Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2001-2002)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 — Utgiftskapitler: 1-2, 1500-1595, 2470 og 2445 Inntektskapitler: 4500-4595, 5445-5446, 5607 og 5670

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Oversikt over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettforslag

1 Oversiktstabeller for budsjettet

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Det kongelige hus

0001

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

80 050

0002

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

7 360

Sum kategori 00.10

87 410

Slottsforvaltningen

0011

Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 3011

102 057

65 995

-100,0

Sum kategori 00.20

102 057

65 995

-100,0

Sum programområde 00 102 057 65 995 87 410 32,4

Administrasjon m v

1500

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. kap. 4500

163 106

199 782

260 203

30,2

1502

Tilskudd til kompetanseutvikling

24 158

1503

Midler til tjenstemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid

148 068

151 111

151 111

0,0

1504

Innskutte midler til lokale forhandlinger i skoleverket

13 000

1507

Datatilsynet, jf. kap. 4507

18 413

17 357

-5,7

Sum kategori 01.00 348 332 369 306 428 671 16,1

Fylkesmannsembetene

1510

Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510

531 946

762 729

729 258

-4,4

Sum kategori 01.10 531 946 762 729 729 258 -4,4

Forvaltningspolitikk og statlige fellestjenester

1520

Statskonsult, jf. kap. 4520

120 717

79 402

119 633

50,7

1522

Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 4522

374 105

301 715

310 443

2,9

Sum kategori 01.20 494 822 381 117 430 076 12,8

Partistøtte

1530

Tilskudd til de politiske partier

230 837

242 444

249 717

3,0

Sum kategori 01.30 230 837 242 444 249 717 3,0

Pensjoner m.m.

1541

Pensjoner av statskassen

18 720

14 771

26 156

77,1

1542

Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

5 919 595

6 671 021

6 890 921

3,3

1543

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

257 260

269 609

275 945

2,4

1544

Boliglån til statsansatte

1 956 276

1 500 000

1 500 000

0,0

1545

Ventelønn mv., jf. kap. 4545

242 066

246 123

-100,0

1546

Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 4546

31 618

13 217

36 800

178,4

1547

Gruppelivsforsikring, jf kap. 4547

66 883

69 224

3,5

2470

Statens pensjonskasse

-656

10 391

-1 684,0

Sum kategori 01.40 8 425 535 8 780 968 8 809 437 0,3

Konkurranse- og prispolitikk

1550

Konkurransetilsynet, jf. kap.4550

71 702

66 653

64 214

-3,7

1560

Pristilskudd

162 980

147 000

87 000

-40,8

Sum kategori 01.50 234 682 213 653 151 214 -29,2

Statsbygg

1580

Bygg utenfor husleieordningen

1 407 634

717 480

894 150

24,6

1581

Eiendommer til kongelige formål

24 328

1582

Utvikling av Fornebuområdet

317 816

109 900

175 910

60,1

1583

Utvikling av Pilestredet Park, jf. kap. 4583

399

63 000

700

-98,9

2445

Statsbygg, jf. kap. 5445

946 427

827 900

747 656

-9,7

Sum kategori 01.60

2 672 276

1 718 280

1 842 744

7,2

Sum programområde 01 12 938 429 12 468 497 12 641 117 1,4

Arbeidsmarked

1590

Aetat, jf. kap. 4590

1 960 027

1 757 930

1 832 856

4,3

1591

Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4591

1 329 442

1 187 021

1 207 032

1,7

1592

Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

2 331 737

2 556 521

2 879 693

12,6

1593

Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester, jf. kap. 4593

51 812

278 400

11 000

-96,0

1595

Ventelønn mv., jf. kap. 4595

269 078

Sum kategori 19.00 5 673 018 5 779 872 6 199 659 7,3

Arbeidsmiljø og sikkerhet

1570

Arbeidstilsynet

248 544

245 200

247 417

0,9

1571

Direktoratet for brann- og elsikkerhet

65 769

63 750

121 654

90,8

1572

Produkt-og Elektrisitetstilsynet

55 486

55 200

-100,0

1573

Statens arbeidsmiljøinstitutt

69 328

65 300

68 374

4,7

1574

Arbeidsforskningsinstituttet

27 484

25 400

-100,0

1575

Forskning og utredning

18 354

23 000

52 600

128,7

1576

Produktregisteret

10 616

10 300

-100,0

1577

Norges brannskole

35 950

Sum kategori 19.10

495 581

488 150

525 995

7,8

Sum programområde 19

6 168 599

6 268 022

6 725 654

7,3

Sum utgifter

19 209 085

18 802 514

19 454 181

3,5

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Slottsforvaltningen

3011

Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 0011

1 918

1 334

-100,0

Sum kategori 00.20

1 918

1 334

-100,0

Sum programområde 00 1 918 1 334

-100,0

Administrasjon m v

4500

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. kap. 1500

3 753

1 146

588

-48,7

4507

Datatilsynet, jf. kap. 1507

993

1 023

3,0

Sum kategori 01.00 3 753 2 139 1 611 -24,7

Fylkesmannsembetene

4510

Fylkesmannsembetene, jf. kap. 1510

195 002

40 000

-100,0

Sum kategori 01.10 195 002 40 000

-100,0

Forvaltningspolitikk og statlige fellestjenester

4520

Statskonsult, jf. kap. 1520

28 551

28 789

30 253

5,1

4522

Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 1522

118 929

50 824

51 723

1,8

Sum kategori 01.20 147 479 79 613 81 976 3,0

Pensjoner m.m.

