1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Hovedmålene for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene legger Regjeringen vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. De ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det legges vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling.

I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, som ble lagt fram samtidig med Langtidsprogrammet 2002-2005, ble hovedlinjene i den økonomiske politikken oppsummert i følgende punkter:

• Den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling, hvor en unngår unødige sterke konjunkturutslag.

• Den økonomiske politikken må være opprettholdbar over tid, slik at det ikke etter noen år blir nødvendig med store politikkomlegginger som kan svekke grunnlaget for velferden.

• Den økonomiske politikken må bidra til en effektiv utnyttelse av ressursene både i offentlig og privat sektor.

Norge er rikt på naturressurser. Petroleumsinntektene gir oss en handlefrihet få andre land har. Dette gir oss muligheter til å videreutvikle velferdssamfunnet. På lang sikt er det imidlertid først og fremst vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Regjeringen legger vesentlig vekt på at bruken av oljeinntektene må tilpasses slik at ikke vekstevnen til norsk økonomi svekkes.

Etter Regjeringens vurdering må bruken av petroleumsinntektene baseres på at den økonomiske politikken skal gi en rimelig generasjonsmessig balanse, at det offentlige tjenestetilbudet skal kunne opprettholdes på lang sikt og at en sikrer en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Hensynet til å oppnå en stabil utvikling i norsk økonomi over tid, tilsier at en sikter mot en jevn innfasing av oljeinntektene. Hensynet til usikkerhet i framtidige petroleumsinntekter taler også for stor grad av forsiktighet i bruken av dem.

I St.meld. nr. 29 (2000-2001) og i Langtidsprogrammet la Regjeringen til grunn følgende retningslinjer for budsjettpolitikken:

• Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av petroleumsfondet.

• Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Den endelige beslutningen om hvor mye en skal bruke av oljeinntektene for det enkelte budsjettår, fattes med utgangspunkt i en vurdering av den aktuelle konjunktursituasjonen.

Ved Stortingets behandling av Langtidsprogrammet og St.meld. nr. 29 (2000-2001) var det bred tilslutning til de nye retningslinjene for den økonomiske politikken. Finanskomiteen understreket videre at bruken av petroleumsinntektene over statsbudsjettet må tilpasses konjunktursituasjonen og at økningen i bruken av oljeinntektene bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen i økonomien.

Terroranslaget mot USA, og de internasjonale følgene av dette, har av tidsmessige årsaker ikke vært vurdert når det gjelder konkrete bevilgningsforslag. Dersom den videre utvikling skulle tilsi behov for særlige tiltak for Norges del, utover det som dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, vil Regjeringen komme tilbake til dette.

1.2 Budsjettpolitikken

Hovedformålet med budsjettpolitikken er å styre bruken av fellesskapets midler slik at det offentlige velferdstilbudet kan bygges videre ut. Samtidig må budsjettpolitikken bidra til å stabilisere økonomien.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2002 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd lik forventet realavkastning i Statens petroleumsfond på 26,0 mrd. kroner. Bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet øker med om lag 6 mrd. 2001-kroner fra 2001 til 2002 målt ved utviklingen i dette underskuddet.

• En reell reduksjon i påløpte skatter og avgifter på 7,7 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget gir en reell reduksjon i bokførte skatter og avgifter på 3,5 mrd. kroner. Endringer i barnetrygden er ikke inkludert.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 pst. fra 2001 til 2002. Anslag på regnskap er her lagt til grunn for begge år.

• En reell vekst på knapt 2 pst. i kommuneforvaltningens inntekter regnet i forhold til det inntektsnivået i 2001 som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen for 2002. På grunn av sterk vekst i kommunenes skatteinntekter i år er veksten i forhold til anslag på regnskap i 2001 om lag 1 pst.

Regjeringen mener at budsjettforslaget for 2002 er godt tilpasset den aktuelle konjunktursituasjonen. Det gir en langsiktig, forsvarlig innfasing av oljeinntektene i økonomien. Budsjettforslaget innebærer en direkte anvendelse av handlingsregelen om å bruke forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Regjeringen har lagt stor vekt på å innrette innfasingen av oljeinntekter på en måte som ikke gir for sterke impulser til innenlandsk etterspørsel.

