter i EU. Informasjons- og kontaktskapende virksomhet i det norske markedet har stått sentralt i sekretariatets arbeid.

Mål og strategier

På bakgrunn av innholdsindustriens stadig sterkere betydning i informasjonssamfunnet og foreløpige evalueringer av INFO 2000-programmet har Kommisjonen foreslått å videreføre programmet fra 2001 i størrelsesorden 130 mill. EURO. Det nye eContent-programmet tar også opp i seg de viktigste oppgavene i MLIS-programmet. Målsettingene for det nye programmet er å ivareta Europas språklige mangfold, styrke kapitaltilgang for små og mellomstore innholdsprodusenter og lette tilgang til offentlig informasjon for slike bedrifter. Regjeringen går på bakgrunn av overveiende positive evalueringsresultater fra INFO 2000 og MLIS-programmet inn for at Norge deltar i det nye eContent-programmet. Det forutsettes fremmet proposisjon til Stortinget som formaliserer deltakelsen senere i høst, når saken er ferdig behandlet i EØS-komiteen. Den norske innsatsen i 2001 vil være konsentrert om:

  • oppfølging av og deltakelse i eContent

  • synliggjøring av norske interesser og aktører i EU og på det europeiske markedet, bl.a. bidra til at norske aktører drar nytte av EUs prosjektmidler

  • aktiviteter knyttet til profesjonalisering og ­internasjonalisering av norsk multimedia­industri

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt 7,7 mill. kroner til eContent-programmet i 2001. Programmet omfatter en ­videreføring av programmene INFO 2000 og MLIS. Beløpet er fordelt med 3,1 mill. kroner til kontingentmidler, 2,6 mill. kroner til nasjonal oppfølging, sekretariatsutgifter og nettoutgifter til nasjonale eksperter (etter at refusjon fra EU er trukket fra) og 2 mill. kroner til etterslep i kontingent for de gamle programmene.

Post 70.3 MLIS

Programmet er avsluttet, men videreføres gjennom det nye eContent-programmet, jf. underpost 70.1 ovenfor.

Underpost 70.5 PROMISE

PROMISE (Promoting Information Society in Europe) gjelder 4-års perioden 1998–2001 og har siden programmet ble vedtatt av EUs ministerråd i 1998 hatt som hovedmål å øke bevisstheten om informasjonssamfunnet i Europa – i næringsliv, offentlige institusjoner og i befolkningen generelt. De samlede kostnadene til PROMISE er beregnet til 375 mill. kroner for hele programperioden. Norge har deltatt på permanent basis fra 1. august 1999, jf. St.prp. nr. 83 og Innst. S. nr. 239 for 1998–99.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for norsk deltakelse i programmet, og sekretariatet er lagt til Norges forskningsråd. Det er etablert et fagutvalg (felles med INFO 2000) bestående av representanter fra aktuelle institusjoner. Innenfor rammen av PROMISE-programmet skal en nasjonal ekspert fra EFTA-landene være knyttet til Europakommisjonen. Eksperten er fra Norge og ble tilsatt 1. januar 1999.

Resultatrapport 1999

Hovedaktiviteten for norsk PROMISE har vært konsentrert rundt følgende aktiviteter:

  • planlegging og gjennomføring av en større konferanse om informasjonssamfunnet i Oslo i oktober 1999. Konferansen hadde en klar internasjonal profil, bidro til å synliggjøre politiske utfordringer og fikk også relativt god omtale i mediene.

  • det er utarbeidet et eget presentasjonshefte og nettsted for programmet.

  • sammenfatning og presentasjon av statistikk og basisinformasjon om informasjonssamfunnet.

Mål og strategier

PROMISE-programmet har på europeisk nivå vært gjenstand for en større midtveis evaluering. Et viktig poeng i evalueringsrapporten er at fokus på bevisstgjøring og informasjon kan tones ned i lys av den raske utviklingen og spredningen av internett siden oppstarten av programmet i 1998. Fokus forventes i større grad rettet mot å forhindre sosiale skillelinjer («digital divide») i informasjonsssamfunnet og bidra til bedre å synliggjøre og koordinere PROMISE-aktiviteter inn mot andre IT-politiske tiltak i regi av EU.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås avsatt til sammen 2,4 mill. kroner til PROMISE i 2001. Beløpet er fordelt med 1,9 mill. kroner i kontingentmidler inklusiv utgifter til nasjonal ekspert (etter at refusjon fra EU er trukket fra) og 0,5 mill. kroner til nasjonal oppfølging og sekretariatsutgifter.

Underpost 70.7 Handlingsplan for sikrere bruk av internett

Handlingsplanen for sikrere bruk av internett (Action Plan on Promoting Safe Use of the Internet) er et 4-årig EU-program for perioden 1999–2002 med en samlet økonomisk ramme på 25 mill. EURO. Hovedmålet er å etablere egnede mekanismer for å bekjempe ulovlig bruk av internett og tilrettelegge for ytterligere vekst i europeisk internettindustri. Handlingsplanen skal bidra til at det etableres et rammeverk for sikrere bruk av internett basert på selvregulering i industrien, utvikling av mekanismer for filtrering og klassifisering av innhold og opplysningsvirksomhet. Arbeidet på nasjonalt nivå koordineres av Kulturdepartementet. Permanent norsk deltakelse ble vedtatt av Stortinget 4. desember 1999, jf. St.prp. nr. 98 for 1998–99.

Mål og strategier

Hovedmålsettingen for norsk deltakelse i handlingsplanen er å bidra til å etablere rammebetingelser for sikrere bruk av internett og styrke norske internettbedrifters konkurranseevne. Del­takelse i handlingsplanen er viktig som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 41 for 1998–99 Om elektronisk handel og forretningsdrift. Det er viktig med internasjonalt samarbeid for å bekjempe ulovlig og skadelig innhold på internett. Problemets internasjonale karakter gjør det vanskelig for Norge å gripe inn utenfor eget jurisdiksjonsområde. Det er også nødvendig å mobilisere aktørene til å innta en bevisst og aktiv holdning til det innhold som formidles gjennom selvregulerende ordninger. Nasjonale tiltak, bl.a. utvikling av selvregulerings- og overvåkningsmekanismer, vil kunne få bedre effekt gjennom internasjonalt samarbeid.

Budsjettforslag 2001

Den norske kontingentandelen til handlingsplanen for sikrere bruk av internett i 2000 vil utgjøre ca. 2,3 mill. kroner, inklusiv utgifter til nasjonal ekspert. Utgiftene dekkes av Kulturdeparte­mentet, Arbeids- og administrasjonsdeparte­mentet, Nærings- og handelsdepartementet, Justis­departementet, Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte­mentet og Samferdselsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementets andel anslås til 0,4 mill. kroner.

Post 71 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Status

Fag- og forvaltningsansvaret for programmet ble overført fra Kirke,- utdannings- og forsknings­departementet (KUF) til Nærings- og handels­departementet med virkning fra 1. juli 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Det vises til resultatrapport for 1999 og omtale i KUFs budsjettproposisjon under kap. 288, post 73.

Gjennom EØS-avtalen kan norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og andre forsk­ningsaktører delta på lik linje med tilsvarende i EU-landene i EUs rammeprogram for forskning. Fra 1999 omfatter avtalen deltakelse i Det femte rammeprogrammet som løper fram til og med 2002. Samtidig fortsetter aktiviteter under Det fjerde rammeprogrammet. Slik får norske forskere og bedrifter mulighet til å utvikle omfattende internasjonale nettverk innen et vidt spekter av fagområder. I takt med at EU inngår sam­arbeidsavtaler med et økende antall ikke-medlemsland, utvikles rammeprogrammet til å bli en hovedarena for internasjonalt forskningssamarbeid. Det femte rammeprogrammet viderefører sentrale fagområder fra foregående program som informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), miljø, energi, havforskning, landbruks- og fiskeriforskning, men er generelt mer samfunnsorientert og legger sterkere vekt enn tidligere på forskning knyttet til livskvalitet, helse og sosio­økonomiske problemstillinger. Det femte rammeprogrammet søker også å ivareta etiske aspekter og likestillingsperspektiver.

Rammeprogrammet omfatter sju særprogrammer, derav fire tematiske og tre horisontale. De tematiske programmene er: Livskvalitet og forvaltning av levende ressurser, Brukervennlig informasjonssamfunn, Konkurransedyktig og bærekraftig vekst og Energi, miljø og bærekraftig utvikling. De tverrgående programmene er: Internasjonalt samarbeid, Innovasjon og SMB-deltakelse og Menneskelige ressurser og sosio-økonomisk kunnskap. Denne tilskuddsposten dekker Norges samlede kontingenter til deltakelse i Det fjerde og Det femte rammeprogrammet.

Norges forskningsråd er det sentrale operative kontaktpunkt og koordinerende organ i den faglige delen av det norske EU-arbeidet innenfor forskningsområdet. EU har nå også gått i gang med å forberede det neste rammeprogrammet. I den forbindelse har man på norsk side igangsatt arbeidet med å forberede egne innspill overfor EU. Også i dette arbeidet har Forskningsrådet en sentral rolle.

Mål og strategier

Formålet med tilskuddet er å sikre norsk del­takelse i sterke forskningsmiljøer i Europa. Del­takelsen fremmer kvaliteten innen norsk forsk­ning og kunnskapsbasert nyskapning i nærings- og samfunnslivet. Tilrettelegging for norsk del­takelse har derfor høy prioritet. Forskningsrådet har også en viktig oppgave med å spre informasjon og ellers ivareta og utvikle kontakten med forskningsmiljøer og næringsliv. Det vil bli arbeidet videre med å stimulere flere norske miljøer til å kvalifisere seg for deltakelse i rammeprogrammet. Dette forutsetter en videreføring av Forsk­ningsrådets aktive informasjonsvirksomhet og en planmessig bruk av midler til forprosjekter.

Det er viktig å samordne Norges engasjement i EU-forskningen med andre internasjonale og nasjonale forskningsprogrammer med sikte på best mulig utvikling og utnyttelse av den samlede norske forskningsinnsats. Ved å styrke kunnskapsformidlingen vil utbyttet av norsk deltakelse i EU-forskningen øke, og det vil sikre konkur­ransedyktigheten til norske bedrifter. Dette er av sentral betydning for å kunne videreutvikle norsk næringsliv. Norges forskningsråd bør sammen med andre forskningsaktører vurdere hvorvidt det vil være formålstjenlig å styrke samarbeid og kontakt mellom enkeltforskere. Videre bør man vurdere nytten av å etablere bilaterale avtaler på institusjonsnivå for å bedre utnyttelsen av norsk deltakelse i rammeprogrammet. I denne forbindelse er det også viktig å arbeide for at stipend- og utvekslingsprogrammer under EUs rammeprogram utnyttes bedre. Potensialet for internasjonalt forskningssamarbeid på norsk jord bør utnyttes med utgangspunkt i de områder der Norge har faglige og geografiske fortrinn. Spesiell oppmerksomhet vil bli rettet mot det internasjonale samarbeidet innenfor arktisk forskning med utgangspunkt i Svalbard.

For øvrig vil det bli arbeidet aktivt med å ­videreutvikle Norges kontakter med EU og nyttiggjøre de muligheter EØS-avtalen gir bl.a. med hensyn til å delta i Europakommisjonens arbeid med å administrere og utvikle rammeprogrammet. Innenfor forskningsområdet har Norge pr. i dag tre nasjonale eksperter som arbeider i EU-kommisjonen for en avgrenset periode, dvs. opptil tre år, men mottar lønn fra Norge. På norsk side vil en arbeide spesielt med å utnytte de mulig­heter som ligger i ordningen med de nasjonale eksperter. For 2001 vil målet være tre nye nasjonale eksperter. En slik utvidelse forutsetter imidlertid at man oppnår enighet med EU med hensyn til finansiering fra EUs side.

Budsjettforslag 2001

For 2001 er Norges andel av kontingenten til EUs rammeprogram anslått til ca. 62 mill. EURO eller ca. 500 mill. kroner. Sammenlignet med budsjettet for 2000 utgjør dette en økning på ca. 3 pst. Det foreslås avsatt 500,3 mill. kroner til norsk del­takelse i EUs rammeprogram for forskning.

Kap. 0926 Spesielle IT-tiltak

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
22 Samordning av IT-politikken , kan overføres 4 400
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon , kan overføres 8 000 18 000 38 500
70 År 2000-problematikken , kan overføres 36 031
72 Tilskudd til sertifisering av IT-sikkerhet , kan overføres 631 2 000
Sum kap. 0926 44 662 20 000 42 900

Vedrørende 2000:

Det ble ved St.vedt 16. juni 2000 bevilget 4 mill. kroner under ny post 22 Spesielle IT-prosjekter, kan overføres, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Post 22 (ny) Samordning av IT-politikken, kan overføres

Status for virksomheten

Nærings- og handelsdepartementets koordineringsansvar for regjeringens IT-politikk inne­bærer å:

  • være pådriver overfor andre departementer på viktige områder og tilføre merverdi til aktiviteter i regi av disse departementene

  • identifisere og følge opp sektorovergripende spørsmål knyttet til informasjonssamfunnet, bl.a. sosiale og samfunnsmessige konsekvenser, og initiere og koordinere tiltak av tverrgående karakter

  • utarbeide oversikter og strategier for utvikling av den samlede IT-politikken

  • koordinere arbeidet med IT-sikkerhet

Etter regjeringsskifte i mars 2000 har Nærings- og handelsdepartementet blitt pålagt nye oppgaver og fått et utvidet samordningsansvar på IKT-om­rådet. Samordning og koordineringsansvaret innebærer bl.a. å ta initiativ, identifisere og klarlegge felles behov i tillegg til å ivareta nærings­livets interesser i informasjonssamfunnet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et område i sterk omstilling, og Nærings- og ­handels­departementet vil ha behov for å kunne ta strategiske initiativ og iverksette spesielle prosjekter bl.a. på følgende områder:

  • koordinering, rullering, profilering og oppfølging av eNorge,inkludert benchmarking i samarbeid med EU

  • utvikling av IKT-statistikk og benchmarking, bl.a. i regi av Statistisk sentralbyrå og i samarbeid med næringsorganisasjonene

  • oppfølging av tiltak innen IT-sårbarhet og IT-sikkerhet

  • koordinering og oppfølging av elektronisk handel og forretningsdrift, bl.a. i regi av Fellesforum for elektronisk handel

  • koordinering og initiativ knyttet til konvergensarbeid

  • koordinering og initiativ knyttet til spørsmål om informasjonssamfunnet

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner til IT-koordinerende tiltak for 2001.

Post 50 Tilskudd til høyhastighets­kommunikasjon, kan overføres

Status

I 1999 ble det etablert en 3-årig tilskuddsordning for å bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk avansert høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 2001 er siste år for tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Norges forskningsråd som skal rapportere om resultatoppnåelse og status. Det er etablert et programstyre med ansvar for tildeling av midler og en samrådsgruppe der aktuelle departementer og Kommunenes Sentralforbund deltar for å gi råd om prioriterte satsingsområder.

De fleste prosjektene har sitt utspring i mindre lokalsamfunn med et stort engasjement for å delta i utviklingen av det nye informasjonssamfunnet. Det er flere eksempler på samarbeidsopplegg mellom kommunale, statlige og private virksomheter som utløser investeringer som langt overstiger det statlige tilskuddet.

Resultatrapportering 1999 og første halvår 2000

I 1999 ble det gitt tilskudd eller tilsagn til 22 prosjekter, hvorav flere forprosjekter. Prosjektene er fordelt over hele landet. Over halvparten av prosjektene omfatter samarbeid mellom offentlige aktører ut over egne etatsgrenser. Fire av 11 hovedprosjekter har som mål at næringslivet skal oppleve forbedring av offentlige tjenester gjennom bredbånds- kommunikasjon, mens de øvrige sju omfatter samarbeid mellom en offentlig enhet som bruker og næringslivet som leverandør av teletjenester. Flere av hovedprosjektene har bidratt til å skape nytt eller kvalitativt bedre tjenestetilbud til publikum og/eller næringsliv. Over halvparten av prosjektene tar sikte på dele erfaringer med andre. I regi av programmet vil det i 2000 iverksettes særskilte tiltak for erfaringsspredning. Om lag en fjerdedel av prosjektene ligger innenfor undervisningssektoren og en tilsvarende andel innebærer opplæring og veiledning i bruk av høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Etter ordningens første virke­år vurderes resultatene som tilfredsstillende.

Et interessant og typisk mønster er at bredbåndsnettene som etableres gjennom prosjektene, først etableres innenfor lokale og/eller spesielle områder, for deretter å bli utvidet og knyttet sammen med naboområder. Prosjektene omfatter lokale nett, regionale nett og kopling til fjernnett.

HØYKOM har etablert egen internettside: www.forskningsradet.no/program/hoykom

Interessen fra aktuelle søkermiljøer er stor. Pr. 1. juli 2000 er bevilgningen for 2000 på 18 mill. kroner disponert fullt ut. Det foreligger 44 søknader som vil bli vurdert for eventuell til­deling av midler i 2001. Prosjektene gjelder bl.a. bruk av høyhastighetskommunikasjon for å bedre lokal informasjon og samarbeid, telemedisin og helse, den hjemmebaserte omsorgstjenesten, virtuell undervisning og geografiske informasjonssystemer.

Mål og strategier

Ordningen med tilskudd til bruk av høyhastighetskommunikasjon skal bidra til at offentlige aktører virker som katalysator og pådriver i utviklingen av informasjonssamfunnet. Dette vil bedre både tilbudet av offentlige tjenester til publikum og næringsliv og gi et bedre grunnlag for utbygging av teleinfrastruktur til nytte for næringsliv og privatpersoner. Formålsoppnåelse vurderes på grunnlag av:

  • antall samarbeidsrelasjoner mellom etater og mot bedrifter

  • antall nye eller kvalitativt bedre tjenester og anvendelser

  • gjennomførte tiltak for å formidle erfaringer fra prosjektene til andre kommuner eller ­offentlige og private virksomheter

  • gjennomførte tiltak innen læring og videre­utdanning

Prosjekter innenfor følgende områder prioriteres:

  • helse og omsorgstjenester med særlig fokus på telemedisin og tjenesteyting

  • utdanning og opplæring både i forhold til privatpersoner, offentlig sektor og næringsliv, med vekt på interaktiv og nettbasert læring og kompetanseutvikling

  • geografiske informasjonssystemer og kart med tilhørende tjenester

  • informasjonstjenester til personer og bedrifter med vekt på multimediatjenester med høye krav til båndbredde, bl.a. tilbud fra biblioteker og museer og tjenester rettet mot bedre samferdsel

  • samordningstiltak innenfor offentlig forvaltning og det offentliges samspill med nærings­livet, med særlig fokus på samspill mellom ­ulike forvaltningsnivåer

  • offentlige servicekontorer og multimediaorienterte publikumstjenester

  • sentraliserte tjenester med tilgang fra hele landet

I lys av interessen for ordningen og den senere tids fokus på utbygging av bredbåndsnett foreslår regjeringen at ordningen styrkes i 2001. Styrkingen skal også gi rom for prosjekter i mer sentrale strøk, spesielt slike som bidrar til å knytte sammen lokale og sentrale miljøer, og som bidrar til kompetansespredning og erfaringsutveksling mot distriktene. Departementet vil dessuten vurdere en eventuell utvidelse av tidsrammen for programmet.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 38,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for anvendelse av høyhastighetskommunikasjon for 2001.

Post 70 År 2000-problematikken, kan overføres

Det ble til sammen bevilget 60 mill. kroner til prosjektet Aksjon 2000 over statsbudsjettet for 1998 og 1999. Prosjektet ble avsluttet 31. mars 2000 til en samlet kostnad av 53,2 mill. kroner. I St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, ble det gitt en avsluttende orientering til Stortinget om håndteringen av år 2000-problemet.

Post 72 Tilskudd til sertifisering av IT-sikkerhet, kan overføres

Status

I statsbudsjettet for 1999 ble det vedtatt å etablere to ordninger for sertifisering av IT-sikkerhet, én for organisasjoner og én for produkter og systemer. Det ble forutsatt at ordningene skulle etableres og fullfinansieres med tilskudd over statsbudsjettet i henholdsvis to og tre år. Som forutsatt i St.prp. nr. 1 for 1998–99 ble ansvaret og oppfølgingen av ordningen for produkter og systemer overført fra Nærings- og handelsdepartementet til Forsvarsdepartementet i budsjettet for 2000.

Resultatrapport for 1999 og første halvår 2000

En næringslivsledet styringsgruppe har ansvar for å innrette, etablere og gjennomføre ordningen for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner. Norsk Akkreditering ved Justervesenet forestår det praktiske arbeidet og akkrediteringsvirksomheten. Akkrediteringsdelen av ordningen ble etablert i november 1999 og pilotprosjekter er igangsatt. Ordningen ventes å være fullt operativ høsten 2000. Pilotprosjekter angående sertifisering er igangsatt og vil pågå inn i første halvår 2001. Departementet vil forlenge styringskomiteens mandat til 1. juli 2001 for at komiteen skal kunne vurdere resultatene av pilotvirksomheten og foreta en endelig vurdering av ordningen. Ordningen vil fra og med 1. juli 2001 bli underlagt det eksisterende fagstyre for Norsk Akkreditering som Nærings- og handelsdepartementet har oppnevnt, eventuelt supplert med personer med kompetanse innen IT-sikkerhet.

Mål og strategier

Målet med ordningen er å styrke IT-sikkerheten i organisasjonerved å etablere og få i drift en frivillig akkrediteringsordning for sertifisering av IT-sikkerhet. Ordningen vil baseres på den modell som Norsk Akkreditering har etablert for akkreditering av private forretningsdrivende sertifi­seringsorganer.

Budsjettforslag 2001

Etablering av ordningen for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner skal etter forutsetningene skje i løpet av 1999 og 2000. De nødvendige bevilgninger til etableringen er gitt over statsbudsjettet for disse årene. Etter at ordningen er etablert, er det forutsatt at den skal være selvfinan­sierende, og det foreslås derfor ikke noen bevilgning til ordningen på statsbudsjettet for 2001. Styringskomiteens aktiviteter i 2001 finansieres av midler bevilget i 2000.

Kap. 0927 Språkteknologisenter

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
90 Innskuddskapital 25 000
Sum kap. 0927 25 000

Status

På statsbudsjett for 2000 er det bevilget 25 mill. kroner i statlig innskuddskapital til et språkteknologisenteret på Voss. Selskapet for industrivekst (SIVA) og Voss kommune har i samarbeid med SAIL (Speech, Artifical Intellegence and Language technology) Trust startet byggingen av senteret under navnet SAIL Port Scandinavia som skal dekke Nord-Europa.

Selskapet skal primært legge til rette for ventureinvesteringer, utdanning, nettverksutvikling, produktutvikling, telekommunikasjon og veksthus- og inkubatoraktiviteter for å tilrettelegge for nyetableringer med basis i språkteknologi. Utdanningstilbudet skal basere seg på etablerte studiesteder/-miljøer. SIVA planlegger å investere i den fysiske infrastrukturen og inkubatorvirksom­heten. I tillegg til den statlige bevilgningen har også Voss Kommune, Hordaland Fylkeskommune og SIVA bidratt med totalt 19 mill. kroner. SAIL Trust har bevilget 44 mill. kroner. Midlene skal brukes over en 3–5 års periode for å utvikle Voss som Skandinavias ledende senter for tale, kunstig intelligens og språkteknologi. Senterets første byggetrinn er ventet å stå ferdig sommeren 2001.

Resultatrapport første halvår 2000

Stiftelsen har vært i en periode med oppstart, og noe av oppmerksomheten har naturlig ligget på bemanning og ansettelser. Etter sommeren har stiftelsen hatt fokus på den utadrettede virksomheten, og det har vært utstrakt kontakt med andre nyetableringer og vekstbedrifter innen språkteknologiområdet. Stiftelsen har signert inkubator­avtale med CLS Norden AS og er i ferd med å sluttføre andre inkubatoravtaler. Det er videre inngått intensjonsavtaler med utvalgte universiteter og høyskoler om forskning og utdanning, og stiftelsen har også tatt kontakt med selskaper som utvikler løsninger for funksjonshemmede.

Kap. 0928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd , kan overføres 200 000
Sum kap. 0928 200 000

Bakgrunn

Målsettingen i St.meld. nr. 39 for 1998–99 Forsk­ning ved et tidsskille, om å styrke forskningsinnsatsen slik at Norge kan komme på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, innebærer at både offentlig og privat finansiering av forskning må styrkes betydelig. I Norge er det en særlig stor utfordring å få til en økt næringslivsfinansiering av forskning. Hervik-utvalget ble nedsatt for å foreslå tiltak som kan stimulere til økt FoU i næringslivet, og utvalget overleverte sin rapport, NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping, til nærings- og handelsministeren i mars 2000. Rapporten foreslo en rekke tiltak for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet, bl.a. en generelt virkende støtteordning for FoU-prosjekter i næringslivet og styrking av innsatsen innen en rekke etablerte virkemidler. Det vises til nærmere omtale under pkt. 6 innledningsvis i proposisjonen.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Regjeringen foreslår at det etableres en ny budsjettstyrt tilskuddsordning administrert av Norges forskningsråd som skal gi støtte til nærings­livets kjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter, også uten­landske institusjoner. Støtteandelen foreslås satt til maksi­malt 25 pst. av prosjektkostnadene med et tak på 4 mill. kroner pr. prosjekt, dvs. maksimalt 1 mill. kroner pr. prosjekt, og normalt inntil 1 mill. kroner pr. bedrift. For bedrifter i Nord-Norge foreslås støtteandelen satt til maksimalt 30 pst. Ordningen vil stimulere til større grad av interaksjon mellom næringsliv og forskningsmiljøer og dermed bidra til å øke innovasjonstakten i næringslivet. Det vil bli etablert en enkel godkjenningsordning for ordningen.

Forslaget representerer noe nytt i norsk virkemiddelbruk. Ordningen foreslås spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Den vil skille seg fra eksisterende tiltak ved at den vil gjelde hele næringslivet og ikke være begrenset til de bedriftene forskningsrådssystemet allerede har fanget opp. Ordningen vil fungere på nærings­livets premisser ved at bedriftene selv har frihet til å bestemme hvilke FoU-prosjekter de skal gjennomføre.

Det legges opp til oppstart av ordningen fra 1. juli 2001. Nærings- og handelsdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget 200 mill. kroner til FoU-prosjekter i næringslivets regi i 2001.

Programkategori 17.30 Geologi og mineralressursforvaltning

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932) 130 399 127 550 132 000 3,5
0933 Bergvesenet (jf. kap. 3933) 15 982 12 590 13 350 6,0
Sum kategori 17.30 146 381 140 140 145 350 3,7

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 132 793 132 140 137 200 3,8
30–49 Investeringer 9 280 7 200 7 300 1,4
70–89 Overføringer til andre 4 308 800 850 6,3
Sum kategori 17.30 146 381 140 140 145 350 3,7

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Bergindustrier en fellesbetegnelse for all utvinning av mineraler og bergarter fra fjell og løsmasser. Norsk bergindustri er i en markant omstillingsprosess, og mulighetene for videre vekst i bergindustrien synes gode. Produksjonen av industrimineraler, naturstein og pukk øker, mens malmproduksjon avtar. Fordi mineraler er en ikke fornybar ressurs, krever økt produksjon at nye reserver kartlegges i et hurtigere tempo enn ut­taket. Omstillinger medfører at nye mineralprodukter må utvikles. Bergindustriens produksjonsverdi var i 1999 ca. 7 mrd. kroner, hvorav eksporten utgjorde ca. 3,7 mrd. kroner. Næringen har ca. 6 000 sysselsatte. Mineralforedlende indu­stri har en årlig produksjonsverdi på ca. 50 mrd. kroner og ca. 24 000 sysselsatte. Ca. 50 pst. av denne industrien, regnet ut fra sysselsetting, ­baserer seg helt eller delvis på videreforedling av norske råvarer.

Også på mange andre områder øker samfunnets behov for geologiske data og informasjon. Etterspørselen etter digitale data, bl.a. innføring av fylkesvise digitale arealinformasjonssystemer, medfører at en stor mengde analoge data som Norges geologiske undersøkelse har samlet inn gjennom 140 år, må omgjøres til digital form. Erfaringer med dårlig fjell ved tunneldrift har demonstrert et stort behov for mer geologisk informasjon i planleggingsfasen. Energipolitikken legger opp til økt satsing på alternativ energi, og hyppigere bruk av varmepumper basert på grunnvann i energibrønner i fjell eller løsmasser er blant de mest realistiske tiltak. Faren for større skred har vært undervurdert. Dette gjelder både leir- og steinskred på land og undersjøiske skred. Geologiske kart og databaser blir i økende grad nyttet i risikovurderingen for nye skred.

Mål og strategier

Målet innenfor dette området er å opprettholde og sikre grunnlaget for økt verdiskaping basert på utvinning og foredling av mineraler, der ressursutnyttelse og miljø blir ivaretatt på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Departementet har to etater – Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet – som ivaretar det overordnede samfunnsansvar innen geologi og mineralressursforvaltning, henholdsvis gjennom innhenting og bearbeiding av geologisk informasjon og forvaltning av relevant lov- og regelverk.

NGU har i betydelig grad bidratt til den økte verdiskapingen innen mineralnæringen. Dette kom klart fram i ECON Senter for økonomisk analyses rapport «Perspektivanalyse for bergverksnæringen» (1996) som ble utført for departementet. Ved siden av å øke verdiskapingen gjenn­om funn av nye forekomster blir det i økende grad viktig å sikre ressursene på lang sikt i forhold til annen arealutnyttelse. NGU har de senere årene arbeidet systematisk med å avgrense hvilke arealer som har et potensial for framtidig mineral- og steinproduksjon, for å sikre at de nødvendige naturressursene blir tatt vare på for framtidige generasjoner.

God dokumentasjon og forståelse av de geologiske egenskapene ved berggrunnen og løsmassene er viktig for å sikre gode drifts- og samfunnsøkonomiske løsninger. Dette gjelder på så ulike områder som utvinning av mineralske råstoffer, arealplanlegging, landbruk, utbygging av kommunikasjoner, tiltak mot rasfare, vannforsyning, deponering av avfall, naturens tålegrenser, klimaendringer, forskning og undervisning. Oppbygging av nasjonale databaser sikrer at relevant kunnskap om geologiske forhold kommer til nytte for flere nåværende og framtidige kunder. Forvaltning av regelverket basert på kunnskap om god bergfaglig drift, bidrar til å sikre bærekraftig og samfunnsmessig forsvarlig ressursutnyttelse.

Kap. 0932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 95 006 94 750 97 150
21 Spesielle driftsutgifter 29 888 29 000 31 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres 4 705 3 000 3 000
70 Tilskudd til sekretariat for IUGS 800 800 850
Sum kap. 0932 130 399 127 550 132 000

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 932, post 01 utgjorde beløpet 1,47 mill. kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Status for virksomheten

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet og er også faginstans i geofaglige spørsmål innenfor sitt ansvarsområde for andre departementer. NGU utførte ca. 200 årsverk i 1999. Institusjonen har hovedsete i Trondheim, distriktskontorer i Oslo og Tromsø og et Geodatasenter på Løkken i Meldal.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», med følgende hovedmål:

  • bidra til økt verdiskaping innenfor mineralbasert industri

  • bidra til balansert forvaltning av naturressursene

  • bidra til økonomiske besparelser ved offentlig utbygging

  • bidra til en effektiv bistandsvirksomhet

I forbindelse med strategiarbeidet ved NGU for perioden 2001–05 er det lagt til grunn en endret målstruktur som er presentert under Mål og strategier nedenfor.

Mange av de områder som NGU arbeider innenfor, er kompliserte og sektorovergripende. NGUs virksomhet kan i hovedsak karakteriseres som produksjon av kollektive goder. Kostnadene forbundet med kartlegging og bearbeiding av data som ligger til grunn for informasjonen, er klart større enn hva den enkelte bruker er interessert i – eller i stand til – å betale selv. Det at flere brukere nytter den samme informasjonen gir betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Spesielt er den samfunnsmessige nytten stor i områder med forekomster av mineralske råstoffer og i utbyggingsområder med stort press på arealene. Det er etter departementets vurdering samfunnsøkonomisk fornuftig at det offentlige samler dataene og forvalter dem som et kollektivt gode i et langsiktig perspektiv slik at alle interessenter skal ha tilgang til den samme informasjonen. Geologisk kunnskap utvikles i et dynamisk samvirke mellom forskning og anvendelse. Etterspørselen etter geovitenskapelig kunnskap varierer med endringer i næringsstruktur, teknologiutvikling, miljøutfordringer, FoU og nye behov innen offentlig forvaltning.

Resultatrapport 1999

Et mindre nybygg/tilbygg for NGU og Berg­vesenet ble tatt i bruk i 1999, og virksomheten i Trondheim er nå samlet under ett tak.

Økt verdiskaping innenfor mineralbasert industri

Det planlagte à jourholdet av Grus- og pukkdatabasen ble gjennomført. Databasen har i løpet av året hatt 2 100 eksterne brukere via internett. Arbeidet med å oppdatere og kvalitetssikre malmdatabasen er videreført. Arbeidet med den nasjonale databasen DRAGON (Direct Access to Geo­physics On the Net) er videreført.

Larvikittforekomstene i Vestfold og deler av Telemark inneholder en av verdens mest attraktive natursteinstyper og representerer trolig framtidige verdier i størrelsesorden 50 mrd. kroner. Det eksporteres årlig for nærmere 600 mill. kroner fra området. Detaljeringsgraden ved tidligere geologisk kartlegging har vært langt fra tilfredsstillende ut fra de behov arealplanmyndigheter og næringen har. Med delfinansiering fra de aktuelle kommuner og fylker har NGU i 1997–99 foretatt omfattende kartlegging av larvikittforekomstene.

I et samfinansieringsprosjekt med Rogaland fylkeskommune (1997–99) har NGU tilrettelagt grunnlagsdata for en fylkesdelplan for grus og pukk. Det er utarbeidet et ressursregnskap for grus og pukk for fylket, og grus- og pukkdata­basen er ajourført i alle kommunene. Sammen med miljøhensyn og andre lokale interesser knyttet til arealene, utgjør disse resultatene en viktig del av beslutningsgrunnlaget for naturressursforvaltning og arealplanlegging i de enkelte kommunene.

I samarbeid med Statskog og fylkeskommunen er det i Nord-Trøndelag påvist en større talk-, kleber- og magnesittforekomst innenfor et område som er foreslått vernet som nasjonalpark. Det er viktig at forekomsten som kan representere store verdier, blir tilstrekkelig kartlagt før den endelige disponeringen av de aktuelle arealene blir vedtatt.

NGU har i samarbeid med selskapene Mindex og Noranda utført geofysiske målinger fra helikopter og på bakken i deler av Røros-området med sikte på en mer detaljert kartlegging av mulige sink- og kobberforekomster i området. En vurdering av mulighetene for rutil-forekomster i flere mineralprovinser i Norge er utført i sam­arbeid med et industriselskap.

Prosjektet «Basin analysis and applied thermochronology on the Mid-Norwegian shelf» (1998–2002) er et samarbeidsprosjet med olje­indu­strien, Oljedirektoratet og universitetene i Bergen og Oslo. Prosjektet inkluderer bl.a. bygging av Skandinavias første argonlaboratorium for aldersdateringer, som vil være operativt i 2000.

NEONOR-prosjektet (1997–99) har studert bevegelser i jordskorpa i Norge etter siste istid. Bak prosjektet, som ledes av NGU, står også NORSAR, Oljedirektoratet og Statens kartverk. Deltakerne i prosjektet har samarbeidet om å registrere og tolke informasjon om jordskjelv, landhevning, bergspenninger og forkastninger i Norge de siste 10 000 år, både på land og kontinentalsokkel. Resultatene har bl.a. konsekvenser for planleggingen av store utbyggingsprosjekter og for opptreden av væsker som olje og grunnvann i berggrunnen.

Balansert forvaltning av naturressursene

Det er mange prognoser for hvordan framtidens klimautvikling vil bli. For at disse prognosene skal bli riktige, må det også tas hensyn til naturlige klimaendringer. NGU er sekretariat for det 4-årige (1999–2002) nettverksprosjektet om norsk paleoklima med delfinansiering fra Norges forskningsråd. Prosjektet har fokus på klimavariasjoner de siste 10 000 år og avslutningen av siste istid i Norge.

NGU og Statens institutt for folkehelse har sammen med Bergen kommune kartlagt jordforurensninger i byen. Resultatene fra prosjektet har satt fokus på:

  • bruk av trykkimpregnert trevirke forurenser jorden i barnehager og lekeplasser

  • dokumentasjon av innholdet av arsen i sand til barnehager og lekeplasser

  • PCB-innhold i betongmaling og sement og ­risiko for PCB-forurensing av jord ved rehabilitering og riving av bygninger

  • spredning av forurensing ved graving og ­masseforflytting av gammel byjord

Resultatene viser at strakstiltak er nødvendig og påpeker miljøproblemer som vil gjelde en rekke norske kommuner.

Det er gjennomført et forprosjekt med sikte på å etablere en marin arealdatabase for Norske­havet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet, Statens forurensingstilsyn og Statens kartverk. Et planlagt hovedprosjekt tar sikte på å etablere ny kunnskap og samle inn eksisterende kunnskap om havområdene mellom Stadt og Lofoten. Databasen vil danne en kunnskapsmessig infrastruktur for brukere innen fiskeri- og havbruksnæringen, petroleumsvirksomheten og offentlig forvaltning, i tillegg til forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner og allmenn­heten.

