Status for virksomheten

Etter regjeringsskiftet i mars 2000 er Nærings- og handelsdepartementet styrket ved overføring av oppgaver og ressurser fra Utenriksdepartementet (på det handelspolitiske området) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (på forsk­ningsområdet). Videre er departementet tillagt økt ansvar for regjeringens IT-politikk. ­Endringene gjaldt fra 1. juli 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Regjeringen har videre besluttet at Nærings- og handelsdepartementet har overtatt forvaltningsansvaret for Telenor fra 8. september 2000, og at forvaltningsansvaret for Brønnøysundregistrene skal overføres fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 2001.

På bakgrunn av tilførte arbeidsoppgaver og ny intern strategi ble departementet omorganisert med virkning fra 10. juli 2000. Følgende hovedhensyn lå til grunn for omorganiseringen:

• det er nødvendig med bedre samordning, også i departementet, mellom det næringsrettede arbeidet og finansiering, forskning, veiledning og eksportfremme/internasjonalisering

• det utvidede ansvaret for og samordningen av IT-politikken gjør det nødvendig med en ressurs- og kompetansemessig styrking av departementet

• departementet skal utvikles og utbygges som sentralt departement for forvaltning av statlig eierskap, jf. at det er overført/planlegges overført ansvar for tunge selskaper fra andre departementer, bl.a. Telenor

• globale spørsmål og problemstillinger er sentrale for arbeidet i hele organisasjonen

Etter omorganiseringen består Nærings- og ­handelsdepartementet av fem avdelinger:

• Avdeling for eierskap og administrasjon

• Avdeling for nærings- og handelsøkonomi

• Avdeling for næringsregulering og skipsfart

• Avdeling for nyskaping og forskning

• Avdeling for IT-politikk

Nærings- og handelsdepartementet vil i 2000 utføre virksomheten innenfor en ramme på 206 årsverk. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd og en forskningsråd i Brüssel tilknyttet ambassaden og en spesialutsending for skipsfartspolitiske spørsmål ved den norske delegasjonen i Genève. Forskningsråden sorterte tidligere under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, men ble overført til Nærings- og handelsdepartementet i samband med at departementet overtok ansvaret for EUs rammeprogram for forskning fra 1. juli 2000. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for flere sentrale utvalg, bl.a. Utvalget for vurdering av strategien for lagring av høy­aktivt atomavfall (utredningsutvalg oppnevnt i desember 1999), Meklingsnemda for arbeids­takeroppfinnelser, Industriberedskapsutvalget, Beredskapsrådet for skipsfart, Næringslovutvalget, Rådet for arbeidstilsyn på skip og Bedrifts­demokratinemda for utenriks sjøfart. De øvrige sakkyndige rådene på sjøsikkerhetsområdet ble overført til Sjøfartsdirektoratet fra 1. januar 2000.

Resultatrapport

På administrativ sektor har virksomhetsplanlegging, ledelsesutvikling og kompetanseutvikling vært prioritert og koblet til utarbeiding av ny strategi og endret målstruktur for departementet. Videre har departementet foretatt nødvendige utskiftninger og oppgraderinger av drifts- og IT-systemer, bl.a. er det tilrettelagt for elektronisk dokumenthåndtering ved at alle inngående dokumenter skannes og lagres elektronisk.

Innen økonomiforvaltninghar departementet i 1999 og 1. halvår 2000 sluttført arbeidet med å utarbeide regelverk, retningslinjer og rutiner, både internt i departementet og i underliggende etater, for å tilpasse regelverkene og økonomiforvaltningen til kravene i det statlige økonomireglementet.

På faglig side har departementet både i 1999 og 2000 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er lansert i sentrale politiske dokumenter som næringsmeldingen (St.meld. nr. 41 for 1997–98), eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 40 for 1997–98), forskningsmeldingen (St.meld. nr. 39 for 1998–99). e-handelsmeldingen (St.meld. nr. 41 for 1998–99) og reiselivsmeldingen (St.meld. nr. 15 for 1999–2000). På forskningssektoren har Nærings- og handelsdepartementet tatt initiativ til, og vært sekretariat for , Hervik-utvalget som utredet tiltak for å stimulere til økt forskning i det private næringsliv, jf. omtale under pkt. 6 i innledningsdelen av proposisjonen og under nytt budsjettkapittel 928. Videre har departementet prioritert arbeidet med å følge opp Næringsrettet IT-plan 1998–2001, St.meld. nr. 41 for 1998–99 om elektronisk handel og forretningsdrift, jf. handlingsplan for eNorge 1.0 (framlagt i juni 2000) og handlingsplan for små bedrifter. På IT- og beredskapsområdet krevde arbeidet med år 2000-problematikken betydelige ressurser og ekstra innsats i departementet. Det vises til sluttredegjørelse for år 2000-arbeidet i St.prp. nr. 61 for 1999–2000. I tilknytning til handlingsplanen for små bedrifter har departementet tatt initiativ til – og har sekretariatsansvaret for – tunge prosjekter innen regelverks- og forskriftsforenkling. Nærings- og handelsdepartementet hadde videre prosjektlederansvaret for regjeringen Bondeviks «Et enklere Norge»-program. Det vises til nærmere omtale av arbeidsoppgaver og resultater av departementets arbeid på disse områdene i de særskilte redegjørelsene for regjeringens IT-politikk og handlingsplanen for små bedrifter, henholdsvis pkt. 7 og 8 i innledningsdelen av proposisjonen.

For øvrig var departementet engasjert i flere ressurskrevende spesialprosjekter, bl.a. Fornebusaken (IT- og kunnskapssenter der Nærings- og handelsdepartementets engasjement nå videre­føres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet), etablering av språkteknologisenter på Voss (følges opp/forvaltes av Selskapet for industrivekst – SIVA), ny minerallov (trukket tilbake; det arbeides med ny Ot.prp.), saker mot EFTAs overvåkningsorgan (ESA, bl.a. Fornebusaken og differensiert arbeidsgiveravgift), forberedelse og tilrettelegging av norsk deltakelse i EXPO 2000 og WTO-forhandlingene. Arbeidet med revisjon av regelverk for offentlige anskaffelser har lagt beslag på ressurser både i 1999 og 2000. Det tas sikte på å legge fram lovproposisjon og forslag til nytt regelverk med tilhørende forskrifter i løpet av høsten 2000. Departementet har også hatt mange tunge ervervssaker til behandling (bl.a. General Electrics erverv av Kværner Energi, Aschehoug og Gyldendals erverv av Universitetsforlaget, ­Felleskjøpets erverv av Stormøllen, TRGs erverv av aksjene i Aker RGI, Industrikapitals erverv av Dyno, Nutrecos erverv av Hydro Seafood og Skanskas erverv av Selmer).

På statsselskapssektoren er det gjennomført salg av statens aksjer i Norsk Jetmotor as og Sydvaranger ASA og foretatt nedsalg/omorganisering i Norsk  Hydro ASA,  Norsk  Medisinal­depot AS og Raufoss ASA og Nammo AS. Videre er det foretatt salg av statens gjenværende aksjer i Norsk Vekst ASA og av Venturefondet. Departementet har arbeidet videre med opplegg for salg av statens aksjer i Arcus AS og Olivin AS med særskilt løsning (fullt statlig eierskap) for Olivins heleide datterselskap Moxy Trucks AS. Nærings- og handelsdepartementet har også vært koblet inn i arbeidet med å forberede delprivatisering og børsintroduksjon av Telenor. Når det gjelder ­Svalbardselskapene, har departementet vært engasjert i Store Norske Spitsbergen Kulkompanis prosjekt med prøvestoll og prøveproduksjon som grunnlag for eventuell seinere gruvedrift i Svea Nord. I tillegg har departementet bidratt til Svalbardmeldingen (St.meld. nr. 9 for 1999–2000).

I 1999 og 2000 har Nærings- og handels­departementet vært engasjert i gjennomganger av virksomheten til Justervesenet, Norges geo­logiske undersøkelse, Norges Eksportråd og Norsk Romsenter. Evalueringsprosjektene for Norges geologiske undersøkelse og Norges Eksportråd er avsluttet uten at det anses aktuelt med organisatoriske endringer. Det arbeides videre for å utrede omlegginger og organisatoriske endringer av virksomheten i Justervesenet. For Norsk Romsenter vurderes endring av juridisk organisasjonsform. Departementet forbereder gjennomgang av Sjøfartsdirektoratet høsten 2000. Departementet har også arbeidet videre med tilpasning av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) administrasjon og virkemidler etter integrering av Statens Landbruksbank i SND. Det gjennomføres en omfattende evaluering av SND i 1999 og 2000 som grunnlag for utarbeiding av ny St.meld. om SNDs virksomhet. Departementet har bidratt til å legge om SUS/Baltikum-ordningen til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) og rydde opp i forhold knyttet til GIEKs gamle portefølje. Videre har departementet utredet og forberedt utskillelse av GIEKs Forretningsdel som eget datterselskap (GIEK Kredittforsikring AS). Det er gjort nærmere rede for disse prosjektene under de respektive budsjettkapitler.

Mål og strategier

Gjennom et utviklingsarbeid, som har involvert hele organisasjonen, er det utformet en ny strategiplan for Nærings- og handelsdepartementet basert på og tilpasset de arbeidsoppgaver og politiske utfordringer departementet står overfor. Strategiplanen skal danne grunnlag for virksomhetsplanlegging og ressursdisponering i departementet. Basert på at departementet skal legge til rette for at næringslivet har konkurransedyktige rammevilkår både på hjemme- og utemarkedene, er det fastsatt følgende visjon for departementets arbeid: Verdiskaping og innovasjon i en global kunnskapsøkonomi.

Med utgangspunkt i visjonen er det satt opp fire hovedmål for departementets eksterne/utadrettede virksomhet:

• skape konkurransedyktige rammebetingelser for langsiktig verdiskaping

• bidra til utvikling av lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi og kunnskap

• sikre effektiv ressursutnyttelse og godt fungerende markeder i privat og offentlig økonomi

• bidra til sterk IT-vekst og økt anvendelse av IT i næringsliv og samfunnet for øvrig

I 2001 vil departementet prioritere virksomheten om de satsingsområdene som er beskrevet under overordnede mål og strategier i programkategoriomtalen. Det vil bli lagt særlig vekt på arbeid med å følge opp de policyerklæringer og -føringer som er gitt i sentrale stortingsdokumenter på departementets område. Departementet vil i den forbindelse prioritere innsats for å gjennomføre tiltak og prosjekter som står sentralt i strategiplanen. På administrativ side vil departementet prioritere ressurser til etatsstyring og delta i pågående og nye evalueringsprosjekter (både for etater og tilskuddsordninger). Som ledd i oppfølgingen av økonomireglementet har departementet styrket kompetansen og kapasiteten for vedlikehold og utvikling av systemer, regelverk og rutiner innen økonomiforvaltning, både internt i departementet og i forhold til underliggende etater. For å videreutvikle og effektivisere departementets virksomhet vil det bli satset mer på tverrgående sam­arbeidsprosjekter og interne prosjektgrupper som supplement til den ordinære linjeorganisasjonen. Et annet prioritert område er IT-drift, hvor det vil bli satset videre på modernisering og oppgradering, både på utstyrs- og systemsiden. Arbeidet med likestillingsspørsmål internt i departementet vil bli videreført, med særskilt fokus på målsettingen om å få tilsatt flere kvinner i lederstillinger.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Økt internasjonalisering, sterkere internasjonal konkurranse og utvikling av ny teknologi har ført til at norsk næringsliv møter skjerpede krav til nyskaping og videreutvikling av produkter og tjenester. Det er også en internasjonal trend at det blir viktigere enn før å sikre seg økonomiske utbytte av egen innovasjonsinnsats ved hjelp av industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter patenter, varemerker og industrielle mønster (design). De skaffer bedriftene konkurransefortrinn bl.a. i markedsføringen av sine produkter og medvirker til å fremme utvikling og kommersialisering av ny teknologi og nyskaping ved at den eller de som har patent-, varemerke- eller mønsterbeskyttelse, gis enerett til kommersiell utnyttelse i land hvor rettigheten er regi­strert. Patent- og mønsterrettigheter gjelder i en begrenset tidsperiode, mens varemerkerettig­heter kan opprettholdes uten tidsbegrensning.

Norge har sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler som pålegger offentlige organer i deltakerlandene å sørge for ikke-diskriminerende behandling av søkere og rettighetshavere fra inn- og utland. Imidlertid har Norge ikke sluttet seg til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 eller Den europeiske patentorganisasjonen (EPO). Norske bedrifter kan likevel søke EPO om industrielle rettigheter på linje med bedrifter i EU-landene. EPO forbereder nå utforming av en ny ordning med et enhetlig «fellesskapspatent» som skal gjelde i alle EPC-land.

Styret for det industrielle rettsvern (Patent­styret) er lokalisert i Oslo og utførte 208 årsverk i 1999. Etaten består av fire avdelinger: Patentavdelingen, Juridisk avdeling, Informasjonsavdelingen og Administrasjonsavdelingen. Patentstyret har også en klageinstans, Annen avdeling, som behandler klager på avgjørelser fattet av Patent­avdelingen og Juridisk avdeling.

Patentstyrets primærfunksjon er å motta og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og mønsterbeskyttelse. Etaten har enerett til å innvilge slike rettigheter i Norge. I tillegg er Patentstyret leverandør av informasjonstjenester og driver i økende grad veiledning og opplæring om betydningen av industrielt rettsvern rettet mot både næringsliv, offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og andre. Etatens viktigste brukergrupper er næringsliv, oppfinnere og idéskapere, virke­mid­del­apparatet og institusjoner innen forskning og utdanning.

På grunnlag av Patentstyrets virksomhetsidé «Ideer skaper vekst», er det definert tre hovedmål:

• tilby en kostnadseffektiv søknadsbehandling som tilfredsstiller brukernes behov til saks­behandlingstid og -kvalitet

• tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester som har riktig kvalitet, herunder leveringstid

• øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne, spesielt små og mellomstore bedrifter, om hvordan industrielle rettigheter kan brukes for å fremme økonomisk vekst

Resultatrapport 1999

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Resultatutvikling for patenter:

Målet om å avvirke minst 5 950 patent­søknader i 1999 ble ikke nådd. Etaten innså våren 1999 at avvirkningsmålet grunnet personalsituasjonen var for ambisiøst. Målet ble i forståelse med departementet redusert til 5 000 søknader. Restansene økte i løpet av året også som følge av rekordstor inngang av patentsøknader. Økningen i søknadsinngangen kom spesielt på områdene «menneskelige behov» (som bl.a. omfatter områdene medisin og helse, personlig hygiene og utstyr og teknologi i primærnæringene), kjemi og bioteknologi. Restansemengden på over 25 000 gir grunn til bekymring. Det største problemet knyttet til avvirkningen har vært frafallet av erfarne saksbehandlere i Patentavdelingen spesielt i 1998, men også 1999. I løpet av 1999 og 2000 har imidlertid produktiviteten blant de nyansatte patentgranskerne økt betraktelig. Samtidig framstår mangelen på et moderne IT-system som et økende problem i forhold til behovet for så vel effektive saksbehandlingsrutiner som dokumentflyt. Dette følges opp gjennom SANT-prosjektet (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi), jf. omtale under Mål og strategier.

Pga. reglene i den internasjonale Patentsamarbeidsavtalen får etaten først 30 måneder etter at en søknad er innlevert kjennskap til om andre søkeres patentsøknader kan hindre patentering. Dermed er det først etter ca. tre år at Patentstyret med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan fastslå om et patent kan tildeles. Patentstyret har som langsiktig mål å avgjøre patentsøknader innen noe mer enn tre år når søkeren ikke ber om og medvirker til en raskere behandling. For tiden ligger den gjennomsnittlige behandlingstiden på ca. fem år. Målet om å avgjøre patentsøknader som leveres først i Norge innen ett år i de tilfeller hvor søkeren ønsker det og medvirker til det, ble derimot oppnådd i 1999. Etaten har rapportert om tilbakemeldinger fra viktige brukergrupper som tilsier at man er på god vei mot målet om en like grundig saksbehandling i henhold til mest mulig like prinsipper som i Den europeiske patentorganisasjonen.

Et annet mål er å gi første realitetsuttalelse om utfallet av søknader uten prioritet innen seks måneder. Gjennomsnittlig behandlingstid var ca. 6,4 måneder i 1999. Dette er en liten økning i responstiden i forhold til 1998, noe som har sammenheng med den vanskelige saksbehandler­situasjonen.

Etaten har klart å redusere støttekostnadsnivået for behandling av patent- og varemerkesøknader med anslagsvis 40 pst. i 1999 i forhold til 1996, og med ca. 7,5 pst. i forhold til 1998. Dette ble målt i antall ferdigbehandlede patent- og varemerkesaker pr. årsverk som brukes til støttefunksjoner.

Utvikling i antall norske patentsøknader mottatt av Patentstyret:

Antall norske patentsøknader som blir innvilget og avslått i det enkelte år, gir en indikasjon på kvaliteten på søknadene og om norsk næringslivs kunnskap om og interesse for industrielle rettigheter. Av 1 225 norske patentsøknader som ble ferdigbehandlet i 1999, ble 65 pst. avvist eller henlagt, mens 35 pst. førte til innvilgede patenter. Av varemerkesøknader ble derimot bare om lag 35 pst. av 3 100 avgjorte norske søknader avslått i 1999. Den store forskjellen i de prosentvise andelene kan delvis forklares ved at det er enklere for en søker å bedømme hva som må til for å få innvilget en varemerkesøknad.

Resultatutvikling for varemerker:

Antall innkomne varemerkesøknader var rekordhøy også i 1999. Antall norske søknader økte med 6 pst. i forhold til 1998, mens andelen norske søknader av den totale inngangen ble redusert fra 25 til 23 pst. Også Patentstyrets avvirkning var høyere enn noen gang før. Målet om å avgjøre kurante varemerkesøknader og sende første realitetstilskriving i ikke-kurante saker innen seks måneder fra innlevering av søknaden (åtte måneder for søknader som først var levert i utlandet), ble nådd for alle søknader i 1999.

Resultatutvikling for mønster:

Avvirkningsmålet for mønstersøknader for 1999 ble ikke nådd. Restansemengden ble likevel redusert fordi søknadsinngangen også var lavere enn forventet, i motsetning til for patenter og varemerker. Videre ble målet om gi en første realitetsuttalelse om utfallet av søknadsbehandlingen innen fem måneder oppnådd.

Målet om en vesentlig reduksjon av støttekostnadene pr. behandlet søknad i 1999 i forhold til 1996 ble oppnådd. Antall ferdigbehandlede saker pr. årsverk som ble brukt til støttefunksjoner, lå ca. 40 pst. høyere i 1999 enn i 1996.

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Resultatutvikling for informasjonstjenester:

Behandlingstiden for informasjonsoppdragene har vært satt til 14 dager, men det er nå mer vanlig å avtale individuell leveringstid med oppdragsgiver. I 1999 ble målet om å overholde avtalt leveringstid nådd for alle oppdrag. Det ble påbegynt en rekke tiltak for å synliggjøre kostnader og inntekter knyttet til informasjonsvirksomheten. Patentstyret kan bare grovt anslå at utvikling mot selvfinansiering av informasjonstjenestene gikk i positiv retning i 1999.

Øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter

Målet søkes oppnådd gjennom kursvirksomhet, messedeltakelse og samarbeid med andre institusjoner innenfor det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Det ble avholdt sju eksterne kurs i 1999. Videre begynte Patentstyret en systematisk oppsøkende informasjons- og kompetansehevingskampanje spesielt rettet mot små bedrifter i teknologiintensive bransjer i Østfold og Telemark. Videre deltok Patentstyret på fire større messer og holdt 19 foredrag og seminarer om industrielle rettigheter. Målet om økning i andelen norske søknader blant både patent-, varemerke- og mønstersøknader ble ikke nådd. Andelen norske patent- og varemerkesøknader gikk litt ned i 1999. Det ble gjennomført flere opplæringstiltak overfor Norges forskningsråd i 1999. Sam­arbeidet med Statens nærings- og distrikts­utviklingsfonds (SNDs) distriktskontorer ble utvidet og intensivert, men målet om opplæring ved samtlige 18 distriktskontorer og en formalisert samarbeidsavtale med SND ble ikke nådd.

Mål og strategier

Målene for virksomheten rettes mer og mer mot produktivitetsforbedringer som effektiv saks­behandlingstid og kostnadsreduksjoner. Videre er det et mål å bli en enda mer kundeorientert patentmyndighet.

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Restansemengden for patentsøknader økte som nevnt foran kraftig i 1999. Målsettingen for 2001 settes til 5 800 ferdigbehandlede patentsøknader, dvs. en økning i forhold til avvirkningen i 1999 på ca. 800 saker. Dette anses som et realistisk mål ut fra tilgjengelige ressurser, men det vil neppe være tilstrekkelig til å forhindre en ytterligere vekst i antall restanser. Det er et mål at Patentstyret fra og med 2002 skal avvirke minst like mange patentsøknader som antall innkomne søknader i 2002, dvs. stabilisere og etterhvert redusere antall restanser.

Målet om å redusere restansemengden for patenter kan først la seg realisere når et tilstrekkelig antall patentsaksbehandlere er blitt fullt opplært og effektiviserings-gevinsten av IT-satsingen gjennom SANT-prosjektet oppnås. Pga. at avgjørende faser i prosjektet, bl.a. utprøving av systemet, skal gjennomføres i 2001 og kommer til å kreve mye ressurser, forventes det at avvirkningen av varemerkesøknader ikke vil kunne holdes på samme nivå som i 2000. Målet for 2001 settes til 12 000. Avvirkningen av mønstersøknader opprettholdes på samme nivå som i 2000, dvs. med 1 000.

Utover dette tas det sikte på at:

• kvaliteten i granskningen av patentsøknader skal oppleves av søkerne som like god som hos den Europeiske patentorganisasjonen

• patentsøknader som inngis i Norge som første søknadsland, skal avgjøres innen ett år forutsatt at søkeren medvirker aktivt til det

• Patentstyret skal gi første realitetsuttalelse om utfallet av patentsøknader som først er inngitt i Norge, innen seks måneder i alle slike saker

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Informasjonsoppdrag skal utføres innen avtalt tid eller innen 14 dager når ikke annet er avtalt. Inntjeningen fra slike oppdrag skal økes, bl.a. ved en tilpasning av timesatsen for disse tjenestene slik at de blir selvfinansierte.

Øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter

Det er et mål å gjøre personer og bedrifter som deltar på kurs eller på annen måte mottar informasjon fra Patentstyret, mer interessert i industrielle rettigheter og oppmerksom på de økonomiske fordelene slike rettigheter kan gi. Gjennom økt kunnskapsnivå hos søkerne og målrettet informasjon fra Patentstyret er det et mål at flere norske bedrifter søker om patent-, varemerke- eller mønsterbeskyttelse, og at kvaliteten på søknadene blir bedre. Ved sitt informasjons- og veiledningsarbeid skal Patentstyret bidra til at andelen av tildelte rettigheter som fører til kommersialisering, økes.

For å øke interessen for industrielle rettig­heter blant norske små og mellomstore bedrifter, skal det gjennomføres flere informasjons- og opplæringstiltak som vil gi Patentstyrets tjenestetilbud under dette hovedmålet en småbedriftsprofil. I 2000 gjennomfører Patentstyret systematisk oppsøkende informasjons- og kompetanse­hevingskampanjer i Nordland og Akershus, mens kampanje i et tredje fylke planlegges. Dermed blir ikke målet om tre fylkeskampanjer i 2000 nådd, men dette settes som mål for 2001. En første evaluering av tiltaket viser at det framover vil bli viktig å støtte seg på samarbeid med andre offentlige og private aktører som har tett kontakt med næringslivet, spesielt virkemiddelapparatet i distriktene.

Videre skal kunnskapen om industrielle rettigheter hos andre offentlige virksomheter som f.eks. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd økes gjennom kurs og samarbeidstiltak. I tillegg skal Patentstyret bidra aktivt til utdanningstilbudet på området industrielle rettigheter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo.

Brukerne skal oppleve servicen fra Patent­styret, bl.a. den som tilbys via internett, som bedre og mer enhetlig enn før. Publikasjonene skal komme ut raskere og gi mer samordnet informasjon enn tidligere.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Justervesenet er en viktig bidragsyter til den nasjonale måletekniske infrastrukturen, som sikrer at næringsliv og forvaltning får dekket sine behov for sporbare måleresultater og samsvarsvurderinger. Det er behov for nøyaktige målinger ved kjøp og salg og ved industriell produksjon.

I et stadig mer internasjonalt marked med nedbygging av tekniske handelshindringer må de enkelte land ha en måleteknisk infrastruktur som har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Slik kan industrien unngå å møte krav om ekstra testing og sertifikater i de landene den ønsker å eksportere til. Det er også viktig for industrien at kostnadene for å få godkjent produkter ikke er høyere enn ellers i Europa.

Justervesenet utfører om lag 95 årsverk i 2000. Det faglige arbeidet er organisert i tre avdelinger: Legal metrologi utfører måleteknisk kontroll innenfor lovpålagt område. Norsk Akkreditering godkjenner laboratorier som utfører måling og testing, hovedsakelig innenfor det frivillige om­rådet. Begge disse avdelingene er avhengig av sporbarhet til internasjonale normaler (måle­teknikk på høyeste nivå). Denne oppgaven ivaretas av den tredje avdelingen: Laboratoriet for nasjonale normaler.

