Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for sosialpolitikken

Regjeringens politikk setter det enkelte mennesket i sentrum. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om å klare seg selv, og legge til rette for at flest mulig skal kunne forsørge seg og sine gjennom arbeid og egen inntekt.

Mennesket har materielle, sosiale og åndelige behov, som er ulike fra person til person. Gode levekår er viktig for individuell utfoldelse og livskvalitet. Levekårene og livssituasjonen til den enkelte er et resultat av livshendelser og rammebetingelser, men er også bestemt av individuelle valg. Regjeringen vil føre en politikk som gir den enkelte frihet til å velge.

Alle mennesker har uendelig verdi, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn og kulturell og religiøs tilhørighet. Alle skal gis like muligheterut fra den enkeltes evner og ressurser. Det offentlige har et ansvar for å legge til rette for at alle får like muligheter og vilkår for å skaffe seg gode levekår.

Det enkelte mennesket har et ansvar for eget liv. Det må stilles krav til alle, ut fra hver enkelts evner og ressurser. Et velferdssamfunn må bygge på en forståelse av at det er et gjensidig ansvar og forpliktelse mellom stat og borger. Å stille krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Tro på egne muligheter er viktig for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Regjeringen vil arbeide for et velferdssamfunn som støtter opp under den enkeltes initiativ og egeninnsats, og hvor den enkelte tar medansvar.

Barnhar ikke muligheter til å påvirke sin økonomiske situasjon, men er avhengige av foreldre og andre voksenpersoner. Barns levekår er i stor grad bestemt av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Foreldre har hovedansvaret for å sikre barn gode oppvekst- og levevilkår. Barn som er utsatt for økonomisk og sosial nød har imidlertid et særlig krav på beskyttelse fra storsamfunnet. Dette er ikke minst viktig for å hindre at sosial utstøtning og fattigdom går i arv i generasjoner.

Regjeringens utgangspunkt er at enkeltmennesket har et naturlig ønske om å mestre sin egen livssituasjon og å livnære seg og sin familie ved egen innsats. Økonomisk selvstendighet er viktig for den enkeltes selvrespekt og handlefrihet. Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte i størst mulig grad kan forsørge seg gjennom eget arbeid.

Mange vil i løpet av kortere eller lengre perioder av sitt liv ikke være i stand til å forsørge seg gjennom arbeid og egne inntekter, og oppleve å være avhengig av at andre stiller opp. Mange finner løsninger innen familien, gjennom venner og andre sosiale nettverk. Andre vil ikke kunne klare seg uten hjelp fra samfunnet. Alle skal føle trygghet for at de får den nødvendige hjelp, uavhengig av årsak. Samfunnet har et ansvar for å stille opp når mennesker er i nød, eller står i fare for å falle utenfor. Velferdsordningene skal gi økonomisk og sosial trygghetslik at alle kan leve et verdig liv. Personer som på varig basis er avhengig av offentlige ytelser for sitt livsopphold, skal ha en grunnleggende trygghet for at de ikke rammes av fattigdom eller vedvarende dårlige levekår.

For de som ikke kan delta i ordinært eller tilrettelagt arbeid, vil andre aktiviteter gi livskvalitet og skape tilhørighet. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

For de som faller utenfor, skal den offentlige hjelpeinnsatsen ta utgangspunkt i den enkeltes behov. Tjenestene må tilpasses brukerne, og ikke omvendt. Dette betyr at ulike personer vil bli møtt med ulike tjenester og ytelser, avhengig av de individuelle og unike behov som den enkelte har.

Det kan ta tid å arbeide seg ut av en situasjon preget av fattigdom og omfattende levekårsproblemer. Regjeringen vil føre en politikk som gir den som trenger det en ny sjanse. Tjenesteapparatets møte med brukerne skal bygge på respekt for menneskeverdet, og fremme verdier som personlig ansvar og individets råderett over eget liv.

Regjeringen har med utgangspunkt i dette verdigrunnlaget startet en bred omlegging av sosialpolitikken:

Tiltak mot fattigdom

På tross av at Norge er et rikt land hvor flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår lever et lite mindretall i en situasjon preget av fattigdom. Regjeringen vil styrke innsatsen for de mest vanskeligstilte og legger i tilknytning til budsjettet for 2003 frem en stortingsmelding om tiltak mot fattigdom med målrettede tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Fornyelse av ruspolitikken

Regjeringen legger høsten 2002 frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Tiltak rettet mot ungdom og de mest belastede rusmiddelmisbrukerne er prioritert. Regjeringen vil omorganisere behandlingsapparatet for å sikre mer helhetlige og sammenhengende tilbud til rusmiddelmisbrukere som trenger hjelp. Regjeringen vil høsten 2002 fremme forslag for Stortinget om å overføre ansvaret for spesialiserte helsetiltak for rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunene til staten ved de regionale helseforetakene. Dette vil bli fulgt opp med forslag om fremtidig organisering av de øvrige behandlingstiltakene.

Tiltak for å få flere i arbeid

Regjeringen har fremmet forslag om en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid gjennom å redusere antallet nye uførepensjonister. Regjeringen foreslår å innføre en tidsbegrenset uførestønad som skal gis i en overgangsperiode når framtidig arbeidsevne er usikker. Ordningen markerer at ikke alle skal ha en varig ytelse. For den enkelte skal det være lønnsomt å delta på aktive tiltak der arbeid er siktemålet.

Regjeringen har tiltrådt intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og følger opp samarbeidet med partene om å redusere sykefraværet, få flere yrkeshemmede i arbeid og hindre utstøting av eldre arbeidstakere.

Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS)

Regjeringen utreder spørsmålet om endret organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, herunder spørsmålet om sammenslåing av etatene. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om spørsmålet høsten 2002.

Funksjonshemmede

Regjeringen vil følge opp Manneråk-utvalgets innstilling «Fra bruker til borger» (NOU 2001:22) med en stortingsmelding om mål, strategier og tiltak i politikken for funksjonshemmede våren 2003. Regjeringen har besluttet å sette ned et lovutvalg for å vurdere behovet for en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede og eventuelt utarbeide et lovforslag.

Kvalitetsreform i eldreomsorgen

Regjeringen vil avløse handlingsplan for eldreomsorgen med et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i helse- og sektoren. Regjeringen vil sette ned et lovutvalg for å harmonisere den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Regjeringen vil våren 2003 legge frem en stortingsmelding om kvalitet i og innhold i pleie- og omsorgssektoren.

Reform av pensjonssystemet

Pensjonskommisjonen la 4. september 2002 frem en foreløpig rapport som drøfter hovedalternativer for et fremtidig pensjonssystem. Det er regjeringens mål at rapporten skal legge et grunnlag for en bred debatt om pensjoner frem mot kommisjonens endelig rapport og den politiske behandlingen av denne. Regjeringens mål er en bredt forankret trygghetsreform som sikrer et mer økonomisk bærekraftig pensjonssystem og som i større grad legger til rette for å stå lenger i arbeid. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet.

1.1 Tiltak mot fattigdom prioriteres

Regjeringen legger samtidig med budsjettet frem en stortingsmelding om tiltak mot fattigdom. Målet med tiltaksplanen er å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen legger følgende strategier til grunn for innsatsen:

• arbeid - styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet

• målretting av velferdstjenester

• sosial inkludering.

Som ledd i tiltaksplanen foreslår Regjeringen følgende nye tiltak med til sammen 335 mill. kroner i budsjettet for 2003. Dette omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder. For fordeling av midlene vises til innledningens pkt. 2.1.1.

