Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2002-2003)

FOR BUDSJETTERMINEN 2003 — Utgiftskapitler: 1700-1795, 2463 Inntektskapitler: 4700-4799

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Sammendrag

1.1 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og hovedprioriteringer

NATO og de enkelte medlemsland står overfor betydelige utfordringer med tanke på å innrette organisasjon og styrkestruktur for å møte dagens og morgendagens trusselbilde. Alliansen må være i stand til å stille med egnede militære styrker for å håndtere alle typer oppgaver, inkludert kampen mot internasjonal terrorisme. Terrorangrepene den 11. september 2001 er blitt et sentralt referansepunkt for moderniseringen og omformingen av forsvarsstrukturene i alliansen. Nye trusler og risikoer gjør det helt nødvendig å styrke fleksibiliteten, tilgjengeligheten og evnen til samvirke mellom allierte enheter.

Moderniseringen av NATO inkluderer en rekke forhold som vil prege det allierte samarbeidet i årene fremover, bl.a. iverksetting av ny kommando- og styrkestruktur og utvikling av en bedre forsvarsevne gjennom anskaffelse av nye militære kapasiteter. Disse sakene vil, sammen med utvidelsesspørsmålet, stå sentralt på NATOs toppmøte i Praha i november 2002.

Gjennom bl.a. omstillingen av Forsvaret bidrar Norge i prosessen med å tilpasse NATO til endrede rammebetingelser. Deltakelse i NATO-ledede operasjoner eller i koalisjoner sammen med andre allierte, gir viktig positiv effekt også på evnen til nasjonalt forsvar i en allianseramme.

Sikkerhet og stabilitet i Europa er fortsatt sterkt avhengig av NATO og de transatlantiske forbindelsene. Det er også viktig at Norge tar del i prosessen med å utvikle europeisk sikkerhetspolitisk samarbeid. Utviklingen av forholdet mellom NATO og Russland og det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, vil også være en viktig rammefaktor i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samarbeidet med Russland, både bi- og multilateralt, har utviklet seg meget godt over de senere år. Denne trenden er blitt forsterket gjennom felles innsats i kampen mot internasjonal terrorisme, og opprettelsen av NATO-Russland-rådet. Likevel vil Norges naboskap til Russland forbli et forhold mellom en småstat og en stormakt, noe som vil påvirke norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk også i fremtiden.

Omstillingen av Forsvaret vil stå i fremste rekke i Regjeringens forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer i 2003. Gjennom deltakelse i prosessen med å omforme NATO og deltakelse i operasjoner sammen med andre allierte, bidrar dessuten Norge til at alliansens rolle for sikkerhet og stabilitet i Europa opprettholdes og videreutvikles. Dette arbeidet har alltid hatt høyeste prioritet i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. De styrkene som Norge tilbyr i alliansen må være fleksible og hurtig kunne utplasseres til et operasjonsområde. Det blir også viktigere å kunne stille med mindre styrker med spesialkompetanse som NATO-fellesskapet etterspør.

Det vil videre bli lagt stor vekt på å opprettholde evnen til å håndtere militære oppgaver i Norge og i Norges nærområder. Omstillingen av Forsvaret vil styrke denne evnen. I ressursrike havområder som er underlagt norsk jurisdiksjon, er det vesentlig med tilstedeværelse av egnede enheter som kan bidra til fast og konsekvent håndhevelse av norske suverene rettigheter, dersom disse skulle bli utfordret.

1.2 Hovedmål og prioriteringer i forsvarspolitikken

Forsvaret følger opp den omfattende og nødvendige omleggingen som den viktigste oppgaven i 2003. Omleggingen skal være gjennomført innen utgangen av 2005.

Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret skal løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det vektlegges at det er blitt større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Omleggingen vil generelt bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Iverksettelsen av omleggingen kom godt i gang allerede annet halvår i 2001, rett etter Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Ved inngangen til 2002 gjenstod det imidlertid en betydelig ubalanse mellom vedtatt struktur og de midler Stortinget hadde stilt til rådighet for å finansiere denne strukturen. Denne balansen ble sikret ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Her ble det vedtatt endringer i strukturen og andre tiltak med innsparingseffekt på 5,6 mrd. kroner for planperioden sett under ett.

Stortingets vedtak om en økonomisk ramme på 118 039 mill. kroner (2002 kroneverdi) for perioden 2002-2005 gir en historisk høy ramme for Forsvaret. Samtidig er en slik høy ramme helt nødvendig for å kunne virkeliggjøre omleggingen av Forsvaret, for å skape nødvendig realisme i forsvars-planleggingen samt at det nå kan bli balanse mellom mål og virkemidler i forsvarspolitikken.

Regjeringens forslag om et forsvarsbudsjett på 29,6 mrd. kroner i 2003 følger opp Stortingets forutsetninger om gjennomføring og finansiering av omleggingen.

Norge vil også i 2003 engasjere seg i kampen mot internasjonal terrorisme og vil bidra med F-16 kampfly til operasjon «Enduring Freedom» i perioden 1. oktober 2002 til 1. april 2003. Finansieringen av norsk militær deltakelse i Afghanistan er lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 80 (2001-2002). F-16-bidraget i 2003 foreslås dekket innenfor den ordinære forsvarsrammen. En av forutsetningene for en forsvarsramme på 118 039 mill. kroner i planperioden, var at kapittel 1792 Norske styrker i utlandet skulle ha en øvre årlig ramme på 900 mill. kroner i 2003-2005. Det er avgjørende at eventuelle endringer i forutsetningene knyttet til forsvarsrammen ikke går på bekostning av omleggingen. Eventuelle økninger ut over 900 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2003 som vil kunne få konsekvenser for omleggingen, vil bli foreslått dekket ved tilsvarende reduserte rammer på budsjettet for flernasjonale operasjoner i 2004, og eventuelt også i 2005. Det hefter fortsatt usikkerhet ved hva de faktiske utgiftene i 2003 vil bli.

En avgjørende og kritisk utfordring er at det blir holdt nødvendig fremdrift i planlegging og gjennomføring av de større og komplekse materiell- og byggeprosjektene som skal iverksettes i 2004 og 2005. Budsjettforslaget for 2003 bygger i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 55 (2001-2002), på en forutsetning om at budsjettrammen blir trappet opp til 29,7 mrd. kroner (2002-kroneverdi) i 2004 og til 30,9 mrd. kroner (2002-kroneverdi) i 2005. Denne opptrappingsplanen ligger dermed til grunn for prioriteringene av drifts- og investeringsmidler i 2003.

Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettet for 2002, ligger fast. Det vil si at driftsutgiftene for Forsvaret innen 2005 skal reduseres med minimum to mrd. kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere og realisere innsparingsmålet på to mrd. kroner i 2005, vil nå i særlig grad bli rettet mot:

  • effektivisering knyttet til etablering av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

  • realisering av gevinster gjennom program Golf

  • forsterket innsats for å sikre ytterligere netto personellavgang

  • identifisering av ytterligere kvm. eiendommer, bygg og anlegg (EBA) til avhending og utrangering.

I forsvarsgrenene vil omleggingen til ny struktur bli fulgt opp med tiltak i 2003, jf. nærmere omtale i del 3 og under de forsvarsgrenvise kapitlene.

Innenfor de rammer ovennevnte prioriteringer av omleggingen setter, skal Forsvaret i 2003 opprettholde aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene på et tilstrekkelig høyt nivå. Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og videreføre det flernasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger. Norge skal videreføre engasjementet med en bataljon i KFOR. Det vil imidlertid være nødvendig å redusere det nåværende bidraget i tråd med den pågående tilpasningen av NATOs militære engasjement på Balkan samt for å tilpasse aktivitetsnivået til de økonomiske rammene.

Det planlegges med en rekvisisjonsstyrke på 14 500 soldater i 2003. Beredskapsavdelinger og utdanning til flernasjonale operasjoner har høyeste prioritet ved fordeling av personellet.

For å nå omleggingsmålene i perioden er det helt avgjørende å gjennomføre en rekke EBA-tiltak som vil binde store ressurser. Budsjettet til om-leggingsrelaterte byggeinvesteringer er derfor prioritert. Arbeidet blir videreført med en rekke prosjekter som utgjør viktige deler av bygg- og anleggssatsingen i 2003.

Satsingen på nye fregatter og IT-infrastruktur blir videreført. Anskaffelser av materiell til Forsvarets innsatsstyrker har høy prioritet. Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre fortsetter iht. fastsatte planer.

Forsvaret planlegger å anskaffe Taktisk Data Link 16, som et ledd i orienteringen mot et nettverksbasert forsvar med økt evne til å kunne operere effektivt sammen med allierte styrker.

Prosjektet Pansrede brukte spesialkjøretøy vil i 2003 utgjøre et viktig ledd i pansringen av Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H).

Forberedelser til kontrahering av Skjold-klasse missiltorpedobåt (MTB) pågår, og forslag til anskaffelsesprosjekt vil bli forlagt Stortinget i 2003.

Gjennom deltakelsen i det amerikansk-ledede Joint Strike Fighter-programmet for anskaffelse av nye kampfly, vektlegger Regjeringen bl.a. å sikre at det blir etablert et troverdig og realistisk opplegg for industrielt samarbeid.

1.3 Økonomiske rammer

Regjeringen legger opp til et forsvarsbudsjett på 29 613,8 mill. kroner og en inntektsramme på 698,3 mill. kroner. Budsjettet er fordelt med 6 763,5 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 504,7 mill. kroner til nasjonale EBA-investeringer og 19 863,7 mill. kroner til drift av Forsvaret. Til flernasjonale operasjoner brukes 1 019,1 mill. kroner.

Forsvarsrammen for 2003 er iht. forutsetningene i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og viser i realiteten en videreføring av rammen for 2002 når tilleggsbevilgninger gitt i nevnte proposisjon tas med i beregningen. Forsvarsbudsjettet er rettet inn mot omleggingen av Forsvaret, i tråd med Stortingets forutsetninger.

2 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk og hovedprioriteringer

2.1 Tilpasning av Forsvaret til ny struktur og nye utfordringer

Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at det internasjonale samfunnet står overfor et sammensatt risikobilde preget av uforutsigbarhet. Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er i større grad blitt visket ut, og kriser kan oppstå i glidende overganger mellom fred og krig. Kriser har dessuten med all tydelighet vist seg å kunne oppstå og utvikle seg meget raskt, enten alene eller i serier, ofte uten klart forvarsel. Samfunnssikkerhet og sikring av vitale samfunnsinteresser er mer i fokus ift. staters sikkerhet. Dette stiller Norge overfor nye utfordringer og har store konsekvenser for Forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel, både nasjonalt og i en flernasjonal sammenheng. Endringer i de sikkerhetspolitiske omgivelsene har fått følger også for den forsvarspolitiske innretningen av NATO. Den pågående omstillingen av Forsvaret er avgjørende for å utvikle et moderne og fleksibelt forsvar med bedre evne til å operere nasjonalt og i en flernasjonal ramme, i tråd med omformingen av alliansen.

Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 bekreftet disse utviklingstrekkene, som også ble beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001). Muligheten for at stater eller organiserte ikke-statlige nettverk kan bruke ukonvensjonelle stridsmidler, inkludert masseødeleggelsesvåpen, utgjør en alvorlig og mer fremtredende trussel mot det internasjonale samfunn. Usikkerheten og uforutsigbarheten gjør at vi i liten grad vil kunne fastslå hvor, når eller hvordan de neste sikkerhetsutfordringene som krever militær innsats, vil oppstå. Dette innebærer at det må stilles strengere krav til fleksibilitet, tilgjengelighet og tilpasningsevne for allierte og nasjonale militære kapasiteter. NATO, og det enkelte medlemsland, må være i stand til å stille med egnede militære styrker for å håndtere alle typer oppgaver, inkludert kampen mot internasjonal terrorisme. Derfor er det nødvendig med både modernisering av relevante styrkekomponenter, og en mer omfattende omforming av alliansens militære kapasiteter.

2.2 Utviklingen i NATO

Terroranslagene mot USA 11. september 2001 er blitt et sentralt referansepunkt for den omfattende modernisering og omforming alliansen står overfor. I perioden frem mot toppmøtet i Praha i november 2002 vil spørsmålet om alliansens relevans og rolle ift. nye sikkerhetspolitiske utfordringer stå sentralt. Å bevare et nært og gjensidig transatlantisk samarbeid forblir helt avgjørende. Forholdet mellom USA og Europa må i økende grad baseres på et større innslag av byrdefordeling og gjensidighet, og det er vesentlig at de europeiske allierte bidrar til å styrke det militære samarbeidet med USA. Dette krever omfattende militære omstillinger i Europa.

NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. Omformingen av NATO siden murens fall og Sovjetunionens oppløsning har gitt alliansen en sentral og aktiv rolle for samlingen av Europa, der gamle skillelinjer er erstattet av brede samarbeidsmønstre, med sikte på å sikre stabilitet og sikkerhet for alle land. Norges rolle i det allierte samarbeidet og NATOs omfattende samarbeid med partnerland er blitt endret i pakt med den sikkerhetspolitiske utviklingen. Selv om det fortsatt er viktig for Norge å kunne motta egnede allierte forsterkninger dersom behovet skulle oppstå, er det samtidig avgjørende at Norge fremstår som en troverdig alliert ift. nye forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer. Dette er avhengig av i hvilken grad Norge står ved sine forpliktelser som alliert, og i hvilken grad Norge engasjerer seg på linje med andre allierte i viktige spørsmål og tiltak. Derfor er det vesentlig at Norge kan bidra til allierte operasjoner og byrdefordeling, samt aktivt følge opp NATOs militære moderniseringsprosess.

NATO-landene fokuserer i stor grad på å utvikle den kollektive forsvarsevnen, gjennom anskaffelse av nye militære kapasiteter (såkalt «New Capabilities»). Kritisk blir det enkelte lands evne og vilje til å forplikte seg til konkrete kapasitetsforbedringer innen gitte milepæler. NATOs forsvarsministere ble i juni enige om at det nye initiativet skal ha et særlig fokus på fire kapasitetsområder:

  • beskyttelse mot ABRC-våpen

  • sikre trygge sambandslinjer og fortsatt informasjonsoverlegenhet

  • sikre evnen til å operere sammen i allierte forband, samt sikre kampevnen

  • sikre evnen til rask forflytning og støtte til kampstyrker.

Dette er områder som egner seg godt for flernasjonalt samarbeid.

Målet er å forbedre NATOs evne til å håndtere utfordringer knyttet til bl.a. bekjempelse og håndtering av terrorisme og masseødeleggelsesvåpen. NATO tar sikte på å utvikle et nytt initiativ som en videreføring av DCI (Defence Capabilities Initiative) etter toppmøtet i Praha. Gjennom det nye initiativet vil NATO legge vekt på å etablere et mindre antall kritiske kapasiteter innenfor oppnåelige og økonomisk realistiske rammer. Målet er å utvikle et mer forpliktende samarbeid om anskaffelser, samt forbedre grunnlaget for flernasjonalt operativt samarbeid og rollespesialisering, også gjennom fellesfinansierte løsninger. Samtidig er det viktig å vurdere muligheten for å tilpasse utstyr landene allerede har, samt utstyr som er planlagt anskaffet til de sikkerhetspolitiske utfordringer alliansen står ovenfor. Det er enighet om at NATOs arbeid på dette feltet skal samordnes med utviklingen av forsvarssamarbeidet i EU.

I tillegg til at det anskaffes nye kapasiteter, innebærer moderniseringen og omformingen av alliansen også at det utvikles nye konsepter for å møte aktuelle utfordringer, bl.a. knyttet til terrorisme. Beskyttelse av egne sivile samfunn og samfunnsinstitusjoner mot terroranslag, jf. USAs økte vektlegging av «Homeland Defence», står i denne forbindelse sentralt. I tillegg vektlegges evnen til aktivt forsvar mot internasjonale terrorismenettverk og deres støttespillere. Terrorangrepet mot USA og anslag andre steder i verden har vist hvor sårbar befolkningen og det sivile samfunn kan være. I tillegg til å gjøre alliansen bedre i stand til å beskytte sitt militære personell og utstyr, samt til å motvirke trussel om eller faktisk bruk av masseødeleggelsesvåpen, arbeides det også med å forbedre NATOs evne til å bekjempe aksjoner mot sivile mål. Også her vil det være avgjørende at arbeidet i alliansen samordnes med den innsats som gjøres innenfor EU-rammen.

Moderniseringen av NATO inkluderer også etablering av en ny styrke- og kommandostruktur. Fleksible, tilgjengelige og hurtig deployerbare styrker, ledelseselementer og hovedkvarterer er vesentlig for alliansens fremtidige krisehåndteringskapasitet, både på og utenfor NATOs territorium. Norge ønsker en omfattende og rask prosess om styrke- og kommandostrukturen. Dette er viktig i lys av den raske utviklingen i de sikkerhetspolitiske utfordringene og behovet for en omfattende omstilling av alliansen. Forsvarsministrene har besluttet å opprette en hurtigarbeidende gruppe på høyt nivå, som vil vurdere alliansens fremtidige kommando- og styrkestruktur. I tillegg legges det opp til å omorganisere NATO-hovedkvarteret i Brussel.

