Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2002-2003)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar - 31. desember 2003

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien, og ikke oljeinntektene, som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 229 (2000-2001). Innenfor denne rammen vil Regjeringen prioritere viktige velferdsformål. Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente begrenses.

Den økonomiske politikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Siktemålet er å ha en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Budsjettpolitikken er avgjørende for størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Regjeringen vil videreføre pengepolitikken slik den ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001), og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Regjeringen vil videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

1.2 Budsjettpolitikken

I henhold til retningslinjene for budsjettpolitikken som ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001), skal budsjettpolitikken

  • gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet,

  • bidra til å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men er for en vesentlig del en omplassering av formue fra olje- og gassressurser til finansfordringer på utlandet. Skal vi ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken må ivareta dette hensynet. Staten må opprettholde en betydelig sparing i årene framover. Dette er nødvendig for å dekke store framtidige utgifter til pensjoner, helse mv. En slik strategi sikrer en jevn og opprettholdbar økning i bruken av oljeinntektene.

Det er få eksempler på land som har klart å håndtere en stor naturressursrikdom på en måte som gjør at den er blitt til varig glede. Manglende evne til å holde igjen i offentlige budsjetter og for liten oppmerksomhet mot verdiskaping er åpenbare fallgruver. En hovedutfordring for budsjettpolitikken er derfor å etablere troverdighet for en forsvarlig og opprettholdbar bruk av oljeinntektene.

I Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble verdien av Petroleumsfondet ved utgangen av 2002 anslått til 776 mrd. kroner. Fondets størrelse ved utgangen av 2002 anslås nå om lag 110 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett bl.a. som følge av den negative utviklingen på aksjemarkedet og styrkingen av kronekursen. Muligheten for betydelige svingninger i aksjekurser, oljepris og valutakurser var en av grunnene til at en i St.meld. nr. 29 (2000-2001) sa at ved særskilt store endringer i fondskapitalen fra ett år til det neste, må endringen i bruken fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen av realavkastningen av Petroleumsfondet noen år fram i tid. Retningslinjen for budsjettpolitikken tilsier dermed at den uventet svake utviklingen i fondskapitalen i 2002 regnet i norske kroner ikke skal slå fullt ut i budsjettopplegget for 2003, men at en sikter mot en jevn innfasing over tid. Dersom en i 2003 skulle legge opp til en bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 pst. av Petroleumsfondet ved inngangen til året, ville det gitt en nedgang i bruken av oljeinntekter på vel 2 mrd. kroner fra året før, etter en økning på over 5 mrd. kroner i inneværende år. For 2004 gir en slik mekanisk regel en forventet økning i bruken av oljeinntekter på vel 6 mrd. kroner fra året før, fallende til rundt 3 mrd. kroner mot slutten av dette tiåret. Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at en jevn økning i bruken av petroleumsinntektene er å foretrekke framfor en politikk der innfasingen svinger betydelig fra år til år. En samlet vurdering av konjunktursituasjonen og utsiktene for økonomien tilsier heller ikke at en bør avstå fra å jevne ut innfasingen av oljeinntektene. På denne bakgrunn legger Regjeringen fram et budsjettforslag med en reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 2 mrd. kroner fra 2002 til 2003.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2003 kan oppsummeres i følgende punkter:

  • En reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 2 mrd. kroner målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2003 på 30,7 mrd. kroner.

  • En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter i forhold til anslag på regnskap på om lag pst. Regnet i forhold til saldert budsjett for 2002 er den reelle, underliggende utgiftsveksten om lag 2 pst., tilsvarende om lag 10 mrd. kroner. Ses 2002 og 2003 under ett, kan den reelle utgiftsveksten anslås til 1 pst. i gjennomsnitt pr. år, dvs. noe lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

  • En reduksjon i bokførte skatter og avgifter på om lag 10,6 mrd. kroner i forhold til gjeldende regler for 2002. Av dette er om lag 10 mrd. kroner en konsekvens av vedtak i forbindelse med behandlingen av 2002-budsjettet, mens om lag 600 mill. kroner er forslag til nye skattetiltak.