Kapitalen i Statens petroleumsfond anslås til om lag 650 mrd. kroner ved inngangen av 2002. Basert på handlingsregelen om å bruke forventet realavkastning i petroleumsfondet og en forutsetning om 4 pst. realavkastning, legger Regjeringen opp til en bruk av oljeinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 26,0 mrd. kroner i 2002. Det er vel mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2001. I Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det gjort oppmerksom på at tallene for fondskapitalen på det tidspunktet ikke inkluderte inntekter fra salg av Statoil-aksjer og andeler i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Disse innbetalingene er nå innarbeidet samtidig som en legger til grunn en noe høyere oljepris i 2001. Fondskapitalen ved inngangen av 2002 er isolert sett redusert ved at svak utvikling i aksjemarkedet i 2001 har medført en nedjustering av anslaget for verdigevinster i fondet.

Ved utformingen av skatteforslaget for 2002 har Regjeringen særlig lagt vekt på tiltak som kan stimulere til økt arbeidstilbud. Regjeringen vil redusere skatten på arbeid. En vedtatt opphevelse av investeringsavgiften fra 1. april ville gitt et provenytap på 3,5 mrd. kroner på 2002-budsjettet. Innenfor en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 mrd. kroner er det Regjeringens vurdering at en så omfattende lettelse for næringslivet som en fjerning av investeringsavgiften representerer, enten gjennomføres over noe lengre tid, eller delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder. I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning i arbeidsgiveravgiften til folketrygden. Regjeringen vil etter en samlet vurdering ikke gå inn for en slik løsning som innebærer økt skatt på arbeid. Regjeringen vil også peke på at det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien. Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at iverksettingstidspunktet for fjerning av investeringsavgiften utsettes med et halvt år til 1. oktober 2002.

Innenfor avgiftsforslaget er det bl.a. foreslått en reduksjon av el-avgiften og enkelte endringer som gjør regelverket enklere, bl.a. å fjerne tollen for mange industrivarer.

Den underliggende utgiftsveksten anslås til 2 pst. fra anslag på regnskap for 2001 til anslag på regnskap for 2002. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter til renter, dagpenger og petroleumsvirksomhet. Det er også korrigert for enkelte regnskapsmessige forhold. Det gjelder gjeldssanering i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene, økte utgifter som følge av helsereformen ved at staten overtar utgifter som fylkeskommunene tidligere hadde, reduserte rammeoverføringer til kommuneforvaltningen som motsvares av økt skatteandel for kommuner og fylker, økt skatt i forbindelse med omlegging av beregningene for attførings- og rehabiliteringspenger, innføring av netto-budsjettering av universiteter og høyskoler, refusjon av flyktningeutgifter fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og endrede betalingsrutiner for arbeidsmarkedstiltak. Målt i forhold til saldert budsjett for 2001, anslås den reelle utgiftsveksten til 2 pst.

Anslag på regnskap for 2002 viser et oljekorrigert underskudd på 36,1 mrd. kroner. I tillegg til forslag til statsbudsjett som Regjeringen fremmer i denne proposisjonen, er det her innarbeidet 250 mill. kroner i utgifter til pasientbehandling i utlandet. Bakgrunnen for dette er at Stortinget høsten 2000 bevilget 1,0 mrd. kroner for å dekke pasientbehandling i utlandet. Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er 10,1 mrd. kroner høyere enn det anslåtte strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Bakgrunnen for dette er at det i 2002 bevilges 18,7 mrd. kroner til gjeldsnedskriving i forbindelse med at staten overtar spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene fra 1.1.2002. Denne ekstraordinære gjeldsnedskrivingen er ikke inkludert i det strukturelle budsjettunderskuddet. Forskjellen mellom det strukturelle og det faktiske oljekorrigerte underskuddet forklares bl.a. av konjunkturkorreksjoner. Det vises til boks 3.2 i avsnitt 3.2 i St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet er anslått til 205,5 mrd. kroner, hvorav 36,1 mrd. kroner går til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. De resterende 169,4 mrd. kroner foreslås avsatt i Statens petroleumsfond. Renter og utbytte på fondets kapital anslås til 24,0 mrd. kroner i 2002. Samlet sett forventes statsbudsjettet og Statens petroleumsfond å få et overskudd på 193,4 mrd. kroner i 2002, som er 66,3 mrd. kroner lavere enn i anslag på regnskap for 2001.