Den viktigste virksomheten innen regional geologi er sammenstilling av regionale oversikter. I 1999 ble det siste kartet trykt i den landsdekkende serien over berggrunnskart i målestokk (M) 1:250 000. Hele denne landsdekkende kart­serien foreligger samtidig som digitalt datasett slik at informasjonen kan brukes for eksempel i digitale arealinformasjonssystemer. For løsmassekartene i M 1:250 000 foreligger det digitalt datasett for 71 pst. av landarealet.

Økonomiske besparelser ved offentlig utbygging

Arbeidet med å etablere en database for utbyggingsgeologi, med vekt på å sammenstille, klassifisere og tolke bruddsystemer, er påbegynt. Norges forskningsråd har tatt initiativet til et prosjekt for miljøsikre og samfunnstjenlige tunneler, og NGU har hatt prosjektledelsen for forundersøkelsene.

Geofysisk kartlegging fra helikopter av berggrunnen i Oslo-regionen ble videreført. Det er utført detaljkartlegging for ny jernbanetrasé Asker-Skøyen og ved Holmestrand for Jernbaneverket. Berggrunnskartleggingen i M 1:50 000 for kartbladene Trondheim og Tromsø er avsluttet.

Samarbeidsprosjektet med Møre og Romsdal fylkeskommune om analyse av fjellskredfare ble utvidet til et samarbeid også med Statens naturskadefond. Det er bl.a. gjort geofysiske målinger i området Tafjord – Stranda – Hellesylt for å dokumentere fjellskredfrekvens i fjordene for å kunne angi risiko for framtidige fjellskred med påfølgende flodbølger. I Troms er det videreført et samarbeid med Vegkontoret og fylkeskommunen om skredfarekartlegging i tettbygde områder og langs viktige kommunikasjonslinjer.

Innenfor rammen av regjeringens program for vannforsyning er det i 1999 gjennomført grunnvannsundersøkelser ved 28 forsyningssteder, delfinansiert av kommuner og private vannverk. NGU har i perioden 1990–99 gjort grunnvannsundersøkelser ved 310 forsyningssteder i 130 kommuner til en samlet kostnad av vel 40 mill. kroner. Muligheten for grunnvannsforsyning er påvist ved 163 forsyningssteder, og så langt er det utbygd eller vedtatt utbygd 75 grunnvannsanlegg som forsyner vel 35 000 personer. Det ligger betydelige besparelser i å utrede grunnvann som alternativ når det skal foretas store investeringer i vannforsyningsanlegg. De allerede vedtatte utbyggingene er anslått å bli i størrelsesorden 150 mill. kroner rimeligere enn tilsvarende overflateanlegg.

Grunnvannsdatabasen er à jourført. Alle større brønnborerfirma er knyttet opp mot internett slik at de kan legge inn sine egne brønnskjema i databasen.

Sammen med Statoil er det gjennomført studier av undersjøiske skred mellom Tjeldberg­odden og Skogn, hvor en gassrørledning planlegges. Foruten Statoil og NGU deltar Norges geotekniske institutt og Statens kartverk Sjøkartverket i prosjektet som avsluttes i 2000.

Internasjonale avtaler om begrensninger i utslipp av klimagasser og en stadig økning i energiforbruket har bidratt til større vilje til å satse på miljøvennlige energikilder. Grunnvarme er en slik energikilde og et satsingsområde for NGU. Det er utviklet en metodikk for kartlegging av grunnvarmepotensialet i fjell. I den forbindelse er det ut­arbeidet et digitalt forsøkskart for et område i ­Bærum og startet kartleggingen av grunnvarmepotensialet i fjell i andre områder rundt Oslo, delfinansiert av Norges forskningsråd og utført i samarbeid med Norges vassdrags- og energi­direktorat.

Effektiv bistandsvirksomhet

Prosjektene knyttet til institusjonssamarbeid med de geologiske undersøkelsene i Eritrea og Etiopia er videreført. Disse prosjektene, som etter planen skal avsluttes i henholdsvis 2000 og 2001, har nå gjennomgått en internasjonal evaluering med positivt resultat. Det arbeides med å videreføre samarbeidet med de to lands geologiske undersøkelser. Krigføring mellom de to landene har imidlertid vanskeliggjort gjennomføringen innen tidsrammen.

Grunnlaget ble i 1999 lagt for gjennomføringen av prosjektet «Sustainable development of groundwater sources under the community water supply and sanitation programme in South Africa» (2000–03). Prosjektet vil være et samarbeid med Department of Water Affairs and Forestry og Council for Geoscience, og finansiert av NORAD og myndighetene i Sør-Afrika.

Informasjonsforvaltning

Arbeidet med å samordne NGUs stedfestede informasjon og kvalitetssikre denne etter norsk og internasjonal standard for geografisk informasjon er videreført. Nytt utstyr og forbedrede rutiner har effektivisert produksjonen av digitale kartdata betydelig. Geologiske data for de fylkesvise arealinformasjonssystemene er tilrettelagt så langt kapasiteten har tillatt det. Geodatasenteret på Løkken som inneholder borkjerner, prøver av naturstein, arkivdata m.m., er videreutviklet til å være et naturlig informasjonssenter for industrien under planlegging av nye prosjekter.

Mål og strategier

Høsten 1999 gjennomførte en arbeidsgruppe med medlemmer fra departementet og NGU en etatsgjennomgang av NGU. Arbeidsgruppen konkluderte med at:

  • Samfunnets behov for geologiske data er økende.

  • NGU må i de nærmeste årene prioritere arbeidet med operative digitale databaser og legge til rette for framtidig distribusjon over internett.

  • NGUs databaser bør være et kollektivt gode, som en del av samfunnets infrastruktur.

  • Utviklingen av de geologiske databasene blir bestemt gjennom de årlige bevilgninger (statsoppdraget/grunnbevilgningen) og prioritert innenfor kjernevirksomheten. Arbeidsgruppen så det som avgjørende at det er stabilitet i grunnbevilgningen til NGU pga. virksomhetens langsiktige karakter.

  • NGU bør arbeide for å opprettholde samfinansieringen på dagens nivå.

  • NGU bør kunne konkurrere i anbud med stiftelser og konsulentfirmaer på kvalitet, under forutsetning av at denne virksomheten ikke subsidieres.

  • NGU bør fortsette med prosjekter i bistandsland.

Mange av de områder som NGU arbeider innenfor, er kompliserte og sektorovergripende. Departementet er tilfreds med at NGU de siste årene har lagt stor vekt på å etablere hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner med andre statlige etater for å hindre dobbeltarbeid og oppnå synergieffekter. Det er inngått samarbeidsavtaler med Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens kartverk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Bergvesenet og Oljedirektoratet. Det er aktuelt å inngå avtaler med andre tilgrensende statsetater. NGU prioriterer også forskningssamarbeidet i EU gjennom aktiv deltakelse i EuroGeoSurvey som er samarbeidsorganet for de geologiske undersøkelsene i EU.

NGUs kjernevirksomhet (statsoppdraget) er et kollektivt gode som finansieres over statsbudsjettet. I enkelte tilfeller kan kjernevirksomheten forseres i forhold til det statsoppdraget gir grunnlag for. Det skjer gjennom tilskudd fra brukere eller samarbeid om felles prosjekter. Flere av NGUs resultatmål forutsetter at slike samfinansieringsprosjekter kan realiseres. NGU utfører også en del fullfinansierte oppdrag i bistandsland, vesentlig knyttet til institusjonsoppbygging. NGU er i liten utstrekning engasjert i oppdragsvirksomhet i direkte konkurranse med konsulentbransjen.

NGUs finansieringskilder

    (i mill. kroner)
Finansieringskilde 1999 2000 2001
Statsoppdrag/kjernevirksomhet/nettobevilgning (kap. 932, post 01 og 45) 99,7 97,8 100,2
Oppdrag (kap. 3932, post 01) 7,9 11,1 10,6
Samfinansiering (kap. 3932, post 02) 19,8 17,9 20,4
Refusjoner (kap. 3932, post 15, 16 og 17) 0,7
Sum 128,1 126,8 131,2

Det er økende behovet for NGUs tjenester. Ut fra NGUs reviderte målstruktur kan virksom­heten kategoriseres ved fire hovedmål:

  • bedre kunnskap om natur og miljø

  • økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

  • bedre planlegging og arealforvaltning

  • effektiv bistandsvirksomhet

Bedre kunnskap om natur og miljø

NGU skal bidra til:

  • å dokumentere naturforholdenes betydning i forhold til menneskeskapte forurensninger

  • å heve samfunnets kunnskap om de geologiske naturressursene

NGU vil bidra til kartlegging av fortidens klima for å avklare betydningen av naturlige klimavariasjoner og gjennom det gi en bedre basis for ­klimamodellering og dermed et bedre grunnlag for vurdering av menneskeskapte klimaendringer og framtidig klimautvikling. Havbruk og fiskeri får økende betydning. NGU og samarbeidende institusjoner har gjennom et forprosjekt lagt grunnlaget for å etablere en marin arealdatabase for å bidra til en god utvikling innen havbruk og fiskeri. Kunnskap om geologien på fastlandet er viktig for tolkningen av regionalgeologien på kontinentalsokkelen, og NGU vil prioritere denne samtolkingen. Disse oppgavene vil NGU delvis utføre alene som en del av statsoppdraget, men også gjennom samarbeidsprosjekter.

Økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

NGU skal bidra til:

  • industrietablering basert på mineralske råstoffer

  • å sikre reservegrunnlaget for eksisterende ­mineralbedrifter

  • å heve kvaliteten på og utvide anvendelsesområdet for norske mineralprodukter

Mineralske råstoffer er ikke fornybare ressurser, og påvisning av nye reserver er en forutsetning for å opprettholde produksjonen. Den økende mineralproduksjonen krever økt innsats for å kartlegge nye reserver. Det vil bli lagt vekt på å skaffe en bedre oversikt over og potensial for Norges mineralforekomster.

Norge har med sin lange kyststripe, dype fjorder og relativt lave befolkningstetthet et komparativt fortrinn. Disse framtidsutsiktene innebærer at NGU fortsatt har en sentral rolle i næringens utvikling, som rådgiver og tilrettelegger i ressursleting og ved vurdering av miljøaspekter. Innen dette området vil det være kjernevirksomhet som NGU dekker alene, men også en betydelig del samfinansieringsprosjekter og oppdrag.

Bedre planlegging og arealforvaltning

NGU skal bidra til:

  • bedre arealforvaltning, bl.a. gjennom relevante geologiske data til de fylkesvise arealinformasjonssystemene

  • billigere og bedre vannforsyning og avløp ­(infiltrasjon), og en økning i produksjonen av grunnvarmebasert energi

  • billigere og bedre kommunikasjoner og utbyggingsarealer

I byområder vil NGU bidra med beslutningsstøtte til arealforvaltningen og gjennomføre undersøkelser av jordforurensinger i samarbeid med aktuelle bykommuner. Kunnskap om vann i fjell og løsmasser er viktig på flere områder. Det er bl.a. økt interesse for alternative energikilder, og NGU vil videreutvikle grunnvarme som energikilde basert på bedre kunnskap på dette området. Videre viser flere tunnelutbygginger at det er behov for bedre geologiske grunnlagsdata før en tar beslutning om utbygging og valg av trasé. NGU vil prioritere en database med vekt på å sammenstille, klassifisere og tolke sprekkesystemer i fjellgrunnen. Det er viktig å øke sikkerheten og redusere konsekvensene av skred i utsatte områder. NGU vil kartlegge og studere geologiske forhold knyttet til skred og skredprosesser på land og i fjorder og videreutvikle nasjonale skreddatabaser. Dette er oppgaver som vil bli gjort av NGU innenfor rammen av statsoppdraget, men også gjennom sam­finansieringsprosjekter.

Effektiv bistandsvirksomhet

NGU skal:

  • være fagorgan for myndighetene i bistandsspørsmål vedrørende mineralske ressurser og grunnvann

  • medvirke til bærekraftig forvaltning av mineralske ressurser og grunnvann i de land der NGU arbeider

NGU vil i hovedsak utføre dette som fullfinansierte oppdrag. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med samfinansieringprosjekter, f.eks. videre­føring av prosjektet Barents økogeokjemi sammen med Finlands geologiske undersøkelse og russiske forskningsinstitusjoner.

Informasjonsforvaltning (NGU Digital)

NGU har ansvaret for å oppdaterte de offisielle landsdekkende databaser med geologisk informasjon som tilfredsstiller samfunnets behov

Den største utfordringen for NGU i 2001 og de nærmeste årene framover ligger innen dette ­kjerneområdet som er å bygge opp digitale data­baser med geologisk informasjon. Bl.a. må 140 års analog dataproduksjon overføres til digital form. Av ressursmessige grunner gjøres dette arbeidet ved omprioriteringer. Dette har resultert i en kraftig nedgang i feltarbeidet ved NGU, noe som fører til betydelig mindre tilfang av nye data og redusert ajourhold av sentrale databaser. Departementet vil følge nøye med både hvordan omfanget av digitaliseringen og feltarbeidet utvikler seg.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Virksomheten forutsettes videreført med om lag samme antall årsverk som i 2000, dvs. ca. 200. Det foreslås en bevilgning på 96,7 mill. kroner til driftsutgifter for 2001. Det vil gi NGU mulighet for å fortsette virksomheten på om lag samme reelle nivå som for 2000 og forsere arbeidet med å overføre data til digital form i NGUs databaser og de fylkesvise arealinformasjonssystemene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Her føres direkte utlegg til eksternfinansierte prosjekter. Det skilles mellom oppdrag og samfinansieringsprosjekter. Ved oppdrag dekkes utgiftene i sin helhet av oppdragsgiver, mens samfinansieringsprosjekter delfinansieres av samarbeidspartnerne. Inntekter fra oppdrag og samfinansieringsprosjekter føres under kap. 3932, henholdsvis post 01 og 02. Det foreslås bevilget 31 mill. kroner til spesielle driftsutgifter for 2001.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

En kunnskapsbasert institusjon som NGU har behov for kontinuerlig oppdatering av teknisk avansert og kostbart utstyr. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner for 2001.

Post 70 Tilskudd til sekretariat for IUGS

International Union of Geological Sciences (IUGS) eller den internasjonale geologiunionen er en vitenskapelig organisasjon med vel 100 medlemsland. Organisasjonen arbeider internasjonalt med bl.a. UNESCO og ICSU (rådgivende organ for FN i vitenskapelige spørsmål). Organisasjonen ledes av nasjonalkomiteer fra de enkelte medlemsland og administreres av en generalsekretær som velges for fire år av gangen. I 1988 ble det bestemt å legge sekretariatet for organisasjonen til NGU i Trondheim på permanent basis og bevilge et årlig tilskudd til drift av sekretariatet over statsbudsjettet. Fra norsk side vektlegges betydningen av det internasjonale kontaktnettet IUGS-sekretariatet fører med seg, og fordelen ved å ha informasjon om internasjonale prosjekter tilgjengelig i Norge.

Det statlige tilskuddet skal dekke lønn til kontorleder og sekretær, kontorutgifter og reiseutgifter for generalsekretær og kontorleder. Deler av de statlige midlene kan også benyttes til opp- og utbygging av relevante databser dersom sekretariatets økonomi gir rom for dette. Bevilgningen er dermed å betrakte som et rammetilskudd. Det foreslås bevilget kr 850 000 til IUGS-sekretariatet for 2001.

Kap. 3932 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 932)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Oppdragsinntekter 7 860 11 100 10 400
02 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter 19 843 17 900 20 600
03 Ymse inntekter 598 600 600
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 133
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 548
17 Refusjon lærlinger 2
Sum kap. 3932 28 984 29 600 31 600

Post 01 Oppdragsinntekter

Her føres inntekter fra fullfinansierte oppdrag. Oppdragsinntektene dekker alle utgifter NGU har i forbindelse med prosjektene som er oppført under kap. 932, post 21. Omfanget av oppdragsvirksomheten varierer betydelig, og NGU har derfor fått en merinntektsfullmakt for post 01 og 02 samlet for 1997–2001 på inntil 10 mill. kroner pr. år ut over budsjettet. Det budsjetteres med 10,4 mill. kroner i oppdragsinntekter for 2001.

Post 02 Tilskudd til samfinansierings­prosjekter

Her føres refusjoner fra samfinansieringsprosjekter, som tilsvarer samarbeidspartnernes andel av prosjektutgiftene under kap. 932, post 21. Det foreslås en bevilgning på 20,6 mill. kroner for 2001.

Post 03 Ymse inntekter

Her inntektsføres salg av kart, rapporter og publikasjoner. Det foreslås en bevilgning på kr 600 000 for 2001.

Kap. 0933 Bergvesenet (jf. kap. 3933)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 7 899 8 390 9 050
30 Sikring av gruveåpninger , kan overføres 1 353 1 000 1 000
31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver , kan overføres 3 222 3 200 3 300
70 Tilskudd til prospektering , kan overføres 3 508
Sum kap. 0933 15 982 12 590 13 350

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 933, post 01 utgjorde beløpet kr 91 000. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Status for virksomheten

Bergvesenet er det statlige forvaltnings- og myndighetsorganet for forvaltning av minerallovgivningen og andre forhold knyttet til mineralnæringen. Grunnleggende lovgivning for virksomheten er bergverksloven (regulerer leting etter og drift på metaller o.l.), lov om erverv av kalkstensforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster (en spesiallov for ekspropriasjon for mineraler som ikke er regulert av bergverks­loven) og industrikonsesjonsloven (regulerer erverv av bergrettigheter og konsesjon for drift av bergverk).

For å modernisere og forenkle lovgivningen på mineralsektoren fremmet regjeringen Bondevik våren 1999 forslag til ny minerallov, Ot.prp. nr. 35 for 1998–99, for Stortinget. I mars 2000 trakk regjeringen Stoltenberg proposisjonen tilbake ved Ot.meld. nr. 1 for 1999–2000. Regjeringen vil vurdere deler av proposisjonen på nytt før den kan fatte beslutning om den vil fremme forslag om en ny minerallov.

Bergvesenet har en sentral rolle ved behandling og godkjenning av meldinger etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Etaten administrerer også miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et forvalteransvar.

Bergvesenet disponerer 16 årsverk og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for Bergvesenets utadrettede virksomhet:

  • effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineral­næringen

  • arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

  • arbeide for økt verdiskaping innen mineral­næringen

  • arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Resultatrapport 1999

Effektivt forvalte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Arbeidet under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å forvalte lovverk og være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m. Det har vært en betydelig økning i saksmengden i Bergvesenet, særlig av høringssaker fra andre offentlige etater og institusjoner. Bergvesenet har fastsatt egenpålagte tidsfrister for saksbehandlingen. I 1999 gikk saksbehandlingen noe utover fastsatte frister. Dette skyldes dels underbemanning, men også forhold utenfor Bergvesenet har medvirket til en økt saksbehandlingstid, bl.a. som følge av hensynet til formelle høringsfrister i enkelte saker. Antall mutingssøknader var 1 067 i 1999, mot 2 569 i 1998. Disse ble behandlet innenfor de fastsatte frister.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Arbeidet under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret av gruva, kartlegge avrenning og utføre tiltak for å forhindre avrenning fra nedlagte gruver etter krav fra forurensningsmyndighetene. Videre skal Berg­vesenet arbeide for at rimelige miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Det ble i 1999 ferdigstilt sikringsarbeider ved fem gruveområder og 13 gruveåpninger ble sikret. Videre er det gjennomført vedlikehold av 1 000 meter gjerde og satt opp ca. 840 meter nytt gjerde.

Forurensningsmyndighetene hadde som målsetting at samlet avrenning/forurensning av kobber og sink fra de ti største gruvene skulle reduseres med 60–90 pst. innen 1995. I henhold til handlingsplanen er det nå gjennomført tiltak ved de ni største gruveområdene. Kobber- og sinkavrenningen ble i tidsrommet 1985–96 redusert med henholdsvis 74 og 58 pst. Utviklingen i forhold til 1998 og 1999 framgår av tabellen under.

Utvikling i avrenningen i de ni gruveområdene der det er gjennomført tiltak

  Antall tonn 1985 Reduksjon 1985–98 Reduksjon 1985–99
Avrenning av kobber 150 68 pst. 65 pst.
Avrenning av sink 230 35 pst. 10 pst.

De fleste tiltak som er gjennomført så langt, har ført til store reduksjoner av utslipp .I de senere år har det imidlertid vært tilfeller av svikt ved enkelte av tiltakene som var satt inn for å hindre avrenning. Svikten i enkelttiltak har gitt store utslag for det samlede utslipp på grunn av det totalt lave utslippsnivået . Videre er målemetodene forbedret, og etter pålegg fra SFT gjennomføres målinger fra flere områder også kun i 3–5 års intervaller. Dette og variasjoner i årlig nedbørsmengde er forhold som bidrar til å forklare den synkende trenden som framgår av tabellen. Av den grunn er det Bergvesenets oppfatning at det er uhensiktsmessig å forsøke å gi en framstilling av den årlige totale avrenning. Bergvesenet og departementet vil i stedet vurdere mulighetene for å forbedre mål- og resultatsystemet på dette området i et lengre tidsperspektiv.

Bergvesenets to forskningsprosjekter om avrenning er avsluttet og har gitt basiskunnskaper om deponering av svovelkis for å få minst mulig forurensning. Det er igangsatt et pilotprosjekt med våtmarksrensing av gruvevannet ved Kongens gruve på Røros. Anlegget fungerer etter hensikten med utfelling av tungmetaller, men det er fortsatt nødvendig med enkelte justeringer.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenets oppgaver under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig og samfunnsmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Bergvesenet har i 1999 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 1997 som gir viktige nøkkeltall for og om bransjen og har for øvrig hatt kontakt og samarbeid med industrien på en rekke områder.

I 1999 foretok Bergvesenet befaring ved 192 bergverksbedrifter. Det er en betydelig økning i forhold til 1998.

Prospekteringsstøtten ble avviklet fra og med 1999 og en avsluttende behandling av søknader om prospektering ble foretatt sommeren 1999. Det ble gitt tilsagn til sju prosjekter for ca. 1,4 mill. kroner. Disse prosjektene vil bli gjennomført i 2000.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgaven under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom industrien og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta og bidra i utvalg, komiteer, undervisning osv.

Bergvesenet har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, angående uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Mål og strategier

Effektivt forvalte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Bergvesenet skal fortløpende føre tilsyn med og utføre forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger der staten har ansvar.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skal Bergvesenet foreta kartlegging og gjennomføre tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver der staten har eier- eller forvalteransvar. Tiltakene utføres etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidet med tiltak ved ni gruveområder med antatt størst forurensningspotensial er nå avsluttet. Etter avslutningen av tiltak i disse områdene vurderer Bergvesenet i samarbeid med SFT nå tiltak for ytterligere 30 områder, og fastsetter årlig hvilke områder det skal iverksettes tiltak i. Indikator for måloppnåelse knyttes til utvikling i avrenning av forurensende metaller i områder der det gjennomføres tiltak.

Bergvesenet deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med gjenvinningsproblematikk med særlig fokus på resirkulering av metaller og alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller. Norge har meldt seg ut av studiegruppen for kopper i 2000, jf. omtale under kap. 900, post 70.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet vil arbeide for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Bergvesenet skal gjøre tilgjengelig aktuell informasjon innen fagområdet for næringen og andre interesserte. Det vil bli arbeidet med å forbedre statistikk fra og om næringen. Bergvesenet vil opprettholde innsatsen når det gjelder befaringer og tilsynsvirksomheten.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Bergvesenet vil videre bidra til å utvikle et kontaktnett mellom industrien og offentlige etater, delta aktivt i utvalg, komiteer og foreninger og bidra i undervisnings- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 9,05 mill. kroner. Økningen på 0,66 mill. kroner fra 2000 skal bl.a .dekke økte husleiekostnader og felleskostnader som følge av samlokaliseringen med NGU. Det legges opp til at Bergvesenet gis anledning til å utføre inntil 16 årsverk i 2001.

Post 30 Sikring av gruveåpninger, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner. Dette beløpet anses tilstrekkelig til å utføre planlagte sikringsoppgaver i 2001.

Post 31 Tiltak mot avrenning fra nedlagte gruver, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 3,3 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen vil bli benyttet til rutinemessig kartlegging fra nedlagte gruver, et renseprosjekt der gruvevann ledes gjennom et våtmarksanlegg og til planlagte tiltaksprosjekter i Meråker, ved Kongens gruve på Røros og i Sulitjelma.

Kap. 3933 Bergvesenet (jf. kap. 933)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Produksjonsavgifter m.v. 999 750 700
Sum kap. 3933 999 750 700

Post 01 Produksjonsavgifter m.v.

Inntektene kommer fra produksjonsavgifter og leie av bergrettigheter. For 2001 budsjetteres det med kr 700 000, som er en mindre reduksjon i forhold til 2000. Årsaken er at driften ved Nikkel og Olivin AS i Ballangen stanser på nyåret 2001.

Programkategori 17.40 Sjøfartsforvaltning

Utgifter under programkategori 17.40 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3941) 214 465 199 050 200 500 0,7
0942 Skipsregistrene (jf. kap. 3942) 6 192 6 700 6 850 2,2
0943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 317 689 330 000 330 000 0,0
0944 Ventelønn 704 1 200 800 -33,3
Sum kategori 17.40 539 050 536 950 538 150 0,2

Utgifter under programkategori 17.40 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 207 483 199 450 207 150 3,9
70–89 Overføringer til andre 331 567 337 500 331 000 -1,9
Sum kategori 17.40 539 050 536 950 538 150 0,2

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Skipsfartstjenester utgjør 50 pst. av Norges samlede tjenesteeksport og har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Brutto fraktinntekt i 1999 utgjorde om lag 54 mrd. kroner, en økning på 2 mrd. fra 1998. Den norskeide flåten er verdens tredje største og utgjør nærmere en tiendedel av verdenstonnasjen. Den norske maritime næringen opererer i et internasjonalt marked og er utsatt for global konkurranse. Det er derfor viktig at arbeidet med å bedre sikkerheten til sjøs og miljøet skjer gjennom internasjonal regulering. Internasjonalt legges det nå vekt på implementering av eksisterende regler, der motivering av næringen inngår som et viktig virkemiddel for å bedre sikkerheten til sjøs. Alvorlige ulykker, som med passasjerbåten Sleipner og oljetankeren Erika, har ført til en grundig gjennomgang av det eksisterende sikkerhets- og miljøregelverket på nasjonalt, regionalt og internasjonalt plan.

Det er viktig å opprettholde en livskraftig maritim næring (næringsklynge), fordi den har stor betydning for norsk næringsutvikling og sysselsetting, spesielt i distriktene. Målet med ordningen for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk (refusjonsordningen) er å beholde og rekruttere norske sjøfolk. Antall sjøfolk på norskregistrerte skip var i 1999 det høyeste på 20 år, og antall unge i maritim utdanning var det høyeste på 26 år. Den positive utviklingen har bl.a. sammenheng med sterkere satsing på rekruttering og bedre opp­læringstilbud gjennom refusjonsordningen.

Mål og strategier

Regjeringens hovedmålsetting for skipsfartspolitikken er at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon. De maritime bedrifter er lokalisert langs hele kysten og har stor betydning for sysselsettingen og næringslivet i disse distriktene. Regjeringen legger vekt på å opprettholde denne aktiviteten. Det eksisterer hard internasjonal konkurranse i skipsfartsnæringen, og regjeringen har som målsetting å fastsette stabile rammevilkår som ikke skal være vesentlig forskjellig fra andre land. Det er et mål at størst mulig del av sysselsettingen og verdiskapingen innen maritim virksomhet fortsatt skal foregå i og fra Norge.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med å ut­vikle teknologiandelen på produktene i skipsfartsnæringen. Dette innebærer sterkere fokusering på og vektlegging av det maritime klyngemiljøet. Det er viktig at næringen aktivt inngår samarbeid med utdannings-, forsknings- og teknologimiljøene. Arbeidet med å forenkle regelverket og gjøre det mer brukervennlig fortsetter.

Felles internasjonale regler for skipsfarten

Norge er en aktiv pådriver i internasjonale fora som FNs maritime organisasjon IMO, EU, OECD og WTO, og gjennom bilaterale kontakter med andre skipsfartsnasjoner. Det er viktig å skape felles regler som gir like konkurranseforhold for skipsfarten.

Økt sikkerhet og miljø til sjøs

Overordnede aktiviteter som har motiverende effekt på næringen i arbeidet med å skape en sikkerhetskultur, prioriteres høyt. Sjøfartsdirektoratet er inne i en prosess med omlegging til en mer overordnet, behovsstyrt kontroll. Direktoratet vil vektlegge uanmeldte tilsyn av flåten som en del av arbeidet med å fremme en sikkerhetskultur i næringen.

Opprettholde grunnlaget for konkurransedyktig skipsfart i Norge

Regjeringen foreslår å opprettholde de fastsatte gjeldende rammevilkår for skipsfartsnæringen. Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk videreføres med sin nåværende innretning og en støttesats på 12 pst. Skipsregistrene er realregistre over norske skips eier- og kreditorforhold og gir nødvendig rettsvern for investorene, noe som er en forutsetning for konkurransedyktig skipsfart fra Norge.

Kap. 0941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3941)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 188 487 183 550 191 500
21 Spesielle driftsutgifter 12 100 8 000 8 000
70 Hjemsending av sjøfolk 1 105 1 000 1 000
72 Tilskudd til NOx-tiltak , kan overføres 12 773 6 500
Sum kap. 0941 214 465 199 050 200 500

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 941, post 01 utgjorde beløpet 2,065 mill. kroner. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Status for virksomheten

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs og administrativt underlagt Nærings- og handels­departementet. I saker som gjelder oljeforurensning fra skip og vern av det marine miljø, er direktoratet delegert myndighet fra Miljøverndepartementet. I lov om petroleumsvirksomhet forutsettes det at Sjøfartsdirektoratet skal bistå Oljedirektoratet med å håndheve loven på norsk sokkel. Tilsynsansvaret for fritidsfartøyer er lagt til Sjøfartsdirektoratet med Barne- og familie­departementet som forvaltningsmyndighet. Direktoratet har også prosjektsamarbeid med NORAD i bistandsland. Sjøfartsdirektoratet vil utføre om lag 300 årsverk i 2000. Kontroll- og tilsynsoppgaver utføres av direktoratets ytre etat som er oppdelt i seks distrikter med 19 stasjoner i Norge og en i utlandet. Direktoratet vurderer en omorganisering av distriktsinndelingen der siktemålet er å slå sammen dagens seks distrikter til fire. Antall stasjoner forutsettes opprettholdt i denne omgang. Hensikten med omorganiseringen er å få en mer effektiv organisasjon. Sjøfartsinspektørene, i alt seks, er administrativt underlagt Sjøfartsdirektoratet, men utøver sin myndighet i henhold til Justisdepartementets påtale­instruks.

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å arbeide for sikkerhet til sjøs og en miljøvennlig skipsfart. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

  • sikre sjøfolks kompetanse og velferd

  • medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

  • bidra til at skipsfart er en miljøvennlig transportform

  • være pådriver i det strategiske sjøsikkerhets­arbeidet og effektivt ivareta kontroll- og tilsynsoppgavene

Resultatrapport 1999

Sjøfolks kompetanse og velferd

Det antas at hele 80 pst. av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt, og at flesteparten av ulykkene er en konsekvens av utilfredsstillende sikkerhetsstyringssystemer. Direktoratet ønsker å fokusere på problemet og har derfor begynt arbeidet med å etablere et verktøy som kan gi effektiv kontroll med at rederienes og skipenes sikkerhetsstyringssystemer er i samsvar med gjeldende lovgivning for personsikkerhet og arbeidsmiljø til sjøs.

Med utgangspunkt i den reviderte STCW-konvensjonen som inneholder standarder for trening, sertifisering og vakthold, har Sjøfartsdirektoratet foretatt kartlegging av og kontroll med sertifiseringssystem og maritim utdanning i Filippinene, Kina, India, Kroatia, de baltiske stater og Russland. Alle disse landene har sjøfolk om bord på norske skip. Videre ble seks maritime skoler i Nord-Norge revidert høsten 1999. Arbeidet med å utarbeide gjensidige avtaler med utenlandske sjøfartsadministrasjoner i land som Norge rekrutterer sjøfolk fra, har blitt utsatt i påvente av at FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utarbeider en liste over godkjente land. Det ble også satt i gang et arbeid med å avklare mulig norsk ratifikasjon av STCW-F-konvensjonen som setter kvalifikasjonskrav til fiskere. Dette arbeidet fortsetter i 2000. Samarbeidet med Rikstrygdeverket som forvalter Maritimt Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregister, fortsatte.

Antall sysselsatte i den norske handelsflåten var i 1999 det høyeste på 20 år med om lag 49 000 personer på norskregistrerte skip. Medregnet norskeid flåte under utenlandsk flagg, sysselsetter norsk skipsfart ca. 80 000 sjøfolk hvorav ca. 26 000 er norske. Den største gruppen av norske sjøfolk er over 50 år, men rekrutteringen til yrket er styrket både i 1998 og 1999. Antall unge i maritim utdanning er nå det høyeste på 26 år, og det ble tatt inn over 500 lærlinger i tillegg til 300 i andre opplæringstilbud. I 1999 utstedte direktoratet totalt 18 194 sertifikater og kvalifikasjonsdokumenter. Det er omtrent samme antall som i 1998. Arbeidet med å utstede maritime personelldokumenter er ressurskrevende, men har ikke vært gebyrbelagt. Arbeidet med fastsetting av ny lov om arbeids- og hviletid krevde betydelige ressurser i direktoratet i 1999. Den nye loven er et resultat av at Norge har tiltrådt ILO-konvensjon 180 om sjøfolks arbeidstid.

Velferdstilbud om bord bidrar til sjøfolks fysiske og psykiske helse, og er viktig for sikkerheten til sjøs. Sjøfartsdirektoratet tilbyr velferdstiltak til sjøfolk i henhold til ILO-konvensjon 163. Med sjøfolk fra ulike nasjoner på norske skip er det en utfordring å utarbeide et dekkende velferdstilbud. Direktoratet har i 1999 opprettholdt nivået fra 1998 både på antall stasjoner og kontaktledd i inn- og utland, i tillegg til antall skipsbesøk. I samarbeid med ulike aktører distribuerer Sjøfartsdirektoratet både norske og utenlandske aviser og formidler elektroniske nyhetsbrev. Den selvfinansierte videofilmtjenesten dekket om lag 450 skip i 1999.

Liv, helse og fartøy

Normer og regelverk

Sjøfartsdirektoratet prioriterer arbeidet med å fastsette og utvikle regelverk for sikkerhet til sjøs i forhold til internasjonale organisasjoner med spesiell vekt på IMO, ILO og EU. Det er et mål å holde en høy profil i IMO og virke som en pådriver for sikkerhetsarbeidet innenfor organisasjonen. Mye av direktoratets strategiske sjøsikkerhetsarbeid har vært fokusert på nye eller endrede internasjonale krav. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess som vil fortsette. Skipsfartsområdet omfattes i økende grad av EUs lovgivning, samtidig som EU får en stadig sterkere innflytelse i IMO. Sjøfartsdirektoratet arbeider derfor aktivt for å forbedre og ivareta norsk innflytelse i EUs sjøfartspolitikk og oppfylle norske forpliktelser i forhold til EØS-avtalen.

Det norske regelverket for sikkerhet til sjøs baseres i hovedsak på internasjonale avtaler for utenriksflåten og nasjonale tilleggskrav for innenriksflåten. I tillegg innarbeides EU-direktiver i regelverket både for innenriks- og utenriksflåten. Det er utarbeidet avtaler med radioinspeksjons­foretak som utfører kontroll og utsteder foreløpig radiosertifikat for radioinnstallasjoner på skip. Arbeidet med forslag om å harmonisere sjømannsloven med arbeidsmiljølovens regler for å styrke sjøfolks arbeidsrettslige vern og gi klare bestemmelser om tilsynet, er videreført i 1999.

Reglene om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip er endret som følge av EU-forordninger og trådte i kraft 1. januar 2000. Den viktigste endringen er at det skal etableres et sikkerhetssystem for roro-passasjerskip som går i innenriks rutefart med mer enn 12 passasjerer og for rederier som opererer slike skip. Basert på erfaringer fra brannen på ferjen Prinsesse Ragnhild og rapporten fra en ekspertgruppe oppnevnt i den forbindelse, er det innført krav om lokalt brannslokkingssystem i maskinrom. Kravet vil gjelde for alle norske passasjerskip. Kravene til opptelling og registrering av passasjerer og mannskap på passasjerskip trådte i kraft henholdsvis oktober 1999 og januar 2000 og har som formål å øke sikkerheten ved redning av passasjerer og mannskap på passasjerskip. Videre har direktoratet utviklet en beregningsmodell som verktøy for rederier, konstruktører og andre som ønsker å foreta en risikoberegning for en ferge i en gitt rute. Ut fra prioriteringshensyn ble arbeidet med å se på problemstillinger rundt svært store passasjerskip utsatt til 2000.

På området regelverk for fiskefartøy, er inn­føringen av EUs direktiv som gjennomfører ­Torremolinos-protokollen om sikkerhet for fiskefartøy avsluttet og trådte i kraft for norske fartøy i juli 2000. Direktoratet videreførte i 1999 arbeidet med heving av sertifikatgrensen for fiskefartøy fra 10,67 til 15 meter. Nødvendige forskriftsendringer er gjennomført og systemet er klargjort for ikrafttredelse fra 1. januar 2001. På bakgrunn av de høye ulykkestallene i fiskerinæringen har Sjøfartsdirektoratet gjennomgått og forbedret ­kravene til sikkerhetsopplæring for fiskere. ­Kravet til å gjennomføre sikkerhetsopplæringens grunnkurs er innskjerpet. Direktoratet har ­utarbeidet en sikkerhetsmanual for fiskefartøyer med basis i den internasjonale sikkerhetskoden (ISM-koden) som krever sikkerhetsstyrings­system både på fartøyet og hos rederiet. Formålet har vært å bedre det systematiske sikkerhets- og vedlikeholdsarbeidet om bord. Manualen er utprøvd med gode resultater.

