St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 61 og 400-480 Inntektskapitler: 3061, 3400-3470 og 5630

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens justispolitiske utgangspunkt

Regjeringens mål er et samfunn hvor personlig ansvar, frihet og respekt for enkeltindividet settes høyt. Dette skal underbygges av en justispolitikk som sikrer rettsstaten og borgernes trygghet. Justisdepartementet har et særlig ansvar for en velfungerende straffesakskjede og for redusert sårbarhet i vårt samfunn. I bekjempelsen av kriminalitet er det viktig at ressursene fordeles riktig mellom forebyggende arbeid og reaktive tiltak. En klar kriminalpolitikk må samtidig avveies mot rettsstatens prinsipper og behovet for personvern. Hurtig reaksjon virker preventivt og styrker tilliten til rettssystemet. Derfor er det viktig å sørge for kortest mulig tid mellom anmeldelse og reaksjon på lovbrudd. Dette skal sikres med balansert og nødvendig ressurstilførsel til de ulike ledd i straffesakskjeden. Mye av den organiserte kriminaliteten er uten en tradisjonelt fornærmet og bekjempelsen av slik virksomhet må derfor være proaktiv.

Regjeringen er opptatt av å styrke samfunnets sivile sikkerhet gjennom systematisk arbeid på alle forvaltningsnivåer og på tvers av etater, jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. Samfunnets sikkerhet og beredskap skal være god også i tider hvor det ikke foreligger konkrete trusler mot samfunnet, samtidig som borgerne skal oppleve reell trygghet for liv, helse og miljø i krisesituasjoner som måtte oppstå, som store ulykker, naturkatastrofer og terror.

Uten vitner, heller ingen godt fungerende rettsstat. Vitner som føler seg truet skal beskyttes gjennom tilbud om vakthold, voldsalarm, identitetsbytte, skjerming i offentlige registre og hjelp til å starte et nytt liv på ukjent sted.

For at straffesakskjeden og kriminalitetsforebyggende tiltak skal fungere godt må også andre gjøre sin del av jobben. Samarbeidsregjeringen vil satse på forebygging gjennom en aktiv politikk for barn og unge. Barn og ungdom som er på vei inn i kriminalitet må møtes med rask, adekvat reaksjon. Det er nødvendig med målrettede hjelpetiltak fra et tverrsektorielt samarbeid som stanser kriminelle løpebaner.

Det er viktig å arbeide aktivt mot den grove kriminaliteten som oppleves som truende og ødeleggende for den som utsettes for den. Regjeringen legger stor vekt på å komme denne type kriminalitet til livs med en samlet og koordinert innsats i straffesakskjeden.

Vinningskriminalitet og voldsbruk er ofte nært knyttet til misbruk av rusmidler. Derfor prioriterer Regjeringen forvaltningssamarbeid om rusmiddelrelaterte spørsmål blant barn og unge.

Regjeringen ønsker å etablere forpliktende samarbeid mellom ulike forvaltningsorganer i forhold til innsatte med sammensatte og rusmiddelrelaterte problemer. Regjeringen vil opprettholde nivået på programvirksomheten i straffegjennomføringen, med særlig fokus på rus- og voldsproblematikk. Samtidig vil Regjeringen utnytte mulighetene for individuell tilpasning i samfunnssstraffen, spesielt med tanke på unge lovbrytere. Det skal samtidig etableres flere fengsels- og varetektsplasser.

Det individuelle og kollektive ansvar for lov og rett må styrkes. Ansvaret for dette ligger hos den enkelte, hos foreldre, skole, tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner og myndigheter. Kriminalitet er ofte resultat av sosial ulikhet og av miljøer som ikke gir mennesket rotfeste og kontakt. Levende lokalmiljøer med positive utfordringer er med på å redusere kriminaliteten blant barn og unge. En synlig og aktiv politi- og lensmannsetat skal skape tillit og virke konfliktdempende i lokalmiljøet.

En viktig del av den forebyggende innsatsen vil være målrettede tiltak mot rasisme. Rasisme og diskriminering er i strid med grunnleggende verdier i vårt samfunn og må bekjempes aktivt.

Regjeringen vil prioritere tiltak som forhindrer vold og som trygger rettssikkerheten for voldsofrene. Vold truer menneskers liv, helse og verdighet og man vil spesielt prioritere løsninger som skal hindre vold mot kvinner. Tverrsektorielle tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er viktig del av dette arbeidet. Regjeringen vil også realisere en rekke tiltak mot handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse («trafficking»).

Regjeringen vil prioritere innsatsen mot nasjonal og internasjonal organisert kriminalitet. Organiserte, kriminelle miljøer er blant annet aktive innenfor finansielle miljøer, gjennom hallikvirksomhet og menneskesmugling, narkotikakriminalitet, hvitvasking av penger og datakriminalitet. Det er særlig viktig å få avdekket og straffet bakmennene. Regjeringen bygger sin økonomiske politikk på økonomisk frihet gjennom en velfungerende markedsøkonomi. Derfor vil Regjeringen bekjempe aktører som utnytter, misbruker og undergraver fri konkurranse gjennom monopoldannelser, kartellvirksomhet og truster. Det er etablert et eget prosjekt i Justisdepartementet for bekjempelse av blant annet korrupsjon og hvitvasking av penger.

For å sikre at allmennheten opprettholder respekt for lovverk og rettsvesen er det et mål å redusere antallet lover og forskrifter og at resterende lovverk forenkles.

Regjeringen er i gang med et omfattende moderniseringsarbeid for offentlig sektor og man vil arbeide videre med å gjennomføre reformene innen politiet, kriminalomsorgen og domstolene. Regjeringens mål om en effektiv og god organisering skal sikres gjennom best mulig ressursutnyttelse, styrket samarbeid på tvers av ulike institusjoner og ved å yte god service til brukerne.

Til tross for store organisatoriske endringer har Justisdepartementet fremdeles et omfattende ansvarsområde. Dette framgår av oversikten som følger over hovedmål og delmål for justissektoren.

1.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

I 2001 ble det anmeldt 444 395 forbrytelser og forseelser i Norge. Anmeldelsene fordelte seg etter lovbruddsgrupper som vist i figur 1. Figuren viser at vinningskriminaliteten står for drøyt 50 % av all kriminalitet registrert i Norge. Trafikkriminalitet er den nest største lovbruddsgruppen mens narkotikakriminalitet kommer som nummer tre.

Figur 1.1 Anmeldte forbrytelser og forseelser etter lovbruddsgruppe i
 2001. Prosent

Figur 1.1 Anmeldte forbrytelser og forseelser etter lovbruddsgruppe i 2001. Prosent

Kilde: NOS Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Den registrerte kriminaliteten har steget med knapt 3 % fra 1997 til 2001. Dette skyldes i all hovedsak flere anmeldte narkotikaforbrytelser.

1.2.1 Økt narkotikakriminalitet også blant de unge

Den årlige ungdomsundersøkelsen fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen unge mellom 15 og 20 år som en eller flere ganger har brukt cannabis har steget fra 8 % i 1990 til 15 % i 2002. Andelen som har prøvd amfetamin har steget fra én prosent i 1990 til drøyt 3 % i 2002. Flere eksperimenterer med ulike narkotiske stoffer, og det er grunn til å frykte for at flere etter hvert også rekrutteres til tyngre misbruk. Siste år har andelen gått noe ned, men det er for tidlig å si om dette er starten på en ny trend blant de unge.

I kriminalstatistikken for perioden 1997 til 2001 har den registrerte narkotikakriminaliteten steget med 42 %. Norge har flest narkotikalovbrudd i nordisk sammenheng med til sammen 49 330 anmeldelser i 2001.

Statistikken for perioden 1997-2001 viser sterk økning både for grove narkotikaforbrytelser etter straffelovens § 162 som omfatter innførsel, oppbevaring og salg av store kvanta og etter legemiddelloven som omfatter besittelse og bruk av narkotika. Mens økningen i perioden for de grove narkotikaforbrytelsene er på 32 %, er den hele 50 % for forbrytelser etter legemiddelloven.

Det er politiet som står for nærmest alle anmeldelsene, ofte gjennom beslag hos den mistenkte. Økt politiinnsats og høyere oppdagelsesrisiko forklarer noe av økningen i antallet anmeldelser, men utviklingen skyldes trolig også økning i den faktiske kriminaliteten, som tallene fra SIRUS også avspeiler.

1.2.1.1 Narkotikaproblematikken gjenfinnes i straffesakskjeden

Fra 1997 til 2001 økte antall straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser med hele 240 %, eller fra i alt 4 330 straffereaksjoner i 1997 til 14 770 i 2001. Narkotikakriminalitetens andel av straffesakene, forbrytelser, har steget fra 25 % i 1997 til 42 % i 2001. Ytterligere 10 % av sakene i 2001 omfattet narkotikaforbrytelser i tillegg til annen kriminalitet, slik at i realiteten omfattet mer enn hver annen forbrytelsessak narkotikakriminalitet i fjor.

Narkotikastraffene er til dels strenge, og fra 1997 til 2001 steg antall dommer med ubetinget fengselsstraff med 11,5 %. Det ble til sammen idømt 983 ubetingede fengselsår for narkotikaforbrytelser i 2001.

Justisdepartementets egne tall viser at andelen innsatte fengslet for narkotikaforbrytelser var på nesten 30 % i 2001. Utover dette er en del dømt for forbrytelser i direkte sammenheng med rusmisbruk, for eksempel vinningskriminalitet begått for å skaffe penger til stoff. Stortingsmelding nr.16 (1996-1997) Narkotikapolitikken anslår at om lag 40-60 % av de innsatte bruker narkotika en eller flere ganger under soning.

1.2.2 Vinningskriminaliteten går ned

Vinningskriminaliteten utgjør om lag halvparten av den registrerte kriminaliteten. Statistikken viser nedgang på 4 % i vinningskriminaliteten for perioden 1997-2001. I 2001 gikk anmeldte tyverier ned med hele 7 % fra året før. Det har ikke vært færre tyverier siden 1995. Nedgangen i tyverier totalt har først og fremst sammenheng med en reduksjon i simple tyverier med om lag 9 000 anmeldelser, eller 9 %, sammenlignet med 2000. Det er første gang siden 1993 at det er registrert en nedgang i denne kategorien tyveri. Nedgangen gjelder for de fleste kategorier simpelt tyveri. Anmeldelsene for grovt tyveri fortsetter å gå ned. Fra 1997 til 2001 sank slike innbrudd med 14,5 %. Spesielt tydelig er nedgangen i grove tyverier fra leilighet, bolighus, hytte og kjøretøy. Ingen fullstendig forklaring på tilbakegangen for tyveri er kjent, men det er grunn til å anta at økt sikring av verdigjenstander kombinert med mindre fortjeneste på varene spiller en rolle.

