St.prp. nr. 1 (2001-2002)

FOR BUDSJETTERMINEN 2002 — Utgiftskapitler: 61 og 400-480 Inntektskapitler: 3061, 3400-3470 og 5630

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens justispolitiske utgangspunkt

Justispolitikken skal ivareta enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Den skal sikre fellesskapets evne til å bekjempe kriminalitet, samtidig som rettssikkerheten for individet ivaretas. Trygghet og rettssikkerhet er helt grunnleggende forutsetninger for velferdssamfunnet. Justispolitikken må sees i sammenheng med Regjeringens politikk for å trygge velferdssamfunnet i bred forstand, med vekt på verdier som åpenhet, rettferdig fordeling av goder og like muligheter for deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Regjeringens justispolitikk skal legge til rette for at det enkelte individ sikres forutsigbarhet, like muligheter til å ivareta sine rettigheter, og frihet fra frykt for overgrep mot egen person og eiendom. Regjeringen vil arbeide for et tryggere samfunn. Fellesskapet har et ansvar for å gi den enkelte vern mot overgrep. Samtidig skal samfunnets interesser ivaretas slik at det kan beskytte seg mot individer som begår kriminelle handlinger. Kriminalitet må motarbeides på en slik måte at andre viktige samfunnshensyn, slik som personvern og rettssikkerhet, ikke blir skadelidende. Likevel må den enkeltes rett til personvern veies opp mot samfunnets mulighet til å bekjempe og oppklare kriminelle handlinger. Lovbryterens personvern kan ikke veie tyngre enn samfunnets og offerets krav på at kriminell adferd avdekkes og sanksjoneres.

Kriminalitet må bekjempes og forebygges med et bredt spekter av virkemidler. Det er viktig med rask og hensiktsmessig reaksjon på begåtte lovbrudd. Samfunnet må markere at kriminelle handlinger ikke tolereres og at den enkelte stilles til ansvar for sine handlinger. Man må dessuten forsøke å forebygge kriminell adferd før den finner sted. I denne sammenhengen er det viktig å sette inn tiltak rettet særlig mot individer og grupper i risikosonen. Da må det også fokuseres på samfunnsforhold, bl.a. oppvekstvilkår, som gir økt risiko for kriminalitet.

Vanskelige livsvilkår for den enkelte fritar ikke individet for ansvar. Likevel må justispolitikken også kunne anvise hvilke tiltak av mer generell karakter som er nødvendig for å forhindre en uønsket kriminalitetsutvikling. Samtidig som det materielle og økonomiske grunnlag har blitt stadig bedre for det store flertall av befolkningen, kan større ulikheter føre til at grupper kan føle seg marginalisert og utenfor velferdssamfunnets fellesskap og regler. Dette kan skape grobunn for kriminell adferd. Et samfunn med små forskjeller er derfor et gode også i en kriminalpolitisk sammenheng. Likevel er ulike materielle vilkår bare en av flere forklaringsfaktorer. En samfunnsutvikling som fremmer åpenhet, deltakelse, fellesskap og ansvarsfølelse er like viktig for å forebygge kriminalitet.

Regjeringen ser det som svært viktig å forhindre at barn og ungdom begynner på en kriminell løpebane, og å bidra til at de som har kommet inn på et slikt spor blir motivert til annen adferd. I denne sammenheng er det grunnleggende å legge til rette for trygge oppvekstvilkår, like muligheter til utdanning og gode sosiale nettverk. Overfor barn og ungdom som allerede har begått kriminelle handlinger, vil Regjeringen særlig fokusere på tiltak som kan forhindre ny kriminell adferd. Førstegangskriminelle mellom 12 og 18 år er i en spesiell situasjon, og arbeidet overfor denne gruppen vil prioriteres både i form av forebyggende arbeid og når det gjelder utforming og bruk av tilpassede reaksjoner. Barn skal ikke behandles på samme måte som voksne, og det skal skilles mellom barn under og over den kriminelle lavalder. Regjeringen vil vektlegge samordning av den kriminalitetsforebyggende innsatsen og legge til rette for samarbeid mellom enkeltindivider, offentlige institusjoner, skoler, ulike organisasjoner og lokalsamfunn i forbindelse med tiltak som kan hindre kriminell adferd. Dette gjelder ikke minst i det forebyggende arbeid for å redusere tilbakefall etter løslatelse av allerede domfelte personer. En slik samordning vil være mer virkningsfull enn bare å konsentrere innsatsen rundt tiltak iverksatt av offentlige organer. Denne strategien vil særlig være aktuell for kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og ungdom. En viktig del av det forebyggende arbeidet vil være arbeid og tiltak mot etnisk diskriminering. Rasisme og diskriminering er i strid med grunnleggende verdier og må motarbeides aktivt. Et lovutvalg skal i løpet av 2002 framlegge forslag for å styrke lovverket mot etnisk diskriminering. Svak tilhørighet, stigmatisering og marginalisering gir grobunn for motreaksjoner i form av gjengkriminalitet. Regjeringen vil spesielt prioritere tiltak som kan iverksettes for å redusere gjengkriminaliteten. Vold oppleves som et særlig overgrep for dem som utsettes for den, og Regjeringen vil arbeide for å redusere antall voldstilfeller og bidra til å øke tryggheten og rettssikkerheten for voldsofre. Vold i familien, og dermed vold mot kvinner, vil bli spesielt vektlagt.

Regjeringen vil prioritere innsatsen mot organisert, internasjonal kriminalitet. Organiserte kriminelle miljøer er aktive innenfor narkotikasmugling, hvitvasking av penger, prostitusjon, menneskesmugling, datakriminalitet og voldskriminalitet, og aktiviteten ser ut til å være økende. Det er særlig viktig å få avdekket og straffet dem som står bak slik virksomhet. Særlig oppmerksomhet må rettes mot evnen til å hindre alvorlig internasjonal terrorisme.

For å hindre ny kriminalitet og å ivareta ofrene for kriminalitet er de tiltak som iverksettes etter at en straffbar handling er begått sentrale. Det er viktig å sørge for både en høyere oppdagelsesrisiko og en raskere reaksjon på lovbrudd. En hurtig reaksjon fra samfunnets side forutsetter at alle etater som er involvert i straffeforfølging virker etter sin hensikt. Hvor nært de ulike elementene henger sammen, kan illustreres som vist i figur 1.1.

Figur 1.1 Straffesakskjeden

Figur 1.1 Straffesakskjeden

For at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne føre til opphopninger av saker i et annet ledd.

Regjeringen er opptatt av å styrke samfunnssikkerheten og skape trygghet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Justisdepartementet har samordningsansvar for sikkerhets- og beredskapsarbeidet og er i ferd med å vurdere dagens beredskapsordninger etter det bildet vi i dag har av samfunnets sårbarhet.

Regjeringen har igangsatt et omfattende arbeid for å fornye og effektivisere justissektoren. Det er allerede gjennomført en rekke organisatoriske endringer i Justisdepartementet og justissektoren, og det vil arbeides videre med å gjennomføre reformene innen politiet og domstolene. Til tross for store organisatoriske endringer, har Justisdepartementet fremdeles et omfattende ansvarsområde. Dette framgår av oversikten over hovedmål og delmål for justissektoren, jf. pkt. 1.3 nedenfor. For Svalbard fremmes en egen proposisjon hvor utfordringene blir nærmere omtalt.

1.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

I 2000 ble det anmeldt 454 249 forbrytelser og forseelser i Norge. Anmeldelsene fordelte seg etter lovbruddsgrupper som vist i figur 1.2.

Figur 1.2 Anmeldte forbrytelser og forseelser, 2000

Figur 1.2 Anmeldte forbrytelser og forseelser, 2000

Kilde: NOS Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Den registrerte kriminaliteten har steget med 10 prosent fra 1996 til 2000. Dette skyldes i hovedsak flere anmeldte narkotikaforbrytelser og tradisjonelle vinningslovbrudd.

1.2.1 Størst økning i narkotika og vinningskriminaliteten

Den registrerte narkotikakriminaliteten har steget med drøyt 60 prosent i perioden fra 1996 til 2000. Styrket politiinnsats og høyere oppdagelsesrisiko kan forklare noe av utviklingen, men stigningen skyldes trolig også økende faktisk kriminalitet. Undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at andelen unge som har brukt ulike narkotiske stoffer har vært økende de siste årene. I 1986 hadde 8 prosent av de unge mellom 15 og 20 år prøvd cannabis. I 1998 hadde andelen økt til 18 prosent. Fra de samme undersøkelsene har man sett at det er nær sammenheng mellom bruk av hasj og stoffer som ecstasy og amfetamin. Bruken av tyngre stoffer er også økende. Ved at flere eksperimenterer med ulike narkotiske stoffer, er det grunn til å frykte at det også kan bli flere som etter hvert rekrutteres til tyngre misbruk.

Utviklingen i narkotikakriminaliteten har noen forbindelseslinjer til vinningskriminaliteten som på sin side har steget med 7 prosent fra 1996 til 2000. Det er tyveriene som dominerer mens den registrerte, økonomiske kriminaliteten utgjør en relativt liten andel av hele bildet. Et viktig utviklingstrekk er det stigende antall tilfeller av ran, trusler og grove tyverier fra person på offentlig sted. Det er også store kompetanse- og metodemessige utfordringer knyttet til utviklingen innenfor økonomisk kriminalitet og IKT-kriminalitet og en voksende andel av kriminaliteten som avdekkes har forgreninger ut over Norges grenser. Ved hjelp av ny informasjons- og kommmunikasjonsteknologi er det mulig å iverksette kriminelle handlinger i ett land mens virkningene inntrer i et annet, noe som kan utnyttes strategisk av organiserte kriminelle for å vanskeliggjøre straffeforfølgning.