Forklaring av fagbetegnelser som brukes i teksten under:

• Normal: referanse for nøyaktige målinger av en fysisk størrelse. En normal kan være en gjenstand (f.eks. et kilolodd), et måleinstrument (f.eks. et presisjonsmometer) eller et ­referansemateriale.

• Sporbarhet: når verdien av et måleresultat kan relateres til en nasjonal normal, dvs. en normal som er anerkjent som den mest nøyaktige i landet, gjennom en ubrutt kjede av sammenlikninger.

• Samsvarsvurdering: vurdering av om et produkt er i samsvar med krav i relevante regelverk.

• Akkreditering: uavhengig tredjeparts bekref­telse på at organisasjoner som er ansvarlig for testing, sertifisering, inspeksjon, kalibrering og teknisk kontroll, arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har dokumentert teknisk kompetanse til å utføre bestemte oppgaver.

• Kalibrering: sammenlikning av et måleinstrument eller en målenormal mot et annet instrument eller målenormal som har en kjent og ­akseptert (tidligere testet og godkjent) verdi.

Overordnet mål for Justervesenet er å bidra til et konkurransedyktig næringsliv, ved at det skapes tillit til kvalitetssystemer og måleteknikk. Riktige målinger er en nødvendig forutsetning for kvalitet, som igjen er avgjørende for konkurranse­evnen for kundene/bedriftene. Justervesenets sentrale arbeidsoppgaver/mål er å:

• videreutvikle den nasjonale akkrediteringsordningen i henhold til europeiske og internasjonale retningslinjer

• håndheve lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til justerplikt, typegodkjenning og markedskontroll

• opprettholde og videreutvikle nasjonale normaler for viktige måleenheter, slik at næringslivet får dekket sitt behov for sporbare måle- og testresultater

• bidra til internasjonal aksept av produkter og tjenester som er kvalifisert under norske godkjenningsordninger

• bistå næringslivet og myndigheter med faglig ekspertise innen måleteknikk og kvalitetssikring

• informere og gi opplæring om nye godkjenningsordninger og regelverk

Nærings- og handelsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe i 1999 som foretok en gjennomgang av Justervesenets virksomhet. Arbeidsgruppen avleverte en rapport våren 2000 der aktuelle problemstillinger knyttet til organisering og drift av virksomheten innenfor måleteknikk og akkreditering ble drøftet. Som oppfølging av rapporten har departementet til intensjon å skille ut kontrolltjenestene innenfor måleteknikk fra forvaltningsorganet Justervesenet. Den framtidige virksomheten til forvaltningsorganet Justervesenet vil da være forvaltning av aktuelt regelverk, rådgivningsoppgaver for myndighetene og tillagte tilsynsoppgaver. Departementet vil videre utrede om produksjon av kontrolltjenestene innenfor måleteknikk kan markedsbaseres eller om disse tjenestene bør organiseres i et eget statlig organ utenfor forvaltningsorganet Justervesenet. Som et ledd i dette arbeidet vil departementet fremme forslag om å revidere lov om mål og vekt av 1946.

Nasjonale normaler og kalibrering

Laboratoriet for nasjonale normaler i Juster­vesenet vedlikeholder og videreutvikler nasjonale normaler for viktige måleenheter. Laboratoriet skal sikre at målinger gjort i industri, handel, forsk­ning og forvaltning er i samsvar med internasjonale krav, og at de har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept.

Resultatrapport 1999

Laboratoriet tilbyr kalibreringstjenester innen områdene vekter, lodd, lengde/optikk, temperatur/fuktighet, volum/flow og elektro. Det ble utstedt 1 197 kalibreringsbevis i 1999 som dokumentasjon på riktigheten til måleinstrumenter. 94 pst. av kalibreringene var ferdige innen avtalt tid. Resultatet er tilfredsstillende sett i forhold til målsettingen om at 90 pst. skal gjennomføres innen avtalt tid.

Det ble i 1999 ferdigutviklet en kalibreringstjeneste for instrumenter som kan måle forskjellige elektriske størrelser. Det er etablert et laboratorium for måling av optisk effekt og bestilt utstyr for måling av strålingstemperatur. Oppbyggingen av en kalibreringsrigg for volum/flow følger oppsatt prosjektplan. De første prøvemålingene ble gjennomført høsten 1999. Det planlegges et IT-basert system for styring og datainnsamling fra riggen. Den forventes ferdigbygd høsten 2000.

Resultatmål

Justervesenet ved Laboratoriet for nasjonale normaler skal tilby måletekniske tjenester etter brukernes behov med hensyn til kvalitet, økonomi og leveringstid. Målsettinger for 2001 er å:

• gjennomføre kalibreringsoppdrag i henhold til avtalte tidsfrister. Minst 90 pst. skal ligge innenfor avtalt leveringstid og ikke noe oppdrag skal være mer enn én uke forsinket

• organisere og delta i nasjonale og internasjo­nale sammenlignende laboratoriemålinger, slik at den måletekniske infrastrukturen i ­Norge får en internasjonal forankring

• informere og arrangere kurs om måleteknikk og krav til kvalitet og nøyaktighet

• etablere nye eksternt finansierte FoU-prosjekter

Godkjenning og kontroll av måleutstyr

Justervesenet ved avdelingen Legal metrologi er ansvarlig for godkjenning og kontroll av måle­instrumenter etter krav gitt med hjemmel i lov om mål og vekt. Formålet er å skape sikkerhet både hos kjøper og selger om at det økonomiske oppgjøret er korrekt. Bensinpumper og meieriene kan nevnes som eksempler. Måleinstrumentene omfatter vekter, volummålere og lengdemål. Legal metrologi er organisert med åtte regionale justerkamre.

Resultatrapport 1999

Justervesenet kontrollerer totalt årlig ca. 50 000 måleinstrumenter. Viktige kundegrupper er oljeindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien. I 1999 ble 97,5 pst. av lovregulert kontrollarbeid gjennomført. Målet var 100 pst. gjennomføring. Antall søknader om typegodkjenning av instrumenttyper har økt noe fra 1998, mens antall utstedte typegodkjenninger er gått ned fra 47 til 42. Typegodkjenning innebærer at instrumenttypen er grundig testet før den kan brukes ved kjøp og salg. Målet om at Justervesenets behandlingstid ikke skal overstige åtte uker er nådd i 70 pst. av tilfellene. Målsettingen var 85 pst. Årsaken til at målsettingen ikke ble nådd var at antall arbeidskrevende søknader var større enn forventet. Forsinkelsen i framdriften ble imidlertid avklart med hver enkelt søker. Justervesenet nådde målsettingen om at etaten som teknisk kontrollorgan skal ha minst 70 pst. av det norske markedet for nyjustering.

Justervesenet foretar også kontroll av mengdeinnhold i ferdigpakninger i henhold til EU-direktiv, såkalt e-merking av produkter. Sju norske produsenter er godkjent for å e-merke sine produkter.

Justervesenet følger opp arbeidet med EU direktiv for måleinstrumenter. Det forventes at direktivet vil bli en del av EØS-avtalen og må dermed gjennomføres i norsk rett ved en forskrift. Direktivet omhandler kontroll av måleinstrumenter før de kan introduseres på markedet.

Resultatmål

Målsettingene for 2001 er å:

• gjennomføre 100 pst. av lovregulert kontroll­arbeid

• bidra i det europeiske arbeidet med nytt direktiv for måleinstrumenter

• informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

Akkreditering

Akkreditering er en uavhengig tredjeparts bekreftelse på at organisasjoner som er ansvarlig for testing, sertifisering, inspeksjon, kalibrering og teknisk kontroll, arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har dokumentert teknisk kompetanse til å utføre bestemte oppgaver. Alle land innen EØS-området er forutsatt å ha et nasjonalt akkrediteringstilbud som er harmonisert med ordninger i de øvrige EØS-land. Gjensidig aksept av nasjonale akkrediteringsordninger skal sikre at organisasjoner slipper å søke om akkreditering i flere land. Norsk Akkreditering i Juster­vesenet foretar akkreditering av organisasjoner etter internasjonale standarder og retningslinjer.

Resultatrapport 1999

Det ble gjennomført 31 nye akkrediteringer, 78 utvidelser og 139 oppfølgninger i 1999, mens målet var henholdsvis 28, 50 og 130. Akkredi­teringsvirksomheten skjer i hovedsak på labora­toriesiden.

De siste årene har Justervesenets akkredi­teringstilbud blitt utvidet til å omfatte nye områder, bl.a. IT-sikkerhet i organisasjoner. Det er satt i gang og gjennomført en rekke effektiviseringstiltak.

Den europeiske akkrediteringsorganisasjonen (EA) gjennomførte i desember 1999 en evaluering av Norsk Akkreditering som konkluderte med at den norske akkrediteringsordningen fortsatt kvalifiserer til deltakelse i EAs multilaterale avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer.

Resultatmål

Justervesenet ved Norsk Akkreditering skal gjennom akkreditering og oppfølging av laboratorier/sertifiseringsorganer påse at disse oppfyller de krav som internasjonale standarder og retningslinjer stiller. Slik vil utstedte kalibreringssertifikater og sertifikater for produkter, kvalitetssystemer og personell ha generell aksept både nasjonalt og internasjonalt.

Målsettinger for 2001 er å:

• gjennomføre etterspurte nye akkrediteringer, utvidelser og oppfølginger

• utvikle akkrediteringsordningene til et hensiktsmessig verktøy for å fremme kvalitetssikring i norsk næringsliv og forvaltning

• arrangere europeiske og nasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger (SLP) og være koordinator for den norske delen ved europeiske SLP

• arrangere kurs

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysund­registrene) er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og à jourhold av data om foretak og juridiske enheter, samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringslivet, tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner, innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes forretninger. Enheten omfatter Enhetsregisteret, Gebyrsentralen, Foretaksregisteret, Oppgaveregisteret, Ektepaktregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret, Konkurs­registeret, Gjeldsordningsregisteret, Jegerregisteret, Reservasjonsregisteret og Lotteri­registrene.

Registrene skal sørge for effektive registerløsninger til beste for næringsliv og offentlige myndigheter. Den sentrale oppgaven er å treffe registreringsvedtak i samsvar med norsk lovgivning, gi registeropplysninger som best mulig er tilpasset de ulike brukergruppers behov og ivareta kravene til datakvalitet og personvern. Registrene skal videre:

• ha et kvalitetssikringssystem med nødvendige rutiner og kontroller som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre

• til enhver tid være à jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger

• være pådriver i arbeidet med samordning og forenkling av innrapportering av data til det offentlige

• ha en kostnadseffektiv innkreving av egne og namsmyndighetens gebyrer og betaling av ­side­utgifter knyttet til virksomheten

Det har vært en betydelig økning i saksmengden over lengre tid. Denne trenden forventes å vedvare. Markedets behov og etterspørsel er bestemmende for ressursbehovet til produksjonsaktiviteten ved registrene. Den teknologiske utviklingen de siste årene har gjort det nødvendig å fornye alle registersystemene. Det er viktig at systemene fortsatt videreutvikles og forbedres. Elektronisk post og internett overtar mer og mer for papir­basert kommunikasjon. Registerenheten ønsker derfor å delta i utvikling av et system hvor elektronisk innrapportering og avgivelse over tid skal kunne avløse dagens papirbaserte dokumentflyt for foretaksregistreringer, regnskapsrapporter og tinglysing. Ordningen med elektronisk innrapportering fra enkelte namsmenn må videreutvikles til å omfatte alle namsmenn.

Fra og med inneværende skoleår har Brønnøysundregistrene åpnet for registrering av ungdomsbedrifter i Enhetsregisteret. Med denne ordningen vil oppstart og drift av elevbedrifter komme så nært opp til det virkelige næringslivet som mulig. Ordningen er etablert og organisert i samarbeid med Foreningen Ungdomsbedrifter.

Resultatrapport 1999

Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble ikke oppfylt for samtlige av enhetene ved Brønnøysundregistrene i 1999. Manglende måloppnåelse har sammenheng med manglende ressurstilgang første halvår. Målet om gjennomsnittlig en dags avgivelsestid for skriftlig informasjon ble oppnådd i 1999. Målet om gjennomsnittlig avgivelsestid på telefontjenesten på 30 sekunder ble ikke nådd. Resultatet ble 80 sekunder. Også dette har i stor grad sammenheng med manglende ressurstilgang første halvår. Avgivelsestiden ble bedre i andre halvår og var i fjerde kvartal innenfor målet. Ressurssituasjonen og manglende måloppnåelse i forhold til saksbehandlingen ved enkelte enheter har medført at kvalitetssikring har blitt noe lavere prioritert enn hva man har ambisjoner om. Nye kontrolloppgaver etter aksjelovene har vist seg å være mer ressurskrevende for Brønnøysund­registrene enn antatt. Målet om at innbetalt gebyr i prosent av ilagt gebyr minst skal utgjøre 98,5 pst. innen fire måneder fra fakturaforfall, er oppnådd.

Utvikling i saksomfang

Manuell avgivelse består av avgivelse fra Løsøre-, Foretaks-, Regnskaps- og Enhetsregisteret og besvarelser på telefon. Av 789 786 manuelle avgivelser i 1999 var 655 037 avgivelser på telefon. Automatisk avgivelse består av online tilknytning, Brønnøysundfaksen, internett og datafon.

For registerenheten sett under ett er det i 2000 forventet en økning i saksmengden i forhold til 1999. Størst økning er forventet i de ressurskrevende registrene Regnskapsregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Saksmengden i Løsøreregisteret og Konkursregisteret ventes å være på nivå med 1999. Det ventes en liten økning i samlet manuell avgivelse og fortsatt betydelig økning for automatisk avgivelse.

Foretaksregisteret hadde en samlet bestand på ca. 280 000 foretak ved utgangen av 1999. Enhetsregisteret hadde en bestand på ca. 1 075 000 enheter ved utgangen av 1999. Det er ca. 142 000 foretak med innsendingsplikt for 2000-regnskap til Regnskapsregisteret. Tillagt søknader, klager og ilagte gebyrer innebærer det forventet ca. 174 000 saker i 2001.

Spesielt om næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret holder løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, dvs. hva slags opplysninger som kreves inn til de ulike registrene og etatene. Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter. Det er et mål å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter. I første halvår 2000 har Nærings- og handelsdepartementet avholdt to temadager for statlige etater for å øke kunnskapen om og bruken av Oppgaveregisteret i forvaltningen.

I forbindelse med behandlingen av Dok. nr. 8:1 for 1999–2000 om skjemaveldet opplyste daværende nærings- og handelsminister Lars Sponheim at Nærings- og handelsdepartementet i neste budsjettproposisjon ville legge fram en statistikk over utviklingen i næringslivets belastning målt over tid. Oppgaveregisteret har utarbeidet statistikk fra 1998 til og med første halvår 2000. Statistikken er også tilgjengelig på Brønnøysundregistrenes hjemmeside på internett. Stati­stikken viser utviklingen i antall skjema og næringslivets tidsbruk på skjemaarbeid. Økningen i antall skjema er ikke et velegnet måleinstrument for å måle næringslivets belastning ved ­skjemaarbeidet. Det gir derimot Oppgaveregisterets statistikk over utviklingen i næringslivets beregnede tidsbruk på skjemaarbeid.

Utvikling i antall skjema og næringslivets belastning ved skjemaarbeid

I løpet av 1999 har bedriftenes registrerte bruk av tid på statlige skjema økt med om lag 30 årsverk totalt etter de tidsanslagene som er meldt til Oppgaveregisteret. Volumøkningen i 1999 skyldes først og fremst at flere søker registrering i Enhetsregisteret. Ser man bort fra den økningen som skyldes at det blir flere oppgavepliktige (volumendringer) i tabellen, blir det en nedgang på ca. 7 500 registrerte timer. Selv om volumøkningen medfører en økning i nærings­livets totalbelastning, viser en gjennomsnittsberegning følgelig en liten nedgang i belastningen pr. bedriftsenhet. Arbeidet med skjemaforenkling peker derfor riktig vei.

Halvparten av de 10 nye skjemaene i 1999 og 55 pst. av tidsbruken på nye registrerte skjema gjelder nye ordninger som følge av EØS-avtalen. Samordnings- og forenklingstiltak i 1999 dreier seg om enklere statistikkskjema, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid om data etatene i mellom. Det er kommet til sju nye ­skjemavarianter i forbindelse med eksisterende oppgaveplikter. Flere varianter er ikke ensbetydende med større belastning, men kan tvert om føre til mindre tidsbruk. Det skyldes bl.a. at ett felles skjema til alle kan være vanskeligere å fylle ut enn tilrettelagte spesialvarianter til ulike typer bedrifter.

Mål og strategier

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter og ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Hovedutfordringen er å være à jour med saksbehandlingen og følge den teknologiske utviklingen slik at tildelte ressurser kan utnyttes på effektivt vis.

Områder som krever investeringer i EDB-utstyr i 2001 er bl.a. sikkerhet, elektronisk saksbehandling, økt båndbredde i interne nettverk, økt ytelse og lagringskapasitet pga. volumvekst, etablering av regnskapsdatabase, økt satsing på elektronisk innrapportering og avgivelse og økt tilgjengelighet til registerinformasjon. I tillegg kommer aktiv bruk av internett for kunngjøring og informasjonsformidling, videreutvikling av kobling mellom telefoni og data, systemutviklingsmetode og verktøy, lotteriregister og utskifting av PCer. Den teknologiske utvikling fordrer en løpende utskiftning av EDB-utstyr for å sikre en rasjonell og effektiv drift.

Kvalitetssikring m.m.

Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem med nødvendige rutiner og kontroller som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, bl.a. sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet. Registerenheten skal sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register. Dette skal skje for å sikre at saksbehandlingstiden er kort både ved registrering og avgivelse.

Registerenheten skal videreutvikle regelverk, meldingssystem og saksbehandlingsrutiner. De muligheter internett gir for enklere og billigere rapportering og levering av informasjon, skal ut­vikles videre.

Saksbehandlingstid og avgivelsestid

Registerenheten skal til enhver tid være à jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger. Målsettingen er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1–7 dager for registrering og 21 dager for behandling av klager. Det er videre et mål at standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en dag, mens spesifikk registerinformasjon avgis innen sju dager. Ventetiden fram til publikums telefon­anrop blir besvart skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

Samordning og forenkling av datainnsamling

Oppgaveregisteret inneholder oversikt over statlige oppgaveplikter. Det er gjennomført et forprosjekt om utvidelse av Oppgaveregisteret til også å gjelde fylkeskommunale og kommunale oppgaveplikter. Resultatene fra dette viser begrensede samordningsmuligheter, og departementet vil derfor ikke foreløpig foreslå en utvidelse av registeret. Departementet vil imidlertid ta et initiativ mot kommunesektoren for å vurdere andre tiltak som kan bidra til å forenkle deres skjema.

I handlingsplanen for små bedrifter er et av tiltakene at Oppgaveregisteret skal utvides til også å bli en database for datadefinisjoner. Gjennom det arbeidet som er utført i forbindelse med de statlige oppgavepliktene, er det bygd opp en betydelig mengde definisjoner med tilhørende beskrivelse og kategorisering. I løpet av 1999 og 2000 er det innledet et samarbeid med Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå hvor disse etatene bruke Oppgaveregisterets datadefinisjoner i sine løsninger for elektronisk innrapportering. Oppgave­registerets aktivitet på dette området vil videreføres også i 2001, og det forventes at flere statlige etater vil benytte Oppgaveregisterets definisjoner i forbindelse med sine satsninger på elektronisk innrapportering. På sikt er målet at Oppgaveregisteret også skal fungerer som datadefinisjonsdatabase for næringslivets kommunale og fylkes­kommunale oppgaveplikter.

Arbeidet med å gjøre Oppgaveregisterets data tilgjengelig på internett startet i 2000, men hovedtyngden av aktiviteten vil skje i 2001. En internettavgivelse fra Oppgaveregisteret vil være et nyttig hjelpemiddel både for næringslivet og forvaltningen. Tilgjengelighet vil være en kritisk suksessfaktor for at Oppgaveregisteret skal kunne fungere som kilde for datadefinisjoner.

I Arbeids- og administrasjonsdepartementets handlingsplan for Tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen fokuseres det på elektronisk saksbehandling og elektronisk innrapportering/datautveksling. Det er et mål at statlige virksomheter som driver med massesaksbehandling/registerføring innen 2002 skal ha tilrettelagt løsninger for elektronisk innrapportering av data. Det er videre et mål at 80 pst. av alle transaksjoner mellom forvaltningen og næringslivet skal kunne gå elektronisk.

Registerenheten i Brønnøysund ønsker å etablere slike løsninger mot flere av de eksisterende registersystemer som Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Pr. 31. desember 1999 hadde Brønnøysundregistrene ca. 2,5 mill. automatiske avgivelser knyttet til online via distributører, internett og Brønnøysundfaksen, som utgjør 78 pst. av den samlede avgivelsen ved Brønnøysundregistrene. Internett alene hadde ca. 860 000 oppslag. Dette forventes å øke betydelig i 2000.

For å komme videre med elektronisk innrapportering er det nødvendig med tilrettelegging av regelverk for aksept av elektronisk signerte dokumenter.

Ordningen med elektronisk innrapportering av gebyrinformasjon fra namsmennene til Gebyrsentralen ønskes utvidet til å omfatte flere namsmenn. De domstolsorganiserte namsmennene oversender allerede gebyrinformasjon til Gebyrsentralen ved hjelp av elektronisk innrapportering. Det er en målsetting å få til tilsvarende ordning med de øvrige namsmenn (lensmannskontorene). Det er videre ønskelig å få til elektronisk innrapportering av opplysninger fra namsmennene i forbindelse med tinglysing av tvangsforretninger i Løsøreregisteret.

Det er ønskelig å få igangsatt et prosjekt mot en større kunde for å prøve ut elektronisk innrapportering av dokumenter til Løsøreregisteret. Salgspant og leasing i motorvogn peker seg ut som et naturlig satsingsområde. For implementering av en slik løsning kreves endring i gjeldende tinglysingslov.

Regnskapsdatabase

Det er satt i gang et prosjekt for å etablere en regnskapsdatabase med elektronisk tilgjengelige regnskapsdata. Det legges samtidig opp til elektronisk innrapportering av årsregnskaper i sam­arbeid med Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. I første fase må imidlertid majoriteten av regnskapsdata legges inn manuelt. Regnskapsdata­basen planlegges satt i drift i våren 2001.

Nye registre

Reservasjonsregisteret vil inneholde opplysninger om personer som ønsker å reservere seg mot direkte adressert markedsføring uavhengig av medium. Reservasjonsordningen vil bli automatisert gjennom bruk av datafon og internett, men det forventes i tillegg en del manuell saksbehandling. Registeret skal være i drift innen 1. januar 2001.

Lotteritilsynetskal ha forvaltningsmyndighet overfor de private lotterier og føre kontroll med både de private lotteriene og de statlige spillene. Organisasjoner skal godkjennes og entreprenører og lokalinnehavere autoriseres. Godkjenninger og autorisasjoner skal registreres i Lotteriregisteret, og det skal opprettes et automatregister over alle automater i markedet. Løsningen vil gradvis bli satt i drift i samarbeid med Lotteritilsynet.

Driftstilbehørspant

Justisdepartementet sendte i februar 2000 et forslag om endring av reglene for pantsettelse av driftstilbehør på høring. Den panterettslige koblingen mellom driftstilbehør og fast eiendom foreslås opphevet. Som en konsekvens av dette foreslås det innført nye rettsvernregler for pant i driftstilbehør. Etter forslaget skal pant i driftstil­behør få rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret alle tidligere tinglyste panteretter i driftstilbehør er foreslått retinglyst i Løsøreregisteret over en periode på ett år. Forslagene innebærer både en permanent saksmengdeøkning og en større engangsjobb for registeret.

Internasjonalt samarbeid

Brønnøysundregistrene deltar i flere internasjonale samarbeidsfora. Registerførerne i Sverige, Danmark, Finland og Norge, møtes årlig for å drøfte spørsmål av felles interesse og gjennomføre benchmarkingsprosjekter.

Gjennom European Business Register (EBR) er Brønnøysundregistrene med i et samarbeid som gir online tilgang til foretaksregistrene i 10 europeiske land.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) har som hovedmål å stimulere og medvirke til industriell nyskaping i Norge. SVOs virkemidler til å nå dette hovedmålet er veiledning og støtte til utvikling av tekniske ideer og oppfinnelser. Den primære målgruppen er frittstående oppfinnere. SVO bruker eksterne konsulenter i saker som kontoret selv ikke har kompetanse eller kapasitet til å behandle. Etaten deltar både i nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å bedre oppfinnernes rammebetingelser. SVO er lokalisert i Bærum og utfører ni årsverk.

Resultatrapport 1999

I 1999 mottok SVO ca. 1 000 nye prosjektforslag (ideer). Det er ca. 45 pst. flere enn i 1998, da det bare kom inn 690 nye saker. Den store økningen i antall saker i 1999 skyldes i hovedsak økt markedsføring og mediaomtale i forbindelse med etatens 30-års jubileum. Den generelle trenden er likevel at antall inngitte prosjektideer er klart økende.