1.2.3 Økende voldskriminalitet

Det er særlig den registrerte voldskriminaliteten som vekker bekymring. Anmeldelsene har steget med drøyt 25 % fra 1997 til 2001. Trenden fra de siste årene med økning i den mindre grove volden som legemsfornærmelser og trusler, samt tvang og frihetsberøvelser fortsatte også i 2001. Det er disse formene for mindre grov vold som dominerer det politiregistrerte voldsbildet.

Etter en økning i antallet voldslovbrudd fra 1999 til 2000 med hele 15 %, viser statistikken for 2001 en utflating med svak stigning i voldskriminalitet med noe over 2 %. De grovere formene for vold (legemsbeskadigelse, grov legemsbeskadigelse, drapsforsøk og drap) har i 2001 imidlertid gått ned fra året før. Noe av økningen har tilknytning til vold innenfor sosialt avgrensede, kriminelle miljøer. Dette modifiserer bildet av at volden blir mer utbredt, men forsterker inntrykket av at den har blitt mer alvorlig. I tillegg til den reelle økningen i voldskriminaliteten, kan det også tenkes at stadig flere handlinger blir oppfattet som overgrep og at flere handlinger derfor blir anmeldt til politiet. Økt oppmerksomhet og samfunnsdebatt rundt enkelte voldshandlinger har sannsynligvis også bidratt til at flere hendelser har blitt anmeldt.

På offentlig sted skjer mye av volden mellom unge menn som er alkoholpåvirket. Det kan være relativt tilfeldig hvem som registreres som offer og som gjerningsperson. Tall fra Oslo politidistrikt (1998) viser at om lag 75 % av de involverte i gatevold var påvirket av rusmidler. Personer fra grupper med lav utdanning og inntekt, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold er overrepresentert både blant voldsutøvere og ofre. Flertallet av de domfelte er tilbakefallsforbrytere og deres lovbruddsprofil vitner om at lovbruddene og rusmiddelkonsumet er vevd inn i hverandre over en årrekke. Samvariasjonen mellom dårlige levekår og kriminalitet gjør seg også gjeldende for deler av befolkningen med minoritetsbakgrunn.

1.2.4 Flere seksuelle overgrep kjent for politiet

Sedelighetskapittelet i straffeloven ble endret ved lov av 11.08.2000 nr. 76. Det har flere innvirkninger på statistikken over seksualforbrytelser. Når det gjelder voldtekt, er voldtektsbegrepet utvidet, noe som medfører at flere handlinger enn tidligere blir registrert som voldtekt. Dette kan være noe av grunnen til at antall registrerte voltektsanmeldelser ble langt høyere i 2001 enn for årene før. Mens antall anmeldelser var på 555 i 2000 steg antallet til 635 i 2001. Fra tidligere år har vi sett at politianmeldelsene har økt. Det er uklart om stigningen skyldes flere overgrep eller økt anmeldelsestilbøyelighet i befolkningen.

1.2.5 Flere unge blir siktet for forbrytelser

Kriminalstatistikken viser at siktede mellom 15 og 17 år har steget med 45 % i perioden 1997 til 2001. Til sammenlikning har stigningen vært på 39 % for befolkningen sett under ett. Tallene kommer fram i tabellen under. Det er stadig flere som siktes for forbrytelser ved kriminell lavalder. Også forbrytelser begått av barn under 15 år blir registrert av politiet. Den uheldige utviklingen har ofte begynt før fylte 15 år. Det er en liten gruppe som står for en relativt stor andel av de registrerte forbrytelsene.

Tabell 1.1 Siktede for forbrytelser etter alder. Per 1000 innbyggere, 1997-2001

1997

1998

1999

2000

2001

Siktede i alt

27 272

28 586

31 519

34 235

37 995

5-14 år

1 836

1 854

2 237

2 568

2 430

15-17 år

3 037

3 137

3 575

4 103

4 403

18-20 år

3 461

3 803

3 452

5 104

5 996

21-35 år

12 546

12 993

14 141

15 209

16 933

36-

6 391

6 791

7 020

7 235

8 232

Per 1000 innbyggere

I alt

6,6

6,9

7,6

8,2

9,0

5-14 år

3,2

3,2

3,8

4,3

4,0

15-17 år

19,2

19,9

22,6

25,9

27,3

18-20 år

21,6

23,6

28,1

31,6

37,2

21-35 år

12,7

13,2

14,5

15,7

17,7

36-

2,9

3,0

3,1

3,1

3,5

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I tabellen er det også tatt hensyn til innbyggertallet i de ulike alderskategoriene. Det er i aldersklassen 18 til 20 år man tradisjonelt finner flest siktede for forbrytelser, noe som også fremgår av tabellen ovenfor.

Knapt 34 % av de siktede var under 21 år. Av disse var fire av fem menn, noe som innebærer at over 4 % av den samlede mannlige befolkningen i aldersgruppen 15-17 år, og over 5 % i aldersgruppen 18-20 år, ble siktet for en eller flere forbrytelser i løpet av 2001.

Det er et økt antall unge lovbrytere for de fleste typer forbrytelser, men de har oftest tyveri, narkotika eller skadeverk som sitt groveste lovbrudd. Antall unge under 21 år siktet for narkotikaforbrytelse har steget med hele 145 % fra 1997 til 2001, eller fra 1 371 siktede i 1997 til 3 363 i 2001.

1.2.6 Kriminalitet og kjønnsforskjeller

I 2001 var kvinneandelen av de som var siktet for forbrytelser på drøyt 15 %. Kvinners kriminalitet er gjennomgående mindre alvorlig enn mennenes. Underslag, bedrageri, dokumentfalsk, falsk forklaring og anklage og mindre alvorlig narkotikakriminalitet er typisk kvinnekriminalitet. Blant siktede for seksuallovbrudd var kvinnene nærmest fraværende.

1.2.7 Voldens omfang og ofre

Som vist foran mottar politiet et stigende antall anmeldelser for vold. Noe av økningen kan være reell, men samtidig kan stigningen også skyldes økt tilbøyelighet til å anmelde denne typen overgrep.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i offerundersøkelser, som del av levekårsundersøkelsene, spurt et representativt utvalg av den norske befolkning om de det siste året har vært utsatt for vold. Denne typen undersøkelser gir oversikt over overgrep som av ulike grunner ikke blir anmeldt til politiet. Fra tidligere vet vi at viljen til å anmelde vold kan være svært lav. Offerundersøkelser gir i tillegg viktige data om omfang, ofrene, voldsutøverne og hvor volden skjer.

I Levekårsundersøkelsen 2001 svarte 5 % av befolkningen ja på om de hadde vært utsatt for vold eller trusler om vold det siste året, samme andel som i Levekårsundersøkelsen 1987, 1991 og 1995. I 1997 steg andelen til knapt 6 %. Nedgangen fra 1997 til 2001 er ikke signifikant. Tallene kan imidlertid tyde på at stigningen i politiets kriminalstatistikk først og fremst skyldes økt anmeldelsestilbøylighet og ikke stigning i det faktiske omfanget av vold.

Levekårsundersøkelsen 2001 viser at det er de yngste, i aldersgruppen 16-24 år, som med sin andel på 9 % er mest utsatt for vold eller trusler om vold. Hovedtallene viser at man er mindre utsatt for vold med stigende alder. Det er vanligst å bli utsatt for vold eller trusler om vold i eller ved egen bolig. I Levekårsundersøkelsen 1997 hadde 26 % av de rapporterte tilfellene hjemmet som arena. Dernest kommer arbeidsplassen (24 %), vei, gate, torg (21 %) og utested (11 %).

Fra Levekårsundersøkelsen 1997 vet vi at om lag halvparten av de som har vært utsatt for vold eller trusler om vold har vært utsatt for dette to eller flere ganger i løpet av ett år. Andelen som har vært utsatt for flere slike hendelser er noe høyere blant kvinner enn blant menn, og noe høyere i tettbygde strøk. Fra samme kilde vet vi at bare 13 % av voldsofrene gikk til politianmeldelse til tross for fysisk skade. Andelen synker med antall ganger man blir utsatt for vold. Bare 4,8 % anmeldte den fjerde voldsepisoden de hadde opplevd i løpet av ett år.

Tall fra Oslo politidistrikt viser at en tredel av alle anmeldelser for vold mot kvinner har hjemmet som gjerningssted. Man antar at det er store mørektall knyttet til dette. Når offer og gjerningsmann kjenner hverandre, skal det ofte mer til for å anmelde forholdet enn om det har oppstått mellom ukjente.

Frykten for vold er mest utbredt blant kvinner. I Levekårsundersøkelsen 2001 oppga 13 % av kvinnene og 3 % av mennene at de var urolig for vold eller trusler om vold på bosted. For begge kjønn er det imidlertid en nedgang i frykten sammenlignet med samme undersøkelse i 1997, og med størst nedgang for de aller eldste. For mange virker imidlertid frykten for vold og trusler hemmende for livsutfoldelse og sosial deltakelse.

Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert som ofre for vold. I en undersøkelse av ofrene for vold anmeldt til politiet (Statistisk sentralbyrå 2000) var drøyt 13 av 1000 ikke-vestlige innvandrermenn utsatt for vold i 1998 ifølge politiets registreringer, mens rundt 5 av 1000 norske menn opplevde det samme. Mye av volden har funnet sted mellom innvandrere med samme etniske bakgrunn.

Ofre for voldsforbrytelser opplever i mange tilfeller økonomiske tap som kan gi grunnlag for erstatning fra staten. Ny lov om voldsoffererstatning trådte i kraft 01.07.2001 og avløste tidligere forskrift om voldsoffererstatning. Loven åpner for betydelig høyere erstatning enn tidligere regler. Det er ennå for tidlig å si noe om virkningene av loven. Innvilgelsesprosenten varierer betydelig mellom fylkene.