Boks 1.1 Om statistikken

I figur 1.2 inngår både forbrytelser og forseelser. Forseelsene er utelatt i den senere omtalen av utviklingen blant siktede for forbrytelser.

Kriminalstatistikken tar utgangspunkt i anmeldte, straffbare handlinger, ofte omtalt som registrert kriminalitet. Når ikke annet er nevnt, er det Kriminalstatistikken fra Statistisk sentralbyrå som det refereres til.

Mørketall er handlinger som ikke har blitt anmeldt til politiet. Den faktiske kriminaliteten er derfor langt høyere enn den registrerte og mørketallene er høyere for voldskriminalitet enn for mange typer vinningskriminalitet. Flere forhold er avgjørende for om et lovbrudd anmeldes eller ikke: Lovbruddets grovhet og synlighet, offerets situasjon og forhold til gjerningsperson, graden av krenkelse og hvor belastende eller nyttig det oppleves å anmelde forholdet. Når offer og gjerningsperson kjenner hverandre, skal det mer til for å anmelde forholdet enn om det har oppstått mellom ukjente.

Det refereres til tall fra Levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå i forbindelse med selvrapportert utsatthet for tyveri, skadeverk og vold. Resultatene belyser mørketallsproblematikken i kriminalstatistikken og gjør offerbildet tydeligere. De nyeste tallene er fra 1997.

1.2.2 Utviklingen i voldskriminaliteten

Det er særlig den økende voldskriminaliteten som vekker bekymring. Anmeldelsene har steget med nesten 23 prosent fra 1996 til 2000. Noe av økningen har tilknytning til vold innenfor sosialt avgrensede, kriminelle miljøer. Dette modifiserer bildet av at volden blir mer utbredt, men forsterker inntrykket av at den har blitt mer alvorlig. I tillegg til den reelle økningen i voldskriminaliteten, kan det også tenkes at stadig flere handlinger blir oppfattet som overgrep og at flere forbrytelser blir anmeldt til politiet. Økt oppmerksomhet og samfunnsdebatt rundt enkelte voldshandlinger har sannsynligvis også bidratt til at flere hendelser har blitt anmeldt.

Med utgangspunkt i WHOs dødsårsaksstatistikk, er det likevel grunnlag for å si at det fortsatt er lite grov vold i Norge sammenliknet med 20 andre europeiske land. Drap defineres nokså likt i de ulike landene og kan brukes som illustrasjon: I Norge ble det i 1996 begått 1,0 drap pr. 100.000 innbyggere, mens tallene for Finland var 3,7, for Danmark 1,3 og Sverige 1,2. For England og Wales var antallet 1,3. I USA ble det begått 6,3 drap pr. 100 000 innbyggere.

1.2.3 Voldsofre

I Levekårsundersøkelsen (1997) har bare 13 prosent av voldsofrene gått til politianmeldelse til tross for fysisk skade. Andelen anmeldelser synker med antall ganger man blir utsatt for vold. Bare 4,8 prosent anmeldte den fjerde voldsepisoden som de hadde opplevd i løpet av ett år. Det er i særlig grad kvinner som opplever gjentatte voldsepisoder, enten på arbeidsplassen eller i hjemmet. Tall fra Oslo politidisktrikt viser at en tredjedel av alle anmeldte voldsepisoder mot kvinner har hjemmet som gjerningssted. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til hva som skjuler seg bak de høye mørketallene for vold.

Frykten for vold er mest utbredt blant kvinner. I Levekårsundersøkelsen 1997 oppga 17 prosent av kvinnene at de var urolige for vold eller trusler om vold i hjemmet. Til sammenligning fryktet 5 prosent av mennene det samme. For mange er frykten for vold og trusler hemmende for livsutfoldelse og deltakelse. Mye av volden som skjer på offentlig sted er slagsmål mellom relativt jevnbyrdige deltakere. Det er gjerne unge menn som er alkoholpåvirket. Ofte er det slik at begge parter deltar, og det kan være relativt tilfeldig hvem som ender som offer, og registreres som dette, og hvem som registreres som gjerningsperson. Tall fra Oslo politidistrikt (1998) viser at om lag 75 prosent av de involverte i gatevold i sentrum var påvirket av rusmidler. Personer fra grupper med lav utdanning, lav inntekt, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold er overrepresentert både blant registrerte voldsutøvere og voldsofre. Samvariasjonen mellom dårlige levekår og kriminalitet gjør seg også gjeldende for deler av befolkningen med etnisk minoritetsbakgrunn. Tidligere undersøkelser viser at voldsutøvere dømt til 3 års fengsel eller mer har et lavere utdanningsnivå enn for fangebefolkningen sett under ett. De fleste var uten arbeid og bolig, så og si alle hadde rusproblemer og de hadde en tidlig kriminell debut. Flertallet av de domfelte er tilbakefallsforbrytere, og deres lovbruddsprofil vitner om at lovbruddene og rusmiddelkonsumet er vevd inn i hverandre over en årrekke.

1.2.4 Kriminalitet blant barn og unge

Tabell 1.1 viser utviklingen i siktede over femårsperioden 1995 til 1999, sett i forhold til folketallet i de ulike aldersklassene.

For hele befolkningen sett under ett, var det 7,5 siktede pr. 1000 innbyggere i 1999. Blant 14-åringene var antallet siktede derimot langt høyere enn dette, med 20 siktede pr. 1000 innbyggere i 1999. Disse er under kriminell lavalder men omtales som siktet i statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Blant unge mellom 15 og 17 var det 22,6 siktede pr. 1000 innbyggere. Høyest var imidlertid frekvensen blant siktede i alderen 18 til 20 år med 28,1 siktede pr. 1000 innbyggere i 1999.

Tabell 1.1 Siktede for forbrytelser etter alder. Pr. 1000 innbygger. 1995- 1999

1995

1996

1997

1998

1999

I alt

6,2

6,5

6,6

6,9

7,5

5-13 år

1,8

2,0

1,8

1,9

2,2

14 år

15,9

17,7

17,3

16,3

20,0

15-17

17,6

19,7

19,3

20,0

22,6

18-20

21,7

22,1

21,6

23,6

28,1

21-24

15,8

16,4

16,9

17,5

20,0

25-29

11,8

12,7

12,8

13,4

15,0

30-39

8,2

8,7

9,4

10,1

10,3

40-59

3,0

3,0

3,5

3,6

3,7

60-

0,4

0,4

0,4

0,4

0,4

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Statistikken viser at det over tid har blitt flere siktede for forbrytelser blant 14-åringene. Det er nær sammenheng mellom tidlig problematferd og senere kriminalitet, og av statistikken ser vi at antall siktede også har økt for de som har nådd kriminell lavalder. Siktede mellom 15 og 17 år har steget relativt mye og det ser ut til at stadig flere har begynt en uheldig utvikling før fylte 15 år. Statistikken viser en reell økning i antall barn og unge i kontakt med politiet i forbindelse med en forbrytelse. Den stigende barne og ungdomskriminaliteten er trolig reell, selv om noe av økningen også kan skyldes stadig raskere påtaleavgjørelse i slike saker. Raskere påtaleavgjørelse bidrar til enda flere siktede i statistikken.

Det er et gjennomgående trekk at forbrytelsene blir mer alvorlige og at fremgangsmåten endres med økende alder. De yngste er sjelden alene om forbrytelsen, men ofte sammen med kamerater eller jevnaldrende. Først blant siktede over 18 år er det flere siktede uten medskyldige enn med.

Forskning har entydig vist at barn og unge som ikke opplever tydelig grensesetting, klarer seg markert dårligere enn de som blir møtt med grenser. Å sette tydelige grenser for rett og galt, også lovbrudd, er derfor til barns og unges beste. Dette er i første rekke foreldrenes ansvar, men også samfunnet må ha midler til å markere grensesetting.

1.2.5 Gjengkriminalitet

Barn og unge søker tilhørighet, trygghet, spenning og bekreftelse der den finnes, enten hos foresatte og i nærmiljøet eller i andre sosiale nettverk. Noen finner tilknytning i gjenger, ofte i kombinasjon med søken etter spenning. Som oftest er tilknytningsforhold og sosial tilhørighet viktigere enn uttrykksform. Noen unge går inn i ekstreme og voldelige grupper fordi disse gruppene oppfyller en del grunnleggende behov for dem – som trygghet, tilhørighet, spenning og bekreftelse – behov som ikke blir tilfredsstilt i andre sammenhenger. Sosial utstøting av gruppen og den enkelte deltaker virker ofte forsterkende på voldelige handlingsmønstre. Det er ofte lettere å bli inkludert i ekstreme og voldelige grupper enn å komme ut av dem.

Oslo har også registrert fremvekst av ungdomsgjenger dannet med utgangspunkt i ulike etniske grupperinger. Dette må trolig sees i sammenheng med at gjengene særlig vokser fram i de relativt fattige bydelene. På bakgrunn av amerikanske erfaringer om framveksten av gjenger, gir sammenfallet mellom sosial lagdeling, etnisk minoritet og konsentrasjon i belastede bydeler grunnlag for bekymring. Det å bli medlem av en gjeng fører vanligvis til en økning i egen voldsaktivitet, mens det å forlate miljøet som regel medfører reduksjon i egen voldsutøvelse.