4540

Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1540

85 354

4545

Ventelønn, jf. kap. 1545

22 791

19 565

-100,0

4546

Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546

57 719

52 707

54 288

3,0

4547

Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547

22 364

23 035

3,0

5607

Renter av boliglånsordningen til statsansatte

685 000

Sum kategori 01.40 165 864 94 636 762 323 705,5

Konkurranse- og prispolitikk

4550

Konkurransetilsynet, jf. kap. 1550

1 697

Sum kategori 01.50 1 697

Statsbygg

4583

Salg av eiendom i Pilestredet Park, jf. kap. 1583

49 500

150 000

115 300

-23,1

4584

Endring av Statsbyggs balanse

2 926 882

5445

Statsbygg, jf. kap. 2445

885 000

710 000

710 000

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

110 957

656 300

169 860

-74,1

Sum kategori 01.60 3 972 339 1 516 300 995 160 -34,4

Selskaper under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

5670

Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS

95 000

190 000

100,0

Sum kategori 01.70

95 000

190 000

100,0

Sum programområde 01 4 486 135 1 827 688 2 031 070 11,1

Arbeidsmarked

4590

Aetat, jf. kap. 1590

146 533

40 333

44 343

9,9

4591

Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 1591

6 962

1 660

54 790

3 200,6

4592

Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, jf. kap. 1592

14 477

4593

Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester, jf. kap. 1593

30 578

290 400

30 000

-89,7

4595

Ventelønn, jf. kap. 1595

21 522

Sum kategori 19.00 184 073 332 393 165 132 -50,3

Arbeidsmiljø og sikkerhet

4570

Arbeidstilsynet

26 982

19 000

19 800

4,2

4571

Direktoratet for brann- og elsikkerhet

37 717

43 700

93 000

112,8

4572

Produkt- og Elektrisitetstilsynet

55 949

46 400

-100,0

4573

Statens arbeidsmiljøinstitutt

14 977

8 700

8 700

0,0

4574

Arbeidsforskningsinstituttet

17 815

16 500

-100,0

4577

Norges Brannskole

7 153

Sum kategori 19.10

153 440

134 300

128 653

-4,2

Sum programområde 19

337 513

466 693

293 785

-37,0

Sum inntekter

4 825 566

2 295 715

2 324 855

1,3

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

01-23

Driftsutgifter

9 789 589

10 736 016

11 140 903

3,8

24-24

Driftsresultat

-24 000

-48 656

-63 204

29,9

30-49

Nybygg, anlegg mv

3 009 442

2 013 376

2 108 542

4,7

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

5 307

6 600

122 610

1 757,7

60-69

Overføringer til kommuner

34 811

70-79

Overføringer til private

4 437 662

4 595 178

4 645 330

1,1

90-99

Utlån, avdrag mv.

1 956 276

1 500 000

1 500 000

0,0

Sum under departementet

19 209 085

18 802 514

19 454 181

3,5

Poster med stikkordet «kan overføres»

Under Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2001

Forslag 2002

Begrunnelse for stikkordet

0011

45

Støre utstyrsanskafelser og vedlikehold

40 142

1502

70

Tilskudd

18 916

1522

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

10 771

1570

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

3 700

1571

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

248

800

1573

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

218

4 000

1575

21

Forsknings- og utredningsoppdrag m.m.

4 611

8 200

1577

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

1 000

1580

30

Igangsetting av byggeprosjekter

2 523

1580

31

Videreføring av byggeprosjekter

139 137

762 870

1580

32

Prosjektering av bygg

38 450

116 400

1580

33

Reserve for byggeprosjekter

31 411

4 320

1580

36

Kunstnerisk utsmykking

3 554

10 560

1581

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

6 700

1582

21

Spesielle driftsutgifter

3 043

10 220

1582

30

Investeringer på Fornebu

31 422

165 690

1583

30

Investeringer i Pilestredet Park

49 662

700

1590

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

20 441

199 780

1591

21

Evalueringer, utviklingstiltak mv.

3 015

22 474

1591

70

Arbeidsmarkedstiltak

1 184 558

1592

70

Arbeidsmarkedstiltak, drift

73 029

2 740 246

1592

73

Arbeidsmarkedstiltak, investeringer

23 481

103 447

2445

30

Igangsetting av byggeprosjekter

39 000

32 100

2445

31

Videreføring av byggeprosjekter

143 741

493 780

2445

32

Prosjektering av bygg

3 534

75 030

2445

33

Reserve for byggeprosjekter

97 620

9 110

2445

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

18 816

92 154

2445

49

Kjøp av eiendommer

23 295

100 030

2 Virkeområde

Fagproposisjonen omfatter 3 programområder. Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 01 Fellesadministrasjon og programområde 19 Arbeidsliv.

Under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner føres det opp forslag til utgifter for Det kongelige hus.

Programområde 01 Fellesadministrasjon omfatter budsjettene for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Datatilsynet, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg. I tillegg omfatter programområde 01 statens tilskuddsordning for partistøtte, tilskuddsmidler avtalt gjennom lønnsforhandlingene i staten, overføringer til statens pensjonsordninger og selskaper under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Programområde 19 omfatter budsjettene for Aetat, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, samt Norges brannskole. I tillegg omfatter programområde 19 arbeidsmarkedstiltak, spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, samt midler til forskning og utredning under arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

Figur 2.1 Organisasjonskart

Figur 2.1 Organisasjonskart

3 Hovedoppgaver og mål

Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvarsområder er sektorovergripende og innebærer viktige samordningsoppgaver. Departementet har direkte forvaltningsansvar for en rekke lover, forskrifter, tariffavtaler, instrukser og administrative bestemmelser. Videre forvalter Arbeids- og administrasjonsdepartementet betydelige økonomiske tilskuddsordninger. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene, dagpengeordningen, ytelser til yrkesrettet attføring og statspensjoner. Det ytes også tilskudd til regulering av enkelte forbrukerpriser. Som statens øverste arbeidsgiverorgan og som statens representant bl.a. i jordbruks- og fiskeriforhandlingene, har departementet en rolle som avtalepart. Departementet har også ansvaret for arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, som skal komme arbeidslivet, samfunnet og den enkelte til nytte.

Departementet har satt følgende mål for sin virksomhet:

Overordnet mål:

Som sekretariat for den politiske ledelse skal Arbeids- og administrasjonsdepartementet bidra til å forbedre det norske velferdssamfunnet, ved å legge til rette for økt verdiskapning og effektiv ressursbruk.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har følgende hovedmål:

  • å bidra til et velfungerende arbeidsliv, som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold.

  • å legge til rette for en brukerorientert, omstillingsdyktig og effektiv forvaltning, som iverksetter politiske vedtak og ivaretar åpenhet og rettssikkerhet.

  • å samordne og legge til rette for fellesløsninger for statsforvaltningen samt å ivareta statens rolle som arbeidsgiver.

Målsettingene, sammen med brukernes behov, langsiktige utviklingstrekk og konkrete, faglige utfordringer, er styrende for Arbeids- og administrasjonsdepartementets satsingsområder.

4 Spesielle satsingsområder og politisk profil for budsjettåret

4.1 Fornyelse av offentlig sektor

En sterk velferdsstat er grunnlaget for Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve at offentlig sektor ivaretar deres behov. Samtidig må oppgavene løses med optimal utnyttelse av ressursene.