  • En reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 1 pst. regnet i forhold til det inntektsnivået i 2002 som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen for 2003. Dette tilsvarer om lag 2,6 mrd. kroner.

Med relativt høy rente og utsikter til om lag normal vekst i norsk økonomi i 2002 og 2003, bør bruken av oljepenger over statsbudsjettet sikte mot en jevn innfasing av oljeinntektene i tråd med de retningslinjene som er trukket opp. Et mer ekspansivt budsjett vil undergrave troverdigheten til budsjettpolitikken. Med et fortsatt stramt arbeidsmarked vil for sterke stimulanser av økonomien gjennom budsjettpolitikken gi høy lønnsvekst. En slik politikk vil legge et ekstra press på pengepolitikken, noe som kan bidra til høyere rente og en ytterligere styrking av kronen. Dette vil forverre arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt næringsliv.

Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er derfor å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Sem-erklæringen er at det skal gjennomføres skatte- og avgiftslettelser på 26 mrd. kroner i løpet av stortingsperioden, utover bortfallet av investeringsavgiften. Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Medregnet vedtak i forbindelse med budsjettet for 2002 som har budsjettvirkning i 2003, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2003 om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og knapt 10,6 mrd. kroner bokført. Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 blir vel 17 mrd. kroner påløpt, inklusive avviklingen av investeringsavgiften. En stor del av disse skatte- og avgiftslettelsene er rettet mot næringslivet. Regjeringen tar sikte på å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 2004 og 2005, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2002 til 2003 anslås til pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for begge årene. Målt i forhold til saldert budsjett for 2002, anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til om lag 2 pst. Ved beregningen av den reelle, underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter til renter, dagpenger og petroleumsvirksomhet. Det er også korrigert for enkelte regnskapsmessige forhold. Det gjelder gjeldssanering i forbindelse med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene, innføring av nettobudsjettering av høgskoler og refusjon av flyktningeutgifter fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Videre er det korrigert for reduserte rammeoverføringer til kommunesektoren som motsvares av økt skatteandel for kommuner og fylker.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner

        Mill. kroner
   

Saldert budsjett 2002

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

1.

Statsbudsjettet

A Statsbudsjettets inntekter i alt

717 569

709 854

717 607

A.1Inntekter fra petroleumsvirksomhet

203 200

189 577

188 945

A.2Inntekter utenom petroleumsinntekter

514 369

520 277

528 662

B Statsbudsjettets utgifter i alt

567 699

582 572

579 643

B.1Utgifter til petroleumsvirksomhet

16 430

19 990

16 190

B.2Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

551 269

562 582

563 453

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-36 900

-42 305

-34 791

+

Overført fra Statens petroleumsfond

36 900

42 305

34 791

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0

0

0

2.

Statens petroleumsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) (overføres til Statens petroleumsfond)

186 770

169 587

172 755

Tilbakeført til statsbudsjettet

36 900

42 305

34 791

+

Renteinntekter og utbytte i fondet

23 600

22 300

24 000

=

Overskudd i Statens petroleumsfond

173 470

149 582

161 964

3.

Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet

Overskudd

173 470

149 582

161 964

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2003 anslås nå til 34,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er vel 4 mrd. kroner større enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Forskjellen mellom det strukturelle og det oljekorrigerte underskuddet forklares bl.a. av konjunkturkorreksjoner. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3 i St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003.

Basert på en forutsetning om gjennomsnittlig oljepris i 2003 på 180 kroner pr. fat, anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 172,8 mrd. kroner. Av dette går 39,8 mrd. kroner til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Netto avsetning til Statens petro-leumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås dermed til 138,0 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24,0 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 162,0 mrd. kroner i 2003.

