St.prp. nr. 1 (2001-2002)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 — Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463 Inntektskapitler: 4700-4799

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar m.v

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitler. Det betyr at det i forslaget for 2002 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2002 av lønns- og soldatoppgjøret i 2001. Reell endring av budsjettet er en reduksjon på 0.3 %.

På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter iht etablert praksis, unntakene er militære bøter og 25 % av eventuelle inntekter ved salg av større materiell. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen derfor bli redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Militært forsvar m.v.

1700

Forsvarsdepartementet

141 775

148 157

154 158

4,1

1710

Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710)

623 951

604 301

-100,0

1719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)

147 006

182 310

379 417

108,1

1720

Felles ledelse og kommando­apparat (jf. kap. 4720)

1 133 496

1 175 528

1 123 294

-4,4

1723

Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)

58 750

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

1 220 847

1 737 983

2 369 925

36,4

1731

Hæren (jf. kap. 4731)

4 679 444

4 500 386

4 354 933

-3,2

1732

Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)

2 844 478

2 791 532

2 647 003

-5,2

1733

Luftforsvaret (jf. kap. 4733)

3 989 139

3 607 579

3 691 716

2,3

1734

Heimevernet (jf. kap. 4734)

706 301

757 252

699 342

-7,6

1735

Forsvarets etterretningstjeneste

541 104

547 390

600 539

9,7

1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)

6 812 245

8 260 984

9 324 501

12,9

1790

Kystvakten (jf. kap. 4790)

574 092

553 473

625 725

13,1

1791

Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)

201 700

189 122

191 896

1,5

1792

Norske styrker i utlandet jf. kap. 4792)

2 041 443

1 922 000

1 242 385

-35,4

1795

Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)

160 968

146 951

193 334

31,6

Sum kategori 04.00

26 274 155

27 124 948

27 656 918

2,0

Sum programområde 04

26 274 155

27 124 948

27 656 918

2,0

Sum utgifter

26 274 155

27 124 948

27 656 918

2,0

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Militært forsvar m.v.

4700

Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1700)

2 588

4710

Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)

72 742

54 943

4720

Felles ledelse og kommando­apparat (jf. kap. 1720)

33 791

17 933

19 309

7,7

4723

Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723)

285

4725

Fellesinstitusjoner og inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

54 864

36 063

90 448

150,8

4731

Hæren (jf. kap. 1731)

118 033

72 308

74 609

3,2

4732

Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)

76 623

46 485

42 805

-7,9

4733

Luftforsvaret (jf. kap. 1733)

152 551

97 411

100 511

3,2

4734

Heimevernet (jf. kap. 1734)

5 605

2 391

2 467

3,2

4760

Nyanskaffelse av materiell, nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)

196 685

373 059

370 636

-0,6

4790

Kystvakten (jf. kap. 1790)

5 967

317

327

3,2

4791

Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)

23 578

20 000

17 025

-14,9

4792

Norske styrker i utlandet (jf. kap. 1792)

41 371

4795

Kulturelle og almennyttige formål (jf. kap. 1795)

9 567

5 135

5 266

2,6

4799

Militære bøter

1 331

1 109

1 109

0,0

Sum kategori 04.00

795 296

727 154

724 797

-0,3

Sum programområde 04

795 296

727 154

724 797

-0,3

Sum inntekter

795 296

727 154

724 797

-0,3

Budsjettets struktur

Kapittelstrukturen er noe endret i forhold til 2001. Det er foreslått å flytte FTD og FBOT fra kapitler under departementet til kap. 1725. FTD vil bli underlagt Forsvarets logistikkorganisasjon. Det er foreslått å nedlegge kap. 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet, og flytte tilskuddspostene til Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsbygg over til kap. 1719. Sistnevnte foreslås gitt en navneendring til «Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet». FO/sikkerhetsstaben er foreslått tatt ut av kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, og etablert som eget kap. 1723 Sikkerhetstjenesten.

Inntektspostene 01 Driftsinntekter og 11 Salgsinntekter er, for å få samsvar med strukturen på utgiftssiden, slått sammen til én post 01 Driftsinntekter.

Proposisjonen er for øvrig bygd opp på samme måte som tidligere år. Kapittel 1 inneholder et sammendrag av kapitlene 2 og 3, samt hovedtabellen for forsvarsrammen. Kapitlene 2, 3, 4 og 5 omfatter hhv. sikkerhetspolitiske rammebetingelser, hovedmål og prioriteringer, rapport for virksomhetsåret 2000 og informasjonssaker. Kapittel 6 gir en omtale av virksomheten og ressursbruken under budsjettkapitlene.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

134 823

140 657

146 658

73

Forskning og utvikling , kan overføres

6 952

7 500

7 500

Sum kap. 1700

141 775

148 157

154 158

Kap. 1700 er departementets driftsbudsjett. Det omfatter også tilskudd til departementets forskning og utvikling, samt kostnader knyttet til departementets stillinger ved Norges delegasjon til NATO, og en spesialutsending til henholdsvis den norske ambassaden i Washington DC og til den norske ambassaden i Madrid. Stillingen i Madrid er budsjettert over Utenriksdepartementets budsjett. Det er også opprettet en stilling som spesialråd ved EU-delegasjonen i Brussel for ivaretakelse av sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål.

Post 01 Driftsutgifter

Post 01 er reelt økt med 1,988 mill. kroner for 2002. Det utgjør en vekst på 1,4 %. Dette skyldes en generell lønnsvekst, og overføring av utgifter til telekommunikasjon som tidligere har vært regnskapsført i Forsvaret.

Forsvarsdepartementet vil vektlegge følgende hovedområder i 2002:

  • Videreutvikling av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

  • Overordnet styring og omlegging av Forsvaret

  • Utforme bedre presisert politikk på utvalgte områder

  • Utvikling og omleggingstiltak for å øke kvaliteten og effektiviteten i departementets arbeid.

Forsvarsdepartementet vil i framtiden bli stilt overfor en lang rekke nye utfordringer. Den sikkerhetspolitiske utviklingen og særskilte utfordringer i våre nærområder stiller nye krav til Forsvaret. Dagens samfunnsutvikling kjennetegnes av økende spesialisering og økende gjensidig avhengighet som innebærer nye risiki, som også Forsvaret må kunne bidra til å møte. Samtidig stiller utviklingen i NATO nye krav til Norge. Det er dessuten uklart hvilken retning og hvilke konsekvenser utviklingen av samarbeidet om sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU vil få også for Norge og NATO som helhet. Endelig vil FN i overskuelig framtid fortsatt ha behov for støtte til fredsbevarende og fredsopprettende aksjoner.

Forsvarsstrukturen som er vedtatt i gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001) innebærer radikal omlegging. Dette gjelder så vel nedbemanning som nedleggelse av avdelinger, avhending av materiell, salg av eiendommer og flytting av virksomhet. Omleggingen er nødvendig for å tilpasse Forsvaret til nye oppgaver, muliggjøre nødvendige framtidige investeringer og etablere et akseptabelt driftsnivå.

Som følge av endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og krav til omlegging av Forsvaret, vil Forsvarsdepartementet styrke sin kapasitet og kompetanse på strategisk planlegging, styring, gjennomføring og kontroll. Dette vil også stille store krav til oppbygging og videreutvikling av departementets samlede kompetanse.

Departementet vil bruke store ressurser på forberedelsene til samlokaliseringen av den nye Forsvarsstaben med Forsvarsdepartementet, slik Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

Forsvarets forskningsinstitutt utfører forvaltningsoppdrag for Forsvarsdepartementet for inntil 14 mill. kr, som belastes over kap. 1700.

Post 73 Forskning og utvikling

Post 73 videreføres med samme nominelle beløp som i 2001. Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må utvikles kontinuerlig. I den forbindelse ønsker departementet å medvirke til langsiktig kompetanseoppbygging innenfor det sikkerhets- og forsvarspolitiske forskningsmiljøet. Dette gjøres i form av midler til stipendiatordninger og støtte til forskningsprosjekter ved utvalgte norske institutter. I tillegg yter departementet støtte til en stipendiatstilling i humanitær rett ved Universitetet i Oslo.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1700)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

16

Refusjon fødselspenger

1 633

17

Refusjon lærlinger

30

18

Refusjon fødselspenger

925

Sum kap. 4700

2 588

Det budsjetteres ikke med refusjoner.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

9 032

13 062

47 826

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

20 000

20 000

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

160 458

71

Overføringer til andre , kan overføres

48 978

50 248

52 133

78

Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett , kan overføres

88 996

99 000

99 000

Sum kap. 1719

147 006

182 310

379 417

Post 01 Driftsutgifter

Post 01 er økt med ca. 32 mill. kroner eksklusiv kompensasjon for mva.-reformen. Økningen skyldes i all hovedsak overføring av grunntilskuddet til Forsvarsbygg (34 mill. kroner) fra kap. 1710 til dette kapitlet.

Samarbeid med nye allierte

De årlige samarbeidsprogrammene mellom FD og forsvarsdepartementene i Polen, Tsjekkia og Ungarn bidrar til å styrke det generelle sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med disse landene, samt til ytterligere å integrere de nye landene i NATO.

Familieprosjekt i Troms

FD har i samarbeid med Troms fylkeskommune og berørte kommuner, finansiert et familieprosjekt for forsvarsfamilier med hensikt å stimulere til at familier flytter samlet. Prosjektet har vært vellykket, og Forsvarsdepartementet foreslår å videreføre dette personellpolitiske tiltaket i regi av Forsvaret. Det er satt av inntil 750 000 kroner til prosjektet i 2002.

Forsvarsdepartementets «Ymse-konto»

Forsvarsdepartementet yter prosjektstøtte/engangstilskudd til sivile organisasjoner, veteranforeninger, forsvarsrelaterte jubileer, bokverk etc. Posten dekker i tillegg uforutsatte fellesutgifter.

Norges Hjemmefrontmuseum arbeider med en samlet kildebasert framstilling om britenes Special Operations Executive og Norge. Det er gitt 175 000 kroner i støtte i 2001. Det foreslås 350 000 kroner i støtte i 2002. Arbeidet skal avsluttes i 2004, og man vil komme tilbake med forslag til støtte for 2003 og 2004 i respektive års proposisjoner.

Tilskudd til Forsvarsbygg

Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001) Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), samtykket Stortinget i at samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning samles i en forvaltningsbedrift direkte underlagt Forsvarsdepartementet, se omtale under kap. 2463.

Forsvarsbyggs grunntilskudd er på ca. 34 mill. kroner over post 01 for 2002. Grunntilskuddet skal dekke utgifter til oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet. Husleie og øvrige oppdragsutgifter skal dekkes over de aktuelle kapitler og poster.

Forsvarsdepartementets oppdrag til Forsvarsbygg er bl.a.:

  • å opprettholde en organisasjon for ikke oppdragsfinansiert virksomhet

  • å utføre nyprosjektering av eiendom, bygg og anlegg

  • å gjennomføre forskning og utvikling knyttet til eiendom, bygg og anlegg

  • faste oppgaver i forbindelse med areal- og etablissementsplanlegging

  • faste oppgaver i forbindelse med NATOs inventarregister.

Post 43 Til disposisjon for ­Forsvarsdepartementet

Posten videreføres på samme nominelle nivå som i 2001 og nyttes til finansiering av uforutsatte utgifter som trenger rask avklaring.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets ­forskningsinstitutt

Posten er omdisponert fra kap. 1710. Korrigert for kompensasjon for bl.a. pris og mva.-reformen er posten opprettholdt på omtrent samme reelle nivå.

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, uttrykt i instituttets vedtekter. Styret er instituttets øverste organ og er ansvarlig overfor departementet for instituttets virksomhet. Forsvarets forskningspolitiske råd gir departementet og instituttet vurderinger og råd, slik at instituttets virksomhet rettes inn mot å dekke militære behov samtidig som den er koordinert med sivil forskning og utvikling.

Instituttet skal drive forskning og utvikling rettet mot Forsvarets behov og være rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde. Spesielt skal instituttet holde seg underrettet om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhets- og forsvarspolitikken eller forsvarsplanleggingen, og ta nødvendige initiativ til at slik innsikt blir meddelt Forsvarets politiske og militære ledelse. Instituttets rolle i denne sammenheng finansieres av basisbevilgningen fra departementet. I tillegg driver instituttet oppdragsforskning, gjennom horisontal samhandling, som støtte til strukturutviklingen og materiellanskaffelsene i Forsvaret. Når militære og sivile interesser er overlappende, kan instituttet også utføre oppdrag for sivile institusjoner.

Forslag 2002

Omfanget og innrettingen av FFIs virksomhet i 2002 blir påvirket av den pågående omleggingen av Forsvaret. I tillegg vil andre endringer i eksterne rammebetingelser kunne ha til dels stor innvirkning på virksomheten. I denne omleggingsprosessen skal FFI legge vekt på å vurdere tettere samarbeid med allierte og andre land, og utenlandske organisasjoner som kan bidra til å imøtekomme økende kompetansekrav. FFIs rolle som rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse vil fortsatt være framtredende. Instituttet skal i størst mulig grad søke å tilpasse seg Forsvarets varierende behov og bidra til at Forsvaret velger systemer med de høyeste kost-/nytte-­ratioene, også sett i en alliert sammenheng. Også instituttets samarbeid med andre nasjonale FoU-organer bør styrkes. I tillegg skal FFI vedlikeholde og søke å videreutvikle kostnadsverktøy av særlig relevans for Forsvaret.

Departementet vil jevnlig foreta overordnede vurderinger av FFIs basisbevilgning og oppdragsmidler, bl.a. med henblikk på Forsvarets totale ressurssituasjon. Sett i lys av omleggingen av Forsvaret og endringene i instituttets rammebetingelser vil departementet gjennomgå FFIs egen utredning om den framtidige innretting av instituttets virksomhet, og Forsvarets og FFIs felles innstilling om den faglige innretting av FFI og samhandelen mellom de to. På denne bakgrunn vil departementet i løpet av våren 2002 vurdere å gjennomføre en uavhengig analyse av FFIs virksomhet, omfang, faglige standard, finansieringsmodell og kostnadsnivå.

I 2002 forventer instituttet en samlet omsetning på ca. 399 mill. kroner. Det foreslås at 160 mill. kroner gis som en basisbevilgning fra departementet, over post 51, for å understøtte instituttets strategiske og rådgivende funksjon. I 2002, som i 2001, vil basisbevilgningen utgjøre ca. 40 % av omsetningen. Inntekter fra oppdrag fra departementet, militære og sivile institusjoner er estimert til 239 mill. kroner.

Langsiktig virksomhet – basisbevilgning

Basisbevilgningen danner grunnlag for den langsiktige kompetanseoppbygging og vurdering av den vitenskapelige utvikling. Bevilgningen inndeles i et grunntilskudd på 34 mill. kroner og et tilskudd til strategiske programarbeider på 126 mill. kroner. Grunntilskuddet finansierer studier for å frambringe ny viten og utgjør ca. 8 % av instituttets omsetning. Denne type grunnforskning integreres med den mer nytteorienterte og anvendbare forskningen, enten ved at arbeidene gir direkte føringer mot strategiske programmer eller prosjekter, eller ved at resultatene gir grunnlag for utveksling med internasjonale vitenskapelige miljøer. De pågående studier er konsentrert om elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk. De strategiske programmer reflekterer hovedinnretningen av instituttets virksomhet og vil, avhengig av sitt innhold, kunne løpe over en periode på fem til 15 år. Det foretas årlige vurderinger og eventuelle justeringer av programmenes innretning. Innretningen av de strategiske programmene er vurdert særskilt i lys av omleggingen av Forsvaret. I 2002 gjennomføres aktiviteter innenfor strategiske programmer innen bl.a. følgende områder: strategiske analyser, operasjons- og kostnadsanalyser, taktiske undervannssystemer, vern mot ABC-stridsmidler og ekstreme belastninger, ledelsessystemer på overordnet nivå, ildlednings- og våpenkontrollsystemer, overvåkningssystemer, våpenteknikk, elektronisk krigføring, våpenvirkninger, sårbarhet og beskyttelse og miljøtiltak i Forsvaret.

Post 71 Overføring til andre

Posten er reelt økt med 1,885 mill. kroner.

Bakgrunn og formål

Forsvaret står overfor store kommunikasjons- og informasjonsutfordringer i forbindelse med den pågående omleggingen. Det er derfor departementets oppfatning at støtten til de forsvarsopp­lysende organisasjonene bør opprettholdes for 2002 og at det faglige samarbeidet med disse bør styrkes.

For 2002 foreslås det at 9 organisasjoner, samt Norsk militært tidsskrift, får driftsstøtte over kap. 1719. Dette er en reduksjon på to organisasjoner fra tidligere år, da det ikke foreslås at Norsk Aeroklubb og Norges Skytterforbund skal motta slik støtte over forsvarsbudsjettet.

I St.prp. nr. 1 for 2001 ble det redegjort for evalueringen av departementets driftsstøtte til de frivillige organisasjonene. Avgjørelsen om å redusere antall mottakere av driftsstøtten til de frivillige organisasjonene kommer som et resultat av denne evalueringen. I tillegg er det utarbeidet nye retningslinjer for tildeling av så vel drifts- som prosjektstøtte.

Organisasjonene som får driftsstøtte, skal i utgangspunktet bidra til å styrke folkeopplysningen om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarsdepartementet skal som hovedregel være den eneste statlige kilde for tildelingen av slik støtte.

En av organisasjonene, Det frivillige skyttervesen (DFS), oppfyller ikke umiddelbart ovennevnte kriterier. Det er allikevel ikke lagt opp til store endringer for denne organisasjonen når det gjelder tildeling av støtte for 2002.

Krigsinvalidehjemmet Bæreia

I 1999 ble det igangsatt et toårig prøveprosjekt ved Krigsinvalidehjemmet Bæreia. Målet med prosjektet var å vurdere hvorvidt deler av Bæreia kunne brukes som et velferds-, rekreasjons- og kompetansesenter for soldater som tidligere har deltatt i fredsoperasjoner, og deres nærmeste familie. I tillegg til dette har det i lengre tid vært ytret ønske om å etablere et velferds- og kompetansesenter for norske FN- og NATO-soldater og deres nærmeste familie.

Prøveprosjektet gikk ut på å tilby opphold ved Bæreia med program tilpasset de enkelte brukergruppenes spesielle behov. Om lag 2 500 gjestedøgn er relatert til prosjektperioden. Programmene var i hovedsak rettet mot å forebygge stress og alvorlig skader på psykisk helse som følge av posttraumatisk stressymptom. I regi av FN-Veteranenes Landsforbund (FNVL) har en rekke militær- og medisinskfaglige miljøer i Forsvaret bidratt til prosjektet. Velferds- og kompetansesenteret har ikke status som helseinstitusjon, og virksomheten baseres bl.a. på en kameratstøtteordning. Sluttrapporten viser at prøveprosjektet har vært svært vellykket.

Tabell 6.1 Tildeling sivile organisasjoner

      (i 1 000 kr)

Organisasjon

Fordeling 2002

Organisasjon

Fordeling 2002

Det frivillige skyttervesen

28 000

Norges Forsvarsforening

630

Folk og Forsvar

6 700

Oslo Militære Samfund

175

Den norske Atlanterhavskomité

3 800

Norsk militært tidsskrift

100

Norske Reserveoffiserers Forbund

2 200

Diverse prosjektstøtte

2500

Kvinners Frivillige Beredskap

2 000

Norges Lotteforbund

1 423

FN-Veteranenes Landsforbund

4 605

Sosial- og helsedepartementet og Forsvarsdepartementet vil opprette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på framtidig drift og styring av Bæreia, herunder på ansvars- og utgiftsfordelingen. For 2002 foreslår departementet en videre økonomisk støtte til senteret med 3 mill. kroner over Forsvarsdepartementes budsjett.

Forsvarsdepartementet ønsker at prosjektet ved Bæreia videreføres inntil videre i et samarbeid mellom Krigsinvalideforbundet og FNVL.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs ­driftsbudsjett

Post 78 videreføres på samme nominelle nivå som i 2001. Post 78 dekker Norges bidrag til militærbudsjettet i NATO og vår tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU. Militærbudsjettet omfatter drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer og utgifter til øving av NATO-styrker. I tillegg dekkes utgifter til den fellesfinansierte delen av NATO-ledede fredsoperasjoner over militærbudsjettet.

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

1 133 496

1 175 528

1 123 294

Sum kap. 1720

1 133 496

1 175 528

1 123 294

Korrigert for lønns- og priskompensasjon og kompensert for «nøytrale endringer» i budsjettet (refusjon i forbindelse med mva.-reformen og sentralisert ordning med syketrygd), er post 01 redusert med 81 mill. kroner. De største endringene gjelder innsparing ifm. ARGUS-tiltak, at FO/ADM6 (sambands-og datakontoret) er overført Forsvarets tele- og datatjeneste, innsparing i forbindelse med innvilgede og forventede avgangsstimulerende tiltak, finansiering av prosjekt ARGUS, tilført midler til utenlandsmisjonene, attachéene, Kombinerte luftoperasjonssenteret (CAOC), Militærmisjonen i Brussel og CIMIC Group North – Peace Establishment, overføring av FO/sikkerhetsstaben til eget kap. 1723 og andre, mindre forhold.

Forsvarets øverste militære ledelse

Forsvarets øverste militære ledelse består av Forsvarets overkommando, Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge, samt utenlandsstasjonene. Forsvarssjefen er øverste militære rådgiver for forsvarsministeren og regjeringen. Forsvarssjefen er i fredstid etatsleder for Forsvarets militære organisasjon.