Arbeid:

• Øremerkede plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere

• Arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere

Velferdstjenester:

• Utvidet rett til overgangsstønad for enslige forsørgere under utdanning

• Forbedringer i bostøtteordningen for barnefamilier

• Styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse

Sosial inkludering:

• Tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring

• Tilskudd til storbytiltak for ungdom

• Fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner

• Evaluering og sosial rapportering. Gjennomgang av velferdsordninger

Fattigdomsproblemet i Norge er begrenset. Regjeringens visjon er at ingen skal leve i fattigdom. Dette krever en rekke tiltak som vil måtte ta tid. Tiltaksplanen er derfor bare et første skritt i en langsiktig, men målrettet og systematisk innsats overfor denne gruppen.

Hovedproblemet for de fleste som lever i fattigdom er at de ikke er i arbeid. Hovedinnsatsen må innrettes på å styrke tilknytningen til arbeidslivet for de som kan arbeide. Både velferdstjenester og stønader må innrettes i forhold til denne målsetningen.

Noen har dårlig helse og andre problemer som gjør at de ikke kan arbeide. Disse må sikres et verdig liv og mulighet for meningsfylt aktivitet.

Tiltakene for å bekjempe fattigdom inngår som en del av Regjeringens øvrige velferds- og fordelingspolitikk. Mange personer med vedvarende lav inntekt og levekårsproblemer vil ha behov for bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Samordning av virkemidler og tjenester er avgjørende for å nå resultater i fattigdomsbekjempelsen. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten høsten 2002. Tiltaksplan mot fattigdom må videre sees i nær sammenheng med tiltak mot rusmiddelmisbruk.

1.2 Tiltak mot rusmiddelmisbruk prioriteres

Regjeringen legger fram en handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2003 - 2005. Planen er samordnet med Tiltaksplan mot fattigdom, og omfatter forsterket innsats på både Barne- og familiedepartementets, Helsedepartementets, Justisdepartementets, Sosialdepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområder. Handlingsplanen redegjør for de rusmiddelpolitiske utfordringene og for Regjeringens alkohol- og narkotikapolitiske mål og strategier. De konkrete tiltakene omtales i de respektive departementenes budsjettproposisjoner. Det vises til nærmere omtale av planen under kategoriomtale 09.20, pkt. 2.3.1.

Regjeringens visjon er frihet fra rusmiddelproblemer. Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon av de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. For å nå målet kreves en ny rusmiddelpolitikk, som bedre forebygger at problemer oppstår og som sikrer effektiv behandling, god rehabilitering og skadereduksjon for personer med rusmiddelproblemer.

Enkeltmennesket skal stå i sentrum for rusmiddelpolitikken. Holdninger til og tiltak overfor rusmiddelmisbrukere skal utformes med utgangspunkt i at menneskeverdet er ukrenkelig og at alle mennesker er likeverdige. Rusmiddelpolitikken skal målrettes, og tiltakene vurderes ut fra måloppnåelse. Ressursbruken skal i større grad gjøres avhengig av kunnskap om måloppnåelse. For å sikre målrettet og effektiv gjennomføring vil det bli utarbeidet et eget oppfølgingssystem med årlige resultatmål, hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres innen gitte frister, og et system for evaluering av måloppnåelsen.

Regjeringen vil særlig legge vekt på tiltak på områder hvor behovene og nøden er størst, og på områder hvor tiltakene kan dokumentere best effekt. Tiltak rettet inn mot ungdom og mot de mest belastede misbrukerne vil bli prioritert. Handlingsplanen må også sees i sammenheng med rusreformen, som omtalt under programkategori 09.20, pkt. 2.3.2. Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere og arbeider med omorganisering av behandlingsapparatet for å få bedre tjenester og bedre behandlingsresultatet.

Som ledd i handlingsplanen mot rusmiddelproblemer og rusreformen foreslår Regjeringen 65,5 mill. kroner i budsjettet for 2003. For fordeling av midlene vises det til innledningens punkt 2.1.1. I tillegg foreslås det under tiltaksplan mot fattigdom en økning på 40,5 mill. kroner til bedre behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere og tiltak for sosial inkludering. En rekke av tiltakene i tiltaksplan mot fattigdom vil også ha innvirkning på handlingsplan mot rusmiddelproblemer.

1.3 Samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv

På bakgrunn av de senere års utvikling med økt sykefravær og uførepensjonering samt synkende pensjoneringsalder fra arbeidslivet, ble det inngått en Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom partene i arbeidslivet og myndighetene den 3. oktober 2001. Intensjonsavtalen skal være et virkemiddel for å redusere sykefraværet og uførepensjonering. Like viktig er det å få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og å hindre utstøting av eldre arbeidstakere. Flere uførepensjonister skal få bistand til å komme tilbake i arbeid, blant annet gjennom satsingen Uførepensjonister tilbake i arbeid (reaktivisering), som ble startet som et samarbeidsprosjekt mellom trygdeetaten og Aetat i 2001.

Intensjonsavtalen inneholder flere tiltak som skal bidra til å nå disse målene.

Fra 21. januar 2002 har landets virksomheter anledning til å inngå egen samarbeidsavtale med trygdeetaten. Virksomhetene får særskilt støtte og særskilte virkemidler for å nå målene om et inkluderende arbeidsliv. Pr. 5. september hadde 935 virksomheter inngått avtale med trygdeetaten. Virksomhetene omfatter knapt 277 000 arbeidstakere. Dette utgjør 14,5 pst. av alle landets arbeidstakere. Regjeringen er opptatt av at langt flere virksomheter skal inngå slike avtaler.

Regjeringen vil følge opp samarbeidet med partene i arbeidslivet for å nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Trygdeetaten har etablert et arbeidslivssenter i alle landets fylker, og disse skal bistå virksomhetene i arbeidet.

Intensjonsavtalen er inngått for en prøveperiode på vel fire år (til 31.desember 2005). Partene i avtalen skal møtes hvert halvår for å drøfte erfaringer med bakgrunn i resultatoppnåelse. Avtalen skal evalueres etter 2. kvartal 2003 i tillegg til sluttevaluering etter avtalens utløp.

1.4 Innføring av en tidsbegrenset uførestønad - oppfølging av Sandmanutvalget

For å få flere i arbeid og å hindre utstøting, foreslår Regjeringen flere tiltak for å redusere tilgangen til uførepensjon. Det vises nærmere til Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) som nå ligger til behandling i Stortinget. De fleste av tiltakene er en oppfølging av forslag i NOU 2000:27 (Sandmanutvalgets innstilling). Dette gjelder blant annet forslaget om å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1- 4 år.

Tidsbegrenset eller varig ytelse

Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid eller trappe opp arbeidsinnsatsen i deltidsstilling.

Når det ikke er noen mulighet for at stønadsmottakeren skal komme tilbake i arbeid, skal det innvilges varig uførepensjon. De fleste som får varig uførepensjon vil være 100 pst. arbeidsuføre, men det skal også være mulig å få varig avkortet uførepensjon i kombinasjon med deltidsarbeid. Det kan f.eks. gjelde funksjonshemmede eller andre med klart avgrensede sykdomstilstander hvor arbeidsevnen er avklart.

Motivasjon for inntektsgivende arbeid

Det foreslås at den nye tidsbegrensede stønaden beregnes etter samme regler som rehabiliterings- og attføringspenger, dvs. at inntekten siste år eller siste tre år skal legges til grunn. Dette til forskjell fra pensjonsytelsen. Stønaden skal skattlegges som arbeidsinntekt og regnes som pensjonsgivende inntekt.

Uførepensjonister som forsøker seg i arbeid eller trapper opp arbeidsinnsatsen risikerer i dag å få samlet lavere inntekt (trygd + arbeid). Med de foreslåtte beregningsreglene vil det alltid lønne seg å arbeide mer. Det gir et viktig insentiv for de som har mulighet til inntektsgivende arbeid.