Hovedmålene for Fornyelsesprogrammet er:

  • Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov.

  • Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.

  • Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer.

For å oppnå disse målene gjennomfører Regjeringen ni omfattende reformer. Fornyelsesprogrammet består av om lag 425 enkeltprosjekter, i tillegg til forenklinger i regelverket. Det er etablert et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund med sikte på å stimulere kommunesektoren og regionale og lokale statlige etater til forsterket innsats for fornyelse og omstilling. Sykehusreformen, politireformen, forsvarsreformen og deler av utdannings-, kommune- og Forvaltningsstruktur-reformen ble behandlet i Stortinget våren 2001.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere og være pådriver for Fornyelsesprogrammet. De ulike reformene er omtalt i fagproposisjonene til de ansvarlige departement. I det videre omtales prioriterte reformer og tiltak innenfor Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde.

4.1.1 Døgnåpen forvaltning-reformen

Reformen skal gi større åpenhet og økt tilgjengelighet til offentlig forvaltning. Reformen omfatter to hovedsatsinger:

  • Offentlig informasjon og tjenester på Internett.

  • Offentlige servicekontor (OSK) i alle kommuner.

Regjeringen vil understøtte kommunenes arbeid med etablering av offentlige servicekontor for å realisere målsetningen om tilstedeværelse i alle kommuner. Videre vil det bevilges midler for å styrke samordningen og koordineringen av den tverrsektorielle utviklingen av elektroniske tjenester på Internett.

4.1.2 Arbeidskraftreformen

Reformen omhandler en rekke tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft gjennom å frigjøre arbeidskraft ved en mer effektiv organisering av offentlig sektor og innsats for å reaktivisere uførepensjonister. Videre, å hindre utstøting gjennom økt satsing på attføring, prøve flere på attføring før uførepensjon vurderes og tiltak for å få ned sykefraværet, og å lette rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft.

4.1.3 Krafttak for seniorpolitikk

Eldre arbeidstakere er en ressurs som norsk arbeidsliv har bruk for. Regjeringen ønsker å motvirke synkende avgangsalder fra yrkeslivet. Senter for seniorplanlegging har, i samarbeid med partene i arbeidslivet, utarbeidet en plan over tiltak som kan styrke seniorarbeidstakernes plass i arbeidslivet. Regjeringen prioriterer å følge opp planen.

4.2 Organisering av forvaltningen

Forvaltningsstruktur-reformen skal bidra til en offentlig forvaltning som kjennetegnes av oversiktlighet, klar ansvarsfordeling og effektiv oppgaveløsning til beste for brukerne.

Reformen omfatter en rekke prosjekter og virksomheter. Ny oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er vedtatt i Stortinget. Gjennomføringen har startet.

Samordning og reorganisering av 97 statlige virksomheter er igangsatt. Fem av de aktuelle etatene flytter ut av Oslo. Det arbeides med en omfattende forenkling av den statlige tilsynsvirksomheten. To arbeidsgrupper skal gi forslag om å samle kompetanse og ressurser på beredskap og sikkerhetsområdet og på arbeidslivssikkerhet. Disse skal levere sine forslag innen 15.10.2001. Parallelt med dette pågår det arbeid i andre departementer med organiseringen av et samlet transporttilsyn, felles havarikommisjon, reorganisering på matsikkerhetsområdet, reorganisering av tilsyn på medieområdet og på arkiv, bibliotek og museumsom­rådet. Konkrete endringer under Arbeids- og ­administrasjonsdepartementets ansvarsområde omtales under punkt 5.1.

4.3 Andre satsingsområder i fornyelsesprogrammet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet er gjennom Fornyelsesprogrammet en pådriver for en samlet utvikling av forvaltningen. Samarbeidsorganet mellom Kommunenes sentralforbund, Kommunal – og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet initierer og støtter opp under etableringen av bl.a. kommunenettverk for effektivisering gjennom utnyttelse av KOSTRA-data og kvalitetsutvikling. Nettverk er etablert og det tas sikte på at nærmere halvparten av kommune ønsker å delta i løpet av 2002. Deling av erfaringer, inspirasjon og lokal mobilisering er også hensikten med igangsatte fylkesvise debattopplegg mellom regionale og statlige organer og kommuner.

Færre regler og et mer oversiktlig regelverk er spesielt viktig for næringslivet. Regelverket er også den bakenforliggende årsak til behovet for innsamling av data fra næringslivet. I samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet arbeider en prosjektgruppe med endringer som kan redusere behovet for datainnsamling.

I gjennomføringen av programmet vil det legges økt vekt på effektivisering, brukermedvirkning, systematisk kvalitetsarbeid og økt handlingsrom for kommunale og statlige virksomheter.

5 Omtale av særskilte saker

5.1 Organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Aetat

Departementet har sendt på høring et forslag til betydelige endringer i organiseringen av Aetat. Forslaget går ut på å etablere ett Aetat lokal hovedkontor i hvert fylke. Dette innebærer at leder av Aetat lokal hovedkontor, i tillegg til å lede kontorets virksomhet, får ansvaret for å styre og koordinere virksomheten i eget fylke.

Parallelt med endringene i organisering, legger departementet opp til at det også gjennomføres andre endringer i rammebetingelsene for Aetat i form av enklere styringssystemer, økt fullmaktsdelegering, enklere regelverksutforming mv. Samlet skal dette bidra til at Aetat får større frihet og ansvar i sin samhandling med brukere og samarbeidspartnere. Samtidig skal endringene bidra til å flytte ressurser fra administrasjon til operativ, brukerrettet virksomhet, jf. omtale under område 19.

Departementet har foretatt en gjennomgang av arbeidsmarkedstiltakene, jf. omtale i budsjettproposisjonen for Arbeids- og administrasjonsdepartementet for 2001. Departementet har på denne bakgrunn foreslått endringer for å gi yrkeshemmede og andre arbeidssøkere et bedre tilbud og redusere administrasjonen av ordningene gjennom et enklere regelverk. Det er lagt til grunn at det i størst mulig utstrekning skal brukes faste tilskuddssatser og at antall satser reduseres. Samlet sett vil ikke forslaget føre til økte kostnader. Forslaget har vært sendt på høring. Høringen viste at det har vært bred oppslutning om fornyelse og forenkling av arbeidsmarkedstiltakene. På bakgrunn av høringsforslaget utarbeider departementet nå ny forskrift for arbeidsmarkedstiltakene. Den vil tre i kraft fra 01.01.2002, jf. omtale under område 19.