Som et ledd i omstruktureringen av Forsvarets øverste ledelse skal Forsvarets overkommando legges ned og det skal opprettes en forsvarsstab som skal samlokaliseres med Forsvarsdepartementet som også skal gjennomgå betydelige endringer. Utredningen som skal danne grunnlaget for samlokaliseringen er allerede påbegynt, og skal være avsluttet i løpet av 2001.

Forsvarets overkommando (FO)

Forsvarets overkommando (FO) er forsvarssjefens stab og utøvende styringsorgan. FO utarbeider overordnede planer og sørger for at disse iverksettes og følges opp i Forsvarets militære organisasjon. FO utarbeider videre overordnet policy og direktiver innen de ulike operative og forvaltningsmessige områder og forestår sentral saksbehandling innen disse områdene.

Sikkerhetstjenesten budsjetteres under kap. 1723, etterretningsstaben under kap. 1735.

Overordnet oppdrag

FO skal

  • ivareta etatslederansvaret i Forsvarets militære organisasjon

  • gjennomføre overordnet beredskaps- og mobiliseringsplanlegging for hele landet og følge med i den overordnede planleggingsvirksomhet for beredskap og mobilisering i sivile organer

  • sørge for at beskyttelsesverdige objekter i fred, krise og krig er sikret mot sikkerhetstruende virksomhet, mot uautorisert tilgang og uautorisert endring og tap

  • sørge for at samfunnet totalt sett får rettidig og korrekt informasjon og opplysning av fagmilitær karakter, og sørge for at personellet er tilstrekkelig informert om viktige saker av forsvarsmessig betydning

  • utarbeide forslag til langtidsplaner for Forsvarets virksomhet, utarbeide budsjettforslag og følge opp at de tildelte midler anvendes i samsvar med departementets retningslinjer

  • gjennomføre en forsvarlig økonomistyring

  • gjennomføre investeringer og forvalte materiell

  • etablere nødvendige direktiver for forsyninger og tjenester i Forsvaret, og gi forsvarssjefen grunnlag for deltakelse på sentralt plan i behandling av prioriteringsspørsmål innen det fagmilitære området i andre deler av totalforsvaret

  • etablere retningslinjer og direktiver for personelltjenesten i Forsvaret

  • etablere nødvendige direktiver og retningslinjer for informatikkområdet i Forsvaret, herunder ivareta integrasjon mellom system-, personell-, og organisasjonsutvikling og samordne med allierte og sivile myndigheter

  • kontrollere, granske og evaluere internkontrollsystem i etaten.

Oppgaver det vil bli lagt vekt på i 2002:

  • Arbeidet med utformingen av den nye organisasjonen for den øverste militære ledelsen og oppgaveporteføljen for denne vil være en prioritert virksomhet og kreve betydelige ressurser. Parallelt med dette arbeidet skal FO, sammen med FD, lede og kontrollere arbeidet med implementeringen av de øvrige organisasjonsendringer og oppdrag som en følge av Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2002), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Arbeidet med styrket økonomistyring i Forsvaret skal videreføres.

Forsvarskommandoene

Som et ledd i omstruktureringen av Forsvarets øverste ledelse skal Forsvarskommandoene legges ned i 2002 og det skal opprettes et fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og to underlagte landsdelskommandoer. Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) har overtatt det fulle operative og logistikkmessige ansvar over norske styrker i flernasjonale fredsoperasjoner. Fram til nedleggelsen er forsvarskommandoene forsvarssjefens utøvende operative ledd og ledes av øverstkommanderende i landsdelen. Forsvarskommando Sør-Norge er også integrert med NATO-kommandoen i Stavanger.

Overordnet oppdrag

Øverstkommanderende i Sør-Norge og øverstkommanderende i Nord-Norge skal innen sine respektive kommandoområder sørge for den militære forsvarsberedskap og ledelse av det militære forsvar. De skal opprettholde et hovedkvarter med evne til å planlegge og lede nasjonale og allierte operasjoner i krise, krig. I fred skal hovedkvarterene forberede krise- og krigsoppdrag, samt planlegge og lede de nasjonale og allierte øvelser de er gitt ansvaret for.

Tabell 6.2 Norges militære misjoner i utlandet

MisjonSideakkrediteringAssisterende attachéer
Finland (Helsingfors)

Frankrike (Paris)Spania

Italia (Roma)Slovenia, Ungarn, Bulgaria, Romania

Latvia (Riga)Estland, Litauen

Nederland (Haag)Belgia, Luxemburg

Polen (Warszawa)Tsjekkia, Slovakia

Russland (Moskva)Hviterussland, Ukraina1
Storbritannia (London)Irland1
Sverige (Stockholm)

Tyskland (Berlin)Sveits, Østerrike1
USA (Washington)Canada2

Organisering

I fred forutsetter ledelse av nasjonale fellesoperasjoner et nødvendig kompetansenivå innenfor kritiske funksjoner for at krigsstrukturen ved de to hovedkvarterene og i respektive landsdeler skal kunne etableres og bli funksjonsdyktig i tide. Fredsoppdragene omfatter flere funksjoner som er spesielle i fred og i krisesituasjoner, eksempelvis myndighetsutøvelse og forsvars- og øvingsplanlegging. Evnen til å utføre krise- og krigsoppdrag må også understøttes av virksomheten i fred.

Norges militære misjoner

Forsvarsattachéene skal holde seg orientert om forsvarspolitiske og militære forhold i det/de land vedkommende er akkreditert, og rapportere om disse forhold til norske myndigheter. Forsvars­attachéene skal bistå i saker vedrørende forsvars- og sikkerhetspolitiske saker, teknisk informasjon, materiellanskaffelser og utdannelse. Forsvarsattachéene skal videre medvirke aktivt, som kontaktperson, i å etablere kontakter mellom vertslandets myndigheter og norsk næringsliv på de felter som naturlig faller innenfor virksomhetsområdet. Dette innebærer at de foruten å ha god kjennskap til norsk forsvarsindustri, også må holde seg orientert om vertslandets behov.

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

7 548

8 259

19 309

11

Salgsinntekter

13 152

9 674

15

Refusjon fra arbeidsmarkedstiltak

13

16

Refusjon fødselspenger

3 029

18

Refusjon sykepenger

10 049

Sum kap. 4720

33 791

17 933

19 309

Post 01 driftsinntekter er, fratrukket priskompensasjon, i alt vesentlig videreført fra 2001.

Kap. 1723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

58 750

Sum kap. 1723

58 750

Kapitlet for utgifter til sikkerhetstjenesten er nyopprettet. Midlene til sikkerhetsstaben var tidligere bevilget over kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, men siden sikkerhetsstaben fra 1. januar 2002 vil være en selvstendig driftsenhet under forsvarssjefen, er det opprettet et eget kapittel for utgiftene.

Sikkerhetstabens oppgaver

Sikkerhetsstaben har to hovedoppgaver. Den ene er å utøve funksjonen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet slik denne er beskrevet i lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven), som trådte i kraft 1. juli 2001. I den forbindelse skal sikkerhetsstaben rapportere til Forsvarsdepartementet om sikkerhetstilstanden i forvaltningen og private virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven. Sikkerhetsstaben skal videre utøve oppgaver etter pålegg fra eller gjennom Forsvarsdepartementet, herunder koordinerings- og rådgivningsoppgaver knyttet til beskyttelsesinstruksen. Den andre hovedoppgaven er å være forsvarssjefens sentrale sikkerhetsorgan. I den forbindelse skal sikkerhetsstaben utøve forsvarssjefens ansvar for sikkerhetstjenesten i Forsvaret gjennom koordinering av tiltak, samt rådgivning og kontroll med utøvelse av sikkerhetstjenesten i virksomheten. Sikkerhetsstaben skal videre forestå saksbehandling av myndighetsavgjørelser tillagt forsvarssjefen, samt rapportere om sikkerhetstilstanden i Forsvaret.

Organisasjon

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 45 (2000-2001) at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skulle opprettes som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Stortinget tok ikke endelig stilling til regjeringens forslag ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001). I innstillingen blir regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen har igangsatt et arbeid i tilknytning til stortingsmeldingen om den organisatoriske tilknytning for Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Oppgavene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil inntil videre ligge hos forsvarssjefen ved sikkerhetsstaben. For å sette sikkerhetsstaben i stand til å ivareta funksjonen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet innenfor Forsvarets militære organisasjon, vil denne fra 1. januar 2002 bli organisert som en selvstendig driftsenhet underlagt forsvarssjefen.

Kap. 4723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

285

Sum kap. 4723

285

Midlene er trukket fra kap. 4720 hvor FO/sikkerhetsstaben tidligere var budsjettert, og gjelder inntekter for oppdrag utført i sivile etater.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

1 079 555

1 636 066

2 294 356

50

Overføring Statens pensjonskasse , kan overføres

134 841

96 118

66 069

70

Renter låneordning , kan overføres

8 500

74

Avgangsstimulerende tiltak , kan overføres

6 451

5 799

90

Lån til private , kan overføres

1 000

Sum kap. 1725

1 220 847

1 737 983

2 369 925

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for lønns- og priskompensasjon og kompensasjoner for «nøytrale endringer» i budsjettet (refusjon i forbindelse med mva-reformen og sentralisert ordning med syketrygd), er post 01 økt med 578 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at Forsvarets tele- og datatjeneste og Forsvarets boligtjeneste budsjetteres på kapitlet fra og med 1. januar 2002, samt at i underkant av 600 mill. kroner til dekning av personellrelaterte utgifter til omleggingstiltak er overført til kapitlet.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

På bakgrunn av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), vedtok Stortinget å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Etableringen er inndelt i tre faser, hvorav fase en-herunder etableringen av en overordnet stab- skal være gjennomført innen utgangen av 2002. FLOs stab er budsjettert på kap. 1725.

Forsvarets tele- og datatjeneste vil fra 1. januar 2002 være en del av FLO.

De tidligere forsvarsgrensvise forsyningskommandoer er integrert i FLO som vil være fagmyndighet og ha landsomfattende materiellforvaltningsansvar for Forsvaret. I tillegg inngår materielldelen av sanitetsstaben i FO i FLO. Inntil det er foretatt en mer omfattende gjennomgang av kapittelstrukturen, er utgiftene for drift av denne delen av FLO foreløpig videreført under de forsvarsgrensvise kapitler (1731-1733).

Forsvarets overkommando/sanitetsstaben

Sanitetsstaben er en spesialstab i Forsvarets overkommando. Oppgavene er å

  • være rådgiver i sanitets- og veterinærspørsmål

  • gi faglige direktiver for sanitets- og veterinærtjenesten i fred, krise og krig

  • utøve kontroll av tjenesten ved avdelinger og staber innenfor fagområdet og sørge for korrektive tiltak

  • være Forsvarets øverste kontaktledd overfor det sivile helsevesen og veterinærvesen

  • på vegne av forsvarssjefen prioritere og koordinere all forskning og utvikling innenfor ansvarsområdet

  • gjennomføre felles utdanning og utvikling av sanitets- og veterinærenheter i Forsvaret

  • stille de medisinske/veterinærmedisinske krav til materiell/medisiner som skal nyttes.

I 2002 vil virksomheten være preget av omleggingsprosessen og forberedelser til etablering av en felles sanitetstjeneste for Forsvaret gjennom opprettelse og ledelse av et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS), der dagens forsvarsgrensvise sanitetsenheter er integrert.

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket skal forvalte vernepliktsstyrken slik at totalforsvarets freds- og krigsorganisasjon bemannes optimalt, herunder

  • innrullere og klassifisere personell

  • forvalte uøvde mannskaper og kalle inn til førstegangstjeneste

  • mobiliseringsdisponere øvde mannskaper i krigsorganisasjonen

  • informere om verneplikten

  • administrere ordningen med næringsbidrag og særskilt økonomisk hjelp

  • behandle søknader om sivil verneplikt.

For øvrig vil virksomheten i 2002 være preget av omleggingsprosessen og forberedelser til etablering av en felles vernepliktsforvaltning.

Forsvarets boligtjeneste

Forsvarets boligtjeneste (FBOT) skal kvalitetssikre Forsvarets boligvirksomhet, herunder utarbeide og oppdatere regler og direktiv for Forsvarets boliger og administrere Forsvarets låne- og forskuddsordninger. FBOT skal gi informasjon, råd og veiledning til sentral forvaltningsmyndighet, lokale forvaltningsmyndigheter, avdelingssjefer og tilsatte. Videre skal FBOT bistå med å innføre boligpolitikk i henhold til St.meld. nr. 25 (1995-96), jf. Innst. S. nr. 199 (1995-96) Om Forsvaret si bustadverksemd.

Et viktig virkemiddel er rentestønad, jf. omtale på post 70.

Boligpolitikken er en integrert del av personellpolitikken, og forsvarssjefen har et helhetlig ansvar for denne. Forsvarets boligtjeneste foreslås derfor lagt under forsvarssjefens ansvarsområde fra 1. januar 2002.

Forsvarets militærgeografiske tjeneste

Forsvarets militærgeografiske tjeneste skal sørge for at norske og allierte enheter i Norge har kart og militærgeografisk informasjon, som øker deres stridsevne og handlefrihet. All informasjon skal tilfredsstille nasjonale og allierte krav til standardisering.

Forsvarets kompetansesenter for internasjonal ­virksomhet, FOKIV

Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet skal videreutvikle Forsvarets kompetanse knyttet til nasjonalt og internasjonalt samarbeid, samt doktriner og konsepter om flernasjonale fredsoperasjoner. Målet er å oppnå økt kvalitet på utdannelsen av personell og avdelinger for at disse skal tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det legges vekt på å styrke kompetansen for internasjonal virksomhet blant offiserer og mannskaper som utgjør rekrutteringsgrunnlaget for flernasjonale fredsoperasjoner. Enheter og personell utrustes og trenes for å kunne gjennomføre observatørtjeneste så vel som fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner. Kompetansesenteret skal delvis inkorporeres i Forsvarets skolesenter Akershus festning, delvis i KAMPUKS ved Østerdal garnison.

Forsvarets rekrutterings- og mediesenter

Forsvarets rekrutterings- og mediesenter skal sørge for nødvendig rekruttering til grunnleggende befalsutdanning, frivillig førstegangstjeneste og nasjonal styrkebidrag til flernasjonale fredsoperasjoner. Senteret formidler informasjon om Forsvaret, og bidrar til å skape best mulig motivasjon for verneplikt, førstegangstjeneste og grunnleggende befalsutdanning.

Forsvarets skole i etterretnings- og ­sikkerhetstjeneste

Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste skal gi nødvendig spesialkompetanse som å ivareta Forsvarets behov for opplæring i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, og dekke den sivile forvaltnings behov for sikkerhetstjeneste. Skolen sikrer nødvendig kompetanse innen relevante språk, utdanner språkkyndig befal og understøtter norsk medvirkning i internasjonal rustningskontroll.

Forsvarets skolesenter Akershus festning

Forsvarets skolesenter Akershus festning består av Forsvarets høgskole, Forsvarets stabsskole, Forsvarets fjernundervisning og fra og med medio 2002 også Forsvarets forvaltningsskole. Skolesenteret skal gi utdanning på høyeste og midlere nivå for militære og sivile elever og være rådgivende og koordinerende organ innen fjern­undervisning i Forsvaret.

Forsvarets høgskole gir nøkkelpersonell i militær og sivil sektor kunnskap og innsikt i utenriks- og sikkerhetspolitiske faktorer som påvirker det norske totalforsvaret.

Forsvarets stabsskole skal kvalifisere personell for stabstjeneste og lederstillinger på midlere og høyere nivå til krigs- og fredsorganisasjonen. Det er lagt til rette for at også sivile som er kvalifisert, kan gjennomføre Forsvarets stabsskole. Skolen bidrar til at Forsvaret har faglig kompetanse for å sikre nødvendig utvikling innen strategi og operasjoner, ledelse og stabstjeneste.

Forsvarets forvaltningsskole skal tilføre stabsskolen forvaltningskompetanse, og forvaltningsut­danning på stabsskole II-nivå skal være en del av stabsskolen. I Halden skal den øvrige forvaltningsutdanningen gjennomføres, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

Forsvarets fjernundervisning er det rådgivende, koordinerende og utøvende ledd for Forsvaret innen fjernundervisning, med blant annet bruk av teknologibaserte opplæringssystemer og -metoder i kompetansegivende utdanning av befal og sivile.

Institutt for forsvarsstudier

Instituttet skal drive forskning med et samtidshistorisk tyngdepunkt innenfor områdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Russlands-studier og strategiske studier.

Feltprestkorpset

Feltprestkorpset skal utøve en fullverdig kirkelig tjeneste for alt Forsvarets personell i fred, krise og krig i samsvar med Den norske kirkes orden. Feltprestkorpset gjennomfører tjenesten ved gudstjenester, diakoni, sjelesorg og kirkelige handlinger, gjennomfører sosialsamtaler som bidrar til personellomsorg og arbeider med rekreasjons- og trivselsfremmende tiltak.

Forsvarets ressursorganisasjon

Forsvarets ressursorganisasjon er en prosjektorganisasjon som ble opprettet i forbindelse med tidligere omstilling i Forsvaret. Ansvaret for reduksjon og tilpasning av personellkorpset til ny struktur er tillagt linjeorganisasjonen. Personellets trygghetsbehov skal ivaretas ved at ressursorganisasjonen vil bli trukket inn så tidlig som mulig i prosessen for å bidra med støtte og veiledning. Ressursorganisasjonens hovedoppgaver er å yte støtte både til linjeorganisasjonen og i forhold til den enkelte arbeidstaker gjennom å veilede forventet overtallig personell mot ny karriere og forvalte overtallig personell som er overført fra forsvarsgrenene og fellesinstitusjonene. Ressursorganisasjonen skal støtte og forvalte personellet slik at det snarest mulig finner arbeid i eller utenfor Forsvaret.

Det tas sikte på å vurdere nærmere behov for samordning av ressursene med linjeorganisasjonen, og om den kompetansen som ressursorganisasjonen har opparbeidet, kan brukes på flere områder.

Rustningskontroll

Norske interesser innenfor internasjonal rustningskontroll skal ivaretas ved å pålegge og iverksette tiltak som følge av inngåtte rustningskontrollavtaler. Arbeidet innebærer å gi direktiver og følge opp passive tiltak, informasjonsutveksling, delta i det koordinerende rustningskontrollarbeidet internasjonalt, forvalte en gruppe av kvalifisert ekspertpersonell og inspektører og bidra til at alt personell er kjent med avtalene, følge pågående forhandlinger og gi vurderinger mht. framtidige rustningskontrollavtaler.

Militær lufttransport

Forsvarets overkommando ivaretar den overordnede ledelse av Forsvarets lufttransportvirksomhet som en del av ansvaret for transport- og forsyningstjenesten i Forsvaret. Transportkontroll­apparatet skal inngå i den nasjonale transport-beredskapsorganisasjonen i krise og krig, og kunne koordinere nasjonale og allierte militære og sivile lufttransportressurser.

En viktig oppgave er å bistå med transportteknisk planlegging for Forsvaret, herunder ifm. flernasjonale fredsoperasjoner. Virksomheten skal gjennomføres på den mest kostnadseffektive måte for Forsvaret med utgangspunkt i følgende rammebetingelser:

  • samordning av militære og sivile flyruter

  • etablerte avtaler med personellorganisasjonene

  • fastsatt tjenestemønster for de vernepliktige.

Velferdstjenesten

Velferdstjenestens virksomhet er rettet mot alt personell i Forsvaret, med vernepliktige mannskaper som primær målgruppe. Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for alt personell med sikte på økt effektivitet. Arbeidet med innføringen av differensierte minimumssatser, basert på avdelingens beliggenhet, størrelse og standard, skal videreføres. Det skal legges særlig vekt på å gjennomføre en god og likeverdig velferdstjeneste ved avsidesliggende og mindre enheter. Sivilt-militært kultursamarbeid skal videreføres. Det tas sikte på å vurdere framtidig budsjettering av velferdsmidlene, herunder hvorvidt midlene bør følge faglig linje.

Lærlingordningen

Forsvaret vil drive et aktivt rekrutteringsarbeid mot bransjer og bedrifter som utdanner i fag som Forsvaret etterspør. Samarbeidet med enkeltbedrifter, opplæringskontorer og store organisasjoner for utveksling av lærlinger skal videreutvikles. Det vil bli satset på utvidelse av fagkategoriene, flere lærlinger på kontrakt og befalslærlinger. Lærlingordningen i forsvarsgrenene koordineres nå av Vernepliktsverket. Ordningen er delvis inntektsfinansiert.

Voksenopplæringen

Voksenopplæringens primære målgruppe er vernepliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal. Virksomheten skal gi den enkelte vernepliktige mulighet til å øke sin sivile kompetanse under førstegangstjenesten og å ivareta deler av den enkeltes totale utdanningsløp. Det skal gis tilbud om samfunns- og samtidsorientering sammen med generell og individuell yrkes- og studieinformasjon. Videre gis det bistand etter behov til jobb- og studiesøking.

Nedskjæringene i Forsvaret medfører reduksjon i antall personer innen målgruppen og tildelingen vil bli tilpasset dette.

Det tas sikte på å vurdere framtidig budsjettering av voksenopplæringsmidlene, herunder hvorv­idt midlene bør følge faglig linje.

Familiepolitikk

Det vil bli iverksatt en prøveordning fra 1. november 2001 med gratis barnepassreiser for familier med aleneforsørger eller der begge foreldrene er ansatte i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil i tillegg fokusere på familiepolitiske forhold knyttet til flernasjonale fredsoperasjoner.

