St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 20-51 og 1600-1670 Inntektskapitler: 3024-3051, 4600-4634, 5341, 5605 og 5692

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Oversikt

1.1 Virkeområde

I denne proposisjonen fremmes forslag om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 23 Finansadministrasjon og programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Ansvaret for bevilgningene, herunder regnskapsavleggelse, under programkategori 00.30 Regjering og 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner tilligger henholdsvis Statsministerens kontor og Stortingets egne institusjoner. Av praktiske hensyn føres disse programkategoriene opp i Finansdepartementets proposisjon, og beløpene tas med i oversikter over bevilgninger på Finansdepartementets område. Forslag under programkategori 00.40 er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

1.2 Hovedoppgaver og organisering

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:

  • sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

  • koordinere arbeidet med statsbudsjettet

  • bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet, og til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

  • bidra til velfungerende finansmarkeder

Politikken på disse områdene er omtalt i St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003, St.prp. nr. 1 (2002-2003) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003. Det vises også til den årlige kredittmelding til Stortinget.

Denne proposisjonen omfatter i første rekke forvaltningen og administrasjonen på områdene ovenfor.

Nedenfor følger en oversikt over institusjoner på Finansdepartementets område.

Figur 1.1 Institusjoner på Finansdepartementets område i 2003

Figur 1.1 Institusjoner på Finansdepartementets område i 2003

1) Ansvarsforholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene i blant annet budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov av 24. mai 1985 om Norges Bank og pengevesenet.

2) De administrative utgiftene dekkes av fondets inntekter.

3) Virksomhet med eget styre.

4)Statens petroleumsfond administreres av Norges Bank etter nærmere retningslinjer fra Finansdepartementet.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget for Finansdepartementet

1.3.1 Samlede utgifter

Programområder under departementet:

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

1 058 184

1 069 870

1 270 240

18,7

Programområde 23 Finansadministrasjon

6 879 214

6 798 700

7 482 695

10,1

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv.

61 384 444

64 688 250

22 675 700

-64,9

Sum utgifter

69 321 842

72 556 820

31 428 635

-56,7

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen og Stortinget med underliggende institusjoner. Forslag til bevilgninger for 2003 under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner utgjør 1 270,2 mill. kroner. Økningen på 200,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2002 skyldes hovedsakelig Stortingets vedtak av 11. juni 2001 om økte ressurser til stortingsgruppene, og Stortingets presidentskaps beslutning av 11. april 2002 om etablering av "Komitéhuset" i Akersgaten 18, samt istandsetting av nye lokaler og integrering av disse i Stortingets øvrige bygningsmasse.

Forslaget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggende institusjoner er i samsvar med forslag fra Stortingets administrasjon.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfatter skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk og finansadministrasjon. Samlet forslag til bevilgninger for 2003 under programområde 23 Finansadministrasjon utgjør 7 482,7 mill. kroner. Dette er en økning på 684 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Foruten lønns- og prisjustering skyldes dette hovedsakelig økning i merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner, og innføring av merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og NRK. Samlet foreslås en økt merverdiavgiftskompensasjon på ca. 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 2003. Dette utgjør 73 pst. av den totale økningen under programområde 23 Finansadministrasjon.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

Programområdet omfatter utgifter til renter og avdrag på den innenlandske og utenlandske statsgjelden, renter og avdrag på statskassens fordringer og avsetning til Den nordiske investeringsbank. Departementets renter og avdrag på statsgjeld er budsjettert til 22 675,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 42 012,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Endringen er i hovedsak knyttet til forfallsstrukturen på innenlandske statslån og langsiktige kontolån, herunder Folketrygdfondets plasseringer.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gruppe

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

01-23

Driftsutgifter

6 217 681

6 263 670

6 659 050

6,3

30-49

Nybygg, anlegg mv.

238 747

241 250

292 830

21,4

50-59

Overføringer til andre stats- regnskap

2 000

10 000

15 564

55,6

60-69

Overføringer til kommuner

1 143 332

1 217 000

1 505 891

23,7

70-89

Overføringer til private

18 556 892

17 316 900

17 971 600

3,8

90-99

Utlån, avdrag mv.

43 163 190

47 508 000

4 983 700

-89,5

Sum under departementet

69 321 842

72 556 820

31 428 635

-56,7

Utgiftene under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde 23 Finansadministrasjon er i hovedsak administrasjonsutgifter, hvorav driftsutgiftene utgjør ca. 83 pst. under programområde 00 og ca. 75 pst. under programområde 23. Renteutgiftene føres over postgruppe 70-89, mens avdragene føres over postgruppe 90-99.

1.3.2 Samlede inntekter

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

26 544

9 420

12 280

30,4

Programområde 23 Finansadministrasjon

1 458 752

1 202 730

1 479 514

23,0

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv.

30 175 906

14 763 918

3 960 994

-73,2

Sum inntekt

31 661 202

15 976 068

5 452 788

-65,9

Samlede inntekter, eksklusive skatter og avgifter, utgjør 5 452,8 mill. kroner, hvorav 3 883,1 mill. kroner er renteinntekter. For omtale av statens renteinntekter av statskassens foliokonto og andre fordringer i 2003, vises det til omtalen under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Skatter og avgifter omtales i en egen proposisjon, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003.

2 Prioriterte oppgaver i 2003

2.1 Modernisering av offentlig sektor - tiltak på Finansdepartementets område

Det er på Finansdepartementets område iverksatt en rekke tiltak som inngår i Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor. Nedenfor gis en kort beskrivelse av enkelte viktige tiltak i dette arbeidet.

2.1.1 Gjennomgang av avgifts-, toll- og gebyrordninger

I Sem-erklæringen heter det at Regjeringen vil "foreta en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet, med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding." Prosjektet er en oppfølging av Sem-erklæringen, og omfatter en gjennomgang av regelverket for særavgifter, merverdiavgift, toll og ulike gebyrordninger. Mange tollsatser ble fjernet i 2002. Flypassasjeravgiften ble fjernet fra 1. april 2002, og investeringsavgiften ble fjernet 1. oktober 2002. Antall forskriftsbestemmelser for særavgiftene er redusert fra 350 til 125. I 2003 foreslår Regjeringen at om lag 130 tollsatser på landbruksvarer fjernes, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2003. Dette er tollsatser som ikke har betydning for norsk landbruk, men som er kompliserte å forholde seg til ved innførsel av disse varene.

2.1.2 Oppfølging av Skauge-utvalget

Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Arne Skauge skal vurdere endringene i inntekts- og formueskatten og mål og prinsipper for skatte- og avgiftssystemet. Vurderingene skal bygge på prinsippene for 1992-reformen, herunder en effektiv ressursutnyttelse i økonomien. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslagene utvalget legger fram.

2.1.3 Oppfølging av Andreassen-utvalget

Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring i staten, herunder statsbudsjettet og statsregnskapet, er under vurdering av et offentlig utvalg. Spesielt er utvalget bedt om å vurdere innføring av flerårige budsjetter og overgang fra kontantprinsippet til regnskapsføring i tråd med regnskapslovens bestemmelser og bedriftsøkonomiske prinsipper. Utvalget, som ledes av Marianne Andreassen, skal avgi innstilling innen 1. desember 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide med oppfølging av de forslagene utvalget legger fram.