Det legges til grunn følgende resultatindikatorer og -mål for SVO:

I forhold til 2000 er målene for 2001 noe nedjustert. Dette skyldes i første rekke at det for 2001 legges opp til en strengere prioritering av prosjekter, dvs. større økonomisk støtte til et mindre antall lovende prosjekter, framfor å spre midlene over flere prosjekter som er mer usikre.

Resultattallene for 1999 er basert på en spørreundersøkelse til innsenderne av de 960 sakene som ble registrert i SVO i 1996. Svarprosenten var 27,8. Antall oppfinnelser/prototyper hvor andre har satset, utgjorde i 1999 30 pst. av totalt antall innkomne saker i 1996, noe som er tilfredsstillende. Denne prosentandelen er om lag den samme som året før.

Mål og strategier

SVO skal satse på å gi riktig informasjon og rådgivning i oppfinnerspørsmål, fremme oppfinnelser med kommersielt potensial og gjøre det lettere økonomisk for personer med lovende ideer å ­videreutvikle disse. For å oppnå dette, skal SVO følge opp ideer og oppfinnelser fra hele landet. Tidligere har SVO ikke hatt kapasitet til å oppfylle denne målsettingen fullt ut. I 1999 og 2000 fikk SVO noe økning av bevilgningen for å styrke sin virksomhet i distriktene. Dette skjer gjennom en fastere tilknytning til etablerte nyskapingsmiljøer i regionene, fortrinnsvis gjennom samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) fylkeskontorer. Det forutsettes at dette arbeidet videreføres i 2001.

Måltallene for 2001, jf. tabellen ovenfor, er satt ut fra om lag uendret andel mottakere av ut­viklingstilskudd og oppfinnerstipend som videre­utvikler sine oppfinnelser.

Arbeidsoppgavene på dette området må organiseres på en slik måte at framtidens utfordringer kan møtes på en effektiv måte. På denne bakgrunn vil departementet vurdere om det er behov for å endre SVOs organisasjonsstruktur.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Formålet med det statlige tilskuddet til norsk romvirksomhet er å øke verdiskapingen innenfor den romrelaterte sektoren, samtidig som tilskuddet skal bidra til å dekke nasjonale brukerbehov. Retningslinjene for det statlige engasjementet er trukket opp i St.meld. nr. 13 for 1986–87 Om norsk romvirksomhet.

Norsk Romsenter fungerer som et strategisk og administrativt utøvende organ for norsk romvirkomhet og det norske medlemskapet i Den europeiske organisasjonen for romvirksomhet (ESA). Medlemskapet i ESA har sentral betydning for norsk romvirksomhet ved at det åpner for norsk deltakelse i høyteknologiske prosjekter i regi av de store europeiske konsernene på denne sektoren. Deltakelse i disse prosjektene tilfører de norske bedriftene verdifull kompetanse. Norsk Romsenter viderefører strategien med å konsentrere ressursene til et begrenset antall områder som står sentralt for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Disse områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter. Strategien gir føringer for del­takelse i ESAs frivillige programmer og anvendelsen av Romsenterets nasjonale følgemidler.

I løpet av de siste årene har det skjedd en omstrukturering av europeisk romindustri, og det meste er nå samlet i to grupper Astrium og Alcatel. Ingen andre europeiske leverandører har kapasitet til å være hovedkontraktør for store romrelaterte kontrakter. Derfor vil alle vesentlige kontrakter som er tilgjengelige for norske leverandører, være delkontrakter hvor Astrium eller Alcatel er hovedkontraktører.

Gjennom Norges tidlige satsing på satellitt­basert telekommunikasjon for å dekke våre behov for kommunikasjon med handelsflåten, oljeplattformer og Svalbard, har Norge fått større nytte av romvirksomheten enn de fleste andre europeiske land. Jordobservasjon fra satellitt er et annet område der Norge på grunn av store land- og havområder har store brukerinteresser. Slik jord­observasjon gir ny kunnskap om jordoverflaten, havområdene, polstrøkene og atmosfæren som omgir jorden.

Medio 2000 har Norsk Romsenter 17 ansatte. Andøya Rakettskytefelt A/S har 42 ansatte. Norsk Romsenter eier 90 pst. av aksjekapitalen i Andøya Rakettskytefelt A/S og Kongsberg Defence & Aerospace A/S 10 pst. Tromsø Satellittstasjon A/S, der Norsk Romsenter eier 50 pst. av aksjene, har 40 ansatte i 2000. Dette selskapet forestår også driften av Svalbard Satellittstasjon.

Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:6 for 1998–99 overfor Arbeids- og administrasjons­departementet reist spørsmål om forholdet mellom departementet og stiftelsen Norsk Romsenter er i overensstemmelse med stiftelseslovgivningens regler og intensjoner om stiftelsers selvstendighet. Departementet er derfor i gang med å vurdere etablering av en annen juridisk organisasjonsform for Romsenteret. Nærings- og handelsdepartementet vil komme tilbake til saken og ta stilling til eventuell endring av organisasjonsform for Norsk Romsenter i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har det samordnede ansvar for oppfølging av Dokument nr. 3:6.

Resultatrapport 1999

Norsk Romsenters inntekter i 1999:

Utvikling for noen sentrale størrelser knyttet til norsk romvirksomhet:

Det framgår av tabellen at verdien av norskproduserte, romrelaterte varer og tjenester utgjorde 4,1 mrd. kroner i 1999. Ca. 73 pst. av denne produksjonen ble eksportert. Det er uvanlig at en stor høyteknologisk bransje oppnår så betydelig eksportandel.

ESAs kontraktsstyringssystem åpner for at hvert medlemsland kan oppnå kontrakter som står i forhold til landets økonomiske deltakelse i ESA. Kontraktene må imidlertid vinnes i konkurranse med andre medlemslands romindustri. Som tabellen viser, har norske bedrifter fram til og med 1999 oppnådd kontrakter for et akkumulert beløp som er 5 pst. høyere enn hva det norske bidraget til ESA skulle tilsi. Dette gir en returkoeffisient på 1,05. Fra 1. januar 2000 innførte ESA en ny statistikk for beregning av returkoeffisienter. I den første tiden vil den nye statistikken være følsom for periodiseringer.

Det er et viktig mål at norske ESA-kontrakter også skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester utover kontraktene tildelt gjennom ESA-systemet. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter som var verdt 3,5 ganger mer (dvs. en ringvirkningsfaktor på 3,5). For å oppnå dette og for å øke ringvirkningsfaktoren, må de norske bedriftene utnytte ny teknologi som de tilføres gjennom ESA-kontraktene.

Hvor stort areal som overvåkes og hvor stor omsetning av jordobservasjonsdata de norske nedlesningsstasjonene har hatt, benyttes som indikatorer for brukernytte av jordobservasjonsdata fra satellitter. Utviklingen av akkumulert data som overvåkes ved hjelp av radarbilder, har hatt en kraftig vekst de siste årene. Både i 1998 og 1999 ble 350 mill. kvadratkilometer overvåket med radardata lest ned ved Tromsø Satellitt­stasjon A/S for nasjonal bruk. Omsetningen av radardata fra Tromsø Satellittstasjon A/S økte med 37 pst. fra 1998 til 1999 og var i 1999 på 12,6 mill. kroner.

Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) er opprettet for å lese ned data fra og styre satellitter i polare baner og har fra april 1999 betjent sin første satellitt, som eies av NASA. Til nedlesning benytter NASA sin egen antenne på SvalSat. Videre eier det amerikanske konsernet Lockheed Martin og Kongsberg Defence & Aerospace A/S en antenne på SvalSat på 50/50 basis. Den europeiske organisasjonen for værvarslingssatellitter (EUMET­SAT) har besluttet å bygge to antenner. Norsk Romsenter arbeider aktivt på det internasjonale markedet for å skaffe flere kunder til SvalSat.

Mål og strategier

Det statlige tilskuddet til romvirksomheten skal bidra til:

• å uttvikle og sette i drift kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale behov for romrelaterte tjenester og produkter

• at Norge kan spille en ledende rolle internasjonalt innenfor bakkeinfrastruktur på områder hvor Nord-Norge og Svalbard har geografiske fortrinn

• at Norge oppnår sterke internasjonale posisjoner innen prioriterte industriområder som telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og bæreraketter

• betydelige industrielle ringvirkninger

Romvirksomheten er en høyteknologisk bransje i vekst. Utvikling, produksjon og markedsføring av romlaterte produkter og tjenester på de inter­nasjonale markeder utgjør et vesentlig bidrag til utvikling av ny industriell virksomhet i Norge. Romvirksomheten representerer et samvirke mellom norske aktører og store internasjonale konserner på et høyt teknologisk nivå i et marked i vekst.

Formålet med tilskuddet følges opp gjennom målsettingene som framgår av tabellen ovenfor. I strategien for det norske industrielle engasjementet mot ESA vektlegges bedriftenes evne til å oppnå kontrakter utover leveransene til ESA (ringvirkningsfaktoren).

Budsjettforslag 2001

Det foreslås bevilget 246,7 mill. kroner til romvirksomheten i 2001. De norske økonomiske forpliktelsene ved ESA-medlemskapet betales fra og med 2000 i EURO. Valutarisikoen må da i sin helhet bæres av medlemslandene. I bevilgningsforslaget for 2001 er det tatt hensyn til en forventet EURO-kurs for den del av bevilgningen som skal dekke utgiftene til ESA. Dersom kursen på utbetalingstidspunktet blir annerledes, er det lagt opp til at den delen av bevilgningen som skal utbetales i EURO, blir justert i endringsproposisjonen høsten 2001. Ordningen er lik den som gjelder for enkelte andre offentlige bidrag til deltakelse i internasjonalt samarbeid som betales i utenlandsk valuta.

Bevilgningen foreslås fordelt på følgende områder:

Kolonnen med budsjett 2000 inkluderer også fordelingen av tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner på statsbudsjettet 2000, jf. St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Beløpene for 2001 er anslag for planleggingsformål. Det kan bli aktuelt å foreta omprioriteringer mellom områdene dersom forutsetninger eller framdrift skulle tilsi det.

1.1 ESAs obligatoriske utgifter

Obligatoriske utgifter består av bidrag til ESAs generelle budsjett og ESAs vitenskapsprogram. Medlemslandenes andel av de obligatoriske utgiftene baseres på det enkelte lands bruttonasjonalprodukt. Fra og med 2001 er den norske andelen økt fra 1,56 pst. til 1,70 pst. ESAs totale obligatoriske kostnader reduseres fra 2000 til 2001 slik at de norske forpliktelsene synker selv om prosentandelen øker.

1.2 ESAs frivillige programmer

Norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer har stor strategisk betydning for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Den norske deltakelsen må vurderes i et langsiktig perspektiv og baseres på målsettingene for norsk romvirksomhet og de satsingsområder som er valgt.

EU og ESA samarbeider nå om utvikling og utplassering av et system for satellittnavigasjon. Dette samarbeidet åpner for betydelige kontrakter for norsk industri på et område hvor norske leverandører har høy kompetanse. På grunn av norsk samferdsel til lands, til sjøs og i luften er det knyttet betydelige nasjonale interesser til norsk deltakelse i utvikling og produksjon av det europeiske systemet for satellittnavigasjon. Satellittkommunikasjon utgjør hovedtyngden av norsk romrelatert industri. Satellittkommunikasjon gjennomgår store endringer slik at man nå er inne i et teknologiskifte, som stiller store krav til de norske leverandørenes teknologiske utvikling. Det er derfor svært viktig for norske leverandørene at de kan delta i europeiske samarbeidsprogrammer på området. Norsk deltakelse i ESAs programmer for satellittkommunikasjon bringer relevant ny kompetanse til de norske bedriftene. Den økte fokusen på satellittkommunikasjon innebærer at satsingen på jordobservasjon blir trappet noe ned.

Det forutsettes at Norsk Romsenter i 2001 viderefører og øker satsingen innen satellittkommunikasjon som ble muliggjort ved ekstrabevilgningen på 5 mill. kroner for 2000.

2. Administrasjonsutgifter

Administrasjonsutgiftene dekker driften av hovedkontoret til Norsk Romsenter. Det gis ikke driftsstøtte til Tromsø Satellittstasjon A/S eller Andøya Rakettskytefelt A/S.

3. Nasjonale følgeprogrammer

Følgeprogrammene er hovedsakelig industrirettede og skal kvalifisere potensielle norske leverandører for kontrakter til ESA-programmer. ­Følgeprogrammene forutsettes også å dekke bilaterale samarbeidsprosjekter og utvikling av nasjonale jordobservasjonsmiljøer. Midler kan også ved spesielle behov benyttes til mindre investeringer ved Tromsø Satellittstasjon A/S og Andøya Rakettskytefelt A/S. Disse programmene bidrar til å videreutvikle norske bedrifters teknologiske kompetanse. Vesentlige deler av midlene rettes inn mot nye markeder innen telekommunikasjon og EUs satellittnavigasjonssystem Galileo.

I forhold til 2000 er Norsk Romsenters muligheter til å øke innsatsen innen nasjonale følgeprogrammer styrket ved budsjettforslaget for 2001.

Generelt om ordningene

OFU- og IFU-ordningene spiller en viktig rolle i nyskapingssammenheng ved at de gir økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for de involverte bedrifter og etater. Ordningene forutsetter prosjekter mellom en profesjonell og krevende kunde på den ene siden og en kompetent og markedsorientert leverandørbedrift på den andre siden. Den skal legge til rette for at begge parter får tilgang til ny teknologisk og markedsmessig kompetanse. Etterspørselen etter IFU-kontrakter er voksende og ligger langt over rammen for ordningen. Etterspørselen etter OFU-kontrakter har gått noe ned de siste årene. I alt ble 155 OFU- og IFU-prosjekter igangsatt i løpet av 1999.

Som følge av desentraliseringen av SND er både ansvar for søknadsbehandling og oppfølging av innvilgede prosjekter overført til distriktskontorene. I 1999 ble 88 pst. av antall nye søknader behandlet ved distriktskontorene. SNDs senter for utviklingskontrakter (SFU) har som formål å stimulere til økt bruk av OFU- og IFU-kontrakter. Arbeidet omfatter informasjons- og orienteringsaktiviteter, og deltakelse i ulike fora. Utgiftene knyttet til driften av SFU belastes ordningene.

OFU og IFU er for tiden gjenstand for en evaluering. Denne vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om SNDs virksomhet.

Status

På statsbudsjett for 2000 er det bevilget 25 mill. kroner i statlig innskuddskapital til et språkteknologisenteret på Voss. Selskapet for industrivekst (SIVA) og Voss kommune har i samarbeid med SAIL (Speech, Artifical Intellegence and Language technology) Trust startet byggingen av senteret under navnet SAIL Port Scandinavia som skal dekke Nord-Europa.

Selskapet skal primært legge til rette for ventureinvesteringer, utdanning, nettverksutvikling, produktutvikling, telekommunikasjon og veksthus- og inkubatoraktiviteter for å tilrettelegge for nyetableringer med basis i språkteknologi. Utdanningstilbudet skal basere seg på etablerte studiesteder/-miljøer. SIVA planlegger å investere i den fysiske infrastrukturen og inkubatorvirksom­heten. I tillegg til den statlige bevilgningen har også Voss Kommune, Hordaland Fylkeskommune og SIVA bidratt med totalt 19 mill. kroner. SAIL Trust har bevilget 44 mill. kroner. Midlene skal brukes over en 3–5 års periode for å utvikle Voss som Skandinavias ledende senter for tale, kunstig intelligens og språkteknologi. Senterets første byggetrinn er ventet å stå ferdig sommeren 2001.

Resultatrapport første halvår 2000

Stiftelsen har vært i en periode med oppstart, og noe av oppmerksomheten har naturlig ligget på bemanning og ansettelser. Etter sommeren har stiftelsen hatt fokus på den utadrettede virksomheten, og det har vært utstrakt kontakt med andre nyetableringer og vekstbedrifter innen språkteknologiområdet. Stiftelsen har signert inkubator­avtale med CLS Norden AS og er i ferd med å sluttføre andre inkubatoravtaler. Det er videre inngått intensjonsavtaler med utvalgte universiteter og høyskoler om forskning og utdanning, og stiftelsen har også tatt kontakt med selskaper som utvikler løsninger for funksjonshemmede.

Bakgrunn

Målsettingen i St.meld. nr. 39 for 1998–99 Forsk­ning ved et tidsskille, om å styrke forskningsinnsatsen slik at Norge kan komme på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, innebærer at både offentlig og privat finansiering av forskning må styrkes betydelig. I Norge er det en særlig stor utfordring å få til en økt næringslivsfinansiering av forskning. Hervik-utvalget ble nedsatt for å foreslå tiltak som kan stimulere til økt FoU i næringslivet, og utvalget overleverte sin rapport, NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping, til nærings- og handelsministeren i mars 2000. Rapporten foreslo en rekke tiltak for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet, bl.a. en generelt virkende støtteordning for FoU-prosjekter i næringslivet og styrking av innsatsen innen en rekke etablerte virkemidler. Det vises til nærmere omtale under pkt. 6 innledningsvis i proposisjonen.

Status for virksomheten

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og handelsdepartementet og er også faginstans i geofaglige spørsmål innenfor sitt ansvarsområde for andre departementer. NGU utførte ca. 200 årsverk i 1999. Institusjonen har hovedsete i Trondheim, distriktskontorer i Oslo og Tromsø og et Geodatasenter på Løkken i Meldal.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», med følgende hovedmål:

• bidra til økt verdiskaping innenfor mineralbasert industri

• bidra til balansert forvaltning av naturressursene

• bidra til økonomiske besparelser ved offentlig utbygging

• bidra til en effektiv bistandsvirksomhet

I forbindelse med strategiarbeidet ved NGU for perioden 2001–05 er det lagt til grunn en endret målstruktur som er presentert under Mål og strategier nedenfor.

Mange av de områder som NGU arbeider innenfor, er kompliserte og sektorovergripende. NGUs virksomhet kan i hovedsak karakteriseres som produksjon av kollektive goder. Kostnadene forbundet med kartlegging og bearbeiding av data som ligger til grunn for informasjonen, er klart større enn hva den enkelte bruker er interessert i – eller i stand til – å betale selv. Det at flere brukere nytter den samme informasjonen gir betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Spesielt er den samfunnsmessige nytten stor i områder med forekomster av mineralske råstoffer og i utbyggingsområder med stort press på arealene. Det er etter departementets vurdering samfunnsøkonomisk fornuftig at det offentlige samler dataene og forvalter dem som et kollektivt gode i et langsiktig perspektiv slik at alle interessenter skal ha tilgang til den samme informasjonen. Geologisk kunnskap utvikles i et dynamisk samvirke mellom forskning og anvendelse. Etterspørselen etter geovitenskapelig kunnskap varierer med endringer i næringsstruktur, teknologiutvikling, miljøutfordringer, FoU og nye behov innen offentlig forvaltning.

Resultatrapport 1999

Et mindre nybygg/tilbygg for NGU og Berg­vesenet ble tatt i bruk i 1999, og virksomheten i Trondheim er nå samlet under ett tak.

Økt verdiskaping innenfor mineralbasert industri

Det planlagte à jourholdet av Grus- og pukkdatabasen ble gjennomført. Databasen har i løpet av året hatt 2 100 eksterne brukere via internett. Arbeidet med å oppdatere og kvalitetssikre malmdatabasen er videreført. Arbeidet med den nasjonale databasen DRAGON (Direct Access to Geo­physics On the Net) er videreført.

Larvikittforekomstene i Vestfold og deler av Telemark inneholder en av verdens mest attraktive natursteinstyper og representerer trolig framtidige verdier i størrelsesorden 50 mrd. kroner. Det eksporteres årlig for nærmere 600 mill. kroner fra området. Detaljeringsgraden ved tidligere geologisk kartlegging har vært langt fra tilfredsstillende ut fra de behov arealplanmyndigheter og næringen har. Med delfinansiering fra de aktuelle kommuner og fylker har NGU i 1997–99 foretatt omfattende kartlegging av larvikittforekomstene.

I et samfinansieringsprosjekt med Rogaland fylkeskommune (1997–99) har NGU tilrettelagt grunnlagsdata for en fylkesdelplan for grus og pukk. Det er utarbeidet et ressursregnskap for grus og pukk for fylket, og grus- og pukkdata­basen er ajourført i alle kommunene. Sammen med miljøhensyn og andre lokale interesser knyttet til arealene, utgjør disse resultatene en viktig del av beslutningsgrunnlaget for naturressursforvaltning og arealplanlegging i de enkelte kommunene.

I samarbeid med Statskog og fylkeskommunen er det i Nord-Trøndelag påvist en større talk-, kleber- og magnesittforekomst innenfor et område som er foreslått vernet som nasjonalpark. Det er viktig at forekomsten som kan representere store verdier, blir tilstrekkelig kartlagt før den endelige disponeringen av de aktuelle arealene blir vedtatt.

NGU har i samarbeid med selskapene Mindex og Noranda utført geofysiske målinger fra helikopter og på bakken i deler av Røros-området med sikte på en mer detaljert kartlegging av mulige sink- og kobberforekomster i området. En vurdering av mulighetene for rutil-forekomster i flere mineralprovinser i Norge er utført i sam­arbeid med et industriselskap.

Prosjektet «Basin analysis and applied thermochronology on the Mid-Norwegian shelf» (1998–2002) er et samarbeidsprosjet med olje­indu­strien, Oljedirektoratet og universitetene i Bergen og Oslo. Prosjektet inkluderer bl.a. bygging av Skandinavias første argonlaboratorium for aldersdateringer, som vil være operativt i 2000.

NEONOR-prosjektet (1997–99) har studert bevegelser i jordskorpa i Norge etter siste istid. Bak prosjektet, som ledes av NGU, står også NORSAR, Oljedirektoratet og Statens kartverk. Deltakerne i prosjektet har samarbeidet om å registrere og tolke informasjon om jordskjelv, landhevning, bergspenninger og forkastninger i Norge de siste 10 000 år, både på land og kontinentalsokkel. Resultatene har bl.a. konsekvenser for planleggingen av store utbyggingsprosjekter og for opptreden av væsker som olje og grunnvann i berggrunnen.

Balansert forvaltning av naturressursene

Det er mange prognoser for hvordan framtidens klimautvikling vil bli. For at disse prognosene skal bli riktige, må det også tas hensyn til naturlige klimaendringer. NGU er sekretariat for det 4-årige (1999–2002) nettverksprosjektet om norsk paleoklima med delfinansiering fra Norges forskningsråd. Prosjektet har fokus på klimavariasjoner de siste 10 000 år og avslutningen av siste istid i Norge.

NGU og Statens institutt for folkehelse har sammen med Bergen kommune kartlagt jordforurensninger i byen. Resultatene fra prosjektet har satt fokus på:

• bruk av trykkimpregnert trevirke forurenser jorden i barnehager og lekeplasser

• dokumentasjon av innholdet av arsen i sand til barnehager og lekeplasser

• PCB-innhold i betongmaling og sement og ­risiko for PCB-forurensing av jord ved rehabilitering og riving av bygninger

• spredning av forurensing ved graving og ­masseforflytting av gammel byjord

Resultatene viser at strakstiltak er nødvendig og påpeker miljøproblemer som vil gjelde en rekke norske kommuner.

Det er gjennomført et forprosjekt med sikte på å etablere en marin arealdatabase for Norske­havet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Oljedirektoratet, Statens forurensingstilsyn og Statens kartverk. Et planlagt hovedprosjekt tar sikte på å etablere ny kunnskap og samle inn eksisterende kunnskap om havområdene mellom Stadt og Lofoten. Databasen vil danne en kunnskapsmessig infrastruktur for brukere innen fiskeri- og havbruksnæringen, petroleumsvirksomheten og offentlig forvaltning, i tillegg til forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner og allmenn­heten.

Den viktigste virksomheten innen regional geologi er sammenstilling av regionale oversikter. I 1999 ble det siste kartet trykt i den landsdekkende serien over berggrunnskart i målestokk (M) 1:250 000. Hele denne landsdekkende kart­serien foreligger samtidig som digitalt datasett slik at informasjonen kan brukes for eksempel i digitale arealinformasjonssystemer. For løsmassekartene i M 1:250 000 foreligger det digitalt datasett for 71 pst. av landarealet.

Økonomiske besparelser ved offentlig utbygging

Arbeidet med å etablere en database for utbyggingsgeologi, med vekt på å sammenstille, klassifisere og tolke bruddsystemer, er påbegynt. Norges forskningsråd har tatt initiativet til et prosjekt for miljøsikre og samfunnstjenlige tunneler, og NGU har hatt prosjektledelsen for forundersøkelsene.

Geofysisk kartlegging fra helikopter av berggrunnen i Oslo-regionen ble videreført. Det er utført detaljkartlegging for ny jernbanetrasé Asker-Skøyen og ved Holmestrand for Jernbaneverket. Berggrunnskartleggingen i M 1:50 000 for kartbladene Trondheim og Tromsø er avsluttet.

Samarbeidsprosjektet med Møre og Romsdal fylkeskommune om analyse av fjellskredfare ble utvidet til et samarbeid også med Statens naturskadefond. Det er bl.a. gjort geofysiske målinger i området Tafjord – Stranda – Hellesylt for å dokumentere fjellskredfrekvens i fjordene for å kunne angi risiko for framtidige fjellskred med påfølgende flodbølger. I Troms er det videreført et samarbeid med Vegkontoret og fylkeskommunen om skredfarekartlegging i tettbygde områder og langs viktige kommunikasjonslinjer.