Kvinner i Forsvaret

Tidligere vedtatte tiltak for å fremme kvinners arbeidssituasjon vil bli ivaretatt i den nye forsvarsorganisasjonen. Forsvarets mål er 7 % kvinnelig befal og vervede innen 2005. I 2000 utgjorde Forsvarets kvinneandel ca. 5 %. Målet med 13 % kvinnelige ledere i sivile stillinger i Forsvaret og de ytre etatene ble nådd.

Arctic Military Environmental Cooperation, (AMEC)

Gjennom miljøprogrammet Arctic Military Environmental Cooperation, der Russland, USA og Norge deltar, legges det stor vekt på at miljøutfordringer på Kola og andre steder i det russiske nordområdet betraktes som internasjonale utfordringer, og at de krever kollektive løsninger.

Støtte til partnerland

Forsvarsdepartementet forvalter midler for samarbeid med partnerlandene på omkring 6 mill. kroner. Hovedparten av midlene finansierer prosjekter i Russland og Baltikum, bl.a. omskolering av russiske offiserer og utvikling av personellpolitikk i Baltikum. Videre disponeres midler til gjennomføring av aktiviteter og tiltak i henhold til samarbeidsplanene med partnerland, og støtte til kurs/seminarer i regi av Forsvarsdepartementet og ulike forsvarsstaber. Tiltak som for eksempel medie- og informasjonsseminar, er ledd i norsk støtte til demokratiutviklingen i partnerland.

Norsk støtte til omskolering av russiske offiserer

Hovedmålet med det norske omskoleringsprosjektet er å øke overtallige russiske offiserers muligheter til å skaffe seg arbeid på det sivile arbeidsmarkedet. Tiltaket har også som formål å bidra til fortsatt utdypning av tillit og gjensidig forståelse på det forsvarsrelaterte området mellom Norge og Russland. Tatt i betraktning vår felles grense mot Russland i nord, er norsk forsvarsrelatert samarbeid med Russland i betydelig grad fokusert på nordområdene. Det har derfor vært naturlig å avgrense engasjementet på omskoleringssektoren til Nordvest-Russland.

Kursene gjennomføres i Murmansk og går over fire måneder, med faginnhold tilpasset lokale behov. Så langt er det gjennomført kurs i bedriftsledelse, personelledelse, web-teknologi, regnskapsførsel og prosjektledelse. Prosjektet er meget godt mottatt i Nordvest-Russland hvor det er et stort behov for å omskolere offiserer til sivile yrker. Det er inngått en intensjonsavtale mellom det norske og russiske forsvarsdepartement, mens gjennomføringen av prosjektet på lokalt hold er forankret i en avtale mellom samtlige parter, dvs, det norske og russiske forsvarsdepartement, de russiske utdanningsinstitusjonene og Høgskolen i Bodø.

Prosjekter i Baltikum

Hoveddelen av Norges forsvarsrelaterte støtte til de baltiske statene finner sted innenfor rammen av flernasjonale prosjekter. En viktig forutsetning for prosjektstøtten er at de baltiske landene gradvis overtar ansvaret og videreføringen av prosjektene.

For å koordinere støtten mellom giverlandene og de baltiske land, i tillegg til intern koordinering i Baltikum, er det opprettet et diskusjons- og koordineringsforum, Baltic Security Assistance Group (BALTSEA). Norge vil inneha BALTSEA-formannskapet i 2002.

Norge støtter en rekke multilaterale prosjekter, hvorav de viktigste er opprettelsen av felles baltisk maritim mineryddingsskvadron (BALTRON), en felles baltisk fredsbevarende infanteribataljon (BALTBAT), etablering av et regionalt luftkontroll- og koordineringssenter (BALTNET) og en felles baltisk stabsskole (BALTDEFCOL).

I forbindelse med BALTRON har Norge påtatt seg ansvar for etablering av en felles baltisk dykkerskole i Latvia, som åpnet for drift i 2001. Ansvaret for BALTBAT skal overtas av de baltiske land i 2002, og Norge har i dette prosjektet ansvar for etablering av et anlegg for destruksjon av eksplosiver i Latvia. Norge har ledet arbeidet med etablering av BALTNET, som nå er overtatt av de baltiske landene.

Norge har også en rekke bilaterale prosjekter i Baltikum, der et personellpolitisk prosjekt, i samarbeid med Estlands, Latvias og Litauens forsvar er størst. Virksomheten omfatter personellpolitikk, tillitsmannsordning og reserveoffiserskonsept. Prosjektet, som videreføres i 2002, har gitt gode resultater.

Post 50 Overføring statens pensjonskasse

Posten er redusert med 31 mill. kroner for å tilpasse utbetalingene til et relevant nivå.

Postene 70 og 90 Renter låneordning og lån til private

På post 70 er det budsjettert med utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetaling av garantiansvar. Låneordningen kan søkes av yrkesbefal og elever ved de av Forsvarets skoler som gir rett til yrkestilsetting. Det kan også gis lån til sivilt personell som på grunn av omorganisering eller nedleggelse av virksomhet, flytter for å overta annen sivil stilling i Forsvaret. Hensikten med låneordningen er å hjelpe personellet med toppfinansiering ved anskaffelse av egen bolig for bl.a. å stimulere til mobilitet.

På post 90 gis forskudd til befal og sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer eller ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal vilkårene til simpel kausjon være oppfylt. Etter overtagelse av lånet der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp mht. bl.a. inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

3 737

1 313

83 956

11

Salgsinntekter

42 695

34 750

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

267

16

Refusjon fødselspenger

1 579

17

Refusjon lærlinger

3 167

18

Refusjon sykepenger

3 419

70

Renter låneordning

1 965

90

Lån til boligformål

4 527

Sum kap. 4725

54 864

36 063

90 448

Post 01 Posten er tilført inntekter som tidligere var budsjettert under kap. 4710 under Forsvarets tele- og datatjeneste. Det er således ingen reell endring på posten som, foruten refusjoner til Forssvarets tele- og datatjeneste, består av inntekter fra Voksenopplæringen, Forsvarets sanitet og Forsvarets uniformsutsalg.

Post 70 og 90 gjelder renteinntekter fra Forsvarets låneordning og tilbakebetaling avdrag i forbindelse med denne.

Kap. 1731 Hæren (jf. kap. 4731)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

4 679 444

4 500 386

4 354 933

Sum kap. 1731

4 679 444

4 500 386

4 354 933

Posten er isolert sett redusert med 234 mill. kroner, korrigert for lønns- og priskompensasjon m.m. I denne reduksjonen ligger imidlertid forskutterte effektiviseringsgevinster knyttet til prosjekt ARGUS, flytting av midler til kap. 1725 for innvilgede og forventede avgangsstimulerende tiltak samt overføringer til andre kapitler som følge av innføringen av horisontal samhandel for drift av EBA. Reelt sett er således posten styrket med ca. 109 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Hæren skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), og skal med fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid være i stand til å løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt på kort varsel. Sammen med styrker med lengre reaksjonstid skal disse utgjøre Hærens del av det landsdekkende territorialforsvar. Hæren skal utføre suverenitetshevdelse på norsk territorium og støtte andre forsvarsgrener, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig i fred, krise og krig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasitetene skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Oppbyggingen av ny struktur skal ha høy prioritet. Hæren vil fortsette arbeidet med å etablere sin del av Forsvarets innsatsstyrker (FIST/H) innenfor en brigaderamme. Denne vil bestå av en hurtig reaksjonsstyrke på IRF-beredskap, en reaksjons- og oppfølgingsstyrke som skal stå på beredskap eller ivareta et løpende uteengasjement samt en forsterkningsstyrke på beredskap. Ordningen vil skape større sikkerhet i planleggingen og samtidig sette klarere rammer for hva Hæren kan delta med.

Flere sentrale tiltak for å endre strukturen i Hæren vil bli iverksatt i løpet av eller innen utgangen av 2002. Det gjelder bl.a.:

6. divisjon blir omorganisert til en mobil divisjonskommando som skal være i stand til å lede tre til fire brigader, herunder en alliert forsterkningsbrigade, og ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samt eventuelle støtteenheter fra NATO.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrken i Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke skal etableres på inntil 1100 personell for å ivareta Norges deltakelse i engasjementer innenfor en flernasjonal ramme. Enheten vil i 2002 være deployert i Kosovo, som Norges bataljonsbidrag til KFOR. Når styrken ikke er stasjonert i utlandet, skal den stå på 30 dagers beredskap for å kunne nyttes i oppdukkende krisesituasjoner.

Kompetanse- og utdannigsvirksomheten i Hæren organiseres i tre utdannings- og kompetansesentra, for henholdsvis Hærens kamptropper (KAMPUKS) i Østerdalen, Hærens trenvåpen (LOGUKS) på Sessvollmoen og samband (SBUKS) på Jørstadmoen. Forsvarets militærpolitiskole (FMPS) og Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring (KVF) opprettes på Sessvollmoen. To NALLADS-batterier etableres på Rusta leir.

Distriktskommando Nord-Norge, Trøndelag, Sørvestlandet og Østlandet legges ned. Samtlige av Hærens territorielle regimenter legges ned. Brigade 6, Brigade Sør og Brigade 15 legges ned. 20 feltbataljoner skal legges ned og erstattes av inntil 20 feltkompanier. Virksomheten ved diverse garnisoner opphører, og disse garnisonene utrangeres deretter så raskt som mulig. Alliert treningssenter på Steinkjersannan, sanitetsregimentet på Lahaugmoen, trenregimentet på Sessvollmoen, våpenteknisk regiment på Helge­lands­moen, UKS-delen ved Østfold regiment og militærpolitiseksjonen ved trenregimentet på Sessvollmoen legges ned. Fredrikstad garnison og Evjemoen leir utrangeres. Hærens utdannings- og kompetansesenter for infanteriet, kavaleriet, artilleriet og ingeniørvåpenet legges ned ved henholdsvis Terningmoen, Rena, Haslemoen, Hvalsmoen og Eggemoen.

Arbeidet med å videreutvikle landforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter.

Utdanning og kompetanse

Omleggingen fordrer at Hærens kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Dette krever bl.a. samordning av utdanning og økt bruk av IT.

De forsvarsgrenvise forvaltningskolene legges ned, og det opprettes en Forsvarets forvaltningsskole under Forsvarets skolesenter/Akershus festning.

Hæren skal prioritere kompetanseutvikling for flernasjonale fredsoperasjoner og den nye styrkestrukturen. Mannskaper og befal som utdannes til flernasjonale fredsoperasjoner, skal i størst mulig grad utdannes i komplette avdelinger.

Personell

Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Hærens driftsutgifter. Iverksettelse og gjennomføring av tiltak for å redusere antall årsverk vil derfor ha stor fokus i 2002. Det skal sikres en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning. Arbeidet med å rekruttere personell til fredsoperasjoner innenfor en flernasjonal ramme vil bli gitt høy prioritet.

Drift og vedlikehold

Materiell som skal videreføres i Hærens nye struktur, vil bli prioritert. Øvrig materiell skal deretter raskest mulig avhendes.

Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases/avhendes for å oppnå driftsreduksjoner uten å svekke vedlikeholdsstandarden på gjenværende bygningsmasse.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Tidligere Hærens forsyningskommando (HFK) vil bli integrert i FLO som vil være fagmyndighet, og ha landsomfattende materiellforvaltningsansvar for Hæren og Heimevernet for å støtte styrkeproduksjonen i disse forsvarsgrenene. Ansvarsområdet omfatter bl.a. hovedarsenalet og ammunisjonskontroll. Inntil det er foretatt en mer omfattende gjennomgang av kapittelstrukturen, er utgiftene for drift av denne delen av FLO foreløpig plassert under kap. 1731.

Tabell 6.3 Utdanning i Hæren

Kategorier

Mål 01

Mål 02

Endring 01-02

Grunnleggende befalsutdanning

1000

700

-300

Høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting

113

160

47

Videregående utdanning for befal

180

216

36

Sum

1293

1076

-217

Kap. 4731 Hæren (jf. kap. 1731)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

10 057

12 656

74 609

11

Salgsinntekter

47 246

59 652

15

Refusjon fra arbeidsmarkedstiltak

3 240

16

Refusjon fødselspenger

9 496

17

Refusjon lærlinger

4 948

18

Refusjon sykepenger

42 176

60

Refusjon fra fylkene

870

Sum kap. 4731

118 033

72 308

74 609

Kapitlet omfatter serveringsavgift ved salg av måltider fra forsvarets messer, inntekter ved utleie av kvarter-, familie- og tjenesteboliger, inntekter ved salg av materiell, refusjoner for lønnsutgifter til yrkesvalghemmede og refusjoner Troms militære sykehus. Videre inneholder kapitlet refusjoner for vedlikehold av forhåndslagret materiell.

Post 01 er økt med 59,652 mill. kroner og post 11 er redusert med det tilsvarende beløpet, fordi disse to postene er foreslått slått sammen til én post. Resten av økningen på 2,3 mill. kroner er priskompensasjon.

Postene 15, 16, 17 og 60 er rene refusjonsposter og skal i henhold til bevilgningsreglementet ikke budsjetteres.

Kap. 1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

2 844 478

2 791 532

2 647 003

Sum kap. 1732

2 844 478

2 791 532

2 647 003

Isolert sett er posten redusert med 196 mill. kroner, korrigert for lønns- og priskompensasjon m.m. I denne reduksjonen ligger imidlertid midler som er trukket ut pga. forventede innsparinger knyttet til prosjekt ARGUS, overføringer til andre kapitler som følge av innføringen av horisontal samhandel for drift av EBA, m.m. Reelt er posten således styrket med ca. 57 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Sjøforsvaret skal ha evne til å oppnå sjøkontroll i et sjøområde av begrenset geografisk utstrekning og i et begrenset tidsrom, og være i stand til å forflytte denne kapasiteten langs hele kysten. Det skal kunne delta i flernasjonale flåtestyrker i fredsoperasjoner og ha evne til samarbeid med allierte styrker og operere sammen med disse over tid. I fred og krise skal Sjøforsvaret utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann og ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs. Sjøforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig.

Organisering og styrkestruktur

Oppbygging av ny struktur skal ha høy prioritet. MTB-våpenet videreføres foreløpig med den oppgraderte Hauk-klassen. Styrkeproduksjonen tilpasses behovet til et framtidig MTB-våpen bestående av seks Skjold-klasse MTBer og et fregatt­­våpen bestående av fem Fridtjof Nansen-klasse fregatter.

Det legges til grunn at Olavsvern skal være en understøttelsesbase uten stasjonerte avdelinger. Dette vil sannsynligvis medføre vesentlig lavere driftskostnader og gi større fleksibilitet med hensyn til framtidig løsning i forhold til MTB-våpenets størrelse og stasjonering av Skjold-klassen.

Fregattprosjektet går som planlagt og første fartøy planlegges levert i 2005 med ett fartøy pr. år deretter. Det vil videre bli igangsatt et eget kategori-1 prosjekt for bygging av de fem resterende i den nye Skjold-klasse MTB. Overordnet planlegging av totalprosjektet og forberedelser til kontrahering er iverksatt.

Stasjonære kystartillerianlegg vil bli langtidslagret. Eldre og uhensiktsmessig materiell skal fases ut av krigsstrukturen.

En rekke tiltak vil bli gjennomført innen utløpet av 2002. Det gjelder:

Kysteskadren vil bli opprettet på Haakonsvern som erstatning for Marine- og Kystartilleriinspektoratene. En Norwegian Task Group opprettes som en kadreorganisasjon som i fredstid inngår i Kysteskadren. En kystjegerkommando opprettes på Trondenes ved Harstad for styrkeproduksjon til de nye, mobile kystjegeravdelingene.

Befalsskolen for Sjøforsvaret opprettes i Horten, og befalsskolene for Marinen og Kystartilleriet nedlegges. Mannskapsutdanning for Luftforsvaret og førstegangstjeneste for sjøheimevernet opprettes på KNM Harald Haarfagre. Mannskapsutdanningen for Sjøforsvaret på KNM Harald Haarfagre reduseres i 2002, men vil som en følge av innføringen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTBer, måtte økes noe igjen på sikt.

Sjøforsvarsdistrikt Nord, Vest og Sør legges ned. Orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern nedlegges. Kystartilleriets øvingsfort og øvingsavdelinger nedlegges. En Alta-klasse minesveiper utfases av krigsstrukturen, og videreføres som støttefartøy for minedykkerkommandoen. KNM Horten utfases. Forvaltningsskolen i Sjøforsvaret, militærpolitiskolen på Haakonsvern og sanitetsutdanningen ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern nedlegges.

Organiseringen av Sjøforsvaret vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Den nye regionale organiseringen vil være etablert senest 1. januar 2003. Arbeidet med å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter.

Utdanning og kompetanse

Omleggingen fordrer at Sjøforsvarets kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Dette krever bl.a. samordning av utdanning og økt bruk av IT.

De forsvarsgrenvise forvaltningsskolene legges ned, og det opprettes en Forsvarets forvaltningsskole under Forsvarets skolesenter/Akershus festning.

Tabell 6.4 Utdanning i Sjøforsvaret

Kategorier

Mål 01

Mål 02

Endring 01-02

Grunnleggende befalsutdanning

342

316

-26

Høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting

99

106

7

Videregående utdanning for befal

122

132

10

Sum

563

554

-9

Personell

Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Sjøforsvarets driftsutgifter. Iverksettelse og gjennomføring av tiltak for å redusere antall årsverk vil derfor ha stor fokus i 2002. Det skal sikres en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning. Arbeidet med å rekruttere personell til fredsoperasjoner innenfor en flernasjonal ramme vil bli gitt høy prioritet.

Drift og vedlikehold

Materiell som skal videreføres i Sjøforsvarets nye struktur, vil bli prioritert. Øvrig materiell skal deretter raskest mulig avhendes.

Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases/avhendes for å oppnå driftsreduksjoner uten å svekke vedlikeholdsstandarden på gjenværende bygningsmasse.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Tidligere Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK) vil bli integrert i FLO som vil være fagmyndighet som skal forestå den sentrale og den regionale materiellforvaltningen i Sjøforsvaret. FLO gir ut forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten, for å støtte styrkeproduksjonen. Inntil det er foretatt en mer omfattende gjennomgang av kapittelstrukturen, er utgiftene for drift av denne delen av FLO foreløpig plassert under kap. 1732.

Kap. 4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

13 221

14 095

42 805

11

Salgsinntekter

29 070

32 390

15

Refusjon fra arbeidsmarkedstiltak

1 060

16

Refusjon fødselspenger

6 531

17

Refusjon lærlinger

2 539

18

Refusjon sykepenger

24 202

Sum kap. 4732

76 623

46 485

42 805

Kapitlet omfatter serveringsavgift ved salg av måltider fra Forsvarets messer, inntekter ved utleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger og refusjon fra Landbruksdepartementet for reinfrakt.

Post 01 er økt med 27,390 mill. kroner og post 11 er redusert med det tilsvarende beløpet, fordi disse to postene er foreslått slått sammen til én post. I tillegg er netto inntektskrav foreslått redusert med 5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i utgiftsrammen på kap. 1732. Resten av økningen på 1,3 mill. kroner på post 01 er priskompensasjon.

Kap. 1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

3 989 139

3 607 579

3 691 716

Sum kap. 1733

3 989 139

3 607 579

3 691 716

Isolert sett er posten økt med 16 mill. kroner korrigert for lønns- og priskompensasjon m.m I denne økningen er det imidlertid tatt ut en reduksjon pga. forventet effektiviseringsgevinst knyttet til prosjekt ARGUS, uttrekning av midler til innvilgede og forventede avgangsstimulerende tiltak og overføringer til andre kapitler som følge av etablering av Bardufoss fellesverksted, innføringen av horisontal samhandel for drift av EBA og m.m., samt deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner. Posten er således reelt styrket med 276 mill. kroner til dekning av økte drivstoffpriser og kompensasjon for høy dollarkurs.

Overordnede oppgaver

Luftforsvaret skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Luftforsvaret skal ha evne til å oppnå kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Denne evne til kontroll av luftrommet skal kunne forflyttes over hele landet etter behov. I tilfelle krise eller krig skal flystasjonene gi Forsvaret evne til å motta allierte forsterkninger og støtte luftoperasjoner over tid. Luftforsvaret skal ha evne til å lede luftoperasjoner med allierte styrker, til å operere flystasjonene over tid, delta i fredsoperasjoner og ha evne til å samarbeide med allierte styrker og operere sammen med disse over tid. Luftforsvaret skal i fred og krise utøve suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norsk luftterritorium. Luftforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener, Heimevernet og totalforsvaret i fred, krise og krig.

Organisering og styrkestruktur

Oppbyggingen av ny struktur skal ha høy prioritet. Kampflyvåpenet, sammen med luftkommando- og kontrollsystemet, utgjør de viktigste delene av områdeluftforsvaret. De krigsoppsatte flystasjoner i Luftforsvaret organiseres som hovedflystasjoner, flystasjoner og mobiliseringsflystasjoner.