Etablering av et nytt og styrket samarbeid med Russland, og formaliseringen av dette gjennom opprettelsen av NATO-Russland-rådet (NRC) under toppmøtet i mai 2002, har brakt forholdet mellom NATO og Russland et stort skritt videre. NRC skal være et samarbeidsforum hvor alliansens medlemsland og Russland deltar som likeverdige land. Målsettingen er å utvikle et mer konkret samarbeid av felles interesse på viktige områder som missilforsvar, trening og øvelser, kampen mot terrorisme, tiltak mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, søke- og redningstjeneste, krisehåndtering og forsvarsreform. NRC vil kunne bidra til en effektiv håndtering av felles trusler og utfordringer som NATO og Russland står overfor.

Utvidelsesspørsmålet vil være et sentralt tema under toppmøtet i Praha. Hensikten med å utvide alliansen med flere land fra det sentrale og østlige Europa, er å fremme sikkerhet og stabilitet. Det er imidlertid vesentlig at utvidelse kombineres med opprettholdelse og videreutvikling av alliansens militære kapasitet og operative evne. Det kapabilitets-initiativ som er under forberedelse søker å understøtte dette. Det vil dessuten bli stilt krav til de nye medlemslandene om å bidra til denne prosessen. I første omgang vil det viktigste være å omforme og modernisere de nye landenes forsvarsstrukturer ytterligere og gjøre disse interoperable med NATO. Dette er en prosess som allerede er påbegynt gjennom aktuelle fremtidige medlemslands omfattende samarbeid med alliansen, organisert innenfor rammen av Partnerskap for fred (PfP) og NATOs handlingsplan for medlemskap (MAP). Med en større utvidelse vil det dessuten være nødvendig å sikre en effektiv beslutningsprosess innad i alliansen. Konsensusprinsippet ligger fast, og utfordringen er å strømlinjeforme den prosessen som leder frem til beslutninger.

For de land som ikke har NATO-medlemskap som mål, eller som det evt. ikke blir aktuelt å inkludere i denne utvidelsesrunden, vil PfP forbli et nyttig instrument, ikke minst når det gjelder forsvarsplanlegging. Gjennom denne planleggingen blir partnerlands militære styrker stadig mer egnet til å operere effektivt sammen med allierte enheter. Det fremtidige partnerskapssamarbeidet vil i økende grad bli sett i sammenheng med de forsvars- og sikkerhetspolitiske problemstillingene som preger NATO. Det euro-atlantiske samarbeidsrådet (EAPC) er et konsultasjonsforum mellom NATO og (for tiden) 27 partnerland. Det arbeides derfor med tiltak for i større grad å involvere partnerland i bl.a. kampen mot terrorisme.

2.3 Russland og utviklingen i nordområdene

Valget av Vladimir Putin som Russlands president våren 2000, kombinert med den positive utviklingen av samarbeidet mellom NATO og Russland innenfor rammen av EAPC og det daværende permanente fellesrådet (PJC), har brakt forholdet mellom NATO og Russland inn på et godt spor. Denne trenden er blitt styrket som følge av at NATO og Russland etter 11. september har gjort felles front mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Dagens Russland utgjør ingen trussel mot Norge. Det asymmetriske forholdet mellom en stormakt og en småstat vil likevel fortsatt prege de bilaterale relasjonene. Innenriks- og forsvarspolitiske utviklingstrekk, samt Russlands forhold til NATO, vil i høyeste grad forbli relevant for utformingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det vil av den grunn være naturlig å fortsatt se Norges bilaterale forhold til Russland i lys av alliansedimensjonen. Med etableringen av NRC er det store forventninger om at samarbeidet mellom NATO og Russland vil bli tilført dynamikk og substans. Det er ønskelig at man på et så tidlig tidspunkt som mulig kan vise til konkrete resultater og felles handlinger på de aktuelle saksfeltene. Resultater vil ikke komme av seg selv, men fordrer felles innsats og villighet til å bringe relevante saker inn for rådet.

Til tross for den svært positive utviklingen av forholdet mellom Russland og NATO, gjenstår flere utfordringer i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Sentralt i denne sammenhengen står de uløste spørsmålene om grensedragningen i Barentshavet og utnyttelse av ressursene i havområdene i nord. Videre er nordområdene fremdeles av stor strategisk betydning. Russland legger betydelig vekt på kjernefysiske våpen i sin forsvarspolitikk. Det er imidlertid gledelig at Russland og USA den 24. mai 2002 inngikk en avtale om store gjensidige reduksjoner i de strategiske kjernevåpen. Kola og Nordvest-Russland forventes likevel å spille en strategisk viktig rolle for Russland i overskuelig fremtid. I lys av dette vil det forbli betydelige russiske militære kapasiteter konsentrert til dette området. Det store antall kortrekkende kjernevåpen i Nordvest-Russland gir fortsatt grunn til bekymring.

Avtalen som regulerer de konvensjonelle militære styrkene i Europa (CFE-avtalen) spiller fortsatt en viktig rolle for Norge. Dette fordi den legger begrensninger på lagring av militært materiell i Norges nærområder, og dermed gir en viss forutsigbarhet med hensyn til russiske militære disposisjoner i nord. Den tilpassede CFE-avtalen, jf. St.meld. nr. 40 (1999-2000), er fortsatt ikke ratifisert. Årsaken til dette er bl.a. at Russland i forbindelse med krigføringen i Tsjetsjenia overskred de samlede avtalefestede materielltak i den såkalte flankesonen som, foruten bl.a. Norge og Tyrkia, omfatter de russiske militærdistriktene Leningrad og Kaukasus. De seneste informasjonsutvekslingene tyder imidlertid på at Russland er i ferd med å bringe de aktuelle materiellkategoriene ned til det nivå som er fastsatt i den tilpassede CFE-avtalen. Samtidig ser Russland en kobling mellom CFE-avtalen og NATO-utvidelsen. Flere land som ønsker å bli invitert til NATO, herunder de baltiske land, er ikke parter til CFE-avtalen. Det er fortsatt uvisst når den tilpassede CFE-avtalen vil bli ratifisert.

2.4 Utviklingen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Utviklingen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) er et viktig ledd i endringsprosessene i Europa og det euro-atlantiske området. EU ønsker i større grad å kunne påta seg ansvaret for krisehåndtering i samforståelse med NATO. Denne prosessen er blitt forsterket etter at EU i 1999 besluttet å etablere en hurtig reaksjonsstyrke på 60 000 mann, i henhold til det såkalte «Headline Goal». Det planlegges at styrken skal bli operativ i løpet av 2003.

En hovedutfordring for ESDP er å få på plass samarbeidsordninger mellom NATO og EU for å kunne trekke på NATO-ressurser, herunder for kommando og kontroll. Andre problemstillinger er bl.a. knyttet til europeiske allierte ikke-EU-lands deltakerrettigheter i ESDP og hvilken grad av autonomi ESDP skal ha ift. NATO. Samarbeidet mellom NATO og EU vil forbli en kompleks prosess med løpende behov for politiske avklaringer internt i EU og NATO. I forbindelse med den videre utviklingen av ESDP er det viktig at de strukturene som blir etablert i EU ikke dupliserer eksisterende strukturer i NATO, samt at det utvikles et politisk innhold for felles innsats mot internasjonal terrorisme innenfor rammen av EAPC. EU har i forbindelse med toppmøtet i Sevilla i juni 2002 ønsket å påta seg en større rolle i kampen mot internasjonal terrorisme.

Regjeringen ønsker å sikre Norge, som europeisk alliert, tilstrekkelig innflytelse og medvirkning i ESDP-prosessen. Som såkalt tredjeland har Norge anledning til å bidra med styrker til EUs styrkeregister for krisehåndteringsoperasjoner. I forbindelse med toppmøtet i Nice i desember 2000 vedtok EU rammene for tredjelands deltakelse i ESDP. Det gjenstår å gi dette samarbeidet konkret innhold. Etter hvert som EU utvides vil dette bli en alvorlig utfordring for Norge.

ESDP er gradvis i ferd med å få et operativt innhold. Blant annet har EU besluttet å tilby seg å overta den militære NATO-ledede operasjonen «Amber Fox» i Makedonia når mandatet utløper 26. oktober 2002. Så langt har det vært en forutsetning at samarbeidsmekanismene for utlån av NATO-ressurser må være på plass innen den tid, foruten at det fremdeles må foreligge behov for styrken.

2.5 Forsvarspolitiske prioriteringer

Norges forsvarspolitiske prioriteringer må ses i lys av ovennevnte sikkerhetspolitiske utviklingstrekk. Som følge av at sikkerheten i det euro-atlantiske området er udelelig og må ivaretas innenfor en kollektiv ramme, vil utviklingen av NATO og det bi- og multilaterale samarbeidet i alliansen fremdeles være av største betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringens syn er derfor at Norge må prioritere bidrag som sikrer at NATO kan møte nye utfordringer knyttet til forsvar mot og bekjempelse av terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, og gjennomføring av flernasjonale krisehåndteringsoperasjoner. Samtidig har Norge et regionalt ansvar for å opprettholde en militær evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer i våre egne områder som ikke nødvendigvis involverer NATO, for dermed å bidra til stabilitet i slike områder, samt å kunne operere sammen med allierte forsterkningsstyrker i Norge eller utlandet. Utviklingen tilsier med all tydelighet og tyngde at Forsvaret må etablere en styrkestruktur som er mobil, fleksibel og der viktige elementer raskt kan deployeres til et operasjonsområde. Omleggingen av Forsvaret 2002-2005 har som mål å forbedre Forsvarets operative evne vesentlig. Omleggingen vil ha overordnet prioritet i inneværende langtidsperiode.

Kampen mot internasjonal terrorisme kan bare vinnes gjennom felles og koordinerte tiltak med andre land. Som erstatning for den kalde krigens storkrigsscenarier er det vokst frem helt andre aktører og utfordringer som kan true vår kollektive sikkerhet. Terrorangrepene 11. september 2001 illustrerte dette til fulle. De store endringene i sikkerhetspolitiske rammebetingelser innebærer at kollektivt forsvar i tradisjonell forstand er en mindre aktuell utfordring enn før. Det er likevel avgjørende at evnen til troverdig kollektivt forsvar også i mer konvensjonell forstand videreføres som en underliggende sikkerhetsgaranti og videreutvikles gjennom bred alliert innsats. Regjeringen vil derfor videreutvikle Forsvarets rolle knyttet til konvensjonelt kollektivt forsvar innenfor allianserammen, samtidig som Forsvarets mest fremtredende operative virksomhet vil være rettet mot å ivareta norsk og felles sikkerhet gjennom internasjonal krisehåndtering og forebygging, også relatert til nye artikkel 5-risikoer.

Bare gjennom felles, koordinerte tiltak kan allierte og partnerland sikre at ulike aktører, og konsekvenser av ulike typer katastrofer, kriser og væpnede konflikter, ikke får påvirke norsk og alliert sikkerhet på en uakseptabel måte. Potensielle kriser må, enten de befinner seg i våre nærområder eller langt fra Norges grenser, forebygges, evt. skaffes nødvendig kontroll over på et tidlig tidspunkt. Dette er operativ virksomhet som Forsvaret har bidratt til internasjonalt i FN-regi siden 1948, gjennom ulike krisehåndteringsoperasjoner i NATO-regi siden 1995, foruten i ulike koalisjonsoperasjoner, senest «Enduring Freedom» og «International Security Assistance Force» (ISAF) i Afghanistan. Slike operasjoner representerer et fremskutt forsvar av felles sikkerhet ved at de bidrar til at forskjellige aktører og en opptrapping av akutte kriser blir stanset på et tidligst mulig tidspunkt.

Forsvaret vil også måtte spille en forebyggende og beskyttende rolle innenfor kollektiv sikkerhet. Det forblir en sentral oppgave for Forsvaret å bidra til å forhindre angrep eller hendelser som kan ramme samfunnet, enkeltindivider eller norske interesser på en uakseptabel måte. Forsvaret vil være en viktig bidragsyter for å begrense skadeomfanget av ulike typer angrep og katastrofer. St.prp. nr. 45 (2000-2001), St.meld. nr. 17 (2001-2002), og St.prp. nr. 55 (2001-2002) beskriver hvordan dette ivaretas innenfor rammen av totalforsvaret og sivil-militært samarbeid. Regjeringen understreket i St.prp. nr. 55 (2001-2002) at forebygging og bekjempelse av internasjonal terrorisme er blitt en akutt så vel som en langsiktig oppgave for Forsvaret. I forbindelse med økt vektlegging av beskyttelse og forsvar av eget territorium, vil det fra norsk side være viktig å se oppgaver knyttet til beskyttelse av vårt eget samfunn i sammenheng med initiativet i NATO vedrørende masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler, inkludert ballistiske missiler. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

For at Norge skal kunne bidra substansielt til internasjonal krisehåndtering, må Forsvaret ha militære kapasiteter med høy kvalitet og tilgjengelighet. Som et lite land i alliansen er det ikke mulig for Norge å bidra med store styrkeenheter. Ut over de styrker som i dag inngår i Forsvarets innsatsstyrker (FIST), må de enheter Norge skal kunne tilby, ha høy fleksibilitet, tilpasningsevne, tilgjengelighet og kvalitet. Innenfor gjeldende ressursrammer og retningslinjer, bør utstyr og styrker som allerede finnes, eller planlegges innført i den norske styrkestrukturen, i størst mulig grad tilpasses de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor. Regjeringen anser det videre som vesentlig at Norge søker flernasjonale løsninger i alliert regi for kostbare og teknologisk avanserte kapasiteter som de færreste land kan anskaffe eller drifte alene. I årene som kommer vil betydningen av å finne frem til flernasjonale løsninger bare øke. Dette er et sentralt siktemål i arbeidet med videreføring av DCI etter toppmøtet i Praha. I denne sammenheng er det av betydning også å kunne stille med mindre styrker med spesialkompetanse som er etterspurt av alliansen. Målet er at Norge skal kunne delta med relevante og moderne kapasiteter i aktuelle og fremtidige operasjoner, enten de er ledet av NATO eller gjennomføres innenfor rammen av såkalte «Coalitions of the Willing», slik operasjonene i Afghanistan er et eksempel på. Det er viktig å inkludere spesialiserte kapasiteter som Norge selv trenger, og som dessuten vil kunne tilbys som «nisjekapasiteter» innad i alliansen. Slike kapasiteter må være organisert slik at de har strategisk mobilitet og hurtig kan forflyttes dit de behøves. Dette inngår allerede i dag i den nasjonale forsvarsplanleggingen.

Regjeringen legger opp til å videreføre Norges bidrag til flernasjonal krisehåndtering. Hoveddelen av den norske deltagelsen i flernasjonale operasjoner planlegges også i 2003 å være konsentrert til Balkan. NATO vil i løpet av høsten 2002 og våren 2003 gjennomføre en større reorganisering av sitt militære nærvær i regionen.

Terrorangrepet 11. september 2001 gjorde det tidlig aktuelt med norsk deltakelse i den USA-ledede kampanjen mot internasjonal terrorisme. Norge deltar både i operasjon «Enduring Freedom» og ISAF i Afghanistan. Kampen mot terror utgjør dermed en betydelig del av det norske engasjementet i flernasjonale operasjoner. Regjeringen legger opp til å videreføre denne innsatsen.

Alle forsvarsgrenene stiller med reaksjonsstyrker som er øremerket for NATO. I løpet av 2003 vil Hærens hurtige reaksjonsstyrke i Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) bli erklært operativ. Innsatsstyrkene fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret vil danne kjernen i Norges militære bidrag til alliansens krisehåndtering og kollektivt forsvar etter Atlanterhavspaktens artikkel 5. Foruten til NATO har Norge tilbudt innsatsstyrker til ulike styrkeregistre. Blant annet har Norge meldt inn styrker fra FIST til EU for å bidra til å bygge opp en europeisk krisehåndteringsevne gjennom ESDP. Norske innsatsstyrker er videre meldt inn til det nordiske styrkeregisteret NORDCAPS (Nordic Co-ordinated Arrangement for Military Peace Support) og FN (Multinational Stand-by High Readiness Brigade for United Nations Operations - SHIRBRIG).

Den nordiske dimensjon av forsvars- og sikkerhetspolitikken har fått økt betydning, og det er bred enighet om å styrke flere aspekter ved dette samarbeidet. Dette gjelder bl.a. NORDCAPS og materiellsamarbeidet. I tillegg kommer dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt utviklingen av ESDP. Norge innehar i 2002 formannskapsvervet for NORDCAPS' styringsgruppe. Målsettingen er at NORDCAPS innen 1. juli 2003 skal kunne delta i enkle fredsoperasjoner med en styrke inntil brigadestørrelse.