Innenfor offshore ble det fastsatt forskrift om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger som trådte i kraft 1. januar 2000. Forskriften er i tråd med de internasjonale bestemmelsene om sikkerhetsstyringssystemer, jf. ISM-koden. Det ble videre gjort endringer i regelverket for å legge til rette for en mer overordnet og behovsstyrt kontroll.

Kontroll og tilsynsvirksomhet

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn ved nybygging, ombygging og innkjøp av skip, og foretar besiktelser og revisjon ved fornying og opprettholdelse av de maritime sertifikater. En hovedutfordring innen kontroll- og tilsynsvirksomheten er å sikre at regelverket etterleves. Direktoratet prioriterer derfor uanmeldte tilsyn om bord i fiske- og lastefartøyer. Årsaken er at det for disse fartøyene, i motsetning til passasjerskip, ikke er krav om årlige besiktelser.

Lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med en bruttotonnasje over 500 tonn ble delegert til godkjente klasseselskap. Delegasjonen medførte at all kontroll og sertifisering, unntatt bemanningsfastsettelse, utføres av klasseselskapene. I desember 1999 ble det i tillegg inngått en frivillig delegeringsavtale mellom Nærings- og handelsdepartementet og Det norske Veritas som medfører at reder kan delegere kontroll av lasteskip over 500 bruttotonn registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) til klasseselskapet. Avtalen ble inngått for å gi klasseselskapet adgang til å kontrollere fartøy i NOR-registret, noe som er en forutsetning for at klasseselskapet skal få innpass på det amerikanske klassifikasjonsmarkedet. Sjøfartsdirektoratet har overordnet kontroll med klasseselskapenes arbeid på de delegerte skipene gjennom systemrevisjoner, vertikale revisjoner for fartøysgrupper og uanmeldte tilsyn om bord. Direktoratet gjennomførte seks systemrevisjoner og en vertikal revisjon i 1999. I tillegg ble det gjennomført 61 uanmeldte tilsyn på NIS-delegerte skip, noe som utgjør 9,1 pst. av den delegerte flåten.

For skip registrert i NOR og NIS som ikke er delegert til klasseselskapene, utfører Sjøfartsdirektoratet en stor del av kontroll- og sertifiseringsarbeidet selv. Aktivitetsnivået har vært svært høyt gjennom hele 1999. Som et ledd i direktoratets prioriteringer ble det foretatt 91 uanmeldte tilsyn på lasteskip registrert i NOR- og NIS som ikke er delegert til klasseselskap. Det ble videre utført uanmeldt tilsyn på 25 passasjerskip, en økning fra 17 i 1998. Antall uanmeldte tilsyn av fiskefartøy økte med 32, fra 112 i 1998 til 144 i 1999. I samarbeid med Oljedirektoratet utsteder Sjøfartsdirektoratet en erklæring for utenlandske flytende innretninger som dokumenterer at fartøyet tilfredsstiller kravene i det internasjonale regelverket. Videre bistår Sjøfartsdirektoratet ved Oljedirektoratets behandling og kontroll av faste produksjonsinnretninger. Detaljkontrollen med at sjøfolk oppfyller norske og internasjonale krav med hensyn til kvalifikasjoner, helse og andre krav til maritim tjeneste utføres av rederiet i forbindelse med ansettelsen. Sjøfartsdirektoratet begynte arbeidet med å kvalitetssikre den overordnede offentlige kontroll av maritim tjeneste i 1999.

Norge deltar sammen med 18 andre land i et samarbeid om havnestatskontroll. I 1999 ble 20 pst. av anløpte utenlandske skip i norske havner kontrollert i henhold til avtalen, mot 22 pst. i 1998. Årsaken til at man ikke nådde målsettingen om 25 pst. kontroll er at omleggingen av IT-strukturen ved de norske kontrollstasjonene har vært mer tidkrevende enn forutsatt i tillegg til at direktoratet har måttet prioritere andre oppgaver. I alt ble 25 utenlandske skip holdt tilbake på grunn av feil og mangler, mot 40 i 1998. Reduksjonen skyldes trolig en generell forbedring av standarden på utenlandske skip i norske farvann. I følge gjennomførte havnestatskontroller i utlandet kom norske skip godt ut sammenlignet med gjennomsnittet for verdensflåten.

Sjøvettkampanjen har siden 1965 hatt som mål å forebygge ulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåter, og bidrar til økt miljøbevissthet og trivsel for alle som ferdes på og ved sjø og vann. Sekretariatet ligger i Sjøfartsdirektoratet, og kampanjen tildeles midler over direktoratets budsjett. I 1999 omkom 29 personer i ulykker knyttet til bruk av fritidsbåter, mot 50 personer i 1998. Handlingsplanen mot ulykker med fritidsbåter ble utarbeidet i 1999 og besto av en rekke tiltak som i hovedsak er gjennomført. Det foreligger bl.a. informasjonshefter om sikker bruk av fritidsbåt med anbefalinger om sikkerhetsutstyr. Nærings- og handelsdepartementet og andre involverte departementer, tilførte i 1999 Sjøvettkampanjen ekstraordinære prosjektmidler på 1 mill. kroner spesielt rettet mot holdningsskapende arbeid. Under Barne- og familiedepartementets forvaltningsmyndighet har Sjøfartsdirektoratet utført revisjoner av fritidsbåtprodusenter, importører og større forhandlere i Norge, i tillegg til tilsyn av godkjente fritidsbåter.

Sjøfartsinspektørene foretar undersøkelser av forlis, havarier og arbeids- og personulykker om bord på skip. De behandler også saker om overtredelser av bestemmelser i sjøfartslovgivningen. I utøvelsen av politi- og påtalemyndighet er sjøfartsinspektørene underlagt Riksadvokaten. Antall forlis og alvorlige ulykker for alle fartøys­typer under ett, viser en jevnt fallende tendens. Statistikken for personulykker fra 1999 viser at det omkom 8 personer i sjøtransport i 1999 mot 21 året før, og videre at det omkom 16 personer i fiske og fangst i 1999 mot 13 personer i 1998. Det omkom 17 passasjerer på norske passasjerfartøyer i 1999 mot ingen året før. Den alvorligste ulykken med norske skip i 1999 skjedde 26. november, da den hurtiggående passasjerkatamaranen Sleipner gikk på grunn ved Ryvarden fyr nord for Haugesund. Fartøyet hadde i alt 85 personer om bord, derav 76 passasjerer. 16 personer omkom. Sjøfartsdirektoratet nedsatte etter ulykken en arbeidsgruppe for å vurdere umiddelbare tiltak for hurtiggående passasjerfartøy i påvente av at den spesielt nedsatte kommisjonen for Sleipner-ulykken skal legge fram sin rapport. Den interne gruppen framla sin rapport tidlig i 2000 og det vises til omtale av oppfølgingen under Mål og strategier nedenfor.

Miljøsikker transport

Sjøfartsdirektoratet er delegert myndighet fra Miljøverndepartementet til å ivareta beredskap for akutt oljeforurensning i norsk territorialfarvann og i norsk økonomisk sone. Primæroppgaven er å overvåke og gi råd for å hindre eller begrense forurensning. Direktoratet har inngått en samarbeidsavtale med Kystvakten der direktoratet har døgnkontinuerlig beredskapsvakt. Bered­skapen gjelder kun ved fare for forurensning av olje og dekker ikke kjemikalier og andre skadelige stoffer.

Sjøfartsdirektoratet har i perioden 1996–2000 disponert til sammen 35 mill. kroner i tilskudd til tiltak som reduserer utslippene av nitrogenoksider (NO X) fra skip i norsk kystfart. Det er ved utgangen av 1999 gjennomført totalt 33 pro­sjekter, og det er gitt tilsagn til ytterligere 8 prosjekter. Ut fra målinger om bord i det enkelte fartøy, har tilskuddsordningen så langt bidratt til tiltak som har redusert NO X-utslippene med om lag 1 000 tonn pr. år. Som en bieffekt er også andre miljøskadelige utslipp som CO 2 redusert. Ordningen ble evaluert høsten 1999 og evalueringen viser at tiltakene er meget kostnadseffektive sammenlignet med miljøtiltak innen andre sektorer.

Sjøfartsadministrasjon

Direktoratet har hatt problemer med å rekruttere medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse i et konkurransepreget arbeidsmarked der det er knapphet på nautisk og teknisk personell. Et viktig virkemiddel har vært aktivt å utnytte fleksibiliteten i statens lønnssystem for å beholde og rekruttere medarbeidere. Sjøfartsdirektoratet fortsatte i 1999 arbeidet med å gjennomgå og revidere relevante forskrifter for å kunne legge om tilsynsfunksjonen til mer overordnet, forenklet og behovsstyrt kontroll. Omleggingen tar sikte på å bevisstgjøre reder og kaptein om ansvaret for at skipet er sjødyktig. Ny IT-løsning for kontrollenhetene har effektivisert kontrollarbeidet og gitt et verktøy for bedre rapportering og utarbeiding av gebyrunderlag.

Sjøfartsdirektoratets målsetting er at 80 pst. av ubehandlede saker skal være under en måned gamle og de resterende 20 pst. ikke eldre enn tre måneder. Målsettingen ble i stor grad oppfylt i 1999. Avvik skyldes at det til tider oppstår ekstraordinære forhold og behov, f.eks. ved oppfølging av Sleipner-ulykken, som tilsier at man må skyve på ordinære arbeidsoppgaver.

Ved siden av normer og regelverk, kontroll og tilsyn har Sjøfartsdirektoratet motivasjon som det viktigste virkemidlet for å nå sitt overordnede mål om å oppnå høy sikkerhet for liv, helse fartøy og miljø. Effektiv informasjon og holdningsskapende tiltak vurderes alltid som supplement eller alternativ til reguleringer, og målet er å kommunisere med næringen på alle nivåer i organisasjonen. Et viktig verktøy er tidsskriftet Navigare som utgis hvert kvartal. Hovedtemaer i 1999 var verne- og miljøarbeidet til sjøs, sikkerhet i fiskeflåten og år 2000-problematikken for skipsfarten.

Forbedring av virksomhetens økonomiforvaltning er høyt prioritert. Sjøfartsdirektoratet har videreført arbeidet med å utvikle nye og hensiktsmessige rutiner som ivaretar god internkontroll og sikrer tilfredsstillende kvalitet på regnskapet. Innenfor økonomifeltet er nye sentrale fagsystemer oppgradert og implementert. Direktoratet har videre arbeidet med å utarbeide serviceerklæring overfor etatens brukere som skal være fastsatt innen utgangen av 2000.

Mål og strategier

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Virkemidlene direktoratet bruker er normer og regelverk, kontroll og tilsyn og motiverende tiltak overfor næringen. I første rekke vil direktoratet utføre kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten på en effektiv måte for å sikre at gjeldende regelverk etterleves. Skipsfart er en global næring og utvikling av normer og regelverk må i hovedsak skje gjennom internasjonalt samarbeid i regi av IMO og EU. Sjøfartsdirektoratet vil delta aktivt i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet i disse organisasjonene. Omleggingen av kontroll- og tilsynsvirksomheten til mer overordnet, behovsstyrt kontroll fortsetter og vil kreve prioritering av tiltak som motiverer næringen til å fortsette utviklingen av en sikkerhetskultur. Direktoratet følger opp gjenværende anbefalinger fra den interne gruppen som vurderte umiddelbare tiltak for hurtiggående fartøy etter Sleipner-ulykken. Dette inkluderer fastsetting av forbedrede krav i det nasjonale regelverket og arbeid rettet mot endringer i IMOs internasjonale regelverk. Direktoratet vil videre vurdere muligheten for ytterligere tiltak når Sleipner-kommisjonen legger fram sin rapport.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målet er å sikre at sjøfolk på norske skip er tilstrekkelig kvalifiserte og bidra til et godt service- og velferdstilbud for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet vil oppnå målsettingen ved å prioritere gjennomføring av STCW-konvensjonen. Tiltaket vil sikre at sjøfolk på norske skip er kvalifiserte for tjenesten og vil på lengre sikt bidra til å redusere ulykker som skyldes menneskelig svikt. Nyutstedelse av nærmere 80 000 sertifikater i henhold til konvensjonens reviderte krav må være sluttført innen februar 2002 og vil kreve store ressurser. Direktoratet utreder en gebyrordning som skal dekke kostnadene knyttet til utstedelse av maritime personellsertifikater. En slik gebyrordning planlegges igangsatt fra 2002. Videre vil direktoratet foreta revisjon av utdanningsinstitusjoner i henhold til kravene i konvensjonen.

Et høyt kompetansenivå er et konkurransefortrinn for norske sjøfolk og norsk skipsfart generelt og vil ha positiv effekt for videre vekst innen den maritime næringsklyngen. Direktoratet vil arbeide for å opprettholde kompetansenivået på norske sjøfolk. Videre vil direktoratet foreta den overordnede offentlige kontroll med at sjøfolk oppfyller norske og internasjonale krav til kvalifikasjoner, helse o.l. Service- og velferdstilbudet til sjøfolk vil prioriteres i forhold til ILO-konvensjon og i samråd med arbeidstaker- og arbeidsgiver­organisasjonene knyttet til næringen.

Liv, helse og fartøy

Målet er å medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet skal trygge liv, og hindre og begrense skader på person og fartøy. Virkemidler for å oppnå målsettingen består av normer og regelverk, kontroll og tilsyn i tillegg til satsing på motivasjonsstimulerende arbeid i næringen.

Innenfor utvikling av normer og regelverk vil Sjøfartsdirektoratet prioritere arbeid i forhold til det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet i IMO og EU. Gjennom dette arbeidet vil direktoratet bidra til å utvikle nye og bedre standarder for liv, helse og fartøy i takt med den teknologiske utviklingen og ny kunnskap om årsaker til sjøulykker. Sjøfartsdirektoratet vil sikre at internasjonalt regelverk for sikkerhet til sjøs innføres i norsk rett og vil fastsette nasjonale tilleggskrav på områder der dette anses nødvendig.

For å bedre standarden på norske skip og sikre at regelverket etterleves, utøver Sjøfarts­direktoratet pålagt kontroll og tilsyn og fastsetter nødvendige pålegg. Som en del av arbeidet med omlegging til mer overordnet, behovsstyrt kontroll er det nødvendig å prioritere tiltak som bidrar til å styrke utviklingen av en sikkerhetskultur i næringen og øke rederienes bevissthet om deres ansvar for at skip er sjødyktige. Et av de tiltak som vil gis høy prioritet, er uanmeldte tilsyn på ikke delegerte NOR- og NIS-skip. Sjøfartsdirektoratet foretar overordnet kontroll av godkjente klasseselskap som er delegert kontrollmyndighet, i form av systemrevisjoner, vertikale revisjoner for fartøysgrupper og uanmeldte tilsyn på de delegerte skipene. Sjøfartsdirektoratet vil opprettholde den overordnede kontroll med klasseselskapene på samme nivå som i 2000 og vil arbeide videre med å utvikle metodene for oppfølging av klasseselskapene og standarden for den delegerte flåten.

Sjøfartsdirektoratet foretar tilsyn med fritidsbåter under Barne- og familiedepartementets forvaltningsmyndighet. Sjøvettkampanjens informasjonsarbeid og holdningsskapende tiltak overfor brukere av fritidsbåter fortsetter i 2001. Direktoratet vil tilrettelegge for en effektiv utnyttelse av ressursene og den samlede kompetansen på området ved en egen underavdeling for sjøvett, fiske- og fritidsbåter.

Miljøsikker transport

Målet er å bidra til at skipsfarten er like miljøsikker som alternative transportformer, og at de tekniske og operasjonelle forhold i norsk maritim virksomhet forebygger miljøskader. Miljøvern­departementet er ansvarlig departement for miljøarbeid og fastsetter målsetting og virkemidler for Sjøfartsdirektoratets arbeid på dette feltet.

Sjøfartsdirektoratet deltar i utforming og utvikling av internasjonalt miljøregelverk i IMO og relevante fora i EU. IMOs miljøkomité har startet arbeidet med å utarbeide et internasjonalt regelverk som ivaretar problemer knyttet til forurensning og beskyttelse av arbeidstakere ved opphugging av skip. Sjøfartsdirektoratet har det utøvende beredskapsansvaret for tiltak ved fare for akutt oljeforurensning fra skip. Direktoratet har i den forbindelse et samarbeid med Kystvakten der direktoratet har døgnkontinuerlig beredskap. Sjøfartsdirektoratet vurderer tilrettelegging av en effektiv beredskapsorganisering i samråd med Miljøverndepartementet. Direktoratets havne­statskontroll med utenlandske skip som anløper norske havner er et viktig bidrag for å hindre forurensning fra utenlandske skip i norske farvann.

Sjøfartsadministrasjon

Målet er at norsk sjøfartsadministrasjon skal være pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll og tilsynsoppgaver. Det viktigste virkemidlet er en utviklingsorientert organisasjon med høy kompetanse i forhold til etatens ansvar og oppgaver som forvaltningsorgan og tjenesteyter. Sjøfartsdirektoratet henter kompetanse fra et konkurranseutsatt marked og vil vektlegge tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personale.

En forutsetning for bruk av motiverende tiltak som bidrar til utviklingen av en sikkerhetskultur i næringen, er god målrettet informasjon og kommunikasjon mellom Sjøfartsdirektoratet og brukerne i næringen. Direktoratet arbeider kontinuerlig for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet og vil fortsatt prioritere dette arbeidet i 2001. Utviklingen av et sikkerhetsregnskap vil bli prioritert i 2001. Det vil gi et verktøy for måling av direktoratets arbeid med sikkerhet til sjøs og vil sammen med serviceerklæringen danne basis for å forbedre mål- og resultatstyringen. Overgangen til overordnet kontroll forutsetter aktiv bruk av IT som verktøy, og oppgradering av nødvendig IT-infrastruktur for å utvikle rasjonelle tjenester prioriteres. Direktoratets arbeid med å kvalitetssikre økonomiforvaltningen fortsetter.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 191,5 mill. kroner. Bevilgningen tar hensyn til en beregnet økning av kontroll- og tilsynsvirksomheten som følge av at det forventes flere innmeldinger av bygge­anmeldte skip i NOR, jf. omtale under kap. 3941, post 01 nedenfor. Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre driftsutgifter i direktoratet. Dette omfatter utgifter knyttet til direktoratets arbeid med å gjennomføre lovpålagte kontroll- og forvaltningsoppgaver, arbeidet med strategisk sjøsikkerhet og utviklingen av normer og regelverk internasjonalt og nasjonalt og motiverende tiltak overfor næringen. I tillegg skal bevilgningen dekke midler til Sjøvettkampanjen, direktoratets medvirkning i forskning innenfor sjøsikkerhet og miljø, fortsatte utbetalinger til støtteberettigede krigsseilere og deres enker under den tidligere stiftelsen Nortraships sjømannsfond og ex-gratia utbetalinger til norske sjøfolk som seilte ute i krigsårene 1940–45 og deres etterlatte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke direktoratets utgifter til prioriterte service- og velferdstiltak for sjøfolk. Utgifter knyttet til videofilmtjenesten refunderes, jf. omtale under kap. 3941, post 05 nedenfor.

Post 70 Hjemsending av sjøfolk

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner som skal dekke direktoratets pålagte utgifter etter sjømannsloven, deriblant utgifter til nødvendige hjemreiser for sjøfolk.

Post 72 Tilskudd til NO X-tiltak, kan overføres

I perioden 1996–2000 er det blitt bevilget totalt 35 mill. kroner i tilskudd under NO X-RED programmet for å redusere utslipp av nitrogenoksider (NO X) fra skip i norsk kystfart. Programmet avsluttes i 2000, og det er ikke foreslått midler til nye tiltak i regi av Sjøfartsdirektoratet for 2001.

Kap. 3941 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 941)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR 90 838 84 630 93 200
03 Diverse inntekter 5 062 1 000 100
04 Gebyrer for skip i NIS 43 020 44 610 44 600
05 Inntekter av velferdstiltak 5 292 3 100 3 000
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 65
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 511
Sum kap. 3941 144 788 133 340 140 900

Post 01 Gebyrer for skip og offshore-installasjoner i NOR, og Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Ikke delegerte skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR) blir kontrollert av Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet var i slutten av 1999 ansvarlig for kontroll og tilsyn av om lag 4 000 skip fordelt på fartøysgruppene lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy og flytende innretninger. Det forventes ikke at adgangen til frivillige delegering av kontroll av lasteskip over 500 bruttotonn registrert i NOR vil medføre endringer i antallet delegerte skip da det er forutsatt at reder fortsatt har full gebyrplikt overfor Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene for direktoratets kontrollarbeid dekker ikke fullt ut utgiftene.

Budsjettanslaget for post 01 forutsetter, i tillegg til justering for pris- og lønnsvekst, en gjeninnføring av adgangen for direktoratet til å kreve kompensasjon for brukt overtid ved besiktelser av sertifikatpliktige skip i NOR. Det forventes videre flere innmeldinger av byggeanmeldte skip i NOR, noe som øker anslaget for innbetalte førstegangsgebyrer under post 01, jf. omtale under kap. 941, post 01. På denne bakgrunn foreslås en økning av gebyrinntektene fra fartøyer og installasjoner i NOR-registret økt med ca. 8,5 mill. kroner i 2001 til 93,2 mill. kroner.

Utgifter som følge av direktoratets arbeid i forhold til skip og offshoreengasjementer i NIS-registret skal dekkes gjennom gebyrinntekter. I tillegg skal NIS-gebyrene dekke det norske bidraget til IMO og departementets egne utgifter tilknyttet skipsfarten. Kontrollen med lasteskip over 500 bruttotonn i NIS er delegert til klasseselskapene. Rederiene betaler klasseselskapene direkte for å utføre kontroll- og tilsynstjenester. Sjøfarts­direktoratets utgifter er knyttet til fastsetting av regelverk, kontroll med klasseselskapenes arbeid og stikkprøvekontroll av at skipene holder en tilfredsstillende standard. For skip i NIS er det budsjettert med uendrede gebyrsatser.

Videre påløper det utgifter i forbindelse med havnestatskontroll av utenlandske fartøyer som anløper norske havner. I henhold til internasjonale avtaler kan ikke disse utgiftene kreves dekket gjennom gebyrer. Det foreslås bevilget 44,6 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Det foreslås en bevilgning på kr 100 000. Imidlertid er det gitt en fullmakt om overskridelse av kap. 941, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3941, post 03 knyttet til oppdrag for NORAD, utført kontroll og tilsyn på flyttbare innretninger i henhold til avtale med Oljedirektoratet og diverse andre inntekter og refusjoner.

Post 05 Inntekter av velferdstiltak

Det budsjetteres med inntekter av velferdstiltak på 3 mill. kroner for utleie av videofilmer. Det vises for øvrig til omtale under kap. 941, post 21.

Kap. 0942 Skipsregistrene (jf. kap. 3942)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 6 192 6 700 6 850
Sum kap. 0942 6 192 6 700 6 850

Vedrørende 2000 og 2001:

Det ble fra og med 1. januar 2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlige ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusiv utgifter til sykepenger. For kap. 942, post 01 utgjorde beløpet kr 65 000. I bevilgningsforslaget for 2001 er dette trukket ut.

Status for virksomheten

For å sikre en uavhengig og selvstendig administrering av registrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Skipsbyggingsregisteret er arbeidet lagt til et eget forvaltningsorgan; Skipsregistrene. De primære oppgavene for Skipsregistrene er å tjene som et ledd i den offentlige kontroll av registrerte skip og deres eierforhold og fungere som et rettsvernregister for kreditorer og andre med rettig­heter i skip. Etaten er plassert i Bergen og vil utføre om lag 10 årsverk i 2000.

Registrenes virksomhet utføres innenfor gjeldende regelverk, men påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen. En løpende utfordring er tilpasning av virksomheten til utviklingen innenfor teknologi- og informasjonsvirksomhet, og en videreutvikling av informasjonsflyten står fortsatt sentralt i Skips­registrenes arbeid.

Resultatrapport 1999

Skipsregistrene oppnådde sin hovedmålsetting om en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av NIS- og NOR-registrene ved å opprettholde korrekte og oppdaterte registre. Virkemidlet var i hovedsak gode saksbehandlingsrutiner og kompetent bemanning. Arbeidet med å rydde opp og ajourføre registrene foregår kontinuerlig og fortsetter i 2000. Skipsregistrene skal gi god service overfor brukerne og målet om at saksbehandlingstiden ikke skal overstige en uke ble overholdt. Registrene legger videre vekt på tilgjengelighet og har derfor lange åpningstider tilpasset tidssonene i tillegg til egne sider på internett med informasjon og mulighet til å hente ulike skjemaer og opplysninger. Et økende antall brukere benytter seg av denne muligheten, noe som har resultert i en nedgang i antall behandlede dokumenter i 1999. Drift og overvåking av IT-systemet (registerapplikasjonen) ble overtatt av en ekstern samarbeidspartner i 1999. For en liten etat som Skipsregistrene innebærer ordningen en mer stabil og trygg driftssituasjon. Tilpasningen til nytt økonomireglement i staten har for registrenes del medført økt arbeidsmengde og ressursbruk innenfor regnskaps- og økonomiforvaltningen.

Norsk ordinært skipsregister (NOR)

Det var registrert 12 827 skip i NOR pr. 31. desember 1999, en økning på 0,5 pst. fra året før. 954 av skipene tilhørte handelsflåten. Antall skip over 200 bruttotonn var 1 459. Videre ble 348 skip innmeldt i registeret, og det ble registrert 949 eierskifter. Det ble slettet 258 skip, som er 137 skip flere enn i 1998. Økningen i antall slettede skip skyldes opprydding i registeret der skip som er kondemnert, forlist eller tapt på annen måte er tatt ut. Skipsregistrene registrerte 6 571 andre dokumenter som ledd i sin funksjon som rettsvernregister for rettigheter i NOR-skip.

Norsk internasjonalt skipsregister (NIS)

Det var registrert 758 skip i NIS pr. 31. desember 1999, en økning på 0,8 pst. fra året før. Antall innmeldelser var 85, en nedgang på 18,8 pst. fra 1998. Det ble registrert 79 slettede skip og 61 eier­skifter. Videre registrerte Skipsregistrene 935 andre dokumenter som ledd i funksjonen som rettsvernregister for rettigheter i NIS-skip.

En oversikt fra Skipsbyggingsregisteret pr. 31. desember 1999 viser at 167 skip er under bygging, mot 221 ved utgangen av 1998. Det ble i løpet av perioden registrert 120 nybygg og kontraheringer og 172 slettelser. Som for NOR har det også i Skipsbyggingsregisteret vært slettet en rekke bygg i forbindelse med løpende gjennomgang.

Mål og strategier

Det overordnede mål for Skipsregistrenes virksomhet framover er å opprettholde et korrekt og oppdatert register over norske skips eier- og kredittforhold. Virkemidlet er en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon og løpende kvalitetssikring av registrenes innhold. Skipsregistrene vil opprettholde den høye graden av service i 2001 og vil løpende vurdere tilrettelegging av informasjonsteknologi og forenkling av prosedyrer for brukerne.

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Registrenes virksomhet i 2001 forutsettes videreført med om lag 10 årsverk i 2001, og det foreslås en bevilgning på 6,85 mill. kroner.

Kap. 3942 Skipsregistrene (jf. kap. 942)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Gebyrer NOR 3 846 4 300 4 400
02 Gebyrer NIS 5 103 5 450 5 600
Sum kap. 3942 8 949 9 750 10 000

Post 01 Gebyrer NOR, og Post 02 Gebyrer NIS

Det budsjetteres med om lag uendret aktivitet i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Årsavgiften for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) er basert på et anslag på 765 skip pr. 1. januar 2001. Gebyrinntektene vil for øvrig også være avhengig av etterspørselen etter tjenester fra bl.a. finansieringsinstitusjoner ved registrering av rettigheter i skip.

Kap. 0943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd , overslagsbevilgning 317 689 330 000 330 000
Sum kap. 0943 317 689 330 000 330 000

Status på området

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Hovedmålsettingen med tilskuddet er å opprettholde antall norske sjøfolk på norske skip. Ordningen innebærer at rederier kan søke refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter dersom øvrige vilkår for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger gis det tilleggs­refusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene lasteskip, passasjerskip, slepe­båter og skip i oljevirksomhet. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen og foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år. Direktoratet utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningen og størrelsen på utbetalingene.

Resultatrapport 1999

Antall sjøfolk under ordningen utgjorde ca. 8 500 i 1999, inkludert om lag 650 opplæringsplasser. I forhold til 1998 har antallet registrerte norske sjøfolk økt fra 18 070 til 18 768. Utbetalingene i 1999 utgjorde omlag 53 mill. kroner pr. termin og totalt ble det utbetalt 317,7 mill. kroner. Av dette utgjorde utbetalingene under den ordinære ordningen for NOR-flåten om lag 272 mill. kroner og utbetalingene til den særskilte ordningen for NIS-flåten om lag 45,7 mill. kroner. Rapportene fra direktoratet viser at rederiene har tilpasset seg endringene som ble fastsatt etter evaluering av ordningen i 1998. Til tross for at innretningen av ordningen etter evalueringen la vekt på rekrutter­ing og utdanning, er ikke antall opplæringsstillinger under ordningen vesentlig økt i forhold til tidligere år. Dette kan skyldes at bøyelastere i råoljetransport i Nordsjøen ble tatt ut av ordningen og at disse fartøyene hadde et stort antall lærlingeplasser.

Mål og strategier

Foruten sysselsettingsmålet nevnt ovenfor, skal ordningen bidra til rekruttering og utdanning innen sjømannsstanden og opprettholde sysselsettings- og bosetningsmønsteret i kystdistriktene. Ved behandling av revidert budsjett 16. juni 2000 oversendte Stortinget en anmodning fra representanten Inger Stolt Nilsen til regjeringen om å fremme forslag i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2001 til tiltak som sikrer norske sjømannsarbeidsplassers kon­kur­ranse­dyktighet innenfor de betingelser som gjelder for EU-området. Et høyt kompetansenivå gir norske sjøfolk en internasjonal konkurransefordel samtidig som den norske sjømannsstanden har en positiv effekt for vekst innen den maritime næringsklyngen. Regjeringen ønsker å tilrettelegge virkemidler for å bidra til at norske sjøfolk er konkurransedyktige. Som det viktigste virkemiddel foreslår regjeringen at refusjonsordningen videreføres for 2001 med gjeldende innretning og støttesats. Regjeringen vil videre vurdere bruken av virkemidler på et bredt grunnlag og eventuelt legge fram forslag på et senere tidspunkt.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 330 mill. kroner til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Beløpet er basert på de samme terminutbetalinger som i 2000.

Kap. 0944 Ventelønn

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 704 1 200 800
Sum kap. 0944 704 1 200 800

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på kr 800 000 til å dekke refusjon av ventelønn for oppsagt personell i det tidligere Direktoratet for sjømenn og Velferdstjenesten for handelsflåten. Forslaget for 2001 tar hensyn til at antall personer som kan reise krav om ventelønn, er redusert i forhold til 2000.

Programkategori 17.50 Aksjeselskaper

Utgifter under programkategori 17.50 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0946 IT-senter Fornebu 260 000 -100,0
0949 Electronic Chart Centre AS 30 000
0951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S 87 000 126 000 -100,0
0952 Svalbard Samfunnsdrift og Nærings­utvikling 45 521 40 000 40 000 0,0
0953 Kings Bay AS 24 000 11 000 11 000 0,0
0954 Sulitjelma Bergverk A/S (jf. kap. 3954) 22 050
0955 Norsk Koksverk 45 000
0956 Norsk Jern Eiendom A/S 472
0957 Kongsberg Gruppen ASA 300 000
0959 Rana Gruber AS 10 000
Sum kategori 17.50 564 043 437 000 51 000 -88,3

Utgifter under programkategori 17.50 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
70–89 Overføringer til andre 213 993 177 000 51 000 -71,2
90–99 Lånetransaksjoner 350 050 260 000 -100,0
Sum kategori 17.50 564 043 437 000 51 000 -88,3

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Nærings- og handelsdepartementets aksjeportefølje består av 14 selskaper med samlet pålydende på vel 11,7 mrd. kroner pr. september 2000. Disse omfatter sju selskaper hvor staten eier samtlige aksjer (Telenor AS, A/S Olivin, Kings Bay AS, Svalbard Samfunnsdrift A/S, Arcus AS, A/S Bjørn­øen og Electronic Chart Centre AS, fem majoritetseide selskaper (Kongsberg Gruppen ASA, Raufoss ASA, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Norsk Medisinal­depot AS og NOAH AS (tidligere Norsk Avfallshandtering AS) og to minoritetseierposter (Norsk Hydro ASA og Nammo AS). Aksjene i tre av selskapene, Norsk Hydro ASA, Raufoss ASA og Kongsberg Gruppen ASA, er børsnoterte med en samlet verdi for statens andel på ca. 46,5 mrd. kroner målt etter kursene på Oslo Børs pr. 1. september 2000.

I 2000 har Nærings- og handelsdepartementet (NHD) overtatt Raufoss ASAs aksjepost på 45 pst. i Nammo AS, jf. St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154 for 1999–2000. Videre har NHD solgt sin eierandel i Sydvaranger ASA (i desember 1999) og Norsk Vekst ASA (våren 2000). Departementet arbeider med salg av statens eierandeler i Arcus AS med datterselskaper og vurderer nedsalg i Norsk Medisinaldepot ASA, A/S Olivin og NOAH AS. Fra og med statsbudsjettet for 2001 foreslås utgifter til meglerhonorar m.m. ved forventede aksjesalg i selskaper under Nærings- og handelsdepartementet forhåndsbudsjettert under kap. 900, post 21. Tilsvarende beløp er ført opp under kap. 3900, ny post 90, Salg av aksjer. Det understrekes at sistnevnte beløp ikke er noe realistisk inntektsanslag.

NHD overtok 8. september 2000 eieransvaret for statens aksjepost i Telenor AS fra Samferdselsdepartementet. Siktemålet er at selskapet skal børsnoteres i løpet av høsten 2000.

Av de 14 selskapene har elleve løpende kommersiell virksomhet, to forestår samfunnsdrift, og et eier og forvalter fast eiendom. Åtte av selskapene gikk med overskudd i 1999. Aksjeutbytte for 1999 fra selskapene er ført opp som inntekt under kap. 5656. Tre av selskapene, alle lokalisert på Svalbard, er avhengig av årlig statsstøtte.

Departementet vil heretter årlig rapportere ansettelsesvilkår for ledere i de heleide statlige selskapene. En oversikt er gitt i vedlegg til proposisjonen.

Mål og strategier

De statlige eierandeler som Nærings- og handelsdepartementet forvalter har ulik bakgrunn. Electronic Chart Centre AS og Telenor AS er videre­utvikling av tidligere forvaltningsvirksomhet til kommersielle selskaper. Raufoss ASA, Nammo AS og Kongsberg Gruppen ASA var tidligere forsvarsbedrifter. Svalbardselskapene – Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Svalbard Samfunnsdrift A/S og Kings Bay AS – har hatt som et vesentlig formål å bidra til næringsvirksomhet på Svalbard.

Ettersom bakgrunnen for statlige eierandeler er forskjellige og fordi selskapene driver høyst ulik virksomhet og står overfor høyst ulike strategiske utfordringer, lar det seg ikke gjøre å uttrykke felles mål og strategier for disse selskapene under ett.

Felles for alle selskapene er imidlertid et mål om at de skal drives best mulig etter bedriftsøkonomiske kriterier. Det betyr at staten som eier i utgangspunktet må stille normale krav til avkastning og utbytte. Enkelte av selskapene utfører tjenester av samfunnsmessig karakter. For dette mottar de bevilgninger fra staten, men det reduserer ikke kravet om at driften skal være effektiv etter bedriftsøkomiske kriterier.

Det er en generell utvikling mot høyere endringstakt også i de markedene som selskapene med statlig eierandel arbeider i. Det krever raskere, og til dels mer omfattende, omstillinger også i disse selskapene. Ikke sjelden vil slike omstillinger kreve medvirkning fra eierne, f.eks. ved ekspansjon som krever økt kapital, ved nyerverv, ved salg, ved fusjoner m.m. Det er viktig at staten i slike sammenhenger evner å opptre som eier på en slik måte at de selskapene det gjelder, kan utnytte sine utviklingsmuligheter. Det betyr at staten aktivt må kunne ta stilling til forslag som fremmes fra selskapene, at aktuelle forslag blir lagt fram for Stortinget og at vedtak kan fattes raskt nok til at selskapene kan omstille seg på en konkurransedyktig måte.

Departementet vil herunder løpende vurdere om statens eierandel i de enkelte selskaper er av en størrelse som er hensiktsmessig for selskapenes utvikling og i forhold til de formål som staten har for eierandeler i de enkelte selskap. Eventuelle forslag til endringer i statens eierandeler vil bli lagt fram for Stortinget.

Kap. 0945 NOAH AS

Status for virksomheten

NOAH AS, tidligere Norsk Avfallshandtering AS, ble opprettet i 1991. NOAH AS ble organisert som et aksjeselskap med staten ved Miljøverndepartementet som eier av 56,5 pst. av aksjene. De øvrige aksjonærene er ni større norske industribedrifter.