Det legges opp til færre typer arbeidsmarkedstiltak. Individuell vurdering, tiltakskjeding og helhetstenkning skal ligge til grunn for tilbudet av arbeidsmarkedstiltak til den enkelte. Målgruppen for det enkelte tiltak skal være vid og omfatte både yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere. For å sikre yrkeshemmede et godt tilpasset tilbud, vil Aetat kunne ta i bruk lengre varighet og høyere tilskuddssatser for yrkeshemmede enn for øvrige tiltaksdeltakere. Enkelte tiltaksvarianter vil fortsatt være forbeholdt yrkeshemmede.

Nytt direktorat for beredskap og sikkerhet

Med sikte på etablering av et nytt direktorat for beredskap og sikkerhet har Regjeringen besluttet å igangsette en utredning for å se på hvilke funksjoner og oppgaver som bør inngå i et slikt direktorats ansvarsområde.

Overføring av administreringen av ventelønnsordningen fra Statens pensjonskasse til Aetat

Fra 01.01.2002 blir administreringen av ventelønnsordningen overført fra Statens pensjonskasse til Aetat. I tillegg til overføringen vil det bli fremmet forslag om endringer i ventelønnsregelverket som tar sikte på en harmonisering med dagpengeordningen. Overføringen, regelverksendringer og nye virkemidler for omstilling i staten vil kunne bidra til at overtallige fra staten blir raskere formidlet til nytt arbeid.

Sammenslåing av Statskonsult og Statens informasjonstjeneste

Statens informasjonstjeneste og Statskonsult ble slått sammen 01.07.01 til et nytt direktorat som har fått navnet Statskonsult. Formålet med sammenslåingen er å få et samlet og mer effektivt operativt organ for utvikling og iverksetting av forvaltningspolitikken, jf omtalen under kap 1520 Statskonsult.

Omstilling av Statens forvaltningstjeneste

Det er besluttet at Statens forvaltningstjeneste skal omstilles slik at etaten fremover i første rekke skal betjene departementene og Statsministerens kontor. Omstillingen er påbegynt og vil vare ut 2003, jf også omtalen under kap 1522.

Endringer under arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Produkt- og Elektrisitetstilsynet slås sammen til en etat. Forvaltningsansvaret for Produktregisteret overføres fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Miljøverndepartementet. Forvaltningsansvaret for Norges brannskole overføres fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Fristilling av Arbeidsforskningsinstituttet til stiftelse. Det vises til nærmere omtale under programkategori 19.10.

Utredning om Statskjøps rolle og organisering i det offentlige innkjøpsarbeidet og eventuell flytting av virksomhet til Narvik

Regjeringen har besluttet å utrede Statskjøps framtidige rolle og organisering, samtidig som en vil se på muligheter for å utvide innkjøpssamarbeidet i offentlig sektor bl.a. i lys av utviklingen innen elektronisk handel. Det er nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av AAD som skal foreslå framtidig rolle og organisering for Statskjøp i det offentlige innkjøpsarbeidet, bl.a. basert på en vurdering av effektiviseringspotensialet. Det skal i den forbindelse utarbeides alternativer og anbefalinger om bl.a. arbeidsoppgaver, brukerunderlag, organisering, kompetansebehov, finansiering, tilknytningsform og evt. nytt navn for virksomheten. Arbeidsgruppen skal videre vurdere Statskjøps fremtidige rolle og organisering også utfra målsetningen om at en gjennom de offentlige innkjøp skal bidra til utvikling av et innovativt og konkurransedyktig næringsliv. I tråd med Regjeringens arbeid med desentralisering og utflytting av statlige arbeidsoppgaver fra hovedstadsområdet, skal gruppen ta utgangspunkt i at Statskjøps virksomhet flyttes til Narvik. I samsvar med utredningsinstruksen må arbeidsgruppen utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av eventuell flytting til Narvik før Regjeringen kan ta en endelig beslutning. Gruppen skal også kartlegge eventuelle oppgaver som likevel ikke bør legges til Narvik.

5.2 Politikk for statlig eierskap og forvaltning av kulturhistorisk viktige eiendommer

Staten eier en betydelig bygnings- og anleggsmasse. En stor del av denne har kulturhistorisk verdi. Enkelte er fremdeles i bruk til sitt opprinnelige formål, mens andre anlegg enten er tatt i bruk til nye formål eller er helt ute av aktiv bruk. Ansvaret for drift og vedlikehold av eiendommene er oppsplittet og til dels preget av dårlig oversikt. For flere av eiendommene er det store etterslep på vedlikeholdssiden som på sikt vil forringe eiendommenes kulturhistoriske og økonomiske verdi. Samtidig står flere store statlige virksomheter overfor omfattende omorganiseringer hvor det er aktuelt både med endringer av eierstruktur og avhending av eiendommer.

Regjeringen har derfor besluttet å foreta en gjennomgang av statens eiendomsmasse med sikte på å legge grunnlaget for en politikk for statlig eierskap og forvaltning av kulturhistorisk viktige eiendommer. Det er for kort tid siden lagt fram en Landsverneplan for Forsvaret og forholdet til militær sektor. I det videre arbeidet skal forsvarets historiske og verneverdige eiendommer vurderes. Gjennomgangen vil bli gjennomført i to trinn med en forprosjektfase fram til februar/mars 2002, etterfulgt av et hovedprosjekt over 3-4 år. Forprosjektet ledes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet med Statsbygg som sekretariat. Departementet skal fremme forslag til mandat, organisering og budsjett for hovedprosjektet. Det tas sikte på å fremme hovedprosjektet i Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Som del av forprosjektet, skal det også utarbeides forslag til kriterier for statlig eierskap av kulturhistorisk viktige eiendommer. Videre skal det utredes og eventuelt fremmes forslag til nødvendige tiltak for å sikre at aktuelle endringsprosesser i statlig eierskap ikke kommer i konflikt med statens kulturhistoriske engasjement og ansvar.

Ved behandling av Dok. 8:52(2000-2001) Om Opprettelse av fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger fattet Stortinget bl.a. følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi.»

Regjeringen har videre i forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 28 (2000-2001) om fyrtjenesten varslet en utredning av alternative forvaltningsformer for fredede, ikke-aktive fyrstasjoner.