Den positive utviklingen av forhold mellom Russland og NATO er av stor betydning for det bilaterale forholdet mellom Russland og Norge. Norske interesser er tjent med at Russland på et økende antall saksfelt deltar som en aktiv og konstruktiv samarbeidspartner. Det er imidlertid ingen automatikk i at det utvidede samarbeidet gjennom det nyetablerte NATO-Russland-rådet og bilateralt samarbeid mellom Russland og USA umiddelbart vil styrke det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Selv om det på den ene siden ikke kan utelukkes at et videreutviklet samarbeid mellom Norge og Russland vil gi betydelig gevinst for begge parter, kan det på den andre siden heller ikke utelukkes at det vil kunne oppstå situasjoner, eksempelvis på ressurssiden, der Russland vil fremstå som en vanskelig motpart. Manglende internasjonal aksept for den juridiske statusen til fiskevernsonen rundt Svalbard innebærer at konflikter med andre land i forbindelse med håndhevelse av norske rettigheter og plikter i dette området kan oppstå og tilspisses. Fartøyer som representerer russiske myndigheter er ofte tilstede i disse områdene for å markere Russlands interesser. Norge og Russland har dessuten uavklarte grensespørsmål i Barentshavet. Disse forholdene innebærer at Norge må evne å ivareta sine rettigheter og forpliktelser i disse havområdene på en konsekvent, fast og troverdig måte.

Kystvakten er statens primære myndighetsutøver i havområder underlagt norsk jurisdiksjon, og har en svært viktig rolle i forbindelse med ressurskontroll og for å håndtere episoder i nordområdene. Regjeringen legger spesielt vekt på å opprettholde en effektiv havgående kystvakt.

Situasjonen i nordområdene tilsier at Norge må videreføre en forutsigbar forsvars- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen vil fortsatt prioritere tiltak som bidrar til åpenhet og redusert mistenksomhet knyttet til militære aktiviteter på begge sider. Norge og Russland er blitt enige om å avholde et seminar som nærmere skal vurdere konsekvenser for sjømilitær aktivitet i forbindelse med forventet økt petroleumsvirksomhet i nordområdene. Dette vil bidra til at forsvarsdimensjonen på en ny måte trekkes inn som en del av ivaretakelse av bredere samfunnsinteresser.

Fra norsk side vil man arbeide for en videreutvikling av det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Russland, der man også trekker veksler på nye samarbeidsområder innenfor NATO-Russland-rådet og PfP.

Et godt samarbeid med andre land er av betydning for å styrke respekten for norske forvaltningstiltak i våre havområder. Dette vil også være konfliktforebyggende. Norge og Russland har et godt samarbeid på flere områder, blant annet knyttet til forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet. Det er også opprettet et godt samarbeid mellom de russiske grensestyrkene og det norske forsvaret innenfor grensekontroll, fiskerioppsyn og redningssamarbeid. Russland og Norge samarbeider dessuten om å utarbeide konkrete forslag til bedre ordninger for varsling, informasjonsutveksling og søk og redning. Det er nedsatt en norsk-russisk arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av disse spørsmålene. Første møte i arbeidsgruppen ble gjennomført i Oslo våren 2002.

I det arktiske militære miljøsamarbeidet (AMEC) samarbeider Norge, Russland og USA om et titalls prosjekter som retter seg mot forsvarlig håndtering av atomavfall og konvensjonelle miljøproblemer fra militære aktiviteter. Både den russiske og amerikanske part har fremhevet at AMEC kan medvirke til bedre fysisk sikring av atomanlegg, og derved redusere trusselen for bruk av radioaktivt materiale i terroranslag. USA har antydet at de kan komme til å trekke seg fra AMEC med mindre man får på plass en egen avtale som regulerer samarbeidet mellom alle AMEC-partene. Det arbeides med å få i gang nye forhandlinger som kan sikre et videre amerikansk engasjement.

Den bilaterale militære tiltaksplanen mellom Norge og Russland for 2002 er omfattende. Den inneholder 13 ulike besøksutvekslinger på høyere og middels militært nivå. Regjeringen legger vekt på å videreutvikle det etablerte samarbeidet med Russland. De transatlantiske forbindelsene er blitt styrket ved at NATO, gjennom utvidelse med nye medlemsland, har bidratt til et mer stabilt Europa. Denne prosessen har foregått parallelt med NATOs PfP-program. Regjeringen legger vekt på å videreføre og utvikle prosessen med å integrere partnerland i et nært flernasjonalt samarbeid på det forsvarspolitiske området. Det er i denne sammenhengen vesentlig at samarbeidet i større grad fokuserer på utfordringer knyttet til nye trusler, samt økt sivil-militært samarbeid. Aktivitetene i EAPC spenner over et bredere saksfelt, der kampen mot terror, forsvarsreform, fredsbevaring og militær og sivil beredskap inngår. Etter NATOs toppmøte i Praha i november 2002, vil antallet partnerland trolig reduseres. De land som inviteres som nye allierte vil imidlertid bygge videre på PfP-samarbeidet.

I forbindelse med utvidelsesspørsmålet legger Norge vekt på at en invitasjon til NATO-medlemskap bør baseres på en helhetlig politisk og militæroperativ vurdering. Det er vesentlig i denne sammenhengen at nye medlemsland er godt forberedt, bl.a. gjennom NATOs handlingsplan for medlemskap (MAP). Det legges stor vekt på at partnerlandene gjennom PfPs sentrale element, forsvarsplanleggingsprosessen (Planning and Review Process (PARP)), forbedrer sin evne til å operere sammen med allierte enheter, og utvikler innsikt i allierte prosedyrer, krav og standarder. Dette er ikke minst svært viktig for deres deltakelse i NATO-ledede operasjoner, f.eks. på Balkan.

Den overordnede bi- og multilaterale støtten til de baltiske land vil fremdeles bli samordnet innenfor styringsgruppen for Baltic Security Assistant Group (BALTSEA). Samarbeidet, som i utgangspunktet var rettet mot oppbygging av forsvarsstrukturene i de baltiske landene, omfatter nå også etablering av styrker som kan bidra til NATO-ledede operasjoner.

Forholdet mellom Russland og de baltiske stater er et sentralt element i utviklingen av samarbeidet i Østersjøregionen. Et tysk-svensk initiativ som ble lansert i juni 2000 tar spesielt sikte på å trekke Russland nærmere inn i et flernasjonalt militært samarbeid i regionen, der også USA, Frankrike og Storbritannia vil delta. Det arbeides særlig med å utvikle et sjømilitært samarbeid i Østersjøregionen innenfor en bredere euro-atlantisk ramme. Regionalt samarbeid i nord knyttes følgelig an til den bredere utviklingen av tettere samarbeid mellom NATO og partnerlandene, som en viktig del av prosessen mot et Europa preget av sikkerhet i fellesskap. Regjeringen mener det er av stor betydning for stabiliteten og sikkerheten i våre nærområder at Norge fortsetter å støtte de tre baltiske land gjennom koordineringen i BALTSEA.

3 Hovedmål og prioriteringer

3.1 Regjeringens hovedmål

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt større enn oljeinntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene slik at presset på prisstigning og rente blir minst mulig. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi har økt de siste månedene. Ny informasjon tyder på at oppgangen i USA er svakere enn tidligere anslått. Også i Europa lar veksten vente på seg. Samlet sett framstår vekstutsiktene for våre viktigste handelspartnere som noe svekket de siste månedene.

Norsk økonomi påvirkes av uroen internasjonalt, bl.a. gjennom fallende aksjekurser og svak markedsvekst for norske eksportprodukter. Svekket konkurranseevne, bl.a. som følge av en sterk kronekurs, har også bidratt til at eksporten av tradisjonelle varer falt både i 1. og 2. kvartal i år. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringen. Veksten i boligprisene viser tegn til å flate ut, og detaljomsetningsindeksen og førstegangsregistreringen av personbiler tyder på en utflating i varekonsumet i 2. kvartal. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp fremover.

I Nasjonalbudsjettet 2003 anslås veksten i fastlandsøkonomien i år og neste år noe lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett, først og fremst som følge av lavere investeringer i fastlandsbedriftene og svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer. På den annen side er oljeinvesteringene oppjustert både for 2002 og 2003.

I følge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var sysselsettingen om lag uendret fra 1. til 2. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har økt det siste året, og antall ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert.

3.2 Mål og virkemidler

Den viktigste oppgaven for Forsvaret i 2003 vil være å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen som Stortinget fastsatte ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og ved de senere justeringene som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Den sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har medført at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Omleggingen vil generelt også bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Iverksettelsen av omleggingen er allerede godt i gang. Det var imidlertid etter stortingsbehandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) nødvendig å legge frem nye forslag for Stortinget for å sikre balanse mellom på den ene side en helhetlig og troverdig forsvarsstruktur og på den annen side tilstrekkelig finansiering av denne. Endringstiltakene som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2000-2001), gir innsparinger på omlag 5,6 mrd. kroner i omleggingsperioden 2002-2005 sammenlignet med utgiftene knyttet til den struktur som ble vedtatt i 2001. Denne innsparingen har lagt til rette for at det nå kan bli balanse mellom mål og virkemidler i forsvarspolitikken.

Stortinget vedtok (romertallsvedtak II) ved behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002) å legge til grunn en økonomisk ramme på 118 039 mill. kroner (2002-kroneverdi) for perioden 2002-2005. Dette er en historisk høy ramme for Forsvaret, som samtidig er helt nødvendig for å kunne virkeliggjøre omleggingen av Forsvaret. Regjeringen har i St.prp. nr. 55 (2001-2002) forutsatt at den årlige økonomiske rammen skal være 28,7 mrd. kroner i 2002 og 2003, for deretter å trappes opp til 29,7 mrd. kroner i 2004 og 30,9 mrd. kroner i 2005.

Regjeringen legger frem et forsvarsbudsjett på 29,6 mrd. kroner i 2003 (2003-kroneverdi) og følger dermed opp Stortingets forutsetninger.

Norge vil også i 2003 engasjere seg i kampen mot internasjonal terrorisme og i de pågående operasjonene i Afghanistan. Som varslet i St.prp. nr. 39 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002), vil Norge bidra med F-16 kampfly til operasjon «Enduring Freedom». Flyene planlegges deployert i perioden 1. oktober 2002 til 1. april 2003. Finansieringen av den norske militære deltagelsen i Afghanistan er lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 80 (2001-2002). For 2003 legges det opp til at utgiftene til F-16-bidraget dekkes innenfor forsvarsrammen. En av forutsetningene for en forsvarsramme på 118 039 mill. kroner i planperioden, var at kapittel 1792 Norske styrker i utlandet skulle ha en øvre årlig ramme på 900 mill. kroner i 2003-05. Det er avgjørende at eventuelle endringer i forutsetningene knyttet til forsvarsrammen ikke går på bekostning av omleggingen. Eventuelle økninger ut over 900 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2003, som vil kunne få konsekvenser for omleggingen, vil bli foreslått dekket ved tilsvarende reduserte rammer på budsjettet for flernasjonale operasjoner i 2004, og eventuelt også i 2005. Det hefter fortsatt usikkerhet om hva de faktiske utgiftene i 2003 vil bli.

En avgjørende og kritisk utfordring for å lykkes med omleggingen er at Forsvaret i 2003 makter å holde nødvendig fremdrift i planlegging og gjennomføring av de større og komplekse materiell- og byggeprosjektene med påfølgende innfasing i den vedtatte strukturen i 2004 og 2005. Budsjettforslaget, herunder prioriteringer og planlagte kontraktinngåelser, for 2003 bygger på en forutsetning om at budsjettrammen trappes opp til 29,7 mrd. kroner (2002-kroneverdi) i 2004 og til 30,9 mrd. kroner (2002-kroneverdi) i 2005. Denne opptrappingsplanen ligger dermed til grunn for prioriteringene av drifts- og investeringsmidler i 2003.

For å lykkes med å finansiere den vedtatte strukturen er det, i tillegg til at Forsvaret tilføres en budsjettramme på 118 039 mill. kroner, også helt nødvendig å få kontroll over løpende driftsutgifter, og oppnå en utflating av veksten i disse.

Innsparingsmålene for omleggingen, som bl.a. ble presentert i forsvarsbudsjettet for 2002, ligger fast. Det vil si at driftsutgiftene for Forsvaret skal reduseres med minimum to mrd. kroner pr. år, sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Innen angitte tidsfrister skal all virksomhet ved de enheter som er vedtatt nedlagt, opphøre, og nye enheter skal være operative. Antall årsverk i Forsvarets militære organisasjon skal reduseres med minimum 5 000 ift. antallet 1. september 2000. Omfanget av bygningsmassen skal reduseres med minimum to mill. kvm. Eiendom, bygg og anlegg (EBA), samt materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.

Omleggingen følger planen og er i rute med hensyn til strukturtiltak og tiltak for driftsinnsparinger. Budsjettforslaget for 2003 er bygget opp på basis av en fortsatt driftsutvikling mot et mål hvor utgiftene ligger to mrd. kroner lavere enn sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Noe i underkant av 3 000 av de minimum 5 000 årsverkene som Forsvarets militære organisasjon skal reduseres med, er konkretisert, og personellet har i hovedsak fratrådt.

Fokus i arbeidet med å konkretisere og realisere driftsinnsparingsmålene i 2005 rettes nå i særlig grad mot:

  • effektivisering knyttet til etablering av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

  • realisering av gevinster gjennom program Golf

  • forsterket innsats for å sikre ytterligere netto personellavgang

  • identifisering av ytterligere kvm. EBA til avhending og utrangering.

Innenfor de rammer ovennevnte prioritering av omleggingen setter, skal Forsvaret i 2003 opprettholde aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene på et tilstrekkelig høyt nivå. Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og kunne videreføre et internasjonalt engasjement iht. politiske beslutninger.

3.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett på 29 613,8 mill. kroner og en inntektsramme på 698,3 mill. kroner. Budsjettet er fordelt med 6 763,5 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 504,7 mill. kroner til nasjonale EBA-investeringer og totalt 19 863,6 mill. kroner til drift av Forsvaret. 1 019,1 mill. kroner er avsatt til flernasjonale operasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Forsvarsrammen for 2003 er iht. forutsetningene i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og viser i realiteten en videreføring av rammen for 2002 når tilleggsbevilgninger gitt i nevnte proposisjon tas med i beregningen.

Forsvarsbudsjettet er rettet inn mot omleggingen av Forsvaret, i tråd med Stortingets forutsetninger.

Tabell 3.1 Forsvarsrammen 2003 ift. 2002

 

Saldert budsjett 2002 (2002-kr)

Iht. St.prp. Nr. 55/RNB (2002-kr)

Forslag 2003 (2002-kr)

Forslag 2003 (2003-kr)

Pst. endr. (faste kr)

Drift

18 927 810

19 323 582

18 970 152

19 863 668

-1,83%

Investeringer

8 729 108

9 315 646

9 686 212

9 750 145

3,98%

Total forsvarsramme

27 656 918

28 639 228

28 656 364

29 613 813

0,06%

Forutsatt ramme iht. St.prp. nr. 55

28 700 000

28 700 000

Endringer ift. forutsatt ramme

-60 772

-43 636

Bevilgningen til Forsvarets deltakelse i flernasjonale operasjoner er, som følge av Norges videre engasjement i Afghanistan, reellt økt med 78 mill. kroner ift. forutsetningen i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Tabellen ovenfor viser utviklingen på forsvarsbudsjettet sett ift. 2002-budsjettet inkl. tilleggsbevilgninger i 2002 gitt i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og rammenedtrekk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Den reelle endringen ift. forutsetningen i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), gjelder reduserte inntektsanslag for 2003 på 41,636 mill. kroner, og en rammeoverføring til Utenriksdepartementet på to mill. kroner.

3.4 Oppfølging av omleggingen til ny forsvarsstruktur

Gjennomføring av omleggingen vil ha hovedfokus også i 2003 som er det andre budsjettår i omleggingsperioden 2002 til 2005. Omleggingen følges opp i samsvar med Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og ved de senere justeringene som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Felles

Strategisk ledelse

En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelsen vil utgjøre en sentral del av omleggingen. Forsvarets overkommando (FO) skal legges ned og forsvarssjefen (FSJ) og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben (FST) opprettes til støtte for FSJ i hans rolle som sjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). FST skal være av begrenset størrelse og organiseres utenfor departementet. Generalinspektørene vil få sin plass i FST. Omfanget av den øverste ledelse skal reduseres i tråd med forutsetningene i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre. Siden det planlagte nye bygget for den strategiske ledelsen ikke vil stå ferdig på dette tidspunktet, må lokaliseringen skje midlertidig i flere bygninger på og ved Akershus festning.

Kommandostruktur

Ny nasjonal kommandostruktur vil være operativ fra 1. januar 2003. Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes på Jåtta ved Stavanger. Landsdelskommando Nord (LDKN) og Landsdelskommando Sør (LDKS) opprettes på hhv. Reitan ved Bodø og i Trondheim. LDKN skal også virke som krisestyringskommando for nordområdene og skal med personellforsterkninger kunne fungere som fremskutt kommandoplass for FOHK. Den nye kommandostrukturen vil i 2003 bli videreutviklet ift. nødvendige kapasiteter og kompetanse for løsning av oppdrag.

Heimevernet (HV)

HV-distriktsstabene organiseres for å ivareta til dels nye oppgaver. HV-distriktssjefene er territorielle sjefer med operativt ansvar i fred, krise og krig innenfor sine ansvarsområder. HV-distriktsstabene står under operativ kommando av landelskommandoene. HV-distriktsstabene vil fortsatt ha oppdrag som styrkeprodusenter til Heimevernet og står som sådanne under administrativ kontroll av generalinspektøren i Heimevernet.