I utviklingen av luftvernet vil det bli lagt vekt på mobilitet, stridsutholdenhet og evne til å operere sammen med andre forsvarsgrener og avdelinger fra allierte nasjoner. Luftforsvaret vil få det faglige ansvaret for utviklingen av alt luftvern i Forsvaret. Sett i sammenheng med utviklingen av kontroll- og kommandosystemer i NATO, vil luftkommando- og kontrollstrukturen bli modernisert og omstrukturert. Heimevernets støtte til Luftforsvaret er organisert som en del av baseforsvarsorganisasjonen ved luftkommando- og kontrollstasjoner, hovedflystasjoner, flystasjoner og mobiliseringsflystasjoner i krigsstrukturen.

Luftforsvaret skal gjennomføre strukturendringer i fredsvirksomheten på linje med de øvrige forsvarsgrenene. Stasjonsstrukturen omorganiseres i henhold til Stortingets vedtak i løpet av 2001. Luftvern L-70 utfases i 2001. Følgende tiltak er planlagt gjennomført i løpet av eller innen utgangen av 2002:

332-skvadronen skal nedlegges på Rygge og gjenopprettes på Bodø. Alle F-16 fly på Rygge skal overføres til henholdsvis Bodø og på Ørland. En operativ Luftverngruppe (NASAMS) etableres både i Bodø og Ørland. Arbeidet med sentraliseringen av mellomnivå vedlikehold av F-16 fly fortsetter og skal være gjennomført som planlagt innen 1. august 2002.

Flyskolen skal flyttes fra Værnes til Bardufoss. Luftforsvarets befalsskole etableres på Kjevik. Rekruttutdanningen overføres fra Værnes til KNM Harald Haarfagre. Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole flyttes fra Kongsvinger til ­Maagerø. Videre skal det etableres en ny inspektoratstruktur i Luftforsvaret.

334-skvadronen ved Bodø nedlegges som kampflyskvadron. Luftkontrollinspektoratet på Kongsvinger, Luftforsvarets skolesenter, forvaltningsskolen i Luftforsvaret, Luftsforsvarets befalskole og Militærpolitiskolen i Stavern, samt Luftsforsvarets tekniske befalskole på Kjevik nedlegges. Garnisonen i Stavern utrangeres.

Tabell 6.5 Utdanning i Luftforsvaret

Kategorier

Mål 01

Mål 02

Endring 01-02

Grunnleggende befalsutdanning

294

307

13

Høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting

65

60

-5

Videregående høyere utdanning for befal

98

129

31

Sum

457

496

39

Ytterligere rasjonaliseringer i Luftforsvarets struktur vil bli vurdert. Virksomheten på Rygge, Gardermoen og Kjeller vil bli utredet spesielt, og en anbefaling vil bli lagt fram for Stortinget senest våren 2002.

Utdanning og kompetanse

Omleggingen fordrer at Luftforsvarets kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Dette krever bl.a. samordning av utdanning og økt bruk av IT.

De forsvarsgrenvise forvaltningskolene legges ned, og det opprettes en Forsvarets forvaltningsskole under Forsvarets skolesenter/Akershus festning.

Personell

Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Luftforsvaret driftsutgifter. Iverksettelse og gjennomføring av tiltak for å redusere antall årsverk vil derfor ha stor fokus i 2002. Det skal sikres en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning. Arbeidet med å rekruttere personell til fredsoperasjoner innenfor en flernasjonal ramme vil bli gitt høy prioritet.

Drift og vedlikehold

Materiell som skal videreføres i Luftforsvarets nye struktur, vil bli prioritert. Øvrig materiell skal deretter raskest mulig avhendes.

Overflødige eiendommer, bygg og anlegg skal så raskt som mulig utfases/avhendes for å oppnå driftsreduksjoner uten å svekke vedlikeholdsstandarden på gjenværende bygningsmasse.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Tidligere Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) vil bli integrert i FLO som vil være fagmyndighet som skal forestå den sentrale materiellforvaltningen i Luftforsvaret. FLO skal utgi forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten for å støtte styrkeproduksjonen. Inntil det er foretatt en mer omfattende gjennomgang av kapittelstrukturen, er utgiftene for drift av denne delen av FLO plassert på kap. 1733.

Kap. 4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

40 156

39 613

100 511

11

Salgsinntekter

64 466

57 798

15

Refusjon fra arbeidsmarkedstiltak

833

16

Refusjon fødselspenger

9 804

17

Refusjon lærlinger

4 642

18

Refusjon sykepenger

32 650

Sum kap. 4733

152 551

97 411

100 511

Kapitlet omfatter inntekter ved utleie av kvarter-, familie- og tjenesteboliger, refusjon fra NATO vedrørende drift av fjernvarslingsstasjoner, inntekter fra vedlikeholdsoppdrag mm.

Post 01 er økt med 57,798 mill. kroner og post 11 er redusert med det tilsvarende beløpet, fordi disse to postene er foreslått slått sammen til én post. Resten av økningen på 3,1 mill. kroner på post 01 er priskompensasjon.

Kap. 1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

706 301

757 252

699 342

Sum kap. 1734

706 301

757 252

699 342

Post 01 er isolert sett redusert med 75 mill. kroner, korrigert for pris- og lønnskompensasjon m.m. I reduksjonen ligger imidlertid forskutterte effektiviseringsgevinster knyttet til prosjekt ARGUS, flytting av midler til kap. 1725 for innvilgede og forventede avgangsstimulerende tiltak og overføringer til andre kapitler som følge av innføringen av horisontal samhandel for drift av EBA og m.m. Reelt sett er således posten redusert med ca. 82 mill. kroner. Realnedgangen skyldes en midlertidig reduksjon i øvingsaktiviteten i 2002 for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.

Overordnede oppgaver

Heimevernet skal omorganiseres i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Heimevernet skal utgjøre det territorielle landforsvar, herunder sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke landområdet og gi nødvendig støtte til Luftforsvarets og Sjøforsvarets operasjoner.

Ny operativ kommandostruktur på taktisk nivå skal være på plass senest 1. januar 2003 – om nødvendig ved bruk av midlertidige løsninger. Heimevernsdistriktssjefene skal være territorielle sjefer i fred, krise og krig.

Heimevernet skal gi støtte til det sivile samfunn, blant annet gjennom å bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker. Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene, totalforsvaret og det sivile samfunnet i fred, krise og krig.

Organisering og styrkestruktur

Som følge av at Heimevernet skal utgjøre det territorielle landforsvar vil Heimevernets 18 distrikter omorganiseres for å kunne planlegge og lede operasjoner innenfor dette konseptet. Heimevernets oppdrag, bemanningssammensetning og utrustning vil bli vurdert. Heimevernet opererer med det samme antall soldater som i dag, det vil si en mobiliseringsstyrke på omlag 83 000 personell, hvorav 73 000 tilhører landheimevernet. Det skal opprettes planelementer i heimevernsdistriktsstabene, hovedsakelig innenfor dagens personellrammer.

Styrkeproduksjonen og vedlikehold av kapasitetene skal kontinuerlig tilpasses ny struktur i takt med innføringen av denne. Styrkeproduksjonen i Heimevernet legges til Garnisonen i Porsanger (GP), Værnes og Heistadmoen.

I 2002 planlegges det med oppretting av HVUB-utdanning på Værnes og nedlegging av HVUB-utdanningen i Kongsvinger. Dombås videreføres med en våpenskole og en kursavdeling.

Heimevernets krigsstruktur vil bli videreutviklet gjennom en revidert oppdragsportefølje, en rekke materiellprosjekter og overføring av overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene.

Tabell 6.6 Utdanning i Heimevernet

Kategorier

Mål 01

Mål 02

Endr 01-02

Grunnleggende befalsutdanning

200

200

0

Utdanning og kompetanse

Ressurssituasjonen og omleggingen av Heimevernet fordrer at Heimevernets kompetanseutvikling og utdanning med tilhørende forskning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet. Det vil i løpet av 2002 bli utarbeidet en helhetlig plan for innføring av ny utdanningsmodell for HV-mannskaper hvor førstegangstjenestens varighet blir 100 operative dager. Denne modellen skal innføres i løpet av omleggingsperioden.

Øvingsaktiviteten

Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. For Heimevernet vil derfor trening av befal og spesialister bli søkt prioritert i 2002. For 2002 er midler til øvingsaktiviteten i Heimevernet foreslått redusert med ca. 50 % i forhold til 2001-nivået. Dette vil bli en midlertidig reduksjon for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.

Kap. 4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

1 289

1 124

2 467

11

Salgsinntekter

1 615

1 267

15

Refusjon fra arbeidsmarkedstiltak

304

16

Refusjon fødselspenger

796

17

Refusjon lærlinger

145

18

Refusjon sykepenger

1 456

Sum kap. 4734

5 605

2 391

2 467

Kapitlet omfatter inntekter ved blant annet utleie av kvarter-, familie- og tjenesteboliger og inntekter ved salg av mindre materiell.

Post 01 er økt med 1,267 mill. kroner og post 11 er redusert med det tilsvarende beløpet, fordi disse to postene er foreslått slått sammen til én post. Resten av økningen på 0,076 mill. kroner på post 01 er priskompensasjon.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

21

Spesielle driftsutgifter

541 104

547 390

600 539

Sum kap. 1735

541 104

547 390

600 539

Korrigert for priskompensasjon er post 21 økt med 44 mill. kroner.

Generelt om resultatområdet

Forsvarets etterretningstjeneste skal, i henhold til lov om etterretningstjenesten, innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer. På denne bakgrunn skal det utarbeides risikoanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. Dette innebærer at Forsvarets etterretningstjeneste bidrar til utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er i 2001 utarbeidet en instruks om etterretningstjenesten med hjemmel i etterretningsloven. Her framgår det bl.a. at etterretningstjenesten, i tillegg til å betjene militære brukere, skal holde Forsvarsdepartementet, og etter Forsvarsdepartementets anvisning andre berørte departementer, orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjon i norsk interesseområde. For å ivareta de oppdrag som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse og videreutvikling av den tekniske standard. Den generelle teknologiske utvikling vil kreve satsing på ny kompetanse og ny teknologi i den sentrale og lokale del av tjenesten. Tjenesten skal ha kapasitet til å intensivere virksomheten rettet mot spesielle etterretnings-oppgaver over tid dersom den sikkerhetspolitiske utvikling tilsier at kapasiteten må økes.

På områder som tjener nasjonale interesser, skal det etableres og opprettholdes samarbeid og gode forbindelser med tilsvarende tjenester i andre land.

I tillegg til den løpende etterretningsvirksomhet skal den faglige og teknologiske omleggingsprosess i Forsvarets etterretningstjeneste videreføres i 2002.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter , kan nyttes under kap. 1760, postene 45 og 47

460 155

391 798

620 393

44

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel , kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 47

121 957

110 510

147 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 998 183

6 269 568

6 266 846

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, postene 01 og 44

888 249

1 039 108

1 839 819

48

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel , kan overføres

193 666

270 000

270 443

75

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, ­Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet , kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

150 035

180 000

180 000

Sum kap. 1760

6 812 245

8 260 984

9 324 501

Post 01 Driftsutgifter

Som det framgår av tabellen over er posten økt i forhold til vedtatt budsjett (Blå bok) for 2001. Dette skyldes at programmet Golf er foreslått med 95 mill. kroner i gjennomføringskostnader, samt at midler til FLO/FTD ifm. Fisbasis o.a. er økt med 109 mill. kroner.

Posten dekker gjennomføringskostnader ifm. materiell­investeringsprosjekter og kjøp av investeringstjenester hos Forsvarsbygg (FB). For investeringer i eiendommer, bygg og anlegg vil dette si fakturerte kostnader fra FB ifm. gjennomføring av byggeprosjekter, samt til faglig bistand til Forsvarets militære organisasjon.

Post 44 Fellesfinansierte investerings­prosjekter i NATOs investeringsprogram for sikkerhet, nasjonalfinansiert andel

Posten er økt med ca. 36 mill. kroner. Økningen skyldes økt behov ifm. planlagt prefinansiering og planleggingsmidler/et kommando- og kontrollsystem (ACCS).

Posten skal dekke de nasjonale utgifter som er knyttet til gjennomføringen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Posten skal dekke alle nasjonale utgifter i prosjekter som er autorisert for gjennomføring og utgifter til forhåndsfinansierte prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nytt materiell til Forsvaret. 6 267 mill. kroner er foreslått bevilget til post 45. Dette innebærer en reell reduksjon på 3,2 % i forhold til vedtatt budsjett for 2001.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten er økt med 801 mill. kroner, eller reelt med 75 % i forhold til 2001. Økningen skyldes flere ­forhold, først og fremst en styrking som følge av viktige omleggingsrelaterte EBA-behov. Posten omfatter utgifter til oppføring av nybygg og anlegg og større moderniseringstiltak. Innenfor posten finansieres også større investeringstiltak for å ivareta bygningsmessige krav i lover og forskrifter, herunder brannverntiltak, utbedring av vann- og avløpsanlegg og andre pålegg av helse-, miljø- og sikkerhetshensyn. Posten kan også benyttes til erverv av eiendom, bygg og anlegg.

Post 48 Fellesfinansierte investerings­prosjekter i NATOs investeringsprogram for sikkerhet, fellesfinansiert andel

Posten videreføres på samme nivå som i 2001. Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. I utgangspunktet skal disse utgiftene dekkes av NATO og inntektsføres på kap. 4760 post 48 samme år som de påløper. I den grad prognosene ikke holder, må innbetalingene justeres i den påfølgende oppgjørstermin. Utgiften på kap. 1760 post 48 er derfor ikke alltid i overensstemmelse med inntekten på kap. 4760 post 48 i det enkelte budsjettår, men over tid vil disse være like.

Post 75 Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten videreføres på samme nivå som i 2001. Posten skal dekke Norges bidrag til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, og er ca. 3 % av alliansens kostnader avhengig av hvor mange land som deltar i den enkelte prosjektkategori.

Materiellinvesteringer, post 45

Totalporteføljen

Forsvarets totale prosjektportefølje presenteres etter sine formål. Presentasjonsformen er utviklet videre i tråd med utviklingen av nye styrings- og informasjonssystemer i Forsvaret. Dette innebærer i korte trekk at tidligere organisering av prosjektene i systemer nå er erstattet av en gruppering i strukturrelaterte objekter.

De enkelte strukturrelaterte objekter er innrettet mot å utføre funksjoner som knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver. I St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), defineres de freds-, krise- og krigsoppgaver som Forsvaret skal løse. Ambisjonsnivå og funksjon i forhold til disse oppgavene er grunnlag for prioritering og valg av de objekter og strukturelementer som best bidrar til løsning av oppgavene. Strukturelementene og objektene er selektert på denne bakgrunn og er redegjort for i St.prp. nr. 45 (2000-2001).

De fleste objekter bidrar til å løse mer enn én funksjon og oppgave. Ett objekt består av flere prosjekter, også av kategori 1-prosjekter, og planrammen er summen av prosjektenes kostnads­rammer. Kategori 1-prosjektene er i tillegg listet i en egen tabell og beskrevet i påfølgende tekst. Enkelte objekter har stor planramme og forventet utbetaling uten at de inneholder store enkeltprosjekter. Disse objektene inneholder en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen gjør at totalbeløpet blir relativt stort. Totalrammen og forventet utbetaling på objektnivå vil variere fra år til år som følge av at prosjekter innen objektene blir avsluttet og nye kommer til.

Tabell 6.7 Objekttabell

            (i mill. kr)

Formål/

Objekt

Kostnadsrammer

Gjen­stående pr. 1/1 2002

Kontrakts-forpliktet pr. 31/12 2001

Nye kontrakter 2002

Forventet utbetaling 2002

(post 45)

Behov for bestillingsfullmakt

(post 45)

FELLESFORMÅL

Felles- og støttefunksjoner

410

108

9

55

39

25

Felles infrastruktur

11 747

3 713

1 048

1 731

1 506

1273

Felles utdanning og øvingsvirksomhet

81

-2

0

0

0

0

HÆRSTYRKER

Felles

15 934

6 089

704

205

403

506

Infanteriavdelinger

2 067

606

10

0

0

10

Artilleriavdelinger

11 518

2 595

684

400

57

1 027

Kavaleriavdelinger

6 328

1 745

795

337

358

774

Trenavdelinger

100

45

0

0

0

0

Ingeniøravdelinger

1 585

827

35

131

7

159

Sanitetsavdelinger

188

16

0

0

0

0

Andre styrker

8

8

0

8

8

0

SJØFORSVARSSTYRKER

Felles

647

226

11

30

30

10

Kontroll og varsling

110

5

0

0

0

0

Kystartilleri

2 835

784

17

24

20

22

Eskortefartøy

17 653

12 749

10 747

238

2 054

8 931

Missiltorpedobåter

1 857

547

239

5

109

135

Undervannsbåter

7 580

300

97

50

63

84

Minefartøy/-enheter

3 305

129

8

0

8

0

Transport- og hjelpefartøy/enheter

43

23

0

0

0

0

Andre styrker

47

16

0

17

17

0

LUFTFORSVARSSTYRKER

Felles

3 044

2 602

176

648

26

798

Kontroll og varsling

1 340

495

43

125

70

97

Luftvern

4 668

1 482

8

982

78

912

Kampfly

15 060

8 521

1 366

2 354

457

3 263

Helikopter

5 440

5 108

4 051

0

348

3 703

Overvåkingsfly

756

-68

125

0

30

95

Transportfly, andre flyenheter

1 618

1 349

24

119

31

112

HEIMEVERN

Felles

212

106

0

45

2

43

Landheimevern

1 116

597

24

15

23

16

SPESIELLE FORMÅL

Allierte anlegg med mer

160

36

55

0

12

43

Etterretning

78

3

3

0

3

0

Kystvakt

965

63

110

0

110

0

Redningstjeneste

10

2

0

0

0

0

Internasjonale formål

115

70

0

0

0

0

Andre prosjekter/tiltak

400

Sum

20 388

7 444

6 267

22 039

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt. Nye prosjekter, prosjekter med endringer i omfang/kostnadsrammen, og prosjekter som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, legges fram for Stortinget. Stortinget godkjenner endringer av omfang, men endringer forårsaket av pris- og valutaendringer krever ikke særskilt godkjenning, jf. St.meld. nr. 17 (1992-93), jf. Innst. S. nr. 118 (1992-93) og Innst. S. nr. 197 (1992-93). I de prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir prosjekter normalt foreslått overført til en lavere kategori.

Tabell 6.8 Kategori 1-prosjekter

Evt endring

Formål/Objekt/ Prosjektbetegnelse

Kostnads-ramme

(post 45)

Forventet ­gjenstående 1/1 2002

Forventet ­utbetaling 2002

(post 45)

Bestillings­fullmakter (post 45)

FELLESFORMÅL

Felles infrastruktur

Økning

Fisbasis

1 279

907

528

592

VHF Multirolle radio (MRR)

1 828

574

221

458

ODIN 2

520

401

33

0

HÆRSTYRKER

Felles

Ny

Panserbekjempelsesvåpen – middels rekkevidde

1 220

1206

20

0

Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

1 187

340

140

0

Pansrede spesialkjøretøyer – brukt materiell

414

150

61

29

Ombygging av beltevogner

514

477

0

50

Taktisk treningssystem

568

403

5

323

Soldat 2000

436

330

106

64

Artilleriavdelinger

Divisjonsartilleri

2 841

1945

20

654

Kavaleriavdelinger

Reduksj

Brukte Leopard 2A4

1 300

1 171

158

774

SJØFORSVARSSTYRKER

Kystartilleri

Lette missilbatterier

919

96

3

0

Eskortefartøy

Økning

Nye sjømålmissiler – Utviklingsfase

1 808

262

125

290

Nye fregatter

14 809

12 537

1 929

8 641

Missiltorpedobåter

Ny MTB-struktur

1 662

490

96

125

LUFTFORSVARSSTYRKER

Luftvern

NASAMS II

804

804

70

570

Kampfly

Mellomdistanse missiler

4 594

2 673

30

97

Ny

Nye kortholdsmissiler / hjelmbasert siktesystem

1300

1300

10

1 215

F-16 elektronisk egenbeskyttelse

770

245

120

144

Maritime helikopter

Økning

Enhetshelikopter til Forsvaret

5 300

5072

348

3 692

Kategori 1-prosjekter – Nye prosjekter for ­godkjenning

Forsvarsdepartementet legger fram to nye større materiell­investerings­prosjekter for godkjenning. På grunn av kostnadsrammenes størrelse har prosjektene vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i tråd med regjeringens mål om å forbedre styringen av statlige investeringer, og det er usikkerhetsavsetninger innenfor kostnadsrammen i de enkelte nye prosjektene.

Hærstyrker, felles

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Panserbekjempelse – middels rekkevidde skal være et supplement til eksisterende våpensystemer med henholdsvis kort og lang rekkevidde. Våpensystemet vil bli en del av manøverkonseptet, og representerer en viktig tilpasning til deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner. Det er en viktig forutsetning i manøverkonseptet at manøveravdelingene gis større ildkraft med lengre rekkevidde. I ny struktur skal deler av avdelingene i Hæren dimensjoneres til å føre strid etter et indirekte konsept. Dette innebærer bl.a. å utnytte egen mobilitet til å komme i posisjon slik at fiendens svake punkter kan angripes langt inne. En av forutsetningene for å kunne oppnå dette er å gi manøveravdelingene større ildkraft med lengre rekkevidde enn i dag, hvilket medfører vektlegging av offensive operasjoner med dertil egnede våpensystemer som støtter opp om hurtig stridsutvikling og høy mobilitet.

Prosjektet skal innen 2007 anskaffe panserbekjempelsesvåpen, nødvendig logistikk, tilleggsutrustning, ammunisjon og utdannings- og treningssystemer. Prosjektet starter i 2002 med testing av kandidater, og det er planlagt kontraktsinngåelse i 2003.