1.2.8 Status for straffesakskjeden

Saksgangen mellom de ulike leddene i straffesakskjeden kan forenklet illustreres slik:

Figur 1.2 Straffesakskjeden

Figur 1.2 Straffesakskjeden

1.2.8.1 Stigende oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid

Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var på 33 % i 2001. Siden 1997 har den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten steget med hele 5 prosentpoeng. Det er stor variasjon i oppklaringsprosenten mellom ulike typer lovbrudd. Høyest er den for narkotikaforbrytelser, hele 95 % for bruk av narkotika, noe som har sammenheng med at forholdet oppklares gjennom beslag av narkotika hos den tiltalte. Lavest er oppklaringsprosenten for tyveri med 12. Det er positivt at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser har økt i perioden, samtidig som oppklaringsprosenten for tyveri har vært stabil. I kraft av sitt antall virker tyverier og annen vinningskriminalitet sterkt inn på den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten. Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir dermed godt grunnlag for høyere oppklaringsprosent. I avsnittene under er det Justisdepartementets egne tall som det referes til.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra anmeldelse til positiv påtaleavgjørelse for forbrytelsessaker har gått ned, fra 202 dager i 1997 til 168 dager i 2001, en nedgang på 17 %. Særlig har nedgangen vært merkbar de to siste årene. Den positive trenden kan sees i sammenheng med økte ressurser til politi og påtalemyndighet, men også på bakgrunn av det fokus regjeringen har hatt på å effektivisere saksbehandlingen i straffesakskjeden.

På samme måte som oppklaringsprosenten varierer mellom ulike forbrytelsestyper varierer også saksbehandlingstiden. Lengst er saksbehandlingstiden for økonomiske forbrytelser med 269 dager i 2001. Utviklingen i saksbehandlingstiden for økonomiske forbrytelser har imidlertid vært svært positiv i perioden 1997-2001 med en nedgang fra 384 dager i 1997 til 269 dager i 2001. Kortest saksbehandlingstid har narkotikaforbrytelser med 131 dager.

1.2.8.2 Flere påtaleavgjørelser øker arbeidsmengden i domstolene

Restanseutviklingen i politiet og påtalemyndigheten er positiv. Det har i perioden 1997-2001 blitt påtaleavgjort flere saker enn det har kommet anmeldelser inn, og det er særlig positivt at differansen mellom påtaleavgjorte saker og innkomne anmeldelser stadig har økt. Mens det i 1997 ble påtaleavgjort 9 805 flere saker enn mottatte anmeldelser, var differansen i 2001 hele 55 964 saker.

Antallet ikke påtaleavgjorte saker totalt er i perioden 1999-2001 redusert fra 144 343 til 98 733 saker. Det vil si en reduksjon på 32 % i treårsperioden.

Beholdningen av antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder har også sunket gjennom hele perioden 1997-2001 og er redusert med over 1/3 bare det siste året, fra 12 523 saker i 2000 til 7 999 saker i 2001.

Høyere aktivitet i påtaleleddet av straffesakskjeden fører i neste omgang til flere saker for domstolene. Antall innkomne straffesaker med meddomsrett viser en økning på 33 % i perioden 1997-2001, mens antall innkomne straffesaker i forhørsrett har økt med 21 % i samme periode. Antall behandlede straffesaker med meddomsrett viser en økning på 27 % fra 1997 til 2001. Antall behandlede straffesaker forhørsrett viser en økning på 20 % i samme periode. Tallene viser at selv om domstolene behandler et stigende antall saker har domstolene ikke hatt kapasitet til å ta unna for økt sakstilfang fra påtalemyndigheten. Fra 2000 til 2001 har restansene derfor økt, for forhørsrettssaker med 11 % og for meddomsrett med 32 %. Presset på domstolene vil trolig fortsette siden det fortsatt er betydelige restanser hos politiet og påtalemyndigheten.

Stigningen i antallet saker i domstolene fører i sin tur til flere dommer overført til kriminalomsorgen.

1.2.8.3 Lengre soningskø

Straffereaksjon skal iverksettes innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt rettskraftig dom, med mindre det er gitt soningsutsettelse. Restansene økte fra 1 063 dommer ved utgangen av 1999 til 2 057 dommer ved slutten av 2001, til tross for høy kapasitetsutnyttelse i kriminalomsorgen. Restansen på 2 057 dommer tilsvarer full drift av et fengsel med ca. 350 plasser i ett år. Per 30 juni i år har køen økt til 2 681 dommer. Lengre soningskø skyldes at produksjonen av straffesaker i politi, påtalemyndighet og domstoler overstiger den kapasiteten kriminalomsorgen har til rådighet. I tillegg innvirker faktorer som nedgang i bruk av prøveløslatelse og en mindre økning i omfanget av varetektsbruk. Hovedtyngden av soningskøen er i Østlandsområdet og består i hovedsak av kortere dommer. Flesteparten har en domslengde på under 60 dager. Det vises til programkategori 06.30 Kriminalomsorg for nærmere beskrivelse av status.

1.3 Prioriterte mål og tiltak

Justisdepartementet har et vidt ansvarsområde og en stor sektor.Tabellen under gir oversikt over de mest sentrale arbeidsområdene for Justisdepartementet og sektor. Til disse er det knyttet prioriterte hovedmål og delmål som gjelder alle deler av justissektoren. Det fremmes en egen proposisjon for Svalbard.

Justisdepartementet har følgende sju hovedmål for justissektoren:

Tabell 1.2 Oversikt over hovedmål og delmål for justissektoren

Hovedmål

Delmål

Redusert kriminalitet

  1. Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

  2. Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

  3. Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger ved å legge til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster

  4. En moderne, effektiv og velfungerende overvåkingstjeneste

God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

  1. Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

  2. God struktur og organisering av rettspleien

Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  1. Styrke kriminalitetsofrenes stilling

  2. Sikre rettssikkerheten ved straffeforfølgning

  3. Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

  4. Sikre hjelpe- og støtteordninger for enkeltindivider

  5. Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

Et godt og tilgjengelig regelverk

  1. Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

  2. Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

  3. Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

Redusert sårbarhet i samfunnet

  1. Ny og mer effektiv organisering av redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

  2. Sikre god kvalitet i redningstjenesten og samfunnssikkerhetsarbeidet

  3. Sikre beskyttelse av sivile vitale nasjonale sikkerhetsinteresser

  4. Styrke etterretningsinnsatsen og etterretningssamarbeidet nasjonalt og internasjonalt

  5. Sikre et tryggere samfunn gjennom planlegging av et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene

Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene

  1. Samordne departementenes politikk i polarområdene

  2. Legge til rette for et godt lokaldemokrati i Longyearbyen

En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

  1. Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

  2. Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

  3. Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

  4. Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

  5. God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

1.3.1 Redusert kriminalitet

1.3.1.1 Problemorientert politiarbeid

Forebygging er en hovedstrategi for bekjempelsen av kriminalitet. Det legges særlig vekt på at politiet følger en helhetlig strategi hvor det settes inn både proaktive og reaktive virkemidler mot et definert problemområde som er identifisert gjennom kartlegging og analyse. Analysen skal benyttes som verktøy for planlegging og gjennomføring av en tidsbegrenset innsats fra politiet.

1.3.1.2 Tiltak spesielt rettet mot barn og unge

Stortinget vedtok ved lov av 28.06.2002 nr. 55 Lov om endringer i straffeprosessloven mv. en rekke endringer for å sikre hurtigere straffesaksbehandling. Enkelte av endringene retter seg særlig mot unge lovbrytere.

Det er viktig med rask og hensiktsmessig reaksjon på begåtte lovbrudd. Samtidig må kriminalitet bekjempes og forebygges med et bredt spekter av virkemidler. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) fremlagt forslag om at politiet som hovedregel skal fatte påtaleavgjørelse innen seks uker i saker hvor lovbryter er mellom 15 og 18 år. Politiet får plikt til å etterforske lovbrudd begått av barn mellom 12 og 15 år og skal kunne avslutte etterforskningen ved å overføre saken til barnevernet som vurderer hvilke tiltak det finner rett å gjennomføre. Det er forslått endringer og presiseringer i reglene for taushetsplikten for å lette samarbeidet mellom politi og hjelpeapparat. Politiet skal kunne pålegge unge under 18 år og deres foreldre å møte til samtale. Påtalemyndigheten skal kunne nedlegge oppholdsforbud for barn under 15 år på bestemte steder ved konkret risiko for at de begår straffbare handlinger der. Justisdepartementet forslår i tillegg økt bruk av konfliktrådsmegling som vilkår for påtaleunnlatelse og betinget dom. Proposisjonen følger dermed opp flere av forslagene som ble sendt ut på høring sommeren 2001, med tiltak for bekjempelse av barne og ungdomskriminalitet. Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet vil Justisdepartementet i samarbeid med Barne- og familiedepartementet arbeide videre med de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmål som barne- og ungdomskriminaliteten reiser. Arbeidet vil bygge på innspill departementet har mottatt, og vil ivareta relevante deler av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge og St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet fra Barne- og familiedepartementet.

Mindreårige er en særlig utsatt og sårbar gruppe med behov for sterkt rettslig vern. De særlige utfordringer dette utgangspunktet representerer i forhold til reaksjoner på mindreåriges lovbrudd vil inngå i det videre arbeidet med oppfølgingen. Bedre synliggjøring av FNs Barnekonvensjon i lovgivningen vil være et av virkemidlene.

Prosjektet Forsøk med ungdomskontrakter som alternativ reaksjon på lovbrudd begått av unge mellom 15 og 18 år gjennomføres i samarbeid med Barne og familiedepartementet. Også gjennom prosjekter som nettverksmegling og skolemegling søker Regjeringen å utvikle flere konfliktløsningsmodeller hvor man blant annet bringer flere parter inn i dialog. Formålet er å ansvarliggjøre gjerningspersonene samtidig som man søker å forhindre langvarig identifisering med offerrollen for de som er utsatt for lovbrudd.

Sivile vernepliktige er satt inn i voldsforebyggende arbeid blant barn og unge. Den voldsforebyggende tjenesteformen består av sivile vernepliktige som arbeider på skoler, undgdomsklubber og ved institusjoner for kultur og idrett. I tillegg er det opprettet en nettverkspatrulje som ferdes på offentlige steder hvor ungdom samles. Forvaltningen samarbeider med frivillige organisasjoner, kommuner, politiet og andre aktuelle institusjoner, blant annet Oslo sporveier.

Regjeringen vil fremme flere tiltak for at barn og unge med minoritetsbakgrunn skal kunne øke sin deltakelse på flere områder av samfunnslivet. Det legges særlig vekt på tiltak som skal bedre språk og samfunnskunnskapene både hos barn og foreldre. Dessuten legges det opp til at barn og unge med minoritetsbakgrunn skal følges opp gjennom forebyggende tiltak, slik at ikke kriminalitet og annen problematferd skal motvirke integrering og økt deltakelse i samfunnet.