Ved utgangen av 2003 anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond til om lag 846 mrd. kroner.

Ved at statsbudsjettet etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond gjøres opp i balanse, vil finansieringsbehovet tilsvare statsbudsjettets netto utlån. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 17,6 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov medregnet gjeldsavdrag forventes å utgjøre 22,6 mrd. kroner.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

        Mill. kroner
   

Saldert budsjett 2002

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

66 232

85 986

63 563

Tilbakebetalinger

54 579

54 583

45 943

Overskudd på statsbudsjettet

0

0

0

=

Netto finansieringsbehov

17 620

31 403

17 620

+

Gjeldsavdrag

47 418

47 418

4 984

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

65 038

78 821

22 604

Kilde: Finansdepartementet

1.3 Prioriteringer i statsbudsjettet 2003

Regjeringen har, innenfor et stramt budsjett som er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen:

  • Bedre vilkår for verdiskaping og sysselsetting . De viktigste tiltakene for næringslivet er reduksjoner i skatter og avgifter. Skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært lettelser rettet mot bedriftene. Dette gjelder bl.a. avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 og økte avskrivningssatser fra 1. januar 2002. Det foreslås nye skatte- og avgiftslettelser rettet mot bedriftene også i 2003-budsjettet. Skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning og utvikling utvides til å gjelde alle bedrifter for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Påløpt innebærer denne utvidelsen en skattelettelse på 400 mill. kroner. Det bevilges 75 mill. kroner til tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler til et nytt distriktsrettet fond under SND for å styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Bevilgningene til fylkeskommunene økes slik at det bl.a. kan benyttes midler til kommunale næringsfond. Aetat styrkes med underkant av 220 årsverk. Det vil særlig bli lagt vekt på å styrke oppfølgingen av arbeidsledige. Antallet tiltaksplasser økes med 600 sammenliknet med 2002. Situasjonen i arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak vil bli vurdert fortløpende.

  • Tiltak for de svakeste - i Norge og internasjonalt . Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 14 392 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp. Dette er en økning på 856 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Selv om nivået på bruttonasjonalinntekten (BNI) er betydelig oppjustert, øker BNI-andelen til 0,93 pst. i Regjeringens budsjettforslag. I saldert budsjett 2002 ble BNI-andelsen anslått til 0,92 pst. Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005. Det prioriteres også tiltak for å løfte de svakeste i samfunnet her hjemme. Målet er at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Regjeringen vil iverksette tiltak både for å forebygge fattigdom og for å hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltak som bidrar til styrket arbeidslivstilknytning vil bli prioritert. Regjeringen legger også opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ønsker økt engasjement, bedre samarbeid og bedre styring av ressursene. Det foreslås bevilget om lag 400 mill. kroner til nye tiltak for bekjempelse av fattigdom og tiltak mot rusproblemer.

  • Satsing på kollektivtransport . Regjeringen foreslår økte bevilgninger til kollektivtransporten og vil særlig styrke framkommelighet og brukervennlighet for kollektivtransporten på veg og bane i de største byene. Statens vegvesen skal kunne disponere 780 mill. kroner til særskilte kollektivtiltak i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Opprustning av T-banen i Oslo vil bli prioritert innenfor denne rammen. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanenettet over Jernbaneverkets budsjett foreslås økt med om lag 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2002 til 4,4 mrd. kroner. Den landsomfattende skole- og studentrabatten i lokal kollektivtrafikk på 40 pst. som ble innført fra 1. august 2002, videreføres med helårsvirkning på 88 mill. kroner i 2003.