Innenfor rammen av regjeringens program for vannforsyning er det i 1999 gjennomført grunnvannsundersøkelser ved 28 forsyningssteder, delfinansiert av kommuner og private vannverk. NGU har i perioden 1990–99 gjort grunnvannsundersøkelser ved 310 forsyningssteder i 130 kommuner til en samlet kostnad av vel 40 mill. kroner. Muligheten for grunnvannsforsyning er påvist ved 163 forsyningssteder, og så langt er det utbygd eller vedtatt utbygd 75 grunnvannsanlegg som forsyner vel 35 000 personer. Det ligger betydelige besparelser i å utrede grunnvann som alternativ når det skal foretas store investeringer i vannforsyningsanlegg. De allerede vedtatte utbyggingene er anslått å bli i størrelsesorden 150 mill. kroner rimeligere enn tilsvarende overflateanlegg.

Grunnvannsdatabasen er à jourført. Alle større brønnborerfirma er knyttet opp mot internett slik at de kan legge inn sine egne brønnskjema i databasen.

Sammen med Statoil er det gjennomført studier av undersjøiske skred mellom Tjeldberg­odden og Skogn, hvor en gassrørledning planlegges. Foruten Statoil og NGU deltar Norges geotekniske institutt og Statens kartverk Sjøkartverket i prosjektet som avsluttes i 2000.

Internasjonale avtaler om begrensninger i utslipp av klimagasser og en stadig økning i energiforbruket har bidratt til større vilje til å satse på miljøvennlige energikilder. Grunnvarme er en slik energikilde og et satsingsområde for NGU. Det er utviklet en metodikk for kartlegging av grunnvarmepotensialet i fjell. I den forbindelse er det ut­arbeidet et digitalt forsøkskart for et område i ­Bærum og startet kartleggingen av grunnvarmepotensialet i fjell i andre områder rundt Oslo, delfinansiert av Norges forskningsråd og utført i samarbeid med Norges vassdrags- og energi­direktorat.

Effektiv bistandsvirksomhet

Prosjektene knyttet til institusjonssamarbeid med de geologiske undersøkelsene i Eritrea og Etiopia er videreført. Disse prosjektene, som etter planen skal avsluttes i henholdsvis 2000 og 2001, har nå gjennomgått en internasjonal evaluering med positivt resultat. Det arbeides med å videreføre samarbeidet med de to lands geologiske undersøkelser. Krigføring mellom de to landene har imidlertid vanskeliggjort gjennomføringen innen tidsrammen.

Grunnlaget ble i 1999 lagt for gjennomføringen av prosjektet «Sustainable development of groundwater sources under the community water supply and sanitation programme in South Africa» (2000–03). Prosjektet vil være et samarbeid med Department of Water Affairs and Forestry og Council for Geoscience, og finansiert av NORAD og myndighetene i Sør-Afrika.

Informasjonsforvaltning

Arbeidet med å samordne NGUs stedfestede informasjon og kvalitetssikre denne etter norsk og internasjonal standard for geografisk informasjon er videreført. Nytt utstyr og forbedrede rutiner har effektivisert produksjonen av digitale kartdata betydelig. Geologiske data for de fylkesvise arealinformasjonssystemene er tilrettelagt så langt kapasiteten har tillatt det. Geodatasenteret på Løkken som inneholder borkjerner, prøver av naturstein, arkivdata m.m., er videreutviklet til å være et naturlig informasjonssenter for industrien under planlegging av nye prosjekter.

Mål og strategier

Høsten 1999 gjennomførte en arbeidsgruppe med medlemmer fra departementet og NGU en etatsgjennomgang av NGU. Arbeidsgruppen konkluderte med at:

• Samfunnets behov for geologiske data er økende.

• NGU må i de nærmeste årene prioritere arbeidet med operative digitale databaser og legge til rette for framtidig distribusjon over internett.

• NGUs databaser bør være et kollektivt gode, som en del av samfunnets infrastruktur.

• Utviklingen av de geologiske databasene blir bestemt gjennom de årlige bevilgninger (statsoppdraget/grunnbevilgningen) og prioritert innenfor kjernevirksomheten. Arbeidsgruppen så det som avgjørende at det er stabilitet i grunnbevilgningen til NGU pga. virksomhetens langsiktige karakter.

• NGU bør arbeide for å opprettholde samfinansieringen på dagens nivå.

• NGU bør kunne konkurrere i anbud med stiftelser og konsulentfirmaer på kvalitet, under forutsetning av at denne virksomheten ikke subsidieres.

• NGU bør fortsette med prosjekter i bistandsland.

Mange av de områder som NGU arbeider innenfor, er kompliserte og sektorovergripende. Departementet er tilfreds med at NGU de siste årene har lagt stor vekt på å etablere hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner med andre statlige etater for å hindre dobbeltarbeid og oppnå synergieffekter. Det er inngått samarbeidsavtaler med Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens kartverk, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Bergvesenet og Oljedirektoratet. Det er aktuelt å inngå avtaler med andre tilgrensende statsetater. NGU prioriterer også forskningssamarbeidet i EU gjennom aktiv deltakelse i EuroGeoSurvey som er samarbeidsorganet for de geologiske undersøkelsene i EU.

NGUs kjernevirksomhet (statsoppdraget) er et kollektivt gode som finansieres over statsbudsjettet. I enkelte tilfeller kan kjernevirksomheten forseres i forhold til det statsoppdraget gir grunnlag for. Det skjer gjennom tilskudd fra brukere eller samarbeid om felles prosjekter. Flere av NGUs resultatmål forutsetter at slike samfinansieringsprosjekter kan realiseres. NGU utfører også en del fullfinansierte oppdrag i bistandsland, vesentlig knyttet til institusjonsoppbygging. NGU er i liten utstrekning engasjert i oppdragsvirksomhet i direkte konkurranse med konsulentbransjen.

NGUs finansieringskilder

Det er økende behovet for NGUs tjenester. Ut fra NGUs reviderte målstruktur kan virksom­heten kategoriseres ved fire hovedmål:

• bedre kunnskap om natur og miljø

• økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

• bedre planlegging og arealforvaltning

• effektiv bistandsvirksomhet

Bedre kunnskap om natur og miljø

NGU skal bidra til:

• å dokumentere naturforholdenes betydning i forhold til menneskeskapte forurensninger

• å heve samfunnets kunnskap om de geologiske naturressursene

NGU vil bidra til kartlegging av fortidens klima for å avklare betydningen av naturlige klimavariasjoner og gjennom det gi en bedre basis for ­klimamodellering og dermed et bedre grunnlag for vurdering av menneskeskapte klimaendringer og framtidig klimautvikling. Havbruk og fiskeri får økende betydning. NGU og samarbeidende institusjoner har gjennom et forprosjekt lagt grunnlaget for å etablere en marin arealdatabase for å bidra til en god utvikling innen havbruk og fiskeri. Kunnskap om geologien på fastlandet er viktig for tolkningen av regionalgeologien på kontinentalsokkelen, og NGU vil prioritere denne samtolkingen. Disse oppgavene vil NGU delvis utføre alene som en del av statsoppdraget, men også gjennom samarbeidsprosjekter.

Økt verdiskaping i mineral- og steinindustrien

NGU skal bidra til:

• industrietablering basert på mineralske råstoffer

• å sikre reservegrunnlaget for eksisterende ­mineralbedrifter

• å heve kvaliteten på og utvide anvendelsesområdet for norske mineralprodukter

Mineralske råstoffer er ikke fornybare ressurser, og påvisning av nye reserver er en forutsetning for å opprettholde produksjonen. Den økende mineralproduksjonen krever økt innsats for å kartlegge nye reserver. Det vil bli lagt vekt på å skaffe en bedre oversikt over og potensial for Norges mineralforekomster.

Norge har med sin lange kyststripe, dype fjorder og relativt lave befolkningstetthet et komparativt fortrinn. Disse framtidsutsiktene innebærer at NGU fortsatt har en sentral rolle i næringens utvikling, som rådgiver og tilrettelegger i ressursleting og ved vurdering av miljøaspekter. Innen dette området vil det være kjernevirksomhet som NGU dekker alene, men også en betydelig del samfinansieringsprosjekter og oppdrag.

Bedre planlegging og arealforvaltning

NGU skal bidra til:

• bedre arealforvaltning, bl.a. gjennom relevante geologiske data til de fylkesvise arealinformasjonssystemene

• billigere og bedre vannforsyning og avløp ­(infiltrasjon), og en økning i produksjonen av grunnvarmebasert energi

• billigere og bedre kommunikasjoner og utbyggingsarealer

I byområder vil NGU bidra med beslutningsstøtte til arealforvaltningen og gjennomføre undersøkelser av jordforurensinger i samarbeid med aktuelle bykommuner. Kunnskap om vann i fjell og løsmasser er viktig på flere områder. Det er bl.a. økt interesse for alternative energikilder, og NGU vil videreutvikle grunnvarme som energikilde basert på bedre kunnskap på dette området. Videre viser flere tunnelutbygginger at det er behov for bedre geologiske grunnlagsdata før en tar beslutning om utbygging og valg av trasé. NGU vil prioritere en database med vekt på å sammenstille, klassifisere og tolke sprekkesystemer i fjellgrunnen. Det er viktig å øke sikkerheten og redusere konsekvensene av skred i utsatte områder. NGU vil kartlegge og studere geologiske forhold knyttet til skred og skredprosesser på land og i fjorder og videreutvikle nasjonale skreddatabaser. Dette er oppgaver som vil bli gjort av NGU innenfor rammen av statsoppdraget, men også gjennom sam­finansieringsprosjekter.

Effektiv bistandsvirksomhet

NGU skal:

• være fagorgan for myndighetene i bistandsspørsmål vedrørende mineralske ressurser og grunnvann

• medvirke til bærekraftig forvaltning av mineralske ressurser og grunnvann i de land der NGU arbeider

NGU vil i hovedsak utføre dette som fullfinansierte oppdrag. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med samfinansieringprosjekter, f.eks. videre­føring av prosjektet Barents økogeokjemi sammen med Finlands geologiske undersøkelse og russiske forskningsinstitusjoner.

Informasjonsforvaltning (NGU Digital)

NGU har ansvaret for å oppdaterte de offisielle landsdekkende databaser med geologisk informasjon som tilfredsstiller samfunnets behov

Den største utfordringen for NGU i 2001 og de nærmeste årene framover ligger innen dette ­kjerneområdet som er å bygge opp digitale data­baser med geologisk informasjon. Bl.a. må 140 års analog dataproduksjon overføres til digital form. Av ressursmessige grunner gjøres dette arbeidet ved omprioriteringer. Dette har resultert i en kraftig nedgang i feltarbeidet ved NGU, noe som fører til betydelig mindre tilfang av nye data og redusert ajourhold av sentrale databaser. Departementet vil følge nøye med både hvordan omfanget av digitaliseringen og feltarbeidet utvikler seg.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Bergvesenet er det statlige forvaltnings- og myndighetsorganet for forvaltning av minerallovgivningen og andre forhold knyttet til mineralnæringen. Grunnleggende lovgivning for virksomheten er bergverksloven (regulerer leting etter og drift på metaller o.l.), lov om erverv av kalkstensforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster (en spesiallov for ekspropriasjon for mineraler som ikke er regulert av bergverks­loven) og industrikonsesjonsloven (regulerer erverv av bergrettigheter og konsesjon for drift av bergverk).

For å modernisere og forenkle lovgivningen på mineralsektoren fremmet regjeringen Bondevik våren 1999 forslag til ny minerallov, Ot.prp. nr. 35 for 1998–99, for Stortinget. I mars 2000 trakk regjeringen Stoltenberg proposisjonen tilbake ved Ot.meld. nr. 1 for 1999–2000. Regjeringen vil vurdere deler av proposisjonen på nytt før den kan fatte beslutning om den vil fremme forslag om en ny minerallov.

Bergvesenet har en sentral rolle ved behandling og godkjenning av meldinger etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Etaten administrerer også miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et forvalteransvar.

Bergvesenet disponerer 16 årsverk og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for Bergvesenets utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineral­næringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineral­næringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Resultatrapport 1999

Effektivt forvalte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Arbeidet under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å forvalte lovverk og være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m. Det har vært en betydelig økning i saksmengden i Bergvesenet, særlig av høringssaker fra andre offentlige etater og institusjoner. Bergvesenet har fastsatt egenpålagte tidsfrister for saksbehandlingen. I 1999 gikk saksbehandlingen noe utover fastsatte frister. Dette skyldes dels underbemanning, men også forhold utenfor Bergvesenet har medvirket til en økt saksbehandlingstid, bl.a. som følge av hensynet til formelle høringsfrister i enkelte saker. Antall mutingssøknader var 1 067 i 1999, mot 2 569 i 1998. Disse ble behandlet innenfor de fastsatte frister.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Arbeidet under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret av gruva, kartlegge avrenning og utføre tiltak for å forhindre avrenning fra nedlagte gruver etter krav fra forurensningsmyndighetene. Videre skal Berg­vesenet arbeide for at rimelige miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Det ble i 1999 ferdigstilt sikringsarbeider ved fem gruveområder og 13 gruveåpninger ble sikret. Videre er det gjennomført vedlikehold av 1 000 meter gjerde og satt opp ca. 840 meter nytt gjerde.

Forurensningsmyndighetene hadde som målsetting at samlet avrenning/forurensning av kobber og sink fra de ti største gruvene skulle reduseres med 60–90 pst. innen 1995. I henhold til handlingsplanen er det nå gjennomført tiltak ved de ni største gruveområdene. Kobber- og sinkavrenningen ble i tidsrommet 1985–96 redusert med henholdsvis 74 og 58 pst. Utviklingen i forhold til 1998 og 1999 framgår av tabellen under.

Utvikling i avrenningen i de ni gruveområdene der det er gjennomført tiltak

De fleste tiltak som er gjennomført så langt, har ført til store reduksjoner av utslipp .I de senere år har det imidlertid vært tilfeller av svikt ved enkelte av tiltakene som var satt inn for å hindre avrenning. Svikten i enkelttiltak har gitt store utslag for det samlede utslipp på grunn av det totalt lave utslippsnivået . Videre er målemetodene forbedret, og etter pålegg fra SFT gjennomføres målinger fra flere områder også kun i 3–5 års intervaller. Dette og variasjoner i årlig nedbørsmengde er forhold som bidrar til å forklare den synkende trenden som framgår av tabellen. Av den grunn er det Bergvesenets oppfatning at det er uhensiktsmessig å forsøke å gi en framstilling av den årlige totale avrenning. Bergvesenet og departementet vil i stedet vurdere mulighetene for å forbedre mål- og resultatsystemet på dette området i et lengre tidsperspektiv.

Bergvesenets to forskningsprosjekter om avrenning er avsluttet og har gitt basiskunnskaper om deponering av svovelkis for å få minst mulig forurensning. Det er igangsatt et pilotprosjekt med våtmarksrensing av gruvevannet ved Kongens gruve på Røros. Anlegget fungerer etter hensikten med utfelling av tungmetaller, men det er fortsatt nødvendig med enkelte justeringer.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenets oppgaver under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig og samfunnsmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Bergvesenet har i 1999 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 1997 som gir viktige nøkkeltall for og om bransjen og har for øvrig hatt kontakt og samarbeid med industrien på en rekke områder.

I 1999 foretok Bergvesenet befaring ved 192 bergverksbedrifter. Det er en betydelig økning i forhold til 1998.

Prospekteringsstøtten ble avviklet fra og med 1999 og en avsluttende behandling av søknader om prospektering ble foretatt sommeren 1999. Det ble gitt tilsagn til sju prosjekter for ca. 1,4 mill. kroner. Disse prosjektene vil bli gjennomført i 2000.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgaven under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom industrien og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta og bidra i utvalg, komiteer, undervisning osv.

Bergvesenet har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, angående uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Mål og strategier

Effektivt forvalte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Bergvesenet skal fortløpende føre tilsyn med og utføre forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger der staten har ansvar.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skal Bergvesenet foreta kartlegging og gjennomføre tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver der staten har eier- eller forvalteransvar. Tiltakene utføres etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidet med tiltak ved ni gruveområder med antatt størst forurensningspotensial er nå avsluttet. Etter avslutningen av tiltak i disse områdene vurderer Bergvesenet i samarbeid med SFT nå tiltak for ytterligere 30 områder, og fastsetter årlig hvilke områder det skal iverksettes tiltak i. Indikator for måloppnåelse knyttes til utvikling i avrenning av forurensende metaller i områder der det gjennomføres tiltak.

Bergvesenet deltar på vegne av Nærings- og handelsdepartementet i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med gjenvinningsproblematikk med særlig fokus på resirkulering av metaller og alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller. Norge har meldt seg ut av studiegruppen for kopper i 2000, jf. omtale under kap. 900, post 70.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet vil arbeide for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Bergvesenet skal gjøre tilgjengelig aktuell informasjon innen fagområdet for næringen og andre interesserte. Det vil bli arbeidet med å forbedre statistikk fra og om næringen. Bergvesenet vil opprettholde innsatsen når det gjelder befaringer og tilsynsvirksomheten.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Bergvesenet vil videre bidra til å utvikle et kontaktnett mellom industrien og offentlige etater, delta aktivt i utvalg, komiteer og foreninger og bidra i undervisnings- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs og administrativt underlagt Nærings- og handels­departementet. I saker som gjelder oljeforurensning fra skip og vern av det marine miljø, er direktoratet delegert myndighet fra Miljøverndepartementet. I lov om petroleumsvirksomhet forutsettes det at Sjøfartsdirektoratet skal bistå Oljedirektoratet med å håndheve loven på norsk sokkel. Tilsynsansvaret for fritidsfartøyer er lagt til Sjøfartsdirektoratet med Barne- og familie­departementet som forvaltningsmyndighet. Direktoratet har også prosjektsamarbeid med NORAD i bistandsland. Sjøfartsdirektoratet vil utføre om lag 300 årsverk i 2000. Kontroll- og tilsynsoppgaver utføres av direktoratets ytre etat som er oppdelt i seks distrikter med 19 stasjoner i Norge og en i utlandet. Direktoratet vurderer en omorganisering av distriktsinndelingen der siktemålet er å slå sammen dagens seks distrikter til fire. Antall stasjoner forutsettes opprettholdt i denne omgang. Hensikten med omorganiseringen er å få en mer effektiv organisasjon. Sjøfartsinspektørene, i alt seks, er administrativt underlagt Sjøfartsdirektoratet, men utøver sin myndighet i henhold til Justisdepartementets påtale­instruks.

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å arbeide for sikkerhet til sjøs og en miljøvennlig skipsfart. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

• sikre sjøfolks kompetanse og velferd

• medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

• bidra til at skipsfart er en miljøvennlig transportform

• være pådriver i det strategiske sjøsikkerhets­arbeidet og effektivt ivareta kontroll- og tilsynsoppgavene

Resultatrapport 1999

Sjøfolks kompetanse og velferd

Det antas at hele 80 pst. av ulykkene til sjøs skyldes menneskelig svikt, og at flesteparten av ulykkene er en konsekvens av utilfredsstillende sikkerhetsstyringssystemer. Direktoratet ønsker å fokusere på problemet og har derfor begynt arbeidet med å etablere et verktøy som kan gi effektiv kontroll med at rederienes og skipenes sikkerhetsstyringssystemer er i samsvar med gjeldende lovgivning for personsikkerhet og arbeidsmiljø til sjøs.

Med utgangspunkt i den reviderte STCW-konvensjonen som inneholder standarder for trening, sertifisering og vakthold, har Sjøfartsdirektoratet foretatt kartlegging av og kontroll med sertifiseringssystem og maritim utdanning i Filippinene, Kina, India, Kroatia, de baltiske stater og Russland. Alle disse landene har sjøfolk om bord på norske skip. Videre ble seks maritime skoler i Nord-Norge revidert høsten 1999. Arbeidet med å utarbeide gjensidige avtaler med utenlandske sjøfartsadministrasjoner i land som Norge rekrutterer sjøfolk fra, har blitt utsatt i påvente av at FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utarbeider en liste over godkjente land. Det ble også satt i gang et arbeid med å avklare mulig norsk ratifikasjon av STCW-F-konvensjonen som setter kvalifikasjonskrav til fiskere. Dette arbeidet fortsetter i 2000. Samarbeidet med Rikstrygdeverket som forvalter Maritimt Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregister, fortsatte.

Antall sysselsatte i den norske handelsflåten var i 1999 det høyeste på 20 år med om lag 49 000 personer på norskregistrerte skip. Medregnet norskeid flåte under utenlandsk flagg, sysselsetter norsk skipsfart ca. 80 000 sjøfolk hvorav ca. 26 000 er norske. Den største gruppen av norske sjøfolk er over 50 år, men rekrutteringen til yrket er styrket både i 1998 og 1999. Antall unge i maritim utdanning er nå det høyeste på 26 år, og det ble tatt inn over 500 lærlinger i tillegg til 300 i andre opplæringstilbud. I 1999 utstedte direktoratet totalt 18 194 sertifikater og kvalifikasjonsdokumenter. Det er omtrent samme antall som i 1998. Arbeidet med å utstede maritime personelldokumenter er ressurskrevende, men har ikke vært gebyrbelagt. Arbeidet med fastsetting av ny lov om arbeids- og hviletid krevde betydelige ressurser i direktoratet i 1999. Den nye loven er et resultat av at Norge har tiltrådt ILO-konvensjon 180 om sjøfolks arbeidstid.

Velferdstilbud om bord bidrar til sjøfolks fysiske og psykiske helse, og er viktig for sikkerheten til sjøs. Sjøfartsdirektoratet tilbyr velferdstiltak til sjøfolk i henhold til ILO-konvensjon 163. Med sjøfolk fra ulike nasjoner på norske skip er det en utfordring å utarbeide et dekkende velferdstilbud. Direktoratet har i 1999 opprettholdt nivået fra 1998 både på antall stasjoner og kontaktledd i inn- og utland, i tillegg til antall skipsbesøk. I samarbeid med ulike aktører distribuerer Sjøfartsdirektoratet både norske og utenlandske aviser og formidler elektroniske nyhetsbrev. Den selvfinansierte videofilmtjenesten dekket om lag 450 skip i 1999.

Liv, helse og fartøy

Normer og regelverk

Sjøfartsdirektoratet prioriterer arbeidet med å fastsette og utvikle regelverk for sikkerhet til sjøs i forhold til internasjonale organisasjoner med spesiell vekt på IMO, ILO og EU. Det er et mål å holde en høy profil i IMO og virke som en pådriver for sikkerhetsarbeidet innenfor organisasjonen. Mye av direktoratets strategiske sjøsikkerhetsarbeid har vært fokusert på nye eller endrede internasjonale krav. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess som vil fortsette. Skipsfartsområdet omfattes i økende grad av EUs lovgivning, samtidig som EU får en stadig sterkere innflytelse i IMO. Sjøfartsdirektoratet arbeider derfor aktivt for å forbedre og ivareta norsk innflytelse i EUs sjøfartspolitikk og oppfylle norske forpliktelser i forhold til EØS-avtalen.

Det norske regelverket for sikkerhet til sjøs baseres i hovedsak på internasjonale avtaler for utenriksflåten og nasjonale tilleggskrav for innenriksflåten. I tillegg innarbeides EU-direktiver i regelverket både for innenriks- og utenriksflåten. Det er utarbeidet avtaler med radioinspeksjons­foretak som utfører kontroll og utsteder foreløpig radiosertifikat for radioinnstallasjoner på skip. Arbeidet med forslag om å harmonisere sjømannsloven med arbeidsmiljølovens regler for å styrke sjøfolks arbeidsrettslige vern og gi klare bestemmelser om tilsynet, er videreført i 1999.

Reglene om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip er endret som følge av EU-forordninger og trådte i kraft 1. januar 2000. Den viktigste endringen er at det skal etableres et sikkerhetssystem for roro-passasjerskip som går i innenriks rutefart med mer enn 12 passasjerer og for rederier som opererer slike skip. Basert på erfaringer fra brannen på ferjen Prinsesse Ragnhild og rapporten fra en ekspertgruppe oppnevnt i den forbindelse, er det innført krav om lokalt brannslokkingssystem i maskinrom. Kravet vil gjelde for alle norske passasjerskip. Kravene til opptelling og registrering av passasjerer og mannskap på passasjerskip trådte i kraft henholdsvis oktober 1999 og januar 2000 og har som formål å øke sikkerheten ved redning av passasjerer og mannskap på passasjerskip. Videre har direktoratet utviklet en beregningsmodell som verktøy for rederier, konstruktører og andre som ønsker å foreta en risikoberegning for en ferge i en gitt rute. Ut fra prioriteringshensyn ble arbeidet med å se på problemstillinger rundt svært store passasjerskip utsatt til 2000.

På området regelverk for fiskefartøy, er inn­føringen av EUs direktiv som gjennomfører ­Torremolinos-protokollen om sikkerhet for fiskefartøy avsluttet og trådte i kraft for norske fartøy i juli 2000. Direktoratet videreførte i 1999 arbeidet med heving av sertifikatgrensen for fiskefartøy fra 10,67 til 15 meter. Nødvendige forskriftsendringer er gjennomført og systemet er klargjort for ikrafttredelse fra 1. januar 2001. På bakgrunn av de høye ulykkestallene i fiskerinæringen har Sjøfartsdirektoratet gjennomgått og forbedret ­kravene til sikkerhetsopplæring for fiskere. ­Kravet til å gjennomføre sikkerhetsopplæringens grunnkurs er innskjerpet. Direktoratet har ­utarbeidet en sikkerhetsmanual for fiskefartøyer med basis i den internasjonale sikkerhetskoden (ISM-koden) som krever sikkerhetsstyrings­system både på fartøyet og hos rederiet. Formålet har vært å bedre det systematiske sikkerhets- og vedlikeholdsarbeidet om bord. Manualen er utprøvd med gode resultater.