Tabell 3.2 Felles

Strukturenheter 2005

Antall

Tiltak 2003

Fellesoperativt hovedkvarter

1

Operativt fra 1. januar 2003

Landsdelskommandoer

2

Operativt fra 1. januar 2003

Territoriell kommandostruktur (HV-distrikter)

18

Operativt fra 1. januar 2003

Øvrig kommandostruktur

Spesialstyrker

Heimevernet

83 000

Hæren

Organisasjon og materielloppsett vil bli justert i dagens Brigade 12, slik at Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) inngår som en del av brigaden. Brigade 12 skal utvikles som en selvstendig brigade og organiseres med mulighet til raskt å deployere en betydelig manøverstyrke over større avstander. Denne manøverstyrken må kunne deployeres luftveien alene. Som et ledd i dette arbeidet skal Telemark bataljon være omorganisert til en hurtig reaksjonsstyrke med standkvarter i Østerdal garnison innen 1. juli 2003. Virksomheten på Heistadmoen blir lagt ned fra samme dato. Bataljonen skal tilfredsstille NATOs krav til hurtige reaksjonsstyrker.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrken i FIST-H vil i 2003 være deployert til Kosovo som Norges bataljonsbidrag til KFOR. Utdannings- og kompetansesenter for Hærens kampvåpen (KAMPUKS) skal være etablert i Østerdal garnison fra 1. januar 2003. Det vil være en prioritert oppgave for Hæren i 2003 å videreutvikle KAMPUKS. Hæren etablerer en felles befalsskole for Hærens kampvåpen i Østerdal garnison den 1. august 2003. Infanteriets befalsskoler i Harstad og Trondheim legges ned fra samme dato.

Støtteavdelinger (støttestruktur) inngår som underavdelinger i de to landelskommandoene. Avdelingene er i prinsippet en fellesressurs. Arbeidet med å videreutvikle landforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet fortsetter.

Tabell 3.3 Hærstyrker

Strukturenheter 2005

Antall

Tiltak 2003

Mobil divisjonskommando med divisjonstropper

1

Selvstendig brigade. FIST-H inngår i Brigade 12

2

Organisasjon og materielloppsett justeres i Brigade 12. Hurtig reaksjonsstyrke som del av FIST-H etablert innen 1. juli 2003

Jegerforband. Inngår i mobil divisjonskommando

1

Taktisk brigade (Brigade 5)

1

Investeringer til personlig utrustning

H M Kongens Garde

1

Grensevakten

1

Støtteavdelinger

Tabell 3.4 Sjøforsvarsstyrker

Strukturenheter 2005

Antall

Tiltak 2003

Fregatter

5

Nye fregatter innfases fra 2005. Fregatter av Oslo-klassen videreføres inntil Fridtjof Nansen-klassen innfases

Ubåter Ula-klassen

6

MTB Skjold-klassen

6

Byggestart i 2003. Leveres i i perioden 2006-2009

MTB Hauk-klassen

14

Alle fartøyer oppgraderes

Mineryddere

8

Minelegger - omdisponert til logistikkfartøy

1

Sjøminer

Støttefartøyer

Kystvakten

4+3 og innleie

Kystjegerkommando

1

Minerydderkommando med støttefartøy

1

Stasjonære kystartillerianlegg

6+9

Langtidslagres

Sjøforsvaret

De viktigste aktivitetene i 2003 vil være arbeidet med å anskaffe fem fregatter med maritime helikoptre, forberede anskaffelsen av Skjold-klasse MTB-er (missiltorpedobåt), oppgradering av Hauk-klasse MTB-er og planlegging av anskaffelse til Kystjegerkommandoen. Også nytt sveipeutstyr til Alta-klassen minseveipere vil ha høy prioritet. Eldre og uhensiktsmessig materiell vil fortsatt fases ut av strukturen. Arbeidet vil fortsette med å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet. Organiseringen av Sjøforsvaret vil tilpasses en redusert regional virksomhet.

Luftforsvaret

Tabell 3.5 Luftforsvarsstyrker

Strukturenheter 2005

Antall

Tiltak 2003

Kampfly

48 (+9)

Midtlivsoppdatering avsluttes og målsøkerutstyr anskaffes

Maritime patruljefly

4+2

Transportfly

6

Forsvarets totale behov for transport- og tankflykapasitet utredes

Transporthelikoptre

18

Maritime helikoptre

14

Dagens helikoptre (seks Lynx) videreføres inntil nye helikoptre innfases fra 2005

Spesialfly

3

Basesett

2

Hovedflystasjoner

2

Flystasjoner

5

Eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon vurderes innenfor en helhetlig ramme ifm. fremtidig løsning for Forsvarets transportfly

Mobiliseringsflystasjoner

5

Luftverngrupper

3

Luftvernutdanning- og kompetansesenter opprettes

LKK-struktur

Redningshelikoptre

12

Forslag til helikoptertype forelegges etter planen for Stortinget i løpet av 2003

Ytterligere rasjonaliseringer i Luftforsvarets struktur vil bli vurdert. Det vil bli videreført utredninger med sikte på å identifisere løsninger for Forsvarets totale behov for transport- og tankflykapasitet. Eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon utredes i denne sammenheng. Sentrale aktiviteter i 2003 er opprettelse av Luftvern utdannings- og kompetansesenter (LVUKS) på Rygge, ferdigstilling av midtlivsoppdateringen av F-16 samt anskaffelse av målsøkerutstyr til F-16.

Fellesfunksjoner

Omorganiseringen av diverse fellesfunksjoner fortsetter i 2003. For Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) vil den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen være i drift fra 1. januar 2003. Videre er det iverksatt et omfattende prosessarbeid for å forberede «FLO fase tre»: strategisk vurdering av virksomhetsområdet, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, prosessbasert organisasjon og tilknytningsform. Organisatoriske og lokaliseringsmessige endringsforslag av prinsipiell karakter legges frem for Stortinget i løpet av 2003 eller senest våren 2004.

Gjennomgående styringssystemer og tiltak

Omstillingsprogrammet Golf består av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Kontrakt for forprosjektet ble undertegnet primo juni 2002. Forprosjektet skal danne grunnlag for et første leveranseprosjekt som skal bidra til at Forsvaret oppfyller de funksjonelle krav i økonomireglementet for staten. Målet er at dette prosjektet skal sluttføres i løpet av første halvdel 2003. Forsvaret planlegger arbeid med et nytt forprosjekt primo 2003 som skal understøtte et leveranseprosjekt nummer to. Dette prosjektet har som sentralt formål å understøtte omstillingen av FLO.

Bortsetting av virksomhet i Forsvaret skal gjennomføres som ett av flere moderniseringstiltak for å frigjøre midler fra drift til annen høyere prioritert virksomhet. Målet er at bortsetting skal føre til større fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheten og en reell kostnadsreduksjon. Dette innebærer bruk av ulike konkurransemekanismer, som kan medføre at eksterne leverandører overtar deler av det som i dag er Forsvarets egen virksomhet. Det pågår samarbeid mellom FD og FO for å initiere mulige bortsettingsprosjekter.

3.5 Operativ virksomhet

En vellykket omlegging er avgjørende for å sikre Forsvarets evne til å gjennomføre sine oppgaver. I tillegg til å sørge for at omleggingen gis prioritet må Forsvaret beholde og videreutvikle nødvendig operativ kompetanse for å kunne utføre hele bredden av fremtidige oppgaver, også en gjenoppbygging til en større struktur hvis dette blir påkrevet. Forsvaret vil orientere seg i økende grad mot nettverksbaserte løsninger, der sensorer, våpensystemer og beslutningstakere knyttes tettere sammen. Videre er høy trenings- og øvingsstandard nødvendig for å oppnå tilstrekkelig reaksjonsevne og for å kunne operere også i en flernasjonal ramme. Det skal i denne sammenheng særlig satses på Forsvarets innsatsstyrke (FIST) og spesialstyrker. Hærens hurtige reaksjonsstyrke i FIST vil bli erklært operativ i løpet av 2003. Dette vil gi Hæren forbedret evne til å delta effektivt og fleksibelt med tanke på både nasjonal og flernasjonal krisehåndtering.

Flernasjonale operasjoner

Forsvarets deltakelse i flernasjonale operasjoner er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og må derfor ses i sammenheng med Forsvarets øvrige virksomhet. Riktig planlegging og gjennomføring av flernasjonale operasjoner kompletterer nasjonal virksomhet, og styrker Forsvarets operative evne. Kompetansen fra deltakelse i flernasjonale operasjoner «gjenvinnes» i Forsvarets avdelinger og skoler. Etter fullført oppdrag skal styrkene disponeres som samtrente avdelinger og inngå i den nasjonale krigsorganisasjonen.

Forsvaret vil i 2003 prioritere norske styrkebidrag i KFOR samt deltagelse i og rundt Afghanistan. Norge vil fortsatt være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan, ved videreført deltakelse i KFOR med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige. I Afghanistan er Norges bidrag foreslått styrket ved deployeringen av seks F-16 kampfly til operasjonen «Enduring Freedom». Flyene planlegges deployert i perioden 1. oktober 2002 - 1. april 2003 og inngår i et kampflysamarbeid med Danmark og Nederland. Forslag til vedtak knyttet til dette norske styrkebidraget er lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 80 (2002-2003).

Kystvakten

Tilstedeværelse i Norges ressursrike havområder prioriteres. Kystvakten er blant Forsvarets viktigste virkemidler for episodehåndtering i slike havområder. Som følge av behovet for å styrke norsk tilstedeværelse i våre store havområder og evne til å understøtte både Forsvaret og sivile etater iht. nasjonale behov, er KV Svalbard blitt anskaffet. Fartøyet settes inn i full operativ tjeneste fra høsten 2002. Dette representerer en betydelig styrking av Forsvarets kapasitet til å utføre kystvaktoppgaver, både i nordlige og sørlige farvann. Strukturen er med dette blitt tilført et fjerde helikopterbærende fartøy, som dessuten har meget gode egenskaper til å operere under de vanskelige klimatiske forholdene i nordområdene.

Bl.a som følge av momsreformen har det vært nødvendig med strengere prioriteringer av Kystvaktens aktiviteter. I denne sammenheng er det ønskelig å prioritere den havgående delen av Kystvakten, og aktivitetsnivået vil derfor bli opprettholdt på dette feltet.

Redningshelikoptertjenesten

Virksomheten videreføres i 2003 innenfor eksisterende organisasjon, og inntil videre med nåværende beredskapskrav (én time). Helikopteret på Rygge vil være på beredskap minimum 85 pst. av tiden. Regjeringen følger opp Stortingets tilslutning til forslaget om overføring av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet, jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002) og St.meld. nr. 44 (2000-2001). Helsedepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet utarbeider en ny avtale om bruk av 330-skvadronen til luftambulanseoppdrag. Redningshelikoptertjenesten skal utrustes og trenes også for å kunne gi 330-skvadronen en begrenset kapasitet til å utføre redningstjeneste under krigsforhold.

Øvelser

Omleggingen av Forsvaret får konsekvenser for øvelsesåret 2003. Noen sentrale øvelser prioriteres. Det gjelder særlig flernasjonale øvelser som det er planlagt for i NATO, Partnerskap for fred (PfP) eller bilateralt. Samhandlingen mellom norske og allierte styrker vektlegges. Videre er totalforsvarets prinsipper om sivil støtte til Forsvaret søkt innarbeidet i flest mulig øvelser.

NATO-samarbeidet prioriteres høyest. Forsvarsplanleggingen er nært knyttet til NATOs planer og omforente allierte styrkemål, og baserer seg på allierte forsterkninger ved krise eller krig. Det innebærer at mottak, samvirke med, samt ledelse og etterforsyning av allierte forsterkninger også vil bli øvd i 2003.

Den høyest prioriterte krisehåndteringsøvelsen Norge evt. vil delta på i 2003 er CMX. Denne øvelsen blir sett i sammenheng med den planlagte krisehåndteringsøvelsen for EU (CME). Det er ennå ikke avklart om CME kan gjennomføres.

Det vil videre bli gitt prioritet til antiterrorøvelser for å trene Forsvarets spesialstyrker i bl.a. å håndtere terroraksjoner. Forsvaret vil også prioritere deltakelse i «In the Spirit of PfP»-øvelsen Nordic Peace i Finland, der sivile og militære enheter inngår. Det legges også opp til et bi- og multilateralt treningssamarbeid med sentrale allierte land. Trening og øvelser knyttet til suverenitetshevdelse blir også prioritert. Disse ses i sammenheng med Forsvarets oppgave om tilstedeværelse i prioriterte områder.

Tabell 3.6 Førstegangstjenestens varighet

Forsvarsgren

Varighet

Landforsvaret

- Hæren

12 måneder

- Heimevernet

100 operative dager

Sjøforsvaret

12 måneder

Luftforsvaret

12 måneder

3.6 Styrkeproduksjon

Prinsippet om allmenn verneplikt ligger fast, men praktiseringen av ordningen vil bli tilpasset. Førstegangstjenesten og repetisjonstjenesten skal i 2003 organiseres med sikte på å sikre rask og kostnadseffektiv overgang til et tjenestemønster med 100 operative dager (HV) og tolv måneders tjeneste (Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret) i samsvar med Stortingets behandling av Innst. S nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Sesjonsordningen er under videreutvikling, bl.a. vil frivillig sesjon for kvinner bli vurdert. Videre vil tiltak for å øke kvinners kunnskap om Forsvaret bli trappet opp. I 2003 vil sesjonen for første gang omfatte hele 19-årskullet. Det vil gi både Forsvaret og den enkelte fordeler ift. å få rett person på rett plass. Det legges opp til planlagt styrke første utdanningsdag på 14 500 soldater i 2003. Fredsoperative avdelinger og avdelinger til flernasjonale operasjoner har høyeste prioritet ved fordeling av personellet.

Det opprettholdes en ordning med inntil seks ukers førtidsdimisjon ut fra hensyn til arbeid og utdanning for vernepliktige med tolv måneders tjenestetid. Inntil fire ukers forkortelse av tjenestetiden av andre grunner, kan gjennomføres for mannskaper med tolv måneders tjeneste, dersom dette ikke innvirker på overføringstransporter, utdannings- eller beredskapsmessige forhold. Det gis ikke adgang til avkorting av spesialutdanningen for Heimevernet.

Forsvarsdepartementet foreslår at førstegangstjenestens varighet i 2003 for de forskjellige forsvarsgrener og Heimevernet fastsettes slik det fremgår av tabell 3.6.

Virksomheten i Heimevernet prioriteres og antallet tjenestedager økes. Hæren reduserer antall repetisjonsdager til et minimumsnivå. Sjøforsvaret og Luftforsvaret viderefører antall repetisjonsdager på omtrent samme nivå som 2002.

Lærlingeordningen vil bli videreutviklet i tråd med endringene i styrkestrukturen og reduksjon av vernepliktige i støttefunksjoner. Måltall for antall lærlinger i 2003 er 750, hvilket innebærer en relativ økning ift. antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste.

3.7 Personell

Overordnet mål for personellpolitikken er at Forsvaret skal ha tilstrekkelig med personellressurser, med riktig sammensetning og kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Videreutviklingen av personellpolitiske tiltak innen rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid vil fortsatt ha høy prioritet.

I 2003 skal driftsutgiftene på personellområdet i Forsvaret reduseres i samsvar med målene for omstillingen. Målet om å redusere bemanningen i Forsvarets militære organisasjon (FMO) med minimum 5 000 årsverk ligger fast.

FMO og Forsvarsbygg (FB) har fått adgang til å benytte særlige personellpolitiske virkemidler for å stimulere til frivillig avgang. Bruken av virkemidlene dimensjoneres ift. fastsatte reduksjonsmål, og med formål å opprettholde nødvendig kompetanse i organisasjonen. Retningslinjene er justert på bakgrunn av erfaringer med bruken av tiltakene. I utgangspunktet ble virkemiddelperioden avgrenset til 31. desember 2002, men avgangsstimulerende tiltak kan nå benyttes i hele planperioden med unntak av ordningen med begrenset arbeidsplikt. Virkemidlene skal tilrettelegge for en balansert nedbemanning i samsvar med virksomhetens behov, og en balansert personellstruktur, både med hensyn til antall, kompetanse og alder.

Arbeidet med å rekruttere personell til flernasjonale operasjoner gis fortsatt høy prioritet. De personellmessige tiltakene som er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-99), «Om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner», jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000), legger til rette for en god og forutsigbar rekruttering.

Det arbeides for å øke andelen av kvinner og personer med innvandrerbakgrunn til Forsvaret. Fra og med skoleåret 2002/2003 vil kvinner som fyller minstekravene til grunnleggende befalsutdanning og krigsskoleutdanning, bli kalt inn til opptak ved skolene. De kvinnelige aspirantene som blir kalt inn, skal gis nødvendig prioritet, dersom de er kvalifisert til å gjennomføre utdannelsen. I tillegg skal det gjennomføres tiltak for å øke opptaket av kvinner ved Forsvarets stabsskoleutdanninger.