  • Bedre helse og omsorg . Det foreslås bevilget vel 55 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten i 2003. Forslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene i 2003 skal kunne videreføres på om lag samme høye nivå som i 2002. Regjeringen foreslår den sterkeste økningen i bevilgningene til psykisk helse siden opptrappingsplanen for psykiatri ble vedtatt av Stortinget. Reelt foreslås bevilgningene til psykisk helse økt med 670 mill. kroner. Den nasjonale kreftplanen fullføres, slik at målet for statlige bevilgninger i perioden 1999-2003 nås. Det bevilges 250 mill. kroner til innføring av en ny skjermingsordning - et egenandelstak 2 - for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Tilsagnsrammen for bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger utvides slik at handlingsplanen for eldreomsorgen avsluttes med en samlet tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

  • Økt valgfrihet for småbarnsfamilier . Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås å legge inn 750 mill. kroner til økning av de statlige tilskuddssatsene fra 1. august 2003. Denne økningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Økningen i de statlige tilskuddssatsene skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Regjeringen viderefører ordningen med stimuleringstilskudd og legger til grunn etablering av 12 000 nye plasser i 2003 for å nå målet om full barnehagedekning. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kontantstøtten med 657 kroner per måned fra 1. august 2003. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Den ordinære barnetrygden foreslås nominelt videreført. Regjeringens forslag innebærer at de fleste familier med barn under skolepliktig alder vil nyte godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller økt kontantstøtte. Folketrygdens stønad til svangerskapspenger utvides slik at ordningen også blir gjort gjeldende for selvstendig næringsdrivende.

  • Kvalitet i forskning og utdanning . Regjeringen foreslår å øke bevilgningene både til langsiktig, grunnleggende forskning og til de øvrige prioriterte områdene i forskningspolitikken. Kapitalen i Forskningsfondet foreslås økt med 3 mrd. kroner, slik at fondskapitalen blir 30 mrd. kroner i 2003. Skattefradragsordningen for FoU foreslås utvidet til å omfatte alle bedrifter. Regjeringen går inn for norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning, som starter opp i 2003. Det stimuleres til økt kvalitet bl.a. gjennom en satsing på «Fremragende unge forskere» og en bevilgningsøkning til de 13 sentrene for fremragende forskning som starter opp høsten 2002. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 510 mill. kroner til Kvalitetsreformen i 2003. Dette er en økning på om lag 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. I tillegg økes bevilgningene til forskning i universitets- og høgskolesektoren. Det innføres en ny støtteordning i Statens lånekasse for utdanning for unge elever med rett til videregående opplæring. Ordningen vektlegger hensynet til familier med de laveste inntektene. Det foreslås en bevilgning på vel 380 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Ordningen med særskilte tilskudd til bonus- og demonstrasjonsskoler for å stimulere til utviklingsarbeid utvides. Regjeringen vil vurdere å utvide ordningen til også å gjelde lærebedrifter.

  • Fremtidsrettet satsing på miljø og energi . Både energi- og miljøpolitikken skal bidra til en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil styrke innsatsen på flere områder innenfor miljøvernet i 2003. Arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter intensiveres. Verneinnsats styrkes gjennom en dobling av tilsagnsfullmakten for nasjonalparker og økt bevilgning til barskogvern. Videre økes bevilgningene til friluftsliv, kulturminnevern og tiltak for å sikre villaksen og fjellreven. Som et ledd i klimapolitikken foreslås en ny tilskuddsordning til produksjon av energi for avgiftspliktige avfallsforbrenningsanlegg og deponier. Enova SF har ansvaret for forvaltningen av midlene til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Omlegging av energibruk og energiproduksjon prioriteres, bl.a. gjennom en samlet tilføring til Energifondet på om lag 480 mill. kroner i 2003. Budsjettet gir rom for å styrke Enovas arbeid. Satsing på forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner i budsjettet for 2003.