Ved at statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse, vil finansieringsbehovet tilsvare statsbudsjettets netto utlån. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 13,2 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov medregnet gjeldsavdrag forventes å utgjøre 60,7 mrd. kroner. I 2001 vil statskassen få om lag 14,2 mrd. kroner i inntekter fra salg av aksjer i Statoil. Inntektene fra denne finanstransaksjonen fratrukket innskudd av aksjekapital i forvalterselskapet for statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten og transportselskapet for naturgass, overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond og vil dermed ikke endre statskassens finansieringsbehov. Statens petroleumsfonds kapital er anslått til om lag 860 mrd. kroner ved utgangen av 2002.

1.3 Større satsingsområder

Regjeringen vil videreutvikle det norske velferdssamfunnet, for å sikre grunnlaget for verdiskaping og rettferdig fordeling. I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer på statsbudsjettet være:

• Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge . Regjeringen foreslår en kraftig økning av bevilgningene til barnehager. Dette skal gi 10 000 nye barnehageplasser og grunnlag for en gjennomsnittlig reduksjon i foreldrebetalingen med 350-400 kroner pr. måned i forhold til nivået i første halvår 2001. Regjeringen vil foreslå en kommunal plikt til å tilby barnehageplass som vil tre i kraft i løpet av 2002, og en lovfestet individuell rett til barnehageplass fra og med 2006. I tillegg vil Regjeringen støtte opp om det frivillige arbeidet som skjer blant barn og unge. For å øke boligbyggingen foreslås det å øke utlånsrammene i Husbanken med 2 mrd. kroner, slik at unge mennesker lettere kan etablere seg på boligmarkedet. Rammen for boligtilskuddet økes, slik at bygging av utleieboliger kan trappes opp.

• Styrke utdanning og forskning . Regjeringen foreslår å etablere en ny statlig finansieringsordning som skal sette kommunesektoren i stand til å dekke renteutgiftene på lån på i alt 15 mrd. kroner, til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg. Det foreslås tiltak som skal sette universitetene og høgskolene i stand til å starte arbeidet med Kvalitetsreformen i høgre utdanning fra 2002. Regjeringen foreslår å øke utdanningsstøtten fra Lånekassen med 1000 kr. pr. måned pr. student. I tillegg foreslås det en betydelig økning i den samlede forskningsinnsatsen. Som en del av dette, etableres en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer. Regjeringen vil dessuten øke Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner.

• Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene . Regjeringen foreslår en reell økning i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd. kroner i 2002. Regjeringen vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus. Fra 1.1.2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene, og disse vil bli organisert som helseforetak. Reformen vil gi en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og dermed økt behandlingskapasitet. Tiltak for å unngå unødig venting på utredning og behandling vil bli prioritert. Regjeringen vil gjøre det enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt ventelisteregister skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene. Regjeringen vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk helsevern og kreftomsorgen, i tråd med de handlingsplanene Stortinget har vedtatt. Regjeringen foreslår at medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år fra 1. oktober 2002. Samtidig blir det iverksatt utvidede skjermingstiltak for kronisk syke.

• Fortsette å bygge ut eldreomsorgen . Regjeringen følger opp Jagland-regjeringens eldreplan. Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger foreslås utvidet med 4 000 boenheter. Samlet er det da rom for å gi tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, men det er åpnet for at 2000 av disse tilsagnene kan gis allerede inneværende år. Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Etter at perioden for handlingsplanen er avsluttet, etableres det en tilskuddsordning til sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før handlingsplanen trådte i kraft.

• Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vans-keligst stilte. Bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede økes reelt slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002 og slik at forsøk med lønnstilskudd kan innføres. Det foreslås å styrke boligtilskuddet, slik at det kan skaffes boligløsninger for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Bostøtten vil bli økt for dem som bor i de største byene. Også rusomsorgen vil bli styrket. For å sikre flere grupper et bedre inntektsgrunnlag, foreslår Regjeringen bl.a. å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad. I tillegg etableres en ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning. Regjeringen vil innføre gratis leirskoleopphold i grunnskolen fra høsten 2002. Ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring bygges videre ut med sikte på at alle skal få gratis læremidler fra høsten 2003.

• Trappe opp bevilgningene til kultur . Regjeringen vil trappe opp innsatsen på kultursektoren hvert år fram mot 2005. I 2002 foreslår Regjeringen en reell økning av kulturbudsjettet med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt satsing til bl.a. museer, biblioteker, arkiver, norsk film, pressestøtte, nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.

• Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat. Regjeringen øker bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige energikilder. Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge og øker bevilgningene til å støtte opp om utbygging av infrastruktur for naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø. Bevilgningene til kollektivtrafikken trappes opp. Det innføres en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt. Bevilgningene til friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold foreslås også økt. I tillegg iverksettes det tiltak for å bedre sjøsikkerheten og oljevernberedskapen. Det foreslås bevilget 170 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å sikre trygg mat trappes opp, og bevilgningene til økologisk landbruk økes.

• Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk . Regjeringen har særlig prioritert tiltak innen forskning, nyskaping og næringsutvikling. Regjeringen foreslår bl.a. 20 pst. skattefritak for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 millioner kroner pr. bedrift. Videre foreslås økte bevilgninger til næringsrettet forskning, forsk-nings- og utviklingskontrakter, verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg reduseres skatten for næringslivet ved at avskrivningssatsene økes, tilsvarende en påløpt skattelette på 1,5 mrd. kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes i løpet av 2002. Virkemidlene til SND foreslås lagt om slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt. De landsdekkende ordningene styrkes. Bevilgningene til samferdsel økes reelt med om lag 4 pst., og både veg- og jernbaneformål får økte bevilgninger. Innsatsen innen distriktspolitikken videreføres på et høyt nivå. Arbeidet med å øke tilgangen av arbeidskraft intensiveres.

• Redusere skatte- og avgiftsnivået . Det foreslås å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført. Innslagspunktet i toppskatten økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner. Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal betale toppskatt. Samtidig foreslås det å øke det øvre taket i minstefradraget, dvs. fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 kr til 1 800 kr. I tillegg foreslås det å sette ned el-avgiften med ytterligere ett øre pr kWh fra 1. juli 2002. Det foreslås samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder.

• Øke bistanden og det internasjonale engasjementet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utviklingshjelp, slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet for 2001 var 0,89 pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner. Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Norge vil fortsette engasjementet for å sikre vaksinering av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet og trappe opp kampen mot hiv/aids.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Boks 1.1 gir et sammendrag av budsjettets stilling etter 1. halvår for 2001 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002. Tabellen omfatter statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er deretter inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i 5 hovedkategorier der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de viktigste. Utgiftene er inndelt i 8 ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter.

Enkelte tall vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For 2001 er avsetningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter redusert som følge av tilleggsbevilgninger til lønnsoppgjør og andre tilleggsbevilgninger 1. halvår. Bevilgningen på enkelte områder er dermed økt, mot at bevilgningen på kapittel 2309 reduseres tilsvarende. Videre vil det for eksempel ikke alltid være samsvar mellom bevilgninger på de enkelte områdene i de forskjellige budsjettårene når øremerkede bevilgninger til kommuneforvaltningen legges inn i rammetilskuddet eller når bevilgninger som tidligere ble ført som overføringer til kommuneforvaltningen, blir endret til å være overføringer til private. Bevilgningene i boks 1.1 er gruppert etter utgiftsart. Utgifter til enkelte formål kan derfor være bevilget både under driftsutgifter, investeringer og overføringer. For eksempel inkluderer ikke beløpet u-hjelp under overføringer til private, administrasjonsutgifter som er relatert til u-hjelpen. Disse er plassert under driftsutgiftene. På samme måte vil utgifter til formål som veg eller jernbane være fordelt mellom flere utgiftsarter. Det er dermed viktig at de ulike bevilgningene som er fordelt mellom forskjellige utgiftskategorier, sees i sammenheng med bevilgninger til formålet gitt innenfor andre kategorier.

1.5 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for de enkelte fagdepartementene. Bevilgninger som en ikke har funnet det naturlig å omtale i fagdepartementenes proposisjoner, er kort omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales under 2.2.17 Ymse utgifter og inntekter. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.3 Statens forretningsdrift.

Overføringer til og fra Statens petroleumsfond fastlegges slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til fondet og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens petroleumsfond er omtalt i avsnitt 3.8.1.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån som er bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 3.8.2. Dekning av statens finansieringsbehov.

For mange utgiftskapitler vises det i forslag til vedtak til et tilhørende inntektskapittel. For en del av disse inntektskapitlene er det ikke foreslått bevilgning i denne proposisjonen. Det kan imidlertid bli regnskapsført inntekter på disse inntektskapitlene selv om det ikke er budsjettert beløp. Det gjelder f.eks. refusjoner for uforutsette utgifter som etatene pådrar seg i løpet av året. Det vil f.eks. gjelde utgifter til fødselspenger, sykepenger, arbeidsmarkedstiltak eller lærlinger.