1.3.1.3 Bekjempe rasisme og diskriminering

Regjeringen vil arbeide på tvers av berørte departementer for å styrke arbeidet mot rasisme og diskriminering. Det er et mål å samordne norsk lovgivning med internasjonalt avtale- og regelverk på dette området. Som ledd i Regjeringens langsiktige innsats skal den følge opp Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Denne planen innheholder flere nye tiltak som skal gjennomføres i løpet av den neste fireårsperioden. Det rettslige vernet mot etnisk diskriminering foreslås styrket, bl.a. vil Regjeringen fremme forslag om en lov mot etnisk diskriminering. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 109 (2001-2002) lagt frem forslag for Stortinget en endring i straffeloven § 135 a («rasismeparagrafen») som tydeliggjør at bruk av rasistiske symboler omfattes av bestemmelsen. Formålet er å gjøre det lettere å slå ned på rasistiske ytringer som har karakter av hets og trakassering.

Politiet skal øke sin bevissthet og kunnskap om minoriteter for å komme i bedre dialog med grupper som man tidligere ikke har kommet i kontakt med. Rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn til politetaten og fengselsvesenet skal økes, og Regjeringen vil styrke innsatsen mot utediskriminering. Diskriminering ved utesteder er en synlig og direkte form for diskriminering og oppleves som særlig krenkende for dem som rammes. Ingen skal bli utsatt for trakassering eller diskriminering på skolen.

1.3.1.4 Forebygge rusmiddelmisbruk

Utviklingen i narkotikakriminaliteten er bekymringsfull. Det beslaglegges narkotika i alle landets politidistrikter. Dette viser at tilgjengeligheten er stor.

Store deler av narkotikakriminaliteten finner sted innenfor organiserte og internasjonale nettverk som også gjelder for tobakksmugling, spritsmugling og ulovlig produksjon av sprit. Regjeringen vil skjerpe kampen mot slik organisert kriminalitet både gjennom internasjonalt samarbeid og mellom politi og tollmyndigheter. I programkategori 06.40 Politi- og påtalemyndighet gis nærmere omtale av de narkotikapolitiske tiltakene.

Fra 2003 gjøres ordningen med promilleprogram som straffereaksjon landsdekkende og innføres i de resterende fylkene Oslo, Akershus, Oppland, Telemark, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark. Dette vil styrke tiltakene for rusmisbrukere og sikre rettssikkerhet og likebehandling mellom fylkene.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med straffegjennomføringens innhold slik at man skaper et best mulig grunnlag for et liv uten kriminalitet. Det skal særlig fokuseres på tilbud til voldsdømte og til rusmisbrukere.

En stor andel innsatte har rusproblemer som ofte er relatert til den kriminaliteten de har begått. Justisdepartementet foreslår å øke bruken av overføring til institusjon for domfelte med rusproblemer. Denne muligheten er hjemlet i straffegjennomføringsloven § 12. Økt bruk av § 12 overføringer vil kunne bidra til å redusere de domfeltes rusproblem samtidig som fengselsplasser kan frigjøres. Det vil også bli iverksatt ulike tiltak mot narkotikamisbruk i fengslene.

1.3.1.5 Forebygge og bekjempe organisert kriminalitet

Kriminalitet er i stadig større grad grenseoverskridende og organisert. Kriminalitetsbekjempelsen og rettsforfølgelsen må derfor også være grenseoverskridende. Den organiserte kriminaliteten bærer preg av å være mer profesjonell og mer sofistikert enn tradisjonell kriminalitet. Miljøene infiltrerer samfunnet, ofte gjennom utspekulert sammenfletting av legal og illegal virksomhet og drives til dels frem av personer som er rekruttert fra tilsynelatende respektable samfunnsposisjoner. Stadig flere av de kriminelle nettverkene benytter til dels avansert teknologi og knytter sin illegale aktivitet til virksomheter som er, eller fremstår som, lovlige. Ved å gi kriminaliteten en grenseoverskridende profil, spekuleres det bevisst i samfunnets manglende evne til samordnet og effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av politi- og landegrenser. Det er et tydelig utviklingstrekk ved den organiserte kriminaliteten at den blir stadig mer aggressiv og brutal. For å bekjempe slike former for alvorlig kriminalitet er Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) og CATCH etablert. Det vises til nærmere omtale under kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Regjeringens europapolitiske plattform ble vedtatt inneværende år. Den legger viktige premisser for det justispolitiske samarbeid mot EU. Det blir sentralt å fremme Norges interesser og ta del i et internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminalitet og fremme rettssikkerhet og trygghet. Samarbeidet er forankret gjennom avtalene for deltakelse i Schengensamarbeidet og Europolsamarbeidet hvor norske representanter deltar etter invitasjon i fora for politi og rettslig samarbeid. Samarbeidet innen Østersjøområdet, blant annet gjennom Task Force on Organised Crime, utgjør her et viktig supplement.

Den internasjonale innsatsen mot terrorisme vil fortsatt prege det internasjonale justissamarbeidet. Norge vil fortsette sitt aktive engasjement overfor Europarådet, OECD, EU og FN i arbeidet med et funksjonelt internasjonalt lovverk og et godt operativt samarbeid for å redusere faren for terroraksjoner i vår del av verden. Utenriksdepartementet er en sentral samarbeidspartner for Justisdepartementet i dette arbeidet.

Regjeringen ønsker å intensivere bekjempelsen av handel med kvinner og bruk av barn for seksuell utnyttelse («trafficking»). Regjeringen vil innen kort tid legge fram en handlingsplan for å bekjempe denne formen for kriminalitet. Trafficking har internasjonale forgreininger og arbeidet krever samarbeid på tvers av landegrenser. FN-konvensjonen om bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet med tilhørende protokoll om bekjempelse av handel med mennesker, herunder særlig kvinner og barn, er et viktig dokument som gir føringer for det videre arbeidet. Oppmerksomheten skal rettes både mot å forebygge, avdekke, etterforske og straffeforfølge slik virksomhet. Det skal utvikles konkrete tiltak som først og fremst knyttes mot norske forhold og erfaringer, men som også reflekterer vårt internasjonale ansvar.

Justisdepartementet vil i 2003 fortsette oppfølgningen av FN-konvensjonen av 15.11.2001 om transnasjonal organisert kriminalitet (CATOC). Norge har undertegnet konvensjonen, og departementet forbereder lovendringer med sikte på å gjennomføre konvensjonen i norsk rett og å ratifisere den.

Økonomisk kriminalitet er også knyttet til næringslivet i privat og offentlig sektor. Det er Justisdepartementets målsetting at Norge skal være aktivt med i utviklingen av internasjonale instrumenter som retter seg mot alvorlig profittmotivert kriminalitet. Derfor er det også viktig å følge opp arbeidet mot den økonomiske kriminaliteten nasjonalt. Et viktig tiltak i dette arbeidet er revisjonen av regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som det tverrdepartementale Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet for tiden arbeider med. I 2003 vil Regjeringen iverksette planen.

Justisdepartementet har sammen med Utenriksdepartementet etablert et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Arbeidet vil være internasjonalt rettet med særlig fokus på styrket internasjonalt samarbeid mot korrupsjon og hvitvasking av penger. Prosjektet vil også aktivt arbeide med policyspørsmål relatert til økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Prosjektet vil tilstrebe et godt samarbeid med sentrale aktører innenfor fagområdet, både innenfor justissektoren og ovenfor kontroll og tilsynsapparatet. Ikke minst vil samarbeidet med påtalemyndigheten og Finansdepartementet med underliggende etater være viktig. Prosjektet vil også søke å videreutvikle kontakten med privat sektor.

1.3.1.6 Redusert miljøkriminalitet

Miljøkriminaliteten er mangeartet og kan påføre det ytre miljø og vår felles kulturarv uopprettelige skader.

Miljøkriminalitet reduserer det biologiske mangfold, ødelegger våre kulturhistoriske minner og forurenser miljøet. Politi- og påtalemyndigheten er de organer innenfor justissektoren som ved hjelp av forebyggende arbeid, oppsynsvirksomhet og rask og adekvat reaksjon på overtredelse av miljøvernlovgivningen, gir et viktig bidrag til å bekjempe miljøkriminaliteten. Generelt kan det sies at i forhold til flere former for miljøkriminalitet, for eksempel handel med truede dyrearter og forurensningskriminalitet, har relativt lav oppdagelsesrisiko. Denne situasjonen representerer en utfordring for politi, påtalemyndighet, tilsyns- og oppsynsmyndigheter. Justisdepartementet ser det som svært viktig at arbeidet med miljøkriminaliteten følges opp i politidistriktene, og at det etableres gode samarbeidsrelasjoner lokalt og regionalt.

1.3.1.7 Større kapasitet i kriminalomsorgen

Regjeringen vil øke antall fengsels- og varetektsplasser. Justisdepartementet har derfor igangsatt planlegging av nybygg og utvidelser av eksisterende fengsler. Det vil i løpet av høsten 2002 bli etablert 11 nye fengselsplasser i Trondheim fengsel og ca. 40 nye fengselsplasser i Kongsvinger fengsel gjennom overtakelsen av Vardåsen leir. I løpet av 2003 vil kapasiteten i Kongsvinger fengsel (inkl. gamle Kongsvinger fengsel og dublering) øke til om lag 110 plasser, for deretter å bli et ordinært fengsel med 82 plasser. Byggeprosjektet i Tromsø fengsel planlegges ferdigstilt medio 2004. Prosjektet er todelt, der 20 nye åpne plasser vil være ferdigstilt i 2003 og fem nye lukkede plasser medio 2004. Videre planlegges det nytt fengsel i Halden som skal gi 251 nye plasser (227 lukkede og 24 åpne) og utvidelse av antall varetektsplasser i Bergen med ca. 90 plasser. Ved en optimal fremdrift planlegges begge disse byggesakene ferdigstilt i løpet av 2006. Det legges opp til at både Halden fengsel og nye varetektsplasser i Bergen skal gjennomføre prosjektering og deretter etter myndighetetens spesifikasjoner legges ut på åpen anbudsrunde, slik at man får et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere om det vil være mest hensiktsmessig med statlig eller privat finansiering og utbygging. Det er lagt opp til å øke utdanningskapasiteten ved Kriminalomsorgens utdanningssenter slik at tilgangen på kvalifisert personell sikres.