  • Full oppfølging av forsvarsplanene . Regjeringens bevilgningsforslag er i samsvar med Stortingets vedtatte budsjettramme for 4-årsperioden 2002-2005. Dette er en historisk høy ramme for Forsvaret. De samlede bevilgningene til Forsvaret i 2003-budsjettet utgjør 29,6 mrd. kroner. Det innebærer at forsvarsrammen videreføres på om lag samme reelle nivå som i 2002 regnet i forhold til nivået etter en økt bevilgning på vel 1 mrd. kroner våren 2002. Den viktigste oppgaven for forsvarssektoren i 2003 er å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret. Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og videreføre det internasjonale engasjementet. Innenfor forsvarsrammen for 2003 er 1 019 mill. kroner avsatt til flernasjonale operasjoner. Norge vil også i 2003 engasjere seg aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme.

  • Lavere skatter og avgifter . Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Medregnet vedtak i forbindelse med budsjettet for 2002 som har budsjettvirkning i 2003, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2003 om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og knapt 10,6 bokført. En stor del av skatte- og avgiftslettelsene i 2003 er rettet mot næringslivet. Regjeringen foreslår også lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, ved økt beløpsgrense for minstefradraget og økt innslagspunkt for toppskatten. Videre foreslås det å redusere ligningstakstene på boliger og fritidshus med 5 prosent, øke fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner og redusere tollsatser. Fradraget for fagforeningskontingent foreslås økt fra 900 kroner til 1 100 kroner.

I tillegg til disse prioriterte områdene, er det særlig økte utgifter knyttet til etablerte velferdsordninger i folketrygden og tidligere vedtatte skatte- og avgiftslettelser som preger Regjeringens budsjettforslag.

I femårsperioden 1997-2001 har den årlige realveksten i folketrygden (utenom dagpenger og enkelte andre ytelser) vært på vel 6 mrd. kroner. Det er ikke tegn til at utgiftsveksten vil avta i forhold til dette nivået neste år. Fra 2002 til 2003 anslås nå konsekvensene av eksisterende regelverk i folketrygden (utenom dagpenger og enkelte andre ytelser) å medføre reelt økte utgifter på om lag 6  mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2002. I forhold til saldert budsjett anslås realveksten til om lag 8 mrd. kroner. Samlet anslås utgiftene til folketrygden i 2003 nå å utgjøre 214,3 mrd. kroner, mot 197,1 mrd. kroner i saldert budsjett for 2002. Den nominelle veksten i folketrygdens utgifter utgjør dermed 17,2 mrd. kroner når det er tatt hensyn til foreslåtte endringer i 2003.

Det er særlig de sykdomsrelaterte stønadsordningene som medfører økte utgifter. Utgiftene til uførepensjoner anslås å øke med vel 1 mrd. kroner, mens rehabiliterings- og attføringsytelser øker med om lag 2 mrd kroner. Tilsvarende øker utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler med om lag 1  mrd. kroner. For sykepenger anslås utgiftene å øke med vel 1 mrd. kroner. Det er nå kun en svak reell vekst i utgiftene til alderspensjon, men om noen år vil denne veksten tilta betydelig.

Høsten 2001 inngikk Regjeringen Stoltenberg en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen er inngått for en prøveperiode på fire år, fra 3. oktober 2001 til 31. desember 2005. Avtalen skal evalueres av partene høsten 2003. Et av målene i intensjonsavtalen er at det samlede sykefraværet skal reduseres med minst 20 pst. i løpet av avtaleperioden. Etter at avtalen ble inngått, har imidlertid sykefraværet økt betydelig. For 2003 anslås sykefraværet i den perioden folketrygden dekker, å ligge om lag 9 pst. over fraværet i 2001. I løpet av 2003 vil en være midtveis i avtaleperioden. En jevn innfasing av målene i intensjonsavtalen, med en jevn fordeling i fraværsreduksjonen mellom arbeidsgiverperioden og trygdeperioden, skulle tilsi at sykefraværet innen dette tidspunktet var redusert med om lag 10 pst. Forskjellen mellom 9 pst. vekst og 10 pst. fall i sykefraværet utgjør om lag 4,5 mrd. kroner. Hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer ved, vil en måtte vurdere økt bruk av økonomiske virkemidler.