Tabell 6.9 Prosjekter som foreslås terminert eller overført til lavere kategori

          (i mill. kr)

Endringer

Objekt/prosjekt­betegnelse

Kostnads­ramme

(post 45)

Forventet gjen­stående 1/1 2002

Forventet utbetaling 2002

Bestillings- fullmakter

Til kat 2

KA Undervannsforsvar

815

20

0

0

Til kat 2

Nytt akustisk sveip

241

24

8

0

Til kat 2

Nytt kystvaktfartøy – isversjon

675

45

64

0

Til kat 2

Kampfly/F-16 Oppdatering

3 072

289

20

206

Prosjektgjennomføring og kostnader til eiendom, bygninger og anlegg i prosjektet utgjør 22 mill. kr, kostnadsrammen på post 45 er 1 220 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 242 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7102 Nye kortholdsmissiler/hjelmbasert siktesystem

Luftforsvaret har en beholdning av kortholdsmissiler som når slutten av sin operative levetid omkring 2007. Det anses ikke operativt hensiktsmessig eller kostnadseffektivt å forlenge missilenes levetid ut over dette. I tillegg vil ikke missilene utover den materielle levetiden gi adekvate ytelser i forhold til de krav som stilles ved deltakelse i flernasjonale eller nasjonale operasjoner.

Prosjektet skal vurdere og anbefale nye kortholdsmissiler. De to kandidatene som det er aktuelt å studere videre, er europeiske IRIS-T og amerikanske AIM-9X. Norge er deltaker i utviklingen av IRIS-T, og et eventuelt valg av dette systemet krever en undertegnelse av MoU for produksjonsfasen primo 2002. Begge missilsystemene er beregnet brukt sammen med et avansert hjelm­basert siktesystem, og anskaffelsen av et slikt system ligger derfor inne som en viktig del av prosjektet.

Endelig pris for begge de aktuelle missilsystemene avhenger av totale utviklingskostnader og framtidig produksjonsvolum. Det kan med andre ord oppstå forandringer mht. pris innen man får bindende tilbud. Eventuelle konsekvenser for prosjektets kostnadsramme som følge av kontraktsforhandlinger med leverandøren vil bli forelagt Stortinget.

Gjennomføringskostnader på post 01 er 22 mill. kroner. Prosjektets kostnadsramme på post 45 er 1 300 mill. kr.

Totalprosjektets kostnadsramme er 1 322 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – Godkjenning av ­endring av omfang og kostnadsrammer

Fellesformål, felles infrastruktur

2933 Fisbasis

I de kommende år skal Forsvaret innføre felles informasjonssystemer (Fis) som skal dekke hele organisasjonen. For å understøtte dette skal det innføres en felles IS-infrastruktur (system Fisbasis) med felles konsepter og løsninger for drift, vedlikehold, sikkerhet, brukerstøtte, opplæring etc. Prosjektet har utarbeidet konsepter og løsninger innenfor de nevnte områder. I tillegg skal prosjektet etablere og bemanne det sentrale organisasjonsleddet for drift av system Fisbasis.

Prosjekt Fisbasis er forutsatt å gi økonomiske innsparinger innenfor fredsdriften. Dette som en følge av innføringen av effektive og rasjonelle prosesser for saksbehandling, drift og vedlikehold, brukerstøtte, sikkerhetsløsninger osv. Kontrakt er inngått.

Prosjektet har utarbeidet løsninger som er utprøvd gjennom et antall pilotinstallasjoner. Dette har dannet et godt grunnlag for selve utrullingen og gjennomføringen av prosjektet. Løsningene i system Fisbasis baseres på mest mulig bruk av hyllevarekomponenter med stor utbredelse i markedet. Eksisterende materiell vil bli gjennomgått og skiftet ut etter behov.

Fisbasis ble godkjent av Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001). Prosjektet ble presentert med en ramme som omfattet innføringen av Fisbasis i de forsvarsgrener og avdelinger som hadde den eldste infrastrukturen (Hæren, HV og utvalgte fellesavdelinger) innen første halvår 2004. Innføring i de resterende deler av Forsvaret var forutsatt ivaretatt gjennom en videreføring av programområdet Fisbasis. For bl.a. å sikre at en enhetlig teknisk infrastruktur skal kunne foreligge ved innføringen av program Golf (se omtale av dette programmet under Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale), er det nå ønskelig å forsere innføringen av Fisbasis i de resterende deler av Forsvaret (hovedsakelig Sjøforsvaret og Luftforsvaret). En slik forsering anses hensiktsmessig av flere grunner. Blant annet vil man kunne videreføre dagens prosjektorganisasjon, noe som vil bidra til å redusere usikkerheten i Fisbasis isolert sett, men også for program Golf. Videre anses en utvidelse av prosjektet som hensiktsmessig, rent kostnadsmessig, da utrulling i hele regioner kan gjennomføres kun én gang. Det vil også være mulig å utnytte andre synergieffekter. Målet om en sentralt styrt drift vil dessuten gjennom ovennevnte utvidelse bli oppnådd tidligere enn opprinnelig planlagt. Ny tidsplan vil innebære en ferdigstillelse av prosjektet i løpet av 2003.

Prosjektets investeringsramme for post 45 ønskes på bakgrunn av ovenstående å økes fra 785 til 1 279 mill. kroner. Prosjektets gjennomføringskostnader på post 01 foreslås redusert fra 285 til 281 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme foreslås økt til 1 560 mill. kr.

Hærstyrker, kavaleriavdelinger

5060 Brukt Leopard 2 A4

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001). Brukte Leopard 2 A4 fra Nederland omfatter 52 moderne stridsvogner, med langt bedre ytelser med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner som Forsvaret har i dag (Leopard 1 A1 og A5). Leopard 2 er et viktig system for å oppnå strukturmålene. Av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner, som skal erstatte et tilsvarende antall eldre stridsvogner. Vognene forventes levert innen 2003 og innfases i perioden 2001-2006. Kontrakt om leveranse av 52 vogner ble signert i 2001. Da prosjektet ble vedtatt, hadde det en kostnadsramme på 1469 mill. kroner.

Basert på ny leveringsavtale foreslås prosjektets kostnadsramme redusert til 1 300 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6026 Nye sjømålsmissiler, NSM

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål og koordineres med fregattprosjektet og anskaffelse av nye MTBer av Skjold-klassen. Foreløpig er det kun godkjent en utviklingsfase i prosjektet, som omfatter utvikling av en type missil med tilhørende støttesystem. Utviklingsfasen vil pågå fram til og med 2004. Kontrakten for utvikling ble inngått i 1996. Prosjektets kostnadsramme er 1 698 mill. kroner.

Bruk av F-5 jagerfly for test og evaluering av missilsystemet foreslås utvidet til å gjelde perioden 2003-2004. Dette innebærer en kostnadsøkning beregnet til 27 mill. kroner. NSM har vært utviklet med tanke på å anvende samme stridshode som i Penguin-missilet. For å øke missilets ytelser og bruksområder, foreslås det å utvikle et forbedret stridshode gjennom kostnadsdeling mellom Forsvaret og industrien. Reduserte utviklingskostnader og kostnadsdeling med industrien vil gjøre det økonomisk forsvarlig å utvikle nytt stridshode. Forsvarets andel av utviklingen innebærer en kostnadsøkning på 24 mill. kroner. Til sammen utgjør forslaget til omfangsøkning 51 mill. kroner. I tillegg er prosjektets kostnadsramme justert for prisstigning med 59 mill. kroner.

Prosjektets nye kostnadsramme foreslås økt til 1 808 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, maritime helikopter

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av seks helikoptre til støtte for Sjøforsvarets nye fregatter og åtte helikoptre til Kystvakten som erstatning for Lynx. Leveranser av kystvakthelikoptre planlegges i perioden 2005-2007, mens leveranse av fregatthelikoptre planlegges i perioden 2006-2008.

Organisering og finansiering av Redningshelikoptertjenesten er til vurdering. Når spørsmålet om erstatning av Sea King og finansiering av Redningshelikoptertjenesten er avklart, vil prosjektet kunne utvides til også å omfatte anskaffelse av nye redningshelikoptre. I påvente av denne avklaringen vil det bli forhandlet fram en opsjon på ti helikoptre for redningstjenesten til erstatning for Sea King.

Felles vurdering av tilbud er gjennomført i regi av det nordiske samarbeidsprosjektet «Nordic Standard Helicopter Program» (NSHP), og kontraktsforhandlinger ble påbegynt i 2000. I fellesskap med Finland og Sverige har Norge med forbehold besluttet å inngå kontrakt om kjøp av NH Industries helikopter type NH-90. De gjenstående forhandlingene, i hovedsak knyttet til indu­stri­samarbeid, må fullføres før man kan signere en kontrakt.

På grunn av kostnadsrammens størrelse er prosjektet gjort til gjenstand for ekstern kvalitetssikring i tråd med regjeringens arbeid for å forbedre styringen av statlige investeringer. Resultatet fra den eksterne kvalitetssikringen tilsier at kostnadsrammen på post 45 bør økes fra 4 268 mill. kroner til 5 300 mill. kroner. I tillegg er det gjennomføringskostnader på post 01 og EBA-avsetninger på post 47 på til sammen 450 mill. kroner.

Totalprosjektets kostnadsramme foreslås derfor økt til 5 750 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – Status og framdrift

Felles formål, felles infrastruktur

5112 Multirolle radio (MRR)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1993-94), jf. B.innst. S. nr. 7 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret, samt til Sjøforsvaret i begrenset omfang.

Det ble inngått kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7000 radioer. Det kan være aktuelt å anskaffe flere radioer på et senere tidspunkt.

I 1996 startet utprøvingen av radioene. På grunn av vanskeligheter knyttet til utviklingen, er leveransene blitt forsinket. For å starte kompetanseoppbygging ble 120 radiosett med redusert funksjonalitet utlånt av leverandør i 1999. Det ble videre levert 740 radiosett med redusert funksjonalitet i 2000. I 2001 ble det levert 600 radiosett med redusert funksjonalitet og 600 radiosett med full funksjonalitet. Som følge av forsinkede leveranser kan det forventes at sluttleveransen blir forskjøvet med to år til 2005 slik at forventet terminering av prosjektet utsettes tilsvarende.

Prosjektets kostnadsramme er 1 828 mill. ­kroner.

5270 Odin 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av nytt ildledningssystem til feltartilleriet. Hærens nye operasjonskonsept stiller store krav til bruken av feltartilleriet, og anskaffelsen er nødvendig for å kunne operere med nye ammunisjonstyper, og for å lede artilleriet som det nye stridskonseptet forutsetter. Prosjektet er i utviklingsfasen.

Anskaffelsen koordineres tett opp mot andre prosjekter som tilhører programmet K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer). Program K2IS inneholder flere prosjekter, og gjennomføres tidsmessig adskilt i blokker. Blokk 1, som bl.a. omfatter deler av prosjekt 5270 Odin 2, gjennomføres i tidsrommet 2000-2002. Deretter planlegges program K2IS videreført med blokk 2 og blokk 3.

Prosjektets kostnadsramme er 520 mill. ­kroner.

Hærstyrker, felles

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995-96). Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter divisjonens eller en brigades pansrede avdelinger i strid.

Prosjektet omfatter anskaffelse og ombygging av til sammen 55 vogner og tilhørende utdanningsmateriell. Chassis av brukte stridsvogner (Leopard 1) og bergingspanservogner er anskaffet. Kontrakt på bergingspanservogn, ingeniørpanservogn, bropanservogn og minerydderpanservogn er inngått. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 1 187 mill. kroner.

5026 Pansrede brukte spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5028 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). De to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1995-96), jf. B.innst. S. nr. 7 (1995-96).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 204 vogner, samt 454 vogner av egen beholdning basert på amerikanske M 113-vogner. Vognene skal bygges om til ulike spesialvarianter for å gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter Forsvarets innsatsstyrke (FIST/H), divisjonens eller en brigades pansrede avdelinger i strid. Leveranse av hver enkelt vogntype prioriteres til FIST/H og til styrkeproduksjon. Prosjektets kostnadsramme vil bli vurdert i lys av endrede forutsetninger i prosjektet. Eventuelle endringer vil bli lagt fram på et senere tidspunkt.

Ulike forseriemodeller er under utvikling som vil foregå til 2003. Kontrakter på tilleggsutrustning inngås med forskjellige leverandører. Samtlige vogner planlegges levert innen 2007.

Prosjektets kostnadsramme er 414 mill. kr.

5085 Ombygging av beltevogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97). Anskaffelsen skulle bidra til å gi Hærens prioriterte avdelinger i Nord-Norge den mobilitet og overlevelsesevne som forutsettes for gjennomføring av stridskonseptet. Prosjektet het tidligere Nye beltevogner og omfattet anskaffelse av inntil 1000 nye beltevogner i forskjellige spesialversjoner, inklusive tilleggsutstyr, og oppgradering av omlag 1000 tidligere anskaffede vogner. Omfanget av anskaffelsen er endret fra nyanskaffelse til ombygging/oppgradering av eksisterende BV 206. Det planlegges med ombygging/oppgradering av 1100 beltevogner, og en opsjon på 260 beltevogner.

Prosjektets kostnadsramme er 514 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-98), jf. B.innst. S. nr. 7 (1997-98). Prosjektet skal anskaffe et system for taktisk trening i et mest mulig stridslikt miljø. Systemet skal gi automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Prosjektet omfatter materiell til ett treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Etableringen av treningssenteret vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen i stridsdrill på kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Senteret vil også gi helt nye muligheter for kontroll med utdannelsen og kvalitetssikring ved objektiv måling av avdelingsprestasjoner. Treningssenteret vil være et sentralt element i forberedelsene for Forsvarets innsatsstyrker og er lokalisert til Rena leir. Kontrakt ble inngått i 2001, leveranse av materiellet starter i 2002, og senteret forventes å være i ordinær drift innen 2005. Prosjektet sluttføres i 2006.

Prosjektets kostnadsramme er justert fra 506 mill. kroner til 568 mill. kroner pga. pris- og valutaendringer.

58xx Program Soldat 2000

De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1995-96), jf. B.innst. S. nr. 7 (1995-96), mens prosjekt det fjerde ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97). Programområdet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet.

Den nye strukturen i Hæren er betydelig mindre enn den struktur som tidligere har ligget til grunn for programmets anskaffelser. Det vil derfor nå bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste hele den mobile struktur med personlig bekledning og utrustning fra Program Soldat 2000. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spesialutrustning. Prosjektet sluttføres innen utgangen av 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 436 mill. kroner.

Hærstyrker, artilleriavdelinger

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95), jf. B.innst. S. nr. 7 (1994-95). Prosjektet skal tilføre divisjonens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne.

Prosjektet har så langt utbetalt 890 mill. kroner og anskaffet 12 stk utskytningsenheter, øvings­ammunisjon for perioden 1998-2008, mineammunisjon (AT-2), opplæringsmateriell, dokumentasjon og initiell logistikk. Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende, selvsøkende, panserbrytende ammunisjon og logistikk for våpensystemet. Videre inngikk en oppgradering av utskytningsenhetene.

Norge har stilt et generelt krav om at bomblet-ammunisjon skal være slik konstruert at enheter som ikke eksploderer ved anslag på bakken, skal ødelegges ved selvødeleggelse. For den ene typen bomblet-ammunisjon har produsenten ikke vært i stand til å utvikle ammunisjon som møter våre krav, og denne vil derfor ikke bli anskaffet.

Når det gjelder presisjonsstyrt bomblet-ammu­nisjon av typen GMLRS, er det fortsatt planer om anskaffelse, forutsatt oppfyllelse av kravet om at enheter som ikke eksploderer ved anslag på bakken, skal kunne ødelegges ved selvødeleggelse. Anskaffelsene er planlagt fra 2006 etter at nødvendig oppgradering av utskytningenhetene, bl.a. for å kunne benytte slik ammunisjon, er gjennomført.

Det er usikkert når selvsøkende panserbrytende ammunisjon vil være tilgjengelig på markedet. Kostnadene ved å anskaffe slik ammunisjon er beregnet til i overkant av 1 000 mill. kroner og var forutsatt dekket innenfor prosjekts ramme. Som følge av endringer i forutsetninger ved prosjektet, kan denne anskaffelsen ikke lenger prioriteres innenfor tilgjengelige rammer. På denne bakgrunn og som følge av den betydelige usikkerhet som er til stede med hensyn til når ammunisjonen blir tilgjengelig, vil anskaffelsen av selvsøkende panserbrytende ammunisjon vurderes tatt ut av prosjektet.

Oppgraderingen av utskytningsenhetene vil gi et mer effektivt og oppdatert ildlednings- og rettesystem i forhold til dagens utskytningsenheter. Det planlegges også anskaffet et værsonderingssystem med tilhørende gassproduksjonsmateriell. Systemet skal produsere og levere nødvendige meteorologiske data under alle værforhold og til alle døgnets tider for effektivt å kunne støtte artillerioperasjonene.

Prosjektets kostnadsramme er 2 841 mill. kroner.

Som følge av endringene i prosjektet, er prosjektets mål, omfang og kostnadsramme til vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nærmere vurdering av omfang/ramme i løpet av 2002.

Sjøforsvarsstyrker, kystartilleri

6172 Lette missilbatterier

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). Prosjektet var i utgangspunktet planlagt å omfatte tolv lette missilbatterier. På bakgrunn av nye studier ble antallet batterier redusert fra tolv til ni, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98) jf. Innst. S. nr. 7 (1997-98). Dette medførte ingen endring av antallet missilgrupper som inngår i konseptet. Samtidig ble det planlagt å anskaffe 36 stridsbåter (Stridsbåt 90N), hvorav det så langt er levert 20, mens anskaffelsen av materiellet til missilgruppene er fullført.

Med bakgrunn i ny framtidig struktur og etablering av Kystjegerkommandoen, tas det sikte på å organisere missilgruppene i 5 batterier. Prosjektets omfang på transportsiden foreslås redusert til kun å omfatte 20 stridsbåter. Endring/reduksjon i kostnadsrammen vil bli lagt fram for Stortinget i 2002, da også prosjektet planlegges sluttført.

Prosjektets kostnadsramme er 919 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-99). Hovedkontrakt for levering av fem fartøyer ble inngått med Empresa Nacional Bazán (nå Izar) i 2000. Utvikling og anskaffelse gjennomføres delvis som parallelle aktiviteter fra 2000 til 2005. Første fartøy planlegges overlevert 2005, deretter ett pr. år. Utviklingsdelen av kontrakten startet umiddelbart etter inngåelse av hovedkontrakt, med produksjon av spesifikasjonsgrunnlag for byggingen. Under anskaffelsesfasen vil fartøyet bli bygget samtidig som det blir gjennomført løpende kvalitetskontroll og opplæring av personell for bemanning og vedlikehold av fartøyene.

Da fregattprosjektet ble vedtatt ved Stor­tingets behandling av St.prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-99), varslet departementet at man ville komme tilbake til hvordan prosjektets kostnadsramme skal kompenseres som følge av prisstigning og valutaendringer. Prosjektets kostnadsramme ble ved St.prp. nr. 48 (1999-2000) omregnet til 14 066 mill. kroner basert på prisutvik-lingen fram til medio 2000.

Utbetalingene så langt i prosjektet (medio 2001) har vært 43 mill. kroner høyere enn de ville vært med de valutakurser (amerikanske dollar og euro) som lå til grunn for St.prp. nr. 48 (1999-2000). Framtidige kurser kan imidlertid svinge begge veier, og departementet vil i nødvendig grad justere kostnadsrammen for valuta-effekt når prosjektet nærmer seg sin avslutning.

I tråd med vanlig praksis for større kontrakter der produksjon og leveranser skjer over en lengre periode, er det avtalt at kontraktsprisen omregnes årlig for å gjenspeile den aktuelle utviklingen i lønns- og materialkostnader i leverandørlandet. Tatt i betraktning fregattanskaffelsens omfang og varighet, mener departementet at det er hensiktsmessig å omregne kostnadsrammen hvert år som følge av prisutviklingen, slik at rammen presenteres i budsjettårets kroneverdi.

Basert på erfaringstall og glidningsforpliktelser fram til medio 2002 er totalprosjektets kostnadsramme omregnet, til 15 398 mill. kr, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisutvikling siden primo 1999 på i størrelsesorden 4 %. Dette innebærer imidlertid ingen omfangsendringer eller kostnadsøkning i forhold til den rammen i 2000-kroner som ble vedtatt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 48 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 192 (1999-2000).

I den nye rammen utgjør 589 mill. kroner gjennomføringskostnader (post 01), mens materiell­investeringsrammen (post 45) er 14 809 mill. kroner.

Totalprosjektets kostnadsramme eksklusive EBA-kostnader er etter dette 15 398 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, missiltorpedobåter

6081 Ny MTB (missiltorpedobåt)-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95) og St.prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95) og Innst. S. nr. 207 (1998-99). Prosjektet omfatter oppdatering av 14 MTBer av Hauk-klassen i tillegg til utvikling av en ny type MTB. Oppdateringen omfatter blant annet oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Oppdateringen av Hauk-klassen har en kostnadsramme på 1 334 mill. kroner. Kontrakt for oppdatering ble inngått i 1997 og arbeidet forventes avsluttet i løpet av 2004.