1.3.1.8 Større fokus på volden og dens ofre

Vold truer menneskers liv, helse og verdighet og arbeidet med å redusere den faktiske volden skal ha høy prioritet. Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet samarbeider for å styrke innsatsen mot vold, både når det gjelder ofrenes stilling og overgripernes behov for hjelp. I dette arbeidet foreslår de tre departementene å samle kompetansen om vold og traumer til ett nasjonalt senter. Forslaget er nærmere omtalt i under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet og i Barne- og familedepartementets og Helsedepartementets St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Justisdepartementet har sendt på høring dr. juris Anne Robberstads utredning Kontradiksjon og verdighet. Hun fremmer forslag som kan styrke ofrenes stilling i straffesaker, herunder at fornærmede får rett til å være part i saken dersom vedkommende ønsker det. Bistandsadvokatordningen forslås utvidet til å gjelde i saker om kvinne, barne- og eldremishandling. Den fornærmede skal også i andre saker ha rett til å la seg bistå av egen advokat. Justisdepartementet tar i tillegg opp spørsmål om utvidede rettigheter for enkelte pårørende. Høringsfristen er satt til 01.11.2002.

Helsedepartementet vil som en oppfølging av handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, i samarbeid med Justisdepartementet, sende ut på høring et forslag om at det i lov om forbud mot kjønnslemlestelse tas inn en ny bestemmelse om plikt til å avverge brudd på loven for aktuelle yrkesgrupper som lærere, ansatte i barnevernet, i sosialtjenesten, helsepersonell og forstandere i trossamfunn.

Straffelovkommisjonen avga vinteren 2002 sin sjuende delutredning NOU 2002: 4 Ny straffelov. Utredningen er sendt på høring med frist 01.03.2003.

Regjeringen la i april 2002 frem nye tiltak mot tvangsekteskap. Justisdepartementet tar sikte på å foreslå endringer i straffeloven § 222 om tvang. At et ekteskap inngås ved tvang bør likestilles med andre straffeskjerpende omstendigheter. Påtalereglene bør endres slik at påtalen blir ubetinget offentlig. Det vurderes videre om det skal gjøres straffbart å inngå eller medvirke til å inngå ekteskap med et barn under en viss alder ved ekteskapsinngåelsen. Dette kan være særlig aktuelt for ekteskap som inngås i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person, bør i såfall omfattes.

Justisdepartementet har i Ot.prp. nr. 109 (2001-2002) lagt frem for Stortinget forslag til endringer i straffeprosessloven § 222 a om besøksforbud. Blant annet foreslås det en uttrykkelig hjemmel for at besøksforbud kan nedlegges med den følge at den forbudet er rettet mot, nektes opphold i sitt eget hjem. Presiseringen tar sikte på at slikt besøksforbud kan bli brukt i større utstrekning enn i dag, og vil særlig være anvendelig i familievoldssaker. Besøksforbud kan gjelde et bestemt sted. I proposisjonen presiseres det at et besøksforbud kan gjelde et større geografisk område, for eksempel en kommune, forutsatt at tiltaket er forholdsmessig.

Hvis det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dens etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for permisjon, straffeavbrudd eller løslatelse, skal kriminalomsorgen vurdere om fornærmede eller dennes etterlatte skal varsles på forhånd.

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å iverksette tiltak mot den vold som skjer i hjemmet og som i all hovedsak rammer kvinner. Volden i hjemmet er preget av gjentakelse og tidlig inngripen fra politiet og hjelpeapparatets side vil derfor ha et stort forebyggende potensiale. Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen «Vold mot kvinner» 2000-2003 er det etablert tre lokale prosjekter i Molde, Tana og Tønsberg. I prosjektperioden skal det utvikles modeller for forebygging, samarbeid mellom aktuelle instanser og bistand til ofre og overgripere. Bedre rutiner og samarbeid bidrar til en mer effektiv innsats for å hindre vold og overgrep og sikrer en tidligere og mer målrettet innsats overfor både offer og overgriper. Prosjektene vil bli avsluttet ved utgangen av 2003. Det er også iverksatt kompetansehevende tiltak og etablert familievoldskoordinatorer ved hvert av landets politidistrikter, som omtalt under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er opprettet i samarbeid med politiet, og bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning og videreformidler behov for juridisk- og helsemessig hjelp.

Utviklingsarbeidet med mobile voldsalarmer for trusselutsatte kvinner vil fortsette ved Oslo politidistrikt. Et landsdekkende tilbud vil kunne være etablert ved utgangen av 2002.

Kvinnevoldsutvalget vil levere sin utredning 01.09.2003. I mandatet fremgår det at utvalget skal utrede stillingen for kvinner som utsettes for fysisk og psykisk vold, trusler og overgrep av nåværende eller tidligere samlivspartner. Det skal fremmes forslag til forbedringer og styrking av lovverket. Forebyggende tiltak skal forbedres og iverksettes, og det skal utvikles tiltak som bidrar til at ofrene kan bli møtt av offentlige instanser på en bedre måte enn i dag.

Omtrent 500 kvinner bor i dag på skjulte adresser etter å ha blitt trakassert eller truet av tidligere samlivspartnere. Regjeringen vil fremme et lovforslag som åpner for å innvilge trusselutsatte personer adgang til å endre personnummer. En vil foreta de nødvendige avklaringer med blant annet skattemyndighetene og trygdeetaten.

1.3.2 God og effektiv konfliktløsning og forebygging

1.3.2.1 Styrke konfliktrådsordningen

Regjeringen går inn for å øke bruken av konfliktrådsordningen som mekanisme for konfliktforebygging og løsning. Styrking av organisasjonen skal øke sakstilfanget både for straffesaker og sivile saker. Regjeringen slutter seg til Europarådets anbefaling om at megling i straffesaker bør være tilgjengelig på alle stadier i strafferettspleien. Megling i konfliktråd kan benyttes som supplement til straff, enten som særvilkår ved betinget dom eller som tiltak innefor samfunnsstraffen. Megling i konfliktråd kan virke konfliktforebyggende dersom meglingen skjer på et tidlig tidspunkt i en ren sivil tvist. Megling ansvarliggjør gjerningspersonen og gir innsikt i konsekvensene av egne handlinger. Offerets deltakelse i egen sak kan forhindre langvarig identifisering med offerrollen. Justisdepartementet vurderer konfliktrådenes organisering og om ordningen skal gjøres statlig. Det er per i dag 39 konfliktråd lokalisert på ulike steder i landet. Det vises for øvrig til omtalen under programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktsråd m.m.

1.3.2.2 Sivil rettspleie på grunnplanet

Departementet arbeider med hvordan den sivile rettspleie på grunnplanet (forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen med mer) skal organiseres i framtiden. Det vil bli lagt frem et forslag til ny organisering for Stortinget i løpet av 2003.

1.3.2.3 Tiltak for hurtigere straffesaksbehandling

Hurtig reaksjon har allmennpreventiv virkning, ivaretar tilliten til rettssystemet og hindrer ny kriminalitet i påvente av straffereaksjon. Hurtig straffesaksbehandling vil i mange tilfeller også lette situasjonen for offeret i påvente av eventuell rettssak.

Det er særlig viktig å redusere den såkalte «liggetiden» i straffesaker. Det er også viktig å redusere ekspedisjonstiden fra saker sendes fra et ledd i straffesakskjeden til et annet. Regjeringen har som mål å fjerne flaskehalser i straffesakskjeden. Det ble i Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) fremmet en rekke forslag til endringer i straffeprosessloven for å sikre hurtigere straffesaksbehandling. Samtidig ble det fremlagt forslag til nye regler om varetekt i isolasjon. Formålet var dels å sikre en mer betryggende behandling av spørsmålet om hel eller delvis isolasjon av varetektsinnsatte, dels å begrense bruken og varigheten av isolasjon. Ved utformingen av reglene har departementet lagt stor vekt på anbefalinger fra internasjonale kontrollorganer. Forslagene ble vedtatt ved lov 28.06.2002 nr. 55.

Som følge av den ressursmessige styrkingen og den positive restanseutviklingen hos politiet og påtalemyndigheten utgjør domstolene nå en flaskehals i straffesakskjeden. For å holde tritt med sakstilfanget og nedarbeide restansene er det behov for å øke bemanningen i form av flere dommerstillinger og saksbehandlere. Justisdepartementet vil videreføre arbeidet med nytt elektronisk saksbehandlingssystem (LOVISA), samt innføring av nytt moderne kontorstøtteverktøy i domstolene. Forbedring av kontorstøttefunksjonene vil bidra til å effektivisere saksbehandlingsrutinene ved et sentralt ledd i straffesakskjeden.

1.3.3 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

1.3.3.1 Gjennomgang av juryordningen

Justisdepartementet har startet arbeidet med å vurdere sider av juryordningen med sikte på at ordningen skal forbedres.

1.3.3.2 Erstatning for uberettiget straffeforfølgelse og frihetsberøvelse

Justisdepartementet fremmet våren 2002 forslag om å endre reglene om erstatning etter straffeforfølgning, jf. Ot.prp. nr. 77 (2001-2002). Endringene bidrar til å sikre at praktiseringen av reglene er i samsvar med kravene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget, og vil følges opp av justisdepartementet.

1.3.3.3 Etablere en gjenopptakelseskommisjon i straffesaker

Kommisjonen ble vedtatt opprettet ved lov 15.06.2001 nr. 63 og skal avgjøre begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker, jf. Innst. O. nr. 144 (2000-2001). I dag avgjøres spørsmålet om gjenopptakelse av den domstolen som avsa den angrepne dommen. Bakgrunnen for lovendringen var blant annet at dagens ordning kan gi grobunn for mistanke om at kollegiale hensyn kan påvirke dommernes holdning til gjenopptakelsesspørsmålet, jf. Ot.prp. nr. 70 (2000-2001). I Regjeringens budsjettforslag er det lagt inn midler til etablering og drift av en gjenopptakelseskommisjon i straffesaker fra 01.09.2003.

1.3.4 Styrke ordningen med fri rettshjelp

Ordningen med fri rettshjelp er et hjelpetiltak for den den delen av befolkningen som har minst mulighet for selv å betale for juridisk bistand. Regjeringen vil at ingen skal lide rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk evne.

1.3.5 Redusert sårbarhet i samfunnet

Terrorangrepene i USA viser hvor sårbart det moderne samfunn er, og at fredstidshendelser kan ha like stort skadeomfang som krigshandlinger. Hendelsen vil få konsekvenser for innrettingen og prioriteringer av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet.