I tillegg til den betydelige utgiftsveksten knyttet til de etablerte velferdsordningene, utgjør vedtakene i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, en betydelig begrensing i handlingsrommet i statsbudsjettet for 2003. Samlet reduseres de bokførte skatte- og avgiftsinntektene med om lag 10 mrd. kroner fra 2002 til 2003 som følge av disse vedtakene. Det skyldes at en vesentlig del av skattelettelsene først får full virkning i 2003, herunder avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober i år.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Boks 1.1 gir et sammendrag av anslag på regnskap for 2002 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Tabellen omfatter statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er deretter inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i 5 hovedkategorier, der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de viktigste. Utgiftene er inndelt i 8 ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter.

Enkelte tall vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For 2002 er avsetningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter redusert som følge av tilleggsbevilgninger knyttet til bl.a. lønnsoppgjør og reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2002. Bevilgningen på enkelte områder er dermed økt, mot at bevilgningen på kapittel 2309 reduseres tilsvarende. Videre vil det for eksempel ikke alltid være samsvar mellom bevilgninger på de enkelte områdene i de forskjellige budsjettårene. Dette kan bl.a. skyldes øremerkede bevilgninger til kommuneforvaltningen som legges inn i rammetilskuddet, eller at bevilgninger som tidligere ble ført som overføringer til kommuneforvaltningen, blir endret til å være overføringer til private.

Bevilgningene i boks 1.1 er gruppert etter utgiftsart. Utgifter til enkelte formål kan derfor være bevilget både under driftsutgifter, investeringer og overføringer. For eksempel inkluderer ikke beløpet som gjelder utviklingshjelp under overføringer til private, administrasjonsutgifter som er relatert til utviklingshjelpen. Disse er plassert under driftsutgiftene. På samme måte vil utgifter til formål som veg eller jernbane være fordelt mellom flere utgiftsarter. De ulike bevilgningene som er fordelt mellom forskjellige utgiftskategorier, må derfor sees i sammenheng med bevilgninger til formålet gitt innenfor andre kategorier.

1.5 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for de enkelte fagdepartementene. Bevilgninger som en ikke har funnet det naturlig å omtale i fagdepartementenes proposisjoner, er kort omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales under avsnitt 2.2.18 Ymse utgifter og inntekter i denne proposisjonen. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.3 Statens forretningsdrift.

Overføringer til og fra Statens petroleumsfond fastsettes slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til fondet og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens petroleumsfond er omtalt i avsnitt 3.8.1.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån som er bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 3.8.2.

Folketrygdens finansieringsbehov er nærmere omtalt i avsnitt 4.11.

For mange utgiftskapitler vises det i forslag til vedtak til et tilhørende inntektskapittel. For en del av disse inntektskapitlene er det ikke foreslått bevilgning i denne proposisjonen. Det kan imidlertid bli regnskapsført inntekter på disse inntektskapitlene selv om det ikke er budsjettert med et beløp. Det gjelder f.eks. refusjoner for uforutsette utgifter som etatene pådrar seg i løpet av året. Det vil f.eks. gjelde utgifter til fødselspenger, sykepenger, arbeidsmarkedstiltak eller lærlinger.

Boks 1.1 Artsgruppering av statsbudsjettet 2003. Mill. kroner

Inntekter

     

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Skatt på formue og inntekt

130 925

132 870

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

138 000

146 600

Merverdiavgift og investeringsavgift

131 700

132 900

Tobakksavgift

7 100

7 474

Avgift på bil, bensin mv.

31 770

33 380

Avgift på alkohol

8 182

8 563

Elektrisitetsavgift

6 800

6 868

Avgift på mineralolje og mineralske produkter

4 290

4 602

Tollinntekter

1 681

1 500

Dokumentavgift

3 200

3 369

Avgift på flyging av passasjerer

460

0

Andre avgifter

3 692

3 944

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

467 800

482 070

Inntekter av statens forretningsdrift

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Renter av statens kapital

66

23

Avskrivninger

656

638

Tilbakeføring av midler fra GIEK

412

396

Avsetning til investeringsformål mv.