NOAHs formål er å bygge, eie og drive anlegg for behandling av spesialavfall i Norge. Selskapet skal bidra til å realisere målsettingen om at praktisk talt alt miljøfarlig avfall som genereres i Norge, skal gjenvinnes eller gå til sluttbehandling i godkjente norske anlegg innen 2000. Gjennom St.prp. nr. 103 for 1990–91 ble NOAH AS tillagt følgende oppgaver:

  • plikt til å ta i mot alle typer spesialavfall

  • tilby behandling og lagring av uorganisk og ­organisk spesialavfall

  • forestå deponering av spesialavfall

  • kunne forestå eksport/import av spesialavfall

  • yte bistand og rådgivning til kunder og med­virke til forskning på feltet

NOAH AS har bygd ut anlegget for behandling av uorganisk spesialavfall ved Langøya utenfor ­Holmestrand. Anlegget har gjennomgått en betydelig opprusting etter at NOAH AS overtok.

I juni 1999 ble Norges nasjonale anlegg for behandling av organisk spesialavfall i Brevik innviet. Anlegget er dimensjonert for å kunne motta og behandle de 30 000 tonn med organisk spesialavfall som årlig genereres i Norge.

Under oppbyggingen av selskapet har den statlige eierandelen vært dominerende. Forvaltningsansvaret for statens eierandel i NOAH AS ble overført fra Miljøverndepartementet til Nærings- og handelsdepartementet fra 1. januar 2000. Etter hvert som NOAH AS har gjennomført de nødvendige investeringer og kommet i gang med ordinær drift, har regjeringen hatt som mål å redusere den statlige eierandelen i selskapet ved å få inn langsiktige, strategiske eiere med kompetanse innen spesialavfall. Arbeidet med videre nedsalg av statens eierandel pågår. På en ekstraordinær generalforsamling i september 1999 ble det vedtatt å gjennomføre en kapitalutvidelse i NOAH AS på 31 mill. kroner. De nye aksjene ble i sin helhet tegnet av staten ved Miljøverndepartementet, ettersom de øvrige aksjonærene frasa seg sin fortrinnsrett ved tegningen. Tegningsbeløpet ble dekket ved at siste del av det konvertible lånet NOAH AS fikk ved etableringen av selskapet, ble konvertert til aksjekapital. Generalforsamlingen vedtok samtidig å nedskrive aksjekapitalen med 100,6 mill. kroner. Nedskrivingsbeløpet ble benyttet til å dekke et tilsvarende akkumulert tap. Statens eierandel er nå 70,9 pst. Nærings- og handelsdepartementet vil fremme de nødvendige budsjettmessige forslag på statsbudsjettet for 2000 senere i høst.

Post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 103 for 1990–91 vedtok Stortinget en særskilt garantiramme på 250 mill. kroner for lån som skulle stilles til disposisjon for det selskapet som skulle stå for oppbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet for spesialavfall. De anleggene som denne garantien opprinnelig skulle bidra til å finansiere, er nå ferdigstilt. Det er derfor ikke nødvendig å fornye garantien. Det er etablert en ordning med årlig utbetalingsfullmakt for dekning av garanti­ansvar gjennom St.prp. nr. 1 med etterbevilgning i høstens endringsproposisjon. Forslag til utgifts­føring uten bevilgning av eventuelle framtidige utbetalinger som følge av tap under garantiordningen, må fortsatt fremmes årlig så lenge de aktuelle lånene løper, jf. Forslag til vedtak VII.

Kap. 0946 IT-senter Fornebu

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
90 Aksjekapital 260 000
Sum kap. 0946 260 000

Vedrørende 2000:

På statsbudsjettet for 2000 er det bevilget 260 mill. kroner som aksjekapital til IT-senteret på Forne­bu. Regjeringen har besluttet at Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA) skal forvalte ­statens eierandel både i visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS. Den statlige aksjekapitalbevilgningen på 260 mill. kroner ble derfor overført fra Nærings- og handelsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 552, post 91) i forbindelse med revidert budsjett 2000, jf. omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000.

Kap. 0949 Electronic Chart Centre AS

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
90 Egenkapital 10 000
91 Overkursfond 20 000
Sum kap. 0949 30 000

Status for virksomheten

Electronic Chart Centre AS (ECC) ble formelt stiftet 30. juni 1999. Stortinget bevilget i den forbindelse 30 mill. kroner til aksjekapital og overkursfond i selskapet, jf. St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 for 1998–99 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. ECC var i full drift fra fjerde kvartal 1999. Selskapets formål er å bygge opp og drive en offisiell elektronisk sjøkarttjeneste for internasjonal maritim industri. Kartdelen av virksomheten drives gjennom arbeidsfellesskapet PRIMAR sammen med det britiske sjøkartverket (UKHO), mens ECC har ansvaret for utvikling og daglig drift av elektroniske informasjonssystemer og annen teknisk utrustning for levering av tjenesten. Selskapet hadde 18 ansatte ved utgangen av 1999.

Virksomheten har foreløpig avtale med 10 europeiske sjøkartverk om levering av godkjente kartdata som tilfredsstiller internasjonale sikkerhetskrav til sjøs. For levering av tjenesten er det utviklet og satt i drift et elektronisk informasjons- og transportsystem bygget på internetteknologi. Den digitale karttjenesten selges gjennom et nettverk av autoriserte distributører som ved utgangen av 1999 omfattet 16 selskaper lokalisert i Europa, Asia og Amerika. De store leverandørene av kartmaskiner for bruk innen global sjøtransport har startet utvikling og implementering av programvare for å kunne motta og lese kart­dataene.

Selskapet vurderer for tiden strukturen innen PRIMAR/ECC med sikte på å komme fram til en mer hensiktsmessig organisasjonsform som kan forenkle samarbeidet med UKHO og gi et mer rasjonelt driftsopplegg og styrke utviklingsmulighetene.

Kap. 3950 Sydvaranger ASA

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
90 Salg av aksjer 216 398
91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån 42 000
Sum kap. 3950 258 398

Status for virksomheten

I næringskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 1999 ble det forutsatt at Stortingets avviklingsvedtak ble gjennomført snarest, fortrinnsvis i 1999. Styret i Sydvaranger ASA hadde tidligere arbeidet med å finne interessenter til virksomheten uten at det hadde ført fram. Nærings- og ­handelsdepartementet engasjerte i juli 1999 Fondsfinans ASA til å bistå med verdivurdering og tilrettelegging for salg av statens aksjer i Sydvaranger ASA.

Nærings- og handelsdepartementet aksepterte i desember 1999 et tilbud på 216,4 mill. kroner fra Varanger Kraft AS for statens aksjeandel i Sydvaranger ASA. Forslag om inntektsbevilgning for salgsbeløpet ble lagt inn i Innst. S. nr. 87 for 1999–2000 fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 1999. Inntekter fra salget er på dette grunnlag ført i statsregnskapet for 1999 under kap. 3950 Sydvaranger ASA, post 90 Salg av aksjer.

Kap. 0951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd 87 000 126 000
Sum kap. 0951 87 000 126 000

Vedrørende 2000:

Ved St.vedt. 16. juni 2000 ble det gitt en netto tilleggsbevilgning på 28 mill. kroner som tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard. Selskapet er største utmålshaver på øygruppen. Kullproduksjonen foregår i Gruve 7 ved Longyearbyen og i Svea (Vestgruva). I Gruve 7 er produksjonen trappet ned til om lag 50 000 tonn årlig, og gjenværende reserver i gruva antas å gi grunnlag for drift til rundt 2010. Kullet selges i hovedsak til kraftstasjonen i Longyearbyen. Driften i Svea Vest vil bli avviklet i desember 2000.

I Svea etablerer selskapet også en undersøkelsesstoll i Svea Nord. Kullforekomsten antas å inneholde om lag 35 mill. tonn salgskull. Samlet produksjon i 2000 antas å utgjøre 770 000 tonn fra Gruve 7, Svea Vest og fra prøvestollen i Svea Nord. Selskapet har 226 ansatte pr. september 2000. En grunnleggende forutsetning for kullvirksomheten er at helse-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Undersøkelsesstollen i Svea Nord ble påbegynt i 1999. SNSK regner med at selskapet mot slutten av 2000 vil ha så stor kunnskap om feltet at det med stor sannsynlighet kan konkludere om feltet er drivverdig. Dette er noe senere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 61 for 1999–2000. Det vises også til omtale av undersøkelsesarbeidene i Svea Nord i St.prp. nr. 67 for 1998–99.

SNSK har underrettet departementet om at selskapet planlegger å inngå en intensjonsavtale med leverandøren av hovedproduksjonsutstyret som tenkes benyttet i Svea Nord gitt beslutning om regulær produksjonsdrift. Hensikten fra selskapets side vil være å sikre en tilstrekkelig rask levering av utstyret slik at produksjonsmålene for 2001 kan nås. Som garanti for leverandørens kostnader fram til endelig bestilling vil SNSK tilby pant i gammelt produksjonsutstyr. Selskapet opplyser at dette utstyret neppe vil være salgbart utenom en slik anvendelse.

Når resultatet fra undersøkelsene i Svea Nord foreligger og det er gjennomført nødvendige konsekvensutredninger av miljøet, vil styret i SNSK legge fram sin innstilling for Nærings- og handelsdepartementet. Deretter vil departementet måtte bruke noe tid på å vurdere saken. Det vil ved vurderingen bli lagt betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget for drift, eventuelle endringer i bosetting og mulig­hetene for alternativ virksomhet på Svalbard.

Deretter vil regjeringen vurdere saken og ta stilling til om det skal foreslås å igangsette regulær produksjonsdrift på forekomsten. Regjeringens tilråding vil tidligst kunne legges fram i en egen proposisjon i løpet av vinteren 2001.

Resultatrapport 1999

Kullproduksjonen utgjorde 403 940 tonn, hvorav 137 291 tonn fra Gruve 7 og 266 649 tonn fra Svea Vest. Samlet produksjon i 1999 var 75 770 tonn mer enn i 1998. SNSK hadde i 1999 driftsinntekter på ca. 124 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca. 57 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1998 var 144 og 52 mill. kroner.

Bevilgningsforslag 2001

Departementet tar sikte på å fremme eventuelle bevilgningsforslag i en egen proposisjon i vår­sesjonen 2001 på bakgrunn av den tilråding regjeringen går inn for.

Kap. 0952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd , kan overføres 45 521 40 000 40 000
Sum kap. 0952 45 521 40 000 40 000

Status for virksomheten

Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) har ansvar for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen. Selskapet yter offentlige tjenester og forestår utbygging og drift av infrastruktur. Oppgavene til SSD har mange fellestrekk med ordinære kommunale tjenester på fastlandet.

I St.meld. nr. 9 for 1999–2000 Svalbard, foreslås en styrking av lokaldemokratiet i Longyearbyen, bl.a. gjennom at eierskapet til SSD overføres fra Nærings- og handelsdepartementet til et nytt lokalt forvaltningsorgan, Longyearbyen lokalstyre. Stortinget ga ved behandlingen av meldingen i juni 2000 sin tilslutning til dette. Departementet tar sikte på at overføringen av SSD skal skje ved årsskiftet 2001/2002.

SSD er morselskap i et konsern som omfatter tre heleide datterselskaper: Svalbard Næringsbygg AS (SNB), Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) og Svalbard ServiceSenter AS (SSS). Pr. 31. desember 1999 var det 78 ansatte i SSD og 103 ansatte i konsernet.

Svalbard Næringsbygg AS eier og leier ut næringsarealer på Svalbard. Fra januar 2000 har selskapet også fått overført driftsansvaret for SSD-konsernets boligmasse. Svalbard Nærings­utvikling AS har arbeidet med å tilrettelegge for en bredere og mer variert næringsutvikling på Svalbard. SNUs oppgaver er fra januar 2000 integrert i morselskapets virksomhet.

Svalbard ServiceSenter AS er et entreprenørselskap som har levert tjenester innen bygg, vaktmester, vaskeri/renhold, VVS og elektro. I løpet av 1999 fikk SSS store økonomiske problemer, og flere av selskapets avdelinger ble avviklet som følge av dette. SSD har tatt en strategisk beslutning om salg av gjenværende virksomheter.

Det har funnet sted en betydelig vekst i antall nyetableringer i Longyearbyen de senere år, og det er i dag ikke samme behov for å prioritere etablering av ny virksomhet som før. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om Svalbard ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om at SNU nedlegges, men at enkelte sentrale funksjoner videreføres av SSD. Det gjelder statistikkproduksjon, arbeidet med å tilrettelegge for et miljøtilpasset reiseliv og vertskapsfunksjonene innen reiselivet som tidligere har vært utført av avdelingen Info-Svalbard i SNU. Regjeringen tar sikte på å gi reiselivsnæringen selv et større ansvar for den videre utviklingen av reiselivet på Svalbard. I den forbindelse har departementet bedt Svalbard Reiselivsråd om å videreføre hovedoppgavene til Info-Svalbard knyttet til turiststatistikk, miljøtilpasset reiseliv og informasjons-/vertskapsoppgaver.

I tråd med dette er det etablert et avviklingsstyre for SNU, som vil gjennomføre en styrt avvikling av selskapet innen utgangen av 2000.

Resultatrapport 1999

Viktige enkeltprosjekter for SSD har vært bygging av nytt vannrenseanlegg, ferdigstillelse av torget i Longyearbyen og diverse installasjons- og revisjonsarbeider ved energiverket. Videre har selskapet bl.a. arbeidet med en strategiplan for konsernet, arealplan for Longyearbyen og handlingsplan for avfallsbehandling i Longyearbyen.

SSD hadde i 1999 driftsinntekter på ca. 48 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca. 33 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1998 var henholdsvis 47 og 37 mill. kroner.

Budsjettforslag 2001

SSD har søkt om tilskudd på 56,5 mill. kroner til drift og investeringer i 2001. Av søknadsbeløpet gjelder 40,4 mill. kroner dekning av underskudd på driften og 16,1 mill. kroner investeringer. Investeringsbehovet omfatter hovedsakelig nødvendige investeringer knyttet til kraftproduksjon, renovasjon, fjernvarme, vann og avløp.

Departementet går inn for en tilskuddsbevilgning til SSD på til sammen 40 mill. kroner. Av dette beløpet reserveres inntil 2 mill. kroner til videreføring av de oppgaver som tidligere ble ­ivaretatt av Info-Svalbard. For øvrig legges det til grunn at selskapet selv prioriterer midlene til drift og investeringer innenfor denne rammen. Det forutsettes at selskapet legger betydelig vekt på kostnadseffektiv drift, og at prisingen av tjenestene i størst mulig grad gir kostnadsdekning.

Kap. 0953 Kings Bay AS

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd 24 000 11 000 11 000
Sum kap. 0953 24 000 11 000 11 000

Status for virksomheten

Kings Bay AS (KB) eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskaplig forskningsstasjon. Norske, tyske, britiske, japanske, italienske, nederlandske og franske forsk­ningsinstitusjoner har etablert permanente stasjoner i Ny-Ålesund. I tillegg benytter andre internasjonale forskningsinstitusjoner stedet uten å drive forskning på permanent basis. Et nytt ballonghus ble ferdigstilt i desember 1999, og det er planlagt åpning av det nye servicebygget i september 2000. Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte.

Ny-Ålesund har opprettholdt sin status som «Large Scale Facility». Dette er en EU-klassifisering som innebærer at EU -finansierte forskningsprosjekter vil bli lokalisert til stedet.

Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøyer i sommersesongen.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 for 1999–2000 Svalbard, ble det understreket at en videre vekst innen forskning og utvikling må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette ga Stortinget sin tilslutning til at Ny-Ålesund blir videreutviklet som en grønn forskningsstasjon og forutsatte at KB sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

Resultatrapport for 1999

Aktiviteten i Ny-Ålesund var også i 1999 preget av større utbyggingsoppgaver. Selskapet har foretatt investeringer i bygningsmasse og øvrig infrastruktur med 28,4 mill. kroner. Ut over det statlige tilskuddet på 26 mill. kroner er investeringene finansiert ved lån og overskudd fra driften. Forsk­ningsaktiviteten målt i antall overnattingsdøgn var ca. 10 000, dvs. på samme nivå som i 1998.

KB hadde i 1999 driftsinntekter på 28,7 mill. kroner og et overskudd før tilskudd og ekstraordinære poster på 1,7 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1998 var 25,8 og 1,6 mill. kroner. Selskapet hadde ved utgangen av 1999 23 ansatte, en økning på tre personer i forhold til 1998.

Budsjettforslag 2001

Selskapet har søkt om et driftstilskudd på 2 mill. kroner for 2000. Søknaden er basert på resultatet fra foregående års ordinære drift. KB har videre søkt om 21 mill. kroner til energiøkonomiserende tiltak, rehabilitering/opprustning av boliger og bygging av lager og garasjeanlegg.

Departementet foreslår et samlet tilskudd på 11 mill. kroner til drift og investeringer i 2001. Departementet legger videre til grunn at selskapets fokus på kostnadseffektivitet og kostnads­basert prising opprettholdes.

Kap. 0954 Sulitjelma Bergverk A/S

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd til avvikling og miljøtiltak 2 000
91 Avskriving av aksjekapital 20 050
Sum kap. 0954 22 050

Status

Sulitjelma Bergverk A/S ble formelt avviklet i 1998. Statens bokførte aksjekapital i selskapet, 20,05 mill. kroner, ble avskrevet i 1999. Tilsvarende beløp ble inntektsbevilget og ført under kap. 3954 Sulitjelma Bergverk A/S, post 90 Avskriving av aksjekapital, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 67 og Innst. S. nr. 236 for 1998–99 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. På statsbudsjettet for 1997 ble det gitt en engangsbevilgning på 2 mill. kroner som statlig tilskudd til Fauske kommunes plan for opp­rydding i Sulitjelma, jf. omtale i St.prp. nr. 1 for 1998–99. Dette tilskuddet ble i sin helhet utbetalt i 1999.

Kap. 0955 Norsk Koksverk

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
71 Refusjon for miljøtiltak 45 000
Sum kap. 0955 45 000

Post 71 Refusjon for miljøtiltak

Status for virksomheten

Det ble opprinnelig gitt en ramme (garanti) på 100 mill. kroner for tilsagn om refusjon for miljøtiltak som følge av pålegg fra miljøvernmyndig­hetene overfor kjøpere av tomteområder fra Koksverket. Opprenskningsarbeidet ble langt mer omfattende enn antatt, og rammen er blitt utvidet i flere omganger, senest til 220 mill. kroner i 1998, jf. St.prp. nr 9 og Innst. S. nr. 60 for 1998–99.

Pr. 1. september 2000 var det samlet utbetalt ca. 219 mill. kroner under refusjonsordningen. Den resterende del av rammen ventes å bli ut­betalt innen utgangen av 2000. På statsbudsjettet for 2000 har Nærings- og handelsdepartementet fått fullmakt til å foreta refusjonsutbetalinger ­løpende uten bevilgning, men innenfor rammen av gjeldende fullmakt.

Kap. 0956 Norsk Jern Eiendom A/S

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Refusjon for miljøtiltak 472
Sum kap. 0956 472

Post 70 Refusjon for miljøtiltak

Status

På statsbudsjettet for 1991 ble det gjort vedtak om at Norsk Jern Eiendom A/S (NJE) skulle holdes skadesløs for eventuelle framtidige kostnader som følge av pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT) knyttet til avfallsprodukter som Norsk Koksverk A/S hadde gravd ned på tomta. Rammen for vedtaket var 10 mill. kroner og ble opprinnelig gitt for perioden 1991–95. Den er senere blitt forlenget med uendret ramme i forbindelse med statsbudsjettet for 1996 og 1999 og gjelder ut 2000, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 8 for 1998–99.

Pr. 1. september 2000 er det utbetalt ca. 2,9 mill. kroner under refusjonsordningen. Nærings- og handelsdepartementet forventer at resterende miljøtiltak utføres og gjenstående refusjoner utbetales innen fullmaktens utløp 31. desember 2000. På statsbudsjettet for 2000 har Nærings- og handelsdepartementet fått fullmakt til å foreta refusjonsutbetalinger løpende uten bevilgning, men innenfor rammen av gjeldende fullmakt.

Kap. 0957 Kongsberg Gruppen ASA

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
90 Kjøp av aksjer 300 000
Sum kap. 0957 300 000

Nærings- og handelsdepartementet deltok i aksjekapitalutvidelsen i Kongsberg Gruppen ASA i 1999 ved å tegne aksjer for 300 mill. kroner. Kjøpet ble finansiert ved at statens ansvarlige lån til selskapet på 300 mill. kroner ble konvertert til aksjekapital, jf. St.prp. nr. 8 for 1999–2000 Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 1999 under Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 0959 Rana Gruber AS

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd til avskriving av ansvarlig lån 10 000
Sum kap. 0959 10 000

Status for virksomheten

Staten solgte i 1991 aksjene i Rana Gruber AS til ansatte og styremedlemmer i selskapet. I forbindelse med salget ga staten et ansvarlig lån på 24,9 mill. kroner til selskapet. Lånet var forutsatt redusert og slettet senest når dagbruddriften ble avsluttet. På statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget 10 mill. kroner som tilskudd til avskriving av det resterende ansvarlige lånet. Tilsvarende beløp ble inntektsbevilget og ført under kap. 3959 Rana Gruber AS, post 91 Avskriving av ansvarlig lån, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 8 for 1999–2000 Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 1999 under Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 0960 Raufoss ASA

Status

Ved St.vedt. 13. april 2000 ble det bevilget 240 mill. kroner til kjøp av Raufoss ASAs eier­andel på 45 pst. i det nordiske ammunisjonsselskapet Nammo AS, jf. St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 154 for 1999–2000.

Etter at gjennomgang (due diligence) av Nammo AS var gjennomført, fant oppgjør sted 23. juni 2000. Staten innbetalte 230 mill. kroner til Raufoss ASA og fremmet samtidig et krav på 10 mill. kroner i prisavslag, basert på forhold som kom fram under gjennomgangen. Raufoss ASA har transportert aksjene i Nammo AS til staten, men har ikke tatt stilling til hvorvidt et krav på prisavslag er berettiget. Dersom staten og Raufoss ASA ikke blir enige, vil saken, i henhold til aksjekjøpsavtalen, bli avgjort ved voldgift.

Nærings- og handelsdepartementet vil løpende følge opp forutsetningene i St.prp. nr. 41 for 1999–2000.

Arcus AS

Status

Arcusgruppen består av Arcus Produkter AS og Vectura AS som eies av holdingselskapet Arcus AS. Arcus Produkter AS ivaretar produksjon og tapping av vin og brennevin og har enerett til produksjon og tapping av brennevin og teknisk og medisinsk sprit i Norge. Vectura AS tar hånd om import, lagring og distribusjon av alkoholholdige drikkevarer. Staten eier 100 pst. av aksjene i Arcus AS.

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 for 1998–99 gjorde Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 om salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.

Nærings- og handelsdepartementet knyttet til seg Christiania Markets som rådgiver i prosessen med salget av Arcus AS. Stortinget ble forelagt saken i St.prp. nr. 67 for 1998–99 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. Departementet mente i proposisjonen at Arcus-selskapene burde selges på en måte som kunne bringe virksomheten videre, skaffe eiere som hadde interesse av og finansiell styrke til å utvikle virksomheten i Norge. Innenfor disse rammene ville departementet søke å oppnå høyest mulig pris.

I prosessen har det vært behov for å avklare forhold knyttet til enerettsområdene produksjon og tapping av brennevin og teknisk og medisinsk sprit. Det har også vært behov for avklaring av juridiske forhold i tilknytning til varemerke. Selskapets styre vurderte det som helt nødvendig for selskapet å dokumentere troverdighet til at den økonomiske utvikling gikk i riktig retning for at industrielle/strategiske interesser ville ønske å videreføre virksomheten i Arcus AS. På bakgrunn av disse problemstillingene henstilte styret departementet om å arbeide for størst mulig grad av fleksibilitet i salgsprosessen . Dette omfattet et forsvarlig tidsperspektiv for å sikre best mulig løsninger både for virksomhet, de ansatte og eier.

Arcusgruppen har gjennomført flere omstruktureringer og rasjonalisert driften med sikte på å bedre lønnsomheten. Utviklingen i 1999/2000 har gitt resultatforbedringer. Driftsresultatet i første halvår 2000 ble på 5,2 mill. kroner av en omsetning på 695 mill. kroner. Dette er en forbedring på 24 mill. kroner fra tilsvarende periode i fjor.

Regjeringen har besluttet at staten skal kunne beholde en eierandel på 34 pst. som vil utgjøre en kontrollerende minoritet i selskapet.

Videre framdrift

Christiania Markets har foretatt en verdivurdering og utarbeidet et salgsprospekt for Arcus AS med sikte på å selge 66 pst. av aksjene. Prospektet er godkjent av styret i Arcus AS og ble offentliggjort i september 2000.

I prospektet innbys interessenter til en indikativ budrunde (bud som ikke forplikter juridisk) med foreløpig frist 20. oktober 2000. Deretter vil det bli arrangert møter mellom ledelsen i Arcus AS, megler og investorer. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å gjennomføre salget innen utgangen av 2000. Endelig salgsavtale vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Norsk Medisinaldepot ASA

Status

Norsk Medisinaldepot ASA (NMD) er Norges største grossist og distributør av legemidler og helsepleiemateriell. Hovedkundene er norske apotek og sykehus. NMD ble etablert som et særlovsselskap i 1957 og fikk samtidig enerett på engrosomsetning av legemidler i det norske markedet. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1993. Eneretten ble avviklet 1. januar 1994 som følge av EØS-avtalen.

Konsernets driftsinntekter utgjorde 6 mrd. kroner i 1999, og resultat etter skatt var 19 mill. kroner. Ved utgangen av 1999 hadde konsernet 521 ansatte.

I 1997 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å delprivatisere NMD, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 295 for 1996–97 Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997. Våren 1999 inngikk den nederlandske legemiddelgrossisten Apothekers Coöperatie OPG U.A. avtale med Sosial- og helsedepartementet om kjøp av 17 pst. av aksjene i NMD. Avtalen ble godkjent av Stortinget i mai 1999, jf. St.prp. nr. 46 og Innst. S. nr. 193 for 1998–99 Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS. Stortinget la videre til grunn at staten innen 2003 selger seg ned med ytterligere 49 pst. til 34 pst. gjennom et spredningssalg på Oslo Børs.

I november 1999 fikk norske apotekere tilbud om å kjøpe i alt 4 000 av statens aksjer i NMD til kr 3 000 pr. aksje. Hver kjøpte aksje ga videre rett til å kjøpe ytterligere tre aksjer i forbindelse med et framtidig nedsalg/børsnotering av NMD. Kursen for de sistnevnte aksjene er fastsatt til kr 3 500 kroner pr. aksje. 223 apotekere benyttet seg av tilbudet og kjøpte 4 009 aksjer for vel 12 mill. kroner. Salgssummen er inntektsført under kap. 5332 Inntekter ved salg av aksjer i Norsk Medisinal­depot AS, post 90 Salg av aksjer, i statsregnskapet for 1999. Aksjesalget medførte at statens eierandel i NMD ble redusert fra 83 til 80,99 pst. Nærings- og handelsdepartementet vurderer løpende eventuelle ytterligere nedsalg.

Forvaltningen av statens eierinteresser i NMD ble, i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 46 for 1998–99, overført fra Sosial- og helsedepartementet til Nærings- og handelsdepartementet i juni 1999. Med sikte på et framtidig nedsalg av aksjer ble NMD omdannet til et allmennaksjeselskap pr. 31. august 1999.

A/S Olivin

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, fikk Nærings- og ­handelsdepartementet fullmakt til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst.

Departementet har engasjert Fonds­finans ASA til å bistå med å gjennomføre ned­salget innen utgangen av året etter de linjer som ble skissert i proposisjonen.

I henhold til St.prp. nr. 61 for 1999–2000 tar Nærings- og handelsdepartementet sikte på å overta Moxy Trucks AS fra A/S Olivin. I den sammenheng vil den framtidige situasjonen til Moxy Trucks AS bli vurdert.

Telenor ASA

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 242 for 1999–2000, jf. St.prp. nr. 66 for 1999–2000 Om Telenor, vedtok Stortinget 14. juni 2000 bl.a. å gi fullmakt til nedsalg av statens eierandel ved en kombinasjon av aksjeemisjon og direkte nedsalg av statens aksjer i forbindelse med en børsintroduksjon av selskapet.

I proposisjonen er det redegjort for at forvaltningen av det statlige eierskapet i Telenor ASA skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet på tidspunktet for gjennomført børsintroduksjon. Som begrunnelse vises det bl.a. til at en slik framgangsmåte vil medvirke til at markedet har tillit til at eier- og regulatorfunksjonene i telesektoren organiseres på en formålstjenlig måte.

I henhold til Stortingets fullmakt er det stiftet et eget eierselskap, Telenor ASA, som foreløpig er heleid av staten. Statens aksjer i Telenor AS (som forutsettes å skifte navn til Telenor Communi­cations AS) vil bli overdratt til Telenor ASA mot aksjer i det nye eierselskapet før det blir delprivatisert og børsnotert.

Børsintroduksjon og aksjesalg skal skje høsten 2000, men endelig tidsplan vil være avhengig av den markedsmessige utviklingen framover. Etter en samlet vurdering besluttet regjeringen ved kgl. res. av 8. september 2000 at forvaltningen av eierskapet ble overført til Nærings- og handelsdepartementet med umiddelbar virkning.

Det har under arbeidet med planleggingen av børsintroduksjonen vært god kontakt mellom Samferdselsdepartementet og Nærings- og ­handelsdepartementet, som er godt inne i de problemstillinger og utfordringer som overtaking av forvaltningsansvaret for Telenor fører med seg. Nærings- og handelsdepartementet vil også videreføre samarbeidet med de viktigste finansielle og økonomiske rådgivere som har bistått Samferdselsdepartementet i saken. Ved en overføring av forvaltningen av eierskapet nå vil staten også ligge innenfor den tidsrammen som er meddelt EFTAs overvåkingsorgan ESA i forbindelse med behandlingen av en konkret sak knyttet til eier- og regulatørspørsmålet på teleområdet.

Stortinget har gitt Samferdselsdepartementet samtykke til å utgiftsføre utgiftene knyttet til salget av aksjene i Telenor ASA uten bevilgning og til å inntektsføre salgsinntektene. Nærings- og ­handelsdepartementet har overtatt denne fullmakten fra Samferdselsdepartementet som en del av overføringen av forvaltningsansvaret for Telenor. Nærings- og handelsdepartementet vil legge fram for Stortinget forslag om nødvendige bevilgninger til inndekning av utgifter og inntekter ført under fullmakten i høstsesjonen 2000 så snart størrelsen er avklart, jf. St.prp. nr. 66 for 1999–2000. Det vises for øvrig til omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2001.

Diverse Ventureselskaper

Stortinget sluttet seg i 1999 til forslag om å legge porteføljen i Venturefondet ut for salg. Med unntak av venturefondet Amerscan Partners AS som er under avvikling, er porteføljen i 2000 solgt til SND Invest AS for 85 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000.

Norsk Vekst ASA

Staten solgte i januar i år sin gjenværende aksjepost i Norsk Vekst ASA for 338,3 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2000.

Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
80 Utbytte 1 295 669 796 000 1 377 000
Sum kap. 5656 1 295 669 796 000 1 377 000

Post 80 Utbytte

Det budsjetteres med 1 377 mill. kroner i utbytte i 2001 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2000 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, A/S Olivin og Telenor ASA.

Programkategori 17.60 Næringsutvikling og -finansiering

Utgifter under programkategori 17.60 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0961 Reiselivstiltak 87 708 95 500 94 000 -1,6
0962 Omstillingstiltak m.v. 12 384
0966 Støtte til skipsbygging 511 753 689 900 1 200 -99,8
0967 Investeringsselskap 2 450 000
2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 34 012 121 33 136 618 31 004 000 -6,4
Sum kategori 17.60 34 623 966 33 922 018 33 549 200 -1,1

Utgifter under programkategori 17.60 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 3 962 2 000 2 000 0,0
50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 788 600 964 000 296 000 -69,3
70–89 Overføringer til andre 211 531 326 018 301 200 -7,6
90–99 Lånetransaksjoner 33 619 873 32 630 000 32 950 000 1,0
Sum kategori 17.60 34 623 966 33 922 018 33 549 200 -1,1

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Små bedrifter, med færre enn 20 ansatte, utgjør om lag 98 pst. av antall bedrifter i norsk næringsliv. Denne bedriftsgruppen står for en økende andel av sysselsettingen og er av avgjørende betydning for økonomiens evne til nyskaping og omstilling. Små bedrifter har som regel mindre muligheter og ressurser til å satse på forskning, innovasjon og markedstilpasning enn større bedrifter. Regjeringen vil derfor rette en spesiell fokus mot disse bedriftene i arbeidet med å fremme næringsutvikling.

Mål og strategier

Det blir stadig viktigere å satse på kompetanseutvikling, entreprenørskap og det å ta i bruk teknologiens muligheter, bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å tilrettelegge for nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv. Dette er sentrale satsingsområder i regjeringens arbeid med næringsutvikling framover. Myndighetenes policy på dette området skal være forankret i næringslivets premisser, og det skal legges vekt på å legge til rette for livskraftige næringsmiljøer på grunnlag av de forutsetninger og muligheter næringslivet i den enkelte region har.

Teknologi og kompetanse – bærebjelker for framtidens verdiskaping

Regjeringens mål er at alle deler av det norske samfunnet skal ta del i teknologiutviklingen. Dette må særlig gjelde små bedrifter og de nettverk som dannes av disse bedriftene sammen med større foretak, utdanningsinstitusjoner og offentlige organisasjoner. Næringspolitikken skal bidra til at alle har tilgang til den mest hensiktsmessige teknologi og til at alle parter kontinuerlig søker å dra nytte av utviklingen.

Kompetanse er et nøkkelelement og en forutsetning for å sikre at næringslivet mer aktivt etterspør og utvikler ny teknologi. Derfor vil politikken fokusere på effektive og forpliktende samarbeidsformer mellom bedrifter, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet.

Regionale næringsmiljøer må forsterkes

Økt verdiskaping forutsetter utvikling av livskraftige næringsmiljøer på grunnlag av de forutsetninger og muligheter bedriftene i den enkelte region har. Det skal legges økt vekt på å bidra til utvikling av robuste regionale næringsmiljøer som bidrar til å bedre næringslivets konkurranseevne. Slike næringsmiljøer krever samarbeid og fruktbart samvirke mellom nasjonalt nivå, regionalt og lokalt nivå og på tvers av sektorgrensene. Slik innsats må være forankret i det lokale næringslivets sammensetning og utviklingsmuligheter.

Norsk næringsliv i internasjonal konkurranse

Regjeringen legger vekt på at norsk næringsliv skal ta del i den raskt voksende globale økonomien. Stadig flere næringer opplever internasjonal konkurranse samtidig som rask utvikling og endringer i markedene stiller bedrifter overfor nye utfordringer knyttet til markedsovervåking, produktutvikling og omstillingsevne. Det er en forutsetning at norske bedrifter har rammebetingelser knyttet til handel og investeringer som er konkurransedyktige med det våre handelspartnere har.

Reiselivspolitikken

I St.meld. nr. 15 for 1999–2000 Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, er utfordringene og strategiene i næringslivspolitikken nærmere beskrevet. Det skal føres en politikk overfor næringen hvor økt verdiskaping og bedre lønnsomhet står sentralt. Dette er nødvendig for at reiselivsnæringen skal være attraktiv å arbeide og investere i. Stortinget har sluttet seg til hovedtrekkene i denne meldingen. En viktig del av myndighetenes innsats er å styrke reiselivets eksportsatsing, reisemålsutvikling, kompetanseutvikling og miljøsatsing. I den forbindelse skal det legges økt vekt på profilering og merkebygging av Norge som turistmål.

Kap. 0961 Reiselivstiltak

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 3 962 2 000 2 000
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring 82 000 93 500 92 000
71 Tilskudd til Norske Vandrerhjem 200
72 Tilskudd til stipendiatordninger 1 546
Sum kap. 0961 87 708 95 500 94 000

Post 01 Driftsutgifter

Status for virksomheten

Midlene benyttes til kompetansehevingstiltak til bruk for næringen og forvaltningen. Prioriterte områder er kunnskap om næringens omfang, lønnsomhet, verdiskaping, produkt- og kvalitetsutvikling, samt markedsforhold og miljø. En viktig del av virksomheten har vært knyttet til SIR-programmet (Satsing i reiseliv) ved Norges handelshøyskole i Bergen (NHH). Kontrakten har dekket et professorat i reiselivsøkonomi og et stipendiatprogram. Fra 2000 har NHH overtatt professoratet. Stipendiatprogrammet er faset ut etter hvert som stipendiatene avslutter sine studier.

Resultatrapport 1999

Det er videreført et prosjekt for å frambringe statistikk som viser omfanget av og kjennetegn ved utenlandsturismen i Norge. Et prosjekt for å få bedre statistikk om hyttemarkedet er utviklet. Det er lagt vekt på samarbeid med ulike brukerinteresser ved formidling av resultater.

Mål og strategier

Statistikk- og kompetanseutviklingsarbeidet forutsettes videreført i noe mindre omfang i 2001. Det forventes at reiselivsnæringen selv i større grad bidrar med midler til FoU. Videre er det påkrevd med noe oppfølging i forhold til Stortingets behandling av reiselivsmeldingen.

Budsjettforslag 2001

Posten vil heretter dekke videreutvikling av statistikk, utredningsvirksomhet og forpliktelser forbundet med EU-programmet for turisme. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

Status for virksomheten

Norges Turistråd er en næringsdrivende stiftelse som ble opprettet i fellesskap av staten og reiselivsnæringen i 1984. Stiftelsen er norsk reiselivs felles nasjonale markedsføringsorgan. Norges Turistråd er organisert med hovedkontor i Oslo og 10 utenlandsstasjoner i regionene Norden/Russland, Mellom-Europa, Sør-Europa og Stor­britannia/Nord-Amerika. Videre er Norges Turist­råd representert ved et skandinavisk felleskontor i Japan. Norges Turistråd har 68 fast ansatte.