Justisdepartementet fremmet våren 2002 forslag om en rekke lovtiltak mot terrorisme, jf. Ot.prp. nr. 61 (2001-2002). Forslagene følger opp Sikkerhetsrådets resolusjon 1 373 (28.09.2001), og gjør det mulig å ratifisere FN-konvensjonen 09.12.1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme. Forslagene ble vedtatt ved lov av 28.06.2002 nr. 54. Departementet vil i tiden fremover delta aktivt i internasjonalt arbeid for å utvikle nye rettslige virkemidler for å bekjempe terrorisme. Regjeringen oppnevnte i desember 2001 et utvalg for å utrede nye regler blant annet om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Innen 01.07.2003 skal utvalget ha utredet om det er behov for å endre reglene om etterforskingsmetoder i slike saker. I St.meld. nr. 17 (2001-2002) legger Regjeringen opp til en rekke endringer i den sivile beredskap. Regjeringen ser det som viktig at sikkerheten i samfunnet blir styrket slik at borgerne opplever hverdagen som trygg. Arbeidet med samfunnssikkerhet må være gjennomgripende for hele samfunnet. Regjeringen mener det er behov for et mer helhetlig sikkerhets- og beredskapsarbeid i Norge. Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle på sikkerhets- og beredskapsområdet skal videreutvikles og styrkes, særlig i forhold til samfunnskritiske funksjoner.

Regjeringen går inn for å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet. Hensikten er å etablere et bredere fagmiljø innen nød- og beredskapsetatene.

Regjeringen går også inn for at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal opprettes som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. NSM skal rapportere (med faglig ansvarslinje) i militær sektor til Forsvarsdepartementet, og til Justisdepartementet i sivil sektor. Regjeringen mener at dette vil sikre en helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet på tvers av militær og sivil sektor, og sikre en effektiv utnyttelse av ressursene innenfor forebyggende sikkerhet.

Sivilforsvaret er en viktig del av landets beredskap mot krig og omfattende kriser. For å skape en bedre sammenheng mellom ressursene for Sivilforsvaret og de øvrige nød- og beredskapsetatene har Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2001-2002) foreslått å redusere dagens sivilforsvarskretser fra 40 til 18 regionale kretser og legge disse under det nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet.

I tråd med Sårbarhetsutvalgets anbefaling tar Regjeringen sikte på å opprette et permanent og styrket sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for EOS-tjenestene (Politiets sikkerhetstjeneste, FO/Etterretningsstaben og FO/Sikkerhetsstaben) i samarbeid mellom Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Dagens kommunikasjonssystem til nødetatene (politi, brann og helse) må skiftes ut og det tas sikte på å etablere et nytt felles digitalt sambandssystem. Utredninger anbefaler at et slikt system baseres på TETRA-sambandssystem for nødetatene. Regjeringen vil forlenge piloten i Trondheim ut første halvår 2003. Dette vil være viktig for kvaliteten i anbudsmateriale og den videre risikohåndteringen av prosjektet.

En interdepartemental arbeidsgruppe har i rapport av 16.11.2000 funnet muligheter for mer rasjonell drift og lavere kostnader uten reduksjon av verdien for publikum og redningstjenesten. En eventuell automatisering av enkelte kystradiostasjoner vil av praktiske/tekniske årsaker ikke finne sted før tidligst 2004. Justisdepartementet vil komme tilbake med forslag i denne forbindelse i løpet av 1. halvår 2003.

I St.meld. nr. 44 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002), foreslås det å etablere døgnkontinuerlig vakt på redningshelikopterbasene samt å etablere en ny base i Florø. Det ble i tillegg foreslått administrative endringer for å samle fag og budsjettansvar for tjenesten i Justisdepartementet. Norske og russiske myndigheter har over tid arbeidet for å bedre varslingsrutinene mellom landene, og særskilt varslingsrutiner ved ulykker langs kysten. Det legges til grunn at et resultat av arbeidet presenteres i 2003.

1.3.6 En åpen og kvalitetsbevisst forvaltning

Opprettelsen av den nye Domstolsadministrasjonen i Trondheim har gått etter planen og blir opprettet 01.11.2002.

St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden ble behandlet av Stortinget i mai 2001. Med utgangspunkt i Innst. S. nr. 242 (2000-2001) har Stortinget sluttet seg til at dagens 92 domstoler i første instans skal reduseres til 66. Denne endringen er vedtatt ved kgl.res. av 31.08.2001 i form av forskrift om domssogns- og lagdømmeinndeling. Sammenslåingen skal tilrettelegge for et bredere faglig miljø, redusere sårbarheten og sikre god rekruttering til domstolene. Den enkelte domstol vil også lettere kunne håndtere mer komplekse og langvarige saker.

Det er også en målsetting at domstolene skal kunne konsentrere virksomheten rundt dømmende og tvisteløsende oppgaver. Stortinget har derfor gitt tilslutning til å ta tinglysing av fast eiendom ut at domstolene og overføre ansvaret til Statens kartverk, jf. St.meld. nr. 13 (2001-2002) og Innst. S. nr. 221 (2001-2002). Justisdepartementet har ansvar for reformen inntil ansvaret for tinglysingen overføres til Miljøverndepartementet og Statens kartverk.

Innenfor sentrale forvaltningsområder som utstedelse av reisepass vil man videreføre innføring av maskinlesbare pass i samtlige politidistrikter. Samtidig med at passene gjøres kvalitativt bedre som reisedokumenter vil man arbeide for enkle og forbrukervennlige prosedyrer for utstedelse. Så vel for pass som for skytevåpen vil arbeidet med sentrale EDB-baserte registre bli sluttført.

Politireformen har redusert antallet politidistrikter fra 54 til 27. Omorganiseringen har vært ressurskrevende, men etter sluttføring får man bedre muligheter for å bygge opp kompetansemiljøer lokalt. Reformen vil også frigjøre et betydelig antall årsverk til politioperativ tjeneste. Politidistriktene må vurdere nøye hvilke ressurser og hvilken organisering som er hensiktsmessig for effektiv kriminalitetsbekjempelse lokalt. Departementet vil i samarbeid med Politidirektoratet arbeide for at arbeidet lokalt organiseres og gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Etableringen av IT-motorvei i straffesakskjeden som ble igangsatt i 2000, har som mål å tilby elektronisk overføring av meldinger og saksdokumenter som et første trinn på veien mot elektronisk samhandling i straffesakskjeden. Funksjonalitet og nytteverdi er blitt evaluert av pilotinstallasjoner over en testperiode på seks måneder. Videre utplassering i sektor vil skje i 2002 og 2003. Gevinstene av prosjektet er i første omgang gjenbruk av informasjon i elektroniske saksdokumenter, raskere tilgang til informasjon samt bedre kvalitet på informasjonen. Parallelt arbeides det med harmonisering av kodeverk, fornyelse og utvikling av fagsystemer og elektronisk informasjonsutveksling mellom disse. Aktiviteter for å tilrettelegge IKT innen de enkelte delsektorene i justissektoren er en forutsetning for elektronisk samhandling i straffesakskjeden.

1.4 Budsjettmessige hovedprioriteringer

Budsjettforslaget for 2003 innebærer en satsing på straffesakskjeden, og da særlig domstolene og kriminalomsorgen. Budsjettforslaget på Justisdepartementets område har en nominell vekst på 6,4 % sammenlignet med Saldert budsjett 2002.

Regjeringen fremmet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) flere forslag til organisatoriske tiltak for å styrke samfunnets sivile sikkerhet. Tiltakene vil bli fulgt opp i samsvar med stortingsbehandlingen av meldingen høsten 2002. Etter forslag fra Regjeringen Bondevik II ble det i statsbudsjettet for 2002 vedtatt å øke bevilgningen til samfunnets sikkerhet - beredskapstiltak med 140 mill. kr, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Aktivitetsnivået knyttet til samfunnets sikkerhet og beredskap videreføres i 2003. Bevilgningen til investeringer i materiell og utstyr er redusert med et mindre beløp, bl.a. som følge av at enkelte engangsinvesteringer ikke videreføres.

Regjeringen legger vekt på å ha en balansert ressursfordeling og hurtig flyt i hele straffesakskjeden. De senere årene er det fokusert mye på å korte ned den samlede saksbehandlingstiden, fra lovbrudd begås via domstolsbehandling til gjennomføring av idømt straff. Til tross for svært høyt aktivitetsnivå både i domstolene og kriminalomsorgen de siste årene, har økningen i sakstilfanget fra politi- og påtalemyndigheten ført til at disse leddene nå er blitt flaskehalser i kjeden, med økte restanser i domstolene (særlig straffesaker) og økende soningskø i fengslene som resultat. Domstolene og kriminalomsorgen er derfor prioritert i budsjettforslaget for 2003.

Bevilgningen til kriminalomsorgen og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er foreslått økt med 59,5 mill. kr i forhold til Saldert budsjett 2002. Sammen med forslaget om å bevilge 28 mill. kr. på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett for å sikre fremdriften i arbeidet med å øke antall fengselsplasser, innebærer dette en økt satsing på kriminalomsorgen med 87,5 mill. kr. Midlene skal bidra til å få ned soningskøen i fengslene, øke antallet fagutdannet personell og styrke programvirksomheten. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det bevilget 33 mill. kr til kriminalomsorgen for å få etablert 11 nye åpne fengselsplasser i Trondheim fengsel og 40 åpne fengselsplasser ved nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir) i løpet av høsten 2002. I budsjettforslaget for 2003 er det foreslått å øke bevilgningen med 31,9 mill. kr til dekning av helårsdrift og utdanning av fagpersonale knyttet til nye Konsgsvinger fengsel. I løpet av 2003 vil kapasiteten i Kongsvinger fengsel (inkl. gamle Kongsvinger fengsel og dublering) øke til om lag 110 plasser, for deretter å bli et ordinært fengsel med 82 plasser. Det foreslås bevilget 13,6 mill. kr til engangsinvesteringer i Tromsø fengsel, der byggeprosjektet skal være ferdigstilt medio 2004 og gi fem lukkede (i 2004) og 20 åpne (fra 2005) nye plasser. Det foreslås å styrke bevilgningen til programvirksomheten med 14 mill. kr, som skal benyttes til å gjøre prøveordningen med promilleprogram permanent og landsdekkende, øke bruken av overføring til institusjon for domfelte med rusproblemer og styrke tilbudet til voldskriminelle. Det høye aspirantopptaket ved kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) foreslås videreført og økt. I tillegg til økte bevilgninger på kriminalomsorgens budsjett, er det i budsjettforslaget for 2003 lagt inn til sammen 28 mill. kr på Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1582, post 32 for å sikre fremdriften i arbeidet med nytt fengsel i Halden og å utvide antall varetektsplasser i Bergen. Det legges opp til at det i begge disse byggesakene skal gjennomføres prosjektering og deretter legges ut på åpen anbudsrunde, slik at man får et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere statlig eller privat utbygging.