Innenfor offshore ble det fastsatt forskrift om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger som trådte i kraft 1. januar 2000. Forskriften er i tråd med de internasjonale bestemmelsene om sikkerhetsstyringssystemer, jf. ISM-koden. Det ble videre gjort endringer i regelverket for å legge til rette for en mer overordnet og behovsstyrt kontroll.

Kontroll og tilsynsvirksomhet

Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn ved nybygging, ombygging og innkjøp av skip, og foretar besiktelser og revisjon ved fornying og opprettholdelse av de maritime sertifikater. En hovedutfordring innen kontroll- og tilsynsvirksomheten er å sikre at regelverket etterleves. Direktoratet prioriterer derfor uanmeldte tilsyn om bord i fiske- og lastefartøyer. Årsaken er at det for disse fartøyene, i motsetning til passasjerskip, ikke er krav om årlige besiktelser.

Lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med en bruttotonnasje over 500 tonn ble delegert til godkjente klasseselskap. Delegasjonen medførte at all kontroll og sertifisering, unntatt bemanningsfastsettelse, utføres av klasseselskapene. I desember 1999 ble det i tillegg inngått en frivillig delegeringsavtale mellom Nærings- og handelsdepartementet og Det norske Veritas som medfører at reder kan delegere kontroll av lasteskip over 500 bruttotonn registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) til klasseselskapet. Avtalen ble inngått for å gi klasseselskapet adgang til å kontrollere fartøy i NOR-registret, noe som er en forutsetning for at klasseselskapet skal få innpass på det amerikanske klassifikasjonsmarkedet. Sjøfartsdirektoratet har overordnet kontroll med klasseselskapenes arbeid på de delegerte skipene gjennom systemrevisjoner, vertikale revisjoner for fartøysgrupper og uanmeldte tilsyn om bord. Direktoratet gjennomførte seks systemrevisjoner og en vertikal revisjon i 1999. I tillegg ble det gjennomført 61 uanmeldte tilsyn på NIS-delegerte skip, noe som utgjør 9,1 pst. av den delegerte flåten.

For skip registrert i NOR og NIS som ikke er delegert til klasseselskapene, utfører Sjøfartsdirektoratet en stor del av kontroll- og sertifiseringsarbeidet selv. Aktivitetsnivået har vært svært høyt gjennom hele 1999. Som et ledd i direktoratets prioriteringer ble det foretatt 91 uanmeldte tilsyn på lasteskip registrert i NOR- og NIS som ikke er delegert til klasseselskap. Det ble videre utført uanmeldt tilsyn på 25 passasjerskip, en økning fra 17 i 1998. Antall uanmeldte tilsyn av fiskefartøy økte med 32, fra 112 i 1998 til 144 i 1999. I samarbeid med Oljedirektoratet utsteder Sjøfartsdirektoratet en erklæring for utenlandske flytende innretninger som dokumenterer at fartøyet tilfredsstiller kravene i det internasjonale regelverket. Videre bistår Sjøfartsdirektoratet ved Oljedirektoratets behandling og kontroll av faste produksjonsinnretninger. Detaljkontrollen med at sjøfolk oppfyller norske og internasjonale krav med hensyn til kvalifikasjoner, helse og andre krav til maritim tjeneste utføres av rederiet i forbindelse med ansettelsen. Sjøfartsdirektoratet begynte arbeidet med å kvalitetssikre den overordnede offentlige kontroll av maritim tjeneste i 1999.

Norge deltar sammen med 18 andre land i et samarbeid om havnestatskontroll. I 1999 ble 20 pst. av anløpte utenlandske skip i norske havner kontrollert i henhold til avtalen, mot 22 pst. i 1998. Årsaken til at man ikke nådde målsettingen om 25 pst. kontroll er at omleggingen av IT-strukturen ved de norske kontrollstasjonene har vært mer tidkrevende enn forutsatt i tillegg til at direktoratet har måttet prioritere andre oppgaver. I alt ble 25 utenlandske skip holdt tilbake på grunn av feil og mangler, mot 40 i 1998. Reduksjonen skyldes trolig en generell forbedring av standarden på utenlandske skip i norske farvann. I følge gjennomførte havnestatskontroller i utlandet kom norske skip godt ut sammenlignet med gjennomsnittet for verdensflåten.

Sjøvettkampanjen har siden 1965 hatt som mål å forebygge ulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåter, og bidrar til økt miljøbevissthet og trivsel for alle som ferdes på og ved sjø og vann. Sekretariatet ligger i Sjøfartsdirektoratet, og kampanjen tildeles midler over direktoratets budsjett. I 1999 omkom 29 personer i ulykker knyttet til bruk av fritidsbåter, mot 50 personer i 1998. Handlingsplanen mot ulykker med fritidsbåter ble utarbeidet i 1999 og besto av en rekke tiltak som i hovedsak er gjennomført. Det foreligger bl.a. informasjonshefter om sikker bruk av fritidsbåt med anbefalinger om sikkerhetsutstyr. Nærings- og handelsdepartementet og andre involverte departementer, tilførte i 1999 Sjøvettkampanjen ekstraordinære prosjektmidler på 1 mill. kroner spesielt rettet mot holdningsskapende arbeid. Under Barne- og familiedepartementets forvaltningsmyndighet har Sjøfartsdirektoratet utført revisjoner av fritidsbåtprodusenter, importører og større forhandlere i Norge, i tillegg til tilsyn av godkjente fritidsbåter.

Sjøfartsinspektørene foretar undersøkelser av forlis, havarier og arbeids- og personulykker om bord på skip. De behandler også saker om overtredelser av bestemmelser i sjøfartslovgivningen. I utøvelsen av politi- og påtalemyndighet er sjøfartsinspektørene underlagt Riksadvokaten. Antall forlis og alvorlige ulykker for alle fartøys­typer under ett, viser en jevnt fallende tendens. Statistikken for personulykker fra 1999 viser at det omkom 8 personer i sjøtransport i 1999 mot 21 året før, og videre at det omkom 16 personer i fiske og fangst i 1999 mot 13 personer i 1998. Det omkom 17 passasjerer på norske passasjerfartøyer i 1999 mot ingen året før. Den alvorligste ulykken med norske skip i 1999 skjedde 26. november, da den hurtiggående passasjerkatamaranen Sleipner gikk på grunn ved Ryvarden fyr nord for Haugesund. Fartøyet hadde i alt 85 personer om bord, derav 76 passasjerer. 16 personer omkom. Sjøfartsdirektoratet nedsatte etter ulykken en arbeidsgruppe for å vurdere umiddelbare tiltak for hurtiggående passasjerfartøy i påvente av at den spesielt nedsatte kommisjonen for Sleipner-ulykken skal legge fram sin rapport. Den interne gruppen framla sin rapport tidlig i 2000 og det vises til omtale av oppfølgingen under Mål og strategier nedenfor.

Miljøsikker transport

Sjøfartsdirektoratet er delegert myndighet fra Miljøverndepartementet til å ivareta beredskap for akutt oljeforurensning i norsk territorialfarvann og i norsk økonomisk sone. Primæroppgaven er å overvåke og gi råd for å hindre eller begrense forurensning. Direktoratet har inngått en samarbeidsavtale med Kystvakten der direktoratet har døgnkontinuerlig beredskapsvakt. Bered­skapen gjelder kun ved fare for forurensning av olje og dekker ikke kjemikalier og andre skadelige stoffer.

Sjøfartsdirektoratet har i perioden 1996–2000 disponert til sammen 35 mill. kroner i tilskudd til tiltak som reduserer utslippene av nitrogenoksider (NO _X) fra skip i norsk kystfart. Det er ved utgangen av 1999 gjennomført totalt 33 pro­sjekter, og det er gitt tilsagn til ytterligere 8 prosjekter. Ut fra målinger om bord i det enkelte fartøy, har tilskuddsordningen så langt bidratt til tiltak som har redusert NO _X-utslippene med om lag 1 000 tonn pr. år. Som en bieffekt er også andre miljøskadelige utslipp som CO ₂ redusert. Ordningen ble evaluert høsten 1999 og evalueringen viser at tiltakene er meget kostnadseffektive sammenlignet med miljøtiltak innen andre sektorer.

Sjøfartsadministrasjon

Direktoratet har hatt problemer med å rekruttere medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse i et konkurransepreget arbeidsmarked der det er knapphet på nautisk og teknisk personell. Et viktig virkemiddel har vært aktivt å utnytte fleksibiliteten i statens lønnssystem for å beholde og rekruttere medarbeidere. Sjøfartsdirektoratet fortsatte i 1999 arbeidet med å gjennomgå og revidere relevante forskrifter for å kunne legge om tilsynsfunksjonen til mer overordnet, forenklet og behovsstyrt kontroll. Omleggingen tar sikte på å bevisstgjøre reder og kaptein om ansvaret for at skipet er sjødyktig. Ny IT-løsning for kontrollenhetene har effektivisert kontrollarbeidet og gitt et verktøy for bedre rapportering og utarbeiding av gebyrunderlag.

Sjøfartsdirektoratets målsetting er at 80 pst. av ubehandlede saker skal være under en måned gamle og de resterende 20 pst. ikke eldre enn tre måneder. Målsettingen ble i stor grad oppfylt i 1999. Avvik skyldes at det til tider oppstår ekstraordinære forhold og behov, f.eks. ved oppfølging av Sleipner-ulykken, som tilsier at man må skyve på ordinære arbeidsoppgaver.

Ved siden av normer og regelverk, kontroll og tilsyn har Sjøfartsdirektoratet motivasjon som det viktigste virkemidlet for å nå sitt overordnede mål om å oppnå høy sikkerhet for liv, helse fartøy og miljø. Effektiv informasjon og holdningsskapende tiltak vurderes alltid som supplement eller alternativ til reguleringer, og målet er å kommunisere med næringen på alle nivåer i organisasjonen. Et viktig verktøy er tidsskriftet Navigare som utgis hvert kvartal. Hovedtemaer i 1999 var verne- og miljøarbeidet til sjøs, sikkerhet i fiskeflåten og år 2000-problematikken for skipsfarten.

Forbedring av virksomhetens økonomiforvaltning er høyt prioritert. Sjøfartsdirektoratet har videreført arbeidet med å utvikle nye og hensiktsmessige rutiner som ivaretar god internkontroll og sikrer tilfredsstillende kvalitet på regnskapet. Innenfor økonomifeltet er nye sentrale fagsystemer oppgradert og implementert. Direktoratet har videre arbeidet med å utarbeide serviceerklæring overfor etatens brukere som skal være fastsatt innen utgangen av 2000.

Mål og strategier

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Virkemidlene direktoratet bruker er normer og regelverk, kontroll og tilsyn og motiverende tiltak overfor næringen. I første rekke vil direktoratet utføre kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten på en effektiv måte for å sikre at gjeldende regelverk etterleves. Skipsfart er en global næring og utvikling av normer og regelverk må i hovedsak skje gjennom internasjonalt samarbeid i regi av IMO og EU. Sjøfartsdirektoratet vil delta aktivt i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet i disse organisasjonene. Omleggingen av kontroll- og tilsynsvirksomheten til mer overordnet, behovsstyrt kontroll fortsetter og vil kreve prioritering av tiltak som motiverer næringen til å fortsette utviklingen av en sikkerhetskultur. Direktoratet følger opp gjenværende anbefalinger fra den interne gruppen som vurderte umiddelbare tiltak for hurtiggående fartøy etter Sleipner-ulykken. Dette inkluderer fastsetting av forbedrede krav i det nasjonale regelverket og arbeid rettet mot endringer i IMOs internasjonale regelverk. Direktoratet vil videre vurdere muligheten for ytterligere tiltak når Sleipner-kommisjonen legger fram sin rapport.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målet er å sikre at sjøfolk på norske skip er tilstrekkelig kvalifiserte og bidra til et godt service- og velferdstilbud for sjøfolk. Sjøfartsdirektoratet vil oppnå målsettingen ved å prioritere gjennomføring av STCW-konvensjonen. Tiltaket vil sikre at sjøfolk på norske skip er kvalifiserte for tjenesten og vil på lengre sikt bidra til å redusere ulykker som skyldes menneskelig svikt. Nyutstedelse av nærmere 80 000 sertifikater i henhold til konvensjonens reviderte krav må være sluttført innen februar 2002 og vil kreve store ressurser. Direktoratet utreder en gebyrordning som skal dekke kostnadene knyttet til utstedelse av maritime personellsertifikater. En slik gebyrordning planlegges igangsatt fra 2002. Videre vil direktoratet foreta revisjon av utdanningsinstitusjoner i henhold til kravene i konvensjonen.

Et høyt kompetansenivå er et konkurransefortrinn for norske sjøfolk og norsk skipsfart generelt og vil ha positiv effekt for videre vekst innen den maritime næringsklyngen. Direktoratet vil arbeide for å opprettholde kompetansenivået på norske sjøfolk. Videre vil direktoratet foreta den overordnede offentlige kontroll med at sjøfolk oppfyller norske og internasjonale krav til kvalifikasjoner, helse o.l. Service- og velferdstilbudet til sjøfolk vil prioriteres i forhold til ILO-konvensjon og i samråd med arbeidstaker- og arbeidsgiver­organisasjonene knyttet til næringen.

Liv, helse og fartøy

Målet er å medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet skal trygge liv, og hindre og begrense skader på person og fartøy. Virkemidler for å oppnå målsettingen består av normer og regelverk, kontroll og tilsyn i tillegg til satsing på motivasjonsstimulerende arbeid i næringen.

Innenfor utvikling av normer og regelverk vil Sjøfartsdirektoratet prioritere arbeid i forhold til det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet i IMO og EU. Gjennom dette arbeidet vil direktoratet bidra til å utvikle nye og bedre standarder for liv, helse og fartøy i takt med den teknologiske utviklingen og ny kunnskap om årsaker til sjøulykker. Sjøfartsdirektoratet vil sikre at internasjonalt regelverk for sikkerhet til sjøs innføres i norsk rett og vil fastsette nasjonale tilleggskrav på områder der dette anses nødvendig.

For å bedre standarden på norske skip og sikre at regelverket etterleves, utøver Sjøfarts­direktoratet pålagt kontroll og tilsyn og fastsetter nødvendige pålegg. Som en del av arbeidet med omlegging til mer overordnet, behovsstyrt kontroll er det nødvendig å prioritere tiltak som bidrar til å styrke utviklingen av en sikkerhetskultur i næringen og øke rederienes bevissthet om deres ansvar for at skip er sjødyktige. Et av de tiltak som vil gis høy prioritet, er uanmeldte tilsyn på ikke delegerte NOR- og NIS-skip. Sjøfartsdirektoratet foretar overordnet kontroll av godkjente klasseselskap som er delegert kontrollmyndighet, i form av systemrevisjoner, vertikale revisjoner for fartøysgrupper og uanmeldte tilsyn på de delegerte skipene. Sjøfartsdirektoratet vil opprettholde den overordnede kontroll med klasseselskapene på samme nivå som i 2000 og vil arbeide videre med å utvikle metodene for oppfølging av klasseselskapene og standarden for den delegerte flåten.

Sjøfartsdirektoratet foretar tilsyn med fritidsbåter under Barne- og familiedepartementets forvaltningsmyndighet. Sjøvettkampanjens informasjonsarbeid og holdningsskapende tiltak overfor brukere av fritidsbåter fortsetter i 2001. Direktoratet vil tilrettelegge for en effektiv utnyttelse av ressursene og den samlede kompetansen på området ved en egen underavdeling for sjøvett, fiske- og fritidsbåter.

Miljøsikker transport

Målet er å bidra til at skipsfarten er like miljøsikker som alternative transportformer, og at de tekniske og operasjonelle forhold i norsk maritim virksomhet forebygger miljøskader. Miljøvern­departementet er ansvarlig departement for miljøarbeid og fastsetter målsetting og virkemidler for Sjøfartsdirektoratets arbeid på dette feltet.

Sjøfartsdirektoratet deltar i utforming og utvikling av internasjonalt miljøregelverk i IMO og relevante fora i EU. IMOs miljøkomité har startet arbeidet med å utarbeide et internasjonalt regelverk som ivaretar problemer knyttet til forurensning og beskyttelse av arbeidstakere ved opphugging av skip. Sjøfartsdirektoratet har det utøvende beredskapsansvaret for tiltak ved fare for akutt oljeforurensning fra skip. Direktoratet har i den forbindelse et samarbeid med Kystvakten der direktoratet har døgnkontinuerlig beredskap. Sjøfartsdirektoratet vurderer tilrettelegging av en effektiv beredskapsorganisering i samråd med Miljøverndepartementet. Direktoratets havne­statskontroll med utenlandske skip som anløper norske havner er et viktig bidrag for å hindre forurensning fra utenlandske skip i norske farvann.

Sjøfartsadministrasjon

Målet er at norsk sjøfartsadministrasjon skal være pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll og tilsynsoppgaver. Det viktigste virkemidlet er en utviklingsorientert organisasjon med høy kompetanse i forhold til etatens ansvar og oppgaver som forvaltningsorgan og tjenesteyter. Sjøfartsdirektoratet henter kompetanse fra et konkurranseutsatt marked og vil vektlegge tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personale.

En forutsetning for bruk av motiverende tiltak som bidrar til utviklingen av en sikkerhetskultur i næringen, er god målrettet informasjon og kommunikasjon mellom Sjøfartsdirektoratet og brukerne i næringen. Direktoratet arbeider kontinuerlig for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet og vil fortsatt prioritere dette arbeidet i 2001. Utviklingen av et sikkerhetsregnskap vil bli prioritert i 2001. Det vil gi et verktøy for måling av direktoratets arbeid med sikkerhet til sjøs og vil sammen med serviceerklæringen danne basis for å forbedre mål- og resultatstyringen. Overgangen til overordnet kontroll forutsetter aktiv bruk av IT som verktøy, og oppgradering av nødvendig IT-infrastruktur for å utvikle rasjonelle tjenester prioriteres. Direktoratets arbeid med å kvalitetssikre økonomiforvaltningen fortsetter.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

For å sikre en uavhengig og selvstendig administrering av registrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Skipsbyggingsregisteret er arbeidet lagt til et eget forvaltningsorgan; Skipsregistrene. De primære oppgavene for Skipsregistrene er å tjene som et ledd i den offentlige kontroll av registrerte skip og deres eierforhold og fungere som et rettsvernregister for kreditorer og andre med rettig­heter i skip. Etaten er plassert i Bergen og vil utføre om lag 10 årsverk i 2000.

Registrenes virksomhet utføres innenfor gjeldende regelverk, men påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen. En løpende utfordring er tilpasning av virksomheten til utviklingen innenfor teknologi- og informasjonsvirksomhet, og en videreutvikling av informasjonsflyten står fortsatt sentralt i Skips­registrenes arbeid.

Resultatrapport 1999

Skipsregistrene oppnådde sin hovedmålsetting om en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon av NIS- og NOR-registrene ved å opprettholde korrekte og oppdaterte registre. Virkemidlet var i hovedsak gode saksbehandlingsrutiner og kompetent bemanning. Arbeidet med å rydde opp og ajourføre registrene foregår kontinuerlig og fortsetter i 2000. Skipsregistrene skal gi god service overfor brukerne og målet om at saksbehandlingstiden ikke skal overstige en uke ble overholdt. Registrene legger videre vekt på tilgjengelighet og har derfor lange åpningstider tilpasset tidssonene i tillegg til egne sider på internett med informasjon og mulighet til å hente ulike skjemaer og opplysninger. Et økende antall brukere benytter seg av denne muligheten, noe som har resultert i en nedgang i antall behandlede dokumenter i 1999. Drift og overvåking av IT-systemet (registerapplikasjonen) ble overtatt av en ekstern samarbeidspartner i 1999. For en liten etat som Skipsregistrene innebærer ordningen en mer stabil og trygg driftssituasjon. Tilpasningen til nytt økonomireglement i staten har for registrenes del medført økt arbeidsmengde og ressursbruk innenfor regnskaps- og økonomiforvaltningen.

Norsk ordinært skipsregister (NOR)

Det var registrert 12 827 skip i NOR pr. 31. desember 1999, en økning på 0,5 pst. fra året før. 954 av skipene tilhørte handelsflåten. Antall skip over 200 bruttotonn var 1 459. Videre ble 348 skip innmeldt i registeret, og det ble registrert 949 eierskifter. Det ble slettet 258 skip, som er 137 skip flere enn i 1998. Økningen i antall slettede skip skyldes opprydding i registeret der skip som er kondemnert, forlist eller tapt på annen måte er tatt ut. Skipsregistrene registrerte 6 571 andre dokumenter som ledd i sin funksjon som rettsvernregister for rettigheter i NOR-skip.

Norsk internasjonalt skipsregister (NIS)

Det var registrert 758 skip i NIS pr. 31. desember 1999, en økning på 0,8 pst. fra året før. Antall innmeldelser var 85, en nedgang på 18,8 pst. fra 1998. Det ble registrert 79 slettede skip og 61 eier­skifter. Videre registrerte Skipsregistrene 935 andre dokumenter som ledd i funksjonen som rettsvernregister for rettigheter i NIS-skip.

En oversikt fra Skipsbyggingsregisteret pr. 31. desember 1999 viser at 167 skip er under bygging, mot 221 ved utgangen av 1998. Det ble i løpet av perioden registrert 120 nybygg og kontraheringer og 172 slettelser. Som for NOR har det også i Skipsbyggingsregisteret vært slettet en rekke bygg i forbindelse med løpende gjennomgang.

Mål og strategier

Det overordnede mål for Skipsregistrenes virksomhet framover er å opprettholde et korrekt og oppdatert register over norske skips eier- og kredittforhold. Virkemidlet er en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon og løpende kvalitetssikring av registrenes innhold. Skipsregistrene vil opprettholde den høye graden av service i 2001 og vil løpende vurdere tilrettelegging av informasjonsteknologi og forenkling av prosedyrer for brukerne.

Budsjettforslag 2001

Status på området

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Hovedmålsettingen med tilskuddet er å opprettholde antall norske sjøfolk på norske skip. Ordningen innebærer at rederier kan søke refundert 12 pst. av brutto lønnsutgifter dersom øvrige vilkår for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger gis det tilleggs­refusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene lasteskip, passasjerskip, slepe­båter og skip i oljevirksomhet. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen og foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år. Direktoratet utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningen og størrelsen på utbetalingene.

Resultatrapport 1999

Antall sjøfolk under ordningen utgjorde ca. 8 500 i 1999, inkludert om lag 650 opplæringsplasser. I forhold til 1998 har antallet registrerte norske sjøfolk økt fra 18 070 til 18 768. Utbetalingene i 1999 utgjorde omlag 53 mill. kroner pr. termin og totalt ble det utbetalt 317,7 mill. kroner. Av dette utgjorde utbetalingene under den ordinære ordningen for NOR-flåten om lag 272 mill. kroner og utbetalingene til den særskilte ordningen for NIS-flåten om lag 45,7 mill. kroner. Rapportene fra direktoratet viser at rederiene har tilpasset seg endringene som ble fastsatt etter evaluering av ordningen i 1998. Til tross for at innretningen av ordningen etter evalueringen la vekt på rekrutter­ing og utdanning, er ikke antall opplæringsstillinger under ordningen vesentlig økt i forhold til tidligere år. Dette kan skyldes at bøyelastere i råoljetransport i Nordsjøen ble tatt ut av ordningen og at disse fartøyene hadde et stort antall lærlingeplasser.

Mål og strategier

Foruten sysselsettingsmålet nevnt ovenfor, skal ordningen bidra til rekruttering og utdanning innen sjømannsstanden og opprettholde sysselsettings- og bosetningsmønsteret i kystdistriktene. Ved behandling av revidert budsjett 16. juni 2000 oversendte Stortinget en anmodning fra representanten Inger Stolt Nilsen til regjeringen om å fremme forslag i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2001 til tiltak som sikrer norske sjømannsarbeidsplassers kon­kur­ranse­dyktighet innenfor de betingelser som gjelder for EU-området. Et høyt kompetansenivå gir norske sjøfolk en internasjonal konkurransefordel samtidig som den norske sjømannsstanden har en positiv effekt for vekst innen den maritime næringsklyngen. Regjeringen ønsker å tilrettelegge virkemidler for å bidra til at norske sjøfolk er konkurransedyktige. Som det viktigste virkemiddel foreslår regjeringen at refusjonsordningen videreføres for 2001 med gjeldende innretning og støttesats. Regjeringen vil videre vurdere bruken av virkemidler på et bredt grunnlag og eventuelt legge fram forslag på et senere tidspunkt.

Budsjettforslag 2001

Det foreslås en bevilgning på 330 mill. kroner til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Beløpet er basert på de samme terminutbetalinger som i 2000.

Status for virksomheten

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard. Selskapet er største utmålshaver på øygruppen. Kullproduksjonen foregår i Gruve 7 ved Longyearbyen og i Svea (Vestgruva). I Gruve 7 er produksjonen trappet ned til om lag 50 000 tonn årlig, og gjenværende reserver i gruva antas å gi grunnlag for drift til rundt 2010. Kullet selges i hovedsak til kraftstasjonen i Longyearbyen. Driften i Svea Vest vil bli avviklet i desember 2000.