Virksomheten er finansiert gjennom prosjektbidrag fra reiselivsnæringen og statlig tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med det statlige tilskuddet er at det skal bidra til økt verdiskaping og bedret lønnsomhet i norsk reiseliv ved å:

  • informere, profilere og markedsføre Norge som turistmål

  • stimulere norske reiselivsprodusenter til samarbeid om internasjonale markedsføringstiltak

  • formidle kunnskap om markedene og internasjonale utviklingstrender til aktørene i Norge

Resultatrapport 1999

Norges Turistråd har videreført arbeidet med å effektvisere informasjon og behandling av publikumshenvendelser i 1999. Her har overgangen til elektroniske hjelpemidler ved flere av utekontorene gitt gode resultater, selv om kontorene ikke hadde kapasitet til å følge opp alle de vel 350 000 henvendelser i løpet av året så godt som ønskelig. Av ressursmessige hensyn er det derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å effektivisere kundebehandlingen gjennom økt tilgang til internettpresentasjoner, virtuelle kataloger og egne call-centra. Det arbeides med en felles distribusjonssentral i Tyskland for kataloger for nordiske og europeiske markeder. Denne skal være i funksjon i forbindelse med distribusjon av vinterkatalogene for 2000/2001. Innsatsen på profilerings­siden har vært beskjeden. Undersøkelser har imidlertid vist at kunnskapen om Norge generelt sett er lav i våre nærmarkeder, slik at det er behov for en sterkere satsing på dette området.

Norges Turistråd har de siste årene fått næringen til å bidra med mer ressurser til markeds­føringstiltak. Dette har bidratt til at Turistrådet har fått mulighet til å gjennomføre kampanjer med større tyngde i flere viktige markeder. Bl.a. oppnådde man god respons på kampanjen i Tyskland som ble gjennomført i 1999.

Arbeidet med å utvikle en internettportal for norsk reiseliv ble videreført i 1999. Portalen skal henvende seg til norske og utenlandske kunder og gi systematisk informasjon om Norge som turistmål. Portalen vil tilby små og store aktører i næringen, i alt ca. 8 000, mulighet til både profilering og salg av varer og tjenester.

Undersøkelser av kundetilfredshet er inn­arbeidet som en integrert del av resultatoppfølgingen i Norges Turistråd. Hensikten er å besørge en kontinuerlig utvikling av samarbeidet og dialogen med næringen.

Mål og strategier

I St.meld. nr. 15 for 1999–2000 Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, ble en nasjonal IT-portal for reiselivsnæringen og økt fokus på merkebygging av Norge som reisemål trukket fram som viktige satsingsområder i den internasjonale markedsføringen av Norge. Det offentlige tilskuddet til internasjonal markeds­føring av reiselivet vil framover konsentreres mer om profilering og merkebygging av Norge som reisemål. Merkebyggingen skal bidra til å skape interesse og oppmerksomhet om Norge som ­reisemål, mens internettportalen, Norgesportalen, skal være verktøyet som formidler konkret informasjon om og mulighet for salg av reiselivsprodukter og destinasjoner. Utviklingen av Norges­portalen er kostnadsberegnet til ca. 20 mill. kroner, og den første versjonen av portalen ble lansert i september 2000. Driften av portalen skal være selvfinansierende fra og med 2003.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 92 mill. kroner til reiselivsnæringens internasjonale markedsføring for 2001. Videreutviklingen av Norgesportalen for å sikre at norske reisemål og bedrifter er tilgjengelig i internasjonale markeder skal prioriteres.

Post 71 Tilskudd til Norske Vandrerhjem

Status for virksomheten

Norske Vandrerhjem er tilsluttet en internasjonal, ideell organisasjon som opererer på alle kontinenter. Medlemsorganisasjonen Norske Vandrerhjem har sitt hovedkontor i Oslo. Organisasjonen har som målsetting å øke reisevirksomheten hos ungdom gjennom et landsdekkende lavpristilbud med en enhetlig profil når det gjelder pris, kvalitet og service. Det statlige tilskuddet til Norske Vandrerhjem ble gradvis trappet ned og avviklet over 4- års perioden 1996–99.

Resultatrapport 1999

Det statlige tilskuddet ble benyttet til strategisk markedsføring og til drift av salgskontoret i Tsjekkia. Belegget i 1999 gikk ned med 4 pst. i forhold til 1998.

Post 72 Tilskudd til stipendiatordninger, kan overføres

Status for virksomheten

Stipendiatordningen ble etablert i 1990 og finansiert med årlige statstilskudd fram til og med 1998. Programmet var et tilbud til ferdigutdannede høyskoleelever med reiselivsutdanning om å arbeide i en reiselivsbedrift. Stipendiatperioden var begrenset til ett år i bedriften.

Resultatrapport 1999

Det var inngått enkelte 1-årige kontrakter i 1998 som ble fullført i 1999. Virksomheten har vært konsentrert om å avslutte ordningen. Det er lagt til grunn at programmet SMB-kompetanse i regi av Norges forskningsråd delvis kan ivareta de funksjoner stipendiatordningen hadde i perioden 1990–99.

Kap. 0962 Omstillingstiltak m.v.

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Utviklingsprogram for dagligvarehandelen i utkantstrøk 333
71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger , kan overføres 12 051
Sum kap. 0962 12 384

Post 70 Utviklingsprogram for dagligvare­handelen i utkantstrøk, kan overføres

Status for virksomheten

Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker i regionene (MERKUR) er fra og med 1998 videreført i regi av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som ledd i regjeringens distriktssatsing. Nærings- og handelsdepartementet overførte ca. 0,3 mill. kroner av resterende ubenyttede tilsagnsmidler fra kap. 962, post 70 til KRD i 1999. Det vises for øvrig til omtale under kap. 551 Regional næringsutvikling i fylker og kommuner, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, i KRDs budsjettproposisjon.

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres

Status for virksomheten

Stortinget vedtok 20. juni 1996 at Syd­varanger ASA skulle avvikle sin malmbaserte virksomhet. Stortinget ga videre tilslutning til et opplegg for omstilling og næringsutvikling i Sør-Varanger. Det vises til St.prp. nr. 62 for 1995–96. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er det samlet bevilget 430 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger i perioden 1991–96.

Resultatrapport 1999 og første halvår 2000

Sør-Varanger kommune, Finnmark fylkeskommune, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Selskapet for industrivekst (SIVA) har etablert næringsutviklingsselskapet Kirkenes Utvikling AS (KU) som forestår det løpende omstillingsarbeidet i Sør-Varanger. Kirkenes Utvikling AS har mottatt vel 50 mill. kroner av omstillingsbevilgningen til å forestå næringsutviklingsarbeidet i Sør-Varanger i en 5-års periode. Selskapet har også overtatt enkelte eiendommer og aktiva fra Sydvaranger ASA og fikk i den forbindelse bevilget 26 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 12 og Innst. S. nr. 37 for 1997–98.

Ved utgangen av juni 2000 utgjorde antall helt ledigmeldte og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak i Sør-Varanger til sammen 4,8 pst. Det tilsvarende tallet for Finnmark fylke var 5,2 pst.

Ett av hovedmålene for Kirkenes Utvikling AS er å bidra til å etablere ny næringsvirksomhet i Sør-Varanger. KU har i 1999 medvirket til etablering av oppdrettsselskapet Kirkenes Salmon as og ved planene om å etablere et slakteri for oppdrettsfisk. Det arbeides også aktivt for etablering av et nytt fiskemottak for hvitfisk. Satsing på IKT-basert virksomhet står sentralt, og det er gode forhåpninger om å etablere et såkalt support-/callsenter. De tre sistnevnte prosjekter kan gi 50–60 nye arbeidsplasser. Også i 1999 har KU medvirket til mindre nyetableringer primært rettet mot det lokale markedet og utviklingsprosjekter i det eksisterende næringslivet.

I 1999 er 1,25 mill. kroner av omstillingsmidlene til Sør-Varanger kommune utbetalt til å ferdigstille kai og næringsarealer i regi av kommunen. Videre har departementet bidratt med vel 4,2 mill. kroner til Sør-Varanger kommune i forbindelse med overdragelse av tomtearealer m.m. fra Sydvaranger ASA. Kirkenes Utvikling AS har mottatt 6,4 mill. kroner til å forestå aktiv næringsutvikling. Hele omstillingsrammen til Sør-Varanger på 430 mill. kroner er dermed benyttet.

Næringsfondet for Tinn kommune – vedtektsendring

Etableringen av Næringsfondet for Tinn kommune er hjemlet i St.vedt. av 9. mai 1988 på bakgrunn av St.meld. nr. 25 og Innst. S. nr. 178 for 1987–88 Om nye vilkår i forbindelse med Norsk Hydros omstillingsplaner på Rjukan. Som følge av avviklingen av Norsk Hydros ammoniakkproduksjon ble det bl.a. opprettet et næringsfond på 80 mill. kroner finansiert av selskapet. Fondets hovedformål er å arbeide for etablering av næringsvirksomhet i Tinn kommune. I henhold til de opprinnelige vedtektene ledes fondet av et styre på fem medlemmer, hvorav Tinn kommune velger tre og Telemark fylkeskommune og Norsk Hydro hvert sitt medlem. Eventuelle endringer i vedtektene skal godkjennes av Nærings- og ­handelsdepartementet.

Tinn kommune har bedt Nærings- og handelsdepartementet om å endre vedtektene for Næringsfondet slik at formannskapet i kommunen blir nytt fondsstyre. Nærings- og handels­departementet har godkjent endringen. Departementet har i den forbindelse lagt vesentlig vekt på at verken Telemark fylkeskommune eller Norsk Hydro har hatt noen merknader til en slik endring.

Kap. 0966 Støtte til skipsbygging

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter 507 500 687 500
70 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av skip og mobile rigger , overslagsbevilgning 1 262 800 400
72 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter , overslagsbevilgning 2 991 1 600 800
Sum kap. 0966 511 753 689 900 1 200

Status for virksomheten

Formålet med ordningen med tilskudd til bygging av skip er å sikre oppdrag til norske verft. For nye tilsagn om støtte til bygging og ombygging av skip utbetales støtten i form av byggetilskudd til verftene. Støtten er begrenset til nybygg på minst 100 bruttotonn (BT) og vesentlige ombygginger på minst 1 000 BT. De årlige bevilgningene gis med bakgrunn i antatt samlet kontraheringsbeløp det aktuelle året. Bevilgningen for den enkelte årgangs kontraheringer overføres til et fond i Norges Bank. Størrelsen på bevilgningene blir i nødvendig utstrekning endret i ettertid når de faktiske kontraheringsbeløpene for den enkelte årgang er kjent. Tilskuddene utbetales gjennom Eksportfinans ASA.

Satsene er med virkning for kontrakter som er inngått fra og med 5. februar 1999 (i pst. av netto byggesum):

  Byggetilskudd i pst.
Nybygg over 10 mill. EURO 9,00
Nybygg under 10 mill. EURO 4,50
Vesentlige ombygginger 4,50

Tilskuddsberettiget ordreinngang og sysselsetting ved verftene legges til grunn når en skal vurdere nytten av ordningen. Verftene har i henhold til EØS-avtalen rapporteringsplikt overfor tilskuddsforvalteren Eksportfinans ASA. Eksport­finans oversender Nærings- og handelsdepartementet rapporter bl.a. om ordreinngang fire ganger i året.

Det er de siste årene utbetalt betydelige midler gjennom den kontraktsrelaterte støtteordningen. I perioden 1990–99 er det netto til nye og tidligere kontrakter (bevilgninger fratrukket tilbakeføringer og renter fra fond) utbetalt om lag 14 mrd. kroner.

Internasjonale avtaler som får konsekvenser for norsk støtte til skipsbyggingsindustrien

OECD-avtalen

OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien har ennå ikke trådt i kraft. Årsaken til dette er at USA ikke har ratifisert, og sannsynligvis heller ikke vil, ratifisere avtalen.

EØS-avtalen

Skipsbygging har siden 1. mai 1995 vært en del av EØS-avtalen. EUs forordning for støtte til skipsbyggingsindustrien fra 1. januar 1999 er derfor også gjeldende for Norge. Forordningen gjelder til utgangen av 2003. I henhold til forordningen skal den kontraktsrelaterte støtten avvikles ved utgangen av 2000. Enkelte land i EU presser på for å få en videreføring av støtten. En ensidig reduksjon i statlige subsidier vil kunne innebære en vridning av konkurranseforholdet i favør av bl.a. de asiatiske landene. Norge vil ta hensyn til hva øvrige EU- og EØS-land gjør ved en eventuell avvikling av verftsstøtten.

Forordningen gir adgang til å bruke andre typer støtte som regional investeringsstøtte og støtte til innovasjon, forskning og utvikling, miljøtiltak, omstrukturering og avvikling.

Resultatrapport 1999 og 1. halvår 2000

Verftene hadde ved utgangen av 1. halvår 2000 inneliggende ordre for nær 20 mrd. kroner. Dette er en økning i forhold til samme tidspunkt i fjor da ordremassen var 16 mrd. kroner. Ordremassen er imidlertid skjevt fordelt mellom verftene, slik at enkelte verft er i ferd med å gå tom for ordre. Sysselsettingen ved verftene er om lag uendret i forhold til tidligere år.

Skipsbyggingsindustrien er preget av relativt store svingninger i aktivitetsnivået. Bransjen har vært igjennom en periode med svak ordreinngang. Spesielt var 1998 et vanskelig år. Dette skyldtes først og fremst en sterkt fallende etterspørsel generelt. Ordreinngangen ble også påvirket av de reduserte støttesatsene. Støttesatsene har siden 1999 vært på samme nivå som i de europeiske land som har tilsvarende ordninger. Ordreinngangen i 1999 ble 8,5 mrd. kroner, som tilsvarer gjennomsnittlig ordreinngang for 1990-tallet. I første halvår 2000 var ordreinngangen om lag 7 mrd. kroner, slik at alt tyder på at årets ordreinngang vil bli over gjennomsnittet for 1990-årene. Ordreinngangen har de senere årene vært:

Ordreinngang

          (i mrd. kroner)
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999
7,2 10,5 5,4 15,2 18,8 4,2 8,5

Overkapasiteten i skipsbyggingsindustrien skyldes først og fremst ekspansjonen i Sør-Korea. Norske verft opplever i tillegg en sterk og økende konkurranse fra EU og Øst-Europa innenfor nisjemarkeder hvor norske verft tradisjonelt har stått sterkt. Norske verft er videre berørt av den reduserte investeringsaktiviteten i Nordsjøen. Konkurransen i bransjen vil trolig øke i tiden framover.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede ordreinngangen for 2000. Dette skyldes både ­naturlige markedssvingninger og hvordan en eventuell avvikling av verftsstøtten i EØS-avtalen vil slå ut. Det kan forventes økt kontraktsinngåelse fram mot årsskiftet, noe som vil gi økte ut­betalinger gjennom den kontraktsrelaterte støtteordningen.

Bevilgningen for 2000 på 687,5 mill. kroner dekker om lag de samlede kontraktsinngåelsene i 1. halvår 2000. Fondet for inneværende år vil derfor trolig få en underdekning. Foreløpige tall fra Eksportfinans indikerer også at tidligere årganger (1995–99) vil få en underdekning på om lag 150 mill. kroner netto. Samlet betyr dette at det må bevilges ytterligere midler til ordningen. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om nødvendig tilleggsbevilgning til fondene i endringsproposisjonen til statsbudsjettet for 2000 senere i høst.

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 at den kontraktsrelaterte støtten skal utbetales med 50 pst. ved kjølstrekking og 50 pst. ved ferdigstillelse. Regelverket for forvaltning av statlig støtte ved bygging av skip ble i juni i år endret i tråd med dette, og delutbetaling ble gjort gjeldene for kjølstrekking som er foretatt etter 1. januar 2000. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Det ble samtidig foretatt enkelte andre endringer i regelverket, bl.a. ble bore- og produksjonsskip tatt ut av ordningen.

Det har i inneværende år vært gjennomført stikkprøvekontroller knyttet til utbetalinger i 1999 hvor skroget er bygd i utlandet. I henhold til regelverket skal kontraktsverdien av slikt arbeid og utstyr levert i sammenheng med denne delen av byggeoppdraget trekkes fra i støttegrunnlaget. Med utgangspunkt i stikkprøvene er Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Eksportfinans ASA, i ferd med å foreta en nærmere undersøkelse av enkelte utbetalinger. For mye utbetalt støtte vil bli krevd tilbakebetalt. Tilsvarende kontroller vil bli gjennomført også for utbetalinger i 1997 og 1998.

Mål og strategier

Hovedmålet i regjeringens politikk overfor skipsverftene er at de skal være konkurransedyktige i det internasjonale markedet. Det er i denne sammenheng viktig at de norske verftene har rammebetingelser på høyde med skipsverft ellers i verden.

Regjeringen vil fortsatt støtte opp under arbeidet for en global nedtrapping av subsidienivået og en omlegging av skipsbyggingsindustrien slik at det kan bli bedre samsvar mellom etterspørsel og tilbud. Regjeringen vil nøye følge utviklingen i EU når det gjelder eventuell avvikling av den kontraktsrelaterte støtten.

Den kontraktsrelaterte støtteordningen har ikke vært evaluert de senere årene. Hvis ordningen blir avviklet ved årsskiftet er det liten grunn til å foreta en slik evaluering. I stedet vil det være behov for en utredning hvor en får belyst utfordringer for næringen i årene som kommer og hvilken rolle myndighetene kan ha i denne sammenheng. Hvis ordningen ikke skulle bli avviklet, vil en lignende evaluering være nødvendig, men da også inneholdende en vurdering av den kontraktsrelaterte støtten. Kostnadene knyttet til en evaluering vil bli dekket over ordningens midler.

Budsjettforslag 2001

Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontrakter

Regjeringen tar utgangspunkt i at den kontraktsrelaterte skipsstøtten avvikles ved utgangen av 2000 i henhold til EUs forordning. Det foreslås derfor ingen bevilgning for 2001. Dersom EU likevel opprettholder ordningen, vil det senere, enten som tillegg til St.prp. nr. 1 for 2000–2001 eller i egen proposisjon, bli fremmet forslag om bevilgning under kap. 966, post 50 mot tilsvarende reduksjon under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter.

Post 70 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av skip og mobile rigger, overslagsbevilgning

Formålet med ordningen er å dekke gjenstående forpliktelser knyttet til allerede gitte tilsagn under ordningen med rentestøtte ved langtidsfinansiering av skip og mobile rigger. Det er ikke gitt nye tilsagn under ordningen etter 1. januar 1990.

Rentesubsidiene utbetales over 5–12 år etter levering. Det vil derfor påløpe utgifter under ordningen fram til og med 2003. Basert på inneliggende, gjenværende kontrakter, foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner for 2001.

Post 72 Rentestøtte ved langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter, overslagsbevilgning

Ordningen tilsvarer ordningen under post 70, men gjelder bare for innenlandske leveringer av fiskefartøy. Av samme årsak som for ordningen under post 70, vil utbetalinger finne sted fram til og med 2004. Det foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner for 2001.

Kap. 0967 Investeringsselskap

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
90 Aksjekapital 2 450 000
Sum kap. 0967 2 450 000

Post 90 Aksjekapital

Mange norske foretak er små i internasjonal sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv kan håndtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer som kan sikre tilgangen til egenkapital. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av den samlede sparing gjøres tilgjengelig for næringslivet. I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hånd. Etter regjeringens vurdering bør en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer, slik at disse kan bli aktive medspillere for næringslivet. Regjeringen foreslår derfor at det opprettes et investeringsselskap med både statlig og privat kapital. Forslaget er en videreutvikling av det investeringsselskapet som ble foreslått av regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1 for 1997–98.

Formålet med investeringsselskapet vil være å medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i internasjonale strukturendringer og fusjonsprosesser. Dette vil bl.a. bidra til å motvirke at norske selskaper blir kjøpt opp, med potensiell mulighet for at Norge mister innflytelse over beslutningsprosesser i selskapene. For å lykkes, bør selskapet fokusere på næringsklynger med potensial for stor framtidig verdiskaping.

Man har den senere tid sett at kapitalbehovet i forbindelse med denne type prosesser har vært stort. Skal selskapet kunne være med i enkelte av disse prosessene, bør det ha en kapitalbase på minst 5 mrd. kroner. Behovet for å tilføre selskapet ytterligere kapital bør vurderes etter noen års drift. Det legges derfor opp til en fleksibel organisering som gjør det mulig å utvide kapitalen på et senere tidspunkt.

Investeringsselskapet skal opptre som en profesjonell investor med samme avkastningskrav som private stiller for sine egenkapitalinvesteringer. Det skal tilby langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter, både børs- og ikke børsnoterte selskaper, i Norge så vel som utlandet. En forutsetning for å trekke med private investorer er at andelene i investeringsselskapet er tilstrekkelig likvide. Dette kan enten sikres ved at selskapet blir notert på Oslo Børs eller at man deler selskapets kapital inn i flere fond som etableres suksessivt og med avgrenset levetid. På lik linje med de private eierene skal staten ha sin forholdsmessige andel av utbytte fra selskapet.

Selskapet foreslås etablert som et eget selskap uavhengig av de øvrige statlige investeringsselskapene. Det vil ikke være aktuelt for selskapet å bevege seg inn på virkeområdet til såkornfondene og bare i liten grad i det segmentet hvor SND Invest AS opererer.

Investeringsselskapet foreslås organisert som et aksjeselskap, hvor private investorer har 51 pst. av aksjekapitalen på 5 mrd. kroner. For å reise privat kapital i denne størrelsesorden, er man trolig avhengig av at enkelte investorer skyter inn betydelige beløp. Det vil imidlertid være et mål å få en god spredning med hensyn til det private eierskapet. Dette er også en forutsetning for å notere selskapet på Oslo Børs.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 2,45 mrd. kroner til aksjekapital i nytt investeringsselskap i 2001.

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
50 Utviklingstilskudd, fond 176 100 194 000 211 000
51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen 40 000 60 000 60 000
53 Tapsfond, såkornkapitalfond 40 000 7 500
54 Prosjektutviklingstilskudd, fond 25 000 15 000 25 000
70 Administrasjon , kan overføres 101 300 178 118 183 200
71 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier 9 848 800
75 Tilskudd til omstilling , kan overføres 52 000 24 000
90 Lån til grunnfinansieringsordningen , overslagsbevilgning 24 175 500
91 Lån til risikolåneordningen , overslagsbevilgning 8 162 498 5 600 000 5 500 000
92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen , overslagsbevilgning 27 000 000 25 000 000
93 Såkornkapitalfond 160 000 30 000
94 Lån til lavrisikolåneordningen , overslagsbevilgning 1 121 875
Sum kap. 2420 34 012 121 33 136 618 31 004 000

Vedrørende 2000:

Bevilgningen under post 50 ble redusert med 19 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 51 ble redusert med 15 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 70 ble økt med 6 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Det ble bevilget 42,6 mill. kroner under ny post 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån, ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Organisering

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er myndighetenes sentrale organ for finansiering og iverksetting av tiltak innen nærings- og distriktspolitikken. Fondet er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Midler til landsdekkende virkemidler og administrasjonstilskudd bevilges over Nærings- og handels­departementets budsjett. Midler til distriktsrettede og fiskerirettede ordninger bevilges over henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementets og Fiskeridepartementets budsjett. Midler til landbruksrettede ordninger bevilges over Landbruksdepartementets budsjett, mens kapitalen i Statens Miljøfond er bevilget over Miljøverndepartementets budsjett . SND har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i alle fylker (felleskontor for Oslo og Akershus og for Agderfylkene).

Tidligere Statens landbruksbank (SLB) og deler av virksomheten under fylkesmennenes landbruksavdelinger (FMLA) ble fra 1. januar 2000 integrert i SND, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999–2000 Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m.. Det er overført i alt 151 årsverk fra landbruksforvaltningen til SND. Arbeidet med integreringen er omfattende og ressurskrevende og berører de fleste ansatte og arbeidsfelter. Integrasjonen innebærer ytterligere styrking på regionalt nivå og gir SND et mer helhetlig ansvar for en bred næringsutvikling. Det er et sentralt mål å oppnå økt nyskaping og omstilling ved at organisasjonen nå får bredere kompetanse, arbeider innenfor større deler av verdikjedene og generelt kan samordne virkemidler på en bedre måte. I tillegg er det forventet en langsiktig årlig besparelse på 15–20 mill. kroner som følge av sammenslåingen. Omstillingsarbeidet er nærmere beskrevet nedenfor under post 75. For en omtale av hvilke virkemidler som er overført og hvordan disse organisatorisk og styringsmessig er innordnet i SND, vises det til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999–2000.

Stortinget ba ved behandlingen av St.meld. nr. 51 for 1996–97 Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, om å bli forelagt en ny melding om SND fire år senere. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om SND i vårsesjonen 2001. Meldingen skal trekke opp langsiktige linjer for SNDs virksomhet. Fokus vil bli satt på hvilken rolle SND kan og bør spille i arbeidet med næringsutvikling, særlig med vekt på å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv. SND skal være en aktiv pådriver for innovasjon og nyskaping i bedrifter og nettverk i næringslivet, og regjeringen vil se på hvilke typer og omfang av virkemidler som er nødvendige for å spille en slik rolle. Sammensetningen av virkemidler og budsjettposter er avgjørende for effekten av SNDs arbeid, og i meldingen ønsker regjeringen å gjennomgå hvordan virkemidlene bør utformes for å bidra til å skape vekstkraftige næringsmiljøer over hele landet.

Langsiktige mål og strategier

En helhetlig framstilling av SNDs virksomhet og mål er gitt i nevnte melding om SND. Det er ut­viklet følgende strategier for virksomheten:

  • bidra til lønnsomme bedrifter i hele landet

  • være et viktig redskap for å realisere distriktspolitiske målsettinger

  • motvirke imperfeksjoner i kapital- og kompetansemarkedene

  • bidra til nyskaping, omstilling og etableringer

  • prioritere små og mellomstore bedrifter

  • samordne virkemiddelaktørene

  • være et redskap for å håndtere lokale omstillings- og sysselsettingsproblemer

  • ha kvinner som en prioritert målgruppe

  • være et nasjonalt kompetanse- og kraftsenter

  • være en institusjon som er premissgiver og redskap i gjennomføringen av en nasjonal ­næringspolitikk

SND har en viktig oppgave ved å bidra til næringsutvikling gjennom deltakelse i prosjekter og programmer for næringsrettet FoU og kommersialisering av forskningsresultater. Denne satsingen er en oppfølging av Hervik-utvalgets vurdering av tiltak for økt FoU i næringslivet, jf. NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping .

SNDs virksomhetsområder

Tilskuddsordninger

SND yter landsdekkende og distriktsrettede tilskudd til prosjekter og tiltak som ikke er tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomme på selvstendig basis, men som forutsettes å ha positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I dette inngår både rent bedriftsrettede utviklingstilskudd, programvirksomhet og støtte til omstillingsområder med ensidig næringsvirksomhet. SND forvalter følgende tilskuddsordninger:

  • forsknings- og utviklingskontrakter (kap. 923, post 70 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett)

  • landsdekkende utviklingstilskudd (kap. 2420, post 50, jf. nedenfor)

  • prosjektutviklingstilskudd (kap. 2420, post 54, jf. nedenfor)

  • distriktsutviklingstilskudd (kap. 2425, post 51 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett)

  • tilskudd til fornying og kapasitetstilpasning i fiskeflåten (kap. 2415, post 72 på Fiskeridepartementets budsjett).

  • tilskudd til bygdeutvikling (kap. 1150, post 77 på Landbruksdepartementets budsjett)

Låneordninger

Lån og garantier benyttes i hovedsak til å finansiere investeringer i eiendom og produksjonsutstyr og til driftskreditt. Lån ytes på ulike vilkår avhengig av det enkelte prosjekts risikonivå. SND tilbyr følgende låneordninger:

  • lavrisikolån (over Nærings- og handels­departementets budsjett)

  • landsdekkende risikolån (over Nærings- og handelsdepartementets budsjett)

  • distriktsrettede risikolån (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett)

  • grunnfinansieringslån til fiskeflåten (over ­Fiskeridepartementets budsjett)

  • lån fra Statens miljøfond (over Miljøvern­departementets budsjett)

  • lån til landbruksformål (over Landbruks­departementets budsjett)

Risikolån gis til mer usikre prosjekter enn lav­risiko- og grunnfinansieringslån og skal ha en utløsende virkning for privat medfinansiering. Lån til fiskeflåten er en videreføring av Statens fiskarbanks virksomhet. Statens miljøfond skal ivareta miljømessige mål. Lån til landbruksformål er en videreføring av Statens Landbruksbanks virksomhet. Det tas sikte på at lånesystemet for landbrukslån skal integreres i SNDs øvrige lånesystemer fra og med 2001. Regjeringen vil komme tilbake til saken i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 senere i høst.

Fondsordningene

SND forvalter følgende fondsordninger:

  • Investeringsfond for Øst-Europa

  • Investeringsfond for Nordvest-Russland

  • Næringsfond for Nordvest-Russland

  • Såkornfondene

  • Egenkapitalordningen, forvaltes av SND Invest AS

Resultatrapport 1999

Administrative forhold

I 1999 ble arbeidet med å etablere SNDs landsdekkende kontornett fullført. Det er nå opprettet distriktskontorer i alle fylker. SND hadde i 1999 et gjennomsnittlig årsverkforbruk på 406. Av disse sto SND Invest AS for 26 årsverk. Det er en økning på til sammen 20 årsverk fra 1998. Økningen skyldes overføring av personell fra fylkeskommunene ved etablering av nye distriktskontorer. Årsverkene fordeler seg med 47 pst. på hovedkontoret og 53 pst. på distriktskontorene. Målet er at de nye distriktskontorene skal være regionale kraftsentra for næringsutvikling. Informasjon, saksbehandling og vedtak er flyttet nærmere kundene. I 1999 ble mer enn 98 pst. av alle saker behandlet ved distriktskontorene, og mer enn 95 pst. av sakene ble også besluttet lokalt. Hovedkontoret bistår distriktskontorene med kompetansestøtte og fungerer som koordinator og ivaretar funksjoner knyttet til strategi- og policyutvikling.

I 1999 fikk tre distriktskontorer ansvar for spesielle oppgaver på vegne av hele SND. SND Sør-Trøndelag fikk ansvaret for en ny tilskuddsordning innen nyskaping (Prosjektutviklingstilskuddet), SND Oslo og Akershus fikk bransjeansvaret for IT-industrien og SND Troms for telemedisin.

SND har i 1999 styrket samarbeidet med Norges forskningsråd, Norsk Designråd og Norges Eksportråd. Målet er å følge opp kunden helt fra idéstadiet til lansering på et internasjonalt marked. SNDs distriktskontorer benyttes til å samordne de ulike virkemidlene på regionalt nivå. SND har utarbeidet en serviceerklæring som ble iverksatt overfor kundene i første kvartal 2000.

Generelt om aktiviteten

SND behandlet i 1999 mer enn 5 000 søknader om finansiering og ga tilsagn om nærmere 3,7 mrd. kroner i form av lån og tilskudd knyttet til bevilgninger og rammer fra fire departementer.

  • Virksomheten er i hovedsak rettet mot små og mellomstore bedrifter. I 1999 gikk 92 pst. av SNDs låne-, garanti- og tilskuddsmidler til bedrifter med mindre enn 100 ansatte. Videre gikk 98 pst. av alle tilsagn om finansiering til bedrifter med mindre enn 100 ansatte.

  • Nyskaping, omstilling og etablering er et prioritert område i SND. I 1999 gikk 60 pst. av risikolån og tilskudd, tilsvarende 1,2 mrd. kroner til dette formålet. Av dette ble 670 mill. kroner benyttet til nyskapingsprosjekter med bakgrunn i ny teknologi, nye produkter eller tjenester. Fordi det vil være stor risiko knyttet til slike prosjekter, er risikolån og tilskudd de viktigste virkemidlene.

  • Å bidra til kompetanseutvikling i næringslivet er en viktig strategi for SND. I 1999 gikk i overkant av 30 pst. av risikolån og tilskuddsordningene, tilsvarende 640 mill. kroner, til kompetanseprosjekter. Av rammene for landsdekkende risikolån og tilskudd (utviklingstilskudd, forsknings- og utviklingskontrakter) gikk om lag 75 pst., tilsvarende 350 mill. kroner, til prosjekter hvis formål kan kategoriseres som kompetanseutvikling. Deler av bevilgningene til landsdekkende og distriktsrettede utviklingstilskudd gikk til kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter i form av spesifikke programmer som BIT (for bransjeorienterte IT-prosjekter) og FRAM (ledelses- og strategiutvikling i små og mellomstore bedrifter).

  • Innsats overfor bedrifter i distriktene er et hovedsatsingsområde for SND. En stadig større andel av rammene er kanalisert til bedrifter i distriktene. Videre har SNDs desentrale organisasjon med distriktskontorer i alle fylkene lagt grunnlag for en aktiv distriktsinnsats.

  • SND har også ansvaret for rådgivning og kvalitetssikring av omstillingsarbeidet i kommuner med status som omstillingsområder. I 1999 hadde 18 norske kommuner slik status.

  • SND prioriterer tiltak som kan øke kvinners deltakelse i næringslivet.

  • SND legger økende vekt på å integrere miljøhensyn i sitt arbeid. SND forvalter Statens ­miljøfond som skal stimulere til bruk og videre­utvikling av mer miljøeffektiv teknologi. Ved utgangen av 1999 var det gitt tilsagn til 38 prosjekter og totalt brukt 152 mill. kroner under fondet.

Resultatrapportering for SNDs samlede virksomhet

Resultatene av SNDs virksomhet måles hoved­sakelig ved hjelp av kundeundersøkelser. For årene 1994–98 har Møreforsking gjennomført slike undersøkelser på oppdragsbasis .Under­søkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennom­føres året etter at prosjektet har fått tilsagn om finansiering. Det trekkes et tilfeldig utvalg på ca. 500 prosjekter fra kundeporteføljen som fikk tilsagn om finansieringsbistand på minst kr 100 000. 3–4 år etter at tilsagn om finansiering fra SND ble gitt, gjennomføres en etterundersøkelse blant det samme bedriftsutvalget. Det legges stor vekt på å få fram informasjon om hvordan prosjektet har påvirket bedriftens økonomiske utvikling, sysselsetting og kompetanseutvikling. For 1999-årgangen vil Nordlandsforskning gjennomføre en tilsvarende kundeundersøkelse. I det følgende refereres det til kundeundersøkelsen ut fra bedrifter som fikk tilsagn i 1996. Undersøkelsen består av førundersøkelse i 1997 og en etterundersøkelse utført i 2000.

Sysselsetting: SNDs finansielle støtte i 1996 til 2 200 bedriftsprosjekter som har inngått i undersøkelsen, har hatt en samlet anslått sysselsettingseffekt på 7 200–8 500 arbeidsplasser i perioden 1996–2000. Av dette har finansieringsstøtten til industriprosjekter bidratt til å skape og sikre sysselsetting på 5 800–6 800 arbeidsplasser. Sysselsettingseffekten i samme periode innen øvrige næringer har gitt en effekt på 1 400–1 700 arbeidsplasser. Kostnadene pr. arbeidsplass anslås til kr 176 000–206 000 innen industrien. For øvrige næringer er de beregnede kostnadene pr. arbeidsplass det dobbelte.

Lønnsomhet: SND-prosjektene vurderes av over halvparten av bedriftene til å være av stor betydning for bedriftenes overlevelse og lønnsomhetsutvikling også 5–6 år etter tilsagnet. Dette gjelder først og fremst for bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og mindre bedrifter, hovedsakelig nyetablerere. Over 60 pst. av prosjektene som er finansiert med midler fra SND, anses i ettertid å være av stor betydning for lønnsomheten i bedriftene.

Kompetanse:Nær 70 pst. av bedriftene i undersøkelsen oppgir at prosjektene har ført til kompetanseheving. Kompetanseeffekten er lavere innenfor enn utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, men forskjellen er mindre enn i tidligere undersøkelser. Sammenlignet med tidligere år har kompetanseeffekten for industriprosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet økt kraftig. Det er en tendens til at kompetansehevingen er noe større i de store bedriftene enn i de minste.

Budsjettforslag 2001

Samlet budsjettforslag for SND

SND innsats i arbeidet med nærings- og distriktsutvikling er summen av de rammene som gis av Stortinget. Tabellene nedenfor viser de samlede rammer for SND, hvor forslag for 2001 sammenstilles med Stortingets budsjettvedtak for 1999 og 2000. Vedtatte endringer i løpet av budsjettåret er inkludert i oversikten. Rammer som følge av integrering av Landbruksbanken i SND er inkludert fra 2000. I tillegg til ordningene i tabellene forvalter SND også fondsordninger der det ble gitt bevilgninger før 1999.

Oversikt over låne- og garantirammer (i mill. kroner):

Betegnelse Ramme1999 Gjeldende ramme 2000 Forslag tilramme 2001
Nærings- og handelsdepartementet:
Lavrisikolån 800 800 800
Landsdekkende risikolån 160 1801) 240
Landsdekkende garantier 40 1) 0
Såkornkapitalfond 160 30 0
Kommunal- og regionaldepartementet:
Distriktsrettet risikolån 461 400 400
Fiskeridepartementet:
Grunnfinansieringslån til fiskeriformål 800 800 800
Landbruksdepartementet:
Lån til landbruksformål 400 400
Sum låne- og garantirammer 2 421 2 610 2 640

1) I 2000 kan det gis garantier for inntil 40 mill. kroner. Rammen for gitte garantitilsagn og landsdekkende risikolån kan ikke overstige 180 mill. kroner.