1.2.6 Kriminalitet og kjønnsforskjeller

I 1999 var kvinneandelen av de siktede for forbrytelser på 14,6 prosent. Kvinners kriminalitet er gjennomgående mindre alvorlig enn mennenes. Tyveri, bedrageri og økonomisk utroskap er de mest dominerende forbrytelsene, mens kvinneandelen også er relativ høy for narkotikaforbrytelser. Når det gjelder vold, utgjør kvinnene en tidel av alle siktede. Blant siktede for sedelighetskriminalitet er kvinnene nærmest fraværende.

1.2.7 Tilbakefall

Hele 55,5 prosent av de siktede for forbrytelser i 1994 ble siktet for en ny forbrytelse i løpet av den etterfølgende femårsperioden. Tilbakefallet er størst blant siktede for narkotikakriminalitet (61 prosent), men også for dem som ble siktet for tradisjonell vinningskriminalitet, skadeverk og voldskriminalitet var tilbakefallet betydelig (mellom 48 og 55 prosent). Blant siktede for sedelighetskriminalitet var tilbakefallsprosenten til ny forbrytelse på 21,5 prosent i løpet av femårsperioden.

1.2.8 Høyere oppklaringsprosent og lavere saksbehandlingstid

Figur 1.3 viser oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 1995 til 1999.

Figur 1.3 Oppklaringsprosent, forbrytelser 1995-99

Figur 1.3 Oppklaringsprosent, forbrytelser 1995-99

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tallene viser at oppklaringsprosenten steg fra 24 prosent i 1995 til 31 i 1999. Generelt er oppklaringsprosenten høyere jo mer alvorlig lovbruddet er. Oppklaringsprosenten er imidlertid lav for voldtekt og voldtektsforsøk, henholdsvis 22 og 27 prosent, noe som blant annet skyldes vansker med å sikre tilstrekkelige bevis i slike saker.

Hurtig straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir dermed et godt grunnlag for en høyere oppklaringsprosent. Politiets saksbehandlingstid fra anmeldelse til positiv påtaleavgjørelse har i de senere årene i gjennomsnitt ligget på om lag 200 dager, men viste i 2000 en markert nedgang til 176 dager.

Når det gjelder straffesaker i herreds- og byrettene, økte antallet innkomne saker med 6 prosent fra 1999 til 2000. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 3,1 måneder, den samme som året før. Dette er marginalt utenfor normen for saksbehandlingstid for straffesaker, som er 3 måneder. I forhørsrettssaker var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 0,5 måneder mot 0,6 måneder i 1999. Dette er innenfor normen som er en saksbehandlingstid på en måned. For straffesaker behandlet med lagrette var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 6,8 måneder mot 6,9 i 1999. Til tross for positiv utvikling i saksbehandlingstiden for Borgarting og Gulating lagmannsrett, var det likevel disse som trakk opp gjennomsnittet. Saksbehandlingstiden er utenfor normen om 3 måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid. For kriminalomsorgen økte soningskøen i 2000. Per 08.08.2001 var det 1599 dommer hvor domfelte ikke hadde påbegynt soning innen 2 måneder etter at de var mottatt av kriminalomsorgen. Til sammenlikning var antallet 1358 dommer pr. 31.08.2000.

1.3 Prioriterte mål og tiltak

Justisdepartementet har et vidt ansvarsområde og en stor sektor. Tabell 1.2 gir oversikt over de mest sentrale arbeidsområder for Justisdepartementet og sektor. Til disse er det knyttet prioriterte hovedmål og delmål, som gjelder alle deler av justissektoren.

Tabell 1.2 Oversikt over hovedmål og delmål for justissektoren

Hovedmål

Delmål

1.

Redusert kriminalitet

1.

Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

2.

Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

3.

Redusere voldskriminaliteten

4.

Redusere narkotikakriminaliteten

5.

Redusere sedelighetskriminaliteten

6.

Bidra til reduksjon av den internasjonale og den

grenseoverskridende kriminaliteten

7.

Redusere økonomisk kriminalitet

8.

Redusere IKT-relatert kriminalitet

9.

Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettkraftige

10.

Legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egeninnsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster

11.

En moderne, effektiv og velfungerende overvåkningstjeneste

2.

God og effektiv konfliktløsning og

1.

2.

Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

God struktur og organisering i rettspleien

-forebygging

3.

Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

1.

2.

Styrke kriminalitetsofrenes stilling Sikre rettssikkerheten under etterforskning og i straffesaker

3.

Sikre den enkeltes personvern

4.

Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

5.

Sikre hjelpe- og støtteordningene for enkeltindivider

6.

Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

4.

Et godt og tilgjengelig regelverk

1.

2.

Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

3.

Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

5.

Redusert sårbarhet i samfunnet

1.

Sikre effektiv organisering og utnyttelse av rednings - og beredskapsressursene

2.

Effektivisere produksjonen i siviltjenesteadministrasjonen

6.

Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

1.

2.

Samordne departementenes politikk i polarområdene

Utvikle et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

7.

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

1.

2. 3. 4. 5.

Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

1.3.1 Redusert kriminalitet

1.3.1.1 Rask reaksjon

Regjeringen vil legge til rette for at det skal reageres raskere på kriminelle handlinger. Effektiv straffegjennomføring styrker reaksjonens preventive virkninger og hindrer ny kriminalitet i påvente av straffereaksjon. Det er særlig viktig å redusere tiden som går med uten at saker blir behandlet, den såkalte »liggetiden» i straffesaker. Målsettingen skal nås gjennom kvalitetssikring av instrukser og arbeidsrutiner, regelendringer og kompetansehevende tiltak. Regjeringen ser det som viktig å ha god balanse mellom etterforsknings- og påtalekapasitet. Nye IKT-løsninger, som gir bedre samhandling og oversikt over gjennomstrømningen av saker i straffesakskjeden, gir mulighet for en mer balansert ressurstilførsel. Regjeringen ser det som viktig å følge opp prosjektet for hurtigere straffesaksbehandling, og i den forbindelse er det blant annet utformet en sentral straffesaksinstruks. Denne instruksen er en rammeinstruks som skal ligge til grunn for de lokale instruksene i politidisktriktene, og formålet er å få en raskere behandling av straffesaker. En arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet har også utredet behovet for ulike kompetansehevende tiltak i politiet, både for etterforskere og tjenestemenn i påtalemyndigheten. Hensikten med tiltakene er å øke politiets og påtalemyndighetens kompetanse slik at sakene kan håndteres raskere. Det vil også legges vekt på å etablere tekniske støttesystemer som legger til rette for raskere saksbehandling. I tillegg tar departementet sikte på å fremlegge en lovproposisjon ved årsskiftet 2001/2002, som del av oppfølgingen av prosjektet hurtigere straffesaksbehandling. Proposisjonen vil inneholde forslag til endringer i straffeprosessloven, for å sikre en hurtigere straffesakbehandling. Endringene vil bygge på en del av de forslag som Justisdepartementet sendte på høring desember 2000. I dette høringsbrevet ble det blant annet foreslått fristregler, begrensninger i det frie forsvarervalg og endrede regler i forhold til bevisavskjæring.

1.3.1.2 Tiltak mot vold

For å sikre individets og fellesskapets grunnleggende rett til trygghet, skal arbeidet med å redusere den faktiske volden ha høy prioritet. I forbindelse med gjennomføringen av politireformen har Regjeringen ønsket å sikre etaten rammebetingelser som gjør at den mer effektivt kan forebygge og bekjempe kriminalitet. Reduksjonen av antall politidistrikter vil frigjøre administrativt personale til operativ polititjeneste. Et mer synlig politi vil kunne bidra til å skape trygghet og forhindre kriminalitet. Arbeidet mot voldelig gjengkriminalitet skal prioriteres. I 1999 ble det foretatt en lovendring som ga politiet større fullmakter til visitasjon av personer for å avdekke våpen. Justisdepartementet har nå iverksatt en evaluering av praktisering og virkninger av lovbestemmelsen, for å vurdere om den fungerer etter hensikten. Det er dessuten igangsatt et arbeid med sikte på å sikre tilstrekkelig visitasjonsadgang også av kjøretøyer på offentlig sted. Man har i større grad kriminalisert det å bære kniv eller våpen på offentlig sted uten aktverdig grunn. Regjeringen har bidratt til å igangsette arbeidet med et felles nordisk register for stjålne våpen og våpentekniske spor. Sivile vernepliktige blir brukt i voldsforebyggende prosjekter blant barn og ungdom. Erfaringene så langt er positive.