Forprosjektet vil legge til rette for en vurdering av hvordan eierskap og forvaltning av Statens verneverdige eiendommer best kan organiseres og klarlegge hvordan de to nevnte utredningene kan følges opp i hovedprosjektet.

5.3 Ivaretagelse av samfunnsansvaret i statsforetak

5.3.1 Innledning

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1997-1998) Eierskap i næringslivet, jf. Innst.S. nr. 77 (1998-1999), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem evaluering av hvordan samfunnsansvaret er ivaretatt i statsforetak.»

På oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet har Statskonsult foretatt slik evaluering i notat 2000:2 «Mellom politikk og marked».

5.3.2 Nærmere om Statskonsults evaluering

Statskonsults evaluering omfatter seks statsforetak, herunder Statsnett, Statkraft, Statskog, Selskapet for industrivekst, Statens kantiner og Medinnova. Pr. januar 2001 ble Statens kantiner omdannet til aksjeselskapet Grødegaard AS, og i juni 2001 ble statsforetaket ENOVA opprettet under Olje- og energidepartementet. Statskonsult analyserer hovedsakelig departementenes styring gjennom eierposisjonen (eierstyringen).

Statskonsult konkluderer med at statsforetakene i varierende grad ivaretar sektorpolitiske mål, selv om det er tilrettelagt for slik ivaretagelse innenfor statsforetaksformen. Hvorvidt sektorpolitiske mål ivaretas, avhenger av hvilke formål statsforetaket har. Noen er rene sektorpolitiske virkemidler, mens andre har et sektorpolitisk ansvar med hovedvekt på å nå forretningsmessige mål. Utover det som fremkommer av formålet med virksomheten, har flesteparten av statsforetakene ikke bestemmelser om ivaretagelse av eksempelvis næringspolitiske, lokaliserings- eller sysselsettingsmål i sine vedtekter. Statskonsult understreker imidlertid at fraværet av slike bestemmelser ikke nødvendigvis innebærer at foretakene ikke ivaretar samfunnsansvar gjennom sin virksomhet eller gjennom sine disposisjoner. Foretakene kan i større eller mindre grad selv oppfatte at det har en slik rolle, og balansere dette mot forretningsmessige krav. Statskonsult viser også til eksempler hvor statsforetakets styre i enkelte disposisjoner er blitt instruert av eierdepartementet gjennom foretaksmøtet. Det pekes videre på at eierstyring for å ivareta sektorpolitiske mål i varierende grad kan komme i konflikt med forretningsmessige hensyn. Statskonsult legger til grunn at jo mer konkurranseutsatt statsforetaket er, desto mindre rom er det for å benytte eierstyring til å ivareta sektor- og samfunnsmessige mål. Andre styringsvirkemidler kan derfor i enkelte tilfeller erstatte eierstyring.

5.3.3 Departementets vurderinger

Statsforetaksmodellen er regulert ved lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Dersom statlig engasjement i forretningsmessig virksomhet også er et virkemiddel til å realisere sektorpolitiske mål, kan statsforetaksformen være en egnet organisasjonsform. Statsforetaksmodellen er tenkt som en hensiktsmessig selskapsmodell der det primære for staten er å ivareta både forretningsmessige og sektorpolitiske hensyn. Til nå har statsforetaksmodellen hatt relativt begrenset betydning tatt i betraktning antall virksomheter som er organisert etter modellen. Statsforetakene representerer en uensartet gruppe med hensyn til størrelse og oppgavetyper. Foretakene opererer også under ulike markeds- og konkurranseforhold.

Eierdepartementene har gjennom eierstyringen gode muligheter til å påvirke foretaket til å ivareta samfunns- og sektoransvar. Statskonsults evaluering avdekker imidlertid at eierstyringen benyttes i begrenset grad i statsforetakene. Departementet påpeker at det gjennom mer aktiv bruk av vedtektene, er det muligheter til å skape bedre grunnlag for styring. Det er imidlertid eksempler på at staten faktisk benytter muligheten for eierstyring dersom dette vurderes som hensiktsmessig. Staten kan også benytte andre styringsvirkemidler enn eierstyring for ivaretakelse av sektorpolitiske målsettinger. Eksempler på slike virkemidler er lov, konsesjoner, kontrakter, samt subsidier og avgifter. Utviklingen de senere år har, bl.a. på grunn av nye reguleringsregimer og økt konkurranseeksponering, gått i retning av at sektorpolitiske hensyn i større grad ivaretas gjennom sistnevnte virkemidler og at eierstyringen konsentreres om bedriftsøkonomiske mål.

Regjeringen skal videreføre arbeidet med gjennomgang av statens rolle som eier og spørsmål knyttet til statsforetak vil bli vurdert i denne sammenheng. Omtalen av dette arbeidet er gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok). I denne sammenheng er det naturlig å vurdere om dagens tilknytningsformer gir godt nok tilbud for organisering av statlig virksomheter. Endringer i internasjonale rammebetingelser, markeds- og konkurranseforhold samt teknologisk utvikling, er blant elementene som er viktige premissleverandører for den fremtidige organiseringen av det offentlige eierskap. I denne forbindelse nevnes spesielt at det pågår dialog mellom Norge og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om slike spørsmål. ESA legger til grunn at dagens statsforetak mottar ulovlig statsstøtte gjennom statens ansvar for foretakets endelige forpliktelser ved eventuell oppløsning. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil utarbeide svar til ESA i samarbeid med berørte eierdepartement samt Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en orientering om saken.

6 Forskning og utredning innen departementsområdet

6.1 Hovedprioriteringer innen FoU-området

Departementets engasjement for å fremme kunnskapsutvikling på egen sektor blir i hovedsak utført i samarbeid med Norges forskningsråd, først og fremst gjennom større forskningsprogrammer. Departementet er også avhengig av å få utført evalueringer og mer beslutningsorienterte utredninger og prosjekter. Slike oppdrag utføres gjerne i samarbeid med eksterne forsknings- og utredningsmiljøer eller ved å knytte egne utredere til departementet.

Forskning og utvikling skal sikre Arbeids- og administrasjonsdepartementet et bredt kunnskapsgrunnlag for politiske og faglige beslutninger. Departementet ivaretar langsiktig forskning innen forvaltningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, arbeidsgiver- og personalpolitikk, inntektspolitikk og fordelingspolitikk, konkurransepolitikk og for informasjons- og kommunikasjonsteknologiske anvendelser i forvaltningsutviklingen.