Stønadsmottakere som ikke har hatt noen arbeidstilknytning vil ofte ha behov for attføringstiltak eller annen bistand fra Aetat for å komme tilbake i arbeid. Det skal være økonomisk lønnsomt å gå fra tidsbegrenset uførestønad og over på mer aktive ytelser. Derfor foreslås det at kompensasjonsgraden for den nye stønaden skal være 60 pst., dvs. noe lavere enn for rehabiliteringspenger og attføringspenger, som har en kompensasjonsgrad på 66 pst. Den nye tidsbegrensede uførestønaden vil i likhet med rehabiliteringspenger og attføringspenger være en individbasert ytelse som ikke vil bli redusert når stønadsmottakeren er gift eller samboer.

Minsteytelse

Det foreslås at minsteytelsen i den nye tidsbegrensede stønaden skal svare til om lag folketrygdens minstepensjon, dvs. 97 506 kroner fra 1. mai i år (1,8 G). Samtidig økes minsteytelsen for attføringspenger og rehabiliteringspenger opp til minstepensjonsnivå (fra 1,6 til 1,8 G).

Bedre rettigheter for deltidsarbeidende kvinner

For å sikre større likestilling mellom kvinner og menn og mellom ulike grupper kvinner, foreslås å avvikle særregler som i dag anvendes når gifte og samboende kvinner som har hatt deltidsarbeid søker om uførepensjon.

1.5 Samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten

Regjeringen utreder spørsmålet om en endret organisering av Aetat, trygdeetat og sosialetaten, herunder spørsmål om en sammenslåing av etatene. Utredningen er en oppfølging av Stortingets anmodning under behandlingen av budsjettet for 2002.

Regjeringens mål med arbeidet er:

• Å forhindre fattigdom og styrke arbeidslinja i Velferdspolitikken ved at flere ledes mot arbeid, og færre havner på langvarig eller varig stønad.

• At brukerne skal få tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine spesielle behov.

• At vi får en mer effektiv og rasjonell organisering av velferdsforvaltningen og klarere ansvarsforhold.

• Å sikre aktive og kvalifiserte arbeidssøkere og god tilgang på arbeidskraft.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om spørsmålet innen utgangen av året.

1.6 Gjennomgang av pensjonssystemet - Pensjonskommisjonen

Siden folketrygden ble innført fra 1967, har det skjedd store endringer både i samfunnet og i det samlede pensjonssystemet. Folk lever lenger og har flere år som pensjonister, kvinnene har gått ut i arbeidslivet og arbeidsmarkedet er i stadig endring. Samtidig har de økonomiske kårene for befolkningen blitt vesentlig bedre.

Et hovedspørsmål er om pensjonssystemet i folketrygden er økonomisk bærekraftig over tid, eller om det vil bli for stor belastning for framtidige generasjoner å videreføre pensjonssystemet i den formen det nå har. Dette er problemer som er felles for de fleste land, og det gjennomføres og drøftes alternative løsninger.

De siste årene er det gjennomført flere store utredninger om ulike pensjonsspørsmål i Norge. I forbindelse med Langtidsprogrammet 2002-2005 ble det våren 2001 nedsatt en pensjonskommisjon med medlemmer fra de politiske partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Det er et siktemål for arbeidet å sikre bred politisk oppslutning om det framtidige pensjonssystemet.

Pensjonskommisjonen la i september i år fram en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet.

Utgiftene til pensjoner i folketrygden forventes å øke betydelig på lang sikt, og sterkere enn gjennomsnittet for andre OECD-land. Skal ytelsene opprettholdes kan det bare skje gjennom store skatteøkinger eller nedskjæring til andre offentlige oppgaver i framtida. Oljeinntektene setter imidlertid Norge i en gunstigere situasjon enn andre land. Likevel vil det over tid være et behov for endringer i pensjonssystemet for å sikre at det er økonomisk bærekraftig, mener Pensjonskommisjonen.

Kommisjonen legger til grunn at det fortsatt skal være en statlig grunnsikring med utgangspunkt i dagens nivå på minstepensjonen i folketrygden. Den skisserer to veivalg for pensjonssystemet i framtiden, og legger til grunn at opptjente rettigheter skal ivaretas gjennom overgangsordninger.

Den ene hovedretningener at det blir lik statlig basispensjon til alle pensjonister. Denne pensjonen baseres på botid i Norge og finansieres gjennom generell beskatning. Standardsikringen i forhold til tidligere inntekt overlates da til tjenestepensjoner i arbeidsforhold og individuelle ordninger.

Den andre hovedretningener en modernisert folketrygd der sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon styrkes. Pensjonen bør bli proporsjonal med den arbeidsinntekten som den enkelte har gjennom yrkeslivet, opp til et bestemt tak for årsinntekten. Personer med lav eller ingen opptjent pensjon får økt pensjonen med en garantipensjon som sikrer et minstenivå, og som avtrappes mot opptjent pensjon.

Pensjonskommisjonen tilrår at det etableres en fondsløsning for deler av pensjonsforpliktelsene ved en modernisert folketrygd. En slik fondsløsning bør da etableres med utgangspunkt i Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Kommisjonen mener at det allerede nå bør tas en prinsippbeslutning om at de statlige pensjonsforpliktelsene bør fondsfinansieres i større grad. Avgrensning og utforming av konkrete fondsløsninger må utredes nærmere.

Pensjonskommisjonen går inn for at det blir adgang til fleksibel alderspensjon mellom for eksempel 62 og 70 år for alle som tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdeltaking og pensjonsopptjening. Prinsippet bør være at lang yrkeskarriere og sen pensjonering gir høyere årlig pensjon. Hovedformålet med Avtalefestet Pensjon (AFP), som er å kunne gå av med en akseptabel pensjon når en er sliten etter et langt yrkesliv, må også ivaretas. Forholdet mellom en slik allmenn, fleksibel pensjonsordning og dagens ordninger med AFP bør vurderes nærmere i samråd med partene i arbeidslivet.

Pensjonskommisjonen ønsker at den foreløpige rapporten kan bidra til en åpen diskusjon om hovedmål, prinsipper og veivalg for den videre utviklingen av pensjonssystemet. Den endelige rapporten skal legges fram innen 1. oktober 2003.

I omtalen av saken i Nasjonalbudsjettet 2003 understrekes det at rapporten er foreløpig, og at Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om pensjonsreform når den endelige rapporten foreligger. Det gis i Nasjonalbudsjettet uttrykk for følgende hovedmål for en reform:

• Trygghet for folketrygdens fremtid ved at systemet gjøres økonomisk bærekraftig.

• Stimulering til økt arbeidsinnsats.

• Fortsatt garantert minstepensjon.

Regjeringen vil be Kommisjonen arbeide videre med spørsmålet om fondering av pensjonsforpliktelser i ulike former, herunder en vurdering av fordeler og ulemper ved individuelt ansvar for, og eierskap til, pensjonsrettigheter.

1.7 Vanlig skatte- og trygdestatus for fiskere

Etter anmodning fra Stortinget er Regjeringen i gang med å utrede forslaget om at fiskere som arbeider som båtmannskap, skal få vanlig status som arbeidstaker, skatte- og trygderettslig. Det tas sikte på å sende et slikt forslag på høring i løpet av høsten, slik at saken kan legges fram for Stortinget i 2003.