Utvikling, produksjon, testing og evaluering av en ny MTB (Skjold-klassen) som våpenplattform er gjennomført som forprosjekt innenfor dette prosjektet. Forprosjektet, som omfattet bygging av et forseriefartøy, hadde en kostnadsramme på 328 mill. kroner. Kontrakt for bygging av forseriefartøyet omfattet bygging av selve fartøyet med framdrifts- og navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr. Fartøyet ble levert i 1999, og har foretatt et års utprøving med tilfredsstillende resultat. Overordnede forberedelser til serieproduksjon og forarbeid ifm. framtidig våpenintegrasjon har pågått fra 2000.

Det skal etableres et eget kategori 1-prosjekt for bygging av resterende Skjold-klasse MTB, samt tilpasning av forseriefartøyet, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Overordnet planlegging av totalprosjektet og forberedelser til kontrahering er iverksatt.

Terminering av oppgraderingen av Hauk-klassen og eventuell gjenbruk av systemer som er kontraktsforpliktet til Hauk-klassen på Skjold-klasse MTBer er under vurdering.

Prosjektets kostnadsramme er 1 662 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, luftvern

7611 NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS).

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. B-innst. S. nr 7 (1999-2000) med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgår en fornyet vurdering som har vært rettet mot en oppdatering av Luftforsvarets eksisterende NASAMS-materiell for å tilpasse dette til et mobilt konsept med fokus på operasjoner sammen med allierte både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet vil bli tilpasset framtidig struktur. I tillegg legges det opp til en fleksibel leveranse og betalingsplan.

Når den nye gjennomgangen av prosjektet er ferdig, vil det bli presentert for Stortinget med forslag om ny kostnadsramme og ny tidsplan.

Prosjektets kostnadsramme er 804 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7101 Mellomdistansemissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1993-94), jf. B.innst. S. nr. 7 (1993-94).

Målet med prosjektet er å anskaffe et våpen som skal benyttes i kampflyenes primærrolle og av bakke-til-luft-rakettbatterier (NASAMS). Det er ikke ventet teknologisk fordyrelse for dette prosjektet. Innfasing av missilene foregår fortløpende.

Prosjektet følger oppsatt framdriftsplan, men i 1998 ble levering av de siste missiler utsatt med 5 år, bl.a. i påvente av utviklingen av en forbedret versjon av missilet. Prosjektterminering er derfor utsatt til 2004. Leveransen går mot slutten, og de siste missiler som er bestilt, ble levert i 99. Fortsatt mangler enkelte reserveseksjoner. I løpet av nær framtid vil det bli avgjort om de siste missiler skal bestilles eller kanselleres. En software-oppdatering av eksisterende missilbeholdning vil bli gjennomført innen prosjektets rammer. Prosjektet skal sluttføres i 2004.

Prosjektets kostnadsramme er 4 594 mill. kroner.

7512 F-16 Elektronisk egenbeskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-98), jf. B.innst. S. nr. 7 (1997-98).

Målet med prosjektet er å anskaffe elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16-flyene for økt overlevelsesevne. Prosjektet består av to delprosjekt, delprosjekt jammepod, en enhet som skal gi elektronisk beskyttelse mot bakke-til-luft våpen, og delprosjekt pylon, et anheng som skal gi beskyttelse mot luft-til-luft trusler.

De siste jammepodene og testbenken ble mottatt i 2000. Et samarbeid om programvareutvikling pågår fortsatt. Delprosjekt pylon avsluttet definisjonsfasen i 2000 og kontrakt for anskaffelse ble inngått i 2001. Delprosjekt jammepod planlegges terminert i 2003, mens delprosjekt pylon skal termineres i 2005.

Prosjektets kostnadsramme er 770 mill. kroner.

Prosjekter som foreslås overført fra kategori 1 til kategori 2

Sjøforsvarsstyrker, kystartilleri

6077 KA undervannsforsvar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1993-94), jf. B.innst. S. nr. 7 (1993-94). Prosjektet omfatter oppdatering og modernisering av Kystartilleriets kontrollerbare minefelt og torpedobatterier, og inkluderer blant annet nyanskaffelse av sensorer, ildledningssystem, torpedo-lade- og -avfyringssystem og oppdatering av eksisterende miner. I tråd med St.prp. nr. 57 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 303, ble to torpedobatterier og to minestasjoner ferdigstilt fordelt på Herdla og Visterøy fort i 1999-2000. Videre ble et minefelt tilknyttet Grøtsund fort ferdigstilt i 1999 og et torpedobatteri i Malangen i 2000. Et eget prosjekt er opprettet for å anskaffe torpedoene. Det foregår tilrettelegging av torpedobatteriene for torpedo Tp613 slik at anleggene kan ferdigstilles på en akseptabel måte, selv om prosjektet er stoppet som følge av beslutninger om ny struktur. Prosjektet planlegges terminert i 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 815 mill. kr.

Sjøforsvarsstyrker, minefartøy

6213 Nytt akustisk sveip – Influens minesveip til Alta-klasse minesveipere

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (1994-95), jf. Innst. S. nr. 191 (1994-95). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye akustiske og magnetiske sveip til Alta-klasse minesveipere, samt reserve-sveipefisk med kabel. Det skal også anskaffes dataverktøy til et nyopprettet minekrigs-datasenter. Det skal anskaffes fem komplette akustiske og fem komplette magnetiske minesveip, og fem ekstra slepefisker med kabler. Kontrakt er inngått, og minesveipene har vært testet og resultatene er under vurdering. Det har vært problemer med å få levert de akustiske sveipene med den ytelse som er fastsatt i kravspesifikasjonen. Av denne grunn har totalleveransen av minesveipene blitt forsinket. Det siste sveipet forventes levert primo 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 241 mill. kroner.

Spesielle formål, kystvakt

3040 Nytt kystvaktfartøy – isversjon

I St.prp. nr. 57 (1997-98) ble Stortinget informert om at planlagt anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy ikke kunne realiseres innen prosjektets kostnadsramme på 465 mill. kroner. Ny ramme på 675 mill. ble godkjent ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. B.innst. S. nr. 7 (1999-2000).

Kontrakt for bygging av KV Svalbard ble inngått i 2000. Fartøyet har vært under bygging i 2000/2001, med påfølgende utrustning som vil pågå fram til levering i desember 2001. Deretter vil fartøyet påbegynne et planlagt testprogram. KV Svalbard skal innfases i 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 675 mill. kr.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7510 F-16 Oppdatering

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1994-95).

Målet med prosjektet er å oppdatere (Mid Life Update, MLU) F-16-flyene for å forlenge operativ levetid og opprettholde deres relative stridsevne utover 2000. Oppdateringen skal i tillegg til forbedret strids- og yteevne føre til reduserte driftskostnader. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med våre opprinnelige F-16-samarbeidspartnere: USA, Belgia, Nederland og Danmark, og omfatter i hovedsak elektronikken i flyet. Strukturoppdatering og oppdatering/ utskifting av eksisterende simulatorer inngår også.

I prosjektet inngår også en nasjonal del som delvis er en forutsetning for den flernasjonale delen og delvis en ytterligere forbedring i forhold til den flernasjonale. Blant annet skal alle norske F-16 gjøres strids-, ytelses- og begrensningsmessig like ved at Block 10-flyene gis samme haleflate og vinger som Block 15-flyene.

37 F-16 MLU er levert. Produksjonen avsluttes ultimo 2001. Prosjektet forventes terminert i 2003.

Prosjektets kostnadsramme er 3 071 mill. kroner.

Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale

Nye ledelses- og informasjonssystemer – Golf

Golf er et omstillingsprogram bestående av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Innfrielsen av krav til økonomisystemer i økonomiregelverket for staten og framskaffing av styringsinformasjon i forhold til omleggingen av Forsvaret er sentrale milepæler for programmets framdrift i 2002.

Målet med Golf-programmet er å innføre et nytt helhetlig felles integrert forvaltningssystem. De grunnleggende forutsetninger ligger i å oppnå fellesløsninger, både mht. styrings- og forvaltningsprosesser, teknologi og organisasjon. Dette skal gi enhetlig informasjon på områdene styring og ledelse, regnskap, lønn/personell, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold. Golf skal også understøtte den pågående omlegging av Forsvarets forvaltninger i tråd med Stortingets vedtak, jf. behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999-2000) Forsvarets logistikkfunksjoner: Framtidig virksomhet, styring og organisering, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), og St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

For å utnytte den ekspertise som finnes i markedet på denne type helhetlige og integrerte løsninger, har det vært gjennomført parallelle forprosjekter med flere leverandører. Disse ble valgt etter forutgående konkurranse.

For å redusere risikoen og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig er det, etter at Stortinget sist ble orientert om saken, valgt en kontraherings- og innføringsstrategi som består i at programmets samlede leveranseomfang vil deles opp i flere faser. Det vil inngås en kontrakt for hver enkelt fase. Det første prosjektet vil ha som mål å framskaffe en minimumsløsning i forhold til kravene i statens økonomiregelverk innen utgangen av 2002. Samtidig vil prosjektet bidra til å gjøre det enklere å skaffe til veie nødvendig styringsinformasjon knyttet til omstillingen i Forsvaret.

Den justerte gjennomføringsstrategien betyr at det kun er den første fasen som forprosjekteres, detaljforhandles og kontraktfestes innledningsvis. De øvrige faser detaljforhandles på et senere tidspunkt, etter gjennomførte forprosjekt. Forsvaret vil dermed, for hver fase, stå fritt med hensyn til hvordan man velger å fortsette programmet. Det tas sikte på om mulig å kunne benytte én leverandør for hele programmet.

Det har tidligere vært forespeilet at Golf ville bli fremmet som et kategori 1-prosjekt. På grunn av den ovennevnte omleggingen av Golf fra prosjekt til program, er det vurdert at dette ikke lenger er nødvendig eller hensiktsmessig. Et sentralt poeng for budsjetteringen neste år har vært å unngå at Forsvaret bindes ut over 2002.

Program K2IS

Program K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) i Hæren er et program som omfatter flere prosjekter. Målet er å anskaffe et taktisk K2I-system for felthæren som ivaretar behovet fra øverste taktiske nivå og ned til stridsteknisk nivå. Programmet omfatter følgende prosjekter: Odin 2, EDB stabsstøtte, kommandoplass-materiell, kommandoplass-sambandssystemer og taktisk meldingshåndteringssystem. I tillegg er foreløpige prosjekter for andre funksjonsområder i definisjonsfasen; bl.a. etterretning, luftvern, ingeniør, samband, vedlikehold, sanitet, elektronisk krigføring og forsyning. Et moderne K2I-system i felthæren er en forutsetning for å kunne operere i et moderne stridsfelt. Materiellet, kompetansen og organisasjonsutviklingen som er en del av programmet, er selve grunnstenen for etablering av et manøverorientert operasjonskonsept. I tillegg ivaretar programområdet forpliktelser mht. interoperabilitet fastsatt i felles allierte krav og aksepterte allierte styrkemål.

For å tilpasse ambisjonene til nye rammer og forutsetninger er programmet planlagt realisert i form av tre blokker organisert som prosjekt. Disse skal realisere et utvalg av den funksjonalitet og det materiell som er definert i prosjektene i programområdet. Prinsippet er at den viktigste funksjonalitet og det viktigste materiellet realiseres først. En etterfølgende blokk utvikler det videre og tilfører nye funksjoner i forhold til en foregående blokk. Blokk 1 er under innføring (se informasjon under omtale av prosjekt 5270 Odin 2 foran). Denne vil gi K2I-systemet en grunnleggende funksjonalitet på taktisk nivå, samt programvare for ildledelse i feltartilleriet. Blokken danner et helt nødvendig grunnlag for programmets videre utvikling. Blokk 2 vil bestå av en kombinasjon av kommandoplass-materiell, programvare for funksjonsområder og økt utbredelse av K2I-systemet. Blokken vil levere kommandoplass-materiell og et oppgradert K2I-system til Forsvarets innsatsstyrke-hær (FIST/H) og til utdanningsavdelinger i den mobile hærstrukturen. Blokk 3 vil på lik linje med blokk 2 tilføre ny programvare i K2I-systemet, og tilføre den mobile hærstrukturen nødvendig kommandoplass-materiell og maskinvare. Første blokk fullføres i 2002. Annen blokk gjennomføres i perioden 2002-2005, deretter videreføres programmet i blokk 3. Blokk 2 og blokk 3 planlegges gjennomført som egne prosjekter.

Kystjegerkommandoen

Kystjegerkommandoen (KJK) er tidligere omtalt i St.prp. nr. 45 (2000-2001). KJK planlegges etablert innen 1. januar 2002 ved Trondenes (Harstad). KJK skal utrustes, organiseres og trenes slik at den skal være i stand til å gjennomføre offensive og meget hurtige operasjoner mot fiendtlige styrker som opererer i kystterrenget. Den skal være sjømobil, oppsatt med små, hurtiggående fartøyer, og den vil delvis erstatte det tradisjonelle kystartilleriet.

Prosjektet omfatter bl.a. anskaffelse av sjøgående transportkapasitet, kommando-, kontroll- og informasjonssystemer, luftvern og avdelingsvåpen. Foruten det materiell som anskaffes gjennom prosjektet, skal KJK utrustes med materiell bl.a. gjennom prosjekt 6172 Lette missilbatterier. Når det gjelder infrastruktur, vil KJK i størst mulig grad benytte eksisterende anlegg, men det vil også bli behov for nyinvesteringer.

LOFAR Ula-klasse undervannsbåter

Prosjektet omfatter anskaffelse av et lavfrekvent passivt deteksjonssystem, Low Frequency Analysis and Recording (LOFAR), til Ula-klassen.

Prosjektet, som er i konseptfasen, kan bli valgt som pilotprosjekt for tidlig samarbeid med industrien, «TISAM». Det er etablert en integrert prosjektorganisasjon som medfører deltakelse og kontrakt med industrien på et tidlig tidspunkt i prosjektgjennomføringen. I 2002 er prosjektet planlagt å gå inn i neste fase, dvs. utvikling og anskaffelse.

P-3C oppdatering

I Innst. S. nr. 238 (1999-2000) pekte forsvarskomitéen på kostnadsoverskridelsen forbundet med gjennomføring av oppdatering av de fire P-3C Orion-fly og ba om at prosjektet ble gjenstand for en grundig evaluering. Prosjektets terminerings-/erfaringsrapport vil ikke bli sluttført før sent i 2001, men en foreløpig evaluering viser at prosjektets kostnadsoverskridelser i hovedsak har vært forårsaket av flere forhold utenfor prosjektsadministrasjonens kontroll. I tillegg til uheldig valutakursutvikling og prisstigning, har krav til inter­operabilitet med allierte fly samt teknologiske nyvinninger medført justerte tekniske løsninger underveis i prosjektet. Departementet vil gå grundig gjennom terminerings- og erfaringsrapporten når denne foreligger.

Schengen-investeringer

Forsvaret har som en viktig oppgave å holde oppsyn med sjøgrensen og grensen mot Russland. Som følge av Schengen-avtalen vil Forsvaret få et utvidet grenseoppsyn.

For å styrke oppsynet langs den norsk-­russiske grensen er bl.a. følgende tiltak iverksatt:

Linjesamband: Det er etablert linjesamband mellom alle faste installasjoner langs den norsk-russiske grensen. Det forberedes videre radiosamband med Multirolle radio til Observasjonsposter og patruljer.

Sensorer: Et prosjekt som omfatter radarer og elektrooptisk kapasitet for deteksjon av personell og kjøretøy ved grensen er igangsatt.

Mobilitet: Det er anskaffet ulike terrengkjøretøyer for sommer- og vinterbruk. Sommerkjøretøyene er anskaffet innenfor rammen av et pågående mobilitetsprosjekt i Hæren. I tillegg er det behov for å anskaffe sleder. Anskaffelse av nytt båtmateriell er planlagt ultimo 2001. For å sikre full utnyttelse av de mobile ressursene og samtidig skjerme naturen må det foretas oppgradering av traséer og veier.

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskning og utvikling i Forsvaret dekkes over flere kapitler og poster. Mindre utgifter dekkes over driftsbudsjettene, mens hoveddelen av FOU-oppdragene budsjetteres på investeringskapitlet. FOU omfatter således prosjekter under departementet, prosjekter og oppdrag under Forsvarets overkommando og forsvarsgrenene, og oppdrag innenfor godkjente materiellprosjekter.

Hovedtyngden av FOU-engasjementet er knyttet til materiellutvikling.

Tabell 6.10 Prosjekter i konsept-, definisjons- eller utviklingsfasen

      (i mill. kr)

Objekt

Prosjektnavn

Fase 2001

Forventet utbetaling i 2002

Eskortefartøy

Nye sjømålsmissiler

U

125

UndervannsbåterNye undervannsbåterK/D38
KampflyIRIS-TU6
KampflyFramtidige roller og oppdrag for kampflyD0
KampflyErstatning F-16 MLUKinntil ca. 100

*K=konseptfasen, D=definisjonsfasen, U=utviklingsfasen

Framtidige prosjekter

Sjøforsvarsstyrker, undervannsbåter

Nye UVBer

Det nordiske samarbeidsprosjektet Viking ble signert av Danmark, Norge og Sverige i 1994. Prosjektgruppe Viking ble etablert i 1997, bemannet med offiserer fra alle landene.

Styringsgruppen forlenget studie- og konseptfasen ut 2000 med oppdrag å forberede en fase der prosjektet defineres.

Beslutning om videre norsk deltakelse i prosjektet ble tatt i 2000. Deretter ble samarbeidsavtalen for prosjektets definisjonsfase ferdigforhandlet og lederne for de respektive materiellkommandoer signerte avtalen i 2000. I avtalen planlegges prosjektets definisjonsfase gjennomført i to steg, men partene forplikter seg kun til det første. Beslutning om videre norsk deltakelse i gjennomføring av annet steg er planlagt tatt høsten 2002.

Bedrifter fra de tre landene etablerte i 2000 «Viking Submarine Corporation» (VSC), et selskap registrert som «handelsbolag».

I påvente av beslutning om å fortsette i en definisjonsfase har arbeidet vært konsentrert om utarbeidelse av systemspesifikasjon basert på et kravdokument og krav til arbeidsprosesser. I tillegg er det blitt arbeidet med forespørsel og prekvalifisering av VSC som hovedleverandør. Arbeidet har funnet sted i samarbeid med partenes respektive linjeorganisasjoner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

Erstatning for F-16 MLU

Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes. Regjeringen vil følge opp dette vedtaket og er i ferd med å etablere en strategi for hvordan erstatningen av F-16 MLU skal gjennomføres. Begrensningene ved et framtidig kampflyvåpen bestående av 48 fly (organisert i tre operative skvadroner) slik den vedtatte struktur legger opp til, tilsier samarbeid med andre land innen en rekke felt. Flernasjonale samarbeidsløsninger kan også økonomisk sett gi de beste løsninger.

Erfaringene fra F-16-samarbeidet, sikkerhetspolitiske rammebetingelser og operative forhold tilsier at Norge vil ha mye å hente på flernasjonalt samarbeid i utviklings- og anskaffelsesfasen og gjennom flyenes levetid. Det er derfor helt avgjørende for Norge at det etableres et flernasjonalt samarbeid om nye kampfly. Dette bør i stor grad bygge videre på erfaringene fra F-16-samarbeidet. Regjeringen er av den oppfatning at et flernasjonalt samarbeid om nye kampfly skal ha et langsiktig samarbeid i hele systemets levetid som mål. Dette inkluderer samarbeid i utviklingsfasen, felles anskaffelse, et nært operativt samarbeid om å framskaffe nødvendig kapasitet i et DCI-perspektiv, operativ logistikk, vedlikehold og oppdatering, samt felles utdannelse og trening.

Det vil derfor fra norsk side bli tatt initiativ til en dialog med aktuelle nasjoner for å drøfte etablering av et samarbeid om neste generasjons kampfly. Dersom utfallet av disse samtalene viser at det er grunnlag for en felles tilnærming, vil det være aktuelt å formalisere samarbeidet gjennom en myndighetsavtale.

Nye kampfly vil bli den største enkeltanskaffelsen i Forsvaret noensinne. Anskaffelsen må gjennomføres en gang mellom 2010 og 2018. Omfanget kan, med den usikkerhet som tidsperspektivet innebærer, anslås til i størrelsesorden 30 000 mill. kroner (2002). Antagelig vil vesentlige deler av denne anskaffelsen måtte tilleggsfinansieres.

I det videre arbeid er det helt nødvendig å sikre størst mulig handlefrihet så lenge som mulig. Samtidig må Norge utnytte de mulighetene et tidlig forpliktende samarbeid mellom nasjoner med felles interesser kan medføre operativt, økonomisk og industrielt.

I det videre arbeid vil fortsatt det amerikanske JSF-prosjektet (Joint Strike Fighter) og en videreutviklet Eurofighter (Tranche 3), men også andre kandidater, bli vurdert. Et avgjørende moment for å treffe beslutning om å bli med i noen av disse programmene vil være muligheten for å etablere et bredt flernasjonalt samarbeid som beskrevet ovenfor. Dessuten er det viktig at en beslutning om deltakelse i et utviklingsprogram nå ikke vil innebære en beslutning om å anskaffe fly, og at vi må sikre oss muligheten til å trekke oss ut av et utviklingsprogram uten at dette får økonomiske konsekvenser utover det som allerede er lagt ned i prosjektet. Dette ligger allerede inne i den avtale (MoU) som forhandles med amerikanske myndigheter om eventuell deltakelse i JSF-prosjektets neste fase.