805

607

Sum statens forretningsdrift

1 939

1 664

Renter og aksjeutbytte

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Renter fra statsbankene

12 775

14 348

Renter av kontantbeholdningen og andre fordringer

3 635

3 883

Andre renteinntekter

1 596

1 941

Aksjeutbytte, ekskl. utbytte fra Statoil

7 334

5 421

Sum renter og aksjeutbytte

25 340

25 592

Andre inntekter

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

1 707

1 500

Rettsgebyr

1 381

1 670

Inntekter under Folketrygden

3 281

3 265

Overføring fra Norges Bank

8 857

0

Fornebu, salg av eiendom mv.

241

318

Tilfeldige inntekter

700

1 611

Andre inntekter under departementene

9 031

10 971

Sum andre inntekter

25 199

19 335

Petroleumsinntekter

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

89 500

106 600

SDØE, driftsresultat

65 200

54 800

SDØE, andre inntekter

29 832

22 500

Aksjeutbytte fra Statoil

5 045

5 045

Sum petroleumsinntekter

189 577

188 945

Statsbudsjettets inntekter (eksklusive overføring fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner)

709 854

717 607

Utgifter

     

Driftsutgifter (postene 01-29, unntatt post 24)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Forsvaret

19 305

19 258

Høgskoler 1)

5 041

1 088

Drift av statens veger

5 312

5 502

Politi og påtalemyndigheten

6 891

7 093

Rettsvesen 2)

1 327

1 428

Kriminalomsorg

1 619

1 748

Trygdeetaten og trygderetten

4 423

4 773

Skatte,- avgifts- og tolladministrasjon

4 367

4 563

Departementene og Statsministerens kontor

2 799

2 908

Jernbane

2 971

3 114

Arbeidsmarkedsetaten

1 606

1 784

Statens pensjonskasse mv

6 947

5 099

Reserveavsetning3)

1 365

8 012

Lønnsoppgjør. Statsansatte 4)

1 301

0

Andre driftsutgifter

21 082

21 532

Sum driftsutgifter

86 355

87 901

1) Nettobudsjettering for flere høgskoler fra 2003.

2) Utgifter til domstoladministrasjon er inkludert fra 2003.

3) I reserveavsetningen for 2002 er utgiftsøkninger knyttet til inntektsoppgjør m.v. i første halvår trukket fra. Regjeringen vil fremme forslag om nedsettelse av reserveavsetningen i nysalderingsproposisjonen for 2002.

4) Lønnsoppgjøret for 2002 er ikke fordelt mellom de ulike departementene.

Overskudd av statens forretningsdrift (post 24)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Sum overskudd av statens forretningsdrift

-313

-693

Investeringer (postene 30-49)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Forsvaret

9 169

9 590

Riksveganlegg

4 852

4 710

Statsbygg

740

619

Jernbaneverket

1 288

1 346

Flyplassanlegg

470

0

Bygg utenfor husleieordningen

843

933

Andre investeringsbevilgninger

2 170

1 621

Sum investeringer

19 533

18 820

Overføringer til andre statsregnskap (postene 50-59)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

952

206

Tilskudd til Norges forskningsråd

2 920

3 509

Regional næringsutvikling, div fond

560

0

Fond innen kultur, media, billedkunst

502

538

Jordbruksavtalen og Reindriftsavtalen, fond

853

666

Støtte til skipsbygging

1 500

0

Universitetene

6 987

7 619

Høgskolene 1)

2 612

7 194

Andre overføringer

2 023

3 677

Sum overføringer til andre statsregnskap

18 908

23 408

1) Nettobudsjettering for flere høgskoler fra 2003.