1.8 Kvalitetsreform i eldreomsorgen

De øremerkede driftstilskuddene knyttet til handlingsplan for eldreomsorgen ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2002. Tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger ble etter Stortingets vedtak våren 2002 utvidet med ytterligere 5 000 plasser i 2002 - 2003. Med dette avsluttes handlingsplan for eldreomsorgen med en samlet tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Utbyggingen forventes i hovedsak å være gjennomført i løpet av 2005.

Fortsatt er det mange og store utfordringer og uløste oppgaver i eldreomsorgen. Fokuset fremover vil handle mer om kvalitet og tjenesteinnhold enn om bygninger og kapasitet. Tilsynsmyndighetene avdekker hyppig svikt i grunnleggende rutiner ved enkelte sykehjem. Mange eldre får ikke de tilbud de har krav på etter helse- og sosiallovgivningen, den medisinske oppfølgingen er ofte mangelfull og deler av tjenesteapparatet sliter med manglende rekruttering. Regjeringen vil derfor la handlingsplanen for eldreomsorgen bli avløst av et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i helse- og sosialtjenesten.

Regjeringen vil sette ned et lovutvalg for å bedre hamoniseringen av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Brukerbetaling- og finansieringsordningene vil også bli vurdert med sikte på enklere men rasjonelle og mer forutsigbare ordninger som bl.a. gir rom for økt valgfrihet mht. valg av tjenester.

Regjeringen vil våren 2003 legge fram en stortingsmelding om kvaliteten på de kommunale helse- og sosialtjenestene. I meldingen vil det bli gitt en oppsummering av status for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Hovedpunktene i meldingen vil være:

• Bedre harmonisert regelverk for helse- og sosialtjenestene (jf. nedsettelsen av et eget lovutvalg)

• Utforming av enklere finansierings- og brukerbetalingsordninger

• Felles overordnet tilsyn for helse- og sosialtjenestene

• 4 årig satsingsprosjekt i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund med sikte på ledelse- og kvalitetsutvikling

• Kompetanse og rekruttering gjennom ny rekrutteringsplan

• Felles kvalitetsforskrift og internkontrollforskrift for helse- og sosialtjenesten

• Bedre saksbehandling og økt rettssikkerhet, bl.a. gjennom ny saksbehandlerveileder

• Regional stats oppfølging og rådgivning overfor kommunene

Hovedfokuset vil ligge på brukerorientering, valgfrihet og individuell tilpasning. Meldingen vil også ta opp spørsmål knyttet til seniorpolitikk og aldersgruppen 50+.

1.9 Funksjonshemmede

Regjeringens politikk overfor funksjonshemmede koordineres av Sosialdepartementet. Den største utfordringen er å fjerne samfunnsskapte barrierer som fratar mange mennesker mulighet til deltaking og likestilling.

NOU 2001:22 «Fra bruker til borger» dokumenterer samfunnsskapte hindringer som fratar mennesker med funksjonsnedsettelser muligheter for deltakelse og likestilling. Utredningen inneholder en rekke forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. Et av forslagene er en egen lov mot diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser.

Regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg for å vurdere behovet for en lov mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse og eventuelt utarbeide et lovforslag. Regjeringen vil gi en samlet vurdering av forslagene i NOU 2001:22 i form av en stortingsmelding om mål, strategier og tiltak i politikken for funksjonshemmede. Stortingsmeldingen legges frem våren 2003. Erfaringer og resultater med Handlingsplanen for funksjonshemmede og ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming vil inngå i stortingsmeldingen.

2 Nærmere om Sosialdepartementets budsjettforslag for 2003

Tidligere år er det blitt fremmet en egen St.prp. nr. 1 vedrørende folketrygdens utgifter. I forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2003 er folketrygdens utgifter teknisk innarbeidet i de berørte departementers fagproposisjoner.

Tidligere utarbeidet Sosial- og helsedepartementet en St.prp. nr. 1 for statsbudsjettet, i tillegg til St.prp. nr. 1 Folketrygden. Som følge av delingen av departementet i 2002 utarbeider både Sosialdepartementet og Helsedepartementet hver sine St.prp.nr.1 for budsjetterminen 2003.

Sosialdepartementet har i tillegg omarbeidet kapittel- og poststrukturen i proposisjonen bl.a. som følge av delingen av departementet, og at mange bevilgninger i de senere årene bl.a. er ført over til rammetilskuddene. Dette innebærer færre programkategorier, kapitler og poster, samtidig som det er blitt en mer formålstjenlig oppbygging av proposisjonen. Inndelingen synliggjør også bedre bevilgningene som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet.

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder

Sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2003 er på om lag 171,9 mrd. kroner.

Folketrygdens utgifter på 167,9 milliarder kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 98 pst. av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en vekst i utgiftene på 8,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2002 målt i løpende priser, eller i overkant 13,4 milliarder kroner.

For å komme fram til et anslag for den underliggende realveksten i budsjettet, må det korrigeres for virkningen av økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2002 og antatt pris- og lønnsvekst fra 2002 til 2003. Av veksten på 13,4 milliarder kroner bidrar disse forholdene til sammen med om lag 8,6 milliarder kroner, hvorav økningen i grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2002 alene forklarer nærmere 6,5 milliarder kroner. Budsjettframlegget innebærer dermed en underliggende realvekst på om lag 4,8 milliarder kroner eller vel 3 pst. fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003. Det understrekes at tallene for realvekst er regnet i forhold til saldert budsjett for 2002. Etter saldert budsjett er det vedtatt endringer i bevilgninger bl.a. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

2.1.1 Programområde 09 Sosiale formål

Programområde 09 Sosiale formål omfatter hovedsakelig tilskudd til tiltak mot rusmiddelmisbruk, tilskudd til tiltak for eldre og funksjonshemmede, tilskudd til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede og kontantytelsene krigspensjon, tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og avtalefestet pensjon (AFP).

Under programområde 09 Sosiale formål er det ført opp 4 022 mill. kroner for 2003 mot 3 675 mill. kroner for 2002. Dette tilsvarer en økning på 346 mill. kroner, eller 9,4 pst.

Økningen i utgiftene skyldes økte bevilgninger til tiltaksplanen mot fattigdom, handlingsplanen mot rusmiddelmisbruk og økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og til avtalefestet pensjon (AFP).

Regjeringen legger fram en egen stortingsmelding om en tiltaksplan mot fattigdom. Målet med tiltaksplanen er å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen legger følgende strategier til grunn for innsatsen:

• arbeid - styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet

• målretting av velferdstjenester

• sikre sosial inkludering.

Som ledd i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, foreslås økte bevilgninger på 335 mill. kroner i 2003. Dette omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder og fordeler seg slik:

Videre legger regjeringen fram en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Planen redegjør for Regjeringens mål og strategier på området, og for sentrale innsatsområder. Planen er samordnet med forslaget til tiltaksplan mot fattigdom. Bevilgningene foreslås økt med 50 mill. kroner i 2003. Dette omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder som fordeles på følgende måte:

I tillegg foreslås det under tiltaksplan mot fattigdom en økning på 40,5 mill. kroner til bedre behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere og tiltak for sosial inkludering.

Til sammen foreslås det bevilget 84,5 mill. kroner til tiltaksplanen mot fattigdom og handlingsplanen mot rusmiddelproblemer over Sosialdepartementets budsjett.

2.1.2 Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike kompensasjonsordninger for stønader i forbindelse med sykdom, uførhet og funksjonshemming, gravferd og utgifter til trygdeadministrasjon.

Under programområde 29 Sosiale formål er det ført opp 167 875 mill. kroner for 2003 mot 154 780 mill. kroner for 2002. Dette tilsvarer en vekst på 13 094 mill. kroner, eller 8,5 pst.