For å møte utfordringer i arbeidslivs- og arbeidsmarkedspolitikken vil departementet bidra til at det opprettes et nytt strategisk utvalg for arbeidslivs- og arbeidsmarkedsforskning under Norges forskningsråd. Målet for forskningsinnsatsen er i tråd med Arbeidskraftreformen å utvikle kunnskap om forhold som påvirker arbeidstilbudet, bl.a. synkende pensjonsalder, økt uførepensjonering og sykefravær. Innsatsområdet skal fange opp de kunnskapsmessige utfordringene som ligger i mange av de endringene som finner sted i arbeidslivet for tiden. Hva er de faktiske forholdene i disse endringene? Hvilke konsekvenser har de for sysselsetting, arbeidsmarked, lønnsdanning og arbeidsmiljø – i samfunnet generelt og for offentlig sektor spesielt? Det foreligger særlige utfordringer og kunnskapsbehov knyttet til målsetninger om å øke yrkesdeltakelsen og redusere utstøtning av svake grupper fra arbeidslivet. Forskningen vil også fremskaffe kunnskap om yrkeshemmede og deres tilpasning på arbeidsmarkedet. Arbeidslivsforskningen er nærmere omtalt under arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, kap. 1575. Departementet vil videreføre arbeidet med å fremskaffe god arbeidsmarkedsstatistikk i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

Det er viktig med internasjonalt samarbeid om forskning og kunnskapsformidling. Departementet samarbeider derfor med European Institute of Public Administrasjon (EIPA) i arbeidet med å fremme kunnskapsutveksling og øke kompetansen om EU i forvaltningen. Departementet samarbeider også med flere internasjonale miljøer om scenario-studier, bl.a. med International Futures Program i OECD og EU-kommisjonen.

6.2 Rapport

Departementet delfinansierer forskningsrådsprogrammet «Offentlig sektor i endring 2 om organisering, verdiskaping og demokratisk styring», og forventer at flere av resultatene fra dette programmet kan brukes i arbeidet med å fornye offentlig sektor. Det samme gjelder også grunnforskningsprogrammet «ARENA» (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation State), som har pågått siden 1994, og som er et viktig bidrag til forvaltningens kunnskap om bl.a. EU.

På det konkurransepolitiske området er det avsluttet prosjekter bl.a. om resultatevaluering av konkurransepolitiske tiltak, markedsmodellering og sanksjonsformer etter konkurranseloven.

På området inntektsfordeling og levekår har en finansiert innhenting av data som gir grunnlag for videre analyser av forholdet mellom arbeidsmarkedsdeltakelse og lavinntekt, samt eldre arbeidstakeres tidsbruk, tilpasninger til lønnet arbeid og velferd. Det pågår løpende prosjekter for å belyse årsaker til lønnsforskjeller. Et tema er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, lønnssystemet og mobilitet i arbeidsmarkedet og avkastning av utdanning. Formidlingsprosjekter om lønnsdannelse og lønnsforskjeller har også inngått i dette arbeidet.

I tilknytning til arbeidsgiverpolitikken er det lagt fram rapporter fra flere prosjekter som er utført på oppdrag av departementet. Det gjelder bl.a. ECONs rapport om kompetanse og rekrutteringsbehovene i staten, rapporter fra Institutt for samfunnsforskning om kjønnsperspektivet ved rekruttering av toppledere i staten, om mobilitet på arbeidsmarkedet og om lønnsdannelse og lønnsforskjeller i staten. Det er også publisert analyser av eldre arbeidstakeres kompetanseutvikling og muligheter i dagens arbeidsliv.

Det har bl.a. vært gitt støtte til Statistisk Sentralbyrås prosjekt for oppbygging av databaser for forskning om arbeidsmarkedet og trygdesystemet. Departementets FoU-innsats innen arbeidsmarkedspolitikken har i første rekke vært knyttet til forskningsprogrammet Sysselsetting og arbeidsmarkedet som avsluttes i 2001. Programmet analyserer rammebetingelsene for arbeidslivet, innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet, virksomhetenes sysselsettingsbeslutninger, årsaker til variasjon i sysselsettingen samt lønnsstruktur og inntektsfordeling.

For omtale av forskning på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet vises det til kap. 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt og kap. 1575 Forskning og utredning.

7 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

7.1 Grønn stat – strategi for integrering av miljøansvar i statens drift

Regjeringen har i St.meld. nr. 24 (2000-2001) varslet at den i en ny stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand i år vil komme tilbake til hvordan arbeidet med å integrere miljøhensyn i statens virksomhet skal videreføres. Da det ikke vil fremmes en slik melding i år, omtales saken nedenfor.

7.1.1 Bakgrunn

Staten har et stort potensiale til å påvirke miljøet, både gjennom egen drift og eget forbruk og gjennom påvirkning av produksjon av varer og tjenester. Statlige virksomheter bidrar til utslipp av klimagasser og miljøgifter, forbruk av ikke-fornybare ressurser, forurensende transport og avfallsgenerering. De fleste statlige etater har likevel en driftsform som ikke medfører store enkeltutslipp sammenliknet med tradisjonell industri. Statlig og kommunal forvaltning bruker i følge Statistisk sentralbyrå ca. 7,3 TWh elektrisitet pr år. Dette utgjør vel 10 pst. av energiforbruket i den samlede bygningsmassen i boliger og yrkesbygg i Norge, og tilsvarer to-tre ganger den elektrisitetsmengde som et gasskraftverk av den type som er planlagt på Kårstø og Kollsnes kan produsere.

Staten påvirker også miljøet indirekte gjennom sin innkjøpspolitikk. Offentlige virksomheter kjøper varer og tjenester for over 200 mrd. kroner hvert år. Ved å foretrekke de mest miljøvennlige alternativene kan staten bidra til en vridning av produksjonen i en mer miljøvennlig retning.

Gjennomføring av miljøtiltak betyr gjerne å redusere forbruket av miljøskadelige produkter, redusere energiforbruket, øke gjenvinningen o.l. Slike tiltak gir oftest også økonomiske gevinster. Dersom statlig og kommunal forvaltning kunne redusere sitt elektrisitetsforbruk med 20 pst., som er vanlig effekt av å innføre ENØK-tiltak i yrkesbygg, ville det bety en reduksjon på ca. 1,5 TWh, noe som ville gitt en økonomisk besparelse på inntil 750 mill. kroner.

