St.prp. nr. 1 (2001-2002)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 — Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463 Inntektskapitler: 4700-4799

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Sammendrag

1.1 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

Omleggingen av Forsvaret må ses i lys av NATOs fundamentale rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet, og de behov, krav og forpliktelser Norges NATO-medlemskap medfører. Sikkerhet og stabilitet i Europa, og dermed norske sikkerhetsinteresser, er fortsatt sterkt avhengig av NATO og de transatlantiske forbindelsene. Terroranslaget mot USA i september 2001 viser at alle allierte land er direkte berørt av trusler og angrep som rammer ett av dem. Sikkerhet må sees i bred sammenheng. Nye utfordringer vil prege det allierte samarbeidet i årene framover.

Norske bidrag til den løpende tilpasningen av NATO og til NATO-ledede operasjoner gir stor erfaring av betydning for evnen til nasjonalt forsvar i en allianseramme. Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa utvikles både i dybden og bredden. Norge må ta del i denne prosessen, som er av vesentlig betydning for norsk sikkerhet. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk i regi av EU. Samtidig vil forskjellen i militære ressurser mellom Norge og Russland, foruten konsentrasjoner av betydelige militære styrker på Kola-halvøya, fortsatt prege norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge har forvaltningsansvar i store ressursrike havområder i nord. Det er derfor sentralt at Norge er i stand til å håndheve sine suverene rettigheter dersom disse skulle bli utfordret.

På denne bakgrunnen vil regjeringen i 2002 gi høy prioritet til NATO-samarbeidet. Dette innebærer at Norge aktivt deltar når alliansemedlemskapet krever det. Det medfører også at Norge aktivt må medvirke til å videreføre NATOs rolle for sikkerhet og stabilitet i Europa, at Norge bidrar til alliansens operasjoner med ressurser som alliansen samlet har behov for. En slik medvirkning vil også styrke evnen til forsvar av norsk territorium og norske sikkerhetsinteresser. Det må videre legges stor vekt på å opprettholde evne til å håndtere militære oppgaver i Norge og Norges nærområder.

1.2 Budsjettets hovedprofil – Mål og ­virkemidler

Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005 skal være gjennomføringen av en grunnleggende omlegging (jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001)). Hovedmålsettingen er å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative evne. Dette krever bl.a. en ny innretting og prioritering av Forsvarets investeringer. En forutsetning for å klare dette er at driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant annet følgende gjennomføres:

  • Virksomheten ved organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt, skal opphøre, og ny virksomhet skal være etablert.

  • Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon (FMO) pr. 1. september 2000.

  • Bygningsarealet skal reduseres betydelig. EBA og materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.

I 2002 vil derfor gjennomføringen av betydelige omleggingstiltak være hovedfokus for Forsvarets virksomhet. En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelse vil utgjøre en helt sentral del av omleggingen. Det forberedes nedleggelse av Forsvarets overkommando, samlokalisering av departement og den nye Forsvarsstaben, og den derav følgende reduksjon i den samlede øverste forsvarsledelse med netto 50 %. En ny kommandostruktur skal etableres – med 40 % netto årsverksreduksjoner som et av resultatene, og det vil bli gjennomført betydelige endringer i forsvarsgrenenes struktur og organisering.

I tillegg til omleggingstiltakene skal aktivitet innen kjernevirksomheter opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige kapasitet til:

  • tilstedeværelse, etterretning og overvåkning, krisehåndtering, suverenitetshevdelse, evne til alliert forsvarssamarbeid – særskilt for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet, samt evne til å kunne bidra til sikring av vitale samfunnsfunksjoner og -institusjoner.

  • videreføring av det internasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger.

Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir i Forsvaret. Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Forsvarets driftsutgifter. Samtidig vil det satses betydelig på det gjenværende personellets kompetanse og motivasjon.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) – driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner pr. år og bemanningsreduksjoner på minimum 5000 årsverk. Stortinget vedtok imidlertid en større struktur enn det proposisjonen la opp til. Skal hovedmålene nås, må derfor ytterligere tiltak gjennomføres. Fordi Stortinget understreket at en slik måloppnåelse er av overordnet betydning, har regjeringen til hensikt å legge fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget i en egen proposisjon neste vår, med sikte på at forslagene skal kunne behandles i løpet av vårsesjonen. Regjeringen ser meget alvorlig på de eksisterende ubalanser, og har som overordnet mål å sikre omleggingen av Forsvaret og samtidig sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. De nevnte forslag til supplerende tiltak vil nettopp ha dette siktemål.

Forsvarsgrenene vil allerede i 2002 gjennomgå en rekke strukturelle endringer som følge av St.prp. nr. 45, jf. nærmere omtale i del III og de forsvarsgrensvise kapitlene.

Én helt sentral del av omleggingen vil være å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatt struktur. Det er satt av 800 mill. kroner mer enn i 2001 til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsprosjekter. Satsningen på IT-infrastruktur og styringsverktøy videreføres. Fokus ift. utviklingen av et helhetlig styringssystem vil være innføring av ett system for økonomistyring og effektivisering av fredsorganisasjonen. Arbeidet pågår for fullt gjennom programmet Golf. Satsingen på nye fregatter videreføres. Investeringer til Forsvarets innsatsstyrke (FIST) er også gitt høy prioritet innenfor tilgjengelige rammer.

Deltakelsen i KFOR vil i hovedsak videreføres. Denne operasjonen er et meget sentralt bidrag til arbeidet for å nå norske sikkerhetspolitiske mål, ved å demonstrere Norges evne og vilje til å bidra til NATOs største pågående operasjon i en flernasjonal ramme, og derigjennom ved å bidra til å styrke NATO som organisasjon.

Forsvarets styrkeproduksjon, inkludert inntaket ved Forsvarets skoler, skal i 2002 skal ha som formål å videreutvikle den kompetanse som er nødvendig både for å kunne ivareta Forsvarets omlegging og for å kunne ivareta den styrkestruktur som Stortinget har vedtatt skal være på plass i 2005.

Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. For HV vil derfor trening av befal og spesialister bli søkt prioritert i 2002. Det totale øvingsnivået vil bli midlertidig redusert for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.

1.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. I førstnevnte ramme er 1 242 mill. kroner avsatt til flernasjonale fredsoperasjoner.

Den reelle reduksjonen i forsvarsrammen er på 0,3 %. Reell reduksjon på drift uten flernasjonale fredsoperasjoner er på 0,1 %, materiellinvesteringer er reelt redusert med 3,2 %. EBA-investeringer er fokusert og prioritert ifm. omleggingen, og er av den grunn tilført midler både fra kap. 1792 Norske styrker i utlandet og fra kap. 1734 Heimevernet. EBA-investeringer er som følge av dette økt med hele 75,3 %. En slik fordeling av rammene viser klart den fokus som er lagt på omleggingen av Forsvaret.

Forsvarsbudsjettet eksklusiv tilskudd til norske styrker i utlandet er økt med 2,5 %. Tabellen nedenfor er i nominelle verdier.

Tabell 1.1 Hovedtabell (nominelle tall)

            (i 1 000 kr)

Post

Saldert budsj 2001

Pst

Forslag 2002

Pst

Endr 2001/2002

Endr i pst

post 01

Driftsutgifter

16 317 191

64,7

16 629 131

63,0

311 940

1,9

post 21

Spesielle driftsutgifter

547 390

2,2

600 539

2,3

53 149

9,7

post 43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

20 000

0,1

20 000

0,1

0

0,0

post 44

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider nasjonalfinansiert andel -

110 510

0,4

147 000

0,6

36 490

33,0

post 45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

6 269 568

24,9

6 266 846

23,7

- 2 722

0,0

post 47

Nybygg og nyanlegg

1 064 108

4,2

1 864 819

7,1

800 711

75,2

post 48

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

270 000

1,1

270 443

1,0

443

0,2

post 50

Overføring Statens pensjonskasse

96 118

0,4

66 069

0,3

-30 049

-31,3

post 51

Driftstilskudd til Forsvarets Forskningsinstitutt

155 063

0,6

160 458

0,6

5 395

3,5

post 60

Tilskudd til kommuner

173

0,0

40 100

0,2

39 927

post 70

Renter låneordning

8 500

0,0

8 500

0,0

0

0,0

post 71

Overføringer til andre

50 248

0,2

52 133

0,2

1 885

3,8

post 72

Overføringer til andre

780

0,0

995

0,0

215

27,6

post 73

Forskning og utvikling

7 500

0,0

7 500

0,0

0

0,0

post 74

Avgangsstimulerende tiltak

5 799

0,0

0,0

-5 799

-100,0

post 75

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATO"s investerings- program for sikkerhet

180 000

0,7

180 000

0,7

0

0,0

post 77

Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

99 000

0,4

99 000

0,4

0

0,0

post 90

Lån til private

1 000

0,0

1 000

0,0

0

0,0

Forsvarsramme uten flernasjonale fredsoperasjoner

25 202 948

100,0

26 414 533

100,0

1 211 585

4,8

Drift

17 308 762

63,8

17 685 425

63,9

376 663

2,2

Investering

7 894 186

29,1

8 729 108

31,6

834 922

10,6

Flernasjonale fredsoperasjoner

1 922 000

7,1

1 242 385

4,5

- 679 615

-35,4

Total forsvarsramme

27 124 948

100,0

27 656 918

100,0

531 970

2,0

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og hovedprioriteringer

2.1 Omlegging av Forsvaret

Forsvaret gjennomgår nå betydelige endringer på bakgrunn av behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Dette omfatter både Forsvarets struktur og ledelse. Regjeringen understreker betydningen av et moderne og fleksibelt forsvar, for å ivareta både rent nasjonale behov, alliert forsvarssamarbeid og internasjonal sikkerhet. Regjeringen legger vekt på at Norge skal kunne bidra til flernasjonale militære operasjoner utenlands, særlig operasjoner under NATO-ledelse, men også under ledelse av FN og eventuelt EU. Et moderne og fleksibelt forsvar medfører en nødvendig tilpasning til endrede rammebetingelser. Regjeringen anser dette å være i samsvar med en videreføring av et nasjonalt balansert forsvar, der totalforsvarskonseptet legges til grunn. Det er bred enighet om at norske styrkers medvirkning i flernasjonale fredsoperasjoner forbedrer Forsvarets evne til å operere effektivt sammen med allierte, noe som også er nødvendig for forsvaret av Norge.

Utviklingen av Forsvaret og Forsvarets virksomhet er basert på mål, konsept og oppgaver. Iflg. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) slår stortingsflertallet fast at Forsvarets mål fremdeles skal være de mål som ble framlagt gjennom St.meld. nr. 22 (1997-98):

  • militær tilstedeværelse og synlighet

  • evne til å framskaffe og utveksle risikovurderinger og tidlige varsler

  • evne til å håndtere episoder og kriser

  • evne til å forsvare norsk land-, sjø- og luftterritorium mot militære angrep

  • evne til militært samvirke med allierte og deltakelse i internasjonale styrkestrukturer og operasjoner

  • forsvarsrelatert samarbeid med andre land innenfor internasjonale organisasjoner.

Forsvaret skal i dette lys også kunne bidra til:

  • å forebygge og møte utfordringer mot norsk sikkerhet

  • å ivareta norske rettigheter, interesser og forpliktelser

  • å løse andre samfunnsviktige oppgaver på utvalgte områder.

Det legges til grunn at gjeldende forsvarskonsept skal hvile på:

  • et nasjonalt, balansert og fleksibelt forsvar

  • alliert, militært samvirke og internasjonalt forsvarssamarbeid

  • totalforsvaret og annet sivilt-militært samarbeid

  • verneplikt.

Regjeringen legger opp til at de styrker som skal utdannes og deployeres som del av flernasjonale fredsoperasjoner må inngå som en del av en helhetlig styrkestruktur.

Omleggingen Forsvaret nå står overfor må sees på bakgrunn av den pågående omleggingen av NATO, som vil bli preget av terroranslaget mot USA i september. NATO-landene har erklært at det foreligger en artikkel 5-situasjon ift. Atlanterhavspakten, dersom anslaget kom utenfra. Medlemslandene har dermed åpnet for alliert støtte dersom USA anmoder alliansen om dette. Bekjempelse av internasjonal terrorisme er med dette satt øverst på NATOs dagsorden, og vil prege alliert samarbeid og virksomhet. Norge vil oppfylle sine allianseforpliktelser. Norge vil aktivt medvirke i bekjempelse av terrorisme, som også vil omfatte et bredt internasjonalt samarbeid som vil inkludere land utenfor alliansen. Norge vil delta sammen med allierte land i NATOs tiltak for å motvirke, hindre og bekjempe internasjonal terrorisme, som truer internasjonal fred og sikkerhet.

Tilpasningen av NATO er en aktiv prosess, som søker å sikre at alliansen forblir sentral for utviklingen innenfor det euro-atlantiske området. Denne utviklingen er ikke minst kjennetegnet av at gamle skillelinjer er erstattet av et samarbeid som stadig utvikles både i bredde og dybde med ikke-allierte. NATOs Partnerskap for fred-(PfP-) prosess innebærer at partnerlandene blir trukket inn i et bredt samarbeid. De krav alliansen stiller til partnerland som deltar i denne prosessen har medvirket til å bygge ned og løse tidligere motsetninger, fremme en demokratisk utvikling, foruten sikre større åpenhet og tillit. Partnerland er med dette engasjert i en prosess som sikrer at endringene i Europa skjer innenfor rammen av sikkerhet og stabilitet for alle involverte land. Partnerlandene er gjennom PfP blitt gitt bedre innsikt i hvordan alliansen fungerer og hvordan de allierte samarbeider og enes om felles sikkerhetsspørsmål. PfP har lagt grunnlaget for at partnerland som ønsker det mer effektivt kan medvirke i NATO-ledede militære operasjoner, slik man kjenner dem fra Balkan.

2.2 Betydningen av NATO

De transatlantiske forbindelser er vitale for europeisk og norsk sikkerhet. Fortsatt amerikansk forsvars- og sikkerhetspolitisk medvirkning i Europa er en forutsetning for at endringsprosessen skal videreføres uten at europeisk sikkerhet og stabilitet trues. Gjensidighet har her fått økt betydning. Det er derfor vesentlig at de europeiske allierte aktivt støtter USA når dette er påkrevet. De NATO-ledede operasjonene på Balkan viser betydningen av at NATO også militært er engasjert for å motvirke at uro og konflikt i denne delen av Europa skal spres og medføre ustabilitet og usikkerhet i et større område.

Norges rolle som alliert må ikke minst sees i sammenheng med mulighetene for å motta effektive og nødvendige allierte forsterkninger ved behov. Dette er bl.a. avhengig av Norges troverdighet som alliert, både i hvilken grad Norge står ved sine forpliktelser som alliert, og i hvilken grad Norge engasjerer seg på linje med andre allierte i viktige allierte spørsmål og tiltak. NATOs evne til å forsterke utsatte områder er fremdeles i sterk grad knyttet til USAs militære kapasiteter og til hvordan NATO legger opp til bruk av slike gjennom sitt forsterkningskonsept og sine forsterkningsplaner. Det er vesentlig hvordan Norge opptrer som alliert, og i hvilket omfang Norge også militært kan bidra til allierte operasjoner og til alliert byrdefordeling. Norges troverdighet som alliert er i militær forstand i økende grad knyttet til i hvilken utstrekning Norge makter å følge opp NATOs militære moderniseringsprosess, slik den formuleres gjennom Defence Capabilities Initiative (DCI).

Denne moderniseringsprosessen er en viktig del av den generelle tilpasningen av NATO, og tar bl.a. sikte på at de allierte skal kunne operere effektivt sammen i alle typer operasjoner, enten det er tale om forsterkningsoperasjoner som ledd i kollektivt forsvar av medlemsland, eller NATO-ledede operasjoner på Balkan. Moderniseringsprosessen fokuserer de behov og utfordringer som senere tids erfaringer har avdekket. Siktemålet er at NATO skal fortsette å spille en vital rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet også ved å tilpasse sine militære virkemidler. Norge være en aktiv deltaker i alliansen, bl.a. for å bidra til at NATO forblir en hjørnesten for norsk sikkerhet. Dette innebærer også at Norge aktivt blir en del av den militære moderniseringsprosessen.