Bevilgningen til domstolene er foreslått styrket med 30,8 mill. kr i forhold til Saldert budsjett 2002. Driftsbudsjett er foreslått styrket med 25 mill. kr for å øke saksavviklingskapasiteten og redusere restansebeholdningen. Inkludert i dette beløpet er helårseffekten av påplusningen på domstolenes budsjett i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett 2002. I tillegg er det foreslått lagt inn 27,1 mill. kr til dekning av engangsinvesteringer og økte utgifter til husleie og drift i forbindelse med nytt tinghus i Tromsø. Det er også foreslått lagt inn noen midler for å kunne påbegynne arbeidet med den vedtatte sammenslåingen av førsteinstansdomstolene. Det er lagt inn noe midler på Justisdepartementets budsjett for å påbegynne arbeidet med å overføre tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk.

På politibudsjettet er det for 2003 foreslått å øke bevilgningen med 33 mill. kr for å dekke helårseffeffekt av de ca. 100 nyopprettede stillinger til nyutdannede politihøgskolestudenter våren 2002. Videre er det foreslått lagt inn 28 mill. kr i helårseffekt av påplusningen på politibudsjettet i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett 2002. Bevilgningen til Oslo Politidistrikt er forslått økt med 4 mill. kr til kontrolltiltak som ledd i Regjeringens samlede satsing på bekjempelse av rusmisbruk. Det er også lagt inn om lag 43 mill. kr for å dekke politiets anslåtte merutgifter på asyl- og utlendingsfeltet som følge av at prognosene for antall asylsankomster har økt til 16 000 i 2003. Det er omfordelt et mindre beløp fra politibudsjettet til andre formål innenfor justsisektoren for bl.a. å få til hurtigere flyt i hele straffesakskjeden, uten at dette vil gå på bekostning av politiets aktivitetsnivå på lokalt plan. Bevilgningen til den høyere påtalemyndighet er styrket noe.

Det foreslås å øke bevilgningen til arbeidet med vurdering og planlegging av innføring av et felles mobilt radionett for nødetatene (brann, helse og politi) basert på TETRA-standarden, slik at pilotprosjektet i Trondheimsområdet kan videreføres ut første halvår 2003. Dette vil være viktig for kvaliteten i anbudsmateriale og den videre risikohåndteringen av prosjektet. Det foreslås bevilget 10 mill. kr for å dekke engangsinvesteringer i forbindelse med samlokaliseringen av Hovedredningssentralen Sør-Norge og Rogaland kystradio

I budsjettforslaget for 2003 er det lagt til grunn at lovendringene om fri rettshjelp som ble vedtatt av Stortinget våren 2002 skal tre i kraft fra 01.09.2003 (heve inntektsgrensen med 20 000 kroner og avvikle egenandelsordningen). På denne bakgrunn er det foreslått å øke utgiftsrammen på programområde 06 Justissektoren med 22,95 mill. kr og redusere inntektsrammen med ca. 5 mill. kr. Helårsvirkningen av endringene er anslått til netto 87 mill. kr. Det er lagt inn 2,3 mill. kr til etablering og drift av en kommisjon for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker fra 01.09.2003.

I budsjettforslaget for 2003 er det lagt til grunn en innsparing på 29 mill. kr som følge av at godtgjørelsen til advokater som gir bistand til asylsøkere ved førsteinstansbehandling skal reduseres fra fem ganger salærsatsen til tre ganger salærsatsen fra 01.01.2003. Tiltaket krever endring i stykkprisforskriften, og vil bli sendt på høring høsten 2002.

Som følge av at det er inngått delforlik om Anders Jahres dødsbo, jf. St.prp. nr. 17 (2001-2002) og Innst. S. nr. 55 (2001-2002), og at oppgjøret i forbindelse med erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig er avsluttet, foreslås det ingen bevilgning til disse sakene i 2003. Dette innebærer en reduksjon i bevilgningen på om lag 68 mill. kr i forhold til Saldert budsjett 2002.

Bevilgningen på Svalbardbudsjettet er økt med 2,1 mill. kr for å dekke merutgifter i forbindelse med investeringer i fjernvarmenettet i Longyearbyen.

1.5 Oversikt over programkategorier under Justisdepartementets ansvarsområde

1.5.1 Kategori 06.10 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgningen til Justisdepartementets drift og kommisjonsbudsjettet. Hovedmål for Justisdepartementet er å sørge for opprettholdelse av de grunnleggende garantier for rettssikkerhet og sikre trygghet til det enkelte mennesket og samfunnet. Justisdepartementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene i justissektoren, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir nådd. Totalt foreslås bevilget 202,7 mill. kr i 2003. Dette er en reduksjon på 3,2 % i forhold til saldert budsjett for 2002. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det er rammeoverført beløp fra Justisdepartementets budsjett til Domstolsadministrasjonen og Politidirektoratet som følge av etableringen av Domstolsadministrasjon fra 01.11.2002 og overføringen av det administrative ansvaret for Det kriminalitetsbyggende råd (KRÅD) til Politidirektoratet.

1.5.2 Kategori 06.20 Rettsvesen

Kategorien omfatter bevilgninger til Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans og Domstoladminstrasjonen. I tillegg kommer bevilgning til dekning av utgifter i forbindelse med domstolenes behandling av straffesaker. Kategorien omfatter dessuten gebyrinntekter som kreves inn i medhold av rettsgebyrloven. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for domstolene i 2003:

  • God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

  • Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Totalt foreslås bevilget 1 427,7 mill. kr i 2003. Dette er en økning på 8,5 % i forhold til Saldert budsjett 2002. Økningen innebærer en satsing på domstolene som skal bidra til at domstolene får en bemanning som er mer i overensstemmelse med dagens sakstilfang. I tillegg bør økningen legge til rette for å nedarbeide restanser som har bygget seg opp de senere årene. Bevilgningen skal også gi rom for en styrking av lagmannsrettene, som har behov for flere faste dommere som følge av endring i domstolloven § 10 om tilkalte og ekstraordinære dommere. Økningen skal også dekke det påbegynte arbeidet med omorgansiering og sammenslåing av domstolene i første instans, samt drift og investeringsutgifter knyttet til Tromsø tinghus. Bevilgningen gir videre rom for innføring av moderne kontorstøtteverktøy i domstolene og utvikling av saksbehandlingssystemet LOVISA. En mindre del av økningen skyldes et rammeoverført beløp fra Justisdepartementets budsjett i forbindelse med etableringen av Domstolsadministrasjonen.

1.5.3 Kategori 06.30 Kriminalomsorg

Kategorien omfatter bevilgninger til kriminalomsorgen, Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

Følgende hovedmål for justissektoren gjelder kriminalomsorgen:

  • Redusert kriminalitet

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Totalt foreslås bevilget 1 817,7 mill. kroner i 2003. Dette er en økning på 9,3 % i forhold til Saldert budsjett 2002. Økningen innebærer en satsing på kriminalomsorgen, både når det gjelder kapasitetsutvidende tiltak, økt utdanning av fagpersonale ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og på programvirksomheten under straffegjennomføringen. Bevilgningsøkningen skal dekke helårsvirkningen til utdanning og drift i forbindelse med etableringen av nye Kongsvinger fengsel (Vardåsen leir), økt klasseopptak ved KRUS, engangsinvesteringer ved Tromsø fengsel, innføring av landsdekkende promilleprogram, økt bruk av overføring til institusjon for domfelte med rusproblemer og mestringsprogram rettet mot voldelige menn. Det er i tillegg foreslått bevilget til sammen 28 mill. kr på Arbeids- og adminstrasjonsdepartementets budsjettkapittel 1580, post 32, for å sikre fremdriften i arbeidet med prosjektering og åpen anbudsrunde for de to byggesakene nytt fengsel i Østfold (Halden) og utvide antall varetektsplasser i Bergen.

1.5.4 Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Kategorien omfatter i hovedsak bevilgninger til Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten, sentrale særorganer, den høyere påtalemyndighet, generaladvokaten og grensekommisæren. Hovedmålene i 2003 for politi og påtalemyndighet er:

  • Redusert kriminalitet

  • God og effektiv konfliktløsning og- forebygging

  • Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Totalt foreslås bevilget 7 106,7 mill. kr i 2003. Dette er en økning på 5,6 % i forhold til Saldert budsjett 2002.

1.5.5 Kategori 06.50 Redningstjenesten, samfunssikkerhet og beredskap

Kategorien omfatter bevilgning til forvaltningen av siviltjenesteordningen i Norge, Direktoratet for sivilt beredskap (herunder sivilforsvaret), redningstjenesten og prosjekt for vurdering og planlegging av innføring av felles radiosamband for nødetatene (TETRA-prosjektet). Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Redusert sårbarhet i samfunnet

  • En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

Totalt foreslås bevilget 723 mill. kr i 2003. Dette er en økning på 4 % i forhold til Saldert budsjett 2002. Økningen skyldes bl.a. at det er lagt inn midler til samlokalisering av Hovedredningssentralen Sør-Norge og Rogaland Radio, og videreføring av forsøket med TETRA-samband i Trondheimsområdet ut 1. halvår 2003.

1.5.6 Kategori 06.60 Andre virksomheter

Kategorien omfatter bevilgninger til De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte straffesaksutgifter m.m., Norsk Lovtidend og Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Rettsikkerhet for individer og grupper

Totalt foreslås bevilget 546,9 mill. kr i 2003. Dette er en økning på 8,8 % i forhold til saldert budsjett for 2002. Økningen skyldes i hovedsak at det forventes merutgifter til særskilte straffesaksutgifter m.m. (godtgjørelse til advokater mv.). I tillegg er det lagt inn midler til å opprette en Kommisjon for begjæring om gjenopptakelse i straffesaker fra 01.09.2003.

1.5.7 Kategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd mv.

Kategorien omfatter bevilgninger til tilskudd til fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, konfliktråd og bobehandling. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

  • Rettssikkerhet for individer og grupper

  • Redusert kriminalitet

  • God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

Totalt foreslås bevilget 800,9 mill. kr i 2003. Dette er en økning på 6,2 % i forhold til saldert budsjett i 2002. Økningen skyldes at bevilgningen til fri rettshjelp er styrket, bl.a som følge av lovendringene Stortinget vedtok våren 2002.