7.1.2 Prøveprosjektet «Grønn Stat»

I 1998 ble det startet et prøveprosjektet kalt «Grønn Stat». Formålet med prosjektet har vært å få en systematisk utprøving av hvordan man best kan integrere miljøhensyn i statens egen drift og få dokumentert virkningene av dette. Foreløpige beregninger tyder på at en rekke av de gjennomførte tiltakene både gir positiv miljøeffekt og samtidig økonomisk gevinst for den enkelte etat fordi tiltaket medfører redusert bruk av strøm og andre ressurser, og at den samfunnsøkonomiske nytten så langt overstiger kostnadene.

7.1.3 Strategi – hele staten skal bli «grønn»

Regjeringen mener at staten må gå foran i miljøarbeidet og vil derfor videreføre Grønn Stat i full skala slik at hele staten integrerer miljøhensyn i sin drift. Dette vil omfatte den administrative kontordriften, drift av statens eiendommer, statlig tjenesteyting og forvaltning.

Regjeringen vil legge følgende mål til grunn for arbeidet med å integrere miljøhensyn i statens drift:

Alle statlige etater og virksomheter skal innen 2005 ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystem.

For å sikre tilstrekkelig fremdrift og forankring i arbeidet, skal alle departementene gå foran og starte arbeidet med innføring av et enkelt system for miljøledelse i 2002. Deretter vil Regjeringen hvert år gi oppdrag til et visst antall etater og virksomheter som i løpet av et år skal innføre et slikt system.

Regjeringen anbefaler at statlige etater og virksomheter først innfører et forenklet system som er utviklet under prøveprosjektet Grønn Stat, og senere eventuelt utvikle dette til mer omfattende systemer som ISO 14001 eller EMAS.

Loven om offentlige anskaffelser omfatter både statlige, kommunale og fylkeskommunale anskaffelser. Den inneholder en særskilt bestemmelse om at alle oppdragsgivere som omfattes av bestemmelsene, er forpliktet til å ivareta miljøhensyn i planleggingen av sine anskaffelser. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal med utgangspunkt i den nye loven fastsette en ny statlig innkjøpspolicy med miljøprofil. Denne vil bidra til å klargjøre statens mål med sine innkjøp og samtidig fremme miljøhensyn ved innkjøp.

For å sikre at statlige etater og virksomheter får tilstrekkelig kunnskap og kompetanse på dette området, tar Regjeringen sikte på å bidra til at det utvikles et kursopplegg tilpasset statlige virksomheter.

Problemer og utfordringer knyttet til miljø og ressurser på Arbeids- og administrasjons­departementets område

Statsbygg

Bygg- og eiendomssektoren står sentralt når det gjelder globale så vel som lokale miljøutfordringer.

En av de viktigste utfordringene er å redusere energiforbruket som per i dag hovedsakelig er basert på olje og elektrisitet. Det er videre betydelige utfordringer knyttet til sektorens bruk og håndtering av helse- og miljøfarlige stoffer. Bl.a. benytter bygg- og eiendomssektoren ca. 50 000 ulike produkter. Flere av disse har en i dag liten kunnskap om når det gjelder miljømessige konsekvenser.

Det er videre behov for kompetanseheving samt å styrke samhandlingen mellom prosjekter, mellom aktører i næringen og mellom næringen og myndighetene. I tillegg forvalter Statsbygg en lang rekke eiendommer som er å betrakte som kulturminner. Det er en viktig utfordring å sikre at forvaltningen og vedlikeholdet av disse eiendommer skjer i tråd med antikvariske retningslinjer. Der er videre viktig at byggeprosjektene som gjennomføres håndteres på en slik måte at de ikke medfører skader på eller forringelse av bevaringsverdige kulturminner og –miljøer.

Arbeidsmiljø og sikkerhet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har få egne målsettinger knyttet til ytre miljø. Det legges imidlertid til grunn at innsats på arbeidsmiljøområdet i de fleste tilfeller vil ha en positiv virkning på ytre miljø og vise versa. Arbeidsgiverne har ansvaret for å etablere systematiske tiltak og prosedyrer, slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Myndighetene skal bidra til at virksomhetene ivaretas sitt ansvar. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har konkretisert miljømålene etter resultatområde som følger:

Resultatområde

Mål

1

Vern og bruk av biologisk mangfold

Bidra til å få mer kunnskap om hvordan skogbranner påvirker det biologiske mangfoldet

3

Kulturminne og kulturmiljø

Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme

4

Overgjødsling og oljeforurensning

Medvirke til at uhell med alvorlige følger for mennesker og miljø ikke skjer

5

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Bidra til å redusere risikoen for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø

7

Klimaendringer, luftforurensing og støy

Utslipp som følge av branner skal reduseres ved at brannene blir færre og mindre omfattende og at nivået blir holdt nede tilsvarende de mål brannvernmyndighetene har satt seg.

Bidra til reduksjon av støyplagen ved å redusere støyeksponeringen i arbeidslivet.

7.1.4 Rapport om aktiviteten i 2000

Statsbygg

Det ble i 2000 lagt vekt på informasjon og kompetanseheving internt og eksternt for å styrke forståelsen av miljørelaterte problemstillinger. Blant de viktigste tiltakene var:

  • Gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Nærmere 200 ansatte deltok i forskjellige kurs, tilpasset de enkelte mål- og faggruppene. Bl.a. ble miljøbegrepet konkretisert gjennom fordypning i temaer som helse- og miljøskadelige stoffer, miljøkrav i anbudsdokumenter, valg av miljøriktige materialer, byggeprogrammering, avfallshåndtering på byggeplass, miljøregnskap for drift og vedlikehold av bygg m.fl.

  • Systematisering og synliggjøring av miljøkrav i prosjektanvisninger, ytelsesbeskrivelser og byggeprogrammer.

  • Implementering av miljøhensyn i forvaltning, drift og vedlikehold av Statsbyggs bygningsmasse. Bl.a. ble et nyutviklet miljøregnskapssystem for drift og vedlikehold av bygninger testet ut på tre eiendommer med positive erfaringer.

  • Utarbeidelse av veiledning for evaluering av byggevarer med deklarasjon i samarbeid med Byggforsk og Økobygg. Veiledningen forenkler tolkingen av miljødeklarasjon og bidrar til å gjøre det lettere å velge miljøriktige produkter.