Tidspunktet for å treffe beslutning om å delta i flernasjonale program styres til en viss grad av framdriften i de aktuelle programmene. Det kan bli aktuelt for regjeringen å ta stilling til deltakelse allerede i løpet av våren 2002. På denne bakgrunn vil forhandlingene med amerikanske myndigheter om en MoU for deltakelse i JSF-prosjektet bli sluttført i løpet av høsten 2001. Det vil også bli iverksatt forhandlinger om en avtale for deltakelse i utviklingen av Eurofighter Tranche 3. Når resultatet av forhandlingene er klart, vil det foreligge et beslutningsgrunnlag for eventuell deltakelse i et utviklingsprogram. Dersom regjeringen treffer en beslutning om deltakelse, vil dette kunne innebære utbetalinger i størrelsesorden 100 mill. kroner pr. år inntil endelig beslutning om anskaffelse av fly er tatt.

Parallelt med de forhandlinger som pågår på myndighetssiden, vil det bli ført samtaler mellom norsk industri og de utenlandske leverandørene om deltakelse i utviklingsprogrammene. Målet er i første rekke å posisjonere norsk industri som partnere i de industrikonsortier som etableres for å utvikle og ta fram de aktuelle flyene. Et prosjekt av dette omfang, og med et teknologisk innhold som ligger helt i forkant av utviklingen, representerer en unik mulighet for konkurransedyktige norske forsvarsbedrifter og annen høyteknologisk industri til å etablere langsiktige strategiske allianser. Disse alliansene kan åpne muligheter for teknologioverføring og markedsadgang som vil kunne bidra til betydelig kompetanseheving og vekst i de virksomheter som kommer med i et slikt utviklingsprosjekt. Regjeringen anser det ønskelig at norsk industri gjennom deltakelse i en utviklingsfase posisjonerer seg i forhold til en framtidig anskaffelse og at spørsmålet om gjenkjøp derfor primært vil være aktuelt ved en eventuell framtidig anskaffelse av fly dersom det viser seg at norsk industri ikke er tilfredsstillende posisjonert i den leverandørgruppering som blir valgt. Det er imidlertid en klar forventning at dersom Norge velger å delta i et utviklingsprogram og bidra med finansiering, så vil norsk industri bli behandlet på lik linje med de øvrige deltakende lands industri. Dette tilsier industrioppdrag som er i samsvar med vårt finansielle bidrag.

Nye roller og oppdrag for F-16 – Utvikling av nye kapasiteter

Forsvarets kampfly har de siste 20-30 år konsentrert treningen rundt en tradisjonell luft-til-luftrolle. Erfaringer fra flernasjonale fredsoperasjoner og innføring av et manøverorientert konsept i Forsvaret har vist et sterkt behov for et utvidet rollespekter. Rollespekteret bør utvides til å omfatte såkalt svingrolle, dvs kapasitet til å bytte til nye oppdrag mens flyet er i luften. Her inngår bl.a. levering av presisjonsvåpen mot høyt prioriterte overflatemål i en luft-til-overflaterolle, jf. St.meld. nr. 38 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).

Prosjektet Nye roller og oppdrag for Forsvarets kampfly har som mål å utrede, definere og etablere et endelig rollespekter for våre kampfly, ut over den tradisjonelle luft-til-luftrollen, for en selvstendig nasjonal svingrollekapasitet som også skal kunne tilbys i flernasjonale fredsoperasjoner. For å kunne bidra effektivt setter dette krav til kampflyenes overlevelsesevne og rekkevidde, og til nødvendige målakvisisjons-, rekognoserings- og våpensystemer. Norske kampfly bør være i stand til å engasjere mål på egne premisser med egnede avstandsleverte presisjonsvåpen.

Luftforsvarsstyrker, transportfly, andre flyenheter

Forsvarets framtidige behov for lufttransportkapasitet utredes. Ett av alternativene er en større oppdatering av eksisterende C-130 H, men andre alternativer vurderes også, herunder kombinasjonen av tankfly og transportfly, og mulige kombinasjoner av sivile og militære kapasiteter. Et tilbud om anskaffelse av fire nye fly og ulike internasjonale samarbeidsformer er også til vurdering. En anbefaling vil framlegges for Stortinget etter at den pågående studien av ulike løsninger er avsluttet.

Eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer

Nasjonalfinansierte eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer

For å nå omleggingsmålene i perioden er det helt avgjørende å gjennomføre en rekke eiendoms-, bygg- og anleggstiltak som vil binde store ressurser. Med stramme ressursrammer må midlene prioriteres til omleggingsrelaterte prosjekter. Ut over dette vil bare strengt nødvendige tiltak innenfor helse og miljø, samt eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer knyttet til vedtatte materiellprosjekter, bli gjennomført. Det foreslås fem nye prosjekter med en kostnadsramme over 100 mill. kroner for 2002.

Omleggingen krever at de leire som fortsatt skal benyttes, må tilrettelegges for virksomhet som overføres fra leire som nedlegges. Dette betyr at eldre bygningsmasse i enkelte tilfeller må ombygges og at det må tilføres nybygg av et betydelig omfang. Investeringsbehovet som følger av omstruktureringen, vil utgjøre et meget betydelig beløp. Stortinget har til nå godkjent alle Forsvarets eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter med planbeløp over 25 mill. kroner. Dette har utgjort ca. 45 % av alle prosjektene, eller vel 85 % av investeringsmidlene for dette formålet. Som varslet i St.prp. nr. 45 (2000-2001), vil regjeringen, som et ledd i effektiviseringen av omleggingen, foreslå at planbeløpet for prosjekter som forelegges Stortinget, heves til 100 mill. kroner.

Det vises også til vedtak XXXII, jf. St.prp. nr. 45, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), der Stortinget ber regjeringen gjennomføre innsparinger på om lag 75 mill. kroner pr. år ved tilpasning av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstandard. Det må i denne forbindelse fastslås at FD har oppgaver og forpliktelser som byggherre og eier av bygg og anlegg på linje med andre departementer. Departementet forutsetter at Forsvarets personell skal ha normal, nøktern, men riktig standard sett i forhold til andre arbeidstakere og brukere i Norge. Det er videre en forutsetning at alle lover og forskrifter etterleves og at helse-, miljø- og sikkerhetsnormene blir fulgt. Som langsiktig eier av bygg og anlegg må departementet legge vekt på et optimalt totaløkonomisk perspektiv, med riktig balanse mellom investeringskostnader og vedlikeholdskostnader.

Innsparingen på 75 mill. kroner pr. år vil bli søkt gjennomført ved hjelp av systematisk og kvalitetssikret planlegging og prosjektering før byggeprosjekter settes i gang, og gjennom reduksjon i arealbruk, i byggevolumer og i omfanget av bygninger som fortsatt skal vedlikeholdes.

Nasjonalfinansierte investeringer fordelt på EBA-kategori

Tabell 6.11 Prosjekter innenfor de forskjellige kategorier eiendommer, bygg og anlegg

      (i mill. kr)

Kostnads­ramme

(post 47)

Forventet utbetaling i 2002

(post 47)

Andel av post 47

Andre prosjekter

821

256

14

Administrasjons- og stabsanlegg

674

293

16

Boliger

614

108

6

Basisanlegg

1218

178

10

Forlegninger og messer

1088

416

23

Forskning og utvikling

47

10

1

Lager og vedlikeholdsanlegg

473

194

11

Natur og miljø

633

47

3

Strids- og forsvarsanlegg

63

29

2

Utdannings- og øvingsanlegg

2 477

308

17

Velferds- og fritidsanlegg

5

1

0,1

Sum

1840

100

Tabell 6.12 Prosjekter over 100 mill. kroner

          (i mill. kr)

Endringer

Sted

Prosjektnavn

Kostnads­ramme

(post 47)

Utbetaling 2002 (post 47)

Til utbetaling senere

(post 47)

Bodø

Restaurering vann og avløp

101

20

51

Haakonsvern

Miljørens land/sjø

134

20

0

Ny

Heggelia

Flerbruksbygg

161

40

121

Ny

Hele landet

Oppgradering transmisjons­nettet FDN

125

20

105

Hele landet

Utskifting av RL-stn FDN nett, fase 3

145

8

0

Hele landet

Teknisk brannverntiltak fase 3

112

23

34

Hele landet

Elektroniske skytebaner

135

22

28

Kolsås

Kvarter

123

50

5

Ny

Laksevåg

Restaurering og tilbygg ­sjøkrigsskolen

124

25

99

Mauken-Blåtind

Sammenslåing skytefelt

154

57

42

Ny

Rena

Forlegninger for vervede mannskaper og befal

165

70

95

Ny

Rena

Flerbruksbygg

132

30

102

Setermoen

Fellesprosjekter inkl ­varmesentral

254

90

95

Prosjekter som er omtalt i tidligere stortingsproposisjoner er justert for lønns- og priskompensasjon for den gjenstående delen av produksjonen.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Heggelia – Flerbruksbygg

Heggelia flerbruksbygg er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvaret og Målselv kommune, der Forsvaret skal stå som byggherre og eier. Bygget skal dekke Forsvarets behov for kontorer, forvaltningsbygg, idrettsbygg og kantine/velferdsbygg. For kommunen skal det dekke kulturtilbud og inneholde bibliotek. Prosjektet skal ferdigstilles i 2003.

Hensikten med flerbruksbygget i tilknytning til eksisterende velferdsbygg er å samle funksjoner fra flere separate bygg til ett. Virksomheten i dag er spredt i ukurant bygningsmasse. Lokalisering av alle funksjoner i et nytt forvaltningsbygg vil effektivisere og rasjonalisere driften, samtidig som HMS-krav ivaretas. Staben i Heggelia garnison er i dag lokalisert i et eldre kontorbygg som er foreslått utrangert. Staben foreslås lokalisert i et nytt kontorbygg. I framtiden vil neppe garnisonsnivået bestå, men det vil bli opprettet en støtteavdeling og/eller et regionalt støtteelement som planlegges lokalisert i Heggelia, og kontordelen av flerbruksbygget vil dekke deler av dette behovet.

Lokalisering av felles kantine i tilknytning til eksisterende velferdsbygg som samtidig planlegges utvidet/modernisert, vil gi økt tilbud og optimalisering av velferdstjenestens drift. I kantine- og velferdsdelen planlegges videre samarbeid med Målselv kommune om etablering av felles kulturhus som er ment å romme kinodrift, teater og felles bibliotek. Målselv kommune vil bidra med 15 mill. kroner.

Prosjektets kostnadsramme er 161 mill. kroner.

Hele landet – Oppgradering av transmisjonsnettet i FDN – Nye radiolinjestasjoner

Oppgradering av transmisjonsnettet inngår i programmet Forsvarets digitale nett (FDN). Målet med prosjektet er å øke transmisjonskapasiteten i FDN for å imøtekomme forventet trafikkøkning og tilrettelegge for bredbåndtjenester. Videre vil en ved oppgradering av eksisterende nett sikre kontinuerlig tilgjengelighet i fred, krise og krig. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2007.

Foruten oppgradering og utskifting av eldre utstyr for alle stasjoner over hele landet, omfatter prosjektet bygg- og anleggstiltak på åtte eksisterende, eldre radiolinjestasjoner i Troms og Finnmark som erstattes med nye stasjoner på samme stasjonssted. De nye stasjonene sikres fysisk og elektronisk som øvrige stasjoner i FDN. Driften opprettholdes på eksisterende eldre stasjoner inntil nye tas i operativ bruk.

Prosjektets kostnadsramme er 125 mill. kr.

Laksevåg – restaurering og tilbygg Sjøkrigsskolen

Sjøkrigsskolen er ikke tilpasset dagens oppgaver og tilfredsstiller ikke gjeldende lover og forskrifter for tekniske anlegg, brannsikring og innemiljø. Bygningsmassen er heller ikke tilpasset dagens undervisningsmetodikk med krav til grupperom og auditorier og økt bruk av laboratorier, spesialrom og IT-basert undervisning. Prosjektet tar sikte på å modernisere den eldste del av skolebygningen og utvide skolen slik at den blir mer funksjonell for studenter og ansatte, og skal ferdigstilles i løpet av 2004. Prosjektets kostnadsramme er 124 mill. kr.

Rena leir – forlegning for vervede mannskaper og befal

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble det vedtatt at KAMPUKS og deler av FIST/H skal etableres på Rena. Dette medfører en økning av behov for befalsforlegninger med inntil 400 plasser. Med bakgrunn i behovet er det utarbeidet et forprosjekt som omhandler første fase med 240 plasser som sikrer at omleggingen kan innledes snarest mulig. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2003. Prosjektets kostnadsramme er 165 mill. kr.

Rena leir – flerbruksbygg

I tillegg til etableringen av KAMPUKS og deler av FIST/H på Rena, har Hærens jegerkommando (HJK) fått en økning av befalsrammen. Dette har resultert i et behov for et flerbruksbygg som inneholder forlegninger, kontorer, undervisningsbygg, lager og garasjer som samlet vil tilfredsstille behovene til Hærens jegerkommando. Prosjektet vil samtidig frigjøre arealer innen garasjering i Rena leir for etablering av KAMPUKS og FIST/H. Det er planlagt ferdig i 2003. Prosjektets kostnadsramme er 132 mill. kr.

Tidligere godkjente prosjekter mellom 25 og 100 mill. kroner – endringer

Haakonsvern – brann- og havarivernfelt

Prosjektet er et pionerprosjekt som har vært beheftet med stor usikkerhet. Prosjektet ble etablert med bakgrunn i de store miljøproblemene som ble avdekket ved basen i 1995-96. Basert på forprosjektet godkjente Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 1 ( 1996-97), jf. B.innst. S. nr. 7 (1996-97), prosjektet med en ramme for bygg- og anleggsdelen på 31 mill. kr.

Prosjekter som er omtalt i tidligere stortingsproposisjoner er justert for lønns- og priskompensasjon for den gjenstående delen av produksjonen.

Prosjektet startet opp i 1998 med en kostnadsramme basert på anbud på 43,3 mill. kr, som Stortinget godkjente ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 236 (1997-98). Behov for endringer og tilpasninger i byggeperioden medførte behov for økning i rammen til 47,4 mill. kr, som ble behandlet i St. prp. nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-99).

Etter at prosjektet ble ferdigstilt i 2000, har det vært gjennomført en omfattende prøveperiode som spesielt har hatt fokus på sikkerhetstiltak for instruktører og personellet som gis utdanning ved anlegget. Det har kommet pålegg fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern om ekstra sikkerhetsmekanismer for gassinstallasjoner. Pusteluft og arbeidsatmosfære i seksjon for grunnleggende opplæring var ikke i henhold til nye forskrifter. På grunn av dette er det nødvendig å videreføre prosjektet til en kostnad på 7,4 mill. kroner ut over prosjektets ramme for å øke sikkerheten ved det ytre miljø, og imøtekomme helse-, miljø- og sikkerhetskrav for instruktører og elever.

Prosjektet avsluttes med en ny kostnadsramme på 55 mill. kr.

Tabell 6.13 Tidligere godkjente prosjekter mellom 25 og 100 mill. kr

          (i mill. kr)

Endringer

Sted

Prosjektnavn

Kostnadsramme

Utbetaling 2002

Til utbetaling senere

Bodø

Ny mannskapsforlegning

56

40

11

Bodø

Sentralisert vedlikehold F-16

40

35

0

Endret

Haakonsvern

Brann- og havarivernfelt

55

0

0

Hele landet

FIS/EBA-utvikling

40

2

0

Hele landet

ENØK-potensiale – utbedring

61

10

36

Hele landet

Lette missilbatterier – div. ­byggetiltak

37

12

0

Huseby

Forsvarsbygget

77

2

-

Maukstadmoen

Forvaltningsbygg

51

24

8

Rena

Taktisk treningssenter

68

20

0

Rygge

Luftvernteknisk verksted

41

20

0

Rygge

Ny brannstasjon

44

5

-

Setermoen

Forvaltningsbygg

61

20

37

Sør-Varanger

Grensevakten – div. byggetiltak

47

4

0

Øvrige prosjekter med spesiell omtale

Regionfelt Østlandet

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble Stortinget orientert om at det var utarbeidet en samlet plan for forberedende planlegging og utbygging av dette feltet. Det ble videre orientert om at det ville bli foretatt en ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets retningslinjer, hvoretter departementet, med grunnlag i en slik kvalitetssikring, ville legge fram prosjektet for Stortinget sammen med et forslag til total kostnadsramme.

Den eksterne kvalitetssikringen vil etter planen bli avsluttet inneværende år, og regjeringen tar sikte på å framlegge et bearbeidet forslag til prosjekt for Stortinget i vårsesjonen 2002. Det er viktig å beholde momentum i den pågående planlegging og forberedelse til prosjektstart, der det hittil er brukt 130 mill. kroner. Det er planlagt brukt i størrelsesorden 60 mill. kroner på post 47 til fortsettelse av disse innledende arbeider første halvår 2002, herunder fortsettelse av planarbeidet, innledende undersøkelser og utgravninger.

Akershus festning – bygning 64

Rehabilitering av bygning 64 ble fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 58 (1999-2000), men Stortinget ønsket på det tidspunktet ikke å godkjenne prosjektet fordi beslutning om framtidig forvaltningsutdanning og lokalisering av Forsvarets lønnselement ikke var truffet. Omleggingsprosessen i Forsvarets øverste ledelse har nå gitt et annet behov. Brukere vil være enheter fra Forsvarets virksomhet i Oslo-området som i dag er lokalisert i leide arealer, og felles garnisonsforvaltning i Oslo-området som nå er under etablering. Prosjektet vil frigjøre eksterne leieutgifter. Prosjektet er beregnet ferdig innen 2003.

Bygning 64 ligger i ytre del av Akershus festningsområde og er oppført i 1908. Bygningen er ikke oppgradert siden 1951 og bærer tydelig preg av manglende vedlikehold utvendig og innvendig. Bygningen er vernet, og det stilles strenge krav til både eksteriør og interiør. Bygningen tilfredsstiller ikke gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet.

Akershus festning – bygning 66

Bygning 66 ligger på nedre del av Akershus festningsområde, og er oppført i 1861 som gymnastikksal. Bygningen ble siste gang ominnredet i 1967-69. Det er et behov for å omstille bygningen for å gi plass for generelle kontorfasiliteter for å få mest mulig virksomhet inn i eide lokaler. Bygningen er en del av Akershus festning og gir drifts- og vedlikeholdsutgifter for Forsvaret uansett framtidig bruk. Bygningen er vernet og det stilles strenge krav til både eksteriør og interiør. Prosjektet skal ivareta en generell standardheving inkludert elektriske- og IT/IS-installasjoner, utbedring av innemiljø, diverse brannverntiltak, fysisk og elektronisk sikring, samt tilpasning av kontorene til en fleksibel organisasjon. Prosjektet vil frigjøre eksterne leieutgifter når det står ferdig i 2003.

Kjeller – Forsvarets laboratorietjenester og verksted for teknologiske prosesser

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst. S. nr. 7 (2000-2001), godkjente Stortinget oppstarten av byggeprosjektet for Forsvarets laboratorietjenester og verksted for teknologiske prosesser på Kjeller. Ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble regjeringen bedt om å utrede og fremme forslag om framtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller. I påvente av utredningen om den framtidige virksomheten på Kjeller er videreføringen av byggeprosjektet stoppet.

Fellesfinansierte prosjekter, postene 44 og 48

Tabell 6.14 Kap. 1760 Fellesfinansierte prosjekter (postene 44 og 48)

          (i mill. kr)

Sted

Prosjekt

Kostnads-ramme NATO finansiert (post 48)

Kostnads-ramme nasjonal andel (post 44)

Forventet ­utbetaling i 2002 (post 48)

Forventet ­utbetaling i 2002 (post 44)

Forskjellig

Utstyr for utveksling av data mellom sjø og land

310

38

21

3

Senja

Luftvarslingsradar Sindre II

394

129

28

23

Njunis

Luftvarslingsradar Sindre II

568

160

39

9

Honningsvåg

Luftvarslingsradar Sindre II

232

82

50

18

Sørreisa

Luftkontrollsenter

203

45

2

1

Reitan

Kombinert ­luftops

102

51

0

0

Stavanger

Operativt/administrativt system

26

13

6

6

Ørland

Restaurering av rullebanen og parallell­banen

68

42

Hele landet

Øvrige ­prosjekter

124

45

Totalt post 48/44

270

147

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2002 i vesentlig grad bestå av videreføring av luftvarslingsradarene Sindre II. Pågående testing og levering av radarutstyr vil fortsette. Videre vil drift av anleggene i testperioden og sluttoppgjør for bygningstekniske arbeider bidra til forbruket i 2002. På post 44 dekkes byggearbeid og utstyr ifm. skjerpede krav til sikring og arbeidsmiljøtiltak.

Prosjektet Utstyr for utveksling av data mellom sjø og land skal etablere et datakommunikasjonssystem for utveksling av luftkontroll- og varslingsdata mellom land- og sjøbaserte stridskrefter og er i avslutningsfasen.

Prefinansiering av restaurering av rullebanen og parallellbanen på Ørland hovedflystasjon

For å kunne opprettholde aktiviteten med NATO overvåkingsfly (E-3A) og våre egne F-16 kampfly fra Ørland hovedflystasjon må rullebanen og parallellbanen reasfalteres. I tillegg må betongen på kjørebanene mellom disse fornyes. Banedekkene er nedslitt og sprukket etter 20 års bruk. Normalt vedlikehold er derfor ikke lenger tilstrekkelig til å opprettholde nødvendig kvalitet iht. fastsatte krav. Den delen av arbeidene som dekker mer enn rene nasjonale behov, vil bli fellesfinansiert over post 48. Inntil videre belastes alle utgifter på post 44, fordi fordelingen ennå ikke er fastsatt av NATO. Prosjektets kostnadsramme er 68 mill. kr, med planlagt ferdigstillelse i 2004.