I tillegg til tiltak mot gatevold, vil Regjeringen prioritere tiltak mot den vold som skjer i hjemmet og som i all hovedsak rammer kvinner. Volden i hjemmet er preget av gjentagelse og tidlig inngripen fra politiet og hjelpeapparatets side vil derfor ha et stort forebyggende potensiale. Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen «Vold mot kvinner II 2000-2003 er det etablert tre lokale prosjekter, i Molde, Tana og Tønsberg. I prosjektperioden skal det utvikles modeller for forebygging av vold, samarbeid mellom aktuelle instanser og bistand til ofre og overgripere. Bedre rutiner og samarbeid bidrar til en mer effektiv innsats for å hindre vold og overgrep og sikrer en tidligere og mer målrettet innsats overfor både offer og overgriper. Rådgivingskontorene for kriminalitetsofre er opprettet i samarbeid med politiet, og bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning og videreformidler behov for juridisk- og helsemessig hjelp. Utviklingsarbeidet med voldsalarmer for trusselutsatte kvinner vil fortsette. Det er opprettet et kvinnevoldsutvalg som skal utrede stillingen for kvinner som utsettes for fysisk og psykisk vold, trusler og overgrep av nåværende eller tidligere samlivspartner. Utvalgets arbeid skal styrke stillingen til kvinner utsatt for vold og overgrep gjennom å foreslå forbedringer og innskjerpinger av lovverket, iverksettelse av forbedrede forebyggende tiltak og utvikling av tiltak som bidrar til at ofrene kan bli møtt av offentlige instanser på en bedre måte enn i dag. Ved Oslo og Bergen politidisktrikt er det igangsatt arbeid for å bedre politiets behandling av saker angående familievold. Dette innebærer at familievoldssaker gis høyere prioritet enn de tidligere har fått, og at det er utpekt en egen familievoldskoordinator som har hovedansvaret for disse sakene. Det vil bli tatt initiativ til at samtlige politidistrikter utpeker en egen koordinator for dette arbeidet. Justisdepartementet har nedsatt en hurtigarbeidende gruppe som skal utarbeide standardiserte sikkerhetsplaner for volds- og trusselutsatte kvinner. Sikkerhetsplanen vil bli utformet som en instruks eller rutinebeskrivelse for politiet, der praktiske beskyttelsestiltak skal sees i sammenheng og iverksettes suksessivt etter en konkret vurdering av den enkelte sak.

Omtrent 500 kvinner bor i dag på skjulte adresser etter å ha blitt trakassert eller truet av tidligere samlivspartnere. Regjeringen har sendt på høring et lovforslag om adgang til å innvilge truede personer endret personnummer. Erfaringsvis hjelper ikke hemmelig adresse så lenge tidligere partner kjenner vedkommendes personnummer. Det er allerede vedtatt regler som utvider adgangen til å pågripe og fengsle personer som bryter besøksforbud. Det blir sendt på høring et forslag for å presisere bestemmelsene om besøksforbud ytterligere for dermed å gjøre dem mer effektive, samtidig som man foreslår klarere hjemmel for besøksforbud i eget hjem. Regjeringen finansierer også et prosjekt for å belyse fornærmedes stilling i straffeprosessen. Formålet er å framskaffe et grunnlag for å gjennomføre lovendringer som styrker fornærmedes stilling. I mandatet for prosjektet er det framhevet at man spesielt skal ha for øye den straffeprosessuelle stilling for ofre for vold- og seksuallovbrudd.

I 2001 er det innført en egen lov om voldsoffererstatning. Det er nå lovfestet at den som har fått en personskade etter en straffbar handling som bærer preg av vold eller tvang, får et rettskrav på erstatning fra staten. Den maksimale voldsoffererstatningen ble samtidig hevet fra kr 200 000 til 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som nå utgjør kr 1 000 000.

1.3.1.3 Tiltak mot barne og ungdomskriminalitet

Justisdepartementet har sendt ut på høring en rekke forslag til tiltak for bekjempelse av barne og ungdomskriminalitet. I høringsbrevet foreslås en lovpålagt samordning og koordinering av innsatsen som i dag gjøres av politiet, barnevernet, skoler, helse- og sosialpersonell. Det foreslås derfor at det opprettes et kommunalt oppfølgingsteam som arbeider parallelt med politiet. Samarbeidet skal gjøres enklere ved å endre reglene for taushetsplikt. Videre skal politiet være pliktig til å etterforske lovbrudd som er begått av barn under 15 år. Det foreslås også endringer i straffeprosessloven slik at politiets etterforskning skal kunne gi bedre grunnlag også for arbeidet i andre etater. For å sikre effektiv etterforskning i saker med mindreårige, har Justisdepartementet foreslått prinsipper for politiets organisering av arbeidet med barne- og ungdomskriminalitet og lagt fram forslag om at det utvikles nye, felles saksbehandlingsrutiner. Videre skal politiet kunne pålegge personer under 15 år og deres verge å møte for politiet til samtale. Det blir også foreslått et begrenset oppholdsforbud for personer under 15 år, noe som gjør det lettere for politiet å kjøre barn hjem. Det skal arbeides videre med å etablere faste rutiner for hvordan man skal forholde seg til kriminalitet i skolehverdagen. Det vil også bli foreslått et eget straffebud mot personer som bruker mindreårige til å begå kriminelle handlinger. Høringsfristen for disse forslag er satt til 01.11.2001, og oppfølging av dette arbeidet vil bli gitt høy prioritet.

I samarbeid med BFD og KUF er det til sammen avsatt 15 mill. kr for utvikling av foreldretreningsprogram mot mobbing, tiltak for barn og unge med adferdsproblemer, prosjekt mot gjengkriminalitet, barn og unge med krigsopplevelser og kontrakter for unge lovbrytere. Det er også utarbeidet en egen strategi for å forebygge IKT- kriminalitet blant barn og unge. Strategien utgjør en del av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

1.3.1.4 Tiltak mot organisert kriminalitet

Organisert, internasjonal kriminalitet øker behovet for et langt tettere og mer effektivt samarbeid mellom de ulike lands justismyndigheter. Fra Regjeringens side har det vært vurdert som svært viktig å knytte Norge tett opp mot det mellomstatlige samarbeidet i EU for å bekjempe kriminalitet og andre former for trusler mot samfunnets stabilitet og sikkerhet. Samtidig er det nære, nordiske politisamarbeidet viktig for kriminalitetsbekjempelsen i nærområdene. Bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet må sees i sammenheng særlig med bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, IKT-relatert kriminalitet og alvorlig internasjonal terrorisme. Regjeringen har opprettet Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK), som består av representanter fra Politidirektoratet, den høyere påtalemyndighet, politimestrene, ØKOKRIM, Kripos, og Oslo politidistrikt. ROK skal ikke være et nytt særorgan, men tilrettelegge konkrete etterforskningsprosjekter med lokal påtalemessig styring. Det tildeler etterretnings- og etterforskningsressurser fra ØKOKRIM, Kripos og Oslo politidistrikt innen prioriterte saksområder som bl. a. narkotika, illegal spritinnførsel, menneskesmugling og omfattende vinningskriminalitet. Politidirektoratet skal foreta en gjennomgang av særorganenes oppgaver med sikte på å klarlegge særorganenes fremtidige oppgaveporteføljer, herunder ansvar, oppgavefordeling mellom særorganene, politidistriktene og Politidirektoratet. Målet er å etablere en klarere ansvarsfordeling og sikre rasjonelle, effektive operative og administrative løsninger. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet skal følges opp. I 2001 er det igangsatt et eget prosjekt for forebyggende arbeid i forhold til næringsdrivende i risikosonen. Det er under opprettelse et eget datakriminalitetsenter under ØKOKRIM, som skal styrke beredskapen i forhold til nyere kriminalitetsformer over internett. Regjeringen har nedsatt et tverrdepartementalt embetsmannsutvalg som i 2002 blant annet skal fokusere på svart økonomi i restaurantbransjen. I tråd med Stortingets forutsetninger er det fra 01.10.2001 etablert et prosjekt for å bekjempe bakmennene i alvorlig narkotikakriminalitet, smugling og tilhørende hvitvasking av penger. Prosjektet er administrativt underlagt Politidirektoratet. Faglig ligger prosjektet under Rådet for bekjempelse av organisert kriminalitet som avgjør hvilke saker som skal behandles under rådet.

1.3.1.5 Redusert tilbakefall etter soning

Den nye straffegjennomføringsloven gir rammer for et bedre innhold i soningen til den enkelte. Den innsatte skal kunne komme ut av en kriminell livsførsel etter løslatelse. Regjeringen vil styrke kontrollvirksomheten og forandringsarbeidet i kriminalomsorgen. Bruk av soningsplaner, kontaktbetjenter og påvirkningsprogrammer er sentrale virkemidler for å motvirke ny kriminalitet eller en forverret sosial situasjon etter at straffen er fullbyrdet. Bruken av kontrolltiltak og forandringsarbeid skal baseres på individuelle vurderinger og tilgjengelige risiko- og behovsvurderinger. Raske reaksjoner på brudd på soningsvilkårene og tettere oppfølging antas å påvirke tilbakefallet i positiv retning. Det arbeides med å utforme en plattform for kriminalom­sorgens videre utbygging av faglige tiltak 1.3.1.6 Null-toleranse mot rasisme

Regjeringen legger prinsippet om null-toleranse til grunn for arbeidet mot rasisme og vold. Det er mulig å bryte opp destruktive miljøer og begrense rekrutteringen av nye gjengmedlemmer gjennom samarbeid mellom politiet, skolen og sosialvesenet. Det skal arbeides for å få unge ut av voldelige grupper og gjenger ved å involvere de unges familier gjennom programmet EXIT. Målet med programmet er å forebygge rekruttering av barn og unge til voldelige grupper og hjelpe barn og unge ut av slike grupper så raskt som mulig.

Arbeidet for å bedre saksbehandlingen i saker vedrørende rasisme og etnisk diskriminering skal styrkes. Politiet og påtalemyndigheten skal nøye vurdere om overgrep eller liknende har rasistiske motiver. Riksadvokaten vil følge behandlingen av saker om rasistisk adferd og rasistisk motiverte handlinger med særlig stor oppmerksomhet, og det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på henleggelsespraksis i saker som gjelder etnisk diskriminering. Gruppen skal innhente og gjennomgå samtlige saker hvor det foreligger anmeldelse etter straffelovens §§ 135a og 349a. over en passende periode, for eksempel årene 1997, 1998 og 1999. Gruppen skal søke å finne fram til og beskrive generelle kriterier for vurdering av kvaliteten på etterforskning og påtaleavgjørelser i denne type saker. Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid i løpet av første halvår 2002. Regjeringen har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Denne planen skal avløse nåværende plan, som går ut 2001.