3.8 Logistikk

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Målet om å redusere bygnings- og anleggsmassen med minimum to mill. kvm. innen utgangen av 2005, og at overflødig bygnings- og anleggsmasse skal avhendes raskest mulig, opprettholdes i 2003 som et av hovedvirkemidlene for å redusere Forsvarets driftsutgifter. Forsvarets virksomhet konsentreres til færre etablissementer som et vesentlig bidrag til å redusere driftsutgiftene. Det vil imidlertid i en overgangsperiode bli akseptert midlertidige EBA-løsninger. Øvrige innsparinger i driftsutgiftene skal realiseres gjennom kostnadseffektiv drift på en måte som ikke reduserer vedlikeholdsstandarden. Den nye forvaltningsordningen for Forsvarets EBA, som ble etablert 1. januar 2002, skal stimulere til nedbygging av arealet gjennom utrangering og avhending av så vel hele leire som enkeltbygg.

Materiellforvaltning

Driftsutgiftene blir fulgt nøye opp i 2003. Lagerbeholdningene skal tilfredsstille operative krav. Nivået på lagerbeholdninger skal bringes i samsvar med den vedtatte forsvarsstrukturen. Materiell som skal videreføres i ny struktur vil bli prioritert. Overflødig materiell skal raskest mulig avhendes. Arbeidet med å samordne materiellforvaltningen og forbedre logistikkprosessene føres videre gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon.

3.9 Investeringer

3.9.1 Materiellinvesteringer

Behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr 55 (2001-2002), har resultert i bl.a. en ny investeringsprofil. Forsvarets investeringer innrettes og prioriteres mot oppbygging og etablering av den vedtatte strukturen. For 2003 vil eksisterende prosjekter bli videreført kun i den grad de bidrar positivt til den vedtatte strukturen. I tillegg vil nye prosjekter bli utviklet som konkrete bidrag til strukturen.

Tabell 3.7 Viktige milepæler i 2003 (mill. kroner)

Objekt

Kategori 1-prosjekter/andre prosjekter/program

Milepæler i 2003

Forventet utbetaling i 2003, post 45

Eskortefartøy

Nye fregatter

Produksjon pågår

1 663

Felles infrastruktur

FISBasis

Avsluttende leveranser

231

KKI-samband

Multi rolle radio

Fortsette leveranser

220

Eskortefartøy

Nye sjømålsmissiler

Testskyting

162

Maritime helikoptre

Enhetshelikoptre

Fremdrift hos leverandør, inngå kontrakt på øvrig utstyr

150

Missiltorpedobåter

Ny MTB-struktur

Leveranser til Hauk-klassen

112

Tabell 3.8 Endringer i kategori 1-prosjekter

Endringer

Formål/objekt

Prosjektnavn

Kostnadsramme post 45

Økning

Hærstyrker

Pansrede brukte spesialkjøretøyer

1 086

Avsluttes

Hærstyrker

Odin 2

520

Til kategori 2

Hærstyrker, felles

Ombygging av beltevogner

514

Til kategori 2

Kystartilleri

Lette missilbatterier

919

Til kategori 2

Kampfly

Mellomdistanse missiler

4 594

Først og fremst satser Forsvaret på investeringer i sjøforsvarsstyrker; om lag 1/3 av investeringsmidlene er planlagt brukt innen dette området i 2003. Prosjekt Nye fregatter er det samlet sett største enkeltprosjektet. For landstyrkenes del satses det i 2003 på tilpasning til flernasjonale operasjoner for Hærens del av FIST (FIST-H). Denne satsingen fremkommer særlig gjennom anskaffelse og tilpasning av brukt materiell i prosjekt Brukt Leopard 2 A4 og prosjekt Pansrede brukte spesialkjøretøy. I tillegg nevnes prosjekt Taktisk treningssystem som vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen til strid. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor prosjekt Nytt enhetshelikopter er det største enkeltprosjektet i 2003. I tillegg kommer prosjekt for oppgradering av luftvernsystemet NASAMS, samt prosjekt for oppgradering av utstyr for elektronisk krigføring til F-16. Videre satses det på felles infrastruktur, spesielt innen prosjektene IS/IT med FISBasis og Multirolle radio, MRR. Endelig bør nevnes satsingen på styrket evne til militært samvirke med allierte, herunder spesielt anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16. Av fremtidige viktige prosjekter som vil bli utviklet i 2003, bør spesielt nevnes prosjekt for innføring av nye roller og oppdrag for F-16 og prosjekt for erstatning av F-16 MLU. Nærmere omtale av prosjektene finnes under kapittel 1760.

Taktisk datalink 16 (Link-16)

Som et ledd i Forsvarets orientering mot et nettverksbasert forsvar er det bl.a. planlagt å anskaffe Taktisk Data Link 16 (TDL 16) som et felles system for overføring av data i sann-tid mellom Forsvarets enheter på det taktiske nivå. I den forbindelse foreslås det etablert et nytt anskaffelsesprogram for Link-16.

Pansrede brukte spesialkjøretøy

Prosjektets målsetting er å bygge om pansrede beltegående kjøretøy av type M113. Ombyggingen av kjøretøyene til ulike spesialvarianter skal gi økt mobilitet og beskyttelse, videreutvikle vognenes yteevne, øke tilgjengeligheten og redusere driftskostnadene. For å tilpasse Forsvarets verkstedsstruktur til den vedtatte forsvarsstrukturen, er enkelte militære verksteder lagt ned. Følgelig vil ombyggingen av M113-vognene bli kontrahert fra sivile bedrifter. Av denne grunn er kostnader som opprinnelig var forutsatt dekket over driftsbudsjettet, nå synliggjort innenfor prosjektets ramme på investeringsbudsjettet. Prosjektet foreslås øket til 1 086 mill. kroner. Av økningen utgjør ca. 1/3 synliggjøringen av kostnader på investeringsprosjektet, mens de resterende 2/3 av økningen relaterer seg til økt ytelse på vognene for å gi personellet bedre sikkerhet.

Skjold-klasse MTB

Et kategori 1-prosjekt for bygging av resterende Skjold-klasse MTB, samt tilpasning av forseriefartøyet, er under etablering. Overordnet planlegging av totalprosjektet og forberedelser til kontrahering pågår. Den merkantile prosessen har vist seg mer tidkrevende enn først antatt. Saken vil bli forelagt Stortinget i 2003.

Erstatning for F-16 MLU

Stortinget har fattet vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes. Regjeringen besluttet i juni 2002 å videreføre deltagelsen i det amerikansk-ledede Joint Strike Fighter (JSF)-programmet, som Norge har deltatt i siden 1996. Gjennom deltakelsen i dette programmet vektlegger Regjeringen bl.a. å sikre at det etableres et troverdig og realistisk opplegg for industrielt samarbeid. Regjeringen vil fortsatt tett følge opp utviklingen av alternativer til JSF.

3.9.2 EBA-investeringer

Prioriteringen av investeringsmidlene skal legge til rette for en rask og effektiv omlegging til ny forsvarsstruktur. Herunder gjelder tiltak rettet mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Bare strengt nødvendige HMS-tiltak vil bli gjennomført i tillegg til omleggingstiltak i 2003

Nasjonalfinansiert EBA

I planperioden 2003-2005 skal tilgjengelige ressurser til EBA prioriteres mot omlegging og tiltak rettet mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner, og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Omleggingstiltak som blir prioritert for gjennomføring tidlig i planperioden er knyttet til funksjoner som må være på plass for at virksomheten skal kunne flyttes til ny lokalisering. Det legges ikke frem nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2003.

Fellesfinansiert EBA

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2003 i vesentlig grad bestå av videreføring av luftvarslingsradarene Sindre II. Prosjektet er blitt ytterligere forsinket med leveranser av den tekniske delen. Pågående testing og levering av radarutstyr vil dermed fortsette.

3.10 Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten) i Forsvaret skal legge grunnlaget for og målrettes mot utvalgte områder som er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsept og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger for å understøtte Forsvarets prioriterte oppgaver. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere innsatsen på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.

Internasjonalt samarbeid om forsvarsmateriell bør styrkes bl.a. for å redusere kostnader, og som følge av nye sikkerhets- og forsvarspolitiske initiativ. Målet er derfor at Forsvaret og norsk industri i større grad skal delta i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Materiellrelatert forskning og utvikling skal bidra til at Forsvaret får egnet materiell, og gi norsk industri muligheter og tilgang til systemkunnskap og teknologi som kan utnyttes i egen kompetanse- og produktutvikling. Dette vil også bidra til å styrke norsk forsvarsindustris muligheter til å delta som partner i internasjonale samarbeidsprosjekter.

Departementet vil gjennomgå fordelingen av omfanget og innretningen på FoU-innsatsen med sikte på at den bidrar til oppnåelse av de mål og effekter som er nevnt over. Den reviderte strategien for FoU i Forsvaret vil danne grunnlaget for Forsvarets FoU-virksomhet.

3.11 Miljøvern

Forsvaret skal etterkomme miljøkrav som til enhver tid gjøres gjeldende gjennom lover og forskrifter. En effektiv oppfølging av forpliktelser og krav løses ved etablering av formelle kommunikasjonsrutiner mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike ledd, felles norm for miljøledelse og ved miljøvernkompetanse.

Hensikten med å planlegge og gjennomføre miljøverntiltak er å forebygge miljøproblemer, rydde opp i miljøproblemer og etterkomme miljøkrav. Sjefer på alle nivå i Forsvaret skal legge forholdene til rette for at hensikten blir forstått av alt personell, og at den følges opp gjennom planlegging og praktiske tiltak. Slike tiltak vil i første rekke være rettet mot at:

  • anskaffelse og bruk av farlig materiale, operasjoner eller prosesser som representerer en miljøtrussel, samt avhending av farlige produkter eller systemer, eller utslipp av farlige eller giftige stoffer reduseres så langt ned mot null som mulig

  • Forsvarets virksomhet ikke skader grunnlaget for stedlig biologisk mangfold

  • støybelastningen fra Forsvarets aktiviteter reduseres

  • bevaringsverdige objekter og områder sikres gjennom omforente, godkjente verneplaner.

Miljøverntjenesten skal i 2003 følge opp Forsvarsdepartementets miljøvernpolitiske handlingsplan for Forsvaret av 1999, samt de miljøvernmessige behov som er knyttet til militærfaglig virksomhet. Miljøverntiltak skal vurderes og koordineres mot øvrig virksomhet i Forsvaret, og spesielt mot kvalitet, helse og sikkerhet.

3.12 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Regjeringen har i St.meld. nr. 17 (2001-2002) foreslått at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) opprettes som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. Stortingsmeldingen ble ikke behandlet i vårsesjonen 2002, men det foreslås likevel at NSM opprettes som et eget direktorat fra 1. januar 2003.

Organiseringen av NSM innebærer at FO/S nedlegges, og at hoveddelen av de ressurser som ligger i FO/S i dag overføres til det nye direktoratet. Forsvarets militære organisasjon må imidlertid beholde en egen sikkerhetskompetanse og kapasitet på sentralt nivå, som skal ivareta sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Det opprettes derfor en forsvarssjefens sikkerhetsavdeling (FSA). FSA skal være operativ samtidig med opprettelsen av det nye direktoratet.

4 Rapport for virksomheten i 2001

4.1 Innledning

Budsjettåret 2001 var det tredje året i planperioden 1999-2002. Perioden kjennetegnes av ambisjonene om å omstille Forsvarets fredstidsvirksomhet og stabilisere driftsutgiftene på sikt, for å kunne gjennomføre de nødvendige store fremtidige investeringene Forsvaret må foreta for å ha en tidsmessig styrkestruktur. Det var imidlertid klart at disse målsettingene ikke ville kunne nås slik langtidsmeldingen for planperioden hadde forutsatt. 2001 ble derfor preget av fremleggelsen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, og Stortingets påfølgende vedtak 13. og 14. juni 2001. Forsvaret startet omleggingen på grunnlag av Stortingets vedtak allerede annet halvår 2001, slik at man ved begynnelsen av 2002 skulle være godt igang med strukturendringene og ha innrettet virksomheten i tråd med målene for den nye planperioden. På denne måten vant Forsvaret mye tid.

4.2 Budsjettutvikling

Ved Stortingets sluttsaldering («Blå bok») var budsjettets utgiftsramme 27 125 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig økte til 27 375 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en økning på 250 mill. kroner. Dette skyldtes i hovedsak lønnsreguleringen og tilleggsbevilgning ifm. omgrupperingen til sikkerhetstiltak som følge av terroranslaget mot USA 11. september 2001, og til å øke Luftforsvarets lagre av drivstoff.

I tillegg til nevnte bevilgningsendringer, hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2000 på 988 mill. kroner. Overføringen lå innenfor rammen av overføringsadgangen gitt i bevilgningsreglementet og innebar en fleksibilitet som muliggjorde en mer fornuftig ressursanvendelse.

Det totale beløpet som ble overført fra 2001 til 2002 var på 1 790 mill. kroner. Isolert sett er dette et høyt beløp, men 988 mill. kroner av dette skyldes tre forhold: 740 mill. kroner var midler til prosjekt nordisk enhetshelikopter, hvor utbetaling ble utsatt fra 2001 til 2002, 165 mill. kroner var usikkerhetsbuffer ifm. fregattprosjektet, og det ble overført 83 mill. kroner på kapittel 1792 Norske styrker i utlandet. Mer generelt avventet man dertil i noen grad Stortingets behandling av proposisjonen om omleggingen av Forsvaret, St.prp. nr. 45 (2000-2001). Det var erkjent at strukturen ville bli mindre enn tidligere, og Forsvaret hadde derfor en tilbakeholden investeringspraksis første halvår 2001, for å unngå mulige feilinvesteringer.

Overføringene på driftspostene fra 2001 til 2002 utgjorde ca. 1,6 pst. av driftstildelingene. Det er isolert sett et godt driftsresultat.

Tabell 4.1 Bevilgningsmessige endringer

+/-

Innstilling

Proposisjon (2000-2001) eller (2001-2002)

Sum (i 1000 kr)

+

Innst. S. nr. 168 (2000-2001)

St.prp. nr. 43: Bergingsforsøk Kursk

9 730

+

Lønnsregulering

114 240

+

Innst. S. nr. 294 (2000-2001)

St.prp. nr. 90: Soldatproposisjonen

7 382

+

Innst. S. nr. 325 (2000-2001)

St.prp. nr. 84: RNB

18 045

+

Innst. S. nr. 42 (2001-2002)

St.prp. nr. 21: Omgrupperingen

100 596

=

Rammeøkning

249 993

4.3 Styrkestruktur

4.3.1 Felles ledelse og systemer

Etableringen av FLO fra og med 1. januar 2002 ble forberedt. Samtidig ble Forsvarets verksteder, forsyningslagre, sanitetsmateriellagre, kystradarkjeden og transportledelse med tilhørende fagpersonell integrert i FLO. FLO-Land, FLO-Sjø, FLO-Luft og FLO-IKT (tidligere Hærens forsyningskommando, Sjøforsvarets forsyningskommando, Luftforsvarets forsyningskommando og Forsvarets tele- og datatjeneste, Forsvarets overkommando/Transportkontrollkontoret med Forsvarets terminaler og Forsvarets overkommando/Sanitetsmagasin Sør-Norge) ble samtidig underlagt felles ledelse og kommando, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (1999-2000).

Evje tekniske verksted ble nedlagt. Forsvarets boligtjeneste ble lagt under Forsvarets militære organisasjon, jf. Innst. S. nr. 7 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). I Forsvarets overkommando ble sikkerhetsstaben opprettet som egen driftsenhet underlagt forsvarssjefen. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet ble omorganisert, og er, sammen med Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet og Forsvarets virksomhet ved Norges idrettshøgskole, underlagt Forsvarets skolesenter. Det ble videre gjennomført forberedende tiltak med sikte på å etablere en felles lønnsadministrasjon i Harstad.

4.3.2 Landforsvaret

Det ble utarbeidet nye krigsoppsetningsplaner og utrustningsplaner for den mobile hærstrukturen. Et forparti i Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) ble opprettet. Videre ble Brigade Sør, Brigade 6 og Brigade 15 , territorielle feltavdelinger i Hæren med støttestruktur, samt utdanningsavdelingen ved Agder regiment nedlagt.

4.3.3 Sjøforsvaret

En Oslo-klasse fregatt, en minelegger av Vidar-klassen og fire Kobben-klasse undervannsbåter ble faset ut. To landgangsfartøyer av Reinøysund-klassen ble faset ut, og tre landgangsfartøyer av Tjeldsund-klassen ble videreført med ett mannskap. Arbeidet med å legge 15 stasjonære kystartillerianlegg i «møllpose» ble iverksatt. Styrkeproduksjonen ved Trondenes øvingsavdeling, Hysnes øvingsavdeling, Bolærne øvingsfort, Herdla øvingsfort og Nes øvingsfort ble stanset. Trondenes øvingsavdeling ble nedlagt, og Kystjegerkommandoen ble opprettet samme sted. Marineinspektoratet og Kystartilleriinspektoratet ble nedlagt. Kysteskadren ble opprettet på Haakonsvern. En taktisk stab bestående av en kadrestab (for Norwegian Task Group) ble opprettet og inngår i Kysteskadren.

4.3.4 Luftforsvaret

Stasjonsstrukturen i Luftforsvaret ble omorganisert til tre kategorier: hovedflystasjoner, flystasjoner og mobiliseringsflystasjoner. Banak ble lagt under Bodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe. Utdanning til Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS) ved Bardufoss ble nedlagt. L-70 kanonluftvern ble utfaset.