Arbeidet med ny styrkestruktur er en viktig del av tilpasningen av alliansen. Den militære anbefalingen om konsept, prinsipper og retningslinjer for en slik struktur skal forelegges NATOs råd. Fra NATOs militære side legges det opp til at alliansen skal basere sin styrkestruktur på to hovedkategorier styrker: Såkalte «in-place»-styrker som er tiltenkt det territorielle forsvaret av det enkelte land, og en «pool» eller «brønn» av styrker som er deployerbare over større avstander, og som kan trekkes på etter behov. Innenfor begge kategorier vil det være styrker på ulike beredskapsnivåer. Det legges vekt på å etablere tilstrekkelige styrker med høy beredskap slik at alliansen kan svare raskt på utfordringer og kriser. NATO må også besitte tilstrekkelige styrker med lavere beredskap som kan benyttes for å rotere eller forsterke utplasserte styrker i en operasjon. I den nye strukturen vil styrkehovedkvarter på korpsnivå inngå. Disse vil være mobile, ha ulikt beredskapsnivå og skal kunne lede krise­håndterings­operasjoner. Flernasjonale militære formasjoner framstår i enda sterkere grad enn før som en del av den nye styrkestrukturen, og enhver alliert som ønsker det vil ha rett til å være representert ved flernasjonale hovedkvarter. Iverksettelsen av ny kommandostruktur pågår fremdeles, og skal være gjennomført i løpet av våren 2003.

Terroranslaget mot USA i september viste hvor sårbare demokratiske samfunn er. Sivilbefolkning og det sivile samfunn er utsatt. Hittil har NATO gjennom flere år fokusert arbeidet med å etablere evne til beskyttelse, deteksjon og forebyggelse av spredning tilknyttet bruk av masse­ødeleggelses­våpen og deres leveringsmidler. Det har vært arbeidet for å gjøre NATO i stand til bedre å beskytte sitt personell og utstyr og til å motvirke trussel om eller faktisk bruk av masse­ødeleggelses­våpen. Etter terroranslaget vil alliert arbeid intensiveres også i forhold til bekjempelse av aksjoner mot sivile mål.

Terrorisme kan utføres ved hjelp av relativt enkle midler. Hittil har alliert oppmerksomhet vært rettet mot langtrekkende leveringsmidler og stridshoder, f.eks. kjemiske eller biologiske, med kapasitet til masseødeleggelse. Anslaget viser at også andre midler kan anvendes som masseødeleggelsesvåpen.

2.3 Utviklingen av europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) i EU-regi, i nær dialog mellom NATO og EU, er en viktig del av endringsprosessen i Europa og innenfor det euro-atlantiske området. En europeisk forsvarsidentitet konkretiseres og er i ferd med å få et operativt innhold, samtidig som også EU-samarbeidet utvikles både i bredden og dybden. Utviklingen av ESDP, som bl.a. innebærer at EU skal kunne lede militære operasjoner gjennom å trekke på NATO-kapasiteter og -ressurser, påvirker Norges stilling innenfor europeisk sikkerhet og ivaretagelsen av norske sikkerhetsinteresser. Denne utviklingen har dessuten konsekvenser for NATO og alliert samarbeid, herunder forholdet mellom de nordamerikanske og europeiske allierte. Hovedparten av europeiske allierte er både NATO- og EU-medlemmer.

Utviklingen av samarbeidet mellom NATO og EU preges av forskjellige nasjonale posisjoner både innenfor NATO og EU, bl.a. knyttet til ikke-EU-lands deltakerrettigheter i forhold til ESDP, og hvilken grad av autonomi ESDP skal ha i forhold til NATO. Utviklingen av samarbeidet mellom NATO og EU vil forbli en kompleks prosess med behov for nye politiske avklaringer internt i EU og i NATO.

Utfordringen for Norge som ikke-medlem av EU blir å sikre tilstrekkelige muligheter for innflytelse og medvirkning i denne prosessen. Norge har tilbudt seg å delta med militære og sivile ressurser til en styrket europeisk evne til krisehåndtering gjennom ESDP, såfremt deltakerspørsmålet løses på en tilfredsstillende måte.

2.4 Nordområdene og forholdet til Russland

Foruten utvikling av evnen til å håndtere nasjonale militære oppgaver og opprettholde evnen til nasjonalt forsvar innenfor en allianseramme, og til å medvirke i militære operasjoner utenfor Norge, sikter omleggingen av Forsvaret mot å sikre evne til nærvær, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og overvåkning i nord. Forsvarets kapasiteter og utvikling må derfor også sees i lys av behovene for å kunne håndheve en effektiv ressursforvaltning.

Forholdet til Russland vil alltid stå sentralt for norsk sikkerhet. Også i årene framover må forholdet sees i lys av norsk NATO-medlemskap. Dagens Russland utgjør ingen trussel mot Norge. Russisk politikk preges imidlertid fortsatt av en viss indre spenning, og dette trekket forventes å vedvare. I overskuelig framtid vil forholdet mellom Russland og Norge være preget av det asymmetriske forholdet mellom en småstat og en stormakt. Forholdet er gradvis mer preget av partenes utnyttelse og forvaltning av naturressurser i nordområdene, og behovet for en koordinert opptreden. Etter møter mellom statsministrene Kasianov og Stoltenberg høsten 2000, og mellom president Putin og statsminister Stoltenberg forsommeren 2001, er samarbeidet kommet inn i en ny fase. Det praktiske samarbeidet mellom det norske forsvaret og de russiske regionale grensestyrkene videreføres. Samarbeidet omfatter oppgaver som grensekontroll, fiskerioppsyn og redningssamarbeid. Det er enighet om å videreføre samarbeidet om felles øvelser med norske og russiske styrker, spesielt innenfor søk og redning. I denne sammenheng vurderer de to land nærmere hvordan et utvidet samarbeid om varsling og redning ved sivile og militære ulykker skal skje. Partene er enige om å etablere en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere slikt utvidet samarbeid og presentere anbefalinger overfor de to lands myndigheter.

Forsvarsdepartementets arbeid med støtte til omskolering av overtallige russiske offiserer startet formelt i mars 2000. I løpet av 2000 ble 104 tidligere russiske offiserer uteksaminert, og det planlegges at ytterligere 160 uteksamineres i 2001. Programmet vil videreføres inn i 2002, i første omgang med 85 studenter. Russland har omtalt dette prosjektet i svært positive ordelag.

Norge har etter folkeretten et forvaltningsansvar for utstrakte havområder som også er svært rike på naturressurser. Dette er områder hvor man fra norsk side må være i stand til å hevde sine suverene rettigheter dersom de skulle bli utfordret. Det er av stor betydning at Forsvaret prioriterer regelmessig tilstedeværelse i disse områdene, for å vise evne og vilje til suverenitetshevdelse, og for å føre kontroll og oppsyn med f.eks. fiskerivirksomhet.

Russland opprettholder sine interesser knyttet til Svalbard. Norsk svalbardpolitikk tar sikte på å føre en fast og konsekvent linje, der russiske interesser og interessene til de andre traktatpartene blir tatt hensyn til.

Russland har i den senere tid aktivt markert sine interesser i området, bl.a. ved at russiske oppsynsskip har patruljert i vernesonen. Evnen til å fremme norske sikkerhetsinteresser overfor Russland, og evnen til å finne ordninger som bidrar til en forsvarlig ressursforvaltning i nordområdene, må vurderes i et bredt perspektiv. Norges NATO-medlemskap, forholdet til EU, og rettigheter i tilknytning til ESDP vil også ha betydning for vårt forhold til Russland.

2.5 Forsvarspolitiske prioriteringer

Tre forhold vil være toneangivende i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i årene framover. Norge vil opprettholde sitt fokus på nasjonalt forsvar, slik at Forsvaret kan inngå i kollektivt forsvar av norsk territorium og norske interesser. Forsvaret må ha evne til å håndtere episoder og konflikter i Norge og Norges nærområder, og under større sikkerhetspolitiske kriser kunne operere sammen med allierte forsterkningsstyrker. Norge vil tilpasse sin forsvarspolitikk også til de nye utfordringer NATO står overfor i forhold til bekjempelsen av terrorisme. Norge vil dessuten bidra aktivt til å bevare og utvikle alliansen, politisk og militært, slik at NATOs sentrale rolle for sikkerhet og stabilitet innenfor det euro-atlantiske område videreføres og videreutvikles. Norge vil på denne måten bidra til, og øve innflytelse på, utviklingen av den europeiske sikkerhetspolitiske struktur som i dag preges av at flere land enn før inkluderes i tettere samarbeid. Utvidet samarbeid og åpenhet medvirker vesentlig til forutsigbarhet, tillit og dermed stabilitet. Økt stabilitet og sikkerhet for flere land bedrer både Norges stilling og reduserer sannsynligheten for at norske sikkerhetsinteresser vil bli utfordret.

Betydningsfulle norske bidrag til alliansens kollektive sikkerhet og i operasjoner som faller utenfor artikkel 5-situasjoner, bidrar ikke bare til å styrke samholdet og det kollektive elementet i alliansen, men bygger også opp under alliertes vilje til å bistå Norge dersom krise eller konflikt skulle oppstå.

Utviklingen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser og bredden i de oppgavene som Forsvaret må være i stand til å løse, betyr at Forsvaret må omlegges i samsvar med anbefalingene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Stortingets vedtak. Det vises her til at dagens Russland ikke utgjør en militær trussel mot Norge, at nye sikkerhetspolitiske utfordringer og risikoer er oppstått, og at muligheten for at Norge blir trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret kan være i ferd med å øke. På denne bakgrunn bør et bredt anlagt angrep på norsk territorium etter regjeringens oppfatning ikke i samme grad som tidligere være dimensjonerende for utformingen av Forsvaret. Utfordringene Norge står overfor setter høyere krav til militære styrkers beredskap og treningsnivå, tilgjengelighet, mobilitet, utholdenhet og deployerbarhet over større avstander, foruten moderne utrustning. Det er avgjørende å ha tilgjengelig enheter som er tilstrekkelig trent og utstyrt til å kunne ivareta effektiv krisehåndtering. Dette enten episoder oppstår i Norge, i norske nærområder og, sammen med allierte og partnerland, innenfor det euro-atlantiske området.

Norge må disponere militære enheter som kan løse følgende oppgaver:

  • militær tilstedeværelse i prioriterte områder

  • etterretning og overvåking av norske interesseområder

  • suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

  • krisehåndtering i norske områder

  • forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

  • sikring av vitale samfunnsfunksjoner

  • internasjonalt engasjement

  • annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret.

Den igangsatte omleggingen av Forsvaret har som formål å ivareta disse oppgavene, samtidig som den skal sikre et troverdig nasjonalt forsvar. Stortinget har lagt vekt på forsvar av norsk territorium og tilrettelegging for å møte større utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte. Det legges på denne bakgrunn opp til å utvikle og forbedre viktige kapasiteter, som del av den nye styrkestrukturen, slik at Forsvaret skal stå bedre rustet til å ivareta hele spekteret av oppgaver.

Olje- og gassleveranser fra norsk sokkel har strategisk betydning for andre stater. Norge dekker omtrent en fjerdedel av Vest-Europas gassbehov. Olje- og gassinstallasjonene er sårbare. Beskyttelse og sikring av disse anleggene representerer derfor en viktig og økende utfordring for Norge. Forsvaret har ressurser og nødvendig kompetanse til å håndtere begrensede anslag mot norske anlegg til sjøs. Behovet for beskyttelse og sikring av slike installasjoner må imidlertid vurderes i bred sammenheng. Dette er ytterligere aktualisert i lys av terroranslaget mot USA.

Regjeringen legger vekt på å opprettholde og utvikle en effektiv kystvakt. Kystvakten bidrar vesentlig til norsk håndtering av episoder og utfordringer mot norske interesser, og til håndhevelse av norsk jurisdiksjon i nordlige farvann. Ressurser til Kystvakten vektlegges derfor av Forsvarsdepartementet. Det legges opp til å styrke Kystvaktens evne til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, bl.a. ved at et isforsterket helikopterbærende fartøy settes inn i operativ tjeneste i 2002.

Et av regjeringens svar på sentrale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk er etableringen av styrker for flernasjonale fredsoperasjoner, som også skal inngå i det nasjonale forsvar i en krisesituasjon. Stortinget har gitt sin tilslutning til å opprette en innsatsstyrke for slike operasjoner. Forsvarets innsatsstyrke for operasjoner utenfor Norge må sikres tilstrekkelig deployerbarhet, mobilitet og reaksjonsevne. Det er regjeringens oppfatning at Norges sikkerhet best ivaretas gjennom et forsvar som er mest mulig balansert i forhold til de oppgaver det skal løse og som derfor evner å fylle flere funksjoner. Særlig viktig er det å kunne bidra med styrker over hele spekteret av NATOs oppgaver, i samsvar med alliansens strategiske konsept. Alliansen forventer at alle allierte bidrar når NATO i fellesskap beslutter å engasjere seg i militære operasjoner.

For å framstå som en troverdig alliansepartner er det viktig at Norge kan bidra med ressurser som alliansen i dag mangler og har behov for. Det er derfor nødvendig at Norge fortsatt følger opp de krav som stilles iht. Defence Capabilities Initiative (DCI) i den allierte moderniseringsprosessen, og tilpasse Forsvaret til den nye allierte styrkestrukturen. Det forventes innad i alliansen at medlemslandene tilpasser sine nasjonale forsvarsplaner i samsvar med omforente DCI-prioriteringer. Flernasjonalt styrkesamarbeid står sentralt for å nå disse målene.

Norge må utvikle og anvende Forsvarets ressurser slik at man fra norsk side medvirker til å bevare NATO som en militær garantist for medlemslandenes sikkerhet. Dette innebærer at Norge, i henhold til allianseforpliktelsene, har påtatt seg å stille militære virkemidler til rådighet i forsvaret av allierte land og deres fundamentale sikkerhetsinteresser. I forsterkningssammenheng innebærer dette dessuten evne til å motta, støtte og samvirke med allierte styrker er vesentlig. Dette forutsetter at allierte enheter som er sannsynlige forsterkningsstyrker gis anledning til å trene i norsk terreng og klima. Alliansens forsterkningskonsept er i endring. Fra norsk side må man vise vilje og evne til å utnytte nye muligheter dette skaper for å sikre grunnlaget for et troverdig forsvar av Norge dersom den internasjonale situasjon skulle endre seg merkbart på lengre sikt.

Regjeringen legger opp til å videreføre en betydelig norsk deltakelse i flernasjonale militære operasjoner for 2002. Norge stiller et betydelig bidrag til den NATO-ledede styrken i Kosovo (KFOR). Det norske bidraget er meget viktig for å demonstrere Norges aktive deltakelse i NATO. Samtidig gir dette bidraget Forsvaret unik erfaring fra krevende flernasjonale fredsoperasjoner, som også styrker den nasjonale forsvarsevnen. I 2001 har nesten 1400 norsk personell tjenestegjort i KFOR, og Norge har i 2001 hatt et spesielt ansvar som ledernasjon for KFOR-hovedkvarteret. Hovedbidraget vil fortsatt bestå av en mekanisert infanteribataljon som har ansvaret for sikkerheten i en avgrenset del av Kosovo. Bataljonen har også mobil kapasitet til å understøtte KFORs prioriterte oppgaver i andre deler av Kosovo.

Regjeringen legger opp til at Norge fremdeles vil kunne påta seg enkelte andre oppdrag, slik Norge påtok seg et oppdrag i Makedonia i august 2001, for å bidra til NATOs operasjon som tilrettela for innsamling av våpen fra den albanske geriljaen.

Følgende retningslinjer er lagt til grunn for videreutvikling av forsvarssamarbeidet med både allierte og ikke-allierte, i første rekke partnerland:

  • Samarbeidet bør særlig rettes mot de mest krevende aktiviteter knyttet til forsvar av eget territorium og flernasjonale fredsoperasjoner.