Det er sendt ut et nytt rundskriv til politidistriktene om etnisk diskriminering ved utesteder, med sikte på å hindre forskjellsbehandling ved adgang til restauranter, skjenkesteder og lignende.

Arbeidet for å bekjempe mulige rasistiske overgrep og diskriminering fra politiets side skal styrkes. Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en tiltaksplan for å øke forståelsen for – og kunnskapen om – et flerkulturelt samfunn, menneskrettskonvensjonene, samt om lovverket som gjelder rasisme og diskriminering. Det er satt i gang et større arbeid mot vold, gjengkriminalitet, mobbing og diskriminering blant barn og unge i skolene, spesielt i en del større byer. Tiltak mot diskriminering skal være en del av dette forebyggende arbeidet. For Oslos del skjer dette arbeidet i et nært samarbeid mellom Oslo kommune, Justisdepartementet og politiet i Oslo.

Det er også satt ned et utvalg som skal legge fram forslag om ny lov om etnisk diskriminering i løpet av våren 2002. På bakgrunn av utvalgets arbeid vil Regjeringen legge fram en odelstingsproposisjon.

Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om endring av straffeloven § 135a våren 2002. Formålet med endringen er å gjøre det lettere å strafforfølge rasistiske ytringer, særlig bruk av symboler. Behovet for en slik innstramming gjelder spesielt ytringer som har preg av hets og trakassering.

1.3.2 God og effektiv konfliktløsning og forebygging

Regjeringen vil følge opp konfliktrådsordningen og prosjekter som på tilsvarende måte prøver ut alternativer til ordinær strafferettslig behandling. Regjeringens satsing har resultert i en ny nasjonal opplæringsplan for konfliktrådsmeglere. Ulike former for nettverksmegling og frivillig megling mellom straffedømte og ofre for alvorlig voldskriminalitet har blitt til ut fra positive erfaringer med ordinær konfliktrådsmegling. Prosjektene som prøves ut har til formål å ansvarliggjøre gjerningspersonene samtidig som man søker å forhindre langvarig identifisering med offerrollen.

Regjeringen vil gjennomføre reformen om ny domstolsstruktur. Antall domstoler vil bli redusert uten at publikums reiseavstand blir for lang. Sammenslåingen skal tilrettelegge for et bredere faglig miljø, redusere sårbarheten og sikre god rekruttering til domstolene. Den enkelte domstol vil også lettere kunne håndtere mer komplekse og langvarige saker. Det er også en målsetting at domstolene i framtiden i større grad skal kunne konsentrere virksomheten om de dømmende og tvisteløsende oppgaver. Dette må også ses i sammenheng med at Regjeringen utreder hvor tinglysingsoppgavene skal plasseres i fremtiden.

Regjeringen vil følge opp Tvistemålsutvalgets innstilling med en egen odelstingsproposisjon. Bakgrunnen for arbeidet er behovet for en fullstendig gjennomgang av den nåværende tvistemålslov. Det er ønskelig å legge grunnlaget for en lov som gir mulighet for enklere og billigere konfliktløsning i saker som er egnet for det. Departementet arbeider med hvordan den sivile rettspleie på grunnplanet (forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen med mer) og konfliktrådene bør organiseres i framtiden. Det vil bli lagt fram et forslag til ny organisering for Stortinget i løpet av 2002. Det er et komplekst arbeid, og departementets oppfølging av tidligere evalueringer og utredninger på dette området måtte utstå til de andre store reformene i justissektoren var vedtatt.

1.3.3 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

På bakgrunn av forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget våren 2001 at det skal opprettes en egen kommisjon for å behandle begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker. Kommisjonen skal selv ha ansvaret for å klarlegge sakens faktiske og rettslige sider, og avgjør om begjæringen skal tas til følge. Dersom begjæringen tas til følge, skal saken behandles på nytt av en annen domstol enn den domstolen som avsa den angrepne dommen. Opprettelse av kommisjonen krever administrative forberedelser, og Regjeringen tar sikte på å sette den nye ordningen i kraft våren 2003.

Regjeringen har lagt fram forslag om opprettelse av en egen enhet innen politiet som kun skal jobbe med overgrepssaker mot barn («Barnekripos»). Kompetansen må styrkes både lokalt og sentralt innen politiet og bygge på den kunnskapen som allerede finnes på området.

Ordningen med fri rettshjelp sikrer at mange som har rett, også får rett. Fri rettshjelp ytes hovedsakelig av advokater, men staten støtter også mange særskilte rettshjelpstiltak. Dessuten yter mange offentlige organer juridisk bistand og veiledning. Det er et hovedmål for Regjeringen å forsterke det samlede rettshjelpstilbudet. Det er blant annet aktuelt å utvikle offentlig rettshjelpstilbud for eksempel i tilknytning til offentlige servicekontorer, og å øke lokal rettshjelp ytt av juss-studenter. Reglene for fri rettshjelp skal gjøres enklere, og egenandelsordningen skal legges om og forenkles.

Regjeringen er bekymret for det høye prisnivået på private advokattjenester og har derfor satt ned et utvalg som skal utrede og foreslå tiltak som bedrer konkurransen i advokatmarkedet. Utvalget skal også se på advokatlovgivningen og muligheten for andre enn advokater til å yte juridisk bistand.

1.3.4 Redusert sårbarhet i samfunnet

Regjeringen er opptatt av å styrke samfunnets sikkerhet i sivil sektor. Det skal i løpet av 2001 fremmes en egen Stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap om innrettingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i årene framover. De terrorhandlinger som ble rettet mot USA 11.09.2001 varsler et tidsskille i sikkerhets- og beredskapsarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Konsekvensene av terroranslaget for Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid vil bli drøftet i meldingen. Meldingen vil behandle oppfølging av Sårbarhetsutvalget, NOU 2000:24. Regjeringen vil særlig fokusere på tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet på samfunnskritiske områder hvor konsekvensene for liv, helse miljø og materielle verdier kan bli svært alvorlige. Regjeringen vil også foreta en kritisk vurdering av beredskapsordninger som ble etablert i en annen sikkerhetspolitisk situasjon opp mot de risikovurderinger som gjøres i dag. Regjeringen har fremmet en stortingsmelding «Om redningshelikoptertjenesten i fremtiden.» Denne legger opp til vesentlige opprustninger i forhold til de operative og organisatoriske sider ved tjenesten.

Samordning av tilsyn er et av tiltaksområdene i Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Regjeringen vil derfor arbeide videre med samordningstiltak på sikkerhetområdet, herunder eventuell sammenslåing av etater som har likeartede faglige funksjoner.

Dagens kommunikasjonssystem mellom brann- og redningsetaten, politiet og helsevesenet må skiftes ut. Arbeidet med å utvikle et TETRA- kommunikasjonssystem skal videreføres. Det er iverksatt et interdepartementalt arbeide for å utrede ett nødnummer for nødetatene.

1.3.5 En åpen og kvalitetsbevisst forvaltning

Regjeringen er opptatt av best mulig ressursutnyttelse i justissektoren og har i det siste året nedlagt mye arbeid i å effektivisere og fornye justissektoren. Blant annet ble det med virkning fra 01.01.2001 gjennomført en rekke organisatoriske endringer. Hensikten med omorganiseringen har vært å bedre servicen til brukerne, en bedre og mer effektiv styring av underliggende virksomheter, større rom for langsiktig, overordnet planlegging og bedre samordning på tvers av departementets ulike sektorer. Funksjonen som sekretariat for politisk ledelse har fått høyere prioritet. Arbeidet med å redusere antallet enkeltsaker som behandles i Justisdepartementet vil bli videreført. Prosjektet IT-motorvei i straffesakskjeden, som ble igangsatt i 2000, har som mål å tilby elektronisk overføring av meldinger og saksdokumenter som et første trinn på veien mot elektronisk samhandling i straffesakskjeden. Gevinstene ved etablering av IT-motorvei vil i første omgang være gjenbruk av informasjon i elektroniske saksdokumenter, raskere tilgang til informasjon og saksopplysninger samt bedre kvalitet på informasjonen. Mer oppdatert styringsinformasjon vil også kunne forebygge nye flaskehalser. Parallelt arbeides det med harmonisering av kodeverk og fornyelse og utvikling av nye fagsystemer og elektronisk informasjonsutveksling mellom disse. Elektronisk samhandling mellom leddene i straffesakskjeden forutsetter også aktiviteter for å tilrettelegge IKT innen de enkelte delsektorer.

Det er utarbeidet strategier og tiltaksplaner for justissektoren i forbindelse med å nå Regjeringens mål om døgnåpen forvaltning. Det er spesielt sett på bruk av IKT innenfor politiet, domstolene, kriminalomsorgen og virksomheter på rednings- og beredskapsområdet. Implementering av tiltakene vil strekke seg over flere år. I første omgang omfatter tilbudet informasjon om etatene og enkelte publikumstjenester. Når det gjelder politiet, er målsettingen å gjøre forvaltningstjenester som pass-, våpen- og lotterisøknader elektronisk tilgjengelige for publikum, samt å opprette en toveis kommunikasjonskanal for samhandling mellom politi og publikum i forbindelse med anmeldelser, beslaglagt hittegods, tips fra publikum etc. Politidirektoratet har tatt initiativ til et prøveprosjekt i Trondheim for å få fram erfaringer med elektroniske anmeldelser. Prosjektet skal vurdere tekniske, sikkerhetsmessige, juridiske og organisasjonsmessige sider ved publikums adgang til å anmelde enklere forhold over internett/epost. Politiet har også startet et prosjekt for å ta i bruk e-handel i forbindelse med egne innkjøp. I domstolene vil brukerne gis muligheter for utfylling og innsending av skjema elektronisk via internett.