Kap. 4760 Nyanskaffelse av materiell, nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

16

Refusjon fødselspenger

953

18

Refusjon sykepenger

614

45

Store nyanskaffelser

35 403

47

Salg av eiendom

20 640

80 544

80 000

48

Fellesfinansierte bygg- og anleggsinntekter

96 056

272 379

270 000

49

Salg av boliger

43 019

20 136

20 636

Sum kap. 4760

196 685

373 059

370 636

Post 47 er redusert med 0,544 mill. kroner. Posten gjelder netto inntekter fra salg av fast eiendom, unntatt boliger og tomter. Merinntektene for kap. 4760 post 47 er for 2002 foreslått nyttet med 100 % mot tidligere kun 75 %. Dette utgjør en forskjell på 20 mill. kr.

Post 48 gjelder inntekter fra NATO i forbindelse med alliansens investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år i forhold til framdrift og forbruk i autoriserte prosjekter i Norge.

Post 49 videreføres på samme nivå, og gjelder salg av boliger og tomter.

Kap. 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

574 092

553 473

625 725

Sum kap. 1790

574 092

553 473

625 725

Posten er reelt økt med ca. 62 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig utgifter ifm. å sette KV Svalbard i drift, oppdatering av Nordkapp-klassen og opprettholdelse av aktivitetsnivået fra 2001.

Overordnet oppdrag

Kystvaktens virksomhet i fredstid har sitt formelle grunnlag i kystvaktloven. Den mest sentrale oppgaven er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Som kyststat har Norge omfattende rettigheter og plikter i den økonomiske sonen, fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen. Dette gjelder ikke minst innenfor ressurs- og miljøforvaltning, hvor Kystvakten utfører omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver. Parallelt med de militære oppgavene, utfører Kystvakten oppgaver på vegne av andre offentlige etater. På områder hvor andre myndigheter er tillagt primæransvar, skal Kystvaktens kontroll så langt som mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

Ved beredskap og i krig overføres Kystvaktens ressurser til Marinen.

Styrkestruktur og operativ evne

Kystvaktens organisasjon består av to skvadroner, en i nord og en i sør, og strukturen i 2002 vil omfatte 24 fartøyer: 11 havgående (hvorav 8, senere 7 innleide), 6 i indre kystvakt og 7 til bruksvakthold. Et av de havgående fartøyene er innleid ifm. oppdatering av Nordkapp-klassen. Et ytterligere fartøy, KV Svalbard, skal bli operativt i løpet av 2002. I den forbindelse vil ett innleid havgående fartøy bli tatt ut. Indre kystvakt blir redusert med ett fartøy ift. 2001 for å tilpasse strukturen til rammen (for indre kystvakt). I tillegg inngår helikoptre, maritime patruljefly og innleide sivile fly i strukturen.

Kystvakten er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvannet i fredstid. Det er et stort og vedvarende press på de levende ressursene i havet. Tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs er derfor gitt høy prioritet. Med det nye kystvaktfartøyet, KV Svalbard, blir kystvaktstrukturen tilført et fjerde helikopterbærende fartøy, med gode egenskaper til å operere i arktiske farvann, og ett helikopterbærende fartøy bli vil disponert til tjeneste i Sør-Norge.

Kystvaktens produkt er tilstedeværelse med egnede enheter og kompetent personell, og måler sin produksjon bl.a. i antall patruljedøgn, men dekningsgraden varierer betydelig med type fartøy, utrustning og samarbeid mellom de tre kystvaktelementene. De har ulik materiell- og personellutrustning, noe som legger føringer på hvilke oppgaver elementene kan utføre. En fleksibel struktur gjør at Kystvakten kan sette inn egnede ressurser til å utføre forskjellige typer oppgaver.

Utdanning, trening og øvelser

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Marinen, ønsker man å oppnå optimal utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å løse freds-, krise- og krigsoppgavene. Derfor må Kystvakten på dette området sees i sammenheng med kap. 1732 (Sjøforsvaret). Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon generelt, og for å styrke kompetansen til å løse oppgaver til havs og i indre kystfarvann. Kystvakten gjennomfører jevnlige øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig. Videre deltar Kystvakten i øvelser ledet av forsvarskommandoene, der det blant annet fokuseres på krisehåndtering, fredsrelaterte primæroppgaver og de mest sentrale krigsoppgavene.

Kap. 4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

70

123

327

11

Salgsinntekter

3 650

194

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

60

16

Refusjon fødselspenger

314

17

Refusjon lærlinger

395

18

Refusjon sykepenger

1 478

Sum kap. 4790

5 967

317

327

Inntektene gjelder salg av måltider fra befalsmesser.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

201 700

189 122

191 896

Sum kap. 1791

201 700

189 122

191 896

Korrigert for lønns- og priskompensasjon er post 01 omtrent videreført på samme nivå som i 2001. Kapitlet omfatter styrkeproduksjon til og drift av Forsvarets redningshelikoptre, som organisatorisk er en del av Luftforsvaret. Som en bi­effekt av primærfunksjonen, bidrar rednings­helikoptertjenesten til å gi Forsvaret en større kontaktflate til resten av samfunnet, samt å synliggjøre organisasjonen på en gunstig måte.

Overordnet oppdrag

Forsvaret støtter redningstjenesten i Norge med 330-skvadronen. Hovedoppgaven i fred er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og effektivt som mulig i forbindelse med ulykker til sjøs og til lands, når det er fare for at menneskeliv kan gå tapt. Det skal utdannes og trenes nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste, jf. kap. 1733 Luftforsvaret.

Styrkestruktur og operativ evne

Redningshelikoptertjenesten videreføres med tolv Sea King-helikoptre organisert i 330-skvadronen. Skvadronens avdelinger på flystasjonene Banak, Bodø, Ørland og Sola videreføres. Hver av de fire avdelingene er oppsatt med minimum to helikoptre og fire besetninger. Avdelingene skal til enhver tid ha ett helikopter med besetning på en times beredskap. I tillegg til de nevnte avdelinger består skvadronen av ett midlertidig utplassert helikopter på Rygge hovedflystasjon. Dette vil være på beredskap minimum 85 % av tiden.

Søk- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres kun etter oppdrag fra hovedredningssentralene.

330-skvadronen inngår i Forsvarets krigsstruktur. Skvadronen skal utrustes og trenes for en begrenset kapasitet innen redningstjeneste under krigsforhold.

Framtidig redningshelikoptertjeneste

Justisdepartementet framla 11. mai 2001 St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten i framtiden. Viktige forslag i stortingsmeldingen er etablering av tilstedevakt på basene for å redusere reaksjonstiden til 15 minutter, etablering av en ny fast base på Nord-Vestlandet og etablering av et fast detasjement på Rygge, hvor det i dag er en midlertidig ordning. Justisdepartementet har i samarbeid med bl.a. Forsvarsdepartmentet nedsatt en arbeidsgruppe for oppfølgning av stortingsmeldingen.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

11

Salgsinntekter

23 312

20 000

17 025

16

Refusjon fødslespenger

120

18

Refusjon sykepenger

146

Sum kap. 4791

23 578

20 000

17 025

Inntektene gjenspeiler refusjoner på en antatt mengde ambulanseoppdrag fra Sosial- og helse­tjenesten.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

2 041 443

1 922 000

1 242 385

Sum kap. 1792

2 041 443

1 922 000

1 242 385

Utgiftene til norske styrkers deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner er foreslått redusert fra 1 922 mill. kroner til 1 242 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at 2001-budsjettet omfattet Norges oppdrag som ledelsesnasjon i KFOR-hovedkvarteret, og at utgiftene til den norske bataljonsstridsgruppen i KFOR er lavere enn tidligere, hovedsakelig pga. reduserte merutgifter til styrkegenerering og reduserte driftsutgifter i opera­sjons­om­rådet som følge av tidligere års investeringer. Dertil er kapitlet redusert med 185 mill. kroner som er tilført omleggingsrelaterte EBA-prosjekter for å sikre nødvendig tempo i omleggingen av Forsvaret. Dette er oppnådd ved omorganisering og reduksjon av administrasjons- og støttefunksjonene.

Prognose for forbruk i 2001 på kap. 1792 Norske styrker i utlandet, viser et betydelig mindreforbruk. Under forutsetning om at prognosen bekreftes, vil departementet i omgrupperingsproposisjonen for 2001 foreslå for Stortinget at minimum 72 mill. kroner av mindreforbruket blir overført til investeringsbudsjettet. For budsjettet for 2001 ble 72 mill. kroner tilført kap. 1792 fra investeringsbudsjettet.

Overordnet oppdrag

Beslutning om innsetting av styrker i flernasjonale fredsoperasjoner treffes av politiske myndigheter. Iverksettelsen av St.meld. nr. 38 (1998-99) om tilpasning av Forsvaret til deltagelse i fler­nasjonale fredsoperasjoner begynte i 2000 og fortsatte i 2001. I den pågående omleggingen av Forsvaret skal dette arbeidet videreføres og i noen grad justeres i tråd med St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Norges engasjement i flernasjonale fredsoperasjoner er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og Forsvarets øvrige virksomhet.

NATO-styrkene

Norge vil også i 2002 være en aktiv bidragsyter til flernasjonale fredsoperasjoner, med KFOR som den viktigste. Etter at styrken har etablert militær kontroll over provinsen, består KFORs oppgaver i hovedsak i å skape en sikkerhetssituasjon som muliggjør omfattende støtte til det sivile samfunn, herunder beskyttelse av minoriteter, støtte til demokratisering og bekjempelse av vold og kriminalitet. Det norske bidraget til KFOR består hovedsakelig av en mekanisert infanteribataljon. Den norske bataljonen opererer i den britisk-ledede sektoren sammen med styrker fra Storbritannia, Tsjekkia, Finland og Sverige. Dette oppdraget vil fortsatt stille vårt personell overfor store operative utfordringer militært sett, samtidig som det i betydelig grad hever vår kompetanse til å håndtere krisesituasjoner nasjonalt og internasjonalt. Fra april til oktober 2001 ledet Norge i samarbeid med Danmark KFOR-hovedkvarteret i Pristina. I 2002 vil det kun påløpe små etterutgifter knyttet til dette omfattende oppdraget.

For at mannskaper som deltar i KFOR-styrkene skal være best mulig rustet og forberedt for tjeneste, er utdanningen basert på tidligere erfaringer og operative krav utviklet av NATO. Utdanningen er blitt utvidet for å kunne utplassere styrkene med tilfredsstillende operativ status ved ankomst til operasjonsområdet.

FN-styrkene

Foruten den omfattende deltakelsen i NATO-ledede operasjoner på Balkan, vil Norge bidra med militære observatører til FN (se tabell neden­for). I tillegg bidrar Norge med 4 offiserer til Multi­national Force and Observers (MFO) i Sinai.

I lys av norsk tilslutning til Multinational Stand-by High Readiness Brigade for United Nations Operations (SHIRBRIG), er en offiser utplassert ved brigadens planelement i Danmark (belastes kap. 1731 Hæren).

Spesialister, stabsoffiserer og observatører gis utdanning tilpasset tjenestestillingen. Det meste av utdanningen for observatører og stabsoffiserer gjennomføres i nordisk regi, som del av NORDCAPS-samarbeidet, ved kurs i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Utdannelsen i Norge gjennomføres i hovedsak ved Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV).

Endringer i oppdragene vil kunne forekomme i løpet av budsjettperioden, blant annet i lys av rotasjoner og endringer i oppdragene. Eventuelle endringer og forespørsler om deltakelse i nye operasjoner vil bli vurdert fortløpende. I en slik vurdering vil det blant annet måtte tas hensyn til Forsvarets rekrutteringsevne og det særskilte presset på organisasjonen pga. den pågående omleggingen.

Tabell 6.15 FN-observatører

United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) (Midtøsten)

12 offiserer

United Nations Mission in Ethiopia/Eritrea (UNMEE)

5 offiserer

United Nations Mission of Observers in Prevlaka (UNMOP) (Kroatia)

1 offiser

United Nations Transitional Administration in East Timor (UNTAET)

6 offiserer

United Nations Mission in the Democratic Republic of the Congo (MONUC)

5 offiserer

United Nations Mission in Kosovo (UNMIK)

1 offiser

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 1792)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

294

11

Salgsinntekter

39 788

18

Refusjon sykepenger

1 289

Sum kap. 4792

41 371

Det budsjetteres ikke med refusjoner.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsutgifter

126 373

120 998

127 239

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 47

21 740

25 000

25 000

60

Tilskudd til kommuner , kan overføres

5 875

173

40 100

72

Overføringer til andre

980

780

995

92

Lån til private

6 000

Sum kap. 1795

160 968

146 951

193 334

Post 01 Driftsutgifter

Korrigert for lønns- og priskompensasjon og kompensasjoner for «nøytrale endringer» i budsjettet (refusjon i forbindelse med mva-reformen) er post 01 økt med 3,2 mill. kroner.

Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet skal informere publikum generelt, og skoleelever særskilt, om norsk forsvarshistorie og Forsvarets rolle i dagens samfunn gjennom ulike museale virkemidler og utstilling av Forsvarets utfasede materiell. Gjenstandene er en viktig og verdifull del av kulturarven. Mange er også sjeldne sett i internasjonalt perspektiv. Museet skal gjennom innsamling, registrering, konservering og vitenskapelig arbeid ivareta denne kulturarven.

Det er nedsatt et utvalg som skal se på framtidig styringsform for Forsvarsmuseet.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk skal i første rekke dekke behovet for militær musikk i Forsvaret. Dette kan være oppdrag som parader, oppstillinger, kirkeparader og åpen leir. Virksomhet rettet mot det sivile samfunn er også en viktig kulturfaktor som bidrar til å styrke Forsvarets posisjon og oppslutning i samfunnet.

Forsvarets musikkorps i Kristiansand og Halden er vedtatt nedlagt. Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet vil innen 2003 utrede mulighetene for videre drift uten tilknytning til Forsvaret, i samarbeid med berørte fylkeskommuner og kommuner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Post 47 er videreført på samme nominelle nivå som i 2001.

Nasjonale festningsverk

I første rekke prioriteres midler knyttet til investeringer ved nasjonale festningsverk som er omtalt i St.meld. nr. 54 (1992-93), samt en rekke mindre byggeinvesteringer rundt om i landet.

Nasjonale festningsverk skal belyse festningenes rolle og plass i Norges historie som forsvarsskanse, kongebolig, åsted for riks- og stormannsmøter og utøvelse av kunst og kultur.

Som en følge av omleggingen av Forsvaret, vil mange bygg og anlegg av særlig kulturhistorisk betydning som er i Forsvarets eie, ikke lenger fylle Forsvarets behov. Forsvarsdepartementet har – i tråd med Stortingets føringer – igangsatt et arbeid for å finne en egnet forvaltningsordning for disse byggene og anleggene, med den klare forutsetning at disse skal forbli i statlig eie. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i denne saken i løpet av våren 2002.

Post 60 overføringer til andre

Post 60 er økt med 40 mill. kroner.

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 er det foreslått en ramme på inntil 250 mill. kroner til omleggingsarbeid i berørte kommuner og regioner. Kommunal- og regionaldepartementet har allerede i 2001 gitt bistand til oppstart av omleggingsarbeidet i enkelte vertskapskommuner der Forsvaret er i ferd med å redusere sitt engasjement. Fra og med 2002 skal dette etter forutsetningene dekkes over FDs budsjett.

Kommunal- og regionaldepartementet stiller krav om konsekvensanalyser, strategiske planer eller handlingsplaner og en egen organisering av omstillingsarbeidet før utbetaling av midler til kommunene kan finne sted. Man regner med at det meste av året 2002 vil gå med til slikt analysearbeid og til å få organisert omstillingsarbeidet i kommunene. Noen kommuner antas likevel å kunne komme i gang med gjennomføring av planer.

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner i 2002 som vil bli overført til Kommunal- og regionaldepartementet. Bevilgningen vil bli brukt til ovennevnte analyser, og til oppstart og videre­føring av omstillingsarbeidet i de spesielt berørte kommuner. Hvorledes midlene konkret benyttes vil løpende bli drøftet og kvalitetssikret i et ­samordningsforum bestående av Kommunal- og regio­nal­departementet, Forsvarsdepartementet og andre berørte departementer.

Post 72 overføringer til andre

Post 72 økt med ca. kroner 200 000 til kroner 995 000.

Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur gjennomfører hvert år et sommerarrangement med framføring av blant annet historiske spill og konserter på Akershus festning. Stiftelsens arbeid bidrar til å levendegjøre festningens historie og å bevare den norske kulturarv. Stiftelsen foreslås støttet med totalt kr 685 000, hvorav kr 585 000 i ordinær driftsstøtte og kr 100 000 til framføring av historiske spill.

Nordland Røde Kors Krigsminnesmuseum i Narvik

Museet formidler historien om kampene rundt Narvik i 1940 og okkupasjonstiden i byen under den annen verdenskrig. Museets lokaler brukes også ved offentlig tilstelninger, og der avholdes foredrag for besøkende. Museet foreslås støttet med kr 310 000 i ordinær driftsstøtte for år 2002.

Kap. 4795 Kulturelle og almennyttige formål (jf. kap. 1795)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

01

Driftsinntekter

5 015

4 531

5 266

11

Salgsinntekter

1 993

604

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

349

16

Refusjon fødselspenger

884

18

Refusjon sykepenger

1 326

Sum kap. 4795

9 567

5 135

5 266

Bevilgningsforslaget på post 01 gjelder tilskudd fra Kulturdepartementet ifm. opprettelse av 18 nye stillinger ved Forsvarets musikk og billettinntekter fra Norsk hjemmefrontmuseum. Inntektene er videreført på samme nivå.

Kap. 4799 Militære bøter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

80

Militære bøter

1 331

1 109

1 109

Sum kap. 4799

1 331

1 109

1 109

Inntektene gjelder militære bøter og er budsjetteknisk basert på erfaringstall.

Kap. 2463 Forsvarsbygg

Post 24 Driftsresultat, overslagsbevilgning

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

24.1

Driftsinntekter

-228 083

-238 045

-4 261 270

24.2

Driftsutgifter

210 743

238045

4 261 270

24.3

Til reguleringsfondet

17 340

Sum kap. 2463

0

0

0

Organisasjon og økonomi

Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001) jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001) Omlegging av Forsvarets eiendomsforvaltning, samtykket Stortinget i at samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning samles i en forvaltningsbedrift direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Dette medfører at det tidligere Forsvarets bygningstjeneste og eiendoms-, bygg og anleggselementene ved de lokale forvaltningsmyndighetene i Forsvarets militære organisasjon fra 1. januar 2002 samles i en ny forvaltningsbedrift som vil hete Forsvarsbygg (FB).

FB vil i hovedsak basere sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon er den største. I tillegg utfører FB spesielle oppdrag for departementet. Kap. 2463 vil gi et bilde av omsetningsvolumet til den nye etaten, med inntekter og utgifter som balanserer på 4 261 mill. kroner for 2002.

FB planlegger virksomheten ut fra det oppdragsomfang og de inntekter som etaten forventer å motta fra oppdragsgiverne. Tabellen nedenfor viser forventet omfang av de ulike delene av virksomheten i 2002. Husleien vil i det første året av omleggingsperioden i hovedsak dekke drift, og medfører at vedlikehold vil bli holdt på et minimumsnivå. Det tas sikte på at husleien blir fullt ut kostnadsdekkende i 2005 eller tidligere.

Regjeringen er innstilt på å legge til rette for å innføre en såkalt kurantprosjektordning for FB etter mønster av den ordning Statsbygg har. Stortingets forsvarskomité har uttalt seg positivt om kurantprosjektordningen og fullmakter tilsvarende de Statsbygg har, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001). Hensikten er å bedre den økonomiske fleksibilitet i forbindelse med investeringstjenestene, noe som har betydning spesielt i omleggingsperioden.

De berørte departementer arbeider nå med utformingen av ordningen, tilpasset FBs situasjon, herunder konkrete fullmaktsforslag. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med dette i 2002.

Oppgaver

Nye investeringsprosjekter skal gjennomføres med lavest mulig risiko med hensyn til kostnader og kvalitet, og innenfor de rammer som lover og regelverk setter. Det vil bli opprettet en egen prosjektorganisasjon for utbygging av de fasiliteter som trengs for å gjennomføre omleggingen av Forsvaret slik som beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Det vil videre bli etablert en egen prosjektorganisasjon som skal ivareta avhending av de eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for etter gjennomføring av omleggingen.

Tabell 6.16 Budsjettert omsetning, Forsvarsbygg 2002 (i 1000 kr)

Investeringstjenester

2 315 270

Drifts- og vedlikeholdstjenester (husleie)

1 836 000

Andre inntekter

110 000

Sum

4 261 270

Etatens spesialkompetanse på områder som fortifikasjon, ammunisjonssikkerhet og skytestøy skal opprettholdes, og i nødvendig grad styrkes. Forsknings- og utviklingsvirksomhet skal gjennomføres etter gjeldende planer og direktiver. Det skal legges vekt på fortsatt samarbeid med relevante institusjoner. Satsing på samarbeid innenfor felter som miljø, byggeprosesser, forvaltning, samt drift- og vedlikehold vil videreføres.

Til forsiden