1.5.8 Kategori 06. 80 Svalbardbudsjettet

Svalbardbudsjettet legges frem av Justis- og politidepartementet som et eget budsjett, samtidig med og som en del av statsbudsjettet, og dekker utgiftene til administrasjonen av Svalbard. Den foreslåtte bevilgningen under denne kategorien skal dekke det forventede underskuddet på Svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2003 er det foreslått 150,9 mill. kr i utgifter og 38,7 mill. kr i inntekter. Differansen blir 112,2 mill. kr. Det er en økning på 6,2 mill. kr (5,9 %) i forhold til saldert budsjett for 2002. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av saldert budsjett for 2002 justert for prisomregning. I tillegg er det foreslått å øke bevilgning knyttet til investeringer i energiforsyningen (fjernvarmenettet) i Longyearbyen med 2,1 mill. kr. Det er differansen mellom utgifter og inntekter i Svalbardbudsjettet som danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480.

1.6 Justis- og politidepartementets miljøtiltak

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, straffesakskjeden, rednings- og beredskapsområdet og koordinering av regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.

1.6.1 Lovarbeid

I 2003 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i følgende av Justisdepartementets lovgivningsarbeider:

  • Norsk oppfølging av EU-kommisjonens forslag 23.01.2002 til direktiv om miljøansvar med hensyn til forebygging og gjenoppretting av miljøskade COM (2002) 17. Arbeidet må bl.a. sees i sammenheng med arbeidet med å etablere en felles erstatningsprotokoll til UNECE - konvensjonen om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og sjøer.

  • En rekke større og mindre prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om oljesølansvar.

  • Norsk gjennomføring av Den internasjonale konvensjon 1996 om ansvar og erstatning for skade voldt ved transport av farlige og skadelige stoffer til sjøs («HNS-konvensjonen»). Arbeidet vil pågå i Sjølovkomiteen.

  • Norsk gjennomføring av en protokoll til Baselkonvensjonen om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med grenseoverskridende transport og behandling av farlig avfall.

1.6.2 Politi- og lensmannsetaten

De viktigste tiltakene innen politi- og lensmannsetaten vil være:

  • Videreføre arbeidet med å identifisere oppsynsobjekter i politidistriktene gjennom utarbeidelse og revisjon av sårbarhetsanalyser

  • Fastsette mål knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet i politidistriktenes virksomhetsplaner

  • Samarbeid med Statens naturoppsyn vedrørende kontrollvirksomhet

  • Kompetanseoppbygging og oppbygging av gode fagmiljøer i de nye politidistriktene

1.6.3 Sivilt beredskap

Sivilforsvaret har de senere år tilstrebet en økt og fleksibel utnyttelse av etatens ressurser i fredstid. Dette har medført engasjement fra Sivilforsvaret innenfor miljøvernberedskap, som har etablert oljevern, målinger for radioaktivt nedfall, gassvern i Grenlandsområdet og generell miljø- og ulykkesberedskap. Målsettingen for Sivilforsvaret som operativt organ er å være støtteressurs for ansvarlige myndigheter.

Direktoratet for sivilt beredskap har som målsetting å motivere planleggende og besluttende aktører til også å vurdere samfunnssikkerhet når det framtidige samfunn skal skapes, herunder ivaretakelse av hensynet til faren for akutt forurensing.

1.6.4 Svalbard

I St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og ved Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur skal ligge til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.07.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljørelatert arbeid. Politifaglig og miljøfaglig ekspertise er samlet i sysselmannens organisasjon, og dette gir gode muligheter til godt faglig informasjonsopplegg og effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

De viktigste tiltakene vil være:

  • Videreføre Sysselmannen på Svalbard sin oppsyns- og kontrollvirksomhet.

  • Bidra til å gi informasjon om natur- og kulturmiljøet på Svalbard generelt og miljøregelverket spesielt.

1.6.5 Oversikt

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Administrasjon

400

Justisdepartementet (jf. kap. 3400)

217 843

209 396

202 668

-3,2

Sum kategori 06.10217 843209 396202 668-3,2

Rettsvesen

61

Høyesterett (jf. kap. 3061)

47 832

49 899

51 050

2,3

405

Lagmannsrettene (jf. kap. 3405)

145 979

153 384

-100,0

410

Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap 3410)

977 324

1 042 247

1 259 428

20,8

411

Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)

46 000

414

Domsutgifter

68 850

70 278

71 242

1,4

Sum kategori 06.201 239 9861 315 8081 427 7208,5

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)

1 592 647

1 555 415

1 687 259

8,5

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)

92 716

108 047

130 478

20,8

Sum kategori 06.301 685 3641 663 4621 817 7379,3

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

5 551 329

5 380 623

5 685 464

5,7

441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

1 126 957

1 098 666

1 152 572

4,9

442

Politihøgskolen (jf. kap. 3442)

161 791

161 234

169 932

5,4

443

Oppfølging av innsynsloven

5 883

7 112

7 467

5,0

445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)

67 746

74 518

82 225

10,3

446

Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)

3 895

4 365

4 548

4,2

447

Politiberedskap

5 028

448

Grensekommissæren

4 017

3 829

4 492

17,3

Sum kategori 06.406 926 6456 730 3477 106 7005,6

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

450

Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)

241 510

230 383

229 151

-0,5

451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)

330 404

328 231

333 770

1,7

455

Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

109 405

106 544

121 403

13,9

456

TETRA - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)

30 000

38 655

28,9

Sum kategori 06.50681 320695 158722 9794,0

Andre virksomheter

460

De særskilte etterforskningsorganene

9 194

6 706

6 739

0,5

461

Særskilte ulykkeskommisjoner

7 661

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

416 551

493 600

535 500

8,5

467

Norsk Lovtidend

3 952

2 332

2 390

2,5

468

Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)

2 300

Sum kategori 06.60437 358502 638546 9298,8

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

470

Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)

378 905

490 149

605 266

23,5

471

Statens erstatningsansvar

109 153

120 495

111 399

-7,5

474

Konfliktråd

27 661

32 977

34 147

3,5

475

Bobehandling

63 358

64 666

50 101

-22,5

477

Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

10 862

46 000

-100,0

Sum kategori 06.70589 940754 287800 9136,2

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet

60 033

105 993

112 227

5,9

Sum kategori 06.80

60 033

105 993

112 227

5,9

Sum programområde 06

11 838 489

11 977 089

12 737 873

6,4

Sum utgifter

11 838 489

11 977 089

12 737 873

6,4

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Administrasjon

3400

Justisdepartementet (jf. kap. 400)

9 926

949

740

-22,0

Sum kategori 06.109 926949740-22,0

Rettsvesen

3061

Høyesterett (jf. kap. 61)

404

3405

Lagmannsrettene (jf. kap. 405)

1 464

3410

Rettsgebyr (jf. kap. 410)

988 940

945 800

1 209 050

27,8

5630

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

19 868

5 000

5 000

0,0

Sum kategori 06.201 010 676950 8001 214 05027,7

Kriminalomsorg

3430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)

129 595

48 993

50 885

3,9

3432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 432)

1 596

365

379

3,8

Sum kategori 06.30131 19249 35851 2643,9

Politi og påtalemyndighet

3440

Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440)

446 530

194 122

269 461

38,8

3441

Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)

53 458

3 105

2 363

-23,9

3442

Politihøgskolen (jf. kap. 442)

5 882

5 038

5 234

3,9

3445

Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 445)

1 436

3446

Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 446)

3448

Grensekommisæren

210

Sum kategori 06.40507 517202 265277 05837,0

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3450

Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)

65 916

56 324

58 564

4,0

3451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)

28 032

15 548

20 104

29,3

3455

Redningstjenesten (jf. kap. 455)

15

Sum kategori 06.5093 96271 87278 6689,5

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

3470

Fri rettshjelp (jf. kap. 470)

14 581

24 493

13 122

-46,4

Sum kategori 06.70

14 581

24 493

13 122

-46,4

Sum programområde 06

1 767 854

1 299 737

1 634 902

25,8

Sum inntekter

1 767 854

1 299 737

1 634 902

25,8

1.6.6 Tekniske endringer i budsjettproposisjonen for budsjetterminen 2003

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås å opprette et nytt kapittel 411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411) med tilhørende nytt inntektskapittel 3411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 411). Videre foreslås det at kap. 411 Domstoladministrasjonen, post 01 Driftsutgifter får stikkordet « kan nyttes under kap. 410, post 01». Samtidig foreslås det å slå sammen kap. 405 Lagmannsrettene og kap. 410 Herreds- og byrettene til kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene. Det foreslås å opprette en ny post under kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 05 Gebyrer - utlendingssaker. Det foreslås at Justisdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 05 Gebyrer - utlendingssaker, jf. forslag til vedtak.

Det foreslås å endre følgende benevnelser: Benevnelsen på kap. 430/3430 fra «Kriminalomsorg» til «Kriminalomsorgens sentrale forvaltning», postbenevnelsen for kap. 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter, post 02 fra «Salgs- og leieinntekter» til «Andre inntekter», benevnelsen på kap. 446 og kap. 3446 fra hhv. «Kontrollen med den militære påtale- og disiplinærmyndighet» og «Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet» til «Den militære påtalemyndighet» samt benevnelsen for kategori 06.70 fra «Erstatninger, tilskudd mv.» til «Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.»

1.6.7 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2002

Forslag 2003

Begrunnelse for stikkordet

440

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

8 991

15 163

1

461

01

Driftsutgifter

38

2

474

60

Overføringer til kommunene

30 667

3

475

21

Spesielle driftsutgifter

5 664

4

477

01

Driftsutgifter

1 600

5

477

70

Erkjentlighetsbeløp

24 537

6

1) Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, er bevilgningen gjort overførbar.

2) Bevilgningen dekket utgifter til de to uavhengige ulykkeskommisjonene i forbindelse med MS Sleipners forlis og togulykkene på Rørosbanen og Lillestrøm stasjon. Det var usikkert når kommisjonene ville avslutte sitt arbeid, og bevilgninene fikk derfor stikkordet «kan overføres»

3) Tilskuddet utbetales bl.a. på grunnlag av saksmengde. Saker som blir behandlet mot slutten av året, får man ikke total oversikt over innen årsskifte. Det er usikkert i hvilket budsjettår deler av tilskuddet kommer til utbetaling.

4) Bevilgningen går bl.a. til Justisdepartementets særskilte garantiordning for bobehandling i boer der det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet. Det er svært vanskelig å forutsi når gitte tilsagn til videre bobehandling kommer til utbetaling, også gitt at man pådrar staten forpliktelser ut over inneværende budsjettår, jf. vedtaksforslag til «videreføring av bobehandling».

5) Bevilgningen dekket utgifter i forbindelse med erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, eller deres etterlatte. Utbetalinger på posten var avhengig av antall saker, hvor kompliserte de viste seg å være og om ev. avslag ble påklaget. Bevilgningen ble av den grunn gjort overførbar.

6) Se tabellnote 5.

Til forsiden