  • Samarbeidet bør knyttes opp mot andre lands kapasiteter som kan være aktuelle som forsterkningsstyrker til Norge i en krise eller krigs­situasjon.

  • Samarbeidet bør rettes mot aktiviteter som gir størst uttelling ift. behovene i den samlede norske styrkestrukturen.

  • Flernasjonale løsninger må i økende grad søkes etablert i forbindelse med forskning og utvikling, anskaffelser, drift og vedlikehold, strategisk transport, logistikkstøtte, kommando- og kontrollsystemer og operative enheter fra alle forsvarsgrener.

Norge deltar i NATOs reaksjonsstyrker med avdelinger fra alle forsvarsgrener. Norge har tilbudt militære ressurser til en styrket europeisk evne til krisehåndtering gjennom ESDP. Norske enheter er dessuten meldt til det nordiske styrkeregisteret NORDCAPS og til Multinational Stand-by High Readiness Brigade for United Nations Operations (SHIRBRIG). Sistnevnte er et internasjonalt brigadeforband bestående av styrkebidrag fra ti land. Hele eller deler av brigaden skal kunne innsettes i fredsbevarende operasjoner på kort varsel på vegne av FN for en periode på inntil seks måneder, inntil FN kan etablere en mer permanent operasjon. Norge overtok formannskapet for SHIRBRIG fra 1. juni 2001 for en periode på ett år og leder således styringsgruppen som styrkens samordningsorgan. Hovedutfordringer blir å utvikle bedre beslutningsmekanismer mellom styringsgruppen, FN og medlemslandene. Styrken bør omfatte flere bidragsytende land, og Norge bør også søke å utvikle styrkens evne til raskt, fleksibel og effektiv utplassering på FNs anmodning.

Etablering av flernasjonalt styrkesamarbeid, særlig innen den allierte ramme, vil kunne være et middel for å oppnå stordriftsfordeler, redusere driftsutgifter og bidra til å opprettholde styrkekomponenter som mange av statene ellers ikke ville hatt råd til. Regjeringen legger opp til å vurdere nærmere på hvilke områder Norge bør søke slike løsninger.

Å medvirke til å bevare NATO som militær garantist for norsk sikkerhet innebærer også at Norge må engasjere seg i utviklingen av en egen europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) i EU-regi. ESDP-framdriften påvirker bl.a. forholdet mellom de nordamerikanske og europeiske medlemmene av NATO. USAs fortsatte aktive politiske og militære engasjement i Europa er fundamental for norsk sikkerhet. USA har vært aktiv i å fremme åpningen av alliansen østover. Grunnlaget for de transatlantiske forbindelser gjennom NATO må oppdateres og tilpasses den positive utvikling i Europa som NATO har bidratt vesentlig til. De transatlantiske forbindelser er blitt styrket ved at NATO gjennom utvidelse har bidradd vesentlig til et mer stabilt og forutsigbart Europa. Denne prosessen har foregått side ved side med NATOs PfP-prosess. Norge må derfor aktivt delta i NATOs videre utvidelsesprosess. Norge må i denne sammenheng medvirke til å holde de transatlantiske forbindelser som ramme for sikring av forsvaret av Norge, slik de utvikles gjennom modernisering og utvidelse av NATO.

NATOs toppmøte i Praha høsten 2002 blir en viktig milepæl. Alliansens toppmøte i Brussel i juni 2001, hvor president Bush møtte de andre allierte stats-/regjeringssjefene for første gang, ga signal om at videre utvidelse av NATO vil bli besluttet i Praha. Alliansen vil vurdere nærmere hvilke land som skal inviteres. Norge legger vekt på at en invitasjon bør baseres på en helhetlig politisk og militærfaglig vurdering. I denne sammenheng er det vesentlig at Norge er engasjert i oppfølgningen av NATOs Membership Action Plan (MAP)-prosess for å bidra til å sikre at eventuelle nye allierte medlemsland i størst mulig grad er forberedt.

Gjennom MAP er ni partnerland identifisert som aspiranter eller kandidatland til NATO-medlemskap. Blant disse er de tre baltiske land Estland, Latvia og Litauen. Norge har i mange år engasjert seg i forsvarsrelatert støtte til og samarbeid med disse landene, og har påtatt seg ansvaret for flere materiell- og opplæringsprosjekter. Den overordnede flernasjonale støtten til oppbygging av egne baltiske militære styrker vil imidlertid fortsatt finne sted innenfor Baltic Security Assistance Group (BALTSEA), som samordner prosjekter fra flere støtteland. Norge vil ha formannskapet for BALTSEAs styringsgruppe i 2002. BALTSEAs arbeid blir i økende grad koblet til NATOs MAP- og PfP-prosesser, og har utviklet seg til å bli et forum der allierte kan supplere og spesifisere de bidrag som blir gitt gjennom disse prosessene. Dette innebærer at etablering av nasjonale baltiske militære styrker, som også skal kunne delta i NATO-ledede operasjoner, skjer i henhold til mål og standarder gitt av NATO. ­Sverige og Finland deltar som ikke-allierte EU-medlemmer aktivt i ESDP. De to landene er også PfP-land, og er derfor i ferd med å tilpasse seg NATO-krav, -standarder, og -prosedyrer som legges til grunn for at partnerland effektivt skal kunne operere sammen med allierte land og andre partnerland, enten i NATO- eller EU-ledede operasjoner. Det nordiske forsvarssamarbeidet har foruten sin egenverdi også fått økt betydning som gjensidig bindeledd for Norge som NATO-land utenfor EU, og for Sverige og Finland som EU-land utenfor NATO. Den felles nordiske brigaden på Balkan har hatt stor betydning for dette samarbeidet, og videreføres i mer institusjonaliserte former gjennom NORDCAPS.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Regjeringens hovedmål

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling.

For å nå disse målene legger Regjeringen vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet.

I St.meld. nr. 29 (2000-2001) ble det fastlagt nye retningslinjer for den økonomiske politikken. Regjeringen så et behov for en robust handlingsregel for bruken av oljeinntektene. Som retningslinje for budsjettpolitikken legges følgende til grunn:

  • Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

  • Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Det ble samtidig sterkt understreket at hvordan oljeinntektene brukes er av vesentlig betydning for den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. I budsjettopplegget for 2002 legger Regjeringen opp til økt bruk av oljeinntekter dels i form av reduksjon i skatte og avgiftsnivået og dels utbygging av statlig finansierte velferdsgoder.

3.2 Budjettets hovedprofil – Mål og virkemidler

Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002-2005 vil være gjennomføringen av en grunnleggende omlegging av Forsvaret (jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001)).

Hovedmålsettingen er å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative evne. Dette krever bl.a. en ny innretting og prioritering av Forsvarets investeringer.

En forutsetning for å få dette til er at nivået på driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant annet følgende gjennomføres:

  • Organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt, skal nedlegges. Nye organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer skal opprettes.

  • Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon (FMO) pr. 1. september 2000.

  • Bygningsarealet skal reduseres betydelig. Eiendom, bygg og anlegg og materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.

Innen utløpet av omleggingsperioden skal dessuten samlede utgifter til personelldrift, EBA-drift og materielldrift reduseres til et maksimalnivå som skal defineres presist innen utgangen av 2001. Det skal også etableres måltall for personellreduksjoner i det som pr. 1. september 2000 var Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Omleggingen skal føre til en betydelig forbedring av Forsvarets operative evne. Denne er en funksjon av styrkenes reaksjonsevne, mobilitet, stridsevne og utholdenhet, og skal gjøre Forsvaret i stand til å reagere på egnet måte i forhold til en gitt situasjon. Den operative evne er avhengig av faktorer som øvelses- og treningsnivå, kvaliteten og kvantiteten på materiell og egnetheten til ledelseselementene og kommando- og kontrollapparatet. Alle disse faktorene vil bli forbedret gjennom helheten av omleggingen slik denne er planlagt for perioden 2002-2005, blant annet gjennom opprettelsen av Forsvarets innsatsstyrke (FIST), jf. St.meld. nr. 38 (1998-99) og St.prp. nr. 45 (2001-2002).

I samsvar med Stortingets vedtak har omleggingen høyeste prioritet for Forsvaret i 2002. Hvilke deler av omleggingen som er planlagt gjennomført i budsjettåret 2002, skisseres under punkt 3.4.

I tillegg til å gjennomføre omleggingen av Forsvaret skal aktiviteter innen kjernevirksomheter opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige kapasitet til:

  • tilstedeværelse, etterretning og overvåkning, krisehåndtering, suverenitetshevdelse, evne til alliert forsvarssamarbeid – særskilt for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet, samt til å kunne bidra til sikring av vitale samfunnsfunksjoner og -institusjoner.

  • videreføring av det internasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger.

Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir i Forsvaret. Virkemidlene for å oppnå dette kan deles inn i generelle og omleggingsspesifikke sådanne.

De viktigste generelle virkemidlene er budsjettildelingene og resultatoppfølgingen, samt styringen av Forsvaret etter et fastlagt styringskonsept.

I tillegg er det innført omleggingsspesifikke virkemidler for at Forsvaret skal kunne håndtere de ekstraordinære utfordringer omleggingen i seg selv innebærer. Det gjelder først og framst bruk av avgangsstimulerende tiltak, men også ekstraordinær delegering av fullmakter knyttet til gjennomføringen av omleggingsspesifikke tiltak.

Videre arbeides det med å iverksette endringer i organisasjon og styringsmekanismer som skal bidra til en mer kostnadseffektiv drift av Forsvaret, også på lengre sikt. Det gjelder først og framst endringer i ledelsesapparatet og innføring av horisontal samhandling mellom primærvirksomheter (styrkeproduksjon og operativ virksomhet) og støttevirksomheter (logistikk og EBA).

En av de største utfordringene knyttet til omleggingen av Forsvaret blir å håndtere avhendingen av store mengder overflødig materiell og EBA på en raskest og mest mulig kostnadseffektiv måte. For at dette skal kunne foregå i nødvendig tempo, vil underlagte nivåer og lokale sjefer delegeres betydelige fullmakter. Det er et mål at avhendingen særlig av materiell skal gi et positivt bidrag i forhold til driftsreduksjoner og salgsinntekter.

3.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. Innenfor førstnevnte ramme er 1 242 mill. kroner avsatt til flernasjonale fredsoperasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Den reelle reduksjonen i forsvarsrammen er på 0,3 %. Reell reduksjon på drift uten flernasjonale fredsoperasjoner er på 0,1 %, materiellinvesteringer er reelt redusert med 3,2 %. EBA-investeringer er fokusert og prioritert ifm. omleggingen, og er av den grunn tilført midler både fra kap. 1792 Norske styrker i utlandet og fra kap. 1734 Heimevernet. EBA-investeringer er som følge av dette økt med hele 75,3 %. En slik fordeling av rammene viser klart den fokus som er lagt på omleggingen av Forsvaret.

Forsvarsbudsjettet eksklusiv avsetning til norske styrker i utlandet er økt med 2,5 %.

Bevilgningen til Forsvarets deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner er redusert med 732 mill. kroner. Størstedelen av reduksjonen skyldes at 2001-budsjettet omfattet Norges oppdrag som ledelsesnasjon i KFOR-hovedkvarteret, og at utgiftene til den norske bataljonsstridsgruppen i KFOR er lavere enn tidligere, hovedsakelig pga. reduserte merutgifter til styrkegenerering og reduserte driftsutgifter i operasjonsområdet som følge av tidligere års investeringer. Videre er 185 mill. kroner nødvendige innsparinger for å omdisponere midler over til EBA-prosjekter av stor betydning for omleggingen. Dette utgjør den reelle reduksjonen av bevilgningen til KFOR, og dekkes i hovedsak av at administrasjon og støttefunksjoner blir omorganisert og redusert.

Prognose for forbruk 2001 på kap. 1792 Norske styrker i utlandet, viser et betydelig mindreforbruk. Under forutsetning av at prognosen bekreftes, vil departementet i omgrupperingsproposisjonen for 2001 foreslå for Stortinget at minimum 72 mill. kroner av mindreforbruket blir overført til investeringsbudsjettet. For budsjettet for 2001 ble 72 mill. kroner tilført kap. 1792 fra investeringsbudsjettet.

Ubalansene i Forsvaret og behovet for ytterligere rasjonaliseringstiltak

Etter anmodning fra forsvarskomitéen ble det igangsatt beregninger av de endelige kostnadene ved strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001) jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Ut fra disse beregningene ble kostnadene anslått til 121,6 mrd. kroner i perioden 2002-2005, eksklusiv utgifter til fornyelse av transportflykapasitet og med kun meget begrensede investeringer til Brigade 5 og Brigade 12. Beløpet tilsvarer et årlig gjennomsnitt på 30,4 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Forsvarsrammen 2002 i forhold til 2001

        (i 1 000 kr)

Vedtatt budsjett 2001

Forslag 2002

Reell endr fra 2001-2002

Prosentvis endring fra 2001-2002

Total forsvarsramme

27 124 948

27 656 918

-90 207

-0,3 %

Fordelt på:

Total drift

19 230 762

18 927 810

- 726 569

-3,8 %

- drift u/flernasjonale fredsoperasjoner

17 308 762

17 685 425

- 19 569

-0,1 %

- flernasjonale fredsoperasjoner

1 922 000

1 242 385

-707 000

-36,8 %

Materiellinvesteringer

6 269 568

6 266 846

-200 839

-3,2 %

EBA nasjonalfinansiert

1 064 108

1 864 819

800 711

75,3 %

EBA fellesfinansiert

560 510

597 443

36 490

6,5 %

Tabellen ovenfor viser budsjettrammene i nominell (løpende) kroneverdi. Endringskolonnen gir imidlertid uttrykk for reell endring og er beregnet ved å korrigere for lønns- og priskompensasjon, og ved å se bort fra «nøytrale endringer» i budsjettet (som sentralisert ordning med utbetaling av syketrygd og refusjon ifm. mva.-reformen).

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) – driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner pr. år og bemanningsreduksjoner på minimum 5000 årsverk – og understreket sterkt betydningen av at disse målene nås. Oppnåelse av disse målsettingene er derfor lagt til grunn også for de nye kostnadsberegningene. Stortinget vedtok imidlertid å videreføre en større struktur og en større organisasjon enn foreslått i St.prp. nr. 45 (2000-2001). Å nå ovennevnte hovedmålsettinger vil derfor kreve betydelige tiltak utover de Stortinget så langt har sluttet seg til. For å legge til rette for dette har regjeringen til hensikt å legge fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget, med sikte på at Stortinget skal kunne behandle forslagene i løpet av vårsesjonen 2002. Regjeringen ser meget alvorlig på de eksisterende ubalanser, og har som overordnet målsetting å sikre omleggingen av Forsvaret og samtidig sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. De nevnte forslag til supplerende tiltak vil nettopp ha dette siktemål.

3.4 Omleggingstiltak

Forsvaret skal gjennomgå svært omfattende organisasjonsendringer, bl.a. med sikte på samordning og effektivisering av virksomhet på tvers av forsvarsgrenene. I gjennomføringen av omleggingen er det lagt vekt på tempo og effektivitet i omleggingsarbeidet, slik at innsparingspotensialet kan bli realisert så raskt som mulig. Forsvarsdepartementet har med dette for øyet gitt konkrete oppdrag og resultatkrav til Forsvarets militære organisasjon.

Forsvarsstrukturen vil i løpet av perioden bli videreutviklet også med de tillegg Stortinget spesifiserte ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

En del av de mest sentrale omleggingstiltakene som i hovedsak skal være gjennomført innen utgangen av 2002, skisseres nedenfor i punktene 3.4.1-3.4.9.

3.4.1 Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets overkommando (FO)

En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelse vil utgjøre en helt sentral del av omleggingen. Forsvarets overkommando skal legges ned, mens Forsvarsstaben skal opprettes og samlokaliseres med Forsvarsdepartementet som også skal gjennomgå betydelige endringer. Utredningen som skal danne grunnlaget for samlokaliseringen er allerede påbegynt, og skal være avsluttet i løpet av 2001. Omfanget av den øverste ledelse skal netto reduseres med minimum 50 %, d.v.s. at 800 årsverk i det som pr. 1. september 2000 var FD og FO, skal helt ut av forsvarsstrukturen, samtidig som evnen til strategisk planlegging, styring og kontroll styrkes.