2.1.4 Oppfølging av Rattsø-utvalget

I 2002 ble det nedsatt et ekspertutvalg, under ledelse av Jørn Rattsø, som skal vurdere løsninger som kan sikre at merverdiavgiften virker nøytralt for kommunene. Utvalget skal komme fram til løsninger slik at kommunenes valg mellom egenproduksjon av tjenester eller kjøp fra private tilbydere ikke blir påvirket av merverdiavgiften. Utvalget la 22. mars 2002 fram en delrapport med skisse til alternative løsninger for å fjerne konkurransevridningen mellom egenproduksjon og kjøp fra andre. Den endelige innstillingen skal foreligge innen utgangen av 2002. Finansdepartementet vil i 2003 arbeide videre med oppfølgingen av de forslag som utvalget legger fram.

2.1.5 Pensjonskommisjonen

Regjeringen nedsatte 30. mars 2001 et utvalg for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ledes av Sigbjørn Johnsen, og består for øvrig av representanter for de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. I tillegg er det etablert et råd bestående av de største interesseorganisasjonene. Representanter for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Sosialdepartementet utgjør sekretariatet for kommisjonen, som skal legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosialdepartementet innen 1. oktober 2003. En foreløpig prinsipprapport fra kommisjonen ble levert 4. september 2002, jf. Nasjonalbudsjettet 2003.

2.1.6 Banklovkommisjonen

Banklovkommisjonen, ledet av Erling Selvig, vurderer tiltak for å legge til rette for økt konkurranse om å tilby pensjonsordninger i offentlig (særlig kommunal) sektor. Det vises til forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Siv Jensen og Gjermund Hagesæter i Dokument nr. 8:76 (2001-2002) om å be Regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger og til finansministerens svar i brev av 21. mars 2002. Finansdepartementet ba på denne bakgrunn i brev av 15. mai 2002 Banklovkommisjonen vurdere problemstillinger knyttet til premieberegning i, og flytting fra Kommunal Landpensjonskasse (KLP). Banklovkommisjonen ble videre bedt om å utarbeide forslag til eventuelle tiltak. Kommisjonen ble også bedt om at det i vurderingen legges vekt på konkurransemessige forhold.

2.1.7 Omorganisering av likningsforvaltningen

Basert på Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) har Finansdepartementet fastsatt ny kontorstruktur for landets likningsforvaltning, som nå er inndelt i 99 likningskontorer med underliggende enheter. Alle likningssjefene er nå ansatt, og den nye strukturen ble formelt iverksatt 1. mars 2002. Omorganiseringen skal være fullført innen utgangen av 2003.

2.1.8 Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen

Under Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Dokument 3:5 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll 21. mars 2002, jf. Innst. S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal innkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring."

På dette grunnlag omtalte Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, planene om å gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteoppkreverfunksjonen. Slike tiltak skal vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning, og ved en statlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. Stortinget sluttet seg til planene, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Finansdepartementet forbereder organiseringen av dette utredningsarbeidet, og utredningen vil starte opp høsten 2002.

2.1.9 System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet)

Utviklingsarbeidet i SLN-prosjektet omfatter to systemer: System for elektronisk overlevering av likningsopplysninger til offentlige etater og system for likning av næringsdrivende. Elektronisk innrapportering vil gi effektiviseringsgevinster både for næringsdrivende og etatene. Maskinell likningsbehandling av næringsdrivende vil gi økt kvalitet og effektivitet i likningsbehandlingen. Fra 2002 har det vært et landsdekkende tilbud om elektronisk innrapportering av likningsopplysninger. Om lag 15 pst. av innrapporteringene ble foretatt elektronisk i 2002. Det er planlagt landsdekkende drift av likningsbehandlingssystemet fra 2004.

2.1.10 Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

AltInn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn er en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringslivet og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. AltInn-prosjektet vil være et viktig tiltak i forbindelse med Regjeringens målsetting om at alle offentlige etater innen utgangen av 2004 skal kunne motta rapporteringer elektronisk. Gjennom et nært samarbeid med næringslivet vil de tre etatene, med utgangspunkt i næringslivets innrapporteringsplikter, etablere en fleksibel, utbyggbar løsning basert på størst mulig bruk av standardbaserte komponenter. Det vil bli lagt til rette for at også andre offentlige etater kan benytte løsningen i framtiden. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteetaten.

2.1.11 Revisjon av tollregelverket

Finansdepartementet har satt i gang et arbeid med å vurdere strukturen i tollregelverket. Arbeidet er organisert som en prosjektgruppe, og skal etter planen være avsluttet innen sommeren 2003. Arbeidet består i å finne en hensiktsmessig fordeling mellom plenarvedtak, lov og forskrifter. Siktemålet med prosjektet er å få utarbeidet et forslag til ny tollgrunnlagslov som kan sendes på høring.

2.1.12 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

På grunnlag av mandat fra Finansdepartementet har Toll- og avgiftsdirektoratet våren 2002 foretatt en gjennomgang av organiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår å endre strukturen fra ti distrikter til seks regioner. Forslaget har vært på høring. Saken er nærmere omtalt under kap. 2.3.

2.1.13 Omorganisering av statlig økonomistyring

Finansdepartementet tar sikte på å samordne ressurser innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet underlagt Finansdepartementet. Virksomheten skal etter planen etableres fra årsskiftet 2003/2004, og vil primært ivareta funksjoner og oppgaver som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og skattefogdkontorene. Formålet med samordningen er å styrke økonomistyringen i staten og bedre ressursutnyttelsen på området. Det vises til nærmere omtale av statlig økonomistyring og den planlagte samordningen i Gul bok 2003, kap. 7.

2.2 Andre prioriterte oppgaver

2.2.1 Statens petroleumsfond

I henhold til lov om Statens petroleumsfond har Finansdepartementet ansvar for forvaltningen av fondet. Den operative forvaltningen av fondets midler er lagt til Norges Bank. Forholdet mellom Finansdepartementet og Norges Bank i arbeidet med Statens petroleumsfond er regulert gjennom forskrift om forvaltning av fondet, som er fastsatt med hjemmel i lov om Statens petroleumsfond, og gjennom andre retningslinjer og bestemmelser som er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet.

Finansdepartementet er i ferd med å opprette et utvalg som skal fremme forslag om etiske retningslinjer for forvaltningen av Petroleumsfondet. Utvalget vil ha frist 1. juni 2003. Finansdepartementet vil delta i dette arbeidet.

Statens petroleumsfond var pr. 30. juni 2002 på 605,4 mrd. kroner, og det anslås at fondet vil øke betydelig i årene framover. Det vises for øvrig til omtale i Nasjonalbudsjettet 2003.

2.2.2 Evaluering av regnskapsloven

Stortinget vedtok 19. juni 1998 å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår, det vil si fra 2002.

Et utvalg for evaluering av regnskapsloven ble oppnevnt 7. juni 2002. Utvalget, som ledes av Finn Berg-Jacobsen, skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket. Det heter i mandatet at utvalget ved evalueringen bør ta i betraktning erfaringene med anvendelsen av regnskapsloven siden loven trådte i kraft 1. januar 1999, og den internasjonale utvikling på regnskapsområdet som har funnet sted i denne perioden. Dersom utvalget kommer til at det bør gjøres endringer i regnskapslovgivningen, skal det foreslå konkrete lovregler om dette.

Utvalget skal avgi sin utredning vedrørende behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av utvikling av EØS-rammeverket og annen internasjonal utvikling på regnskapsområdet innen 31. desember 2002. Utvalget skal avgi sin endelige utredning innen 30. juni 2003.