I Svea etablerer selskapet også en undersøkelsesstoll i Svea Nord. Kullforekomsten antas å inneholde om lag 35 mill. tonn salgskull. Samlet produksjon i 2000 antas å utgjøre 770 000 tonn fra Gruve 7, Svea Vest og fra prøvestollen i Svea Nord. Selskapet har 226 ansatte pr. september 2000. En grunnleggende forutsetning for kullvirksomheten er at helse-, miljø- og sikkerhetsmessige forhold blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Undersøkelsesstollen i Svea Nord ble påbegynt i 1999. SNSK regner med at selskapet mot slutten av 2000 vil ha så stor kunnskap om feltet at det med stor sannsynlighet kan konkludere om feltet er drivverdig. Dette er noe senere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 61 for 1999–2000. Det vises også til omtale av undersøkelsesarbeidene i Svea Nord i St.prp. nr. 67 for 1998–99.

SNSK har underrettet departementet om at selskapet planlegger å inngå en intensjonsavtale med leverandøren av hovedproduksjonsutstyret som tenkes benyttet i Svea Nord gitt beslutning om regulær produksjonsdrift. Hensikten fra selskapets side vil være å sikre en tilstrekkelig rask levering av utstyret slik at produksjonsmålene for 2001 kan nås. Som garanti for leverandørens kostnader fram til endelig bestilling vil SNSK tilby pant i gammelt produksjonsutstyr. Selskapet opplyser at dette utstyret neppe vil være salgbart utenom en slik anvendelse.

Når resultatet fra undersøkelsene i Svea Nord foreligger og det er gjennomført nødvendige konsekvensutredninger av miljøet, vil styret i SNSK legge fram sin innstilling for Nærings- og handelsdepartementet. Deretter vil departementet måtte bruke noe tid på å vurdere saken. Det vil ved vurderingen bli lagt betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget for drift, eventuelle endringer i bosetting og mulig­hetene for alternativ virksomhet på Svalbard.

Deretter vil regjeringen vurdere saken og ta stilling til om det skal foreslås å igangsette regulær produksjonsdrift på forekomsten. Regjeringens tilråding vil tidligst kunne legges fram i en egen proposisjon i løpet av vinteren 2001.

Resultatrapport 1999

Kullproduksjonen utgjorde 403 940 tonn, hvorav 137 291 tonn fra Gruve 7 og 266 649 tonn fra Svea Vest. Samlet produksjon i 1999 var 75 770 tonn mer enn i 1998. SNSK hadde i 1999 driftsinntekter på ca. 124 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca. 57 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1998 var 144 og 52 mill. kroner.

Bevilgningsforslag 2001

Departementet tar sikte på å fremme eventuelle bevilgningsforslag i en egen proposisjon i vår­sesjonen 2001 på bakgrunn av den tilråding regjeringen går inn for.

Status for virksomheten

Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) har ansvar for de fleste samfunnsoppgaver i Longyearbyen. Selskapet yter offentlige tjenester og forestår utbygging og drift av infrastruktur. Oppgavene til SSD har mange fellestrekk med ordinære kommunale tjenester på fastlandet.

I St.meld. nr. 9 for 1999–2000 Svalbard, foreslås en styrking av lokaldemokratiet i Longyearbyen, bl.a. gjennom at eierskapet til SSD overføres fra Nærings- og handelsdepartementet til et nytt lokalt forvaltningsorgan, Longyearbyen lokalstyre. Stortinget ga ved behandlingen av meldingen i juni 2000 sin tilslutning til dette. Departementet tar sikte på at overføringen av SSD skal skje ved årsskiftet 2001/2002.

SSD er morselskap i et konsern som omfatter tre heleide datterselskaper: Svalbard Næringsbygg AS (SNB), Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) og Svalbard ServiceSenter AS (SSS). Pr. 31. desember 1999 var det 78 ansatte i SSD og 103 ansatte i konsernet.

Svalbard Næringsbygg AS eier og leier ut næringsarealer på Svalbard. Fra januar 2000 har selskapet også fått overført driftsansvaret for SSD-konsernets boligmasse. Svalbard Nærings­utvikling AS har arbeidet med å tilrettelegge for en bredere og mer variert næringsutvikling på Svalbard. SNUs oppgaver er fra januar 2000 integrert i morselskapets virksomhet.

Svalbard ServiceSenter AS er et entreprenørselskap som har levert tjenester innen bygg, vaktmester, vaskeri/renhold, VVS og elektro. I løpet av 1999 fikk SSS store økonomiske problemer, og flere av selskapets avdelinger ble avviklet som følge av dette. SSD har tatt en strategisk beslutning om salg av gjenværende virksomheter.

Det har funnet sted en betydelig vekst i antall nyetableringer i Longyearbyen de senere år, og det er i dag ikke samme behov for å prioritere etablering av ny virksomhet som før. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om Svalbard ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om at SNU nedlegges, men at enkelte sentrale funksjoner videreføres av SSD. Det gjelder statistikkproduksjon, arbeidet med å tilrettelegge for et miljøtilpasset reiseliv og vertskapsfunksjonene innen reiselivet som tidligere har vært utført av avdelingen Info-Svalbard i SNU. Regjeringen tar sikte på å gi reiselivsnæringen selv et større ansvar for den videre utviklingen av reiselivet på Svalbard. I den forbindelse har departementet bedt Svalbard Reiselivsråd om å videreføre hovedoppgavene til Info-Svalbard knyttet til turiststatistikk, miljøtilpasset reiseliv og informasjons-/vertskapsoppgaver.

I tråd med dette er det etablert et avviklingsstyre for SNU, som vil gjennomføre en styrt avvikling av selskapet innen utgangen av 2000.

Resultatrapport 1999

Viktige enkeltprosjekter for SSD har vært bygging av nytt vannrenseanlegg, ferdigstillelse av torget i Longyearbyen og diverse installasjons- og revisjonsarbeider ved energiverket. Videre har selskapet bl.a. arbeidet med en strategiplan for konsernet, arealplan for Longyearbyen og handlingsplan for avfallsbehandling i Longyearbyen.

SSD hadde i 1999 driftsinntekter på ca. 48 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca. 33 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1998 var henholdsvis 47 og 37 mill. kroner.

Budsjettforslag 2001

SSD har søkt om tilskudd på 56,5 mill. kroner til drift og investeringer i 2001. Av søknadsbeløpet gjelder 40,4 mill. kroner dekning av underskudd på driften og 16,1 mill. kroner investeringer. Investeringsbehovet omfatter hovedsakelig nødvendige investeringer knyttet til kraftproduksjon, renovasjon, fjernvarme, vann og avløp.

Departementet går inn for en tilskuddsbevilgning til SSD på til sammen 40 mill. kroner. Av dette beløpet reserveres inntil 2 mill. kroner til videreføring av de oppgaver som tidligere ble ­ivaretatt av Info-Svalbard. For øvrig legges det til grunn at selskapet selv prioriterer midlene til drift og investeringer innenfor denne rammen. Det forutsettes at selskapet legger betydelig vekt på kostnadseffektiv drift, og at prisingen av tjenestene i størst mulig grad gir kostnadsdekning.

Status for virksomheten

Kings Bay AS (KB) eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskaplig forskningsstasjon. Norske, tyske, britiske, japanske, italienske, nederlandske og franske forsk­ningsinstitusjoner har etablert permanente stasjoner i Ny-Ålesund. I tillegg benytter andre internasjonale forskningsinstitusjoner stedet uten å drive forskning på permanent basis. Et nytt ballonghus ble ferdigstilt i desember 1999, og det er planlagt åpning av det nye servicebygget i september 2000. Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte.

Ny-Ålesund har opprettholdt sin status som «Large Scale Facility». Dette er en EU-klassifisering som innebærer at EU -finansierte forskningsprosjekter vil bli lokalisert til stedet.

Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøyer i sommersesongen.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 for 1999–2000 Svalbard, ble det understreket at en videre vekst innen forskning og utvikling må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette ga Stortinget sin tilslutning til at Ny-Ålesund blir videreutviklet som en grønn forskningsstasjon og forutsatte at KB sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøvirkningene av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum.

Resultatrapport for 1999

Aktiviteten i Ny-Ålesund var også i 1999 preget av større utbyggingsoppgaver. Selskapet har foretatt investeringer i bygningsmasse og øvrig infrastruktur med 28,4 mill. kroner. Ut over det statlige tilskuddet på 26 mill. kroner er investeringene finansiert ved lån og overskudd fra driften. Forsk­ningsaktiviteten målt i antall overnattingsdøgn var ca. 10 000, dvs. på samme nivå som i 1998.

KB hadde i 1999 driftsinntekter på 28,7 mill. kroner og et overskudd før tilskudd og ekstraordinære poster på 1,7 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1998 var 25,8 og 1,6 mill. kroner. Selskapet hadde ved utgangen av 1999 23 ansatte, en økning på tre personer i forhold til 1998.

Budsjettforslag 2001

Selskapet har søkt om et driftstilskudd på 2 mill. kroner for 2000. Søknaden er basert på resultatet fra foregående års ordinære drift. KB har videre søkt om 21 mill. kroner til energiøkonomiserende tiltak, rehabilitering/opprustning av boliger og bygging av lager og garasjeanlegg.

Departementet foreslår et samlet tilskudd på 11 mill. kroner til drift og investeringer i 2001. Departementet legger videre til grunn at selskapets fokus på kostnadseffektivitet og kostnads­basert prising opprettholdes.

Arcus AS

Status

Arcusgruppen består av Arcus Produkter AS og Vectura AS som eies av holdingselskapet Arcus AS. Arcus Produkter AS ivaretar produksjon og tapping av vin og brennevin og har enerett til produksjon og tapping av brennevin og teknisk og medisinsk sprit i Norge. Vectura AS tar hånd om import, lagring og distribusjon av alkoholholdige drikkevarer. Staten eier 100 pst. av aksjene i Arcus AS.

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 for 1998–99 gjorde Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 om salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.

Nærings- og handelsdepartementet knyttet til seg Christiania Markets som rådgiver i prosessen med salget av Arcus AS. Stortinget ble forelagt saken i St.prp. nr. 67 for 1998–99 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. Departementet mente i proposisjonen at Arcus-selskapene burde selges på en måte som kunne bringe virksomheten videre, skaffe eiere som hadde interesse av og finansiell styrke til å utvikle virksomheten i Norge. Innenfor disse rammene ville departementet søke å oppnå høyest mulig pris.

I prosessen har det vært behov for å avklare forhold knyttet til enerettsområdene produksjon og tapping av brennevin og teknisk og medisinsk sprit. Det har også vært behov for avklaring av juridiske forhold i tilknytning til varemerke. Selskapets styre vurderte det som helt nødvendig for selskapet å dokumentere troverdighet til at den økonomiske utvikling gikk i riktig retning for at industrielle/strategiske interesser ville ønske å videreføre virksomheten i Arcus AS. På bakgrunn av disse problemstillingene henstilte styret departementet om å arbeide for størst mulig grad av fleksibilitet i salgsprosessen . Dette omfattet et forsvarlig tidsperspektiv for å sikre best mulig løsninger både for virksomhet, de ansatte og eier.

Arcusgruppen har gjennomført flere omstruktureringer og rasjonalisert driften med sikte på å bedre lønnsomheten. Utviklingen i 1999/2000 har gitt resultatforbedringer. Driftsresultatet i første halvår 2000 ble på 5,2 mill. kroner av en omsetning på 695 mill. kroner. Dette er en forbedring på 24 mill. kroner fra tilsvarende periode i fjor.

Regjeringen har besluttet at staten skal kunne beholde en eierandel på 34 pst. som vil utgjøre en kontrollerende minoritet i selskapet.

Videre framdrift

Christiania Markets har foretatt en verdivurdering og utarbeidet et salgsprospekt for Arcus AS med sikte på å selge 66 pst. av aksjene. Prospektet er godkjent av styret i Arcus AS og ble offentliggjort i september 2000.

I prospektet innbys interessenter til en indikativ budrunde (bud som ikke forplikter juridisk) med foreløpig frist 20. oktober 2000. Deretter vil det bli arrangert møter mellom ledelsen i Arcus AS, megler og investorer. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å gjennomføre salget innen utgangen av 2000. Endelig salgsavtale vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Norsk Medisinaldepot ASA

Status

Norsk Medisinaldepot ASA (NMD) er Norges største grossist og distributør av legemidler og helsepleiemateriell. Hovedkundene er norske apotek og sykehus. NMD ble etablert som et særlovsselskap i 1957 og fikk samtidig enerett på engrosomsetning av legemidler i det norske markedet. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1993. Eneretten ble avviklet 1. januar 1994 som følge av EØS-avtalen.

Konsernets driftsinntekter utgjorde 6 mrd. kroner i 1999, og resultat etter skatt var 19 mill. kroner. Ved utgangen av 1999 hadde konsernet 521 ansatte.

I 1997 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å delprivatisere NMD, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 295 for 1996–97 Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997. Våren 1999 inngikk den nederlandske legemiddelgrossisten Apothekers Coöperatie OPG U.A. avtale med Sosial- og helsedepartementet om kjøp av 17 pst. av aksjene i NMD. Avtalen ble godkjent av Stortinget i mai 1999, jf. St.prp. nr. 46 og Innst. S. nr. 193 for 1998–99 Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS. Stortinget la videre til grunn at staten innen 2003 selger seg ned med ytterligere 49 pst. til 34 pst. gjennom et spredningssalg på Oslo Børs.

I november 1999 fikk norske apotekere tilbud om å kjøpe i alt 4 000 av statens aksjer i NMD til kr 3 000 pr. aksje. Hver kjøpte aksje ga videre rett til å kjøpe ytterligere tre aksjer i forbindelse med et framtidig nedsalg/børsnotering av NMD. Kursen for de sistnevnte aksjene er fastsatt til kr 3 500 kroner pr. aksje. 223 apotekere benyttet seg av tilbudet og kjøpte 4 009 aksjer for vel 12 mill. kroner. Salgssummen er inntektsført under kap. 5332 Inntekter ved salg av aksjer i Norsk Medisinal­depot AS, post 90 Salg av aksjer, i statsregnskapet for 1999. Aksjesalget medførte at statens eierandel i NMD ble redusert fra 83 til 80,99 pst. Nærings- og handelsdepartementet vurderer løpende eventuelle ytterligere nedsalg.

Forvaltningen av statens eierinteresser i NMD ble, i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 46 for 1998–99, overført fra Sosial- og helsedepartementet til Nærings- og handelsdepartementet i juni 1999. Med sikte på et framtidig nedsalg av aksjer ble NMD omdannet til et allmennaksjeselskap pr. 31. august 1999.

A/S Olivin

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, fikk Nærings- og ­handelsdepartementet fullmakt til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst.

Departementet har engasjert Fonds­finans ASA til å bistå med å gjennomføre ned­salget innen utgangen av året etter de linjer som ble skissert i proposisjonen.

I henhold til St.prp. nr. 61 for 1999–2000 tar Nærings- og handelsdepartementet sikte på å overta Moxy Trucks AS fra A/S Olivin. I den sammenheng vil den framtidige situasjonen til Moxy Trucks AS bli vurdert.

Telenor ASA

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 242 for 1999–2000, jf. St.prp. nr. 66 for 1999–2000 Om Telenor, vedtok Stortinget 14. juni 2000 bl.a. å gi fullmakt til nedsalg av statens eierandel ved en kombinasjon av aksjeemisjon og direkte nedsalg av statens aksjer i forbindelse med en børsintroduksjon av selskapet.

I proposisjonen er det redegjort for at forvaltningen av det statlige eierskapet i Telenor ASA skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet på tidspunktet for gjennomført børsintroduksjon. Som begrunnelse vises det bl.a. til at en slik framgangsmåte vil medvirke til at markedet har tillit til at eier- og regulatorfunksjonene i telesektoren organiseres på en formålstjenlig måte.

I henhold til Stortingets fullmakt er det stiftet et eget eierselskap, Telenor ASA, som foreløpig er heleid av staten. Statens aksjer i Telenor AS (som forutsettes å skifte navn til Telenor Communi­cations AS) vil bli overdratt til Telenor ASA mot aksjer i det nye eierselskapet før det blir delprivatisert og børsnotert.

Børsintroduksjon og aksjesalg skal skje høsten 2000, men endelig tidsplan vil være avhengig av den markedsmessige utviklingen framover. Etter en samlet vurdering besluttet regjeringen ved kgl. res. av 8. september 2000 at forvaltningen av eierskapet ble overført til Nærings- og handelsdepartementet med umiddelbar virkning.

Det har under arbeidet med planleggingen av børsintroduksjonen vært god kontakt mellom Samferdselsdepartementet og Nærings- og ­handelsdepartementet, som er godt inne i de problemstillinger og utfordringer som overtaking av forvaltningsansvaret for Telenor fører med seg. Nærings- og handelsdepartementet vil også videreføre samarbeidet med de viktigste finansielle og økonomiske rådgivere som har bistått Samferdselsdepartementet i saken. Ved en overføring av forvaltningen av eierskapet nå vil staten også ligge innenfor den tidsrammen som er meddelt EFTAs overvåkingsorgan ESA i forbindelse med behandlingen av en konkret sak knyttet til eier- og regulatørspørsmålet på teleområdet.

Stortinget har gitt Samferdselsdepartementet samtykke til å utgiftsføre utgiftene knyttet til salget av aksjene i Telenor ASA uten bevilgning og til å inntektsføre salgsinntektene. Nærings- og ­handelsdepartementet har overtatt denne fullmakten fra Samferdselsdepartementet som en del av overføringen av forvaltningsansvaret for Telenor. Nærings- og handelsdepartementet vil legge fram for Stortinget forslag om nødvendige bevilgninger til inndekning av utgifter og inntekter ført under fullmakten i høstsesjonen 2000 så snart størrelsen er avklart, jf. St.prp. nr. 66 for 1999–2000. Det vises for øvrig til omtale i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2001.

Diverse Ventureselskaper

Stortinget sluttet seg i 1999 til forslag om å legge porteføljen i Venturefondet ut for salg. Med unntak av venturefondet Amerscan Partners AS som er under avvikling, er porteføljen i 2000 solgt til SND Invest AS for 85 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000.

Norsk Vekst ASA

Staten solgte i januar i år sin gjenværende aksjepost i Norsk Vekst ASA for 338,3 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2000.

Status for virksomheten

Formålet med ordningen med tilskudd til bygging av skip er å sikre oppdrag til norske verft. For nye tilsagn om støtte til bygging og ombygging av skip utbetales støtten i form av byggetilskudd til verftene. Støtten er begrenset til nybygg på minst 100 bruttotonn (BT) og vesentlige ombygginger på minst 1 000 BT. De årlige bevilgningene gis med bakgrunn i antatt samlet kontraheringsbeløp det aktuelle året. Bevilgningen for den enkelte årgangs kontraheringer overføres til et fond i Norges Bank. Størrelsen på bevilgningene blir i nødvendig utstrekning endret i ettertid når de faktiske kontraheringsbeløpene for den enkelte årgang er kjent. Tilskuddene utbetales gjennom Eksportfinans ASA.

Satsene er med virkning for kontrakter som er inngått fra og med 5. februar 1999 (i pst. av netto byggesum):

Tilskuddsberettiget ordreinngang og sysselsetting ved verftene legges til grunn når en skal vurdere nytten av ordningen. Verftene har i henhold til EØS-avtalen rapporteringsplikt overfor tilskuddsforvalteren Eksportfinans ASA. Eksport­finans oversender Nærings- og handelsdepartementet rapporter bl.a. om ordreinngang fire ganger i året.

Det er de siste årene utbetalt betydelige midler gjennom den kontraktsrelaterte støtteordningen. I perioden 1990–99 er det netto til nye og tidligere kontrakter (bevilgninger fratrukket tilbakeføringer og renter fra fond) utbetalt om lag 14 mrd. kroner.

Internasjonale avtaler som får konsekvenser for norsk støtte til skipsbyggingsindustrien

OECD-avtalen

OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien har ennå ikke trådt i kraft. Årsaken til dette er at USA ikke har ratifisert, og sannsynligvis heller ikke vil, ratifisere avtalen.

EØS-avtalen

Skipsbygging har siden 1. mai 1995 vært en del av EØS-avtalen. EUs forordning for støtte til skipsbyggingsindustrien fra 1. januar 1999 er derfor også gjeldende for Norge. Forordningen gjelder til utgangen av 2003. I henhold til forordningen skal den kontraktsrelaterte støtten avvikles ved utgangen av 2000. Enkelte land i EU presser på for å få en videreføring av støtten. En ensidig reduksjon i statlige subsidier vil kunne innebære en vridning av konkurranseforholdet i favør av bl.a. de asiatiske landene. Norge vil ta hensyn til hva øvrige EU- og EØS-land gjør ved en eventuell avvikling av verftsstøtten.

Forordningen gir adgang til å bruke andre typer støtte som regional investeringsstøtte og støtte til innovasjon, forskning og utvikling, miljøtiltak, omstrukturering og avvikling.

Resultatrapport 1999 og 1. halvår 2000

Verftene hadde ved utgangen av 1. halvår 2000 inneliggende ordre for nær 20 mrd. kroner. Dette er en økning i forhold til samme tidspunkt i fjor da ordremassen var 16 mrd. kroner. Ordremassen er imidlertid skjevt fordelt mellom verftene, slik at enkelte verft er i ferd med å gå tom for ordre. Sysselsettingen ved verftene er om lag uendret i forhold til tidligere år.

Skipsbyggingsindustrien er preget av relativt store svingninger i aktivitetsnivået. Bransjen har vært igjennom en periode med svak ordreinngang. Spesielt var 1998 et vanskelig år. Dette skyldtes først og fremst en sterkt fallende etterspørsel generelt. Ordreinngangen ble også påvirket av de reduserte støttesatsene. Støttesatsene har siden 1999 vært på samme nivå som i de europeiske land som har tilsvarende ordninger. Ordreinngangen i 1999 ble 8,5 mrd. kroner, som tilsvarer gjennomsnittlig ordreinngang for 1990-tallet. I første halvår 2000 var ordreinngangen om lag 7 mrd. kroner, slik at alt tyder på at årets ordreinngang vil bli over gjennomsnittet for 1990-årene. Ordreinngangen har de senere årene vært:

Ordreinngang

Overkapasiteten i skipsbyggingsindustrien skyldes først og fremst ekspansjonen i Sør-Korea. Norske verft opplever i tillegg en sterk og økende konkurranse fra EU og Øst-Europa innenfor nisjemarkeder hvor norske verft tradisjonelt har stått sterkt. Norske verft er videre berørt av den reduserte investeringsaktiviteten i Nordsjøen. Konkurransen i bransjen vil trolig øke i tiden framover.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede ordreinngangen for 2000. Dette skyldes både ­naturlige markedssvingninger og hvordan en eventuell avvikling av verftsstøtten i EØS-avtalen vil slå ut. Det kan forventes økt kontraktsinngåelse fram mot årsskiftet, noe som vil gi økte ut­betalinger gjennom den kontraktsrelaterte støtteordningen.

Bevilgningen for 2000 på 687,5 mill. kroner dekker om lag de samlede kontraktsinngåelsene i 1. halvår 2000. Fondet for inneværende år vil derfor trolig få en underdekning. Foreløpige tall fra Eksportfinans indikerer også at tidligere årganger (1995–99) vil få en underdekning på om lag 150 mill. kroner netto. Samlet betyr dette at det må bevilges ytterligere midler til ordningen. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om nødvendig tilleggsbevilgning til fondene i endringsproposisjonen til statsbudsjettet for 2000 senere i høst.

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000 at den kontraktsrelaterte støtten skal utbetales med 50 pst. ved kjølstrekking og 50 pst. ved ferdigstillelse. Regelverket for forvaltning av statlig støtte ved bygging av skip ble i juni i år endret i tråd med dette, og delutbetaling ble gjort gjeldene for kjølstrekking som er foretatt etter 1. januar 2000. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000 Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Det ble samtidig foretatt enkelte andre endringer i regelverket, bl.a. ble bore- og produksjonsskip tatt ut av ordningen.

Det har i inneværende år vært gjennomført stikkprøvekontroller knyttet til utbetalinger i 1999 hvor skroget er bygd i utlandet. I henhold til regelverket skal kontraktsverdien av slikt arbeid og utstyr levert i sammenheng med denne delen av byggeoppdraget trekkes fra i støttegrunnlaget. Med utgangspunkt i stikkprøvene er Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Eksportfinans ASA, i ferd med å foreta en nærmere undersøkelse av enkelte utbetalinger. For mye utbetalt støtte vil bli krevd tilbakebetalt. Tilsvarende kontroller vil bli gjennomført også for utbetalinger i 1997 og 1998.

Mål og strategier

Hovedmålet i regjeringens politikk overfor skipsverftene er at de skal være konkurransedyktige i det internasjonale markedet. Det er i denne sammenheng viktig at de norske verftene har rammebetingelser på høyde med skipsverft ellers i verden.

Regjeringen vil fortsatt støtte opp under arbeidet for en global nedtrapping av subsidienivået og en omlegging av skipsbyggingsindustrien slik at det kan bli bedre samsvar mellom etterspørsel og tilbud. Regjeringen vil nøye følge utviklingen i EU når det gjelder eventuell avvikling av den kontraktsrelaterte støtten.