3.4.2 Kommandostrukturen

Det skal i løpet av 2002 etableres en ny nasjonal kommandostruktur, som skal være operativ med virkning fra 1. januar 2003. Denne skal bestå av et fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger, med én underlagt landsdelskommando i Bodø (Landsdelskommando nord) og én underlagt landsdelskommando i Trondheim (Landsdelskommando sør). Landsdelskommando nord skal også virke som krisestyringskommando for nordområdene, og med personellforsterkninger ha kapasitet til å være framskutt kommandoplass for øverstkommanderende.

Disse enheter vil erstatte dagens Forsvarskommando Nord-Norge, Forsvarskommando Sør-Norge, Hærens distriktskommandoer og sjøforsvarsdistriktene. Omleggingen skal gi en netto reduksjon i personelloppsettet i kommandostrukturen på 40 %.

3.4.3 Styring av Forsvaret

Satsingen på å utvikle et helhetlig styringssystem basert på Forsvarets styringskonsept og økonomireglementet for Staten, blir videreført. Fokus for dette arbeidet vil være innføring av ett system for økonomistyring og effektivisering av fredsorganisasjonen. Forsvaret skal anskaffe felles integrerte forvaltningssystemer for budsjett, lønn, regnskap, anskaffelser, vedlikehold og materielladministrasjon.

Ved innføringen og bruk av informasjonssystemer i Forsvaret vil det med andre ord bli lagt vekt på å bedre grunnlaget for styring, økt produktivitet og kvalitet på produkter og tjenester. Fellesløsninger skal prioriteres på bekostning av forsvarsgrenvise og sektorvise løsninger. All utvikling av informasjonssystemer skal ta utgangspunkt i et helhetlig rammeverk for systemutvikling i et omstillingsperspektiv. Den overordnede styring og koordinering av IKT-prosjekter i Forsvaret skal styrkes for å sikre at felles satsinger får nødvendig prioritet. Utviklingen på dette felt skal være en integrert del av Forsvarets samlede organisasjonsutvikling. Arbeidet med sikkerhet og sårbarhet videreføres i 2002.

På bakgrunn av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), vedtok Stortinget å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Etableringen er inndelt i tre faser, hvorav fase en skal være gjennomført innen utgangen av 2002. Departementet vil i løpet av 2002 komme tilbake til Stortinget angående igangsettelsen av fase 2. Fase en og to skal til sammen gi en innsparing på omkring 600 årsverk. Forsvarets tele- og datatjeneste vil fra 1. januar 2002 være en del av FLO.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001) Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), samtykket Stortinget i at samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning samles i én forvaltningsbedrift som underlegges Forsvarsdepartementet. Forsvarets bygningstjeneste og eiendoms-, bygg- og anleggselementene ved de lokale forvaltningsmyndighetene samles fra og med 1. januar 2002 i én ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg. Forsvarsbygg vil få et rammetilskudd fra Forsvarsdepartementet for de oppdrag som utføres for departementet, og vil for øvrig i hovedsak basere sin inntjening på husleieinntekter og byggeoppdrag fra Forsvarets militære organisasjon.

Det foreslås å legge Forsvarets boligtjeneste (FBOT) under forsvarssjefens ansvarsområde fra 1. januar 2002. Boligetaten vil således opphøre som en selvstendig etat direkte underlagt Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet vurderer bortsetting av virksomhet som et tiltak i moderniseringen av Forsvaret. Målet med bortsetting av virksomhet er større fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og en reell kostnadsreduksjon.

3.4.4 Landforsvaret

Flere sentrale strukturendrende tiltak for Hæren vil bli iverksatt allerede i 2002.

6. divisjon blir omorganisert til en mobil divisjonskommando som skal være i stand til å lede tre til fire brigader, herunder en alliert forsterkningsbrigade, og ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samt eventuelle støtteenheter fra allierte land.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrken i Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil i 2002 være deployert i Kosovo, som Norges bataljonsbidrag til KFOR.

Samtlige av Hærens territorielle regimenter legges ned innen utgangen av 2002. Brigade 6, Brigade Sør og Brigade 15 legges ned i 2001. 20 feltbataljoner skal legges ned og erstattes av inntil 20 feltkompanier. Virksomheten ved diverse garnisoner opphører, og garnisonene utrangeres deretter så raskt som mulig.

Kompetanse- og utdanningsvirksomheten i Hæren organiseres i tre utdannings- og kompetansesentra, for henholdsvis Hærens kamptropper (KAMPUKS) i Østerdalen, Hærens trenvåpen (LOGUKS) på Sessvollmoen og samband (SBUKS) på Jørstadmoen.

Heimevernets struktur videreføres. HV-distriktssjefene får territorielt ansvar i fred, krise og krig. Heimevernet vil operere med det samme antall soldater som i dag, det vil si en mobiliseringsstyrke på omlag 83 000 heimevernssoldater, hvorav 73 000 tilhører landheimevernet.

Arbeidet med å videreutvikle landforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter.

3.4.5 Sjøforsvaret

Sjøforsvarets styrkestruktur skal over tid videreutvikles gjennom anskaffelse av fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner, innføringen av Skjold-klasse MTBer, anskaffelse av nytt sveipemateriell til Alta-klasse minesveipere og anskaffelser til og innfasing av Kystjegerkommandoen.

Nytt isforsterket kystvaktfartøy, KV Svalbard, innfases i løpet av 2002.

Tre kontrollerbare minefelt, tre torpedobatterier og 9 kanonfort skal langtidslagres. Ett landgangsfartøy drives videre, mens to langtidslagres.

Kystradarkjeden vurderes modernisert og utvidet i forbindelse med en statlig styrking av den generelle kystberedskapen, jf. regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Én Alta-klasse minesveiper overføres til minedykkerkommandoen som støttefartøy. Eldre og uhensiktsmessig materiell utfases av krigsstrukturen.

Kysteskadren er opprettet på Haakonsvern som erstatning for Marine- og Kystartilleri-inspektoratene. En Norwegian Task Group opprettes som en kadreorganisasjon som i fredstid inngår i Kysteskadren. Kystartilleriets øvingsfort og øvingsavdelinger nedlegges. Kystjegerkommandoen opprettes på Trondenes ved Harstad for styrkeproduksjon til de nye, mobile kystjegeravdelingene. Befalsskolen for Sjøforsvaret opprettes i Horten, og befalsskolene for Marinen og Kystartilleriet nedlegges. Minedykkerkommandoen opprettes på Haakonsvern. Mannskapsutdanningen for Sjøforsvaret på KNM Harald Hårfagre reduseres i 2002, men vil som en følge av innføringen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTBer, måtte økes noe på sikt. Mannskapsutdanning for Luftforsvaret og førstegangstjeneste for sjøheimevernet opprettes på KNM Harald Hårfagre.

Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern nedlegges som orlogsstasjoner.

Organiseringen av Sjøforsvaret vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Den nye regionale organisering vil bli iverksatt senest fra 1. januar 2003. Arbeidet med å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter.

3.4.6 Luftforsvaret

Utviklingen av Luftforsvarets krigsstruktur blir ført videre med økt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger.

Luftforsvaret skal gjennomføre strukturendringer i fredsvirksomheten på linje med de øvrige forsvarsgrenene, med tiltak som skal iverksettes allerede fra 2002. 332-skvadronen skal nedlegges på Rygge og gjenopprettes på Bodø. Alle F-16-fly på Rygge skal overføres til henholdsvis Bodø og Ørland. Luftvern L-70 utfases i 2001. Flyskolen skal flyttes fra Værnes til Bardufoss. Videre skal det etableres en ny inspektoratstruktur i Luftforsvaret. Luftforsvarets skoler i Stavern skal nedlegges, og Luftforsvarets befalsskole etableres på Kjevik. Rekruttutdanningen overføres fra Værnes til KNM Harald Hårfagre. Stasjonsstrukturen omorganiseres i henhold til Stortingets vedtak i løpet av 2001. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole flyttes fra Kongsvinger til Maagerø.

Ytterligere rasjonaliseringer i Luftforsvarets struktur vil bli vurdert. Virksomheten på Rygge, Gardermoen og Kjeller vil bli utredet spesielt, og en anbefaling vil bli lagt fram senest våren 2002 for Stortinget.

3.4.7 Forsvarets utdannings- og kompetansevirksomhet

Et solid kompetansemessig fundament gjennom forskning, utvikling og utdanning, samt evne til å ta i bruk ny og relevant kunnskap, vil være av grunnleggende betydning for Forsvaret i framtiden.

Ressurssituasjonen og omleggingen av Forsvaret fordrer samtidig at Forsvarets kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Helhetlige faglige og økonomiske hensyn må styre bruken av alternative utdanningsinstitusjoner. Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring skal være styrende for all forskning, utdanning og kompetanseutvikling i Forsvaret. Dette danner grunnlag for det videre arbeid med å tilpasse Forsvarets skoler til den sivile gradstrukturen. Krav til omstilling og effektivisering framover gjør at samordning av utdanning og økt bruk av IT må utnyttes.

Det vil bli tilstrebet økt kontakt mellom Forsvarets utdannings- og FoU-miljøer, og tilsvarende miljøer nasjonalt og internasjonalt.

Som et middel til å oppnå ovennevnte, gis sjef Forsvarets skolesenter/Akershus festning et hovedansvar for Forsvarets skoler fra 1. januar 2002, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Den presise utformingen av vedkommendes instruks i denne funksjonen, organiseringen av arbeidet, og ansvarsfordeling vis-á-vis andre deler av Forsvaret vil klargjøres snarest mulig og senest mars 2002.

3.4.8 Personell

Blant de viktigste satsningsområdene innen personellområdet i 2002 vil være å iverksette tiltak for å redusere antall årsverk i Forsvaret. Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere driftsutgiftene. Samtidig skal det sikres en balansert personellstruktur, både med hensyn til antall og kompetanse- og alderssammensetning.

Det er departementets overordnede mål for personellpolitikken å ha et høyt motivert personellkorps med tilstrekkelig kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. En god og framtidsrettet personellpolitikk, sammen med utfordrende og meningsfull tjeneste, vil fortsatt være de viktigste sporer for å beholde kvalifisert arbeidskraft og sikre nødvendig kompetanse i Forsvaret. Gjennomføringen av de personellpolitiske tiltakene knyttet til rekruttering, kompetanse, karriere- og lederurtvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid vil gis meget høy prioritet. Hovedbudskapet er omlegging under trygghet.

Departementet vil fortsette arbeidet med å øke andelen kvinner i Forsvaret. «Handlingsplan for økt kvinneandel i Forsvaret» vil bli fulgt opp i 2002. Målsettingen om 7 % kvinnelig befal og vervede i alle forsvarsgrener og 13 % kvinner i sivile lederstillinger innen 2005 ligger fast. Også arbeidet med å øke andelen av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret vil fortsette.

Arbeidet med å rekruttere personell til operasjoner innenfor en flernasjonal ramme vil bli gitt høy prioritet. De personellmessige tiltakene som er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-99) Tilpasning av Forsvaret til deltagelse i internasjonale operasjoner, jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000), er fulgt opp og vil bidra til god og forutsigbar rekruttering.

3.4.9 Fellesfunksjoner

Diverse fellesfunksjoner omorganiseres i 2002. De forsvarsgrensvise forvaltningsskolene legges ned, og det opprettes én Forsvarets forvaltningsskole under Forsvarets skolesenter/Akershus festning, lokalisert til Akershus festning og Halden. Felles vognførerutdanning og militærpolitiutdanning etableres på Sessvollmoen. Vernepliktsverket samles i én enhet på Hamar. Forsvarets sentrale lønnsorganisasjon etableres midlertidig i Oslo og flyttes til Harstad etter at omorganiserings- og effektiviseringsprosessene er gjennomført. Inntil etablering i Harstad beholder nåværende personell i Harstad og Hamar sitt tjenestested. Medisinsk utdannings- og kompe­tanse­senter (MUKS) etableres, på enten Lahaugmoen, Sessvollmoen eller Østerdalen garnison. Det legges opp til at endelig beslutning om lokalisering tas av Stortinget senest våren 2002.

3.5 Investeringer

En helt sentral del av omleggingen vil være å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatt struktur. Enkelte pågående prosjekter revurderes som følge av dette. I noen prosjekter er endringene klarlagt, og dette er innarbeidet i behandlingen og omtalen av prosjektene. I de prosjekter der endringene ennå ikke er klarlagt, er det beskrevet at endringer vil kunne komme.

Det er satt av 800 mill. kr, eller 75 %, mer enn i 2001 til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsprosjekter, mens investeringene til materiell redu­seres reelt med 3,2 %. Satsingen på nye fregatter, IT-infrastruktur og styringsverktøy videreføres. Investeringer til Forsvarets innsatsstyrker har høy prioritet innenfor tilgjengelige rammer.

Materiell

Anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Det planlegges oppstart av et første delprosjekt under et samlet program (Golf) for felles integrert forvaltningssystem, et nytt prosjekt i Luftforsvaret som vil gi en nødvendig utskifting av kampflyenes kortholdsmissiler, og et prosjekt under formål panserbekjempelse. Felles for disse to prosjektene er at materiellet er viktig for Forsvarets deltakelse i operasjoner innenfor en flernasjonal ramme.

Videre foreslås kostnadsrammen endret på fire løpende kategori 1-prosjekter, samt overføring av fire prosjekter til lavere kategori. Med disse endringene i porteføljen vil det være 20 kategori 1-prosjekter.

Tabell 3.2 Nye og endrede kategori 1-prosjekter i objektene

      (i mill. kr)

Endringer

Formål/objekt

Prosjektnavn

Kostnadsramme, post 45

Ny

Kampfly

Nye kortholdsmissiler

1300

Ny

Hærstyrker

Panserbekjempelse middels rekkevidde

1220

Økning

Eskortefartøy

Nye sjømålsmissiler

1808

Økning

Felles infrastruktur

Fisbasis

1279

Økning

Helikopter

Enhetshelikopter til Forsvaret

5300

Reduksjon

Kavaleriavdelinger

Brukte Leopard 2A4

1300

Til kat 2

Kystartilleri

KA undervannsforsvar

815

Til kat 2

Minefartøy/-enheter

Nytt akustisk sveip

241

Til kat 2

Kystvakt

Nytt kystvaktfartøy – isversjon

675

Til kat 2

Kampfly

F-16 oppdatering

3071

Tabell 3.3 Viktige milepæler i 2002

      (i mill. kr)

Objekt

Kategori 1 prosjekter/andre prosjekter/ program

Milepæler

Forventet utbetaling 2002, post 45

Eskortefartøy

Nye fregatter

Bygging starter

1 929

Felles infrastruktur

Fisbasis

Leveranse pågår

528

Maritime helikoptre

Enhetshelikopter

Oppstart

348

KKI-samband

Multirolle radio

Serieleveranse pågår

221

Felles infrastruktur

Program Golf

Ferdigstille økonomi­system i henhold til krav i økonomireglementet

177

Kystvakt

Nytt isforsterket fartøy

Ferdigstillelse

64

Nye ledelses- og informasjonssystemer – Golf

Golf er et omstillingsprogram bestående av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Innfrielsen av sentrale krav til økonomisystemer i økonomiregelverket for staten og framskaffing av styringsinformasjon i forhold til omlegging av Forsvaret er en sentral milepæl for programmets framdrift i 2002.

For å redusere risikoen og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig er det, etter at Stortinget sist ble orientert om saken, valgt en kontraherings- og innføringsstrategi som består i at programmets samlede leveranseomfang vil deles opp i flere faser. Det vil inngås en kontrakt for hver enkelt fase. Dette betyr at det kun er den første fasen som forprosjekteres, detaljforhandles og kontraktfestes innledningsvis. De øvrige faser detaljforhandles på et senere tidspunkt, etter gjennomførte forprosjekter. Forsvaret vil dermed, for hver fase, stå fritt med hensyn til hvordan man velger å fortsette programmet.. Det tas sikte på om mulig å kunne benytte én leverandør for hele programmet.