2.2.3 Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser. For å motvirke skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet samarbeider Finansdepartementet med andre departementer og egne ytre etater om strategier og tiltak. Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) er et tverrdepartementalt utvalg som skal koordinere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet og Justisdepartementet har alternert i ledelsen av utvalget, og Justisdepartementet leder nå utvalget. Etter anbefaling fra EMØK er det nylig igangsatt et prøveprosjekt i Oslo kalt samarbeid om forebyggende økonomisk kontroll, etter mønster fra det svenske prosjektet Preventiv Ekonomisk kontroll. Prosjektet er et samarbeid mellom politiet og utvalgte kontrollorganer og har som siktemål å forebygge økonomisk kriminalitet i næringslivet gjennom besøk i virksomhetene. Besøkene skal bestå av en kontrolldel og en informasjonsdel. Prøveprosjektet er i første omgang rettet mot nyetableringer (herunder eierskifter) i restaurantbransjen. EMØK vil framover prioritere arbeidet med å revidere Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

I arbeidet mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger følger Kredittilsynet blant annet opp finansinstitusjonenes meldeplikt overfor ØKOKRIM. Toll- og avgiftsetaten har iverksatt tiltak for å styrke kontrollen med inn- og utførsel av kontanter. Dette arbeidet medfører at flere saker oversendes politiet for etterforskning for overtredelser av hvitvaskingsbestemmelsen i straffeloven. Både Finansdepartementet og underliggende etater deltar i tverretatlig samarbeid nasjonalt og i internasjonale fora som har som mål å styrke innsatsen mot hvitvasking av penger.

Kontrollmyndighetene driver et utstrakt samarbeid med bransjeorganisasjonene for å bedre etterlevelsen av regelverket. Informasjon og veiledning søkes tilpasset bransjens behov. I tillegg legges det vekt på langsiktig, forebyggende arbeid mot flere målgrupper, særlig informasjonstiltak overfor ungdom.

2.3 Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

Bakgrunn

Toll- og avgiftsetaten har det siste tiåret foretatt flere enkeltstående omorganiseringer av sin ytre forvaltning (distriktsforvaltningen), som har ført til færre organisasjonsenheter og overføring av ressurser fra administrasjon og ledelse til operativ drift. Enkelte tolldistrikter er slått sammen og flere tollsteder er lagt ned.

Underlagt Toll- og avgiftsdirektoratet som sentral etatsledelse, er etatens landsdekkende ytre forvaltning i dag organisert i 10 tolldistrikter bestående av 10 distriktstollsteder (hovedkontorer) med til sammen 33 tollsteder og 8 kontroll-/ekspedisjonsenheter under seg. I 2001 utgjorde bemanningen i distriktsforvaltningen ca. 1450 årsverk. Antallet årsverk har vært relativt stabilt på hele 1990-tallet.

For distriktstollstedene varierer bemanningen fra 550 til 30 årsverk. Ved de 33 tollstedene varierer bemanningen fra rundt 60 årsverk til 2. 13 tollsteder, som utgjør 40 pst. av de lokale tollstedene, har færre enn 5 ansatte. Det sistnevnte tilsier at deler av etatens ytre forvaltning er meget sårbar både kapasitetsmessig og kompetansemessig.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) uttalte derfor Finansdepartementet følgende under omtalen av kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten: "Toll- og avgiftsetaten vil fortsatt vurdere distriktsforvaltningens organisering og samhandling over distriktsgrensene, med tanke på kostnadseffektiv ressursutnyttelse og utvikling av gode fagmiljøer".

Finansdepartementet ba i brev av 20. desember 2001 Toll- og avgiftsdirektoratet foreta en samlet gjennomgang av organiseringen av etatens ytre forvaltning med siktemål å foreslå hensiktsmessige endringer.

Basert på departementets mandat oversendte direktoratet i brev av 8. mai 2002 forslag til endringer i toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning. Departementet sendte direktoratets forslag på høring i brev av 7. juni 2002. Høringsfristen var 5. august 2002. Nedenfor gis en orientering om saken, med vekt på regioninndeling og lokalisering av regiontollsteder.

Behov for omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning

Det er flere årsaker til at det er behov for å endre organisasjonen i etatens ytre forvaltningsledd. Følgende utviklingstrekk er særlig viktige:

  • Økende internasjonalisering med stadig friere verdenshandel medfører økning i person- og varestrømmer over grensene.

  • Åpnere grenser i Europa med mer organisert og internasjonal kriminalitet enn tidligere, gjør oppgavene mer komplekse.

  • Krav til økt fleksibilitet og evne til omstilling på grunn av nye trafikkmønstre, endrede sikkerhetskrav (for eksempel mat) og akutte hendelser (for eksempel munn- og klovsykeutbruddet i 2001).

  • Utviklingen innen den elektroniske informasjonsteknologien gir mulighet for mer effektive arbeidsprosesser, mer effektiv kommunikasjon med brukerne og stedsuavhengig organisering.

  • Økte krav fra publikum, næringslivet og media om bedre tjenesteyting.

Til dette kommer at dagens distriktsforvaltning kjennetegnes av et klart misforhold mellom bemanningsfordeling og oppgavefordeling. Oslo og Akershus tolldistrikt har eksempelvis en andel av etatens bemanning på ca. 37 pst., mens over 65 pst. av den samlede distriktsforvaltningens oppgavevolum utføres der.

Toll- og avgiftsdirektoratets kriterier for omorganisering

Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår å gå fra en distriktsbasert ytre forvaltning til en regionbasert ytre forvaltning, der regionene gjennomgående utgjør større enheter enn dagens distrikter. Formålet er bedre samordning og utnyttelse av ressursene, herunder å frigjøre ressurser til prioriterte kontrolloppgaver. Nedenfor beskrives direktoratets kriterier for inndeling i regioner og lokalisering av regiontollsteder.

Regioninndeling

Ved vurderingen av hvilke regioner det er behov for, er det som utgangspunkt lagt vekt på hvor tyngden av etatens oppgaver ligger. Dette henger nøye sammen med hvor det er grenseoverganger, konsentrasjonen av næringsvirksomhet, og trafikkmønsteret i vareførselen ut av og inn i Norge. I tillegg må det tas hensyn til hva som er hensiktsmessig i forhold til geografiske avstander og administrativt håndterlige enheter. En viss likhet i arbeidsbyrde og oppgavevolum regionene imellom bør også vektlegges.

Prinsippet om å følge fylkesgrensene i regioninndelingen, det vil si at regionene skal bestå av hele fylker, er søkt videreført (fra distriktsinndelingen). Et unntak gjelder grenseområdene mellom Nordland og Troms fylker, der Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår at Harstad tollsted skal ivareta etatens oppgaver både i søndre del av Troms og nordre del av Nordland.

De nevnte kriteriene gir ikke entydige svar, og de må tillegges forskjellig vekt i de ulike landsdelene. Det er for eksempel klart at næringslivsstrukturen og varetransporten ved eksport og import gir størst oppgavevolum innenfor noenlunde rimelige avstander i Østlandsområdet. En sammenslåing av etatens aktivitet i hele dette området vil, på den annen side, gi en svært stor organisasjonsmessig enhet. Gevinsten ved å redusere antall distriktsadministrasjoner for sterkt, kan bli motvirket av behov for flere administrative nivåer for å styre både utadrettede oppgaver og administrasjon/personalbehandling. I de nordligste fylkene er det store geografiske avstander, noe som begrunner flere enheter enn oppgavevolumet skulle tilsi for å få administrativt håndterlige enheter.