4.3.5 Heimevernet

Heimevernsskolen på Torpo ble nedlagt i 2001, men med en viss restvirksomhet knyttet til alliert trening vinteren 2002.

4.3.6 Forsvarets sivile etater

Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) inngår fra og med 1. januar 2002 i FLO, og er dermed ikke lenger egen etat under Forsvarsdepartementet. Forsvarets boligtjeneste (FBOT) ble fra og med 1. januar 2002 del av Forsvarets militære organisasjon, jf. Innst. S. nr. 7 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Forsvarets bygningstjeneste (FBT) ble omgjort til forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg (FB), under Forsvarsdepartementet fra og med 1. januar 2002, jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001) og St.prp. nr. 77 (2000-2001). Statens kantiner ble omdannet til et aksjeselskap, Grødegaard, 17. januar 2001, 100 pst. eid av staten. Eieransvaret er overført til Nærings- og handelsdepartementet.

4.3.7 Internasjonalt militært engasjement

Norske styrkebidrag til flernasjonale operasjoner ble holdt på et høyt nivå i 2001. Hovedtyngden av Forsvarets innsats var konsentrert til Balkan, hovedsakelig bidrag til den NATO-ledede styrken med FN-mandat i Kosovo, KFOR. I tillegg til hærstyrker har Norge bidratt med marinefartøyer i NATOs stående marinestyrker STANAVFORLANT og MCMFORNORTH. De samlede utgiftene var 1 578 mill. kroner og utgjorde omkring 1 600 mann.

Det norske bidraget til KFOR var ekstra omfattende i 2001, ettersom et alliert hovedkvarter i Norge sammen med et alliert hovedkvarter i Danmark ledet hovedkvarteret for KFOR-styrkene (KFOR 5) i perioden fra april til september. Norge ble utpekt til ledelsesnasjon. I alt tjenestegjorde ca. 200 norske befal og soldater ekstra som følge av Norges ansvar som ledelsesnasjon.

Den norske bataljonen i KFOR utgjorde ca. 1 400 personer i tillegg til bidrag i forbindelse med ledelsesfunksjonen. KFOR er en styrke på ca. 44 000 soldater fra ca. 30 land, og ledelsen av KFOR 5 har gitt Norge verdifull erfaring i ledelse av store militære operasjoner og styrket den norske profilen både i NATO og EU. Samtidig fikk Norge synliggjort verdien av å ha et alliert hovedkvarter på norsk jord.

Forsvaret bidro i 2001 med observatører og stabspersonell til FN-operasjoner i blant annet Midtøsten (UNTSO), Øst-Timor (UNTAET), Kroatia (UNMOP), Den demokratiske republikken Kongo (MONUC), Etiopia/Eritrea (UNMEE) og Kosovo (UNMIK). I alt tjenestegjorde ca. 30 norske offiserer i FN-operasjoner i 2001.

Stabiliseringsstyrken i Bosnia-Hercegovina (SFOR) ble i løpet av år 2000 og 2001 redusert fra ca. 33 000 soldater til ca. 20 000. I juli 2001 ble også Norges bidrag redusert. I løpet av året har likevel ca. et dusin norske offiserer tjenestegjort i SFOR.

Med bakgrunn i Norges allianseforpliktelser, ble det etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, aktuelt med norsk deltagelse i den USA-ledede kampanjen mot internasjonal terrorisme. Norge meldte tidlig inn mulige styrkebidrag til operasjon «Enduring Freedom» og den internasjonale sikringsstyrken i Kabul (ISAF), men det ble ikke aktuelt med deployeringer før fra januar 2002. Siden november 2001 har Norge hatt 6 liasonoffiserer ved hovedkvarteret i Tampa, Florida. Disse har vært kontaktledd mellom de nasjonale enheter, hovedkvarterene og nasjonale myndigheter.

4.3.8 Kystvakten

Med unntak av de helikopterbærende havgående fartøyene var Kystvakten i 2001 oppsatt og tilgjengelig for fredstidsoppgavene i henhold til det planlagte programmet. Overvåking og kontroll med fisket i områder underlagt norsk kyststatsjurisdiksjon var fortsatt gitt høy prioritet. Det ble gjennomført i underkant av 2 800 inspeksjoner i 2001. Dette var en nedgang på ca. 200 i forhold til 2000. Antallet norske fartøyer som ble anmeldt eller oppbrakt for brudd på fiskeribestemmelsene ble noe redusert i forhold til 2000, mens det var en økning i reaksjoner for utenlandske fartøyer. De fleste anmeldelsene gjaldt norske fartøyer, de fleste oppbringelsene gjaldt utenlandske fartøyer. Kystvaktens aktivitet avvek noe fra målsettingen som følge av bl.a. skipstekniske problemer med de havgående helikopterbærende fartøyene.

Kystvakten yter betydelig støtte til det sivile samfunn, herunder i forbindelse med søk, redning og kystberedskap. En rekke etater har inngått avtaler med Kystvakten om utførelse av oppgaver på vegne av eller i samarbeid med de respektive etatene. Samarbeidet med de sivile etatene fungerte godt også i 2001.

Kystvakten samarbeidet nært med andre land. Blant annet ble det i 2001 gjennomført felles kurs, seminarer og besøk mellom Kystvakten og den russiske grensetjenesten i Murmansk. Dette samarbeidet omfattet også gjensidig utveksling av informasjon om fiskeriaktiviteter og utveksling av observatører på fartøyene. Kystvakten deltok i den årlige redningsøvelsen Barents i 2001.

4.3.9 Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenesten ivaretas av 330 skvadronen. Beredskapen på skvadronens avdelinger var 99 pst., det samme som i 2000. Detasjementet på Rygge hadde en beredskap på 95,5 pst., en reduksjon på 0,3 pst. i forhold til 2000. Kravet til beredskap på Rygge var 85 pst.

I 2001 ble det gjennomført i alt 349 søk og redningsoppdrag og 563 ambulanseoppdrag, totalt 912 oppdrag.

St.meld. nr. 44 (2000-2001) Redningshelikoptertjenesten i fremtiden, ble lagt frem for Stortinget 11. mai 2001, jf. Innst. S. nr. 156 (2001-2002). I meldingen anbefalte Regjeringen blant annet krav til beredskap, reaksjonstid, flytid og dekningsområde, basestruktur og samordning av helikopterressurser.

4.4 Virksomhetsområder

4.4.1 Styring

Styringssystemer

Golf er et omstillingsprogram bestående av flere prosjekter der effektiv utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Innfrielsen av krav til økonomisystemer i økonomiregelverket for staten og fremskaffing av styringsinformasjon i forhold til omleggingen av Forsvaret har vært sentrale milepæler for programmets fremdrift også i 2001.

For å redusere risikoen og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig ble det høsten 2001 valgt en kontraherings- og innføringsstrategi som besto i at programmets samlede leveranseomfang ble delt opp i flere separate prosjekter. I desember 2001 ble det valgt leverandør til Golf-programmet.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Etableringen av FLO ble forberedt, og Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets forsyningskommandoer, Forsvarets tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstab med sanitetsmagasiner, Transportkontrollkontoret, Forsvarets verksteder og lagre, samt teknisk personell og driftspersonell innen logistikkvirksomheten ble lagt inn under FLO fra og med 1. januar 2002. Da var allerede FLO-stab etablert og bemannet og sjef FLO tilsatt.

4.4.2 Utdanning

Utdanning av befal og sivile

Utdanningsvirksomheten i Forsvaret i 2001 er videreført med de intensjoner som er beskrevet i St.meld. nr. 22 (1997-98) og St.meld. nr. 22 (1992-93). Forsvarets utdanningsvirksomhet ble gitt høy prioritet og kvalitetsforbedringer ble gjennomført. Utdanningsvirksomheten ble rettet mot krigsstrukturens kompetansebehov, samtidig som fredsorganisasjonen ble tilført nødvendig kompetanse.

I 2001 har Forsvaret stått overfor flere viktige utfordringer. Forsvarets økende deltagelse i flernasjonale operasjoner avdekket et spesifikt behov for å høyne utdanningsstandarden på befal og soldater. Nye krav til utdanningen er kommet opp i kjølvannet av dette.

For at alt personell skal være best mulig forberedt på tjenestegjøring i flernasjonale operasjoner, har det blitt utarbeidet «Overordnede retningslinjer for utdanning til flernasjonale operasjoner». Disse ble tatt i bruk ved de fleste av Forsvarets skoler fra og med skoleåret 2001/2002.

Det ble arbeidet videre med å få til en økt fleksibilitet mellom militær og sivil utdanning, og studentene/kadettene ved Forsvarets tre krigsskoler vil få godkjent vekttall på lik linje med andre sivile høgskole- og universitetsutdanninger. Handlingsplan for fysisk fostring i Forsvaret 2001-2005 ble implementert våren 2001.

Voksenopplæringen

Det totale volum av virksomheten ble videreført. Det er lagt vekt på utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og en mer målrettet utdanning for den enkelte. Flere vernepliktige benytter seg av tilbudet om kurs og spesielt tilrettelagt undervisning for elever med lese- og skrivevansker. Handlingsplanen mot soldatarbeidsledighet inngår i voksenopplæringens målstruktur. Voksenopplæringen hadde i 2001 et forbruk på ca. 121 mill. kroner. 1. august 2001 ble Voksenopplæringen i Forsvarets overkommando samorganisert med Velferdstjenesten i Forsvaret.

Velferdstjenesten

Differensierte minimumssatser for velferdsmidler er under implementering, men det gjenstår et arbeid før dette er tilfredsstillende etablert. Særlig gjelder dette Hæren, selv om situasjonen har vist en viss bedring i 2001. De differensierte minimumssatsene er basert på avdelingenes beliggenhet, størrelse og standard. Det legges særlig vekt på gjennomføring av en tilfredsstillende velferdstjeneste ved avsidesliggende og mindre enheter. Det er lagt vekt på å styrke det sivilt-militære kultursamarbeid i kommuner hvor Forsvaret er lokalisert.

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO)

Som følge av den omstruktureringen som nå skjer i Forsvaret og soldatenes klare ønsker og krav, oppnevnte Forsvarsdepartementet i mai 2001 et bredt sammensatt utvalg for å foreta en helhetlig vurdering av TMO. Utvalget leverte en enstemmig innstilling i november 2001. Stortinget ble orientert om de endringene forslagene resulterte i gjennom St.prp. nr. 69 (2001-2002).

Tabell 4.2 Førstegangstjeneste

Førstegangstjeneste

1997

1998

1999

2000

2001

Planlagt styrke første utdanningsdag

22 190

21 853

19 200

16 042

13 661

Faktisk styrke første utdanningsdag

19 589

18 862

17 870

15 278

13 671

Andel faktisk styrke ift. planlagt (pst.)

88

87

93

95

100

Fullført førstegangstjeneste

16 027

14 243

14 778

12 876

10 866

Andel ift. styrke første utdanningsdag (pst.)

82

76

83

77

77

Førstegangstjeneste

Førstegangstjenesten har vært tilpasset Forsvarets behov og tildelte ressurser i 2001. På grunn av omleggingen av styrkestrukturen er antall vernepliktige blitt gradvis redusert de siste årene.

Faktisk styrke første utdanningsdag tilsvarer i 2001 ca. 50 pst. av et gjennomsnittlig mannlig 19-årskull.

Øvelser

Planlegging for og gjennomføring av øvelser ses i større grad i en flernasjonal sammenheng. I forbindelse med bestrebelsene på å styrke NATOs forsvarsevne, legges det spesiell vekt på flernasjonale øvelser for å bedre evnen til samhandling i forhold til alliansen og medlemslandene. Derfor er øvelser og trening, både i Norge og i utlandet, som involverer norske innsatsstyrker gitt høy prioritet.

Øvelsesnivået i 2001 ble noe redusert både i forhold til det planlagte og sammenliknet med 2000. Dette skyldtes bl.a. munn- og klovsykeepedemien i Storbritannia og på kontinentet. Videre la deployering av viktige elementer fra NATO-hovedkvarteret på Jåtta til Kosovo i perioden april til september visse begrensninger på kapasiteten til å planlegge og gjennomføre øvelser i Norge. Øvelsesaktiviteten ble også påvirket av krigen mot terror etter 11. september og omleggingen av Forsvaret. Det noe reduserte utbyttet av den planlagte øvelsesaktiviteten i 2001 ble likevel delvis oppveid gjennom de erfaringene man ervervet fra deltakelsen i faktiske operasjoner innenfor en flernasjonal ramme.

I 2001 prioriterte Forsvaret øvelser som involverte alle forsvarsgrenene og alliert deltakelse med spesiell fokus på innsatsstyrkene. En viktig øvelse i denne sammenhengen var Joint Winter, der norske og allierte styrker opererte innenfor et artikkel 5-scenario. Videre prioriterte Forsvaret krisehåndteringsøvelser, bl.a. NATO CMX (Crisis Management Exercise), og øvelser for spesialstyrkene. Nordic Peace var den høyest prioriterte «In the Spirit of» PfP-øvelsen. Denne ble gjennomført i Troms og tok utgangspunkt i en FN-ledet fredsoperasjon, der bl.a. samvirket mellom Forsvaret, sivilforsvaret, humanitære organisasjoner og politiet ble øvet.

Alliert trening i Norge ble i hovedsak gjennomført i henhold til planverket, og treningsnivået har de siste årene vært tiltagende. Våre allierte viser større interesse for å videreutvikle sin treningsaktivitet i Norge, særlig i forbindelse med vintertrening og bruk av luftrom og skytefelt for luftstyrker. Som følge av økende deltakelse i flernasjonale operasjoner, økte antallet øvelser og trening med norske styrker i utlandet noe i 2001.

Repetisjonstjeneste

Det ble ikke innkalt personell til større repetisjonsøvelser. Spesielle kategorier personell involvert i oppgaver knyttet til bl.a. vertslandsstøtte og allierte mottak av forsterkninger, ble øvet.

4.4.3 Investeringer

Materiellinvesteringer

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget 6 269 mill. kroner til materiellinvesteringer. Videre ble bevilgningene i løpet av året økt med 165 mill. kroner, samt at det ble overført 537 mill. kroner fra foregående termin. Total bevilgning for materiellinvesteringer i 2001 ble dermed 6 972 mill. kroner. Det ble investert for i alt 5 648 mill. kroner, noe som gav et mindreforbruk på 1 324 mill. kroner.

Mindreforbruket i 2001 har bakgrunn i flere forhold. Et forhold var omleggingsprosessen og den uavklarte fremtidige struktur. Det ble utvist stor forsiktighet når det gjaldt å inngå nye forpliktelser i prosjekter som var avhengig av strukturen. Den viktigste årsaken til mindreforbruket var at forskuddsutbetalingen på 740 mill. kroner i enhetshelikopterprosjektet ble forskjøvet fra desember 2001 til januar 2002. Videre forklares mindreforbruket med en ubenyttet buffer på fregattprosjektet med i alt 165 mill. kroner.

De realiserte investeringene på 5 648 mill. kroner utgjorde 20,9 pst. av de totale midler som var til disposisjon på utgiftssiden i 2001.

Status og fremdrift til de enkelte materiellprosjekter er omtalt under prosjektbeskrivelsen under kapittel 1760, post 45. I tillegg til kontrakten for nye enhetshelikoptre som ble inngått med et tysk/fransk/italiensk/nederlandsk konsortium, ble det i 2001 inngått en rekke mindre kontrakter med norske og utenlandske leverandører.

Materiellinvesteringene i Hæren har som hovedmål å gi økt stridsevne og tilpasning til ny struktur og nye oppgaver. Nødvendig tilpasning av prosjektenes omfang og fremdrift gjøres kontinuerlig.

Hovedutfordringen for Sjøforsvarets materiellinvesteringer i 2001 var å fortsette arbeidet med fregattprosjektet, samt å gjøre forberedelser til serieanskaffelsen av nye missiltorpedobåter og nye sjømålsmissiler.

Tabell 4.3 Materiellinvesteringer

Materiellinvesteringer

1998

1999

2000

2001

Realiserte investeringer i mill. kroner

6 196

5 543

4 998

5 648

Prosent av totale midler til disposisjon

23,5

20,8

18,7

20,9

Mindreforbruk i mill. kroner

61

385

523

1 324

Mye av arbeidet med Luftforsvarets investeringer var i 2001 rettet mot anskaffelsen av nye enhetshelikoptre til Forsvaret, der kontrakt ble inngått i november. Videre ble det fokusert på en evt. anskaffelse av nye kampfly, der flere alternativer utredes.

Bygg- og anleggsinvesteringer

Nasjonalfinansierte investeringer

Total ramme på kapittel 1760, post 47, var ca. 1 132 mill. kroner, total produksjon var 1 097 mill. kroner. Mindreforbruk i 2001 på 35 mill. kroner skyldes blant annet at «Prosjekt Regionfelt Østlandet» hadde forsinkelser i kjøp av erstatningsgrunn ved makeskifte, og grunnet den usikkerhet som var knyttet til omstillingen.

Prosjekter i tilknytning til omstillingen i Forsvaret har hatt høy prioritet sammen med totalprosjekterte materiellprosjekter og tiltak for å ivareta helse-, miljø og sikkerhet (HMS).