Det er tidligere forespeilet at Golf ville bli fremmet som et kategori 1-prosjekt. Pga. den ovennevnte omleggingen av Golf fra prosjekt til program, er dette ikke lenger er nødvendig eller hensiktsmessig. Et sentralt poeng for budsjetteringen neste år har vært å unngå at Forsvaret bindes utover 2002.

Eiendommer, bygg og anlegg (EBA)

Investeringsbehovet som følger av omstruktureringen vil i perioden 2002-2005 utgjøre et meget betydelig beløp. Eldre bygningsmasse må bygges om, og nybygg må tilføres.

Med stramme ressursrammer prioriteres midlene mot omleggingen. Dette betyr at bare strengt nødvendige HMS-tiltak vil bli gjennomført i tillegg til omleggingstiltak i 2002.

For å effektivisere omleggingen er det viktig at saksmengden på investeringssiden som legges fram for Stortinget begrenses. Beløpsgrensen for prosjekter som framlegges for Stortinget foreslås derfor hevet fra 25 mill. kroner til 100 mill. kr, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Forsvarsdepartementet foreslår også at Forsvaret beholder inntektene ved salg av eiendommer fullt ut, slik at disse midlene kan benyttes til investeringer i nye eiendommer, bygg og anlegg, som igjen skal legge grunnlaget for innsparinger på sikt.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsinvesteringer vil i 2002 for en stor del bestå av videreføring av varslingsradarene. Det foreslås ett nytt fellesfinansiert prosjekt.

Porteføljen – nasjonalfinansiert

Det legges fram 5 nye prosjekter over 100 mill. kroner.

Tabell 3.4 Nye nasjonalfinansierte investeringsprosjekter over 100 mill. kroner

      (i mill. kr)

Endringer

Sted

Prosjektnavn

Kostnadsramme

Ny

Østerdalen, Rena

Forlegninger for vervede mannskaper og befal

165

Ny

Indre Troms, Heggelia

Flerbruksbygg

161

Ny

Østerdalen, Rena

Flerbruksbygg

132

Ny

Hele landet

Oppgradering transmisjons­nettet FDN

125

Ny

Bergen, Laksevåg

Restaurering og tilbygg ­Sjøkrigsskolen

124

3.6 Operativ virksomhet

Til tross for at omleggingen står i fokus i 2002, er det helt nødvendig å videreføre operativ virksomhet på en rekke felter. Sentralt her står evne til alliert forsvarssamarbeid, da særskilt for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet.

Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter at Forsvaret har tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten i våre områder og være til stede på kort varsel med egnet materiell og personell. Forsvarets myndighetsutøvelse er knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet bl.a. på vegne av andre offentlige etater. Norge har forvaltningsansvaret for havområder som tilsvarer 7 ganger fastlands-Norge. Dette innebærer en rekke kontroll- og oppsynsoppgaver for Kystvakten. I fredstid er Kystvakten statens primære myndighetsutøver i og utenfor territorialfarvannet.

Innfasingen av et fjerde helikopterbærende havgående fartøy (KV Svalbard) vil bidra til å styrke Kystvaktens kapasitet til å løse sine oppdrag i forbindelse med ovennevnte oppgaver. Som følge av at KV Svalbard blir faset inn for patruljering og tilstedeværelse i nordområdene, vil ett helikopterbærende fartøy bli disponert til tjeneste i Sør-Norge, og ett innleid havgående fartøy tas ut av tjeneste.

Redningshelikoptertjenesten inngår i Forsvarets krigsstruktur og skal utrustes og trenes for å gi 330-skvadronen en begrenset kapasitet innen redningstjeneste under krigsforhold. Virksomheten videreføres i 2002 innenfor eksisterende organisasjon, og inntil videre med nåværende beredskapskrav (1 time). Helikopteret på Rygge vil være på beredskap minimum 85 % av tiden.

Justisdepartementet har fremmet anbefalinger om den framtidige organisering og drift av redningshelikoptertjenesten i St.meld. nr. 44 (2000-2001). Dette vil på sikt kunne medføre endringer også i struktur og beredskapskrav.

Deltakelsen i KFOR vil i hovedsak videreføres. Denne virksomheten er et meget sentralt bidrag til arbeidet for å nå norske sikkerhetspolitiske mål, både ved å demonstrere Norges evne og vilje til å bidra til NATOs største pågående operasjon i en flernasjonal ramme, og derigjennom ved å bidra til å styrke NATO som organisasjon. Et sterkt NATO er en forutsetning for en effektiv norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig styrkes indirekte Hærens evne til å gjennomføre operasjoner også i Norge.

For 2002 er det foreslått en ramme på 1 242 mill. kroner til norsk deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner. Dette innebærer at det blir nødvendig å redusere styrkebidraget til KFOR. Det norske ansvaret som ledelsesnasjon for KFOR, avsluttes som planlagt i oktober 2001. Som følge av den endrede situasjonen i Kosovo, betydelig effektivisering, særlig med hensyn til rekruttering, og ferdigstillelsen av mye av den nødvendige infrastruktur, vil imidlertid reduksjonen kunne gjennomføres uten at styrkebidragets kvalitet endres vesentlig. KFOR-styrken er forutsatt å løse det samme oppdrag som i 2001. Reduksjon av bidraget skal gjennomføres ved å effektivisere rutiner og organisasjon innen administrasjon og støttefunksjoner. De operative kapasitetene skal forsøkes opprettholdt så langt det er mulig.

Strong Resolve vil være den største og viktigste NATO-øvelsen i Norge i 2002. Den vil totalt sett føre til at antallet øvingsdøgn i 2002 øker, til tross for at antallet enkeltøvelser reduseres. Under Strong Resolve vil man øve en tenkt artikkel 5-operasjon i Norge og en ikke-artikkel 5-krisehåndteringsoperasjon i Polen. De to scenariene foregår parallelt, og hensikten er å øve NATOs evne til å håndtere to kriser samtidig. En rekke andre sentrale øvelseselement vil bli integrert i Strong Resolve. Til sammen vil ca. 40 000 mannskaper fra 15 NATO-land og 12 partnerland delta. I tillegg vil Forsvaret i 2002 prioritere kommando- og databaserte øvelser, med vekt på ledelsesapparatets funksjoner i krise og krig. En sentral øvelse her vil være Command Post Exercise (CPX Nord). Generelt vil øvelser som involverer norske reaksjonsstyrker, enten i Norge eller i utlandet, bli gitt høy prioritet.

3.7 Styrkeproduksjon

Forsvarets styrkeproduksjon, inkludert inntaket ved Forsvarets skoler, skal i 2002 ha som formål å videreutvikle den kompetanse som er nødvendig både for å kunne ivareta Forsvarets omlegging og for å kunne drive den styrkestruktur som Stortinget har vedtatt skal være på plass i 2005.

Styrkeproduksjon for det framtidige fregatt­våpen og MTB-våpen ivaretas gjennom drift av fregatter av Oslo-klassen og MTBer av Hauk-­klassen.

Styrkeproduksjon til de enheter som skal langtidslagres – «legges i møllpose» – opphører.

Førstegangstjenesten og repetisjonstjenesten skal i løpet av omleggingsperioden organiseres etter en modell med 100 operative dager for personell til HV og 12 måneders tjeneste for annet personell. Det vil i løpet av 2002 bli utarbeidet en helhetlig plan for innføring av den nye ordningen, herunder for et differensiert sesjons- og rekrutteringssystem.

Innkallingsstyrken til førstegangstjeneste, i overkant av 14 000 mannskaper, er fastsatt med utgangspunkt i Forsvarets behov. Årsaken til at antallet ligger lavere enn det den nye strukturen vil kreve i et gjennomsnittsår er delvis at Forsvaret, gitt den belastning omleggingen vil innebære for organisasjonen som helhet, ikke har samme kapasitet til å utdanne mannskaper i 2002, og delvis at de økonomiske ressursene i langtidsperioden er fokusert mot direkte omleggingsrelaterte tiltak. Styrkestrukturens behov kan allikevel, i en overgangsperiode, dekkes ved ovennevnte antall.

Det opprettholdes en ordning med inntil 6 ukers førtidsdimittering ut fra hensyn til arbeid og utdanning for vernepliktige med 12 måneders tjenestetid. Inntil 4 ukers forkortelse av tjenestetiden av andre grunner kan gjennomføres for mannskaper med 12 måneders tjeneste, dersom dette ikke innvirker på overføringstransporter, utdannings- eller beredskapsmessige forhold.

Regjeringen foreslår at lengden av førstegangstjenesten i 2002 for de forskjellige forsvarsgrener og våpenarter fastsettes som følger:

Antall lærlingeplasser søkes opprettholdt på samme nivå, og alle forsvarsgrener skal i løpet av 2002 søke å etablere ordningen «Lærlingebefal; en kombinasjon av befalsutdanning og lærlingkontrakt».

Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. For HV vil derfor trening av befal og spesialister bli søkt prioritert i 2002. Det totale øvingsnivået vil bli midlertidig redusert for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen. Hæren øker antall repetisjonsdager til 90 000 for å kunne gjennomføre NATO-øvelsen «Strong Resolve». Sjø- og Luftforsvaret vil måtte redusere trenings- og øvingsaktiviteten noe ift. nivået i 2001.

3.8 Lagerbeholdninger, drift og vedlikehold

Tæring på lagerbeholdninger vil over tid kunne få negative konsekvenser for Forsvarets operative evne. Nivået på lagerbeholdninger med videre vil etter hvert bli brakt i samsvar med den framtidige forsvarsstrukturen. Dette vil bedre styrkenes evne til å løse pålagte oppdrag innenfor de rammebetingelsene som er satt. Tiltak i denne retning vil imidlertid ikke prioriteres i 2002, da det er viktigere å gjennomføre omleggingstiltak som muliggjør framtidige innsparinger.

Tabell 3.5 Førstegangstjenestens varighet

Forsvarsgren

Varighet

Merknad

Hæren

- Ordinær tjeneste

12 måneder

- Heimevernet

6 måneder

Endres i perioden 2002-2005

Sjøforsvaret

12 måneder

Luftforsvaret

12 måneder

Driftssituasjonen tvinger også fram prioriteringer innen drift og vedlikehold. Materiell som skal videreføres i ny struktur, vil bli prioritert. Arbeidet med å samordne materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli videreført i 2002 både gjennom prosjekt ARGUS og gjennom etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon.

Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg skal drives kostnadseffektivt og det er et mål å opprettholde verdien gjennom et forsvarlig og tilfredsstillende forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdsprogram. Det er et mål å redusere bygningsmassen samt å redusere driftsutgiftene uten å svekke vedlikeholdsstandarden.

3.9 Forskning og utvikling

FoU-virksomheten i Forsvaret skal legge grunnlaget for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsept og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger for å understøtte Forsvarets prioriterte oppgaver. FoU-arbeidet skal målrettes mot utvalgte områder som er av betydning i denne sammenheng.

Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere sin innsats på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.

Kunnskap og kontinuerlig læring må være grunnleggende elementer i det nye Forsvaret. Et solid forskningsmiljø vil være en hjørnestein i Forsvaret som kunnskapsorganisasjon. Forskning og teknologiutvikling er også nødvendige forutsetninger for en vellykket gjennomføring av de planlagte investeringene i Forsvaret og skal bidra til å identifisere hensiktsmessige løsninger, slik at anskaffelsene foregår på en mest mulig systematisk og helhetlig måte. Forsvaret og norsk industri må dessuten i større grad innstille seg på å komme med i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid, fordi dette vil gi både økonomiske og sikkerhetspolitiske gevinster.

På bakgrunn av ovennevnte tas det sikte på at departementet i samarbeid med Forsvarets militære organisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt i 2002 utarbeider en revidert strategi for FoU i Forsvaret.

3.10 Miljøvern

Forsvarets overordnede strategi er, på linje med all annen virksomhet, også styrende for miljøverntjenesten. I denne styring ligger Forsvarets forpliktelse til å etterkomme de nasjonale miljømessige krav som til enhver tid gjøres gjeldene gjennom lover og forskrifter. En effektiv oppfølging av forpliktelser og krav løses ved etablering av formelle kommunikasjonsrutiner mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike ledd, felles norm for miljøledelse, og ved miljøvernkompetanse og -kapasitet tilpasset den enkelte oppgave og arbeidsplass.

Hensikten med å planlegge og gjennomføre miljøverntiltak er å forebygge miljøproblemer, rydde opp i miljøforurensning, etterleve miljøkrav og delta i miljøsamarbeid.

Miljøverntjenesten skal i 2002 prioritere følgende:

  • Revidere Forsvarets miljøhandlingsplan basert på FDs politiske handlingsplan for miljøvern i Forsvaret, samt de miljømessige behov som er knyttet til militærfaglig virksomhet.

  • Påse at tiltak iht. miljøhandlingsplanen reflekteres i Forsvarets plandokumenter og blir integrert i styringsdialogene på alle nivåer.

  • Sørge for kontroll, evaluering og rapportering av framdrift i miljøhandlingsplan.

  • Iverksette varsling, avbøtende tiltak, kontroll og rapportering iht. fastsatte rutiner ved forhold som kan skade miljøet.

  • Innføre miljøledelse basert på et optimalisert miljøledelseskurs.

  • Tilpasse organiseringen av Forsvaret slik at miljøvernarbeidet blir tilstrekkelig forankret.

  • Innføre en miljøpris i Forsvaret til motivasjon og inspirasjon i miljøvernarbeidet.

Det er avsatt ca. 540 mill. kroner til forskjellige miljøtiltak.

3.11 Omleggingstiltak i kommuner som ­rammes av omleggingen

Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) utarbeidet et opplegg for å håndtere de utfordringer som omleggingen av Forsvaret i perioden 2002- 2005 vil medføre for de kommuner og regioner som blir sterkest berørt.

Økonomisk bistand kan fra KRD gis til kommuner som får et betydelig tap av arbeidsplasser som følge av at Forsvaret legger ned eller reduserer sin virksomhet og/eller der alternative sysselsettingsmuligheter er begrenset. Kommuner og regioner som står overfor særskilt store omleggingsoppgaver, vil kunne få omleggingsstatus over en seksårsperiode. Mindre hardt rammede kommuner vil kunne motta bistand til styrking av sitt strategiske næringsutviklingsarbeid.

Bevilgningene – som har et øvre tak på 250 mill. kroner for perioden 2002-2005 som helhet – vil bli overført til Kommunal- og regionaldepartementet, som har ansvaret for å forvalte bevilgningen til omleggingstiltak i kommunene. For 2002 foreslås det overført 40 mill. kroner. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) vil ha viktige faglige oppgaver i arbeidet. En interdepartemental koordineringsgruppe, ledet av Kommunal- og regionaldepartementet, vil følge bruken av de statlige virkemidlene. Kommuner og regioner som får støtte, skal rapportere årlig på bruken av midlene. KRD har ansvar for å gjennomføre mål- og resultatvurderinger av omleggingsarbeidet.

Som i det ordinære omleggingsarbeidet i regi av KRD, forutsettes det at de berørte kommunene og fylkeskommunene skal spille en sentral rolle i opplegg og gjennomføring, innbefattet medfinansiering av omleggings- og utviklingsarbeidet.

I helt særskilte tilfeller vil enkelte av Forsvarets bygg og anlegg bli vurdert avhendet til redusert pris eller vederlagsfritt til bruk for ny næringsvirksomhet. Mulighetene for desentralisering av statlige arbeidsoppgaver vil også bli vurdert i sammenheng med omleggingsarbeidet.