Som del av et prøveprosjekt blir det nå utstedt maskinlesbare pass i Oslo, Asker og Bærum, Romerike og Drammen politidisktrikter. Dette utgjør en femtedel av alle passutstedelser. I første halvår 2002 starter implementeringen av maskinlesbare pass for hele landet. Regjeringen vil også legge til rette for at informasjon og tjenester innenfor justissektorens område blir tilgjengelige i offentlige servicekontorer i kommunene. Det er også igangsatt et arbeid med å utarbeide serviceerklæringer for virksomhetene i justissektoren.

1.4 Budsjettmessige hovedprioriteringer

Budsjettforslaget for 2002 innebærer en satsing på justissektoren. Omorganisering og fornyelse av sektoren er prioritert, samtidig som det er lagt vekt på å opprettholde et balansert og høyt aktivitetsnivå og rask saksbehandling i hele straffesakskjeden. Budsjettforslaget for Justisdepartementets ansvarsområde innebærer en nominell vekst på 9,1 pst sammenlignet med saldert budsjett 2001. Veksten inkluderer bl.a. helårsvirkning av merverdiavgiftsreformen, opptrappingen av den offentlige advokatsalærsatsen og hevingen av inntektsgrensen for fri rettshjelp fra 150 000 – 170 000 til 200 000 – 210 000 kr.

Bevilgningen og antall årsverk i politi- og lensmannsetaten har økt kraftig de siste årene. I budsjettforslaget for 2002 er det lagt inn 75 mill. kr i helårseffekt av de ca. 90 nye politistillingene og ressurser til et langvarig prosjekt underlagt Rådet for bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) som ble opprettet i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett 2001. Videre er det lagt inn 20 mill. kr til IKT-omstillingskostnader ifm. politireformen og arbeidet med å redusere antall politidistrikter fra 54 til 27. Det er også lagt inn 48 mill. kr for å dekke politiets anslåtte merutgifter til registrering og uttransportering på bakgrunn av nye prognoser som tilsier 12000 asylankomster i 2002.

Regjeringen legger betydelig vekt på å få til en reduksjon av soningskøene til fengslene. Bevilgningen til kriminalomsorgen er foreslått økt med 35 mill. kr for å kunne videreføre det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttelsen fra 2001, inkludert tilleggsbevilgningen som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett. Samtidig skal dette gi rom for å videreutvikle programvirksomheten og det individuelt tilpassede soningsopplegget. Bevilgningen til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er foreslått styrket med 12 mill. kr for å kunne ta opp 150 nye aspiranter også i 2002. I tillegg er det lagt inn 17 mill. kr til den nye forvaringsordningen ved Ila fengsel som trer i kraft fra 01.01.2002. Regjeringen foreslår også bevilgninger til nytt fengsel i Østfold (prosjektering og tomtekjøp) og til Oslo fengsel (nødvendig opprustning)

Innenfor domstolene er bevilgningen foreslått økt med 80,5 mill. kr. Dette skal sikre et fortsatt høyt aktivitetsnivå i 2002. Videre skal styrkingen dekke etableringsutgiftene ifm. opprettelse av Domstoladministrasjon i Trondheim i løpet av andre halvår 2002, igangsetting av arbeidet med omorganisering og sammenslåing av domstolene i første instans, samt nytt saksbehandlingssystem (LOVISA).

Bevilgningen til påtalemyndigheten og konfliktrådene er også foreslått styrket noe.

Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kr til å videreføre forsøksprosjektet i Trondheimsområdet og utarbeide spesifikasjon for utbygging av et nasjonalt felles radionett (TETRA) for nødetatene.

Regjeringen foreslår også å bevilge 46 mill. kr til erstatningsoppgjør til norske fanger som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, evt. til etterlatte ektefelle eller barn av avdøde tidligere fange.

Terroranslaget mot USA, og de internasjonale følgene av dette, har av tidsmessige årsaker ikke vært vurdert i budsjettsammenheng. Dersom den videre utvikling skulle tilsi behov for særlige tiltak for Norges del, utover det som dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, vil Regjeringen komme tilbake til dette.

1.5 Oversikt over programkategorier under Justisdepartementets ansvarsområde

1.5.1 Kategori 06.10 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgninger til Justisdepartementets drift og kommisjonsbudsjettet. Hovedmål for Justisdepartementet er å sørge for opprettholdelse av de grunnleggende garantiene for rettssikkerhet og sikre tryggheten til det enkelte mennesket og samfunn. Justisdepartementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene i justissektoren, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir nådd.

Totalt foreslås bevilget ca. 210,4 mill. kr i 2002. Dette er en økning på 1,3 % i forhold til saldert budsjett 2001.

1.5.2 Kategori 06.20 Rettsvesen

Kategorien omfatter bevilgninger til Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene. I tillegg kommer bevilgninger til dekning av utgifter i forbindelse med domstolenes behandling av straffesaker. Kategorien omfatter dessuten gebyrinntekter som kreves inn i medhold av rettsgebyrloven. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for domstolene i 2002:

  • God og effektiv konfliktløsning og –forebygging

  • Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Totalt foreslås bevilget 1 278,6 mill. kr i 2002. Dette er en økning på 10,1 % i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen skal bidra til et fortsatt høyt aktivitetsnivå i domstolene. I tillegg skal økningen dekke etableringsutgifter ved opprettelse av Domstolsadministrasjon i Trondheim i løpet av 2. halvår 2002, igangsetting av arbeidet med omorganisering og sammenslåing av domstolene i første instans, samt utvikling av et nytt saksbehandlingssystem (LOVISA).

1.5.3 Kategori 06.30 Kriminalomsorg

Kategorien omfatter bevilgninger til kriminalomsorg i anstalt, kriminalomosrg i frihet, kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) kriminalomsorgens IT-tjenester (KITT).

Følgende hovedmål for justissektoren gjelder kriminalomsorgen:

  • Redusert kriminalitet

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

  • Totalt foreslås bevilget 1 658,5 mill. kr i 2002. Dette er en økning på 7,1 % i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen skyldes bl.a. at det er satt av midler til den nye forvaringsordningen fra 01.01.2002, et fortsatt høyt aspirantopptak ved KRUS, nødvendig opprusting av Oslo fengsel og en videreføring av det meget høye aktivitetsnivået fra 2001.

Boks 1.2 Kategori 06.40 Politi- og påtalemyndighet

Kategorien omfatter i hovedsak bevilgninger til Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten, sentrale særorganer, den høyere påtalemyndighet, generaladvokaten og grensekommissæren.

Hovedmålene for politi og påtalemyndighet er:

  • Redusert kriminalitet

  • God og effektiv konfliktløsing og –forebygging

  • Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Totalt foreslås bevilget 6 632,3 mill kr i 2002. Dette er en økning på 4,4 % i forhold til saldert budsjett for 2001.

1.5.4 Kategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Kategorien omfatter bevilgning til bl.a. forvaltningen av siviltjensteordningen i Norge, Direktoratet for sivilt beredskap, herunder sivilforsvarskretsene, sivilforsvarets leire og etatens undervisningsenheter, drift av redningstjenestens ledelsesfunksjoner i landets to hovedredningssentraler, kompensasjon for nød og sikkerhetstjenester og prosjekt for innføring av felles radiosamband for nødetatene (TETRA-prosjektet). Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Redusert sårbarhet i samfunnet

Siviltjenesteforvaltningens oppgave er å opprettholde og utvikle siviltjenesten soom erstatningstjeneste, og dermed støtte opp under den ordinære verneplikt. Redningstjenestens oppgave er å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde liv å begrense helseskade ved ulykker. Det sivile beredskap skal bidra til trygghet for at nødvendige forberedelser er gjort for at landet står rustet når ulykker, katastrofer eller krig truer. TERA-prosjektets utfordring er å bidra til et tryggere samfunn gjennom å arbeide for innføring av et felles radiosamband som letter operativ samhandling, og gir bedre ressursutnyttelse og godt internt samarbeid mellom aktører med oppgaver i nød- og beredskapssituasjoner.

Totalt foreslås bevilget 633,7 mill. kr i 2002. Dette er en økning på 4,8 % i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen skyldes at det er lagt inn midler til å videreføre forsøksprosjektet i Trondheimsområdet og utarbeide spesifikasjon for utbygging av et nasjonalt felles radionett (TETRA) for nødetatene.

1.5.5 Kategori 06.60 Andre virksomheter

Kategorien omfatter bevilgninger til De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte straffesaksutgifter m.m. og Norsk Lovtidend.

Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

Totalt foreslås bevilget 502,6 mill. kr. i 2002. Dette er en økning på 52,6% i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes at det er lagt inn midler til helårsvirking av merverdiavgiftsreformen og moms på advokattjenester, opptrappingen av den offentlige advokatsalærsatsen og oppjusteringer på bakgrunn av erfaringstall.

1.5.6 Kategori 06.70 Erstatninger, tilskudd m.m

Kategorien omfatter bevilgninger til tilskudd til fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd, bobehandling og erstatning til norske statsborgere som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Ordningene retter seg i hovedsak mot å sikre enkeltindividets rettigheter.

Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  • Redusert kriminalitet

  • God og effektiv konfliktløsning og –forebygging

Totalt foreslås bevilget 757,8 mill. kr. i 2002. Dette er en økning på 44,4 % i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen skyldes i hovedsak at det er lagt inn midler til helårsvirking av merverdiavgiftsreformen og moms på advokattjenester, opptrappingen av den offentlige advokatsalærsatsen og hevingen av inntektsgrensen for fri rettshjep til 200 000 – 210 000 kr. I tillegg er det bevilget midler i forbindelse med erstatning til norske fanger som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, evt. til etterlatte av avdøde tidligere fanger.

1.5.7 Kategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Svalbardbudsjettet legges frem av Justisdepartementet som et eget budsjett, samtidig med og som en del av statsbudsjettet, og dekker utgiftene til administrasjonen av Svalbard. Den foreslåtte bevilgningen på programkategori 06.80 skal dekke forventet underskudd på Svalbardbudsjettet. Svalbardbudsjettet har for 2001 en total ramme på 137 mill. kr. Totalt foreslås bevilget 101 mill. kr i 2002. Dette er en økning på 64,9 % i forhold til saldert budsjett for 2001. Den store økningen i bevilgningen på kategori 06.80 skyldes at Justisdepartementet fra 01.01.2002 har bevilgningsansvaret for Longyearbyen lokalstyre inkludert Svalbard Samfunnsdrift A/S. Svalbard Samfunnsdrift A/S lå tidligere under Nærings- og handelsdepartementet.

Øvrige inntekter kommer i hovedsak fra skatter og avgifter fra Svalbard.

Målene for norsk Svalbardpolitikk er omtalt i St. prp. nr. 1 (2001-2002) Svalbardbudsjettet.

Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

1.6 Justis- og politidepartementets miljøtiltak

Justisdepartementet vil samtidig med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) legge fram en egen miljøhandlingsplan for justissektoren for perioden 2002-2006.

1.6.1 Politi- og lensmannsetaten

De viktigste tiltakene innen politi- og lensmannsetaten vil være:

  • Videreføre arbeidet med å identifisere oppsynsobjekter i politidistriktene gjennom utarbeidelse og revisjon av sårbarhetsanalyser

  • Fastsette mål knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet i politidistriktenes virksomhetsplaner

  • Samarbeid med Statens naturoppsyn vedrørende kontrollvirksomhet

  • Kompetanseoppbygging og oppbygging av gode fagmiljøer i de nye politidistriktene

1.6.2 Svalbard

I St. meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og ved Stortingets behandling av denne, Innst. S nr. 196 (1999-2000) ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) ble vedtatt av Stortinget 05.06.2001. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov. Loven med tilhørende forskrifter ventes å tre i kraft i løpet av 2002. En vesentlig del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljørelatert arbeid. Politifaglig og miljøfaglig ekspertise er samlet i sysselmannens organisasjon og dette gir gode muligheter til godt faglig informansojnsopplegg og effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Justisdepartementets viktigste tiltak vil være:

  • Revisjon av turistforskriften

  • Videreføre Sysselmannen på Svalbards sin oppsyns- og kontrollvirksomhet.

  • Bidra til å gi informasjon om naturmiljøet på Svalbard generelt og miljøvernregelverket spesielt.

1.6.3 Sivilt beredskap

Direktoratet for sivilt beredskap har ikke noe selvstendig ansvar for miljøtiltak, men fungerer som støtteressurs for ansvarlige myndigheter med primæransvar. Det blir ikke iverksatt noen nye tiltak. Målet er å opprettholde den stående miljøberedskap relatert til oljevern, radioaktivt nedfall, farlige gasser, samt generell miljø- og ulykkesberedskap.

1.6.4 Lovarbeid

I 2002 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i følgende av Justisdepartementets lovgivningsarbeider:

  • Norsk oppfølging av EUs hvitbok om miljøansvar («White paper on environmental liability» COM (2000) 66 final). Kommisjonens forslag til direktiv ventes i slutten av 2001. Arbeidet må sees i sammenheng med norsk oppfølging av Europarådets konvensjon nr. 150 om erstatningsansvar for miljøfarlig virksomhet

  • En rekke større og mindre prosjekter knyttet til arbeidet i International Maritime Organization (IMO), herunder gjennomføring av IMOs konvensjoner om oljesølansvar

  • Norsk gjennomføring av Den internasjonale konvensjon 1996 om ansvar og erstatning for skade voldt ved transport av farlige og skadelige stoffer til sjøs («HNS-konvensjonen»). Arbeidet vil pågå i Sjølovkomiteen

  • Norsk gjennomføring av «Protocol on Liability and Compensation for Damage Resulting from Transboundary Movements of Hazardous Wastes and their Disposal» til Baselkonvensjonen

Norsk gjennomføring av Europarådets konvensjon nr. 172 om beskyttelse av miljøet gjennom straffelovgivning.

1.7 Hovedtrekk i budsjett- og regnskapsutviklingen for justissektoren

I dette avsnittet redegjøres det for hovedtrekk i budsjettet og regnskapet for justissektoren og utviklingstrekk over tid.

Figur 1.4 Utgifter per kategori, forslag 2002

Figur 1.4 Utgifter per kategori, forslag 2002

Det vesentligste av forslaget til statsbudsjett for justissektoren 2002, går til straffesakskjeden. Mer enn 4/5 går til rettsvesen, kriminalomsorg og politi og påtalemyndighet. I underkant av 3/5 går til politi og påtalemyndighet. Offentlige utgifter til dekning av salærer og reiseutgifter til advokater, samt fri rettshjelp utgjør om lag 1/10.

Figur 1.5 Utgifter fordelt på postgrupper, relative andeler
 i forslag 2002

Figur 1.5 Utgifter fordelt på postgrupper, relative andeler i forslag 2002

Justisdepartementets bevilgninger nyttes i hovedsak til driftsutgifter. I budsjettforslaget for 2002 utgjør driftsutgiftene ca. 92 %, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ca. 0,5 % og overføringer ca. 7,5 % av de totale utgifter. Statsregnskapet for 2000 gir grunnlag for ytterligere nedbryting av tallgrunnlaget: Lønn og godtgjørelser utgjorde i underkant av 59 % av justissektorens forbruk i 2000. Utgifter til faste stillinger og arbeidsgiveravgift beløp seg til om lag 47 og 7 % av samlede utgifter i 2000, og forklarer det meste av forbruket av lønn og godtgjørelse. Varer og tjenester utgjorde i overkant av 32 % av justissektorens forbruk i 2000. De viktigste utgiftsgruppene er bygningers drift og lokalleie (9 %), maskiner og inventar (4 %), kontortjenester (4 %) samt reiseutgifter (3 %).

Figur 1.6 Driftsutgifter etter art, regnskap 2000

Figur 1.6 Driftsutgifter etter art, regnskap 2000

Det var store variasjoner i forbruksmønsteret mellom Justisdepartementets ulike programkategorier i 2000. For de kategoriene som er en del av straffesakskjeden ble minst halvannen gang så mye brukt til lønn og godtgjørelser som til varer og tjenester. For kat. 06.60 Andre virksomheter ble nesten tre ganger så mye ble brukt til varer og tjenester, som til lønn og godtgjørelser. Advokatsalærer til forsvarere og bistandsadvokater under kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. utgjorde det vesentlige av forbruket for kategorien, og er definert som en tjeneste.

1.7.1 Utviklingstrekk i justissektoren

Figur 1.7 Antall årsverk i justissektoren

Figur 1.7 Antall årsverk i justissektoren

Figur 1.7 viser antall årsverk i perioden 1996 – 2001 for justissektoren, eksklusive tilsatte i lederstillinger, som ble tatt ut av lønnsregulativet i 1990. Kilde er Gul bok og lønnsstatistikk fra AAD. Bare årsverkene i de kapitler Justisdepartementet har ansvar for pr. 01.01.2001 er med i figuren.

Personell er den desidert viktigste innsatsfaktor i justissektoren. Fra og med 1996 til og med 2001 økte antall årsverk i justissektoren med ca. 1 300 årsverk (8 %) til 17 166. Den største økningen hadde politi og påtalemyndighet med ca. 1 070 årsverk (ca. 10 %), fulgt av og kriminalomsorgen med ca. 190 årsverk (ca. 6 %) og rettsvesenet med ca. 120 årsverk (ca. 8 %).

Figur 1.8 Utvikling i regnskap i mill. kr for rettsvesen, kriminalomsorg
 og politi og påtalemyndighet i perioden 1996-2000. Tall
 i faste 2000-kr.

Figur 1.8 Utvikling i regnskap i mill. kr for rettsvesen, kriminalomsorg og politi og påtalemyndighet i perioden 1996-2000. Tall i faste 2000-kr.

Figur 1.8 viser regnskap for drifts- og investeringsposter basert på Justisdepartementets ansvarsområde pr. 01.01.2001. Regelstyrte utgifter er holdt utenom med unntak av kap. 440 Politi og påtalemyndighet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Pga. endringer i kontoplanen er det nødvendig å ta med denne posten for å gi sammenlignbare tall. Regnskapstallene er omregnet til faste 2000-kr ut fra utviklingen for statens kjøp av varer og tjenester.

Figur 1.8 viser ressursbruk, ikke resultat av politikken. For måloppnåelsen er målstyring og prioritering også viktig. På enkelte områder kan det skje forbedringer uten økt ressursbruk, mens det på andre områder kan være motsatt.