Den kontraktsrelaterte støtteordningen har ikke vært evaluert de senere årene. Hvis ordningen blir avviklet ved årsskiftet er det liten grunn til å foreta en slik evaluering. I stedet vil det være behov for en utredning hvor en får belyst utfordringer for næringen i årene som kommer og hvilken rolle myndighetene kan ha i denne sammenheng. Hvis ordningen ikke skulle bli avviklet, vil en lignende evaluering være nødvendig, men da også inneholdende en vurdering av den kontraktsrelaterte støtten. Kostnadene knyttet til en evaluering vil bli dekket over ordningens midler.

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Organisering

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er myndighetenes sentrale organ for finansiering og iverksetting av tiltak innen nærings- og distriktspolitikken. Fondet er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Midler til landsdekkende virkemidler og administrasjonstilskudd bevilges over Nærings- og handels­departementets budsjett. Midler til distriktsrettede og fiskerirettede ordninger bevilges over henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementets og Fiskeridepartementets budsjett. Midler til landbruksrettede ordninger bevilges over Landbruksdepartementets budsjett, mens kapitalen i Statens Miljøfond er bevilget over Miljøverndepartementets budsjett . SND har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i alle fylker (felleskontor for Oslo og Akershus og for Agderfylkene).

Tidligere Statens landbruksbank (SLB) og deler av virksomheten under fylkesmennenes landbruksavdelinger (FMLA) ble fra 1. januar 2000 integrert i SND, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999–2000 Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m.. Det er overført i alt 151 årsverk fra landbruksforvaltningen til SND. Arbeidet med integreringen er omfattende og ressurskrevende og berører de fleste ansatte og arbeidsfelter. Integrasjonen innebærer ytterligere styrking på regionalt nivå og gir SND et mer helhetlig ansvar for en bred næringsutvikling. Det er et sentralt mål å oppnå økt nyskaping og omstilling ved at organisasjonen nå får bredere kompetanse, arbeider innenfor større deler av verdikjedene og generelt kan samordne virkemidler på en bedre måte. I tillegg er det forventet en langsiktig årlig besparelse på 15–20 mill. kroner som følge av sammenslåingen. Omstillingsarbeidet er nærmere beskrevet nedenfor under post 75. For en omtale av hvilke virkemidler som er overført og hvordan disse organisatorisk og styringsmessig er innordnet i SND, vises det til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999–2000.

Stortinget ba ved behandlingen av St.meld. nr. 51 for 1996–97 Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, om å bli forelagt en ny melding om SND fire år senere. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om SND i vårsesjonen 2001. Meldingen skal trekke opp langsiktige linjer for SNDs virksomhet. Fokus vil bli satt på hvilken rolle SND kan og bør spille i arbeidet med næringsutvikling, særlig med vekt på å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv. SND skal være en aktiv pådriver for innovasjon og nyskaping i bedrifter og nettverk i næringslivet, og regjeringen vil se på hvilke typer og omfang av virkemidler som er nødvendige for å spille en slik rolle. Sammensetningen av virkemidler og budsjettposter er avgjørende for effekten av SNDs arbeid, og i meldingen ønsker regjeringen å gjennomgå hvordan virkemidlene bør utformes for å bidra til å skape vekstkraftige næringsmiljøer over hele landet.

Langsiktige mål og strategier

En helhetlig framstilling av SNDs virksomhet og mål er gitt i nevnte melding om SND. Det er ut­viklet følgende strategier for virksomheten:

• bidra til lønnsomme bedrifter i hele landet

• være et viktig redskap for å realisere distriktspolitiske målsettinger

• motvirke imperfeksjoner i kapital- og kompetansemarkedene

• bidra til nyskaping, omstilling og etableringer

• prioritere små og mellomstore bedrifter

• samordne virkemiddelaktørene

• være et redskap for å håndtere lokale omstillings- og sysselsettingsproblemer

• ha kvinner som en prioritert målgruppe

• være et nasjonalt kompetanse- og kraftsenter

• være en institusjon som er premissgiver og redskap i gjennomføringen av en nasjonal ­næringspolitikk

SND har en viktig oppgave ved å bidra til næringsutvikling gjennom deltakelse i prosjekter og programmer for næringsrettet FoU og kommersialisering av forskningsresultater. Denne satsingen er en oppfølging av Hervik-utvalgets vurdering av tiltak for økt FoU i næringslivet, jf. NOU 2000: 7 Ny giv for nyskaping .

SNDs virksomhetsområder

Tilskuddsordninger

SND yter landsdekkende og distriktsrettede tilskudd til prosjekter og tiltak som ikke er tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomme på selvstendig basis, men som forutsettes å ha positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I dette inngår både rent bedriftsrettede utviklingstilskudd, programvirksomhet og støtte til omstillingsområder med ensidig næringsvirksomhet. SND forvalter følgende tilskuddsordninger:

• forsknings- og utviklingskontrakter (kap. 923, post 70 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett)

• landsdekkende utviklingstilskudd (kap. 2420, post 50, jf. nedenfor)

• prosjektutviklingstilskudd (kap. 2420, post 54, jf. nedenfor)

• distriktsutviklingstilskudd (kap. 2425, post 51 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett)

• tilskudd til fornying og kapasitetstilpasning i fiskeflåten (kap. 2415, post 72 på Fiskeridepartementets budsjett).

• tilskudd til bygdeutvikling (kap. 1150, post 77 på Landbruksdepartementets budsjett)

Låneordninger

Lån og garantier benyttes i hovedsak til å finansiere investeringer i eiendom og produksjonsutstyr og til driftskreditt. Lån ytes på ulike vilkår avhengig av det enkelte prosjekts risikonivå. SND tilbyr følgende låneordninger:

• lavrisikolån (over Nærings- og handels­departementets budsjett)

• landsdekkende risikolån (over Nærings- og handelsdepartementets budsjett)

• distriktsrettede risikolån (over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett)

• grunnfinansieringslån til fiskeflåten (over ­Fiskeridepartementets budsjett)

• lån fra Statens miljøfond (over Miljøvern­departementets budsjett)

• lån til landbruksformål (over Landbruks­departementets budsjett)

Risikolån gis til mer usikre prosjekter enn lav­risiko- og grunnfinansieringslån og skal ha en utløsende virkning for privat medfinansiering. Lån til fiskeflåten er en videreføring av Statens fiskarbanks virksomhet. Statens miljøfond skal ivareta miljømessige mål. Lån til landbruksformål er en videreføring av Statens Landbruksbanks virksomhet. Det tas sikte på at lånesystemet for landbrukslån skal integreres i SNDs øvrige lånesystemer fra og med 2001. Regjeringen vil komme tilbake til saken i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 senere i høst.

Fondsordningene

SND forvalter følgende fondsordninger:

• Investeringsfond for Øst-Europa

• Investeringsfond for Nordvest-Russland

• Næringsfond for Nordvest-Russland

• Såkornfondene

• Egenkapitalordningen, forvaltes av SND Invest AS

Resultatrapport 1999

Administrative forhold

I 1999 ble arbeidet med å etablere SNDs landsdekkende kontornett fullført. Det er nå opprettet distriktskontorer i alle fylker. SND hadde i 1999 et gjennomsnittlig årsverkforbruk på 406. Av disse sto SND Invest AS for 26 årsverk. Det er en økning på til sammen 20 årsverk fra 1998. Økningen skyldes overføring av personell fra fylkeskommunene ved etablering av nye distriktskontorer. Årsverkene fordeler seg med 47 pst. på hovedkontoret og 53 pst. på distriktskontorene. Målet er at de nye distriktskontorene skal være regionale kraftsentra for næringsutvikling. Informasjon, saksbehandling og vedtak er flyttet nærmere kundene. I 1999 ble mer enn 98 pst. av alle saker behandlet ved distriktskontorene, og mer enn 95 pst. av sakene ble også besluttet lokalt. Hovedkontoret bistår distriktskontorene med kompetansestøtte og fungerer som koordinator og ivaretar funksjoner knyttet til strategi- og policyutvikling.

I 1999 fikk tre distriktskontorer ansvar for spesielle oppgaver på vegne av hele SND. SND Sør-Trøndelag fikk ansvaret for en ny tilskuddsordning innen nyskaping (Prosjektutviklingstilskuddet), SND Oslo og Akershus fikk bransjeansvaret for IT-industrien og SND Troms for telemedisin.

SND har i 1999 styrket samarbeidet med Norges forskningsråd, Norsk Designråd og Norges Eksportråd. Målet er å følge opp kunden helt fra idéstadiet til lansering på et internasjonalt marked. SNDs distriktskontorer benyttes til å samordne de ulike virkemidlene på regionalt nivå. SND har utarbeidet en serviceerklæring som ble iverksatt overfor kundene i første kvartal 2000.

Generelt om aktiviteten

SND behandlet i 1999 mer enn 5 000 søknader om finansiering og ga tilsagn om nærmere 3,7 mrd. kroner i form av lån og tilskudd knyttet til bevilgninger og rammer fra fire departementer.

• Virksomheten er i hovedsak rettet mot små og mellomstore bedrifter. I 1999 gikk 92 pst. av SNDs låne-, garanti- og tilskuddsmidler til bedrifter med mindre enn 100 ansatte. Videre gikk 98 pst. av alle tilsagn om finansiering til bedrifter med mindre enn 100 ansatte.

• Nyskaping, omstilling og etablering er et prioritert område i SND. I 1999 gikk 60 pst. av risikolån og tilskudd, tilsvarende 1,2 mrd. kroner til dette formålet. Av dette ble 670 mill. kroner benyttet til nyskapingsprosjekter med bakgrunn i ny teknologi, nye produkter eller tjenester. Fordi det vil være stor risiko knyttet til slike prosjekter, er risikolån og tilskudd de viktigste virkemidlene.

• Å bidra til kompetanseutvikling i næringslivet er en viktig strategi for SND. I 1999 gikk i overkant av 30 pst. av risikolån og tilskuddsordningene, tilsvarende 640 mill. kroner, til kompetanseprosjekter. Av rammene for landsdekkende risikolån og tilskudd (utviklingstilskudd, forsknings- og utviklingskontrakter) gikk om lag 75 pst., tilsvarende 350 mill. kroner, til prosjekter hvis formål kan kategoriseres som kompetanseutvikling. Deler av bevilgningene til landsdekkende og distriktsrettede utviklingstilskudd gikk til kompetanseutvikling i små og mellomstore bedrifter i form av spesifikke programmer som BIT (for bransjeorienterte IT-prosjekter) og FRAM (ledelses- og strategiutvikling i små og mellomstore bedrifter).

• Innsats overfor bedrifter i distriktene er et hovedsatsingsområde for SND. En stadig større andel av rammene er kanalisert til bedrifter i distriktene. Videre har SNDs desentrale organisasjon med distriktskontorer i alle fylkene lagt grunnlag for en aktiv distriktsinnsats.

• SND har også ansvaret for rådgivning og kvalitetssikring av omstillingsarbeidet i kommuner med status som omstillingsområder. I 1999 hadde 18 norske kommuner slik status.

• SND prioriterer tiltak som kan øke kvinners deltakelse i næringslivet.

• SND legger økende vekt på å integrere miljøhensyn i sitt arbeid. SND forvalter Statens ­miljøfond som skal stimulere til bruk og videre­utvikling av mer miljøeffektiv teknologi. Ved utgangen av 1999 var det gitt tilsagn til 38 prosjekter og totalt brukt 152 mill. kroner under fondet.

Resultatrapportering for SNDs samlede virksomhet

Resultatene av SNDs virksomhet måles hoved­sakelig ved hjelp av kundeundersøkelser. For årene 1994–98 har Møreforsking gjennomført slike undersøkelser på oppdragsbasis .Under­søkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennom­føres året etter at prosjektet har fått tilsagn om finansiering. Det trekkes et tilfeldig utvalg på ca. 500 prosjekter fra kundeporteføljen som fikk tilsagn om finansieringsbistand på minst kr 100 000. 3–4 år etter at tilsagn om finansiering fra SND ble gitt, gjennomføres en etterundersøkelse blant det samme bedriftsutvalget. Det legges stor vekt på å få fram informasjon om hvordan prosjektet har påvirket bedriftens økonomiske utvikling, sysselsetting og kompetanseutvikling. For 1999-årgangen vil Nordlandsforskning gjennomføre en tilsvarende kundeundersøkelse. I det følgende refereres det til kundeundersøkelsen ut fra bedrifter som fikk tilsagn i 1996. Undersøkelsen består av førundersøkelse i 1997 og en etterundersøkelse utført i 2000.

Sysselsetting: SNDs finansielle støtte i 1996 til 2 200 bedriftsprosjekter som har inngått i undersøkelsen, har hatt en samlet anslått sysselsettingseffekt på 7 200–8 500 arbeidsplasser i perioden 1996–2000. Av dette har finansieringsstøtten til industriprosjekter bidratt til å skape og sikre sysselsetting på 5 800–6 800 arbeidsplasser. Sysselsettingseffekten i samme periode innen øvrige næringer har gitt en effekt på 1 400–1 700 arbeidsplasser. Kostnadene pr. arbeidsplass anslås til kr 176 000–206 000 innen industrien. For øvrige næringer er de beregnede kostnadene pr. arbeidsplass det dobbelte.

Lønnsomhet: SND-prosjektene vurderes av over halvparten av bedriftene til å være av stor betydning for bedriftenes overlevelse og lønnsomhetsutvikling også 5–6 år etter tilsagnet. Dette gjelder først og fremst for bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og mindre bedrifter, hovedsakelig nyetablerere. Over 60 pst. av prosjektene som er finansiert med midler fra SND, anses i ettertid å være av stor betydning for lønnsomheten i bedriftene.

Kompetanse:Nær 70 pst. av bedriftene i undersøkelsen oppgir at prosjektene har ført til kompetanseheving. Kompetanseeffekten er lavere innenfor enn utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, men forskjellen er mindre enn i tidligere undersøkelser. Sammenlignet med tidligere år har kompetanseeffekten for industriprosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet økt kraftig. Det er en tendens til at kompetansehevingen er noe større i de store bedriftene enn i de minste.

Budsjettforslag 2001

Samlet budsjettforslag for SND

SND innsats i arbeidet med nærings- og distriktsutvikling er summen av de rammene som gis av Stortinget. Tabellene nedenfor viser de samlede rammer for SND, hvor forslag for 2001 sammenstilles med Stortingets budsjettvedtak for 1999 og 2000. Vedtatte endringer i løpet av budsjettåret er inkludert i oversikten. Rammer som følge av integrering av Landbruksbanken i SND er inkludert fra 2000. I tillegg til ordningene i tabellene forvalter SND også fondsordninger der det ble gitt bevilgninger før 1999.

Oversikt over låne- og garantirammer (i mill. kroner):

Oversikt over bevilgninger eksklusiv lånetransaksjoner (i mill. kroner):

Over Miljøverndepartementets budsjett ble det i 1998 etablert et miljøfond med en utlånsramme på 250 mill. kroner og et tilhørende tapsfond (grunnkapital) på 50 mill. kroner. Ubenyttet beløp av lånerammen ved utgangen av et år gjenbevilges i påfølgende år innenfor en totalramme for ordningen på 250 mill. kroner.

Bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Poster hvor det er gitt bevilgning i tidligere år

SND forvalter flere poster hvor bevilgning ble gitt før 1998. De viktigste er SND Invest AS, investeringsfondet for Øst-Europa, investeringsfondet for Nordvest-Russland, Fond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland, Venturefondet og tildelte midler fra omstillingsbevilgning til Sør-Varanger. I 1997, 1999 og 2000 er det bevilget midler til regionale såkornfond.

Det ble i 1996 og 1997 bevilget midler til to investeringsfond, ett for Nordvest-Russland og ett for Øst-Europa. Investeringsfondene skal inve­stere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter fra de berørte regioner. Nordvest-Russland-fondet er på 150 mill. kroner, hvorav 18,9 mill. kroner var gitt som tilsagn pr. 15. juni 2000. Øst-Europa-fondet var opprinnelig på 70 mill. kroner og ble tilført nye 50 mill. kroner i forbindelse med omprioriteringer og tilleggs­bevilgninger på statsbudsjettet 2000. Av fondets ramme på 120 mill. kroner var ca. 51 mill. kroner bundet opp i tilsagn pr. 15. juni 2000. Utbytte­bestemmelsene for Investeringsfondet for Øst-Europa er endret slik at utbyttet til staten settes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året.

På statsbudsjettet 1996 ble det bevilget 30 mill. kroner til et fond for næringssamarbeid for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Bevilgningen skal nyttes til utredning, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videre utvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. De mest aktuelle sektorer er fiskeri og olje- og gassvirksomhet. Pr. 15. juni 2000 var ca. 14,5 mill. kroner av bevilgningen disponert.

Stortinget sluttet seg i 1999 til forslag om å legge porteføljen i Venturefondet ut for salg. Med unntak av venturefondet Amerscan Partners AS som er under avvikling, er porteføljen i 2000 solgt til SND Invest AS for 85 mill. kroner, jf. omtale i St.prp. nr. 61 for 1999–2000.

Som et resultat av et samarbeid mellom staten og private investorer ble det i 1997 etablert et landsdekkende såkornfond, som også skulle dekke Østlandet, og fire regionale såkornfond som dekker Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det opprettet et eget fond for indre Østlandet. Målsettingen er å tilføre prosjekter en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse. Fondene skal gå inn i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial. Prosjektstøtten fra såkornfondene skal settes inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet. For å kunne intensivere finansieringsinnsatsen overfor bedrifter i distriktene i såkornfasen, ble det i 1999 vedtatt å tilføre de fire regionale fondene 160 mill. kroner i ansvarlig lån og 40 mill. kroner i tapsfond. Emisjonene pågår nå. For enkelte av fondene kan det bli aktuelt å gjennomføre emisjonene i flere runder. Dersom emisjonene blir fulltegnet, vil hvert av de regionale såkornfondene få en kapitalbase på 100 mill. kroner (derav 50 mill. kroner i statlig lånekapital) og et tapsfond på 12,5 mill. kroner. Fondet for indre Østlandet får en kapitalbase på 60 mill. kroner.

SNDs egenkapitalordning ble i september 1998 organisert som et heleid datterselskap av SND under navnet SND Invest AS. Selskapet skal foreta langsiktige investeringer og utøve aktivt eierskap i små og mellomstore bedrifter. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier. Ved opprettelsen av SND i 1993 fikk egenkapitalordningen en grunnkapital på 2 mrd. kroner. SND Invest AS hadde pr. 31. desember 1999 en grunnkapital på 1 810 mill. kroner og en forvaltningskapital på om lag 2,5 mrd. kroner. SND Invest AS er nærmere omtalt under kap. 5620, post 84.

Nye satsinger

E-handelsprogram – nasjonalt program for elektronisk handel

Målsettingen med programmet er økt implementering av e-handel i forretningsstrategiene i alle typer SMB sentralt og i distriktene. Programmet skal utvikles i relasjon til BIT-programmet, der man er i ferd med å integrere elektronisk handel i felles bransjeløsninger. Det nasjonale e-handelsprogrammet er en offensiv satsing fra regjeringen på e-handelsområdet. SND har fått i oppdrag å videreutvikle dette slik at et program kan startes opp i februar 2001 innenfor en ramme på i størrelsesorden 40 mill. kroner for 2001. Satsingen vil være en samfinansiering mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser

Denne nye satsingen på marin sektor har som mål å bidra til økt vekst i fiskeri- og havbruksnæringen og bidra til å at verdiskapingspotensialet som finnes for næringen, kan realiseres. Programmet skal rettes inn mot optimal utnyttelse av de tradisjonelle ressursene, videre vekst for oppdrett av laks og ørret, større grad av bearbeiding, kommersialisering av nye arter innen oppdrett, utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av annet marint råstoff. For å sikre best mulig utnyttelse av midlene, skal programmet ses i sammenheng med allerede pågående arbeid innen feltet, bl.a. NUMARIO-programmet. For 2001 legges det opp til at i størrelsesorden 90 mill. kroner skal kanaliseres til programmet. Satsingen vil være en sam­finansiering mellom Kommunal- og regional­departementet, Fiskeridepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Status for virksomheten

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente og valutakurssikring ved finansie­ring av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for rentefastsettelsen er Consensusavtalen innenfor OECD. Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene, bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

I henhold til Consensusavtalen tilbys lån på såkalte CIRR-vilkår (Commercial Interest Reference Rates). CIRR er renter som er knyttet til statsobligasjonsrenten i vedkommende valuta med et visst tillegg. Renten for nye lånetilsagn justeres hver måned.

Ordningen er først og fremst et nærings- og handelspolitisk virkemiddel, og hensikten er å tilby norske eksportører av kapitalvarer et konkurransedyktig eksportkredittsystem. Den omfatter finansiering av kontrakter om eksport av kapitalvarer innenfor de rammer som Garanti-Insti­tuttet for Eksportkreditt (GIEK) følger. Ordningen omfatter ikke skip og fiskebåter.

108-ordningen er regelstyrt uten beløpsmessige rammer for det samlede engasjementet, dvs. at alle kontrakter som faller innenfor det fastsatte regelverket, kan få tilsagn om finansiering. 108-ordningen administreres av Eksportfinans ASA. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet framkommer når rentesatsene som tilbys eksportørene ikke fullt ut dekker innlåns- og administrasjonskostnadene ved ordningen. Utgiftene vil dermed avhenge av rentebetingelser på nye og eksisterende utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlånene og valutabevegelser.

På grunnlag av Stortingets årlige fullmaktsvedtak gis Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidige underskudd på en avregningskonto som er etablert for ordningen knyttet til nye lånetilsagn i vedkommende år. Underskuddet blir dekket to år i ettertid slik at underskuddet i 1999 dekkes av bevilgning på statsbudsjettet for 2001. I tillegg dekkes rentegodtgjørelse til Eksportfinans ASA for den mellomliggende perioden fram til utbetalingstidspunktet.

Resultatrapport 1999

Det ble i 1999 utbetalt nye lån på grunnlag av tid­ligere tilsagn om lån under 108-ordningen på 673 mill. kroner. Anslaget for året var 900 mill. kroner, men på grunn av lavere aktivitet enn forventet innenfor utstyr til skip og offshore og utsettelse av noen store enkeltkontrakter, ble beløpet vel 200 mill. kroner lavere. Av de totale utbetalingene var 252 mill. kroner blandede kreditter, dvs. kombinasjoner av eksportkreditter og bistands­element .

Samlet utestående utlånsmasse under 108-ordningen var ved utgangen av 1999 ca. 4,2 mrd. kroner. Det er en økning på 600 mill. kroner i forhold til 1998.

For 2000 anslås utbetalingene av nye lån å utgjøre om lag 1,2 mrd. kroner. Det høye beløpet skyldes i stor grad en enkeltkontrakt på 550 mill. kroner. Av de totale utbetalingene anslås blandede kreditter å utgjøre ca. 220 mill. kroner. Anslaget er basert på forventninger om markedsutviklingen for ulike bransjer og situasjonen i finansmarkedene og er følgelig beheftet med usikkerhet.

Årlige underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen medregnet renter fram til dekningstidspunktet

Det er først og fremst lavere innlånskostnader som har bidratt til å redusere bevilgningsbehovet under ordningen fram til 1999. I 1999 er det i tillegg bokført valutagevinster av en viss størrelse. Det er grunn til å anta at belastningen vil øke noe igjen de kommende år, både pga. stigende rentenivå og fordi man ikke kan regne med tilsvarende valutagevinster som de siste årene.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 2001 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksport­finans ASA gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2001, jf. Forslag til vedtak II, 2.

Budsjettforslag 2001

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 18,7 mill. kroner for 1999.

Det foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA for 2001. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1999 på 18,7 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Status for virksomheten

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er en forvaltningsbedrift lokalisert i Oslo som utførte ca. 46 årsverk i 1999. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet og tilbyr eksportkredittforsikringer, eksportgarantier, investeringsgarantier og produkter som er tilknyttet dette. GIEKs kunder eksporterer til over 150 land, og instituttet kan medvirke til eksport av alle typer varer og tjenester. Garantiene kan omfatte enkelttransaksjoner eller flere transaksjoner. GIEK kan dekke både kommersiell risiko, dvs. at privat kjøper går konkurs eller av andre grunner ikke betaler, og politisk risiko, dvs. at offentlig kjøper ikke betaler eller krig, ekspropriasjon eller andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. Investeringsgarantiene dekker kun politisk risiko.

GIEK forvalter følgende garantiordninger:

• Forretningsdelen – dekker kommersiell risiko med kredittid inntil to år i de fleste OECD-land.

• Samfunnsdelen – dekker de øvrige garantier gitt etter 31. desember 1993 som ikke dekkes av særordninger. Aktiviteten under Forretnings- og Samfunnsdelen for statsgaranti ved eksport og investeringer er begrenset til en total ansvars- og tilsagnsramme på inntil 30 mrd. kroner.

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) med en total ansvars- og tilsagnsramme på 1,5 mrd. kroner.

• Garantiordningen for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) med en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner. Ordningen ble lagt om fra og med 1999.

• Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt før 1. januar 1994.

• Gamle særordninger, dvs. gamle ikke lenger operative ordninger, hovedsakelig den gamle særordningen for utviklingsland.