4 Rapport for virksomheten i 2000

4.1 Innledning

Budsjettåret 2000 var det andre året i planperioden 1999-2002. Perioden kjennetegnes av ambisjonene om å konsolidere driftsnivået, fortsatt omlegging av Forsvarets virksomhet i fred og at driftskostnadene på noe sikt stabiliseres for å kunne gjennomføre de store investeringene som Forsvaret står foran. Resultatet for 2000 viser at årsproduksjonen i 2000 har hatt den forventede måloppnåelsen på det langsiktige kravet om driftsstabilisering. Strukturendringer som ligger til grunn for den fortsatte omleggingen av Forsvaret hadde i 2000 en lav endringstakt som følge av et behov for avklaring av framtidig struktur. Samlet sett viser resultatet for 2000 en nøkternhet og vilje til å foreta nye veivalg for å skape en bedre langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver og de tilgjengelige ressurser. Det viste seg allikevel å være nødvendig å forberede en ny plan, og et bredt arbeid ble satt igang for å kunne legge den fram for Stortinget våren 2001.

4.2 Budsjettutvikling

Ved Stortingets sluttsaldering (Blå bok) var budsjettets utgiftsramme på 25 349 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig økte til 26 050 mill. kroner ved årets slutt. Dette innebar en bevilgningsøkning på 701 mill. kr, noe som i hovedsak skyldes økte bevilgninger til flernasjonale fredsoperasjoner og et nedtrekk ifm. Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nedenfor følger en skjematisk oppstilling over de bevilgningsmessige endringene i forhold til vedtatt budsjett.

I tillegg til nevnte tilleggsbevilgninger hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 1999 på 656 mill. kroner. Overføringen ligger innenfor rammen av overføringsadgangen gitt i bevilgningsreglementet og innebærer en fleksibilitet som muliggjør en mer fornuftig ressursanvendelse. Det totale beløpet som ble overført fra 2000 til 2001 var på 988 mill. kr.

Regnskapet for 2000 viste et mindreforbruk både på drifts- og investeringssiden på totalt 1080 mill. kroner (inkl. flernasjonale fredsoperasjoner). Dette er et høyt tall, men skyldes for en stor del nøkternhet ift. den usikkerheten som hersket rundt den framtidige struktur, med bakgrunn i utarbeidelsen av St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Overføringen på driftspostene for Forsvarets militære organisasjon (FMO) utgjør ca. 1,6 % av driftstildelingene og er, isolert sett, et godt driftsresultat. Overføringene på drift holder seg også godt innenfor grensen på 5 % av tildelingene, som er overføringsadgangen til påfølgende år.

4.3 Styrkestruktur

4.3.1 Felles ledelse og systemer

Arbeidet med utvikling av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur med sikte på etablering av en framtidsrettet organisering ble ført videre med basis i Forsvarsstudie 2000 (FS 2000) og NOU 2000:20 Et nytt forsvar. Arbeidet med langtidsproposisjonen for Forsvaret ble igangsatt for å utvikle en slankere og mer driftseffektiv fredsorganisasjon for å sikre en samordnet innsats fra alle forsvarsgrenene i krise og krig. Arbeidet med å utvikle en ny Forsvarets overkommando fortsatte. Ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), vedtok Stortinget å etablere en felles logistikkorganisasjon for Forsvaret.

Tabell 4.1 Bevilgningsmessige endringer

      (i 1 000 kr)

+/-

Innstilling

Proposisjon (1999-2000 eller 2000-2001)

Sum

-

St.prp. nr. 1, tillegg nr. 1

108 698

+

Innst. S. nr. 254

St.prp. nr. 44: Kosovo

1 289 000

-

Innst. S. nr. 220

St.prp. nr. 61: Rev. nasjonalbudsjett

500 000

+

Lønnsregulering

210 647

+

Innst. S. nr. 254

St.prp. nr. 84: Soldatprp.

15 616

+

Innst. S. nr. 98

St.prp. nr. 32: Salderingen

123 000

-

Innst. S. nr. 72

St.prp. nr. 11: Omgrupperingsprp.

328 596

=

Rammeøkning

700 969

4.3.2 Landforsvaret

Utvikling av Hærens krigsstruktur er en kontinuerlig prosess, men ble i 2000 preget av usikkerheten rundt Forsvarets framtidige organisasjon. Alle foreliggende og varslede utredningsoppdrag vedrørende reorganisering innenfor resultatområdet styrkestruktur og virksomhetsområdet organisering ble terminert som en konsekvens av FS 2000 og arbeidet med den nye langtidsproposisjonen, for å inngå i en ny helhet. Den praktiske gjennomføringen av kolokaliseringen av Hæren og Heimevernet ble midlertidig stanset i påvente av langtidsproposisjonen. Landforsvaret prioriterte i 2000 å konsolidere utviklingen med fokus på kvalitetssikring og handlingsberedskap mot ny struktur.

4.3.3 Sjøforsvaret

Sjøforsvarets strukturbærende prosjekter som var igangsatt ble videreført, men også denne forsvarsgrenen ble i 2000 preget av usikkerheten rundt Forsvarets framtidige organisasjon. Alle foreliggende og varslede utredninger ble også her stanset i påvente av ny langtidsproposisjon. Ved slutten av året var Sjøforsvarets distriktsorganisasjon betydelig redusert. Avhending av utfaset materiell ble videreført.

4.3.4 Luftforsvaret

Utviklingen av en mobil og fleksibel luftforsvarsstruktur ble videreført. Alle foreliggende og varslede utredninger i Luftforsvaret ble stanset som en konsekvens av FS 2000 og arbeidet med ny langtidsproposisjon. Fokus ble lagt på kvalitetssikring av den reviderte fredsorganisasjonen jf. St.prp. nr. 45 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 244 (1997-98). Ved behandlingen av St.prp. nr. 75 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 16 (2000-2001), vedtok Stortinget utfasing av DHC-6/Twin Otter og nedleggelse av 719 skvadron. Oppdatering av F-16 fortsatte. Lagring av materiellet til kanonluftvern FCS 2000/L70 ble videreført jf. Innst. S. nr. 38 (1999-2000) og St.prp. nr. 89 (1998-99).

4.3.5 Operativ evne

Krav til operativ evne er under revisjon. Forsvarets operative evne vil bli vurdert opp mot de relevante sikkerhetspolitiske utfordringene. Gjennom omleggingen – og da særlig opprettelsen av Forsvarets innsatsstyrker (FIST), vil Forsvarets styrker i større grad få bedre reaksjonsevne.

4.3.6 Kystvakten

Kystvakten var oppsatt og tilgjenglig for fredstidsoppgavene i henhold til årsprogrammet. Fartøyene er en viktig ressurs ifm. generell maritim overvåkning og billedoppbygging. Overvåkning og kontroll med fisket i områder underlagt norsk kyststatjurisdiksjon er også i 2000 gitt høy prioritet, og har krevd betydelige ressurser. Det er gjennomført vel 3000 fiskeriinspeksjoner om bord i norske og utenlandske fartøyer. Det har vært en økning i antallet fartøyer som er anmeldt for brudd på fiskeribestemmelsene i forhold til 1999. Samtidig har det vært en nedgang i antall oppbringelser til norsk havn. De fleste anmeldelsene gjelder norske fartøyer, de fleste oppbringelsene gjelder utenlandske fartøyer.

På grunn av store konsentrasjoner av småfisk i Barentshavet, har det vært nødvendig å stenge fiskefeltet og iverksette kontrolltiltak fra kystvaktens side. Dette er hovedårsaken til det høye antallet inspeksjoner også i 2000. For å bidra til en god forvaltning av ressursene legges det vekt på at fiske i stengte områder med mye småfisk må reguleres og håndheves på en fast og konsekvent måte.

Kystvakten yter betydelig støtte til det sivile samfunn, herunder i forbindelse med søk, redning og kystberedskap. I 2000 økte antallet oppdrag på vegne av sivile etater noe. En rekke etater har inngått avtaler med Kystvakten om utførelse av oppgaver på vegne av eller i samarbeid med de respektive etatene. Samarbeidet med de sivile etatene har fungert godt også i 2000. Kystvakten har i 2000 gjennomført Schengen-kurs for besetningene som ledd i forberedelsene til innføring av Schengen-avtalen.

Kystvakten samarbeider også nært med andre land. Samarbeidet med den russiske grensetjenesten i Murmansk er videreført og formalisert gjennom et memorandum om kontrollsamarbeid i fiskerispørsmål. Gjensidig utveksling av informasjon om fiskeriaktiviteter, felles kurs og seminarer og utveksling av observatører, bidrar til å styrke samarbeidet. Den årlige felles norsk-russiske redningsøvelsen «Barents» ble gjennomført i Barentshavet. Et godt samarbeid er etablert mellom norske og skotske, danske, islandske og færøyiske kontrollmyndigheter til havs.

4.3.7 Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikopterskvadronens beredskap er opprettholdt i forhold til 1999. Sett under ett hadde avdelingene Bodø, Banak, Ørlandet og Sola en beredskap på 99.1 %, en reduksjon på 0.1 %, i forhold til 1999. Det midlertidige detasjement på Rygge hadde en beredskap på 95.3 %, en reduksjon på 2.6 %, i forhold til 1999. Kravet til beredskap på Rygge er 85 %. Det ble gjennomført i alt 361 søk og redningsoppdrag og 530 ambulanseoppdrag. 729 personer ble reddet eller assistert i 2000.

4.4 Virksomhetsområder

4.4.1 Styring

Implementeringen av styringskonseptet er videreført. Arbeidet med utgangspunkt i utredningen fra STYFOR-prosjektet (NOU 1998:8) ble avsluttet ved at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), vedtok å etablere en felles logistikkorganisasjon for Forsvaret. Arbeidet med innføringen av et nytt økonomisystem ble videreført i en felles integrert forvaltningsløsning. Vektlegging av styring og oppfølging av underliggende etater er ført videre gjennom styringsdialogene og den møtestrukturen som ble innført.

4.4.2 Utdanning

Utdanning av befal og sivile

Utdanningsvirksomheten i Forsvaret har videreført de intensjoner som er beskrevet i St.meld. nr. 22 (1997-98) og St.meld. nr. 22 (1992-93). Forsvarets utdanningsvirksomhet ble gitt høy prioritet og kvalitetsforbedringer ble gjennomført. Utdanningsvirksomheten ble rettet mot krigsstrukturens kompetansebehov, samtidig som fredsorganisasjonen ble tilført nødvendig kompetanse.

«Overordnet strategisk plan for kompetanseutvikling i Forsvaret 1998-2002» og «Strategi for kompetanseutvikling i Forsvaret» ble lagt til grunn for utdanningsvirksomheten.

Departementet videreførte arbeidet med tilpasning av Forsvarets akademiske utdanningssystem til det sivile høgskole- og universitetssystem. Analyser vedrørende modulbasert utdanning ble utarbeidet og Forsvarets stabsskole del I iverksatte modulbasert undervisning med virkning fra desember 2001.

For å øke bruken av IT og fjernundervisning ble det utarbeidet en strategi for dette området og etablert et råd for teknologibasert opplæring (TBO-rådet) i Forsvaret.

Forsvarets økende internasjonale virksomhet har avdekket et ytterligere kompetansebehov for befal og soldater innen fagområdene operasjonell rett, etikk og religion. For å sikre ivaretakelse av det spesielle utdanningsbehov ved internasjonal tjeneste, ble det utarbeidet «Overordnede retningslinjer for utdanning til internasjonal tjeneste».

Utredninger om etablering av senter for lederutvikling ble påbegynt. Ifm. omleggingsarbeidet gjennomføres lederutviklingsprogram som omfatter om lag 1000 ledere i Forsvaret. Sivilt personell har fått tilbud om lederutvikling på tre ulike nivåer: ledere på grunnivå, mellomledere og for bygningsteknisk personell.

Det ble etablert en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for økt rekruttering til Forsvarets tekniske skoler. «Forsvarssjefens handlingsplan for fysisk fostring 2001-2005» ble ferdigstilt.

Antallet lærlinger i 2000 var 734 og ligger noe under resultatet fra året før. Dette skyldes blant annet økt konkurranse i markedet. For øvrig har Forsvaret økt antall plasser som er til disposisjon til ca. 1100.

Voksenopplæringen

Det totale volum av virksomheten er mindre enn foregående år. Jobbsøkerkurs og kurs i næringsetablering gjennomføres i henhold til en syv-punkt handlingsplan som foreligger. Voksenopplæringen hadde i 2000 et forbruk på ca. 122 mill. kr.

Tillitsmannsordningen

De fleste saker har blitt løst på laveste nivå, dvs. i lokalutvalgene. Kunnskapsnivået blant de tillitsvalgte og administrasjon om Tillitsmannsordningen (TMO) synes generelt å ha bedret seg. Undervisning i TMO på Forsvarets skoler kan bedres.

Førstegangstjeneste

Førstegangstjenesten er preget av reduserte inntak pga. omlegging, budsjetthensyn, samt variasjoner i frafallsprosenten fra det ene året til det annet.

Forhold som antas å ha betydning for frafallet under tjenesten er først og fremst endringene i ordningen med sivil verneplikt og antallet som er dimittert som følge av udyktighet. Frafall under førstegangstjenesten på bakgrunn av søknad om siviltjeneste er blitt redusert siden i fjor, mens andelen udyktige har økt noe.

Velferdstjenesten

Differensierte minimumssatser for velferdsmidler er fremdeles ikke tilfredsstillende etablert. Særlig gjelder dette Hæren. De differensierte minimumssatsene er basert på avdelingenes beliggenhet, størrelse og standard. Det legges særlig vekt på gjennomføring av en tilfredsstillende velferdstjeneste ved avsidesliggende og mindre enheter. Velferdstjenesten har forbrukt ca. 24 mill. kroner i 2000.

Øvelse

Øvelsesnivået for 2000 holdt seg omtrent på samme nivået som i 1999. Av 18 planlagte øvelser ble 16 gjennomført. Målsettingen med Forsvarets trenings- og øvelsesvirksomhet for 2000 anses oppnådd.

Øvelser med deltakelse fra våre allierte har hatt høyest prioritet. Samtidig har fokuset økt på øvelser og trening med våre reaksjonsstyrker. Norge var ikke vertskap for noen større NATO-øvelse i 2000. I perioder hvor det ikke avholdes store NATO-øvelser i Norge, blir nasjonale grenvise øvelser slått sammen til én større felles­øvelse, Joint Winter. Denne ble gjennomført for første gang i Troms i 2000. Hensikten med øvelsen, der i alt 12 land deltok, var bl.a. å øve styrkene og forsterkningskonsepter under vinterforhold i en artikkel 5-situasjon. På grunn av en fatal ulykke ble deler av øvelsen kansellert.

Krisehåndteringsøvelsen CMX/CRISEX involverte NATO- og VEU-landene i håndtering av to samtidige sikkerhetspolitiske kriser. Fra norsk side deltok Forsvarets overkommando sammen med Forsvarsdepartementet og andre berørte departementer med ansvar innenfor beredskap.

Tabell 4.2 Førstegangstjenesten

Førstegangstjenesten

1996

1997

1998

1999

2000

Planlagt styrke første utdanningsdag

22 000

22 190

21 853

19 200

16 042

Faktisk styrke første utdanningsdag

21 490

19 589

18 862

17 870

15 278

Andel faktisk styrke ift. planlagt (%)

98

88

87

93

95

Fullført førstegangs­tjeneste

18 428

16 027

14 243

14 778

12 876

Andel fullført ift. styrke første utdanningsdag (%)

86

82

76

83

77

Tabell 4.3 Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringer

1997

1998

1999

2000

Realiserte investeringer i mill. kroner

6 408

6 196

5 543

4 998

Prosent av totale midler til disposisjon

24,5

23,5

20,8

18,7

Mindreforbruk i mill. kroner

240

61

385

523

Forsvaret deltok i 2000 i PfP-relaterte øvelser og aktiviteter. PfP-øvelsen Cooperative Banners ble gjennomført med Norge som vertskap. Øvelser i PfPs ånd var spesielt prioritert, herunder Nordic Peace, Baltic Link og Combined Endeavor. Sivile organisasjoner bidrar betydelig til denne typen øvelser, noe som gjør deltakerne bedre i stand til å planlegge og delta i en virkelig internasjonal fredsoperajon.