I 2001 ble prosjektene «Bardufoss - fellesverksted», «Lutvann - nytt forvaltningsbygg», «Rygge - ny brannstasjon» og «Sør-Varanger - diverse oppdrag ved grensevakten» ferdigstilt.

Kulturelle og allmennyttige formål

Prosjektet «Horten - lokaler for Norsk museum for fotografi» har fått forskjøvet oppstart og lavere forbruk i 2001 enn forutsatt. Prosjektet «Grenselosutstillingen på Kongsvinger festning» er tilført midler for ferdigstillelse av lokaler til formålet. Det er ytt tilskudd til broprosjektet Storfosna-Kråkvåg, da Forsvaret har behov for broforbindelsen for jevnlig tilsyn med Kråkvåg fort.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider

Utgifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, var ca. 188 mill. kroner under kapittel 1760, post 48. I tillegg var de nasjonale utgifter under kapittel 1760, post 44, på ca. 166 mill. kroner i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter.

Norge fikk i 2001 ikke autorisert nye større prosjekter. På grunn av betydelige forsinkelser hos leverandøren, var fremdriften i de tre SINDRE II-radarene lav også i 2001. I tillegg ble restaurering av rullebanen på Ørland utsatt i tid da NATO stilte krav om en internasjonal anbudsrunde («International Competitive Bidding») for prosjektet.

Lav aktivitet og fremdrift førte til et nedtrekk, med både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i forbindelse med omgrupperingen høsten 2001.

4.4.4 Drift og vedlikehold

Materiell

Mye av Forsvarets materiell er gammelt. Det koster mye å drifte og vedlikeholde dette materiellet, og kostnadene vil øke med tiden. Drift og vedlikehold av materiell som skulle utfases, ble søkt redusert til et minimum.

Vedlikehold av materiell i daglig bruk ble prioritert. Dette medførte et etterslep for vedlikehold av lagret materiell. Sjøforsvarets fartøyer og Luftforsvarets fly utsettes for store påkjenninger og krever mye vedlikehold. Tidvis mangel på reservedeler gjorde at vedlikeholdssituasjonen ikke var fullt ut tilfredsstillende.

Tabell 4.4 Antall søkte avgangsstimulerende tiltak pr. 31. desember 2001

Menn

Kvinner

Totalt

Militære

1 977

99

2 076

Sivile

668

460

1 128

Totalt

2 645

559

3 204

Tabell 4.5 Antall innvilgede avgangsstimulerende tiltak pr. 31. desember 2001

Menn

Kvinner

Totalt

Militære

1 302

59

1 361

Sivile

457

298

755

Totalt

1 759

357

2 116

I 2001 ble arbeidet med avhending av utfaset materiell som ikke skulle være en del av fremtidig struktur, påbegynt.

Pr. 1. januar 2002 var det solgt materiell, i hovedsak fra Hæren, for ca. 35 mill. kroner, blant annet et større antall kjøretøyer.

Eiendommer, bygg og anlegg

Det ble i 2001 brukt i overkant av 1,1 mrd. kroner til drift og vedlikehold av eiendom, bygg og anlegg fordelt på 736 mill. kroner på drift og 390 mill. kroner på vedlikehold. I tillegg kom vedlikeholdsrelaterte prosjekter som brannvern, sikring, ENØK, vann og avløp, HMS osv. som ble gjennomført på kapittel 1760, post 47, for å opprettholde verdien av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg.

Det ble gjennomført avhending av eiendom, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger hadde bruk for. Avhendingen førte til en samlet reduksjon av eid og leid bygningsmasse på 119 554 kvm.

4.4.5 Organisering

Forsvarets virksomhet i 2001 var preget av avklaringene rundt omleggingen av Forsvaret. Etter Stortingets vedtak, ble det lagt stor vekt på å komme igang med gjennomføringen. Det ble raskt ferdigstilt et samlet planverk for omleggingen med tidsfrister for hele planperioden. Forsvaret gjennomførte dermed allerede i annet halvår 2001 en rekke organisatoriske og strukturelle endringer.

Det ble forberedt et antall organsasjonsendringer på overordnet nivå i 2001. Arbeidet med selve etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) (fase I) ble videreført i 2001, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (1999-2000). FLO ble etablert med virkning fra 1. januar 2002.

4.4.6 Personell

For å bedre familiepolitikken i Forsvaret iverksatte Forsvarsdepartementet en prøveordning med gratis barnepassreiser høsten 2001. Prøveordningen skal evalueres i 2002.

Forsvarets deltagelse i flernasjonale operasjoner ivaretas som en integrert del av Forsvarets virksomhet. Det er derfor lagt betydelig vekt på å tilpasse personellpolitikken også til slik tjeneste.

Den høye aktiviteten innen Forsvarets omstilling og internasjonal virksomhet, kombinert med arbeidet med nedbemanning, innebærer en betydelig belastning for Forsvarets personell.

I nedbemanningsprosessen er det satt sterk fokus på personellpolitiske virkemidler for å stimulere til frivillig avgang. Virkemidlene ble tatt i bruk fra 1. september 2000.

Tabell 4.6 Antall årsverk pr. 1. september 2000 og 1. februar 2002, samt utvikling

Årsverk

1/9-2000

-2002

Endring

Sivile

Militære

Sum

Sivile

Militære

Sum

Sivile

Militære

Sum

FMO

8 860

11 897

20 756

7 278

10 671

17 949

-1 581

-1 226

-2 807

kap 1792

73

2 052

2 125

30

1 522

1 552

-43

-530

-573

FB

350

32

382

1 831

54

1 885

1 481

22

1 503

FTD

450

92

542

-450

-92

-542

FBOT

9

1

10

-9

-1

-10

Totalt årsverk

9 740

14 073

23 814

9 139

12 247

21 386

-601

-1 827

-2 428

Sum uten kap 1792

9 667

12 021

21 689

9 109

10 725

19 834

-558

-1 297

-1 855

FTD og FBOT ble fra og med 1. januar 2002 en del av Forsvarets militære organisasjon (FMO). Tallet for personell i internasjonal tjeneste varierer over tid, og var spesielt høyt i september 2000 som følge av kontigentskifte. Det er praksis å holde disse tallene utenfor ved vurdering av personellutvikling

Frem til utgangen av 2001 var det registrert 3 204 søkere. Av disse har 2 116 fått innvilget avgang.

Avgangstiltakene innebærer en viss risiko for at Forsvaret kan miste personell med kritisk kompetanse. Det er foretatt en fortløpende evaluering av tiltakene med sikte på å justere praksis og hindre utilsiktede effekter.

I perioden 1. september 2000 til 31. desember 2001 var den totale reduksjonen i Forsvarets militære organisasjon 1 855 årsverk. Den totale avgangen i 2001 utgjorde 1 480 årsverk.

Kvinneandelen blant militært personell har økt fra 5,4 pst. i september 2000 til 5,6 pst. i februar 2002.

Forskning og utvikling (FoU)

FoU-virksomheten har vært innrettet mot de seks hovedsektorer som ble lagt frem i St.meld. nr. 22 (1997-98) hvor FoU knyttet til prosjekter i Forsvarets fremtidige struktur er prioritert. En betydelig del av FoU-innsatsen har vært knyttet til gjennomføringen av store materiellanskaffelser, bl.a. nye fregatter og nytt sjømålsmissil. Ved gjennomføringen av materiellinvesteringsprosjektene er utvikling og tilpasning en del av anskaffelsen. Forsvarets FoU-engasjement har bidratt til at norsk industri er blitt tilført betydelige ressurser, både direkte og indirekte gjennom FoU-virksomheten knyttet til de større materiellanskaffelsene.

Det har i tillegg vært gjennomført FoU-aktiviteter knyttet til strukturanalyser, styrkeproduksjon, moderne krigføring og militære operasjoner. Miljørelatert FoU har vært gjennomført ved Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt. FoU-oppdragene innen sektoren går i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også frittstående forskningsmiljøer blir benyttet.

4.5 Forsvarsdepartementet og de sivile etatene

4.5.1 Forsvarsdepartementet (FD)

FDs virksomhet i 2001 var preget av arbeidet med forslagene til omlegging av Forsvaret og oppfølgingen av Stortingets vedtak av 13. og 14. juni 2001.

Stortinget vedtok at Forsvarets overkommando (FO) skulle legges ned, og at det skulle opprettes en forsvarsstab (FST) samlokalisert med Forsvarsdepartementet tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med forslag til generalinspektørenes plass i den nye strukturen, og at lokaliseringen av den nye samlokaliserte ledelsen skulle forelegges Stortinget. Oppfølgingen av Stortingets vedtak var i 2001 organisert som et felles prosjekt mellom departement og overkommando. I hovedsak ble det utredet hvilke arbeidsoppgaver FD og FST skulle ha, intern organisering av FD og FST, herunder generalinspektørenes plassering og ansvar, ressurs- og kompetansebehov samt lokalisering.

Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vist at internasjonal terrorisme utgjør en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn og Norge. Forebygging og bekjempelse av terrorisme er derfor en akutt så vel som en langsiktig oppgave. I 2001 arbeidet departementet for å sikre tilstrekkelig evne til å forebygge terrorisme, bidra til at effekten av eventuelle terrorangrep som gir masseødeleggelseseffekter begrenses og bidra til bekjempelse av terrorisme både nasjonalt og internasjonalt. Norge har fulgt etableringen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk nøye (ESDP). For Norge var det i 2001 avgjørende å sikre medinnflytelse ved utviklingen av ESDP, spesielt i forbindelse med planlegging av mulige framtidige europeisk-ledede militære operasjoner.

Forsvarsdepartementet har bidratt aktivt i utviklingen av de baltiske lands forsvarsstrukturer, spesielt i henhold til de styrkemålene og standardene som er gitt gjennom NATOs forsvarsplanleggingsprosess for partnerlandene (PARP), og innenfor rammen av NATOs handlingsplan for medlemsskap (MAP).

Det nordiske samarbeidet har blitt en viktig dimensjon i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarsdepartementet videreutviklet i 2001 dialogen med de nordiske landene i forbindelse med europeiske sikkerhetsstrukturer, militære operasjoner og omstilling av forsvarsvirksomheten.

Foruten et aktivt engasjement i NATO og andre multilaterale fora, har Forsvarsdepartementet lagt stor vekt på å videreutvikle og styrke de bilaterale forbindelsene med Russland innenfor Det permanente fellesrådet (PJC), Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) og Partnerskap for fred (PfP).

Departementet har videre jobbet aktivt for å videreutvikle prosjektet for omskolering av overtallige russiske offiserer i Nordvest-Russland, samt videreutviklet det trilaterale AMEC-samarbeidet mellom Norge, Russland og USA.

Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må stadig utvikles. Departementet finansierer over post 73 både grunn- og prosjekt-forskning gjennom sine årlige tildelinger av støtte til forsvars- og sikkerhetspolitisk forskning og utvikling (FoU). I 2001 finansierte FD seks doktogradsstipendiater, samt et post-doktorgradsstipendiat. I tillegg mottok åtte enkeltprosjekter økonomisk støtte fra departementet.

Departementet startet i 2001 opp arbeidet med neste langtidsdokument som skal gjelde for perioden 2005-2008 med stortingsbehandling våren 2004. Hovedmålsettingene i arbeidet er å få nødvendige fullmakter fra Stortinget til å videreføre moderniseringen og effektiviseringen av Forsvaret i perioden, og sikre en budsjettering som står i forhold til ambisjonsnivået.

4.5.2 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Virksomheten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 2001 fulgte i hovedsak instituttets langtidsprogram. Instituttets innsats og ressursbruk følger prioriteringer gjort i Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) og ved behandling av de enkelte prosjektforslag i Forsvaret. For å møte utfordringene som følger av omstillingene i Forsvaret, foretok instituttet i 2000 og 2001 en intern vurdering av virksomhetens innretning. Utredningen ble behandlet i FFR, og ble lagt til grunn for de hovedprioriteringer som ble gjort innen den strategiske forskningsaktiviteten og de oppdragsfinansierte prosjektene i løpet av 2001.

De strategiske programmene utgjør hoveddelen av basisbevilgningen, og fanger opp viktige trekk i den militærteknologiske utvikling. I 2001 ble det gjennomført arbeid bl.a. knyttet til IR-missiler, telekommunikasjon, ledelse og ledertrening på operasjonelt nivå, ubemannet luftfarkost (UAV), vinterkrig, nervegassinduserte hjerneskader, ikke-dødelige våpen, miljøanalyser og analyse av landoperasjoner og strukturer. Grunnforskningen, som har som mål å frembringe ny viten, var i hovedsak rettet inn mot elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk.

I løpet av året ble 21 prosjekter avsluttet og 25 igangsatt. Ved årsskiftet var 65 prosjekter i arbeid. Instituttets totale omsetning i 2001 var på 414,6 mill. kroner, mens kostnadene var på 414,4 mill. kroner. FDs basistilskudd til FFI var 156,4 mill. kroner over kapittel 1710, post 51.

Forvaltningsoppdrag som ble gjennomført i 2001 var bl.a. ivaretagelse av norsk deltagelse i forskningsprogrammene under Western European Armaments Group (WEAG) og norsk deltagelse i NATO Research and Technology Organization (RTO). I tillegg ble det foretatt vurdering av eksportlisenser på regulært materiell og geofysisk kartlegging av nordområdene. FFI har også i 2001 deltatt i sanksjonskomitéen for Irak. Innen oppdragsforskningen legger FFI særlig vekt på å gi tellende bidrag i forbindelse med konseptvalg og teknologiløsninger for Forsvarets materiellinvesteringer. Mange av prosjektene er tverrfaglige med relativt stor faglig bredde. Eksempler på prosjekter i 2001 er nye fregatter, utvikling av KKI-systemer, nye sjømålsmissiler, fremtidige panservåpen, utvikling/produksjon av infrarød detektor for NSM-missilet, autonom undervannsfarkost (AUV) for Sjøforsvaret (og sivil virksomhet), stridshelikoptre, undervannsinformasjon og sonarteknologi, elektronisk krigføring, informasjonskrigføring i datanettverk og sårbarhetsreduserende tiltak innen kraftforsyningen. FFI utfører også næringspolitiske vurderinger ved materiellanskaffelser.

4.5.3 Forsvarets bygningstjeneste (FBT)

FBT hadde i år 2001 ca. 850 investeringsprosjekter under arbeid, med et produksjonsbeløp på 1 381 mill. kroner. Beløpet er 103 mill. kroner under budsjett som følge av at hele prosjektporteføljen ble underkastet en kritisk gjennomgang for å unngå feilinvesteringer i lys av forberedelsene til arbeidet med St.prp. nr. 45 (2000-2001). FBT gjennomførte avhending av eiendom, bygg og anlegg (EBA) etter gitte retningslinjer for nettobudsjettering. Netto avhendingsinntekt for år 2001 ble 78,9 mill. kroner, mot budsjettert 76,7 mill. kroner. Avhendingen førte til en samlet reduksjon av eid og leid bygningsmasse på 119 554 kvm.

FBTs driftsopplegg var i 2001 basert på en mer presis oppdrags- og ressursplanleggingsmodell. Det ble gjennomført store forbedringer mht. synliggjøring av egen virksomhet og ressursbruken pr. oppdrag. Dette gjorde FBT bedre i stand til å måle egen produksjon, og hva som i realiteten ble utført i forhold til plan. Det ble således lagt et godt grunnlag for fastsetting av klare mål for virksomheten og videre effektivisering. Arbeidet med å styrke prosjektstyringen har også pågått i 2001, og et nytt styringssystem vil bli innført i 2002.

FBT har iverksatt tiltak for kompetanseheving for gjennomføring av NATO prosjekter, samt satt fokus på sluttføring av alle eldre NATO-prosjekter. Brannverntiltak ble gjennomført i henhold til avtale med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). Tiltak innenfor fysisk-/elektronisk sikring er videreført.

På miljøsiden er det gjennomført omfattende naturregistreringer med tanke på senere tiltak. Det er gjennomført oppdrag innenfor støy- og luftforurensing, grunn- og sjøforurensing, HMS og innemiljø og innenfor avfallsproblematikken. Det har i 2001 vært en betydelig satsing på internasjonalt samarbeid. FBT har gjennomført forskning- og utviklingsoppgaver innenfor de prioriterte satsingsområdene fortifikasjon, ammunisjonslagre, miljø, drift og vedlikehold, samt byggeprosessen.

I forbindelse med Forsvarsstudien 2000 har FBT i høy grad deltatt i kvalitetssikring og analyse av den sannsynlige dimensjon for den fremtidige EBA-strukturen. FBT iverksatte tiltak for omorganisering, slik at ny organisasjon var på plass fra årsskiftet 2001/2002. Da ble forvaltningen av Forsvarets eiendommer (bygg og investering) samlet i en forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg (FB), under Forsvarsdepartementet, (jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001) og St.prp. nr. 77 (2000-2001)).