Oversikt over bevilgninger eksklusiv lånetransaksjoner (i mill. kroner):

Kap./post Betegnelse Bevilgning 1999 Gjeldende bevilgning 2000 Forslag 2001
Nærings- og handelsdepartementet:
923/70 Tilskudd, forsknings- og utviklingskontrakter 137,8 151,0 151,0
2420/50 Utviklingstilskudd, fond 176,1 175,0 211,0
2420/51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen 40,0 45,0 60,0
2420/53 Tapsfond, såkornkapitalfond 40,0 7,5 0
2420/54 Prosjektutviklingstilskudd 25,0 15,0 25,0
2420/70 Administrasjon 100,5 184,1 183,2
2420/71 Tilskudd til deking av tap på eldre lån og garantier 9,8 0,8
2420/72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån 42,6
2420/75 Tilskudd til omstilling 52,0 24,0
Sum Nærings- og handelsdepartementet: 529,2 672,2 630,0
Kommunal- og regionaldepartementet:
2425/51 Distriktsutviklingstilskudd, fond 783,5 780,0 737,0
2425/53 Tilskudd til dekning av tap på lån 116,0 100,0 100,0
2425/74 Dekning av tap på risikolån og garantier 24,1 4,0
Sum Kommunal- og regionaldepartementet: 923,6 884,0 837,0
Fiskeridepartementet:
1040/70 Fiskeriavtalen, kondemnering av fiskefartøy 18,0 30,0
2415/71 Tilskudd til nybygging og kjøp av brukte fiske­fartøyer til Finnmark 10,0 0
2415/72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten 50,0 30,0 35,0
2415/73 Rentestøtte stønadslån 2,5 2,0 2,0
2415/74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor 30,0
Sum Fiskeridepartementet: 80,5 62,0 67,0
Landbruksdepartementet:
1150/77 Jordbruksavtalen, tilskudd til bygdeutvikling 612,4 402,6
2411/50 Tilskudd til tapsfond, lån til landbruksformål 6,0 6,0
2411/71 Rentestøtte 0,5 0,5
Sum Landbruksdepartementet: 618,9 409,1
Sum bevilgninger 1 499,4 2 237,1 1 943,1

Over Miljøverndepartementets budsjett ble det i 1998 etablert et miljøfond med en utlånsramme på 250 mill. kroner og et tilhørende tapsfond (grunnkapital) på 50 mill. kroner. Ubenyttet beløp av lånerammen ved utgangen av et år gjenbevilges i påfølgende år innenfor en totalramme for ordningen på 250 mill. kroner.

Bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Poster hvor det er gitt bevilgning i tidligere år

SND forvalter flere poster hvor bevilgning ble gitt før 1998. De viktigste er SND Invest AS, investeringsfondet for Øst-Europa, investeringsfondet for Nordvest-Russland, Fond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland, Venturefondet og tildelte midler fra omstillingsbevilgning til Sør-Varanger. I 1997, 1999 og 2000 er det bevilget midler til regionale såkornfond.

Det ble i 1996 og 1997 bevilget midler til to investeringsfond, ett for Nordvest-Russland og ett for Øst-Europa. Investeringsfondene skal inve­stere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter fra de berørte regioner. Nordvest-Russland-fondet er på 150 mill. kroner, hvorav 18,9 mill. kroner var gitt som tilsagn pr. 15. juni 2000. Øst-Europa-fondet var opprinnelig på 70 mill. kroner og ble tilført nye 50 mill. kroner i forbindelse med omprioriteringer og tilleggs­bevilgninger på statsbudsjettet 2000. Av fondets ramme på 120 mill. kroner var ca. 51 mill. kroner bundet opp i tilsagn pr. 15. juni 2000. Utbytte­bestemmelsene for Investeringsfondet for Øst-Europa er endret slik at utbyttet til staten settes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året.

På statsbudsjettet 1996 ble det bevilget 30 mill. kroner til et fond for næringssamarbeid for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Bevilgningen skal nyttes til utredning, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videre utvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. De mest aktuelle sektorer er fiskeri og olje- og gassvirksomhet. Pr. 15. juni 2000 var ca. 14,5 mill. kroner av bevilgningen disponert.

Stortinget sluttet seg i 1999 til forslag om å legge porteføljen i Venturefondet ut for salg. Med unntak av venturefondet Amerscan Partners AS som er under avvikling, er porteføljen i 2000 solgt til SND Invest AS for 85 mill. kroner, jf. omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000.

Som et resultat av et samarbeid mellom staten og private investorer ble det i 1997 etablert et landsdekkende såkornfond, som også skulle dekke Østlandet, og fire regionale såkornfond som dekker Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det opprettet et eget fond for indre Østlandet. Målsettingen er å tilføre prosjekter en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse. Fondene skal gå inn i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial. Prosjektstøtten fra såkornfondene skal settes inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet. For å kunne intensivere finansieringsinnsatsen overfor bedrifter i distriktene i såkornfasen, ble det i 1999 vedtatt å tilføre de fire regionale fondene 160 mill. kroner i ansvarlig lån og 40 mill. kroner i tapsfond. Emisjonene pågår nå. For enkelte av fondene kan det bli aktuelt å gjennomføre emisjonene i flere runder. Dersom emisjonene blir fulltegnet, vil hvert av de regionale såkornfondene få en kapitalbase på 100 mill. kroner (derav 50 mill. kroner i statlig lånekapital) og et tapsfond på 12,5 mill. kroner. Fondet for indre Østlandet får en kapitalbase på 60 mill. kroner.

SNDs egenkapitalordning ble i september 1998 organisert som et heleid datterselskap av SND under navnet SND Invest AS. Selskapet skal foreta langsiktige investeringer og utøve aktivt eierskap i små og mellomstore bedrifter. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier. Ved opprettelsen av SND i 1993 fikk egenkapitalordningen en grunnkapital på 2 mrd. kroner. SND Invest AS hadde pr. 31. desember 1999 en grunnkapital på 1 810 mill. kroner og en forvaltningskapital på om lag 2,5 mrd. kroner. SND Invest AS er nærmere omtalt under kap. 5620, post 84.

Nye satsinger

E-handelsprogram – nasjonalt program for elektronisk handel

Målsettingen med programmet er økt implementering av e-handel i forretningsstrategiene i alle typer SMB sentralt og i distriktene. Programmet skal utvikles i relasjon til BIT-programmet, der man er i ferd med å integrere elektronisk handel i felles bransjeløsninger. Det nasjonale e-handelsprogrammet er en offensiv satsing fra regjeringen på e-handelsområdet. SND har fått i oppdrag å videreutvikle dette slik at et program kan startes opp i februar 2001 innenfor en ramme på i størrelsesorden 40 mill. kroner for 2001. Satsingen vil være en samfinansiering mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser

Denne nye satsingen på marin sektor har som mål å bidra til økt vekst i fiskeri- og havbruksnæringen og bidra til å at verdiskapingspotensialet som finnes for næringen, kan realiseres. Programmet skal rettes inn mot optimal utnyttelse av de tradisjonelle ressursene, videre vekst for oppdrett av laks og ørret, større grad av bearbeiding, kommersialisering av nye arter innen oppdrett, utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av annet marint råstoff. For å sikre best mulig utnyttelse av midlene, skal programmet ses i sammenheng med allerede pågående arbeid innen feltet, bl.a. NUMARIO-programmet. For 2001 legges det opp til at i størrelsesorden 90 mill. kroner skal kanaliseres til programmet. Satsingen vil være en sam­finansiering mellom Kommunal- og regional­departementet, Fiskeridepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Post 50 Utviklingstilskudd, fond

Mål

Målet med det landsdekkende utviklingstilskuddet er å fremme tiltak og prosjekter som stimulerer til utvikling og nyetablering, omstilling, kompetanse- og produktutvikling i norsk næringsliv. Tilskuddene kan dekke inntil 50 pst. av støtte­berettigede kostnader, som er definert gjennom statsstøttereglene i EØS-avtalen. Regelverket for ordningen med hensyn til støtte til opplæring er endret i henhold til EUs nye regler for støtte på dette området. Det innebærer at tilskuddene kan dekke inntil 70 pst. av støtteberettigede kostnader til opplæringstiltak i bedriften. Endringene i regelverket ble i juni 2000 godkjent av EFTAs over­våkingsorgan (ESA). Utviklingstilskuddet finansierer også programmer og tiltak rettet mot enkeltbransjer. Det alt vesentlige av programvirksom­heten under posten retter seg mot små og mellomstore bedrifter. Et viktig satsingsområde innenfor utviklingstilskuddets ramme er økt kvinnelig yrkesdeltaking.

Aktiviteter og rapportering

Aktiviteter som finansieres av utviklingstilskuddet, kan deles i tre grupper: programvirksomhet, investeringstilskudd til små og mellomstore bedrifter i sentrale strøk (BUS) og øvrig aktivitet. Programvirksomheten er den største gruppen. Det fokuseres her på nyskaping og kompetanse­utvikling.

FRAMer et ledelses- og strategiutviklingsprogram for SMB. Målet med programmet er økt konkurranseevne og lønnsomhet gjennom konkrete utviklingsprosjekter og kompetanseover­føring. Over 500 bedrifter gjennomfører årlig et FRAM-program. I 1999 ble det benyttet i alt 32,6 mill. kroner til FRAM-prosjekter, hvorav 19,8 mill. kroner ble finansiert av utviklingstilskuddet. Hoveddelen av bedriftene har mindre enn 30 ansatte. Det er satt i gang et særskilt program for bedrifter med 1–7 ansatte og et oppfølgingsprogram for tidligere FRAM-deltakere. Programmet er besluttet videreført fram til og med 2001.

FORNYer et samarbeidsprosjekt mellom SND og Norges forskningsråd (NFR) for å øke utnyttelsen av forskningsresultater ved høyskoler og universiteter til næringsvirksomhet. Målet er å føre en idé fram til kommersialisering, enten i form av nyetablering eller lisensiering, både i nyetablerte og eksisterende bedrifter. I 1999 ble det etablert 23 bedrifter og avtalt 22 lisenser. Det ble totalt benyttet 10,6 mill. kroner til dette programområdet i 1999, hvorav 6,4 mill. kroner fra utvik­lingstilskuddet. Som ledd i arbeidet med å styrke forskningsparkene og de regionale innovasjonsmiljøene har aktiviteten under programmet økt. For 2000 er det avsatt totalt 44 mill. kroner til programmet.

BIT-programmet – bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift – har som mål å bedre bedriftenes konkurransekraft og lønnsomhet ved å utvikle felles IT-løsninger på bransjenivå. IT-løsningene skal ta utgangspunkt i bedriftenes spesielle behov. Utviklingen av programmene bygger derfor på et samarbeid mellom bransjeforeninger, ledende bedrifter i bransjen og programvareleverandører. I 1999 ble det benyttet 46 mill. kroner gjennom BIT-programmet, hvorav 28 mill. kroner fra utviklingstilskuddet. I 1999 har BIT deltatt i hovedprosjekter i åtte bransjer og i start- og forprosjekter i 10 andre bransjer. Etterspørselen for å videreføre av programmet for nåværende bransjer og utvide til nye er stor. Bransjeløsningene man oppnår gjennom BIT-programmet, har gitt et godt fundament for pilotprosjekter innen elektronisk handel og forretningsdrift. En integrasjon av elektronisk handel i de felles bransjeløsningene vil bidra systematisk til at elektronisk handel tas i bruk i verdikjeder.

Etablering med ny teknologi (ENT) er et program hvor SND bidrar til kompetanseoverføring ved å finansiere rådgivning for nyskapere. Dette reduserer risikoen i et prosjekt både for gründeren og investorene. Målet er å bringe nye, lønnsomme produktideer og konsepter fram til markedet. I 1999 ble det benyttet 6,5 mill. kroner til ENT-programmet, hvorav 1,7 mill. kroner fra utviklingstilskuddet. Dette er betydelig mindre enn i 1998. Siden starten i 1991 har ca. 1 300 prosjekter gjennomført den første av totalt tre faser for utvikling. Det er brukt om lag 86,2 mill. kroner. Så langt er det kommersialisert 150 prosjekter.

Det er øremerket 10 mill. kroner av utviklingstilskuddet til kvinnerettedeutviklingstiltak i 2000. Målet er å støtte kvinner med å igangsette egen virksomhet og øke kvinnerepresentasjonen på ledelsesnivå i næringslivet.

Tilskuddsordningen for små og mellomstore bedrifter i sentrale strøk (BUS)ble opprettet i 1994. Formålet er å fremme nyskaping og bedre utnyttelsen av eksisterende og nye produkters markedsmuligheter. Ordningen egner seg særlig for prosjekter der innovasjon innebærer samspill mellom fysiske og myke investeringer og til å fange opp prosjekter som er et resultat av andre SND-programmer. I 1999 ble det gitt tilsagn for 53 mill. kroner til å følge opp 192 prosjekter. Ordningen er av stor betydning for bedrifter som er lokalisert utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Utviklingstilskuddet finansierer også andre tiltak, bl.a. programmer i områder med ensidig næringsliv som har spesielle omstillingsbehov. Videre skal posten dekke evalueringer o.l. knyttet til SNDs virksomhet.

Budsjettforslag 2001

Samlet foreslås det en bevilgning på 211 mill. kroner til landsdekkende utviklingstilskudd for 2001. Dette er en økning på 36 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett for 2000. Kvinnerettede tiltak, programmene FRAM, BIT og FORNY vil fortsatt bli gitt høy prioritet i 2001. I tillegg skal det innfases midler til de nye programmene for marin sektor og elektronisk handel.

Post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen

Målsettingen med tapsfondsbevilgningene er å gjøre SND i stand til å ta topprisiko og derved bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Tapsfond for landsdekkende risikolån bevilges over Nærings- og handels­departementets budsjett, mens tapsfond for distriktsrettede risikolån bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. For 2000 besluttet Stortinget at tapsfondsbevilgningen til landsdekkende risikolån kan benyttes som et felles tapsfond for risikolån og garantier. En slik ordning med kombinert bruk av tapsfondet foreslås ikke videreført for 2001.

Gjennom risikolåneordningen kan det gis lån til prosjekter som forventes å være bedriftsøkonomisk lønnsomme, men har høy risiko. De konkrete formål som lånene skal dekke, er først og fremst FoU/produktutvikling, nyetableringer, omstillingsprosjekter og betydelige utvidelser. I og med at lånene fungerer som toppfinansiering, vil sikkerheten vanligvis være dårlig. Tapsfondene forhåndsbevilges, og tapsprosenten fastlegges i budsjettet. Lånerammen multiplisert med tapsprosenten gir størrelsen på tapsfondsbevilgningen. Den faktiske utnyttelsen av tapsfondene over tid viser om gitte lån har det forutsatte risikonivå. Dette benyttes som oppfølgingskriterium (resultatindikator) for ordningen.

Utvikling i tapsfond for landsdekkende risikolån pr. 31.12. (i 1 000 kr):

Tilsagns­årgang Tapsprosent Faktisk tapsfond Realiserte tap Gjenværende tapsfond Utestående lån Gjenværende tapsfond i pst. av utestående lån
1993 30 94 879 90 787 4 092 24 791 17 pst.
1994 30 73 717 32 236 41 481 50 606 82 pst.
1995 25 56 925 49 260 7 665 106 827 7 pst.
1996 25 95 936 148 084 -52 148 140 169 -37 pst.
1997 25 69 898 40 773 29 125 136 792 21 pst.
1998 25 58 652 54 867 3 785 114 482 3 pst.
1999 25 39 995 7 008 32 987 73 609 45 pst.
Sum/ gjennomsnitt 490 002 423 015 66 987 647 276 10 pst.

Faktisk tapsfond for de enkelte årgangene kan endre seg fra år til år. Fondene reduseres når ubenyttede tilsagn annulleres. Den endelige størrelsen på bevilget tapsfond kan først fastsettes når alle lån på årgangen er utbetalt, dvs. senest tre år etter tilsagnsåret. Tapsfondene for årene 1997–99 er derfor ikke endelig fastsatt.

Hovedtyngden av tapene skjer de første årene etter at lånene er utbetalt. Det eksakte resultatet for hver låneårgang vil ikke foreligge før alle lån er innfridd. Dersom gjenværende tapsfond i prosent av utestående lån (siste kolonne) er lavere enn tapsprosenten (andre kolonne), har de faktiske tapene vært større enn forutsatt. Gjenværende tapsfond utgjør da en lavere andel av gjenværende lånemasse enn den på forhånd budsjetterte tapsprosent. Oversikten viser at for lån innvilget i perioden 1993–99 er gjenværende tapsfond i gjennomsnitt 10 pst., dvs. at de faktiske tapene har vært større enn forutsatt. Dette gjelder særlig for årgangene 1995, 96 og 98. Det kan ikke forventes at man treffer den forutsatte tapsprosenten hvert enkelt år siden større tap på enkeltengasjementer kan slå kraftig ut.

Det er lagt opp til et system hvor SND må dekke 10 pst. av tap utover tapsfondet og får beholde 10 pst. av eventuelle ubenyttede tapsfondsmidler. Eventuelt overskytende ubenyttede tapsfondsmidler skal tilbakeføres til statskassa. Eventuelle tap større enn 10 pst. er forutsatt dekket ved særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. Det ble bevilget 42,6 mill. kroner til dekning av tap utover 10 pst. av faktisk tapsfond for 1996-årgangen gjennom behandlingen av St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Budsjettforslag 2001

For 2001 foreslås en tapsfondsbevilgning på 60 mill. kroner for den landsdekkende risikolåneordningen basert på en innvilgningsramme på 240 mill. kroner og en tapsprosent på 25.

Post 52 Tapsfond på garantier innvilget i budsjetterminen

SND har en landsdekkende ordning med garantier for lån til realinvesteringer og driftskapital. Til ordningen er det knyttet et tapsfond som til og med 1998 har vært forhåndsbevilget. For 1999 ble det forutsatt at ordningen skulle være selvfinansierende uten tapsfond. For 2000 ble det besluttet å benytte tapsfondsbevilgningen til risikolån som et felles tapsfond for risikolån og garantier, jf. omtale over. I budsjettet fastlegges tapsprosenten, som er knyttet til garantirammen. Den faktiske utnyttelsen av tapsfondene over tid, viser om gitte garantier har det forutsatte risikonivå. Dette benyttes som oppfølgingskriterium (resultatindikator) for ordningen.

Utvikling i tapsfond for landsdekkende risikolån pr. 31.12. (i 1 000 kr):

Tilsagns­årgang Tapsprosent Faktisk tapsfond Realiserte tap Gjenværende tapsfond Utestående lån Gjenværende tapsfond i pst. av utestående lån
1993 30 4 733 4 244 490 0
1994 30 8 860 5 716 3 143 0
1995 25 8 142 6 703 1 439 13 613 11 pst.
1996 25 2 745 1 094 1 651 4 117 40 pst.
1997 25 9 993 3 324 6 669 6 962 96 pst.
1998 25 9 999 9 165 833 27 176 3 pst.
1999 0 0 0 0 0 0 pst.
Sum/ gjennomsnitt 44 472 30 246 14 225 51 868 27 pst.

Oversikten viser at i perioden 1993–98 er den faktiske tapsprosenten i gjennomsnitt omtrent lik den forutsatte. Når alle garantiene for en tilsagnsårgang er avsluttet, skal tapsfondet tilknyttet tilsagnsårgangen gjøres opp. Garantiene for til­sagnsårgangene 1993 og 1994 er avsluttet i den forstand at utløpsdatoen for garantiene er nådd. En endelig avslutning av årgangene vil først skje etter at det er foretatt endelige tapsoppgjør for alle garantiene. Ordningen med felles tapsfond for lån og garantier som har vært benyttet i 2000, foreslås ikke videreført i 2001. For 2001 foreslås det at garantiordningen avvikles i sin helhet.

Post 54 Prosjektutviklingstilskudd, fond

Formålet med ordningen er å styrke mulighetene til å utvikle gode ideer og tilrettelegge dem for markedsintroduksjon. Ordningen skal rettes mot prosjekter som har sitt utspring i forsknings- og utviklingsaktiviteter i forskningsinstituttene, universitets- og høyskolemiljøene og næringslivet. Grunnforskningsprosjekter faller utenfor ordningen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et satsingsområde for ordningen. Det kan gis støtte i idé- og utviklingsfasen fram til utformingen av prosjektet er så konkret at det kan vurderes, bl.a. under andre offentlige næringsutvik­lingsordninger, med sikte på en eventuell kommersialisering.

Ordningen ble opprettet i 1999 og hadde opprinnelig en ramme på 100 mill. kroner over fire år. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjente ikke regelverket for ordningen i første omgang, og ordningen ble derfor ikke gjort operativ før i november 1999. Det ble kun gitt ett tilsagn på kr 500 000 i 1999. I tråd med bevilgningsreglementet ble 24,5 mill. kroner av bevilgningen for 1999 tilbakeført statskassa i forbindelse med revidert budsjett 2000. Av bevilgningen på 15 mill. kroner i 2000 er det pr. 31. juli gitt tilsagn om 12 mill. kroner. I første halvår av 2000 er det tildelt midler til 24 prosjekter, til IT-prosjekter og prosjekter med bakgrunn fra forskningsaktivitet.

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner i prosjektutviklingstilskudd for 2001 og en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. forslag til vedtak II, 1, 5.

Post 70 Administrasjon, kan overføres

Administrasjonstilskuddet til SND skal dekke de direkte utgiftene for ordninger som ikke har tilstrekkelig store inntekter til å dekke egne administrasjonskostnader, inkludert deres andel av indirekte felleskostnader som stab, ledelse, kantine m.m. Risikolåneordningene, lavrisikolåneordningen, grunnfinansieringsordningen, såkornfondene og investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal dekke egne administrasjonskostnader. Fylkeskommunene dekker administrasjonskostnadene knyttet til forvaltningen av fylkeskommunale etablererstipend og eventuelle andre virkemidler/ordninger som SND forvalter på vegne av fylkeskommunene.

Administrasjonstilskuddet for 2000 er fastsatt til 184,118 mill. kroner, inkludert 6 mill. kroner til lønnsharmonisering mellom ansatte i SND og tidligere ansatte i Statens landbruksbank (SLB) og fylkesmennenes landbruksavdelinger (FMLA), jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Av den totale bevilgningen utgjør 58,5 mill. kroner tilskudd til administrasjon av ordninger som ble overført fra SLB og FMLA til SND.

I statsbudsjettet for 2000 er det forutsatt at integreringen skal gi en effektiviseringsgevinst på minst 15 mill. kroner i 3-års perioden 2000–02. I administrasjonsbudsjettet for 2000 ble det lagt opp til en innsparing på 3,5 mill. kroner. I forslaget til administrasjonsbudsjett for 2001 er det lagt til grunn en effektiviseringsgevinst på ytterligere 5 mill. kroner.

SND og Norges forskningsråd har som ledd i en generell samarbeidsavtale inngått en særskilt kontrakt om innovasjon i små og mellomstore bedrifter. Godtgjøring for det arbeid som SNDs distriktskontorer utfører for Norges forskningsråd i forbindelse med samarbeidsprosjektet er i avtalen satt til 5,1 mill. kroner. Disse midlene vil for 2001 dekkes over kap. 920 Norges forskningsråd.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 183,2 mill. kroner i 2001. Dette vil sikre at SND er i stand til å utnytte sin organisasjon med fylkesvise distriktskontorer og forvalte de budsjettrammer som foreslås på en forsvarlig måte. Budsjettforslaget for 2001 inkluderer 1,5 mill. kroner til administrasjon av Statens miljøfond og 6 mill. kroner til lønnsharmonisering mellom ansatte i SND og tidligere ansatte i SLB og FMLA. Inkludert er også oppgaver knyttet forvaltning av midler til bygdeutvikling og lån til landbruksformål. SNDs forvaltning av ordninger under Landbrukets Utviklingsfond dekkes ikke gjennom administrasjonstilskuddet. Midler til å dekke SNDs forvaltning av lån til landbruksformål skal trekkes ut når innlånsordningen for denne type lån harmoniseres med innlånsordningen for SNDs øvrige låneordninger.

Post 75 Tilskudd til omstilling, kan overføres

Under denne posten dekkes omstillingskostnader i forbindelse med integreringen av SLB og deler av FMLA i SND. De totale kostnadene er anslått til 76 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999–2000. Det er bevilget 52 mill. kroner i 2000, mens det resterende foreslås disponert i 2001.

Omstillingsarbeidet knytter seg til ulike system- og personaltiltak. På systemsiden ligger det kostnader knyttet til samordning av IT, arkivfunksjoner, depot, opplæring, kompetansebehov og samlokalisering både sentralt og regionalt. Det er fortsatt store utfordringer på systemsiden før de forventede effektene kan tas ut. De vesentligste gevinstene er beregnet på personalsiden. Det er anslått en mulig samordningsgevinst på 46 årsverk, hovedsakelig gjennom reduksjon i administrative funksjoner ved hovedkontoret. Ved utgangen av juli 2000 er det allerede tatt ut en gevinst på 35 årsverk, hvorav om lag 25 årsverk ved hovedkontoret. Dette skjer ved en kombinasjon mellom ulike tiltak for å stimulere til pensjon, sluttvederlag, studier, flytting og førtidspensjon. Det er lagt opp til en fleksibel bruk av de personalmessige stimuleringstiltakene, og det arbeides aktivt for omstilling til annet arbeid.

Det foreslås at resterende andel av det forutsatte omstillingstilskuddet på totalt 76 mill. kroner, dvs. 24 mill. kroner, bevilges i 2001. Dette vil sikre SND muligheten til å ta ut effektiviseringsgevinsten som er forespeilet ved integreringen av SLB og deler av FMLA.

Post 71 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier

Under denne posten dekkes tap på ordinære lån og garantier gitt av Industrifondet og Småbedriftsfondet før innføring av tapsfond i 1991. Tapene dekkes to år etter at de faktisk påløper. I 1999 har SND bokført tap på eldre lån og garantier med kr 787 000. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på kr 800 000 under denne posten for 2001.

Post 91 Lån til risikolåneordningen , overslagsbevilgning

Ved opprettelsen av SND ble det forutsatt at fondets låneordninger skulle finansieres ved innlån fra statskassa, jf. Ot.prp. nr. 57 for 1991–92. SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassa til SND budsjetteres under kap. 2420, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5320. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig SND refinansierer innlånene enn som følge av endringer i SNDs utlånsvolum. Innlånene kan variere fra to måneders til flere års varighet. Innlån og avdrag øker eksempelvis når SND velger å konvertere fra lang- til kortsiktige lån. Rentene inntektsføres under kap. 5620. I tillegg betaler SND en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. som inntektsføres under kap. 5320.

SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,5 mrd. kroner pr. 1. september 2000, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 930 mill. kroner. Utlånsrammen for landsdekkende og distriktsrettede risikolån foreslås satt til henholdsvis 240 og 400 mill. kroner i 2001. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlån. Det antas at utlånsporteføljen vil bli finansiert ved mindre kortsiktige innlån enn det som er lagt til grunn for budsjettanslaget for 2000, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 100 mill. kroner i forhold til inneværende år. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320, post 91 foreslås også redusert med 100 mill. kroner forhold til inneværende år. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen , overslagsbevilgning

Fra og med 2000 er innlånspostene knyttet til SNDs grunnfinansierings- og lavrisikolåne­ordning slått sammen, jf. omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2000. SND gir ikke lenger ordinære grunnfinansieringslån. Denne ordningen ble erstattet med lavrisikolån fra og med 1998. SND forvalter en brutto utlånsportefølje knyttet til grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6 mrd. kroner pr. 1. september 2000, herav ca. 4,23 mrd. kroner i ordinære grunnfinansieringslån, 1,69 mrd. i grunnfinansieringslån til fiskeriformål og ca. 84 mill. kroner i gamle miljølån. Selv om det ikke lenger gis ordinære grunnfinansieringslån eller miljølån, vil det fortsatt være behov for betydelige innlånsmidler i adskillige år framover til å betjene inngåtte utlån fra SND, som hovedsakelig er mellomlange og lange, og til å finansiere løpende og nye grunnfinansieringslån til fiskeriformål og lavrisikolån. Utlånsporteføljen knyttet til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 1,33 mrd. kroner pr. 1. september 2000.

Innvilgningsrammen for lavrisikolån og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2001, jf. nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeri­departementets budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlån. Bevilgningen, som skal dekke SNDs innlånsbehov for ordningene i 2001 og refinansiering knyttet til tidligere års innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2000. Dette er basert på en antakelse om at SNDs innlån fra statskassa vil være mer langsiktige i 2001. De tilhørende avdragene under kap. 5320, post 90 antas også å bli redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning på 25 mrd. kroner for 2001. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2001 eller endring av budsjettet høsten 2001.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999–2000 Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m., ble det lagt opp til å harmonisere bank­enes låneordninger for å oppnå besparelser og økt effektivitet og service. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til denne saken og de budsjettmessige konsekvensene av den i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 senere i høst.

Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd 43 640 5 000 5 000
51 Tilbakeføring fra tapsfond 48 956 5 000 5 000
70 Låneprovisjon, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen 26 000 25 000
71 Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen 457 100 300
72 Låneprovisjon, grunnfinansieringsordningen 25 025
73 Låneprovisjon, risikolåneordningen 13 395 10 000 10 000
74 Låneprovisjon, lavrisikolåneordningen 192
76 Tilbakeføring av tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier 1 700
80 Tilbakeføring av tilskudd til egenkapitalordningen 140 000
90 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinaniseringsordning 24 346 025
91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen 8 090 000 5 550 000 5 450 000
92 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen 993 125
93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen 27 000 000 25 000 000
Sum kap. 5320 33 700 815 32 597 800 30 495 300

Vedrørende 2000:

Bevilgningen under post 50 ble økt med 23,3 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 51 ble økt med kr 38,7 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Det ble bevilget 24,5 mill. kroner under ny post 54 Tilbakeføring av prosjektutviklingstilskudd ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, og Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Bevilgningene til utviklingstilskudd og til tapsfond for SNDs låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til særskilt opprettede konti i Norges Bank og utgiftsbelastes samtidig kap. 2420, postene 50 og 51 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at midler som ikke er bundet opp ved tilsagn ved utgangen av det året de er bevilget, blir tilbakeført fra fondene til statskassa i påfølgende budsjettermin. Dette gjøres så snart regnskapet for foregående år er avsluttet. Det blir også foretatt tilbakeføring knyttet til annullerte tilsagn og redusert støtte etter utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt.

Tilbakeføringsbeløpene er vanskelige å anslå. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner under hver post for 2001. Dette er anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2001.

Post 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, og Post 73 Låneprovisjon, risikolåneordningen

Det vises til omtale av SNDs innlånssystem under kap. 2420, post 91 ovenfor. SND betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassa som benyttes til å finansiere utlånene under grunnfinansierings-, risikolåne- og lavrisikolåneordningen. Provisjonene beregnes og innbetales etter utgangen av året. Anslaget på provisjon for 2000, som innbetales i 2001, er basert på lånesaldo pr. 31. desember 1999 og anslag på avdrag og nye innlån i 2000.

Post 71 Garantiprovisjon, grunnfinansierings­ordningen

Staten garanterte for de innlån som den tidligere Industribanken tok opp i det private kredittmarkedet inntil banken ble innfusjonert i SND i 1993. Provisjonssatsen for statens garantiansvar for innlånsmassen er satt til 0,4 pst. p.a. Provisjonen beregnes og innbetales etter utgangen av året, og den reduseres etterhvert som garantiansvaret minsker. Anslaget på provisjon for 2000, som innbetales i 2001, er basert på saldo på obligasjonsgjeld pr. 31. desember 1999 og anslag på avdrag i 2000.

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen, og Post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Postene omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassa. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet og sammenslåing av innlånspostene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen under kap. 2420, post 91 og 92 ovenfor. Det anslås at avdrag på innlån knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,45 mrd. kroner i 2001.

Tilbakebetaling av innlån knyttet til grunn­finansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre til sammen 25 mrd. kroner i 2001. Dette er en reduksjon i forhold til bevilgningsanslaget for 2000 og skyldes at SNDs innlån antas å bli mer langsiktige i 2001. Anslaget for begge postene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
80 Renter, grunnfinansieringsordningen 463 002
81 Renter, risikolåneordingen 148 100 104 000 175 000
82 Renter, lavrisikolåneordningen 16 910
83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen 32 800 30 000 30 000
84 Utbytte fra SND Invest AS 3 133 30 000 30 000
85 Rentemargin, risikolåneordingen 66 115 40 000 5 000
86 Renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen 268 000 425 000
Sum kap. 5620 730 060 472 000 665 000

Vedrørende 2000:

Bevilgningen under post 81 ble økt med 36 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 83 ble økt med 2,8 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 84 ble økt med 9,6 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 85 ble redusert med 23,8 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Bevilgningen under post 86 ble økt med 92 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Post 81 Renter, risikolåneordningen, og Post 86 Renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

SND kan foreta innlån fra statskassa til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2420, post 91 ovenfor. Statens renteinntekter fra innlån knyttet til risikolåneordningen er anslått til 175 mill. kroner, mens renteinntektene knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen foreslås budsjettert med 425 mill. kroner i 2001 mot henholdsvis 140 og 360 mill. kroner i revidert budsjett 2000. De betydelige økningene skyldes høyere anslåtte rentesatser i 2001 enn det som er lagt til grunn for 2000. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Post 83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen

Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 1999 betalte SND et utbytte til staten på 32,8 mill. kroner i 2000, som er maksimalt utbytte som staten kan ta etter gjeldene retningslinjer. Statens utbytte i 2001 for regnskapsåret 2000 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2001.

Post 84 Utbytte fra SND Invest AS

SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND. Selskapet skal foreta langsiktige investeringer og utøve aktivt eierskap i små og mellomstore bedrifter. SND Invest AS har pr. i dag en grunnkapital på 1 810 mill. kroner og en forvaltningskapital på om lag 2,5 mrd. kroner. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier. Summen av selskapets innskudd av aksjekapital og ansvarlig lånekapital i et selskap skal bare unntaksvis overstige 35 pst., og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst. av egenkapitalen. Det kan ikke investeres for mer enn 50 mill. kroner i ett selskap.

SND Invest AS hadde ved utgangen av 1999 en gjennomsnittlig eierandel i porteføljebedriftene på 18 pst. Selskapet er vanligvis representert i styrene i de bedriftene hvor fondet har investert, enten med egne representanter eller representanter utpekt av SND Invest AS.

Styret har vedtatt at SND Invest AS skal ha en likviditetsreserve som utgjør minst 20 pst. av forvaltningskapitalen, dvs. minst 500 mill. kroner. Pr. 31. desember 1999 hadde SND Invest AS en likviditetsreserve på i overkant av 1 100 mill. kroner. Likviditetsreserven har som formål å gjøre selskapet i stand til å gjennomføre nye investeringer og følge opp investeringer i eksisterende bedrifter selv om det skulle oppstå en kortsiktig nedgang i aksjemarkedet. I 1999 ble det investert for 220 mill. kroner mot 213 mill. kroner i 1998. Ved utgangen av 1999 hadde selskapet investert i 158 bedrifter. Ved utgangen av 1999 var over 65 pst. av engasjementene i bedrifter med mindre enn 50 ansatte og om lag 45 pst. av investeringene var i kategorien nyetableringer/nyskaping, hvor det er relativt mangel på kompetansekapital og stor risiko involvert. Et nytt resultatrapporteringssystem for SND Invest AS er under utarbeidelse.

Stortinget besluttet gjennom behandlingen av St.meld. nr. 51 for 1996–97 at egenkapitalordningen (nå SND Invest AS) skulle betale utbytte til staten fra og med regnskapsåret 1998. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 1999 betalte SND Invest AS i 2000 et utbytte til staten på 39,6 mill. kroner. Statens utbytte i 2001 for regnskapsåret 2000 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2001.

Post 85 Rentemargin, risikolåneordningen

SNDs innlån for å finansiere utlån under risiko­låneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. SND skal normalt oppnå en positiv rentemargin. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassa. Netto rentemargin for regnskapsåret 2000 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner som inntekt i statsbudsjettet for 2001. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2001.

Programkategori 17.70 Eksportfremme og internasjonalisering

Utgifter under programkategori 17.70 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0970 Internasjonaliseringstiltak 238 290 246 000 202 500 -17,7
0971 Eksportfinans ASA 52 547 50 000 20 100 -59,8
0972 Internasjonale investeringstiltak 49 682 30 000 33 284 10,9
2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) 338 814 35 000 245 000 600,0
Sum kategori 17.70 679 333 361 000 500 884 38,7

Utgifter under programkategori 17.70 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter -104
50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 35 000 35 000 45 000 28,6
70–89 Overføringer til andre 391 519 296 000 226 684 -23,4
90–99 Lånetransaksjoner 252 918 30 000 229 200 664,0
Sum kategori 17.70 679 333 361 000 500 884 38,7

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Norske bedrifter møter økt konkurranse både i hjemmemarkedet og utemarkedene som følge av globalisering av økonomien og teknologiske nyvinninger. Sysselsettingsveksten i norske industriforetak skjer i økende grad i datterselskap i utlandet, og det er sterk vekst i investeringer på tvers av landegrensene. Også mange små og mellomstore bedrifter etablerer produksjons-, salgs- og/eller serviceselskaper i utlandet. Denne utviklingen øker betydningen av samarbeid og nettverksbygging mellom bedrifter på tvers av landegrenser. Foruten EØS-området har bl.a. markedsutviklingen i og framveksten av nye vekstregioner i Asia, Latin-Amerika og Sentral- og Øst-Europa stor betydning for norske bedrifter. På bakgrunn av globaliseringen av økonomien er en aktiv del­takelse i internasjonale markeder nødvendig for å sikre sysselsetting og fortsatt økonomisk vekst for norsk næringsliv.