Repetisjonstjeneste

Øvelse og trening av mannskaper og befal ble gjennomført tilfredsstillende innenfor de gitte ressursrammer. 2 750 mannskaper møtte til repetisjonstjeneste i 2000. Forbruk av tjenestedager var ca. 39 000 i forsvarsgrenene og ca. 160 000 i Heimevernet.

4.4.3 Investeringer

Materiellinvesteringer

Ved salderingen av statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 5 631 mill. kroner til materiellinvesteringer under post 45. Disponible midler til materiellinvesteringer, ble gjennom året redusert til 5 522 mill. kroner. En del av endringen kom gjennom revidert nasjonalbudsjett, der Stortinget vedtok en reduksjon på 500 mill. kroner. Det ble investert 4 998 mill. kroner i nytt materiell, som gir et mindreforbruket på 523 mill. kroner.

Mindreforbruket i 2000 skyldes flere forhold. For enkelte av Forsvarets «Foreign Military Sales»-kontrakter (FMS-caser), er leveranser foretatt, men belastningen av utgifter forsinket. Et annet viktig forhold var omleggingsprosessen og den uavklarte framtidige struktur. Det ble utvist stor forsiktighet når det gjaldt å inngå nye forpliktelser i prosjekter som er avhengig av strukturvalg. Det hadde også betydning at framdriften i flere prosjekter måtte reduseres for å tilpasse utbetalinger til endrede rammer da nedtrekket på 500 mill. kroner kom i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Det var samtidig vanskelig å forsere gjenstående prosjekter mot slutten av året.

De realiserte investeringene på 4 998 mill. kroner utgjør 18,7 % av de totale midler som var til disposisjon på utgiftssiden i 2000.

Ca. 60 % av utgiftene på kap. 1760, post 45, ble utbetalt til kategori 1-prosjekter. Status og framdrift til de enkelte prosjekter er omtalt under prosjektbeskrivelsen under kap. 1760, post 45. I tillegg til fregattkontrakten som ble inngått med en spansk leverandør, ble det i 2000 inngått en rekke mindre kontrakter med norske og utenlandske leverandører.

Materiellinvesteringene i Hæren har hatt som mål å gi økt stridsevne. Hæren har prioritert å bygge opp balanserte avdelinger med forbedrede kapasiteter for nytt manøverkonsept hvor etterretning, ildkraft og kommando og kontroll er viktige elementer. Prosjektenes omfang og framdrift er tilpasset endrede økonomiske rammer og har avventet ny struktur.

Hovedutfordringen ifm. Sjøforsvarets materiellinvesteringer i 2000 var arbeidet med fregattprosjektet. Kontrakt med leverandør av fregattene ble inngått i juni 2000.

Opsjon på 16 stridsbåter ble forlenget til 31. oktober 2001. Det er startet konseptstudier med henblikk på å utvikle en transportbåt. Det er også inngått avtale om optimalisering av Skjold-klassen for serieproduksjon. Opsjonsavtalene for fartøyserien ble forlenget til medio 2001.

En viktig milepæl i utviklingen av nytt sjømålsmissil (NSM) ble oppnådd ved den første prøveskyting av missilet.

Luftforsvarets investeringsrammer ble sterkt redusert i 2000, bl.a. som følge av at kampflyprosjektet ble terminert. I tillegg ble utbetalingene til flere FMS-caser forsinket i forhold til det som var forutsatt i budsjettet.

Bygg- og anleggsinvesteringer

Nasjonalfinansierte investeringer

Total ramme på kap. 1760 og 1795, post 47 var ca. 1037 mill. kroner, total produksjon var 910 mill. kroner. Mindreforbruk i 2000 på 127 mill. kroner, skyldes i hovedsak at det var usikkerhet rundt flere prosjekter i påvente av langtidsproposisjonen.

Tiltakene som er en del av totalprosjekterte materiellprosjekter og tiltak for å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS), har vært høyest prioritert. I 2000 ble prosjektene «Bodø restaurering av rullebanen», «Haakonsvern restaurering av KNM Tordenskjold» og «Regional mobiliseringslagring i hele landet – fase 2», ferdigstilt.

Kulturelle og allmennyttige formål

Arbeidet med restaurering og endring av lokalene i Magasin A på Karljohansvern i Horten for Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum er blitt gjennomført. Tilskudd til kommuner og overføringer til andre som er bevilget over kap. 1795 er utbetalt i samsvar med bevilgningene.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider

Norges andel av NATOs investeringsprogram var 150 mill. kroner på kap. 1760, post 75 i 2000. Utgifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, var ca. 195 mill. kroner under kap. 1760 post 48. I tillegg var det nasjonale utgifter under kap. 1760 post 44 på ca. 120 mill. kroner i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter.

Norge fikk i 2000 ikke autorisert nye prosjekter. På grunn av betydelige forsinkelser hos leverandøren, var framdriften i de tre SINDRE II-radarene lav også i 2000.

Kombinert luftoperasjonssenter på Reitan var det eneste store, viktige prosjektet som ble ferdigstilt i 2000. Det ble ikke igangsatt ny store, viktige prosjekter.

Lav aktivitet og framdrift førte til et større nedtrekk, med både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene ifm. omgrupperingen høsten 2000. Etter nedtrekket ble investeringene gjennomført som forutsatt.

4.4.4 Drift og vedlikehold

Materiell

For å unngå feil bruk av midler har Forsvaret i 2000 redusert drift og vedlikehold av materiell i strukturelementer som er foreslått utfaset, uten å treffe irreversible tiltak. I mange tilfeller blir heller ikke utstyr som det er foreslått å benytte i framtidig struktur, tilfredsstillende vedlikeholdt på grunn av manglende ressurser. Prisutviklingen for drivstoffkostnader og økte valutakurser gjør at det i 2000 oppstod et merbehov. Av dette ble ca. 74 mill. kroner netto tilført driftssiden ifm. omgrupperingen og i underkant av 124 mill. kroner tilført Luftforsvarets budsjett ifm. nysalderingen i desember.

Mye av Forsvarets materiell er gammelt. Det koster uforholdsmessig mye å drifte og vedlikeholde dette materiellet, og kostnadene vil øke med tiden blant annet pga. strukturskader som for eksempel på fregattene, Kystvaktens helikoptre, transportfly og en del av Hærens materiell.

Stortinget vedtok i 2000 å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og arbeidet med å iverksette vedtaket er startet opp.

Eiendommer, bygg og anlegg

Det ble i 2000 brukt i overkant av 1 mrd. kroner til drift og vedlikehold av eiendom, bygg og anlegg fordelt med 630 mill. kroner på drift og 390 mill. kroner på vedlikehold.

Forbruk av midler til vedlikehold av eiendom, bygg og anlegg utgjør 60 % av beregnet ressursbehov. I tillegg kommer vedlikeholdsrelaterte prosjekter som brannvern, ENØK, vann og avløp, HMS, osv. som gjennomføres på kap. 1760 post 47 for å opprettholde verdien av Forsvarets eiendommmer, bygg og anlegg.

4.4.5 Organisering

Forsvarsdepartementet besluttet medio 2000 at alle foreliggende og varslede utredningsoppdrag vedrørende reorganisering skulle termineres for å inngå i ny enhet. Tilsvarende utredninger som var iverksatt av Forsvarets overkommando ble også terminert. Hensikten med stoppordren var å se alle utredningsoppdragene i sammenheng og kraftsamle alle ressursene om ny langtidsproposisjon for perioden 2000-2005. Det er således kun gjennomført minimale endringer i fredsorganisasjonen i alle forsvarsgrener og i Heimevernet i påvente av proposisjonen og behandlingen i Stortinget.

Statens kantiner

Statens kantiner har også i fjerde driftsår som statsforetak vært gjenstand for omstilling og utvikling. Stortinget vedtok å omdanne Statens kantiner til aksjeselskap eid av staten. Det nye aksjeselskapet har fått navnet Grødegaard. De formelle og praktiske tiltak som har vært nødvendige for å omdanne selskapet fra statsforetak til aksjeselskap ble påbegynt i 2000 og sluttført i 2001.

Tabell 4.4 Status virkemidler medio 2001

Hær

Sjø

Luft

Sivile

Sum

Reg. søknader

870

411

801

967

3049

Innv. søknader

662

244

469

666

2041

Avslåtte søknader

202

158

298

249

907

Statens kantiner oppnådde i 2000 et resultat før skatt på 2,301 mill. kroner mot 11,335 mill. kroner for 1999. Driftsinntektene ble 362,2 mill. kroner, dvs. 3,8 % lavere enn i 1999. Etter finansposter og skatt var overskuddet på 1,6 mill. kroner. Hele overskuddet tilbakeføres statskassen som utbytte.

4.4.6 Personell

Arbeidsmarkedet var stramt også i 2000. Spesielt utsatt for konkurranse var personell til tekniske og operative stillinger. Dette har ført til økt press på gjenværende personell samt problemer med å bemanne viktige materiell- og investeringsprosjekter.

Forsvaret har arbeidet med å utforme en helhetlig personellpolitikk, bl.a. gjennom utvikling av forsvarssjefens lønnsstrategi, personellpolitiske virkemidler, strategisk plan for likestilling og handlingsplan for økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret.

Reduksjonen av årsverk har flatet ut i forhold til nedtrappingsplanen i St.meld. nr. 16 (1992-93). Årsakene er flere. Det har vist seg vanskelig å redusere Forsvarets virksomhet. Omstillingsprosessen i Forsvaret er i seg selv krevende å gjennomføre og innsparinger ved organisasjonsendringer kommer først etter lang tid. Omstillingen av Forsvaret vil imidlertid ikke lykkes med mindre årsverksreduksjoner brukes som hovedvirkemiddel.

Det forventes imidlertid en kraftigere årsverksreduksjon ved at det ble innført nye virkemidler (avgangsstimulerende tiltak) for frivillig fratreden for militært og sivilt personell i 2000. Bruken av avgangsstimulerende tiltak for frivillig fratreden fra Forsvaret har svart til forventningene.

De personellpolitiske virkemidlene for å stimulere til frivillig nedbemanning av Forsvaret ble iverksatt mvf. 1. september 2000. Tabell 4.5 gir status medio 2001. Om lag 50 % av de innvilgede søknadene gjelder personell eldre enn 53 år. For sivilt ansatte er de mest benyttede virkemidlene studiestønad og førtidspensjon, mens de innvilgede tiltakene for militære arbeidstakere fordeles på tiltakene begrenset arbeidsplikt, studiestønad og avgang med redusert lønn. Ordningen med sluttvederlag er så langt benyttet i ca. 9 % av de innvilgede søknadene.

Virkemidlene benyttes for å gjennomføre en målrettet og kontrollert nedbemanning av FMO med sikte på å opprettholde en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning.

Forsvarets ressursorganisasjon (RO) har i 2000 støttet både linjeorganisasjonen og den enkelte arbeidstaker med omstillings- og endringskompetanse. RO har bidratt med bl.a. lederstøtte ifm. FS 2000, opplæring av støttegrupper, med omstillings- og endringskompetanse, veiledning ifm. lokal kompetanseplanlegging og medarbeidersamtaler. RO har videre gitt støtte til innplassering av forventet overtallige/overtallige til ledige stillinger. RO var involvert med oppstart og gjennomføring av forsvarssjefens verktøy for bevisstgjøring av Forsvarets toppledere i forbindelse med omstillingen i Forsvaret.

I samråd med ledelsen, har RO støttet personell som har vært berørt av omstillingsprosessen med individuelle handlingsplaner og veiledning i rettigheter, plikter og muligheter fram mot ny karriere, både i og utenfor Forsvaret. Mange av de overførte til RO benyttet seg av de avgangsstimulerende tiltakene som ble innført i Forsvaret pr. 1. september 2000. På bakgrunn av at et lavt antall personell ble overført til RO, ble mye av ressursene brukt på andre oppgaver. Det ble gjennomført ca. 300 forskjellige kurs/seminarer hvor det deltok ca. 4000 deltakere. RO hadde i 2000 et forbruk på ca. 21,2 mill. kroner.

Et hovedprosjekt i samarbeid med Troms fylkeskommune og en rekke forsvarskommuner for å stimulere forsvarets personell til å flytte, ble videreført i 2000.

Forskning og utvikling (FoU)

FoU-virksomheten har vært innrettet mot de seks hovedsektorer som ble lagt fram i St.meld. nr. 22 (1997-98). En betydelig del av FoU-innsatsen har vært knyttet til gjennomføringen av de store materiellanskaffelsene, bl.a. nye fregatter og nytt sjømålsmissil. Ved gjennomføringen av materiell­investeringsprosjektene er utvikling og tilpasning en del av anskaffelsen. Forsvarets FoU-engasjement har bidratt til at norsk industri har fått tilført betydelige ressurser, både direkte og indirekte gjennom FoU-virksomheten knyttet til de større materiell-anskaffelsene.

Det har i tillegg vært gjennomført FoU-aktiviteter knyttet til strukturanalyser og militære operasjonskonsepter, bl.a. i tilknytning til Forsvarsstudie 2000. Miljørelatert FoU har vært gjennomført ved Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt. FoU-oppdragene innen sektoren går i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også frittstående forskningsmiljøer blir benyttet.

Informasjonsteknologi

Arbeidet med å forbedre organisasjonen på overgangen til år 2000 var vellykket. Som forutsatt hadde arbeidet et betydelig gjenbrukspotensiale og metoder for analyse av risiko, sårbarhet og trusler innen informasjonssystemer/informasjonsteknologiområdet vil bli nyttet ifm. gjennomføringen av framtidige organisasjonsendringer. Arbeidet med strategisk trusselvurdering er videreført. Arbeidet med ny basisplattform med felles basis infrastruktur, felles kontorstøtte og felles drift (prosjekt Fisbasis) ble startet opp.

4.5 Forsvarsdepartementet og de sivile ­etatene

4.5.1 Forsvarsdepartementet

Forsvaret står overfor store utfordringer med å tilpasse seg dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Forsvarsstudie 2000 (FS 2000) og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg NOU 2000: 2 Et nytt forsvar, ble sluttført i 2000. Rapportene belyser behovet for omstilling i Forsvaret. Anbefalingene i disse utgjorde grunnlaget for de rammer og vedtak som er foreslått i St.prp. nr. 45 (2000-2001).

Formålet med St.prp. nr. 45 (2000-2001) er å anbefale konkrete rammer og vedtak som kan legge til rette for en rask og effektiv omlegging av forsvaret i perioden 2002-2005. For å sikre en rask og effektiv omlegging har Regjeringen valgt å fremme en proposisjon som inneholder både overordnede politiske avveininger og konkrete anbefalinger til vedtak.

Regjeringen anbefaler ytterligere endringer i gjeldende forsvarskonsept som ble etablert i forbindelse med forrige langtidsmelding for Forsvaret, St.meld. nr. 22 (1997-1998). Med hensyn til styrkestrukturen vil Regjeringen i september foreslå å beholde viktige enheter innenfor hver forsvarsgren. Formålet er å gi styrkestrukturen nødvendig fleksibilitet og kompetanse. Dette er i samsvar med anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg. De mest prioriterte enhetene fra hver forsvarsgren vil inngå i Forsvarets innsatsstyrke, jamfør St.meld. nr. 38 (1998-1999).

Moderniseringen og effektiviseringen av forsvarets støttevirksomhet er kommet godt i gang, gjennom at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er etablert, jamfør St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 25 (2000-2001).

Tabell 4.5 Årsverksutviklingen i Forsvaret

Personell

1996

1997

1998

1999

2000

Militære

11 911

11 941

11 988

11 862

11 604

Sivile

9 304

9 199

9 124

9 021

8 700

Årsverk

Nedtr.grl.

21 215

21 140

21 112

20 883

20 304

Årlig utv.

-183

-75

-28

-229

-579

Akkumulert

-2413

-2488

-2516

-2745

-3 324

Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må stadig utvikles. Departementet finansierer over post 73 både grunn- og prosjektforskning gjennom sine årlige tildelinger av støtte til forsvars- og sikkerhetspolitisk forskning og utvikling (FoU). Særlig fokus er lagt på å understøtte grunnforskningen gjennom årlige tildelinger av tre-årige doktorgradsstipendier, samt et løpende post-doktor­stipend som tildeles hvert tredje år. Utover dette støttes også spesifikke prosjekter innenfor forsvars- og sikkerhetspolitiske saksfelt som er av særskilt betydning for Norge, som ledd i en helhetlig strategi for kompetansebygging og kunnskapsutvikling.