Av utgiftsveksten på ca. 13,1 milliarder kroner utgjør ca. 6,4 milliarder kroner virkningen for 2003 av pensjonsreguleringen pr 1. mai 2002. Nærmere 4,2 milliarder kroner skyldes økte utgifter til sykepenger som følge av økt fraværstilbøyelighet utover det som var forutsatt i saldert budsjett for 2002, forventet lønnsøkning og sysselsettingsvekst. Resten av utgiftsveksten skyldes hovedsakelig økt antall uførepensjonister og personer med rehabiliteringspenger.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 54 170 kroner.

Sentrale plantall

Nedenfor gis en oversikt over de viktigste endringsforslagene under programområde 29 i 2003.

Endringer i folketrygdens uførepensjonsordning - kap 2655

Tidsbegrenset uførestønad - post 74

For å redusere tilgangen til uførepensjon og få flere uføre tilbake i arbeid har Regjeringen foreslått å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1- 4 år. Forslaget er nå til behandling i Stortinget (Ot. prp. nr. 102 (2001-2002)).

Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren skal komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid eller trappe opp arbeidsinnsatsen i deltidsstilling.

Som i den varige uførepensjonsordningen skal attføring være forsøkt før det kan innvilges tidsbegrenset uførestønad. Ved å legge større vekt på funksjon og hva den enkelte kan utføre av arbeidsoppgaver til tross for sine medisinske plager, vil det være lettere å tilrettelegge for yrkesaktivitet på heltid eller deltid etter en periode med stønad.

Det foreslås at den nye tidsbegrensede stønaden beregnes etter samme regler som rehabiliterings- og attføringspenger, dvs at inntekten siste år eller siste tre år skal legges til grunn. På denne måten vil en markere at dette ikke er en pensjonsytelse. Stønaden skal skattlegges som arbeidsinntekt og regnes som pensjonsgivende inntekt. Uførepensjonister som forsøker seg i arbeid eller trapper opp arbeidsinnsatsen risikerer i dag å få samlet lavere inntekt (trygd + arbeid). Med de foreslåtte beregningsreglene vil det alltid lønne seg å arbeide mer.

Det skal være økonomisk lønnsomt å gå fra tidsbegrenset uførestønad og over på mer aktive ytelser. Derfor foreslås at kompensasjonsgraden for den nye stønaden skal være 60 pst., dvs noe lavere enn for rehabiliteringspenger og attføringspenger, som har en kompensasjonsgrad på 66 pst.

Forslaget i Ot.prp. nr. 102 (2002-2002) om innføring av en tidsbegrenset uførepensjon fra 1. juli 2003 kan gi betydelig mindreutgifter for trygden på sikt. Videre innebærer vanlig skatt for denne gruppen stønadsmottakere større skatteinntekter. Hensikten er at flere skal unngå varig trygd og at det skal være lønnsomt å arbeide.

For trygdebudsjettet året 2003 innebærer nyordningen omtrent samme utgifter til tidsbegrenset stønad som med dagens uførepensjon, men utgiftene vil bli lavere i de påfølgende år.

Økning av minstenivået for rehabiliteringspenger fra 1,6 til 1,8 G, slik at det svarer til folketrygdens minstepensjon, utgjør 4 mill. kroner .

Administrative engangsutgifter ved omleggingen anslås til 9 mill. kroner (kap 2600 post 01).

Forsøk med lavere uføregrad enn 50 pst. for tidsbegrenset uførestønad - post 74

Det foreslås en forsøksordning med uføregrad under 50 pst. i seks fylker. Merutgifter utgjør 3 mill. kroner i 2003 og 30 mill. kroner etter tre år.

Regler for revurdering/fastsetting av ny uføregrad - post 70, 71, 72

Forslaget om avvikling av friinntektsordningen i den varige uførepensjonsordningen, har ikke økonomiske konsekvenser i innføringsåret, men vil trolig gi betydelig innsparing på sikt. Størrelsen på innsparingen er usikker pga. usikkerhet om evt. atferdsendringer.

Bedre rettigheter for deltidsarbeidende kvinner - post 70, 71, 72

Forslaget i Ot. prp. nr. 102 (2001-2002) om at det ikke lenger skal være en særordning for deltidsarbeidende kvinner, vil øke uføregraden for en del deltidsarbeidende kvinner. Merutgiftene anslås til 1 mill. kroner i 2003 og 36 mill. kroner ved full virkning.

Rehabilitering - forbedring og omprioritering når det gjelder stønadsområder for funksjonshemmede - kap 2661

Bilstønad - gjenanskaffelse - dispensasjon - post 74

Det foreslås at tiden for gjenanskaffelse for bil utvides fra 10 til 11 år. Mindreutgiftene anslås til 250 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner i 2003 og 190 mill. kroner i 2004.

Samtidig foreslås at det innføres en adgang til dispensasjon for biler som brukes i forbindelse med arbeid og som kjører langt. Merutgiftene er anslått til 17 mill. kroner i 2003.

Bilstønad - forenkling av ordningen

Det foreslås en kostnadsnøytral forenkling av bilstønadsordningen. Ordningen går ut på at personer som kan bruke vanlig bil, får et tilskudd til selv å kjøpe bil. De som må ha spesialbiler, noe som er særlig aktuelt for rulllestolbrukere, får «trygdebil» slik som i dag.

Datahjelpemidler - overgang til tilskuddsordning - post 75

Etter dagens ordning får brukere som tilkjennes standard datautstyr låne dette utstyret fra hjelpemiddelsentralen. Dette datautstyret har vært av høy standard. Det foreslås en omlegging der man går over fra å låne ut datautstyr, til å gi stønad til standard datautstyr i form av tilskudd.

En omlegging fra kjøp av datahjelpemidler til tilskudd, anslås å gi mindreutgifter på 69 mill. kroner i 2003.

Innkjøpsrutiner for hjelpemidler - post 74 m.fl.

En gjennomgang av innkjøpsrutinene for hjelpemidler, antas å kunne gi mindreutgifter på 10 mill. kroner i 2003.

Hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering - post 75

Fra 1996 har barn inntil 18 år hatt rett til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering. Regjeringen foreslår å utvide dagens aldersgrense fra 18 til 26 år. Dette vil medføre at de som blir uføre i ungdommen i større grad får tilgang til denne typen hjelpemidler. Merutgiftene anslås til 9 mill. kroner.

Utvidet lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte til dagliglivets gjøremål - post 76

Det foreslås å utvide den allerede eksisterende ordningen med lese- og sekretærhjelp til organisasjonsarbeid, også til å gjelde for dagliglivets gjøremål med en øvre grense på 20 timer. Merutgiftene anslås til 5 mill. kroner.

Fjerning av taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål for døve og døvblinde - post 76

Forslaget om å fjerne taket er allerede gjennomført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, og ble da belastet trygdeetatens driftsbudsjett (kap 2600 post 01). Trygdeetatens driftsbudsjett foreslås derfor økt i 2003 med 1 mill. kroner.

Spesialprotese til fritidsbruk - post 77

Trygden dekker spesialprotese uansett alder til alminnelig bruk. For personer med arm- og benprotese er fysisk aktivitet svært viktig. I dag får barn opptil 18 år også stønad til nødvendig spesialprotese for å kunne delta i fritidsaktiviteter. Aldersgrensen synes å være noe lav, og det foreslås å øke aldersgrensen til 26 år. Merutgiftene anslås til 2 mill. kroner.

Ortopediske hjelpemidler - post 77

I dag dekker trygden spesialsko som følger:

• Korrigerende fottøy for barn

• Fottøy for diabetikere, revmatikere o.l

• Fottøy for ortosebruk

• Fottøy for fotsenger som tilsier større sko enn vanlig

Det foreslås at sistnevnte gruppe avvikles som stønad fra folketrygden. Dette er behov som kan dekkes ved bruk av større sko, og ikke krever spesialsko. Mindreutgiftene anslås til vel 17 mill. kroner i 2003.