Mål og strategier

Regjeringens næringspolitikk skal legge til rette for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen har derfor som målsetting å ut­vikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksportfremme og internasjonalisering som er tilpasset næringslivets behov i Norge og utlandet. Målet er å styrke bedriftenes forutsetninger for internasjonal virksomhet gjennom kompetanse­overføring, teknologisamarbeid, risikoavlastning og bistand til det internasjonale markedsføringsarbeidet. Det legges vekt på at norske bedrifter har tilgang til konkurransedyktige finansieringsordninger for sin internasjonale virksomhet. ­Regjeringen vil føre en aktiv handelspolitikk for å sikre norsk næringsliv markedsadgang og likeverdige konkurransevilkår i internasjonale markeder. Dette sikrer mest mulig reell konkurranse internasjonalt basert på pris, kvalitet og leveransedyktighet.

Kap. 0970 Internasjonaliseringstiltak

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Eksportfremmende tiltak , kan overføres 204 290 193 000 183 000
71 Internasjonalt teknologisamarbeid 14 000 18 000 19 500
72 Norsk deltakelse i EXPO 2000 , kan overføres 20 000 35 000
Sum kap. 0970 238 290 246 000 202 500

Post 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres

Norges Eksportråd

Status for virksomheten

Norges Eksportråd er en stiftelse med formål å bidra til eksport og internasjonalisering gjennom å styrke norske eksportbedrifters konkurranseevne på utenlandske markeder. Stiftelsen skal være et nasjonalt kompetansesenter for å fremme eksport og internasjonalisering. Målet med det statlige tilskuddet til Eksportrådet er å bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom eks­port og internasjonalisering gjennom:

  • effektiv formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter og konkurranseforhold til næringslivet

  • behovstilpasset tilrettelegging og gjennom­føring av internasjonale markedsaktiviteter, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter

  • styrket samarbeid mellom bedrifter og bransjer for å utnytte nye internasjonale markedsmuligheter

  • profilering av norsk næringsliv som en attraktiv leverandør og samarbeidspartner

Tilskuddet til Eksportrådet skal gå til aktiviteter innen følgende produktområder:

  • markedsinformasjon og kunnskapsformidling

  • bistand til enkeltbedrifter med små og mellomstore bedrifter som prioritert målgruppe

  • bransje- og nettverkssamarbeid

  • profilering av norsk næringsliv

Gjennom et nettverk av samarbeidspartnere har Norges Eksportråd nær kontakt med næringslivet i hele Norge. Eksportrådet tilbyr bl.a. et eget eksportprogram for små og mellomstore bedrifter som skal legge grunnlaget for eksportvekst og lønnsom eksport. Eksportrådet er gjennom sine 42 kontorer i utlandet representert på de viktigste eksportmarkedene. Det ble i 1999 etablert nye kontorer i Riga og Vilnius.

Det ble i 1999 satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av Norges Eksportråd. I rapporten fra arbeidsgruppen framholdes det at måloppnåelsen sett i forhold til de målene som er satt for tilskuddet er høy. Rapporten vil følges opp i form av en gjennomgang av mål- og resultatstyringssystemet for tilskuddet til Eksportrådet. Siktemålet er en bedre synliggjøring av resultater av det offentlige tilskuddet.

Resultatrapport 1999

Eksportrådet hadde i 1999 driftsinntekter på ca. 312 mill. kroner og et overskudd på 3,5 mill. kroner. Dette er en klar resultatforbedring i forhold til 1998. Eksportrådet hadde da et underskudd på 6,5 mill kroner. Næringslivet kjøpte tjenester for 108 mill. kroner og Eksportrådets egeninntjening var om lag 39 pst.

I 1999 inngikk Norges Eksportråd sam­arbeidsavtaler med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Norges forskningsråd. Eksportrådet har også fått en ny rolle knyttet til den internasjonale dimensjonen i innovasjonspolitikken etter at det ble etablert integrerte handels- og teknologikontorer i 1999, jf. omtale under post 71 nedenfor. Samarbeidet med Norges forskningsråd er i første rekke knyttet til teknologiordningen, men vil også utvides til andre deler av Eksportrådets virksomhet. Under samarbeidsavtalen mellom SND og Eksportrådet er det gjennomført enkelte pilotprosjekter. Eksportrådet samarbeidet også med SND om åtte eksportdager i distriktene, tiltak knyttet til utenlandske investeringer i Norge og prosjekter innenfor ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Samarbeidet videreutvikles i 2000.

Norges Eksportråd registrerte og behandlet over 100 000 henvendelser om generell markedsinformasjon i 1999, hvorav 80 pst. ved utekontorene. Resultatet er 28 pst. over måltallet. Næringslivet har tatt i bruk Eksportrådets internettilbud raskere enn forventet. Det ble registrert 57 000 oppslag på Eksportrådets nettsider med markeds- og eksportinformasjon. Antall eksportstipendiater var i samsvar med måltallet, dvs. 33 stipendiater ved 22 utekontorer.

I 1999 ble 181 bedrifter tatt opp i SMB-programmet og initierte eksportsatsinger, mot 159 i 1998. Retningslinjene for programmet er lagt om og forenklet. Programmet er også gjort tilgjengelig for teknologiordningen. To undersøkelser om resultatene av programmet viser at tiltaket er nyttig for bedriftene. Antall honorarbelagte tjenester i 1999, inkludert tjenester under SMB-programmet, var 1 295 mot 1 420 i 1998. Gjennomsnittlig størrelse på konsulentoppdragene har imidlertid økt, og det er lagt vekt på å forbedre utnyttelsen av inntektspotensialet i modne eksportmarkeder.

Av fellestiltak ble det i 1999 påbegynt 35 såkalte Customer Identification-prosjekter (CI), rettet mot å identifisere og utvikle nye forretningsmuligheter for grupper av norske bedrifter. En evaluering av CI-prosjektet Norske hjelpemidler til medisinsk sektor i Italia 1997–99 viser at Eksportrådets rolle var viktig for bedriftene. Antallet fagmesser i 1999 var 22, og 84 pst. av deltakerne var SMB. Messevirksomheten er lagt om og drives i 2000 uten tilskudd av offentlige midler. Antallet forretningsdelegasjoner i regi av Eksportrådet i tilknytning til offisielle besøk og tilsvarende besøk til Norge viste en økning fra 1998.

Mål og strategier

Norges Eksportråds tjenester vil være viktige for næringslivets tilpasning til den nye økonomien. Eksportrådet skal bidra til å utvikle og effektivisere et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering tilpasset næringslivets behov. Ved at Eksportrådet samarbeider og samspiller med det hjemlige virkemiddelapparatet gis norske bedrifter et helhetlig tilbud som omfatter alle stadier i internasjonaliseringsprosessen. Samordning av Eksportrådets aktiviteter med utenriksstasjonene og andre institusjoner som er involvert i næringslivsrettede aktiviteter i utlandet, bidrar til at det samlede virkemiddel­apparatet framstår som Team Norway.

Norges Eksportråds tjenester er viktige sett i forhold til de utfordringer næringslivet står overfor når det gjelder å tilrettelegge og gjennomføre strategier for eksport og internasjonalisering. Satsing på små og mellomstore bedrifter med potensial for eksport og internasjonalisering skal være gjennomgående for hele Eksportrådets virksomhet. Nettverksbygging og nye markeder og produkter er sentrale innsatsområder, og det er viktig å utvikle sterke kompetansemiljøer og tette relasjoner til utenlandske markedsnettverk. Eksportrådet skal prioritere markeder og virkemidler hvor mulighetene for ny eksport og internasjonalisering fra vare- og tjenesteproduserende næringer antas å være best.

Anbudsgarantiordningen

Status for virksomheten

For å fremme eksport til utviklingsland, reformland i Mellom- og Øst-Europa, Sør-Afrika og pale­stinske områder i Midtøsten har det vært en garantiordning som dekket inntil 50 pst. av kostnadene i forbindelse med forstudier og anbuds­utarbeidelser. Ved behandling av statsbudsjettet for 1999 ble anbudsgarantiordningen besluttet avviklet. Det forventes utbetalinger av erstatninger i størrelsesorden 7–10 mill. kroner årlig i avviklingsperioden 1999–2002. Ordningen administreres av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt.

Det samlede garantiansvaret var ved utgangen av 1999 på 28,2 mill. kroner fordelt på 99 garantier. Dette er en reduksjon på 20 mill. kroner fordelt på 82 garantier fra 1998. Erstatningsutbetalingene under ordningen utgjorde i alt 9,1 mill. kroner i 1999, mot 10,5 mill. kroner året før. Det samlede garantiansvaret ved utgangen av første halvår 2000 utgjorde 22,9 mill. kroner.

Erstatningsutbetalinger i 2001 for inngåtte anbudsgarantier i 1998 og tidligere år vil fortsatt bli dekket over kap. 970, post 70.

Eksportfremme ved utenriksstasjonene og ­regionale planer

Status for virksomheten

Nærings- og handelsdepartementet stiller årlig til disposisjon midler til utenriksstasjonene slik at de i større grad kan prioritere næringslivsrettet virksomhet. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å samordne og styrke den samlede og langsiktige statlige innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser. Som ledd i dette har utenriksstasjonene opprettet nærings- og profileringsråd. Videre er også virksomheten ved utekontorene til institusjonene i virkemiddelapparatet samordnet under ledelse av sjefen ved utenriksstasjonen.

De regionale planer er et verktøy for å effektivisere den samlede innsatsen for å fremme norsk eksport og internasjonalisering i bestemte om­råder. Planene er basert på samarbeid og sam­ordnet innsats mellom forvaltning, næringsliv, ­arbeidslivets parter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Resultatrapport 1999

Det ble avsatt 9 mill. kroner til nærings- og profileringsarbeid ved utenriksstasjonene i 1999. Hoveddelen av tilskuddet har gått til stasjonene i Europa og Nord-Amerika, som er Norges viktigste eksportmarkeder. Stasjonene i Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika har imidlertid fått en noe større andel av midlene enn det Norges eksport til disse regionene tilsier. Denne relative forfordelingen har sammenheng med den økte betydningen disse landene antas å kunne få for norsk næringsliv på lengre sikt.

Til arbeidet med regionale planer ble det avsatt 3 mill. kroner i 1999. Tilskuddet ble benyttet til eksport- og internasjonaliseringsfremmende tiltak i samarbeid med næringslivet og ­virkemiddelapparatet.

Mål og strategier

Nærings- og handelsdepartementet vil fortsatt stimulere næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete prosjekter. For å styrke norske bedrifters markedsposisjoner i utvalgte regioner, vil de regionale planene for Asia og Latin-Amerika følges opp i form av næringspolitiske planer. Det vil bli lagt vekt på virkemidler og tjenester som næringslivet etterspør, som politisk døråpning, teknologisamarbeid, markedsadgang, informasjon og veiledning. Det vil videre bli lagt vekt på å styrke koordineringen mellom departementene, virkemiddelapparatet og næringslivet for å få større effekt av den samlede innsatsen.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget til sammen 183 mill. kroner til eksportfremmende tiltak for 2001 som skal dekke tilskudd til Norges Eksportråd, oppfylling av forpliktelser knyttet til anbudsgarantiordningen, eksportfremmetiltak ved utenrikstjenestene og regionale planer.

Post 71 Internasjonalt teknologisamarbeid

Status for virksomheten

I 1999 ble Norges Industriattacheer (NIA) og Norges Eksportråds uteapparat slått sammen til integrerte handels- og teknologikontorer. Den administrative ledelsen av kontorene ble lagt til Norges Eksportråd, som har opprettet en egen teknologiavdeling. Teknologiarbeidet ble i 1999 samordnet med den eksportrettede virksomheten ved Eksportrådets kontorer i San Francisco, Tokyo, London, Paris og Düsseldorf.

Det er utviklet et nytt mål- og resultatstyringssystem for tilskuddsposten som er gjort gjeldene fra og med 2000. Målet med det statlige tilskuddet til internasjonalt teknologisamarbeid er å bidra til å styrke norske bedrifters konkurranseevne og internasjonale orientering gjennom:

  • overføring av teknologi fra utlandet til norsk næringsliv

  • kartlegging av markedsmuligheter for norsk­utviklet teknologi og spredning av informasjon og kunnskap om norsk FoU-virksomhet

  • etablering av nettverk og allianser mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer

Følgende kriterier skal legges til grunn ved vurdering av resultatoppnåelse:

  • antall behandlede henvendelser

  • antall gjennomførte prosjekter og bedriftsdeltakelse

  • bedriftenes tilfredshet med teknologiutsendingenes tjenester

  • andel av ressurser rettet mot små og mellomstore bedrifter

Det ble i 1999 oppnevnt et eget fagstyre for ordningen bestående av representanter fra virkemiddelapparatet og brukermiljøer. Fagstyret har bred teknologisk kompetanse og har bl.a. som oppgave å utarbeide strategier og handlingsplaner for ordningen.

Resultatrapport 1999

Det offentlige tilskuddet til internasjonalt tekno­logisamarbeid i Norges Eksportråd var på 14 mill. kroner i 1999. Tilskuddet utgjorde om lag 48 pst. av de totale inntektene på 28,9 mill. kroner. Års­resultatet ble et overskudd på 1,6 mill. kroner.

Aktivitetsrapporteringen for 1999 baserer seg på mål- og resultatsstyringssystemet som ble ut­viklet for NIA. I 1999 var aktivitetsnivået noe ­lavere enn i 1998, hovedsakelig fordi virksom­heten dette året var preget av sammenslåingen av NIA og Norges Eksportråds utekontorer. Det ble utført 175 større oppdrag i 1999, mot 314 i 1998. Den gjennomsnittlige størrelsen på oppdragene økte imidlertid, og oppdragene er blitt mer langsiktige. SMB-andelen av oppdragene var 64 pst. Antall FoU-kontakter som ble formidlet, var 673 i 1999, mot 751 året før. Antall konferanse- og seminardeltakere og antall seminarer var i 1999 hhv. 1 528 og 28, mot 1 320 og 40 i 1998. I påvente av at arbeidet under ordningen blir integrert i systemet for kvalitetsmåling i Norges Eksportråd, ble det ikke gjennomført systematiske kvalitetsmålinger av det internasjonale teknologisamarbeidet i 1999.

Mål og strategier

De teknologiske og markedsmessige utfordringene bedriftene står overfor, gjør tilbudet av tjenester under handels- og teknologiordningen viktig. Tilskuddet skal i hovedsak benyttes til aktiviteter rettet mot små og mellomstore bedrifter. God profilering og markedsføring av teknologitjenestene – særlig mot miljøer innen forskning og utvikling – er viktig. Handels- og teknologikontorene skal være et aktivt apparat for alle deler av det næringspolitiske virkemiddelapparatet. God samordning mellom handels- og teknologikontorenes virksomhet og de internasjonalt rettede aktivitetene til Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond, Norges forskningsråd og Tekno­logisk Institutt er vesentlig.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås et tilskudd på 19,5 mill. kroner til internasjonalt teknologisamarbeid i 2001. Tilskuddet skal ivareta teknologioppgavene ved handels- og teknologikontorene.

Post 72 Norsk deltakelse i EXPO 2000, kan overføres

Status for virksomheten

Verdensutstillingen EXPO 2000 arrangeres i Hannover i perioden 1. juni – 31. oktober 2000. Nærings- og handelsdepartementet har myndighetsansvaret for Norges deltakelse. Tema for utstillingen er «Menneske – Natur – Teknologi». EXPO 2000 er en bredt anlagt internasjonal presentasjon av framtidsrettet teknologi, næringsliv, kultur og samfunn i vår tid. 176 land, deriblant samtlige europeiske land, og 16 internasjonale organisasjoner deltar. Norge vektlegger i sin deltakelse særlig miljø, energi og teknologi. Deltakelsen gir muligheter for å profilere Norge både markedsmessig, politisk og kulturelt, og som en innovativ kompetansenasjon hvor miljøteknologi står i fokus. Deltakelsen skal utgjøre en plattform for en framtidig målrettet satsing mot Tyskland.

Norges deltakelse på EXPO 2000 er organisert som et aksjeselskap, Norge på EXPO 2000 A/S. Aksjekapitalen deles mellom staten og nærings­livet. Samlet budsjett for den norske deltakelsen på EXPO 2000 er ca. 100 mill. kroner. Av dette bidrar næringslivet med ca. 30 mill. kroner.

Resultatrapport

Norge på EXPO A/S hadde sitt andre driftsår i 1999. Det ble besluttet at konseptet for deltakelsen skulle baseres på et attraksjonsbygg med en høy foss, en kunstinstallasjon kalt Det stille rom, et fordypningsrom med en presentasjon av et moderne og framtidsrettet norsk næringsliv, og et konferanse- og servicesenter med restaurant. Bygging av paviljongen og gjennomføring av forberedelsene til selve utstillingsperioden ble initiert på grunnlag av dette konseptet. Slagordet for Norges deltakelse ble utarbeidet i 1999, og er «Managing Resources, Generating Ideas».

I løpet av de to første månedene av verdensutstillingen hadde den norske paviljongen over 300 000 besøkende. Dette er i tråd med de fastsatte mål for Norges deltakelse. Videre er 95 av totalt 153 tilgjengelige dager på konferansesenteret i den norske paviljongen reservert til nærings- og profileringsarrangementer.

Mål og strategier

Norges deltakelse på EXPO 2000 skal skje innenfor de overordnede tematiske rammer for utstillingen. Norge skal framstå med en helhetlig profil der både økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle aspekter framheves. Fokus i presentasjonen skal være det moderne og avanserte Norge. Forsk­ning og teknologisamarbeid står sentralt i denne sammenheng. Moderne, innovativ norsk kultur skal være et viktig element i formidlingen av budskapet.

Målet med det statlige tilskuddet til EXPO 2000 er å:

  • støtte opp under det positive bildet som er skapt av Norge som turistland, samtidig som Norge markedsføres som et moderne og høyt utviklet industriland

  • gjøre norsk næringsliv mer markedsmessig synlig i internasjonal sammenheng

  • bidra til en særskilt markedsprofilering av ­Norge i Tyskland

  • understreke Norges internasjonale engasjement og styrke norsk profil som en aktiv samarbeidspartner på viktige områder

  • bygge opp under et nært bilateralt forhold til Tyskland som er en av Norges fremste part­nere og støttespillere i internasjonalt samarbeid

Nærings- og handelsdepartementet vil gjennomføre en evaluering av den norske deltakelsen på EXPO 2000. Evalueringen skal måle effekten av Norges presentasjoner på verdensutstillingen, og vurdere utviklingen av Norges profil blant viktige segmenter i Tyskland og organiseringen av arbeidet knyttet til deltakelsen. Resultatet av evalueringen vil foreligge tidlig i 2001.

Budsjettforslag 2001

Sluttbevilgningen til den norske deltakelsen i EXPO 2000 ble gitt over statsbudsjettet for 2000.

Kap. 0971 Eksportfinans ASA

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Tilskudd 52 547 50 000 20 100
Sum kap. 0971 52 547 50 000 20 100

Status for virksomheten

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansie­ring av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

I henhold til Consensusavtalen tilbys lån på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest Reference Rates). CIRR er renter som er knyttet til statsobligasjonsrenten i vedkommende valuta med et visst tillegg. Renten for nye lånetilsagn justeres hver måned.

Ordningen er først og fremst et nærings- og handelspolitisk virkemiddel, og hensikten er å tilby norske eksportører av kapitalvarer et konkurransedyktig eksportkredittsystem. Den omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer innenfor de rammer som Garanti-Insti­tuttet for Eksportkreditt (GIEK) følger. Ordningen omfatter ikke skip og fiskebåter.

108-ordningen er regelstyrt uten beløpsmessige rammer for det samlede engasjementet, dvs. at alle kontrakter som faller innenfor det fastsatte regelverket, kan få tilsagn om finansiering. 108-ordningen administreres av Eksportfinans ASA. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet framkommer når rentesatsene som tilbys eksportørene ikke fullt ut dekker innlåns- og administrasjonskostnadene ved ordningen. Utgiftene vil dermed avhenge av rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlånene og valutabevegelser.

På grunnlag av Stortingets årlige fullmaktsvedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidige underskudd på en avregningskonto som er etablert for ordningen knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid slik at underskuddet i 1999 dekkes av bevilgning på statsbudsjettet for 2001. I tillegg dekkes rentegodtgjørelse til Eksportfinans ASA for den mellomliggende perioden fram til utbetalingstidspunktet.

Resultatrapport 1999

Det ble i 1999 utbetalt nye lån på grunnlag av tid­ligere tilsagn om lån under 108-ordningen på 673 mill. kroner. Anslaget for året var 900 mill. kroner, men på grunn av lavere aktivitet enn forventet innenfor utstyr til skip og offshore og utsettelse av noen store enkeltkontrakter, ble beløpet vel 200 mill. kroner lavere. Av de totale utbetalingene var 252 mill. kroner blandede kreditter, dvs. kombinasjoner av eksportkreditter og bistands­element .

Samlet utestående utlånsmasse under 108-ordningen var ved utgangen av 1999 ca. 4,2 mrd. kroner. Det er en økning på 600 mill. kroner i forhold til 1998.

For 2000 anslås utbetalingene av nye lån å utgjøre om lag 1,2 mrd. kroner. Det høye beløpet skyldes i stor grad en enkeltkontrakt på 550 mill. kroner. Av de totale utbetalingene anslås blandede kreditter å utgjøre ca. 220 mill. kroner. Anslaget er basert på forventninger om markedsutviklingen for ulike bransjer og situasjonen i finansmarkedene og er følgelig beheftet med usikkerhet.

Årlige underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen medregnet renter fram til dekningstidspunktet

        (i mill. kroner)
  1995 1996 1997 1998 1999
Underskudd avregningskonto 135 90 53 50 20

Det er først og fremst lavere innlånskostnader som har bidratt til å redusere bevilgningsbehovet under ordningen fram til 1999. I 1999 er det i tillegg bokført valutagevinster av en viss størrelse. Det er grunn til å anta at belastningen vil øke noe igjen de kommende år, både pga. stigende rentenivå og fordi man ikke kan regne med tilsvarende valutagevinster som de siste årene.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2001 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksport­finans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2001, jf. Forslag til vedtak II, 2.

Budsjettforslag 2001

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 18,7 mill. kroner for 1999.

Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA for 2001. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1999 på 18,7 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Kap. 0972 Internasjonale investeringstiltak

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
70 Nordisk investeringsprogram i Baltikum , kan overføres 20 682
71 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond 4 084
92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) 29 000 30 000 29 200
Sum kap. 0972 49 682 30 000 33 284

Post 70 Nordisk investeringsprogram i Baltikum, kan overføres

Det nordiske investeringsprogrammet i Baltikum (BIP) ble opprettet i 1992 og opphørte ved utgangen av 1999. Formålet med programmet var å kanalisere investeringskapital og teknisk assistanse til små og mellomstore bedrifter i Baltikum. Disse bedriftene spiller en nøkkelrolle i den økonomiske utviklingen og sysselsettingen i landene. Programmet ble gjennomført av tre institusjoner: Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), Den nordiske investeringsbank (NIB) og Det nordiske prosjekteksportfond (NOPEF).

I overkant av 1 mrd. kroner ble i perioden 1992–99 kanalisert gjennom BIP. Norge har til sammen bevilget ca. 67 mill. kroner som tilskudd til programmet. Under programmet ble det også gitt en ramme for garantier på i alt 60 mill. EURO. Norges andel av garantiansvaret utgjør 11,34 mill. EURO. Dette garantiansvaret løper videre ennå noen år selv om BIP-programmet er avsluttet.

Det er opprettet en tapsfondskonto for dekning av eventuelle tap under garantiordningen. Det ble i 1999 avsatt 20,7 mill. kroner på denne kontoen av tidligere bevilgninger til investeringsprogrammet, jf. St.prp. nr. 1 for 1998–99.

Resultatrapport 1999

Avviklingen av programmet gikk som forutsatt i 1999. Det gjenstår imidlertid å selge NIBs aksjer i den litauiske investeringsbanken. Et mindre udisponert beløp under programmet vil bli brukt til investeringer i små og mellomstore bedrifter i Baltikum.

Post 71 (ny) Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond

Nordisk prosjekteksportfond (NOPEF) er en institusjon som gir gunstige lån til små og mellomstore nordiske bedrifter til prosjektstudier, i første rekke i Nordens nærområder. Norske bedrifter har i stor grad benyttet seg av fondets låneordning.

Over Nordisk Ministerråds budsjett får NOPEF en årlig bevilgning på ca. 8 mill. finske mark. I tillegg til denne grunnbevilgningen har fondet siden 1992 fått ekstraordinære midler fra Nordisk investeringsprogram i Baltikum (BIP). BIP ble finansiert direkte fra landene, men programmet er nå avviklet, jf. omtale under post 70 ovenfor.

NOPEFs styre har overfor Ministerrådet anmodet om at fondet i framtiden sikres finansiering på nåværende nivå og tilrår at fondet i 4-årsperioden 2001–04 tilføres 15 mill. finske mark årlig i tillegg til grunnfinansieringen fra Ministerrådet. Ministerrådet har ikke funnet det mulig med slik økning av bevilgningene til NOPEF innenfor nåværende budsjettrammer, og har derfor anmodet de nordiske landene om å styrke NOPEFs budsjett gjennom direkte nasjonale bidrag. Forslaget ble behandlet av en nordisk arbeidsgruppe som i sin rapport konkluderte med at NOPEFs virksomhet bør opprettholdes på nåværende nivå gjennom nasjonale bidrag fra de nordiske land. Fondets virksomhet bør fokuseres på Østersjø­området og Nordvest-Russland og med vekt på små og mellomstore bedrifter. I perioden 2001–04 bør bidragene til NOPEF fra Ministerrådet økes gradvis, mens de nasjonale bidragene reduseres tilsvarende.

Gruppens tilrådinger har fått tilslutning fra samtlige nordiske land. For Norge innebærer dette bevilgninger på totalt 14,3 mill. kroner i 4-års perioden.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget 4,084 mill. kroner til NOPEF for 2001.

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) har som hovedformål å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkur­ransedyktig privat sektor i disse landene. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper.

EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. EURO. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991–95, mens de øvrige ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i inn­skudds­kapital over åtte år fra og med 1998. Ved å delta i kapitalutvidelsen opprettholder Norge eierandelen i banken.

Resultatrapport 1999

EBRDs styre godkjente i 1999 samlede utlån på i alt 21 mrd. kroner til 99 prosjekter. Prosjektenes totalverdi var 57 mrd. kroner. Fra 1991 til 1999 har styret i banken til sammen godkjent utlån til prosjekter for ca. 115 mrd. kroner. Av dette er ca. 84 mrd. kroner utbetalt. Mange prosjekter er blitt kansellert som følge av ettervirkninger av krisen i Russland i 1998. Sammen med finansi­ering fra andre investorer og långivere er totalverdien av prosjektene som har inkludert EBRD-finansiering, ca. 410 mrd. kroner. Et flertall av prosjektene hadde neppe latt seg realisere uten EBRDs medvirkning.

EBRD har prosjekter i og er representert ved lokalkontorer i samtlige 26 operasjonsland. Banken hadde i 1999 et overskudd før avsetninger på 1,65 mrd. kroner. Avsetningene i 1999 var betydelig mindre enn året før da den økonomiske krisen i Russland var på sitt verste.

De største norske bedriftene benytter seg i en viss grad av finansieringsmulighetene som EBRD tilbyr. Norge har to tekniske fond i EBRD til kjøp av norske konsulenttjenester: Det generelle tekniske fond og Teknisk fond for miljø og energi. Bruken av fondene er avhengig av at norske konsulenter er konkurransedyktige i det internasjonale tjenestemarkedet. I 1999 er det blitt brukt vesentlige midler fra det generelle tekniske fondet til restruktureringsarbeid og bedriftsleder­opplæring i Nordvest-Russland.

EBRDs regionale risikokapitalfond for Nordvest-Russland ble i 1999 fusjonert med det italienske regionale risikokapitalfondet for Vest-Russland. Italienerne trakk seg imidlertid fra sam­arbeidet senere i året. Gjennom fusjonen fikk fondet et utvidet virkeområde. Investeringene i 1999 ble i stor grad foretatt i St. Petersburg og regionene rundt byen.

EBRD deltok i 1999 aktivt i det internasjonale arbeidet med gjenoppbygging i det krigsherjede Balkan. All den tid Serbia, og derved Kosovo, ikke er medlemmer av EBRD, ble aktiviteten rettet mot de omkringliggende land som ble mest rammet av konflikten. Særskilte gavefond for gjenoppbyggingsarbeidet er blitt opprettet, og Norge har så langt bidratt med 16,4 mill. kroner til disse.

EBRD gjør også en betydelig innsats innenfor atomsektoren i Sentral- og Øst-Europa ved å finansiere omfattende oppgraderinger av sikkerheten ved de antatt mest usikre kjernekraftverkene. Denne virksomheten er basert på gavefinansiering fra medlemslandene.

Mål og strategier

EBRD prioriterer prosjekter der banken og gode samarbeidspartnere bidrar med lån til eller foretar egenkapitalinvesteringer som fremmer utviklingen av små og mellomstore bedrifter i privat sektor. Banken fokuserer videre sterkt på miljø- og energieffektiviseringsprosjekter og på utvikling av infrastruktur og finanssektoren. Banken skal være mest aktiv i de av landene som er i et tidlig eller i mellomstadiet av endringsprosessen.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget 29,2 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2001 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Reduksjonen på ca. 1 mill. kroner i forhold til 2000 skyldes at det legges til grunn en noe lavere EURO-kurs.

Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
24 Driftsresultat -104
50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen 35 000 35 000 45 000
71 Tilskudd til dekning av erstatninger under SUS/Baltikum-ordningen 80 000
90 Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS 200 000
94 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – gamle ordninger 235 276
96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – SUS/Baltikum- ordningen -11 358
Sum kap. 2460 338 814 35 000 245 000

Vedrørende 2000:

Underpost 24.1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond, ble økt med –2 mill. kroner og underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, ble økt med 2 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Post 24 Driftsresultat, var etter endringene fortsatt netto null. Samtidig ble det gjort vedtak om å utvide rammen for Garantiordning for investeringer i og eksport til ut­viklingsland fra 0,9 til 1,5 mrd. kroner, jf. Innst. S. nr. 220 for 1999–2000.

Status for virksomheten

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er en forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo som utførte ca. 46 årsverk i 1999. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet og tilbyr eksportkredittforsikringer, eksportgarantier, investeringsgarantier og produkter som er tilknyttet dette. GIEKs kunder eksporterer til over 150 land, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester. Garantiene kan omfatte enkelttransaksjoner eller flere transaksjoner. GIEK kan dekke både kommersiell risiko, dvs. at privat kjøper går konkurs eller av andre grunner ikke betaler, og politisk risiko, dvs. at offentlig kjøper ikke betaler eller krig, ekspropriasjon eller andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantiene dekker kun politisk risiko.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

  • Forretningsdelen – dekker kommersiell risiko med kredittid inntil to år i de fleste OECD-land.

  • Samfunnsdelen – dekker de øvrige garantier gitt etter 31. desember 1993 som ikke dekkes av særordninger. Aktiviteten under Forretnings- og Samfunnsdelen for statsgaranti ved eksport og investeringer er begrenset til en total ansvars- og tilsagnsramme på inntil 30 mrd. kroner.

  • Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) med en total ansvars- og tilsagnsramme på 1,5 mrd. kroner.

  • Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) med en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner. Ordningen ble lagt om fra og med 1999.

  • Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt før 1. januar 1994.

  • Gamle særordninger, dvs. gamle ikke lenger operative ordninger, hovedsakelig den gamle særordningen for utviklingsland.

Det forutsettes at GIEKs forretningsdel fra 1. januar 2001 skal videreføre sin virksomhet som heleid datterselskap av GIEK. Datterselskapet, GIEK Kredittforsikring AS, skal ha et konkurransedyktig forsikringstilbud til norske bedrifter. Selskapet skal prioritere små og mellomstore bedrifter.

I tillegg administrerer GIEK følgende ordninger:

  • Statens varekrigsforsikring, som forsikrer ­varer mot krigsrisiko under transport

  • Garanti-Instituttet for skip og borefartøyer AS, som ikke lenger gir nye garantier

  • garantiordningen for anbud, tilbud og for­undersøkelser (Anbudsgarantiordningen), som er under avvikling, jf. omtale under kap. 970, post 70

Langsiktige mål og strategier

GIEKs hovedformål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. For å nå målene skal GIEK bl.a.:

  • videreutvikle garantitilbudet slik at det til enhver tid er tilpasset eksportørenes og finans­institusjonenes behov

  • utvikle kompetanse og administrative systemer, særlig med sikte på forbedret prosjekt- og risikovurdering

  • utvikle samarbeidet med internasjonale finansinstitusjoner

  • ivareta norske interesser i forbindelse med harmonisering av regelverk innenfor OECD og EØS

Virksomheten skal drives i samsvar med balansekravene. Samfunnsdelen skal gå i balanse på lang sikt. Øvrige operative ordninger dekker tilsagn/poliser med spesielt høy risiko. Det er derfor definert egne retningslinjer for driften av disse. SUS/Baltikum-ordningen og Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland skal, medregnet bevilgninger til henholdsvis risiko­avsetningsfond og grunnfond, gå i balanse på lang sikt.

GIEKs virksomhet er preget av langsiktighet. Engasjementer kan, hvis de blir gjenstand for erstatningsutbetaling med påfølgende gjenvinning, ha en varighet på mange tiår. Derfor vil økonomien for GIEKs ordninger variere over tid.

GIEK skal ta høy, men forsvarlig risiko. Det er viktig at GIEK innehar høy kompetanse både når det gjelder kommersiell og politisk risiko. GIEK skal samarbeide med bedrifter, banker, internasjonale finansieringsinstitusjoner og det norske virkemiddelapparatet. De internasjonale ramme­betingelsene innen eksportfinansiering reguleres av Consensusavtalen, som de fleste OECD-­landene har sluttet seg til. Premieavtalen utgjør en del av Consensusavtalen og fastsetter minimumspremier for politisk risiko på eksportgarantier med mer enn to års varighet. Premieavtalen skal sikre langsiktig balanse.

GIEK skal normalt følge statens økonomi­regelverk. For den type garantivirksomhet GIEK driver, vil det imidlertid være problematisk om regelverkets bestemmelser om garantiordninger skal gjelde fullt ut. Stortinget har derfor sluttet seg til at GIEK kan få unntak fra enkelte punkter i regelverket.

Norge legger vekt på miljøhensyn og arbeider for en bærekraftig utvikling. GIEK har fastsatt egne retningslinjer for vurdering av miljørisiki når kredittrisikoen skal bedømmes.

Boks 11.1 Forklaring av sentrale uttrykk og navn

Generalgaranti: Garanti som sikrer eksportøren mot tap på kortsiktige kreditter (inntil 360 dager). Garantien dekker risiko for at kjøper ikke betaler i forbindelse med løpende eksport. Garantien dekker all eksport bedriften foretar, og det blir gitt en øvre grense (kredittgrense) for hvor mye eksportøren til enhver tid kan ha utestående på en enkelt kjøper.

Remburs: Et forpliktende tilsagn fra en bank om å betale et fastsatt beløp til en navngitt part mot presentasjon av dokumenter og oppfyllelse av betingelser angitt i tilsagnet.

Gjenvinning:Når GIEK utbetaler erstatning, får GIEK et regresskrav mot kjøperen. Gjenvinning er inndrivelse av regresskravet mot den utenlandske kjøperen.

Moratorieavtale: Avtale om utsettelse av gjeldsbetaling. Brukes for det meste om gjeldsavtaler mellom debitor- og kreditorland i regi av Parisklubben.

Parisklubben: Uformelt samarbeidsforum hvor en del kreditorland møter med Frankrike som vertskap for å restrukturere/refinansiere gjeld fra stat til stat.

Trekkfullmakt: En fullmakt som gir GIEK mulighet til å låne inntil et gitt beløp i statskassen som følge av likviditetsbehov ved større erstatningsutbetalinger.

Gjeldsplanen

Det er gitt en omfattende presentasjon og beskrivelse av gjeldsplanen i Utenriksdepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjoner for 1999. Ett av tiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Disse fordringene hører inn under GIEKs gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og gammel særordning for utviklingsland). Det er åpnet for at det kan gis gjeldslette i henhold til gjeldsplanen uten ny bevilgning innenfor en ramme på 1 266 mill. kroner under gammel alminnelig ordning og 1 907 mill. kroner under gammel særordning for utviklingsland.

Resultatrapport 1999

Fondsregnskap for 1999 og prognoser for 2000 og 2001

GIEK rapporterer etter bedriftsøkonomiske prinsipper og fører fondsregnskap utenom statsregnskapet. Fondsregnskapene bygger på prinsipper som gjelder for kredittforsikring. Unntak er gjort for administrasjonsregnskapet som rapporteres under post 24 Driftsresultat, og som av hensyn til statsregnskapet fortsatt blir ført etter kontantprinsippet.

Driftsmessig har 1999 vært et tilfredsstillende år. Kundegrunnlaget er stabilt, premieinntekter solide og erstatningskostnadene lave. Både Forretningsdelen og Samfunnsdelen har positivt driftsresultat.

Det understrekes at anslagene nedenfor for 2000 og 2001 er meget usikre.