Deltagelse i internasjonale operasjoner, så som fortsatt engasjement på Balkan, understreker viktigheten av økt takt i omstillingen av Forsvaret. Foruten et aktivt engasjement i NATO og andre multilaterale fora, har Forsvarsdepartementet i 2000 lagt stor vekt på å etablere og opprettholde bilateral kontakt med strategiske samarbeidspartnere, både i og utenfor NATO.

Utviklingen i Russland har vært fulgt nøye. Kontakten med Russland har bl.a. bestått i å videreutvikle et omskoleringsprogram for overtallige russiske offiserer og, sammen med USA, delta aktivt i miljøsamarbeidet AMEC. For øvrig har bilaterale handlingsplaner for samarbeidet med bl a de baltiske land blitt fulgt opp.

IT–systemet som departementet anskaffet i 1999 har blitt videreutviklet i 2000. I hovedsak har dette vært akkreditering og forbedring av systemets evne til å kommunisere med eksterne forbindelser. I 2000 utviklet departementet et nytt intranett som ble lansert i 2001.

4.5.2 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Virksomheten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fulgte i hovedsak instituttets langtidsprogram. Instituttets innsats og ressursbruk følger prioriteringer gjort i Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) og ved behandling av de enkelte prosjektforslag i Forsvaret. For å møte utfordringene som følger av omstillingene i Forsvaret foretok instituttet i 2000 en intern vurdering av virksomhetens innretning. I tillegg ble det opprettet en FoU-gruppe, bestående av representanter fra Forsvaret og FFI, som la fram en innstilling om samhandlingen mellom Forsvaret og FFI. Innstillingen inngår i det videre arbeidet med en langsiktig innretning av Forsvarets FoU-virksomhet.

De strategiske programmene utgjør hoveddelen av basisbevilgningen og fanger opp viktige trekk i den militærteknologiske utviklingen. I 2000 ble det gjennomført arbeid bl.a. knyttet til IR-missiler, telekommunikasjon, ledelse og ledertrening på operasjonelt nivå, ubemannet luftfarkost (UAV), miljøanalyser og analyse av landoperasjoner og -strukturer. Grunnforskningen som har som mål å frambringe ny viten, var i hovedsak rettet inn mot elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk.

Forvaltningsoppdrag som ble gjennomført i 2000 var bl.a. ivaretagelse av norsk deltagelse i forskningsprogrammene under Western European Armaments Group og norsk deltagelse i NATO Research and Technology Organization. I tillegg ble det foretatt geofysisk kartlegging av nordområdene og innledende vurdering av ikke-dødelige våpen. Innen oppdragsforskningen legger FFI særlig vekt på konseptvalg og teknologiløsninger for Forsvarets materiellinvesteringer. Mange av prosjektene er tverrfaglige, med relativt stor faglig bredde. Eksempler på prosjekter i 2000 er Forsvarsanalysen 2000, nye fregatter, utvikling av KKI-systemer, nye sjømålsmissiler, autonom undervannsfarkost (AUV) for Sjøforsvaret (og for sivil virksomhet), stridshelikoptre, undervannsinformasjon og sonarteknologi, elektronisk krigføring, informasjonskrigføring i datanettverk og sårbarhetsreduserende tiltak innen kraftforsyningen.

I løpet av året ble 23 prosjekter avsluttet og 22 igangsatt. Ved årsskiftet var 62 prosjekter i arbeid. Instituttets totale omsetning i 2000 var på 390 mill. kroner. FDs basistilskudd til FFI var 155 mill. kroner over kap. 1710 post 51. I tillegg ble FFI tildelt et ekstraordinært investeringstilskudd på 9,5 mill. kroner. Tilskuddet ble benyttet til igangsetting av arbeidet med ombygging og instrumentering i forbindelse med etablering av et laboratorium for evaluering og testing av optiske og infrarøde missilsøkere.

4.5.3 Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

Forsvarets bygningstjeneste (FBT) hadde i 2000 ca. 850 investeringsprosjekter under arbeid, og gjennomførte investeringer for 1108 mill. kroner. Investeringsnivået ble lavere enn budsjettert som en følge av at hele prosjektporteføljen ble underkastet en kritisk gjennomgang for å unngå feilinvesteringer i påvente av langtidsproposisjonen. FBT gjennomførte avhending av EBA etter gitte retningslinjer for nettobudsjettering. Det ble netto inntektsført ca. 20 mill. kroner for salg av eiendom og i overkant av 40 mill. kroner for salg av boliger. FBTs driftsopplegg har i 2000 vært basert på en videreutviklet oppdrags- og ressursplanleggingsmodell. FBT har blitt bedre i stand til å måle egen produksjon og til å vurdere utførte oppdrag i forhold til plan. FBT har videre iverksatt en kompetanseheving for gjennomføring av NATO-prosjekter, samt satt fokus på sluttføring av eldre NATO-prosjekter. Det arbeides for å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader. Brannverntiltak er gjennomført i henhold til avtale med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Tiltak innenfor fysisk/elektronisk sikring er igangsatt. Det er også iverksatt tiltak for oppfølging av krav i plan- og bygningsloven spesielt med hensyn til godkjenning av kvalifisert personell. Som et ledd i fagmyndighetansvaret er det utarbeidet nye direktiver og retningslinjer, og det er gjennomført tilstandsanalyser for flere etablissementer.

På miljøsiden er det gjennomført omfattende naturregistreringer med tanke på senere tiltak. Det er gjennomført oppdrag innenfor støy- og luftforurensing, grunn- og sjøforurensing, HMS og innemiljø og innenfor avfallsproblematikken. Det er innført styringsystem i forbindelse med Grønn Stat, og det har i 2000 vært en betydelig satsing på internasjonalt samarbeid. FBT har i tillegg gjennomført forskning- og utviklingsoppgaver innenfor de prioriterte satsingsområdene fortifikasjon, ammunisjonslagre, miljø, drift og vedlikehold, samt byggeprosessen.

4.5.4 Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)

Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) har i all hovedsak gjennomført nasjonale materiellinvesteringsprosjekter i henhold til fastsatte planer. Innenfor områdene felles sambands- og informasjonssystemer (FSI), ble det foretatt anskaffelser for i alt 392 mill. kroner. I tillegg ble det gjennomført aktiviteter i konsept- og definisjonsfasen av nye ledelses- og informasjonssystemer (Golf) for 24 mill. kroner. Prosjekt Fisbasis skal innføre felles informasjonssystemer for hele Forsvaret. Ved utgangen av 2000 var det som en del av prosjektets definisjons- og konseptfase etablert to pilotinstallasjoner med 750 brukere. Forsvarets driftsstøttesenter ble etablert på Kolsås med initiell kapasitet til å ivareta pilotinstallasjonene. NORCCIS II-prosjektet omfatter utvikling og implementering av datastøtte ved prioriterte stasjonære hovedkvarter. I løpet av 2000 er systemet utviklet med ny funksjonalitet og flere brukersteder, bl.a. for å støtte norske styrker i utlandet. I tilknytning til prosjekt COSS (Coastal operations and Surveillance System) ble det i 2000 utviklet en prøveløsning for støtte til politiets arbeid ifm. Norges tilknytning til Schengen-avtalen.

Innenfor FTDs ansvarsområder for NATO-infrastrukturprosjekter er prosjektene gjennomført i henhold til opprinnelige planer. Materiellinvesteringer i forbindelse med NATO-infrastrukturprosjekter utgjorde 118 mill. kroner. Drift av sambands-, data- og navigasjonssystemer er i hovedsak gjennomført i henhold til fastsatte krav.

FTD gjennomførte i 2000 flytting av sin sentrale stab fra Oslo sentrum til Kolsås leir iht. plan. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet gjennomførte FTD i 2000 en utredning som skal vurdere om etaten kan utvide sine oppgave- og tjenesteytelser til også å omfatte andre deler av den sivile statsadministrasjonen. Utredningen ble gjennomført ved en markedsundersøkelse rettet mot utvalgte sivile etater innen offentlig sektor.

Regnskapet for 2000 viser at FTDs samlede utgifter utgjorde 412 mill. kr.

4.5.5 Forsvarets boligtjeneste (FBOT)

Forsvarets boligtjeneste (FBOT) har foretatt befaringer i boområder, avholdt møter om bosituasjonen, boligbehovet og moderniseringer med vekt på omstruktureringen i Forsvaret. Låneavtalene med Forsvarets samarbeidspartnere er videreutviklet.

FBOT har i betydelig grad gjennomført økonomisk og juridisk rådgivning for Forsvarets ansatte, herunder gitt informasjon om Forsvarets låne- og forskuddsordninger, i den hensikt å bidra til omstruktureringen, fremme personellets boligetablering og forbedre den enkeltes økonomi. Videre har FBOT ivaretatt administrasjonen, forvaltningen og behandling av mislighold av Forsvarets låneordning og befalets låneordninger. Det ble i 2000 ikke utbetalt garantiansvar i henhold til garantiordningen.

2000 har vært et år med gjennomgripende stor differanse mellom markedsrenten og renten i befalets låneordninger. Rentenivået i Statens pensjonskasse som styrer renten i befalets låneordning var i 2000 på 5,5 %. Rentestønaden har økt gjennom året som en følge av Norges Banks renteøkninger og stor etterspørsel etter lån. Totalt ble det behandlet 602 søknader om lån.

4.5.6 Internasjonale fredsoperasjoner

Norske styrkebidrag til internasjonale fredsoperasjoner ble holdt på et høyt nivå i 2000. Hovedtyngden av forsvarets innsats i flernasjonale fredsoperasjoner var konsentrert til Balkan. Den samlede militære innsatsen i flernasjonale fredsoperasjoner kostet i 2000 ca. 2000 mill. kr, og utgjorde anslagsvis 1274 personell, hovedsakelig fordelt på KFOR og SFOR. Forsvaret bidro også med observatører og stabspersonell til FN-operasjoner i blant annet Øst-Timor, Sierra Leone, Etiopia/Eritrea og Midtøsten.

Flernasjonale fredsoperasjoner stiller meget strenge krav til de avdelingene og personellet som deltar. Betydelige ressurser tildeles derfor avdelingene i de ulike forsvarsgrenene til NATOs hurtige utrykningsstyrke (IRF), den flernasjonale styrken for fredsbevarende operasjoner (SHIRBRIG), det nordiske samarbeidet om militær fredsstøttet virksomhet (NORDCAPS), og EUs krisehåndteringsstyrke .

4.5.7 Miljørapport

Handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret (1999-2000) ligger til grunn for aktiviteten i år 2000. Det har vært arbeidet med en egen plan for biologisk mangfold på forsvarssektoren og den inngår i St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold: Sektoransvar og samordning. Innføring av miljøledelse har fortsatt og en rekke kurs er blitt avholdt. Når det gjelder ivaretakelsen av frilufts­livet har det pågått ryddearbeid etter øvelser, reparasjon av terrengskader, fjerning av etterlatenskaper og utskifting av miljøskadelig kreosotholdig trevirke. Vedrørende kulturminner har det ved forberedelsen av større øvelser blitt avmerket slike områder innen øvingsområdet slik at deltakende avdelinger har kunnet unngå disse stedene. I tilknytning til hav- og vannforurensning er opprenskning av havneområdet på Haakonsvern orlogsstasjon videreført av FBT i samarbeid med SFT. Overvåkning og registrering av deponier i Forsvarets skyte- og øvingsfelt har fortsatt.

Når det gjelder helse- og miljøfarlige kjemikalier har det vært arbeidet med å gi aktuelle brukere i Forsvaret tilgang til datasystemer med viktige opplysninger om kjemikaliene, slik at bruk og valg av produkter kan foregå forsvarlig. Vedrørende avfall og gjenvinning er det iverksatt tiltak for å forbedre avfallstjenesten under øvelser, og en håndbok for avfallstjeneste ved øvelser er under utarbeidelse.

I løpet av året har det foregått arbeid med å lage nye støysonekart for militære flyplasser og for skyte- og øvingsfelt. Et verktøy for støyberegning er under utvikling.

Det er ved flere garnisoner installert varme-gjenvinningsanlegg.

Vårt internasjonale engasjement i Arctic Military Environmental Cooperation (AMEC) har fortsatt. Det samarbeides om et titalls prosjekter, fortrinnsvis nukleærrelaterte, men også ikke-nukleære prosjekt.

5 Informasjonssaker

5.1 Oppfølging av St.prp. nr. 45 (2000-2001)

Ved behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) anmodet Stortinget om å få seg forelagt et forslag vedrørende framtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller.

Videre anmodet Stortinget om en fornyet vurdering av lokaliseringen til Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter og vedtok at dette skulle lokaliseres innenfor alternativene Lahaugmoen, Sessvollmoen og Østerdal garnison.

Det er satt ned ulike arbeidsgrupper i forbindelse med ovennevnte og vedrørende hvordan behovet for framtidig lufttransport- og lufttankingskapasitet best kan dekkes. Stortinget vil få seg forelagt anbefalinger i disse spørsmål senest våren 2002.

Stortinget gav ifm. behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), regjeringen diverse oppdrag mht. sentrale problemstillinger for Forsvaret i årene framover. Arbeidet med å løse disse oppdragene er igangsatt, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på dertil egnet måte.

5.2 Etablering av Forsvarets logistikk­organisasjon – endring kapittelstruktur

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), ble det besluttet å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Stortinget sluttet seg videre til at FLO i hovedsak skal være kundefinansiert. I Innst. S. nr. 25 (2000-2001) heter det at:

«Komitéen forutsetter at etableringen av en slik organisasjon skal synliggjøre kostnadene på en bedre måte enn tidligere, slik det legges opp til i proposisjonen. Komitéen viser i den forbindelse til at det legges opp til at forholdet mellom primær- og støttevirksomheten reguleres gjennom samhandel som i et ordinært kunde/leverandørforhold, dvs. at brukerne må betale for oppdrag og tjenester som FLO utfører. Komitéen mener at dette vil føre til mer rasjonell drift og dermed til en bedre utnyttelse av bevilgningene til Forsvaret.»

Som en oppfølging av Stortingets vedtak om å etablere samhandel mellom kunde og leverandør ved at kunden/brukerne betaler for oppdrag og tjenester fra FLO, vurderer departementet å foreslå vesentlige endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. En sammenslåing av kapitler – eksempelvis ved at forsvarsgrenenes driftskapitler slås sammen til ett stort driftskapittel – er ett alternativ som vil bli vurdert, et annet er rendyrking av ett logistikkapittel. Det tas sikte på å fremme et forslag om endringer i kapittelstrukturen ifm. en proposisjon våren 2002, alternativt ifm. omgrupperingsproposisjonen 2002.

5.3 Tørrdokkprosjekt i Harstad

Harstad Skipsindustri AS har bygging av en ny tørrdokk under planlegging. Bakgrunnen for prosjektet er dels at det vil være tjenlig for Forsvaret å ha tilgang til en større dokk i landsdelen etter hvert som de nye fregattene fases inn, og dels at bedriften ønsker å konkurrere i markedet for større fartøyer. Både den nye forsvarspolitiske situasjonen og Norges behov for å overvåke store havområder i nordområdene, gjør det ønskelig å tilrettelegge for denne typen infrastruktur i Nord-Norge.

Tørrdokkprosjektet består av en privat og en offentlig del. Forsvarsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har hatt nær dialog med Harstad Skipsindustri A/S og arbeider nå sammen med verftet for å avklare ulike forhold omkring prosjektet, som økonomiske rammer, driftsmodell og forholdet til statsstøtteregelverket for kombinasjonsverft. Når disse spørsmålene er avklart, tar Regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag om oppfølging fra statens side. Dette vil trolig kunne skje i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2002.

Til toppen
Til dokumentets forside