  • For å sikre at Riksantikvaren varsles ved avhending av alle eiendommer som er eldre enn 50 år, har Statsbygg under utarbeidelse sjekklister som viser hvilket dokumentasjonsmateriale som skal følge oversendelser til Riksantikvaren.

Statens forvaltningstjeneste

Statens forvaltningstjeneste satset i 2000 på å bruke sin IT-kompetanse for å oppnå miljøgevinster i form av mindre transport, forbruk av papir og emballasje. Statens forvaltningstjeneste ønsket også å utrede muligheten for å innføre tiltak som for eksempel begrenset strømforbruk, feil bruk av rekvisita og ellers tydeliggjøre miljøprofilen i egen virksomhet.

Alle trykksaker, større plandokumenter og rapporter blir trykket på miljømerket papir.

Det er installert miljøstasjon for gjenbruk av tonere og farvebånd. IKT avdelingen har i samarbeide med Forsyningssenteret etablert en returordning for data- og teleutstyr.

Statens forvaltningstjeneste har arbeidet aktivt for en utvidet bruk av tele- og videokonferanser. Det er gjennomført to demonstrasjoner om videokonferanser. En brosjyre ble utarbeidet og distribuert til Statsministerens kontor og alle departementene. Det ble gjennomført 70 videokonferanser i 2000.

ENØK-tiltak blir godt ivaretatt av Statsbygg gjennom en sentral driftskontroll (ST-anlegg). Anlegget regulerer og overvåker blant annet at alle lys slukkes om natten, varmeanlegget reguleres etter ute- og innetemperaturen og ventilasjonsanleggene reguleres ned på natten til fastsatte intervaller. Møterommene programmeres manuelt etter møteromslister, slik at ventilasjonsanleggene ikke går unødvendig.

Statens forvaltningstjeneste har også i 2000 videreført rollen som pådriver for effektiv og miljøvennlig innkjøpspolitikk. Statens forvaltningstjeneste har som sentral aktør i prosjektet «Grønn Stat» vist hvordan miljøhensyn kan gjennomføres i konkrete anskaffelser. Gjennom prioriterte tiltak i prosjektet har Statens forvaltningstjeneste arbeidet med å koordinere og samordne miljøkriterier og krav. Det er i innkjøpsgruppen for Grøn Stat laget flere publikasjoner som er klare for bruk.

Arbeidsmiljø og sikkerhet

Rapportering i forhold til ovennevnte målsettinger vil inngå i de enkelte etatenes kapittelomtaler.

Tiltak 2002

Statsbygg

Budsjettet for 2002 er lagt opp til å videreføre:

  • FOU-innsatsen rettet mot miljøeffektive løsninger. Dette kan være løsninger dels knyttet til egen planleggings- og bygge/anleggsvirksomhet og dels mot deltakelse i andre viktige miljøsatsinger innenfor bygge- og anleggssektoren.

  • Samarbeidet med andre aktører. Bl.a. legges det opp til et fortsatt nært samarbeid med Økobygg, som arbeider for økt miljøeffektivitet i bygg- og eiendomsnæringen.

  • Gjennomføre kompetansehevende tiltak, herunder skal det gjennomføres kurs i forhold til oppfølging av antikvariske bygg samt kurs om ulike energieffektive løsninger i forbindelse med drift av bygninger med mer.

Statens forvaltningstjeneste

Statens forvaltningstjeneste har som mål at antall videokonferanser skal øke i 2002. For å minske behovet for skriftlig informasjon, vil Statens forvaltningstjeneste videre etablere Dep-web.

For øvrig vil Statens forvaltningstjeneste fortsatt jobbe med å påvirke brukerne i regjeringskvartalet til miljøbevisst adferd gjennom å legge til rette for resirkulering og gjenvinning.

I samarbeid med eksterne aktører vil Statens forvaltningstjeneste fortsatt arbeide for å øke miljøbevisstheten hos offentlige innkjøpere. Statens forvaltningstjeneste vil ivareta dette bl.a. gjennom rådgivning og gjennom de sentrale rammeavtalene i staten og ved samordning og koordinering av miljøkrav som er i samsvar med gjeldende innkjøpsregelverk.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Direktoratet for brann- og elsikkerhet vil videreføre forskningsprosjekt i regi av Norges forskningsråd for å studere virkningene av skogbrann på vann og biologisk mangfold i ulike skogstyper.

Direktoratet vil videre påse at det kommunale brannvesenets tilsyn med kulturminnebygninger som er registrerte som særskilte brannobjekt, blir utført i henhold til gjeldende regler. Direktoratet vil fortsatt ha ett tett samarbeid med Riksantikvaren når det gjelder tiltak for å sikre disse objektene mot brann.

Det vil bli stor aktivitet på flere utbyggingsprosjekter for olje og gass i 2002 og disse vil bli spesielt fulgt opp for å sikre at de fungerer tilfredsstillende når de går over i driftsfasen.

Transportbransjen vil bli fulgt opp i 2002 for å påse at virksomhetene har knyttet til seg sikkerhetsrådgiver og for å bringe på det rene om innføring av sikkerhetsrådgiver har ført til færre ulykker. Det vil også bli utført containerkontroll tilsvarende kontrollene i 1999 og 2000.

Arbeidstilsynet skal øke sin innsats for å redusere forekomsten av fremtidige helseskader som følge av eksponering for helseskadelige kjemikalier og dårlig inneklima. Det bli gjennomført en kampanje for å informere om kjemikalieforskriften som trådte i kraft 05.05.2001.

Arbeidstilsynet skal utarbeide en veiledning for hvordan verne- og helsepersonell (VHP) kan måle/vurdere hørselsskader.

Statens arbeidsmiljøinstitutt vil fortsette med kartlegging, utredning og forskning omkring helse- og miljøskadelige kjemikalier med vekt på betydningen av den raske utviklingen innenfor genteknologi og molekylærbiologi.

Det vises også til omtale av tiltak under de enkelte etatenes kapittelomtaler.

Tiltak for 2002 – Utgifter til rene miljøtiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Kap.

Betegnelse

Resultat­område

Avsatt beløp i 2001

Forslag i kroner 2002

2445

Statsbygg – FoU

5,6,7

6 000 000

6 000 000

2445

Statsbygg – Vedlikehold og nasjonale eiendommer og minnesmerker

3

19 360 000

20 180 000

Sum

25 360 000

26 180 000

Til toppen
Til dokumentets forside