Lokalisering av regiontollsteder

Regiontollstedene skal være ansvarlig for all oppgaveløsning i sin region. I tillegg skal de utføre etatens kjerneoppgaver (fastsettelse og kontroll) som vanlig tollsted i eget område. Viktige kriterier for forslagene til lokalisering av regiontollsteder har vært:

  • Trafikkmønsteret. Regionadministrasjonene bør av kontrollhensyn plasseres mest mulig sentralt i forhold til trafikkmønsteret i regionen. Det innebærer en lokalisering nær regionens konsentrasjon av relevant næringsliv og/eller konsentrasjon av person- og varestrømmer inn og ut av landet.

  • Geografi. Det skal være praktisk å administrere hele regionen derfra, det vil si at det finnes infrastruktur som gjør det enkelt å reise mellom de andre enhetene og regiontollstedet.

  • Eksisterende distriktstollsted. Om de øvrige kriteriene tilsier det, er det også grunn til å etablere regiontollsteder der det i dag allerede er et distriktstollsted. Disse stedene har allerede vesentlig kompetanse, etablerte administrative funksjoner, tilgang til nødvendig bygningsmasse og øvrige fasiliteter. Det vil derfor gå raskere å få regiontollstedet operativt og det vil bli lettere å ivareta de ansattes behov. Det medfører i tillegg lavere kostnader å etablere regionadministrasjonen der enn å bygge opp en ny administrasjon fra bunnen av på et nytt sted.

Toll- og avgiftsdirektoratets forslag til omorganisering

Nedenfor gjengis Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger og konkrete forslag til regioninndeling og lokalisering av regiontollsteder basert på forannevnte kriterier.

Tollregioner

Kriteriene kunne i utgangspunktet tilsi at landet skulle deles inn i tre tollregioner; Østlandet, Vestlandet og det Nordenfjelske. Som nevnt ovenfor, er det imidlertid nødvendig med visse modifikasjoner.

Regionløsningen for Østlandet må ikke bli uforholdsmessig stor i forhold til de øvrige regionene når det gjelder oppgaver og ressurser. Da vil det bli usikkert om det vil være mulig å realisere administrative gevinster. Direktoratet foreslår derfor å skille ut en egen Region Sør bestående av fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Dette gir en region der store deler av virksomheten er rettet mot å håndtere fergetrafikk til og fra kontinentet, foruten at regionen har betydelig flytrafikk og store importhavner.

Resten av Østlandet kan anses som en naturlig enhet. Hovedtyngden av vareførselen gjennom Østfold og Hedmark skal til Oslo-området. På den måten henger området sammen i et totalt trafikkmønster. En slik region vil imidlertid også bli for stor i forhold til de øvrige og bli administrativt vanskelig håndterlig. Det er fare for at en del av gevinsten ved sammenslåing vil gå bort ved at det må innføres ytterligere administrative ledd. Dette området bør derfor ifølge direktoratet bli delt inn i to regioner; Oslo og Akershus som i dag og en Region Øst som blant annet håndterer grensetrafikken mot Sverige i den sørlige delen av landet. Region Øst vil bestå av Østfold, Hedmark og Oppland fylker.

På Vestlandet bør en Region Vest bestå av fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det fremstår som en naturlig enhet siden regionen henger sammen i forhold til trafikkmønster og næringslivsstruktur.

Som nevnt ovenfor, trenger også den nordligste landsdelen en særlig tilpasning i forhold til kriteriene. Det er spesielle utfordringer knyttet til grensen mot Russland og til trafikken til og fra Svalbard, som ikke uten videre kan sammenlignes med etatens utfordringer i søndre del av regionen. Videre gjør store geografiske avstander landsdelen vanskelig og kostbar å administrere. Området bør derfor deles i to regioner. Dagens Troms og Finnmark tolldistrikt inklusive trafikken til og fra Svalbard bør bestå som en egen Region Nord, og en ny Region Midt-Norge etableres bestående av fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.

Begge de to nordligste regionene har et mindre oppgavetilfang enn de øvrige. Et samarbeid om administrative og faglige spørsmål vil derfor også bli vurdert i det videre arbeidet.

Regiontollsteder

I Region Sør vil ifølge direktoratet en naturlig plassering av regiontollstedet være i Vestfold, i Sandefjord/Larvik-området. Regiontollstedet bør bestå av de tre nåværende tollstedene Tønsberg, Sandefjord og Larvik samlet til en enhet. Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området. Utviklingen tilsier også at området vil bli stadig viktigere sett med toll- og avgiftsetatens øyne. Flytrafikken ved Torp og fergetrafikken er i sterk økning. Geografisk er plasseringen sentral og lett tilgjengelig i regionen. En etablering av regiontollsted i Vestfold vil imidlertid gi en noe tyngre og mer kostnadskrevende prosess enn om et av dagens to distriktstollsteder i Drammen eller Kristiansand velges.

I Region Oslo og Akershus foreslår direktoratet ingen endring, det vil si at Oslo og Akershus distriktstollsted videreføres som regiontollsted.

I Region Øst bør regiontollstedet plasseres i søndre del av Østfold fylke. Det er uten tvil i dette området etaten har flest oppgaver, og infrastrukturen gjør det fullt ut håndterlig å styre derfra selv om regiontollstedet ikke lokaliseres i regionens geografiske midtpunkt. Fredrikstad og Svinesund tollsteder bør slås sammen og utgjøre regiontollstedet. Dette vil gi positive ressursmessige effekter, og vil i tillegg gi den fordelen at regionadministrasjonen vil ha direkte styring med landets viktigste og største grenseovergang.

I Region Vest er det to distriktstollsteder som kan være aktuelle som regiontollsted i den nye regionen. Stavanger og Bergen tollsteder er noenlunde like med hensyn til oppgavevolum og bemanning. Begge steder ligger sentralt i forhold til viktig næringsvirksomhet. Når det gjelder geografisk plassering og tilgjengelighet, peker Bergen seg ut. Bergen er mer sentralt plassert, ikke minst når Møre og Romsdal er foreslått innlemmet i regionen. Godt utbygd infrastruktur gjør de øvrige delene av regionen relativt lett tilgjengelig fra Bergen.

I Region Midt-Norge er Trondheim den mest naturlige plasseringen av regiontollstedet. Trondheim tollsted har den klart største aktiviteten og bemanningen i regionen, og vil enkelt kunne etableres som regionadministrasjon. Godt utbygd infrastruktur taler også i favør av Trondheim.

I Region Nord foreslås regiontollstedet lokalisert til Tromsø på tilsvarende premisser som for valget av Trondheim for Region Midt-Norge.

Konsekvensvurderinger

Toll- og avgiftsdirektoratet foreslår at de av dagens distriktstollsteder som ikke blir regiontollsted, omdefineres til tollsteder innenfor den nye forvaltningsstrukturen (Bodø, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Kongsvinger). Det samlede antall tollsteder og kontroll- og ekspedisjonsenheter foreslås dessuten redusert, slik at den nye strukturen i tillegg til 6 regiontollsteder vil bestå av om lag 20 tollsteder og 5 kontroll- og ekspedisjonsenheter. Antallet organisasjonsenheter i en ny løsning vil derfor være om lag 30, sammenliknet med ca. 50 enheter i dagens struktur.