Det forutsettes at GIEKs forretningsdel fra 1. januar 2001 skal videreføre sin virksomhet som heleid datterselskap av GIEK. Datterselskapet, GIEK Kredittforsikring AS, skal ha et konkurransedyktig forsikringstilbud til norske bedrifter. Selskapet skal prioritere små og mellomstore bedrifter.

I tillegg administrerer GIEK følgende ordninger:

• Statens varekrigsforsikring, som forsikrer ­varer mot krigsrisiko under transport

• Garanti-Instituttet for skip og borefartøyer AS, som ikke lenger gir nye garantier

• garantiordningen for anbud, tilbud og for­undersøkelser (Anbudsgarantiordningen), som er under avvikling, jf. omtale under kap. 970, post 70

Langsiktige mål og strategier

GIEKs hovedformål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. For å nå målene skal GIEK bl.a.:

• videreutvikle garantitilbudet slik at det til enhver tid er tilpasset eksportørenes og finans­institusjonenes behov

• utvikle kompetanse og administrative systemer, særlig med sikte på forbedret prosjekt- og risikovurdering

• utvikle samarbeidet med internasjonale finansinstitusjoner

• ivareta norske interesser i forbindelse med harmonisering av regelverk innenfor OECD og EØS

Virksomheten skal drives i samsvar med balansekravene. Samfunnsdelen skal gå i balanse på lang sikt. Øvrige operative ordninger dekker tilsagn/poliser med spesielt høy risiko. Det er derfor definert egne retningslinjer for driften av disse. SUS/Baltikum-ordningen og Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland skal, medregnet bevilgninger til henholdsvis risiko­avsetningsfond og grunnfond, gå i balanse på lang sikt.

GIEKs virksomhet er preget av langsiktighet. Engasjementer kan, hvis de blir gjenstand for erstatningsutbetaling med påfølgende gjenvinning, ha en varighet på mange tiår. Derfor vil økonomien for GIEKs ordninger variere over tid.

GIEK skal ta høy, men forsvarlig risiko. Det er viktig at GIEK innehar høy kompetanse både når det gjelder kommersiell og politisk risiko. GIEK skal samarbeide med bedrifter, banker, internasjonale finansieringsinstitusjoner og det norske virkemiddelapparatet. De internasjonale ramme­betingelsene innen eksportfinansiering reguleres av Consensusavtalen, som de fleste OECD-­landene har sluttet seg til. Premieavtalen utgjør en del av Consensusavtalen og fastsetter minimumspremier for politisk risiko på eksportgarantier med mer enn to års varighet. Premieavtalen skal sikre langsiktig balanse.

GIEK skal normalt følge statens økonomi­regelverk. For den type garantivirksomhet GIEK driver, vil det imidlertid være problematisk om regelverkets bestemmelser om garantiordninger skal gjelde fullt ut. Stortinget har derfor sluttet seg til at GIEK kan få unntak fra enkelte punkter i regelverket.

Norge legger vekt på miljøhensyn og arbeider for en bærekraftig utvikling. GIEK har fastsatt egne retningslinjer for vurdering av miljørisiki når kredittrisikoen skal bedømmes.

Gjeldsplanen

Det er gitt en omfattende presentasjon og beskrivelse av gjeldsplanen i Utenriksdepartementets og Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjoner for 1999. Ett av tiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Disse fordringene hører inn under GIEKs gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og gammel særordning for utviklingsland). Det er åpnet for at det kan gis gjeldslette i henhold til gjeldsplanen uten ny bevilgning innenfor en ramme på 1 266 mill. kroner under gammel alminnelig ordning og 1 907 mill. kroner under gammel særordning for utviklingsland.

Resultatrapport 1999

Fondsregnskap for 1999 og prognoser for 2000 og 2001

GIEK rapporterer etter bedriftsøkonomiske prinsipper og fører fondsregnskap utenom statsregnskapet. Fondsregnskapene bygger på prinsipper som gjelder for kredittforsikring. Unntak er gjort for administrasjonsregnskapet som rapporteres under post 24 Driftsresultat, og som av hensyn til statsregnskapet fortsatt blir ført etter kontantprinsippet.

Driftsmessig har 1999 vært et tilfredsstillende år. Kundegrunnlaget er stabilt, premieinntekter solide og erstatningskostnadene lave. Både Forretningsdelen og Samfunnsdelen har positivt driftsresultat.

Det understrekes at anslagene nedenfor for 2000 og 2001 er meget usikre.

Forretningsdelen

Generalgarantier står for 98 pst. av Forretningsdelens omsetning og garanterte volum. Hovedmålgruppen er små og mellomstore bedrifter (SMB). Ved årsskiftet var om lag 85 pst. av generalgarantikundene SMB. Ca. 58 pst. av garantert eksport gjennom året og ca. 53 pst. av utestående ansvar ved årets slutt skrev seg fra denne bedriftsgruppen.

Ved årsskiftet hadde Forretningsdelen 228 aktive poliser, noe som er en liten nedgang fra 1998. I 1999 garanterte Forretningsdelen for eksport tilsvarende 7,3 mrd. kroner, mot 7,5 mrd. kroner i 1998. Fisk utgjør en stadig større andel av det totale garantiansvaret med 44 pst. i 1999 mot 37 pst. i 1998. Økningen gjelder særlig Polen og Japan. Bransjefordelingen er ellers tilnærmet lik 1998.

I 1999 var nærmere 80 pst. av Forretnings­delens ansvar knyttet til eksport til Vest-Europa. Storbritannia er klart størst med 1,3 mrd. kroner, etterfulgt av Tyskland med 742 mill. kroner og Frankrike med 628 mill. kroner. Utenfor Vest-Europa er USA størst med 329 mill. kroner etterfulgt av Polen med 289 mill. kroner og Japan med 232 mill. kroner. Ansvaret på Tyskland og Frankrike har sunket i forhold til 1998.

Premieinntektene har gått noe ned og var i 1999 på 21,2 mill. kroner mot 22,5 mill. kroner i 1998, en reduksjon på ca. 6 pst. Dette skyldes i hovedsak en svak nedgang i garantert volum.

Prognose 2000/2001

Fra 1. januar 2001 forutsettes driften videreført i et aksjeselskap eid av GIEK, jf. under Budsjettforslag 2001. Det forventes fortsatt lønnsomhet i virksomheten.

Samfunnsdelen

For Samfunnsdelen har det vært en liten økning i antall henvendelser og søknader i forhold til året før. Grunnet flere store enkeltengasjementer har det vært en vesentlig økning av ansvaret knyttet til tilsagn og poliser. Ved utgangen av året utgjorde dette totalt 15,2 mrd. kroner mot 8,8 mrd. kroner året før. I løpet av året ble ansvaret under gjeldende poliser økt med 3,3 mrd. kroner. Antall nye tilsagn har holdt seg på samme nivå som i 1998. Det ble i 1999 utstedt totalt 35 nye poliser, mot 71 året før. Ettersom flere av polisene gjelder store enkeltengasjementer, har eksportverdien av de kontraktene det ble garantert for, økt fra 3,8 mrd. kroner i 1998 til 7,1 mrd. kroner i 1999.

Samfunnsdelens portefølje består hovedsakelig av poliser og tilsagn knyttet til eksport av skip, telekommunikasjonsutstyr, tjenesteyting, miljøteknologi, skips- og kraftverkutstyr. Sør-Amerika har passert Asia når det gjelder eksponering og har en eksponering på 5,2 mrd. kroner knyttet til tilsagn og poliser. Skip utgjør den største varegruppen i porteføljen.

Premieinntektene for Samfunnsdelen har vist en betydelig økning fra 39,4 mill. kroner i 1998 til 50,3 mill. kroner i 1999. Resultatet i 1999 er snudd fra et underskudd på 55,5 mill. kroner forrige år til et positivt årsresultat på 25,7 mill. kroner. For­uten økningen i premieinntektene skriver resultatforbedringen seg fra høyere inntekter på moratorieavtaler. Samfunnsdelen hadde ikke inntekter fra moratorieavtaler i 1998. For 1999 utgjorde disse 27,6 mill. kroner. Forventet tap på porteføljen er justert ned til 4,9 pst. av utestående garantiansvar på 7,9 mrd. kroner og beregnes nå til 386 mill. kroner. Til tross for nedjustert forventet tap på porteføljen har tapsavsetningen i beløp økt fra året før. Bakgrunnen for det er at garantiansvaret har økt.

Erstatningskostnadene beløp seg til 44,5 mill. kroner i 1999, mot 34,4 mill. kroner i 1998. Erstatningene knytter seg i hovedsak til politisk risiko vedrørende prosjekter i Pakistan. Sannsynlig­heten for gjenvinning anses som relativt god ettersom Pakistan har inngått avtale med Parisklubben om restrukturering av statsgjelden uten gjeldslette.

Prognose 2000/2001

Samfunnsdelens aktivitetsområde har tradisjonelt vist store volumvariasjoner over tid. Det forventes svakt økende aktivitet i 2000 og 2001. Det forventes økende premieinntekter og fallende moratorieinntekter. Tapspotensialet er vanskelig å estimere. Dette fordi Samfunnsdelen garanterer for store enkeltrisiki i saker med lang løpetid og fordi porteføljen er sterkt konsentrert både med hensyn til land og enkeltprosjekter. GIEK er ikke kjent med engasjementer som kan gi nevneverdig tap utover allerede foretatte avsetninger. Det regnes med tilnærmet nullresultat i 2000 og positivt resultat i 2001.

SUS/Baltikum-ordningen før 1. januar 1999:

SUS/Baltikum-ordningen etter 1. januar 1999:

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet av Stortinget i 1992 for å fremme eksport til og investeringer i de baltiske land og de øvrige stater utgått fra Sovjetunionen. Både kommersiell og politisk risiko kan dekkes. Det føres separate regnskaper for garantivedtak før og etter 1. januar 1999.

Det ble i løpet av 1999 utstedt 12 poliser. Ved utgangen av året var hele tapsfondet for 1999 på 35 mill. kroner bundet opp. Total eksport knyttet til løpende poliser beløper seg til 466 mill. kroner. Størstedelen av garantert eksport gjelder fisk, skipsutstyr, maskiner og telekommunikasjons­utstyr.

Det ble utbetalt erstatninger i forbindelse med at to russiske banker ikke lenger kunne møte sine betalingsforpliktelser. Etter bevilgning av 80 mill. kroner til erstatningsutbetalinger ble resultatet i 1999 for ordningene under ett ca. 41,6 mill. kroner mot et underskudd på 74,4 mill. kroner i 1998. Inklusiv alle bevilgninger utgjorde det gamle fondet for vedtak før 1999 ca. 96 mill. kroner, og det nye fondet for vedtak fra og med 1999 utgjorde ca. 21 mill. kroner.

Prognose 2000/2001

Risikoen i det aktuelle området er fortsatt svært høy, og garantivirksomheten må derfor baseres på statlig bevilgning til risikoavsetning. Bevilgningen for 2000 er på 35 mill. kroner. GIEK forventer flere erstatningsutbetalinger i perioden. Russland misligholder moratorieavtalene, og det kan ikke påregnes betydelig gjenvinning de nærmeste år. Ordningen for vedtak fattet før 1999 kan dermed gå med underskudd og vil kunne ha behov for likviditetstilførsel.

Gammel alminnelig ordning:

Gamle særordninger:

Det føres nå separate regnskaper for Gammel alminnelig ordning og Gamle særordninger. Disse ordningene omtales samlet som Gammel portefølje. GIEKs skal følge opp de løpende garantiene, drive gjenvinningsarbeid og gjennomføre gjeldsplanen.

Gammel alminnelig ordning og Særordningen for u-land mottok på 80-tallet store bevilgninger til dekning av erstatningsutbetalinger. Disse bevilgningene utgjør den øvre ramme for hva som etter gjeldsplanen kan gis av gjeldslette uten nye bevilgninger.

For Gammel portefølje var 1999 et godt år økonomisk sett med et nettoresultat på 423 mill. kroner med høye gjenvinninger og lave erstatninger. Kontant ble det gjenvunnet 362 mill. kroner i moratorieavtaler og 66 mill. kroner ellers. Det ble utbetalt 34 mill. kroner i erstatninger. I tillegg bedret den økonomiske situasjonen seg i mange land, noe som resulterte i lavere tapsavsetninger. Alt dette resulterte i moratorieinntekter på 224 mill. kroner og erstatningskostnader på 24 mill. kroner. 275 mill. kroner ble tilbakeført til statskassa.

Gammel alminnelig ordning har et løpende garantiansvar ved utgangen av 1999 på 2 426 mill. kroner. Det er avsatt 211 mill. kroner til å dekke eventuelle framtidige tap. Det understrekes at porteføljen er sårbar og tapsanslagene usikre. De øvrige ordningene har et samlet restansvar på 29 mill. kroner og tapsavsetning på 10 mill. kroner.

Ved årets slutt hadde Gammel portefølje utestående fordringer på ca. 5,2 mrd. kroner i moratorieavtaler. Disse vil bli redusert som følge av gjeldsplanen der det gjenstår knapt 3 mrd. kroner som kan motregnes uten bevilgning.

I 1999 gjenvant GIEK alle tidligere erstatningsutbetalinger på det særskilte stortingsvedtaket vedrørende Venezuela. Denne ordningen er avsluttet uten tap for staten.

Prognose 2000/2001

Den økonomiske utvikling de nærmeste år for dette virksomhetsområdet vil avhenge av hvor raskt gjeldsplanen gjennomføres. I anslagene har en forutsatt at det gis gjeldslette for ca. 500 mill. kroner hvert år. Siden det ikke gis nye garantier, vil premieinntektene minke. Gjeldsplanen vil føre til økte erstatningskostnader og/eller reduserte moratorieinntekter, noe som vil gi negativt resultat. Likviditetsoverskuddet skal årlig overføres til statskassa.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland:

Garantiordningen ble opprettet av Stortinget i 1989 for å fremme eksport til og investeringer i utviklingsland hvor risikoen er for høy til at den kan tas under Samfunnsdelen. Det er et krav at prosjektene er utviklingsfremmende. Ordningen skal primært dekke land og regioner som er gitt høy prioritet av norske bistandsmyndigheter. Den dekker normalt kun politisk risiko. Risikovurderingen gjøres av GIEK, mens NORAD vurderer om prosjektet er utviklingsfremmende og om det skal prioriteres under garantirammen.

Av garantirammen på 900 mill. kroner var det pr. 31. desember 1999 bundet 688 mill. kroner, hvorav 562 mill. kroner knytter seg til utstedte poliser. I løpet av året er det utstedt fem nye poliser. Sju søknader med et potensielt ansvar på til sammen 832 mill. kroner er under behandling.

Total eksport knyttet til løpende poliser beløper seg til 1,7 mrd. kroner. Kraftverks- og telekommunikasjonsutstyr utgjør de største varegruppene. Det ble i løpet av året utbetalt erstatninger i forbindelse med ett prosjekt i Pakistan. Årsresultatet etter tilførsel fra grunnfondet på 10,9 mill. kroner ble ca. 0,1 mill. kroner mot et underskudd på 39 mill. kroner i 1998.

Prognose 2000/2001

GIEK venter at det må tilføres 29 mill. kroner i 2000 og 27 mill. kroner i 2001 fra grunnfondet for å dekke erstatningsutbetalinger.

Budsjettforslag 2001

Garantivedtak

Rammene for GIEKs drift av de ulike garantiordningene fastsettes av Stortinget gjennom årlige garantivedtak.

Fra 1. januar 2000 er det forutsatt at Forretningsdelen skal skilles ut i et aksjeselskap som skal operere uten garantiramme fra Stortinget, jf. omtale i St.prp. nr. 61 og Innst. S. nr. 220 for 1999–2000 i forbindelse med revidert budsjett våren 2000 og nedenfor.

Forretningsdelen, Samfunnsdelen og Gammel alminnelig ordning har i 2000 en felles garantiramme på 30 mrd. kroner. Gammel alminnelig ordning belaster denne garantirammen kun med gammelt garantiansvar. Garantirammen for Samfunnsdelen og Gammel alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 2. Begrunnelsen for å opprettholde garantirammen på 30 mrd. kroner til tross for at Forretningsdelen skilles ut fra GIEK, er at det har vært en kraftig økning i garantiansvaret under Samfunnsdelen.

Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland foreslås videreført innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1,5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 4. Dette innebærer en videreføring av den rammeutvidelsen fra 0,9 til 1,5 mrd. kroner for inneværende år som Stortinget vedtok 16. juni 2000, jf. Innst. S. nr. 220 for 1999–2000. Retningslinjene foreslås endret for 2001 slik at ordningen kommer mer på linje med GIEKs øvrige garantiordninger. Dette medfører at premiene for politisk risiko skal fastsettes i samsvar med Consensusvilkårene, og at risiko kan avdekkes på linje med øvrige ordninger.

Omdanning av GIEKs forretningsdel til aksjeselskap

Norge har på generelt grunnlag godtatt innholdet i EUs retningslinjer for kortsiktige eksportkredittforsikringer og forpliktet seg til å foreta tilpasninger til disse innen 1. januar 1999.

På bakgrunn av at EFTAs særskilte over­våkingsorgan (ESA) uttrykte alvorlig tvil om de tilpasninger som var foretatt i GIEKs forretningsdel oppfylte kravene i retningslinjene, orienterte Nærings- og handelsdepartementet Stortinget om at man ville foreslå å skille ut forretningsdelen i et eget rettssubjekt, jf. St.prp. nr. 61 for 1999–2000.

Det foreslås at det opprettes et kredittforsikringsselskap, GIEK Kredittforsikring AS, som heleid datterselskap av forvaltningsbedriften GIEK. Selskapet skal drives etter forretningsmessige kriterier, men med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Selskapets åpnings­balanse foreslås satt til 200 mill. kroner, hvorav 35 mill. kroner er ordinær egenkapital og ca. 165 mill. kroner er forsikringstekniske avsetninger. En slik åpningsbalanse vil bidra til at virksomheten kan drives forretningsmessig forsvarlig og sikre at lovverkets krav til kredittforsikringsvirksomhet oppfylles. Samtidig foreslås likvid­beholdning i Forretningsdelen pr. 31. desember 2000, ca. 60 mill. kroner, tilbakeført til statskassa, jf. omtale under kap. 5460, post 90 nedenfor, slik at selskapet netto tilføres ca. 140 mill. kroner.

Status for virksomheten

Viktige elementer i arbeidet med å videreutvikle krisehåndteringssystemer for fredstidskriser, beredskap eller krig vil være å:

• utarbeide og videreutvikle administrativt planverk og rutiner og videreutvikle og øve departementets kriseorganisasjon for å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner

• gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere behov for særskilt beredskapsplanlegging eller annen oppfølging

• legge til rette for fleksibel utnyttelse av landets industri- og varehandelsressurser ved krise og krig

Planleggingen blir ivaretatt av departementet med støtte fra:

• Industriberedskapsutvalget som er rådgivende organ for industriplanlegging for kriser og krig

• Samarbeidsutvalget for ernæringsberedskap som er rådgivende og koordinerende organ i spørsmål knyttet til ernæringsberedskapet i kriser og krig

• sentralledelsen og regional organisasjon for bygg- og anleggsberedskap som er rådgivende og utøvende organ for bygg- og anleggsberedskap i kriser og krig

• Direktoratet for sivilt beredskap som utfører planleggings- og oppdateringsarbeid på vegne av departementet innen bygg- og anleggs­beredskap og for rasjoneringssystemer

• Fylkesmennenes beredskapsavdelinger som har ansvar regionalt for oppfølging på departementets vegne innenfor bygg- og anleggs­beredskap, rasjonering og operative oppgaver innen forsyning

Departementet vil fortsette arbeidet med å omstille sine beredskapssystemer for å møte endrede forutsetninger. Sentralt i dette arbeidet står utviklingen av fleksible krisehåndteringssystemer som setter departementet bedre i stand til å ivareta sitt ansvar ved beredskap og krig.

Betydelige omlegginger i den miliære forsvars- og mobiliseringstruktur får konsekvenser for den sivile del av totalforsvaret. Departementet er i ferd med å implementere et nytt system for leveranser av varer og tjenester til totalforsvaret og for forsyningsstøtte til forsvaret. Videre fortsetter gjennomgangen av beredskapslagre med sikte på avvikling av uaktuelle lagre eller oppbygging av andre aktuelle lagre. Lagre av nødproviant som kan benyttes i fredskriser og krig i inn- eller utland vil bli tillagt større betydning.

Resultatrapport 1999

Første utgave av en krisehåndteringsplan for Nærings- og handelsdepartementet ble utarbeidet i 1999. Planen er generell, men ble benyttet som et grunnlag for å forberede departementets håndtering av eventuelle beredskapssituasjoner ved overgangen til år 2000. Et IT-basert internkontrollsystem for departementets ansvarsområder innenfor det sivile beredskap ble påbegynt i 1999.

Ny forskrift om leveranseplanlegging for varer og tjenester til enheter i totalforsvaret trådte i kraft i september 1999, og arbeidet med å implementere systemet er påbegynt. Den gamle ordningen med bl.a. leveransepålegg er under avvikling.

Departementet har deltatt i referansegruppen for Willoch-utvalget om samfunnets sårbarhet og sikkerhet som ble etablert sommeren 1999. Det er utarbeidet innspill om forsyningssikkerhet og til risiko- og sårbarhetsprosjektet for Nord-Norge. I tillegg har beredskapshensyn blitt integrert i Statssekretærutvalget for IT sitt IT-sårbarhetsprosjekt som utreder samfunnets sårbarhet som følge av IT-avhengighet. Arbeidet i de to nevnte utvalg ses i nær sammenheng.

Arbeidet med å gjennomføre en ny policy for beredskapslagre av matvarer ble videreført. Dette innebærer bl.a. etablering av nytt lager av nødproviant (frysetørret mat), og forberedelser for salg av beredskapslagre av sukker, raffinade og herme­tikk. Som følge av konkursen ved Askim Gummitekniske Industri ble lageret av gummiråstoffer solgt. Beredskapslagrene av ulike metaller er besluttet avviklet, og salget vil bli påbegynt høsten 2000.

Mål og strategier

Et overordnet mål er å tilpasse de ulike systemene innenfor industri- og forsyningsberedskapet til kravene i St.meld. nr. 25 for 1997–98. Sentrale oppgaver i denne sammenheng er bl.a. å:

• videreføre arbeidet med en risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssituasjonen i Nord-Norge, i samarbeid med bl.a. Landbruks­departementet

• fortsette gjennomgangen av beredskapslagre med sikte på avvikling, omlegging eller oppbygging ut i fra risiko- og sårbarhetsanalyser og faglige råd

• videreføre arbeidet med å iverksette nytt system for varer og tjenester til totalforsvaret i henhold til ny forskrift

• videreutvikle kriseorganisasjonen for å dekke så vel fredskriser som beredskap og krig

• kvalitetssikre og dokumentere departementets beredskapssystemer gjennom internkontroll

• fortsette samarbeidet med andre land med hensyn til forsyning gjennom krisehandels­avtaler

• fortsatt delta i NATO-samarbeid gjennom ­representasjon i komiteene for industri og matforsyning

Budsjettforslag 2001

Status for virksomheten

Skipsfartsberedskap skal innenfor rammen av gjeldende risikovurderinger og planleggingsforutsetninger utvikle og vedlikeholde tilpasningsdyktige planer for effektiv drift av handelsflåten for norske og allierte formål under fredskriser og i krig. Policy- og budsjettansvaret er tillagt Nærings- og handelsdepartementet. Planlegging og utførende oppgaver innen skipsfartsberedskap blir ivaretatt av et eget beredskapssekretariat i Norges Rederiforbund i samarbeid med Skipsfartsstyret, som også skal være et rådgivende organ for myndighetene.

Resultatrapport 1999

Skipsfartssamarbeidet innen NATO er fulgt opp særlig gjennom deltaking i Planning Board for Ocean Shipping (PBOS), som bl.a. har behandlet spørsmål om effektivisering av krisehåndtering og system for å skaffe sivile skipsressurser til allierte formål, sivilt og militært samarbeid, bruk av sivile skipsfartseksperter i planleggingsarbeidet og etablering av en felles reassuranseordning for skip. Departementet og Skipsfartens beredskapssekretariat har deltatt på øvelser og seminarer i regi av NATO og nasjonale arrangementer innen transportberedskap. Vedlikehold av NORTRA­SHIP-organisasjonen er gjennomført, bl.a. ved rulle­føring av personell og inspeksjon av materiell m.m. Et prosjekt med sikte på å gjennomgå ulike sider ved skipsfartens beredskapsorganisasjon i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjon og en revisjon av planverket ble sluttført. Arbeidet med omlegging til mer fleksible krisehåndteringssystemer vil bli videreført i regi av departementet, som også vil vurdere nye former for samarbeid med rederinæringen.

Mål og strategier

Det er et overordnet mål å tilpasse skipsfarts­beredskapet til endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utvikle mer fleksible krisehåndteringsmekanismer for å håndtere bl.a. regionale konflikter, NATO-operasjoner m.m. Viktige oppgaver i denne sammenheng vil være å:

• videreutvikle NORTRASHIP-organisasjonen og øvrige systemer for å disponere handelsflåten under kriser og i krig med sikte på større fleksibilitet

• bidra til å framskaffe effektiv og fleksibel transportstøtte for sivile og militære formål under kriser i fredstid og i krig

• skape forståelse i skipsfartsnæringen for nødvendigheten av krisehåndteringssystemer

Budsjettforslag 2001