Forbruket økte reelt i perioden 1996-2000 for rettsvesen, kriminalomsorg og politi og påtalemyndighet i sum med ca. 6 % (ca. 475 mill. kr). Regnskapstallene for politi og påtalemyndighet økte med ca. 7 % (ca. 400 mill. kr), for rettsvesenet med ca. 4 % (ca. 40 mill. kr) og for kriminalomsorgen med ca. 2 % (ca. 35 mill. kr).

Årsaker til økningen i forbruket skyldes dels økt antall ansatte i justissektoren, økte faste utgifter (som husleie) og andre prioriteringer.

Selv om det har vært en betydelig realvekst for rettsvesen, kriminalomsorg og politi og påtalemyndighet, har forbruket vært relativt stabilt målt i forhold til utviklingen i BNP for fastlands-Norge i perioden 1996-2000.

1.8 Oversikt

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Administrasjon

400

Justisdepartementet (jf. kap. 3400)

271 450

207 792

210 396

1,3

Sum kategori 06.10271 450207 792210 3961,3

Rettsvesen

061

Høyesterett (jf. kap. 3061)

46 596

45 994

48 734

6,0

405

Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)

133 537

138 301

142 363

2,9

410

Herreds- og byrettene (jf. kap 3410)

931 562

918 351

1 017 181

10,8

414

Domsutgifter

58 074

58 855

70 278

19,4

Sum kategori 06.201 169 7691 161 5011 278 55610,1

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)

1 511 552

1 455 009

1 550 415

6,6

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)

82 076

93 915

108 047

15,0

Sum kategori 06.301 593 6291 548 9241 658 4627,1

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

5 077 086

5 079 900

5 321 623

4,8

441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

1 026 476

1 029 500

1 059 666

2,9

442

Politihøgskolen (jf. kap. 3442)

154 271

158 196

161 234

1,9

443

Oppfølging av innsynsloven

3 398

8 656

7 112

-17,8

445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)

63 818

65 465

74 518

13,8

446

Kontrollen med den militære påtale- og disiplinærmyndighet (jf. kap. 3446)

4 055

3 948

4 365

10,6

447

Politiberedskap

4 992

-100,0

448

Grensekommissæren

3 691

3 727

3 829

2,7

449

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 3449)

138 917

Sum kategori 06.406 471 7126 354 3846 632 3474,4

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

450

Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)

233 974

231 510

230 883

-0,3

451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)

269 557

266 231

-1,2

455

Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

104 099

103 727

106 544

2,7

456

TETRA – felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)

30 000

Sum kategori 06.50338 073604 794633 6584,8

Andre virksomheter

460

De særskilte etterforskningsorganene

7 846

6 703

6 706

0,0

461

Særskilte ulykkeskommisjoner

29 862

462

Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 3462)

152 414

463

Datatilsynet (jf. kap. 3463)

15 706

464

Statens Lotteritilsyn (jf. kap. 3464)

9 293

465

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3465)

29 641

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

319 119

319 687

493 600

54,4

467

Norsk Lovtidend

4 834

3 056

2 332

-23,7

Sum kategori 06.60568 716329 446502 63852,6

Erstatninger, tilskudd mv.

470

Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)

304 365

339 434

490 149

44,4

471

Statens erstatningsansvar

132 660

112 402

120 495

7,2

474

Konfliktråd

27 515

27 393

29 977

9,4

475

Bobehandling

64 374

45 730

71 166

55,6

476

Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen

83 453

477

Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

46 000

Sum kategori 06.70612 367524 959757 78744,4

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet

69 028

61 230

100 993

64,9

Sum kategori 06.8069 02861 230100 99364,9

Klagenemnd for utlendingssaker

490

Klagenemnd for utlendingssaker (jf. kap. 3490)

24 228

Sum kategori 06.90

24 228

Sum programområde 06

11 118 972

10 793 030

11 774 837

9,1

Sum utgifter

11 427 952

10 793 030

11 774 837

9,1

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

Administrasjon

3400

Justisdepartementet (jf. kap. 400)

14 905

921

949

3,0

Sum kategori 06.1014 9059219493,0

Rettsvesen

3061

Høyesterett (jf. kap. 61)

921

3405

Lagmannsrettene (jf. kap. 405)

2 584

3410

Rettsgebyr (jf. kap. 410)

869 318

821 500

945 800

15,1

5630

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

7 200

19 000

5 000

-73,7

Sum kategori 06.20880 023840 500950 80013,1

Kriminalomsorg

3430

Kriminalomsorg (jf. kap. 430)

132 052

65 879

48 993

-25,6

3432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)

1 792

156

365

134,0

Sum kategori 06.30133 84466 03549 358-25,3

Politi og påtalemyndighet

3440

Politidirektoratet – Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440)

372 779

202 799

194 122

-4,3

3441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)

50 413

3 014

3 105

3,0

3442

Politihøgskolen (jf. kap. 442)

6 414

4 891

5 038

3,0

3445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 445)

939

3446

Kontrollen med den militære disiplinæmyndighet (jf. kap. 446)

3

3448

Grensekommisæren

92

3449

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 449)

792 512

Sum kategori 06.401 223 151210 704202 265-4,0

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3450

Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)

60 418

57 313

56 324

-1,7

3451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)

9 270

15 548

67,7

3455

Redningstjenesten (jf. kap. 455)

166

Sum kategori 06.5060 58466 58371 8727,9

Andre virksomheter

3462

Registerenheten i Brønnøysund (jf. kap. 462)

380 786

3463

Datatilsynet (jf. kap. 463)

2 133

3465

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 465)

4 482

Sum kategori 06.60387 402

Erstatninger, tilskudd mv.

3470

Fri rettshjelp (jf. kap. 470)

13 311

17 469

24 493

40,2

Sum kategori 06.70

13 311

17 469

24 493

40,2

Sum programområde 06

2 713 221

1 202 212

1 299 737

8,1

Sum inntekter

2 739 040

1 202 212

1 299 737

8,1

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2000

Saldert budsjett 2001

Forslag 2002

Pst. endr. 01/02

01-23

Driftsutgifter

10 442 348

9 881 721

10 850 695

9,8

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

300 968

296 406

62 313

-79,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskaper

69 028

61 230

100 993

64,9

60-69

Overføringer til kommuner

25 197

24 700

26 873

8,8

70-89

Overføringer til private

590 413

528 973

733 963

38,8

Sum under departementet

11 427 952

10 793 030

11 774 837

9,1

1.9 Tekniske endringer i budsjettproposisjonen for 2002

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2001. Under kap. 410 Herreds- og byrettene og kap. 440 Politi- og lensmannsetaten foreslås det å nedlegge post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og overføre bevilgningen til post 01 Driftsutgifter. Videre foreslås det å nedlegge kap. 400, post 70 Tilskudd, og å overføre bevilgningen til kap. 440, ny post 70 Tilskudd. Det foreslås også å nedlegge kap. 430, post 71 Tilskudd til Frelsesarmeens institusjon Elevator og post 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende og å overføre bevilgningen på postene til kap. 430, post 70 Tilskudd. Videre foreslås det å nedlegge kap. 447 Politiberedskap og overføre bevilgningen til kap. 440 Politi- og lensmannsetaten. Det foreslås å opprette et nytt kap. 456 TETRA – felles radiosamband for nødetatene, ny post 01 Driftsutgifter og ny post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

Samtidig foreslås å endre benevnelsen på kap. 440 fra «Politi- og lensmannsetaten» til «Politidirektoratet- politi- og lensmannsetaten». Benevnelsen på kap. 451/3451 foreslås endret fra «Sivilt beredskap» til «Samfunnssikkerhet og beredskap». Benevnelsen på kap. 455 Redningstjenesten, post 72 foreslås endret fra «Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene» til «Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester». Benevnelsen på kap. 466 foreslås endret fra «Advokatutgifter m.m.» til «Særskilte straffesaksutgifter m.m.». Videre foreslås å endre benevnelsen for kat. 06.50 fra «Sivile vernepliktige, sivilt beredskap og redningstjenesten» til «Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap». Nærmere omtale av endringene gis under den enkelte kategori, kapittel og post.

1.10 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2001

Forslag 2002

Begrunnelse for stikkordet

0440

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

5 879

14 594

1)

0461

01

Driftsutgifter

199

2)

0474

60

Overføringer til kommunene

26 873

3)

0475

21

Spesielle driftsutgifter

3 747

32 528

4)

0477

01

Driftsutgifter

1 000

5)

0477

70

Erkjentlighetsbeløp

45 000

6)

1) Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, er bevilgningen gjort overførbar.

2) Bevilgningen dekket utgifter til de to utavhengige ulykkeskommisjonene i forbindelse med MS Sleipners forlis og togulykkene på Rørosbanen og Lillestrøm stasjon. Det var usikkert når kommisjonene ville avslutte sitt arbeid, og bevilgningene fikk derfor stikkordet «kan overføres».

3) Tilskuddet utbetales bl.a. på grunnlag av saksmengde. For saker som blir behandlet mot slutten av året, får man ikke total oversikt over disse innen årsskiftet. Det er usikkert i hvilket budsjettår deler av tilskuddet kommer til utbetaling.

4) Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten med bakgrunn i Jahre-sakens karakter. Belastningen på posten avhenger av fremdriften i saken, og bevilgningen er av den grunn gjort overførbar.

5) Bevilgningen dekker utgifter i forbindelse med erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, eller deres etterlatte. Utbetalinger på posten avhenger av antall saker, hvor kompliserte de viser seg å være og om ev. avslag påklages. Bevilgningen er av den grunn gjort overførbar.

6) Se tabellnote 5.

Til forsiden