Nedenfor gjengis Toll- og avgiftsdirektoratets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser, distriktsmessige konsekvenser og konsekvenser for næringslivet som følger av forslaget til ny organisasjonsstruktur i etatens ytre forvaltning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til omorganisering innebærer en sammenslåing av tolldistrikter og en sammenslåing/nedleggelse av et antall tollsteder/lokale enheter. Ifølge direktoratet vil tiltaket gi en gevinst opp mot 100 årsverk. Det vil blant annet si at ressurser som i dag brukes på administrative oppgaver kan brukes på etatens kjerneoppgaver. Tidligere erfaringer viser at det kan omdisponeres 12 til 14 årsverk til prioriterte oppgaver ved sammenslåing av to distriktsadministrasjoner, noe som i denne sammenheng betyr ca. 50 frigjorte årsverk. I tillegg vil sammenslåing av små tollsteder til større enheter gi gevinster som følge av administrative forenklinger og fordeler med mer robuste enheter. Dette vil totalt kunne gi mulighet for ytterligere å omdisponere årsverk til mer prioriterte arbeidsoppgaver.

Forslagene medfører at et mindre antall tjenestemenn må endre tjenestested, og at noen må flytte. Direktoratet har beregnet at ca. 75 tjenestemenn vil bli direkte berørt av forslaget, det vil si ca. 5 pst. av de ansatte i den ytre forvaltning.

Gjennomføringskostnadene vil primært være knyttet til kompetanseutvikling og ansattes skifte av tjenestested og merutgifter til reise, samt endringer i etatens husleieforhold. Disse omstillingskostnadene vil ifølge direktoratet være klart lavere enn verdien av de arbeidsbesparende effektene.

Distriktsmessige konsekvenser

Forslaget innebærer en omfordeling av et mindre antall arbeidsplasser mellom kommuner, for å bidra til et bedre samsvar mellom oppgavefordeling og ressursfordeling i de ulike deler av etaten.

Det er som nevnt bare et mindre antall personer som berøres direkte, og forslaget vil derfor ha liten påvirkning på befolknings- og bosettingsmønster. Etatens tjenestetilbud og tilgjengelighet vil bli så godt som det samme eller bedre enn i dag. Forslaget vil derfor ikke ha negative virkninger på betingelsene for produksjon og verdiskapning.

Konsekvenser for næringslivet

Toll- og avgiftsetatens hovedvirksomhet overfor næringslivet er behandling av inn- og utførselsdeklarasjoner. I dag mottas 97 pst. av alle tolldeklarasjoner elektronisk, det vil si uten fysisk fremmøte hos etaten. De resterende tre prosentene består hovedsakelig av privat import av brukte biler.

Det er også tatt i bruk et elektronisk transitteringssystem (TET), som gjør at transportører selv kan starte opp og avslutte sine transitteringer elektronisk. Også på andre områder hvor det ennå ikke finnes elektroniske løsninger, er det innført forenklede rutiner og gitt autorisasjoner.

Nye elektroniske kommunikasjonsløsninger kombinert med større fagmiljøer og økt bruk av mobile kontrollenheter, tilsier at den omorganiseringen som her foreslås vil kunne gi bedre service og lavere kostnader for næringslivet.

Høringsuttalelsene

Høringsbrevet om saken ble sendt til aktuelle departementer og underliggende etater, fylkeskommunene, berørte kommuner og utvalgte organisasjoner. Hele 63 av i alt 81 høringsinstanser avga uttalelse, det vil si 78 pst. (I tillegg avga et titall andre organisasjoner uttalelse i en eller annen form).

Samlet sett er høringsinstansene positive til den nye modellen for organisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning med vekt på sterkere regionalisering, færre enheter og større fagmiljøer. Kun 3 pst. er uenig, mens hele 57 pst. er enig. De resterende 40 pst. av instansene har ingen kommentarer til dette mer prinsipielle spørsmålet.

Ingen av høringsinstansene er uenig i kriteriene for inndeling i regioner, men 17 pst. er uenig i enkelte sider av det konkrete forslaget til inndeling. Flere instanser har innvendinger mot å bryte "prinsippet" om at regionene skal følge fylkesgrensene (tollstedet i Harstad er foreslått å inngå i Region Midt-Norge).

Ingen av høringsinstansene er heller uenig i kriteriene for lokalisering av regiontollsteder, men 21 pst. er uenig i enkelte sider av det konkrete forslaget til lokalisering. Det skyldes i hovedsak uenighet om plasseringen i egen region, og bør blant annet ses i lys av at samtlige av dagens distriktstollsteder av vertskommunen vurderes som kvalifisert som regiontollsted.

Tilsvarende gjør seg gjeldende på nivået under vedrørende lokalisering av tollsteder i den nye løsningen. Ingen uttaler seg mot kriteriene for lokalisering, men 33 pst. av instansene er mot enkelte sider av det konkrete lokaliseringsforslaget. Det skyldes hovedsakelig ønsker om å beholde eksisterende tollsted.

Regjeringens vurderinger og konklusjoner

Toll- og avgiftsetaten har stort behov for å endre organisasjonsstrukturen i sin ytre forvaltning. Både forvaltningspolitiske og rene toll- og avgiftsfaglige hensyn taler for en struktur preget av sterkere regionalisering, færre organisasjonsenheter og større fagmiljøer.

Regjeringen har sluttet seg til Toll- og avgiftsdirektoratets forslag til regioninndeling og lokalisering av regiontollsteder, med unntak av plasseringen av regiontollstedet i Region Sør. Dette legges til Kristiansand. Valget av Kristiansand er basert på en helhetsvurdering, hvor det også inngår kostnadsmessige og personalmessige hensyn.

Kontorstrukturen for øvrig legges fram for Regjeringen senere etter en forutgående prosess mellom Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet. I denne prosessen bør også grensen mellom Region Midt- Norge og Region Nord vurderes nærmere.

Den nye løsningen vil etter Regjeringens mening gi klare gevinster i forhold til dagens organisering. Den foreslåtte regionstrukturen, kombinert med omdisponering av ressurser, vil bidra til høyere kvalitet og økt effektivitet i arbeidet, samt til bedre ressursutnyttelse. I tillegg vil forslaget medføre riktigere toll- og avgiftsinngang.

Omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning er et viktig utviklingstiltak, og inngår som en del av Regjeringens arbeid med å modernisere offentlig sektor.

Arbeidet med denne omorganiseringen starter opp i 2003 og planlegges gjennomført innen utgangen av 2004. Stortinget vil bli holdt orientert.

3 Forskning og utredning (FoU)

FoU-innsatsen på Finansdepartementets område ivaretas i hovedsak av Statistisk sentralbyrå og gjennom Finansdepartementets bevilgning til forsknings- og utredningsoppdrag.

Prioriterte forsknings- og utredningsområder i 2003 som finansieres fra Finansdepartementets eget driftsbudsjett (kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag), er:

  • Skatteøkonomi, som omfatter deltakelse i Norges forskningsråds program for skatteøkonomisk forskning, samt inntekts- og formuesundersøkelser for selskaper og næringsdrivende som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå.

  • Makroøkonomisk forskning, som blant annet omfatter arbeid for å forbedre det makroøkonomiske modellapparat og statistiske undersøkelser som brukes ved utforming av den økonomiske politikken.

  • Forskning om økonomisk kriminalitet for å oppnå økt kunnskap som grunnlag for tiltak mot økonomisk kriminalitet. Forskningen vil først og fremst være rettet mot skatte- og avgiftsunndragelser og hvitvasking via Internett og verdipapirvirksomhet.