4.5.4 Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)

Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) gjennomførte i all hovedsak nasjonale materiellinvesteringsprosjekter i henhold til fastsatte planer. Innenfor områdene felles sambands- og informasjonssystemer (FSI), ble det foretatt anskaffelser for i alt 870 mill. kroner, hvorav prosjekt FISBASIS, som innføres som felles informasjonssystem for Forsvaret, alene sto for investeringer på 440 mill. kroner. NORCCIS II-prosjektet omfatter utvikling og implementering av datastøtte ved prioriterte stasjonære hovedkvarter. I løpet av 2001 ble systemet videreutviklet med ny funksjonalitet og flere brukersteder, herunder Forsvarsdepartementet og Forsvarets forskningsinstitutt. COSS (Coastal Operations and Surveillance System) ble ved utløpet av 2001 innført ved 6 brukersteder i Forsvaret og over 100 i politiet, og støtter politiets arbeid ifm. Norges tilknytning til Schengen-avtalen.

Innenfor FTDs ansvarsområder for NATO infrastrukturprosjekter, ble prosjektene gjennomført i henhold til opprinnelige planer. Materiellinvesteringer i forbindelse med NATO infrastrukturprosjekter utgjorde 97 mill. kroner. Drift av sambands-, data- og navigasjonssystemer ble i hovedsak gjennomført i henhold til fastsatte krav.

Regnskapet for 2001 viser at FTDs samlede utgifter under kapittel 1710, post 01 og 1760, post 01, utgjorde 540 mill. kroner.

FTD ble fra 1. januar 2002 overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og ble fra samme dato en del av Forsvarets militære organisasjon.

4.5.5 Forsvarets boligtjeneste (FBOT)

Forsvarets boligtjeneste (FBOT) har foretatt befaringer i boområder, avholdt møter om bosituasjonen, boligbehovet og moderniseringer med vekt på omstruktureringen i Forsvaret. Låneavtalene med Forsvarets samarbeidspartnere ble videreutviklet.

FBOT gjennomførte økonomisk og juridisk rådgivning for Forsvarets ansatte, herunder ga informasjon om Forsvarets låne- og forskuddsordninger, i den hensikt å bidra til omstruktureringen, fremme personellets boligetablering og forbedre den enkeltes økonomi. Videre har FBOT ivaretatt administrasjonen og forvaltningen av mislighold i Forsvarets låneordning og Befalets låneordninger. FBOT ble fra og med 1. januar 2002 overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvarets militære organisasjon.

4.6 Miljørapport

Handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret (1999-2000) lå til grunn for aktiviteten i 2001. Utvikling av et landsomfattende nettverk med kontaktpersoner for de ulike miljøvernpolitiske resultatområder ble utarbeidet. Arbeidet med registrering av biologisk mangfold innen Forsvarets forvaltningsområde ble igangsatt ved oppdrag til Forsvarets bygningstjeneste som oppfølging av St.meld. nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold: Sektoransvar og samordning. Oppdraget er planlagt fullført i 2005. Innføring av miljøledelse har fortsatt, og en rekke kurs har blitt avholdt. Når det gjelder ivaretakelsen av friluftslivet har det pågått ryddearbeid etter øvelser, reparasjon av terrengskader, fjerning av etterlatenskaper og lagt til rette for flerbruk i enkelte øvingsområder. Det har vært arbeidet med oppdatering av planverk for avfallstjenesten, og utarbeidelse av håndbok for avfallstjenesten under øvelser er gjennomført. Vedrørende kulturminner, har det ved forberedelsen av større øvelser blitt avmerket slike områder innen øvingsområdet for å unngå skader på disse. I forbindelse med støyreduksjon har det foregått arbeid med å forbedre støysonekart for militære flyplasser og for skyte- og øvingsfelt. Behovet for miljøvernrelatert FoU, med vekt på forsvarsspesifikke behov er utredet. Ved Haakonsvern orlogsstasjon ble det i 2001 gjennomført PCB-opprenskning i sjøen utenfor hovedkai og i MTB-havn. I Kongsberg sølvgruver ble det påvist dumping av ukjent mengde ammunisjon og annet avfall. Gjenstander og beholdere som ble funnet i Mjøsa i 1999, som antas å delvis tilhøre Forsvaret, vil foreløpig bli liggende i ro. Innen internasjonalt militært miljøsamarbeid deltar Forsvaret i Arctic Military Environmental Cooperation, et samarbeid mellom Norge, Russland og USA om miljøtiltak i Nordvest-Russland. Det samarbeides om en rekke prosjekter, både av nukleær og ikke-nukleær karakter.

5 Informasjonssaker

5.1 Ny kapittelstruktur

Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 frem for Stortinget hvordan ny kapittelstruktur var tenkt gjennomført for budsjettåret 2003. Finanskomitéens flertall, alle utenom Høyre, KrF og Venstre, gikk i mot forslaget til ny kapittelstruktur med bakgrunn i at dette ville gi Stortinget mindre innsikt i hvordan Forsvarets ressurser disponeres. Forsvarsdepartementet har på bakgrunn av Finanskomitéens merknad på nytt gjennomgått forslaget til ny kapittelstruktur, med tanke på at det ikke skal innebære noen endring når det gjelder hvilken innsikt Stortinget blir gitt ift. ressursdisponering. På grunn av innføringen av horisontal samhandel og for å bedre ressursbruken i Forsvaret, vil departementet be Stortinget om å se på forslag til ny kapittelstruktur med det formål å innføre denne fra 2004.

Det ble i St.prp. nr 1. (2001-2002) varslet at det ville være nødvendig å komme tilbake til Stortinget med vesentlige endringer i Forsvarets kapittelstruktur. Bakgrunnen var daværende regjerings ønske om bl.a. å kunne oppfylle Stortingets forutsetning ved etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon. Målet var at forholdet mellom primær- og støttevirksomheten i Forsvaret skulle reguleres gjennom horisontal samhandel som i et ordinært kunde/leverandørforhold, dvs. at brukerne må betale for oppdrag og tjenester som Forsvarets logistikkorganisasjon utfører. Videre var formålet å øke fleksibiliteten med hensyn til å kunne tverrprioritere midler på tvers av forsvarsgrenene, som igjen vil medføre betydelig økt effektivitet i bruk av statens midler.

Forslaget gikk ut på å dele budsjettet opp i tre programkategorier (mot dagens ene). Følgende tre kategorier med kapitler er foreslått:

04.10 Fellesutgifter og ledelse

  • bestående av ett kapittel 1700 Forsvarsdepartementet og tilskudd til foretak, som omfatter drift av departementet samt en del fellesutgifter

04.20 Militære formål

  • bestående av kapittel 1710 Forsvarets militære organisasjon og kapittel 2463 Forsvarsbygg. Kapittel 1710 består av alle direkte forsvarsrelaterte utgifter hvorav utgifter til forsvarsgrenene, militær ledelse og fellesutgifter utgjør hoveddelen

04.30 Sivilmilitære formål og tjenester

  • bestående av kapittel 1720 Nasjonal sikkerhetsmyndighet, kapittel 1730 Kystvakten og kapittel 1740 Redningshelikoptertjenesten.

Ovennevnte kapittelstruktur er i henhold til de tankene som lå bak tidligere informasjon til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake til Stortinget i 2003 med forslag til ny kapittelstruktur. Den vesentligste endringen ligger i å etablere ovennevnte kategori 04.20 Militære formål med ett kapittel som omfatter størstedelen av Forsvarets utgifter, spesielt rettet mot Forsvarets militære organisasjon. Dette for å kunne gjennomføre Stortingets vedtak om å etablere samhandel mellom kunde og leverandør etter opprettelsen av Forsvarets logistikkorganisasjon, samtidig som det vil medføre at ressursene benyttes mer fornuftig.

For at Forsvaret skal kunne innføre reell samhandel uten at et stort og kostbart byråkrati skal spise opp inntjeningseffekten av horisontal samhandel, må kapittelgrenser fjernes, spesielt mellom forsvarsgrenene. Siden Stortinget bevilger på kapittel, er det ikke adgang til pengeflyt mellom kapitlene, og samhandel vil derfor kreve at store ressurser vil måtte brukes på å følge alle fiktive transaksjoner gjennom året, til omgrupperingsproposisjonen eventuelt kan formalisere disse i desember. En slik ordning vil, foruten å være svært ressurskrevende, også være betenkelig ved at man da må forutsette transaksjoner som Stortinget først behandler på et senere tidspunkt. Opprettholdelse av dagens kapittelstruktur fører til en byråkratisering av den horisontale samhandlingsprosessen som står i skarp kontrast til de krav og føringer som er gitt for en effektivisering av staten.

Den mest praktiske løsningen på dette er å slå sammen kapitler. Dette vil i tillegg til å muliggjøre reell horisontal samhandel, gi Forsvaret en mulighet til å kunne se ressurssituasjonen under ett. Ett større kapittel for Forsvarets militære organisasjon vil følgelig gi Forsvaret mulighet til bedre økonomistyring, som på sin side medfører at statens midler brukes på en mest mulig fornuftig måte.

Følgende hensyn har vært viktige under utarbeidelsen av forslaget:

  • forholdene må legges til rette for reell horisontal samhandel

  • ressursbruken for å håndtere horisontal samhandel bør minimaliseres

  • muligheten for etatsstyring av Forsvarets militære organisasjon må ikke svekkes

  • Stortingets behov for god oversikt og informasjon må ivaretas (det er spesielt viktig at informasjon om forsvarsgrenenes disponeringer og prioriteringer ikke svekkes)

  • fristilling av Forsvarets logistikkorganisasjon ved eventuell etablering av forvaltningsbedrift må ikke vanskeliggjøres.

Stortinget vil ikke miste styringsmuligheter over eller innsikt i bruk av midler ved innføring av den foreslåtte kapittelstruktur. Blant annet vil Stortingets kontroll med større materiellanskaffelser bestå uendret. Den foreslåtte struktur vil dessuten være i tråd med god forvaltningspraksis, være i samsvar med hvordan andre departementsområder er organisert budsjettmessig, og styrke mulighetene for effektiv kontroll over Forsvarets virksomhet.

Når det gjelder styring av bruk av midlene, kan Stortinget til tross for at det bevilges på kapittel, stille krav på de nivå av budsjettet man finner formålstjenlig. Dersom Stortinget finner å ville gi mer spesifikke føringer for bruk av midler/tildeling til for eksempel Hæren, har man samme mulighet til det som tidligere, selv om Hæren ikke lenger utgjør et eget kapittel. Forslag til bevilgning til forsvarsgrenene vil ved ny kapittelstruktur komme like klart frem som tidligere, det samme gjelder forklaringer under de enkelte forsvarsgrener/institusjoner. For å illustrere dette er det nedenfor illustrert et fiktivt budsjettforslag som viser hvordan det nye store kapitlet for Forsvarets militære organisasjon ville kunne sett ut dersom ny kapittelstruktur var blitt innført for 2003.

Kap 1710 Militære formål

Post 01 Driftsutgifter, fordelt på ulike institusjoner under kapitlet

Kap

Institusjon

Regnskap 2001

Tildeling 2002

Forslag 2003

1710

Forsvarets overkommando

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Hæren

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Sjøforsvaret

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Luftforsvaret

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Heimevernet

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Norske styrker i utlandet

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Felles velferdsutgifter

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Fellesutgifter

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Etc.

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Sum post 01

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Forklaring om hva kapitlet omfatter og bevilgningsmessige endringer ift. forrige år.

Forsvarets overkommando

Forklaringer på hvilke prioriteringer og aktiviteter som foreslås for kommende budsjettår (som tidligere).

Hæren

Forklaringer på hvilke prioriteringer og aktiviteter som foreslås for kommende budsjettår (som tidligere).

Sjøforsvaret

Forklaringer på hvilke prioriteringer og aktiviteter som foreslås for kommende budsjettår (som tidligere).

Post 45 Større nyanskaffelser, fordelt på institusjoner

Kap

Institusjon

Regnskap 2001

Tildeling 2002

Forslag 2003

1710

Hæren

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Sjøforsvaret

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Luftforsvaret

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Heimevernet

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Etc.

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Sum post 45

xxxxxxx

xxxxxxx

xxxxxxx

Forklaringer vil bli som tidligere, men midlene vil være fordelt på brukerne, i motsetning til tidligere hvor bare totalsummen på post 45 ble forevist.

5.2 Statushevende tiltak for vernepliktige

En arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede og fremme forslag til statushevende tiltak for vernepliktige avleverte sin innstilling 16. april 2002.

Arbeidsgruppen har fremmet forslag som går ut på å bedre det faglige militære i tjenestens innhold og tiltak som innebærer vesentlig bedring av de økonomiske vilkårene. Slike kostnadskrevende tiltak er ikke forenlig med å realisere vedtatt struktur innenfor gjeldende rammer, og vil derfor bli utredet og vurdert i en større sammenheng i forbindelse med arbeidet med neste langtidsperiode.

Det vil arbeides videre med tiltak som kan gjennomføres innenfor gjeldende fullmakter og økonomiske rammer. Eksempler på dette er bedring av informasjon til den vernepliktige, innføring av et egenmeldingssystem, videreutvikling av avdelingsmerker og bransjemerker, medarbeidersamtaler og tiltak som går på tjenesten innhold.

5.3 Befalsordningen

Det er nødvendig å gjennomgå befalsordningen, for på lengre sikt å rekruttere, utdanne og vedlikeholde en befalsstruktur tilpasset Forsvarets behov. Både utdanningsordningen, avansementsordningen og disponeringsordningen vil bli vurdert i lys av endringene i Forsvarets organisasjon og oppgaver. Utredningsarbeidet vil bli utført i samarbeid med berørte personellorganisasjoner. På grunnlag av utredningsarbeidet vil Forsvarsdepartementet i 2003 vurdere behovet for endringer i nåværende befalsordning og på egnet måte fremme forslag til endringer for Stortinget. Det er også aktuelt å vurdere yrkesbefalsloven bl.a. med sikte på å oppnå større fleksibilitet i muligheten for å justere befalsordningen og personellstrukturen i forhold til utviklingen i Forsvaret.

5.4 Strategisk sjøtransport

Norge har ansvaret som ledernasjon for strategisk sjøtransport innenfor Defence Capabilities Initiative (DCI) i NATO. Målsettingen er å finne nye muligheter for å bedre tilgangen til strategisk sjøtransport i alliansen. Som følge av dette arbeidet har 16 NATO-land dannet Multinational Sealift Group (MSG). Den operative delen av MSG, Sealift Co-ordination Cell (SCC), etableres offisielt høsten 2002 i Eindhoven i Nederland. Til nå har syv nasjoner bekreftet fullt medlemsskap av SCC, mens ni er observatører. Sjøtransportcellen har som mål å effektivt koordinere og utnytte medlemmenes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport og samkjøre transport av militært materiell til øvelser og operasjoner sjøveien. Norge vil lede cellen som i første omgang vil prøves ut for ett år. Norges arbeid med strategisk sjøtransport innenfor DCI vil fortsette, herunder vurdering av muligheten for en felles rammeavtale i NATO som sikrer nasjonene tilgang på strategisk sjøtransport.

5.5 Norsk medlemskap i Styrkebeskyttelse innenfor European Air Group (EAG)

EAG består i dag av er Belgia, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Italia og Spania. Målet er å styrke interoperabiliteten mellom luftstyrkene fra de syv nasjonene, bl.a. etter noen uheldige erfaringer fra Golf-krigen. Organisasjonen er et multilateralt samarbeidsorgan uten formelle tilknytninger til NATO eller EU. Deltagernasjonene har et bevist forhold til at EAGs arbeid ikke skal overlappe virksomheten innen NATO eller EU.

Det er et ønske med fullverdig medlemskap i EAG, men det lyktes Forsvaret ikke med i 2002. Allikevel har Norge blitt tilbudt å bli med i EAG samarbeidet om Styrkebeskyttelse. Styrkebeskyttelse er beskyttelse av luftforsvarets operative ressurser nasjonalt og internasjonalt. Medlemskapet gir Norge tilgang til et bredt utdanningstilbud, utveksling av personell og deltagelse på hverandres øvelser innenfor dette området. Medlemmene vil også utveksle tilgang til nasjonale øvingsfelt. Hensikten er å utvikle økt operabilitet, med sikte på samarbeid i flernasjonale operasjoner i regi av NATO og EU. Dette vil gi Norge verdifull erfaring innenfor samarbeidet EAG og vil tilrettelegge for et fullverdig medlemskap på et senere tidspunkt.

5.6 Norsk medlemskap i Air Transport Air to Air Refuelling and Other Exchange of Services (ATARES) og European Airlift Co-ordination Cell (EACC)

ATARES er en avtale som gir deltagerne muligheten til å bytte flytjenester gjennom byttehandel. Tjenestene som kan byttes reguleres gjennom avtalen og dette inkluderer for eksempel tankfly, transportfly, elektronisk krigføringsfly og VIP-fly. EACC er den operative cellen som skal ivareta den handelen som ATARES åpner for. ATARES og EACC har inntil 1. juni 2002 vært en det av EAG. EAG har imidlertid innsett at de er best tjent med at ATARES og EACC skilles ut av EAG med et selvstendig styre som raskere kan ta beslutninger bl.a. om nye medlemmer. Et medlemskap i ATARES og EACC betraktes som svært attraktiv da det gir Forsvaret muligheter til å bytte flytjenester med medlemslandene, og det anses som et potensiale for driftsinnsparinger og økt fleksibilitet. Regjeringen vil aktivt gå inn for et norsk medlemskap før årsskiftet.

Til toppen
Til dokumentets forside