Fra 1. juli 2001 ble det innført en bestillingsordning for vanlige ortopediske hjelpemidler. Hensikten var å forenkle ordningen og gjøre den mer brukervennlig. Regnskapsutviklingen viser imidlertid en vesentlig kostnadsvekst som faller sammen med innføringen av bestillingsordningen. På denne bakgrunn foreslås det å reversere bestillingsordningen. Forventet innsparing som følge av dette tiltaket er 42 mill. kroner.

Stønad til enslig mor eller far - kap. 2683, postene 70 og 73

For å bedre enslige forsørgeres muligheter til utdannelse og arbeidsinntekt, foreslås at folketrygdens overgangsstønad kan forlenges ut påbegynt skoleår. Folketrygdens overgangsstønad ytes i en tidsbegrenset periode. Stønadsperioden kan ofte være i utakt med oppstart og avslutning av skoleåret. Personer som mottar overgangsstønad og som tar utdanning opplever ofte at trygdens ytelser faller bort midt i et skoleår. Utdanninngsstønaden gis bare for perioder vedkommende mottar overgangsstønad. Dette kan skape problemer for enslige forsørgere som har valgt å ta en utdanning.

Merutgiftene anslås samlet til 35 mill. kroner. Dette vil fordele seg med omlag 30 mill. kroner i økte utgifter til overgangsstønad og 5 mill. kroner i økte utgifter til utdanningsstønad. Tiltaket inngår i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom.

Gravferdshjelp - kap. 2686

Regjeringen vil legge til rette for at alle skal sikres en verdig begravelse. De fleste dødsbo har i dag tilstrekkelig med midler til å sørge for dette uavhengig av dagens tilskudd fra staten.

Gravferdshjelpen er en universell ordning. Tilskuddet er kr 4 000. Det ble sist økt i 1982. En vanlig begravelse koster i dag om lag kr 15 000, slik at den ordinære stønaden ikke har særlig betydning for det enkelte dødsbo. Tilskuddsordningen er lite målrettet. For dødsbo med lite midler ble det i 1997 innført en behovsprøvd tilleggsordning, slik at samlet stønad kan utgjøre 12 250.

For å bedre ordningen for de som har behov for tilskudd foreslår Regjeringen en omlegging av kriteriene for gravferdshjelp. Regjeringen foreslår at den behovsprøvde stønaden økes til kr 15 000 for 2003, slik at dødsbo uten særlig midler kan få dekket utgiftene til en verdig begravelse. Samtidig foreslås den ordinære gravferdshjelpen på kr 4 000 avviklet.

Mindreutgiftene ved å avvikle den ordinære gravferdshjelpen er beregnet til 160 mill. kroner årlig, mens merutgiftene ved å øke den behovsprøvde ordningen til kr. 15 000 utgjør 10 mill. kroner. Samlet innsparing ved tiltakene utgjør dermed 150 mill. kroner.

Sykebehandling i utlandet - kap 2691

Bortfall av trygdedekning for turister -post 70

Det foreslås at trygden ikke lenger skal dekke utgifter til sykebehandling for turister i utlandet. Dette bør kunne overlates til reiseforsikringer. Mindreutgiftene anslås til 18,5 mill. kroner.

3 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor sosialsektoren

Mottakere av tjenester innen pleie- og omsorg, sosialtjenesten og rusmiddelomsorgen 1999 - 2001

Alkohol og narkotika

Det har vært en betydelig økning av alkoholforbruket, særlig blant ungdom, de senere årene, og holdningene i befolkningen til alkohol blir mer liberale. Fri flyt av varer og tjenester i Europa har ført til press på land med en restriktiv narkotikapolitikk. Samtidig har vi sett en utvikling der alkoholpolitikk er kommet høyere opp på den politiske dagsordenen internasjonalt. Særlig har land i Sør-Europa strammet inn alkoholpolitikken i et forsøk på å motvirke utstrakt ungdomsfyll.

Narkotikamisbruket blant ungdom økte sterkt på slutten av 1990 tallet. Dette skyldes i første rekke økt tilgang på narkotiske stoffer og større geografisk spredning innenlands. Utviklingen er for øvrig preget av hurtige endringer, høyere aksept for bruk av ulovlige rusmidler, rekreasjonsmisbruk, utstrakt eksperimentering og blandingsmisbruk. Mange som eksperimenterer med narkotika stopper i tide, mens andre fortsetter en ruskarriere med skader og, i verste fall, døden som resultat. Overdosedødsfallene er høye, og stor grad av sykelighet fører til behov for flere lavterskeltilbud til denne gruppen. Dette gjelder særlig helsetjenestetilbud. Samtidig ser vi en økt liberalisering av narkotikapolitikken i flere europeiske land.

Statens institutt for rusmiddelforskning gjennomfører årlige undersøkelser av rusvanene til ungdom i alderen 15 - 20 år. Undersøkelsene fra 2001 og 2002 kan antyde at den negative utviklingen på narkotikaområdet er i ferd med å snu. I 2001 var det for første gang en nedgang i antallet overdosedødsfall i Oslo, mens antallet økte for landet for øvrig.

Økonomisk sosialhjelp

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, men gikk i siste del av 1990-tallet ned. Antall sosialhjelpsmottakere var høyest i 1994 med om lag 166 500 registrerte mottakere, men hadde deretter en årlig nedgang til 126 200 mottakere i 1999. For 2000 og 2001 er det registrert en svak økning i antall mottakere. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med i underkant av 4,5 mrd. kroner, men hadde deretter en nedgang fram til 1998 til drøyt 3,8 mrd. kroner. I 1999, 2000 og 2001 har det vært en økning i samlede utbetalinger til anslagsvis 4,3 mrd. kroner i utbetalt sosialhjelp i 2001 (foreløpig tall). Dette antas å ha sammenheng med at den relative andelen av langtidsmottakere, som gjennomgående har et omfattende hjelpebehov, holder seg på et høyt nivå, samt økningen i antall mottakere generelt. Økonomisk sosialhjelp betales ut av kommunene.

Fattigdom

Den norske befolkningen har gjennomgående gode levekår. Flertallet har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområdene i 1980- og 1990-årene. Til tross for et høyt generelt velferdsnivå og et godt utbygd velferdssystem er det likevel enkelte som faller utenfor. Et lite mindretall lever i en situasjon preget av fattigdom. Lav inntekt over tid øker risikoen for og forekomsten av dårlige levekår og sosial utstøtning. Andelen med lav inntekt og en opphopning av dårlige levekår har holdt seg stabil eller økt svakt de 10-15 siste årene.

Boforholdene for befolkningen som helhet har blitt bedret de siste tiårene. De fleste bor i dag i gode boliger i trygge bomiljøer. Noen grupper skiller seg ut med dårligere boforhold enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder i særlig grad de som ikke har en egen bolig og som må ty til tilfeldige og midlertidige boalternativ. En undersøkelse fra 1997 anslår antall bostedsløse i Norge til vel 6 000 personer. Av disse har over halvparten et rusmiddelproblem og rundt en tredjedel en psykiske lidelse i tillegg til boligproblemet.

Omsorg for eldre og funksjonshemmede

10 800 nye omsorgsboliger er bygd i perioden 1997-2001, og sykehjemstilbudet har økt med 3 050 plasser. Reduksjonen i tallet på aldershjemsplasser erstattes med økningen i omsorgsboligtilbudet. Andelen enerom i institusjonene øker og ligger nå på 88,5 pst.