Overføringer til kommunesektoren (postene 60-69)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Kompensasjon fylkeskommunene 1)

21 587

0

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

53 082

53 388

Tilskudd til barnehager

5 907

7 491

Tiltak for funksjonshemmede

1 087

0

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

2 967

3 206

Tilskudd til undervisning av språklige minoriteter

1 390

1 315

Tilskudd til skolefritidsordninger 2)

435

153

Investeringskostnader grunnskolereformen

540

513

Tiltak for eldre

41

0

Tilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser

2 762

3 210

Fastlønnsordningen for fysioterapeuter

202

207

Miljøvern i kommunene

90

18

Tilskudd til kommunale kulturoppgaver

195

159

Rentekompensasjon. Skoleanlegg

70

160

Andre tilskudd

3 725

6 516

Sum overføringer til kommunesektoren

94 080

76 336

1) Gjeldssanering ved overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra 1.1.2002.

2) Tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1.8.03 med 116 mill. kroner.

Overføringer til private (postene 70-89)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Statlig helseforetak

20 660

0

Regionale helseforetak

29 289

52 485

Folketrygden, sykepengeutbetalinger

26 215

29 305

Folketrygden, alderspensjoner

72 440

74 170

Folketrygdens øvrige sosiale formål

56 868

59 485

Folketrygdens helsedel

19 280

19 904

Folketrygden, arbeidsliv

15 590

17 119

Folketrygden, fødsels- og adopsjonspenger

8 445

9 176

Andre pensjoner

1 877

2 095

Barnetrygd

14 960

14 690

Kontantstøtte

2 613

2 787

Jordbruksavtalen

11 403

11 169

Utviklingshjelp

11 703

12 501

Annen internasjonal bistand

417

396

Utdanningsstøtte

8 118

8 244

Betaling for transport- og posttjenester

3 492

3 629

Statens nærings- og distriktutviklingsfond (og fylkeskommunene)

273

188

Film- og medieformål

371

359

Kulturformål

1 942

1 995

Sysselsettingstiltak

3 902

4 063

Husbanken, bostøtte og andre tilskudd

2 700

2 753

Private skoler, folkehøgskoler og høgskoler

2 139

2 735

Pristilskudd

41

0

Andre overføringer

11 715

10 763

Sum overføringer til private

326 453

340 011

Renteutgifter

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Renter innenlandsk statsgjeld

17 215

17 482

Renter utenlandsk statsgjeld

353

188

Sum renter

17 568

17 670

Petroleumsvirksomheten (kap. 2440, 2442 og 2443)

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

SDØE, investeringer

14 300

15 100

SDØE, Pro & contra oppgjør

4 400

0

SDØE, overføring til Statens Petroleumsforsikringsfond

800

700

Andre utgifter

490

390

Sum petroleumsvirksomheten

19 990

16 190

Statsbudsjettets utgifter (eksklusive overføring til Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner)

582 572

579 643

Lånetransaksjoner

     

Tilbakebetalinger

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Avdrag fra statsbankene

53 489

43 454

Avdrag, Statkraft SF

425

425

Avdrag, Statnett SF

400

0

Tilbakebetaling av lån, Entra Eiendom AS

0

1565

Andre tilbakebetalinger

269

499

Sum tilbakebetalinger

54 583

45 943

Utlån og avdrag

Anslag på regnskap 2002

Gul bok 2003

Avdrag innenlandsk statsgjeld

45 836

1 049

Avdrag utenlandsk statsgjeld

1 561

3 922

Lån til statsbankene

61 764

53 158

Boliglån til statsansatte

4 272

4 780

Fondet for forskning og nyskaping

17 000

3 000

Lån til regionale helseforetak

1 000

2 000

Andre lånetransaksjoner

1 971

638

Sum utlån og avdrag

133 404

68 547

Netto lånetransaksjoner

78 821

22 604

Til toppen
Til dokumentets forside