  • Helseøkonomi, som omfatter deltakelse i Norges forskningsråds referansegruppe knyttet til satsingen på å bygge opp et nasjonalt helseøkonomisk kompetansemiljø. Helseøkonomisk forskning vil bidra til økt kunnskap blant annet om ressursbruken i helsesektoren, hvilke helsemessige gevinster vi oppnår ved ulik ressursbruk og på den måten gi et bedre grunnlag for å vurdere ulike politikkvalg.

Prioriterte områder i 2003 for forskning i Statistisk sentralbyrå vil være:

  • Analyser av befolkningsutviklingen: Ny befolkningsframskriving for perioden 2002-2050 blir lagt fram høsten 2002. I 2003 vil det bli arbeidet med en større revisjon av modellen, blant annet med en ny metode for framskriving av flyttinger til og fra kommunene. Utover dette vil det eventuelt bli igangsatt et forprosjekt med sikte på modellutvikling for en framskriving av innvandrerbefolkningen.

  • Arbeidsmarkedsanalyser: Det vil bli lagt økt vekt på analyser av overgangen mellom arbeidsmarked og trygd basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata. Det vil også bli lagt vekt på arbeidet med å analysere tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft og individuell avkastning av utdanning. Videre fortsetter arbeidet med å analysere sammenhengen mellom utdanning, lønn og produktivitet. Arbeidet med å analysere regional arbeidsmarkedsmobilitet fortsetter også.

  • Ressurs- og miljøøkonomi: Modellutvikling og analyser av nordeuropeiske energimarkeder fortsetter. Det utvikles en regional modell for kraftmarkedet, der en i større grad enn tidligere tar hensyn til begrensninger i overføringsnettene for kraft innad i de enkelte nordiske landene. Analysene av husholdningers og bedrifters energietterspørsel der en benytter Statistisk sentralbyrås egne data fra forbruksundersøkelsen og industristatistikk, videreføres. Modellutvikling og analyser av internasjonale olje- og energimarkeder, samt klimapolitikk, fortsetter. Det samme gjelder analyser av betydningen av den teknologisk utviklingen og miljøreguleringer.

  • Utvikling i levekår: Størstedelen av ressursene på levekårsområdet går til innsamling av samordnet levekårsstatistikk. Hovedtyngden av forskningen på levekårsområdet er finansiert av eksterne oppdragsgivere. Statistisk sentralbyrås egne ressurser blir benyttet til å styrke utnyttelsen av tilgjengelige registerdata for analyser av samspillet mellom levekår og demografisk utvikling.

  • Økonomisk vekst og effektivitet: Arbeidet med analyser av strukturpolitikk som skattepolitikk og energi- og miljøpolitikk, basert på anvendelse og utvikling av generelle likevektsmodeller, fortsetter. Det vil legges mer vekt på analyser av ulike mekanismer som bidrar til økonomisk vekst og betydningen av disse for økonomisk politikk.

  • Makroøkonomiske modeller: Modellene ble oppdatert og resultater fra tallrevisjonen av nasjonalregnskapet ble innarbeidet i 2002. I 2003 vil arbeidet med å reestimere modellene med utgangspunkt i de reviderte tallene fortsette. Dessuten vil en prioritere arbeidet med modellering av finansielle balanser. Service overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Arbeidet med analyser av drivkrefter bak konjunkturforløpet fortsetter.

  • Offentlige finanser: Analysene av offentlige finanser vil bli styrket. I 2003 vil det spesielt bli lagt vekt på å analysere betydningen av eldrebølgen for fremtidige pensjonsutbetalinger og offentlig tjenesteproduksjon. Makroøkonomiske og fordelingsmessige konsekvenser av ulike utforminger av pensjonssystemet vil bli vurdert. Analyser av omlegginger av skattesystemet der makroøkonomiske og fordelingsmessige konsekvenser ses i sammenheng vil også bli prioritert.

  • Skatter, overføringer, inntektsfordeling: Skattemodellene oppdateres og stilles til disposisjon for bruk i forvaltningen. Service overfor partiene på Stortinget opprettholdes. Analyser av fordelingsvirkninger fortsetter, herunder fordelingseffekter av indirekte skatter og kommunal tjenesteproduksjon.

  • Mikroøkonometriske analyser: En vil videreføre atferdsanalyser av bedrifter og husholdninger basert på Statistisk sentralbyrås mikrodata. Det vil bli lagt økt vekt på analyser av husholdningenes spareatferd. Analysene vil gi viktig informasjon til mikro- og makromodellene.

4 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 18,2 mill. kroner for 2003, jf. tabell 4.1.

Tabell 4.1 Bevilgning til miljøtiltak

( i 1000 kr)

Kap.

Betegnelse

Saldert Budsjett 2002

Forslag

2003

1600

Finansdepartementet

1 800

1 800

1620

Statistisk sentralbyrå

6 400

6 400

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000

10 000

Sum

18 200

18 200

4.1 Finansdepartementet

Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag. Viktige aktiviteter i 2003 vil være:

  • videreføre eget miljøfond under Statens petroleumsfond

  • finansiere klimarelatert økonomisk forskning og utredning, herunder prosjekt i regi av OECD om bærekraftig utvikling

  • videreføre departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

Det vises for øvrig til omtale av "Grønn stat" under kap. 1600 Finansdepartementet.

Oppfølging av Finansdepartementets miljøhandlingsplan

Finansdepartementet presenterte sin miljøhandlingsplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Mange av de miljøpolitiske områdene som Finansdepartementet arbeider med, er av langsiktig karakter, og resultatene av innsatsen kan i de fleste tilfeller ikke vurderes før det har gått noe tid. Nedenfor følger en statusrapport for 2002 for de arbeidsområdene som er trukket fram i miljøhandlingsplanen.

Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg er avsluttet med en slutterklæring og handlingsplan som stadfester og utdyper sentrale målsettinger for bærekraftig utvikling. I forkant av Johannesburg-møtet la Norge fram sin strategi for bærekraftig utvikling. Finansdepartementet skal lede arbeidet med oppfølgingen av den nasjonale strategien. Oppfølgingen vil bli presentert i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2004. Ett ledd i oppfølgingen er å utarbeide indikatorer for bærekraftig utvikling. Ved utviklingen av indikatorer vil det bli lagt vekt på å utnytte det arbeidet som foregår i OECD, i EU og i Norden.

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av miljøavgiftspolitikken. I miljøhandlingsplanen ble det varslet at Regjeringen skal vurdere omlegging av sluttbehandlingsavgiften for avfall. En arbeidsgruppe har anbefalt at avgiften legges om slik at det er de reelle utslippene som avgiftsbelegges, og ikke innlevert avfall. Arbeidsgruppens anbefaling følges opp i budsjettet for 2003, og avgiften differensieres ikke lenger etter energiutnyttelsesgrad. For fortsatt å stimulere til økt energiutnyttelse fra avfall, innføres det samtidig en tilskuddsordning for dette formålet.

Kvoteutvalget, som presenterte et forslag til kvotesystem for klimagasser, vurderte utslipp av HFK og deler av utslippet av PFK som lite egnet til å inkluderes i et kvotesystem, og anbefalte derfor at utslippene ble regulert gjennom avgifter, jf. NOU 2000: 1 Et kvotesystem for klimagasser. I tråd med kvoteutvalgets anbefaling ble det i Regjeringens tilleggsmelding om klimapolitikk (St.meld. nr. 15 (2001-2002)) foreslått å innføre en slik avgift i 2003. Avgiften vil bli lagt på omsetning av produkter som inneholder HFK og PFK.