Forretningsdelen

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 26 750 25 113 25 504
Driftsutgifter -13 722 -18 293 -19 131
Driftsresultat 13 028 6 820 6 373
Økning sikkerhetsavsetning -12 000 -6 000 -6 000
Resultat 1 028 820 373
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 21 545 20 000 20 500
Netto gjenvinning 957 300 400
Erstatningsutbetalinger -4 500 -8 000 -8 000

Generalgarantier står for 98 pst. av Forretningsdelens omsetning og garanterte volum. Hovedmålgruppen er små og mellomstore bedrifter (SMB). Ved årsskiftet var om lag 85 pst. av generalgarantikundene SMB. Ca. 58 pst. av garantert eksport gjennom året og ca. 53 pst. av utestående ansvar ved årets slutt skrev seg fra denne bedriftsgruppen.

Ved årsskiftet hadde Forretningsdelen 228 aktive poliser, noe som er en liten nedgang fra 1998. I 1999 garanterte Forretningsdelen for eksport tilsvarende 7,3 mrd. kroner, mot 7,5 mrd. kroner i 1998. Fisk utgjør en stadig større andel av det totale garantiansvaret med 44 pst. i 1999 mot 37 pst. i 1998. Økningen gjelder særlig Polen og Japan. Bransjefordelingen er ellers tilnærmet lik 1998.

I 1999 var nærmere 80 pst. av Forretnings­delens ansvar knyttet til eksport til Vest-Europa. Storbritannia er klart størst med 1,3 mrd. kroner, etterfulgt av Tyskland med 742 mill. kroner og Frankrike med 628 mill. kroner. Utenfor Vest-Europa er USA størst med 329 mill. kroner etterfulgt av Polen med 289 mill. kroner og Japan med 232 mill. kroner. Ansvaret på Tyskland og Frankrike har sunket i forhold til 1998.

Premieinntektene har gått noe ned og var i 1999 på 21,2 mill. kroner mot 22,5 mill. kroner i 1998, en reduksjon på ca. 6 pst. Dette skyldes i hovedsak en svak nedgang i garantert volum.

Prognose 2000/2001

Fra 1. januar 2001 forutsettes driften videreført i et aksjeselskap eid av GIEK, jf. under Budsjettforslag 2001. Det forventes fortsatt lønnsomhet i virksomheten.

Samfunnsdelen

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 95 480 97 427 73 954
Driftsutgifter -55 151 -43 674 -18 606
Driftsresultat 40 329 53 753 55 348
Økning sikkerhetsavsetning -14 634 -54 000 -49 000
Resultat 25 695 -247 6 348
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 127 907 80 000 80 000
Netto gjenvinning 1 699 5 000 10 000
Erstatningsutbetalinger -37 524 -163 000 -29 500

For Samfunnsdelen har det vært en liten økning i antall henvendelser og søknader i forhold til året før. Grunnet flere store enkeltengasjementer har det vært en vesentlig økning av ansvaret knyttet til tilsagn og poliser. Ved utgangen av året utgjorde dette totalt 15,2 mrd. kroner mot 8,8 mrd. kroner året før. I løpet av året ble ansvaret under gjeldende poliser økt med 3,3 mrd. kroner. Antall nye tilsagn har holdt seg på samme nivå som i 1998. Det ble i 1999 utstedt totalt 35 nye poliser, mot 71 året før. Ettersom flere av polisene gjelder store enkeltengasjementer, har eksportverdien av de kontraktene det ble garantert for, økt fra 3,8 mrd. kroner i 1998 til 7,1 mrd. kroner i 1999.

Samfunnsdelens portefølje består hovedsakelig av poliser og tilsagn knyttet til eksport av skip, telekommunikasjonsutstyr, tjenesteyting, miljøteknologi, skips- og kraftverkutstyr. Sør-Amerika har passert Asia når det gjelder eksponering og har en eksponering på 5,2 mrd. kroner knyttet til tilsagn og poliser. Skip utgjør den største varegruppen i porteføljen.

Premieinntektene for Samfunnsdelen har vist en betydelig økning fra 39,4 mill. kroner i 1998 til 50,3 mill. kroner i 1999. Resultatet i 1999 er snudd fra et underskudd på 55,5 mill. kroner forrige år til et positivt årsresultat på 25,7 mill. kroner. For­uten økningen i premieinntektene skriver resultatforbedringen seg fra høyere inntekter på moratorieavtaler. Samfunnsdelen hadde ikke inntekter fra moratorieavtaler i 1998. For 1999 utgjorde disse 27,6 mill. kroner. Forventet tap på porteføljen er justert ned til 4,9 pst. av utestående garantiansvar på 7,9 mrd. kroner og beregnes nå til 386 mill. kroner. Til tross for nedjustert forventet tap på porteføljen har tapsavsetningen i beløp økt fra året før. Bakgrunnen for det er at garantiansvaret har økt.

Erstatningskostnadene beløp seg til 44,5 mill. kroner i 1999, mot 34,4 mill. kroner i 1998. Erstatningene knytter seg i hovedsak til politisk risiko vedrørende prosjekter i Pakistan. Sannsynlig­heten for gjenvinning anses som relativt god ettersom Pakistan har inngått avtale med Parisklubben om restrukturering av statsgjelden uten gjeldslette.

Prognose 2000/2001

Samfunnsdelens aktivitetsområde har tradisjonelt vist store volumvariasjoner over tid. Det forventes svakt økende aktivitet i 2000 og 2001. Det forventes økende premieinntekter og fallende moratorieinntekter. Tapspotensialet er vanskelig å estimere. Dette fordi Samfunnsdelen garanterer for store enkeltrisiki i saker med lang løpetid og fordi porteføljen er sterkt konsentrert både med hensyn til land og enkeltprosjekter. GIEK er ikke kjent med engasjementer som kan gi nevneverdig tap utover allerede foretatte avsetninger. Det regnes med tilnærmet nullresultat i 2000 og positivt resultat i 2001.

SUS/Baltikum-ordningen før 1. januar 1999:

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 19 966 17 910 16 072
Driftsutgifter -55 849 -10 685 -8 501
Driftsresultat -35 883 7 225 7 571
Økning sikkerhetsavsetning -19 859 -22 800 -16 000
Bevilgningsinntekt/tilbakeført til statskassa 86 153
Resultat 30 411 -15 575 -8 429
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 14 978 11 900 8 000
Netto gjenvinning -23 1 000 5 000
Erstatningsutbetalinger -64 687 -28 500 -20 000

SUS/Baltikum-ordningen etter 1. januar 1999:

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 1 365 2 670 4 172
Driftsutgifter -1 315 -2 135 -2 501
Driftsresultat 50 535 1 671
Økning sikkerhetsavsetning -4 497 -9 000 -9 000
Bevilgningsinntekt/tilbakeført til statskassa 15 591 15 000 15 000
Resultat 11 144 6 535 7 671
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 6 597 6 000 6 000
Netto gjenvinning
Erstatningsutbetalinger

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet av Stortinget i 1992 for å fremme eksport til og investeringer i de baltiske land og de øvrige stater utgått fra Sovjetunionen. Både kommersiell og politisk risiko kan dekkes. Det føres separate regnskaper for garantivedtak før og etter 1. januar 1999.

Det ble i løpet av 1999 utstedt 12 poliser. Ved utgangen av året var hele tapsfondet for 1999 på 35 mill. kroner bundet opp. Total eksport knyttet til løpende poliser beløper seg til 466 mill. kroner. Størstedelen av garantert eksport gjelder fisk, skipsutstyr, maskiner og telekommunikasjons­utstyr.

Det ble utbetalt erstatninger i forbindelse med at to russiske banker ikke lenger kunne møte sine betalingsforpliktelser. Etter bevilgning av 80 mill. kroner til erstatningsutbetalinger ble resultatet i 1999 for ordningene under ett ca. 41,6 mill. kroner mot et underskudd på 74,4 mill. kroner i 1998. Inklusiv alle bevilgninger utgjorde det gamle fondet for vedtak før 1999 ca. 96 mill. kroner, og det nye fondet for vedtak fra og med 1999 utgjorde ca. 21 mill. kroner.

Prognose 2000/2001

Risikoen i det aktuelle området er fortsatt svært høy, og garantivirksomheten må derfor baseres på statlig bevilgning til risikoavsetning. Bevilgningen for 2000 er på 35 mill. kroner. GIEK forventer flere erstatningsutbetalinger i perioden. Russland misligholder moratorieavtalene, og det kan ikke påregnes betydelig gjenvinning de nærmeste år. Ordningen for vedtak fattet før 1999 kan dermed gå med underskudd og vil kunne ha behov for likviditetstilførsel.

Gammel alminnelig ordning:

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 345 053 229 899 207 437
Driftsutgifter -5 043 -9 276  -9 481
Driftsresultat 340 010 220 623 197 956
Økning sikkerhetsavsetning
Bevilgningsinntekt/tilbakeført til statskassa -275 000 -1 370 300 -321 300
Resultat 65 010 -1 149 677 -123 344
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 10 336 8 000 6 000
Netto gjenvinning 243 239 220 000 200 000
Erstatningsutbetalinger -27 965 -29 000 -27 000

Gamle særordninger:

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 335 136 271 930 243 569
Driftsutgifter 23 081 -5 409 -5 971
Driftsresultat 358 217 266 521 237 598
Økning sikkerhetsavsetning
Bevilgningsinntekt/tilbakeført til statskassa -40 000
Resultat 358 217 226 521 237 598
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 57 30
Netto gjenvinning 184 742 140 000 90 000
Erstatningsutbetalinger -6 483 -4 000

Det føres nå separate regnskaper for Gammel alminnelig ordning og Gamle særordninger. Disse ordningene omtales samlet som Gammel portefølje. GIEKs skal følge opp de løpende garantiene, drive gjenvinningsarbeid og gjennomføre gjeldsplanen.

Gammel alminnelig ordning og Særordningen for u-land mottok på 80-tallet store bevilgninger til dekning av erstatningsutbetalinger. Disse bevilgningene utgjør den øvre ramme for hva som etter gjeldsplanen kan gis av gjeldslette uten nye bevilgninger.

For Gammel portefølje var 1999 et godt år økonomisk sett med et nettoresultat på 423 mill. kroner med høye gjenvinninger og lave erstatninger. Kontant ble det gjenvunnet 362 mill. kroner i moratorieavtaler og 66 mill. kroner ellers. Det ble utbetalt 34 mill. kroner i erstatninger. I tillegg bedret den økonomiske situasjonen seg i mange land, noe som resulterte i lavere tapsavsetninger. Alt dette resulterte i moratorieinntekter på 224 mill. kroner og erstatningskostnader på 24 mill. kroner. 275 mill. kroner ble tilbakeført til statskassa.

Gammel alminnelig ordning har et løpende garantiansvar ved utgangen av 1999 på 2 426 mill. kroner. Det er avsatt 211 mill. kroner til å dekke eventuelle framtidige tap. Det understrekes at porteføljen er sårbar og tapsanslagene usikre. De øvrige ordningene har et samlet restansvar på 29 mill. kroner og tapsavsetning på 10 mill. kroner.

Ved årets slutt hadde Gammel portefølje utestående fordringer på ca. 5,2 mrd. kroner i moratorieavtaler. Disse vil bli redusert som følge av gjeldsplanen der det gjenstår knapt 3 mrd. kroner som kan motregnes uten bevilgning.

I 1999 gjenvant GIEK alle tidligere erstatningsutbetalinger på det særskilte stortingsvedtaket vedrørende Venezuela. Denne ordningen er avsluttet uten tap for staten.

Prognose 2000/2001

Den økonomiske utvikling de nærmeste år for dette virksomhetsområdet vil avhenge av hvor raskt gjeldsplanen gjennomføres. I anslagene har en forutsatt at det gis gjeldslette for ca. 500 mill. kroner hvert år. Siden det ikke gis nye garantier, vil premieinntektene minke. Gjeldsplanen vil føre til økte erstatningskostnader og/eller reduserte moratorieinntekter, noe som vil gi negativt resultat. Likviditetsoverskuddet skal årlig overføres til statskassa.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland:

(i 1 000 kr)
  Resultat 1999 Prognose 2000 Prognose 2001
Fondsregnskap:
Driftsinntekter 21 826 19 837 4 337
Driftsutgifter -22 020 -7 215 -7 050
Driftsresultat -194 12 622 -2 713
Økning sikkerhetsavsetning -10 656 -10 023 -10 000
Bevilgningsinntekt/tilbakeført til statskassa 10 925 29 000 27 000
Resultat 75 31 599 14 287
Nøkkeltall fra kontantregnskapet:
Premieinnbetalinger 1 701 1 600 1 600
Netto gjenvinning 198 200 200
Erstatningsutbetalinger -12 193 -29 000 -27 000

Garantiordningen ble opprettet av Stortinget i 1989 for å fremme eksport til og investeringer i utviklingsland hvor risikoen er for høy til at den kan tas under Samfunnsdelen. Det er et krav at prosjektene er utviklingsfremmende. Ordningen skal primært dekke land og regioner som er gitt høy prioritet av norske bistandsmyndigheter. Den dekker normalt kun politisk risiko. Risikovurderingen gjøres av GIEK, mens NORAD vurderer om prosjektet er utviklingsfremmende og om det skal prioriteres under garantirammen.

Av garantirammen på 900 mill. kroner var det pr. 31. desember 1999 bundet 688 mill. kroner, hvorav 562 mill. kroner knytter seg til utstedte poliser. I løpet av året er det utstedt fem nye poliser. Sju søknader med et potensielt ansvar på til sammen 832 mill. kroner er under behandling.

Total eksport knyttet til løpende poliser beløper seg til 1,7 mrd. kroner. Kraftverks- og telekommunikasjonsutstyr utgjør de største varegruppene. Det ble i løpet av året utbetalt erstatninger i forbindelse med ett prosjekt i Pakistan. Årsresultatet etter tilførsel fra grunnfondet på 10,9 mill. kroner ble ca. 0,1 mill. kroner mot et underskudd på 39 mill. kroner i 1998.

Prognose 2000/2001

GIEK venter at det må tilføres 29 mill. kroner i 2000 og 27 mill. kroner i 2001 fra grunnfondet for å dekke erstatningsutbetalinger.

Budsjettforslag 2001

Garantivedtak

Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordningene fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak.

Fra 1. januar 2000 er det forutsatt at Forretningsdelen skal skilles ut i et aksjeselskap som skal operere uten garantiramme fra Stortinget, jf. omtale i St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000 i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 og nedenfor.

Forretningsdelen, Samfunnsdelen og Gammel alminnelig ordning har i 2000 en felles garantiramme på 30 mrd. kroner. Gammel alminnelig ordning belaster denne garantirammen kun med gammelt garantiansvar. Garantirammen for Samfunnsdelen og Gammel alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 2. Begrunnelsen for å opprettholde garantirammen på 30 mrd. kroner til tross for at Forretningsdelen skilles ut fra GIEK, er at det har vært en kraftig økning i garantiansvaret under Samfunnsdelen.

Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland foreslås videreført innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 4. Dette innebærer en videreføring av den rammeutvidelsen fra 0,9 til 1,5 mrd. kroner for inneværende år som Stortinget vedtok 16. juni 2000, jf. Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Retningslinjene foreslås endret for 2001 slik at ordningen kommer mer på linje med GIEKs øvrige garantiordninger. Dette medfører at premiene for politisk risiko skal fastsettes i samsvar med Consensusvilkårene, og at risiko kan avdekkes på linje med øvrige ordninger.

Omdanning av GIEKs forretningsdel til aksjeselskap

Norge har på generelt grunnlag godtatt innholdet i EUs retningslinjer for kortsiktige eksportkredittforsikringer og forpliktet seg til å foreta tilpasninger til disse innen 1. januar 1999.

På bakgrunn av at EFTAs særskilte over­våkingsorgan (ESA) uttrykte alvorlig tvil om de tilpasninger som var foretatt i GIEKs forretningsdel oppfylte kravene i retningslinjene, orienterte Nærings- og handelsdepartementet Stortinget om at man ville foreslå å skille ut forretningsdelen i et eget rettssubjekt, jf. St.prp. nr. 61 for 1999–2000.

Det foreslås at det opprettes et kredittforsikringsselskap, GIEK Kredittforsikring AS, som heleid datterselskap av forvaltningsbedriften GIEK. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier, men med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Selskapets åpnings­balanse foreslås satt til 200 mill. kroner, hvorav 35 mill. kroner er ordinær egenkapital og ca. 165 mill. kroner er forsikringstekniske avsetninger. En slik åpningsbalanse vil bidra til at virksomheten kan drives forretningsmessig forsvarlig og sikre at lovverkets krav til kredittforsikringsvirksomhet oppfylles. Samtidig foreslås likvid­beholdning i Forretningsdelen pr. 31. desember 2000, ca. 60 mill. kroner, tilbakeført til statskassa, jf. omtale under kap. 5460, post 90 nedenfor, slik at selskapet netto tilføres ca. 140 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)
  Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond -30 156 -34 500 -38 500
Driftsutgifter, overslagsbevilgning 30 052 34 500 38 500
Sum post 24 -104

GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. For de ordningene som GIEK administrerer for andre, mottar GIEK refusjon for sine administrasjonsutgifter. Det foreslås å øke administrasjonsbevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til 2000, fra 34,5 til 38,5 mill. kroner. Økningen har sammenheng med generell pris- og lønnsvekst og nødvendige investeringer i utstyr og utvikling av dataprogram som følge av krav til økonomisystemer i statens økonomireglement. På den annen side reduseres bevilgningen som følge av at lønnsutgifter for Forretningsdelen skilles ut ved opprettelse av GIEK Kredittfor­sikring AS. Dette omfatter ca. 10 årsverk. For øvrig er det lagt opp til at det nye selskapet skal kjøpe kontortjenester av GIEK.

Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy i de fleste berørte landene at ordningen er en forutsetning for at eksportører skal ha et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås å øke bevilgningen til risikoavsetningsfond med 10 mill. kroner i forhold til 2000, dvs. til 45 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke næringssamarbeidet mellom norsk, spesielt mekanisk industri i Nord-Norge, og russisk næringsliv. GIEK avgjør selv hvor mye av tilskuddsrammen som skal belastes for hver enkelt garanti, men skal sørge for at akkumulerte premieinntekter og belastning av tilskuddet til risikoavsetning til sammen gjør at SUS/Baltikum-ordningen går i balanse på lang sikt.

Post 90 (ny) Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS

Norge vil tilpasse seg EUs retningslinjer for kortsiktig eksportforsikringsvirksomhet ved å skille ut GIEKs forretningsdel som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.

GIEK Kredittforsikring AS må oppfylle krav som er nedfelt fortrinnsvis i forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende forskrifter. Selskapet må tilføres midler slik at det i forhold til virksom­hetens omfang oppfyller lovverkets krav til egenkapital og forsikringstekniske avsetninger. På bakgrunn av omfanget av virksomheten til GIEK Kredittforsikring AS og lovverkets krav foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til aksjekapital i det nye selskapet, derav 165 mill. kroner til forsikringstekniske avsetninger og 35 mill. kroner til egenkapital. Beløpet til forsikringstekniske avsetninger er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001. Regjeringen vil vurdere utbyttepolitikk og avkastningskrav for selskapet. Et forslag om dette vil bli lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 for 2002.

Trekkfullmakter

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Fullmakt 2000 Forslag 2001
94 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – gammel alm. ordning } -235 276
95 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – gammel særordning for utviklingsland 150 000 27 000
96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – gammel SUS/ Baltikum-ordning -11 358 75 000 75 000
97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – ny SUS/Baltikum-ordning 10 000 10 000

Trekkfullmaktene er et hensiktsmessig instrument for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger. Dersom GIEK foretar trekk i statskassa, forutsettes midlene tilbakebetalt i etterfølgende år når erstatninger helt eller delvis gjenvinnes. Tidshorisonten vil variere med type garantiordning. Trekk i statskassa renteberegnes.

Forslagene i ovenstående tabell viser maksimalrammer for trekk på trekkfullmaktene for de enkelte ordningene i 2001. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme for trekkfullmaktene tas det hensyn til saldo fra foregående år, påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel i det enkelte året.

For 2000 ble den tidligere trekkfullmakten for Gammel portefølje splittet i to slik at det ble skilt ut en egen trekkfullmakt knyttet til Gammel særordning for utviklingsland. Det er forutsatt at all likviditet fra Gammel særordning for utviklingsland løpende skal tilbakeføres til statskassa for å redusere tidligere års trekk under ordningen. Når saldoen på trekkfullmakten er redusert til null, foreslås øvrig overskuddslikviditet inntektsført i statskassa under kap. 5460 post 71, jf. nedenfor. Ordningen hadde pr. 30. juni 2000 et restansvar på 27 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås en trekkfullmakt på 27 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 1.

Gammel SUS/Baltikum-ordning har ved utgangen av 2000 null i saldo på trekkfullmaktskontoen. For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten satt til 75 mill. kroner i 2001, jf. Forslag til vedtak V, 2.

Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 3.

For alle garantiordninger med trekkfullmakt skal likviditetsreserver under ordningene alltid benyttes før det eventuelt blir aktuelt å utnytte fullmaktene. For Samfunnsdelen, Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel alminnelig ordning forventes likviditetssituasjonen for 2001 å bli slik at det ikke vil være behov for trekkfullmakt.

Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen 85 000 5 000 5 000
71 Tilbakeføring fra gammel portefølje 275 000 1 370 300 321 300
90 Tilbakeføring fra Forretningsdelen 60 000
Sum kap. 5460 360 000 1 375 300 386 300

Vedrørende 2000:

Tilbakeføringen under post 50 ble økt med 59,3 mill. kroner ved St.vedt. 16. juni 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 2000–01.

Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001.

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel portefølje

Stortinget sluttet seg i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2000 til at man fra Gammel alminnelig ordning årlig skal tilbakeføre hele fjorårets overskuddslikviditet ut over 25 mill. kroner. 1. januar 2000 utgjorde ordningens likviditet ca. 346,3 mill. kroner. For Gammel særordning for utviklingsland er det forutsatt at all overskudds­likviditet skal benyttes til å nedbetale trekket på trekkfullmakten under ordningen, og at overskytende likviditet løpende skal tilbakeføres til statskassa. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av likviditet fra denne ordningen i 2001. Det vil eventuelt bli gjort i forbindelse med endringsproposisjon på statsbudsjettet våren eller høsten 2001. På dette grunnlag foreslås det inntektsført 321,3 mill. kroner fra gammel portefølje for 2001 som i sin helhet er knyttet til Gammel alminnelig ordning.

Post 90 (ny) Tilbakeføring fra Forretningsdelen

Det foreslås å inntektsbevilge den likviditet som er akkumulert i Forretningsdelen fra 1. januar 1994 til 31. desember 2000. Dette utgjør anslagsvis 60 mill. kroner, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001. Det inntektsførte beløpet foreslås gjenbevilget som en del av utgiftsbevilgningen under kap. 2460, ny post 90 Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS.

Programkategori 17.80 Beredskap

Utgifter under programkategori 17.80 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
0990 Industri- og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990) 8 048 8 060 13 500 67,5
0993 Skipsfartsberedskap 3 330 3 400 3 400 0,0
Sum kategori 17.80 11 378 11 460 16 900 47,5

Utgifter under programkategori 17.80 fordelt på postgrupper:

(i 1 000 kr)
Postgr. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001 Pst. endr. 00/01
01–29 Driftsutgifter 8 578 8 660 14 000 61,7
70–89 Overføringer til andre 2 800 2 800 2 900 3,6
Sum kategori 17.80 11 378 11 460 16 900 47,5

Regjeringen har besluttet å avvikle programområde 05 Sivilt beredskap fra og med budsjettåret 2001. Nærings- og handelsdepartementet har følgelig overført kap. 990 og 3990 Industri- og forsyningsberedskap, og kap. 993 Skipsfartsberedskap fra programområde 05 til ny program­kategori 17.80 Beredskap, under program­område 17 Nærings- og handelsformål. For en nærmere omtale av avviklingen av 05-området vises det til Justisdepartementets budsjettproposisjon for 2001.

Sentrale trekk ved utviklingen og status på området

Nærings- og handelsdepartementet baserer beredskapsplanlegging og -tiltak på de prinsipper som er lagt til grunn i St.meld. nr. 25 for 1997–98 Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tidsperioden 1999–2002.

Gjeldende trusselvurderinger tilsier ikke en total forsyningsmessig isolasjon av Norge under kriser og krig. I områder av landet, særlig i Nord-Norge, kan det likevel oppstå distribusjonsproblemer og knapphetssituasjoner for bl.a. matvarer. I langtidsplanen pekes det også på at flere av de mest aktuelle scenarier for kriser i fredstid kan ha forsyningsmessige konsekvenser på kortere eller lengre sikt. Nærings- og handelsdepartementet og Landbruksdepartementet er i ferd med å gjennomføre en analyse av forsyningssituasjonen i Nord-Norge.

Planlegging mot kriser av kortere varighet prioriteres, og arbeidet konsentreres om geografisk prioriterte områder av landet og viktige funksjoner innen totalforsvaret. Planleggingen tar samtidig utgangspunkt i at hele landet betraktes som en ressursbase. Beredskapslagre skal dessuten kunne benyttes ved kriser i fredstid og ved humanitære kriser i utlandet. For det langsiktige for­syningsberedskap begrenses planleggingen til å opprettholde basisberedskap. Det innebærer overvåking av markeder og forbruk for å sikre grunnlag for oppbygging av nødvendige lagre dersom en krise av lengre varighet er under utvikling. Departementet vil ved bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser kunne justere eller avvikle eksisterende beredskapslagre eller å bygge opp nye. En fortsatt styrking av nødproviantlagre er høyt prioritert.

Innenfor skipsberedskapet er beredskapssystemene nå basert på mer fleksible ordninger for å dekke sivile og militære transportbehov ved fredskriser, beredskap og krig.

Departementet arbeider med å videreutvikle sin sentrale kriseorganisasjon slik at underlagte ledd og representanter for aktuelle næringer trekkes inn som rådgivere og utøvende ledd etter behov.

Mål og strategier

Nærings- og handelsdepartementets mål innenfor det sivile beredskap er å utarbeide og videreutvikle administrative krisehåndteringssystemer som sikrer tilgang på viktige varer og tjenester til sivilbefolkningen og totalforsvaret ved fredskriser, beredskap eller krig. Departementets krisehåndteringssystemer består av følgende hovedelementer:

  • et ledelsesapparat for departementet sentralt, med egne beredskapsorganisasjoner for fagområdene bygg og anlegg, industri, skipsfart og utenrikshandel

  • ulike former for forbruksbegrensende tiltak som skal sikre en samfunnstjenlig prioritering av knappe ressurser

  • beredskapslagre, krisehandelsavtaler, produksjonsplaner og andre tiltak som skal sikre samfunnet viktige innsatsfaktorer som det kan forventes knapphet på i en krisesituasjon

  • ressursregistre over prioriterte virksomheter og faglige direktiver

  • deltakelse i internasjonale planleggings- og krisehåndteringsorganer i NATO

Kap. 0990 Industri- og forsyningsberedskap (jf. kap. 3990)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 8 048 8 060 13 500
Sum kap. 0990 8 048 8 060 13 500

Status for virksomheten

Viktige elementer i arbeidet med å videreutvikle krisehåndteringssystemer for fredstidskriser, beredskap eller krig vil være å:

  • utarbeide og videreutvikle administrativt planverk og rutiner og videreutvikle og øve departementets kriseorganisasjon for å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner

  • gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere behov for særskilt beredskapsplanlegging eller annen oppfølging

  • legge til rette for fleksibel utnyttelse av landets industri- og varehandelsressurser ved krise og krig

Planleggingen blir ivaretatt av departementet med støtte fra:

  • Industriberedskapsutvalget som er rådgivende organ for industriplanlegging for kriser og krig

  • Samarbeidsutvalget for ernæringsberedskap som er rådgivende og koordinerende organ i spørsmål knyttet til ernæringsberedskapet i kriser og krig

  • sentralledelsen og regional organisasjon for bygg- og anleggsberedskap som er rådgivende og utøvende organ for bygg- og anleggsberedskap i kriser og krig

  • Direktoratet for sivilt beredskap som utfører planleggings- og oppdateringsarbeid på vegne av departementet innen bygg- og anleggs­beredskap og for rasjoneringssystemer

  • Fylkesmennenes beredskapsavdelinger som har ansvar regionalt for oppfølging på departementets vegne innenfor bygg- og anleggs­beredskap, rasjonering og operative oppgaver innen forsyning

Departementet vil fortsette arbeidet med å omstille sine beredskapssystemer for å møte endrede forutsetninger. Sentralt i dette arbeidet står utviklingen av fleksible krisehåndteringssystemer som setter departementet bedre i stand til å ivareta sitt ansvar ved beredskap og krig.

Betydelige omlegginger i den miliære forsvars- og mobiliseringstruktur får konsekvenser for den sivile del av totalforsvaret. Departementet er i ferd med å implementere et nytt system for leveranser av varer og tjenester til totalforsvaret og for forsyningsstøtte til forsvaret. Videre fortsetter gjennomgangen av beredskapslagre med sikte på avvikling av uaktuelle lagre eller oppbygging av andre aktuelle lagre. Lagre av nødproviant som kan benyttes i fredskriser og krig i inn- eller utland vil bli tillagt større betydning.

Resultatrapport 1999

Første utgave av en krisehåndteringsplan for Nærings- og handelsdepartementet ble utarbeidet i 1999. Planen er generell, men ble benyttet som et grunnlag for å forberede departementets håndtering av eventuelle beredskapssituasjoner ved overgangen til år 2000. Et IT-basert internkontrollsystem for departementets ansvarsområder innenfor det sivile beredskap ble påbegynt i 1999.

Ny forskrift om leveranseplanlegging for varer og tjenester til enheter i totalforsvaret trådte i kraft i september 1999, og arbeidet med å implementere systemet er påbegynt. Den gamle ordningen med bl.a. leveransepålegg er under avvikling.

Departementet har deltatt i referansegruppen for Willoch-utvalget om samfunnets sårbarhet og sikkerhet som ble etablert sommeren 1999. Det er utarbeidet innspill om forsyningssikkerhet og til risiko- og sårbarhetsprosjektet for Nord-Norge. I tillegg har beredskapshensyn blitt integrert i Statssekretærutvalget for IT sitt IT-sårbarhetsprosjekt som utreder samfunnets sårbarhet som følge av IT-avhengighet. Arbeidet i de to nevnte utvalg ses i nær sammenheng.

Arbeidet med å gjennomføre en ny policy for beredskapslagre av matvarer ble videreført. Dette innebærer bl.a. etablering av nytt lager av nødproviant (frysetørret mat), og forberedelser for salg av beredskapslagre av sukker, raffinade og herme­tikk. Som følge av konkursen ved Askim Gummitekniske Industri ble lageret av gummiråstoffer solgt. Beredskapslagrene av ulike metaller er besluttet avviklet, og salget vil bli påbegynt høsten 2000.

Mål og strategier

Et overordnet mål er å tilpasse de ulike systemene innenfor industri- og forsyningsberedskapet til kravene i St.meld. nr. 25 for 1997–98. Sentrale oppgaver i denne sammenheng er bl.a. å:

  • videreføre arbeidet med en risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssituasjonen i Nord-Norge, i samarbeid med bl.a. Landbruks­departementet

  • fortsette gjennomgangen av beredskapslagre med sikte på avvikling, omlegging eller oppbygging ut i fra risiko- og sårbarhetsanalyser og faglige råd

  • videreføre arbeidet med å iverksette nytt system for varer og tjenester til totalforsvaret i henhold til ny forskrift

  • videreutvikle kriseorganisasjonen for å dekke så vel fredskriser som beredskap og krig

  • kvalitetssikre og dokumentere departementets beredskapssystemer gjennom internkontroll

  • fortsette samarbeidet med andre land med hensyn til forsyning gjennom krisehandels­avtaler

  • fortsatt delta i NATO-samarbeid gjennom ­representasjon i komiteene for industri og matforsyning

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Av den foreslåtte bevilgning på 13,5 mill. kroner er om lag 11 mill. kroner forutsatt benyttet til vedlikehold og nødvendig rullering av beredskapslagre og til å øke lagrene av nødproviant. Økning av bevilgningen til disse formål har sammenheng med og har dekning i tilsvarende inntekter fra salg (avvikling) av andre ukurante beredskaps­lagre, jf. omtale under kap. 3990, post 01. De resterende foreslåtte midler vil bl.a. bli benyttet til bygg- og anleggsberedskap, rasjoneringsforberedelser, risiko- og sårbarhetsprosjektet for forsyningssituasjonen i Nord-Norge, internasjonalt arbeid og beredskapsfaglige øvelser og seminarer.

Kap. 3990 Industri- og forsyningsberedskap (jf. kap. 990)

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Salgsinntekter 2 191 1 600 6 800
Sum kap. 3990 2 191 1 600 6 800

I tråd med retningslinjer i St.meld. nr. 25 for 1997–98 Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999–2002, vil Nærings- og handelsdepartementet nedbygge eller avvikle beredskapslagre som er basert på en langvarig krigssituasjon. Beredskapslagrene vil bli erstattet av nye lagre dimensjonert for nå­værende trusselbilde med hensyn til fredskatastrofer og krig. Det legges videre opp til at ­lagrene også skal kunne nyttiggjøres til fredsformål, f.eks. som bistandsmateriell ved humanitære operasjoner i utlandet.

Post 01 Salgsinntekter

Med bakgrunn i retningslinjene i ovennevnte stortingsmelding vil Nærings- og handelsdepartementet gjennom salg redusere beredskapslagrene av sukker og metaller. I 2001 tas det sikte på at slikt salg vil innbringe om lag 6,8 mill. kroner. Beløpet er beheftet med en viss usikkerhet på grunn av usikre verdianslag, spesielt på metallagrene. Departementet har foreløpig ikke planlagt salg av beredskapslagre etter 2001.

Nærings- og handelsdepartementet har med støtte i beredskapsmeldingen basert budsjetteringen for industri- og forsyningsberedskapet på at de midlene som frigjøres ved avvikling av ukurante beredskapslagre, kan nyttes til oppbygging av nye, mer relevante lagre og andre tiltak for å styrke beredskapet på området. Dette er ivaretatt ved at utgiftsbudsjettet under kap. 990 er oppjustert tilsvarende salgsinntektene under kap. 3990. Salgsinntektene er forutsatt prioritert til økning av nødproviantlagrene og gjennomføring av analyser av forsyningssituasjonen i Nord-Norge.

Kap. 0993 Skipsfartsberedskap

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 530 600 500
70 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat 2 800 2 800 2 900
Sum kap. 0993 3 330 3 400 3 400

Status for virksomheten

Skipsfartsberedskap skal innenfor rammen av gjeldende risikovurderinger og planleggingsforutsetninger utvikle og vedlikeholde tilpasningsdyktige planer for effektiv drift av handelsflåten for norske og allierte formål under fredskriser og i krig. Policy- og budsjettansvaret er tillagt Nærings- og handelsdepartementet. Planlegging og utførende oppgaver innen skipsfartsberedskap blir ivaretatt av et eget beredskapssekretariat i Norges Rederiforbund i samarbeid med Skipsfartsstyret, som også skal være et rådgivende organ for myndighetene.

Resultatrapport 1999

Skipsfartssamarbeidet innen NATO er fulgt opp særlig gjennom deltaking i Planning Board for Ocean Shipping (PBOS), som bl.a. har behandlet spørsmål om effektivisering av krisehåndtering og system for å skaffe sivile skipsressurser til allierte formål, sivilt og militært samarbeid, bruk av sivile skipsfartseksperter i planleggingsarbeidet og etablering av en felles reassuranseordning for skip. Departementet og Skipsfartens beredskapssekretariat har deltatt på øvelser og seminarer i regi av NATO og nasjonale arrangementer innen transportberedskap. Vedlikehold av NORTRA­SHIP-organisasjonen er gjennomført, bl.a. ved rulle­føring av personell og inspeksjon av materiell m.m. Et prosjekt med sikte på å gjennomgå ulike sider ved skipsfartens beredskapsorganisasjon i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjon og en revisjon av planverket ble sluttført. Arbeidet med omlegging til mer fleksible krisehåndteringssystemer vil bli videreført i regi av departementet, som også vil vurdere nye former for samarbeid med rederinæringen.

Mål og strategier

Det er et overordnet mål å tilpasse skipsfarts­beredskapet til endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utvikle mer fleksible krisehåndteringsmekanismer for å håndtere bl.a. regionale konflikter, NATO-operasjoner m.m. Viktige oppgaver i denne sammenheng vil være å:

  • videreutvikle NORTRASHIP-organisasjonen og øvrige systemer for å disponere handelsflåten under kriser og i krig med sikte på større fleksibilitet

  • bidra til å framskaffe effektiv og fleksibel transportstøtte for sivile og militære formål under kriser i fredstid og i krig

  • skape forståelse i skipsfartsnæringen for nødvendigheten av krisehåndteringssystemer

Budsjettforslag 2001

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 500 000 under denne posten for 2001. Midlene vil bli benyttet til gjennomføring av reiser, kurs og øvelser nasjonalt og i NATO-regi, og til godtgjøring i forbindelse med møtevirksomhet i Skipsfartsstyret.

Post 70 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat

Over denne posten ytes statlig tilskudd til dekning av de utgifter som påløper i tilknytning til beredskapssekretariatet i Norges Rederiforbund. Tilskuddet skal sikre økonomisk grunnlag for at:

  • Skipsfartens beredskapssekretariat, på vegne av staten, kan opprettholde, videreutvikle og øve beredskapssystemer for skipsfarten

  • Norge kan delta i NATOs planlegging og virksomhet innen skipsfart og er representert i ­annen virksomhet nasjonalt og internasjonalt rettet mot skipsfartsberedskap

  • Skipsfartens beredskapssekretariat kan fun­gere som bindeledd mot rederinæringen og skape forståelse for betydningen av beredskapsarbeid

For 2001 foreslås bevilget 2,9 mill. kroner i tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat.

Til toppen
Til dokumentets forside