Fra 1997 til 2001 har antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten økt med 13 000. Økningen er godt i samsvar med måltallene i Handlingsplanen for eldreomsorgen. Fra 1992 til 2001 har antall årsverk pr. bruker økt bl.a. pga. stadig flere yngre brukere med omfattende behov for bistand.

Det er en økning på 1 900 til 161 600 mottakere av hjemmetjenester fra 2000 til 2001. Økningen er i aldersgruppene 0-66 år og 80 år og over. Antall mottakere av støttekontakt er ca. 20 500 i 2001. 8 000 familier mottok avlastning, de fleste med funksjonshemmede barn under 18 år.

4 Noen sentrale utviklingstrekk i folketrygden

Ved utgangen av 2001 var det om lag 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok ca. 1,3 millioner stønad over Sosialdepartementets del av folketrygdens budsjett.

Mottakere¹⁾ av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 1999-2001:

Antallet alderspensjonister har holdt seg tilnærmet konstant de siste fem årene. Det har vært en liten reduksjon fra 2000 til 2001, og det forventes at denne vil fortsette i 2002.

Fra 1996 til 1999 var det en tiltakende vekst i tilgangen av nye uførepensjonister. Denne trenden ble brutt i 2000 - mens tilgangen av nye uførepensjonister i 1999 var på vel 33 500, var antallet i 2000 og 2001 redusert til hhv. 29 700 og 25 300.

Tallet på uførepensjonister øker likevel, da tilgangen fortsatt er større enn avgangen. Samlet antall uførepensjonister økte med omtrent 10 000 i 2000 og med ytterligere 6 000 i 2001. Ved utgangen av 2001 var det vel 285 000 uførepensjonister. Det antas at antallet uførepensjonister vil øke til omtrent 293 000 personer i løpet av 2002.

Nedgangen i veksten i antall uførepensjonister i 2000 og 2001 skyldes både at antall søknader om uførepensjon har gått ned og at antall avslag har økt. Begge deler må sees i sammenheng med bl.a. tiltakene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 om innskjerping av attføringskravet og skjerpet kvalitetssikring ved behandling av uføresaker. Som følge av disse tiltakene er en del personer som ellers ville fått uførepensjon i stedet blitt overført til attføring eller rehabilitering med sikte på tilbakeføring til arbeid.

Siden høsten 2001 har det vært en tendens til en økning i antall uføresøknader. Noe som nok delvis kan forklares med at det ikke har vært mulig å tilbakeføre deler av gruppen på attføring/rehabilitering, til arbeid. Slik at disse igjen søker om uførepensjon.

Sykefraværet, inkludert langtidsfraværet, økte sterkt fra 1994 til 2001. Økningen i langtidsfraværet har også medvirket til en økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996. Veksttakten i sykefraværet, herunder langtidsfraværet, er nå betydelig lavere, men fordi det gjerne tar 1-2 år eller mer fra folk blir langtidssykmeldt til de eventuelt blir uførepensjonister, vil veksten fram til 2001 også i tiden framover kunne bidra til økning i tilgangen av nye uførepensjonister. Den demografiske utviklingen, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, tilsier isolert sett også en økning. På den annen side forventes det at intensjonsavtalen som er inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet (iverksatt 21. januar 2002) - Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv - vil medføre redusert sykefravær. Avtalen vil ha et sterkt fokus på å sikre rom i arbeidslivet for personer med redusert yteevne, samt tiltak rettet mot grupper som særlig er utsatt for sykefravær.

I perioden frem til 1997 kan en nedgang i antall enslige forsørgere med overgangsstønad delvis forklares med at antall kvinner i alderen 15 til 49 år gikk ned i befolkningen. Hovedårsaken til den sterke nedgangen fra 2000 til 2001 er at tidsbegrensningen for overgangsstønad (3 år pluss inntil 2 år ved utdanning) ble satt i verk 1. januar 1998 (med overgangsregler for dem som på det tidspunktet mottok stønad). Bortfall av retten til overgangsstønad for samboere fra 1. juli 1999 bidro ytterligere til lavere antall stønadsmottakere. Som følge av at overgangsregler for personer som mottok stønad før 1. januar 1998, utløp ved utgangen av år 2000, har det vært en markant reduksjon i antall stønadsmottakere etter 1. januar 2001. Ved utgangen av 2001 var antallet mottakere av overgangsstønad 36,9 pst. lavere enn ved årets begynnelse.

Totalt sett har antallet enslige forsørgere med stønad til barnetilsyn gått ned. Dette har sammenheng med at det er blitt innført inntektsprøving og krav om dokumentasjon av tilsynsutgiftene. Fra 2000 til 2001 har imidlertid antall eneforsørgere som kun mottar stønad til barnetilsyn økt forholdsmessig med 64,2 pst. Årsaken til denne økningen er at antallet personer med både overgangsstønad og stønad til barnetilsyn ble redusert med 8 700 fra 2000 til 2001.

Andelen enslige forsørgere (med ytelser fra folketrygden) som er delvis selvforsørget (inntekt over 1 grunnbeløp) var 57,1 pst. i 1999, 59,0 pst. i 2000 og 63,0 pst. i 2001.

Det har vært en markert nedgang i antall gjenlevende ektefeller under 55 år med ytelser fra folketrygden siden 1990. I perioden 1998 - 2001 har antallet gått ned fra 11 169 til 9 544 - dvs. en endring på 14,5 pst.

5 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av.

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2001 økte grunnbeløpet med 2 270 kroner til 51 360 kroner, dvs. med 4,6 pst. Fra 1. mai 2002 ble grunnbeløpet hevet med 2 810 kroner eller 5,5 pst., til 54 170 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 5,2 pst. fra 2001 til 2002.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pensjonist med ektefelle som selv har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G).

En vesentlig del av utgiftene under programområde 29 og en stor del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2003 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik (i mill. kroner):

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2002 fra 92 100 kroner til 97 140 kroner, dvs. med 5 040 kroner pr. år for enslig og fra 158 520 kroner til 167 208 kroner, dvs. med 8 688 kroner pr. år for ektepar (gifte pensjonister og pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år). Fra 2001 til 2002 økte pensjonen med 5,2 pst. både for enslig minstepensjonist og for minstepensjonistektepar.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret 2002:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges fram slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret 2003.»

Det vil bli lagt fram en sak om retningslinjene etter årsskiftet, slik at Stortinget kan behandle disse før trygdeoppgjøret.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

G-regulerte ytelser. Merutgift for 2003 når G øker med kr 100

De samlede utgifter på Sosialdepartementets budsjett øker med andre ord med 231,5 mill. kroner når grunnbeløpet øker med 100 kroner.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

• alderspensjon etter kapittel 19

• uførepensjon etter kapittel 12

• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av ¹⁾:

De foreslåtte satsene for grunn- og hjelpestønad i 2003 er prisjustert med 2,3 pst., mens stønad til barnetilsyn er prisjustert med 3,9 pst.

6 Personell og kvalifiseringstiltak innenfor Sosialdepartementets ansvarsområde

Med ny rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell ønsker regjeringen å legge til rette for å imøtekomme behovene for helse- og sosialpersonell særlig innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten. For å oppnå tilstrekkelig rekruttering av personell til helse- og sosialtjenesten er det imidlertid helt avgjørende med aktiv handling og samarbeid mellom alle aktører som har ansvar og myndighet i sektoren.

Kommunene er den sentrale arbeidsgiver. Regjeringen vil gi fylkesmannen større handlefrihet når det gjelder forvaltning av tilskuddsmidlene og organisering av opplæringstilbud i samarbeid med partene lokalt.