For enkelte av miljøavgiftene er det gjort unntak for ulike typer virksomheter. I forbindelse med at ESA vedtok de nye miljøretningslinjene 23. mai 2001, har det vært korrespondanse mellom Norge og ESA i forhold til en rekke av de norske unntakene. Parallelt er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som vurderer alternative utforminger av el-avgiften. 26. juli 2002 vedtok ESA å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. I denne omgang konsentrerer ESA seg om el-avgiften og avgiftene på SO2 og CO2, men har forbeholdt seg retten til senere å vurdere andre miljøavgifter.

Det er foretatt en gjennomgang av statsbudsjettets støtteordninger som kan ha negative miljøeffekter. Støtteordninger kan grovt deles inn i tre hovedgrupper: Ordninger som medfører økt transport, ordninger som medfører arealbruk som kan påvirke det biologiske mangfoldet, og ulike fritak fra miljøavgifter. Det er opp til de ansvarlige fagdepartementene å vurdere hvordan kartleggingen skal følges opp. Miljøverndepartementet og Finansdepartementet har i fellesskap startet et arbeid for å vurdere økonomiske virkemidler for å stimulere til bevaring av biologisk mangfold. Det skal blant annet settes i gang en utredning av naturavgift, og støtteordninger som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt, skal kartlegges.

Ved utgangen av annet kvartal 2002 var miljødelen av petroleumsfondet 1 438 mill. kroner.

Finansdepartementet arbeider med oppnevning av et utvalg som skal utrede etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond. Parallelt vil det bli foretatt en nærmere vurdering av innretningen av miljødelen av fondet.

4.2 Statistisk sentralbyrå

Hovedmålet for Statistisk sentralbyrås arbeid med miljø- og naturressurser er å dekke samfunnets behov for statistikk om naturressurser og miljøpåvirkninger, samt ressursinnsats til miljøtiltak og effekter av denne. Samtidig vil en utnytte denne statistikken til forskning og analyse om sammenhengene mellom ressursutnyttelse, økonomisk utvikling og miljøpåvirkning.

Statistisk sentralbyrå inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Statens forurensingstilsyn på vegne av Miljøverndepartementet og miljøforvaltningen om utvikling og drift av miljøstatistikk. Avtalen skal evalueres med sikte på fornying i 2002.

I 2001 fremmet Regjeringen St.meld. nr. 24 (2000-2001) der den presenterte nøkkeltall for åtte miljøpolitiske resultatområder. Disse skal være sentrale i de framtidige stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. For noen av disse nøkkeltallene er det etablert datafangst enten i regi av miljødirektoratene eller i Statistisk sentralbyrå, mens det for andre tall må etableres ny datafangst og nye statistikkrutiner. Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra miljødirektoratene gjennomført en utredning om behovet og potensialet for miljørelatert statistikk fra Statistisk sentralbyrå til resultatoppfølging på miljøvernområdet. Denne utredningen lanserer flere nye utfordringer for Statistisk sentralbyrå på statistikkområder der datatilfanget pr. i dag er sparsomt. Utredningen er lagt til grunn for arbeidet med fornyelse av samarbeidsavtalen i 2002.

4.3 Avsetning til den nordiske investeringsbanken

Finansdepartementet fikk fullmakt til å gi garanti for miljølån til Nordens nærområder (MIL) gjennom Den nordiske investeringsbank (NIB) innenfor en totalramme på 63,5 mill. euro i 2002. Samtidig ble det vedtatt å opprette et fond til dekning av Norges andel av eventuelle tap. Fullmakten forutsetter tilslutning fra de øvrige nordiske landene om utvidelse av MIL. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

5 Garanti- og tilsagnsordninger under Finansdepartementet

Tabell 5.1 viser en oversikt over garantiordninger under Finansdepartementet.

Tabell 5.1 Garantiordninger - oversikt

(i 1000 kroner)

Utbetalt

pga. tap

i 2001

Samlet

garanti-

ansvar

31.12.20011)

Samlet fullmakt

i 2002 for

nye og gamle

garantier2)

Samlet full-

makt i 2003 for

nye og gamle

garantier2)

1. Grunnkapital fratrukket innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank

-

5 692 953

5 295 238

5 295 238

2. Prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank

-

2 711 390

2 521 969

2 521 969

3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank

-

155 054

469 646

469 646

Sum garantier under Finansdeparte- mentet

-

8 559 397

8 286 853

8 286 853

1) Omregnet fra euro 28. desember 2001 (kurs 7,9515)

2) Omregnet fra euro 22. august 2002 (kurs 7,3960)

5.1 Nærmere om garantiordningene

Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Den nordiske investeringsbank (NIB) har som oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL).

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 1670, post 70 og i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser under PIL-ordningen og MIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette gjelder regelen om at garantiordningen skal være selvfinansierende, og regelen om at staten skal stille som simpel kausjonist. I tillegg gjelder dette kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag.

Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670, post 51.

Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL)

Lånene kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene. Definisjonen av nærområde er utvidet slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene Vologda, Novgorod og Pskov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan påføre Norden alvorlige forurensninger.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3.

Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670, post 50.

5.2 Tilsagnsordninger

Tabell 5.2 Tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo

(i 1000 kroner)

Tilsagn

Samlet ansvar pr. 1. januar 2001

6 557

Nye tilsagn i 2001

5 091

Utbetalinger i avsluttede bo i 2001

-1 082

Frigitt tilsagn i 2001

-2 980

Samlet ansvar pr. 31. desember 2001

7 586

Fullmakt til nye tilsagn i 2002

8 000

Fullmakt til nye tilsagn i 2003

8 000

Samlet fullmakt i 2003 for nye og gamle tilsagn

23 586

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2002 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2001 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca. 7,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Betinget tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har økonomisk evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller gis det også betinget tilsagn når blant annet mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet forfølger forholdet privatrettslig eller strafferettslig ved å overføre saken til påtalemyndighetene.

Konkursbo, hvor tilsagnene er bortfalt fordi boene inngikk forlik eller fikk rettens medhold, ble ifølge opplysninger fra skattefogdkontorene tilført til sammen ca. 7,8 mill. kroner i 2001. Dette er et høyere beløp enn de gitte tilsagn, og viser at behovet for en ordning som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., er til stede. Bostyrernes kjennskap til ordningen synes også å være økende. Ordningen er derfor med på å motvirke bevisst økonomisk tapping av virksomheter. I tillegg har det offentlige som kreditor fått bedre dekning ved at konkursbo har fått tilbakeført midler ut over de kostnader ordningen har påført staten.

Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2003 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 23,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.

6 Andre fullmakter

6.1 Uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2003, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

6.2 Merinntektsfullmakter

6.2.1 Skatteetaten

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 02 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.2.2 Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomheten.

6.2.3 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II.

6.3 Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Statsministerens kontor har ansvaret for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for Statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer basert på den til enhver tid gjeldende trusselvurdering fra Politiets overvåkningssentral. Det er vanskelig å budsjettere tiltakene, og tiltakene vil også kunne endre seg i løpet av budsjettåret. Statsministerens kontor ber derfor om samtykke til å overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltakene, jf. forslag til romertallsvedtak III.

6.4 Folketrygdfondet

I budsjettavtalen mellom FrP og regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det enighet om følgende:

"Grensen for Folketrygdfondets aksjeplassering i Danmark, Finland og Sverige utvides fra grensen på 5 pst. av Folketrygdfondets samlede ramme for aksjeplasseringer til 20 pst. av aksjerammen. Regjeringen bes om å komme tilbake med forslag om en eventuell utvidelse av eierandelbegrensningen i enkeltselskaper i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2003."

Dette er også tatt inn i Budsjett-innst. S. II (2001-2002) og Innst. S. nr. 255 (2001-2002) til henholdsvis Revidert nasjonalbudsjett 2002 og St.prp. nr. 63 (2001-2002).

Videre vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen 18. juni i år følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å utvide Folketrygdfondets plasseringsmuligheter til også å omfatte plasseringer i unoterte aksjer."

Forslaget var satt fram på vegne av Høyre, KrF og SV.

Regjeringen følger opp ovennevnte vedtak i Nasjonal- og Statsbudsjettet 2003. Endringer i plasseringsadgangen for Folketrygdfondet vil kreve at reglementet for fondet endres. Reglementet vedtas av Stortinget. Forslag til endring i reglementet er fremmet i romertallsvedtak VII i denne proposisjonen. Regjeringens forslag er nærmere omtalt i kapittel 3.5 i Nasjonalbudsjettet.

7 Oversiktstabeller for budsjettet

7.1 Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Det kongelige hus

1

Det kongelige hus

27 500

0

0

0,0

2

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen

2 100

0

0

0,0

Sum kategori 00.1029 600000,0

Regjering

20

Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

54 431

51 370

53 480

4,1

21

Statsrådet (jf. kap. 3021)

92 895

89 800

102 700

14,4

24

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)

32 951

36 300

42 260

16,4

Sum kategori 00.30180 277177 470198 44011,8

Stortinget og underliggende institusjoner

41

Stortinget (jf. kap. 3041)

555 903

599 400

736 800

22,9

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

3 371

3 500

3 800

8,6

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)

24 947

26 900

33 000

22,7

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

3 001

3 200

3 600

12,5

51

Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)

261 085

259 400

294 600

13,6

Sum kategori 00.40

848 307

892 400

1 071 800

20,1

Sum programområde 001 058 1841 069 8701 270 24018,7

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

218 799

312 600

245 714

-21,4

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

111 427

120 300

130 650

8,6

Sum kategori 23.10330 226432 900376 364-13,1

Skatte- og avgiftsadministrasjon

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

886 216

863 800

960 450

11,2

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

3 517 280

3 649 300

3 767 435

3,2

Sum kategori 23.204 403 4964 513 1004 727 8854,8

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

501 650

457 100

487 180

6,6

Sum kategori 23.30501 650457 100487 1806,6

Andre formål

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

3 730

9 400

12 700

35,1

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

1 118 079

1 217 000

1 720 891

41,4

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

190 126

167 200

155 675

-6,9

1635

Oppgjør av skattefordelingstvist mv.

329 907

0

0

0

1637

EU-opplysning

2 000

2 000

2 000

0,0

Sum kategori 23.40

1 643 842

1 395 600

1 891 266

35,5

Sum programområde 236 879 2146 798 7007 482 69510,1

Statsgjeld, renter og avdrag mv.

1650

Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

18 219 254

17 260 250

17 682 000

2,4

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

43 138 803

47 418 000

4 983 700

-89,5

Sum kategori 24.1061 358 05764 678 25022 665 700-65,0

Statlige fordringer, avsetninger mv.

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

26 387

10 000

10 000

0,0

Sum kategori 24.20

26 387

10 000

10 000

0,0

Sum programområde 24

61 384 444

64 688 250

22 675 700

-64,9

Sum utgifter

69 321 842

72 556 820

31 428 635

-56,7

7.2 Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2001

Saldert budsjett 2002

Forslag 2003

Pst. endr. 02/03

Regjering

3020

Statsministerens kontor (jf. kap. 20)

438

0

0

0,0

3021

Statsrådet (jf. kap. 21)

573

0

0

0,0

3024

Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)

8 068

2 870

3 220

12,2

Sum kategori 00.309 0792 8703 22012,2

Stortinget og underliggende institusjoner

3041

Stortinget (jf. kap. 41)

8 579

6 050

7 060

16,7

3043

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 43)

530

0

0

0,0

3051

Riksrevisjonen (jf. kap. 51)

9 135

500

2 000

300,0

Sum kategori 00.40

18 244

6 550

9 060

38,3

Sum programområde 0027 3239 42012 28030,4

Finansadministrasjon

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

5 292

0

5 564

-

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

108 050

120 300

130 650

8,6

Sum kategori 23.10113 342120 300136 21413,2

Skatte- og avgiftsadministrasjon

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

155 871

147 400

192 750

30,8

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

181 038

61 430

66 750

8,7

Sum kategori 23.20336 909208 830259 50024,3

Offisiell statistikk

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

132 378

116 000

120 300

3,7

Sum kategori 23.30132 378116 000120 3003,7

Andre formål

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

879 239

757 600

963 500

27,2

Sum kategori 23.40

879 239

757 600

963 500

27,2

Sum programområde 231 461 8681 202 7301 479 51423,0

Statlige fordringer, avsetninger mv.

5341

Avdrag på utestående fordringer

14 231

19 517

18 894

0,0

5345

Tilbakeføring til statskassen

29 164

0

0

0,0

5350

Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

4 350 000

0

0

0,0

5351

Overføring fra Norges Bank

10 685 127

8 857 301

0

-100,0

5352

Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond

7 749 967

0

0

0,0

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

5 851 831

5 000 100

3 883 100

-22,3

5691

Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond

1 437 468

828 000

0

-100,0

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

58 118

59 000

59 000

0,0

Sum kategori 24.20

30 175 906

14 763 918

3 960 994

-73,2

Sum programområde 24

30 175 906

14 763 918

3 960 994

-73,2

Sum inntekter

31 665 097

15 976 068

5 452 788

-65,9

7.3 Bruk av stikkordet "kan overføres"

Under Finansdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49:

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2002

Forslag 2003

1600

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

4 758

25 350

1618

22

Større IT-prosjekter

30 631

328 200

1620

22

Folke- og boligtelling mv.

28 854

13 200

1630

21

Spesielle driftsutgifter

4 870

12 700

1632

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

01)

65 000

1) Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner ble opprettet i 2002.

Overførbare bevilgninger på Finansdepartementets område er blant annet knyttet til prosjekter som går over flere år hvor det kan være en viss usikkerhet med hensyn til framdriften.

7.4 Årsverksanslag pr. 1. mars 2002 på Finansdepartementets område

Kap.

Betegnelse

pr. 1. mars 2002

20

Statsministerens kontor

54

21

Statsrådet

75

Sum

Regjering

129

41

Stortinget

355

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

4

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

37

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

1

51

Riksrevisjonen

434

Sum

Stortinget og underliggende institusjoner

831

Sum

Programområde 00

960

1600

Finansdepartementet

276

1602

Kredittilsynet

161

Sum

Finansadministrasjon

437

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 698

1618

Skatteetaten

6 125

Sum

Skatte- og avgiftsadministrasjon

7 823

1620

Statistisk sentralbyrå1)

852

Sum

Offisiell statistikk

852

1634

Statens innkrevingssentral

262

Sum

Programområde 23

9 374

Totalt

10 334

1)Inklusive oppdragsårsverk (eksternt finansiert), jf. omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister (bemanningsoversikt pr. 1. mars 2002), Statsministerens kontor og Stortingets administrasjon.

Til forsiden