Gjennomføringen av handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001 ga god oversikt over personellsituasjonen i helse- og sosialsektoren. Generelt har veksten i utførte årsverk i pasient- og klientrettet arbeid i helse- og sosialsektoren vært tilfredsstillende - om lag 3 pst. pr år i perioden 1997-2001. Dette har vært tilstrekkelig til at målene i eldreplanen og opptrappingsplanen for psykisk helse er nådd, uten at det har skjedd på bekostning av de øvrige delene av helse- og sosialsektoren. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. Videre ser det ut til at rekruttering av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fremstår som den største utfordringen på personellfeltet i helse- og sosialsektoren i årene fremover.

På bakgrunn av erfaringene fra handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001, forskningsrapporter, samtaler med yrkesorganisasjonene, arbeidsgivere og andre departement har Sosialdepartementet og Helsedepartementet definert hovedmål og tiltak for rekrutteringsplanen. Det er personell i den kommunale helse- og sosialtjeneste som fremstår som hovedutfordring når det gjelder rekruttering, kompetanse og stabilitet i sektoren.

Planen omfatter tiltak på følgende områder:

• styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

• opprettholde det høye opptaksnivået til helse- og sosialfagene ved høgskolene

• desentral sykepleierutdanning

• rekruttering fra utlandet

• videreutdanning og klinisk stige

• fagstruktur og yrkestitler i helse- og sosialfagene i videregående opplæring

• arbeidsmiljø

Det vises til øvrig omtale under programkategori 09.20.

7 Regjeringens moderniseringsprogram

I regjeringens moderniseringsprogram «Fra ord til handling», som ble lagt fram i januar dette år, vises det til at det er behov for vidtgående omorganisering, med samling av individrettede tjenester og samordning av etater og finansieringsordninger.

Regjeringen utreder spørsmålet om endret organisering av Aetat, trygdeetat og sosialtjenestene, herunder spørsmålet om en sammenslåing av etatene (SATS). Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om spørsmålet innen utgangen av året.

Videre pågår det et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere og mer brukervennlige ordninger i omsorgstjenesten. Dette utviklingsprogrammet ble omtalt i St. meld. nr. 31 (2001-2002) Om avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen, og ble behandlet i Stortinget 20. juni d.å. Målet med programmet er et enklere og bedre tjenestetilbud med brukerorientering, valgfrihet og individuell tilpasning som hovedfokus. I stortingsmeldingen om bedre kvalitet og enklere ordninger som regjeringen tar sikte på å legge frem våren 2003, vil innholdet og erfaringene fra dette utviklingsprogrammet bli beskrevet.

For å følge opp nødvendig samordning av lovverket vil regjeringen sette ned et lovutvalg som skal utrede og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. I tråd med regjeringens mål om et enklere regelverk, bør målsettingen for utredningen være å legge til rette for at brukerne enkelt kan orientere seg om sine rettigheter og å unngå unødvendig detaljstyring av kommunene.

Trygdeetaten er kommet godt i gang med sitt moderniseringsarbeid. Saksbehandlingstidene og restansene ble sterkt redusert i årene 1998-2000, hvor hele etaten kvalifiserte seg til å gi ut serviceerklæringer. Etaten har også tatt i bruk brukerundersøkelser og etablert brukerutvalg. Det er imidlertid fortsatt behov for ytterligere utvikling. Dette gjøres bl.a. gjennom forenklinger av regelverket, arbeidsrutiner, å fokusere på verdier og holdninger og kvalitet i oppgaveløsningen og ved bruk av nye IT-verktøy og organiseringen internt i trygdeetaten.

8 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Forskning og utvikling (FoU) har en sentral plass i arbeidet for å utvikle en bedre og mer effektiv sosial- og trygdesektor. Departementets sektoransvar innebærer bl.a. å sørge for langsiktig kunnskapsoppbygging på disse områdene. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes gjennom langsiktig satsing i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning, finansiering av forskerstillinger, og som en integrert del av virksomheten til underliggende etater.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd har i hovedsak et anvendt siktemål i realiseringen av overordnede mål for sosial- og trygdesektoren. I 2003 vil Sosialdepartementet bidra til finansiering av forskningsprogrammer og strategiske satsinger med til sammen 49,1 mill. kroner over kap. 620, post 50 Norges forskningsråd. I forhold til inneværende års budsjett på kap. 614, post 50, kap. 675, post 50 og kap. 2600, post 50 er dette en økning på 3 mill. kroner. Prisjustering er ikke her medregnet. Velferdsprogrammet, aldersforskning og forskning om funksjonshemmede utgjør hovedelementene i bevilgningen til Forskningsrådet.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Bestillerfunksjonen mht. forsknings- og utredningsoppdrag samt forsøksordninger innefor områdene sosialtjenesten, pleie- og omsorgtjenesten og rus er i hovedsak overført til Sosial- og helsedirektoratet i forbindelse med omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Når det gjelder beskrivelse av Sosial- og helsedirektoratets rolle mht kunnskapsinnhenting og kunnskapshåndtering vises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Helsedepartementet. Det kunnskapsgrunnlag departementet selv innhenter knyttet til departementets politikkutvikling gjennom utredningsvirksomhet, forskningsoppdrag m.m. dekkes gjennom kap 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21. Dette gjelder bl.a. utredningsvirksomhet innen sosialtjenester, pleie- og omsorgstjenester, trygd, levekår- og fattigdomsspørsmål, alkohol- og narkotikaspørsmål, eldre, funksjonshemmede og svakstilte grupper. Finansiering av trygdeforskerstillinger ved NOVA, UiO (Trygdemedisin) og UiB (Trygdeøkonomi) dekkes også innenfor denne bevilgningen.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 0620 post 21.

Forskning i regi av underliggende etater

Statens institutt for rusmiddelforskning skal bidra til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskaplige problemstillinger. Instituttets forskning kan deles inn i 5 hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk samt behandling og omsorg. Instituttets virksomhet blir finansiert gjennom statlig driftstilskudd og egenfinansierte forskningsprosjekter. Samlet foreslås bevilget 27,4 mill. kroner over kap. 622, post 01.

9 Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt større enn oljeinntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente blir minst mulig. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi har økt de siste månedene. Ny informasjon tyder på at oppgangen i USA er svakere enn tidligere anslått. Også i Europa lar veksten vente på seg. Samlet sett framstår vekstutsiktene for våre viktigste handelspartnere som noe svekket de siste månedene.

Norsk økonomi påvirkes av uroen internasjonalt, bl.a. gjennom fallende aksjekurser og svak markedsvekst for norske eksportprodukter. Svekket konkurranseevne, bl.a. som følge av en sterk kronekurs, har også bidratt til at eksporten av tradisjonelle varer falt både i 1. og 2. kvartal i år. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringen. Veksten i boligprisene viser tegn til å flate ut, og detaljomsetningsindeksen og førstegangsregistreringen av personbiler tyder på en utflating i varekonsumet i 2. kvartal. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp framover.

I Nasjonalbudsjettet 2003 anslås veksten i fastlandsøkonomien i år og neste år noe lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett, først og fremst som følge av lavere investeringer i fastlandsbedriftene og svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer. På den annen side er oljeinvesteringene oppjustert både for 2002 og 2003.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var sysselsettingen om lag uendret fra 1. til 2. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har økt det siste året, og antall ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert.

10 Oversiktstabeller

Forslag til statsbudsjett for 2003 under programområde 09 Sosiale formål og 29 Sosiale formål, folketrygden.

11 Stillings- og årsverkoversikt

Årsverk pr 1. mars 2001 og 2002 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

12 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Sosialdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene: